1

2

BeisvågJullumMyrvold

BreivikBrevikCorneliussenEriksenKvamMonsøySørløkkVokes

Gruppeleder:Knut Sandvik

NielsenLudvigsenMalvikThornhillMyranDr.kand/postdok

Gruppeleder:Bjørn Nilsen

RokoengenBrattliBrochChunlin LiMing Lu (II)dr.kand/postdoc

Gruppeleder:Mai Britt Mørk

KrillPrestvikSinding-LarsenLippardJohnsenLarsenA.Mørk (II)Dr.kand/postdoc

Organisasjonsplan Institutt for geologi og bergteknikk

IVT-fakultetet

InstituttlederTerje Malvik

Faggrupper

Geologi Ingeniørgeologi Mineralproduksjonog bergmekanikk og HMS

Laboratoriene KontorsjefIrene By

Sekretariat

Allmøte

Faglærermøte

LedergruppeInstituttleder, gruppeledere,Nestleder, Kontorsjef, stud

PostmøteInstituttleder, kontorsjef

Ingeniørgeologiog bergmekanikkAnsv: Nilsen

Oppredningslab./PartikkellabAnsv: SandvikFor hall/verks: Breivik*

Mineralogisk/Kjemisk Lab.Ansv: Thornhill

HMS-labAnsv: Myran

Laboratoriemøter

Prosjektledermøter

Komiteér

Mikroskoplab/EM-lab/PreplabAnsv: Larsen

HMS-ansvarligKjell Kvam

IT-SolemTegning-JohannessenBibliotek-Prestvik

Stabsfunksjoner

FormidlingslabAnsv: Krill

3

Institutt for geologi og bergteknikk, Gruppe for Geologi

Fagområder:

• Mineralforekomstgeologi

• Magmatisk petrologi og geokjemi

• Strukturgeologi og kartlegging

• Strukturgeologi og bassenganalyse

• Sedimentologi og stratigrafi

• Sedimentpetrologi / diagenese

• Matematisk geologi

Kartlegging og tolkning av geologiske prosesser

Studier av petroleums-reservoar-bergarter.

Mineralforekomstgeologi

4

Institutt for geologi og bergteknikk, Gruppe for Mineralproduksjon og HMS

Fagområder:

• Gruvedrift

• GIS for ressursutvinning

• Oppredning/Mineralteknikk

• Mineral- og partikkelkarakterisering

• Arbeidsmiljø

•Gjenvinning/resirkulering

Gruvedrift

Oppredning

Arbeidsmiljø

5

Institutt for geologi og bergteknikk, Gruppe for Ingeniørgeologi og bergmekanikk

Fagområder:

•Ingeniørgeologi berg

•Ingeniørgeologi løsmasser

•Bergmekanikk

•Hydrogeologi

•Miljøgeologi

Ingeniørgeologi berg

Hydrogeologi

Bergmekanikk

Ingeniørgeologi løsmasser

6

Antall vitenskapelige i alderskategorier, IGB2005

0

1

2

3

4

5

6

36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 61-65 66-70

Alder

Ant

all

Gjennomsnitt vit stab: 56,8 årGjennomsnitt tekn stab: 48 årGjennomsnitt adm stab: 59 år

Antall tekniske i alderskategorier 05

0

0,5

1

1,5

2

2,5

31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 61-65 66-70

Antall adm personale i alderskategorier 05

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 61-65 66-70

7

Studieprogram Geofag og petroleumsteknologi

8

Rapport opptak til siv.ing.studiet – geofag og petroleumsteknologi

53.0/51.2

46.3/49.4

49.3/52

52/51.6

50.3/39

42.7/38.8

Alle48,746OpptaksrammerFra 2000: primær og ordinær kvote

8177801011195253113118Ant. møtt

75+5 master

8080951056510097110Ant. studieplasser

1371151191921416772142154Ant. primærsøkere

200520042003200220012000199919981997

9

ÅpentÅpent51.8/48.5

OpptaksrammerOrdinær/primær

11+318 + 4 master13 + 15 gamle fra realfagstudiet

Ant. møttNye + opptak av interne

20+8 20+520+5Ant. plasser

202216Ant. søkere primær

200520042003

Rapport opptak – realfagstudiet i geologi inkl. cand.scient.

10

Typisk for IGB:Relativ liten produksjon av mastergrader pr. ansattLeverer mye undervisning til andre miljøer

Antall hovedoppgaver siste 3 år:

122133

200520042003

PhD og dr.ing.-studenter pr. 01.10.05 (21 stipendiater)3 stipendiater finansieres av rammebevilgning1 stipendiat finansieres av RSO-midler1 stipendiat finansieres av NUFU 10 stipendiater finansieres av industrien3 finansieres via NFR-prosjekt3 stipendiater finansieres over Kvote-programmet

3 (trolig 4)21 dr. philos

6

200520042003

Avlagte doktorgrader siste 3 år:

NB: De lave kandidattall siste år skyldes de spesielt lave opptak i 1999 og 2000

11

Studieretningsvalg og eksempler på spesialiseringer i siv.ing-studiet (master) og de ”frie” studier ved Institutt for geologi og bergteknikk

Studieretningsvalg og eksempler på spesialiseringer i siv.ing-studiet (master) og de ”frie” studier ved Institutt for geologi og bergteknikk

Studieretning Eks. på spesialisering (fordypning)

Petroleums geofagog ressursgeologi

oljeleting/oljegeologireservoargeologiressursgeologimatematisk geologifaste mineraler

Miljø oggjennvinningsteknikk

Oppredning, prosessteknologi i gjenvinninghelse, miljø og sikkerhet (HMS)miljøgeologi - hydrogeologi

Teknisk geologiMineralproduksjon, gruvedriftIngeniørgeologi, løsmasser fast fjellbergteknikk - bergmekanikk

”Realfag-studier:

Bachelor/master i geologi

ressursgeologimiljø-geoteknologinaturressursforvaltningarktisk geologi (samarbeide UNIS)

Siv.ing:

12

FASTE MINERALSKERESSURSER/GRUNNVANNOLJE/GASS BERG SOM

BYGGEGRUNN

FORUNDERSØKELSER FORUNDERSØKELSERFELTARBEIDER

FORUNDERSØKELSERLETING/PROSPEKTERING

LETING/PROSPEKTEVALUERING

PLANLEGGING FORARBEIDER

FOREKOMST-UNDERSØKELSE

PÅVISNING ANLEGGSDRIVING PLANLEGGINGFORARBEIDER

PRODUKSJONS-PLANLEGGING FERDIG ANLEGG UTVINNING

UTVINNING BRUKERFASE FOREDLING

PRODUKTER

BRUKERFASE

AVSLUTNINGREHABILITERING

SLUTTDEPONERING AVSLUTNINGREHABILITERING

GJENVINNING

Verdikjeder ved Instituttfor geologi og bergteknikk

Verdikjedene har fellesutgangspunkt i geologien/georessursen

Gjenvinning/resirkulering/bærekraftig forvaltning

HMS

Basis i Geologien og i Georessursen

13

IGBGeologisk kunnskap

Teknologi

Olje/gass Bygg/anleggsbransje

Energi/fornybar/Grønn energi

Miljø/Gjenvinning

Faste mineraler

IGBGeologisk kunnskap

Teknologi

IGB og brukersnitt/marked

Geologi

Teknologi

Geologi Geologi

GeologiTeknologi

Geo

logi

Tekn

olog

i

14

Studier og studieprogram IGB har tilbud i, og leverer undervisning i:

• Geofag og petroleumsteknologi• Bachelor/Master i geologi

• Frie studier ved NTNU (HF/SVT- fakultetet)- Perspektivemne – ”Geologi og miljøet” nytt av året 33 stud første høsten

• Industriell økologi• Ingeniørvitenskap og IKT• Naturressursforvaltning• Arkitekt, fysisk planlegging• Bygg og miljøteknikk• Materialteknologi• Internasjonal Master i Petroleum Engineering and Petroleum Sciences• Internasjonal Master i Hydropower Development• Internasjonal Master i Geotechnics and Geohazard• Svalex

15

EVU-tilbud:Bedrift/bransje-tilpassede kurs, ”skreddersøm”

Typisk for IGB sine markeder er at de er små og differensierte. IGB sin EVU-virksomhet er derfor i første rekke bedrift- og bransjetilpassede kurs ute ved bedrifter, eller ved eksternesamlinger. Her har IGB en bra aktivitet.IGB gir bedrift/bransje-tilpassede kurs i Utvinning/bergmekanikk, prosess, geologi/mineralogi og HMS.

• 2004:– North Cape Minerals (flere datterbedrifter – flere kurs i HMS)– Store Norske (HMS) – Titania (prosess/mineralogi) (I alt 3 kurs for Titania - ca. 170 deltakere)– EVU-kurs prosess/mineralogi (samarbeid med PIL-skolen) Hvert annet år.– PGL-bedrifter (HMS)

• 2005:– Store Norske (Utvinning, bergmekanikk og HMS) – Hustadmarmor (prosess/mineralogi)– North Cape Minerals (Flere kurs i HMS og prosess/mineralogi)– PGL-bedrifter (flere kurs HMS og i produksjon/geologi). Siste sammen med BAT.– Arbeidsstilsynet (HMS)

Petrad: Årlige kurs i Petroleum Management i regi av OD.

2006 - Nytt ordinært EVU-kurs i Ingeniørgeologi i samarbeid med NFF- EVU-kurs prosess/mineralogi- Bedriftstilpasset kurs prosess/mineralogi Norwegian Crystallite – Rana Gruber- HMS-kurs. Flere bedrifter- Utvikle videre skreddersydd kurspakke for PGL-segmentet i samarbeid med BAT

16

Viktigste samarbeidspartnere ved NTNU/SINTEF

• Viktigste samarbeidspartnere ved NTNU er:– Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk– Institutt for bygg og anleggsteknikk– Institutt for materialteknologi

• Viktigste samarbeidsrelasjoner til Sintef:– Sintef Berg- og geoteknikk

• Geminisenter i Undergrunnsteknologi – Sintef Material

17

NGU: Instituttet har spesielt mye samarbeid med NGU, og NGUs forskere deltar i større prosjekter, bl.a. i vår SUP. NGU har finansiert/finansierer også helt eller delvis flere doktorgradsstipendiater gjennom eksterne prosjekter

NVE: delfinansierer en PhD-stipendiat

ICG: finansierer en PhD-stipendiat fullt ut og delfinansiererto andre.

NGI: Flere av våre studenter har tatt diplom hos NGI

IFE: Vi har/får samarbeid med IFE når det gjelder CO2, og det vil vel dreie seg om en felles PhD-stipendiat.

UiO: Samarbeider med IGB om to stipendiater i Strategisk Universitetsprogram

IGB: Samarbeide med andre institusjoner i Norge

18

Internasjonalt samarbeide/nettverk ved IGB

19

Internasjonalt samarbeide/nettverk ved IGB

20

Internasjonalt samarbeide/nettverk ved IGB

21

Eksterne relasjoner i utdanningen

IGB samarbeider nært med bransjer/næringer

Nesten alle prosjekt/diplomer er samarbeidsprosjekt medeksterne partnere (industri/forvaltning/FoU-org……)

Alle studenter som ønsker samarbeidsprosjekt får ønsket oppfylt

IGB har etablert og formalisertbransjesamarbeidet med bergindustrien/ingeniørgeologii en næringslivsring: Bergringen

22

Rekruttere til studier ved Institutt for geologi og bergteknikk(IGB)

Arbeide for økt interesse for studiet i bergfag eller relevante fag for bergindustrien:

bidra til å beholde studentene ved studieprogrammet de to første årene av studietpåvirke studentene til å velge bergfag som studieretning/spesialisering vinter 2. årskurs

Et samarbeidsorgan mellom institutt, studenter og næringsliv

23

Laboratorier ved IGB

Laboratorium for preparering av prøver (sliplabben)

Kjemisk/mineralogisk laboratorium

Ingeniørgeologisk laboratorium/borbarhetslaboratoriet

Bergmekanisk laboratorium

Partikkellaboratoriet

Oppredningslaboratoriet

Miljølaboratoriet

EM-laboratoriet

Mikroskoplaboratoriet (lysoptisk)

Instituttets laboratorier er delvis organisert og drevet i sin helhet av NTNU,delvis i samarbeide med SINTEF hvor SINTEF har ansvaret for drift og eksternetjenester. I stor grad eies alt utstyr av NTNU.IGB samarbeider nært med Institutt for materialteknologi og elektrokjemi omtyngre analyseutstyr som Scanning elektronmikroskop (SEM) og Røntgenelektron mikroanalysator (EPMA)

24

Utfordringer på instituttnivå

• Hvordan opprettholde disiplinforskningen og undervisningen i små fag som er av nasjonal interesse. Bergfagene – fortsatt nasjonale fag

• Midlene til FoU og undervisning følger de store fag og de store studentkull, ref. rapport ”Baklengs inn i framtiden”

• Rekruttering av studenter• Rekruttering vit.personale (og adm/teknisk stab) – inne i en

periode med re-ansettelser• Midler til oppgradering av nødvendig/”livsviktig”

laboratorieutstyr (XRD/XRF)• Utvikle nasjonalt/internasjonalt samarbeide i undervisning/FoU• Opprettholde et godt instituttbibliotek

25

Stillinger• Handlingsplan 1 år

– Reansettelse i oppredning (postdoc i rekrutteringsstilling)– Administrasjonen. Rebemanning sekretær og kontorsjef– Ekstern finansierte stipendiater – NTNU-stipendiater (minst 1 i hydrogeologi)– Prof II byggeråstoffer. Eksternt finansiert– Videreføring prof II bergmekanikk. Ekstern finansiert– Kvinnelig postdoc i ingeniørgeologi (rekrutteringsstilling)

• Handlingsplan 5 år– To reansettelser i administrasjonen– Reansettelse i laboratoriene– Reansettelse Gruvedrift (postdoc i rekrutterinmsgstilling)– Forberede reansettelse HMS og to professorat i geologi– Reansettelse i ingeniørgeologi Berg– Reansettelse i ingeniørgeologi Løsmasser. Dreining mot

hydrogeologi/miljøgeologi– Kvinnelig postdoc i material og partikkelkarakterisering– Reansettelse prof II i historisk geologi (realfagstudiet)– Utrede og forberede styrking av geokjemi og petroleumsutdannelse med prof.II-

stillinger– Prof II i resaervoarmodellering (eksternt finansiert)

26

Grunnlag for handlingsplan stillinger – stillingsstruktur ved IGB

• Vedtak Kollegiet NTNU desember 2001 for budsjettåret 2002– ”De tradisjonelle bergfagene opplever en permanent lav tilgang på studenter og vil neppe

kunne generere tilstrekkelige resultatavhengige inntekter til å opprettholde tilbudet. NTNU har et nasjonalt ansvar på fagfeltet og høy kompetanse – også i internasjonal målestokk. Det foreslås å gi en særskilt bevilgning til bergfagene med utgangspunkt i vårt nasjonale ansvar for fagområdet”

• Vedtak i NTNU-styret høsten 2002 for budsjettåret 2003– ”Det forutsettes videre at fakultetene i utgangspunktet løser evt. svikt i

årsenhetsproduksjonen innen enkelte fagmiljø innenfor fakultetets totalramme. Det er gjort ett unntak fra dette prinsippet for IVT som har særlige utfordringer i sviktende rekruttering både innen de tradisjonelle bergfagene, hvor NTNU har et nasjonalt ansvar, og marin teknikk. Dette medførte særlige bevilgninger på 8,3 mill. for 2002 som følges opp med en særlig bevilgning på 5 mill. for 2003”

27

Forskning – 1års perspektiv. Nye aktiviteter

• Søknad SFF i ”Undergrunnsteknologi” i regi av Geminisenter. Hvis negativ arbeide for SUP• Bærekraftig forsyning av strategiske mineraler til det europeiske marked. Søknad til 7.

rammeprogram i EU. Samarbeid med NGU• Utarbeide prosjektforslag i 3D seismisk visualisering og tolkning i samarbeide med IPT• Markedsføre resultatene fra SUP i ”Verdikjeden fra industrimineral…” inn mot potensielle

samarbeidsaktører for mulig videreføring FoU på høyren kvarts (Internt IVT/NTNU/SINTEF, Elkem, aktører i solcellemarkedet…)

• Samarbeide mot de foreslåtte forskningsprogrammene EXTRA /Arktisk geologi og geofysikk) og TOR (foreslått SFF NGU)

• Etablere forskning/doktorprosjekt i Bergmekanikk• Utrede finansieringsmuligheter for ny aktivitet i ”Miljømineralogi” (asbest, kvarts….)• Arbeide for finansiering av nye prosjekter i CO2 og mineraler og aktivering av mineraler gjennom

tverrfaglig samarbeide i IVT-fakultetet (IFE)• Utvikle konkret strategi for verdikjeden mineraler/geologiske ressurser/fornybar energi/grønn

energi• Utvikle nye samarbeidsprosjekt med bergindustrien. Kartlegging av behov gjennom kontaktrunde

til sentrale aktører i bransjen• Utnytte vår tverrfaglighet ved å utarbeide et pilotprosjekt i mineralske avfallsprodukter som et

totalprosjekt som inkluderer utlekkingsforsøk, karakterisering og kjemi• Utvikle et nærmere FoU-samarbeid i bærekraftig ressursforvaltning med NGU.• Utvikle et nærmere FoU-samarbeide generelt med NGU. IDE-dugnad høsten 2006.• Forbedre og etablere PTA-analyser som verktøy• Utvikle kompetanse på ICP-MS• Starte utvikling av portabel felt- målestasjon for overvåkning av miljøparametre• Oppfølging av tre prosjektforslag til Statoil & Petromaks

28

Forskning – 5 års perspektiv• Oppfølging av tiltak 2006• Arbeide for ekstern finansiering av stipendiater gjennom samarbeidsprosjekt• Arbeide for å opprettholde disiplinforskning i anvendte geologiske fag • Opprettholde naturvitenskapelig grunnforskning innen mineralog/petrologi/geokjemi som bl.a.

viktig basis for undervisningen i mineralske ressurser og realfagstudiet• Fokus på bærekraftig mineralressursforvaltning – samfunnsaksept – rammevilkår• Styrke samarbeidet med eksterne samarbeidsaktører• Kvantitative verktøy i ressurskartlegging - ressursutvikling• Felles FoU-prosjekt ved NTNU i naturressursforvaltning• Økt verdiskapning av mineraler ved postmodifikasjon og anvendelse av nye prosesser knyttet til

mekanisk aktivering og mineral/gass-reaksjoner og hydrometallurgi. Utvikle samarbeidsrelasjoner internt/eksternt

• Utvikle mer helhetlige prosjekt i gjenvinning/resirkulering med lab.forsøk, feltforsøk, material karakterisering og analyser

• Etablere systematisk FoU på Ni-PGE forekomster i Norge, spesielt med fokus på komatitter i Nord-Norge

• Etablere FoU-virksomhet på bærekraftig ressursforvaltning i tilknytning til NUFU finansiert samarbeide med Zimbabwe og Mozambique

• Økt finansiering av PhD-oppgaver fra oljeindustri• FoU-prosjekt i miljøgeologi• FoU-prosjekt – tverrfaglig i fornybar energi/grønn energig• FoU på material- og mineralkarakterisering. Tverrfaglig samarbeide mellom reservoir,

mineralforekomstgeologi og materialteknologi. Kvinnelig postdoc.• Metodeutvikling for Laser Ablasjon MC-ICP-MS-analyser. Samarbeid NGU og UiO, Materialteknologi• Styrking av integrert reservoargeologi (IGB)-petrofysikk (IPT) forskning gjennom fellesprosjekter• Utvide kompetansen i karbonatreservoarbeskrivelse• Metodikk for estimering av uoppdagete HC ressurser• NTNU-prosjekt innen konflikter og ressurser• Subseismisk karakterisering både for ”predrill” og ”development” beslutninger

29

Utdanning 1 års perspektiv• Avholde instituttseminar med fokus på undervisningen og undervisningskvaliteten. Gjennomgang

av undervisningsbelastning, fagportefølje og fagsammensetning i studieretningene og fordypningene. Kvalitetssikring av undervisningen. Seminaret skal gi grunnlag til strategi/handlingsplan undervisning

• Nytt vårkurs. Geologi og miljø – perspektivemne for de frie studier• Nytt EVU kurs. Ingeniørgeologi for bygge og anleggsledere. I samarbeide med NFF

Utdanning 5 års perspektiv• Styrke undervisningen med kvantitative og digitale metoder• Kontinuerlig oppdatering av eksisterende kurs og kvalitetssikring• Bergfagene – fortsatt nasjonale fag. • Høy kvalitet nasjonalt – tiltrekke studenter internasjonalt• Styrke bassenganalyseundervisningen ved samarbeid med IPT, NGU og SINTEF• Styrke undervisningen gjennom eksternt finansierte prof II stillinger• Endre faglig innhold i kurs tilpasset nye markedsbehov• Videreutvikle fjernstyrt laboratorieundervisning på utvalgt utstyr• Utvikle undervisningstilbud (Master-PhD) for Zimbabwe og Mozambique i bærekraftig

mineralressursforvaltning• Utrede forutsetningene for internasjonal Master i hydrogeologi

30

Formidling

• Schrødingers Katt• Undervisningsopplegg for 5. klassinger. Ca. 1000 elever årlig• Styrke samarbeidet med Vitenskapsmuseet• Delta i Geologiens dag og Forskningsdagene og tilsvarende• Utvikle et geologisk kunnskaps formidlingssenter i Vestibylen• Populærvitenskapelige foredrag• Informasjonsmateriale, brosjyre, postere (spesielt våre laboratorier)• Samfunnsbehov/samfunnsaksept for våre fag• Nye hjemmeside – egen formidlingsdel

31

Organisasjonsutvikling - kultur

• Årlige seminarer med deltagelse av alle ansatte (også midlertidige ansatte) hvor alle gis oppgaver - involvering

• Mini-seminarer på ad hoc basis• Delegering av ansvar for oppgaver – gi tillit• Stimulere til å utnytte ordninger for personlig/faglig utvikling • Vektlegge rekruttering i et langsiktig perspektiv – arbeide for rekrutteringsstillinger

hvis hensiktsmessig – særskilt med sikte på å øke kvinneandelen• Medarbeidersamtaler• Stimulere til publisering i tidsskrift /kongresser med uttelling• Belønne de gode handlinger. (Eks. premiering for beste artikkel eller smart løsning

på labben, eller for et godt sosialt tiltak….)• Utvikle / strømlinjeforme faggruppene

32

Internasjonalisering

• IGB gir i dag undervisning i tre internasjonale masterprogram

Nye aktiviteter:• Bærekraftig forsyning av strategiske mineraler til det europeiske marked. Søknad til

7. rammeprogram i EU• Starte NUFU samarbeid med Eduardo Mondlane Universitet i Maputo, Mozambique

kombinert med videreføring av samarbeidet med Zimbabwe. Perioden 2007 – 2011. Forskning på – og bærekraftig utnyttelse av mineralforekomster, styrking av utdannelsestilbudet og etablering av mineralkarakteriseringssenter (Resultat av vår SUP og vår verdikjede for forvaltning av faste mineralske ressurser)

• Styrke samarbeidet med andre høyere utdannelsesinstitusjoner i Norden og Europa, spesielt innen mineralforekomstgeologi

• Bilateralt samarbeid med Kina i bergmekanikk• Videreutvikle vårt konsept ”Remote mill”• Engelsk undervisning på Masternivå (gir i dag ganske mye allerede på engelsk)• Gode på nasjonale geologiske ressurser gjør oss attraktive internasjonalt

33

Innovasjon/nyskapningInnovasjon ”The production, diffusion and use of new and economically useful

knowledge, in the form of products, services and processes”Etter: Imperial College London Centre for Energy Policy and Technology i rapporten: ”The UK

Innovation System for New and Renewable Technologies. Final report to the Department ofTrade and Industry (UK) Renewable Energy Develpoment and Deplyment Team”

• IGB leverer geologisk kunnskap som skal sikre en bærekraftig forvaltning av landets geologiske ressurser herunder olje/gass, faste mineraler og berg som byggegrunn

• IGB bidrar til innovasjon og nyskapning i eksisterende bedrifter og til etablering av nye aktiviteter

• Eksempler– Forbedre/videreutvikle mineralprosesser i bedrifter– Utvikle brytningsmodeller for rasjonell gruvedrift– Optimalisering av tunneler og underjordsanlegg– Påvise nye forekomster – grunnlag for ny mineralproduksjon– Øke utvinningsgraden av olje/gass– Bidra til sikre arbeidsplasser over/under jord i anlegg og mineralproduksjon

• En bedriftsetablering siste år basert på dr.grad og SINTEF-samarbeide: Comex – vindsikt

• En patentsøknad inne fra industriforsker ansatt ved IGB – lønnet av AS Olivin

• Geomodelling – Canadisk firma resultat av postdoc ved IGB

34

Eksempler innovasjon/nyskapning med basis i levert kunnskap fra IGB

Gjøvikhallen – bergmekanikk –horisontalspenninger

Gasslagring – luftkammer

Storskala gruvedrift underjord. Bergspenninger – bergmekanikkSikrer verdiskapning på SvalbardSveagruvaMalmkvalitet – Malmmodell,brytningsplan – Rana GruberBrytninsplan eklogitt– Ti-råstoff for >50 milliarder

Sikrer liv og helse

Geologisk kunnskap-geologiske prosesser-funn av forekomster

464000 466000 468000 470000 472000 474000East, m

6486

000

6488

000

6490

000

6492

000

6494

000

6496

000

6498

000

6500

000

North

,m0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

22

24 Li, ppm

Økt utvinningoljeressurserFrøyatunnelen

35

Det er IGB sin fremste oppgave gjennom å bidra til optimal forvaltning av våre geologiske ressurser

36

Norge – et berg av muligheter

-både over og under havet-