Opplysningstid og revolusjon

kapittel 1

Kompetansemål

• Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet.

Dette bør du kunne før vurderingen

• Presentere de viktigste opplysningsfilosofene og gjøre rede for deres samfunnssyn.

• Gjøre rede for årsaker til den amerikanske revolusjonen og de politiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av den.

• Gjøre rede for årsaker til den franske revolusjonen og de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av revolusjonen og Napoleonskrigene.

• Gjøre rede for det norske opprøret i 1814 og de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av det.

• Drøfte hvordan opplysningstidens ideer i realiteten påvirket samfunnsendringene i henholdsvis USA, Frankrike og Norge.

Opplysningstid

• Opplysningsfilosofien 1700-tallet– Montesquieu– Voltaire– Rousseau

• Tidens idealer– Fornuft og opplysning/kunnskap– Fornuft → større frihet og lykke.

• Motreaksjon til mot tanken om eneveldet.

Opplysningsfilosofene og synet på statsstyre

• Naturretten: menneskets medfødte rett til frihet og eiendom.

• Statsstyre og loven skulle være i overenstemmelse med naturretten → menneskerettighetene.

• Rett til frihet: ytringsfrihet og trosfrihet.• Thomas Hobbes: samfunnskontrakten– Individuell frihet og fellesskapets interesser.– De styrende skal tjene folket.– Maktfordeling

Montesquieu Voltaire Rousseau

Opplysningsfilosofene• John Lock (1632-1704)

– Folkesuverenitetsprinsippet• Montesquieu (1689-1755)

– Inspirert av England.– Maktfordelingsprinsippet: gjensidig kontroll.

• Voltaire (1694-1778)– Toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet.– Staten skal sikre folkets ve og vel, men folket kan ikke styre selv.– Det opplyste eneveldet.

• Rousseau (1712-1778)– Retur til naturen.– Kulturen har ødelagt det gode i menneskenaturen.– Borgerne gir rettigheter til staten og skal derfor styre etter den allmenne viljen.

Den amerikanske revolusjonen 1775-83

Bakgrunn

• Kolonier i Nord-Amerika:– Spania, Frankrike og Storbritannia.

• Krig 1756-1763: syvårskrigen• Britene seirer.• Kolonistene ønsker selvstendighet.

Britisk kolonipolitikk

• Alle varer til kolonien skulle innføres fra Storbritannia.• Kolonienes utenrikshandel skulle reguleres slik at

overskuddet tilfalt Storbritannia.• Økte skatter → staten har behov for mer inntekter p.g.a

krigføring i Europa.• «The Stamp Act» → avgift på alle trykksaker.• «No taxation without representation!»• Innføring av toll.• 1770: opphever tollen, men beholder toll på te.• «The Boston Tea-Party» i 1773• Revolusjonen starter.

Uavhengighetserklæringen 4.juli 1776

• Krig mot britene i 1775.– Kjemper for rettigheter.

• Uavhengighetserklæringen = revolusjon• Kongressen opprettes.• Uavhengighetserklæringen er inspirert av

opplysningstidens ideer om folkesuverenitet.

«Vi betrakter det som selvinnlysende sannheter at alle mennesker er skapt like; at de fra Skaperen er utstyrt med visse umistelige rettigheter, blant disse er liv; frihet og retten til å strebe etter lykke.»

Statsforfatningen

• Freden i Paris 1783: De forente stater anerkjennes.

• Unionen ble en forbundsstat med en folkevalgt kongress og en felles regjering.

• Kongressen måtte gi lover som var bindende for alle stater.

• Den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt skulle være atskilt etter Montesquieus maktfordelingsprinsipp.

Den franske revolusjonen

Revolusjonen• En periode med radikale, sosiale, politiske og

økonomiske omveltninger i Frankrike. • Ringvirkninger for hele Europa. • Resultatet:– det monarkiske franske eneveldets fall. – slutten på et tusenårig stendersamfunn. – føydale, aristokratiske og religiøse privilegier

forsvant.

Bakgrunn1. Gamle ideer om tradisjon og hierarki – om monarki, aristokrati, og kirkens autoritet – ble erstattet av prinsipper og idealer fra opplysningstiden.– Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet, brorskap»,

eller likhet, borgerskap og likhet for loven (rettsvern).

2. Stendersamfunnet.3. Økonomi:– Kriger– Gjeldsrenter– Hoffet i Versailles

1. Standen: kongen og de geistlige

2. Standen: Adelen

3. Standen: borgere, bønder og fattige.

Stendersamfunnet

• Privilegier for 1. og 2. standen: skattefrihet• Trekantkonflikt

Adelen: medbestemmelsesrett

Eneveldig konge Det rike borgerskapet: privilegierog medbestemmelsesrett

De utløsende faktorene

• Den amerikanske revolusjonen– Økonomisk ruin– Borgerskapet hentet inspirasjon fra statsstyret i USA.

• Den økonomiske krisen i Frankrike– Luksusforbruk ved hoffet.– Konflikter i Europa.– Forslag om skattlegging av adelen og geistligheten.

• Adelsrevolten 1789– Adelen protesterer.– Kongen må kalle inn til stenderforsamling 1789 → brudd med

eneveldet og en seier for adelen.

Oppsummering bakgrunn

• Opplysningstiden• Amerikanske revolusjonen• De sosiale forholdene internt i landet.– Stendersamfunnets urettferdigheter

• Uår skaper hungersnød

Revolusjonens hendelsesforløp

Stenderforsamlingen

• Uenigheter blant stendene.• Det avgjøres at stenderforsamlingen skal

erstattes av en felles nasjonalforsamling → skal representere hele folket.

• Motstand fra kongen og flertallet av geistlige og adelen.

• Kongen stenger stenderforsamlingens møtesal → møte i tennishallen → en ny grunnlov.

Stormingen av Bastillen

• Kongen er i villrede → samler militæret utenfor Paris.

• Rykter om at kongen skal bruke militærmakt.• Stormingen av Bastillen 14.juli 1789.• Opprøret sprer seg til landsbygda → angrep på

adelen.• 4. august 1789: adelen sier fra seg

privilegiene.

Stormingen av Bastillen forts.

• Nasjonalforsamlingen vedtar menneskerettighetserklæringen.

• Brødmangel i Paris.– «Brød til Paris!»– «Her kommer vi med bakeren, bakermadammen

og den lille bakergutten!»

Grunnloven av 1791

• Konstitusjonelt kongedømme.• Maktfordelingsprinsippet• Ny kirkeordning• MEN: en grunnlov for de velstående.– Stemme etter inntekt.– De rike fikk sitte i nasjonalforsamlingen.– Kvinner har ikke stemmerett.

Revolusjonskrigene

• 1791: Ny lovgivende forsamling• En radikal utvikling:– Jakobinerklubben– Robespierre, Danton og Marat.

• Krig eller ikke krig?• 1792: Frankrike angriper Østerrike og

Preussen.

Republikken innføres

• Sommeren 1792: jakobinerne tar føringen i revolusjonen.

• Kongen arresteres• Ny nasjonalforsamling: nasjonalkonventet• Innfører republikk.• Ett nytt samfunn?– Tidsregning– Likestilling

• Opprør på landsbygda

Terror og motreaksjon

• 1794: «revolusjonen spiser sine egne barn.»• Interne konflikter hos jakobinerne.• Robespierre henrettes.• 1795: Nasjonalkonventet utarbeider ny

grunnlov og oppløser seg selv.• Nytt styre ble ledet av fem direktører.

Napoleon tar makten

• 1795: uro– Matmangel– Korrupsjon– Opprør

• Hæren består av ca. 1 million menn og har suksess mot ytre fiender.

• Napoleon Bonaparte– Ung revolusjonær offiser.– Utmerker seg i kamp.– General– Rykte som nasjonens frelser.

Napoleon

• Statskupp i 1799• Utnevner seg selv til førstekonsul.• Mente Frankrike måtte styres av en sterk

mann .– Føre revolusjonen videre.– Folkeavstemming gjør Napoleon til diktator på

livstid.

Napoleon forts.

• Reformer gjør Napoleon populær:– Fattige får adgang til gratis statlige skoler.– Subsidier til bøndene.– Bygger offentlige sykehus og barnehjem.

• MEN:– Forbyr streiker.– Fjerner presse- og møtefrihet.– Kvinner får ingen rettigheter.

Napoleon forts.

• Strid med den katolske kirken.– Forlik med paven i 1801.– Katolisismen er ikke statsreligion, men erklærer at

franskmenn flest tilhører troen.– Sikrer støtte fra bøndene.

• Ønsker å fjerne de eneveldige kongene i Europa.

• Idealet er republikken: MEN– Kroner seg selv til keiser i 1804.

Danmark-Norge i Napoleonskrigene

• Konflikt med britene:– Egypt– Franske og spanske flåten knust ved Trafalgar i

1805 → admiral Nelson.• Britene angriper den dansk-norske flåten.• Kong Fredrik 6. allierer seg med Napoleon.• Krigen hindrer korntilførsel til Norge.

Sverige i Napoleonskrigene

• Sverige ønsker å erobre Norge fra Danmark.• Kjemper mot Russland i øst: ressurser i

Østersjø-området.• 1809: Russland tar Finland fra Sverige.• Jean Baptiste Bernadotte– Kronprins i Sverige– Tar navnet Karl Johan

Sverige i Napoleonskrigene

• Karl Johan ser det som mer realistisk å erobre Norge.

• Ønsker hjelp fra Napoleon, men får avslag.• 1813: Karl Johan inngår en allianse med

Napoleons fiender.• Napoleon er svekket etter et mislykket felttog

mot Russland året før.• Høsten 1813: taper slaget ved Leipzig.

Sverige i Napoleonskrigene

• I januar 1814 måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen.– Resultat av forhandlingene i Kiel.

• Karl Johan gjenopptar kampen mot Napoleon.

1814. Det norske opprøret

• Opprør mot Kielfreden – Ledet av den danske arveprinsen Kristian Fredrik.– Ville bli eneveldig konge i Norge.– Stormannsmøte på Eidsvoll avviser kravet.– Støtte fordret folkesuverenitetsprinsippet og

grunnlov.

Riksforsamling, grunnlov og kongevalg

• Eden øker den patriotiske stemningen.– «hevde Norges selvstendighet og love liv og blod for det

elskede fedreland.»• Riksforsamlingen– Valgt av menn over 25 år.– 112 representanter.– Ingen fra Nord-Norge.– 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder.– Selvstendighetspartiet: Christian Magnus Falsen– Unionspartiet: grev Wedel Jarlsberg.– Hvem mente hva?

Riksforsamling, grunnlov og kongevalg

• 17. mai 1814 vedtas det ny grunnlov.• Norge er konstitusjonelt kongedømme.– Folkesuverenitetsprinsippet– Maktfordeling– Kristian Fredrik velges som konge.

Krig og forhandlinger med Sverige

• Napoleon er slått.• Stormaktene krever at Kristian Fredrik følger

Kielfreden.• Den norske nasjonalforsamlingen (Stortinget)

anerkjennes. • Krig mellom Norge og Sverige.• Våpenhvile– Forhandlinger i Moss

Union med Sverige

• Stortinget forhandler med svenske sendemenn.

• Under ledelse av Wilhelm F.K. Christie ble det foretatt endringer i Grunnloven.

• Den nye grunnloven reduserte kongens makt.• Unionen med Sverige ble vedtatt 4. november

1814.

Resultatet

• Egen grunnlov.• Nasjonalforsamling (Stortinget)• Regjering• Hær• Hovedstad• Bankvesen• Etter hvert eget flagg.

Problemstilling

• Gjør rede for hovedtrekk i tankene om demokrati som vi finner i opplysningstiden og den amerikanske revolusjon og/eller den franske revolusjon.På hvilke måter påvirket disse ideene innføringen av demokratiet i Norge 1814?