Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØKSmåskrift

Nr. 3/2004

Økologisk landbruk

EggproduksjonØkologisk landbruk

Eggproduksjon

Tittel: Økologisk landbruk - Eggproduksjon

Forfatter: Lise Grøva, NORSØK,Torbjørn Refsum og Bruce David, Fagsenteret for Fjørfe

Forsidebilde: Magnar Fjørtoft

Layout og trykk: Betten Grafiske as

ISBN 82- 7687-122- 4ISSN 1502- 0665

Utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med støtte fra StatensLandbruksforvaltning og i samarbeid med Fagsenteret for Fjørfe.

Økologisk landbruk

Eggproduksjon

INNHOLD

Innledning ........................................................................................................5

Regelverk ........................................................................................................7

Naturlig atferd................................................................................................9

Dyremateriale ..............................................................................................10

Egenskaper ..............................................................................................10

Innkjøp og oppdrett ..............................................................................11

Fôring ............................................................................................................13

Fôringssystemer......................................................................................13

Næringsbehov ........................................................................................14

Næringsinnhold i fôret ..........................................................................15

Fôrmidler..................................................................................................16

Hønsehuset og utearealet ........................................................................19

Innredning ................................................................................................19

Utegang ....................................................................................................23

Tilsyn og produksjonskontroll..................................................................26

Smittevern, helse og sykdommer ............................................................27

Forebyggende smittevern og helsearbeid..........................................27

Ved sykdom..............................................................................................28

Produksjonssykdommer........................................................................29

Smittsomme sykdommer......................................................................30

Anbefalt litteratur og nettsider................................................................30

5

Innledning

Økologisk eggproduksjon skiller seg fra konvensjonell produksjon, både nårdet gjelder bygninger, fôr og stell. Hønene skal blant annet ha økologiskdyrket fôr, kunne gå ut og det stilles ulike krav til innemiljøet.Viktige faktorer for å lykkes med økologisk hønsehold er gode kunnskaper,nøyaktighet og god hygiene samt evne til å ‘lese’ dyrenes reaksjoner og setteinn nødvendige tiltak på riktig tidspunkt. Økologisk fjørfehold og egg-produksjon forholder seg til ”Regler for økologisk landbruksproduksjon”.I tillegg gjelder selvsagt generelle forskrifter og krav, blant annet krav tilhygiene og sykdomsforebyggende tiltak gjennom Kvalitetssystem ilandbruket (KSL), bestemmelsene i ”Lov om dyrevern” og ”Forskrift om hold avhøns og kalkun”.

Dyrene spiller en viktig rolle i økologisk landbruk. De omformer ulikevekster til mat, og gir oss næringsrik gjødsel. Det er et mål i økologisklandbruk at gården i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologiskfôr og man tilstreber et husdyrhold med høye etiske normer:”Hensynet til dyrenes egenart og dyrenes mulighet for utfoldelse i samsvar medderes natur, er avgjørende”. Debio, 2003.

I Norge finnes det foreløpig begrenset praktisk erfaring med økologiskeggproduksjon og utfordringene er mange. Det er behov for utviklingsarbeidfor å få til gode økologiske systemer som oppfyller kravene både medhensyn til miljø, dyrevelferd, dyrehelse og lønnsomhet. Rådene sompresenteres i dette småskriftet bygger delvis på erfaringer fra andrenordiske land. Ulikhetene mellom små og store produsenter er betydeligeslik at enkelte råd vil ikke være like aktuelle for alle produksjonsstørrelser.

6

Foto: Ellen Kristin Syrstad

7

Regelverk

Nedenfor er det gjengitt et noen avreglene for økologisk landbruks-produksjon som har direktebetydning for fôring og stell avverpehøns i et økologisk drifts-opplegg. For en fullstendig oversiktover ”Regler for økologisk land-bruksproduksjon” henvises tilDebio. Reglene finnes også påhjemmesidene www.debio.no ogwww.mattilsynet.noI løpet av første halvår 2005 vil”Debio-reglene” bli erstattet av enforskrift og en veileder. Perutgangen av 2004 er det ikke kjentat dette innebærer endinger medbetydning for økologiskeggproduksjon.

Utdrag fra regelverket:Uteareal, husdyrrom ogdyrevelferd:

4.4.19 Fjørfe skal holdesfrittgående og ikke i bur

4.4.20 Fjørfe skal ha tilgang tilluftegård/uteareal i delerav døgnet gjennom hele åretnår vær- og føreforholdtillater det. Utearealet ogadkomsten til det må væreutformet slik at dyrene i

størst mulig grad benytterarealet.

4.4.22 Fjørfe skal ha tilgang påsandbad/strø som skalutgjøre minst 1/3 av dettotale minstekrav tilinneareal. Strø skal være avnaturlig materiale som sand,flis, halm o.l.Høns skal ha tilgang påvaglepinne.Vaglene skalvære plassert slik at hønenekan få ro og søke tilflukt frastress. I nye bygninger skaldet være minst 18 cmvaglepinne per verpehøne(Overgangsperiode foreksisterende bygninger framtil 01.01.2011).Høns skal ha adskilteverpekasser, eventueltfellesreder hvor de kan finneplass ved siden av hverandre.

4.4.23 Fjørfehus skal være opplystav dagslys, men kunstigtilleggsbelysning er tillatt.Dagslyset kan dimmes for åunngå hakking. Daglengdenkan ikke forlenges medkunstig belysning til mer enn16 timer.

8

4.4.24 Luker til utearealet skalvære tilpasset størrelsen tilde aktuelle typer fjørfe ogutformet slik at flere dyr kanpassere samtidig.I nye bygninger skal luke-åpningene ha en samletlengde på minst 4 meter per100 m2 (Overgangsperiodefor eksisterende bygningerfram til 01.01.2011).

4.4.25 Mellom hvert innsett skalhusdyrrommet rengjøres.Annethvert år skalutearealet ha enhvileperiode på ett år.Når små hønseflokker ikkeholdes i egen hønsegård oggår mer fritt, er det ikke kravom hvileperiode.

4.4.27 Største flokkstørrelse forverpehøns: 3 000.Minste tilgjengelige inneareal er 6 verpehønerper m2.Minste tilgjengelige utearealer 4 m2 per verpehøne(Overgangsperiode foreksisterende bygninger fremtil 01.01.2011 med krav tilminst 2,5 m2 pr. verpehøne).

FôrAnbefaling: Gården bør istørst mulig grad være selv-forsynt med økologisk fôr.

4.6.3 Fôrmidler, ingredienser ogtilsetninger som er gen-modifisert, syntetisk fremstilteller lignende er ikke tillatt(Jf. Liste 3 i Regelverket).

4.6.7 Fôrplanen skal inneholdegrovfôr året rundt(strøhalm ikke medregnet).

4.6.12 Ikke-økologisk fôr: Fra24.8.2005 må det påregnesforbud mot ikke-økologiskefôrandeler. Frem til da er dettillatt med maksimalt 20 %andel ikke-økologisk fôr påårsbasis, regnet i energi-innhold.

Helse4.7.1 Ved sykdom må hensynet til

dyrevern være avgjørendeved valg av behandlings-metode. I løpet av ett år erdet ikke tillatt med mer enntre behandlinger med lege-midler som har tilbakehold-elsestid. I antall behandlingerregnes ikke vaksinering, para-sittbehandling og behandlingpålagt av myndigheter.

9

4.7.3 Vaksine skal kun brukes nårdet er kjent at sykdom finneseller er ventet å oppstå inærområdet og nårsykdommen ikke kankontrolleres med andrebehandlingsmetoder, ellernår vaksinering er lovpålagt.

Diverse4.2.1 Karenstid1: 6 uker for egg

og 10 uker for fjørfekjøtt.

4.8.3 Når gårdbruker selv eransvarlig for transport avdyr, skal transporttiden ikkevære lenger enn 6 timertotalt.

Naturlig atferd

Høna kommer opprinnelig fratropene og den røde jungelhønaantas å være den viktigsteopprinnelige rasen til dagens verpe-høner. Den lever fortsatt vill iSørøst-Asia, noe som gjør det muligå studere jungelhønas atferd, for å gioss kunnskap om hvordan vårtamhøne best ønsker nærmiljøetsitt. Selv om høna har værtdomestisert i ca. 5000 år så har denfortsatt mange likhetstrekk medden naturlige atferden til dens villeslektninger. Jungelhønene lever i tettmarkvegetasjon i flokker på 3-4haner og 5-15 høner. Størstedelenav dagen brukes til å søke føde;grønne plantedeler, frø, insekter og

mark. Sandbading er viktig bådesosialt og for å holde fjærdrakten itrim og fri for parasitter. Om nattensøker hønene ly oppe i trærne.Verping skjer i et atskilt og mørktrede.

Innen økologisk hønsehold ønskervi å gi dyrene mulighet til naturligatferd i et miljø som mest muligligner på det naturlige miljøet.Kunnskap om hønsenes naturligeatferd er derfor viktig ved plan-legging av økologiske hønsehus. Etgodt miljø vil redusere risikoen forsykdommer og atferdsforstyrrelser.

I hønseflokken etableres en stabil

1 Karenstid: Karenstid er tidsrommet som begynner ved stell og fôring i henhold til Regler forøkologisk landbruksproduksjon, og som varer frem til besetingen kan godkjennes økologisk.

10

I økologisk eggproduksjon i dagfinnes det et mangfoldig dyre-materiale. De fleste hønene i øko-logisk produksjon av større omfangi Norge er imidlertid hybrider somfor eksempel hvit Lohman og hvitHy-line. Dette er dyremateriale frastore, internasjonale avlsfirmaer, ogdet samme dyrematerialet som blirbrukt i konvensjonell eggproduksjon.De som driver i mindre skala har

gjerne andre høner; rasehøner,landraser og egne krysninger.

Egenskaper

Det er stor forskjell for ei høne åvære i et buranlegg i forhold til åvære i et økologisk driftsoppleggmed utegang.Viktige egenskaper forei høne i et økologisk driftsopplegger f.eks. god fjærdrakt, evne til stortfôropptak (volum) samt å verpe på

rangordning. I store flokker oppstårlett sosialt stress da dyrene fårvanskeligheter med å holdeoversikten over rangordningen. Hvisdet er trangt blir det også vanskeligfor høner som er lavt i rang åkomme seg unna. Det finnes likeveleksempler på hus med flere tusenhøner som fungerer relativt godt. Istore systemer er det viktig atdyrene kan dele seg opp i under-grupper. Det er da behov for jevnfordeling av reder, fôrrenner, vagler,osv. En eller to haner per 25-50høner anbefales, da haner ser ut tilå få oppdelingen i undergrupper til åfungere bedre og redusereraggressiviteten blant hønene.

Dersom det blir for mange verpe-høns per hane vil man sannsynligvisikke dra stor nytte av å ha haner iflokken.

Mot slutten av verpeperioden blirskallkvaliteten dårlig og hønene børikke verpe lenger enn ca. 76 uker.Høna kan gis en hvileperiodegjennom myting. Da byttes fjær-drakten og gamle fjær erstattes mednye. Det andre året med verping sålegger imidlertid høna færre egg.I det kommersielle hønseholdet erdet derfor ikke lønnsomt å beholdehønene en verpeperiode til, og degamle hønene byttes derfor utmed nye.

Dyremateriale

11

lavkonsentrert fôr med høyttrevleinnhold. Det finnes dessverreingen rase som er spesielt fremavletfor økologisk produksjon og som ertilgjengelig i Norge i dag. Det erimidlertid stor forskjell mellomulike linjer med tanke på hvor godtde fungerer i økologisk drift.Landrasene fungerer oftest godt iøkologisk drift, men deres ytelse erfor lav til å gi god nok lønnsomhet ikommersiell drift.

Svenske forsøk har vist at det ermulig å avle fram linjer med bedreevne til å produsere egg på fôr medlavt proteininnhold enn dagenshybrider. Det er også vist at avl forhøy produksjon; å legge mange ogstore egg, har innvirkning påatferden til hønene: Høner som eravlet for høy produksjon bevegerseg mindre og er mindre sosial ennde mindre foredlede hønene. Det eri Norge nylig gjort studier av omstressa høner legger ”stressarugeegg”. Det vil si at stress hosmordyret påvirker atferds-utviklingen hos avkommet i negativretning. Det er funnet en rekkeeffekter av stressede rugeegg påegenskaper som er viktige forhvordan høns mestrer sittproduksjonsmiljø, forholder seg tilandre, og hvordan deres atferdutvikler seg.

Hvite høner som verper hvite egger hovedsakelig hybrider av lettereraser. Brune høner som verperbrune egg er hybrider av mellom-tunge raser.Til tross for at brunehøner er roligere og derfor lettereå handtere ser det ut til at hvitehøner egner seg bedre i økologiskesystemer. De er mer aktive ogtilpasser seg derfor raskere gulv- ogutemiljøet. Det oppstår oftereatferdsproblem som fjørplukking ogkannibalisme i flokker med brunehøner. Forsøk har vist at nivået avstresshormoner er like høyt hosmellomtunge og lette raser selv omatferden er forskjellig, men at debrune hønene har hormonene iblodet lenger. Man må imidlertidvære klar over at dyrematerialetforandres over tid, og at en linjesom fungerer godt i dag kanskjeikke er den best egnede i framtida.

Innkjøp og oppdrett

I økologisk landbruk er det ønskeligat husdyr skal leve på samme gårdsom de er født. Dette bl.a. for åunngå problemer med sykdom iforbindelse med flytting av dyr, ogfor at dyrene skal unngå omstillings-problemer. Det er imidlertid ogsårisiko med sykdom ved hold avfjørfe med ulik alder. Oppdrett avunghøner til eggproduksjon er ensvært spesialisert produksjon og

12

Oppdrett av unghøner i plasthall. Foto: Lise Grøva.

krever erfaring, god omsorg,nøyaktighet og hygiene. Per i dag erdet ikke krav om at oppdrettet avhønene skal være økologisk.

Det er vanlig at verpehøner kjøpesinn ved 16 ukers alder. Dyr somkjøpes inn må være oppvokst pågulv, helst med adgang til vagler ogmed fôr og vann opphøyd overgulvet, slik at de har lært seg å”tenke tredimensjonalt”. Det erviktig at oppdrettet av hønene er sålikt det miljøet de skal være i sommulig. Det er vist at flere av deatferdsforstyrrelser som fore-

kommer hos frittgående høner kansees i sammenheng med at dyreneikke har levd i den type miljø somkyllinger og ikke har lært hvordandet fungerer. Innlæringsevnen hosvoksne dyr er begrenset. Den førstetida må man passe nøye på at allehøner finner vann og fôr.

Seks ukers karenstid betyr at dettar seks uker fra hønene er i etøkologisk driftsopplegg til man kanselge eggene som økologiske egg.Hønene begynner å verpe ca 20uker gamle.

13

Høner er altetende. Deres naturligeføde er frø, knopper, grønne plante-deler, insekter og andre småkryp. Iøkologisk landbruk er naturligatferd og hjemmeprodusert fôrviktig. Dette innebærer at fôringaskal baseres på at hønene skal ha etfor dem naturlig fôr, mest mulig avfôret skal dyrkes på gården og fôretskal være økologisk dyrket, helst100 %. Genmodifiserte og syntetiskfremstilte fôrmidler etc. er ikketillatt i økologisk landbruk. Innkjøpav fullfôr tillates i dag, men etsystem basert på hjemmeavlet kornvil være mer i tråd med mål iøkologisk landbruk. Groverekomponenter i fôret gjør at detutnyttes bedre til produksjon av egg.

Ei høne som skal produsere eggtrenger riktig næringsforsyning.Utfordringen i kommersielløkologisk eggproduksjon ertilstrekkelig næringsforsyning slik atmoderne hybridhøns kan verpe oppmot sin genetiske kapasitet. Det erbehovet for protein; aminosyrenelysin og metionin, som er vanskeligstå dekke. I konvensjonell produksjonløses denne utfordringen ved åtilsette fôret syntetiske aminosyrer.

Fôringssystemer

Det kan fôres etter ulike prinsipp:• fullfôr • konsentrat med fri tilgang på korn • fritt fôrvalg.

FullfôrDe fleste eggprodusenter benytterfullfôrblandinger. Et økologisk fullfôrer tilgjengelig hos fôrprodusenter iNorge. Frem til 24.08.2005produseres økologiske fullfôr-blandinger med maks 20% ikke-økologisk fôrandel og med ulikefôrmidler avhengig av tilgjengelighet.De økologiske ingrediensene somblir brukt er hovedsakelig hvete,havre, bygg, erter og raps. Det blirbrukt noe fiskemel som protein-fôrmiddel.

KonsentratEt konsentrat (proteinrikt) som kankomplettere egenprodusert korn vilvære en god økologisk fôringsmåte.Et slikt konsentrat er tilgjengelighos norske fôrprodusenter. Heltkorn (evt. krossa korn) er et godtegnet fôr til høner sammen med etslikt konsentrat. Opptil 80 % avfôret kan være hjemmeavlet fôr.Med hjemmeavlet korn er det ikke

Fôring

14

behov for storskala teknikk og opp-varming av fôret. Fôrblandinger tilfjørfe skal ellers varmes opp tilminst 81°C for å redusere risikoenfor smittespredning, bl.a. salmonella.

Fritt fôrvalgFritt fôrvalg innebærer at råvareneikke blandes, men serveres i uliketrau som hønene kan velge mellom.I små besetninger fungerer dettegodt. Hønene velger fôr somstemmer godt med næringsbehovetderes. Eksempel på valgmeny:* hel hvete, bygg, havre* fiskemjøl* grønt beite sommerstid og * kløver-/lusernehøy

hvitkål eller kålrot på vinteren* skjellsand* salt, mineraler og vitaminer Systemet med fritt fôrvalg girhønsene naturlig sysselsetting.

Næringsbehov

Hønas behov for næring styres avvekt, produksjonsevne, aktivitet ogtemperatur. Fôrforbruket ligger påomtrent 110 – 140 g per høne perdag. Svenske tall viser et gjennom-snitt på 130 g ferdigfôr per høneper dag. Hønas fjærdrakt spillerogså inn på energibehovet.Ved 20°Ctrenger en naken høne 30 % merfôr enn en høne med full fjærdrakt.Ved lave temperaturer kan hønermed dårlig fjærdrakt havanskeligheter med å spise nok fôrtil å verpe. Frittgående hønerbeveger seg mer enn burhøner ogtrenger ca. 5 % mer fôr. I økologiskproduksjon må man derfor regnemed et større fôrbehovsammenlignet med konvensjonelldrift.

VerpehønerOmsettelig energi, MJ/kg fôr 11Protein, % 14Metionin, % 0.35Metionin + cystin, % 0.60Lysin, % 0.70Linolsyre, % 0.90Kalsium, % 3.20Fosfor (tilgjengelig), % 0,30Natrium, % 0.15Karotenoider, mg/kg 10-12

Tabell 1:Anbefalt nærings-innhold i fôr til høneri økologisk drift

15

Næringsinnhold i fôret

Energi- og proteininnholdHøna verper mest i begynnelsen avverpesyklusen, samtidig som hunfortsatt vokser selv. Dette betyr atfôret må ha et konsentrertnæringsinnhold.Anbefalt energi-innhold er mellom 10-11,5 MJomsettelig energi per kg fôr. Hønersom går ute spiser fôr med lavtnæringsinnhold. Det kan reduseredet totale næringsinntaket og egg-produksjonen. Energiinnholdet ifôret styrer hvor mye høna spiser.Innholdet av øvrige næringsstoffermå tilpasses energiinnholdet.Dersom fôret skal ha riktig innholdav livsnødvendige aminosyrer betyrdette et anbefalt proteininnhold påca. 14 g/MJ.

Proteinkvaliteten er enutfordring. Naturlig kost inkludererinsekter, meitemark og andreanimalske innslag. Regelverketforbyr likevel tilsetting av animalskeprodukter, bortsett fra fisk ogmelkeprodukter. Mengden fisk ifôret begrenses av risikoen forfiskesmak på produktene, og melke-produkter er mindre egnet tilhøner. I tillegg er syntetiskeaminosyrer ikke tillatt brukt. Nestenalle planter som dyrkes i Norge harlavt innhold av metionin, og de

fleste har også lavt lysininnhold.

Proteininnhold i noen fôr-midler

Korn har lavt innhold av bådemetionin og lysin og må derforsuppleres med et proteinfôr.

Erter har høyt lysininnhold.

Animalske fôrmidler har høytinnhold av metionin og lysin.Spesielt fiskemjøl er rikt påmetionin, men har varierendekvalitet og kan i større mengderforårsake smaksfeil på egg.

Problemet med dårlig protein-kvalitet blir i dag ofte løst med å hamye protein i fôret. Det er mulig åfå til et godt balansert økologisk fôrtil verpehøns, men fôrkostnadeneblir høye. Et råproteininnhold på 18% er vanlig i fullfôrblandinger. Etoverskudd av protein kan gi kalk-belegg på eggene som skyldes urin-syre. Dette kan sees på brune egg.For høyt proteininnhold kan væreskadelig for hønenes helse, og vi vetikke i dag hvor grensene går. Etmindre tilpasset fôr øker stress-nivået til høna og marginenereduseres for når problemeroppstår i flokken, f.eks. i form avfjørplukking eller kannibalisme.

16

Innhold i ”Biologisk verdi”*lufttørr vare, % lysin og metionin

Råvare Protein Lysin MetioninHvete 11.5 61 67Bygg 10 78 69Havre 10.5 83 69Lusernemjøl 16 90 64Erter 23 156 41Rapsfrø 21 111 84Solsikkefrø 24 66 89Soyamjøl 46 133 59Maisglutenmjøl 62 36 105Potetproteinkonsentrat 79 171 103Fiskemjøl 70 154 122Mysepulver 12 129 64Skummetmelkpulver 35 177 102Mask (tørket) 22 59 87

Tabell 2: Innhold av protein og aminosyrene lysin og metionin i kornog noen proteinfôr.

* 100 tilsvarer behovet for eggproduksjon. (Tallene er kun relatert til proteinets sammensetning.)

Overfôring med protein betyr ogsåat nitrogenutslippene fra gjødslaøker.

Fett. Hønene trenger fett i fôretbl.a. for å få nok linolsyre. Havre errelativt fettrikt og andelen børderfor ikke være mindre enn 10 %.Et alternativ er å gi høyst 10 %rapsfrø, helst knuste frø. Man børimidlertid begrense andelen raps tilbrune høner da det kan føre tilfiskesmak på eggene. (Brune hønermangler et enzym til å nedbryte en

bestanddel i rapsen.) Produkterhvor oljen er varmpresset erimidlertid bedre som fôr, fordi visseskadelige stoffer ødelegges vedoljeutvinning. Rapsmjøl er f.eks.bedre enn hele rapsfrø. Det finnessmå presser for rapsfrø, beregnetfor gårdsbruk.

Fôrmidler

Høner liker best grov struktur påfôret. Korn utgjør hoveddelen avfôret - vanligvis mellom 60 - 80 %,men kan være opp mot 85 %.

17

Resten av fôret er proteinfôr,mineraler og vitaminer. Jo høyereproteininnhold i proteinfôret, destohøyere andel korn kan brukes. Heltkorn kan fôres til høner fra dag en.De kan fordøye helt korn uten brukav kråsstein, men kråsstein synes ådekke et behov hos høna og kan hapositiv effekt på fôrforbruk, trivselog ytelse. Det anbefales derfor atde har tilgang på smågrus til muskel-magen. Går de ute, ordner de detteselv, ellers bør de fôres medkråsstein, minst 4 g per høne ogmåned. Ideell kvalitet er hard grusmed partikkelstørrelse 3-6 mm.Å fôre hele eller deler av korn-rasjonen på gulvet stimulererhønenes naturlige atferd. En“spinningfeeder” som står på beinkan spre ut korn til hønene medjevne mellomrom.Kunstgjødselspreder i taket påhønsehuset kan også fungere til åspre kornet automatisk. Høneneskal ha tilgang på grovfôr.

Kraftfôr / proteinfôr

Bygg har god proteinkvalitet. Hvisandelen overstiger 20 % kan detteføre til klebrig avføring, spesielt hoskyllinger, og dermed økt risiko forskitne egg. Bygg som er ensilert kanogså brukes. Hønene spiser merbygg og havre dersom den er knust.

Havre har god proteinkvalitet oghøy andel linolsyre. Minst 10 %havre bør inngå i fôrblandingen forå gi fôret en god struktur og for å ginok fett.

Hvete inneholder mye energi, menproteinkvaliteten er lavere enn ibygg og havre.

Rug er ikke så velegnet til høner.Maksimum 5-10 % innblandinganbefales.

Erter har relativt høyt råprotein-innhold i forhold til korn, men lavtinnhold av metionin. Materter er åforetrekke framfor fôrerter. Opp til20-30 % innblanding forekommer,men ved fritt fôrvalg spiser hønsenesjelden over 10 %. Hønsene likerbest grovknuste erter.

Fiskemjøl har meget gunstigaminosyresammensetning og høytmetionininnhold. I større mengderkan likevel fiskemjøl gi smaksfeil påeggene, og høyst 5-6 % anbefales ifôret. Imidlertid har høner i forsøkmed fritt fôrvalg i perioderkonsumert betydelig mer fiskemjøluten at fiskesmak har forekommet.

Kretsløpsfôr. Høna er et enmagetdyr som i prinsippet konkurrerermed mennesket om råvarer med

18

høy proteinkvalitet. Innen detøkologiske landbruket burde hønasoppgave først og fremst være åforedle ulike typer av lokalttilgjengelig avfall, som ikke er godtnok til menneskemat. Eksempel påbrukbare biprodukter er avfall franæringsmiddelindustrien (f.eks.meierier og bryggerier), brødavfallog matavfall. Man må være forsiktigmed meieriprodukter sominneholder laktose (melkesukker)da dette gir diare. Meieriproduktermed lite eller nedbrutt laktose eraktuelt, f eks syrnet melk. Dessverreer det i dag vanskelig å få tak iøkologisk godkjente biprodukter.Næringsinnholdet i matavfall vari-erer betydelig. En generell regel erat jo høyre andelen av animalskeprodukter er, desto høyre erproteininnholdet. Næringsinnholdeti brødavfall varierer, men tilsvarervanligvis hvetemjøl, eventuelt medhøyere fettinnhold. Ølmask ogbryggerigjær har relativt høytproteininnhold. Mask har høytvanninnhold.

GrovfôrHønene skal ha tilgang på grovfôr.Høy blir ofte brukt og gis gjerne istrøbeddet eller opphengt i knippereller i ståltrådskorger.Annet aktueltgrovfôr er silo og rotfrukter.Dersom unge høner ikke er vant til

å spise grovfôr er det viktig med engradvis tilvenning slik at de ikkespiser for mye grovfôr og dermedfor lite kraftfôr. Grovfôret bør væreså næringsrikt som mulig.

Beite, høy og silo gir sysselsettingfor hønene i tillegg til fin farge påeggeplommen. I forsøk har fôr-forbruket blitt redusert med drøyt20% når hønene har gått på godtbeite. Grasmjøl av kløver ellerluserne kan blandes i fôret i småmengder for å gi gul farge påplommen. Råproteininnholdet errelativt høyt og proteinsammen-setningen er god, men det trengsmye energi til produksjon avgrasmjøl. Et mer energibesparendealternativ er å bruke tidlig høstetsilo eller høy.

Grønnkål, kålrot og andrerotvekster er velegnet vinterstid.Hønsene får sysselsetting ogvitaminer. Grønnkål og gulrot girgule plommer. Kålplantene har godaminosyresammensetning, menproteininnholdet er ikke så høyt.I danske forsøk har høner som harfått fullfôr komplettert medgulrøtter (25,6 g/dag) hatt bedreytelse sammenlignet med hønersom har fått kun fullfôr, samt hønersom har fått ensilert helkorn avmais eller bygg/erter.

19

InnredningStrølag. Sandbad/strø skal utgjøreminst en tredjedel av gulvarealetinnendørs og strølaget skal være avnaturlig materiale som sand, flis,halm o.l. Halm tilfredsstillerhønsenes atferdsbehov bedre ennsand.Torvstrø er gunstig med tankepå binding av nitrogen i gjødselen,men det støver. Det kan imidlertidlegges i bunn og dekkes med annetstrø. Strølaget bør være ca. 1-2 cmtykk. Hønene sørger for å holdestrølaget tørt og porøst hvis manstrør litt havre og/eller skjell istrøet daglig. Strø fylles på etterbehov.Tykt strølag kan gjøre detvanskelig å finne gulvegg.Våte ellerfuktige partier må fjernes, da de kanforårsake spredning av smitte ellerutbrudd av koksidiose. Hønene likerå sandbade. Dette er en fjørpleie-atferd og en sosial aktivitet. Oftesandbader flere høner sammen.I mindre besetninger kan det væreaktuelt å lage et eget sandbad på100 x 150 cm og med 20-30 cm dypsand. Dette er nok for 80 høner.Hønene sandbader for øvrig merenn gjerne også i andre typer strø,

det må ikke være sand, jf. engelsk”dustbathing”.

Vagler og gjødselbinger.Vaglene bør være runde elleravrundet firkanta med avfasedehjørner med diameter på ca. 4 cm.Det kan være en fordel med uliketykkelser, slik vi finner i naturen.Vaglene bør plasseres med ca. 35cm mellomrom. Forskriften omhold av høns og kalkun sier: ”Vaglenskal ikke være anbrakt over strø-området, og den vannrette avstandenmellom vaglene skal være minst 30 cmog mellom sittepinnen og veggen minst20 cm”. Vaglene skal være plassertslik at hønene kan få ro og frihet frastress og det skal være minst 18 cmvaglepinne per verpehøne. Hvisvaglene er mer enn 60 cm overgulvet anbefales en stige eller enform for avsats slik at hønenelettere kommer seg opp.Vagler, fôrog vann skal plasseres overgjødselbrettet. Hønene slippermesteparten av gjødselen frasitteplassen, og den kan dervedenkelt samles inn.

Hønsehuset og utearealet

20

Ved å skjerme hønene fra gjødsel-brettet reduseres smittetrykket frainnvollsparasitter. Det er viktig åfjerne gjødsla fra brettet ofte for atikke ammoniakkinnholdet i luftenskal bli for høyt, spesielt vinterstid.Ammoniakkgass kan forårsake øye-og luftveisproblemer hos høner, ogdet er heller ikke bra for røkteren.Mekaniske skraper eller gjødselbåndgjør utgjødslingen enkel i størrebesetninger.

Vann og fôr. Det skal være énvannippel per 10 høner, noeavhengig av utformingen tilvannippelen. Høner foretrekkerlunket vann fremfor kaldt. Medavlange fôrtrau skal hver høne ha

minst 10 cm og ved runde fôrskålerminst 4 cm. Skjell og grus bør finnes ien egen beholder, og grønnfôr for seg.

Verpekasser kan lages forenkeltindivider eller som ”kollektiv-kasser” med plass til flere hønersamtidig. I det første tilfellet bør detvære høyst 6 høner per verpekasse.For kollektivkasser bør man regnemed høyst 100 høner per m2.Utformingen av kassene er viktig forå hindre gulvegg. De bør hatilstrekkelig takhøyde, væretrekkfrie og avskjermet fra lys.En trefiberskive som et skillemellom inngangene til verpekassenefår hønene til å fordele seg bedremellom kassene.

Høner som vagler seg. Foto: Lise Grøva

21

Høner bruker gjerne huset i flere etasjer. Foto: Lise Grøva.

Unngå problem med gulvegg. Ienkelte besetninger er det etproblem at hønene verper pågulvet. I tillegg til at verpekassenemå være innbydende, må nyinnsattehøner lære hvordan huset skalfungere. Høna bør sitte på vagle-pinnen om kvelden. Høner somforsøker å overnatte på golvet børløftes opp på vaglepinnen omkvelden. Fra lyset går på ommorgenen må det gås jevnligerunder for å plukke gulvegg ogforstyrre høner som prøver å verpepå golvet, evt. løfte disse inn iverpekassene. Egg på golvet virkertiltrekkende på andre høner. Ensolid innsats i starten kan spare enfor mange arbeidstimer senere. Hvishønene gjerne verper utendørs, børde slippes ut først på ettermiddagen.Høna kan gjerne løftes inn i verpe-kassen. Mørke hjørner i huset må fålys. Hjørner og kroker kan stengesav om de blir problemområder.Fjerning av strø eller nedlegging avmetallrister i problemområder vilgjøre området mindre attraktivt forverping.

Vinduer og lys. Høner påvirkessterkt av lyset; både døgnrytmen ogforplantningssyklusen styres avlyset.Tiltakende daglengde starteroppverpinga, og avtakendedaglengde bidrar til å få hønsene tilå gå inn i en hvileperiode, de vil

etter hvert slutte å verpe og bytterfjør (myting). Under verpeperiodener det vanlig å ha et lysprogrammed ca. 13 - 14 timer lys per døgn.Sterkt sollys kan i enkelte tilfellerforårsake hakking. Økologiskehøner må ha dagslys i huset, menvinduene bør plasseres høyt oppeunder taket for å unngå direktesollys inn i hønsehuset, og det børvære muligheter for å blende sol-lyset. I Danmark er det vanlig medlysprogram som utsetter verpe-starten hos unghøner. Fordelen erat hønsene rekker å bli bedreutvokst før de begynner å verpe.Risikoen er at de allerede frabegynnelsen verper store egg, ogdette kan skade egglederen.

Unngå smittespredning.Hønsehuset må være lett årengjøre, og det må foretas grundigrengjøring mellom innsett. Rotter,mus og småfugler er potensiellesmittespredere. Midd kan være etstort problem. Nybygg og inn-redninger bør tåle varme med tankepå eventuell sanering for midd vhavarmluftbehandling (50-60°C).Alle flater må være lett å rengjøre.

Unngå trekk og fuktighet. Hønslider sjelden på grunn av kulde, menav trekk og fuktighet.Trekk må ikkeforekomme i et hønsehus. Her erutformingen av utgangen til

22

23

utearealet viktig, både for å unngåtrekk inne i huset og fordi høneneikke går ut hvis det er trekk i åpnin-gen. Dersom det er trekk i verpe-kassene kan dette ha betydning forhønenes bruk av dem og andelengolvegg.Vinterstid kan det værebehov for varme i huset for å unngåfuktighet. Hønene må også ha merfôr ved lave temperaturer.Hønsehuset må ha et velfungerende ventilasjonssystem.Dette er ikke helt enkelt iøkologiske besetninger fordi husetmå ha åpninger ut mot hønse-gården. I små besetninger kannaturlig ventilasjon være nok.I større hus er nøytraltrykk-ventilasjon det eneste som virkergodt. Undertrykksventilasjon girofte trekk i åpningene, noe somfører til at hønene ikke går ut. Mednøytraltrykksventilasjon må en

passe på at åpningene er utformetslik at man unngår trekk.

Utegang

Økologiske høner må kunne gå utnår været tillater det. Dersomhønene skal benytte seg avutearealet som voksne er det enfordel at de allerede som kyllingerhar hatt mulighet til utegang.Innvollsparasitter kan bli etproblem, og det må derfor finnesflere utearealer som hønene kanveksle mellom. Utearealet skalannethvert år ha en hvileperiode påett år. Utearealet på 4 m2 per hønekan deles opp slik at det aktiveutearealet (som brukes det aktuelleåret) er på 2 m2 per høne.Grasdekket uteareal medførerlavere parasittrykk. Gjeterhund kanbrukes for å få hønene inn frautearealet om kvelden.

Høner sombruker heleutearealet.Foto: Lise Grøva.

24

Utgang. Åpningene til utearealetskal være av passende størrelse ogmed en samlet lengde på minst 4 mper 100 m2 inneareal. Lukene skalvære utformet slik at flere hønerkan passere åpningen samtidig. Hveråpning bør bygges med en ellerannen form for tilbygg som hindrersterkt sollys og sterk vind iåpningene. Dette kan enten gjøressom et lite tilbygg på et par m2

rundt hver åpning, noe som ervanlig i Sverige, eller som en

”vinterhage” som dekker helelangsida av huset. Dette er vanligf.eks. i Sveits og i Danmark.Nærmest hønsehuset bør det væresand, grus eller annet som er enkeltå skifte ut og som ikke blirgjørmete. Åpningen kan gjerne sitteet stykke opp på veggen for å unngågulvtrekk. Elektrisk gulvvarme etstykke innenfor åpningen sikrer tørtstrølag. Lukene stenges omkvelden.

Overbygd inn- ogutgang bidrar tilå unngå trekk iåpningen.Foto: Lise Grøva.

25

Vinterhage. En “vinterhage” er ettilbygg langs langveggen til hønse-huset, hvor hønene kan gå ut selvom det er regn og vind ute.Vinterhagen må ikke være forgrunn, den skal ha tak (gjerne lavt),to mer eller mindre tette vegger ogen nettvegg med åpninger. Det

finnes også vinterhager laget somdrivhus med vegger som kan åpnes.Gulvet i vinterhagen bør væresementert og dekket med etgruslag. Den bør være rotte- ogfugletett når åpningene ut er stengt.Det bør være tilgang på vann, menikke fôr.

Vinter og minus ÷11˚C. Hønene koser seg i sola. Foto: Åsa Odelros.

Ly og skygge. Høner ønsker ikke ågå ut på en åpen flate. For å fådyrene til å spre seg på utearealetbør man plante trær eller buskersom gir ly og skygge. For å hamulighet til jordarbeiding kan

buskene plantes i kar. En kan ogsåplassere andre ting på utearealetsom gir hønene en følelse av ly, mende må være lave. Høner går gjernelangs en lav planke eller netting, evt.kan man lage en gang med halm-

26

baller for å få hønene til å benyttehele utearealet. Det er også enfordel å gi dem trening i å være utefra de er kyllinger. Elektriske gjerderskjermer mot rovdyr, mensnettingtak verner mot rovfugl.

Mobile hønsehus. Den bestemåten å unngå parasitter på er åbruke en eller annen form formobilt system. Svenske forsøk medslike systemer har vært sværtvellykket. Det er dels et vinter-isolert hus med nettdekket uteareal

beregnet på 150-220 høner.Totalstørrelse er ca. 9 x 13 meter oggulvarealet er ca. 21 m2. Det kantrekkes på meier av traktor ogflyttes normalt en gang i uka.Vinterstid plasseres huset vedgården. Det er også utviklet mindrehus med hjul, med plass til opptil100 høner. Utearealet inngjerdes avet flyttbart el-gjerde.Vognene kanplasseres i drivhus vinterstid. Detgir hønene et godt vinterklima ogen godt opparbeidet og gjødsletjord for drivhusplantene.

Dagens høytytende høner er megetfølsomme for forstyrrelser av alleslag. Forandringer i fôrsammen-setning eller vannkvalitet, for myeog sterkt lys kan være nok til åsette systemet ut av balanse, ikkesjelden med store konsekvenser forbåde dyrevelferd og økonomi. Deter viktig å raskt merke seg om noeer galt og å foreta riktige tiltak. Meden god kontakt med dyrene kanrøkteren observere dyrene daglig.Man må daglig sjekke at vann- og

fôrforsyning fungerer normalt.Vannmåleren til kontroll av vann-forbruket bør avleses på sammetidspunkt hver dag. Om sommerener vannforbruket omtrent dobbeltså stort som fôrforbruket. Uventaforandringer i vannforbruk er oftedet første tegnet på at noe er galt.Det er en fordel om det også finnesmuligheter til å måle fôrforbruk,temperatur og fuktighet i huset.Alle slike målinger og registreringermå være nøyaktige.

Tilsyn og produksjonskontroll

27

Forebyggende smittevern oghelsearbeid

God helse er grunnlaget for bådegod dyrevelferd og god økonomi.For å opprettholde en så godhelsetilstand i besetningen sommulig er det viktig også å ha etbevisst forhold til forebyggendesmittevern og helsearbeid, dernest åbehandle dyrene når sykdomopptrer.

Forebyggende smittevern har somformål å hindre uønskedesmittestoffer (virus, bakterier,parasitter) i å komme inn ibesetningen fra omgivelsene.Eksempler er Newcastle disease-virus, salmonella og blodmidd.Smitte kan komme via person- ogutstyrstrafikk mellom eller pågårdene eller fra utemiljø. Ulikeformer for ”smittebarrierer” erviktig i denne sammenheng.Viktigster praktisering av håndvask og kles-og skoskift ved passering av fysiskskille i gulv i inngang, samt kontrollmed og bekjempelse av villfugl ogsmågnagere så disse ikke kommertil i fjørfehuset, fôr- og vannanlegg,o.a.

Forebyggende helsearbeidgjennomføres både under ogmellom innsett for å opprettholdedyrenes kondisjon og motstands-kraft, samt holde smittetrykket avuønskede smittestoffer nede.Eksempler på slike er koksidier oginnvollsorm. Formålet er å hindre atdyrene lider eller blir syke medproduksjonstap som følge.Fjørfeholdet står i en særstilling vedat en kan praktisere ”alt ut - altinn”-prinsippet, noe som forhindrersirkulering av smitte mellom ulikealdersgrupper, eksempelvis Marek’sdisease, lopper og kalkbeinsmidd.Mellom innsett har en dessutenmulighet for ”nullstilling” av miljøetgjennom rengjøring, vask ogdesinfeksjon av dyrerom,innredninger og drikkevanns-systemer. Ekstra nøye bør en væremed rengjøringsprosedyrene etter”probleminnsett” med økt syke-lighet og/eller nedsatt produksjon.I besetninger hvor ikke alle høneneskiftes ut samtidig bør dyr av ulikealdre holdes fysisk atskilt i ulike romfor å hindre eventuell smitte.Tilslutt skal nevnes at vaksinasjon avforeldredyr, som gir beskyttende

Smittevern, helse og sykdommer

28

antistoffer mot sykdom hos avkom,eller av livdyrene direkte er etannet forebyggende tiltak som forvisse smittestoffers vedkommendesynes effektivt. Eksempelvis blirverpehøns rutinemessig vaksinertmot Mareks disease (MD) og vedbehov mot koksidier og Pasteurellamultocida ssp. (Hønsekolera).

Det er knyttet spesielleutfordringer til vern mot smittestoffer (spesielt gjelder detteparasitter). I den grad det er muligbør også kontakt mellom villfugl ogsmågnagere forebygges, da disse kanvære kilder for smittestoffer somkan gi sykdom hos både fjørfe ogmennesker.

Unngå parasitter. For å unngåeller redusere smittepress avparasitter bør utearealet bearbeidesmed jevne mellomrom. Skifte ogoppløying av beiter, inklusivefjerning av topplag og nedpløying avfeks. hydratkalk, er noen aktuelletiltak i kampen mot parasitter.Planlegg beitet slik at hønene alltidhar gras på utearealet. Det er enfordel at utearealet vender mot sør.Risikoen for smitte reduseresytterligere ved beiterotasjon mednytt beite hver tredje uke og ved atarealet kun brukes annethvert år.Unngå å gi fôr utendørs.

Parasittmiddel er tillatt brukt vedbehov.

Ved sykdomEndring av atferd og utseende hosdyrene kan gi indikasjon på sykdom.Et sykt dyr er gjerne noe sammen-krøpet med inntrukket hode,eventuelt med hengende vinger. Detkan få pjuskete fjørdrakt og blekkam. Dyret kan slutte å spise ogdrikke. Dersom flere dyr er syke vilen kunne se nedsatt eggproduksjonog forandringer i eggkvalitet.Dødelighet i varierende grad kansees.

Jo tidligere en kommer til med tiltakog behandling i tilfelle sykdom jobedre vil en kunne lykkes i åbegrense helseskadeomfanget. Feil imiljø, fôr og vann bør rettes oppeller utelukkes så raskt som mulig.Dersom problemene synes å ha etvisst omfang og årsaken er uklar, eren pliktig, helst så tidlig som mulig, åkontakte veterinær for konsultasjonog / eller nærmere kartlegging.Obduksjon av døde dyr oginnsending av prøver vil kunne førenærmere en eventuell diagnose.For spørsmål om helse ogforebyggende smittevern, ta kontaktmed din veterinær ellerHelsetjenesten ved Fagsenteret forfjørfe.

29

Produksjonssykdommer

Uheldige forhold rundt fôr og /eller miljø kan på ulike måter føretil forskjellige lidelser som kallesproduksjonslidelser. Et eksempel ervått strø som kan føre til at detdannes ammoniakk som er sterktetsende. Konsekvensen kan væreetseskader på tråputer, haser ogbryst. Et annet eksempel er uheldig

utforming av sittepinner som kan gistore hevelser i foten, såkalt”bumblefot”, samt deformasjoner avbrystbeinet. Andre lidelser relaterttil produksjonsmiljøet kan væreinfeksiøse, feks. egglederbetennelseeller konsekvens av atferds-forstyrrelser, så som fjørplukking,kannibalisme og hysteri.

Fjørplukking kan gi storefjørtap.Foto: Lise Grøva.

Åpne sår framprovosererlett hakking som kan

utvikle seg til kannibalisme.Foto: Lise Grøva.

30

Smittsomme sykdommer

Fjørfe som får gå ute vil letterekunne bli eksponert for en delsmittestoffer som er vanlig iutemiljøet enn fjørfe som kunholdes innedørs. Utearealer ervanskeligere å rengjøre og sanere i tilfelle utbrudd av smittsomsykdom.

Bakterielle sykdommer som kanforårsake problemer i økologiskfjørfeproduksjon er rødsjuke,pasteurellose og mycoplamose.Hønsemidd, kalkbeinsmidd, koksi-dier og innvollsorm kan forårsakeulike parasittære lidelser. Enrekke fjørfesykdommer forårsakesogså av virus.Alvorlig smittsommeA-sykdommer, som Newcastledisease (ND), aviær influensa (AI),infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) og B-sykdommer så som Egg dropsyndrom (EDS-76), aviærrhinotrakeitt (ART), infeksiøsbronkitt (IB) og infeksiøslaryngotrakeitt (ILT) er sykdommer

som krever offentlige tiltak,deriblant avlivning ogsanering.Villfugler anses som muligesmittekilder for mange av dissevirussykdommene. Flere av viruseneer for øvrig tildels vanligforekommende hos hobbyfjørfe.

En skal være klar over at innkjøp avusertifiserte unghøner og / ellerhobbyfjørfe innebærer ensmitterisiko.

ZoonoserZoonotiske smittestoffer ersmittestoffer som kan forårsakesykdom hos både dyr ogmennesker. Salmonella ogcampylobacter er begge tarm-bakterier som kan forårsake tildelsalvorlige mage- og tarminfeksjonerhos mennesker. Fjørfe kan væresmittebærere uten selv å bli syke.Tilforskjell fra salmonella ercampylobacter utbredt hos fjørfe iNorge. En annen forskjell er atcampylobacter ikke smitter via eggslik salmonella kan gjøre.

Litteratur:Regler for økologisk landbruksproduksjon, 2003. Debio.Fjørfeboka, 2002. Landbruksforlaget.Fôring og stell av fjørfe, 2002. GAN forlag AS.Økologisk husdyrhald, 1999. Landbruksforlaget.Äggproduktion i ekologiskt lantbruk. Jordbruksinformation 1997:7.Jordbruksverket, Jönköping. Sverige.

Andre småskrift om økologisk landbruk Økologisk landbruk – sauehold Nr 2/2004Økologisk landbruk – rips, solbær, stikkelsbær Nr 1/2004Jordbærdyrking i økologisk landbruk Nr 2/2003Økologisk landbruk – potetdyrking Nr 1/2003Økologisk landbruk – mjølkeproduksjon Nr 1/2002Økologisk landbruk – krossing av korn Nr 1/2001Økologisk landbruk – innføring Nr 2/2000Økologisk landbruk – kålvekster Nr 1/2000Økologisk landbruk – grovfôrdyrking Nr 2/1999

Internett-adresser:www.norsok.no NORSØKwww.agropub.no Fagstoff om økologisk landbrukwww.fjorfe.org Fagsenteret for fjørfewww.nfl.no Norsk fjørfelagwww.lr.dk Dansk Landbrugsrådgivning Landscenteretwww.ecoagg.se Svensk veiledning om økologisk eggproduksjon

Foto: Magnar Fjørtoft.

N-6630 TingvollTelefon: 71 53 20 00Telefaks: 71 53 20 01E-post: norsok@norsok.nowww.norsok.no

Småskriftet er utgitt av ogkan bestilles fra: