SKYTEKURS NIVÅ 2

NROF’S UTDANNING

FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

À jour 15.3.2011

2

Innholdsfortegnelse DEL 1 -GENEREL 4 INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 4 KURSET GJENNOMFØRES SLIK: 4 INNLÆRING – TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 6 DEL – 2 INSTRUKTØR 7 RAMMEFAKTORER 7 AMMUNISJONSFORBRUK 8 FORBRUK SKIVEMATERIELL 8 FORBEREDELSE 8 DEL 3 - ELEV 10 INNLEDNING, PRESENTASJON, MÅL OG HENSIKT 10 ETIKK 11 SKYTEREGLEMENT 11 SIKKERHET (REPETISJON FRA SIKKERHETSKURS) 18 SKYTEBANEREGLER OG INSTRUKSER 21 SKYTETEKNIKK 21 FØRSTEHJELP 24 SKYTING PISTOL 28 ØVELSE 1 PISTOL 30 ”ØYEBLIKKSKUDDET” 30 ØVELSE 2 PISTOL 30 ”ØYEBLIKKSKUDDET” M/MAGASINBYTTE 30 ØVELSE 3 PISTOL 31

ØVELSE I KORREKT UTFØRT DOBBELTSKUDD 31

ØVELSE 4 PISTOL 31 ØVELSE I TREKK FRA HYLSTER 31 ØVELSE 5 PISTOL 32 HURTIGSERIE MED MAGASINBYTTE 32 FEILFUNKSJON - KLIKK 32 FEILFUNKSJON – VERTIKAL UTKASTFEIL 33 FEILFUNKSJON – HORISONTAL UTKASTFEIL 33 FEILFUNKSJON – DOBBEL MATING 34 ØVELSE 6 PISTOL 37 ØVELSE I KLARERING AV FEILFUNKSJON. 37 SKYTING MED GEVÆR 38 FEILFUNKSJON – KLIKK 39 FEILFUNKSJON – VERTIKAL UTKASTFEIL 40 FEILFUNKSJON – HORISONTAL UTKASTFEIL 41 FEILFUNKSJON – DOBBEL MATING 42 ØVELSE 1 GEVÆR 43 ØVELSE 2 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE – PRØVE MED AG 3 – PRØVE 44 KNESTÅENDE SKYTESTILLING MED DEKNING 44 ØVELSE 3 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE – PRØVE MED AG 3 44

3

LIGGENDE SKYTESTILLING MED DEKNING 45 ØVELSE 4 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE – PRØVE MED AG 3 45 VURDERING 48 LITTERATUR 48 VEDLEGG 49 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 49 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE - PRØVE MED AG 3 49

4

DEL 1 -GENERELT INNLEDNING Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 2 skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy presisjon. Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet, og de krav samfunnet og Forsvaret setter. MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING MÅLGRUPPE Målgruppen er medlemmer av NROF som ønsker å bli aktive skyttere, og som vil praktisere skyting på et lokalt plan, og som vil delta på NROFs Vårkonkurranse og NROF-Mesterskapet i skyting. LÆREFORUTSETNINGER Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har: • vist seg egnet • gjennomført SIKKERHETSKURS LÆREPROSESSEN Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon og er totalt på 9 timer – 3 timer teori og 6 timer praksis. Teoridelen blir gjennomført som egenstudie med besvarelse av 25 studieoppgaver fra side 10 til side 26 i kursheftet. Deretter gjennomgås studieoppgavene av instruktør på kursdagen Teoridelen er felles for både pistol/revolver og MP/gevær. Dersom kurset gjelder bare en type våpen, så kan teoridelen som gjelder spesielt for den andre våpentypen utelates. Praksisdelen foregår på skytefelt. KURSET GJENNOMFØRES SLIK: • instruktør lager studieoppgaver fra den teoretiske delen av kurset. Her må

det være minst 25 oppgaver som elevene skal arbeide med under egenstudiet

• kopier og send ut kursheftet ”Skytekurs NIVÅ 3” med studieoppgaver til elevene for egenstudie minst 14 dager før kursstart

• elevene driver egenstudie frem til kursdag, og besvarer studieoppgavene som skal sendes/leveres instruktør før kursdag

• kursdagen starter med innledning om kurset, ”bli kjent” og om elevene har noen spørsmål

• instruktør foretar en standpunktfastsettelse av elevenes teoretiske kunnskaper

• instruktør foretar teoretisk gjennomgåelse av sikkerhet, våpenbehandling og håndteringssikkerhet

• instruktør gjennomgår etikk

5

• kurset foretar praktisk gjennomføring av øvelsene slik at sikkerhetsrutinene og riktig håndtering av våpen blir visualisert, dette for at elev skal kunne skyte selvstendig på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på det aktuelle nivået.

• avslutning med evaluering og godkjenning, utlevering av kursbevis • kursleder legger godkjenningen inn i databasen Deltagere: 1 – 5 Instruktører: 1 hovedinstruktør, 1 hjelpeinstruktør Rombehov: 1 klasserom eller tilsvarende Øvingsareal: 1 pistolbane event. Feltbane, 1 skytebane (100 – 200m) Gjennomføring og innhold av kursdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene etter endt kurs skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. NB! Emner innen ETIKK og SIKKERHET skal gjennomføres av instruktør. INNLÆRING – TRENINGSMETODIKK Det er elevens ansvar å søke maksimalt utbytte av læringen. Det er ikke nødvendigvis kvantiteten og treningsmengden som er den viktigste faktor. Derimot er kvalitet på treningen av avgjørende viktighet for et godt resultat. Maksimalt utbytte oppnås ved mental tilstedeværelse og disiplin. Skyting er en finmotorisk prosess som krever en høy grad av mental fokus. Kortfattet er prinsippet som følger: Sett deg godt inn i øvelsene og bestem deg for hvordan du ønsker å utføre de. Bruk pusten til å tvinge kroppen til å slappe av. (Inn nesen – ut munnen). Eleven må se for seg hvordan oppgaven skal bli utført (gjentas mange ganger). La underbevisstheten ta styringen. Aksepter at en må gi slipp. Stol på egne ferdigheter. Hold lavt spenningsnivå og ta vare på teknikken. Vær visuelt tålmodig! Hold fokus og gjør seg ferdig. Etter utførelse; vurder din egen prestasjon. Vær observant og analyserende. Hvis utførelsen var korrekt, så definer at det er slik en i fremtiden ønsker å utføre denne teknikken. Hvis utførelsen var mindre korrekt, så registrer det uten negative tanker, korriger, gjenta punktene over og stol på at det går bedre ved neste gjennomføring.

Før hver treningsøkt, så bestemmer en seg for hvilke teknikker en ønsker å fokusere på; Presisjon, utgangsstilling, sterk eller svak hånd, målveksling etc. Tren på de enkelte elementer og kjør flere (mange) repetisjoner. Vær forsiktig med trening på lange og tunge øvelser. Spesielt i begynnelsen, kan det være vanskelig å huske hva som egentlig skjedde under utførelsen. Problemet blir derfor at hvis man ikke kan huske hva man har gjort, så er det også vanskelig å dra læring av det. Av samme grunn er det langt mer produktivt å trene på delelementer i stedet. Når de enkelte basisteknikker etter hvert mestres, sys de gradvis sammen til en helhet og dermed sikrer man kvalitet på utførelsen.

6

FAGPLANENS HOVEDMÅL Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner som fagplanen skisserer.

FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 1. Etikk

Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder

2. Skytereglement

Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har kjennskap til generelle regler vise at de har god kjennskap til ordensreglene vise at de har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon vise at de har kjennskap til regler for skytestillinger vise at de har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på standplass vise at de har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og omskyting vise at de har kjennskap til anvisning

3. Skyteprogrammer Etter undervisningen er avsluttet skal elevene ha gjennomgått: • vise at de har kjennskap til NROF – MESTERSKAPSPROGRAM • vise at de har kjennskap til PRØVEN TIL DET MILITÆRE

SKARPSKYTTERMERKET, ny prøve. 4. Sikkerhet

Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler og kan behandle våpen på en sikkerhetsmessig god måte ved forflyttning, magasinskifte, øyeblikkelig handling ved feil og ved ildgivning

5. Skytebaneregler og instrukser

Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1

6. Skyteteknikk

Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de kan behandle pistol, MP og rifler på en optimal måte for treff og sikkerhet for NIVÅ 2 skytinger.

7. Førstehjelp

Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til livbergende førstehjelp

7

DEL – 2 INSTRUKTØR RAMMEFAKTORER Materiell/utstyr: Vår største resursmangel er tid og det er viktig at tiden på skytebanen utnyttes effektivt.

Sørg for at materiell og utstyr er på plass: Sanitetsutstyr. Reservedeler til våpen og evt. reserve- /utlåns våpen. Ammunisjon. Siktejusteringsverktøy. Skiver i rett størrelse og nok av dem. Skivestativer/lekter Lapper (som fortsatt kleber). Stiftepistol. Stifter som passer i stiftepistolen og som er min. 10 mm lange – helst 12 eller 14. Strips (til og rep. materiell på banen; skivestativer etc.) Pusseutstyr. Stoppeklokke. Merkebånd/minetape. Kaffe / vann / saft. Personlig materiell og utstyr: Våpen Magasiner/magasintaske/stridsvest/bandolær Ammunisjon Hørselsvern Briller Albue-/knebeskyttere Mat og drikke Skrivesaker

8

AMMUNISJONSFORBRUK (Antall patroner ganges med antall elever) Pistol Øv 1 16 x 1 (1 mag) 16 patroner Øv 2 16 x 2 (2 mag) 32 patroner Øv 3 16 x 3 (3 mag) 48 patroner Øv 4 16 x 3 (3 mag) 48 patroner Øv 5 16 x 3 (3 mag) 48 patroner Øv 6 10 x 1 (1 mag) 10 patroner 3 klikkpatron 3 klikkpatron TOTALT 3 klikkpatron 205 patroner Gevær Øv 1 klikkpatron 7 patroner 13 + (7 KP) (1 mag) 13 patroner Øv 2 stå 3 x 4 (1 mag) 12 patroner kne 3 x 4 (1 mag) 12 patroner ligg 3 x 4 (1 mag) 12 patroner Øv 3 6 x 1 (1 mag) 6 patroner Øv 4 4 x 1 (1 mag) 4 patroner Øv 5 2 x 3 (3 mag) 6 patroner Øv 6 5 x 1 (1 mag) 5 patroner Øv 7 5 x 2 (2 mag) 10 patroner Øv 8 5 x 2 (2 mag) 10 patroner Øv 9 10 x 1 (1mag) 10 patroner Øv 10 5 x 1 (1mag) 5 patroner Øv 11 10 x 2 (2mag) 10 patroner TOTALT 7 klikkpatroner 122 patroner

FORBRUK SKIVEMATERIELL Pistol Øv 1 til 6 5 1/1 fig Gevær Øv 1 og 2 5 1/1 fig Øv 3 til 11 10 delt skive på 200 m event 300 m bane

TOTALT 5 1/1 FIGURER, 5 10 DELTE SKIVER 200m event 300m

FORBEREDELSE En kan med fordel møtes en kveldsstund dagen før en skal på banen for å ta teoridelen. I tillegg til å gjennomgå det teoretiske så kan den mentale klargjøringen foretas, samt at en går gjennom opplegget og behovslisten for dagen på skytebanen. Deltakerne blir brifet på forhånd vedrørende prosedyrer på standplass og om dagens planlagte program.

Når deltakere møter opp på standplass, bør skiver være oppsatt og alt ”klappet og klart” til å sette i gang.

9

Det er instruktørens ansvar at opplæringen skal være: • Sikkerhetsmessig ansvarlig og gardere mot alle typer skader inkl. ”øyne

og ører”. • Målrettet mot det fastsatte ferdighetsmål • Effektiv ved høyest mulig kvalitet på kortest mulig tid.

Ved innlæring av nye teknikker bør instruktøren benytte en fast prosedyre:

• Teori; verbal instruksjon i utførelse av teknikk. • Begrunnelse for valg av teknikk – relevans / konsekvensanalyse. • Demonstrasjon. • Innlæring med kontinuerlig feilretting • Test

På standplass skal en bruke de fastlagte kommandoer. Det viktig å holde intensiteten oppe, ingen skal få lov å stå ”å gjemme seg” i rekken. Ingen er anonyme og alle prestasjoner blir konstant vektet. Stemningen skal være intens, men lett. Det skal være lov å gjøre feil så lenge eleven holder fokus og jobber med teknikken iht. den instruksjonen han/hun mottar. Som instruktør; vær til stede og synlig på standplass. Ta styringen på kurset. Vær høflig og hensynsfull, men bestemt. Bruk demonstrasjoner som inspirasjon og for å skape troverdighet. Ta høyde for at skyting med kvalitet krever en høy grad av fokus. Feilretting må foretas med et positivt fortegn. Gi eleven en klar og tydelig melding om hva du ønsker han/hun skal gjøre. Fokuser aldri på det negative. Instruksjonen skal være teknisk klart definert. Eksempelvis: hvis en skytter blinker når skuddet går, så vil rett instruks være: ”hold kontakten med frontsiktet til du ser det løfter seg fra målet i rekylen”. Ved analyse, så se på eleven og ikke på hans skive. Vær oppmerksom på detaljer som: grad av styrke i grep med sterk og svak hånd, posisjonering av finger på avtrekker og kanskje aller mest viktig: spenningsnivå. Ved lapping av skivene vurderes inntrykket man har av elevens prestasjon opp mot resultatet på målet (skuddbilde). På det grunnlag vil man ha et godt utgangspunkt for en endelig diagnose. Etter feilretting, la eleven repetere øvelsen noen ganger før du evt. går inn med videre feilretting / kommentarer. Leverer eleven en god prestasjon, så si ifra. Gi ros! Etter en god prestasjon, spør ham/henne: ”hva var det du gjorde annerledes denne gangen”? Be eleven ta en kort pause og memorere / definere hvilke teknikker han/hun tok i bruk. Lær eleven å ta vare på ”den gode følelsen”, slik at han/hunn vet hvilke momenter som må gjenskapes når han/hun skal prestere sitt beste.

10

DEL 3 - ELEV 1. TIME TEORI 15 min Innledning, presentasjon, mål og hensikt Det taktiske konsept for bruk av håndvåpen i Forsvaret har utviklet seg. Det er viktig å raskt kunne engasjere mål med presis ild på lange og korte avstander. Dette har erfaringene vist fra tjeneste i utlandet. For å møte behovet for våre medlemmer med hensyn til opplæring og trening for slike scenarioer er skyting på NIVÅ 2 og 3 opprettet. Det stiller store krav til sikkerhet og det kreves at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 2 skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy hurtighet og presisjon. Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser og sikker våpenbehandling Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret setter.

Alle skytetekniske momenter kan imidlertid måles i: Tid og Treff Teknikker utvikles og forbedres kontinuerlig. De individuelle teknikker er i dette kurshefte nøye definert og beskrevet. Derved oppnås to klare fordeler: Eleven får en solid, teoretisk forståelse av de enkelte teknikker, hvilket effektiviserer den praktiske utdanning og forbedrer kvaliteten på egentrening. Eleven får et klart, definert mål å styre mot, hvilket sikrer ensartethet i utdanningen og øker motivasjonen.

MÅLSETTING Praktisk mestring av følgende momenter:

Skyteferdighet: Siktebilde, avtrekk, skytestilling og grep.

Våpenbehandling: Ladning, tømming, magasinbytte, klarering av feilfunksjoner, etc.

Sikkerhet: Sikker håndtering av våpen og tilhørende utstyr; på bane og under operative forhold.

Tillit til egne skytetekniske ferdigheter skaper trygghet og dermed bedre grunnlag for bevaring av mental kontroll. Man søker et ferdighetsnivå hvor våpenbehandlingen og de skytetekniske elementer blir en automatisert prosess. Eleven skal sikkert og effektivt kunne føre og betjene sine våpen under operative forhold, uten at det tar bort fokus fra den oppståtte situasjonen og de taktiske momenter.

11

30 min Etikk (Få til en diskusjon mellom elevene) Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere og skyteledere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Likeledes i konkurranseøyemed at deltakerne har like og blir stilt like krav. Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres. Med det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til ledere og skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i form av kontroll, og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor må det vektlegges på sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer. De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, er gode etiske og personlige egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er positiv innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf. Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan være en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre. ”Diskuter hvilke Krav til opptreden og Aktsomhet som bør settes, hvorfor og hva dersom brudd på slike krav og regler oppstår. Hva kan resultatet bli? Stikkord: Krav til etikk, moral Forsvarlig sikkerhetsmessig holdning Krav til opptreden Aktsomhet Ekstremitet Mediafokusering/filming/internet Hva ønsker vi å fremstå som? 15 min Skytereglement

ORGANISSASJON: Aktiv Skytter – hva er det

CIOR NIR

Mangekamp/Commandoraid int

Utdanning

Skyting Feltidrett Vinterfeltidrett Marsj Kommandoraid nasj

LederSkyte og Feltidrettsutvalget

Generalsekretær

Forbundsstyret

12

Skyte og Feltidrettsutvalg

Høyeste organ i NROF som har med NROF som skytterorganisasjon å gjøre. Ansvar for å ivareta NROF som skytterorganisasjon og utvikle denne. Ansvarlig ovenfor FS (Forbundsstyret). Utformer regler og bestemmelser. Kommer med endringsforslag som godkjennes av FS. Det skal lage kurspakker med leksjonsopplegg. Gjennomfører kurs og utdanner instruktører. Har veilednings og instruksjonsplikt. Rådgivende i saker som har med NROF som skytterorganisasjon å gjøre. Underutvalg Skyting består av 5 medlemmer. Her er det viktig at medlemmene er aktive skyttere og har en lang fartstid innen denne grenen i NROF - sentralt eller lokalt. Erfaring fra ledelse i skytebanetjeneste som skyteledere eller standplassledere innad i NROF og fra Forsvaret er essensielt. Det er også en stor fordel at medlemmene har erfaring fra ledelse i DFS, NFPS, m.v. Medlemmene skal inneha instruktørutdannelse og må besitte utvidede pedagogiske kunnskaper foruten å inneha gode etiske holdninger. De må også ha en god geografisk spredning for å ivareta de forskjellige landsdeler. Økonomisk er dette også viktig ved gjennomføring av kurser ute i landsdelene. Skyteinstruktør Skyteinstruktør er et kompetansenivå innen NROF, og de blir utdannet av NROF sentralt av SKYTEUTVALGET, og skal dersom kurset bestås, godkjennes som instruktører for 3 år. Dette kompetansenivået er det høyeste innen skyting i NROF. Det blir leid inn instruktører nasjonalt og internasjonalt som besitter så gode kvalifikasjoner at ved å utdanne våre instruktører, så vil disse få et høyt nasjonalt nivå som igjen understreker og fremhever NROF som skytterorganisasjon. Instruktørene skal utdanne SKYTELEDERE, STANDPLASSLEDERE og SKYTTERE primært på NIVÅ 3 i henhold til de forskjellige kurspakker. Dette i samarbeid med andre instruktører fra naboavdelinger eller NROF sentralt. Aktuelle instruktørkandidater søker på utlyste kurs i NROF regi, og blir plukket ut av SKYTEUTVALGET som kommer med innstilling til FS (Forbundsstyret) som godkjenner søkerne. Krav til søkere er at de er aktive skyttere og har vært det de siste 3 år, samt har deltatt på flere nasjonale stevner. Lang erfaring som skyteleder/standplassleder er vesentlig, og at vedkommende er villig til å binde seg som instruktør for en periode på 3 år. At søker har vært eller er aktiv som skytter, leder eller tillitsmann i andre skytterorganisasjoner er en fordel. Videre krav er at vedkommende har lederegenskaper og at tilhørende avdeling har funnet søkeren skikket og har anbefalt søknaden. Søker bør også besitte pedagogiske kunnskaper, enten fra Forsvaret eller det sivile. Instruktørene skal regodkjennes hvert tredje år. Dette kan skje sentralt eller lokalt for flere avdelinger. Slike regodkjenningskurs skal være av inntil en helgs lengde og skal inneholde en oppdatering innen sikkerhet, skyteteknikker, regler og bestemmelser.

13

Utgifter til utdanning og regodkjenning av instruktørene skal dekkes av avdelingene med tilskudd fra NROF. Størrelsen på tilskudd bestemmes av FS. NROF avdeling

Skyteleder. Finnes kun på avdeling. Skyteleder er avdelingens ansvarlige når det gjelder skyterelaterte disipliner, og alt som berører våpen og ammunisjon. Denne person er ansvarlig for avdelingens våpenoversikt og avdelingens ammunisjons-regnskap, jfr. Avtale med Forsvaret. Han/hun må ajourføre Min side vedrørende avdelingens medlemmers påføring av aktivitet og kvalifikasjon. Han/hun bør også ha instruktørutdannelse, og må kunne lede NROFs Vårkonkurranse og NROF-Mesterskap. I tillegg skal kravene til underliggende nivåer besittes. Skyteleder skal være skikket for denne oppgave og valgt på avdelingens årsmøte. Skyteleder bør ha funksjon som tillitsvalgt i avdelingen. Av personlige krav så skal Skyteleder ha tilfredsstillende etiske og personlige egenskaper samt besitte lederegenskaper. Han/hun skal være aktiv skytter, ha kunnskaper om og stadig være oppdatert på NROFs Skytereglement og skyteprogrammer. Han/hun skal ha solid kunnskap om sikkerhet og våpenbehandling, og kjenne de stedlige skytebaneregler og instrukser for de baner som avdelingen bruker i sine skytinger. Skyteleder må besitte alle de nivåer som avdelingen administrerer. Dette omfatter standplassledelse og skytenivåer. Standplassleder. STANDPLASSLEDER er avdelingens ansvarlige på standplass. Han/hun er også ansvarlig på skytebanen når SKYTELEDER ikke er til stede på skytebanen. STANDPLASSLEDER er ansvarlig for sikkerheten på standplass og i grav. Han/hun er ansvarlig for at skytingen skjer innenfor de vedtatte sikkerhets- bestemmelser og etter Skytebaneinstruks og NROFs Skytereglement med vedlegg. STANDPLASSLEDER er utpekt av avdelingens styre etter forslag fra SKYTELEDER. Av personlige krav så skal han/hun ha tilfredsstillende etiske og personlige egenskaper samt besitte lederegenskaper. Han/hun skal være aktiv skytter, ha kunnskaper om og stadig være oppdatert på NROFs Skytereglement og skyteprogrammer. Vedkommende skal ha solid kunnskap om sikkerhet og

NROF

avdeling

Lokalstyre

(Avdelingens skyteleder)

Standplassleder

Skyttere

Skyteinstruktører utdanner skyteledere, standplassledere og skyttere for NIVÅ 3

14

våpenbehandling, og kunne de stedlige skytebaneregler og instrukser for de baner som avdelingen bruker i sine skytinger. STANDPLASSLEDER for NIVÅ 3 skytinger skal ha gjennomført INSTRUKTØRKURS, samt være egnet. For å kunne være standplassleder for NIVÅ 2 skyttere og på NROFs Vårkonkurranse og NROF- Mesterskap, må vedkommende besitte kravene for NIVÅ 2 skyttere, samt at han/hun har deltatt på minst 8 stevner lokalt/sentralt de siste 2 år i NIVÅ 2. Han/hun må også i løpet av det siste året ha fungert som elev STANDPLASSLEDER under oppsyn og innlæring av STANDPLASSLEDER på NIVÅ 2 skytinger på minst 4 stevner. For ledelse av standplass for NIVÅ 1 skyttere så skal STANDPLASSLEDER besitte kravene for STANDPLASSLEDER NIVÅ 2. STANDPLASSLEDER alle nivåer kan også være avdelingens SKYTEINSTRUKTØR, eller SKYTELEDER som har instruktørutdanning. Egnethet på alle nivåer er av aller største betydning. For å opprettholde sine kvalifikasjoner som STANDPLASSLEDER på de forskjellige nivåer, må de vedlikeholde kravene til å bli STANDPLASSLEDER. KURS FOR INSTRUKTØRER, STANDPLASSLEDERE OG AKTIVE SKYTTERE Det er svært viktig for NROF å få høynet nivået på SKYTELEDERE, STANDPLASSLEDERE og SKYTTERE. Dette for å møte dagens krav til sikkerhet og våpenbehandling, og for å gjennomføre skytinger å på et høyt nivå med hensyn til hurtighet, presisjon, mentalitet. Det opprettes følgende kurser i regi av NROF:

• SKYTEINSTRUKTØRKURS • KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 • KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 • SIKKERHETSKURS • OPPDATERINGSKURS •

Kursinnhold er: Standplass-/skyteledelse Skyteprogrammer Sikkerhet og våpenbehandling Etikk Skytebaneregler og instrukser Skytereglement Førstehjelp At det stilles etiske og personlige krav på alle nivåer er en selvfølge, og at utvelgelse og påmelding til kurser skjer i nært samarbeid med avdelingene. Avdelingene vil i de fleste forhold være de som er ansvarlig for at de rette personer plukkes ut til kurs. Likeså vil det påligge avdelingene et stort ansvar for at skyttere har de etiske og personlige kvalifikasjoner. Uansett godkjent gjennomføring av kurser så må vedkommende være funnet skikket. Det er et fast SKYTEINSTRUKTØRKURS i regi av NROF sentralt. Det er SKYTE-/ OG IDRETTSUTVALGET som administrerer og gjennomfører dette.

15

Det er SKYTE-/ OG IDRETTSUTVALGET som i all vesentlighet er instruktører på kurset. For de avdelinger som ønsker NIVÅ 3 skytinger skal skyteledere, standplassledere og skyttere gjennomføre NIVÅ 3 kurs. Det er SKYTEINSTRUKTØRENE som instruerer på slike kurs. Det er SKYTE-/og IDRETTSUTVALGET som utarbeider FAGPLANER og kurspakker. Kurs for Skyteinstruktører Dette kurset går i regi av NROF sentralt over høyst tre dager. Dette kurset inneholder etikk, alt vedrørende Skytereglement, sikkerhetsbestemmelser og instrukser, våpenbehandling i teori og praksis, gjennomgang av skyteprogram, oppbygging av skyteprogram og baner. Avvikling av stevner med tanke på sikkerhet og flyt vil være et viktig moment i opplæringen. Det er medlemmer av Skyteutvalget som holder disse kurs. Her kan en også bruke andre egne og eksterne instruktører eller foredragsholdere fra sivile skytterorganisasjoner, Norges Idrettshøyskole, Forsvaret og andre. Kurset går sentralt eller regionalt, og krever tilgang til baner og feltområder. SKYTEUTVALGET skal ha ansvaret for at kurspakker og leksjonsopplegg blir laget. Standplassledere For disse er det ikke egne kurs, men de skal gjennomføre kravene som er beskrevet under STANDPLASSLEDERE. Dette vil si at STANDPLASSLEDER for NIVÅ 3 skytinger skal ha gjennomført INSTRUKTØRKURS. GENERELLE REGLER: Skytebaner

Skyteleder skal forvisse seg om at de skyteanlegg som avdelingen benytter er godkjent for de våpentyper og den ammunisjon som avdelingen benytter, og at skyteanlegget tilfredsstiller de krav som godkjenningen innebærer.

Vedlikehold og kontroll av utlånte våpen Etter hver skytesesong skal lokalt styre evaluere samtlige medlemmer som har fått utlevert våpen mot følgende kriterier (deltakelse og skikkethet).

• Medlemmet er aktiv. • Medlemmet er fortsatt medlem av den lokale avdelingen og bor i området. • Medlemmet har på en tilfredsstillende måte fulgt opp de pålegg og

retningslinjer for teknisk kontroll og vedlikehold som er gitt av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ved Regional støtte funksjon (RSF) og Heimevernsdistriktet.

• Medlemmer som beholder betegnelsen aktive NROF-medlemmer oppføres på ajourført liste som attesteres og oversendes RSF og Sjef Heimevernsdistrikt. En slik oversikt skal også oversendes det lokale Våpenkontor hos Politiet.

Registre Lokalavdelingen skal til enhver tid holde et ajourført register over aktive medlemmer og de våpen som er utlevert av Forsvaret. Registeret skal minimum

16

inneholde informasjon om medlemsnummer, medlemmets navn, medlemmets fødselsnummer, våpentype, våpennummer, utleverende avdeling og utleveringsdato. Kopi av listen over utleverte våpen skal etter hver endring sendes til NROFs sekretariat. Klarering av personell – mulig samarbeid med politiet Det bør søkes etablert et samarbeid mellom lokalt politi og NROF avdeling for om mulig få til solide rutiner for klarering av et evt utlån av våpen til aktive medlemmer.

Ajourhold av register over utleverte våpen Det bør søkes etablert et greit og effektivt samarbeid til RSF og Heimevernsdistriktet slik at utleverende avdeling - RSF - bekrefter utlånet til medlemmet når dette finner sted. Lokalavdelingen må ha oversikt over saker som er under behandling. Oversikten må ajourføres i samsvar med tilbakemelding fra utleverende avdeling. NROF-avdelingen har et ansvar for å etterlyse saker som måtte bli eldre enn 1 måned, ved henvendelse til RSF eller Heimevernsdistriktet. Revisjon og kontroll NROF-avdelingen, Heimevernsdistriktet og RSF skal minimum 1 gang i året kontrollere samsvar mellom respektive registre. Dette kan fortrinnsvis skje samtidig med fremsendelse av oppdatert liste over aktive medlemmer. ORDENSREGLER FOR SKYTTERNE: Forstyrrelse av gudstjenester Avdelingene må søke å ordne sine skytterstevner på søn- og helligdager slik at gudstjenester ikke blir forstyrret. Skyting på hellig- og høytidsdager. Skyting skal ikke finne sted eller arrangeres, 1. juledag, langfredag, 1. påskedag og 1. pinsedag. SKIVEMATERIELL: Arrangøren bestemmer hvilke skiver/figurer som skal nyttes. Alle skiver skal være utstyrt med nøytral kant eller festet til bakskive for å unngå tvil om kanttreff (tolkekant). Tolking gjøres etter vanlige regler. Tipper og fallfigurer kan nyttes. De skal monteres på en slik måte at de faller for cal. 9 mm. De skal overmales mellom hvert skytterlag for å fastslå eventuelle treff. Treff i fallfigurer og tipper godkjennes selv om figuren blir stående. STANDPLASS: Generelt Skytingen skal foregå fra standplass, og hvor forholdene gir likhet for alle skyttere. Målene skal være like synlige for alle. På hver standplass skal det være en ansvarlig skyteleder for skytingen. Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommende skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. På standplassen skal skytteren ta plass på tilvist sted. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre. Linkskyttere bør plasseres på høyre fløy.

17

Like konkurranseforhold. Stevnearrangøren og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. Skyttere som har aksje i samme vandrepremie, skal om mulig skyte på samme tid, i samme lag. SKYTELEDELSE: Standplassleders kompetanse og myndighet. På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelse av skytingen. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. Standplassleder har det fulle ansvaret for at skytereglement og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen NROF blir overholdt. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold, på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. Standplasskontrollører. Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter, skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser, om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. FUNKSJONERINGSFEIL: Funksjoneringsfeil på våpen gir ingen rett til omskyting. Når brekkasje eller annen feil ved våpenet oppstår under skyting, kan annet godkjent våpen nyttes selv om programmet har startet. Men en får ikke omskyting av den øvelse hvor brekkasje eller feil oppsto. Det gis omskyting av hele øvelsen når det er klikk med patron, anslaget på patron må da være godt, ellers ikke, standplassleder avgjør. Det er tillatt å rette funksjoneringsfeil innen skytetiden. Dette innebærer at det også er tillatt å erstatte feilet ammunisjon eller ammunisjon som mistes under feilretting, med ny ammunisjon (løs eller i magasin) så lenge skytteren begrenser antall skudd til det øvelsen omfatter. Forsøk på å rette funksjoneringsfeil medfører at rett til omskyting ved klikk som angitt over, bortfaller. ANVISERSJEF: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. Bedømming av tvilsomme skudd. Anvisersjefen skal være utstyrt med tolk. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisning skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelse gjelder

18

for treff i vendefiguren idet denne dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så å si samme hull må ikke forveksles med rikosjett. Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunkt anvises. Skiven skal ikke lappes før det er gikk beskjed fra standplassen. 2. TIME TEORI 30 min Sikkerhet (repetisjon fra SIKKERHETSKURS) Skytinger som gjennomføres på dette nivået SKAL gjennomgående ha SIKKERHET som prioritet. Sikkerhet har første prioritet. Enkle, men faste og ufravikelige regler må følges. Disse regler er: 1. Alle våpen må behandles som om de er ladd. 2. Ikke la våpenet peke på noe du ikke er villig til å ødelegge… Inklusive deg selv. 3. Hold fingeren ute av avtrekkerbøylen inntil siktene er på målet. 4. Vær sikker på ditt mål og hva som er bak det. Disse regler gjelder ikke bare på skytebanen, men også i operativ tjeneste, i garderoben, i bilen og under våpenpuss. Med andre ord; de er konstante og ufravikelige. Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen. Kontrollpunkter:

• Håndteringssikkerhet • Våpen tas frem kun på ordre fra standplassleder. Ordren kan være: ”Gjør

klar”. Skytter visiterer sitt våpen og eventuelle magasiner. • Pipens retning • Sikker retning mot skivene. • Avtrekkerfingerens plassering - utenpå avtrekkerbøyle. • Finger skal ikke inn på avtrekker før en ønsker at skudd skal avfyres • Finger plasseres med ytterste ledd på avtrekker. • Betjening av omstiller - betjenes normalt av tommelfinger

Håndteringssikkerhet: Ha god kjennskap til eget våpen Kunne sette magasin i og ta ut Kunne ladning og tømming av magasin og våpen på en sikker måte Kunne håndtere sikring på og av Kunne ta ”Tøm våpen – kontroll – spenn ned” Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen. Hurtighet skal ikke gå på bekostning av sikkerhet.

19

Standplassleders kontroll Standplassleder skal etter at hver deltaker har skutt ferdig en øvelse eller et program gi ordre om ”Tøm våpen – kontrollere – spenn ned”. Standplassleder kontrollerer dette visuelt, og forsikrer seg om at våpenet er tømt. Standplassleder er ansvarlig for at samtlige øvelser er forsvarlig lagt opp, med tanke på baneinstruks, tilskuere og utøvere. Kontrollerer alle sikkerhetssoner og har overoppsynet med sikkerheten under arrangementet. Sikkerhetsområde Det skal være opprettet og merket egne SIKKERHETSOMRÅDE med tydelig markert sikker pekevinkler for våpenmunning. Dette avgrensede område bør inneholde et bord og godt atskilt fra skyteøvelsene, men kan også ligge i umiddelbar nærhet av disse. Dette skal være tydelig merket (skilt), ha sikker bakgrunn og være vendt bort fra skytebanene og evt. tilskuere. I SIKKERHETSOMRÅDE pakker/tar skytterne fram sine våpen og plasserer disse i hylster. Våpen kan kun tas ut av hylster i disse sikkerhetssonene eller på ordre av skyteleder på en øvelse. Her kan man øve på magasinbytte (NB: tomt magasin), foreta sikteøvelser og avtrekk samt reparasjoner av våpen. Et passende våpenstativ bør også befinne seg i nærheten av sikkerhetssonen da disse som regel plasseres i umiddelbar nærhet av selve skyteøvelsene. I dette området er det derimot strengt FORBUDT å håndtere ammunisjon uansett type (skarp, løs eller klikkpatron) eller håndtere ladde magasiner. Brudd på denne sikkerhets regel kan føre til bortvisning fra trening/stevnet! Tips: Har man stridsvest på eller et pistolbelte med fylte magasiner i, legg dette igjen på utsiden av sikkerhetssonen! Bæring av våpen Våpen skal bæres uten magasin. Magasin skal kun settes i våpen på skytelederes ordre. Våpen i hylster skal bæres med nedspent mekanisme. Rifler og MP skal bæres uten magasin, med sluttstykket i bakrestilling, og pipe pekende opp eller hengende i rem med pipen pekende opp. Kan plasseres i riflestativ ved standplassen. Ankomst – Avreise Ved ankomst til skytebane skal man ikke umiddelbart begynne å rigge til utstyr, hente frem våpen og plassere dette i utstyrsriggen. Her påligger det skyteleder et bestemt ansvar, nemlig å tilrettelegge skytingen slik at det alltid skal være en godt merket sikkerhetsområde hvor dette kan skje etter tidligere gitte prinsipper. Dette er det en standplassleder skal definere for deltakerne i forbindelse med en skyting, slik at trygge rutiner for all våpenhåndtering kan innarbeides allerede fra begynnelsen av. Under en konkurranse skal derfor ALLE deltakerne vite at det kun er ved klart definerte sikkerhetsområder at våpenhåndteringen på egen hånd kan foregå. Tilsvarende gjelder også ved avreise: man går til nærmeste sikkerhetssone, dobbeltsjekker våpen (Tøm våpen – kontroller, spenn ned) og pakker dette ned i dertil egnet bag. Etter at våpenet er pakket vekk, kan dertil tilhørende magasin tømmes for ammunisjon, men dette gjøres ikke i sikkerhetssonen.

20

Pekevinkel (sikkerhetsvinkel): Dette er definerte vinkler som våpenets munning til enhver tid må være innenfor. Utøveren må strengt forholde seg til og de er ABSOLUTTE. Skulle utøveren bevege våpenet ut mot disse begrensningene kan skyteleder rope "MUNNING" og minne utøveren på at han nå er farlig nær sikkerhetsvinkelen. Gjentagende brudd på denne regel vil som regel medføre diskvalifikasjon fra stevnet. Pekevinkel (sikkerhetsvinkel) er ikke nødvendigvis det samme som skytevinkel. Pekevinkel bør og skal være en absolutt grense som må respekteres. Grove brudd på dette SKAL medføre diskvalifikasjon. Utøver skal i slike tilfeller selvfølgelig informeres om hvorfor han diskes og graden av bruddet. Øvelser skal selvfølgelig heller ikke legges opp slik at det nesten blir umulig å gjennomføre øvelsen uten å bryte nevnte pekevinkel. Skytevinkel: Den vinkel som våpenet skal ha ved engasjering (beskytning) av skivene. Denne vinkelen er alltid slik at den skal være innenfor banens fysiske markeringer som indikerer høyre og venstre begrensning for kulefang. Her påligger det arrangøren et stort ansvar slik at kule nedslag ikke forekommer utenfor nevnte begrensninger som igjen framgår av baneinstruksen. Utforming av øvelsen må derfor være slik at brudd på denne regel ikke kan forekomme. Denne vinkelen må ikke forveksles med pekevinkel (se denne). Våpenhåndtering: Dette skal kun skje på skyteleders kommando i forbindelse med en skyteøvelse. For pistol gjelder følgende: Våpen skal være i hylster til enhver tid eller etter ordre plasseres på tilvist sted. Pistol på benk skal være oppspent med åpning opp uten magasin, eller på annen ordre fra standplassleder. Unntak er egne forberedelser ifm en skyteøvelse (trekking av våpen, sikteøvelser, tørravtrekk, magasinbytte, etc), men dette SKAL da kun foregå i sikkerhetsområdet. Tilsvarende gjelder for gevær/MP, her foretekker dog noen å frakte våpenet i bag/våpenkoffert, mens andre bærer våpenet i rem eller ikke. I sistnevnte tilfeller SKAL våpenet bæres med munningen opp og sluttstykket i bakre stilling. Bæring med munningen vannrett eller i strid med de lokale sikkerhetsbestemmelser vil kunne føre til påtale og i grove tilfeller (eller å unnlate å etterkomme slik påtale), føre til diskvalifisering fra treningen/stevnet. Skulle en deltager miste f.eks pistolen ut av hylsteret slik at dette faller på bakken, skal utøveren selv IKKE plukke opp eget våpen, men tilkalle nærmeste skyteleders oppmerksomhet, forklare hendelsen og la skyteleder selv plukke opp, kontrollere og plassere våpenet i hylsteret (eller gi det tilbake til utøveren hvis det er et gevær det dreier seg om). Skulle utøveren la avtrekksfinger ikke ligge utenfor avtrekksbøyle når dette er påkrevd, skal skyteleder rope "FINGER" og minne utøveren på dette.

21

10 min Skytebaneregler og instrukser Repetisjon på aktuelle stedlige skytebaneregler og instrukser. Enhver som skal gjennomføre en skyting plikter å sette seg inn i baneinstruksen og overholde denne. 20 min Skyteteknikk Som beskrevet i SIKKERHETSKURSET så er det grunnleggende i all skyting følgende:

• Holde våpenet i ro • Sikte riktig • Riktig avtrekk • Rekylopptak

Disse tingene utføres samtidig og må sees under ett. Ingen er i stand til å holde våpenet absolutt rolig, aller minst ved skyting fra stillinger uten støtte. En må innta den beste stilling som tillates. Ett godt resultat er avhengig av et samspill mellom disse faktorer.

Skyttere kan utvikle sitt avtrekk dit hen at det ikke krever noen bevisst anstrengelse. Han vil være klar over avtrekket, men han vil ikke bevisst dirigere det.

En skytter uten tilstrekkelig øvelse må bevisst dirigere sin avtrekksfinger til å øke presset på avtrekkeren når siktebildet blir riktig, eller stoppe det når det glir ut. En skytter som har skaffet seg nødvendig øvelse, vil ha installert den direkte linje mellom øye og avtrekksfinger. Øyet som ser det riktige siktebildet, vil automatisk bevirke at avtrekksfinger øker trykket uten bevisst tankevirksomhet fra skytterens side.Uten vilje til stadig tørrtrening i avgivelse av skuddet kan man ikke bli en virkelig god skytter.

Puste- og sikte/avtrekkprosessen. Pustesyklusen varer 4 – 5 sek. Å puste inn og ut tar bare ca. 2 sek. Mellomrommet er mao på ca. 2-3 sek. Denne pausen kan forlenges til 12 – 15 sek uten anstrengelse eller ubehag. Det er da i denne forlengede pause at skytteren må avgi skuddet. Grunnen er at i pausen er pustemusklene avslappet og skytteren unngår spenning av mellomgulvet.

Pulsslag Pulsslagene kan spille skytteren alvorlige puss. Hvis pulsens rytme overføres til våpenet, kan man ikke regne med gode skudd. Pulsslagene gjør seg særlig bemerket ved liggende og knestående skyting, mer sjeldent ved stående.

Man regner med fem overføringspunkter: • Venstre overarm (motsatt for links skyttere) • Venstre hånd (motsatt for links skyttere) • Høyre hånd (motsatt for links skyttere) • Mageregionen • Venstre brystside (motsatt for links skyttere)

Rekylopptak. Uansett hvilken skytestilling som nyttes er rekylopptaket en viktig faktor for å få et godt resultat. Et dårlig rekylopptak vil ”slå” våpenet ut av stilling og vil øke

22

rekylens virkninger på arm og skulder. Ved geværskyting er det skulderen som skal ta opp rekylen og ikke hånden. Kolben må presses hard inn i skulderen slik at det er god kontakt. Riktig plassering reduserer også rekylens virkning.

Helling (kanting) av våpenet. Helling av våpenet innvirker ikke på kulebanens form, men den gir kulen en forandret utgangsretning (i forhold til siktelinjen) og derved et annet treffpunkt. Kulebanen er krum, følgelig må kulens utgangsretning være mot et punkt over målet for at kulen skal treffe målet. Når vi stiller siktet under innskyting, er det altså utgangsretningen som må justeres – siktelinjen er den samme uansett hva siktet er stilt på.

En helling på 1 mm tilsvarer 5 cm på 300 m. En helling på 3 mm kan meget lett forekomme om en ikke er påpasselig. Dette betyr at liten grad av helling av våpenet har liten betydning på korte avstander, men har vesentlig betydning på lengre avstander. Ved all skyting må skytteren være meget nøyaktig med å holde våpenet på samme måte som under innskyting. Det er viktig å gjøre dette ved alle hold, men særdeles viktig ved lange hold. Enkelte avanserte skyttere heller våpenet konsekvent i en bestemt hellingsgrad. Dette kan la seg gjøre når det skytes på en bestemt avstand. Ved feltskyting er denne siktemåten forkastelig fordi det ved høydestilling på siktet forårsakes sidefeil. Årsaken ligger i at skruingen ikke foregår i det loddrette plan. Hold derfor våpenet rett, og gjør det til en vane.

Annerledes er det ved pistolskyting ved bruk av kun en hånd hvor våpenet vinkles 15 grader for å sikre god rekylkontroll

Vindens innflytelse. Ved skyting på lengre hold må skytteren ta hensyn til vinden for å treffe. Vinden virker ikke bare på kulen, men også skytteren. Jo mer det blåser, jo vanskeligere er det å holde våpenet stille, særlig i stillinger uten støtte. En god stø stilling med anlegg er derfor avgjørende.

Vind rett inn fra høyre eller venstre har størst virkning. Avdriften er diagonal som følge av prosjektilets rotasjon. Vind fra venstre presser prosjektilet ned mot høyre, og vind fra høyre presser prosjektilet opp mot venstre. For å motvirke vindens påvirkning på prosjektilet så må en ”holde mot” vinden, eller stille siktene. Avstand, vindstyrke, kulens vekt og hastighet bestemmer hvor mye.

Det beste er å trene under forskjellige forhold for å finne ut hvor mye en må ”holde mot”. Pipens svingninger. Sjokket av kruttladningens eksplosjon i kammeret vil bevirke at en bølge vil arbeider seg utover langs pipen. Disse svingninger i pipen går mye hurtigere enn kulen ut gjennom løpet og når munningen før denne. Dette vil være noenlunde konstant for bestemt våpen og en bestemt ladning, og ved innstilling av siktene under innskyting kompenseres denne avvikelsen.

Dersom en forandrer ladning eller kulevekt så forandres svingningene og dermed avvikningsvinkel, og treffpunktet blir annerledes.

23

Løse eller for hardt tiltrukne skruer, eller direkte hardt anlegg for pipen, bevirker det samme. Er pipe og forskjeftet fast forbundet, får man samme virkning også når geværet gis anlegg på skjeftet.

Sterk oppvarming av løpet, ved for eksempel hurtigskyting, vil også forandre avvikningsvinkel. Det vil også kunne gi varmebølger (mirage) som forstyrrer siktingen, og/eller røyk fra olje som fordamper. Sterk oppvarming vil også være en god grunn til for å bruke hansker. På flere våpen er rem festet til forskjeftet som er i direkte kontakt med pipen. Dersom rem brukes for å forbedre støtten så MÅ den tas av forskjeftet. Spredningslære. Det man kaller presisjon, er den grad av treffsikkerhet man kan oppnå. Hvis man med samme siktepunkt skyter et stort antall skudd mot en skive, vet man at skuddene ikke treffer på samme sted, men at treffene sprer seg over en større eller mindre flate. Denne spredningen har tre årsaker: • Skytterens egenspredning • Våpenets egenspredning • De atmosfæriske forhold

Skytterens egenspredning kommer av de feil han gjør fra skudd til skudd under sikting og avtrekk. Våpenets egenspredning avhenger av våpenets kvalitet, dimensjon, kaliber, mekanismetype, skjefte og ammunisjonens kvalitet. De atmosfæriske forhold som har innvirkning er temperatur, lufttrykk og fuktighet, vind, regn og lys.

Valg av siktepunkt. En sikter der en ønsker å treffe, men i praksis må en ofte av forskjellige årsaker velge et annet siktepunkt. Slike årsaker kan være: avstand, vekslende belysning, vind, høydeforskjell, mål i bevegelse m.v.

24

3. TIME TEORI 60 min Førstehjelp OPPTREDEN PÅ SKADESTED:

Ta ledelsen Sikre skadestedet Få oversikt over situasjonen Gi melding til 113 Vurdering av skadede og syke: Se på pasienten Ta på pasienten Snakk med pasienten

Snakk med pasienten Ved bevisstløshet - sørg for frie luftveier Puster pasienten? Ja = Sikre frie luftveier = Sideleie

FRIE LUFTVEIER En hånd på pannen + to fingre på haken Fjerne fremmedlegemer i luftveier Hold rent for blod, slim, oppkast etc. Kjevetak Sideleie

Vurdering åndedrettsproblemer, sirkulasjonsproblemer

Den første livreddende hjelp: Pasienten er bevisstløs Pasienten puster ikke Pasienten har hjertestans Pasienten blør

Trykkbandasje på arterieblødninger og store veneblødninger, komprimer om nødvendig med fingre (hansker) Ved dype sår pakkes skaden – kompresser pakkes ned i sårhulen. Bruk eventuelt trykklegeme og trykkbandasje som et lokk oversåret. NB! ALDRI PAKK SÅR I BRYSTHULEN ELLER BUKEN…

25

Ved avrivninger/amputasjoner

• Dekk sårflaten med kompresser • Surre stramt (helst med Martins

bind) • Amputert kroppsdel pakkes i

fuktige kompresser • Hold skadet kroppsdel høyt

(hjertehøyde) • All blødning stanser med

tilstrekkelig direkte kompresjon • Unngå torniquet, brukes kun som

midlertidig nødløsning Pasienten har sirkulasjonssvikt Overvåking

Tegn på utvikling av sirkulasjonssvikt – store blødninger: Hud: Blir blek eller grålig, kald,

klam eller svett

Puls/BT: Blodtrykket synker og samtidig øker puls frekvensen

Bevissthet: Blir sløvere, hissig/sint/aggressiv,

bevisstløshet Annet: Blod rundt pasienten, forslag?

Gjenoppliving: Ved bevisstløshet Ved åndedrettsstans

HLR = Hjerte – Lunge – Redning A-B-C - 113 Undersøk pust i inntil 10

sekund, se – lytt – føl.

Ved unormal pust: • Start med 5 innblåsning ved

misstanke om kvelnings årsak eller før fylte 1 år

• Start med 30 kompresjoner midt på brystet (mellom brystvortene)

• Fortsett med 2 innblåsninger, blås til brystkassen hever seg

• Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger

Ved normal pust: • Sideleie med frie luftveier

26

Akutte sykdomstilstander: Fremmedlegeme i halsen Slag, drypp, hjerneslag og hjerneinfarkt – hva skjer: Hjernen mister blodtilførselen Blodpropp Trange blodårer Hjerneblødning gir samme

symptomer

Symptomer: Taleproblemer Lammelser ensidig/dobbel Ubehag/kvalme Skjev i ansiktet Sikler Snorkende åndedrett Nedsatt bevissthet

Hva gjør du? • Undersøk pasienten, sikre A-

B-C. • Ring 1-1-3. • Vær forsiktig med lam side når

du løfter pasienten.

Hjerteinfarkt – symptomer

• Hjerteinfarkt – hjertekramper (angina)

• Smerter i brystet, utstråling venstre arm og hals.

• Blek og klam. • Slapp og plutselig kraftløs. • Pusteproblemer • Smerter høyt oppe i magen.

(damer)

Brystsmerter Ring 1-1-3 ved smerter mer enn 5

min Reduser oksygenforbruket Ro og hvile Gi nitroglyserin og ASA (eks.

Dispril) La dem sitte høyt med overkroppen

Hjertesvikt Symptomer mye likt infarkt men

med tungpust som fremtredende symptom

Tungpust, surklende Cyanose Blodig oppspytt Angst Smerter

Reduser oksygenforbruk: • Ring 1-1-3 • Ro og hvile • Gi nitroglyserin og ASA • La dem sitte høyt med

overkroppen • Løsne på stramme klær

27

Praksis 4 timer på skyteområde. (2 timer for pistol/revolver og 2 timer for gevær). Gjennomføring og innhold av praksisdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. Dersom kurset kun skal dekke en våpentype er det minimum 2 timer praksis for denne typen. BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR

En kan bruke samme standplasser for begge våpentyper. Men for gevær så bør avstanden til skivene økes. PISTOL 5 - 15 M ØVELSE 1, 2, 3, 4, 5 og 6

GEVÆR 30 M ØVELSE 1, 2, 10 og 11

GEVÆR 200 M/300 M BANE ØVELSE 3, 4, 5, 6, 7, 8, og 9

28

3. og 4. TIME SKYTING PISTOL

Starter timen med: Kjennskap til eget våpen (håndteringssikkerhet). Fomlesone. Tøm våpen – kontroller – spenn ned. Hvordan tømme et skarpladd våpen (med patron i kammer). Visitasjon. Tilstrebe bruk av hylster (vi har ikke benk å legge våpen på). Pistol i hylster: nedspent, uten magasin (alltid). Pistol på benk: oppspent, med åpningen opp, uten magasin (alltid). Mental nullstilling (hvilestilling, men ikke slappe helt av). Løft av våpen (innretting, finjustering). Repetisjon av grep: Beste og dårligste hånd, plassering i hånd. Begge hender. Plassering av avtrekksfinger. Plassering av tommelfingrer. Plassering av støttehåndens fingre. Bruk av muskler i hånd/armen, rekylopptak. Avtrekkets faser, etterhold, analyse, pekefingers plassering (tilpassing). Skyting:

Påkrevd med ekstra magasin, hylster og magasinholder

Samlingsskyting (Et antall prøveskudd med innlagt våpenhåndtering -magasinbytte).

Enkeltskudd, foretar "Tøm våpen - kontroller" på kommando (før man er ferdig). Viktig å løfte riktig ("treffe" egen skive, fokus på skiva, siktebildet, avtrekket, etterhold).

Avstand 5 -15 m. Dette kan varieres under veis, eventuelt også med fremsprang.

Gjennomførings momenter: Øyeblikkskuddet – presse egenferdigheter (”meget hurtig gjennomført

presisjonsskudd”). Magasinbytte med skarp patron i kammer. Prosedyren ”Tøm våpen” med patron i kammer.

MÅL 1

MÅL 2

29

Trekk fra hylster (våpen halvladd). Bevisstgjøre våpenhåndtering mtp pekeretning og pekefinger ut fra

sikkerhetsmessige begrensninger.

Ytre begrensninger (V/H-begrensning, også bakstopp/kulefang) innføres som moment i øvelsene.

Innføre begrep som V/H-begrensning, pekeretning, skytevinkel etc. og la dette bli et moment i øvelsen. Gjennomføres til tilfredsstillende egenferdighet og sikkerhetsnivå er oppnådd.

Amm krevende! Istedenfor dobbeltskudd kan enkeltskudd benyttes flere av øvelsene. Likeledes bare lappe hull utenfor sentersonen, vil kunne spare tid. Viktig å holde ”trykket” oppe! Aldri skyte tomt, all våpenhåndtering må derfor utføres med patron i kammer!

Minetape kan med fordel benyttes som hjelpemiddel for å visualisere eget AO og samtidig indikere H/V-begrensning. Hver sektor bør være ca 2m bred og inneholde 2 skiver, en til hver … evt kan begge benyttes av samme skytter (ved målveksling).

30

ØVELSE 1 PISTOL ”Øyeblikkskuddet”

16 patroner x 1 mag totalt 16 skudd Definisjon: ”Hurtig gjennomført presisjonsskudd” Utg.st: Stående (fri) 45°, ladd og sikret På ILD: Løfte – Siktebilde – 1 skudd Senke til 45° (ny ILD-ordre kommer) På ordre foreta ”Tøm våpen” – Hylstre. Ny skytter tar frem eget våpen, lader og inntar utgangsstilling som tegn på at man er klar… Repeteres …

Makker: Kontrollerer utførelse og evt retter

Starter med fullt magasin (alltid) Presse prosessen ”Siktebilde – Avtrekk” til et minimum Kontroll av tidligere oppnådd egenferdighet Instruktør demonstrerer tømming av våpen med patron i kammer før start. Skytter : Tømmer pistol og hylstrer våpenet. Magasin plasseres i egen holder. … Makker blir ”skytter” og omvendt!

ØVELSE 2 PISTOL ”Øyeblikkskuddet” m/magasinbytte

16 patroner x 2 mag totalt 32 skudd Utg.st: Stående (fri) 45°, halvladd våpen, fullt to-håndsgrep om skjeftet. På ILD: Ladegrep – Løfte – Siktebilde – 1 skudd – Mag.bytte – 1 skudd. Senke til 45° … På ordre foreta ”Tøm våpen – Gjør klar for ny runde” Dette kun for de første rundene, seinere foretas denne utførelsen på egen hånd, siden man nå er blitt mer fortrolig med øvelsen … Repeteres inntil god egenferdighet og sikkerhetsnivå er oppnådd

Instruktør demonstrer utførelse, samtidig som de ytre begrensninger innføres : Høyre/Venstre begrensning, kulefang, ildsektor etc. Kan gjennomføres som dobbeltskudd … Makker kontrollerer hvordan ”Tøm vpn” foretas, inklusive prosessen med å sette tilbake patron i mag og tilbake til ”halvladd” utgangsstilling. Hvordan foretas mag.byttet? (pekefinger, pekeretning, innenfor sektor … ???) Moment : Hva gjør man med våpenet under denne prosessen …?

31

ØVELSE 3 PISTOL Øvelse i korrekt utført dobbeltskudd 16 x 3 (3 mag) 48 patroner, 15 x 6 (3 mag) 90 patroner Dobbeltskudd fra stående ferdigstilling. Begge hender, sterk hånd og svak hånd. Dobbeltskudd med målveksling – to skudd i senter – ett skudd i hode. Utvikles med skytestilling liggende og kne og med tidsbegrensning. Øvelsen utvikles til dobbeltskudd med magasinbytte. Øvelsen gjentas til den beherskes.

ØVELSE 4 PISTOL Øvelse i trekk fra hylster 16 x 3 (3 mag) 48 patroner, Som for Øvelse 3, men nå med trekk fra hylster (halvladd våpen) Utg.st: Stående, med hendene langs siden, våpenet halvladd i hylster. Ekstra magasin i beltet Denne gangen gjennomføres øvelsen slik at våpenet plasseres halvladd i hylster. PÅ ”ILD” trekkes våpen, ladegrep foretas, siktebilde og dobbeltskudd avfyres. Skytter foretar magasinbytte og gjennomfører nok et dobbeltskudd, før man på egen hånd foretar ”Tøm våpen” og våpenet hylstres ”halvladd” igjen og man er klar for ny runde. Skyteleder venter til alle har inntatt utgangsstilling før ny ildordre gis.

Instruktør demonstrerer utførelse. Sikkerhetsmessig aspekt … Hvordan foretas trekket ? Lineært mot skiva eller med et utadvendt ”sveip” ?? Kan også gjennomføres med f.eks 10m FRAMSPRANG … (?)

32

ØVELSE 5 PISTOL Hurtigserie med magasinbytte 16 x 3 (3 mag) 48 patroner, Utg.st: Stående med hendene langs siden, våpen halvladd i hylster. Ekstra magasin i belteholder På ILD : Trekke – Ladegrep – 5 skudd – Magbytte – 5 skudd ! Tid noteres (timer, stoppeklokke benyttes) Krav til gjennomføring : Alle skudd (begge serier) innenfor stor sirkel på ½-figuren Serie nr 2 gjennomført raskere enn den første … (?) Sikkerhetsrammen overholdt (pekefinger, pekeretning)

Tidtaging kan med fordel benyttes som et stressmoment : Man tar tiden på den første gjennomførelsen og sammenligner med den andre. Utøver bør (skal) kunne klare å presse tida ned på den andre … Helt til slutt .. Kan som avslutning også gjennomføre 2 serier med f.eks 10m FRAMSPRANG … En med våpen i hylster og en med våpen i halvladd i hånd … Moment : I sistnevnte, framsprang med vpn i hånd, passe på pekeretning

FEILFUNKSJON - KLIKK

Pistolen vendes ut og ned. Ta ladegrep og dra sleiden helt tilbake og slipp.

Trekk våpenet inn til kroppen og slå på bunnen av magasinet med svak hånds håndflate slik at det er korrekt låst i våpenet. NB! Merk avtrekksfinger.

Pistolen vendes ut og ned. Ta ladegrep og dra sleiden helt tilbake og slipp.

33

FEILFUNKSJON – VERTIKAL UTKASTFEIL Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står vertikalt i utkasteråpningen

Svak hånds håndflate føres i en kontant bevegelse bakover langs sleiden og feier bort tomhylsen fra utkasteråpningen. Eventuelt nytt ladegrep tas med utkaståpningen ut og ned.

Trekk våpenet inn til kroppen og se ned i utkaståpningen. Diagnose stilles.

Svak hånds håndflate føres i en kontant bevegelse bakover langs sleiden og feier bort tomhylsen fra utkasteråpningen. Eventuelt nytt ladegrep tas med utkaståpningen ut og ned.

Retur til høy ferdigstilling – eller skytestilling. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN. FEILFUNKSJON – HORISONTAL UTKASTFEIL Skytteren tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står horisontalt i utkasteråpningen.

Grip sleiden med overhåndsgrep og med svak tommel pekende bakover. Pass at fingrene ikke dekker over utkasteråpningen.

34

Trekk våpenet inn til kroppen og se ned i utkaståpningen. Diagnose stilles.

Pistolen vendes ut og ned. Slipp sleiden frem.

Dra sleiden tilbake med en kontant bevegelse – samtidig som våpenet kantes over på samme side som utkasteråpningen og det gjøres et lite kast med våpenet.

Pistolen vendes ut og ned. Slipp sleiden frem.

Retur til høy ferdigstilling – eller skytestilling. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN. FEILFUNKSJON – DOBBEL MATING Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Patron står i kammeret og blir trykket frem av ny patron som er på vei opp fra magasinet.

Da den øverste patron i magasinet står i klemme mellom patron i kammeret og sleiden, vil dette ofte binde magasinet i våpenet.

35

Trekk våpenet inn til kroppen og se ned i utkaståpningen. Diagnose stilles.

Magasinet tas ut og legges i lomme – alternativt holdes i svak hånd mellom peke- og langfinger.

Grip sleiden med overhåndsgrep og med svak tommel pekende bakover. Sterk tommel presser oppover på sleidestopper. Trykk grepet fremover samtidig som sleiden dras bakover. Bevegelsen er rolig og kontrollert. Sleiden låses i bakre stilling.

36

Magasin føres inn i våpenet med en bestemt bevegelse.

Grip sleiden på nytt og ta tre nye ladegrep, samtidig som våpenet kantes på samme side som utkasteråpningen og det gjøres et lite kast med våpenet. Hold kontakten med sleide under hele prosessen.

Retur til høy ferdigstilling – skytestilling.

Ladegrep. Dra sleiden helt tilbake og slipp.

37

ØVELSE 6 PISTOL Øvelse i klarering av feilfunksjon.

10 patroner x 1 mag, 3 klikkpatron Definisjon: klikk, utkastfeil og dobbeltmating”. Ett magasin fylt med vekselvis skarpe- og klikkpatroner. Skytteren får ”ildordre” og foretar øyeblikkelig handling for klarering av funksjoneringsfeil. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Øvelsen gjentas til den beherskes.

38

5. og 6. TIME SKYTING MED GEVÆR

Start timen med: Kjennskap til eget våpen (håndteringssikkerhet)

Fomlesone

Tøm våpen – kontroller – spenn ned.

Hvordan tømme et skarpladd våpen (med patron i kammer)

Visitasjon

Mental nullstilling (hvilestilling, men ikke slappe helt av). Repetisjon av grep:

Begge hender

Plassering av avtrekksfinger

Bruk av muskler i hånd/armen, rekylopptak

Avtrekkets faser, etterhold, analyse, pekefingers plassering (tilpassing)

Generell skyteteknikk:

Gjennomgang av kulebanetabellen for AG3 og hvordan denne kan benyttes f.eks under feltskyting (forlegge)

Feltskyting, Avstandsbedømmelse (bruk av siktet som redskap for avstandsbedømmelse).

Stillinger for gevær:

Repetisjon på liggende-, knestående-, og stående skytestilling

Utgangsstilling i stående, knestående, huksittende og liggende

Stillinger med bruk av ”skytebukk”

Huksittende skytestilling

Vending

Skyting:

Sikte, fokus på stolpe når det smeller

Samlingsskyting (Et antall prøveskudd med innlagt våpenhåndtering -

magasinbytte)

Enkeltskudd, foretar "Tøm våpen - kontroller" på kommando (før man er

ferdig)

Praktisk trening fra alle stillinger med og uten makker. Gir kommandoen "Tøm våpen mens det er en skarp patron i kammeret. Makker kontroller utførelsen og coacher. Fokus på å treffe egen skive, fokus på skiva, siktebildet, avtrekket og etterhold

39

FEILFUNKSJON – KLIKK

Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Finger ut fra avtrekker. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter og slår på magasinbunnen, deretter tar han/hun ladegrep med en bestemt bevegelse slik at eventuell ”klikk”-patron kastes ut. Skytter fortsetter ildgivning.

40

FEILFUNKSJON – VERTIKAL UTKASTFEIL

Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står vertikalt i utkasteråpningen. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter og slår på magasinbunnen. Deretter tar skytter ladegrep med en bestemt bevegelse samtidig som geværet vris over til høyre for at uønsket patron blir ført ut. Skytter fortsetter ildgivning.

41

FEILFUNKSJON – HORISONTAL UTKASTFEIL

Skytteren tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står horisontalt i utkasteråpningen. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter og slår på magasinbunnen. Deretter tar skytter ladegrep med en bestemt bevegelse samtidig som geværet vris over til høyre for at uønsket patron blir ført ut. Skytter fortsetter ildgivning.

42

FEILFUNKSJON – DOBBEL MATING

Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Patron/hylse står i kammeret og blir trykket frem av ny patron som er på vei opp fra magasinet. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter ut magasinet og holder dette i venstre hånd, deretter tar skytter 2 ladegrep med en bestemt bevegelse samtidig som geværet vris over til høyre for at uønskede patroner blir ført ut. Skytter fortsetter ildgivning.

43

ØVELSE 1 GEVÆR

13 + (7 KP) (1 mag) 13 patroner 7 klikkpatroner Definisjon: klikk, utkastfeil og dobbeltmating”. Ett magasin fylt med vekselvis skarpe- og klikkpatroner. Skytteren får ”ildordre” og foretar øyeblikkelig handling for klarering av funksjoneringsfeil. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Øvelsen gjentas til den beherskes.

44

ØVELSE 2 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE – PRØVE MED AG 3 – PRØVE (ØVELSE 1)

6 x 1 mag Totalt 6 skudd, 200m/300m 6 skudd prøveskyting. 3 skudd liggende lav dekning, 3 skudd kan skytes fra valgfri stilling (liggende lav dekning eller knestående høy dekning). Ubegrenset tid. Anvisning etter første 3-skudd serie og deretter etter hvert skudd.

KNESTÅENDE SKYTESTILLING MED DEKNING

Stillingen er som for anleggsstilling men med høyrehånds grep rundt pistolgrepet, finger utenpå avtrekkerbøyle, kolben i bakken, venstrehåndsgrep rundt forskjeftet

Det er viktig å merke seg at en har håndbaken mellom forskjeftet og underlaget. Dersom ikke så vil avfyringen påvirke treffpunktet.

ØVELSE 3 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE – PRØVE MED AG 3 – (ØVELSE 2)

4 x 1 mag Totalt 4 skudd, 200m/300m Skytestilling er knestående høy dekning med anleggsstilling. Utgangsstilling er dekkstilling, magasin på, ladning og sikring. Tidsbegrensning: 10 sek mellom ”ild” og ”stans”. 1 skudd. ”Klar” 5 sek før ”ild”.

45

LIGGENDE SKYTESTILLING MED DEKNING

Stillingen er som for liggende anleggstilling men med våpenet trukket inn til seg med venstre hånd og venstre albu hvilende på underlaget.

Det er viktig å merke seg at en har håndbaken mellom forskjeftet og underlaget. Dersom ikke så vil avfyringen påvirke treffpunktet. Pass på at munningen ligger over underlaget.

ØVELSE 4 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE – PRØVE MED AG 3 – (ØVELSE 3)

2 x 3 mag Totalt 6 skudd, 200m/300m 2 patroner i magasinet ai våpenet og 2 patroner i hvert av 2 magasiner i magasintasken (valgfri plassering). Skytestilling er liggende lav dekning. Utgangsstilling er stående ferdigstilling i bakkant av standplassen (der føttene vil være i liggende anleggsstilling), våpenet ladd (2 patroner) og sikret. På "ild" gjør skytteren nedsprang, opphever deretter sikringen, inntar liggende lav dekning, og skyter de 2 patronene som er i våpenet. Deretter skiftes magasin, ladegrep tas og 2 skudd skytes. Det samme med det siste magasinet. Skytetid 50 sek for hele serien. De tomme magasinene samlet bak dekningen.

46

ØVELSE 5 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING - PRØVE

5 x 1 mag Totalt 5 skudd, 200m/300m Fri skytestilling, tid 3 min. Anvisning for hvert skudd.

ØVELSE 6 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING - PRESISJON

5 x 2 mag Totalt 10 skudd, 200m/300m 5 skudd knestående 90 sek, magasinskifte, 5 skudd liggende 90 sek. Anvisning etter begge serier

ØVELSE 7 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING - HURTIG

5 x 2 mag Totalt 10 skudd, 200m/300m 5 skudd knestående 20 sek, magasinskifte, 5 skudd liggende 15 sek. Ingen anvisning

47

ØVELSE 8 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING – STRIDSSKYTING MED FREMSPRANG 100 M

10 x 1 mag Totalt 10 skudd, 200m/300m 10 skudd liggende 60 sek. Ingen anvisning.

ØVELSE 9 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING – PRESISJON 100 M

5 x 1 mag Totalt 10 skudd

Stående 90 sek. Anvisning etter serien.

ØVELSE 10 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING – HURTIG 100 M

10 x 2 mag Totalt 10 skudd

Knestående 25 sek. Anvisning etter serien.

48

VURDERING Instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av læreprosessen. Instruktør foretar den endelige sluttvurdering. Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige kurs/oppdateringer.

LITTERATUR Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen: NROF Skytereglement Fagplan for SIKKERHETSKURS UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser for Hæren UD 4-1-4 Førstehjelp (tilsv.) UD 5-9 Våpentjeneste Gevær (Grunnleggende skyteutdannelse) Klingner’s Geværskyting, Bernd Klinger, Teknologisk Forlag ”Konkurranseskyting med AG3 i DFS” utgitt av DFS 2007.

49

VEDLEGG

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING Gevær (Skyting på angitt som 200m kan gjennomføres på 300m, da med 1.5m 10-delt skive. Anvisning kan gjennomføres etter alle serier dersom det ikke forsinker gjennomføringen, eksempelvis ved bruk av elektroniske skiver.)

Pistol Øvelse Antall

skudd Skytestilling Tid Avstand/skive Beskrivelse Anvisning

0 5/1 mag Fri 2 min 25 m helfigur 10 delt

Prøve Etter serien

1 5/1 mag 5/1 mag

Stå, beste hånd

Stående fri

60 sek 60 sek

25 m helfigur 10 delt

Presisjon Etter begge seriene

2 6/1 mag 6/1 mag

Stående fri Knestående

fri

25 sek 25 m helfigur 10 delt

Hurtig 6 sk før mag-bytte

Etter begge seriene

3 6/1 mag Stående fri 15 sek 15 m helfigur 10 delt

Stridsskyting med fremsprang 10 m fra 25 m

Etter serien

Det Militære Skarpskyttermerke - prøve med AG 3 Avstand, skive Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. Skytebukker nyttes. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. Antrekk Reglementert militært antrekk. Ved sivile arrangementer kan annen type antrekk med lang bukse og jakke (eks. turantrekk) nyttes. Skyteprogram Øvelse 1: 6 skudd prøveskyting. 3 skudd liggende lav dekning, 3 skudd kan skytes fra valgfri stilling (liggende lav dekning eller knestående høy dekning). Ubegrenset tid.

Anvisning etter første 3-skuddserie og deretter etter hvert skudd.

Øvelse Antall skudd

Skytestilling Tid Avstand/skive Beskrivelse Anvisning

0 5/1 mag Fri 3 min 200m 1 m 10-delt

Prøve For hvert skudd

1 5/1 mag 5/1 mag

Knestående Liggende

90 sek 90 sek

200m 1 m 10-delt

Presisjon Etter begge seriene

2 5/1 mag 5/1 mag

Knestående Liggende

20 sek 15 sek

200m 1 m 10-delt

Hurtig Ingen anvisning

3 10/1 mag Liggende 60 sek 200m 1 m 10-delt

Stridsskyting med fremsprang

100 m

Ingen anvisning

4 5/1 mag Stående 90 sek 100 m helfig 10 delt

Presisjon Etter serien

5 10/2 mag Knestående 25 sek 100 m helfig 10 delt

Hurtig Etter serien

50

Øvelse 2: 4 Skudd i ett magasin. Skytestilling er knestående høy dekning, med anleggsstilling. Utgangsstilling er dekkstilling, magasin på, ladning og sikring. Tidsbegrensning: • 10 sek mellom "ild" og "stans". 1 skudd. "Klar" 5 sek før "ild". • 15 sek mellom stans og ny "Klar". Korrekt dekkstilling med kolben i bakken og ansiktet vendt ned skal inntas og gevær sikres mellom hvert skudd for at prøven skal godkjennes. Skudd som ikke er avgitt, regnes som bom. Skudd som avgis etter at "stans" er slutt, regnes som bom og trekkes med beste verdi. Anvisning etter serien. Øvelse 3: 6 skudd - 2 patroner i magasinet i våpenet og 2 patroner i hver av 2 magasiner i magasintasken (valgfri plassering). Skytestillingen er liggende lav dekning. Utgangsstilling er stående ferdigstilling i bakkant av standplassen (der føttene vil være i liggende anleggs- stilling), våpenet ladet (2 patroner) og sikret. På "ild" gjør skytteren nedsprang, opphever deretter sikringen, inntar liggende lav dekning, og skyter de 2 patronene som er i våpenet. Deretter skiftes magasin, ladegrep tas og 2 skudd skytes. Det samme med det siste magasinet. Skytetid 50 sek for hele serien. De tomme magasinene samlet bak dekningen. Krav Følgende krav til merket gjelder: - God skyting: 9 treff og 52 poeng - Utmerket skyting: 10 treff og 72 poeng