Upload
duongphuc
View
238
Download
2
Embed Size (px)
Citation preview
Vit i PesetAnnee V
Me 20 te Cershorit IgOILe 20 Juin IgOI
Numer 6Numero 6
ltJUjBltJaI1i,,0"
j
caperkoheshmeI
iRe vue alba naishcip Del dy he se. Parait deuxre ne muaj. U.te fo is par moismelua me 1~96 !Condee en 1896
TE MBAHET t TE
RRIT£T - KOMBESIA.
TE LEROHET t TE
ZBUKUROHET GHUHA
s'E GHUHA ESHTE SHENIMI I KOMBESISL
TE PERMIRESOHET
GHENDJA t pOPU.
l LIT. SE. KURS'ESHT
VOBtK POPULLI.
KOMBESIA MBAHtTt
TERE, E FORTE E t
LIRE.
~~
VJERSHA. KENGA TE
POPULLIT. GHUHESI.
HISTORI. SKENTSE
TE RA.
....
CONSERVA TlON &
DEVELOPPEMENT DE
\-LAPERSONNALITENA -TIONALE. CULTURE
DE LA LANGUE, QUI
EST L .EXPRESSION
DE CETTE PERSONNA
LITE. AMELIORTAION
DES CONDITIONS ECO
NOMIQUES, 'QUI PER
METTENT A LA PEP.
SONNALITE NATIONA
LE DE SE MAINTENIR
ENTIERE, FORTE &
LlBRE.
--
~~
LlTTERATURE. FOLK
LORE. LlNGUISTIQUE
HISTOIRE & NOU
VELLES
LETRA, NDlHMA, PAJTIME, DERGOHEN NE KETE DRECTIM:
Redaction de la Revue Albania,52, Rue d'Albanie,52
BruxellesRp1ainnp
1iJUiBJi:ftI1=tOrgane des inten~ts albanais.
13:perkoheshme shcip (toskerisht e gegnisht),cisht. Mpron te drectat e Kombit shcipetar.
frenghisht e tur-
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~UN NUMERO SEPARE. . . . . . , 0 fro75 NENUMER 1 V.ECHANT.. . .. J groshUN ABONNEMENT DUN AN (pou taus pays) 10fro PAJTlMIPERNEVIT . . . . . 10fJ3uga.~~~~~...~9~ ~ ~~~...~...~~.....................
Pour taus Ics li\Tcsconccrnant la languc albanaisc, on pcut s'adrcsscr soit a ]a redactiondc j'''ALBANIA'', soit a la Librairie Spirgatis' 23, :\faricnstrassc,Lcipzig, qui rc<;oit egalemcntpcs abonncmcnts a notrc rcyuc.
. I
* * *
en trou'Cs Z" ::fIlba. nia! '" ':1IZba.nia.' ndodh.6t :
a LEIPZIG, Librairie SPIRGATIS,23, Marienstrasse.
a LONDRES, Libairie TRiimmR & Co., 59, Ludgate Hill.
a P AH.IS, Librairie ERNESTLEROUX, 80, rue, Bonaparte.
a VIENNE, Librairie \VII.HELII! FRICK, 27, Graben.
a TRIESTE, Librairie JULIUS DASE.
a VENISE, Librairie MUNSTER.
it ATHI~NES, Librairie I3ECI':.
it PHILIPPOPLE, Librairie CRAVAREFFFR~:RES.
au CAII{E, Librairie BARBIER.
a ALEXANDRIl':, Librairie VITA COEN.
~~~~.~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
SHKURTORE SOMMAIREFace e parco -
"Mea Culpa": FAiK fiE KmIITzA. - Jeta e Oso Kukcs: N. B.D. - Vera ;
DRAI':GUSHCYPTAR. - Dill i Muein: : ZaG SAKOL!. - Polenta edhe gh.uhcsia : TR. SP. - Vaj-tim pcrmi (lhon-Lebn. - Kombiar a kombctar. - Dituria : NE ATDHETAR.- Shcnime. -Kcnge pirie. - Ne k6ce kripe.
La Qucstion albanaisc au Parlcmcnt italicn: FAIK BEl KOI':ITZA, - L'Albanic ct la Gr(,cc.
.,
".'...,
~f
110.
HAmlAVit V An. .
Num. 6'""
20 Cershuar IgOI
Me e maelhia avullore e Amerikescuhet « Korea». Kia avullore u-shty ne det
. me 23 te marsit shkuar, edhe mat: Per seghati, 174- metra, 44- ; per se gheri, Ig me-
tra, 20 ; per se thelli, 12 metra, Ig. Chven-
don 18,600 tanna. Eshte tere chelik, edhe
fucia e saja eshte g,ooo kuajsh. Pervech i'iebarre te forte, «Korea» do te muntje te shpje-
rre 1,530 veta. Shpejtia e saj eshte 18 lithka(nceuds) per ore. Ne disa muaj, i'ie tjater
avullore si kia, « Siberia », do te mare de-
tin. (Nga e perkoheshmia S c i e n t i f i c
A mer i can ).
Gber me 1872, uelhet e hekurta ishint
te pa-nohura ne Japon. Sot, ghatesia e ~re
eshte 5,000 kilometrash....)
Ne shtetet e Bashkuara t' Amerikes,te cyteti Middletown, hothne permi luminConnecticut n' urre 300 metrash te ghate e7 m., 85 te ghere.
Ne elufek i ri : Ne dufekchi frenk icuajtur Barthe gheti ne dufek i tsilli mban60 fisheke ne kondak, mbushet vetiu e zbra-ezt 3 here per dytare (seconde).
Z. Delacourt, fie prift frenk 102vjetesh, per te tsilin bejtim fjale ne numer
3, vdic keto dite. Ne jave perfara vdekjes,punonte kopshtin e tij !
Ne New -York shiten per elite1,212,0001itracumesht; 100Jolitra cumeshtte gatuar per djelmet; 20,000 litra ajke.
Numeri i lopeve te nevojshema per kete cu-
mesht eshte 186333, te perhapura ne Shtetet
e Bashkuara. Udhe-te-hekurta te shpejtma
e sjellin cumeshtin dy here diten; e, me t'
ardhur. e shikojne mje~et se mos esht i pri-shur, i semurea i ujitur.Ne New-York asneri
nuke shet dot cumesht po s' pati lejene Keshilles Shendetetare (Sanitary Office).
Shcipetaret kane vajtur si ushtetarepo thua ue ghithe viset e dheut, - edheketu ne Brusel! Kur ish k} vent nen: ,urdherte Spanes, u-dergua si Cevertar i Perghi-theshm Duka i Albes, i tsili~k~h me ~vete
n' a dy-cint ushtetare Shcipetare.
Vendi ku pine me shume birre eshteBelgu.
82 ALBANIA F
t " MEA CULPA"(PATA FA]!)
.t..,.~
ENDIMl~Te mbedha, mendimet e bukura kane edhe deshmim-taret edhe tradhetoret e tyre.
Afer apostullit ci perpicet, lodhet, mundohet, tretetper te perhapur fie mendim ce i a do zemera, - eshte,kurdo e kudo, edhe finoku ci sheh si e si t' a rrjepe atemendim, te grabitje fie tsope dhia..me.
Ashtu per ghithe mendimet e bukura e te mbedha,ashtu edhe per lirim te fie kombi. Afer atyreve ci, ner mjet cindera nclali-mesh e vojtiesh, mundohen per te bere fie chike te mire, hop edhe zuzaretci (1aEn ne shesh per te bere plachke.
Kia e vene 're nuke duhet as te na beje te cajme, se eshte kat, as tepenclohemi, se eshte von, as te zemerohemi, se eshte pa kripe : veeh, Ieta n8. beje te mendohemi, per fie here tjater.
Ghahl i deshmimtlreve te Sheiperise, ghaku i ushtetateve te Sken-derbeg~t, nuke vajti humbur : mbi ate ghak mbiu fie lule, lulia e Kujtimit,- e kujtil11lt te kohes se pare, me para ardhjes se Anadollakut, edhe ekujtimit te kohes mprapme, kur erdhi Alndollaku e na shkeli vendin. Atelule te beku:u e ujiti cliersa e Frengut Bardhe, e Naum Veeil-Hardzhit, eNelko Kristoforidhit, e Vase pashes, e Naim bej Frasherit, e AnastasKulluriotit, e Ef(him IVIitkos,edhe e shume te tiereve e' esht' e teper t' ipermenel ketu.
Kujtimi i te pareve, mendimi i kombesise e i lirimit, janefie bare ce nae lane keta mieshtere, keta zoterifi t' ane, e ghithe Shcipetaret e ve..!'tetepeqJieemi kush me shume kush me pake t' a mbajme me nc1Cr.l I~o teghithe nuke jane ne kete men dim ; disa duan te grabitin ar e flori me anete ketii mendimi.
N~r keta, me i pari eshte Ismail Cemal bej Vlora.Ky ned, nga fie ner me te vjeteret e me te paret oghake te Sheiperise
pashtme, eelhe plot me m.endje e me miaft mesim, .nuke pati turp te dale-tr.a4hetuar, grabites e zuzar.E mohoj vendin e tij,oghakunetij, nc1Crine vete.
V-tall me ghakun e deshmimtareve te Sheiperise. Edhe diersen eNaum Veeil-Hardzhin e t' Atanastas Kulluriotit, ci vdicne te helmuar prejGrekeve, eliersen e Nairn beut ci velie i vobek e i mbyllur po thua ne burg,- ate dierse, Ismail Cemal beu e ktheu n' ar e ne b.:mk-nota, duke rrejtur
F 83ALBANIA
ghithe boten e duke mare me teper se 5oqooo frenga (25,000 napoleon e)n' emer te Shciperise, e pa prishur as I grosh per Shciperie!
As kishim per te ndzjere zerin, sikur t' ish kenacur se viedhuri. Poky zuzar, kerkoj te prishe themel e maje propaganden kombetare.
. Shahin bej Kolofia, kajmekan i Vlores, burr i nc1ershem e kudo i fiohursi atdhetar i ndzehte, i la te ghitha e erdhi te punoje me Ismail bejne : Pone vent te fie Shcipetari, gheti fie Greko-Turk; ne vent te .fi' atdhetari,gheti i'ietradhetuar ; e ne vent te iie neriu me nMr, fie grabites e fie zuzar.Edhe e pshtyjti, ec1hee la.
Bashke me kete atdhetar kemi, per te i a ndziere ne shesh ndryresiteIsmail Cemalit.
.E po mtaroj, duke rrefyer se sa me vjen kec ~e nuke i a mora vesh ce
ne krye punet Ismailit.Pat'! faj, faj te nndh ! Po do t' a chperblefi mire!
F AIK BE KONITZA.
~~~.
JETA E 080 KUKE8~
T' diegunit e vet n' Kull te Vranines n' Mal-te-Zi.
It, ER sa trima e burra t' fort e t' permen-
:,. nun ci pat Shcypnija, prej ketyne. ce edhe Oso Kuka. Trimnija e burr-
nija e Oso Kukes permennet per ghith anete dheut.
Pra, per mos me u-harru trimnija e difti-mi i burrnis tij, ci e ka diftue n' luftime cika luftue, e per mos me i ll-harru emni atijluon shcypetar, po due me rrefye,: atdhetare-ve mij, si a djek Oso Kuka n' Vranine.
I.Oso Kllka ka cene i biri i Beitullah Kuks,
bajraktari i r.lustafa pash Shkodres, e kalane i'ii vella, Jusuf ag Kuken, i tsilli ghin-net sot bylykbash n' Maltsi t' Shkodres n'fllal t' Rechit e t' Lohes.
Oso Kuka, kur ka cene i ri, shllm koh' eka shku jeten e vet perjashta, kah ana e Ara-bis e kah ana e Anadollit.
Mas i'ii kohet, tui cene i'i' a 45 vjetsh, ka
84 ALBANIA. F
ardhe n' venn t' vet; m' ate
here ka cene Vali e i par ush-tarsh n' Shkoder Abdi pash
Chercezi.
Abdi pasha, kur e pa Oso
"Kuken, fort i u-pelcy burrnijae trimnija e tij, e kujtoj ciasht ii.i niri i viefshym e men-noj e pat cli-shir t' a vette
t' par m' nno ii.i kull ner kulla
t' kuf1nit t' Malit-Zi.'I'ui pas mennimin m' at
mnyr, Abdi pasha choj e
thiri Oso Kuken ii.i dit' e i
tha:
- Une lort t' kam pelcy
kam mennu per me t' chu m'
kuf1 t' Malit-Zi per me m'ruj t kuf1nin eclhe kullen ci
clu me t' clhan.'I'esh kam
mennu me t' chu t' par (ys-
bash) per mi kull t' Vranins
e kam usdaJ t' madhe ci ke n:e
m' bi sherbime t' mira prejtejet cclhe ke me pas me vedi
cleri m' ni-cinn shoke.
At bot, Oso Kuka sghoth clo
shok e u-nis per Vranine me
I ~76.' 1858.
II.Kulla e Vranines ishte pese
mctro e ghan' e kater metroe nalte, me mure t' forta, ekishte mmrenn ghithe nevojt'e luftes ci kane cene m' atkohe. Vranina ishte e e 080 Kuka Shkodran
.JL/'-
F 85ALBANIA
kishte popullin t' ghith Shgha, e ghithmotinmunnoheshin per t' miren e Malit-Zi si me
mUJte me cit e me pnl turbullime per meshtiVraninen n' clor t' Malit-Zi; eclhe Mali-
Zi i nnihmotte Vranines n' usclai ci t' ngat-
roin pun' e t' cesin turbullime.
III.
Tc merkuren n' cly sahatiKry' kish ChllC :\Iali-Zi,Osman A gs i crclh chc\"api :Vmnina t' ll-bJ. asi !
Ei-kur-se u-cliftll, Vranina tui cite turbul-li:11ee tui ba clo pune t' pa-ghashme, eclhe
I\Iali i Zi e pritte ci pa-Ie t' Mh6t nno i'1i
pun' e kcyrte si me mUJte me sy Vrani-nen.
Tui cene ksi menyret punet t' gatume,
Vranina clul n' Mal e s' clesht me nofte sun-
nimtarin e vet t' TurkuU vojten e u-perzineme Mal-te-Zi.
Me t' ikun e me t' bamun asi Vranina,
Nikolla bani gati ili kapi tan me 200 vete
me sye Vraninen eclhe me marre kullen e
Oso Kuks.
Oso Kuka cilloj m' at kohe vech me fi' a
35 veta ne kulle, ky kapitani eato 200 vet' e me -/ranine, por s'M kur-gha.
At bot, Nikolla e kujtoj e e mur vesht mirci s' a pune m' u-M me 200 vete; gatoj me
nise 3000 vete per me sye e me marre kul-
len.
syni memujt me
IV.
Po nnighoni Perenik,Shkoni ne kish m' u-betu,Oso K ukcn t' ghall e dona,Basuretin me i a shkru.
Kur i bani gati me i nis keta 3000 vete,prej ket} ne cen' eclhe perenik (ku ishin matrimat e Malit-Z;), i chune n' kish me ba be
me marre Vraninen e kullen, e u-gatuen p~r
m' u-nis.Por Oso Kuka i shkret ishte m'i'1i rezik
t' maclh, si ishte rrethu Vranina per ghith'an e s' kishte kah i vinte nnihm, e per :\Jal
t' ZI ishti i'1iemir e uclobshme per me rre-thu e me marre kullen.
V.0 NikollKll i ke nis kta trimi vetPer me i ba u rych iiikullcs,Se jan lith Shcyptart me ddck !
Si-kur-se u-permenn, Oso Kuka i rre-thum edhe keta 3000 vete i a mritene n'
Vranine. Krisi pushka per ghith' ane papra; e kur se si nuk mujshin Malazest me i
u-afrit kulis, tui cene n' lufte, tui luftu etui kris pushka, kapitani ci kish rrethu ktlllenIypi bes per me pra pushken e me fol me Oso
Kuken m' usdai t' bin n' clor.
Oso K uka i clha bes, e prani pushken, pa-
le cha po don me than. I tha Kapitani :
- More Osman Aga, bier n' clor e mosu-prishni, se n<lu kem rrethu eclhe nnihm s'
ka kah u vjen, e na po u nisim me nnere t'
madhe .
86 F.ALBANIA
Oso Kuka i u-perghegh e i tha :
- Nuk kern nevoje per nnere t' uj ; perpa u-diek t' tan Vranina, nuk bim ghall n'
dor.
(ka ma) N. B.D.
$jt~
V6ra.
Po vjen vera, po chelin lulet,Kohe shkoj as pak as shum; .Po ti, 6 Shcyperi,Prape ke mmet ne ghum !
Po vjen vera, po chelin lulct,Po vjen byrbyli tui kennu ;Cho-je kryet,moj Shcyperi,
Zanin t' im tui nnighu.
Po vjen vera, po chelin Iulet,Venni jot tui sbukuru ;Te tan djelt' 0 Shcyperi,Per ti ne kamm jane chu !
DRAIWU SHCYPTAR.
)?-
1)itt eJ'/1uofve.
Tridhet dite ka NandoriAshtu PrilIi, Cershur e Shtatori,Ni-zet e tet s' ka par iii,Mannej tiert kan tri-dhet e iii.
ZOG SAKaL!.
Polenta edhe ghuhesia.
if.'
E gazete italiane e italishte « La Ka-
~ zione Albanese» (Pallagorio-Catan-. zaro, Italia, Shkiperia avanti 1) kala-
resi Anselmo Lorecchio boton ne Ietre te
ne Greku i tsili thote se shkrimtaret c « AI-banies» nuk i dine rjegullat e ghuhes shcipe.
Na vjen liksh ce ay Greku ac i ditur nuk e
citi shcip letren e tija; me ate mennyre,
bota do te kishin kuptuar se ky neri i holle
e shkruan shcipen me bukur se Geg Postrip-'pa, Nakdo Monitsi, -:\tdhetari i Kosoves,
VorfDukaghini, Jakin Shkodra e shume te
tjere. Vetem, n' ate letre italishte te iieriut
te holle pa-emer, n' a dy fjale shcipe duken:rara lumina micant. Keto fjale jane per a n-
do r a r edhe bas h k e pun e tor, te
tsilat neriut te holle i duken fjale te shtrem-
bera, per te ceshur, pa hie shcipe.
DaI' nga dal' ore zuzar,Se je Grek, jo Shcipetar !
Fjalen « perandorar» e beri e e perdori
Nelko Kristoforidhi. Ghendet ne perkthimshcip t' Unghillave, ne doreshkrim te fjalo-
rit te madh te tij, e ne fjalor shcip-frenghisht
t' Augustit Dozon, te botuar ne Paris me1878. Dozon-i, duke rrefyer kete fjale,shton : « mbas Kristoforidhit ».
Fjalen « bashkepunetor» e perclori Anas-
tas Kullurioti, cleshmimtari i madh i Kom-
besise shcipetare, te tsilin e helmuan Gre-keto Anastas Kullurioti botoj n' Athine, me
1882, ne « Abavatar arberor », me disa
vjersha ne funt; Fjala bashkepunetor ndo-'
F. 87ALBANIA
dhet ne face 1+2. 'Fjala bashkepunon eshte
fare pa gabim : Frenghisht «col-Iaborer ",(nga latinishtia «cum» e « labor are »)
grecisht « syn-ergazomai », ghermanisht« mit-arbeiten », kio fjale s' ka pse te mos
jete shcip « bashke-punoi\ », ndonese « bash-
ke » s' esht ac e shkurte ne ghuhe t' one sane te tjerat.
Kristoforidhi edhe Kullurioti jane dy
mjeshter te chuditeshm te ghuhes shcipe ;e, ne munt te rrefei'i te verteten, une jam ne
neri ac i humbur sa me mire me pelcen te
mar per shembell keta mjeshtere te vertete
se ndone zuzar te pa-i'iohur.« Polenta. l\Iinestra. l\laggi. Osso-buco.
Ecce Ii buoni polastri, picioni, presutoe sal-
cicie ». (Pallagorio - Catanzaro, Italia. Shki-peria, avanti !)
'fR. S1'.
T
Vaitim permi Gh.on... ~s1ien.
(Ghon-Leka, fie ner ata trimat e forte te Shci-perise-poshtme ci kishin citur krye kundre Tan-zimatit,si mbajti disa vjet,me ne funt u-fal e moriedhe fie shkalle n' ushteri te pa-rjeshtme;J dukeleftuar burrerisht ne Mal te Zi, ra me 1852. Kioeshte fie ner kenget e shuma ce bejtin permi 'te:)
0 Zot, ndeghova fie fjale :Kerkon Mbereti nizame.Ngreu edhe kete radhe
Te citsh te shkretene palle
Te perpicesh me PashaneAshtu si keshe zanane.Te shkretete keta vende,Per ty e per pallen e tende,As ngrell, pse s' lI-permende ?
Ngn~u, mor, te rente pika,
Te vate koka te Vlladika !
0 Imzot, {) kordhe-shpata,U-ndeghO\'c nele Rigata.Kordhetari, zoti im,
,0 Ghon-Leke Labi,
Se ch' te hllmbi nami! ...E POPULLIT.
v
NE CHESHTIE OHUHESIE.
Korn biar a korn betar ?
1ft E i'ie nu~er t:.shk
.
uar t.' ALBANI~Sbo-
1"'1tuam ne kntJke (ghukIm) perml KA-
LENDARINKOlllBIARci del ne Sofje.
Z. Lumo Skendo,kryeshkronetorii Kalendarit
Kombiar, na choj kete letre:
1.Zot, - Ne face 16 te numerit I (vit i pes-
te, 1901) t' ALBANIES,thoni se fjala <:kom-biar »eshtelathim, dhe duhetethene <:kom-betar ».
F.88 ALBANIA
, Sa do ce s' jam as chpikes i kesaj fjale as
.pagezor i Kalendarit me kete emre, dua teshkroj dy tri fjale me shprese ce te dale nno-
Ile e vertete ne shesh.
Me pare te themi ce kio fjale eshte perdo-
rure para se t' a barile Kalendari, po e sho-
hem edM ne sht) llat e se perkoheshmes
ALBANIA.
Te vime ne cellimt : me nghan se « kom-biar» s' eshte dM fare lathim,'se bashke metsopezen « tar» kemi dhe « ar », si : pshatar,
cytetar; munt te thuhete ce ketu kane cenedy t (pshattar) pa eshte Mcure nera. Po
themi dhe : druvar, zuzar, kopilar, Myzecar,etj.
Prape pas kesaj regulle, me dukete se
munelemi te themi : kepu tsar (ay ce benkeputse), libraI' (ce shet Lbra), shkollar (ce
vete ne shkolle) e te tjera fjale.
Lutem t' i beni pakeze vent te facet te se
perkoheshmes, kesaj letre, elM besoj ce te
behete shkak per kuptim n' e se vertetese.Te pershenelosh me nder.
LU1\IO SKENDO.
II.
Kur e citme ne elrite kete te perkoheshme,
menelimi yne ish se per te rritur, per te nelre-
cur e per te perbashkuar ghuhen ish mire tebejim tsa rjegulla « conventionnelles », elo
V me thene j~luke u-mpshtetur mi nature te
shcipes po vete~ke_u=lJlare-Ytsh ne mest' onf. Me tutje, nelruam mendim; kuptu--- ..
am se per te themeluar rjegulla me te vertet
te shendosha, ish nevoje te shikojim me
thelle funelin e ghuhes e te bejme buke te re
me fare-brume (maj<1)te vieter. Per tregim,
Zoti Lumo Skenelo thote ne lie shkrim te tij
«hecim ren' e kendoiletoreve », nga fren-
ghishtia «attirer l'attenion »; eelhe ne,
motin e pare, perelorjim asi menyrash te
thena ; po sot na eluk6t shume me shcip te
thomi, ne vent te «hecim ren' e kendoileto-
reve », - « Ie tf: vene re kendolietoret ».
Anelaj, nuke eluhete, per Ile cheshtie ghu-
hesie, te na thone : Perelore ce moti lie
fjale ashtu, pse e perelor sot keshtu ? Ky
nelrim eshte per neler t' . one; rrefen se nevenuke na pelcen meneliajone, nuke jemi fa-natike, e, eluke kuptuar se bejtim lie gabim,
te vemi prape duke gabuar. Nuke jemi nga
ata ci thone : « Ego Magister elixi, ergo bo-num, optimum.» (Dne mjeshteri e thashe,pra eshte mire, shume mire). Ghuha shcip,
e pa-ppnuar ace c;ndera vjet, ka nevoje per
shume perpjekie, shume ndrime epernelrimeme pare se t' arrijme t' i japim lie fytyre te
pa-nelrueshme. .Pm, me shume te tjera gabime, bejtim
edhe gabimin te perdorim tsa kohe fjalen
«bomb-i-ar ». Ne elite, pame ne lie artiklillte lie basbkepunetori se ky thosh «kombe-
tar », e, eluke men dual', na u-eluk se bashke-
plJnetori yne kish aresye. Ashtu edhe ne c'
ate elite perelorme «kombetar ».Ky ndrim a esht i lig ? Me eluket se jo.
Zoti Lumo Skendo ka te drecte : Kemi neghuhe t' one ely pas-shtime : tar edM aI', e
i pari eluket s'e eshte silatinishtia -tor- (scrip-
tor-shkroiletor, laborator-punetor, cantor-kengetor), i elyti duket se i pernghan lati-
F 89ALBANIA
nishtes - anus - (Romanus, Albanus), semeret vesh ce Shkodran e Myzecar fie pas-shtim kane, n edhe r duke cene vellezer eduke u-shkembyer lehte ne ghithe ghuhet.
Kemi pra, me te vertet, pas-shtimet taredhe ar, cijane dy te vechte. E, s; shtyp(fr. type) te ketyre dy fjaleve, Ie te marim« kordhe-tar» (ii.eri ci mban kordhe), e« zuz-ar
"(fieri i pashter, nga latinishtia
s u s, d.m. tho derr).Po kio e mare-vesh e Z. Lumo Skendos
me mua, nuk e zghidh cheshtien; vech endryshon pake. Pyetme: A do thene « kom-
betar » a po « kombiar » ; tani pyesim : A
do thene « kombetar », si « kordhetar » ; a
.po « komb-ar », si «zuz-ar »? Se nuke tho-
1111 zllz-iar, Muzec-iar, kopil-iar, libr-iar,
kepllts-iar, etj. Jam s;gur se Z. Lumo
Skendo nuke do te beje gabimin te me per-ghigl1et me fjalen « shtepi-ar a shtepi-ak »,i-ja ne kete fjale nllk esht e pas-shtimit, por
esht e fjales, e tCper t' a thomi.« Kombar » a po ~ kombetar»? Miaft
eshte ce te pyesim. Ghithe kush mer vesh,
edhe Z. Lumo Skendo i pari, se fjala « kom-
bar» bie ndyr:: ne vesh, e nuke ka as lie
koce kripe shcipie.
TRHANK SPIROBEG.
Ill.
Letra e Z. Lumo Skendos mbarohet medy te vena- 're te tsilat, duke cene jashtecheshties, i lashe per ne funt.
Sheniin i pare. - Tsopa tar e shcipeseeshte teraj6 ne persisht « dar »)-> : ushtar,
. bajraktar ()..I.ili- \»,)-> y-;->, etj. L. S.
Te pergheghurit t' im. - Z. LumoSkendo muntte te hosh se Persianet kanejo vetem « dar », por edhe « tar» };, si nefjalet }::iI!.)' (fariftar) d. m. tho gelieshtar,)l< I.iQ.(kh' astar) d. m. tho lutes. (Simplified
Grammar of Persian, b) Palmer, Trubner,London, lOgO. Face +8).
Po, si e thame me siper, ky pas-shtimi
« tar» ndodhet ne latinishte, ne grecishte
te vjeter, e ne me te shumat ghllhe t' Euro-pes. Duket pra ce kane te ghitha fie mbu.
rim, e nuk eshte nevoje fa nghitim shcipen
me persishten; kur kemi cene mijera vjet
fciliet e Latinevet, ka me shllme te nghare
t' i percasim fjalet t' ona me te tyret. Nedite, kam per te d.eftllar se« tor» edhe
« tar» kane lie mburim. Po sot, kam frike t'
a zghat me teper. T. Sp
IV.
Shenim i dyte. - Ne Gegeri (ne ghuhe
Tirane) thone « katunar ». L. S..
Te pergh. - Geget nuke thone« katll-
nar », po « katunnar », me dy n. Nuke kane
aresye t' i bane letrat.. Puna, e geg'efish tes me toskerish ten esh te
si e italishtes me latinishten.
Latinet shkruajne « admiratilis »,ItalianetJ
shkruajne «am-mirabile ». Latinet « ma-
ximus » (maksimus), Italianet« massimo» .E mijera fjale si kio. Latineve u binte mire
ne vesh te perpiceshin pa-zenetor';§t; Italia-peve u bie me mire ne vesh !.~,i'p:rii.eshmoj-
ne dy uazenetore ce te duken si lie'.
Asht edhe Tosket thone m-bret,
n-dodhi,' men-t, n-cJer e te tjera; Greget
L.
/....
/'
90 -FALBANIA
thone «m-mret, n-nodhi, menon, n-ner »,etj.
Geget ci i marin yesh riegullat e dialektita nene-ghuhes tyre nuke duMt kurre teshkruajne « katun, katunar »; po si thomi
ne Tosket « katun-t, katun-d-ar ", ashtu
edhe ata duhet te shkruajne« katun-n, ka-tun-nar ". T. Sp.
JIJIJI
]JituZ'ia..
Shume ficres, pa yene re si shkojne nde kete bote,E shkojne jetene si bagetia, edhe fare te kote.Zoti e krijoj fierine pas fytyres se tij edhc me ment,Ce te mos doje kure te punofie punera pa vent.Neriu ka dctyre mendjen' e tij t' a tehollofie,Dhe me ch'do menyre nde te mirat te mbrodhesofie.Dituria s'eshte ghe ce munt t'ablere fieriu me para,Po per te fituar ate te perdorfie mendjene ce ka.Duke perdorur mire mendjene fieriu mun
.
de -(mbr,o~esoneDhe shume te mira nde kete bote ay munt ts fitofie.Dituria eshte drit' e madhe per fierine ce e la,Me te mire pasje se kete nde kete bote me s' ka,Dituria eresirene me-fie-here e debon, ~Edhe nga shkllav~ria e paditjes fierine e shpeton..Dituria se ghithash vertet se fierine e sbuk' ron,Edhe i ep ate drite, e tsila vertet e larto!jLum' ay fieri, ce kupeton vjejten' e dij Jrise,
I ketilli vertet ka ghetur udhen' e urtesise.Dituria e ben fierine me krahe, si shpes te fluturofieNde hapesiret atje lart te nghitet, dhe yjte te vesh-
(trofie.Atje lart nde hapesiret si yll munt te cendrofie,
Dhe te ghithe botet e tjera me mendjen munt t' i pe-,
(shone.
Nde fllntte detitsi metethatefieriu munt tepunofieDhe pasje te pa-chemuara ayne munt te fitofie.Dhe ghithe fucit e natures i bint fieriu me dituri,Dhe i bensherbetorec' i veghejne me tcper se flori.
Chudirat'e medha pra,ce ben dituria nde kete bote,Veghen te chemonen, ce te mos shkone neriu jete-
"," (ne te-kote.
Bekimct' e mbedhcn" c' i sjell perdit dituria,Duh6t ne te besojme se jane nga Perendia.0 motra 6dh6 vellezere, Ie te prekim 6dhe ne di-
turjne,Ce edhe vendi yne te ghene me shp6jt lumerine.Le te kemi mall per ditndediturit te mbrodhesoj-
(me,Nde dachim edh6 ne shume te mira te trashegoj-
(me.Q'aditja eshte humbj' e madhe edhe plot fatkeceri,
Vertet e ben fierine te rone po-si fie bageti.Ghithe kombete rr6th nesh, ce kace shume mhro-
dhesojneDiturine kane shok, pandaj ghith lulezojrie. 'Le te pervishemi pm, mundim dhc pasie te.mo~
'urseJme,Ate drite perte fituar, ch' do !:u rb an ne Ie te bej-
me.Perdit, Ie te perpicemi, edhe kurre t' mos pertojme,
Per at dhethin e varfere pake te punojme.Si trima nde te mirat me zemre Ie te cendrojmeDhe ghitha te ligat nga vendi yne shp6jt ne t' :debojmel
.Po me pare nga te ghitpa ndihmen' e Zotit Ie te.
kerkojme,Se kot, pa ndihmen' 6 Ti kure gha s' munt te
. fitojme.Le te dim~e se te ghitha te miratne ce desherojrne,Zoti do t' na i falfie, p~ vet em Ie te besojme.
NE ATDHETAR.
F ALBANIA 91
Shenime.
~.
' EVERIA e Turkut botoj ne gaze-G tat e Stambollit se Faik bej
Konitzes do t' i a zere ghithecrheile (mallin) e do t' i a shese perft:m te Dovletit, se ky neri i beri(~tm Mbreterise.
Ajo pune do t' i behet edhe Sa-hin bej Kolofies. .
** *« ALBANIA» do te ndzjere ne nu-
mer t' aferm . fie artikull frenghishtme rendesi te madhe, nene titllin« La topographie des campagnes deSkanderbeg », do me thene rret1mi ivendeve ku nghajtin luftat. e Sken-derbeut.
** *Printsi i Malit-Zi, me ndihme t'
ltalies, d6 te cuhet « mbret », netsa kohe e tutje. « Albania e vogel »(n. 28) ka per te rrefyer se ltaliakerkon t' a ndihe Malin e Zi te naprishe kombesine.
** *
]eten e Ali pashe Tepelenit cekishim nisur t' a perkthejme ngagrecishtia me leje te Z. Emile Le-grand, u-shtrenguam t' a Ieme tsakohe per shkak te shumitses artikul-lash me te ndzituara. Ce ne numert' aferm, do t' a ndzjerim perseri.
** *
Ne advokat i Bruselit do te bejefie mbledhje per te folur permi kanunte Lek Dukaghinit, ketu e~disa jave.
).t-
,]lenge Pirie
Kush pi yeren e rakine1\1e iie tra e ka shtepine.Moj raki, moj bukuroshe,
Me perpjek eashe mb~ cashe!Moi rakija nde fildzhan,Kush te pi benet sulltan;Moj rakidjers' e kazanit,
Se ch' i ben zindzhir fildzhanit !
E POPULLIT
(E mblodhi me 1879 Efthim Mikua)
TNe k6ce kripe:
1xt.
~ E Shcipetar, edhe fie Arap i zi
1"'1 pise, vene ne ghuc. Kur u-mbarua ghuci, bota pyesin si
vate ptma :- Arapi dolli face-bardhe, per-
ghihen te tjeret; Shcipetari dolli fa-ce-zi.
~~~
92 F.ALBANIA
+ LA QUESTION ALBANAISE
AU~
.... PARLEMENT IT ALlEN.
,t
It L 'OCCASION.de la discussion du budget
rt des ,A~fair.es Etrangeres, ,plusieu:s de-
putes Itahens ont porLe a la tnbune
la question albanaise. Le palais de Monteci-
torio a retenti des eclats de I 'eloquence me-
ridionale; MeEsieurs Bovio, Guicciardini,
descendantde.1 '-admirable historien de Floren-ce, de Marinis, di Sant' Onofrio et Barzilai
se sont distingues entre tous dans ce tournoi- oratoire. Apres un eloge enthousiaste du
peuple alb:mais, ils ont conclu en invitant Ie
gouvernement it nous aider de son action di-
plomatique pour nous pre parer it realiEer nos
aspirations nation ales et it nous constituer en
Etat independant.
- Nous prions ces defenseurs desinteressesde notre cause d 'accepter I 'expression denotre reconnaissance la plus vive et la plus
sincere. Des preuves si indeniables de sym-pathie ne sauraient tomber dans l'oubli, et
certes aucun Albanais n 'aura I'ingratitude
d' en perdre Ie souvenir.Desormais, nous sommes certains que I'
I talie n' a nullemen t des visees sur I' Alba-
nie; et, forts de cette certitude, nous oserons
exprimtr Ie regret que les debats du Parle-
ment italien a;ent laisse quelque place auxsuppositions malveillantes. 11 faut bien
l'avouer, nous ne sommes qu'un peuple depauvres paysans et de m(;mtagnards ; notre
esprit inculte s.'accommode mal de certaines
,
contradictions savantes, qui, sans doute, ne
doivent etre que de surface; notre entende-
ment simple a besoin. de precision et de
clarte. L 'equivoque nous incommode et
meme ne laisse pas de nous inspirer quelque
haine.
Nous aurions voulu qu'un depute ou
I'autre eut prie Ie gouvernement de faire une
declaration sur sa fayon de com prendre la
solution de la question albanaise dans lesrapports de cette question avec les ambitions
du Montenegro.C'est lit pour les Albanais unpoint capital, qu 'illeur importe d 'approfon-
dir.
Posee SO\l3une forme p'us precise encore,la question se ramene it savoir si la politique
du gouvernement italien est conforme it lapolitique personnelle du Roi.
La politique de Victor-Emmanuel III n 'est
un secret rour aucun de ceux qui observent
les evenements. Sa Majeste Italienne donne
I'impression d 'un homme doux et senti-mental; Elle suit les impulsions de son
cceur genereux; semblable aux anciens rois,
les liens du sang exercent sur Elle une in-
fluence visible; et il semble que, pour Elle,
les raisons de famille priment les raisons
d'Etat ou d'interet national. Des faits re-cents viennent fortifier cette impression. Le
Prince de Montenegro a pu, grace it I'appui
de son auguste gendre, prendre Ie titre d 'AI-
tesse Royale. Les journaux nous appre-
naient dernierement que Ie Montenegroallait meme etre erige en royaume, ce qui
incitera peut-etre Ie Prince de Monaco it se
proclamer Empereur. 11faut bien reconnai.
F. ALBANIA 93
tre que ce sont 111des symptomes inquietants
pour les Albanais; Ie titre de Roi que Ie
Prince de Montenegro convoite, n 'a pas
d 'autre but que celui de lui donner 11 nosyeux un certain prestige et de lui permettre
d 'a"f11rmersur I'Albanie des pretentions que
rien ne saurait d'ailleurs justifier. II faut 11coup sur avoir Ie cerveau oblitere pour croire
qu 'entre les aspirations opposees du Monte-
negro et de l'Albanie, Victor Emmanuel III
favoriserait de preference celles de notrepays.
II est donc de la plus haute importancepour les Albanais de savoir si Ie ministere
italien, qui est au pouvoir par la double
confiance du Roi et du Parlement, se pro-
nonce pour ou contre les visees de la Mon-
tagne-Noire. II semble bien, malheureuse-
ment, que la politique personnelle du Roi
soit egalement celle du gouvernement et
celle du Parlement. « Le Temps» s'etonnede I'unanimite approbative qui a accueilli Iediscours des defenseurs de I 'Albanie; et Ie
correspondant romain de ce journal a apprisque cet enthousiasme s'explique par la pa-
rente du Roi avec la Cour de Montenegro.
Incoherente explication de prime abord,
mais qui, interpretee comme il convient, a
bien un sens et meme est tres significative..
Monsieur de Marinis, entre autres deputes,
a invite Ie gouvernement 11 faire tous ses
efforts pour rapprocher Ie Montenegro de
I'Albanie ; toute la presse italienne semble
avoir res:u un mot d'ordre 11 ce sujet, et la
« Tribuna» notamment a publie ces jours-ci
un ardent appel 11la fraternite albano-mon-
tenegrine.
C'est 111un etat d 'esprit bien facheux.Si cespoliticiens s'etaient donne la peine d'etudier
un peu les Albanais, au lieu d'etudier I'Alba-nie, ils auraient compris ce qu'une tentative
de rapprochement entre nous et les Monte-
negrins a de pueril, de na'if et ({'impossible.
Si Ie reve des Albanais est de voir Ie. Monte-
negro devenir comme une seconde princi-
paute de Lichtenstein, ce n'est pas quelques
beaux discours qui changeront ce reve, resul-
tat de haines seculaires et implacables. Et
si l'Italie affichait trap ses sympathies pour
Ie Montenegro, il est hors de doute qu 'unpeu decette haine irait vers elle aussi, et
11juste titre.
Ce que les Albanais voudraient, c'est une
declaration du gouvernement italien affir-
mant sa volonte de s'opposer, au besoin par
la force armee, 11toute extension du Monte-
negro. Ce n 'est pas de I 'exigence de notrepart, c'est de la simplicite d'esprit. Nous ne
comprenons pas que l'Italie puisse favoriser
11la fois nos enpemis et nous-memes. Elle
a I'obligation stricte de prendre parti, et de
dissiper tou te equivoqt:e.
On doit regretter, 11un autre point de vue
aussi, les admirables discours de nos defen-
seurs desinteresses. A tout spectateur im-partial, leurs attaques virulentes contre l'Au-
triche sembleront excessives ; elles nous pa-
raissent, 11 nous autres Albanais, injustes.
Les Italiens n'ont peut-etre pas oublie des
querelles anciennes; Ie viei! esprit pe ninsu
~----
94 ALBANIA F.
J
laire semble avoir survecu a I'unification de
la patrie italienne. II serait pueril de vouloir
montrer que nOU3 n 'avons pas des raisons
pour partager ces rancunes. Le peuple alba-
nais n'-ete ni a Custozza ni a Novare, Pour-
suivant sans relache un but l:nique ; Ie deve-
loppem:nt de notre langue et de notre indi-
vidualite nationale, nous ne saurions avoir
d 'autre raison de ha"ir une puissance etran-gere que si elle s'oppose a notre but legiti-me, Or, si nous comparons l'action autri-
chienne et l'action italienne, telles qu 'elles
se manifestent non par des paroles faciles
mais par des faits, il s'en faut, et de beau-coup, que l'Italie soit aussi favorable que
I'Autricht a la nationalite albanaise.
L'Italie n 'a aucun desir de voir cuI tiver la
langue albanaise, Nous pourrions montrer
Ie mepris aimable dont les Consuls italiens
font preuve a I'egard de notre« jargon» ;
nous pourrions rappeler un article de I 'AL-
BA:\!A ou notre collaborateur cite ces paroles
du consul d'Italie a Scu tari : «J e vois quequelques Albanais s'occupent de cultiver
leur langue; a quoi diable peut servir une
langue qui se parle de Saint-Jean de Meduajusqu '"'aScutari ?» l\fais je prefere negliger
ces faits isoles, encore qu'ils revelent un
etat d'esprit bieil encourageant pour lesAlbanais, Nous voudrions connaitre Ie but
des nombreuses ecoles italiennes fondees enAlbanie. II ne s'agit pas d'etablissements
d 'enseignement superieur, mais d 'ecolesprimaires qui ne peuvent viser qu'a italiani-
ser les esprits a l'age malleable des deforma.
tions fac;Jes...........
Monsieur Guicciardini a, il est vrai, parle
de 200,000 residents italiens en Albanie,
Cette boutade, si elle n 'est pas clue a line
erff~ur des journaux, aura un joli sllcces cl'hi-
laritt non seulement parmi les Albanais
mais me me parmi les consuls italiens. Je
suis certain que ces derniers ne pourraientpas affirmer qu'il y ait dans toute l'Albanie
2,000 Italiens. i\fonsie,ur Bovio a aussi par-
le d 'union !atine, de fraternite latine ; onpasse bien des plaisanteries a des politi-
ciens, mais celle-ci est vraiment trop forte;
tous les sa van ts son t d 'accord pour reconnai-
tre que les Albanais sont aussi peu Latinsque Japonais ; et leur langue renferme quatre
fois moins d'elements latins, que d'ele-ments celtiques, germaniques, sanscrits,
etc., (voir la fin elu lexique etymologique de
Gustav Meyer), Donc rien ne permet de
considerer les Albanais comme une race
latine, transformable et italianisable a mer-
C!.
Mais Ie plus joli de I'affaire, c'est que lesdepenses pour les ecoles italiennes en Alba-
nie sont inscrites, non pas au budget des
Affaires Etrangeres, mais a celui de l'In-
struction Publique. L'Albanie ne fait-ellepas deja, dans I'imagination de ces meridio-
naux brules par Ie soleil, partie elu Royaume
d'Italie ? C'est si bien vrai que les etablisse-ments en question ne sont pas denommes
" ecoles italiennes » libres, mais « ecolesroyales »rattachees directement au Minis-
tere.Si l'Autriche-Hongrie avait cree en Alba-
nie des ecoles qu 'elle at;rai t appelees « ecoles
F. ALBANIA 95
ItI,
imperiales et royales », soyez certains que
les Italiens auraient jete les hauts cris. lis
auraient dit: l'Autriche considere deja I'AI-
banie commeun «Kronland». Mais I'ltalie a
bel et bien l'air de considerer I 'Albanie
,
comme ur:e « prOVInCia»,
Autre question, Sait-on qu 'au Congres de
Berlin les Plenipotentiaires d'Autriche-Hon-,grie,appuyes en cette circonstance par ceux
de France, ont chaleureusement defendu lesdroits des Albanais? La lecture du texte du
Congres est bien' instructive a cet egard,
Que faisaient donc alors les Italiens? lis
estimaient sans doute que quelques disc oursparlementaires faisaient plus d'effet et enga-
gaient moins.
On pourrait poursuivre longtemps ce pa-rallele, L 'ex:gu~te de cette revue nous force
d 'y mettre un terme; mais nous y revien-
drons a I'occasion.
Les Albanais ne peuvent qu 'etre recon-
naissants 11l'Autriche de l'appui qu'elle a
toujours donne a la nationalite albanaise, etqui a su se ccmcilier avec les exigences di-
'plomatiques et la souverainete du Sultan.
II ne saurait y avoir dans nos cc:eurs de la
place ponr un autre sentiment. Notre recon-
naissance sera aussi grande et plus grande
peut-etre pour l'ltalie, si elle supprimait ses
ecole~ d'italianisation en Albanie et si ellemontrait la ferme volonte d'ecraser Ie rvlon-
tenegro a la premiere tentative cl'extention.
. I
J,I
\ ~"--------- ~-
FA'iK BEY KONITZA,
L'ALBANIE ET LA GRECE
~~-«-
ISMAIL KEMAL BEY VLORA.
-4'"'-
Nous avons adresse la lettre suivante a
Mr. Hadji Thomas. clirecteur du journal
« Aster», Athenes.
Bruxclles, IS mai IgOI.
CHER i\[O:\SIEUR,
Je YOUSsais grc de l~artic1e que vous ayez bienvoulu consacrer a ma famille et a moi'mcme, etdans lcquel YOus exagcrez certainemcnt Ie peude n,crite que je pui~ ayoir. Je ne suis qu'unsoldat dans I'armce nationale albanaise, et n'as-pire point a m'6lever au dessus dc mes compa-
gnons de lutte : c'est pourquoi, je ne YOllS aipoint envoye mon portrait, que vJus m'ayez siaimablem~nt dcmanc\C pour Ie publicr.
V otre journal annon~ait dernierem2nt quej'avais fait un coun scjour a Athenes. 'On yous ainduit en erreur. Je n'ai pas quitte Bruxellesdepuis huit mois et la Belgique depuis deux ans.
Que serais-je venu faire a Athenes ? Je ne
m'occupe point de politique proprcment dite,-et,j'ai Ie regret de Ie dire, si je m'en occupais, ce
n'est point a Athenes que je viendrais chercherdes inspirations.
Je vois que votre presse et yotre public sontgenSralement peu au courant sur la nature et Iebut de notre mouyement national. C'est pour-quoi, je crois deyoir YOUS em'oyer quelques de-
clarations que je yous prie de notifier a YOSamis:L'autonomie linguistique et budgetaire de
l'Albanie, est un m i n i mum de programmenational que tous les Albanais acceptent a\'ecunanimitc. Quelques-uns vont bien au-deJa de
.18 ~.-.'-'''''''
gb F.ALBANIA
ce m i n i mum de programme, aucun ne reste
en-de<;a.Tous ceux qui favorisent ce m i n i mum de
pro g r a 111m e sont nos amis. Tous ceux qui,m.:me avec des apparences mielleuses, Ie com-battent en realite, sont nos ennemis.
Nous pretendons cultiver nos esprits au moyende notre langue nationale, exclusivcment. Notrelangue nationale s'ecrit en general avec deuxalphabets: dans Ie midi de l'Albanie, avec
l'alphabet adopte en 1879 par un congres natio-nal tenu a Constantinople; dans Ie nord, avec
I I'alphabet adopte par les collaborateurs de
f J'« ALBANIA)} et une societe litteraire de Scutari
Id'Albanie. L'introduction de nouveaux modes.
d'ecriture est consideree par les Albanais coml11eun acte d'inil11itie, attentatoire a nos efforts versI 'unite nationale.
Nous ne desirons porter aucune atteinte,meme theoriquement, auxdroits de nos voisins.Nous prions nos voisins d'en faire autant.Grecect Serbie, Montenegro et T3uJgarie, ne peuventetablir aucui1 droit sur notre pays.
Tel est notre programme. Programme de cul-ture intellectuelle et d'union nationale, dCfensifct pacifique.
Lcs lignes relatives a la Grece, que vous em-pruntez a I'ALBANJAE VOGEL et que vous citezdans votre journal, ne sont pas de moi, maisbien d'Ismall Kemal bey VI ora.
Ce haut dignitaire turc nous a offert son con-cours. Nous I'avons accepte, malgre ses qua-rante ans passes au service de la Turquie, et sareputation d'Cnne:11i du peuple albanais. Laconversion du. Saint-Paul n'est pas un fait isol6,et tout parti nouveau n'est au debut qu'une asso-ciation de eonvertis. Les nationalistes albanaisaccueillent sans trop de mefiance tous les nou-veaux-venus,meme lorsqu'ils n'apportent qu'LIncvaleur dCcorative. Aussi, !es journaux d' Athcnesont-ils tort de consicIerer Ismail bey Vlora com-me un chef de parti. Ce personnage est Je pre-
mier" a s'6tonner de ces enfqntillages de votrepresse. En effet, Ismail bey Vlora etait un hautdignitaire dans les affaires turques. Dans Ie partinational albanais, et en tant que patriote, c'estun inconnu, unc honorable unite. peut-etre, unsoldat s'il veut bien, et rien de plus. NOLls at-tendons qu'il se distingue par quelque act epatriotique et se fasse connaitre com me nationa-
liste albanais au pays qui ne Ie eonna!t jusqu'apresent que comme haut fonctionnaire ture.
Vous qui etes orginaire de Souli, et, parconse-q!1ent, un pur Albanais, vous ne pouvez, je Iepense du moins, que partagcr notre fa<;on de voir.
Je vous autorise a publier cette lettre etveuillcz me noire, eher Monsieur, votre biendevol1e serviteur.
FK BEY KONITZA.
Editeur responsable : THRANK SPIROBEG, 52, rue d' Albanie, Bruxellcs.Imprimerie de l' ALBANIA.
~~~:t:t:t:t~+} {+
t4 l~ ; t ~ ; i J'~ ~;
~ ] .!! ~ ~~t} ~ j11;Jl~ :i~~ ;~-;;
~
tt~~ z...;- ~
0.;;.;;.. ~ ,§
'r3 ~ ~ ~ 'g ~ :::- . 1~~. ~ ,~J) g G' ~ ~ :~ ~ ,~-B .~ .. ~ ~ ~ ~ ] l..?L~ ~.-e :: ~ 0..;:::~ ] N ~ a ~ ';>' ~ a I::: ';>, 1~
t ~~~I~ tf2rs:. ,~:: "- ~ i 1,L~~ ~
~,~ (/J .;t.~
+:~ ~~~~ 1+
+.CZ ~~-i:] {~t
~ ~ !1~i tf+. ~ '~.~~~ {++, ~
] .~~ +}
+. .~~
~ ~ ~_c1;--,
+} .
~~~~~/
~
* J~ ~.,j\t'" ~\ ******* (:)~~\ 0'" ~ jJ\ ~ ******* ,*".J\c.. "j011~
*
*(;.,'"..JId ,J) ,J.~\ ...,...J.kl
*******.!..oJJI<:1\..\;.oJ\
0'" ,J.~' y.!..\*
- (:).J~I" ~.I6.\ -
--.....-
~'u ~\)~
,~ y) .JJ~ \.~ ~j \~,.J;\;)1 .I)",.. d) ~\ JI*~I dJ.!.\ o..a".;:"JJ~) ~,.II (:)~W ,J.-") <\,Lo JfL.) ~1!.1s:...
I.r'))\ r ;I ~.IJ~ ~\ ) )..\1.' ~~) W\M ~I"," , .Jj.k. ..ili J.,,;~ 06.).-" ..".J).I d}
).J N"f- d.::;-~y ; ~; d.::;-.J}~)1
6..;..b~ CI.I.~~T"}b. \..\.:1) ,.)\..\ (;.,'sJ )Y.,)! ..:sf'} 12>.J) Jjf b.J dJ.",u).f" (:)":';)\..}W .1;\;)1
_J)\ .Jy.-". ~.I y; j)j...\1.\r }..\-4 u"'.1 dJ.;I').f" ..:slY' (:)W\ ~ !.\ J,.g...; ..:scllyi d~W
.:!.b~.!\ t.Q) <=~I;'\ u""! 9;)"" ..:s?J" (:)H1'~\ ~.J..~! ~..\.!\ """"fly. ) 10:.1; ..:s~<l.1..1;\;;1 <=Iy-I (:)I..A
..:t>\.1)\1. ~J)/ '-r-I':'" <.5-"';;)\ - v-'i - y})1 -..:t> - dJ.4l;; J)Ib.\ (") ~ ~)j,\ -<= - ~
..:s-:S ,..~ .J.l~ ~..ili) \ 'v'1~ 0..\5 ~
~ .yU b.llj"J <I.~; )~.. u::.11 b..I..:...dJ."".. J.!.J;\;) b..\1-s))i <=11j~ /1.1 ~JJJ' J.!.I j\;)1
: )..\~g". ~~}!. b..\"i)r.ojb. 6..:.?)j,1...J~ ))1!.)~;-5
--,,;;-
<'bania,
l1Zbanie, .
==.IIJZ'u~eZZe$ (IJeZgique)
~.