Side 2-4

SJØFORSVARET 2NYTT FRA www.mil.no/sjo/ • januar 2003

2

Nytt fra SjøforsvaretNr. 2 – Årgang 8 – Mai 2003

Internettadresse:www.mil.no/sjo/

Forsidebildet: Generalinspektøren for Sjøforsvaret tar farvel.Foto: Terje Heiestad.

RedaksjoneltNytt fra Sjøforsvaret utgis av Sjø-forsvarsstaben. Sjøforsvarets ansatte er den viktigste målgruppen, som ogsåomfatter befal på permisjon og pensjonister.Magasinet skal bidra til å forklare ledelsensmål, beslutninger, virkemidler og prioritering-er, informere om saker av betydning iSjøforsvaret på alle nivåer, og utfylle anneninformasjon. Saker som den enkelte avdelingønsker å informere resten av Sjøforsvaret omsendes redaksjonen. Alt er av interesse. Nyttfra Sjøforsvaret forbeholder seg retten til åpublisere alt stoff på Internett.

Adresselistene utarbeides med grunnlag iForsvarets sentrale personelldatabase.

Magasinet distribueres også til samar-beidende institusjoner og enkeltpersoner uten-for Sjøforsvaret.

Utgiver:SjøforsvarsstabenSørkedalsveien 148, Oslo

Redaktør:Orlogskaptein Stein Rørvig

Vernepliktig journalist:ULM Joakim N. Reigstad

Adresse:SjøforsvarsstabenOslo mil/Huseby0016 Oslo

Telefon:Militært: 510 7178Sivilt: 23 09 71 78

Telefax:Militært: 510 8726Sivilt: 23 09 87 26

e-post:srorvig@mil.no

Trykk: Nikolai Olsen, KolbotnOpplag: 6.500

Redaksjonen avsluttet:23. april 2003

Neste utgivelse: Juni 2003.Innlegg må være redaksjonen i hende innen31. mai 2003.

Tilbake på gamle tomter, i Wallemsviken ogsjøkrigsskolen, der han en gang i tiden påbe-gynte sin karriere. GIS har benket seg i sittgamle klasserom, på den institusjonen som hanfortsatt føler så mye for.

- Her satt vi da, vi unge og håpefulle kadet-ter, med en drøm om kanskje å bli fregattsjef,mimrer K-B fra perioden mellom 1964 og1968. Og fregattsjef ble han jo. Det også!

-Helt fantastisk!Kontreadmiralen ser en smule andektig ut, derhan sitter ved skolepulten. Tilværelsen i "stats-rederiet" er snart historie. Et rederi hans sjø-mannshjerte har banket varmt for, ja som hannærmest har et kjærlighetsforhold til.Tilværelsen i uniform har utvilsomt vært noelangt mer enn kun en jobb for K-B; Sjøforsvar-et har like mye vært en livsstil. Et sjøforsvarsom har omsluttet ham - i storm og stille, lys ogmørke, sol og regn, dag og natt, i praktisk navi-gasjon på en fregatt i atlanteren eller på enminesveiper i nordnorske farvann, som papir-skyfler i FO, som stabsoffiser i utlandet, somtjenestegjørende offiser ved hovedkvarter, som

taktisk instruktør. Og sist, men ikke minst somagitator for kyststaten Norge og nasjonensbehov for kapable sjøstridskrefter.Tilgjengelige, synlige og troverdige enheter - ettilstedeværende sjøforsvar!

En lang fartstid i et sjøforsvar som altså harfylt det meste av livet hans. - Helt fantastisk.Forsvaret har vært en kjempearbeidsplass. Kanknapt tenke meg noen bedre arbeidsgiver. Ogærlig talt - hva skal vel jeg klage over? Jeg harvært begunstiget med gode, interessante ogansvarsfulle jobber. Klart at det blir vemodig åforlate dette etter så mange år, og gode år. Jegkommer til å savne miljøet, kameratskapet ogjobben. Men tidspunktet for å slutte er det rette!

Tilskuer til eget livFor en ting er nemlig svært så sikkert; fraværetfra hjemmets lune vegger i Norges marineby nr.1 og tilværelsen som eremitt på en gold hybel ibyen innerst i Oslofjorden, vil han ikke savne.Overhodet ikke. Fire års pendling, først ett år tilStavanger da han var sjøkommandør og sidentil Oslo, har nemlig vært svært utslagsgivendefor at kontreadmiralen velger å debarkere forgodt. - En belastning over tid. Som pendleropplever jeg fra tid til annen å se livet passereforbi uten å kunne gjøre noe med det, annet ennå erkjenne at jeg er tilskuer til min egen tilvæ-relse og til familien. Jeg har jo hele slekta miher i Bergen - mor, kone, døtre, barnebarn ogandre relaterte. Det er her jeg skal leve og bo,understreker den tidligere skolemesteren iWallemsviken.

Pulverisert helhetMen pendlingen er ikke hele bildet. For det skalikke stikkes under en stol at GIS til tider harvært uenig i de fagmilitære og organisatoriskeavgjørelsene tatt i tredje etasje på Huseby sidenhan mønstret på som GIS i april 2000. Ett avstikkordene er ISL - integrert strategisk ledelse

Fot

o:T

erje

Hei

esta

d

Trebåtbygging Wallemsviken: Eplet falt langt frastammen rent yrkesmessig, da unge Kjell-Birger Olsen valgteSjøforsvaret som levebrød og livs-løp. Men det er slettes ikke umuligat 57-åringen likevel blir hånd-verker, når han etter sommeren

forlater de mørkeblå rekker. Å bygge oselvere, er nemlig noeskreddersønnen fra Bergen alltid har hatt lyst til. - En karriere somtreskipsbygger er ingen fremmedtanke, bedyrer Generalinspektørenfor Sjøforsvaret.

Kontreadmiralen ser en smule andektig ut, der han sitter ved skolepulten.

Fot

o:T

erje

Hei

esta

d

K-B har vært en synlig generalinspektør.Han er Sjefen for Sjøforsvaret, høyt

respektert og en som Forsvarets ansatte ogoffentligheten identifiserer med

Sjøforsvaret.

- og generalinspektørenes rolle, deres maktog myndighet. Eller mangel på sådan.

- En rolle med et ansvar, men uten enhelhetlig myndighet, snarere fragmentertmed tanke på innsatsfaktorer som personell,økonomi og materiell. Tiden var derformoden for å forlate skuten og la nye koster

slippe til i den nye organisasjonen. Hvorforda tviholde på en slik jobb, spør han. - Deter nok av dyktige folk å ta av. Og - dette eringen floskel - personellet i Sjøforsvaretgjør en fantastisk god jobb. Det konstatererjeg både ved selvsyn og gjennom tilbake-meldinger fra allierte kolleger. Personellet

neste?

3

4

preges av høy kompetanse, energi og moti-vasjon!

Feilslått strategi?Apropos energi og motivasjon; da FS 2000anbefalte å utfase MTB-våpenet, var detsom om admiralen "grunnstøtte" mentaltog motivasjonsmessig. For hadde da ikkeSjøforsvarets ledelse vitterlig faset utStorm-klassen før tiden, nedlagt samtligesjøforsvarsdistrikter og redusert antallorlogsstasjoner for på den måten å brukede innsparte midlene til å investere i nySkjold-klasse og oppdatere HAUKene?

Det var i hvert fall Sjøforsvarets strategifor å opprettholde og fornye flåten avmissiltorpedobåter, en strategi som øversteledelse hadde valfartet land og strand rundtog prediket for militært og sivilt ansatte.Men FS 2000 fastslo altså at våpenet varirrelevant i fremtidens struktur! For enstakket stund trodde K-B i sitt stille sinn atstrategien hadde vært feilslått og at slagetvar tapt, de ansattes tillit til ledelsen likeså;det ble jo likevel ikke MTB’er! Men nåville de folkevalgte på Løvebakken tvert imot noe annet, nemlig satse på disse"arbeidshestene" gjennom modifisering og

nykontrahering, slik Stortinget vedtok ijuni 2001. - Et sjøforsvar uten missil-torpedobåter er ikke et komplett sjøforsvar,er hans bastante mening.

Ingen illojalitetFor bastante meninger har sjøoffiser Olsenalltid hatt, og han har slettes ikke følt noenredsel for å forfekte dem. Som kampen omnettopp MTB’er, der debatten for og i motbølget høyt. Ja, så høyt at mange kalte K-Billojal ettersom han argumenterte mot FSJog hans fagmilitære beslutning. Hva menerhan så selv?- For meg var det viktig å beholde minintegritet ved nettopp å beskrive konse-kvensene av ikke å operere disse fleksibleplattformene; at bortfallet av MTB’er vilsvekke Forsvarets evne til blant annetsuverenitetshevdelse og myndighetsutøv-else i fredstid gjennom tilstedeværelse ogtilgjengelighet langs vår langstrakte kyst.En marine uten MTB’er blir et rart sjøfor-svar, poengterer den tidligere skipssjefenpå minesveiper.

Til sjøs igjen?Men det var dette med disse oselverne, da,en gammel type ro- og seilbåt fra Os iBergen, en spissgattet sjektetype, som K-Bkan tenke seg å gi seg i kast med.Trebåtbygging fascinerer ham. Videre harhan også vært inne på tanken om å mønstrepå som matros.

- Har tidligere hatt sommer-jobber tilsjøs, blant annet som potetskreller. Satserpå matros denne gang, gliser han - og mener det!

Uansett et liv som båtbygger eller sommatros, nå skal ulike sider ved livet pleies.Kjell-Birger Olsen skal pleie seg selv ogsine interesser som fisking og vandring iskog og fjell med nistepakke og termos iryggsekken. Og han skal pleie sin familie

- Jeg gleder meg til å bli en fri mann.Eg skal kose ræven av meg, du! Har i hvertfall tenkt å anskaffe meg en skjærgård-sjeep. Har nemlig aldri eid båt tidligere,forteller sjefen for Sjøforsvaret!

Men selv om han velger å gå av, blirdet neppe tyst mellom de syv fjell i vest.Sjøforsvarets tarv og utvikling vil fortsattstå hans hjerte nært. Og skulle den mørke-blå forsvarsgren på nytt bli truet, da kandet jo hende at det gjaller i luren i dengamle hansastad og en armada av oselverestevner østover mot rikshovedstaden. Ogfremst blant likemenn, som høvedsmann,en tidligere generalinspektør, som på sittskarrende mål kommanderer leidangsflåtentaktfast - slik bare K-B Olsen har gjort deti 39 år!

Av Ola K. Christensen

Fot

o:T

erje

Hei

esta

d

5

Ny Generalinspektør

Kontreadmiral Jan Eirik Finseth er beordrettil stillingen som Generalinspektør forSjøforsvaret. Sjefsskifte skjer 4. juli. Finsether 46 år, født 31. august 1956, og ble utnevnttil kontreadmiral 2. april 2002. Han er nå sjefved Landsdelskommando Nord-Norge.

Sjef LDKN

Flaggkommandør Jørgen Berggrav erutnevnt til kontreadmiral i Sjøforsvaret ogovertar som sjef for LandsdelskommandoNord-Norge. Berggrav er 49 år, født 14 mai1953, og ble utnevnt til flaggkommandør 1.november 2000. Han er nå sjef for Policy- ogplanavdelingen i FO/Fellesstaben.

Flaggkommandør

Kommandør Arne Morten Grønningsæter (43) er utnevnt til flaggkom-mandør i Sjøforsvaret og til stillingen som nestleder ved avdeling forPersonell- og fellestjenester i Integrert Forsvarsdepartement (IFD).

Kommandør

Kommandørkaptein Erik Hofft Kierulf (48) er utnevnt til kommandør iSjøforsvaret, og skal begynne i stillingen som avdelingssjef for Personalog organisasjon i Forsvarets Logistikkorganisasjon, Konsernstaben.

Nye kommandørkapteiner

Louise Kathrine Dedichen BastvikenErling-Are ByTrond Fredrik Andreas GjertsenTerje Hansen NylundSteve OlsenUlf SchjølbergÅge-Bernt SvendsenKjetil Utne

Nye orlogskapteiner

Hans Petter AksnesMorten AndersenRune AndersenCharles Alf BlålidTorkel EriksenStein Hatlem ForsdahlHarald Magne FuruKjell GrimmerLeif Bjarne GrutleStein Olav HagalidJohn Mardon HansenHelge Asgeir HojemBjørn Gunnar Marius IsaksenKjell Ivar IversenJardar JensenØystein Arne JohansenAtle JohnsenGeir Skålevik JohnsenPetter Kammerhuber

Ole-Erik KihleLars KjørenTrond LangemyrHåvard LindlandChristian MensenErik Wesenberg MohnTerje Reinert PaulsenHalvor RambergTrond SkogNils John StølenArild SæbøCarl Thomas William ThiisHarald TholoSteinar TorsetØystein VardenBjarte WettelandKenneth Kvamme Zachariassen

Nye kapteinløytnanter

John Anders BestumAlf Arne BorgundHans Petter BaadeRoar EldeKnut GrindhaugStig GrønvoldCato HagestandeGeir Arne HestvikGeir HaakonsenØistein Helge JensenArne Martin JonassenEven Widerøe KristoffersenKato KvitneJan Eirik LangauneKnut Arild LangelandRune Trane LauritsenMarius LystadThor ManumRune MathisenEystein Lockwood MeyerBjarte MidttveitWilhelm Martin MonsenJarle MaarenTom NergårdStig NordaasAnders NorheimJøran Johan NøstvikØyvind Frede OpheimEirik OtterbuHans Petter RakvågEspen RasmussenVegard ReitenRoy-Martin SivertsenPål SkorgeArne StoresætreGeir Onstad SvendsenOve Bernt TrellevikSveinung VetheRonny VågsholmOve ØrjansenKnut Aarbogh

Nytt om navn:

Foto

: A

rne

Flaa

ten

6

Generalinspektøren, kontreadmiral Kjell-Birger Olsen, understreket at de nye fregatte-ne i Fridtjof Nansen-klassen blir viktige sik-kerhetspolitiske verktøy. De tilpasses spesieltutfordringene ved operasjoner i norske far-vann, men deltakelse i internasjonale styrkervil også være en viktig oppgave.

Høytidelig markeringSeremonien i forbindelse med "kjølstrekking-en" markerte at første modul av første fartøy- KNM Fridtjof Nansen - er ferdig, vel ett åretter at den ble påbegynt. Nå er den klar for åmonteres sammen med resten av fartøyets tilsammen 24 deler, etter hvert som de blir fer-dige.

Ordet "kjølstrekking" er i dag egentlig

redusert til et symbolsk begrep, i og med atkjølen faktisk ikke lenger strekkes på tradi-sjonelt vis. Likevel bruker man fremdelesdette tradisjonsrike navnet på prosedyren sommarkerer at fartøyet nå skal ta form.

Den 100 tonn tunge blokken ble heist påplass i byggedokken til toner av den norskeog den spanske nasjonalsangen, foran et høy-tidsstemt publikum bestående av representan-ter fra begge nasjoner.

Tilstede ved den høytidelige seremonienonsdag 9. april var også generalinspektørenfor den spanske marinen, admiral FranciscoTorrente. I tillegg deltok også en rekke offi-serer fra både det norske og det spanske for-svaret, den norske ambassadøren i Spania ogden spanske ambassadøren i Norge. Det var

tydelig at onsdagens begivenhet hadde høyprioritet og den foregikk i en by som harlange og sterke tradisjoner innen skipsbyg-ging: Siden 1700-tallet har verftet i El Ferrolprodusert marinefartøyer. Nansen-klassen eren noe mindre utgave av den typen spanskmarine selv bygger ved samme verft.

Tar formByggeleder for det norske Forsvaret i ElFerrol, kommandørkaptein Stein Hauger, varmeget fornøyd med "kjølstrekkingen" ogseremonien rundt.

- Fregattprosjektet har lenge vært lite syn-lig for andre enn oss som jobber med byg-gingen. Plassering av første modul i bygge-dokken markerer en viktig milepæl og at en

El Ferrol, Spania: Det var tilfeldig at den såkalte kjølstrekkingen avfregatten KNM Fridtjof Nansen fant sted 9. april. Men General-inspektøren for Sjøforsvaret gjorde i sin tale et poeng av at datoen hadde en viss symbolsk betydning likevel. - Dette fartøyet skal være et av flere bidrag til at vi aldri mer opplever en okkupasjon av Norge, fastslo han.

- Et viktig sikkerhetspolitisk

FAKTA:- Fra 2005 til 2009 får Norgefem nye fregatter; FridtjofNansen-klassen. Sjøsettingen avførste fartøy er planlagt til 1.april 2004. - Kontrakten med Izar (tidligereEmpresa Nacional Bazán) blesignert i juni 2000. - Fregattprosjektet er i kronerog øre det største materiellpro-sjektet i det norske Forsvaretnoensinne.- Hver av de nye fregattene blir134 meter lang, 34 meter høyover vannlinjen, vel 7 meter dypog 16,5 meter bred.Sammenliknet med de gamleOslo-klasse fartøyene, erNansen-klassen 35 meter lengre,to meter dypere, fem meter bre-dere, ni meter høyere og har ettre ganger så sort deplasement.- Den faste besetningen på fre-gattene vil bestå av 120 perso-ner, hvorav 50 er offiserer (seksfra Luftforsvaret), 40 er matro-ser og lærlinger, mens 30 ermenige.

Generalinspektøren er godt fornøyd medfremdriften i fregatt-prosjektet. Her har hannettopp klippet snoren og ser etter hvordan

modulen løftes på plass.

7

verktøy

ny fase i prosjektet starter.Fartøyet skal nå ta form og det blirda mer konkret for folk flest å for-holde seg til, konkluderte han.

Kommandørkaptein og skipssjefHallvard Flesland er den som skaloverta fartøyet når det er klart forkommandoheis høsten 2005. Selvom det er mer enn to år frem,pågår forberedelsene til overta-kelsen for fullt. Allerede til høstenstarter opptrening av grunnbeset-ningen.

- Dette blir et fantastisk fartøy.Jeg skulle gjerne hatt besetningenmed meg her i dag i forbindelsemed seremonien, sa en begeistretskipssjef.

Som et puslespillParallelt med ferdigstillelsen avførste modul til første fartøy, erarbeidet allerede kommet langt iforhold til resten av fartøyet.Produksjonen som foregår ved athver modul bygges og utrustes såmye som mulig enkeltvis, før desettes sammen som brikker i etpuslespill. Denne metoden står ikontrast til den tradisjonelle, derman bygger hele skroget ferdigførst.

- Izar er helt i verdenstoppennår det gjelder modulær produk-sjon av fartøyer, uttaler orlogskap-tein Sigurd Smith. Han er for tidentilknyttet Forsvarets kontor i ElFerrol i Spania som bygningsin-

spektør skrog og elektrisk og føl-ger fregattbyggingen tett. Om lag1000 spanske verftsarbeidere er isving med de ulike modulene sometter hvert skal bli til norske fre-gatter. Mellom 200 og 300 inge-niører jobber med de tredimensjo-nale tegningene, før de ulikedelene settes i produksjon.

Byggingen av våpensystemet ernå nesten ferdig hos LockheedMartin i USA. Utstyret med SPY1F-radar og støttesystemer gjen-nomgår tester for å kvalitetssikrede vesentlige komponentene,deres styring og samspill. Så mon-teres anlegget ned og skipes tilIzar for montasje og integrasjonom bord på det første fartøyet.

Produksjon av den delen avvåpensystemet som er ment forundervannskrigsføring, foregårhos Kongsberg Defence andAerospace (KDA) og hosThomsen i Frankrike. KDA erunderleverandør til LockheedMartin og står som ansvarlig forintegrasjon og testing.

Av Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter

Foto : Arne Flaaten

Honnør ...til Forsvarets personell som følger opp

fregattkontrakten i Ferrol

Kontrakten mellom Forsvaret og IZAR har nå snart tre årsløpetid. Fremdriften i arbeidet er god, men det har vært mangeutfordringer å gripe fatt i.

Kontrakten er basert på en omfattende og grundig spesi-fikasjon som det var nødvendig å bruke ni måneder på for åforhandle frem til enighet og forståelse mellom partene.

Bedriften har lang erfaring og er moderne på mangeområder. Den har tradisjon for et meget nært samarbeide medden spanske marinen. Derfor tar det tid og krever vilje førman tilvenner seg et regime basert på strenge krav til kvali-tetssikring og å forholde seg til et i hovedsak norsk, tekniskregelverk.

Oppfølgingen av det tekniske regelverket som vår kontrakter basert på, er avgjørende viktig for personell - og materiellsikkerhet under operasjon og vedlikehold av fartøyene.Likeledes for en troverdig sertifisering av fartøyene for bruk iForsvaret.

Vårt personell har en krevende og komplisert oppgave medå følge opp fremdriften i engineeringen, kontrollere tegnings-underlaget og selve utførelsen av produksjonen. Delvis fordiat leverandøren har vært lite villig til å utgi viktig informasjoni tide.

Det tekniske personellet som arbeider i fremste linje, børtilkomme all den støtte og oppmerksomhet som det er mulig ågi. Bare slik kan man sikre oppnåelsen av et godt produkt; -mest mulig i tråd med kontraktens krav.

Min honnør til kolleger i Ferrol!

Kommandør Bjørn Krohn

8

- Du vet, det viktigste er at Marinen får vistseg frem på en svært god måte. Her underMarinens dager får man demonstrert moderneog allsidige fartøy og utstyr. Jeg vil vel spesi-elt fremheve de nymalte MTB'ene, som nå ergjort klare til operasjoner i Gibraltar. AtSjøforsvarets styrker trengs, både hjemme ogute er det ikke tvil om, sier forsvarsministerKristin Krohn Devold bestemt, mens hun larseg imponere av Marinejegerne, som borderKNM Skjold. Heldigvis er dette bare endemo, for å vise folk litt av hva marinejegernedriver med.

I tiden før Marinens dager, ble det diskuterthvorvidt det var riktig å gjennomføre dette nårkrigen i Irak pågår, men hva tenker forsvars-ministeren om å avvikle Marinens dager, nårsituasjonen i verden er så spent? - Vi må ikkela krigen i Irak hindre oss fra å gjennomføre

noe slikt. Vi deltar ikke i krigen, men i andreinternasjonale operasjoner, og kampen motterror. Dette er en normalsituasjon for Norge,nå må vi konsentrere oss om å markereMarinen og Forsvaret for øvrig, samt holdefokus på de internasjonale operasjonene vifaktisk skal delta i, sier Devold bestemt.

Travelt programHun hadde satt av hele lørdagen til å spasererundt på havnen og se hvordan Marinen feirerseg selv. Og det ble tid til å snakke med bådemenige og offiserer. Men spesielt moro syntesministeren det var å komme på uanmeldtbesøk. - Vi var på KNM Utsira og KV Åle-sund på spontanbesøk. Rent bortsett fra atmannskapet ble litt stresset over at de ikkehadde ryddet, fikk jeg et veldig godt inntrykkav båtene, og fikk møtt mannskapet på en

ærlig og god måte. Jeg har også deltatt på etmøte om Bergenshus Festnings fremtid ogmøtt en nystiftet samarbeidspartner forFestningen, sier Devold og myser mot solen.Saken som ble diskutert var hvordan man skalforvalte området. Forsvaret ønsker å ta i brukmye av kapasitetene på Bergenshus, men myevil være til overs. Byråd i Bergen, Nils ArneJohnsen ser for seg mange muligheter, og hanog Devold er enige om at området må forval-tes slik at hele Bergen får være med å bestem-me hva som skal skje på Bergenshus.

- Det er utrolig viktig for Forsvaret atBergenhus blir synliggjort og gjort tilgjenge-lig i bybildet, understreker ministeren.

Med fokus på rekruttering.Det manglet ikke på interesse blant publikumpå å ta Marinens fartøy nærmere i øyesyn.

Marinen på rekrutt

Både Sjøforsvaret og Bergen by viste seg fra sinbeste side under Marinens dager, første helgen iapril. Bergenserne fikk være "kystjegere"ombord i stridsbåt 90 og "artillerister" ombordMTB. De fikk også se marinejegerne borde

KNM Skjold, og høre krigsveteraner fortellegamle historier om bord KNM Hitra, samt mye,mye mer. Til og med forsvarsministeren kosteseg i vårsolen på dekk på MTB i Vågen.

Fot

o: J

oaki

m N

. Rei

gsta

d

9

Mest populært var nok kjøring med Stridsbåt90, og køene var lange fra tidlig morgen tilsent på ettermiddagen. Men ogsåSjøforsvarets rekrutteringsstander, ble popu-lære blikkfang for de mange fremmøtte påBergen havn, og forsvarsministeren er over-bevist om at Marinens Dager er et godt tiltakfor økt rekruttering. - Absolutt, ved å nå ut tilungdom som er i en livssituasjon der utdan-ningsvalg er sentralt, klarer vi å rekruttereflere. Synlighet og tilstedeværelse der ung-dom ferdes er essensielt, mener Devold. -Samtidig vil jeg gjerne få understreke hvorflott det er å se den jobben alle gjør i forbin-delse med dette arrangementet. Jeg er stoltover alle som har bidratt på Marinens dager,sier hun og kaster et blikk utover Vågen dermarinejegerne er i ferd med å avslutte demo-en. Og en liten femåring har den beste kom-mentaren - Gå man… Det må da være sinn-sykt kaldt for dem å ligge slik i vannet, sierhan og ser på oss med store øyne, mens hanretter pekefingeren mot fire marinejegeresom venter på pick- up av helikopter.

En uforbeholden suksessKommandørkaptein Alex Nordhuus er

koordinator for Marinens dager, for sjette årpå rad. Etter den travle helgen var Nordhuusgodt fornøyd med gjennomføringen, og ikkeminst været. Det trakk nok enda flere tilkaien, enn tradisjonelt bergensregn haddegjort.

- Det var et perfekt arrangement, det myl-dret av mennesker som koste seg på kaien, sådette var nesten en folkefest, sier komman-dørkapteinen med et snev av stolthet i stem-men. Han trekker særlig frem det økte foku-set på rekruttering fra sist gang.

Det vi gjorde, ved å sende 260 elever ut påskyteøvelse på torsdag. Deretter hadde vistands hvor vi presenterte Sjøforsvaret. Dettror jeg fungerte veldig bra, vi fikk vist hvaMarinen står for, og vi fikk prøvd ut et vel-lykket samspill mellom Kysteskadren ogSjøforsvarets skoler. Så dette var vikelig ensuksesshistorie, avslutter Nordhuus tilfreds.

Ønsker aktivitet på kystenMarinens dager handler ikke bare om gasterog offiserer i nypresset uniform og blankpus-sede sko på kaien i Bergen, det handler ikke

utelukkende om å imponere flest mulig medmarinejegerne, eller kjøre fortest mulig medstridsbåt. Fredagen var det tid forForsvarspolitisk seminar på Bryggenmuseum. De fremmøtte fikk høre mangeinteressante synspunkt fra de tre innlederne.Og temaet som gikk igjen var; hvordan sikreoss mot katastrofer med sivil eller militærskipsfart i fremtiden. Øyvind Steine fra kyst-verket, åpnet med å fortelle forsamlingen atkystverkets viktigste oppgave er å bidra til åopprettholde sikkerhet til fartøy med giftigeller forurensende last. Trond Grytting, sjeffor Kysteskadren understreket at Sjøforsvaretikke har som oppgave direkte å ivareta sik-kerheten langs kysten, men de skal bistå deansvarshavende når det trengs. Samtidig varhan nøye på å forklare at tilstedeværelse og

tilgjengelighet er nødvendig for å kunnehåndtere en krise. Sjefsredaktør iBergensavisen (BA), Olav Bergo, kom innpå medias rolle i krisesituasjoner. Hanpåpekte at media kan bidra, ikke direkte menindirekte, til å bedre sikkerheten til sjøs. Detskjer gjennom en sterkere offentlig debatt ogøkt medieomtale, mente han.

Av Joakim N. Reigstad

eringsoffensivF

oto: Joakim N

. Reigstad

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

10

- Vi burde vel egentlig lært å resenger, fremfor å sette sprøy-ter, sier sanitetsassistent påKNM Harald Haarfagre, PetterLarsen, halvt humoristisk,halvt alvorlig. Han er blant dealler første sanitetsassistentenesom er utdannet etter den nyeMUKS-modellen. Etter åtteharde uker på kurs kan han detmeste av førstehjelp, men hver-dagen er ikke akkurat fylt medaction. - Det var veldig mangefeltøvelser og vi lærte lite omren sykestuetjeneste, forklarerhan og rister på hodet.Sammen med leger og syke-pleiere er han en hjelpendehånd for syke rekrutter påMadla.

Lege, løytnant og vernepliktigVernepliktig lege, Pål Bentsen,setter stor pris på et godt sam-arbeid med sanitetsassistent-ene. Og han stortrives medmilitær medisin. - Jo da, det erganske interessant, men det erjo ikke så mye variasjon i syk-domsbildet til rekruttene, såveldig utfordrende er det derforikke. Sånn sett kunne det jovært interessant å prøve seg tilsjøs, men akkurat slik som situ-asjonen er nå, så er jeg fornøydmed tjenesten, forteller han. Og

utdannelsen av vernepliktigesanitetssoldater mener han ergod nok. - De behersker det deskal beherske, og kan det debør kunne, så vi har stor hjelpav dem. Samtidig har vi josanitetsbefal her, og en delsykepleiere, så jeg føler at vihar en veldrevet sykestue. Ogde sanitetsassistentene somkommer er godt faglig motivertog utdannet, forklarer legen.

Grunnmuren legges her- Her skal vi gi dem den fagligebiten, tilvenning til nye miljøkommer etter hvert, du må ikkeglemme at førstegangstjenestener et år trening. Det er ikkemeningen at man skal være fer-dig utlært som sanitetsassistenti løpet av noen uker! Ordenekommer bestemt fra komman-dør John Kenneth Nyhus. Haner sjef utviklingsavdelingMUKS og mener den nyemodellen med militær-medi-sinsk utdanning og kompetan-sesenter gir soldatene en enormfordel i kontakt med andre for-svarsgrener. - Det å samle alleforsvarsgrenene i ett og sammekurs, gjør at vi har størremulighet for å kunne brukefolk i forskjellige situasjoner.En sjømann som har gjennom-ført dette kurset, kan like godt

arbeide i en hær eller luftavde-ling, forklarer han.

Må kunne mye!- I krise og krigssituasjoner vildet bli stilt store krav til sani-tetssoldatene. Det kreves atassistenten er trygg på de opp-gaver han eller hun kan bli satttil å utføre. Det er viktig atsanitetsassistenten kan sinsykepleie til fingerspissene,selv om han aldri skal være enstedfortreder for legen ellersykepleieren. Men kanskje deter legen som er syk eller skadeten gang, og da står jo"san.assen" ganske alene medmye ansvar. Det er fagutvi-klingssykepleier ved MUKS,orlogskaptein Håvard Lindlandsom forklarer meg dette.

- Gastene som kommer påbåt, skal ha opplæring på trenivå i førstegangstjenesten.Først skal de gjennom dengrunnleggende utdannelsen herpå Sessvollmoen, deretter skalde få mer spesifikk utdannelsepå Haakonsvern, med mer sjø-basert kunnskap, før all denpraksisen de får under første-gangstjenesten representererresten av utdannelsen, under-streker han.

Av Joakim N. Reigstad

Fungerer sanitetsutdannelsen?F

oto:

Rog

er E

ngvi

k

De har gått åtte uker på inten-sivkurs. Lært om anatomi, fysi-ologi, infusjon og akuttmedisin.De har løpt gjennom skogenmed sanitetsutstyr og bårer,spjelket benbrudd og utførtHLR. Nå sitter mange av de påsykestuer rundt i landet ogmåler temperatur og girParacet til syke soldater

- Er området sikkert? Har pasienten puls?Puster han? Tempoet er høyt nårbefalselevene øver på akuttmedisin en februardag i strålende solskinn påSessvollmoen.

- Her setter vi fokus på lederrollen.Sanitetsbefalet skal lære seg å være lag-førere for et sanitetslag, og da trenger denaturligvis en omfattende og god kursing iførstehjelp, det er kursoffiser, løytnantThomas Alsaker som instruerer befalselev-ene i dag. Mellom slagene tar han seg tidtil å forklare litt hva det innebærer å velgesanitetslinjen på befalsskolen. - Dette er joden første befalsskolen etter den nyeMUKS- modellen, forklarer han. Og under-streker at han både ser positive, og negativeelementer ved det nye systemet. - Det er etveldig godt faglig miljø, og jeg har inn-trykk av at elevene trives her også sosialt.Men man mister jo fort litt av sjøidentite-ten her oppe, det er ikke mye hav og båterå finne på Sessvollmoen, så vi er forsiktigemed at vi ikke blir for "grønne".Befalselevene fra Sjøforsvaret får hospite-re på fartøy for å skaffe seg den relevanteerfaringen til Sjøtjeneste, forklarer løyt-nanten, som selv er sjømann. - Jeg harvært i Sjøforsvaret i snart fire år, og blantannet arbeidet mye med dykkermedisin,kystjegerkommandoen, samt på lege-senteret på Haakonsvern. Det er enkjempespennende utfordring å få arbeidemed utdannelse av personell til sanitets-tjeneste.

11

- Sanitet er både medisin og organisasjon, og ønsket er å fåfolk som kan begge deler! Vilhelm Koefoed er sanitetsin-spektør i Sjøforsvaret, og godt fornøyd med hvordan tinger, likevel er det alltid rom for forbedringer.

- Hvis vi starter med Medisinsk udanning og kompetansesenter(MUKS), så er det en modell som ikke er ferdig. Utdannelsen av sani-tetssoldater er uhyre viktig, og jeg har inntrykk av at de som har kom-met fra kurs på MUKS har en god sanitetsfaglig bakgrunn. Likevel måvi gjøre noe med tilnærmingen til sjøtjeneste. Dette er noe vi må ta tak i.Tidligere var det de færreste sanitetsassistentene som havnet på sjøen,men nå er det stadig flere som får mulighet til å seile med et avSjøforsvarets fartøy, og da trenger vi nok mer utdannelse direkte rettetmot sjøtjeneste, forteller Koefoed og legger til at ingen må tro sanitets-assistentene skal eller kan fungere som "vikarleger". - Det er jo engrunn til at legestudiet tar seks år, og ikke seks uker! De som har tattkurset i forsvaret skal kunne enkel sykepleie, samt være legens ører ogøyne. Han eller hun skal ikke fungere som en egen ressurs, og kun i eks-treme tilfeller skal de ha ansvar for en pasient alene, sier han.

Krever kunnskap!- Stort sett får jeg bare positive tilbakemeldinger på sanitetsassistentenefra avdelingene, forteller inspektøren. - Hvorvidt det vil være mulig åtrekke noen konklusjoner ut av dette, og etter så kort tid er vanskelig åsvare på. Men sanitetsassistentene i Sjøforsvaret, og spesielt de som ertil sjøs har et større ansvar enn sanitetsfolk i andre våpengrener, menerKoefoed. - Hæren kaller jo soldater med sanitetskurs for "sykevoktere",da ligger det jo nesten i navnet hva deres oppgaver er. Det ligger ikkemye akuttmedisin og førstehjelp i det. Det ideelle hadde vært mannskappå grenader eller matroskontrakt, med sanitetsutdannelse. Ombord i denye fregattene er det et svært avansert utstyr, hvor nesten alt av kirurgiskal kunne utføres. Det er begrenset hva man lærer på åtte uker, så kon-tinuitet og erfaring blir veldig viktig da, understreker han.

Trenger folk på langtidskontraktI Sjøforsvaret i dag er størstedelen av legene vernepliktige. Koefoedlegger vekt på at de er et viktig element i saniteten, men understreker atopplæringen av disse er ressurskrevende, men like fullt en nødvendig-het. - De er opplært ved universitet og sykehus, så medisinen kan de, ogde er dyktige på sine fagfelt. Men det er en forskjell mellom å arbeidepå sjøen og på et legekontor. Som jeg har vært inne på handler ikke

sanitet kun om medisin, menogså om organisasjon. Det er enforutsetning at de lærer hvordanSjøforsvarets sanitet fungerer, ogat de forstår viktigheten av åkunne mer enn bare medisin forå fungere godt i saniteten, forkla-rer sanitetsinspektøren. - De ver-nepliktige legene utdannes til etmobiliseringsforsvar. Det er enforutsetning at de bruker heleåret på å opparbeide seg kunn-skap. GIS har satt sikkerhetssty-ring i Sjøforsvaret som et av fireviktige satsningsområder, ogmed det har saniteten fått en storoppgave. Kontinuitet blir derforfryktlig viktig, dette klarer ikkede vernepliktige legene ellersanitetsassistentene å represente-re. Derfor trenger vi folk somkan gå på langtidskontrakt, for-klarer Koefoed

FremtidenDe legene som nå er tilsatt i forsvaret har muligheten til å drive sin egenpraksis eller arbeide på "si". Dette betyr at de som ønsker å representerekontinuiteten i Sjøforsvarets sanitet får muligheten til å både arbeidemilitært og sivilt. - Jeg synes ikke det er tilfredsstillende med tanke påorganisasjonen eller muligheten for oppfølging, men ser viktigheten avdet fordi den type medisin legene i Forsvaret utfører er ensartet og litevariert. De trenger et bredere spekter av pasienter for å kunne utvikleseg selv, sier Koefoed og understreker et annet viktig poeng. - Ombord i en båt eller i en militærleir er det jo stort sett unge folk, medgod helse og ingen andre alvorlige lidelser. Det blir mest å behandlegnagsår, belastningsskader, flåttbitt, og kanskje et og annet beinbrudd.Jeg forstår at de trenger annen erfaring og praksis også, for å oppretthol-de sitt faglige nivå, hvis de en gang skal tilbake til det sivile helsevesenpå heltid, avslutter sanitetsinspektøren.

Av Joakim N. Reigstad

* Stortinget ønsket sanitetsressursene i Forsvaret under felles,faglig ledelse i en ny sanitetsorganisasjon - Forsvarets sanitet(FSAN)* Militærmedisinsk utdannings og kompetansesenter (MUKS)Opprettet for å samle den delen av fagområdet sanitets- og vete-rinærtjeneste som er felles for forsvarsgrenene.* MUKS er lokalisert til Sessvollmoen like utenfor Oslo.* MUKS skal utgjøre Forsvarets sanitets utøvende ledd for ivare-takelse av ledelse, utdanning og kompetanseutvikling innen fag-området sanitet.

* Sanitetens funksjonsområder er uendret, og er fortsatt å opp-rettholde stridsevne gjennom: Ledelse, behandling, evakuering,etterretning, forebyggende medisin, logistikk og seleksjon* Bakgrunn for opprettelsen av MUKS: Ny Forsvarsstruktur,endringer i helsevesenet, nye strukturer innen sivil beredskap,samt begrensede ressurser i Norge, med tanke på kompetanse,mennesker, fasiliteter og økonomi.* Sjef MUKS er generalmajor Leif Sverre Rosén.

Foto:Joakim

N. R

eigstad

FAKTA: Medisinsk utdannings og kompetansesenter (MUKS)

Sanitetsinspektør Vilhelm Koefoed:

- Vi trenger kontinuitet!

12

Haakonsvern/Kysteskadren: -At NATOetterspør missiltorpedobåter, bekrefter detvi i Sjøforsvaret har trodd på og argumen-tert for, nemlig at Norge har en kosteffektivog fleksibel plattform som er anvendelig ogrelevant også i en internasjonal fredsopera-sjon!

Slik kommenterte sjefen for kyststridsflotiljen, kommandørNils Johan Holte, nyheten 14. mars om at den norske regje-ringen tilbød alliansen fire HAUK-klasse MTB’er tilOperation Active Endeavour for en periode på ca. seksmåneder.

KosteffektivtKommandøren er over hodet ikke overrasket over at NATOønsker MTB’er for å styrke den maritime kontrollen.Stikkordene er kosteffektivitet og fleksibilitet. -Dettebekrefter det som Sjøforsvaret har trodd på og argumentertfor i debatten om MTB-våpenets rolle, nemlig at mindreenheter representerer kosteffektive løsninger, også når detgjelder å løse oppdrag i en internasjonal fredsoperasjon.Trendene internasjonalt peker mer og mer i den retning,nemlig at denne type plattformer er svært så velegnet.MTB-våpenet er fleksibelt og kan operere både helt innelangs kysten og lenger ute i kystsonen. En missiltorpedobåter hurtig og kan bære en relativt stor våpenlast i forhold tilfartøyets størrelse, noe som er viktig også med tanke påasymmetriske trusler, poengterer flotiljesjef Holte.

MTB: Kosteffektiv og fleksibelF

oto:

Kat

rine

Gra

msh

aug

"Super-Hauk": Defire MTBene inn-meldt i Forsvaretsinnsatsstyrke/Sjøforsvaret (FIST/Sjø), eren såkalt "Super-Hauk" og er nyligrekondisjonert vedUmoes verft iMandal.

Unik kompetanse Han peker på at Forsvaret gjennom enårrekke har opparbeidet en unik maritimkompetanse for operasjoner i kystnære far-vann, en kunnskap som omfattes medøkende interesse hos flere av våre allierte. -Sjøforsvaret ligger langt fremme på områdetlittoral krigføring, og dette er altså en kunn-skap og erfaring Norge kan "eksportere" ogbidra med også i kampen mot internasjonalterrorisme. Nå er det opp til MTB-våpenet åvise hva det duger til. Både vi selv og andrehar forventninger til oppdraget, fremheverkommandøren.

Her og nå!- Mye av debatten om Forsvaret fokuserer påfremtidig organisering og utrustning, somselvsagt er viktig. Men det er altså hvaNorge pr. i dag kan bidra med av gripbareavdelinger, som er avgjørende for om vi harrelevans og er troverdige. Et militært forsvarmå kunne stille med operative tilgjengeligeenheter her og nå! Det er vårt fokus, sam-tidig som vi utvikler for fremtidens krav,understreker Nils Johan Holte.

Av Ola K. Christensen

13

Foto: K

atrine Gram

shaug

Foto: V

idar B. H

ope

Den 18. april nådde 21. MTB-skvadron frem tilGibraltar. KNM Lom, KNM Teist, KNM Ørn ogKNM Stegg hadde da, i vel en uke vært i transitt

med dokkingsfartøyet "Condock" etter at det forlotHaakonsvern med de fire tropekamuflerte fartøyeneombord like før påske. Til sammen hundre personerer nå flydd ned til Gibraltar hvorav nitti embarkerte

MTBene, mens ti stykker deltar i mobilt støtteele-ment. Søndag 20. april var de klare for operasjoner i

internasjonalt farvann. - Nå ligger vi ved basenPuntales på Cadiz nordvest av Gibraltarstredet. Deter ikke noen stor base, men vi har det vi trenger, og

har blitt svært godt mottatt, sier skvadronsjef,orlogskaptein Geir Finseth på telefon fra

Middelhavet. - Det vi sentrerer arbeidet rundt nå, erå komme inn i rutinene. Det er utrolig mye trafikk i

dette området, og vi eskorterer sivile og militærefartøy. Det er strevsomt, og været kunne vært bedre

her nede, men alle er innstilt på å gjøre sitt beste,avslutter skvadronsjefen.

Av Joakim N. Reigstad

Faglig relevant: - At NATO etterspør Norges kompetanse innen littoral krigføring, er enfaglig bekreftelse på at missiltorpedobåter har en relevant rolle også internasjonalt. Detbekrefter med andre ord det Sjøforsvaret har trodd på og argumentert for, nemlig at enMTB er en kosteffektiv og fleksibel plattform, poengterer kommandør Nils Johan Holte,

sjef for kyststridsflotiljen i kysteskadren.

Hauk’ene på plass i Gibraltar

14

Atle Karlsvik har et fast og godt håndrykk. Detmå han ha, flaggkommandøren som er sjef forutdannelsen i Sjøforsvaret. Utfordringene ogmulighetene står i kø. Skal han styre unna defarligste skjærene, må han ha et klart, kaldthode og ikke minst; en stødig hånd.

Vi småprater litt først. Atle Karlsvik var en habil ishockey-spiller på toppnivå for noen tiår siden. Da vi begge delerfascinasjonen for sporten, dreier samtalen lett over påfjorårssesongen og den utviklingen som har foregått medsporten siden Karlsvik puttet pucken bak fortvilte mål-vakter. Han ser alvorlig på meg mens han forteller om sineerobringer på isen med skøyter på beina. - Men det gikkikke an å spille hockey på toppnivå, og samtidig være kadett på Sjøkrigsskolen, sukker Karlsvik. ForSjøkrigsskolen har han alltid hatt et nært forhold til.

- Vi har desidert landets beste krigsskole. Den er tilpas-set sivil utdannelse, samtidig som vi utdanner militærekrigere. Det er en akademisk og militær skole av svært høy

standard. Jeg er overbevist om at Forsvaret trenger sinekrigsskoler. Personlig har jeg ingen tro på en samlokalise-ring mellom krigsskolene. Å samle dem på AkershusFestning, eller et annet egnet sted ville vært synd, under-streker Karlsvik og er bestemt når han snakker.

Som tidligere sjef på Sjøkrigsskolen (SKSK) er han godtkjent med hvordan tingene er og bør være, og støtter segsånn halvveis til Folke Hauger Johansens sitat: "Den somikke har vært sjef på Sjøkrigsskolen, vet ikke hva den bestejobben i Sjøforsvaret er".

- Det er jo en fantastisk jobb, og en fremragende institu-sjon. Samtidig var det en skole med motiverte medarbeide-re, som var lett å lede. Sånn sett vil nok stillingen som Sjeffor Sjøforsvarets skoler vise seg å være mye mer utfordren-de, sier han og smiler litt forsiktig. For Karlsvik er ikkebare Sjef for Sjøforsvarets skoler…

Tre hatter og en hockeyhjelmAtle Karlsvik er også sjef på KNM Tordenskjold ogKommandant på Bergenshus festning. Med andre ord harden hyggelige mannen, som sitter bak skrivebordet og ser

“Som sjef på KNM Tordenskjold serjeg som en av mine viktigste oppgaver

å fremme en bevisstgjøring på hva somer viktige satsningsområder. KNM

Tordenskjold er inne på et godt spor,vi har lyktes med omorganiseringer. “

Utdannelse for fremtidenF

oto: Joakim N

. Reigstad

15

utover marinebasen Haakonsvern, et tredelt ansvari Sjøforsvaret. Som kommandant på Bergenhusfestning får han være med på å viderebringe histo-rie og kultur, samtidig som det nå er opprettet ethelt nytt kommandantskap på festningen. - Detmest gledelige med det hele, er at Forsvaret er tilstede på Bergenhus, samtidig som vi nå må arbeidemed å synliggjøre at det militære er på festningen.Og vi vil tilstrebe å ivareta tilstedeværelsen, blantannet med vernepliktige vaktmannskaper, samt atfestningsbyggene blir brukt ved representasjon,forklarer han og nikker litt alvorlig mot meg.Karlsvik blir nesten mer alvorlig når han snakkerom historie enn når han forteller om sin hockey-karriere. Men nå var det verken historie ellerhockey vi skulle snakke om…

Todelt mål med fersk strukturDet var ved årsskifte den nye strukturen iSjøforsvaret trådde i kraft.

- Det ligger et todelt mål bak dette. Først ogfremst ønsker vi å utnytte kapasitetene mellomskolene, dernest ligger oppgaven i å utnytte ressur-sene på en riktig og god måte. Både GIS sin ogmin intensjon er at vi skal få til en bedre utdannel-se for mindre ressurser. Det gjør vi ved å konsen-trere oss om den spisse ende, og heller legge min-dre vekt på utdannelse av støtteelementer. Jeg trorberøringspunktet er samarbeid mellom skolene, ogher har vi mye å ta tak i fremover. Det er ikke tvilom at det er stor forskjell på å utdanne en rekrutt tilen høyere offiser på høyskolenivå. Derfor arbeiderskolelederne med noe som heter Lederforum sko-ler, som gir oss muligheten til å arbeide sammenfor felles mål, sier Karlsvik.

- Hvis vi starter på KNM Harald Haarfagre, såhar de en av de viktigste oppgavene i Sjøforsvaret.Jeg tror den største utfordringen for Forsvaret ogNorge er å evne å gjøre verneplikten spennende ogattraktiv. Gjennom verneplikten får vi tilgang påden mest oppadgående mannlige delen av befolk-ningen, noe som kan rekruttere videre til matros-kontrakter og befalsskoler. Dessverre er det alt formange som fraskriver seg retten til å avtjene verne-plikten. Noe av de fremtidige oppgavene forForsvaret må være å kunne sette mer pris på devernepliktige, respektere de og lytte til deresønsker og krav, sier Karlsvik, og er overbevist omat KNM Harald Haarfagre gjør en god jobb med desoldatene som evner å gjennomføre rekruttskolen.

- Jeg tror de fleste som har hatt utdannelse påMadla føler at de har hatt en meningsfull tjeneste,selv om det kanskje ikke virker sånn når det står påsom verst, sier Karlsvik og ler litt forsiktig.

Nye satsningsområder på TordenskjoldEtter endt rekruttskole er det ikke uvanlig at en stordel av de menige blir overflyttet til Haakonsvernfor å begynne på et eller annet militært kurs påKNM Tordenskjold. Og utfordringer mangler detikke på, for Sjøforsvarets mest mangfoldige skole.

- Vi prøver å fremstå som en homogen skole.Men det er utrolig mye forskjellig som foregårinnenfor disse veggene. Vi driver med alt fra opp-læring av nye menige via høyskoleundervisning tiloperativ kursing av flaggoffiserer. Som sjef på

KNM Tordenskjold ser jeg som en av mineviktigste oppgaver å fremme en bevisstgjøringpå hva som er viktige satsningsområder. KNMTordenskjold er inne på et godt spor, vi harlyktes med omorganiseringer. Jeg ser det somviktig at vi ser helheten og synergien mellomskolene. Fokus på produksjon er et hyppigbrukt uttrykk i Sjøforsvaret, ler Karlsvik.

- Men det er like fullt en sannhet. Vi måkonsentrere oss om håndverket og utnytte dekapasiteter vi allerede har, enten på samme måte som i dag, eller på en nyog mer hensiktsmessig måte, forklarer han.

Befalsskolen - største utfordringenLykkes man med rekrutteringsoffensiven iSjøforsvaret vil stadig flere unge menn og kvinnerfinne veien til de historiske omgivelsene påKarljohansvern ved Horten og Befalsskolen forSjøforsvaret (BSS). Men Atle Karlsvik gjør ikkeforsøk på å dekke over at denne skolen har utroligmange hinder å forsere i de kommende årene.

- Først og fremst vil jeg berømme de som arbei-det med å omstille Befalsskolen for Marinen ogBefalskolen for Kystartilleriet til én skole: BSS. Demaktet å ivareta de ansattes rettigheter og plikterpå en svært god måte. Men vi ser at det må gjøresnoe drastisk med BSS. Frem til i fjor sommer

skulle fokus ligge på sammenslåingen, men sidendet har de hatt som oppgave å se på fagplanene forå finne de beste løsningene for utdannelsen. Det eren veldig stor forskjell i utdannelsen; fra kystjeger-befal til sanitet. Det som nå blir gjort er at vi lageren modell, med et bestemt antall felles uker iHorten, før vi lar elevene spesialisere utdannelsensin ved en egnet institusjon, enten påKarljohansvern eller et annet sted. Men det gjen-står en del arbeid før vi er i mål, forklarer Karlsvik,som tydelig er engasjert når han snakker ombefalsskolen. Dette er et av de områdene det gjen-står mest arbeid med, samtidig har man et stadigproblem med rekruttering, men dette bekymrerikke Karlsvik like mye.

- De som arbeider med rekruttering i Sjø-forsvaret, gjør en fantastisk jobb. Det har værtveldig interessant å følge deres arbeid i år.Rekrutteringstoktet, filmer og andre opptreder, trorjeg bidrar til at flere ønsker seg en karriere iForsvaret. Nå, med de nye fregattene og MTB'enesom kommer om noen år, trenger vi unge, friskefolk som kan bemanne det nye Sjøforsvaret, fortel-ler Karlsvik.

En demokratisk og hensynsfull leder Det er egentlig litt vanskelig å se for seg AtleKarlsvik som ishockeyspiller. Det trivelige smilet,

rolige stemmen og den behagelige fremferden påkontoret minner ikke mye om aggressiv hockey,utslåtte fortenner og blodskutte øyne. Nå vites detikke om Karlsvik tilbrakte mange minutter i utvis-ningsboksen, men som voksen ansvarlig leder harhan i hvert fall utviklet en væremåte som skullevære til godt eksempel for alle som forsøker å lærenoe om ledelse.

- Jeg håper og tror jeg evner å motivere folk vedå jobbe mot de mål vi setter oss. Etter hvert sominstitusjonen vokser vil jeg nok oppleve en stadigøkende utfordring forbundet med dette. Å vite hvasom er viktig for ens medarbeidere er vanskelig,men like fullt svært viktig om man skal lykkes somleder. Jeg håper og tror vi klarer å holde fokus påhva som gjør oss unike, slik at vi kan utnytte detsom er spesielt for oss, og optimalisere driften. Detå arbeide i Forsvaret er krevende, og krever omtan-ke om medmenneskelighet. I teorien kan vi plutse-lig stå i en situasjon der vi må ofre eller ta liv, da erdet viktig at man vet å behandle sine medarbeideremed respekt og verdighet, så vel vernepliktige somflaggoffiserer, sier Karlsvik med en bestemt under-tone.

Og flaggkommandør Karlsvik bedyrer at hanikke har til intensjon å drive med kontroll av avde-lingene. - Det jeg vil konsentrere meg om er enoptimalisering av ressursutnyttelsen. Vi skal pro-dusere bedre og mer for mindre ressurser. Istedenfor kontroll, ønsker jeg av vi samarbeider for fellesmål. Og akkurat nå anser jeg det å tilpasse utdan-ningssystemet til tek-nikere og fagfolk på laverenivå, slik at vi evner å produsere kompetanse, somden største utfordringen, sier Karlsvik, som helt tilslutt lover at han blir å se rundt på de forskjelligeavdelingene han er sjef for.

- Tilstedeværelse er viktig, men først må jeggjøre meg kjent her på KNM Tordenskjold. Etterhvert skal jeg også komme meg rundt på skolene,forteller han og koster på seg et av sine mangesmil. Atle Karlsvik er en leder som vet å sette prispå sine medarbeidere, han har selv håndplukketden staben som skal arbeide med han i ledelsen avSjøforsvarets skoler. Målene og intensjonen medden nye skolestrukturen ligger klart for flaggkom-mandøren, fremtiden for utdannelsen i Sjøforsvaretser lys ut med Atle Karlsvik ved roret.

Av Joakim N. Reigstad

“Rekrutteringstoktet, filmer ogandre opptreder, tror jeg bidrar til

at flere ønsker seg en karriere iForsvaret.”

Foto: K

atrine Gram

shaug

16

- Jeg er interessert i å få kontakt medfolk som sitter på forskjellige postkortmed motiv fra Kongelige NorskeMarine, norske marinefartøy eller fraMarinens Flygevåpen. Etter unions-oppløsningen i 1905 eksploderte pro-duksjonen av postkort, og jeg vet detfortsatt er mange av de som eksisterer,sier Leif Preus. Han har tatt plass vedsiden av museumssjef Ingvar Fosheimi offisersmessen på Valkyrien og for-teller gjerne om sine prosjekter.

- Jeg har samlet postkort i årevis, oghar allerede funnet og fått mange kortsom belyser det norske folks forhold tilMarinen, sier Preus.

Overraskelse…Selv om han ikke vil si noe om hva deter, legger ikke Preus skjul på at han

har gjort mangeinteressante opp-dagelser når han hararbeidet med boken.

- Postkortene harfortalt meg mangehistorier jeg ikkekjente til. Og samar-beidet med marine-museet gjør at det blirveldig engasjerendeog spennende åarbeide med dette,forklarer han.

- Jeg håper de som har postkort medMarinemotiv er villige til å stillekortene til disposisjon vederlagsfritt,avslutter han.

Og kortene, de kan du sende til følgende adresse:

Marinemuseet,Postboks 213191 Horten

Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiralK.B. Olsen, inviterer til Sjøforsvarets Mesterskap i Golf 2003.

Turneringen avholdes på Borre golfbane, Horten,torsdag 5. juni, med start kl. 0900.

Mesterskapet spilles i én klasse over 18 hull, med flstableford handicap. Det blir premieutdeling ved lunch umiddelbart etterturneringens slutt.

Turneringen er åpen for yrkes- og vernepliktig befal iSjøforsvaret. Startavgift, inkludert lunch og drikke, erkr. 200. Påmelding med navn, tjenestested og handicapskjer til turneringsleder;

Kjell A Bratli e-mail: kabratli@mil.no eller knmgolf@online.no

eventuelt på tlf 0510-8712 (kvm. F. Havstein)

(Litt om 3/4 spillehandicap (HCP). Der hvor HCP-spredning er stor - som for Flåtemesterskapet hvor detspilles kun én klasse, benyttes utligningsverdier (HCP-reduksjon). Reduksjonene varierer mellom fi og fl.Flåtemesterskapet benytter fl, altså den "snilleste"formen mot høyhandicapere. Begrunnelsen for slikutligning er følgende: Alle golfere, uansett nivå spillerrelativt jevnt - i betydning jevn spredning. (Altså ujevnteller inkonsistent spill. Det er også derfor handicap-kortet har en tabell over handicapkategorier medforskjellige buffersoner avhengig av handicap).Spredningen regnes som ±25 prosent. En spiller med etspillehandicap 32 vil da eksempelvis i løpet av sesong-en kunne svinge mellom 28 til 44 poeng, mens foreksempel en spiller med spillehandicap 8 vil ha betyde-lig mindre variasjoner, og neppe kunne oppnå poeng-sum over 38 poeng. Følgelig spiller man ikke på likepremisser med fullt spillehandicap (full stableford). Forå gi like muligheter til å oppnå samme poengsum isamme turnering, brukes derfor fl-regelen. Statistiskfordeler resultatene seg korrekt etter fl regelen, ogspillekategoriene (lav, høy, middel HCP) har da ogsåen jevn deling på resultatlisten.

Vil du bidra med marinehistorie?

Har du postkort med gamle marinefartøy? Da bør du lese videre. Leif Preus skal i for-bindelse med 150-års jubileet gi ut en bok med temaet “Marinen på postkort”.

Det var tidligereganske vanligmed postkort avfartøyer og per-sonell. Her eteksempel: engruppe med tounderoffisererog seks menige - fra 1915.

Flåtemesterskapet i golf 2003

17

Direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ErikHernes måtte innrømme at det var gjort en heller skraljobb, da han skulle forklare hvorfor tre av fire kyst-vaktfartøyer ikke har kunnet operere med helikopter desiste to årene. I følg ham ble det rett og slett foretattfeilvurderinger den gang prosjektet ble igangsatt.

- Den opprinnelige radaren ble for dyr i forhold til budsjettrammene,og derfor måtte daværende Sjøforsvarets forsyningskommando beom et tilbud redusert med 50 prosent. Dagens radar SPS 67 ble fore-slått av leverandøren, og prosjektet godtok alternativet uten at manfullt ut forstod de operative begrensningene denne radaren har, saHernes på en pressekonferanse ombord i KB “Senja”.

Pressekonferansen er en foreløpig tankestrek og dramatisk utrops-tegn i et to-årig mareritt. Flere ganger er ferdigstillelsen av den nyehelikopterradaren utsatt, og gang etter gang har man håpet og troddat løsningen skulle være like rundt hjørnet. Tester som skulle ha værtutført, er blitt avlyst i siste øyeblikk, fordi den amerikanske leveran-døren ikke var klar. Og flere ganger har de operative sjefene fåttsignaler som har ført til at de har vært forsiktige optimister.

Hver gang er optimismen vendt til pessimisme, og arbeidet med åoppgradere de tre Nordkapp-skipene er stadig blitt forsinket. Sakener gått så langt at enkelte har kalt den en skandale, og vender skytsetmot Forsvarsministeren. Noe som er å rette baker for smed. Omborder uansett frustrasjonen til å ta og føle på, ventetiden økende ogkompetansen er dalende.

Og igjen altså, tidsplanen er nok en gang sprukket.

Det er dataprogrammet til radaren som har vært det største pro-blemet. Bildet på skjermen minner om en gammel svart-hvitt TVmed dårlig antenne, og som en annen billig-PC låser dataprogram-met seg med jevne mellomrom. Før systemet er stabilt, kan ikkehelikopterne brukes.

Det eneste positive er at alle parter, inkludert leverandøren (amerikanske EDO) erkjenner problemet. Alle er like bekymret, ogalle er innstilt på å løse dette så fort som mulig. EDO mente før jul i2002 de hadde funnet problemet, men det hadde de altså ikke.

Hernes sier at det er opprettet en prosjektgruppe som skal finneen løsning på problemet, forhåpentligvis innen kort tid. Det jobbespå spreng for å få til en løsning der helikoptrene kan tas ombordigjen raskest mulig, og senest innen ni måneder.

- Denne løsningen vil gi visse begrensninger på flyvingen, men iløpet av to til fire år vil hele saken være løst. I verste fall må vi kjøpehelt nye radarer til en totalpris av 150 millioner kroner, sa Hernes.

Sjefen for helikopterskvadron 337, major Helge Rasmussen, sa athan er optimistisk.

- Det er ikke mye som skal til før vi kan fly med visse begrens-ninger. Et sambandsproblem hindrer oss i å kunne operere fra fartøy-ene på dagtid i lite trafikkerte områder, men det tror jeg vil løsessnart. Neste utfordring er innflyvningsradaren, som når den fungerervil gi oss mulighet til å lande i nesten null sikt. Innflygningslys vil gioss mulighet til å fly om natten, og når områderadaren er i orden, ervi fullt ut operative og kan fly også i trafikkerte områder, saRasmussen.

Av Kjell A. Bratli

Fortsatt helikopterproblemer for KV

Helikopter går innfor landing på KV“Nordkapp”, deteneste av KV-fart-øyene som har detgamle systemet.

Foto:F

MS

- Målsetningen er å gi kadettene lederutfordringerparallelt med grunnleggende vintertjeneste. De skalfå store lederutfordringer i et miljø som for de flesteav dem er ukjent. En av kadettene hadde ski på bei-na for første gang denne uken!

Ordene tilhører kompanisjefen forSjøkrigsskolens vinterøvelse 2003, MagnusAnkarstrand, han er fenrik og andreårs elev ikystjegerklassen. Sammen med sin stab, har han detoperative lederansvaret for øvelsen.

- Det er en bra og viktig øvelse for førsteårselev-ene, men også for oss som går i 2dre klasse. Vi målære oss organisering, budsjettering og operativledelse. Samtidig er det viktig at Sjøkrigsskolen fårtestet seg i vinterfjellet. Kulde og frost er noe allesoldater må lære seg å takle. Vi får også prøvd osspå mer reelle ting, som blant annet skredøvelse. Detgjør at kadettene får prøvd seg i flere roller og det ersvært positivt.

Viktig og vel gjennomført øvelseØvingsleder, orlogskaptein Terje R. Paulsen, erogså meget godt fornøyd med øvelsen.

- Kadettene er meget motiverte, og har gjort enkjempeinnsats. Dette kullet, som er det første somhar vært ombord på Statsraad Lehmkuhl i 10 uker ihøst, preges av meget godt samhold, gode relasjonerog høy grad av tillit. Dette er grunnforutsetningerfor oppdragsbasert ledelse. Denne vinterøvelsen eren viktig øvelse for Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen.Selv om vi primært utdanner sjøfolk, er det et for-hold som ikke forandrer seg; offiserer skal mestre

18

Snø og Hun er førsteårs kadett på Sjøkrigsskolen, ogfikk for alvor prøvd ut sine ferdigheter undervinterøvelsen på Mjølfjell. Men Tanja Mrganlar ikke snø og kulde stoppe henne fra å gjøreen god innsats

- He he, vel, det var jo litt varmere og merbehagelig når vi seilte med Statsråden(Statsraad Lehmkuhl, jorn. anm.). Der fikk vi jolitt mer sjøtrening enn her på vinterfjellet, sierhun leende da jeg spør om hvordan hun vil sam-menligne de to øvelsene. I fjor var hun med påtokt med Statsraad Lehmkuhl, nå står hun letthutrende på vinterfjellet og ser rundt seg. De harakkurat gjennomført en krevende skredøvelse,og nå er det på tide å bevege seg til et egnetleirsted.

- Du, jeg er veldig godt fornøyd med øvelsenaltså. Den er supert ledet, og det er et kjempe-godt humør blant oss som deltar, sier hunbestemt og nikker mot pennen og blokken min.Jeg må visst notere meg det.

En økonomisk kadett - Jeg går i økonomiklassen, så jeg får vel ikkeallverdens bruk for kunnskapen fra vinterfjellet,men det er ikke unyttig heller. Vi får jo lært littom logistikk og finner ut hvor skoen trykkerunder slike øvelser, sier hun og smiler. Tanjahar lang fartstid i Sjøforsvaret allerede. Og erikke i tvil om hvor det er best å være.

- Plikttjenesten hadde jeg i Kystvakten, ogder var det et fantastisk miljø. Siden det erøkonom jeg er, drev jeg mye med logistikk ogsupport, noe jeg stortrives med, fortelleroffiseren som virkelig har funnet sin plass iSjøforsvaret…

Solen står høyt på himmelen,landskapet er snødekt, og serufattelig urørt ut. Kun sporeneetter to ski innover vidda vitnerom at det har vært folk her. Etter en passe strevsom skitur på bakglatte natoplanker kommer noen hvitkledde soldater til syne. Kadettene fraSjøkrigsskolen er milevis frasjøsprøyt, fortøyningsruller,lugarer og høye bølger. De harvinterøvelse i ukjente omgivelserpå Mjølfjell, en halvtimes togturfra Voss.

Tanja Mrgan er klar for øvelse, og en av de som begynner å trivesmed å være i felten…

Kadettene Randal, Ingrid Krohn-Hansen og ØysteinKlepsvik koste seg en natt i snøhule. Humøret var påtopp. - Vi har det kjempefint, lød det unisont...

Foto: Joakim N. Reigstad

Foto: Joakim N. Reigstad

19

ukjente og nye situasjoner. Denne utfordringen får kadettene i denneomgang på vinterfjellet. For å sikre personlig vekst bruker vi myeressurser på refleksjon, veiledning og prosessgjennomgang under-veis og i etterkant, smiler Paulsen og forteller hva som kommer til åskje videre på Mjølfjell.

Han er også nøye på å rose den operative øvelsesledelsen. - Det hele skal avsluttes med en hjemmeeksamen i militært leder-

skap. Målet er blant annet at individuelle opplevelser skal bli erfa-ringer som kan benyttes i fremtidig tjeneste. Vi har planlagt enutfordrende nattmarsj siste kvelden. Der ønsker vi å skape situa-sjoner med større handlingsrom for å fremme initiativ og selvsten-dighet. Hele øvelsen er intensjonsstyrt og kadettstyrt, så her får alleutfordringer. Blant annet har økonomiklassen ansvar for logistikkenunder øvelsen, og dette er helt perfekt trening for dem. Det virkersom om alt har fungert svært godt disse dagene, forklarer han.

Utfordrende for alle deltagere- Målet er å gi kadettene stor grad av frihet og ansvar innenforrammene av sikkerhet. Dette for å kunne fremme selvstendighet oginitiativ. Ting skal skje fort, og vi håper å kunne få dem til å forså atde er drivkraften i progresjonen! Kommandør, og sjef påSjøkrigsskolen, Tor Vestlie, har akkurat returnert fra en liten inspek-sjonsrunde i øvingsområdet, og er godt fornøyd med det han har sett.- Intensjonen er å fremme: Selvstendighet, Initiativ og fleksibilitet.Dette gjør vi gjennom lederutdannelse i uvante omgivelser, i høyttempo med større effekt enn tidligere. Vinterøvelsen skal gi lederut-fordringer til den enkelte på lags, tropps, kompani og stabsnivå. Forå kunne fungere effektivt er det nødvendig å kunne løse nye proble-mer på en kreativ måte, og ta rasjonelle beslutninger. Å ta vare påseg selv og sine lagsmedlemmer under vanskelig situasjoner er heravgjørende. Sekundært er derfor hensikten at alle skal tilegne segkunnskaper, ferdigheter og holdninger omkring vintertjeneste,avslutter sjefen.

Av Joakim N. Reigstad

kulde for sjøfolkF

oto:Joakim N

. Reigstad

Sjøkrigsskolens formål er å utdanne, trene og inspirere kadettene slikat hver enkelt uteksaminert offiser er en karakterfast offiser. Fokus erå skape den intellektuelle, fysiske og moralsk-etiske basis for tjenestei Sjøforsvaret. I utøvelsen av tjenesten skal den profesjonelle offise-ren være ledet av følgende holdninger:* Målbevissthet! En offiser må kunne definere målet for sitt oppdrag,og samtidig være bevisst på at han skal nå dette målet. Dette kreverevne og vilje til å utrette og oppnå noe.* Dømmekraft! Målbevissthet forutsetter evnen til å bedømme situa-sjoner. En offisers evne til å prioritere riktig, og se konsekvensene avde valg han foretar, samt motivere for gjennomføring av de løsningerhan har valgt, er en bærende egenskap i offiserens virke.* Ansvarlighet! En bevisst ansvarlighet gjør offiseren i stand til å ståinne for sine valg og handlinger. Denne ansvarligheten må være totalog helhetlig, noe som forutsetter personlig integritet.

* Lojalitet! Offiseren er på grunnleggende vis en person som først ogfremst skal tjene fellesskapet. Dette fordrer evne til moralsk-etiskrefleksjon og motivasjon og vilje til å stille positivt kritiske spørsmåltil oppdragsgiver.* Mot! Offiseren må ha mot til å si ifra når noe er galt, og fysisk mottil å våge å utføre de gitte oppdrag. Dette er en avgjørende forutset-ning for offiserens ansvarlighet og lojalitet.* Forbilde og troverdighet! Offiserens livsførsel og hans/hennes evnetil å være forbilde innebærer å fremtre slik at det er samsvar mellomliv og lære - at det er samsvar mellom de krav en stiller til andre og dekrav en stiller til seg selv.* Fleksibilitet, selvstendighet og initiativ! FFOD forutsetter desen-tralisert ledelse. Dette gir offiseren vide fullmakter til å handle ut frasjefens intensjon. Dette krever initiativ og fleksibilitet i problem-løsningen, samt selvstendighet basert på selvtillit.

FAKTA: Utdrag fra Sjøkrigsskolens Strategiske Visjon for lederutvikling

20

E-P van Etten er lege om bord."Sykelugaren" er en akutt behandlingsen-het med plass til seks pasienter, to opera-sjonsbord og ti sengeplasser på postopera-tiv avedling.

- På størrelse med akuttmottak på etmiddels stort norsk sykehus, kommentererjeg og ler forsiktig.

- Tja, det er jo ikke ofte vi har så mye ågjøre her, men kapasiteten vår er detingenting å utsette på. Heldigvis er detsjelden vi må ta i bruk hele behandlings-apparatet, forklarer legen - Det vil ta opptil minutter å gjøre klart dette området tilakuttmottak, og vel to timer før vi kanutføre kirurgi, sier han litt stolt. Men det eregentlig ikke sykelugaren som er mestimponerende med "Rotterdam". Gjennom ååpne en port akter i skipet, kan bunnenfylles med vann, og mindre fartøy kan seileinn i skipet. I tillegg finnes et helidekk,med landingsplass til to helikoptre, ogstørrelsen gjør at fartøyet kan transportereet svært stort antall soldater og utstyr overen lengre distanse…

Lange tradisjoner med KNMFlightdeck supervisor and combat load-master, Ronald Schepel har vært medHNLMS Rotterdam i lang tid. Han er over-bevist om at trening i norsk farvann er etledd i en forbedringsprosess for den neder-landske marinen. - Vi har fått trent på ope-rasjoner i vanskelige farvann, tekniske ogtaktiske øvelser med stridsbåter og heli-koptre, noe som gjør oss enda bedre rustettil å operere forskjellige steder. Alleredehar denne båten vært med i aksjoner i blantannet Kosovo, Albania og Eritrea. Vi måvære fleksible og forberedt på å deployereflere steder i verden, forteller han. Det erpå ingen måte Rotterdams første befatningmed norske forhold. - Ikke i det hele tatt,helt siden 1974 har den nederlandskemarine hatt sterke bånd med den norske, ogdrevet samtrening, og siden Rotterdam bletatt i bruk for fem år siden, har vi hatt flerebesøk til Norge. Det vi ønsker nå er åkunne bruke dette, eller et tilsvarendefartøy, enten like stort eller helst større,som kommandofartøy, med plass til en"task-group", sier Schepel.

StafftalksNorwegian Task Group benyttet besøket påHNLMS Rotterdam til stafftalks.Skipssjefen Hank Ort uttrykte stor tilfreds-het med besøket.

- Vi har diskuterte mange interessantemomenter i dag, blant annet samtreningunder senere øvelser, og hvordan det rentpraktiske med kommandokontroll kangjennomføres. Samtidig tror jeg det varfordelaktig for den norske delegasjonen åfå et innblikk i hvordan den nederlandskemarine opererer, sier Ort.

- Jeg er svært fornøyd med besøket, ogmed øvelsen totalt, avslutter en tilfreds ogglad kaptein. Også Commander NorwegianTask Group, Svein Jarle Jacobsen, uttrykteviktigheten av å ha gjennomført stafftalksom bord "Rotterdam".

- Jeg er ikke i tvil om at et slikt fartøy,med en amfibisk bataljon og kystjeger-kommandoen, er veien å gå for det norskeforsvaret. sier kommandørkapteinen.

Av Joakim N. Reigstad

Den imponerende farkosten HNLMS Rotterdam deltok nylig under NoTG- øvelsen iAnd- og Vestfjorden. En tur ombord er som å vandre gjennom en norsk småby.

Som en flytende småby...F

oto:

RO

S

En stridsbåt 90 kjører inn i portenakter i "Rotterdam", ved å fyllebunnen med vann kan man seilemindre fartøyer inn i skipet, ogtransportere de raskt og effektivt timområde for deployering.

21

Sjøheimevernet har fått helt nye, lynraske båtersom skal passe på kysten vår. Mistenkelige fartøyskal forfølges og bordes av spesialtrente heime-vernssoldater.

- 11. september kunne like gjerne vært et fartøy lastet medsprengstoff som seilte inn i en oljeplattform, istedenfor et flysom fløy inn en skyskraper. Etter 11. september har vi settnye potensielle trusler som kun begrenses av evnen til å fore-stille seg dem, sier Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Odd Frøise Tangen.

De nye, hurtiggående båtene som Forsvaret nå har gått tilinnkjøp av, skal gi Norge en betydelig forbedret evne til åavsløre og ta kontroll over fartøy som kan utgjøre en trusselmot oljevirksomheten eller fastlandet.

Spesialutdanning Heimevernet fikk i tiden etter 11. september 2001 i oppdragå utdanne spesialtrente bordingslag som skal kunne settes innfor å kontrollere mistenkelige fartøyer langs kysten.Bordingslagene får nå fem nye båter å operere med. De nyebåtene går i over 40 knop og er utstyrt med avansert tekniskutstyr.

- Ultramoderne - Her får man ultramoderne utstyr som skal gjøre oss i standtil å avskjære og ta igjen fartøyer, og borde dem med spesial-trente bordingslag. Disse ekstremt hurtige fartøyene er eninspirasjon for Sjøheimevernet spesielt og for Heimevernetgenerelt, sier generalmajoren.

Hver nye båt har flere tilknyttede bordingslag, som alleskal kunne møte på kort varsel. De spesialtrente heimeverns-soldatene kan settes inn i fredstid hvis politiske myndigheterønsker det.

Lånes bort? De nye båtene skal eies og drives av Sjøheimevernet, mengeneralmajor Tangen er positiv til at andre statlige etater kanfå disponere dem.

- Vi ønsker å være en del av det samfunnet vi lever i.Derfor ser vi positivt på at for eksempel tollvesen, politi,redningsetater og ambulansevirksomhet også kan disponerebåtene. Når disse oppdager kapasiteten, vil nok flere væreinteresserte, sier han.

- Båtene er forholdsvis dyre i drift, opplyser generalmajo-ren, og ønsker gjerne at noen er med på å dele regningen.

Av Knut Leknes

Foto

:Stian S

ollum

Nye oppgaver for SHV

22

Foranledningen for det hele varOfotbanens åpning i 1902. Banen mulig-gjorde eksport av svensk jernmalm fra derike forekomstene i Kiruna ogLuossavaare via isfri havn i Narvik motNorskehavet, Atlanteren og Nordsjøen.Dette skapte en ny strategisk dimensjonog behov for en sjømilitær base i Nord-Norge sammen med et sjøverts forsvar avNarvik. Dette var den gang Norges mestsårbare punkt i nord med 42 kilometer tilsvenskegrensen og bare 8 kilometer i luft-linje fra enden av Rombaksfjorden tilBjørnefjell. Etter befaringer og Ofotenkommisjonenav 1907-09s konklusjoner komForsvarsdepartementet til at en befestetflåtestasjon skulle anlegges i Ramsumdsammen med et kanonbatteri nord(Forholten) og et sør (Ramnesfjellet) iRamsundet. Flåten skulle bestå av 2undervannsbåter, 1 depotskip, 4 torpedo-båter samt et 50 miner i lager. I tilleggmåtte Ramsundet få større dybde for åsikre sikker seilas. Stortinget godkjenteplanen til antatt kostnad på 900 millionerkroner. Stedet man valgte for bygging varområdet Melsbø - Rambø langsRamsundets østre bredd. Her hadde værten grue med utskipningsmuligheter. Itillegg kom Ramnes.

Grunnervervelsen skjedde i 1913.Senere har Forsvaret ekspropriert grunnmer enn en gang. Departement og Stortingdiskuterte og justerte infrastruktur ogbemanning flere ganger mellom 1910 og20, men den tradisjonelle infrastrukturenkom etter hvert på plass med kai, verkste-der, lagre, kontorer og boliger. Skolehadde bygda fra århundreskiftet. Arbeidet i

Ramsund startet i 1913med ingeniør, kapteinCrawfurd som anleggs-leder og i august 1917overtok 5. Sjømilitæredistrikskommandoadministrasjonen avRamsund flåtestasjonmed kommandørkap-tein Rolfsen som sjef.Anleggsarbeidene fore-

gikk under hele Den første verdenskrig.Krav, forutsetninger og planer endret seggjennom alle årene og det samme skjeddemed behovet for økte midler, også grunnetprisstigning.

Flåteplan anno 1910Flåteplanen av 1910 var nøktern, men bleytterligere redusert av flere grunner, ogsårent praktiske. Grunnet krigen 1914-18beslagla tyskerne eksempelvis en ubåt, ogengelskmennene holdt tilbake to panser-skip som var under bygging.

BatterienePå Forholten startet arbeidene i 1914 for 210.5 cm kanonstillinger Kanonene kom i1917 og ble montert i midlertidige stilling-er før de permanente var ferdigstilt. Detteutførte tyskerne etter 1940. Som vi vetmente politikerne at den endelige fred påjord skulle komme etter Den første ver-denskrig og Folkeforbundet. Forsvaret låmer eller mindre brakk i 20 år fra 1920.Tiden for endelig avvikling av batterietkom i 1957 med et mer framskutt sjømili-tært forsvar av Ofoten- og Harstad-områ-det. Lokalbefolkningen brukte stedet tilutfart fra 1993 da rydding skjedde.

Ramneset ved Ofotfjorden skulle hatt 315 cm kanoner. Disse søkte tyske land-soldater etter, landsatt fra en av de 10tyske jagerne som angrep Narvik 9. april1940 om morgenen. Nordmennene haddeikke maktet å montere kanonene som ogsåvar returnert sørover på 1930-tallet. Norgefikk batteriet operativt etter krigen, bestå-ende av 4 10.5 cm kanoner, for å legge detned i 1964. Et av skytsene står ved admi-nistrasjonsbygningen i Ramsund ved jubi-leet i 2003.

ServicestedEn helt sentral oppgave for orlogsstasjo-nen i hele dens levetid har vært å yteservice til Fiskerioppsynets - senereKystvaktens seilende fartøyer. Fartøyenesom har vært benyttet til fiskerioppsyn ogkystvakt har endret karakter underveis ogblitt stadig mer spesialtilpasset for sineoppgaver. Det begynte etter krigen medkorvettene "Sørøy, Andenes ogNordkapp" (ex "Tønsberg Castle,Potentilla og Escdale). Idag er det KV"Svalbard" som er nyeste landevinning, og

orlogsstasjonen har opparbeidet et megetgodt renommé for sin ekspertise og evnetil å yte den støtte som kystvakten trengerfor sine fartøyer. Idag er Kystvakteninndelt i to operative skvadroner, ogKystvaktskvadron Nord er stasjonert iSortland. Årsaken til behovet for toskvadroner med beliggenhet i hver sinlandsdel, er det formidable havområdetsom Kystvakten er satt til å overvåke ogkontrollere. Bare én skvadron på lands-basis er ikke en kosteffektiv løsningverken sett fra et operativt, driftsmessigeller økonomisk synspunkt. Kystvaktensprodukt er tilstedeværelse på havet medegnede fartøysressurser bemannet medkompetent personell. Kystvaktens sta-sjon/base må derfor ha den nødvendigestrategiske og fremskutte beliggenhet ilandsdelen, og med kortest mulig seilings-tid til de mest sentrale patruljeområdene.Skvadronen trenger i tillegg kort vei tileffektivt vedlikehold. Det har de iRamsund.

Da den nye "Vidar"-klassen mine-leggere ble bygget og levert fra 1972 bledet besluttet å stasjonere de to fartøyene"Vidar" og "Vale" i Ramsund. De har værti tjeneste frem til nå.

JegerneI 1968 ble dykkerutdanningen iSjøforsvaret delt i et minedykkerkurs og etmarinejegerkurs. Minedykkertjenesten bleorganisert med en tropp i Haakonsvern ogen tropp i Ramsund. I de senere år vardykkerfartøet "Draug" tilknyttet mine-dykkerene i Ramsund. Dette fartøyet bleutfaset i 1999, og minedykkertjenestenomorganisert etter dette, slik at det nå er etminedykkerlag tilbake i Ramsund.Minedykkerkommandoen er Forsvaretseneste operative stående styrke innenforEOD (Explosive Ordnance Disposal).Avdelingen er en del av Forsvarets inn-satsstyrke/ Sjø og står i beredskap til å blisendt ut til internasjonale oppdrag på kortvarsel.

Kystjegerkommandoen på Trondenesved Harstad, har et betydelig antall strids-båter og andre mindre fartøyer. Disse ved-likeholdes ved ROS. En egen vedlike-holdshall er nylig tatt i bruk for detteformål.

Marinejegerne feirer også jubileum i

Fot

o:F

MS

Sjef ROS, kommandørTorbjørn Romuld

Ramsund feirer 90 årMange av oss har et forhold til Ramsund. Noen fordi dehar tjenestegjort der, noen fordi de har vært innom undertokt, vedlikehold og reparasjon. Nå, i 2003, oppleves hellerikke Ramsund lenger å være utenfor allfarvei.

Med direkteforbindelser og tilstrekkelige flyruter er detikke lange veien hverken hit eller dit. Noe som har gjortdet langt enklere å tjenestegjøre ved stasjonen. 8. mai feirer Ramsund orlogsstasjon sine 90 år.

23

Foto:F

MS

2003. 50 år er de blitt, og har vært tilknyttetRamsund i 31 år. I 1972 ble det besluttet åflytte Marinejegerlaget midlertidig tilRamsund. Dette har blitt en permanent ord-ning, ikke minst fordi treningsmulighetene iområdet er meget gode.

Marinejegerkommandoen er en avdelingmed fokus på å løse aktuelle oppdrag nasjonaltog internasjonalt. MJK skal være en fleksibelstyrke med kort reaksjonstid som skal kunnesamvirke med sine allierte når som helst, hvorsom helst. Det utbygges for tiden spesial-skytefelt på Ramneset for å gi enda bedretreningsmulighet til marinejegerene.

Ramsund i nasjonalt perspektivI et jubileumshefte skriver tidligere forsvars-minister, nå stortingspresident, Jørgen Kosmo,at han har ingen problemer med å se Ramsundinn i et større perspektiv. Han kan ikke sterktnok få understreket at en vedlikeholds- ogstøttebase i Nord-Norge er avgjørende ogsåfor hvordan Norge håndterer sitt forhold tilandre stater.

- Det finnes nok stadig dem som tror mankan kraftsamle seg i Sør-Norge og gjøre altderfra. Slik er det ikke. Tallenes tale aleneburde være nok til å forstå at tilstedeværelse iog utenfor Nord-Norge er av avgjørendebetydning. Norge har en kystlinje på 2.650

kilometer, den lengste delen i nord. Gjennominternasjonale avtaler og konvensjoner er videssuten gitt forvaltningsansvar over et hav-og sokkelområde som er nesten syv større ennfastlands-Norge. Området strekker seg over 26breddegrader, fra Ekofisk i Nordsjøen tilPolhavet nord for Svalbard, tilsvarende enavstand fra Norge til Kanariøyene. I tilleggkommer Jan Mayen med fiskerisonen - totaltdrøyt to millioner kvadratkilometer. Dette gjørNorge til Europas største havstat med hav-områder på størrelse med hele Middelhavet.Nesten 90 prosent av disse områdene liggerutenfor kysten av Nord-Norge. Ressursene idisse områdene spiller dessuten en helt av-gjørende rolle for norsk økonomi. Den viderevekst og velferdsutvikling vil derfor i sterkgrad bli påvirket av hvordan Norge er i standtil å forvalte disse ressursene, og hvilken viljenasjonen viser for å utøve kontroll, under-streker han.

- Det er nok også slik at Sjøforsvaretsstruktur kun har tilstrekkelig antall enheter tilå utøve kontroll med aktivitet langs enkeltedeler av vår lange kyst. Hvis vi så i tilleggskulle basere oss på vedlikehold og annet nød-vendig støtte bare ett sted i sør, ville gangetidalene spise opp en del av effektiv seilingstid.Et fremskutt base i nord, i den grad man kankalle Ramsund fremskutt, som kan gjøre tyng-

re vedlikehold, er for meg et udiskutabelt godemed stor positiv effekt for Forsvarets maritimetilstedeværelse, sier han poengtert.

- Ramsund bidrar til at Sjøforsvaret gjen-nom Kystvakten og Marinen har den nødven-dige struktur til daglig å bidra i løsningen avde nasjonale oppgaver som Stortinget har for-utsatt. Det sjøforsvar vi har vedtatt, har en-heter som kan løse oppgavene fra det åpne havtil kystsonen. Dette er vesentlig for vårt landstroverdighet. Jeg tror det er på sin plass åpoengtere at selv om Norge deltar i internasjo-nale operasjoner, har det norske forsvaret sinesvært viktige fredstidsoppgaver. Disse er ibetydelig grad knyttet til havområdene i nord.Det å bevare fred og fordragelighet, det åivareta den ressursmessige fellesarv, det ersvært viktige oppgaver. I denne sammenhenger hva vi foretar oss i og utenfor Nord-Norgeminst like viktig idag som under den kaldekrig. Så langt jeg kan bedømme det, harSjøforsvaret en velfungerende organisasjonsom får gjort utført de oppgavene de skal.Ramsund er en viktig del av slike oppgave-løsninger. Den spisse enden kan ikke over tidoperere effektivt uten et solid logistikk- ogstøtteapparat, sier Kosmo.

Av Kjell A. Bratli

Ramsund, med verkstedhallen, messa og administrasjonsbygget er kjent syn for mange.

24

Kundepost B ReturadresseSjøforsvarsstaben

Oslo mil/Huseby0016 Oslo

Vi setter oss i en kopi av offisersmessenpå torpedojageren KNM Valkyrien.Ingvar Fosheim, kommandørkaptein ogsjef på Marinemuseet har vist megmaritim historie som spenner over flereårhundre. I disse dager er det 150 årsjubileum for museet, og det skal ikke gåupåaktet hen…

- Marineoffiseren Christen Frederik Klinck haddehele livet samlet maritime gjenstander, forklarerFosheim. - Da han ble gammel og skulle pensjo-neres, ønsket han ikke at samlingen skulle forsvin-ne. Derfor ville han Marinekommandoen skulleforvalte den, og femte oktober 1853 ble gavenbekreftet overrakt ved kongelig resolusjon.

Ingvar Fosheim er engasjert når han snakker.Kunnskap, interesse og engasjement for maritimhistorie er det ikke tvil om at kommandørkapteineninnehar. Videre kan Fosheim fortelle at Klinckhadde to klausuler i avtalen. Han ønsket å kunneholde oppsyn med samlingen så lenge han levde, oggjenstandene skulle være tilgjengelige for publi-kum. Da Klinck døde i 1860, ble gjenstandenepakket ned i påvente av at man skulle finne et egnetsted for oppbevaring. - I 1864 sto lagerbygget påKarljohansvern i Horten klart til bruk, og samling-en ble flyttet inn i de tre nederste etasjene i det byg-get som har vært Marinemuseet siden, forteller han.

Jubileum - med et tett program- Jeg og resten av oss som arbeider med og påMarinemuseet ser for oss mange forskjelligemarkeringer i forbindelse med jubileet, forklarerFosheim. På programmet står blant annet tre bok-utgivelser: "Marinen på postkort",

Marinemuseets jubi-leumsbok, samt en bokom Marinens flyvevå-pen fra 1912-1944. Detskal settes opp en jubi-leumsutstilling, som vilbli en permanent del avmuseet, med blantannet Klincks original-samling. En maleriut-stilling av Carl B.Hestmann er påtenkt,og så er også flåtebesøkfra Marinen ogKystvakten. - I oktoberavrunder vi jubileet, for-håpentligvis med konge-huset representert. Detviktigste for meg er at omverdenen skal forstå atMarinemuseet har en lang og interessant historie,som har utviklet seg litt tilfeldig gjennom årene.Likevel er jeg stolt av å være sjef på et særpregetog spesielt museum i dag, sier Fosheim.

SærpregetFor særpreg er det over de historiske bygningenepå Karljohansvern. I tillegg til et mangfold av bil-der, uniformseffekter og andre gjenstander medmaritim betydning, finnes det et utall fartøys-modeller.

- Jeg mener fartøysmodellene våre er selvebærebjelken i museet. Dessverre er det ikke enkomplett samling, det finnes "hull", som jegstadig arbeider med å få tettet, sier Fosheimalvorlig og ser seg rundt. Det er ikke lett å oppda-ge at det finnes mangler i samlingen. Modeller avalt fra eldgamle torpedobåter og dampfregatter,

til moderne MTB’er, Kystvaktfartøy og under-vannsbåter fyller museet.

- Ressursene som stilles til rådighet for osskunne vært mye bedre! Marinemuseet må forbe-rede seg på å hanskes med store utfordringer ifremtiden, forteller Fosheim.Kommandørkapteinen som startet sin militærekarriære i Sjømilitært korps for over førti årsiden, har bestandig funnet stor interesse i tradi-sjoner og historie, og selv om det er mye arbeidforbundet med klargjøring til jubileet, stårFosheim på for fullt, for å komme i mål. - Jeg ersikker på at det blir en veldig flott markering av150 års jubileet, men det krever mye av oss somarbeider her, avslutter Fosheim bestemt og meden fornøyd smil.

Av Joakim N. Reigstad

Foto: M

orten R. M

oe

Unik samling av maritime gjenstanderMarinemuseet ligger i Horten på Marinens gamle hovedbase, og anses for å være verdens eldste marinemuseum.Museet disponerer lokaler i en av de gamle magasinbygningene ved marinebasen og har store samlinger knyttet tilMarinens historie gjennom krig og fred. Mange av gjenstandene er unike i verdenssammenheng.

150 år medmarinehistorie

Kommandørkaptein Ingvar Fosheim (t.v.) orienterer statssekretærGunnar Heløe (t.h.) og ledsagere om oppgraderingen av Marinemuseet.

Heløe foretok den offisielle åpningen den 24. april.