OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE FORSLAG …webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3020/201311/... · område som er i tråd med mål og strategier i kommuneplanen. Reguleringsplanen

OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Høringsutkast, Ski 20.09.2013 Behandlet i i kommuneplanutvalget i Ski kommune 28.08.13.

Områderegulering Langhus sentrumsområde Forslag til planprogram, september 2013

2

INNHOLD:

1. Ski kommune ønsker innspill til en plan for Langhus sentrumsområde ..................................3

2. Planprosessen ...............................................................................................................3 2.1 Informasjon og medvirkning .......................................................................................................... 3 2.2 Fremdrift......................................................................................................................................... 4 2.3 Organisering og politisk behandling ............................................................................................... 4

3. Formålet med planen .....................................................................................................5 3.1 Kommuneplanens rammer for planarbeidet ................................................................................. 5 3.2 Overordnet kvalitetsprogram ......................................................................................................... 6 3.3 Planform og gjennomføring ........................................................................................................... 7 3.3.1 Områderegulering som planform ................................................................................................ 7 3.3.2 Modeller for gjennomføring ........................................................................................................ 7 3.3.3 Mulighet for parallelle planprosesser ......................................................................................... 7

4. Beskrivelse av planområdet ...........................................................................................8 4.1 Geografiske avgrensing .................................................................................................................. 8 4.2 Fremveksten av Langhus som tettsted .......................................................................................... 9 4.3 Langhus tettsted i dag .................................................................................................................... 9 4.4 Transportsystem for gående, syklende, kollektiv og bil ................................................................... 10 4.5 Grøntstruktur og lokale kulturminner .......................................................................................... 11 4.6 Teknisk og sosial infrastruktur ...................................................................................................... 11

5. Hovedtemaer og utredningsbehov ............................................................................... 12 5.1 Visjon og mål for utvikling av Langhus sentrumsområde ............................................................ 12 5.2 Vurdering av ny lokalisering av lokalt handels- og servicesenter ................................................ 12 5.3 Boliger........................................................................................................................................... 12 5.4 Trafikkanalyse inkl. parkering ....................................................................................................... 13 5.5 Kulturarven som ressurs i tettstedsutviklingen ............................................................................ 13 5.6 Grøntstruktur og miljøriktige løsninger........................................................................................ 13 5.7 Offentlige funksjoner – lokalisering og utforming ....................................................................... 14 5.8 Kostnadsberegning av teknisk og grønn infrastruktur ................................................................. 14 5.9 Støy ............................................................................................................................................... 14 5.10 Samfunnssikkerhet ..................................................................................................................... 15

6. Konsekvensutredning ................................................................................................... 15 VEDLEGG............................................................................................................................................. 16 1. Kommunale grunnlagsdokumenter ................................................................................................ 16 2. Regionale føringer og retningslinjer ............................................................................................... 16 3. Nasjonale føringer og retningslinjer ............................................................................................... 17


3

1. Ski kommune ønsker innspill til en plan for Langhus sentrumsområde

Som oppfølging av Ski kommuneplan 2011-2022 skal det utarbeides områderegulering av Langhus sentrumsområde. Planen vil utdype og supplere kommuneplanen. Den skal gi forutsigbare rammer for utviklingen innenfor det avgrensede området, både for private og offentlige aktører. Planprogrammet fastlegger hvordan planarbeidet skal gjennomføres. Det gjør rede for formålet med arbeidet, hvordan prosessen legges opp med frister, medvirkning og behovet for utredninger. Det presiseres at planavgrensning skal fastsettes i planprogrammet, og at grunneiere og andre har mulighet til å komme med forslag til endringer i denne. Innspill til både plan-programmet, planavgrensning og selve planarbeidet kan meldes inn nå. Merknader og innspill sendes Ski kommune innen 1. november 2013. Postadresse: Postboks 3010, 1402 Ski. E-postadresse: [email protected]

2. Planprosessen

2.1 Informasjon og medvirkning

Et planprogram er en ”plan for planen”. I forbindelse med at oppstart av planarbeidet varsles, legges forslaget til planprogram ut på høring. Med bakgrunn i de innspill som kommer i høringsperioden, vedtar kommunen endelig planprogram. Deretter utarbeides forslag til områdereguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning som legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring før politisk sluttbehandling. Informasjon og medvirkning vil i hovedsak skje i forbindelse med disse to høringsperiodene for hhv. planprogram og plan. Ved de offentlige høringene vil det bli informert slik:

Utlegging til offentlig ettersyn og høring annonseres i pressen.

Papirutgave legges frem i Ski bibliotek og i resepsjonen i Ski rådhus.

Underretning sendes organisasjoner og offentlige myndigheter.

Elektronisk utgave legges ut på kommunens hjemmeside. Ved høring av planprogrammet inviterer kommunen til åpent møte på Langhus. Før offentlig høring av selve områdereguleringsplanen, vil det bli lagt til rette for medvirkning og involvering. Da arbeidet med Ski kommuneplan 2011-2022 startet opp, ble det planlagt at det parallelt skulle utarbeides kommunedelplaner for hhv. Ski sentrum og Langhus sentrumsområde. Planprogrammer for disse kommunedelplanene ble sendt på høring i oktober 2009. Høringen ga flere innspill til utvikling av Langhus som fortsatt er relevante. Disse kan leses på Ski kommunes hjemmeside:


4

http://www.ski.kommune.no/Servicetorg/Om-kommunen/Offentlig-innsyn/Styringsdokumenter/Kommuneplanarbeidet-2011-2022/Merknader-til-kommuneplan/

2.2 Fremdrift

Det legges opp til følgende fremdrift i arbeidet med områdereguleringsplanen:

Oppstart av planarbeid varsles, og forslag til planprogram legges ut til høring 02.09.13

Periode for offentlig ettersyn (høring) av planprogram 20.09 – 01.11.13

Åpent møte 26. sept 2013

Merknader vurderes Nov/Des 2013

Planprogram vedtas Des 2013/Jan 2014

Analyser/utredninger relatert til temaene i planen gjennomføres Høst 2013-vår 2014

Arbeidet med selve planen starter opp 1. halvår 2014

Utkast til områdereguleringsplan legges ut til høring 2. halvår 2014

Periode for offentlig ettersyn (høring) av områdereguleringsplan Okt/nov 2014

Medvirkningsmøter Okt 2014

Områdereguleringsplan vedtas Nov/des 2014

Fremdriften kan bli justert underveis i planprosessen.

2.3 Organisering og politisk behandling

Administrativ organisering: Arbeidet med områdereguleringsplanen er prosjektorganisert, og blir samordnet med parallelle planprosesser for hhv. områdereguleringsplan for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan bydel Ski øst. Politisk behandling: Etter behandling i Plan- og byggesaksutvalget, legger kommuneplan-utvalget (formannskapet) forslag til planprogram og planforslag ut til offentlig ettersyn (høring). Det er kommuneplanutvalget som fastsetter planprogrammet etter høring, og kommunestyret som vedtar endelig plan m/plankart. Samarbeid mellom kommunen og grunneiere: Ski kommune vil legge til rette for dialog og samhandling med grunneiere i planområdet underveis i planarbeidet.


5

3. Formålet med planen Formålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge for en utvikling i Langhus sentrums-område som er i tråd med mål og strategier i kommuneplanen. Reguleringsplanen vil være det planjuridiske grunnlaget for videre detaljplanlegging. Den skal bidra til langsiktighet og forutsigbarhet i sentrumsutviklingen, og være et godt grunnlag for offentlige og private initiativer og gjennomføring. Langhus har stort potensial for tettstedsutvikling og kommer til å gjennomgå en markant endring de neste 10-20 årene. Vi står foran store utviklingsoppgaver med utvikling og fortetting av de sentrumsfunksjonene vi kjenner i dag, opprusting av offentlige rom, og avklaring av et system for transport og parkering som er tilpasset denne utviklingen.

3.1 Kommuneplanens rammer for planarbeidet

Kommuneplanen for Ski 2011-2022 kanaliserer hovedtyngden (over 75 %) av kommunens boligvekst i planperioden til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minst 90 % i løpet av planperioden. Hovedtyngden av denne veksten (ca 70 %), er planlagt i Ski by, men veksten på Langhus vil også kunne bli betydelig. Kommunedelsenteret Langhus har en viktig regional funksjon fordi det er koplet til det regionale jernbanenettet. Tettstedet skal utvikles til et bærekraftig og levende tettsted med mange boliger. Det er et mål at størst mulig del av veksten både i boliger, arbeidsplasser og servicetilbud skal ha gangavstand til toget. Når nytt dobbeltspor Oslo – Ski står ferdig blir det langt bedre kapasitet for lokaltogene på eksisterende dobbeltspor, og dermed mulighet for hyppigere avganger. Langhus har to stoppesteder: Vevelstad og Langhus. Vevelstad er det kommunikasjonsmessige tyngde-punktet, og dermed det viktigste stoppestedet å bygge opp under. Eksisterende og planlagt boligstruktur med relativt rimelige boliger i rekkehus og blokker gjør Langhus til et område med mange barn og unge. Tilrettelegging for gode oppvekstkår er derfor spesielt viktig på Langhus, både når det gjelder fysisk planlegging og øvrig utvikling av lokal-miljøet. Trafikksikkerhetstiltak i Langhusområdet har høy prioritet i kommuneplanen. Det vil bli gjennomført en trafikkanalyse for området som del av planprosessen, jfr. nærmere omtale i pkt. 5.4.

Som kommunedelsenter skal Langhus primært dekke offentlige og private servicebehov for stedets innbyggere. Jernbanetilknytningen og potensialet for et stadig bedre kollektivtilbud gjør det i tillegg aktuelt å vurdere lokalisering av stasjonsnære arbeidsplasser som rekrutterer fra et regionalt arbeidsmarked. Anlegg for idrett og kulturformål kan også ha et regionalt virke-område. Lokal handel og service skal konsentreres til Langhus senter. Det skal gjennomføres en mulighetsstudie om alternativ plassering av Langhus senter ved Vevelstad stasjon. Kommuneplanens strategier for videre utvikling av Langhus tettsted1:

1 For fullstendig oversikt over kommuneplanens mål og strategier vises til Ski kommuneplan 2011-2022, vedtatt

22.06.12.


6

o Avklare fremtidig lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter utarbeide en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering

o Uavhengig av fremtidig senterlokalisering skal sammenhengen for gående og syklende mellom Arnestadjordet og Vevelstad stasjon vektlegges.

o Opprettholde en sammenhengende grøntstruktur mellom Slora/Fosstjern og Tussetjern, og vurdere tilrettelegging for økt bruk av stasjonsnære naturområder til rekreasjon, uten at det går ut over naturverdiene.

o Prioritere transporttiltak som gir miljøvennlige og trafikksikre løsninger for boligområdene, og som minimaliserer de negative trafikale virkningene av gjennomgangstrafikk og nærliggende logistikkvirksomhet.

o Bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt for å sikre realisering av overordnede mål for god tettstedsutvikling.

Kommuneplanen inneholder også mål og strategier for næringsutvikling, samferdsel, kultur og miljø. Kommuneplanens arealdel inneholder i tillegg retningslinjer og bestemmelser som presiserer og utdyper planens mål og strategier. Arealdelens retningslinjer for områderegulering av Langhus sentrumsområde er gjengitt i rammen nedenfor. Fra Ski kommuneplan 2011 – 2022, § 18 «Retningslinjer for områderegulering» 18.3. Langhus sentrumsområde

1. Vedtatt planprogram for kommunedelplan Langhus sentrum legges til grunn for planarbeidet.

2. Dersom planen åpner for forretninger med samlet bruksareal over 3000 m2 skal konsekvensutredning ved regulering omfatte en handelsanalyse hvor det gjøres rede for dekningsgrad for handel i forhold til det naturlige omland som er Langhus tettsted, jf. rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre og fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur.

3. Ved friområdene ved Fosstjern, Bensekulpen, skal grad av tilrettelegging for friluftsliv avveies mot hensynet til biologisk mangfold.

4. Krav til parkering vil bli sterkt begrenset i forhold til § 11 i disse kommuneplan-bestemmelser. Det skal også fastsettes en øvre grense for parkeringsplasser ved nybygg. Markparkering vil normalt ikke bli tillatt med mulig unntak for parkering for funksjonshemmede og evt. andre spesielle behov.

3.2 Overordnet kvalitetsprogram

Med bakgrunn i kommuneplanens føringer skal det utarbeides et overordnet kvalitets-program som skal ligge til grunn for all utvikling og utbygging av området. Formålet med kvalitetsprogrammet er å sikre bedre prosjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprogrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellom de over-ordnede aspektene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Kvalitetsprogrammet skal være


7

Ski kommunes verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for området. Det overordnede kvalitetsprogrammet skal også være veiledende for fremtidige mer detaljerte kvalitetsprogram for delområder.

3.3 Planform og gjennomføring

3.3.1 Områderegulering som planform

Områderegulering er ment å være kommunenes planredskap for mer detaljerte, områdevise avklaringer av arealbruken enn det kommuneplanen viser. Områderegulering er en kommunal oppgave, der kommunen selv i utgangspunktet forestår alle deler av plan-prosessen. Områdereguleringen fastlegger avgrensing av arealer for utbygging til forskjellige formål innenfor planområdet. Deretter kan private og/eller offentlige aktører utarbeide detaljreguleringer som grunnlag for utbygging av delområder. Områderegulering som planform er valgt fordi det er viktig å sikre en helhetlig utvikling a området, uavhengig av eiendomsgrenser. Da dette er et stort planområde med ulike utfordringer i de ulike delområdene, er det viktig at planen ikke blir for detaljert. Den må være prinsipiell og tydelig på det som er viktige mål for utviklingen.

3.3.2 Modeller for gjennomføring

Planen skal legge til rette for realisering av en trinnvis (etappevis) utbygging, med vekt på løsninger som er realistiske og gjennomførbare. Anbefalte etapper for utbygging skal baseres på rekkefølgekrav knyttet til realisering av offentlig infrastruktur og på evt. avhengigheter imellom de ulike delområdene. Avklarte modeller for finansiering av felles infrastruktur (gater, gang- og sykkelveier, grønn-struktur, torg/plasser m.m.) er et viktig virkemiddel for gjennomføring av planlagt byutvikling. I planarbeidet vil det bli tilstrebet å etablere en form for områdemodell for bruk av utbyggings-avtaler og finansiering av felles infrastruktur. Som grunnlag for slik områdemodell må rekke-følgekrav være avklart, i tillegg til kostnadsberegning av felles infrastrukturtiltak og prinsipper for kostnadsfordeling mellom ulike utbyggere. Det vises for øvrig til bestemmelser om bruk av utbyggingsavtaler i Ski kommuneplan 2011-2022, jfr. kap. 7 «Kommuneplanbestemmelser», § 3. Det vises også til § 4 i samme kapittel, om rekkefølgebestemmelser.

3.3.3 Mulighet for parallelle planprosesser

Dersom private grunneiere ønsker det, vil det være mulig å utforme detaljregulering for kvartaler/delområder parallelt med at områdereguleringen utarbeides. Detaljreguleringen vil da kunne behandles samtidig med eller like i etterkant av områdeplanen. Ved en slik arbeids-form vil det for den private være en risiko for endringer i fremdrift, innhold, utnyttingsgrad, osv. som kan ha direkte konsekvenser for detaljreguleringen. Den private vil da ha mulighet for påvirkning gjennom drøftinger, men det kan ikke utelukkes at den kommunale område-reguleringen konkluderer annerledes enn det som er forutsatt i forslag til detaljregulering.


8

I tillegg til parallell utarbeiding av områderegulering og detaljregulering, kan reguleringsplanforslag og byggesøknad utarbeides og behandles parallelt, jf. PBL § 12-15. Det må i tilfelle være enighet mellom kommune og forslagsstiller om dette. Ved slike parallelle arbeidsformer som beskrevet foran, er det hensiktsmessig å koordinere prosessene slik at områdereguleringen og detaljreguleringen samordnes best mulig. Slike parallelle prosesser krever tett dialog mellom partene.

4. Beskrivelse av planområdet

4.1 Geografiske avgrensing

Den geografiske avgrensingen av planområdet skal fastsettes i plan-programmet. Etter dette kan området reduseres, men ikke økes uten at ny planavgrensning varsles. Kommuneplanen angir en geografisk avgrensing av planområdet, se figur 4.1.

Figur 4.1 Forslag til planavgrensning områderegulering Langhus sentrum, jfr Ski kommuneplan 2011-2022


9

Kommuneplanutvalget fattet i møte 28.08.13 følgende vedtak, med endring av forslag til planavgrensning, se figur 4.2:

‘’Forslag til planprogram for område-regulering Langhus sentrumsområde, datert 05.08.13, legges ut til offentlig ettersyn i perioden fra 02.09. – 14.10.13. Planutvalget ønsker at «områderegulering Langhus sentrumsområde» også skal omfatte området nordvest for parkerings-plassen ved Vevelstad stasjon. Avgrenset mot nord av regulert næringsområde på Berghagan, i nordvest ved privat grunneier. Dette området kan benyttes til boligformål, næring, videregående skole og svømmehall. Det bør også være mulig å se dette i sammenheng med en generell oppgradering av hele idrettsparken.’’

Endelig planavgrensning vil bli fastsatt gjennom planprosessen

4.2 Fremveksten av Langhus som tettsted Langhus har vært et viktig vegkryss i mange hundre år. Her møtte vegene fra gårdene omkring kongevegen fra Oslo over Ski og videre østover. Det var derfor naturlig å legge skolen her i 1863. Jernbanen kom i 1897, og stoppestedet ble etablert på dugnad blant bøndene i området i 1919. Jernbanen gjorde det mulig å pendle til Oslo daglig, og tettstedet utviklet seg som en følge av dette. De første butikkene og postkontoret lå i Parkveien, rett vest for Langhus stasjon. Her var det også bankfilial, slakter og manufakturforretning. Den første stasjonsbygning kom i 1932, og dobbeltsporet var ferdig i 1939. Da ble undergangene ved Langhus og Vevelstad også bygget. Vevelstadåsen ble bygget ut i begynnelsen av 70-årene, og i 1975 kom dagens Langhussenter. Utbyggingen på Bøleråsen startet i 1984, og 1985 ble Vevelstad stasjon bygget.

4.3 Langhus tettsted i dag I Langhus tettsted bor det i dag ca. 12 000 personer. Langhus sentrum kan defineres

terrengmessig som arealene mellom jernbanelinja og Vevelstadveien og strekker seg fra Langhus stasjon i sør til Vevelstad gård i nord. Arealet domineres i dag av de to tjernene Fosstjern og Bensekulpen samt Langhus senter med kirke og bo- og servicesenter øst for Fosstjernet. Tettstedet preges i dag av boligområder med en blanding av eldre eneboligstrøk rundt Langhus stasjon, samt hovedsakelig blokker og rekkehus nord og øst for Vevelstad

Figur 4.2 Endret forslag til planavgrensning


10

Bilde 4.4 Oversiktskart over Langhus med hovedvegsystem

holdeplass. Langhus omkranses av produktive jordbruksarealer og store skogområder. Disse er viktige for Langhus sin identitet og egenart. Med et stort antall innbyggere er Langhus et betydelig tettsted i Follo. Sentrumsfunksjonene, så som forretninger, skoler og helsetilbud, er noe spredt sett i forhold til sentrums beskjedne utstrekning. Langhus har store næringsarealer i Berghagan, Regnbuen og Fugleåsen, med hovedvekt på produksjon, lager og logistikk. Disse er fremdeles under utvikling. I nordvest grenser Langhus mot Oppegård kommune, og de nordligste boligområdene har Oppegård stasjon som sin nærmeste jernbaneforbindelse. Langhus har høy parkeringsdekning med i all hovedsak flateparkering. De store arealene innenfor planområdet som i dag benyttes til flateparkering utgjør et betydelig utbyggings-potensial.

4.4 Transportsystem for gående, syklende, kollektiv og bil

De fleste boligområder på Langhus ligger innenfor en radius på 2 km fra et av stoppestedene, selv om avstanden langs veg kan være noe lenger pga. terrengmessige forhold. Det er viktig å legge til rette for en utvikling der det legges stor vekt på gode og trygge gang- og sykkelveger mellom alle viktige målpunkter. Redusert vekst i personbiltrafikken er et mål, både lokalt i Ski og for Oslo/Akershus sett under ett.

Vevelstad stoppested utgjør det kommunikasjonsmessige tyngde-punktet i Langhus tettsted. Her møter flere bussruter et togtilbud som vil bli ennå bedre når Follobanen står ferdig (2020).

Med sitt småkuperte terreng og stabile klima har Langhus et godt utgangspunkt for sykling. Innenfor sentrumsområdet er det et godt gangnett. Ved alle endepunkter bør det legges til rette for trygg og god sykkelparkering. Fylkesveg 152, Langhusveien, og fylkesveg 32, Vevelstadveien, er sentrale hovedveger gjennom Langhus, med Gamle Vevelstadvei som en viktig, lokal forbindelse mellom disse. Fremtidig utforming av gjennomfartsvegene er en viktig premiss for utvikling av de til-støtende områdene og Langhus sentrum for øvrig. Det skal som del av planarbeidet utarbeides en transportanalyse for Langhus tettsted, som vil peke på utfordringer og nye løsninger for fremtiden.


11

Bilde 4.5 Fosstjernet sett sørover fra Langhus bo- og servicesenter

4.5 Grøntstruktur og lokale kulturminner

Grøntstruktur og lokale kulturminner er viktige ved vurdering av nybygging ved Langhus, bl.a. ivaretakelse av de unike grøntområdene tett på kollektivknutepunktet. Store deler av arealene nært Vevelstad stasjon er ubebygde naturområder med rikt biologisk mangfold (verdi A, jfr. DN håndbok 13-99). Størrelse, variasjon og tilstand gir området regional verdi. Det er krevende å ivareta et så stort naturområde tett innpå kollektivknutepunktet Vevelstad. Samtidig gir ivaretakelse og videreutvikling av området unike nærmiljøkvaliteter.

4.6 Teknisk og sosial infrastruktur

Videre utbygging på Langhus er avhengig av at overføringsledning for avløp mellom Ski, Langhus og Nordre Follo renseanlegg blir byttet ut. Dette arbeidet skal etter planen ferdigstilles i 2016. Langhus bo- og servicesenter ligger innenfor planområdet, det samme gjør Vevelstadsaga og Hakkebrakkeskogen barnehage. Som lokalsenter rommer Langhus sentrum en rekke offentlige funksjoner som servicesenter for eldre, helsestasjon m.m.


12

5. Hovedtemaer og utredningsbehov Planen skal være overordnet og prinsipiell, og ha hovedfokus på tettstedets funksjoner og strukturer. Planen skal vise både mulige volumer for ulike funksjoner, og prinsipper for lokalisering av disse. Universell utforming, folkehelse og barn og unges interesser i plansaker vil være premisser for de faglige utredningene. Nivået på utredningen og anbefalingene vil bli tilpasset formålet, dvs. at arbeidet bør ha hovedfokus på forhold som har direkte innvirkning på innholdet i områdereguleringen. I de følgende punktene gis en mer detaljert beskrivelse av de mest sentrale utrednings-temaene. Det presiseres at temaer som er nevnt nedenfor kan bli nedtonet i endelig plan-forslag, og at nye problemstillinger kan bli tatt opp.

5.1 Visjon og mål for utvikling av Langhus sentrumsområde

Områderegulering Langhus sentrumsområde er en oppfølging av Ski kommuneplan 2011-2022. Områdereguleringen skal bidra til å nå kommuneplanens mål og strategier for ønsket tettstedsutvikling, slik det bl.a. er formulert i de overordnede målene for Langhus tettsted:

Langhus skal utvikles til et bærekraftig og levende tettsted med mange boliger. Det er et mål at størst mulig del av veksten både i boliger, arbeidsplasser og servicetilbud skal ha gangavstand til toget.

Det skal særlig legges til rette for gode oppvekstvilkår. Trafikksikkerhetstiltak vil ha høy prioritet.

Grøntstruktur og lokale kulturminner er viktige ved vurdering av nybygging ved Langhus, bl.a. ivaretakelse av de unike grøntområdene rundt Fosstjern.

Langhus sentrum skal primært dekke offentlige og private servicebehov for stedets innbyggere. Det er aktuelt å vurdere lokalisering av stasjonsnære arbeidsplasser.

Det skal gjennomføres en mulighetsstudie om alternativ plassering av Langhus senter ved Vevelstad stoppested.

5.2 Vurdering av ny lokalisering av lokalt handels- og servicesenter

I tråd med kommuneplanens føringer vil det som del av planarbeidet bli gjennomført en mulighetsstudie av alternativ plassering av lokalt handels- og servicesenter nær Vevelstad stasjon. Dette med tanke på å knytte sentrumsfunksjonene nærmere opp til jernbane- og busstilbudet. Som trinn to i dette arbeidet skal det utarbeides en stedstilpasset fortettings-strategi for anbefalt senterlokalisering, som grunnlag for å avklare områdeplanens føringer om prosentvis fordeling av ulike funksjoner.

5.3 Boliger

Planen skal gi rammer for videre boligbygging i Langhus sentrumsområde, med utgangspunkt i kommuneplanens mål og strategier for boligpolitikk (jfr. Ski kommuneplan 2011-2022, 4.4 Boligpolitikk).


13

Følgende spørsmål vil bli vurdert i planarbeidet: - Angivelse av minste og største antall boliger: i området samlet og/eller i delområder. - Føringer med hensyn til boligstørrelser og kvalitetskrav til boligene. - Krav til uteoppholdsareal. - Føringer om prosentvis fordeling av ulike funksjoner (forretning/kontor/ service-

virksomhet/boliger) i områder med blandet bebyggelse. Som grunnlag for disse vurderingene vil det bli gjennomført en analyse av hvilke type boliger som kan supplere eksisterende boformer, som dekker boligetterspørselen fra flere ulike kjøper-grupper (unge, voksne/barnefamilier og eldre). Boliger i sentrumsområdet er også viktig for å skape et trygt nabolag Kommunens boligsosiale handlingsplan er et viktig bakgrunnsdokument.

5.4 Trafikkanalyse inkl. parkering

Kommuneplanen forutsetter at det gjennomføres en trafikkanalyse for Langhus tettsted som grunnlag for utvikling av transportsystemet. Analysen vil omfatte både fylkesvegene og det kommunale vegnettet, og bli gjennomført i samarbeid med Akershus fylkeskommune/ Statens vegvesen. Transportsystemet skal gi miljøvennlige og trafikksikre løsninger tilknyttet boligområdene, og minimalisere de negative trafikale virkningene av gjennomgangstrafikk og nærliggende logistikkvirksomhet. Som for Ski tettsted vil det bli lagt stor vekt på tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport. For gående og syklende er det viktig å sikre gode, sikre og logiske traseer og forbindelser mellom alle viktige målpunkter. En miljøvennlig tettstedsutvikling innebærer at høy arealutnyttelse kombineres med god tilgjengelighet for myke trafikanter. Dette forutsetter at det utvikles en helhetlig parkerings-politikk i takt med utvikling av et godt regionalt og lokalt kollektivtilbud. Parkeringsløsningene skal bidra til økt bruk av kollektive reisemidler, og ta utgangspunkt i kommuneplanens retnings-linjer (gjengitt i pkt. 3.1 foran) om maksimumsgrenser for parkeringsplasser ved nybygg og begrenset avgang til markparkering.

Det vil bli vurdert etablering av parkering i hus tett innpå jernbane og lokalsenter med sambruk av parkeringsplasser.

5.5 Kulturarven som ressurs i tettstedsutviklingen

Et steds historiske og kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket tettstedsutvikling. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljøer og –landskap som fremhever Langhus identitet er viktig. Bevaring av kulturtrekk og kulturminner skal derfor være en vesentlig del av utredningene for å kunne bevare stedets særpreg og identitet.

5.6 Grøntstruktur og miljøriktige løsninger

Kommuneplanen gir rammer for en tettstedsutvikling med høy miljøprofil, hvor det også skal tas hensyn til stedets identitet og særpreg; med vekt på grønne omgivelser som gjør Langhus til et attraktivt tettsted, både for innbyggere og næringsliv. Områdeplanen skal underbygge og supplere den overordnede grønnstrukturen for Langhus tett-sted som kommuneplanen fastsetter, jfr. pkt. 6.5.3 ”Grøntstruktur Langhus” i kommuneplanen.


14

I arbeidet med områdeplanen vil det bli vurdert tilrettelegging for økt bruk av stasjonsnære naturområder til rekreasjon, innenfor de rammene som ivaretakelse av naturverdier setter. Ski kommune har som mål å være ‘’et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem’’. Den viktigste innsatsen for reduserte klimagassutslipp gjør Ski gjennom konsentrert byutvikling og tilrettelegging for miljøriktige transportformer. I tillegg ønsker kommunen bl.a. å se overvannshåndtering og grøntstruktur i sammenheng på måter som sikrer både klimatilpasning, estetikk og biomangfold. Det er bl.a. ønskelig å vurdere hvordan tak og vegger kan brukes som grøntarealer. Energi-forbruk i bygg og bruk av miljøvennlige byggematerialer ved nybygg og rehabilitering vil også bli belyst, inkl. transformasjon/gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.

5.7 Offentlige funksjoner – lokalisering og utforming

Vurdering av konsekvenser for teknisk og sosial infrastruktur vil inngå i planarbeidet. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner og en utforming av offentlige bygg med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet.

5.8 Kostnadsberegning av teknisk og grønn infrastruktur Når ønsket teknisk og grønn infrastruktur er identifisert, må den kostnadsberegnes, bl.a. som grunnlag for å vurdere hvilke gjennomføringsmodell(er) som skal benyttes for utvikling av planområdene og i forhandlinger om utbyggingsavtaler.

Hovedelementer i kostnadsberegningen vil være: - Gater, torg og plasser - Friområder, lekearealer og grøntstruktur - Gang- og sykkelveier

5.9 Støy

Fravær av støy er viktig for velvære og trivsel. Støy kan påvirke folks helsetilstand og boligområders kvalitet og attraktivitet. I tråd med nasjonal retningslinje for støy i arealplanlegging ønsker Ski kommune å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede rekreasjonsområder gjennom å:

anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres

gi anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak

gi anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager.


15

5.10 Samfunnssikkerhet

Langhus skal være et oversiktlig og trygt tettsted å ferdes i. Norsk Byggforskningsinstitutts kriminalitetsforebyggende sjekkliste for bedre planlegging vil være et viktig referanse-dokument for planarbeidet. Langhus skal planlegges slik at tettstedet blir minst mulig sårbart for ulykker, uhell, ekstreme nedbørsmengder og lignende. Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

6. Konsekvensutredning Områderegulering av Langhus sentrumsområde omfattes av bestemmelsene om konsekvens-utredninger (PBL, kap. 14). Hensikten med konsekvensutredningen er å sikre at endelig plan-løsning får akseptable virkninger for miljø og samfunn. I endelig planforslag skal vesentlige konsekvenser være utredet og hensyntatt eller tydeliggjort. Konsekvensutredningen gjøres som en integrert del av planarbeidet, og leggs ut på høring samtidig med planforslaget. Konsekvens-utredning av forslag til områdereguleringsplan vil ta utgangspunkt i kommuneplanens opplisting av «forhold som skal belyses og avklares ved reguleringsplaner, jfr. Ski kommuneplan 2011-2022, kommuneplanbestemmelser (kap. 7), § 17 (Pbl. 11-9, pkt. 8):

1. Næringslokalisering etter ABC-prinsippet (riktig virksomhet på riktig sted)

2. Klimagassutslipp

3. Energiøkonomisering

4. Naturtyper, biologisk mangfold og vegetasjon

5. Overvannshåndtering og flomsikring

6. Krav til geotekniske undersøkelser for å forebygge kvikkleireskred og steinsprang

7. Kulturminner og kulturmiljø

8. Utforming av utearealer

9. Grønnstruktur

10. Estetikk

11. Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser av utbygging

12. Kommunalteknisk infrastruktur

13. Sosial infrastruktur og kommunale tjenester

14. Konsekvenser for folkehelse

15. Barn og unges interesser

16. Universell utforming

17. Støy

18. Kriminalitetsforebyggende utforming

19. Forurensing, ytre miljø

20. Miljøoppfølging og –overvåking

21. Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet

Se kommuneplanen for nærmere omtale av det enkelte tema. Konsekvensutredningen vil bli

tilpasset planområdet, både mht. omfang og antall utredningstemaer.


16

VEDLEGG

Føringer for arbeidet:

1. Kommunale grunnlagsdokumenter

I tillegg til kommuneplanen er det en rekke dokumenter som er relevante for utarbeiding av planen. De viktigste er: Ski kommuneplan 2011 – 2022 (2011): http://www.ski.kommune.no/Servicetorg/Om-kommunen/Offentlig-innsyn/Styringsdokumenter/Kommuneplan-2011-2022-vedtatt/ Kommunal planstrategi 2012 – 2015 for Ski kommune (2012): http://www.ski.kommune.no/Global/Plan%20og%20N%C3%A6ring/Planstrategi%20for%20Ski%20vedtatt%20051212.pdf Hovedplan for vann og avløp 2011 – 2021 (2010): http://www.ski.kommune.no/PageFiles/25538/Hovedplan%20VA%202011-2021.pdf Klima- og energiplan 2009 – 2013, Ski kommune (2009): http://www.ski.kommune.no/Global/Milj%c3%b8/Klima%20og%20energiplan%20revidert%20021209.pdf Div. temaplaner og faglige utredninger utført av Ski kommune knyttet til temaer som grøntstruktur, overvannshåndtering, kulturminnevern, biologisk mangfold m.m.

2. Regionale føringer og retningslinjer

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og utarbeider regionale planer som skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Følgende regionale planer er relevante for sentrumsplanen: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Samferdselsplan for Akershus Regional plan for handel, service og senterstruktur Regional plan for innovasjon og nyskaping Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling Regional klima- og energiplan Regional plan for vannforvaltning i Glomma vannregion Regional plan for masseforvaltning Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet I tillegg er følgende regionale strategidokumenter og utredninger relevante:

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008)

Follorådets regionale føringer (2009)

Kulturlandskap i Follo, Akershus fylkeskommune (2008)

http://www.ski.kommune.no/Servicetorg/Om-kommunen/Offentlig-innsyn/Styringsdokumenter/Kommuneplan-2011-2022-vedtatt/

http://www.ski.kommune.no/Servicetorg/Om-kommunen/Offentlig-innsyn/Styringsdokumenter/Kommuneplan-2011-2022-vedtatt/

http://www.ski.kommune.no/Global/Plan%20og%20N%C3%A6ring/Planstrategi%20for%20Ski%20vedtatt%20051212.pdf

http://www.ski.kommune.no/Global/Plan%20og%20N%C3%A6ring/Planstrategi%20for%20Ski%20vedtatt%20051212.pdf

http://www.ski.kommune.no/PageFiles/25538/Hovedplan%20VA%202011-2021.pdf

http://www.ski.kommune.no/Global/Milj%c3%b8/Klima%20og%20energiplan%20revidert%20021209.pdf

http://www.ski.kommune.no/Global/Milj%c3%b8/Klima%20og%20energiplan%20revidert%20021209.pdf


17

3. Nasjonale føringer og retningslinjer

Planarbeidet må ta hensyn til relevant nasjonalt lovverk, nasjonale forventninger og rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer:

Plan- og bygningsloven

Lov om folkehelsearbeid

Annet nasjonalt lovverk

Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.06.12

Årlige brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om «Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging (årstall) – kommunenes ansvar og viktige overordnede hensyn”, jfr. brev av 12.03.12 og 04.03.13.

Årlig folkehelseprofil for Ski kommune, Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no

http://www.fhi.no/

Documents

OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE FORSLAG …webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3020/201311/... · område som er i tråd med mål og strategier i kommuneplanen. Reguleringsplanen