1

Vår pedagogiske profil:

Læring i alt for alle!

Pedagogisk

styringsdokument

2014 – 2017 For barnehagene:

Bakke, Fladbyseter, Jessheim, Kløfta,

Kløftahallen, Nordby, og Tiurkroken

23.10.14

2

Innledning – Litt om oss ............................................................................................................. 3

Avdelingsbarnehager. ......................................................................................................... 3

Personalets kompetanse. ..................................................................................................... 3

Vårt felles verdigrunnlag .................................................................................................... 4

Statlige og kommunale føringer ......................................................................................... 4

Pedagogisk profil ........................................................................................................................ 5

Helhetlig læringsmiljø ........................................................................................................ 5

Lek ...................................................................................................................................... 6

Omsorg ............................................................................................................................... 7

Danning .............................................................................................................................. 7

Sosial kompetanse .............................................................................................................. 7

Medvirkning ....................................................................................................................... 8

Likestilling ......................................................................................................................... 8

Fagområdene .............................................................................................................................. 9

Kommunikasjon, språk og tekst. ........................................................................................ 9

Kropp, bevegelse og helse. ............................................................................................... 10

Kunst, kultur og kreativitet. .............................................................................................. 10

Natur, miljø og teknikk .................................................................................................... 10

Etikk, religion og filosofi. ................................................................................................ 10

Nærmiljø og samfunn ....................................................................................................... 11

Antall, rom og form .......................................................................................................... 11

IKT i barnehagen .............................................................................................................. 11

Progresjon ......................................................................................................................... 12

Planlegging og samarbeid ........................................................................................................ 13

Overgangen fra barnehage til skole .................................................................................. 13

Dette kan barnehagen bidra med for å gi barna en god skolestart ................................... 13

Dokumentasjon og vurdering ........................................................................................... 14

Plan for dokumentasjon og vurdering .............................................................................. 14

Plan for foreldremedvirkning ........................................................................................... 14

Kompetanseutvikling ............................................................................................................... 15

Satsingsområder for Kommunale barnehager 2014 – 2017 ..................................................... 16

Helhetlig læringsmiljø .............................................................................................................. 16

Medvirkning – Inkluderende Læringsmiljø – Dokumentasjon = MILD .......................... 16

Langsiktige målsettinger: ................................................................................................. 16

3

Innledning – Litt om oss

I påvente av ny barnehagelov i 2015 og ny rammeplan i 2016,

er denne planen gjennomgått og prolongeres i perioden 2014 - 2017

Enhet kommunale barnehager er ansvarlig for drift og utvikling av kommunens egne

barnhager. Organisatorisk er barnehagene underlagt Hovedutvalgsområdet for Skoler,

Barnehager og Kultur (HSBK).

Enheten har lang tradisjon og høy kompetanse på barnehagedrift og utvikling.

I et samfunn med raske endringer, har barns grunnleggende behov endret seg lite. Samtidig

skal alle barn vokse opp i ”sin” tid, med alt det innebærer av inntrykk, trender, utfordringer og

muligheter.

Vår helhetlige pedagogikk tar høyde for å utvikle barn ut fra deres ståsted, i forhold til å takle

de krav og forventninger som til enhver tid tilhører samtiden. Vi ser hele barnehagedagen som

en læringsarena for utvikling av demokrati og barn som kompetente samfunnsborgere.

Avdelingsbarnehager.

Vi tror på tilhørighet, struktur og oversiktlighet for både barn og voksne.

Alle våre barnehager har derfor driftsmodell som avdelingsbarnehager. Det vil si at

barnehagenes fysiske utforming og organisering er bygd opp slik at barn og voksne har i

hovedsak tilhørighet på en fast avdeling. Hver avdeling kan ha fra 9 – 14 barn sammen med 3

- 4 voksne, når barna er 0-3 år eller 18 – 24 barn sammen med 3 - 4 voksne, når barna er over

3 år.

Samtidig ser vi barnehagen som en helhet, slik at barn og voksne på tvers av avdelinger er

sammen i gruppeaktivitet og fellesaktiviteter. Vi har felles holdninger og målsettinger,

kjenner hverandre og har venner på tvers av avdelingene, støtter og utfordrer hverandre i

organisatorisk og faglig sammenheng.

Personalets kompetanse.

I våre barnehager har vi godt utdannede styrere med videreutdanning innenfor både ledelse og

pedagogikk, utdannede førskolelærer i alle faste pedagogstillinger, en høy andel fagarbeidere

og godt erfarne assistenter. I tillegg er det ved flere av våre barnehager tilsatt

spesialpedagoger til arbeid med barn med nedsatt funksjonsevne.

Vi har mange medarbeidere med videreutdanning innenfor ulike pedagogisk fagområde som

f. eksempel veiledning og assistenter som utdanner seg til fagarbeidere eller førskolelærer.

Vår kontinuerlige kontakt med høyskolemiljøer og andre utdanningsinstitusjoner gjør at vi

holder oss oppdatert på det som skjer innenfor fagfeltet barnehagepedagogikk, samtidig som

det krever at våre veiledere må reflektere over, forklare og ta imot tilbakemelding på egen

praksis samtidig som de gir til studenter og lærlinger. I veiledningsarbeidet ligger det unike

muligheter for oppdatering, kritisk tenkning til eget arbeid og utvikling.

Vi tar med oss vår brede kunnskap og vår lange erfaring inn i utviklingen av den moderne

barndommen!

4

Vårt felles verdigrunnlag

Lov om barnehager § 1. Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for

omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og

tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,

nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i

ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og

ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens

egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og

trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og

likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Statlige og kommunale føringer

Ullensaker kommunale barnehager er underlagt Lov om barnehager med Rammeplan og de

kommunale planene med Styringskort og Virksomhetsplan

Rammeplanen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å

møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.

Videre gir den personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering

av barnehagens virksomhet.

”Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, og

læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt

sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.” R.11

Som en del av Ullensaker kommunes arbeid for universell utforming, legger vi vekt på at

produkter og omgivelser er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så

stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dvs.

tilgjengelighet for alle gjennom å bygge ned fysiske barrierer.

Ullensakers kommunale planer:

Snart skolestart! Megaklubbens temaplan.

Språk-, lese- og skriveopplæringsplan. «Handlingsplan for språkstimulering, lese- og

skriveopplæring i barnehager og skoler i Ullensaker kommune 2013-2016»

Ullensaker kommune Strategidokument for trafikkopplæring i barnehage og skole

2013 – 2020.

På trappene i 2015:

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Ullensakerbarnehagen.

Handlingsplan for tallforståelse og regneferdigheter for barnehage og skole i

Ullensaker

Handlingsplan for digitale ferdigheter i barnehage og skole i Ullensaker.

Statlige føringer:

Veileder: «Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat.»

Veileder: «Barns trivsel – voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i

barnehagen.»

5

Pedagogisk profil

Helhetlig læringsmiljø

Barnehagen er fundamentet i en livslang læreprosess. Læring skjer på ulike arenaer gjennom

hele livet. Barn kan lære gjennom alt de opplever på alle områder. Målene i våre barnehager

rettes derfor mot prosesser som fremmer barnas læring og utvikling i hverdag og aktivitet.

”Utdanning er ikke å fylle et beger, men å tenne en flamme!” Sokrates(470-399 f.Kr)

Personalet kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barna. Barna må selv være aktive, og ut

fra eget ståsted erfare og utforske slik at de selv øker sin kunnskap og forståelse. Barna må

medvirke i sine egne læringsprosesser og personalet må være gode forskningsveiledere. Vårt

hovedbidrag er å støtte barnas læringsprosesser gjennom å ta vare på barnas undring og

stimulere barnas lærelyst, kreativitet og iver etter å utforske å prøve ut ”verden”. Personalet

vil arbeide for at barna skal oppleve naturglede, matematikkglede, språkglede, ja, rett og slett

glede ved å lære og lyst og mot til å lære mer.

”All læring som ikke går gjennom lek er forfeilet!” Platon(427-347 f.Kr)

Lek, glede, humor og alvor skal prege vårt læringsmiljø. Leken er barnas øvingsbane for

sosialt samspill. Personalet arbeider systematisk gjennom smågrupper, prosjektarbeid og

temaarbeid med å gi alle barn mulighet til å delta i lek. Felles opplevelser, felles kunnskap og

felles spilleregler er inngangsbilletten for deltakelse i lek.

”Språk er makt” Mestring av språk er viktig både i her-og-nå perspektiv og i et

livslangt løp, og er en forutsetning for medvirkning slik at de kan bli aktive deltakere i

et demokratisk samfunn. Gode språklige og sosiale ferdigheter og gode

norskkunnskaper er grunnleggende for å lykkes i det norske samfunn. (Stortingsmelding nr. 23

(2007-2008) om språkmiljø og språkstimulering)

I våre barnehager arbeider personalet systematisk med kommunikasjon og språk gjennom å

tilrettelegge for språkgrupper og lesegrupper, og gjennom bevisst bruk av språk i alle dagens

gjøremål.

Barnehagens fysiske miljø er en viktig del av læringsmiljøet. Både hvordan det er tilrettelagt

og hvordan barna får bruke miljøet for å oppleve, eksperimentere og utforske er viktig.

Personale må gi barna utfordringer og hjelp til å tøye sine grenser, slik at de gradvis øker sin

mestring og selvstendighet, hvilket igjen gir større frihet og mindre avhengighet av hjelp.

Samtidig er det personalets utfordring å gjøre miljøet oversiktlig og tilgjengelig slik at barna

får mulighet til å velge selv. Det fysiske miljøet skal støtte barnas medvirkning og trivsel.

Barnehagens fysiske læringsmiljø består bl.a. av kjøkkenet som er et viktig verksted for

helhetlig læring, her kan man lære om samarbeid, kultur, matglede, kokkekunst, matematikk,

kjemi, fysikk, hygiene, språk og begrep med mer. Andre arenaer er garderobe, toalett,

stellebord, matbord, byggekrok, musikkrom, utelekeplassen, sandkassa osv. Hva barna lærer

er avhengig av personalets kompetanse og personalets omsorg for å skape et kunnskapsmiljø

for hvert enkelt barn og for fellesskapet.

6

Lek

Barnehagens lekemiljø er en viktig del av Det gode læringsmiljø.

Lek spiller en viktig rolle i barns hverdag, for deres læring og utvikling. Gjennom lek kan

barna lære om livet, dele/få erfaringer og kunnskap, få bred språkstimulering, få bearbeidet

inntrykk og fantasi, lære om samarbeid, vennskap, nærhet, egne og andres grenser, få erfaring

med både ledelse/innflytelse og innordning. Øvelse gjør mester. Og ikke minst; Lek i

barnehagen har ikke kun et læringsperspektiv;

Barn leker fordi det er gøy!

I våre barnehager skapes et godt lekemiljø ved:

- Tilrettelegging av ulike lekekroker ut ifra barnas behov og interesser

- Tilrettelegge for rollelek med tilstrekkelig skjerming og tilgang til rekvisitter.

- Mulighet for allsidig stimulering gjennom f. eks. utkledning, byggelek, spill,

butikklek, bevegelsesleker, formingsleker, familielek, lek med digitale verktøy

eksperimentell lek, variert utelek osv.

- Organiseringen av leken skal ikke være for detaljstyrt av personalet, slik at det er

rikelig med muligheter for barna til å gjøre egne valg. Lekens rammer blir tryggere for

enkelte når personalet er tilstede og tilgjengelig, for andre kan det føre til sjenanse.

Personalet må være lydhøre og observante på hva som er best der og da.

- Tilrettelegging for allsidige opplevelser som stimulering og innfallsvinkel til lek både

ute og inne. Felles fantasistimulering gjennom formidling og samtale rundt eventyr og

litteratur

- Legge til rette for at barna også kan finne hverandre på tvers av alder og ulike kulturer.

- Personalet setter lek i fokus, legger til rette for at alle skal få venner, og er gode

veiledere i forhold til hvordan man kommer med i leken og hvordan man blir en god

lekevenn.

- Barna i våre barnehager skal få møte organiserte leker, og vi legger regelmessig til

rette for ulike ringleker og sangleker, regelleker som haien kommer, sisten, rødt og

grønt lys, strikkhopping, hoppetau/slengtau, paradis, blindebukk, danselek,

hinderløyper, idrettsleker som fotball, ski, håndball, basketball osv…

7

Omsorg

Omsorg - har verdi i seg selv, og er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet. Omsorg er

samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Det ligger mye omsorg i å gi

barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Barn har rett til omsorg og skal

møtes på en omsorgsfull måte. En omsorgsfull relasjon er preget av anerkjennelse som

lydhørhet, respekt, innlevelse og evne og vilje til nære samspill.

Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk i aktiviteter, når barn

leker, i stellesituasjoner, under måltider, i påkledningssituasjoner osv.

I vår barnehager styrker god omsorg barns forutsetninger for å utvikle:

- Tillit til seg selv og andre

- Gode relasjoner

- Gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.

I våre barnehager handler omsorg både om:

- Relasjonen mellom personalet og barna.

- Barnas omsorg for hverandre som er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse.

Danning

Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring,

mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt

dette. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne leder og veileder neste

generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og

handlingsmåter.

I våre barnehager skal personalet:

- Veilede barna i deres veksling mellom samfunnets normer, sosiale krav og egen

væremåte.

- Hjelpe barna til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre.

- Gi barna støtte og veiledning på handlinger og holdninger.

- Hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre og at ikke alle

handlinger er akseptable.

Sosial kompetanse

I våre barnehager ønsker vi å skape et miljø hvor det er godt for barna å være, å leke og lære

og å utvikle seg. Vi etterstreber et miljø som er preget av god omsorg og god kommunikasjon.

Vi mener at sosialt ansvar og omsorg er grunnleggende verdier i vårt samfunn. Dette

innebærer medmenneskelighet og evne til innlevelse og respekt for andres situasjon. Det er av

avgjørende betydning i en barnehage, at man lærer å innordne seg de regler og krav som er

nødvendige for demokratiet og for et positivt samspill. Derfor er det viktig med voksne som

er tydelige i forhold til grensesetting og krav til hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre i et

fellesskap. På den måten skaper vi et trygt og forutsigbart læringsmiljø for barna. Og ikke

minst vil dette øke muligheten til aktiv deltakelse og medvirkning også for de mer forsiktige

barna.

Det er viktig for barn å lære hvordan en opptrer på ulike arenaer og at det er ulike

forventninger til hensyn, oppførsel og bidrag på f. eks et bibliotek enn i en barnebursdag eller

i akebakken. Vi ønsker å stimulere bevisst barns evne til å ta vare på hverandre, gi erfaringer

der en lærer innlevelse, lærer å beherske turtaking, å inngå kompromisser, å gjøre godt igjen,

å dele, og å trøste og hjelpe hverandre.

8

Medvirkning

I våre barnehager medvirker barna og er med og skaper en meningsfylt hverdag. Vi oppdrar

barna til deltagelse i et demokratisk samfunn.

Medvirkning er ikke det samme som å få viljen sin, - det handler om at barna får være med og

påvirke ut ifra deres alder, modningsnivå osv. De får erfart at deres stemme blir tatt på alvor

og at de får noe til å skje i samarbeid med andre. De er aktører i eget liv. De kan komme med

forslag og ideer, og være med i planlegging, gjennomføring og evaluering.

Medvirkning praktiseres i alle sider i hverdagen.

I våre barnehager skal personalet:

- Være nærværende og bestrebe seg etter å se og forstå alle barns uttrykk.

- Legge barnas interesser og behov til grunn for sine valg.

- Være aktive, ansvarlige og anerkjennende.

- Inspirere og improvisere.

- Fange opp barnas initiativ gjennom ulike observasjoner og samtaler

En arbeidsmåte for å gi barna medvirkning på innholdet i hverdagen, kan for eksempel være

prosessorientert tema-prosjektarbeid for og med barna. Personalet fanger opp barnas

engasjement og oppmerksomhet, og utvikler deres aktiviteter / lek gjennom opplevelser,

undersøkinger og refleksjon sammen med barna. Prosjektene drives og videreutvikles ut ifra

barnas respons.

Likestilling

Rammeplanen sier at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.

Å arbeide med likestilling handler om at personalet møter barna ut fra at det finnes et

mangfold av måter som gutter og jenter kan være på. Likestilling i barnehagen innebærer at

gutter og jenter skal ha like muligheter.

For å arbeide med å nå målene med likestilling er vi opptatt av å skape bevissthet omkring

egne holdninger til kjønnsroller, samt være gode rollemodeller i det vi gjør sammen med

barna. Barn er gutter og jenter som ofte har ulike behov og interesser, og personalet må se den

enkelte og gi dem tro på at de også kan lykkes i områder som er ukjente for dem.

I våre barnehager tilrettelegger vi for gode leke- og læringsmiljøer som inspirerer barna, og

som gjør at de får lyst til å prøve ut ulike roller og arenaer gjennom allsidig materiell, utstyr

og leker.

9

Fagområdene Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og

bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 4. ledd)

Rammeplanen er forankret i et helhetssyn på barn, hvilket betyr at barn utvikler seg og lærer i

et dynamisk samspill mellom det miljøet og kulturen de vokser opp i og deres personlige

mentale og fysiske forutsetninger. Samtidig er samspill med andre helt avgjørende for

utvikling og læring – barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og

ferdigheter. (Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd)

Barn tenker ikke i fagområder, men for å lette personalets planlegging av et variert og allsidig

pedagogisk tilbud, deler rammeplanen innholdet opp i 7 fagområder. Fagområdene er stort

sett de samme som barna vil møte i skolen. Slik legges det tilrette for at barnehagen skal være

med på å gi barna en positiv start og motivasjon for livslang læring.

Personalets pedagogiske kunststykke vil være å gi alle barn like muligheter til å møte

utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Samtidig skal personalet være barnas

forskningsveiledere som pirrer deres utforskertrang og nysgjerrighet slik at de strekker seg litt

lenger.

Kommunikasjon, språk og tekst.

Tidlig og god språkstimulering er et område vi ønsker å løfte fram og ha som et

gjennomgående fokusområde.

Både den verbale og nonverbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig

språk, og å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Personalet i våre barnehager arbeider systematisk med å samtale om opplevelser, stimulerer

barna til å fortelle, dele tanker og følelser, samt legger til rette for at barna blir kjent med

bøker, sanger, bilder, tekstskaping, media osv.

Personalet i våre barnehager er seg bevisst sin forbildefunksjon og er tydelige språkmodeller,

som har høy kompetanse i å skape et språkstimulerende miljø, der barna oppmuntres til å

lytte, fortelle, leke med lyd, rim og rytme, samt fabulere med hjelp av språk og sang. Vi

støtter barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive, og personalet arbeider

bevisst for å hjelpe og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er

lite språklig aktive eller har sen språkutvikling.

Vi oppmuntrer barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og hjelper

dem til å få allsidige erfaringer i hverdagen, som bygger opp deres begrepsforståelse og

ordforråd i norsk. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk,

tekst, bilder, media.

10

Kropp, bevegelse og helse.

I våre barnehager skal vi bidra bevisst til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom

kroppslig mestring. Vi ønsker at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og

finmotorikk, rytme og bevegelsesglede, samt får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til

ulike årstider. Dette mener vi kan bidra til at barna utvikler glede ved å bruke naturen til

utforskning, til fysisk aktivitet og kroppslige utfordringer, og samtidig kan utvikle et bevisst

forhold til å ta vare på miljøet og naturen.

Vi organiserer hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro,

ulike aktiviteter og måltider, og har fokus på at barna skal tilegne seg gode vaner, holdninger

og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, behov for aktivitet og hvile, samt frisk luft.

Vi ønsker å fremme bevissthet om folkehelsebegrepet og gi barna kunnskap om

menneskekroppen, og forståelse for betydningen av hygiene, gode vaner og sunt kosthold.

Kunst, kultur og kreativitet.

Vi legger til rette for at barna skal oppleve kunst og kultur og at de skal få erfaringer med selv

å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe

felles, bidrar til både kreativ tenkning, opplevelse av samarbeid og samhørighet. Gjennom

rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk, gis barna et mangfold av muligheter for sansing,

opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.

Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndtverk, musikk, dans,

drama, språk, litteratur, foto, film, arkitektur og design. Dette er det fagområdet, som oftest

kombineres med andre fagområder.

Natur, miljø og teknikk

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelse og aktivitet til alle årstider og i all slags vær.

Rammeplanen sier at naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelse og gir oss inspirasjon til

estetiske uttrykk. Dette fagområdet skal blant annet bidra til at barna blir kjent med og får

forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi jobber bevisst med at barna skal få

en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår

kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

I våre barnehager vil vi ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet, interesser og forutsetninger. Vi

stimulere dem til å oppleve med alle sine sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen

og teknologien, samt få øvelse i å eksperimentere, beskrive og samtale om fenomener i den

fysiske verdenen. Vi ønsker også å gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring

og død.

Etikk, religion og filosofi.

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og vil

prege våre verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer.

Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget

norsk og europeisk kultur. Barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og

verdier, lære toleranse for ulike kulturer og religioner, og vi skal legge til rette for undring og

tenkning, samtaler og fortellinger.

Vi ønsker å lære barn respekt for menneskeverd og natur. Åndsfrihet, nestekjærlighet,

tilgivelse, likeverd og solidaritet, er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og

11

livssyn, og er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og

multikulturelt samfunn. Det er viktig å vise respekt for og ta hensyn til det enkelte hjems

religiøse, kulturelle og verdimessige tilknytning. Den kristne kulturarven skal komme til

uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer, og barnehagen skal også markere andre

religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen, i

samarbeid med de aktuelle foreldrene.

Nærmiljø og samfunn

Rammeplanen sier at barns medvirkning i det indre liv i barnehagen, kan være første skritt for

å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at

barn møter verden utenfor familien med tillitt og nysgjerrighet. Vi legger vi vekt på å styrke

kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner

og levesett. Barna skal få være aktive deltakere og medvirke i å utforske og oppdage

nærmiljøet sitt. Barna skal utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. De

skal oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter.

Antall, rom og form

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer, spør og er

på jakt etter sammenhenger. Vi ønsker å bidra til at barna opplever glede ved å utforske og

leke med tall, former, mønster, størrelser, sortering og sammenligning. Vi legger til rette for at

barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, måleenheter,

måleredskaper, og stimulerer barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tidsbegreper.

Personalet er bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener, slik at barna tilegner seg

gode og anvendbare matematiske begreper.

IKT i barnehagen

IKT er ikke et eget fagområde i Rammeplanen, men regnes som et arbeidsverktøy. Et

arbeidsverktøy ikke bare for de voksne, men i like stor grad for barna.

IKT står for informasjons og kommunikasjonsteknologi. Det henspeiler på at man både kan

finne og kommunisere budskap. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas

utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. Det handler om en metode for

kommunikasjon og dokumentasjon. I våre barnehager tilstreber vi utstrakt bruk av digitale

verktøy som pc, fotoapparat, skanner, skrivere, programmer for kreativitet, cd-/dvd spiller,

mikrofoner m.m.

I våre barnehager ønsker vi at barna skal få oppleve hvordan de kan finne informasjon på

internett, hvordan bilder blir tatt, hvordan bildene kommer fra kamera og over til Pc-en. De

skal oppleve gleden ved å bruke Pc-en til andre ting en å spille spill som for eksempel få

utforske Paint og andre tegneprogram. Personalet i våre barnehager er bevisste på å bruke

digitale verktøy på en kreativ men samtidig kritisk måte.

12

Progresjon

Barnehagens innhold er allsidig og variert og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser

og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring er formulert som prosessmål i

rammeplan, dette fordi barn utvikler seg forskjellig og i ulik takt.

I våre barnehager skal arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser,

barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger.

En progresjon må tydeliggjøres dvs. at lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må

legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte

utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Noen barn vil også trenge spesial pedagogisk

hjelp.

13

Planlegging og samarbeid

Overgangen fra barnehage til skole

Å oppleve sammenheng mellom barnehage og skole og skape trygghet i overgangsfasen gir

godt grunnlag for det videre opplæringsløpet hos barn. Når skolestarten nærmer seg, rettes

oppmerksomheten tradisjonelt sett mot barnets individuelle forutsetninger for å sikre at barnet

skal være ”klar” for skolen. Men det er også viktig å se det i et videre perspektiv som

hjemmet, jevnaldrende og barnehagen.

Prosessen i overgangen

5-seksåringene i barnehagene samles ukentlig for å ha egne aktiviteter for skolestartere.

Megakor sammen med alle 5-seksåringene i de kommunale barnehagene. Øvelser i andre

barnehager, på skolen og på rådhuset på Jessheim.

Egen plan for 5- seksåringene/skolestarterne .

Besøk på skolen

Skolen arrangerer ”bli - kjent” dager for barn og foreldre.

Overgangsamtaler med skolen rundt barn som har spesielle behov. Kommunale rutiner.

God avskjed med barnehagen.

Dette kan barnehagen bidra med for å gi barna en god skolestart

- Godt samarbeid med hjemmet.

- Gode måltidsvaner

- Rydde etter seg og ha orden på plassen sin i garderoben.

- Gå på do og kle på seg selv.

- Ta i mot og utføre beskjeder.

- Omstillingsevne/overgang til ny aktivitet.

- Erfaringer med anvendelse av bokstaver og tall.

- Blyantgrep og enkle tegneferdigheter.

- Sang- og bevegelsesglede.

- Begrepsforståelse.

- Samarbeide om oppgaveløsning

- Turtaking og aktiv lytting.

- Samhandling, høflig kontakt med alle.

- Skaffe seg og holde på venner.

- Uttrykke egne behov og følelser.

- Grensesetting.

- Øve på å tåle motstand.

- Fremme gode verdier

- Delta i MEGAKOR

14

Dokumentasjon og vurdering

Systematisk vurderingsarbeid danner grunnlaget for barnehagene våre som lærende

organisasjoner. Vi beskriver, analyserer og fortolker arbeidet vårt i forhold til kriterier gitt i

barnehageloven, rammeplanen og våre lokale planer og retningslinjer.

Vi bruker dokumentasjon som et grunnlag for å få fram ulike oppfatninger og åpner for en

kritisk og reflekterende praksis. Gjennom dokumentasjon gir vi også foreldrene og andre et

innblikk i barnehagehverdagen.

Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med

hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas

foresatte.

Det er mange dilemmaer i forhold til dokumentasjon av hverdagen – i bilder og tekst. Noe

personalet syns er ok, kan få barn og foreldre til å reagere – og omvendt.

Bilder og annen dokumentasjon danner grunnlaget for gjenkalling, beskrivelser og refleksjon

over prosesser, både for barn og voksne.

Plan for dokumentasjon og vurdering

Barnehagens personale vurderer fortløpende det pedagogiske arbeid opp mot barnehagens

målsettinger. Dette gjøres på avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og

planleggingsdager. Pedagogisk leder dokumenterer arbeidet gjennom skriv med hjem og/eller

ved ulike oppslag på avdelingene.

Årsvurdering danner grunnlaget for ny årsplan og videre utvikling. Årsplan fastsettes av

barnehagens samarbeidsutvalg.

Foreldrene vurderer barnehagens arbeid gjennom de årlige brukerundersøkelsene.

Undersøkelsene kan både være eksternt og internt initiert. Pedagogisk leder innhenter også

foreldrenes synspunkter på foreldresamtaler gjennom året.

Enhetsleder og styrergruppen evaluerer og utarbeider enhetens overordnede planer.

Plan for foreldremedvirkning

Rammeplanen sier at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas

behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det

daglige samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Samarbeid og medvirkning med

foreldre / foresatte har høy prioritet i våre barnehager. Samarbeidet krever gjensidig respekt

for hverandres kompetanse og ansvar.

I våre barnehager er personalet opptatt av å ha en god kommunikasjon med barnas foresatte.

Vi vil høre på og ha respekt for foreldrenes synspunkter. Vi ønsker samarbeid og medvirkning

rundt barnas læring, utvikling og trivsel.

15

Ulike former for foreldremedvirkning og samarbeid

”For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og

et samarbeidsutvalg” (Barnehageloven 4, 1. ledd).

Foreldrerådet velger representanter til FAU, foreldrenes arbeidsutvalg og SU,

samarbeidsutvalget.

- Daglig kontakt ved levering og henting. Dette gir en god mulighet for oppfølging

av hvert enkelt barn og mulighet for medvirkning.

- Informasjon er viktig for foreldresamarbeidet. Informasjonskanaler vi kan bruke er

f.eks. muntlig beskjeder, oppslagstavler, brev med hjem / elektronisk

kommunikasjon og internettsidene våre.

- Foreldresamtaler gjennomføres en til to ganger pr.år.

- Foreldremøter gjennomføres minst en gang i året.

- Brukerundersøkelser.

- Dugnader.

- Fellesarrangement i barnehagene i løpet av året.

Kompetanseutvikling Våre barnehager deltar i kompetansehevende tiltak via ”Plan for kompetanseutvikling i

barnehagene, Ullensaker kommune”. Kompetanseplanen rulleres i forhold til statlige

strategier og kommunale satsingsområder.

Enhet kommunale barnehager har i tillegg en intern opplæringsplan.

Barnehagene jobber systematisk med kompetanseheving, alene eller sammen med en annen

barnehage, på personalmøter og planleggingsdager.

Av faste kompetansehevende tiltak har vi bl.a. veiledning og nettverk for nyutdannede

pedagogiske ledere/førskolelærere, veiledning og fagdager for spesialpedagoger, faglige

nettverk/fagkurs for menn som jobber i barnehagene. Videre har Ullensaker kommune en

interkommunal kurskatalog med div. kurstilbud eller f. eks. videreutdanning i kommunal

ledelse. Flere av barnehagene våre er praksis-barnehager for førskolelærerutdanningen på

ulike høyskoler.

Se også

http://www.ullensaker.kommune.no/kommunalebarnehager/theme.aspx?ObjectType=Article

&ElementID=29438&Category.ID=16353

16

Satsingsområder for Kommunale barnehager 2011 – 2014

Helhetlig læringsmiljø Medvirkning – Inkluderende Læringsmiljø – Dokumentasjon = MILD

Langsiktige målsettinger:

1. I våre barnehager skal arbeidet med barns medvirkning videreutvikles til å gjelde alle

sider av barnehagehverdagen. 2. I våre barnehager skal alle barn ha et likeverdig og utviklende barnehagetilbud

uavhengig av funksjonsevne, kjønn, morsmål eller sosial- og kulturell bakgrunn. 3. I våre barnehager skal vi videreutvikle våre metoder og rutiner for dokumentasjon,

som grunnlag for refleksjon og synliggjøring av barnehagens innhold og kvalitet.

Våre felles satsingsområder er retningsgivende for opplæringsplan og den enkelte barnehages

egen årsplan med mål og tiltak.