Florakartlegging i Rakkestad 24. – 28. juni 2015 – en oppsummeringOpplegg og organisering

Florakomitéen har i 2015 bestått av Bjørn Petter Løfall, Solveig Vatne Gustavsen, Henrik A. Torp, Mette I. Mebostad og med delvis hjelp fra Nils Skaarer. Komiteen har hatt et møte i Rakkestad hvor Bjørn Petter Løfall, Solveig Vatne Gustavsen, Henrik A. Torp og Nils Skaarer deltok.

Dette var Østfold Botaniske Forenings 12 florakartleggingssamling siden oppstarten i 2004.

Vi fikk låne Rakkestad ungdomsskole av Rakkestad kommune vederlagsfritt.

Bjørn Petter Løfall har stått for kontakt med kommunen, befart lånt skole, valg av aktuelle ruter for kartlegging og utarbeidet plantelister. Solveig V. Gustavsen har mottatt påmeldinger og deltatt i befaring på skolen. Mette I. Mebostad har stått for matinnkjøp og kontakt med cateringfirmaet ? som leverte oss middager. Nils Skaarer har bidratt med valg av kartleggingsruter. Gunnar Engan har skrevet ut farge-ØK-kart. Solgunn Strand bidro ekstra til avslutningsmiddagen på lørdag.

I etterkant av florakartleggingen bidro Jan Ingar I. Båtvik med informasjon til Rakkestad Avis hvor florakartleggingen ble omtalt.

Kort oppsummering av tidligere kunnskap om Rakkestadfloraen

Historisk sett så er mange arter kjent fra Rakkestad. Det skyldes Kristian Andreassen (1898-1973) samlet mye i bygda. I 1963 publiserte han en planteliste for Rakkestad i Norsk Botanisk Forening sitt tidsskrift Blyttia. Plantelista omfattet Rakkestad før sammenslåingen med Degernes i 1964.

I begynnelse av 1930 skrev Karen Breien (senere Karen Hygen) en hovedfagsoppgave om vegetasjonen på skjellsandbankene i Indre Østfold (Rakkestad, Marker, Aremark, Halden).

I nyere tid har særlig Nils Skaarer og Bjørn Petter Løfall fylt ut kunnskapen med funn av arter som tidligere ikke var rapportert og arter som har kommet inn i ny tid.

Imidlertid så er det historisk sett skrevet få krysslister fra kommunen. Deler man opp Østfold i 5x5 km-ruter så er «Rakkestad-rutene» lite kartlagt med få registrerte arter.

Før florakartleggingssamlingen startet var det kjent 871 taxa (arter, underarter, varietet og krysninger) fra Rakkestad, det høyeste antall av en Østfoldkommune uten kystlinje.

Metodikk

Hvert lag fikk daglig to kvadratkilometerruter for kartlegging. Det ble delt ut på forhånd utskrevne ØK fargekart. De fleste kartla en av dem for den aktuelle dagen. Lagene bestod av 2-3 personer.

Komitéen fordelte kartleggingsoppgavene slik at mange 5x5 km-ruter etter MGRS ble dekket. De fleste noterte med en presisjon og unøyaktighet på 10 meter.

Alle lag ble oppfordret til å samle belegg fra alle besøkte ruter og dette ble også oppnådd.

Vi hadde tilgang på internett på Rakkestad Ungdomsskole og dagens observasjoner ble i hovedsak lagt inn samme dag.

Nøkkeltall fra florakartleggingen

17 deltagere.17 5x5 km-ruter besøkt, hvor en av rutene ble besøkt to ganger, resten kun en gang.47 observasjoner av 10 rødlistearter, både på tidligere kjente og nye lokaliteter.3913 observasjoner rapportert.496 taxa registrert, justert til 461 etter en gjennomgang grunnet navnsetting som f.eks. blåklokke og bakkeblåklokke er slått sammen til blåklokke da det finnes kun en rase (bakkeblåklokke) i Østfold. Dette gjelder flere arter – underarter-kombinasjoner.9 nye taxa for kommunen samlet. Ytterligere noen få kan komme til som følge av finbestemmelse.Ca. 150 innsamlinger, mye materiale er ennå ikke levert til Naturhistorisk museum, Oslo. Intet dataregistrert pr. 3. september 2015.

Kjente rødlistede arter i Rakkestad

Det er kjent 38 rødlistearter i h.h.t rødliste av 2010. Ikke alle er relevante fordi noen av dem er plantet og så forvillet i Rakkestad, som f.eks. storlind. Det samme kan gjelde et eldre funn av liten kystfrøstjerne. Lista vil trolig endre seg noe når en ny rødliste for 2015 blir publisert. Rødlistestatus i prioritering rekkefølge: CR = kritisk truet, EN = direkte truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, DD = Trolig en CR, EN eller VU, men datagrunnlag for svakt til å velge rett kategori. Tallet etter det latinske navnet er antall innsamlinger i offentlige samlinger. For detaljer omkring funn i Rakkestad, se Artskart.

Solblom Arnica montana (VU) 14. Fortsatt fine forekomster og flere funn under florakartleggingen.

Nikkebrønsle Bidens cernua var. cernua (VU) 5. Noen kjente forekomster og er nok tidligere underrapportert, notert en gang under florakartleggingen.

Solnikkebrønsle Bidens cernua var. radiata (VU) 4. Ikke sett under florakartleggingen, finnes sannsynligvis fortsatt.

Høstmarinøkkel Botrychium multifidum (VU) 6. Arten er ikke sett i Østfold siden 1963. Den er tidligere forsøkt gjenfunnet på den ene eller de to lokalitetene i Rakkestad med negativt resultat.

Stavklokke Campanula cervicaria (NT) 2. Arten er gjenfunnet etter florakartleggingen. Bunkestarr Carex elata (VU) 2. Gjenfunnet på sitt eneste voksested under

florakartleggingen. Kåltistel Cirsium oleraceum (NT) 1. Funnet i relativt ny tid og den er observert i 2015. Firling Crassula aquatica (VU) 2. Ikke aktuelt å lete etter denne som er kjent fra

mudderbanker langs Glomma. Er sensommer- og høstart. Det må antas at den fortsatt finnes i Rakkestad.

Enghaukeskjegg Crepis praemorsa (VU) 9. Ikke aktivt ettersøkt på kjente lokaliteter i kommunen. Den er årviss ved Sør-Kilebu og sett på Frøne og i BBuerbakken 2010-tallet.

Smalmarihand Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola (VU) 11. Funnet på 2 nye lokaliteter under florakartleggingen.

Elvebunke Deschampsia cespitosa ssp. glauca (NT) 2. For tidlig å ettersøke den under florakartleggingen. Dessuten krevede å bestemme.

Skaftevjeblom Elatine hexandra (NT) 4. For tidlig å ettersøke den under florakartleggingen. I 1990-åra funnet ved Langen, dam i Stiksmoen grustak, og Glomma ved Morthaugen. Antas fortsatt å finnes på fleste av disse stedene.

Trefelt evjeblom Elatine triandra (NT) 2. For tidlig å ettersøke den under florakartleggingen. Men den finnes nok fortsatt spredt langs Glomma.

Drøbakbakkestjerne Erigeron acris ssp. droebachiensis (NT) 2. Kun eldre funn fra Frøne som ikke ble undersøkt under florakartleggingen, samt Morthaugen ved Glomma. Med sikkerhet sist sett 1943.

Småmyrull Eriophorum gracile (EN) 5. Gjenfunnet på Kilebutangen som er eneste kjente lokalitet for arten i Rakkestad.

Ask Fraxinus excelsior (NT) 2. Spredte forekomster i kommunen, særlig vest i bygda. Klokkesøte Gentiana pneumonanthe (VU) 2. For tidlig å ettersøke den under

florakartleggingen, men funnet så sent som i 2014. Engbakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris (NT) 3. Arten er trolig

forsvunnet fra kommunen. Elvemarigras Hierochloë hirta (NT) 1. Kun kjent fra Røsæg ved Glomma. Sett samme

sted på 2010-tallet av N. Skaarer. Bulmeurt Hyoscyamus niger (EN) 2. Samlet på Gran mølle 1935 og Prestegården

1940, sannsynligvis tilfeldige funn, Ikke sett i nyere tid. Snau myrflatbelg Lathyrus palustris ssp. palustris (EN) 3. Arten var kjent fra

Kilebutangen, men synes nå å ha forsvunnet. Den ble med sikkerhet sist sett i 1993-1995. På Røsægmoa ble den først funnet i 2009 og sist sett 2012, og det antas at den fortsatt er å finne der.

Korsandemat Lemna trisulca (NT) 1. En innsamling fra Fagerholt i Degernes, tilfeldig samlet sammen med en annen art, stor andemat. Lokaliteten ble ikke undersøkt under florakartleggingen.

Vasskryp Lythrum portula (VU) 8. For tidlig å ettersøke den under florakartleggingen, men er sett i bl.a. ved Ertevannet etter at florakartleggingen ble gjennomført.

Muserumpe Myosurus minimus (NT) 15. Trolig for sent å lete etter den under florakartleggingen. Vi antar at den fortsatt finnes noen steder i kommunen på tørrbakker i kommunen.

Småslirekne Persicaria minor (NT) 3. For tidlig å ettersøke den under florakartleggingen, men finnes trolig fortsatt langs Glomma hvor den er samlet et par steder på 1990-tallet.

Trådbregne Pilularia globulifera (EN) 2. Ble først funnet i Rakkestad i 1994. Status for arten er nå uklar. Beverdemning i Grasholt-tjern er et usikkerhetsmoment. Favoriseres trolig at strandbeite eller forhold som holder vegetasjonen lav i strandsonen. Et grundig forsøk på å gjenfinne den ble gjort sommeren 2014 av N. Skaarer med negativt resultat.

Kubjelle Pulsatilla pratensis (NT) 1. Det finnes en innsamling av denne med etikett fra Rakkestad. Neppe sannsynlig at arten noen gang er blitt funnet i Rakkestad og vurderes som etikettforveksling.

Trollnype Rosa pimpinellifolia (EN) 3. Eldre innsamlinger av Kr. Andreassen, samt en nyere observasjon fra Rørvannet av Even W. Hanssen.

Plommenype Rosa villosa (VU) 2 Mandelpil Salix triandra (VU) 1. En relativ ny innsamling fra langs Glomma ved

Skattebøl. Det er sannsynlig at den fortsatt finnes i kommunen. Griseblad Scorzonera humilis (NT) 19. Det finnes fortsatt gode forekomster av

griseblad i kommunen. Men den er nok fortsatt i svak tilbakegang. Krusfrø Selinum carvifolia (NT) 11. Funnet på nye lokaliteter etter florakartleggingen. Nikkesmelle Silene nutans (NT) 1. Arten er kjent fra Kilebutangen og Sør-Kilebu. Den

ble ikke funnet under siste dag av florakartleggingen. Myrstjerneblom Stellaria palustris (EN) 4. Arten er kun kjent fra Røsægmoa og finnes

trolig fortsatt på stedet. Liten kystfrøstjerne Thalictrum minus ssp. arenarium (VU) 1. En eldre innsamling fra

prestegården. Virker å være utenfor artens vanlige utbredelsesområde. Storlind Tilia platyphyllos ssp. cordifolia (CR) 1. Sannsynligvis forvillinger fra hage. Alm Ulmus glabra (NT) 7. Finnes fortsatt vest i bygda, men ser man i Buerbakkene er

de angrepet av soppsykdommen som er en trussel mot den de fleste steder. I Sverige har man nå rødlistet alm som kritisk truet.

Smånesle Urtica urens (VU) 3. Var knyttet til det eldre landbruket og sist sett i et privat herbarium samlet i 1988.

Storvendelrot Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia (DD) 3. Noen få innsamlinger av et taxon som er noe ugrei å skille fra andre nærstående raser.

Regionalt interessante arter

Omtalen av regionalt interessante funn baserer seg på Båtvik (1992) sin rapport om sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. Den begynner å dra på årene så den er noe supplert nedenfor. Tallet etter det latinske navnet er antall innsamlinger i offentlige samlinger.

Nordlandsstarr Carex aquatilis 3. Funnet på flommarkseng langs Glomma.

Bjørnekam Blechnum spicant 1. Kjent fra Hiesten, ikke gjenbesøkt i senere tid. Ligger innenfor naturreservat.

Engstorkenebb Geranium pratense 1. Funn fra Gjulem, ikke kontrollert, nyere tid. Tysbast Daphne mezereum 1. Kjent fra Hiesten, ikke gjenbesøkt i senere tid. Ligger

innenfor naturreservat. Storkonvall Polygonatum multiflorum 1. Samlet en gang i 2003 ved Øverby. Storrapp Poa remota 1 Hensynskrevende. Funnet i Stendalen under

florakartleggingen. Det for første gang siden 1957. Senere er den funnet i ravineskog ved Strekerud.

Storandemat Spirodela polyrhiza 16. Ikke uvanlig i gårdsdammer og næringsrike vann i jordbrukslandskapet.

Kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum 7. Nesten alle funn i skjellsandområdene nær Kolbjørnsviksjøen, med et unntak og fra sør for Nordre Skottjern.

Klubbestarr Carex buxbaumii 5. Kjent fra Frøne, Kilebutangen og langs Kløsabekken. Den ble gjenfunnet på både langs Kløsabekken og på Kilebutangen under florakartleggingen.

Bitterblåfjær Polygala amarella 4. Gjenfunnet på sitt eneste sted, Kilebutangen, under florakartleggingen.

Brunkløver Trifolium spadiceum 3. Er tidligere kjent fra Heier (1945) og Brodal (1968). Funnet ved Brodal er også sett senere av N. Skarer på 1990-tallet.

Lodneperikum Hypericum hirsutum 2. Ikke ettersøkt på sin eneste kjente voksested i Buerbakkene under florakartleggingen. Vi antar at den fortsatt finnes der.

Fjellodnebregne Woodsia alpina 1. Ikke sett med sikkerhet siden den ble samlet av Kristian Andreassen i 1946.

Bittersøte Gentianella amarella 1. Er kjent fra Kilebutangen, gjenfunnet august 2015. Skogmarihand Dactylorhiza maculata ssp. fuchsii 1. En innsamling fra ? et

udokumenterte rapporteringer fra Kolbjørnsviksjøen. Strandsvingel Schedonorus arundinaceus 1. Merkelig funn som kanskje bør

kontrolleres nærmere? Fjellsnelle Equisetum variegatum 1. Eldre funn av Kristian Andreassen. Ikke

gjenfunnet i Rakkestad i nyere tid. Arten er svært sjelden i Østfold. Småsivaks Eleocharis quinqueflora 3. Arten er tidligere kjent fra

Kolbjørnsviksjøområdet og Gulltjern. Gjenfunn av arten ved Gulltjern etter florakartleggingen.

Breimyrull Eriophorum latifolium 3. er kjent fra noen få lokaliteter i kommunen og er relativt sjelden i Østfold. Den ble funnet en ny lokalitet ved Trindborg under florakartleggingen.

Bakkemynte Acinos arvensis 1. Først funnet av Kr. Andreassen 1944. Den ble gjenfunnet på 1990-tallet i brattheng ved Frønesjøen. Lokaliteten ble ikke besøkt under florakartleggingen.

Kystmyrklegg Pedicularis sylvatica 1. er kjent fra to lokaliteter i kommunen, en ved Krokvannet i Rakkestadfjella og en øst for Kløsa i 2012. Førstnevnte ble gjenbesøkt etter florakartleggingen.

Kjente svartelistede arter i Rakkestad

Nedenfor listes svartelistede arter samlet i Rakkestad med svartelistekategori hvor HI = Høy risiko og SE = Svært høy risiko. Tallet etter det latinske navnet er antall innsamlinger i offentlige samlinger.

Rødhyll Sambucus racemosa (HI) 4. Relativt vanlig, kanskje spesielt på hogstflater. 48 rapporteringer under florakartleggingen.

Edelgran Abies alba (HI) 1. Så langt kjent fra en lokalitet. Krypfredløs Lysimachia nummularia (HI) 5. Spredt i kommunen. En rapportering

under florakartleggingen. Fagerfredløs Lysimachia punctata (HI) 5. Spredt til vanlig i kommunen. Likevel bare 3

rapporteringer under florakartleggingen, trolig underrapportert. Mellomvalurt Symphytum ×uplandicum (HI) 5. Spredt i kommunen og har dukket opp

på skrotemark, spesielt med hageutkast o.l. En rapportering under florakartleggingen.

Russekål Bunias orientalis (HI) 4. Fortsatt relativt sjelden. En rapportering under florakartleggingen.

Strandsteinkløver Melilotus altissimus (HI) 4. Spredt i kommunen. Klistersvineblom Senecio viscosus (HI) 4. Relativt vanlig i kommunen på skrotemark,

veikanter og åkerkanter. 3 rapporteringer under florakartleggingen, trolig underrapportert.

Bladfaks Bromopsis inermis (HI) 3. Spredt i kommunen. Purpurspirea Spiraea ×rosalba (HI) 2. Spredt i kommunen, ofte gjenstående fra gamle

hager og nedlagte småbruk. Ikke rapportert fra florakartleggingen, men det er vanskelig å skille fra andre nærstående arter.

Rognspirea Sorbaria sorbifolia (HI) 2. Trolig fortsatt sjelden i kommunen. Moskusjordbær Fragaria moschata (HI) 2. Trolig sjelden, ingen rapporteringer eller

funn under florakartleggingen. Sibirhagtorn Crataegus sanguinea (HI) 2. Trolig sjelden, ingen rapporteringer eller

funn under florakartleggingen. Kirsebær Prunus cerasus (HI) 2. Trolig sjelden, ingen rapporteringer eller funn under

florakartleggingen. Sibirertebusk Caragana arborescens (HI) 2. Trolig spredt, en innsamling under

florakartleggingen. Sibirkornell Swida alba (HI) 2. Mahonie Mahonia aquifolium (HI) 1. Trolig sjelden i kommunen. Hagestemorsblom Viola ×wittrockiana (HI) 1. Syrin Syringa vulgaris (HI) 1. Spredt, 5 rapporteringer under florakartleggingen. Valurt Symphytum officinale (HI) 1. Skjermleddved Lonicera involucrata (HI) 1. Honningknoppurt Cyanus montanus (HI) 1. En rapportering under florakartleggingen. Veitiriltunge Lotus sativus (SE) 2. Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis (SE) 2. Forekomst samlet og rapportert

eller florakartleggingen. Matgrasløk Allium schoenoprasum ssp. schoenoprasum (SE) 6. Eple Malus ×domestica (SE) 3. Spredt. 3 rapporteringer under florakartleggingen. Ullborre Arctium tomentosum (SE) 3. Forekomst rapportert etter florakartleggingen. Europalerk Larix decidua (SE) 2. En rapportering under florakartleggingen.

Marsfiol Viola odorata (SE) 2. Blåleddved Lonicera caerulea (SE) 13. Spredt i kommunen og er foreløpig under sakte

spredning. En rapportering under florakartleggingen. Blåhegg Amelanchier spicata (SE) 8. Hist og her og er i spres relativt lett. En av de

vanligste buskaktige svartelisteartene i kommunen. 5 rapporteringer under florakartleggingen.

Grønnpil Salix ×fragilis (SE) 7. En rapportering under florakartleggingen. Hvitsteinkløver Melilotus albus (SE) 7. Spredt til vanlig. Ingen rapporteringer under

florakartleggingen som var for tidlig. Funnet flere steder etter florakartleggingen. Ugrasmjølke Epilobium ciliatum ssp. ciliatum (SE) 7. Svært vanlig. 16 rapporteringer

under florakartleggingen. Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata (SE) 6. Svært vanlig. 3 rapporteringer

under florakartleggingen. Tidligart som i stor grad var visnet ned under florakartleggingen.

Rettvinterkarse Barbarea vulgaris var. vulgaris (SE) 3. Vanlig. 2 rapporteringer under florakartleggingen. Tidligart som i stor grad var visnet ned under florakartleggingen.

Blankmispel Cotoneaster lucidus (SE) 6. Hist og her og er trolig under spredning lokalt. Tidligart som i stor grad var visnet ned under florakartleggingen.

Engrødtopp Odontites vulgaris (SE) 6. Spredt og er nok trolig i spredning. Sent blomstrende art sett på ny lokalitet etter florakartleggingen.

Gravbergknapp Phedimus spurius (SE) 5. 2 rapporteringer under florakartleggingen. Kanadagullris Solidago canadensis (SE) 5. Vanlig og trolig fortsatt i spredning. 4

rapporteringer under florakartleggingen, trolig underrapporter. Balsampoppel Populus balsamifera (SE) 3. Har holdt seg i Brekke-området lenge. Høstberberis Berberis thunbergii (SE) 3. Svensk asal Sorbus intermedia (SE) 3. 2 rapporteringer under florakartleggingen. Hagelupin Lupinus polyphyllus (SE) 3. Relativt vanlig og trolig fortsatt i spredning. 42

rapporteringer under florakartleggingen. Parkslirekne Reynoutria japonica (SE) 2. Finnes spredt i kommunen. I svak spredning? Skogskjegg Aruncus dioicus (SE) 2. Finnes sjelden og synes å være i svak spredning. Rynkerose Rosa rugosa (SE) 2. Spredt hist og her i kommunen. 2 rapporteringer

under florakartleggingen. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (SE) 1. Sett i tre områder 2015, har meget

god spredningsevne. En rapportering under florakartleggingen. Alaskakornell Swida sericea (SE) 1. Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (SE) 1. Kjent fra et par steder i

kommunen. Gravmyrt Vinca minor (SE) 1. Sett på en lokalitet etter florakartleggingen. Prydstrandvindel Calystegia sepium ssp. spectabilis (SE) 1. Funnet på en ny lokalitet

etter florakartleggingen.

Nye taxa samlet under florakartleggingen

Følgende arter ble samlet som nye for Rakkestad kommune under florakartleggingen:

Orientveronika Veronica persica (fremmed)

Koloradoedelgran Abies concolor (fremmed) Hvitgran Picea glauca (fremmed, svartelistet som høy risiko) Sitkagran Picea sitchensis (fremmed, svartelistet som svært høy risiko) Japanpestrot Petasites japonicus ssp. giganteus (fremmed, svartelistet som høy

risiko) Dunrips Ribes spicatum ssp. pubescens (hjemlig, rødlistet som nær truet) Fjellmarikåpe Alchemilla alpina (hjemlig, sjelden i Østfold) Tatarleddved Lonicera tatarica (fremmed, svartelistet som høy risiko) Ubestemt frøstjerne, besøkt igjen senere av N. Skaarer som da samlet gul frøstjerne

Thalictrum flavum

I tillegg ble kanskje veirødsvingel (fremmed, svartelistet som svært høy risiko) samlet som ny for kommunen, men materialet bør verifiseres av ekspertise før dette kan bekreftes. Det kan også nevnes at hagetulipan ble rapportert fra en lokalitet uten at den ble samlet. Det er også mulig at hagerips (fremmed) er samlet fra Stryker, Julsrudfoss.

Det ble samlet hele tre nye fremmede bartrær i kommunen under florakartleggingen. En bør kanskje fjerne hvitgran og sitkagran så lenge de ikke representerer noe særlig arbeid å fjerne.

Mye ugjort og mye gjenstår å finne

Rakkestad kommune er stor i Østfold-sammenheng og det er mye jobb å undersøke alt det som er ønskelig å botanisere i. Det hadde vært ønskelig å undersøke skogområdene inkludert de intakte myrene bedre. F.eks. så har Rakkestad kommune flest lokaliteter med smalmarihand i Østfold (rødlistet som sårbar). Men mange aktuelle myrer er ikke besøkt til rett tid. Det samme gjelder f.eks. for myggblom som er enda mer krevende å finne.

Det er også verdt å nevne at Glomma-landskapet, rester av beitelandskapet er det fortsatt et potensiale til å finne interessante planter. Når det gjelder vannplantefloraen er den også lite undersøkt i Rakkestad.

At det fortsatt gjenstår å finne nye arter se kapittelet etterord til tross for at svært mange taksa allerede var kjent.

Hva kan Rakkestad kommune gjøre for å bevare det botaniske mangfoldet

Generelt sett er de rødlistede (spesielt de kategoriene CR, EN og VU) og de svartelistede artene som er av størst forvaltningsmessig interesse. Det har vært en økende interesse fra forvaltningen sin side å fokusere på de svartelistede artene. Dette må ikke man glemmer rett forvaltning av de rødlistede artene.

Hvordan går det med oppfølging av biomangfold-planen? Er alle tiltak i planen gjennomført? Holde den i live med jevne mellomrom ved å oppdatere og forbedre Naturbase-informasjonen. Med årets florakartlegging så kan trolig informasjonen til noen av områdene i naturbase suppleres. Informere grunneiere om innholdet i den.

Skjellsandbankene ved Kolbjørnsviksjøen har noe av de mest spesielle botaniske kvalitetene i Rakkestad. Kilebutangen slås regelmessig og holdes åpne. Vegetasjonen ble undersøkt i begynnelsen av 1930-åra av Karen Breien og hun delte dem i to hovedtyper, engbanker og skogbanker. Det hadde vært ønskelig om flere av engbankene holdes åpne. En av dem Kilebuslora er i ferd med å bli overgrodd av unge graner. Rakkestad kommune bør motivere grunneiere til å holde engbankene åpne. Er det mulig å hente mer ut av SMIL-midler til slikt.

Kommunens grøntområder. Kan noe bli blomstereng? Strategi: 1. Finn de tørreste partiene og/eller partier med mye engmose, 2. Slutt evt. å gjødsle, 3. Slå med oppsamler 2-3 år, 4. Så inn arter som prestekrage, blåklokke, fagerklokke, engtjæreblom, gulmaure, rødknapp, storengkall, solblom, knollerteknapp, tiriltunge samtidig med endret slåtteregime. 5. Bruk jernrive eller annet redskap til å rufse opp plenen etter såing og rydding vår høst. 6. Endre slått til 1-3 ganger årlig med første slått medio august. 6. La det tørke på steder dere evt. vil utvide slåttearealer. 7. Fjern graset før det regner på det. Deler av Bygdetunet? Ved Bergenhus skole?

Rakkestad kommune har store eiendommer, spesielt skog. Områdene med blant den fineste floraen i kommuneskogen finnes ved i kulturlandskapet ved Frøne og Høytomt. Disse er også relativt rike i Rakkestad-sammenheng totalt sett.

Ved Høytomt bør man rydde beitebakkene i vest for smågraner. Fra dette partiet av beitebakken er marinøkkel kjent. En art som har gått svært mye tilbake i innlandskommuner de siste tiårene. Beitetrykket synes å være lavt på den vestre delen i 2015. Det er usikkert hvordan beite ellers forvaltes. Det er ønskelig at både evt. tilleggsfôring og gjødsling opphører i området. Man bør også vurdere å slå veikantene der landskapet åpner seg. Her finnes bl.a. griseblad, blåfjær og marigras.

Høymyr i nærheten er en av de rikeste myrene i kommunen. Den har fine forekomster av orkidéene smalmarihand (gjenfunnet i 2015) og myggblom (gjenfunnet i 2015). Ved

etablering av Fjella naturreservat ble denne myra liggende like utenfor dette verneområdet. Er det mulig å få denne innlemmet i Fjella naturreservat?

Ved Frøne finnes også en rik flora, spesielt i kantene langs stien nord for tunet idet den går inn i skogen, langs kantene nord ved dyrkamarka. Herfra er det kjent bl.a. krattalant, harerug, blåfjær, brudespore, enghaukeskjegg med flere. Disse kantene bør holdes halvåpne og at tresjiktet bør domineres av løvtrær. Evt. ryddet busk og kratt bør fjernes. Åkerholmen nordøst for tunet er fortsatt nesten helt åpen med noen få busker og trær. Denne åkerholmen bør brennes årlig i april etter at busker og trær er fjernet. Ved Kasa i Aremark er det gjort en slik skjøtsel i 35 år. Denne skjøtselen har medført at Kasa har den fineste forekomsten av brudespore i Østfold og med fine forekomster av bl.a. bakkesøte, nattfiol, hjertegras, griseblad, flekkgrisøre og griseblad. Er det mulig at brannvesenet kan ha øvelse gressbrann på slike områder? Kan man også brenne eller slå ved andre gamle boplasser som har en rik flora og interessant kulturhistorie? Gror disse igjen taper vi både historiske og biologiske verdier.

Rakkestad kommune har også skogsarter som er sårbare for hogst. Det kan bl.a. gjelde småtveblad, korallrot, sumphaukeskjegg og furuvintergrønn. Dette er ikke særlig sjekket av oss.

Veikantene representerer i dag rester av tidligere tiders ugjødsla enger, blomsterenger. Det er ønskelig at de slås. Kommunen bør vurdere langs veier de har ansvar for ha en differensiert skjøtsel av veikantene avhengig av kvaliteten på dem.

Dagsrapporter fra hver enkelte lag

Rute PL 39,93 - Svarttjern

25. juni 2015

Bjørn Petter Løfall (lagleder) og Norman Hagen

Fattig barskog dominerer. Vanligste vegetasjonstyper er røsslyngfuruskog, knausfuruskog og blåbærgranskog. I dråg og søkk finnes furumyrskog, gransumpskog og fattigmyr. Terrenget er småkupert. Skogen sør i ruta er relativt nylig hogd. Mest interessante partier er østvendte skråninger på vestsiden av Søndre Svarttjern. Her finnes et parti med storsteinur, bratte bergvegger og noen mindre partier med intermediære sig. Her finnes bl.a. gammel osp Populus tremula, bergsvartburkne Asplenium trichomanes ssp. trichomanes, lodnebregne Woodsia ilvensis, brunrot Scrophularia nodosa og hvitbladtistel Cirsium heterophyllum. Ellers var det å forvente få arter i dette området.

Registreringer/antall taksa: 120/91.

Innsamlinger: 10.

Rødlistearter: Ingen.

Svartlistearter: Ingen.

Andre interessante arter: Korallrot Corallorhiza trifida ble notert i 4 unike 10 metersruter.

Andre forhold: Smalmarihånd Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola (belagt) ble funnet på turen tilbake fra kartleggingsruta i NØ-enden av Lemmyra. Omtrent samme sted ble det også funnet dvergbjørk Betula nana.

PL 46,85 - Tiuren

Nils Skaarer (lagleder), Egil Michaelsen

25. juni 2015

Km-ruta har noen arealer med dyrka mark ved Tiuren og Berget. Det finnes noen åkerholmer og ganske intakt tørrenger rundt Tiuren. Landbruksproduksjon er gras. Rundt de dyrkede områdene er det lite kantvegetasjon mot skogen. Mesteparten består av gran og furuskog. I forsenkninger er det produktiv granskog, mens det på de mer tørre områdene er glissen furuskog. Midt i ruta ligger Skottjern med ganske fattig vegetasjon rundt, men vakkert. Det finnes noen myrer i området, med en fin myr syd for Skottjern som har bl.a. smalmarihånd Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola. Syd for Tiuren, ca. 300 meter, ligger et fuktig myraktig område med mye innslag av bjørk. Her ble det funnet mye korallrot Corallorhiza trifida.

Antall registreringer/taksa: 186/169.

Rødlistearter: Smalmarihand Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola

Svartlistearter: Hagelupin

Andre interessante arter: Både syd og nord for Skottjern er det gjort noen overraskende funn av planter som krever basiske forhold. Syd for Skottjern funnet loppestarr, gulstarr og kalkgrønnaks i flere roser. Nord for Skottjern funnet blåveis og fingerstarr.

PL 38,74 Stryker - Julsrudfoss

Henrik Andreas Torp (lagleder) og Solveig Vatne Gustavsen

25. juni 2015

I ruta finnes flere mindre gårder med tilhørende jordbrukslandskap, til stor del grasenger. Skogsområdene mellom preges av fattigskog. Det finnes noe ferskvann i form av nordenden

av Skjekla (Skjeklesjøen), samt Vatvetelva. Således nokså stor variasjon i biotoper, men det var få interessante arter.

Registreringer/antall taksa: 181/156.

Innsamlinger: 10

Rødlistearter: Ingen.

Svartelistearter: Hagelupin Lupinus polyphyllus (SE) nokså utbredt langs åkerkanter og veikanter i rutas jordbrukslandskap. Honningknoppurt Cyanus montanus (ikke blomstrende) (HI). Rødhyll Sambucus racemosa (HI) på to steder.

Andre interessante arter: Bakkeveronika Veronica arvensis og fjellflokk Polemonium caeruleum. Hagerips Ribes rubrum, usikker bestemmelse som evt. ny for kommunen.

PL 42,90 - Korperud og PL 43,90 - Korperudmosen

Svein Åstrøm (lagleder), Sylfest Kringen

25. juni 2015

Vi startet ved Pinadø der en sidevei tar av til Slora. I veikanten vokste et titalls eksemplarer av griseblad Scorzonera humilis. Den fant vi også ved Dunderbrua. For øvrig vokste tallrike vanlige arter i denne veikanten. Vi fulgte veien videre forbi Korperud til Dunderbrua. I veikanten fant vi en enkelt plante av solblom Arnica montana – en plante som fortjener oppmerksomhet fordi den har gått sterkt tilbake i fylket. Nedenfor bygningene på Korperud vokste svartlistearten hagelupin Lupinus polyphyllus som vi ønsker å bekjempe siden den utkonkurrerer den stedegne floraen. En annen plante som har blitt sjelden i fylket vårt er harerug Bistorta vivipara. Den ble funnet mange steder langs veien.

Deretter besøkte vi den idylliske plassen, Slora. Her fant vi en del hageplanter som må være plantet der for mer enn 50 år siden. Mange av disse plantene hadde spredt seg til omgivelsene. Særlig gjaldt dette fjellflokk Polemonium caeruleum og akeleie Aquilegia vulgaris.

Til slutt gikk vi til Store Steinsvann. Veien var stengt med bom. Her fant vi dagens eneste orkide, flekkmarihand Dachtylorhiza maculata.

Registreringer/antall taksa: 221/168

Rødlistearter: Solblom og griseblad.

Svartlistearter: Hagelupin og syrin.

Andre interessante arter: Harerug.

PL 36,78 Stomperudtjern og Ertevannet NØ

Jan Ingar I. Båtvik (lagleder), Solgunn Strand

25. juni 2015

Ruta var dominert av dyrket mark, kulturskog og vann. Dominans av nitrofile arter både i kulturlandskapet og langs vannkantene. Arealene er svært påvirket av moderne landbruksmetoder med tilhørende ensrettet vegetasjon.

Antall registreringer/taksa: 219/196

Antall innsamlinger: 10

Rødlistearter: Dunrips, ask

Svartelistearter: Rødhyll (flere steder), ugrasmjølke (flere steder), eple, sitkagran, hvitgran.

Andre interessante arter: Egentlig ingen særlig spennende arter, men sitkagran, hvitgran og dunrips er nye for kommunen.

PL 42 87 Gløbua

25. juni 2015

Odd Stabbetorp (lagleder), Mette Mebostad

Småskala jordbrukslands kap mellom gneiss-åser. Ingen husdyr. Høyeste punkt 151 moh, laveste 123 m o-h. Den dyrka marka består av leire, mens de skogkledde åsene har lite løsmasser. Artsfattige skogsområder. Skogen er hardt drevet (normalskog). Rundt Galborgen er åkerjorda i drift. Kulturmarka på Gløbua og Murås har vært benyttet som åker, men er ikke i hevd i 2015.

Myrene er dårlig undersøkt på grunn av sen vegetasjonsutvikling og svært fuktige forhold.

Antall registreringer/taksa: 162/139

Rødlistearter: Ingen

Svartelistearter: Ingen

Andre interessante arter: Forekomst av blåveis nord for Gløbua (kun ett individ observert). Her vokste også skogvikke.

PL 43,87 Kråkegullåsen V

25. juni 2015

Odd Stabbetorp (lagleder) og Mette Mebostad

Skogkledd rute, alt vesentlig fattig lyngfuruskog og lavfuruskog. Mange små regnvannsmyrer/fattige jordvannsmyrer som synes uten unntak å være grøftetJordbruksmark finnes ikke. Høyeste punkt 200 moh, laveste punkt ca. 140 moh. Skogen er hardt drevet. Svært artsfattig område.

Myrene er dårlig undersøkt på grunn av sen vegetasjonsutvikling og svært fuktige forhold.

Antall registreringer/taksa: 100/80 arter ble observert.

Rødlistearter: Ingen

Svartelistearter: Ingen

Rute PL 37,81 – Degernes sentrum - Haugerud

Bjørn Petter Løfall (lagleder), Solveig Vatne Gustavsen, Øystein Heen

26. juni 2015

Ruta domineres av jordbrukslandskap hvor åkerdrift er det vanligste, men også noe engbruk. Det er noen mindre «øyer» med skog både barkskog og løvskog. NØ i ruta ligger deler av Degernes sentrum. NV i ruta finnes deler av en furumyrskog som opprinnelig trolig var myr, men som det er drevet torvtekt på for en god stund siden. Det renner en mindre bekk sør for Smedshaug og mot NV. Skogkanter og åkerholmer var stedvis preget av jordbrukssprøyting. Generelt var det få interessante arter å finne.

Antall registreringer/taksa: 240/215

Antall belegg: 10.

Rødlistearter: Solblom (VU) på Lillerudlunden. Ask (NT) finnes spredt i området.

Svartelistearter: Blankmispel Cotoneaster lucidus (SE) spredt i skogen nord for Smedshaug og skogen ved Bøndernes hus. Blåleddved Lonicera caerulea (SE) spredt i skogen nord for Smedshaug. Syrin Syringa vulgaris (HI) like NØ for Smedshaug gård. Rødhyll Sambucus racemosa (HI) spredt i skogholt i området.

Andre interessante arter: Fjellmarikåpe Alchemilla alpina ble funnet som ny for Rakkestad kommune ved Kirkeng i en tørr, bratt veiskråning. Den dekket kun et areal på ca. 200 cm2. På skrotemark ble orientveronika Veronica persica funnet ny for kommunen. Hvit gåseblom Anthemis arvensis ble funnet i en åkerkant nær Lillerudlunden.

PL 38,90 - Solbrekke og Iglerudtjern

Svein Åstrøm (lagleder), Solgunn Strand, Sylfest Kringen

26. juni 2015

Vi startet sør for Trulsehytta der vi undersøkte veikantene. Deretter noterte vi artene i bekken nedenfor. Så dro vi til Iglerudtjern og undersøkte sør-, vest- og østsiden samt jordekant og åkerholme i nord. I skogkanten her fant vi tatarleddved som ytterst sjelden har blitt registrert som forvillet fra hager. På begge sider fant vi langstarr Carex elongata. På østsiden fant vi et stort felt med kalmusrot Acorus calamus.

Vi avsluttet dagen ved å undersøke den flotte gårdsdammen på Bøen. Det mest interessante funnet her var nikkebrønsle Bidens cernua.

Antall registreringer/taksa: 184/167.

Rødlistearter: Nikkebrønsle.

Svartlistearter: Hagelupin, blåhegg og rødhyll.

Andre interessante arter: Myrkongle, langstarr, kalmusrot, tatarleddved.

PL 25,90 Skattebøl

26. juni 2015

Odd Egil Stabbetorp (lagleder), Norman Hagen, Egil Michaelsen

Ruta ligger ut mot Glomma og består i stor grad av åkermark. Høyeste punkt er 95 moh (åsen i sørøst), mens Glomma her er ca 25-30 moh. De mest interessante biotopene er elvebreddene i Glomma og skråningene ned mot disse, samt frodig fuktvegetasjon i Skattebølevja. Skråningen mellom åkermark og Glomma er i stor grad tilplantet med gran. Områdene langs Glomma burde nok også kartlegges noe seinere i sesongen.

Antall registreringer/taksa: 120/131. Noen rapporteringer gått feil?

Rødlistearter: alm og ask (begge NT), som forekommer spredt langs Skattebølbekken

Svartelistearter: Ugrasmjølke (svært høy økologisk risiko), vanlig i fuktige vei- og åkerkanter)

PL 26,90 Krosby

26. juni 2015

Odd Egil Stabbetorp (lagleder), Norman Hagen, Egil Michaelsen

Ruta utgjøres av en ås med fattgskog (Ørkelåsen) i sørøst samt noe dyrka mark nord og vest for denne. Nedre del av Rakkestadelvas løp (men ikke selve utløpet) ligger nord i ruta. Fint

utvikla, men tydelig gjødselpåvirka beiteraviner i hevd vest for Krosby. Høyeste punkt 103 moh, laveste punkt ca 40 moh.

Antall registreringer/taksa: 152/144.

Rødlistearter: alm og ask (begge NT). I beiteravina vest for Krosby stod det et stort eksemplar av alm (ca 60 cm dbh) med bred krone og mye død ved under.

Svartelistearter: Ugrasmjølke (svært høy økologisk risiko), vanlig i fuktige vei- og åkerkanter). Rødhyll (høy økologisk risiko) i veikant ved Krosby, synes ikke å være veldig vanlig i dette landskapet. Kurvpil (potensielt høy økologisk risiko). Flere store eksemplarer i fossen ved Brekke. Arten forekommer spredt på elvebredder i Glommas nedre løp.

Andre interessante arter: Ved fossen ved Brekke vokste storveronika. Vegarve vokser på gårdstunet på Krosby; arten er kun samlet en gang tidligere i kommunen.

PL 34,75 Langsbakken

26. juni 2015

Svein Olav Drangeid (lagleder), Mette I. Mebostad

Antall registreringer/taksa: 185/162

Rødlistearter: Ingen.

Svartelistearter: Rødhyll, kjempespringfrø, fagerfredløs

Andre interessante arter: Harerug, kattefot.

PL 30,88 – Kjelsrud – Stendalen – Sameieåsen

27. juni 2015

Bjørn Petter Løfall (lagleder) og Camilla Lindberg

Fattige barskoger dominerer med blåbærgranskog og røsslyngfuruskog. Sentralt i ruta er det jordbruksmark som i dag er åker. I nærheten av åkermarka finnes rester av hagemark, hagemark og beite (frisk – fuktig) som nå er under gjengroing. Åkerkanter synes å være preget av sprøyting. Øst i ruta går det en sør-nord bekkekløft/bekkedal (Stendalen) med til dels bratte og høye østvendte bergvegger. Her finnes partier med rik storbregneskog. Skogen vest for Stendalen er relativt nylig hogd. Deler av Stendalen er består av relativt ung skog.

Antall registreringer/ taksa: 239/202.

Antall innsamlinger: 6.

Rødlistearter: Ask Fraxinus excelsior finnes i hagemark omkring plassen Kjelsrud som nå er revet. I hagemarka her finnes også stor alm Ulmus glabra.

Svartlistearter: Rødhyll (HI) spredt på hogstflater av granskog og i skogkanter. Ugrasmjølke Epilobium ciliatum ssp. ciliatum (SE). En plante kanadagullris Solidago canadensis på en hogstflate vest for dyrkamarka på Kjelsrud. Buevinterkarse Barbarea vulgaris ssp. arcuata (SE) på en snuplass i Sameieåsen.

Andre interessante arter: Grønnburkne Asplenium viride ble gjenfunnet på en østvendt overhengende bergvegg i Stendalen der det er fall og i nærheten av to gigantiske steinblommer. Dette er det eneste kjente stedet for arten i Østfold i senere tid. Storrapp Poa remota ble funnet i Stendalen nord i ruta flere steder i storbregneskog. Dette er første funn av storrapp i Rakkestad siden 1957. Grov nattfiol ble sett i gjengroende beitemark sør for boplassen på. Her har osp i ferd med å få fotfeste. Nord i samme kulturlandskapsrom finnes grov nattfiol langs skogsveikanter.

Annet: Vi hadde en liten stopp på Stemmedalen like utenfor kartleggingsruta hvor vi i tillegg noterte 5 nye arter for dagen.

PL 32, 81 – Enga-Nøa

Henrik Andreas Torp (lagleder), Solgunn Strand, Nils Skaarer, Øistein Heen

27. juni 2015

Øst i ruta husmannsplasser med tilhørende enger, og skog med fuktige engpartier, noe rikere partier i skogen med firblad Paris quadrifolia og fingerstarr Carex digitata. Nord og vest i ruta jordbrukslandskap og fattigskog. Sørvest i ruta ligger fattigmyra Vingsmosen.

Antall registreringer/taksa: 213/160

Antall innsamlinger: 4

Rødlistearter: Solblom Arnica montana ved Romlaas husmannsplass.

Svartelistearter: Rødhyll Sambucus racemosa i flere biotoper gjennom hele ruta.

Andre interessante arter: Det var spesielt hyppige forekomster av grov nattfiol Platanthera chlorantha på fuktige enger og til dels i skyggefulle skogpartier øst i ruta. I engene ved husmannsplassen Nøa var det plantet gran Picea abies på engene som muligens vil utgjøre en trussel for de rike forekomstene av grov nattfiol.

PL 36,88; Kvernhushølen samt omkring gårdene Fossnes, Filtvedt, Holen og Grinnstad

Jan Ingar I. Båtvik (lagleder) Solveig Vatne Gustavsen

27. juni 2015

Ruta var dominert av dyrket mark, noe skog, men de fleste steder svært kunstgjødslet med påfølgende nitrofile veikanter. Overalt hvor vi besøkte gårder og bekkedrag var vegetasjonen temmelig ensrettet, nitrofil med svært få spennende funn.

Antall registreringer taksa: 220/204

Antall innsamlinger: 7

Rødlistearter: Ingen

Svartelistearter: Rødhyll (flere steder), ugrasmjølke (flere steder), svensk asal, grønnpil

Andre interessante arter: Egentlig ingen særlig spennende arter, men firfrøvikke og klovasshår lyste opp tilværelsen i noen grad.

PL 40,73 Sandbekk

27. juni 2015

Odd Stabbetorp (lagleder), Marita Nøvik, Norman Hagen

Kollelandskap med smale dyrka teiger i mellom, for det meste leirjord. Plassene i NØ (Lassebråten og Sandkleiva) har mer sandjord. Fint landskap rundt Sandbekk mølle, med restaurert dam. Myrene er grøfta, skogen er forstlig utnyttet. En del fine vegkanter, særlig langs de veiene som ikke er asfaltert. Høyeste punkt 167 moh, laveste 115 moh.

Antall registreringer/taksa: 203/188

Rødlistearter: Solblom, 3 ulike lokaliteter: Lassebråten 3 fertile med hhv. 1,3 og 6 blomstrende skudd, 1 steril; ved Sandbekk mølle 1 individ med 5 blomstrende skudd; Sandbekkveien nord for Greåkerholtet 1 fertil med 2 blomstrende skudd og 1 steril. Griseblad ved Sandbekkveien, i veikant i ca 8 m lengde (kun 3-4 fertile skudd, men mye sterilt)

Svartelistearter: Hagelupin med 4 registreringer langs hovedveien, store bestand. Rødhyll med 2 enkeltforekomster, i skogsbilvei nord for Greåkerholtet og i skråning ned mot dammen ved Sandbekk mølle.

Andre interessante: Nattfiol, 4 fertile og 6 sterile individ, samt fagerklokke i lågurtskog nord for Sandkleiva. Stor bestand av fjellflokk forvillet rundt huset på Lassebråten.

PL 42,79 – Trinnborg - Kløsabekken

27. juni 2015

Svein Olav Drangeid (lagleder), Samson Næss

Antall registreringer/taksa: 210/205

Rødlistearter: Solblom (VU), ask (NT).

Svartelistearter: Rødhyll, fagerfredløs, filtarve, toppklokke, ugrasmjølke

Andre interessante arter: Klubbestarr, sveltull, myrklegg, breimyrull

PL 46,78-79 Kilebutangen – Skjellandet

Fellestur med hvor Sylfest Kringen rapporterte funnene

28. juni 2015

Eng på skjellsandtørrbakker som slås årlig og støttes med SMIL-midler. Det er tidligere fraktet ut store mengder skjellsand fra området. Under transporten har skjellsand falt av og rester ligger mange steder i området og nærmest dannet fragmenter av bl.a. kalkfuruskog. Næringsfattig vann grenser til dette området. Nord for det gamle skjellsanduttaket finnes innsjøstrand med tydelig skjellsandpåvirkning.

Antall registreringer/taksa: 159/141. Området bare overfladisk undersøkt og bare en kort dag.

Rødlistearter: Småmyrull (EN) og bunkestarr (NT) på Skjellandet.

Svartelistearter: Ugrasmjølke

Andre interessante arter: Store forekomster av hårstarr på slåtteenga, kanskje Østfold største bestand. Brudespore, krattalant, engmarihand og bitterblåfjær på slåtteenga. Klubbestarr, gulstarr og fjæresivaks i strandkanten på Skjellandet. Store mengder rødflangre og legevintergrønn på gamle skjellsandhauger og i kalkfuruskogsfragmentene. Korallrot like innenfor Skjellandet. Og dette er kanskje ikke uttømmende.

Etterord

Bjørn Petter Løfall har etter florakartleggingen supplert med drøye 3000 rapporteringer av 457 taxa og tillegg er ytterlige noen kun samlet. Det har medført at følgende nye arter kan legges til oversikten over arter funnet og samlet i Rakkestad gjennom tidene:

Pilblad i Glomma ved Røsæg (hjemlig, spredt i Østfolds vassdrag) Kystvassoleie ved Krosby i Degernes (hjemlig, usikker bestemmelse evt. småvassoleie,

men ikke storvassoleie som er kjent fra Rakkestad tidligere) Småvasskrans i Glomma ved Røsæg (hjemlig, rødlistet som direkte truet, også kjent

fra Lysakermoa i Eidsberg og Storesand i Skiptvet). Her fantes fine forekomster over en lengre strekning.

Småhjerte i et hageutkastområde ved Sandkleiva (fremmed) Sikori ved Lilleheier nord for Blytjern, Lia sør for Fuglenes og Holøsåsen (hjemlig) Sumphaukeskjegg sør for Frøne langs Frønebekken (hjemlig, relativt sjelden i

Østfold). Også på kommunens eiendom. Kjempeturt (fremmed, svartelistet som høy risiko). Purpurpraktvindel i sandtaket sør for Smedal (fremmed). Takløk på en åkerholme ved Kjenner (fremmed). Ballastsiv på parkeringsplassen ved Skrabberud (fremmed). En ukjent art samlet på hageutkastområde ved Sandkleva (fremmed). Nattlysart samlet på veikant ved Heia (fremmed). Smågeitskjegg (hjemlig). Kanskje ny da det er usikkert om tidligere innsamlinger er

revidert å underartsnivå.