Omlegging til lringsutbyttebeskrivelser i planverket-Erfaringer fra Hgskolen i Gjvik

Rdgiver Tonje Strm Trnnes

HiG - 2010

Kort om HiG2500 studenter og 260 ansatte3 fagavdelinger (p samme campus)Sentralisert administrasjon

60 studie- og fagplaner28 bachelor4 master1 PhD487 emnebeskrivelser

STUDIE- OG FAGPLANERNOKUTs forskriftBologna prosessenKvalitetsreformenGradsstrukturEmne- evalueringStudentparlamentStudiekvalitetsutvalgKlagenemndUtvidet regelverkFellessystemet (FS)Individuelle utdanningsplanerVitneml og Diploma SupplementStudiedokumentasjonDBHFaglrerKvalitetssystemRammeverk for kvalifikasjonStudieforskriftRelasjoner i studie- og fagplanutvikling

Utvikling og kvalitetssikring av planverk fr og n ved HiGFr 2004 Avdelingsstyrene godkjente studie- og fagplaner Manglende saksforberedelse og oppflging Lite fokus p lringsutbytte Lite konsistens i innhold og begrepsapparat

Etter 2004 Felles mal og definisjoner/terminologi rlige fokusomrder Syklisk evaluering Tett dialog med fagmilj, studenter og eksterne

HiGs studienemnd Etablert 01.01.04 Sentral nemnd for alle avdelinger Delegert beslutningsmyndighet fra styret

Sakstyper Godkjenning av nye studie- og fagplaner m/tilhrende emnebeskrivelser - Revisjon i eksisterende studie- og fagplaner m/tilhrende emnebeskrivelser - Syklisk evaluering av studieprogrammer- Prosedyrer og maler

Hndplukkede medlemmer (prorektor leder, 4 ansatte i undervisnings-/forskerstillinger, 1 ansatt i teknisk-administrative stillinger, 2 studenter) Fokus p pedagogikk

Tett oppflging av fagmiljer fr og etter behandling i nemnda

Mandat

1. Utarbeiding av godkjenningskriterier, prosedyrer og maler for studier ved HiG

2. Godkjenning av nye studie- og fagplaner med tilhrende emnebeskrivelser, herunder ogs for master- og PhD-studier

3. Godkjenning av revisjon og endring av eksisterende studie- og fagplaner med tilhrende emnebeskrivelser, herunder ogs for master- og PhD-studier

4. Godkjenning av enkeltemner som ikke inngr i etablerte studier

5. Fastsetting av retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor

6. Velge ut og gjennomfre syklisk kvalitetsvurdering av studier ved HiG etter kriteriene i NOKUTs forskrift og tilhrende retningslinjer

7. Avgi rlig kvalitetsrapport til styret etter gjeldene mal for slike

Nytt fokus 2008: EQF- European Qualification Framework (Livslang lring)

Bologna Qualification framework (1-3td cycel) Hyere utdanning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Rammeplan

Fagplan/Studieplan

Emnebeskrivelse

Fokus p institusjons- og programniv

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:Kan defineres som en systematisk beskrivelse av nivene i et lands utdanningssystem, med vekt p beskrivelsene av det enkelte nivs lringsutbytte og sluttkompetanse.

Forventet lringsutbytte?De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes inneha (skal ha) ved fullfrt kvalifikasjon. Litt satt p spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til mte studentene med flgende krav gjennom studietiden: Vi vil ikke si noe srlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan vre relevant. Men til slutt skal vi iallfall underske meget nye i hvilken grad du har ndd de ml vi ikke har presisert

G. Handal & J. Osnes (1970): I: Universitetsstudier under debatt

Ved HiG tenker vi lringsutbyttebeskrivelser slik:Formulering av forventet lringsutbytteValg av undervisningsmetoderValg av vurderingsmetoder

Studienemndas fokus: Ikke politi men stttespiller

Pedagogisk kulturbygging!

Planverk ret rundt

Godkjenning av planverk- studienemndas fokusStudiets sjelHelhetensammenheng lringsutbytte, pedagogisk metode, vurdering.Formelle kravUlike fokuspunkt hvert r2004 ml / taksonomi2005/06 vurderingsform2007 arbeidsbelastning2008 lringsutbytte, spesielt emneniv2009 fleksible studier2010 progresjon/syklus i kval.rammeverket2011 forventet lringsutbytte p programniv

Noen fokuspunkter ved samtaler med ansatte i fagmiljene:

1. Lringsutbytte -tenk gjennom flgendeHva skal en uteksaminert kandidat ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, med et vitneml fra HiG i hnda?

Hvilke aktrer fastsette disse kravene?

2. Vurderingsformer erfaring tilsier at en br tenke gjennom flgende momenterSkriftlig eksamen og hjemmeeksamenLengde?individuell eller gruppe?DeleksamenerHvor mye vekter hver del?M alle deler vre besttt?Vurdering av prosjekt(er)Har du vurdert antall og omfang?Ulike typer oppgavelsning osvHar du vurdert antall og omfang?MappevurderingEr den nyaktig beskrevet?Er det klart hvem som velger ut de ulike arbeider som skal vurderes til slutt?

3. Obligatorisk arbeidskravEr dette et virkemiddel en kan bruke for ke lringsutbyttet?Hvilke type og omfang er best egnet for dette spesifikke emnet?

4. Forutsetterkrav

Kan dette vre en mte sikre nsket progresjon i studiet?

Er det faglige begrunnelser for at enkeltemner m gjennomfres fr andre emner?

***Gjensidig pvirkning: grnne (interne) og lilla (eksterne), bl er resultatet

*Studienemnda etablert 01.01.2004.*Studie- og forskningsdirektr har mte- og talerett. Sekretariat fra studie- og forskningsseksjonen.Viktig med adm forankring. Lover, regler osv. NOKUT/forskrifter

AKTIVT DIALOG FAG OG ADM.!

**

Ministermtet i Bergen 2005 forpliktet alle medlemslandene innfre et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for hyere utdanning innen 2010EQF etablert av EU-kommisjonen, innlemmet i ES-avtalen fra 2009. Felles referanseramme for de europeiske landene. Omfatter hele spennet i utdanningslandskapet fra avsluttet grunnskoleopplring til kvalifikasjoner p hyeste akademiske niv, phd (yrkesrettede og allmenne kvalifikasjoner). 8 niv.

Arbeidet med knytte det norske utdanningssystemet opp mot EQF skal vre ferdig i 2011.

Forml:Fremme mobilitet mellom land med likelydende beskrivelser av kvalifikasjoner/niv, ogs transparentStyrke muligheter for livslang lring, bl.a. ved koordinering og gode ordninger for for eksempel realkompetansevurderingkt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer, bl.a. ved gode systemer for kvalitetssikringEQF har ikke som mlsetning harmonisere utdanningssystemene, men gjre det lettere lese og forst og sammenligne ulikeutdanningssystemer.

De 3 verste nivene i EQF sammenfaller med Bolognaprosessens kvalifikasjonsrammeverk for hyere utdanning.

Stortingsmelding nr. 44 (2008 2009) Utdanningslinja varsle arbeid med Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for livslang lring - NKR

Nasjonalt kvalifikasjonrammeverk for hyere utdanning i Norge ble fastsatt av KD i mars 2009. 1., 2. og 3. syklus.Vil vre knyttet opp mot de europeiske rammeverkene som er utarbeidet (Bologna + EQF), disse er tenkt som et sett av felles referansepunkter mellom de nasjonale rammeverkene, og gjre det lettere oversette kvalifikasjoner fra et lands system til et annet. Meta-rammeverk.Skal vise indre sammenheng og mulige veier gjennom utdanningssystemetFokus p studentenes lringsutbytte, lette planleggingen av utdanningslp, sttte utdanningsinstitusjonenes arbeid med utvikling av studieprogrammer/kvalifikasjonerLegge til rette for livslang lringGjre kvalifikasjonene forstelige for andre institusjoner, og for yrkeslivet og samfunnet genereltLette godkjenning av kvalifikasjoner over landegrensene og mellom institusjoner innad i nasjonen (fremme mobilitet av studenter og yrkesutvere)

Beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullfrt utdanning p det aktuelle niv skal ha.Gradering skjer gjennom karaktersystemet. Ulike beskrivelser for de tre nivene, men gyldig for alle kandidater uavhengig av fagomrde.Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt forutsettes at lringsutbyttet for nivet under er oppndd, dvs gjentas ikke p nivet etter**Tidligere fokus p ml for undervisningen og lrerens intensjoner med den (innholdsbasert; hva som undervises, ogs innsatsbasert)Fokus flyttet mot resultatet av lringen, hva vi forventer at studenten kan etter endt emneDokumentasjon av dette; utfordring lage vurderingssituasjoner som viser at studenten har de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som vi forventer

*Lringsutbytte som begrep kan ikke skilles fra undervisning, lring og vurdering. forst sammenhengen mellom disse tre er grunnleggende for lage gode lringssekvenser, og lringsutbytte er resultatet av denne integrerte forstelsen.

Forventet lringsutbytte formuleres p ulike niv; mer generelt p programniv, og mer spesifikt og detaljert p emneniv.nsker sette de pedagogiske diskusjonene p dagsorden i fagmiljeneHar medlemmer fra all avdelinger med i nemnda*rshjulet i kvalitetssystemet.

Grnne sirkelen: Januar til marsFrist for levere fra seg reviderte og nye studie-/fagplaner med emnebeskrivelser er 15. januar. Basert p vedtak i Styret i november om studieporteflje kommende r, og innmelding av studier til SO innen 1. desember.

Studienemnda har utarbeidet en egen mal, bde for planer p programniv (fra 30 stp og opp) og for emnebeskrivelser. Opplring blir tilbudt p forhnd, oppfordrer til interne prosesser i det enkelte fagmilj, spesielt fokus p studieprogramansvarlige sin rolle som overordnet ansvarlig for hele studieprogrammet.*Maldokumentet. Bygget opp/innhold i bde studie-/fagplaner og emner slik at de tilfredsstiller krav fra NOKUT.

I tillegg:Dokumentasjon av det faglige innholdt i studiene ved Hig (viktig info til skere, studenter, ansatte, andre interesserte) Grunnlag for NOKUTs akkreditering av studietilbudGrunnlag for innpassing av emner fra HiG til andre universiteter og hgskoler nasjonalt/internasjonaltFungerer som utvidelse av UH-loven, forskrifter og annet regelverk, ved at forhold omkring oppbygging av studieprogrammene (progresjon, bredde/dybde), vurderingsordninger, pensum, sensorordninger m.m. reguleres.I tillegg er studie- og fagplanene det viktigste grunnlaget for innpassing i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.*Godkjenningsperiode fra 15.januar og utover vren. Helst publisering fr 15.04, frist SO.**Spesifiser antall, omfang m.m p obl.arbeidskrav s nyaktig som mulig. Dette for at studentene skal f informasjon om forventet arbeidsinnsats i emnet, og for at studieprogramansvarlig skal f en samlet oversikt over total arbeidsbelastning i hele programmet.Det gis ikke karakterer p obligatoriske arbeidskrav, kun godkjent, som gir eksamensrett*Emner med slike forutsetterkrav fungerer som stoppere, og en unngr at studenter uten de ndvendige forkunnskapskravene melder seg p emnet.

betyr at studenten ikke kan melde seg opp i emnet fr forutsetterkravene er fylt (dvs. emnene m vre besttt, det holder ikke ha fulgt undervisningen el.lign. tidligere).

Bygger p indikerer at det er en fordel ha tatt visse emner frst, men at dette ikke er noe absolutt krav.

*