Upload
adanne
View
34
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Olav Akselsen Leiar av Stortinget sin utanrikskomité EnergiRike-konferansen Haugesund, 5. august 2008. EI VARMARE VERD. Størst utslepp i rike land. Tonn CO 2 -ekvivalentar pr. innbyggjar. 2000. Gjennomsnitt utslepp per capita. Kilder: UNFCCC og World Population Prospects (UN). - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Olav AkselsenLeiar av Stortinget sin utanrikskomité
EnergiRike-konferansen Haugesund, 5. august 2008
EI VARMARE VERD
Størst utslepp i rike land
0
5
10
15
20
25
30
0
5
10
15
20
25
30
Tonn CO2-ekvivalentar pr. innbyggjar. 2000
Kilder: UNFCCC ogWorld Population Prospects (UN)
Kyotoprotokollen omfattar om lag 30% av klimautsleppa
Gjennomsnittutslepp per capita
Noregs del av deitotale CO2 utsleppa
0,16 %
Norske utslepp etter kilde
*) Statistics Norway
• Skal overoppfylla Kyoto-avtalen med 10 prosent
Noreg skal i perioden 2008–2012 overoppfylla våre krav som definert av Kyoto-avtalen. Tidlege tiltak gir større effekt
• Skal kutta 30 prosent innan 2020
Noreg skal fram til 2020 kutta dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 prosent av våre utslepp i 1990
• Skal kutta 100 prosent innan 2030
Som ein del av ein global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tek på seg forpliktingar, skal Noreg ha eit forpliktande mål om karbonnøytralitet seinast i 2030
• Regjeringa sine klimamål skal nåast med reduksjonar i norske utslepp og ved at Noreg betalar for utsleppsreduksjonar i andre land
Eit føregangsland i klimapolitikken
Me er i gang
• CO2 avgift innført i 1991
• ENØK avtalar med industrien
• Tilslutning til EU sitt kvotesystem.
• Milliardsatsing på CO2-rensing
• Auka løyvingar til fornybar energi, meir enn ei dobling av
satsinga gjennom Enova
• Nye byggeforskrifter som sikrar lågare energibruk i bygg.
Utgiftene til oppvarming vil gå ned
Me er i gang
• Satsing på jernbane
• Investeringane til jernbane er allereie auka med 50
prosent
• Eit meir miljøvenleg skattesystem – grøne skattar
• Forbod mot installering av oljekjelar i nye bygg
• Forbod mot deponering av avfall som kan brytast
ned frå 2009
Klimaforlik
• Karbonnøytralitet i 2030
• Om lag 2/3 av utsleppsreduksjonane nasjonalt
• Tiltak mot avskoging i u-land 3 mrd. årleg
• Felles grønt sertifikatmarknad m/Sverige –
eller høgare støttenivå for ny fornybar kraft
• Støtte til umoderne energiteknologiar
• Forskning på fornybare energikilder og karbonfangst og
lagring
• Investeringar i jernbane aukar m/250 mill i 2009
• Stimuleringsordning for kollektivtrafikk vert dobla
1600
30 40
671
135
0200400600800
100012001400160018002000
Kostnadar ved klimakutt varierar mykje
Kilder: ECX, Norges Bank, Finansdepartementet, NVE, SFTs tiltaksanalyse og Stern-rapporten
Anslag kr/tonn for utvalgte prosjekt
Kvotehandela) Like store kutt i begge bedrifter: 100+500=600 kr. for 2 mill tonn CO2
b) Kvotehandel: 2x100 = 200 kroner for 2 millionar tonn CO2 Bedrift A tjener 200 kroner. Bedrift B tjener 200 kroner
c) Alt: Rensa meir med kvotehandel: For 600 kroner - rensar 6 mill. tonn CO2
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500
Bedrit A Bedrift B
Kvotepris 300
Bedrift A Bedrift B
0
10
20
30
40
50
1990 2004 2010 2015 2030
billi
on t
onne
s
Coal Oil Gas
Energirelaterte CO2 utslepp
Stor samanheng mellom energiforbruk og brutto verds produkt
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
55
60
65•Energi•BNP verden•Verdens befolkning
•Globalt energiforbruk•Milliarder tonn oljeekvivalentar
•Brutto verds produkt•Billioner 2005 USD
Kilde:BP Statistical Review of World Energy 2007
Security of supply A growing concern
Source: BP Statistical Review of World Energy 2005
Middle East
Russian federation
Asia PacificSouth and
Central America
North America1185
Per cent of the world’s proven oil and gas reserves
Per cent of the world’s oil and gas consumption
30
5
7
51Europe/Eurasia
23
7
16
8
5 6Africa3
9
6
23
Produksjonen på norsk sokkel fell raskt etter 2009
• Produksjon frå felt i drift vil halverast innan 2023
• Produksjonsnivået kan haldast høgare gjennom auka utvinning og nye funn
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
•Produksjon av olje og gass•Millionar fat oljeekvivalentar per dag•Reservar og ressursar i felt innmeldt til RNB
• Gass• Olje• 2008
Note:Reserver og ressurser i felt innmeldt til RNB
Kilde:Oljedirektoratet
• CO2e-utslepp per produsert enhet* 2006, Kg per fat oljeekvivalentar
*Olje- og gassproduksjon samlet, CO2- og CH4-gass inkludert**Verdensgjennomsnitt er kun CO2
Kilde:OGP; OLF; Prosjektgruppe I
39,1
24,424,121,9
19,8
12,310,1
7,8
•Nord-Amerika
•Sør-Amerika
•Afrika
•Verds-•gjennomsnitt**: •19,0
•Asia/Austral-Asia
•Norge •Europa •Midt-austen •Russ-•land
Norsk produksjon av olje og gass er CO2-effektiv
* Inkluderer CO2-utslipp fra produksjon av energibærer, transport og forbrenning, samt infrastruktur** Inkluderer lekkasje på 0,7-1,6% av transportert gassNote: Antar CCGT med 57% virkningsgrad for gasskraftverkKilde: World Energy Council; International Association of Oil & Gas Producers; CRIEPI; Prosjektgruppe I
303010
•Vasskraft Vind Atom
•404
•425
Norsk gass
•404
•484-509
•Russisk gass
•404
•554
•LNG
•833
•921
•Kol
Utslepp frå produksjon
•Infrastruktur, produksjon og transport
Norsk gass viktig for redusert CO2 utslepp i Europa
Totale CO2 utslepp frå ulike energikjelder
Sterkast vekst i fattige land
• Tre-fjerdedelar av veksten i utslepp fram mot 2030 vil kunne koma frå utviklingsland
• I-landa åleine kan ikkje stå for dei kutta som trengs
Kilde: Miljøverndepartementet
Kina
- 9.7 % vekst i snitt i 30 år
- Nr. 2 i verda i forbruk av olje
- 1992 – sjølvforsynt med olje
- 2005 – importerte 40 %
- 2000-2005 - 60% vekst i energibruk
- 2025 – 75 % importbehov
- 2008 - nr. 1 i verda i klimautslepp
0
3
6
9
12
15
1990 2000 2010 2020 2030
Gig
aton
nes
of C
O 2
USA
China
Resten av non-OECD
Resten av OECD
CO2 utslepp etter region
*) IEA World Energy Outlook 2006
Fordelar ved tiltak i u-land
• Større reduksjonar i klimagassutsleppa + miljøbonus
• Overføring av pengar og teknologi frå rike til fattige land
• Meir sannsynleg at u-land blir med på ein klimaavtale når dei tjener på det
CO2 -prosjekt i Noreg
Injeksjon for meiroljeutvinning
CO2-genereringCO2-fangst
CO2 Transport
Kilde Statoil
Globalt potensial for CO2-fangst
Alm forsyning
IndustriStureMongstad
Gjøa
Troll/Kollsnes
Troll videreutvikling
Elektrif isering/ feltutvikling
-
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
1995 2000 2005 2010 2015 2020
Prognose
[GWh]
Elektrisitetsforbruket i Bergensområdet
Kraft til Troll
Poland
Germany
Troll
32
• Kva skal til for å drive ein bil i eitt år?
•5 sekundars olje- produksjon frå Grane*
•Biodrivstoff frå 1,4 tonn kveite fra 3,8 mål produktivt areal**
•Strøm til en el-bil fra 450 kilo kol***
*Gitt 10,000 km kjørelengde; 0.5 liter/10 km; 29% bensin fra en liter olje**1 tonn hvete er 363 liter bio-etanol, 36,5 tonn hvete per mål, 10 000 km kjørelengde, 0.5 liter/10 km***1,5 kWh per mil, 3,3 kWh/kg kull (effektivitet på kullkraftverk 42%)Kilder:Fakta Norsk petroleumsvirksomhet 2007; www.bp.com; Prosjektgruppe I; FAO; US department of agriculture
Petroleum - ein effektiv energibærar
KORLEIS KAN NOREG BIDRA?
• Karbonfangst og lagring (CCS)
• Aktiv pådrivar for ny avtale
• Regnskog – funding og regelverk
• Høg olje- og gassproduksjon