Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske ...folkehelsesenteret.no/wp-content/uploads/2014/10/Svangerskapshelse.pdf · Diet. Public Health Nutrition, 1-9. ... • Multivariat

Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)

Elisabet Rudjord Hillesund

Stipendiat i folkehelse ved Universitetet i Agder

BAKGRUNN

God ernæring er viktig i alle

livets faser, men spesielt i tiden

i mors mage!

Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 2

• Siste 20-30 år økende dokumentasjon på fosterlivets betydning for livslang

helse (Barker et al. 2013)

• Fosterlivet påvirkelig fase for både positive og negative påvirkninger

(næringsstoffer, miljøgifter, røyking, alkohol osv) (Lillycrop et al. 2012)

• Holdepunkter for vedvarende metabolske effekter av påvirkninger i fosterlivet

(epigenetikk) (Heerwagen 2010)

• Økt risiko for senere metabolske sykdommer både ved underskudd og

overskudd på næring i fosterlivet. Mors vektøkning i svangerskapet kan

påvirke barnets tilgang på næring (Institute of Medicine 2009) .

• Behov for mer dokumentasjon på betydningen av kostholdsfaktorer i

svangerskapet. Mer forskning på kostholdsmønster etterlyses (Tobias DK 2014)


Middelhavskosthold versus regionale kosthold?

• Helseaspekter

• Hensyn til miljø og bærekraftig utvikling

• Kultur og tradisjon

• Gastronomi

Bere E & Brug J (2009). Towards health-promoting and environmentally friendly

regional diets - a Nordic example. Public Health Nutrition. 2009;12(1):91-6.

Mithril et al. 2012. Dietary composition and nutrient content of the New Nordic

Diet. Public Health Nutrition, 1-9.

4 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'

5

Helseeeffekter av et sunt nordisk kosthold

• Olsen et al. Healthy aspects of the Nordic diet are related to lower total

mortality. The Journal Of Nutrition. 2011;141(4):639-44.

• Adamsson et al. Effects of a healthy Nordic diet on cardiovascular risk

factors in hypercholesterolaemic subjects: a randomized controlled trial

(NORDIET). Journal Of Internal Medicine. 2011;269(2):150-9.

• Kyrø et al. 2012. Adherence to a healthy Nordic food index is associated

with a lower incidence of colorectal cancer in women: The Diet,

Cancer and Health cohort study. The British Journal Of Nutrition, 1-8.

• Uusitupa et al. 2013. Effects of an isocaloric healthy Nordic diet on insulin

sensitivity, lipid profile and inflammation markers in metabolic

syndrome - A randomized study (SYSDIET). Journal Of Internal Medicine.

Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'

Forskningsspørsmål :

Overordnet:

Er et miljøvennlig regionalt kosthold forenlig med et bra kosthold for mor og

barn i svangerskapet?

Mer spesifikt:

Er det sammenheng mellom det å ha et sunt og bærekraftig nordisk kosthold og

- mors vektøkning i svangerskapet?

- fosterets vekst?

- mors risiko for pre-eklampsi (svangerskapsforgiftning)?

- risiko for prematur fødsel?


METODE

Den norske mor-barn undersøkelsen (MoBa)

Overordnet formål med undersøkelsen: Økt kunnskap om årsaker til sykdom

• Prospektiv kohortstudie som har inkludert gravide i første halvdel av

svangerskapet

• 114 500 barn og 95 200 mødre er inkludert i studien (40.6% av de spurte)

• Inklusjonsperiode 1999-2008

• Forespørsel om deltakelse i forbindelse med ultralyd i uke 17-20

• Spørreundersøkelser i uke 17, 22, 30 og 6 mnd etter fødsel (og mange

undersøkelser seinere).

• Frekvensspørreskjema om mat og kosthold i uke 22.

• Kopling til medisinsk fødselsregister (MFR) og andre helseregistre


8

Ny nordisk hverdagsmat

• Poteter

• Rotgrønnsaker

• Nordisk frukt (eple, pære, plomme)

• Bær

• Grove kornprodukter (havre, bygg, rug)

• Fisk, sjømat og vilt

• Rapsolje

• Melk

• Vann

• Belgfrukter

• Nøtter

• Ville vekster


Metode

Utvikle en «New Nordic Diet»-score som et samlet mål på tilhørighet til et sunt

og bærekraftig nordisk kosthold

Utfallsvariabler:

• Vektøkning i svangerskapet (ca. 50% øker mer enn anbefalt)

• Fostervekst (lav og høy) (ca. 10% av hver)

• Pre-eklampsi (inntreffer i ca. 4% av norske svangerskap)

• Tidlig pre-eklampsi (ca. 0.5%)

• Spontan prematur fødsel (ca. 3%)

Påvirkningsvariabel:

• New Nordic Diet (NND)-score


10

Ny nordisk hverdagsmat

• Poteter

• Rotgrønnsaker

• Nordisk frukt (eple, pære, plomme)

• Bær

• Grove kornprodukter (havre, bygg, rug)

• Fisk, sjømat og vilt

• Rapsolje

• Melk

• Vann

• Belgfrukter

• Nøtter

• Ville vekster


Oppbygging av NND-score fra 10 sub-skalaer


Antall hovedmåltider per uke – 4 spørsmål

Grovt versus fint brød – 6 spørsmål

Havregrøt – 1 spørsmål

Nordisk frukt – 5 spørsmål (eple, pære, plomme, jordbær)

Rotgrønnsaker (rå og kokt)- 6 spørsmål

Kålgrønnsaker (rå og kokt) - 7 spørsmål

Poteter vs ris og spaghetti – 3 spørsmål

Vilt, fisk og bær– 18 spørsmål

Usøtet melk vs juice – 6 spørsmål

Vann vs søtet og usøtet brus og saft – 13 spørsmål

Oppbygging av New Nordic Diet (NND)- scoren

For hver subskala delte vi deltakergruppen på midten

(ca. 50% i hver gruppe)

• Sumscore under median = «0»

• Sumscore over median = «1»

• Sammenlagt NND-score fra 0-10 (økende score

innebærer økende etterlevelse av den nordiske

kosten)

• For sammenligning og statistisk analyse deles

scoren i tre grupper i forhold til «lav» (0-3),

«middels» (4-5) og «høy» (6-10) etterlevelse av

NND


Statistiske analyser

• Multinomial logistisk regresjon med

vektøkningskategori og barnets vekstkategori som

utfallsvariabler

• Multivariat logistisk regresjon med preeklampsi,

tidlig preeklampsi og prematur fødsel som

utfallsvariabler

• Den tredelte NND-scoren som uavhengig variabel.

• Kontrollvariabler: mors alder, utdannelse, paritet,

BMI, høyde, røyking, fysisk aktivitet, energiinntak,

diabetes og kronisk hypertensjon.


Resultater

• Økende score innebar

Høyere energiinntak

Høyere inntak av alle næringsstoffer

Mindre sukker

Mer kostfiber

Generelt mer næringsrik kost (næringsinntak per 10 MJ)

• Kvinner med høy score

var eldre og hadde oftere barn fra før, mer aktive, røykte mindre og var

sjeldnere overvektige.

spiste mer frukt, bær og grønnsaker, (mye) mer grovbrød, mer potet, fisk

og vilt (og litt mer kaker og dessert)

drakk mer melk og vann og mindre søte drikker


Sammenligning av næringsinntak ut fra tilhørighet til det nordiske hverdagskostholdet

Variable Lav tilhørighet

(n=17533)

Middels tilhørighet

(n=34534)

Høy tilhørighet

(n=14697)

Pre pregnancy BMI 23.4 23.0 22.8

Energy (kJ/d) 8 658 9 348 10 197

Energy (kcal/d) 2059 2223 2423

Protein (g/d) 76 (14.8 E%) 85 (15.3 E%) 95 (15.7 E%)

Total fat (g/d) 72 (31.5 E%) 76 (30.8 E%) 80 (29.7 E%)

Saturated fat (g/d) 28 (12.2 E%) 29 (11.7 E%) 31 (11.5 E%)

Trans fat (g/d) 1.9 (0.8 E%) 2.1 (0.9 E%) 2.2 (0.8 E%)

MUFA (g/d) 23 (10.1 E%) 24 (9.7 E%) 26 (9.7 E%)

PUFA fat (g/d) 13 (5.7 E%) 14 (5.7 E%) 15 (5.6 E%)

Cholesterol (mg/10 MJ) 239 245 246

Carbohydrates (g/d) 274 (53 E%) 295 (53 E%) 322 (53 E%)

Added sugar g/d (E%) 56 (10.9 E%) 52 (9.4 E%) 51 (8.4 E%)

Dietary fibre (g/10 MJ) 28 32 35



NND score og mors vektøkning

Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND

score

Lavere odds for å øke for mye i vekt i svangerskapet (OR: 0.93, 95%CI:

0.87-0.99). (bare blant normalvektige)


NND score og barnets vekst

Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND

score

Lavere odds for å få barn med lav fødselsvekt (OR: 0.92; 95% CI: 0.86-

0.99), men også høyere odds for å få store barn (OR: 1.07; 95% CI:

1.00-1.15)



NND score og preeklampsi

Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND

score

Lavere odds for preeklampsi (OR: 0.86; 95% CI: 0.78-0.95), spesielt

blant røykere (OR: 0.56; 95% CI: 0.37, 0.86)

Lavere odds for tidlig preeklampsi (OR: 0.71; 95% CI: 0.52-0.96)


NND score og spontan prematur fødsel

Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND

score

Lavere odds for spontan prematur fødsel blant førstegangsfødende (OR:

0.77; 95% CI: 0.66-0.89)

Høyere odds for prematur fødsel blant fleregangsfødende (OR: 1.24;

95% CI: 1.00-1.53)


Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra utdannelsesnivå


Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi hos røykere og ikke-røyere


Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi ut fra pregravid BMI


Sammenheng mellom NND-score og tidlig preeklampsi ut fra utdannelsesnivå


Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi med og uten diabetes


Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra rapportert treningsnivå i svangerskapet


Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra treningsnivå i svangerskapet


Sammenhengen mellom NND-score og (spontan) prematur fødsel ut fra mors utdannelsesnivå


Sammenhengen mellom NND-score og spontan prematur fødsel


Betydning av funnene

Optimal vektøkning i svangerskapet kan forebygge

• Komplikasjoner i svangerskapet og under fødsel

• Overvekt og metabolske sykdommer hos mor

• overvekt og metabolske sykdommer hos barnet

Lavere forekomst av preeklampsi kan forebygge

• organskader og hjerte/karsykdom hos mor

• dårlig fostervekst

• for tidlig fødsel

Lavere forekomst av (spontan) for tidlig fødsel forebygger

• hjerneskader og forsinket kognitiv utvikling

• Senere metabolske forstyrrelser hos barnet


Ernæringseffekter over generasjoner


(BARKER, D. J. P., LAMPL, M., ROSEBOOM, T. & WINDER, N. 2012. Resource allocation in

utero and health in later life. Placenta, 33 Suppl 2, e30-e34).

Konklusjon

• NND-scoren fanger opp kostholdskvalitet og kan brukes til å

kategorisere gravide ut fra grad av tilhørighet til et sunt og

bærekraftig kosthold

• Den nordiske kosten med regelmessige måltider og stort

innslag av grovbrød, havre, poteter, frukt, bær, grønnsaker,

vilt, fisk, melk og vann er forbundet med bedre

svangerskapshelse i MoBa


Videre forskning

• Følge mor og barn videre for å se om mors kosthold

i svangerskapet har innvirkning på helse og utvikling

videre i livet.

• Undersøke om det er forskjell på videre vekst og

helse hos gruppen av barn med høy fødselsvekt ut

fra hvordan mor spiste i svangerskapet.

• Undersøke sammenhengen mellom mors og barnets

videre kosthold og hvordan begge deler bidrar til

videre helse



Medforfattere

• Nina C. Øverby, UiA

• Elling Bere, UiA

• Margaretha Haugen, FHI

• Kari Klungsøyr, Medisinsk fødselsregister og UiB

• Stephanie Engel, University of North Carolina

• Quaker Harmon, National Institute of Environmental

health Sciences (ikke bilde)


Documents

Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske ...folkehelsesenteret.no/wp-content/uploads/2014/10/Svangerskapshelse.pdf · Diet. Public Health Nutrition, 1-9. ... • Multivariat