Embed Size (px)
Citation preview
Ser med barten
Ulv i fåreklær
Nysgjerrigper 1/2012. 19. årgang
Hei
Dei 100 hårstråa rundt snuten til selen har heilt spesielle eigenskapar. Når selen luffar rundt i havet like under havskorpa, bruker han auga til å navi-gere med. Sollyset hjelper han både til å finne mat og få auge på fiendar. Når selen sym mot store djupner, rekker ikkje sollyset lenger ned. For kvar meter han legg bak seg, blir det mørkare og mørkare. På rundt 1000
meters djup er selen i totalt mørke. Likevel fangar han fisk med stor presi-sjon, og går kjapt i dekning for fiendar.
Nerveceller i kvar hårrotTyske forskarar har funne ut at selen ser med barten. Når andre dyr er i nærleiken, lagar dei trykkbølgjer i vatnet. Bølgjene får hårstråa til selen i rørsle, og rundt 1500 nerveceller i kvar hårrot sender hyppige beskjedar til hjernen om kva som kjem flytande forbi. Ein liten vennlegsinna fisk lagar til dømes heilt andre bølgjer enn ein stor hai. Og selen er ekspert i å kjenne forskjell.
Ser med bartenNokre menn ber store, flotte
bartar. Når selen let barten gro,
veit han at dei ekstra hårstråa
i ansiktet er viktige. Dei kan
hjelpe han med å sjå.
TEKST: TROND RØDVIK
Kate A. Furøy, prosjektleder
FOTO
: FR
ED
RIK
aR
FF
Språk er et viktig verktøy for oss. Med språket kan vi kommunisere med hverandre om de mest kompliserte ting. Noen forsker på språk, og det vil vi gjerne at også dere skal gjøre! Derfor har vi sammen med Språkrådet lagd en flunkende ny spesialpris: Språkprisen i Årets Nysgjerrigper-konkurransen. For å inspirere dere til å komme i gang med språkforskningen, så har vi snakket med en lingvist. Hva en lingvist er, finner du ut på sidene 19–21.
En ekte Nysgjerrigper er en som spør og graver for å finne svar, og vi kårer som alltid Årets Nysgjerrigper før sommerferien. I år får vinnerne reise til Tromsø, og prisutdelingen skal være på Nordnorsk vitensenter. Hvis din klasse vil vinne, så må dere sette i gang med å forske på noe dere lurer på. Det er som vanlig premie og diplom til alle som deltar, og ti priser som skal deles ut. Husk innleveringsfristen 1. mai!
I bladet kan du også lese om en mulig tunnel mellom Europa og Amerika, om en norsk miniatyrsatellitt og hvor hullene i osten kommer fra. Og mye, mye mer.
FOTO
: GV
-PR
ES
S
2 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årganghei
MILJØMERKET
241 393
Trykksak
Innhold
MedlemskapFor privatpersoner koster det 100 kroner i året. I første tilsen-ding får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster:1–30 blader: 150 kr31–60 blader: 300 kr… og så videre!
Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no N
ysgj
errig
per,
Nor
ges
fors
knin
gsrå
d,
Pos
tbok
s 27
00
St.
Han
shau
gen,
013
1 O
slo
ww
w.n
ysgj
errig
per.n
o
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper!
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nysgjerrigper er Norges forsknings-råds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy.
Redaktør: Terje Stenstad
Redaksjon: Knut van der Wel Kate A. Furøy
Utgiver: Norges forskningsråd
Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: 07-Gruppen
Opplag: 85 000
Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland
Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks 2700 - St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Telefaks: 22 03 70 01
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: [email protected]
ISSN: 0808-2073
Forsidebilde: Gråulv. FOTO: GV-PRESS. Midtsideplakat: Hest. FOTO: SHUTTERSTOCK
Ser med barten ............................................................2
Tur/retur Amerika i tunnel ............................................ 4Om femti år kan vi kanskje ta toget fra London til New York. Turen vil gå gjennom verdens lengste tunnel som flyter et par hundre meter nede i havet!
Hvorfor hater vi ulven? .............................................................................. 6
Forskerfabrikken: Vann – et merkelig stoff ............................................ 8
Knall og fall .............................................................................................. 10
Kunnskapen om meg .................................................................................12
Drivstoff fra sjøen ..................................................................................... 14
Eksperimentplakat: Snøfyrverkeri ..............................15
Plakat: Hest.................................................................... 16
Når en ulv i fåreklær må bite i det sure eplet ..............19Har du gjort noen en bjørnetjeneste eller vist vennen din en kald skulder? Hvis ikke, har du helt sikkert tråkket skikkelig i salaten en eller annen gang. Lær forklaringene på morsomme ord og uttrykk.
Årets Nysgjerrigper 2012 ....................... 22
Quiz / Sudoku .................................................................... 26
Matematiske utfordringer................................................. 27
Kryssord / Visste du at? .......................................................... 28
Nysgjerrignøtta / Løsninger ................................................................... 29
Rundt omkring .......................................................................................... 30
Promper hull i osten ................................................................................. 32
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 3innhold
Tur/retur Amerika i tunnelOm femti år kan vi kanskje ta
toget fra London til New York.
Tunnelen vil bli verdens lengste
og flyte et par hundre meter
nede i havet!
TEKST: VERa MICaELSEN
Slik ser man for seg en flytende tunnel for tog eller biler i Atlanterhavet. ILL.: SCIENCEPHOTO/SCaNPIX
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang4 Tur/reTur amerika i Tunnel
Tur/retur Amerika i tunnelDe superraske magnet-togene kan kjøre i 1000 kilometer i timen fordi tunnelen er nesten tom for luft. Uten luftmotstand kan det gå helt vilt raskt! På et svisj er du framme. Men er det mulig?
Håvard Østlid har vært med på å utvikle rørtunneler i havet. Han tror det er mulig.
– Det er mange utfordringer med å lage en tunnel gjennom Atlanterhavet. Men teknisk er det mulig. Det kom-mer til å koste masse penger og ta veldig lang tid, men resultatet vil være fantastisk. Tenk bare hva vi slipper av miljøforurensning.
Hvorfor må den flyte? Kan man ikke grave den ned i havbunnen? – Atlanterhavet er altfor dypt. I tillegg er det mye jordskjelv og bevegelse i havbunnen. Derfor er det ikke mulig.
Havet beveger seg jo hele tiden, kan ikke tunnelen ryke?– Det fins teknologi som holder store oljeplattformer så stille at de kan bore etter olje langt nede i dypet. Den samme teknologien kan vi bruke for å sikre at en slik tunnel holder seg på plass.
Men hva om det blir hull i tunnelen?– Rørene er lagd på en måte som gjør at de lett kan repareres. Tunnelen må ha nødutganger og annen sikring. Det kan være en nødtunnel, rednings-ubåter eller redningstårn.
Det høres fantastisk ut, hva venter vi på?– Først må vi prøve teknologien på kortere tunneler, sånn at vi lærer så mye som mulig. Og så må jo noen be-tale for det. Men jeg tror det kommer til å skje. Dessverre er jeg for gammel til å oppleve det selv, men jeg rekker kanskje å se planleggingen. Det hadde vært flott!
Sognefjorden i tunnelDet er mange som arbeider med tunneler i Norge. Olav Ellevseth jobber hos Veidirektoratet. Han leder arbeidet «Fergefri E39», og sier: – Vi har ennå ikke bygd en flytende tunnel fordi andre løsninger har vært billigere. Teknologien er solid og bra, og vi diskuterer det hele tiden. For eksempel jobber vi nå med å finne løsninger for å krysse Sognefjorden. Det er den vanskeligste fjorden vi har igjen i Norge. Mellom Lavik og Oppe-dal er fjorden 1250 meter dyp. Der ser vi på en flytende rørtunnel som kan bli 3,7 kilometer lang. Men vi har også forslag til en hengebro og en flytebro. Vi har fremdeles ikke bestemt hva vi skal bruke.
Tror du vi kommer til å bygge en flyt-ende tunnel gjennom Atlanterhavet? – Det vil koste enormt mye penger. Mens vi får bedre teknologi under vann, utvikles også fly og båter. Det handler om hva som vil lønne seg.
Men når tror du vi får den første flytende tunnelen i Norge, da? – Hvis vi finner et sted hvor en slik tunnel er den aller beste løsningen, så kan det komme i løpet av 20 år, kanskje før. For teknologien finnes, vi mangler bare det riktige prosjektet.
5nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang Tur/reTur amerika i Tunnel
I tusener av år har vi hørt fortellinger om slemme og
farlige ulver. Ulv og hund tilhører samme familie, så
hvorfor hater vi ulven når vi er så glade i hundene våre?
TEKST: TRINE-LISE GJESDaL
Hvorfor hater vi ulven?
Du har vel lest eventyret om Rødhette og ulven? Rødhette tripper fornøyd av gårde til bestemor med mat i kurven, mens ulven lurer rundt henne i skogen. Ulven får vite hvor bestemoren bor og løper i forveien for å spise henne opp. Dette er bare én av veldig mange historier om slemme og skumle ulver. Men vi hører ikke de samme fortellingene om hunder. Disse historiene er snille og gir oss et bilde av hunden som menneskets beste venn, bortsett fra når en og annen biter postmannen i beinet.
VilldyretArne Kalland er professor ved Sosial-antropologisk institutt ved Universi-tetet i Oslo. Han forsøker blant annet å forstå hvorfor vi lager så slemme historier om ulven. Arne forteller at
ulven er et symbol på et ordentlig villdyr. Den har alltid levd i frihet ute i naturen, og er et av få dyr som vi men-nesker ikke har klart å temme.
– Siden vi ikke klarer å bli venn med ulven, slik som med hunder, straffer vi den ved å gjøre den ekstra farlig i eventyrene, mener Arne. Men han forteller også at menneskene opp igjennom tidene har temmet mange ulver, og at det er disse ulvene som er blitt våre kjæledyr.
– Med utgangspunkt i ulven har vi avlet fram egenskaper som vi i dag finner hos hundene våre, sier han.
Snille LilleulvMen hadde vi klart å temme alle ulvene, ville kanskje eventyrene gitt
oss et helt annet bilde av dem? Slik som Walt Disneys fortelling om Lille-ulv og Storeulv. Storeulv er pappaen til Lilleulv, men de to ulvene er veldig forskjellige. Lilleulv er bestevenn med tre små griser, mens Storeulv er slem og hele tiden prøver å fange og spise opp vennene til Lilleulv. I tillegg prøver han å få Lilleulv til å være slem.
– Storeulv er slem og farlig fordi han lever i skogen og er vill, mens Lilleulv er snill fordi han er venn med grisene. Lilleulv kommer til og med på besøk til grisene i huset deres. Storeulv ville aldri ha besøkt grisene for å være hyg-gelig. Da måtte det ha vært fordi han kunne spise dem opp, forteller Arne. Derfor har Lilleulv fått rollen som den temmede ulven – i likhet med en snill hund.
6 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årganghvorfor haTer vi ulven?
FOTO
: GV
-PR
ES
S
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 7hvorfor haTer vi ulven?
Vann – et merkelig stof
Du trenger:
• Hyssing
• Litermål
• Bolle
• Gjerne en god hjelper
Du trenger:• en liten kjele• et syltetøyglass som er lavere enn kjelen• plastfolie• salt
• isbiter
Klistrete vann
Slik gjør du:Fyll litermålet halvfullt. Utforsk hvordan du kan flytte vann til bollen ved hjelp av hyssingen uten å holde litermålet rett over bollen. Et lite tips er å gjøre tråden våt.
Vannet klistrer seg til tråden fordi vannmolekyler har en spesiell egen-skap. De liker å klistre seg til hver-andre. Vann liker også å klistre seg til mange andre stoffer. Derfor er mange stoffer veldig løselige i vann. Det er grunnen til at blodet vårt kan frakte mange ulike stoffer rundt i kroppen.
Vannets tre faserVi får stadig nytt ferskvann når det regner og snør. Hvordan er det mulig?
Slik gjør du:Fyll litt vann i kjelen og tilsett noen teskjeer med salt slik at vannet smaker salt.
Sett syltetøyglasset midt oppi kjelen.Dekk det hele til med plastfolie og legg isbiter oppå folien slik at plasten buer litt ned over syltetøyglasset.
Sett kjelen på en plate og kok opp vannet, skru av varmen og la det stå en stund.
Når alt har kjølt seg ned, kan du ta av plasten og undersøke om det er kom-met noe vann i syltetøyglasset. Hva smaker i så fall det vannet?
Is laget av vann (H2O) smelter ved 0 grader Celsius (°C) og går fullstendig over til gassform ved 100°C. Men det er ikke bare når vann koker, at vannmolekyler river seg løs og blir til gass. Både fra is og flytende vann damper det opp vannmolekyler. Når vannmolekylene blir kjølt ned, samler de seg til dråper. Hvis du tviler, kan du gjenta forsøket en solskinnsdag. Bare sett kjelen med syltetøyglass og folie ut i solen og undersøk om du får ferskvann i syltetøyglasset når temperaturen faller i løpet av natten. Legg gjerne en stein oppå folien slik at den buer seg ned over glasset.
Hvis ikke vannmolekylene hadde klistret seg til hver-
andre, hadde vann hatt en mye lavere
smelte- og koketemperatur. Da hadde det ikke vært
flytende vann og is på jorda. Molekylet hydrogensulfid (H2S), som likner på vann, smelter for eksempel ved –82°C og koker ved –60°C.
8 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangforskerfabrikken: vann – eT merkelig sToff
Vann – et merkelig stof FO
TO: ©
2JE
NN
/FOTO
LIa
Det er en egenskap til som er veldig spesiell med vann:
Vann er gjennomsiktig. Derfor kan vi se under vann.
Det var viktig for de første bakteriene som levde på jorda.
De kunne utnytte solenergi i form av synlig lys til å leve og
formere seg. Samtidig beskytter vann mot skadelig stråling.
Du trenger:
• skummet melk
• noe å fryse
isbiter i
• en høy vase av
glass eller plast
Vann og tetthetDe fleste stoffer får større tetthet når de stivner. Det betyr at molekylene pakker seg tettere sammen, men hvordan er det med vann?
Slik gjør du:Bland 1 desiliter melk med 1 desiliter vann og frys det hele ned til isbiter.
Fyll vasen med lunkent vann.
Legg en isbit i vannet og følg nøye med på hva som skjer, det går fort!
Du vil se at isbiten flyter oppå vannet. Is har altså lavere tetthet enn flytende vann. Derfor legger isen seg oppå vannet om vinteren. Her danner den et beskyttende lag som hindrer at vannet bunnfryser. Denne egenskapen forhindrer at det som lever i vann, dør ut når det er kaldt. Samtidig ser du at når vann smelter, synker det til bunns som et hvitt fossefall. Det skyldes at vann har større tetthet som væske enn som fast stoff, og tettheten er aller størst når vann er 4°C. Derfor faller melkevannet ned i det lunkne vannet. Denne egenskapen er viktig om våren og høsten. Når vannet i overflaten får en temperatur på 4°C, synker det ned til bunnen slik at alt som lever i dypet, får friskt vann som inneholder mye oksygen.
Når det regner i ukevis eller snøen
laver ned, er det vanskelig å forestille
seg at noen kan mangle vann. I andre
deler av verden er det veldig annerledes.
Hver dag dør flere tusen mennesker
fordi de er blitt syke av vannmangel,
eller fordi de har drukket skittent vann.
Alt som lever, er avhengig av vann.
Disse eksperimentene viser hvorfor
vann er så spesielt.
TEKST: HaNNE S. FINSTaD
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 9forskerfabrikken: vann – eT merkelig sToff
Knall og fall
Av alle dei 3500 froskeartane i verda har dei aller fleste knekt koden både for hopping og landing. Men for nokre små, klumpete froskar i familien Leiopelmatidae er kvar landing ei smertefull oppleving. Som regel rett på magen med eit klask. Den dårlege hoppe-teknikken kan froskane takke dei bedagelege forfedrane sine for.
MageplaskVi går langt tilbake i tid. Rundt 250 millionar år. På denne tida vandra truleg froskane rundt på landjorda. Hoppe gjorde dei berre når det var heilt nødvendig – for å kome raskt vekk frå fiendar. Når froskane stort sett landa mjukt i kulpen sin, hadde dei ikkje behov for å trene opp ei perfekt landing. Eit mage-plask i ny og ne kunne dei tole.
På jakt etter eit bytteNokre froskar ville derimot opp-leve meir av verda, og labba vekk frå den trygge pytten. Men mot nye fiendar og nye byttedyr var det ikkje nok med eitt enkelt hopp. Dei la seg i hardtrening, og snart spratt dei bortover på jakt etter eit bytte eller på flukt frå ein fiende. Ved kulpen kunne ein framleis høyre mageplaska frå froskane som blei igjen.
Deiser i bakkenI svært isolerte område i verda vandrar etterkomarane framleis rundt. Framleis ekstremt gode på hopping, men hjelpelause når det gjeld landing. Forskarane trur at desse primitive froskane har tilpassa seg «knall-og-fall»-tilværet. Eit skjoldforma lag med brusk rundt bekken og ribbein er på plass for å verne indre organ når froskane deiser i bakken.
10 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangknall og fall
Amerikanske forskarar har studert
ein spesiell froskefamilie. Dei ser ut
som froskar og hoppar som froskar.
Men det å lande skjønar dei ikkje
eit kvekk av.
TEKST: TROND RØDVIK
Froskar i familien Leiopelmatidae lander som regel på magen når dei prøver å hoppe. FOTO: SCaNPIX
11nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang knall og fall
Kunnskapen om meg
Jeg har aldri forstått meg på
omgangssyke der hele familier
ligger og kaster opp. Her i huset
har verken jeg eller barna slike
problemer. Jeg har trodd at vi er
litt tøffe, men det er nok heller
snakk om flaks.
TEKST: HaNNE S. FINSTaD
Nylig har jeg nemlig fått vite at jeg har et gen som gjør at omgangssyke-virus ikke klarer å angripe meg. Antake-ligvis har barna mine arvet genet, for de blir heller ikke syke. Kjennskap til genet fikk jeg ved å sende inn et rør med spytt til et firma. Firmaet har maskiner som kan undersøke DNA-arvestoffet mitt. Mitt DNA tok de fra celler som fløt rundt i spyttet. Cellene kom fra det øverste hudlaget i mun-nen. De løsner for å gi plass til nye og friske hudceller som blir lagd lenger inn i huden. Inni hver eneste celle er det to meter med DNA-tråd
som inneholder oppskriften på meg. Slike tråder er delt opp i mindre deler som vi kaller kromosomer. Firmaet undersøker DNA-tråden i disse kromosomene.
Hva vil vi vite?Sju uker etter at jeg sendte inn spyttet, fikk jeg svar. Da var det bare å logge seg inn på nettsidene til selskapet og lese om alt de hadde funnet ut. Jeg var ganske spent. Hva hvis jeg fikk vite at jeg hadde risiko for å få skumle sykdommer som brystkreft eller Alzheimer? Ville jeg egentlig vite det? Jeg hadde tenkt mye på akkurat det på forhånd, og bestemt meg for at jeg ville vite. For det første har vi ingen veldig alvorlige sykdommer som går i arv i familien. Dessuten er det slik at man kan beskytte seg mot mange sykdommer hvis man vet om risikoen.
Søvnløs av kafe Allikevel, da jeg satt der foran skjer-men, begynte jeg med det ufarlige. Hvilke egenskaper hadde jeg arvet? Det var ikke bare motstandskraft mot omgangssyke. Jeg har faktisk et gen som gir sprintmuskler. Det var nok derfor jeg satset på sprint som ungdom. I dag jogger jeg bare sakte. Kanskje jeg må øke tempoet litt? Jeg fikk også svar på hvorfor jeg ligger søvnløs hvis jeg drikker kaffe etter klokka 14. Kroppen min bryter nemlig ned koffein i kaffe veldig sakte. Ellers kunne jeg kanskje vært litt smartere enn jeg er i dag, for i DNA-et mitt fins det en genvariant som gjør barn smartere hvis de får morsmelk. Det fikk ikke jeg.
12 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangkunnskapen om meg
OrdlisteCelleKroppen vår er satt sammen av
små rom som kalles celler. Inni
hvert rom er det arvestoff. Det
finnes cirka 200 ulike celletyper i
kroppen – for eksempel hudceller
og muskelceller.
VirusLiten partikkel som formerer seg
inni cellene våre og gjøre oss syke.
DNAMolekylet som arvestoffet består av.
KromosomerBiter med DNA inni cellene våre.
Du har arvet 23 kromosomer fra
far og 23 kromosomer fra mor. Til
sammen har du 46 kromosomer.
AlzheimerSykdom som ødelegger hjernen
slik at man blir glemsk og surrete.
KofeinMolekyl i kaffe som gjør at vi blir
våkne.
Illustrasjonen viser et DNA-molekyl. ILL.: © BENJaMINET/FOTOLIa
Her er utstyret jeg benyttet til å gjøre DNA-teksten. FOTO: HaNNE S. FINSTaD
Fjerne slektningerTesten forteller også hvordan vi er i slekt med andre mennesker på jorda. Mitt arvestoff er typisk nordeuro-peisk. Det er også mulig å søke etter slektninger som har tatt DNA-testen. Jeg har fått mange e-poster fra folk som tror de kanskje kan være min firmenning eller femmenning. En femmenning er en veldig fjern slekt-ning. Man deler bare en tipp-tipp-tippoldefar eller -oldemor. Allikevel er det ganske spennende å oppdage hvordan jeg kan være i slekt med men-nesker på mange ulike steder i verden.
Mye vi ikke vetHva så med sykdommer, tenker kanskje du? Det har jeg ikke tenkt å fortelle om her i Nysgjerrigper. Men det jeg fikk vite, var nyttig og kan kanskje hjelpe meg til å unngå noen sykdommer i fremtiden. Samtidig må jeg si at jeg ikke stoler veldig på disse resultatene, for det er fortsatt mye forskere ikke vet om DNA og risiko for sykdom.
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 13kunnskapen om meg
Drivstof fra sjøen
SnøfyrverkeriD
u treng:
• Meir enn 10
minusgrader ute
• Kokande vatn• Ein kopp• Ein vaksen
2. Få hjelp av ein vaksen til å koke opp masse vatn, g
jerne eit par liter.
1. Sjekk at gradestokken viser minus 10
grader eller meir.
FOTO
: SH
UT
TER
STO
CK
Den er både sleip og glatt. Men
forskerne vil ha mer av den.
Tang og tare skal bli til norsk
og miljøvennlig drivstoff!
TEKST: CHRISTINa BENJaMINSEN
I sjøen utenfor Tjeldbergodden på Nordmøre gror lange, brune sjøplanter på tau. Det ser ikke så spesielt ut, men dette er faktisk et laboratorium! Her følger forskere planteveksten nøye. Grunnen er at taren kan bli til miljøvennlig drivstoff. I fremtiden kan vi slippe å fylle tanken med bensin som forurenser.
Full av energiTare inneholder mye karbohydrater. Karbohydrater gir masse energi. Mikroorganismer, som for eksem-pel gjær, kan omdanne denne ener-gien til et stoff som kalles bioetanol. Det samme skjer når druer og korn blir til vin eller øl. For etanol er nemlig det vi kaller alkohol. Og det kan man fylle på tanken dersom bilmotoren er lagd for det.
Dyrkes i sjøenDet ekstra smarte med å bruke tare til å lage drivstoff er at den kan dyrkes i sjøen. Dette er viktig, vi er over 7 milliarder mennesker på jorda. Vi trenger derfor all den jorda vi har til å dyrke mat. Lykkes forskerne, kan dette bli en kjempe-suksess: Den norske kystlinja, med alle øyene, er dobbelt så lang som ekvatorlinja. Det kan det bli mye tang og tare av!
14 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangdrivsToff fra sjøen
SnøfyrverkeriD
u treng:
• Meir enn 10
minusgrader ute
• Kokande vatn• Ein kopp• Ein vaksen
2. Få hjelp av ein vaksen til å koke opp masse vatn, g
jerne eit par liter.
1. Sjekk at gradestokken viser minus 10
grader eller meir.
4. Ta på sko og ytterklede, ta gryta med vatn ut på trappa.
3. Finn ein kopp med hank som
ikkje blir så veldig varm.
5. Fyll koppen med kokande vatn og gå ut.
6. Kast alt vatnet ut i lufta.
Dess kaldare det er, dess m
eir ser det ut som
eit fyrverkeri. Vatnet dett deretter ned som
snø.
Fantastisk fysikkmagi!
Kva skjer?
SnøfyrverkeriD
u treng:
• Meir enn 10
minusgrader ute
• Kokande vatn• Ein kopp• Ein vaksen
2. Få hjelp av ein vaksen til å koke opp masse vatn, g
jerne eit par liter.
1. Sjekk at gradestokken viser minus 10
grader eller meir.
TEKST: VERa MICaELSEN
Fortsetter på de neste sidene
Når en ulv i fåreklær...
Har du gjort noen en bjørne-
tjeneste eller vist vennen din en
kald skulder? Hvis ikke, har du
helt sikkert tråkket skikkelig i
salaten en eller annen gang.
TEKST: TRINE-LISE GJESDaL
Språket vårt er fullt av rare ord og uttrykk. Men hvordan i all verden har de oppstått, og hvorfor har de blitt en naturlig del av språket vårt?
En mann som kan svare på dette, er Kjell Ivar Vannebo. Han har i mange år vært professor ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han skrevet flere bøker om rare ord og uttrykk. Lingvistikk betyr forresten vitenskap om språk.
Språk forandrer segProfessoren forteller at mange av uttrykkene vi bruker, er flere tusen år gamle fordi de stammer fra Bibelen og gresk og romersk mytologi – altså fra fortellinger og legender langt tilbake i tid. Livet på sjøen i gamle dager og historiske hendelser har også vært med på å forme språket vårt.
– Gjennom hundrevis, og kanskje tusenvis av år har ord og uttrykk blitt spredt fra det ene mennesket til det andre. Og etter hvert har de bare blitt en del av språket vårt, forklarer professoren.
Morsomme bilderMange ord og uttrykk bruker ulike dyr, kroppen vår og mat som et bilde for å beskrive noe. Professoren forkla-rer at uttrykkene gjør språket vårt mer levende og morsomt.
– Om noen for eksempel sier at de «svelger kameler», mener de at de godtar noe som de er imot. Om vi tenker over dette, er jo kameler veldig store dyr. Det er ikke vanskelig å fore-stille seg at det er ubehagelig å svelge kameler, sier han. Uttrykket «å svelge kameler» kommer faktisk fra Bibelen.
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 19når en ulv i fåreklær må biTe i deT sure epleT
Bæææ
...må bite i det sure epletUttrykk med dyr
Bjørnetjeneste betyr å gjøre noen en tjeneste som er godt ment, men som får motsatt resultat. Uttrykket kommer fra en fabel om en bjørn som ville jage bort en flue fra sin herres nese, men det endte med at bjørnen ødela hodet hans. Poenget er at bjørnen bare ønsket å være snill og gjøre ham en tjeneste.
Ulv i fåreklær beskriver en slem person som later som han eller hun er snill og uskyldig, men som prøver å lure noen. Uttrykket finnes i Bibelen, men i en annen form. I Æsops fabler fortelles det også om en ulv som kledde seg i et saue-skinn og lurte seg inn i en saueflokk. Dette gjorde han fordi han ville spise opp sauene.
Å kjøpe katta i sekken betyr å bli lurt når du kjøper noe. Uttrykket kommer fra en handelsmann som kjøpte noe usett. Han fikk en katt i sekken istedenfor et mer verdifullt dyr. Det sies også at en tysk gjøgler og spilloppmaker er opphavet til ut-trykket. Han sydde nemlig en katt inn i et hareskinn, puttet den i en sekk og solgte den videre som en hare.
20 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangnår en ulv i fåreklær må biTe i deT sure epleT
Uttrykk med matBare blåbær beskriver noe som er så lite og enkelt at det ikke er viktig. Uttrykket blir brukt på forskjellige måter i mange land. I England sier man «bare peanøtter», og i Sverige sier man «bare småpoteter».
Å tråkke i salaten betyr å dumme seg ut. Tråkker man i salaten – eller i spinaten, som danskene sier – tråkker man på et upassende sted. Derfor blir det brukt som bilde på å dumme seg ut. Uttrykket er ganske nytt.
Bite i det sure eplet sier vi når vi blir nødt til å finne oss i noe, eller gjøre noe vi ikke liker. Uttrykket har samme mening på dansk og tysk.
Uttrykk med kropp
Å se gjennom fingrene betyr å overse noe med vilje. I likhet med mange uttrykk kommer dette fra noe man faktisk gjør. En holder hendene foran øynene og ser mellom fingrene. Når vi ser på denne måten, kan vi velge hva vi vil se og overse det vi ikke ønsker å se. Uttrykket kommer fra Tyskland.
Å vise noen en kald skulder betyr å ikke ville prate eller ha noe å gjøre med et annet menneske. Både i England og Frankrike brukes uttrykket. I middelalderen hadde franskmenn en skikk der gjester man gjerne ville ha på besøk, fikk en varm stek til middag. Upopulære gjester fikk derimot en kald fåreskulder.
Å leve på stor fot betyr å leve ekstra flott eller å bruke masse penger. Uttrykket har sin historie fra skomotene på 1300-tallet. Da var det moderne med snabelsko: sko med lang og spiss tupp. Jo rikere og mektigere man var, desto lengre tåspisser hadde man. Man tror også at uttrykket «å leve på stor fot» oppstod den gangen.
...må bite i det sure eplet
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 21når en ulv i fåreklær må biTe i deT sure epleT
Bli med i barnas forskningskonkurranseHar dere lyst til å gjøre noe morsomt på
skolen i vinter og vår? Da skal dere bli med
i Årets Nysgjerrigper 2012. Kommer dere
i gang før 15. februar, har dere sjanse til
å skaffe penger til forskningen.
TEKST: TERJE STENSTaD
Flotte premierI Årets Nysgjerrigper deles det ut mange flotte premier. Hovedvinnerne vinner en flere dager lang tur fylt av morsomme aktiviteter. Ofte har turen gått til Oslo, men også København, Bergen, Tromsø og Stavanger har vært vertskap for prisutdelingen. Prisut-deleren er en kjent person. Blant dem som tidligere har delt ut prisen Årets Nysgjerrigper, er statsminister Jens Stoltenberg, HKH kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise.
Det deles ut flere gavesjekker på 10 000 og 5000 kroner, samt priser til dem som forsker best på temaene helse, matematikk, naturfag, språk, teknologi og design. Alle som deltar, får diplom og juryuttalelse. Nysgjerrigper deler også ut bøker, T-skjorter og andre effekter.
Drømmetur til veilederen Hovedveilederne til de fem beste prosjektene får reise på en drømmetur en helg i september. Flere ganger har turen gått til den flotte herregården Bestebakken i Luster.
22 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangåreTs nysgjerrigper 2012
Bli med i barnas forskningskonkurranse
Få penger til arbeidet!Dere kan søke om støtte til aktivitetene i forskningspro-sjektet. Nysgjerrigper deler ut til sammen 30 000 kroner til prosjekter som er godt planlagt. Dere kan søke om støtte fra 100 til 5000 kroner.
Søknadsfristen er 15. februar, så det lønner seg å komme i gang med prosjektet i løpet av de neste ukene.
Dere må fortelle hva dere skal forske på og hvilke aktivitet-er dere planlegger å gjennomføre. Dere må også sette opp en oversikt over hvor mye penger dere trenger, hvordan de skal benyttes, og hvorfor akkurat dere trenger penger.
Søknadsskjema lastes ned fra nysgjerrigper.no
Slik deltar dereKonkurransen er åpen for alle som går i barneskolen. Gå sammen flere, gjerne hele klassen, og forsk på noe dere undrer dere over. Dere kan forske på hva dere vil, men de beste prosjektene er gjerne de som det går an å finne svar på i nærmiljøet. Informasjon om dette på nettsiden nysgjerrigper.no. Her kan dere også laste ned konkurranseregler (velg «Årets Nysgjerrigper» fra menyen).
Benytt dere gjerne av Nysgjerrigpers øvrige ressurser på nett: Veiledningshefte for lærere: nysgjerrigper.no/filer/nysgjerrigpermetoden.pdf
Les prosjektsammendrag og se rapportene til tidligere deltakere i konkurransen: nysgjerrigper.no/temaer/prosjektarkivet
Bruk IKT-verktøyet Nysgjerrigpermetoden.no og lag prosjektet på nett.
FOTO
: KN
UT Va
N D
ER
WE
L/S
IDS
EL F. B
aC
HM
aN
N/JO
N S
OL
BE
RG
/K
RIS
TEN
G. E
RIK
SE
N/a
ND
RE
aS
B. JO
Ha
NS
EN
/KO
NS
VIK
SK
OL
E
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 23åreTs nysgjerrigper 2012
Språkprisen – ny pris i konkurransen
Du finner mer informasjon om spesialprisene på Nysgjerrigpers nettsider.
Nysgjerrigper har gode venner
som vil gjøre stas på Årets
Nysgjerrigper-prosjekter som
handler om spesielle temaer.
Språkprisen er ny av året.
FOTO: KNUT VaN D
ER W
EL
Språkprisen deles ut av Språkrådet. Navn på personer og steder, slang og dialekter, språk og teknologi er ek-sempler på emner som kan utforskes.
Kreftforeningen deler ut Helseprisen. Tidligere vinnere har forsket på temaer som bærplukking, soling og røyking.
Matematikkprisen deles ut av Matema-tikksenteret ved NTNU. Forsker dere på tall, mønstre og sammenhenger i matematikken, kan dere vinne prisen.
NITO er en forening for dem som jobber som ingeniører og teknologer. De premierer gode ingeniørtalenter med Teknologi- og designprisen.
Naturfagsenteret vil at flere skal se hvor interessant og morsomt det er med naturfag. Forsker dere på tema innen naturfag, er dere med i kampen om Naturfagprisen.
24 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangåreTs nysgjerrigper 2012
I reneste Asbjørnsen & Moe-stil samlet elevene inn kallenavn i hjembygda. Fins det mange kallenavn brukt på personer i bygda vår? Og var det mer vanlig med kallenavn før i tiden? spurte elevene. De intervjuet mange eldre mennesker, naboer og besteforeldre. Til sammen fikk de inn opplysninger om 123 kallenavn.
Elevene sorterte navnene i ulike grupper: egenskaper til personen, yrke, utseende, bosted, bibelsk tilknytning, slekt/forkortelse og kategorien «andre».
De får inn like mange navneforklarin-ger som kallenavn, her var blant andre «Fuglekongen» (fordi han var så flink til å plystre), «Sykle-Jenny», «Terje tyggis» (tygde alltid tyggis), snekkeren under tilnavnet «Tommastokkjen», amerikafareren «Gullgravarn», «Dollaprinsessa» (fordi hun pleide å sminke seg så mye), «Flisa» (hadde så korte bein at hun fikk flis i rumpa når hun gikk opp trappa!), «Tordenskrallet» (kvinne som lo høyt og kjeftet fælt), «Hilde på kaien» og «Ingeborg i skaret». Fire av ti kallenavn viste seg å være basert på hvor personen kommer fra. Nest vanligst var kallenavn basert på slektsnavn og personlige egenskaper. Det var første gang noen har samlet inn kallenavn i bygda til elevene.
Forsket på kallenavn – vant 10 000 kroner!
FOTO: J
ON SOLB
ERG
«Tordenskrallet», «Dollaprinsessa»
og «Sykle-Jenny» er noen av de over
100 kallenavnene 5.–7. klasse ved Bruvik
skule i Hordaland fant fram til som navne-
forskere. Det holdt til en andreplass i fjorårets
konkurranse.
Fant 73 feil i norskverketHvorfor er det så mange feil i det nye norskverket?
6. klassingene ved Tokke skule i Telemark satte i
gang et stort detektivarbeid. Det sikret dem finaleplass
i Årets Nysgjerrigper for to år siden.
Den første feilen de fant, var en stor «D» som hadde sneket seg inn i en tekst. Nynorsk er språkformen de bruker. En av de store feilene de fant, var feil bøyning av substantiv. «Tøflar» var blitt til «tøfler», og «ei dotter» var blitt til «ein dotter». De fant punktum som manglet og ufullstendige setninger. Og i lesestykkene på nynorsk fant de ord som ikke er tillatt brukt i nynorske ordlister.
Forskningsarbeidet fikk mye omtale i lokale medier, og det endte med at de ble invitert både til forlaget som hadde lagd
læreboka, og til Språkrådet. Til sammen fant de 73 feil i norskverket.
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang 25åreTs nysgjerrigper 2012
5
7 3
9
88
6
3 19 6
7 8
81
9 7
4
4
72
83 5
3
6
78
1
37
53
8
5
8
1
2
95
2 1
834
71
7 4
54
8
93
QuizVet du svaret?
SudokuVED MaRIT MØLLHaUSEN
Vanskelighetsgrad: Junior
Vanskelighetsgrad: Senior
VED WWW.SaDMaNSOFTWaRE.COM/SUDOKU
Sudoku er nummer-hjernetrim og popu-lært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no
Svar:Ord og uttrykk1. Godta noe du er i mot.2. Tyskland.3. «Bare peanøtter».4. «Bare småpoteter».5. Snabelsko med lang
spiss tupp. Jo lengre skotupp, jo bedre.
6. Lingvistikk.
Litt av hvert1. Den fikk haik med en
rakett.2. For å beskytte indre
organer når den krasj-lander etter et hopp.
3. Ca. 2004. Miljøvennlig drivstoff
(bioetanol).5. Ved 4°C.6. CO2.
Ord og uttrykk 1 poeng1. Hva må du hvis du «svelger kameler»?2. Hvor kommer uttrykket «å se gjennom
fingrene» fra?2 poeng3. I Norge sier vi «bare blåbær» om små uviktige
ting. Hva sier de i England?4. … og hva sier de i Sverige?3 poeng 5. Hva slags sko var moderne på 1300-tallet,
og har gitt opphav til uttrykket «Å leve på en stor fot»?
6. Hva kalles vitenskapen om språk?
Litt av hvert1 poeng1. Hvordan ble den bitte lille satellitten til
Forsvarets forskningsinstitutt sendt ut i atmosfæren?
2. Hvorfor har froskene i familien Leipoelmatidae ekstra brusk rundt bekkenet og ribbeina?
2 poeng3. Omtrent hvor mange ulike celletyper fins det
i kroppen vår?4. Forskere ønsker å dyrke tang og tare i sjøen.
Hva kan det brukes til?3 poeng5. Ved hvilken temperatur har vann aller størst
tetthet?6. Hva slags gass avgis fra melkesyrebakterier
og lager hull i oster?
26 nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgangquiz / sudoku
Matematiske utfordringarOPPGÅVENE ER LaGa aV MaTEMaTISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO
45 30
C
A B8,0 km
– Velkomen til Observatoriet, seier Nils idet Mia og Marius går opp trappa til den flotte bygningen. Det gamle astronomiske observatoriet stod ferdig i 1833 og vart bygd til professor Christopher Hansteen. No når Universitetet i Oslo fyller 200 år, blir bygget pussa opp for å ta imot skulebarn. – Men de kan få ein tjuvtitt, held han fram.
– Kva brukte professoren observato-riet til?, spør Mia.
– Ja, han kunne sjølvsagt studere solsystemet ved hjelp av kikkerten i tårnet, men det viktigaste skjedde nok i det rommet der inne, seier Nils og peikar mot aust. – Det store skinande messinginstrumentet de ser, er ein meridiansirkel. Det er ein kikkert som berre kan svingast opp og ned i nord-sør-retning.
– Kom, vi går inn og ser på det, seier Marius.
Innanfor dørene møter dei Vidar. Han fortel at universitetet har laga eit opplegg for korleis Observatoriet kan bli ein spennande stad for å lære om astronomi, matematikk og magnetisme.
– Christopher Hansteen var alma-nakkmeister i mange år, og som de veit, inneheld almanakken opplysnin-gar om når sola står opp og går ned. Den dagen Mia og Marius er på besøk, viser kalenderen 18. november 2011. Sola står opp 8:21 og går ned 15.43 i Oslo. Kor lenge er ho oppe?
Oppgåve 1Bruk ein almanakk til å finne opplysningar for ein stad i nærleiken av der du bur, eller bruk opplysningane over til å finne ut kor mange minutt sola var oppe 18. november 2011.
– Men kva brukte dei meridian-sirkelen til?, spør Mia.
– Jau, svarer Vidar, – den kan brukast til å observere når sola eller stjerner står i sør, og kor høgt dei då er over hori-sonten. Ved hjelp av slike målingar kan ein finne ut nøyaktig kvar på jordkloden vi er. Og det blir utgangspunktet for å teikne kart.
– Å ja, det kartet de har på veggen, er laga med Observatoriet som utgangs-punkt, ser eg, seier Mia.
Oppgåve 2I 1844 vart det laga eit kart over Oslo i målestokk 1 : 25 000. På kartet er det i luftlinje 16 cm frå Observatoriet opp til Ekebergsletta der Norway Cup blir arrangert kvart år. Kor lang er den verkelege avstanden målt i meter?
– Korleis fann dei eigentleg ut kvar bygningar og alt anna på kartet skal liggje?, spør Marius.
– Når dei skulle teikne kart, målte land-målarar først avstandane til det som skulle vere med. Dersom du for eksem-pel veit avstanden mellom to punkt A og B og vil finne avstanden til eit tredje punkt C, må du lage ein trekant og deretter stå i A og B og måle vinklane i trekanten. Ut frå dette kan du rekne ut lengdene frå A til C og frå B til C.
Oppgåve 3Landmålarane har målt at avstanden mellom to punkt A og B er 8 kilome-ter. Dei vil finne avstanden til C og måler vinkelen i A til å vere 45 grader og vinkelen i B til å vere 30 grader. Teikn trekanten og la 1 centimeter tilsvare 1 kilometer. Finn frå figuren avstanden frå A til C og frå B til C.
– Den same metoden kan forresten brukast for å måle avstanden frå jorda til himmellekamar vi ser på himme-len, seier Vidar og Nils i munnen på kvarandre, men det får vi ta seinare.
Løysingar på side 29
27nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang maTemaTiske uTfordringer
1 1 0
1 2
1 6
2 3 2 4
3 2 3 3 3 4
3 83 73 63 5
2 6 2 92 8
3 13 0
2 1 2 2
1 7
1 8 1 9 2 0
1 3
1 5
1 1
2 3 4 5 6 7 8 9
1 4
2 5
2 7
3 9 4 0 4 1 4 2
4 3 4 4
VED ØYSTEIN N. ØKSENVÅG
Bortover: 1 I tilknytning til pedalene i
bilen 11 Arter 12 Kurvliknende fiskeredskap 13 Utenlandske 15 Bilmerke 16 Åpning 17 Rolf Kristensen 18 Enkeltopplysning 19 To like (vokaler) 20 Presens av «å være» 21 Uttalte 22 Dynamitt 24 Moderne stil 26 Maur (på engelsk) 28 Skilletegn 30 Land 32 Skallen 35 Få kunnskap om noe 37 To like (konsonanter) 38 Reiste 39 Presens av «å være» 40 Kake 43 Konge 44 Redskap til å slå med
(bestemt form entall)
Nedover: 1 Smell 2 Muslimsk høytid 3 Svelle 4 Bragd 5 Land i Asia 6 Del av skjorte 7 Matrett 8 Personlig pronomen 9 Væske fra kjertler 10 Banke 14 Kjetil Eriksen 21 En som samler på noe 23 Tall 25 Ukedag 27 Kort reise 29 Gå veldig forsiktig 31 Guttenavn (forkortelse) 33 Forsterkende førsteledd
i ord 34 Enkelte 36 Ros, hyllest 37 Rotete/grisete 41 Lise Solum 42 Kristelig Gymnasium
VED TERJE STENSTaD
Det f ns ingen norske ord som rimer på «pølse»?
Du blinker over 4 millioner ganger med øynene hvert år?
Gri
ser
kan bli solbrent?
På kinesisk fns ikke ordene
«ja» og «nei»?
Det er umulig å brette et vanlig papirark mer enn 7 ganger? Prøv da vel!
Jupiter har 64 måner?
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang28 kryssord / vissTe du aT?
79 8
6
31
14
3
97
5
72
46
539
32
9
8
5
65
7428
41
682
95
3 219 6
4 782 3 4
7 815 1 2
9 73
8
41
54 6
15 98 7
216 4
9 835
6 2
3
6 7
79 8
6
31
14
3
97
5
72
46
53
9
3 2
9
8
5
65
7428
41
68
2
95
32 1 96
4 7823 4
7 815 1 2
973
8
4 1
546
1598 7
2 16 4
9835
62
3
6 7
Tina Iren, Bruvik skole
Nysgjerrignøtta 1/12
Nysgjerrignøtta110
12
16
2324
323334
38 37 36 35
2629 28
31 30
2122
17
181920
13
15
11
23456789
14
S
E
M
O
E
D
S
S
EK
AR
NN
R
E
A
T
S
GS K I
MA
R
BØ
N
N
B
TT
SR
I
XEEE
R
T
O
KA
TT
G
L
AO
Æ
L
R
M
KK
A
E EA
SA
L
KK
S EK
R
RE
U RO
O
N
IA
N R
E
D
EE
N
E
GGE
L
UL
LM
S
25
A
27
394042
4344
S
ES
E
RSS
Thomas, Søre Neset skule
Svar på Matematiske utfordringer fra side 27:
Oppgåve 1I Oslo er det 7 timar og 22 minutt (442 minutter) mellom soloppgang og solnedgang.
Oppgåve 2Målestokken er 1 : 25 000, og 1 cm på kartet tilsvarer då 25 000 cm i verkelegheita. Sidan avstanden på kartet er 16 cm, blir avstanden i verkelegheita 16 cm · 25 000 = 400 000 cm = 4000 meter.
Oppgåve 3Ved å teikne opp trekanten med vinkelmålar og linjal og deretter måle på figuren, finn vi at AC blir ca. 4,1 cm og BC blir ca. 5,9 cm. Sidan 1 cm på figuren tilsvarer 1 km i verkelegheita, blir avstanden frå A til C ca. 4,1 km og avstanden frå B til C ca. 5,9 km.
Vinnere av oppgave 2 i forrige utgave: Dina fra BrønnøysundKlasse 2B ved Kjelsås skoleChristian fra Oslo
Svar på oppgaven: Edderkoppen Argyroneta Aquatica overlever under vann ved å fange luftbobler inn i en dykkerklokke, som den har spunnet av sin egen silke.
I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning
av Ismannen Ötzi. Gå inn på «Spill og konkurranser» på
nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som er sendt inn
til konkurransen.
Mo
lto
r fr
a B
erg
en
For å være med i konkurransen kan du enten svare på spørsmålet eller lage en tegning. Er du med i begge konkurransene, har du dobbelt så stor sjanse for å vinne!
1. Lag en tegning om ord og uttrykk.2. Omtrent hvor mange mennesker er
vi på jorda?
Send inn løsningen på e-post til [email protected]. Tegningen kan skannes og sendes inn til samme e-postadresse – eller du kan sende med vanlig post til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 OsloMerk konvolutten/e-posten «Nysgjerrignøtta».
Frist: 1. mars. Vi trekker ut seks vinnere – tre i hver av konkurransene. Alle får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper og får navnet sitt eller tegningen på trykk.
Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet.
Gri
ser
kan bli solbrent?
29nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang nysgjerrignøTTa / løsninger
FOTO
: GV
-PR
ES
S/S
HU
TTE
RS
TOC
K
FOTO
: SH
UT
TER
STO
CK
Hvorfor er noen kjelker så raske?TEKST: VERa MICaELSEN
Genial norsk satellittTEKST: VERa MICaELSEN
ILL
.: F
FI/
Na
Sa
/NO
RS
K R
OM
SE
NTE
R/N
YH
ETS
GR
aF
IKK
.NO
Det høres ut som et enkelt spørsmål. Det er det ikke. Vi sklir nemlig rett inn i fysikken. For å kunne gli må det være noe som smører. Vann er verdens beste smøremiddel. Vann har en sjelden egenskap: Det går nesten rett fra hard tilstand til flytende. I motsetning til andre stoffer, som først er myke, før de smelter. Det gjelder for eksempel plast. Når vannet kan være både hardt og flytende samtidig, blir det god glid.
Men en kjelke kan gå både raskt og sakte, det avhenger av hundrevis av forskjellige ting. Temperatur, under-lag, vekt, størrelse og mye mer. Alt ko-ker ned til hvordan de to flatene møter
hverandre. Hvordan undersiden på akebrettet møter oversiden på snøen eller isen. Det er en hel vitenskap som jobber med dette, bare tenk på smø-reteamene som er med på ski-VM, de har forsket i årevis i laboratorier med
å finne de helt perfekte overflatene sånn at skiløperne skal få den beste gliden på sine ski. Det har vært mange teorier, og det er flere mysterier igjen, så vi er ikke helt i mål enda.
I over ett år har en liten satellitt gått i bane 600 kilometer utenfor jorda. Det er Forsvarets forsknings-institutt som har lagd den. Det geniale er at den bruker elektronikk på en måte som gjør at den kan være bitte liten. Litt sånn som mobiltelefonene våre får plass til mer og mer uten å bli større. Der ute følger den med på hvordan de store fraktskipene i Atlanterhavet beveger seg. Alle båtene som krysser Atlanterhavet, kan bruke satellitten til å navigere med. Dermed er det blitt mye tryggere å kjøre fraktskip her i nord.
Satellitten veier bare seks kilo og er 20 kubikkcenti-meter liten. Dermed fikk den haik med en rakett som skulle opp i atmosfæren. Sånn sparte man masse penger, og vi har fått en liten og smart satellitt som gjør masse nytte for seg uten å koste så mye. Faktisk så smart at skoler og bedrifter over hele verden kommer til Norge for å se hvordan vi har klart det! Akkurat nå job-ber forskerne med å lage en liknende satellitt som skal være en slags assistent for den som allerede går i bane.
30 rundt omkring nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang
Spiste Snøhvit mugne epler? TEKST: VERa MICaELSEN/IDa SKaaR
ILL
.: ES
a
FOTO
: GV
-PR
ES
S/S
HU
TTE
RS
TOC
K
Da Snøhvit bet i det røde eplet, kan det være at hun ble forgiftet av sopp. Kanskje den onde dronningen visste det forskere nå har oppdaget: Blant alle de forskjellige muggsoppene som vokser på epler, så fins det en som kan noe de andre ikke kan. Den heter Penicillium crustosum, og den lager noe som heter penitremer. Soppen gjør oss akutt syke: Kroppen får kramper, vi kaster opp og blir skikkelig dårlige.
I filmen om Snøhvit kunne de jo ikke vise at hun lå på gulvet i kramper, derfor siger hun vakkert ned og blir liggende i en glasskiste helt til prinsen kommer. I virkeligheten blir man vanligvis frisk etter et par dagers hvile. I verste fall kan penitremene molekyler gi store skader i hjernen. Moralen er derfor at man trygt kan spise epler fra bakken, så lenge man sjekker dem og lar de mest mugne bli liggende.
Tidleg ein morgon vakna eit dansk ektepar og såg ut av vindauget. Dei trudde ikkje sine eigne auge. Spreidd rundt i hagen låg det ein masse merkeleg søppel. Det var restar frå ein NASA-satellitt som hadde falle ned. Trudde dei. Heilt til det viste seg at nokon hadde tulla med dei. Det er nemleg svært sjeldan at det ramlar ned satellittar. Heldigvis og dessverre. Det kunne jo vore litt gøy òg. Tenk om du gjekk på tur i skogen for å plukke sopp, og så fann du antenner og skrot frå ein gammal satellitt. Men slik er det ikkje.
Når satellittane «døyr», blir dei skuva ut i satellitt-kyrkjegarden. Det er ein ubrukt bane rundt jorda der det svevar øydelagde satellittar. Der blir dei i all æve. Eller så blir dei sende ned til jorda, men på vegen brenn det meste opp i varmen som oppstår i atmosfæren. Det finst ein del romsøppel som ingen har teke ansvar for. No planlegg fleire land å rydde litt der ute, slik at satellittar og romskip ikkje skal kollidere med skrot og skrammel.
Romsøppel i hagen?TEKST: VERa MICaELSEN
nysgjerrigper – 1-2012, 19. årgang rundt omkring 3131
B Economique
Returadresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 – St. Hanshaugen, 0131 Oslo
FOTO
: SH
UT
TER
STO
CK
Nysgjerrigper 2-2012 lærer deg om fjernvarme og fornybar energi. Vi byr på mange morsomme eksperimenter og ser nærmere på langhalsen – en dinosaurart. Og vi har besøkt Justervesenet og sjekket de mest nøyaktige målene i Norge. Bladet sendes til deg i april.
– Bakteriene gir fra seg CO2 – naturlige gasser – som blir til huller inni osten, forklarer professor Siv Skeie. Hun er noe så uvanlig som en osteforsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det høres sikkert litt skummelt ut med bak-terier, men disse bakteriene er ikke farlige for oss, forsikrer hun. Tvert imot. Melkesy-rebakterier er snille bakterier. De gir smak til osten samtidig som de passer på at osten ikke blir angrepet av slemme bakterier.
Hull til sluttNår du skal yste, trenger du melk, melke-syrebakterier og løype. Løypen får melken til å skille seg i ostemasse og en tynn væske som vi kaller myse. Når ostemassen er stiv nok, skjærer du den og tar den ut av mysen. Deretter former du ostene, og legger dem til modning. Nå begynner melkesyrebakteriene sitt arbeid med å gi osten smak. De promper i vei. Slik holder de på i flere måneder til osten får en deilig ostesmak og blir full av prompehull.
Noen oster har svære hull i seg, slik som Jarlsberg.
Andre har mindre hull. Årsak: Små bakterier har
«prompet» inni osten i flere måneder.
TEKST: TRINE-LISE GJESDaL
Promper hull i osten
