Oslo mars 2015

Ressurslærersamling 2

Vibeke Lorentzen

Trude Kringstad

Camilla Dahlen

Marthe Lønnum

Mål for dagens økt

• Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon

• Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring

og vurdering for læring

• Hva kjennetegner gode skriveoppgaver?

• Funksjonell respons på elevtekster

• Praktiske responsmetoder

Mellomarbeid

Utprøving i egen praksis som lærere og veileder

• Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag

• Tenkeskriving

• Læreplanrevisjon

• Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser

• Vi skal være

Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebook-gruppa

Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret.no

Erfaringsdeling

• Erfaringsdeling på neste samling (fra egen

praksis og veilederrolle)

• Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om

aktiv deltakelse

Refleksjonslogg

• Skriv en logg der du reflekterer over dine

erfaringer så langt i ungdomstrinnsatsingen.

Hjelpespørsmål:

• Hva har du lyktes spesielt godt med?

• Hva ser du på som særlig utfordrende?

Café-dialog

• Fem personer rundt hvert bord

• Etter 20 minutter går fire videre til andre bord

• Verten deler med de nyankomne

• Retur til opprinnelig cafébord etter nye 20 minutter

Ta utgangspunkt i mellomarbeidet

• Del tanker, erfaringer og utfordringer

• Veien videre som ressurslærer (utviklingsveileder, rektor…)

Bruk tusjen og «duken» aktivt

Samtalen skal kunne spores på duken

http://verktøykassa.no/doc//Verdenskafe%CC%81_.pdf

Læringsfremmende responsVurdering for læring

”Feedback is one of the

most powerful influences

on learning and

achievment, but this

impact can be either

positive or negative”

(Hattie & Timperley 2007)

Funn fra doktorgrad om vurdering

• Lite samsvar mellom kriterier og det læreren

faktisk vurderer

• Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage

oppfatninger om hva de egentlig skal lære og

hvilke kriterier som ligger til grunn for

vurderingen

• Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver

som gjøres hjemme -> store forskjeller på

hvilken støtte elevene får

• Hva gjøres egentlig i klasserommet?

Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

Skriveopplæringa må flyttes tilbake til

klasserommet!

Underveisvurdering - fremme læring!

Elevene må vite hvor de skal!

Alle vet:

• Hva som skal vurderes

• Hvordan det skal vurderes

• Hvorfor det vurderes slik

Hvor er jeg?Hvor skal jeg?Hvordan skal jeg komme dit?

Hvordan?

• Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse!

• Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i klasserommet!

• Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen).

• Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og mottaker!

FormålForm

Fokus/ innhold

EmnehjelpBegreper og førforståelse

Utprøving Modellering

Samtale om tekstHvordan er

teksten bygd opp?

En øyeåpner

Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene?

Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave

(Bakken, 2009)

Hva kan du se etter?

Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen:

o emnehjelp

o utforskende aktiviteter

o begrepsbank

o skriverammer

o modellering

o tydelig formål; mottaker og sammenhengen

teksten skal inngå i

Hva kjennetegner gode

skriveoppgaver?• Oppgavene bør ha et klart formål og en definert

mottaker.

• Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære».

• Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget.

• Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget.

• Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk.

Maagerø & Skjeldbreid

Meningsfylte skrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekant

Formål (mottakere og

situasjoner der det

gir mening å uttrykke

seg)

Form (språk og

mønster)

Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet

Erfaringer fra Normprosjektet

• Klar sammenheng mellom kvaliteten på

elevtekstene og oppgaveformuleringene

• Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger

er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for

vurdering av elevtekstene

Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes

skriveutvikling

Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)

• Respons må gis underveis i skriveprosessen

• Respons må være selektiv

• Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver

• Respons må motivere for revidering

• Respons må være forståelig og læringsfremmende

Å skrive er å omskrive!

Å skrive er å hive tekst!Bjørn Sortland

Revisjonskompetanse

• Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom

aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons

• Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og

leser

• Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og

oppnår et metaperspektiv på egen skriving

Revisjonskompetanse = skrivekompetanse

Å skrive er å omskrive!

Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi

«retter oss i hjel»?

Videorespons

Videorespons er en tidseffektiv metode for å

• gi respons underveis i en skriveprosess

• dokumentere vurdering

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

Leseinstruks til lærer

• Dette synes jeg at jeg fikk til…

• Dette jobbet jeg med å få til…..

• Dette synes jeg var spesielt vanskelig…

• Kan du se spesielt på…

• Spørsmål til læreren…..

Å komme elevperspektivet i møte!

Linjerespons

• Tidseffektiv

responsmetode

• Fellesrespons på

elevtekster

• Særlig nyttig på deler

av tekst

• Felles språk til samtale

om tekst

• Relasjonsbygging med

utgangspunkt i fagetLÆRINGSLEDELSE

Samskriving

• Samskriving er når elevene jobber sammen om

å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre

en felles tekst.

• I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst

og skriving.

• Samskriving fører til en bevissthet om hva man

gjør når man skriver.

• Samskriving er med på å utvikle elevene som

strategiske skrivere.

Analyseverksted

1. Arbeide sammen i grupper på tre personer

A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende

det han legger merke til etter hvert som han leser

B og C noterer det som blir sagt

Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3

2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere

karakteristiske trekk ved lesinga av

elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne

første gjennomlesninga?

Kunsten å lese elevteksterLæreren som kjenner og kritiker

• Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert

• Hvordan du leser teksten spiller en fundamental rolle i all vurdering av tekst

• Kjennerens tilnærming, forståelse og opplevelse muliggjør verdsetting

- let etter elevens prosjekt

- se etter utviklingsmuligheter

- ha fokus på nærmeste utviklingssone

(Eisner i Igland, 2013)

Oppdrag til neste gang

Velg ett eller flere av disse oppdragene:

1. Planlegg et undervisningsopplegg der du prøver ut en eller flere av responsmetodene vi har løftet fram i egen praksis

2. Bruk erfaringene fra arbeid med respons i veiledning av andre lærere

3. Prøv ut analyseverksted i eget kollegium

Lykke til med arbeidet