Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)

Åpent næringslivsmøte 11.06.08, ”Næringsutvikling” – Levanger næringsselskap AS – Levanger rådhus

Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)

Januar 2008


Det lønnsomme samarbeidet

Kompetent norsk leverandør

OFU/IFU

Kompetanse Krevende kunde Referanse Markedskanal

Nytt eller forbedretprodukt/tjeneste/prosess/metode

Internasjonaltkundelokomotiv

Innovasjon


Det finnes flere gode grunner til hvorfor bedrifter bør etablere forpliktende utviklingssamarbeid:

1. Endringer i internasjonal arbeidsdeling – utviklingssamarbeid stadig viktigere for teknologisk avanserte bedrifter

2. Rask tilbakemelding på hva markedet har behov for – hvilken nyutvikling som vi ha størst brukernytte og betalingsvilje

3. Redusert risiko og større sannsynlighet for kommersielle resultater


• Stimulere til utvikling av nye produkter eller tjenester, prosesser eller

metoder med et internasjonalt markedspotensial.

• Kompetanseheving og nye samarbeidsrelasjoner (nettverk).

• Styrke internasjonalisering

• Mer effektiv og moderne forvaltning (OFU).

• Støtten skal være utløsende og verdiskapningen skal skje i Norge.

Mål med ordningen:

Ordningen har ingen søknadsfrist eller tematiske begrensninger

NB!


OFU/IFU skaper en ”vinn-vinn” situasjon

Leverandøren:

• Nytt produkt/ny tjeneste

• Risikoavlastning

• Reduserte utviklingskostnader

• Referanse

• Markedsintroduksjon

• Markedskompetanse

Den krevende kunden:

• En skreddersydd løsning

• Risikoavlastning

• Mer innovativ og moderne løsning

• Styrket utviklingskompetanse

• En kompetent leverandør


OFU/IFU i korte trekk:

• Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) ble opprettet i 1968

med formål å øke forsknings- og utviklingsaktivitetene i norske bedrifter i

forbindelse med offentlige etaters anskaffelser.

• Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) ble opprettet i 1994.

• Ordningene har egen bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet,

post 72 i statsbudsjettet.

• Ordningene er fleksibel for bruk av midler mellom OFU og IFU.


Utvikling fra idé til nytt produkt/tjeneste

Idéfase/

forundersøkelse

FoU prototyp Industriell prototyp/nullserie

Volumproduksjon

Pre-kommersiell utvikling

OFU/IFU

Kommersiell fase

Tilskudd til et utviklingsprosjekt er begrenset av EUs regler for statsstøtte

OFU/IFU’s plass i innovasjonsprosessen

Idé Utvikling Kommersialisering Vekst

Skatte- insentiv

Kommersielle kilder

Ikkekommersielle kilder

Business Angels Venture Capital & PE

Oslo børs

Skattefunn

Forskningsmidler

INs risikolåneordning

Såkornfond

Etabl.stipend

OFU -IFU

Distriktsutviklingsmidler

Internasjonal vekst


2008 skal Innovasjon Norge investere 250 millioner i prosjekter som fremmer innovasjon i samarbeid

0

50

100

150

200

250

Millioner kroner

1997 1999 2001 2003 2005 2007

Tildeling 2008

IFU

OFU


Kommersialiseringsveier


Kommersialisering fra leverandør

Kundebedrift

Leverandør-bedrift Marked

Prosjekt

Referansekunde


Kommersialisering gjennom kundebedrift

Kundebedrift

Leverandør-bedrift

Marked

Prosjekt


Kommersialisering gjennom tredjepart

Kundebedrift

Leverandør-bedrift

Marked

Prosjekt 3. part


Delt kommersialisering

Kundebedrift

Leverandør-bedrift

Marked 1

Prosjekt

Marked 2


Evaluering


Evaluering av IFU/OFU-ordningene viser at:

• 44% av prosjektene defineres i dag som kommersielle suksesser

• Prosjektene har bidratt til et klart kompetanseløft, både teknisk og kommersielt – teknologisk suksessrate er over 75%.

• Prosjektene skaper betydelig omsetning, herunder eksport – årlig omsetning er større enn samlet bevilgning i tiårsperioden 1995-2005!

• Treffer nyetablerere med særlig høy overlevelsesrate – over 50% av bedriftene er under 5 år.


Hva kjennetegner et prosjekt og en bedrift som får mest ut av IFU/OFU?

• Mange ansatte med høy utdannelse

• Høy intern innovasjonskapasitet og/eller formulert innovasjonsstrategi

• Aktiv involvering av samarbeidspartner i utviklingsprosjektet

• Samarbeid med utenlandsk bedrift

50 prosent av bedriftene har mindre enn 5 ansatte og 2/3 er under 10 år.


Hvorfor er IFU/OFU en suksess?

1.Forankret i kundebehov og markedsmuligheter

2.Krav til forpliktende samarbeid med krevende kunde

3.Krav til god gjennomføringsevne


Krav og vilkår


Prosjekter som får finansiering skal;

1.frembringe vesentlige nyheter i markedet

2.ha et betydelig (internasjonalt) markedspotential

3.utløse prosjekter som ellers ikke vil bli gjennomført

4.verdiskaping, herunder effektivisering og moderninsering av

offentlig forvaltning (OFU)


Krav til bedriftene

Kundebedriften

• Kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller sitt markedsområde

• Rollen som lokomotiv – utløsende referanse for senere kjøp og/eller rolle som direkte markedskanal

Leverandørbedriften

• Normalt SMB-bedrift (ref. EØS-definisjon)

• Kompetanse, evne og kapasitet til å løse et utviklingsbehov hos kundebedrifter

Et prosjekt kan bestå av flere leverandørbedrifter og flere kundebedrifter.

NB!


Prosjektsøknaden

1. Presentasjon av søker – organisasjon, strategi, marked, forretningsmodell m.m.

2. Økonomi – regnskap de siste 3 årene

3. Avtale mellom bedrift og etat/kunde (minimum intensjonsavtale ifm søknad)

4. Presentasjon av kundebedriften – utviklingsbehov? krevende kunde? involvering/innsats i prosjektet?

5. Presentasjon av prosjektet – bakgrunn, mål, kostnader, finansiering, organisering, styring, fremdriftsplan m.m.

6. Markedsforhold/lønnsomhet – nasjonalt og internasjonalt markedspotensial, lønnsomhetsberegning, kommersialiseringsvei

7. Spesifisering av kostnader og finansiering av prosjektet


IFU/OFU-kontrakten

• Juridisk bindende avtale mellom bedriftene i et prosjekt

• Regulerer samarbeid, forpliktelser, eiendomsrett og

utnyttelse av resultater

• Partenes ansvar, men må godkjennes av Innovasjon

Norge

• Dokumentasjonen bør deles opp i kontraktsdel og

søknadsdel

• Ikke nødvendig i f m søknad, men før utbetaling av

tilskudd

• Intensjonsavtale som vedlegg til søknad anbefales


Tildelings- og vurderingskriterier

Nyhetsverdi

FoU-innhold

Markedspotensial og lønnsomhet

Markedsforståelse - forretningsplaner

Kommersiell og teknologisk risiko i f t potensial

Kundebedriftens medvirkning

Samarbeidsforholdet mellom bedriftene

Verdiskaping

I forbindelse med større og mer komplekse prosjekter brukerInnovasjon Norge eksterne rådgivere for å vurdere prosjektenes

teknologiske og kommersielle risiko.

NB!


Innovasjon Norge kan finansiere 25-60% av leverandørbedriftens kostnader i prosjektet

Den offentlige støtten gis som

hovedregel til leverandør-

bedriften.

Støtteintensiteten beregnes per

bedrift og begrenses av

statstøtteregelverket i EØS.

Skattefunn skal utnyttes hvis mulig.

OFU/IFU - tilskudd utmåles i forhold til prosjektets risiko og i hvilken grad Innovasjon Norges bidrag er utløsende

NB!

Innovasjon Norge

Leverandør

Krevende kunde

Finansiering av prosjektets kostnader deles mellom Innovasjon Norge, leverandørbedrift (søker) og den

krevende kunden.


Maksimale støttesatser baserer seg på EØS-regelverket for FoU-prosjekter

Bedriftsstørrelse¹

Små

<50

Mellom

50-250

Store

>250

IFU/OFU-forprosjekter 50 % 50 % 40 %

Hovedprosjekter 45 % 35 % 25 %

Støtten til FoU kan økes med en bonus på 15 % dersom det er et reelt samarbeid mellom to uavhengige bedrifter hvorav den ene er en SMB (<

250 ansatte) eller befinner seg i utlandet (EØS). Ingen av virksomhetene kan bidra med mer enn 70 % av prosjektkostnadene.

¹ Definsjonen er også avhengig av omsetnings- eller balansetall samt eierskap.


Kostnader som kan inkluderes

• Personellkostnader - bedriftenes egen innsats (timelønn = 1 promille av årslønn)

• Materialer, instrumenter, utstyr som er nødvendig for prosjektgjennomføringen¹

• Konsulentkostnader, d v s kjøp av tjenester og rådgiving, herunder kjøp av forskningsresultater, markedsanalyse, teknisk kunnskap, patenter, design osv.

• Administrasjons- og reisekostnader

¹ Investeringer i bygg, anlegg eller lignende kan ikke tas med

Evt. restverdier i prosjektet, f eks salgbar prototyp eller deler av innkjøpt utstyr, må trekkes fra.

NB!


Case


Utvikling av en ny og mer miljøvennlig rensemetode for raffinørsegment for Norske Skog asLAFOPA as, Verdal etablert i 1980, 70 ansatte

Utvikling av en maskin for enklere, raskere, mindre ressurskrevende og mer miljøvennlig rensing av raffinørpakker og raffinørsegment innen papirindustrien

Utviklingsarbeidet ble gjort i tett samarbeide med Norske Skog asa, avd. KFG (kvalitetsfremmende gruppe), som avdekket og problematiserte forhold omkring arbeid og vedlikehold av raffinørsegmenter i massefabrikkens TMP (Termo Mechanical Pulp) Et arbeide som var meget arbeidsintensivt og hardt belastende.

Bevilget IFU- tilskudd i 2006, kr 445 000.

Resultatet av prosjektet ble en prototyp på en vaskemaskin for rengjøring av raffinørsegment og segmentpakker. Produksjon av vaskemaskiner for salg er under planlegging til i første omgang til Norske Skog og siden på det internasjonale markedet. Rengjøringseffekten er meget bra og statisk arbeidsmengde er redusert fra 15 timer til 1 time for en raffinør, og en forbedret arbeidssituasjon for de ansatte. For kunden medfører dette også en årlig besparelse på ca 200 000 pr raffinør.

For Lafopa as er markedsutsiktene meget gode, med et estimat på 1000 maskiner på verdensbasis.


Mer informasjon om IFU/OFU finner du på våre nettsider

www.innovasjonnnorge.no/ifu (/ofu)!


Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor

Innkjøp av varer og tjenester utgjør i gjennomsnitt ca 15 % av BNP. I 2006 beløp dette seg til i mrd. kroner:

- Statsforvaltningen 137 (hvorav forsvar 20)

- Kommuneforvaltningen 95 (hvorav fylkeskommuner 13)

- Offentlig forretningsdrift 83 (hvorav 66 i oljesektoren)

Til sammen utgjorde dette 315 mrd. kroner

Anslagsvis 20 % representerte kompliserte, ikke standardiserte innkjøp.


Levanger Kirke - Nytt kirkeorgel Levanger<<kirken | foto fra arbeidet med nytt orgel | "organister>>sist oppdatert:

155.

38 stemmer, tre manualer og pedalNils H. Torkildsen og Jann-Magnar Fiskvik har utarbeidet mensurer og intonert orgelet. Disposisjonen er satt opp i samarbeide med menighetens konsulent Per Fridtjov Bonsaksen.Jann-Magnar Fiskvik har utviklet og bygd rørverket.Per Ø. Torkildsen har vært leder for produksjon og montering.Tore Steinkjer har laget orgelhus og trepiper.Metallpiper er levert av H.G. Hüttmeyer, Fredrikstad og G.F. Bier, TysklandOrgelfasaden er tegnet og fargesatt av Nils H. Torkildsen etter dialog med arkitekt Asbjørn Stein.

Documents

Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)