Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende … · Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.12.2015 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr

Nr.76/40 17.12.2015EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidende

EUROPAPARLAMENTS-OGRÅDSFORORDNING(EF)nr.883/2004

av29.april2004

omkoordineringavtrygdeordninger(*)

2015/EØS/76/05

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DENEUROPEISKEUNIONHAR—

underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskefellesskap,særligartikkel42og308,

under henvisning til forslag fraKommisjonen, framlagt ettersamråd med partene i arbeidslivet og Den administrativekommisjonfortrygdforvandrearbeidere(1),

underhenvisningtiluttalelsefraDeneuropeiskeøkonomiskeogsosialekomité(2),

etterframgangsmåtenfastsattitraktatensartikkel251(3)og

utfrafølgendebetraktninger:

1) Reglene om koordinering av nasjonale trygdeordningerfaller innenfor rammen av den frie bevegelighetfor personer og bør bidra til å forbedre menneskerslevestandardogarbeidsvilkår.

2) I traktaten er det bare artikkel 308 som gir myndighettilå iverksetteegnede tiltakpå trygdeområdetforandrepersonerennarbeidstakere.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 166 av 30.4.2004 (rettetved korrigendum i EUT L 200 av 7.6.2004), s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og protokoll 37, se EØS-tillegget tilDen europeiske unions tidendenr.54av6.10.2011,s.46.

(1) EFTC38av12.2.1999,s.10.(2) EFTC75av15.3.2000,s.29.(3) Europaparlamentsuttalelseav3.september2003(ennåikkeoffentliggjorti

EUT).Rådetsfellesholdningav26.januar2004(EUTC79Eav30.3.2004,s. 15) og Europaparlamentets holdning av 20. april 2004 (ennå ikke of-fentliggjortiEUT).Rådsbeslutningav26.april2004.

3) Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,selvstendignæringsdrivendeogderesfamiliemedlemmersomflytterinnenforFellesskapet(4)erendretogajourførten rekkeganger for å ta hensynbåde til utviklingenpåfellesskapsplan,herunderdommeravsagtvedDomstolen,og til lovendringer på nasjonalt plan.Slike faktorer harbidratt til at Fellesskapets koordineringsregler er blittkompliserte og omstendelige. For å nå målet om fribevegelighet for personer er det derfor helt nødvendigat disse reglene erstattes og samtidig moderniseres ogforenkles.

4) Det er nødvendig å respektere særtrekkene i nasjonaltrygdelovgivning og kun utarbeide et system forkoordinering.

5) InnenforrammenavdennekoordineringenmådeberørtepersonersikreslikebehandlinginnenforFellesskapetetterdeulikenasjonalelovgivninger.

6) Dennæresammenhengenmellomtrygdelovgivningenogdeavtalebestemmelser somutfyllerellererstatterdennelovgivningen,ogsomvedoffentligemyndighetersvedtakerblittobligatoriskeellerharfåttutvidetsittvirkeområde,kantilsiatdetskalkrevessammebeskyttelsemedhensyntilanvendelsenavdissebestemmelsersomdenbeskyttelsesomgisveddenneforordning.Sometførsteskrittkandetforetas en evaluering av erfaringene fra medlemsstatersomhargittmeldingomslikeordninger.

(4) EFTL149av5.7.1971,s.2.Forordningensistendretvedeuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.1386/2001(EFTL187av10.7.2001,s.1).

17.12.2015 Nr.76/41EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidende

7) Fordideterbetydelige forskjeller inasjonal lovgivningmedhensyntilhvilkepersonersomomfattes,vildetværebeståleggetilgrunnetprinsippomatdenneforordningskal få anvendelse på statsborgere i en medlemsstat,på statsløse personer og flyktninger som er bosatt påen medlemsstats territorium og som er eller har værtundergittenellerfleremedlemsstaterstrygdelovgivning,ogpåderesfamiliemedlemmerogetterlatte.

8) Det generelle prinsippet om likebehandling er særligviktigforarbeidstakeresomikkeerbosattimedlemsstatenderdearbeider,herundergrensearbeidere.

9) Domstolen har ved flere anledninger uttalt seg ommuligheten for likebehandling av ytelser, inntekterog faktiske forhold. Dette prinsippet bør uttrykkeliginnføresogvidereutvikles,samtidigsomdet tashensyntilinnholdetogintensjonenirettsavgjørelser.

10) Prinsippet om å behandle bestemte faktiske forholdeller hendelser inntruffet på en annen medlemsstatsterritorium som om de hadde funnet sted på territoriettil denmedlemsstathvis lovgivning får anvendelse,måimidlertidikkepåvirkeprinsippetomattrygdetid,tidmedlønnetarbeid,tidmedselvstendigvirksomhetellerbotidsomertilbakelagtetterenannenmedlemsstatslovgivning,skalleggessammenmeddentidsomertilbakelagtetterden kompetente medlemsstats lovgivning. Tid som ertilbakelagt etter en annenmedlemsstats lovgivning, børderforutelukkendetasmedibetraktningvedanvendelseavprinsippetomsammenleggingavtid.

11) Sidestilling av faktiske forhold eller hendelser som harfunnetstediénmedlemsstat,kanikkepånoenmåteføretilatenannenmedlemsstatbliransvarlig,ellertilatdenslovgivningskalanvendes.

12) I lys av forholdsmessighetsprinsippet bør det sørgesfor at prinsippet om sidestilling av faktiske forholdeller hendelser ikke gir resultater som objektivt sett erurettmessige,ellersomførertilsammenfallavytelseravsammeartforsammetidsrom.

13) Koordineringsreglene må sikre at personer som flytterinnenforFellesskapet,samtderesfamiliemedlemmerogetterlatte,beholderrettigheterogfordelersomeropptjentogunderopptjening.

14) Disse målene må særlig nås ved å legge sammen allden tid som i henhold de ulike nasjonale lovgivningertasibetraktningforåfåogbeholderettentilytelserogfor å beregne ytelsesbeløpet, og ved å gi ytelser til depersongruppersomomfattesavdenneforordning.

15) Personer som flytter innenfor Fellesskapet, bør væreundergitt trygdeordningen i bare én medlemsstatfor å unngå samtidig anvendelse av flere nasjonalelovgivningerogdevanskeligheter somkanoppstå somenfølgeavdette.

16) InnenforFellesskapetkandetiprinsippetikkeforsvaresattrygderettigheterskalgjøresavhengigeavdenberørtepersonens bosted. I enkelte tilfeller, særlig ved særligeytelser knyttet til personens økonomiske og sosialesituasjon,kanbostedetlikeveltasmedibetraktningen.

17) For best mulig å kunne sikre likebehandling av allepersonersomeriarbeidpåenmedlemsstatsterritorium,bør det fastsettes at gjeldende lovgivning som enhovedregelskalvære lovgivningen imedlemsstatenderden berørte personen utfører lønnet arbeid eller driverselvstendigvirksomhet.

18) I bestemte situasjoner som berettiger andreanvendelseskriterier,mådennehovedregelenfravikes.

19) Ienkeltetilfellerkanytelsertilmorvedsvangerskapogfødselogtilsvarendeytelsertilfaroppebæresavmorenellerfaren,ogettersomdisseytelserforfarsvedkommendeer forskjellige fra foreldreytelserogkansidestillesmedmorsytelservedsvangerskapogfødselisneverforstand,ved at de gis under de førstemånedene av det nyfødtebarnetsliv,børytelsertilmorvedsvangerskapogfødselogtilsvarendeytelsertilfarreguleressammen.

20) Når det gjelder ytelser ved sykdom og ytelser til morved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelsertil far, bør medlemmer i trygdeordningen og deresfamiliemedlemmer som bor eller oppholder seg i enannenmedlemsstatenndenkompetentemedlemsstat,gisbeskyttelse.

21) Bestemmelsene om ytelser ved sykdom og ytelser tilmor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelsertil far, er utarbeidet i lys av Domstolens rettspraksis.BestemmelseneomforhåndstillatelseerblittbedrevedatdetarhensyntilDomstolensavgjørelserpåområdet.

22) Den spesielle situasjonen for pensjonister og personersomfremmerkravompensjon,ogmedlemmeravderesfamilie, gjør det nødvendig med bestemmelser omsyketrygdsomertilpassetdennesituasjonen.


23) Fordi det er forskjeller mellom de ulike nasjonaleordningene, bør medlemsstatene om mulig fastsette atmedlemmeravgrensearbeideresfamiliekanfåmedisinskbehandlingimedlemsstatendergrensearbeiderenutøversinaktivitet.

24) Det må fastsettes særlige bestemmelser for å hindresammenfall av natural- og kontantytelser ved sykdomnårdeeravsammeartsomdeytelsersomeromhandleti dommene avsagt avDomstolen i sakC-215/99JauchogisakC-160/96Molenaar,forutsattatytelsenedekkersammerisiko.

25) Med hensyn til ytelser ved yrkesskader ogyrkessykdommer bør det, for å kunne gi beskyttelse,fastsettes bestemmelser som regulerer situasjonenfor personer som bor eller oppholder seg i en annenmedlemsstatenndenkompetentemedlemsstat.

26) Nårdetgjelderytelserveduførhet,børdetutarbeidesetsystem for koordinering som respekterer særtrekkene inasjonallovgivning,særligmedhensyntilanerkjennelseavuførhetogforverretuførhet.

27) Detmåutarbeidesenordningfortilståelseavytelservedalderogytelsertiletterlattenårdenberørtepersonenharværtundergittenellerfleremedlemsstaterslovgivning.

28) Det er nødvendig å fastsette pensjonsbeløpet som erberegnetettermetodenmedsammenleggingavtidogprorata-beregning,ogsomersikretvedfellesskapsretten,nåranvendelsenavnasjonallovgivning,herunderregleromreduksjon, midlertidig stans eller bortfall av ytelser, ermindregunstigennovennevntemetode.

29) Foråbeskyttevandrearbeidereogderesetterlattemotenaltforstrenganvendelseavnasjonaleregleromreduksjon,midlertidigstansellerbortfallavytelser,mådet tas innbestemmelsersomsetterklaregrenserforanvendelsenavdissereglene.

30) Som Domstolen gjentatte ganger har fastslått, ansesRådet ikke berettiget til å vedta regler som påleggerbegrensningervedsammenfallavtoellerflerepensjonersomeropptjentiulikemedlemsstater,gjennomåreduserepensjonsbeløpetsomutelukkendeeropptjentihenholdtilnasjonallovgivning.

31) Ifølge Domstolen er det nasjonal lovgiver som skalvedtaslikeregler,ogdeteropptilfellesskapslovgiveren

å fastsette grensene for anvendelsen av nasjonalebestemmelser om reduksjon, midlertidig stans ellerbortfall.

32) For å fremme arbeidstakernes mobilitet er det særligpåsinplassågjøredetenklereåsøkearbeidideulikemedlemsstater. Det er derfor nødvendig å sikre entettereogmereffektivkoordineringmellomordningenefor arbeidsløshetstrygd og arbeidsformidlingene i allemedlemsstater.

33) Lovfestede ordninger for tidligpensjonering må inngåsom del av denne forordnings virkeområde for å sikrelikebehandling og mulighet for eksport av ytelser vedtidligpensjonering samt tilståelse av familieytelserog helseytelser for den berørte personen, i samsvarmed bestemmelsene i denne forordning. Regelen omsammenlegging av tid bør imidlertid ikke tas inn,ettersomsværtfåmedlemsstaterharlovfestedeordningerfortidligpensjonering.

34) Ettersom familieytelser dekker et svært bredt felt oggir beskyttelse både i såkalt klassiske situasjoner og imer spesifikke situasjoner, og den sistnevnte typen eromhandlet i dommer avsagt avDomstolen i de forentesakeneC-245/94ogC-312/94Hoever og ZachowsamtisakC-275/96Kuusijärvi,erdetnødvendigåregulerealleslikeytelser.

35) For å unngå uberettiget sammenfall av ytelser må detfastsettes prioriteringsregler ved sammenfall av retttil familieytelser etter lovgivningen i den kompetentemedlemsstatogetterlovgivningenifamiliemedlemmenesbostedsstat.

36) Bidragsforskudd er forskudd på underholdsbidrag somkankrevestilbakebetalt,ogsomskalkompensereforaten forelderunnlater åoppfylle sin lovfestedeplikt til åbetaleunderholdforsittegetbarn,somerenpliktutledetav familieretten. Slike forskudd bør derfor ikke ansessomendirekteytelse som inngår iden samlede støttentilfamilien.Samordningsreglenebørpådennebakgrunnikkefåanvendelsepåslikeunderholdsbidrag.

37) Som Domstolen gjentatte ganger har uttalt, måbestemmelsersomfravikerprinsippetomattrygdeytelserkaneksporteres,gisenstrengfortolkning.Detteinnebæreratdefåranvendelsebarepåytelsersomoppfyllernærmereangittevilkår.DetfølgeravdetteatavdelingIIIkapittel9idenneforordningfåranvendelsebarepåytelsersomerbådesærytelserogikke-avgiftsbaserteytelser,ogsomeroppførtivedleggXtildenneforordning.


38) Detmåopprettesenadministrativkommisjonbeståendeav én regjeringsrepresentant for hvermedlemsstat, somsærlig har til oppgave å behandle alle administrativespørsmål eller fortolkningsspørsmål som oppstår iforbindelsemedbestemmelseneidenneforordning,ogåfremmedetvideresamarbeidetmellommedlemsstatene.

39) Det har vist seg at utviklingen og bruken avdatabehandlingstjenester for informasjonsutvekslingkrever at det opprettes en teknisk komité under Denadministrativekommisjonsledelse,medetsærligansvarfordatabehandling.

40) Brukenavdatabehandlingstjenestertilutvekslingavdatamellominstitusjonenekreverbestemmelsersomsikreratdokumentersomutvekslesellerlevereselektronisk,godtassom likeverdige med papirversjoner. Slik utvekslingskal skje i samsvar med fellesskapsbestemmelseneom beskyttelse av fysiske personer i forbindelse medbehandlingogfriutvekslingavpersonopplysninger.

41) Forågjøredetlettereåanvendekoordineringsreglenemådetfastsettessærligebestemmelsertilpassetsærtrekkeneidenasjonalelovgivninger.

42) I tråd med forholdsmessighetsprinsippet og i samsvarmed forutsetningen for å utvide denne forordning til åomfatte alle borgere i Den europeiske union, og for åfinne en løsning som tar hensyn til enhver begrensningsomkanværeforbundetmedsærtrekkiordningerbasertpåbosted,erdetansettsomhensiktsmessigmedetsærligunntakforDanmarkvedåtilføyepunktet«DANMARK»i vedleggXI, som er begrenset til rett til sosialpensjonutelukkendefordennyekategorienav ikke-yrkesaktivepersoner som nå omfattes av denne forordning, ut frasærtrekkeneidendanskeordningenogutfradetfaktumat disse pensjonene kan eksporteres etter ti års botid ihenholdtilgjeldendedansklovgivning(pensjonsloven).

43) I tråd med prinsippet om likebehandling er det ansettsom hensiktsmessig med et særlig unntak for Finlandvedåtilføyepunktet«FINLAND»ivedleggXI,somerbegrenset til bostedsbaserte nasjonale pensjoner, ut frasærtrekkene ifinsk trygdelovgivning, somhar sommålåsikreatdennasjonalepensjonenikkekanværelavereenn den nasjonale pensjonen som ville blitt resultatetdersom all trygdetid tilbakelagt i en hvilken som helstmedlemsstat,vartilbakelagtiFinland.

44) Detmåinnføresennyforordningforåoppheveforordning(EØF) nr. 1408/71. Forordning (EØF) nr. 1408/71 må

imidlertid av hensyn til rettssikkerheten forbli i kraftog fortsatt ha rettsvirkning med hensyn til enkelte avFellesskapets rettsakter og avtaler der Fellesskapet erpart.

45) Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, som erkoordineringstiltakforåsikreatrettentilfribevegelighetfor personer kan utøves på en effektiv måte, ikke kannås i tilstrekkeliggrad avmedlemsstateneogderfor pågrunnavtiltaketsomfangogvirkningerbedrekannåspåfellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvarmed nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel5.Isamsvarmedforholdsmessighetsprinsippetfastsattinevnteartikkelgårdenneforordningikkelengerenndetsomernødvendigforånådettemålet—

VEDTATTDENNEFORORDNING:

AVDELINGI

ALMINNELIGEBESTEMMELSER

Artikkel 1

Definisjoner

Idenneforordningmenesmed:

a) «lønnet arbeid» enhver aktivitet eller tilsvarendebeskjeftigelse som betraktes som lønnet arbeid ettertrygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitetellertilsvarendebeskjeftigelsefinnersted,

b) «selvstendigvirksomhet»enhveraktivitetellertilsvarendebeskjeftigelse som betraktes som selvstendig virksomhetetter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denneaktivitetellertilsvarendebeskjeftigelsefinnersted,

c) «medlemitrygdeordningen»,iforbindelsemeddedeleravtrygdesystemetsomomfattesavavdelingIIIkapittel1og3,enpersonsomoppfyllervilkåreneforretttilytelseretterlovgivningen idenkompetentemedlemsstat ihenhold tilavdelingII,idetdettashensyntilbestemmelseneidenneforordning,

d) «tjenestemann» en person som anses som tjenestemannellerersidestiltmedtjenestemennavmedlemsstatensomforvaltningenhan/huneransatti,erunderlagt,


e) «særordning for tjenestemenn» en trygdeordningsom skiller seg fra den generelle trygdeordningen forarbeidstakereidenberørtemedlemsstat,ogsomomfatteralleellerbestemtekategorieravtjenestemenn,

f) «grensearbeider»enpersonsomutførerlønnetarbeidellerdriverselvstendigvirksomhetienmedlemsstatogerbosatti en annen medlemsstat, som han/hun som regel reisertilbaketildagligellerminstengangiuken,

g) «flyktning» en person som definert i artikkel 1 ikonvensjonen om flyktningers stilling, undertegnet iGenève28.juli1951,

h) «statsløs»enpersonsomdefinertiartikkel1ikonvensjonenomstatsløsesstilling,undertegnetiNewYork28.september1954,

i) «familiemedlem»

1. i) en person som defineres eller anerkjennessom familiemedlem eller betegnes somhusholdningsmedlem etter lovgivningen somliggertilgrunnforytelsene,

ii) medhensyntilnaturalytelserihenholdtilavdelingIII kapittel 1 om ytelser ved sykdom og ytelsertilmor ved svangerskap og fødsel og tilsvarendeytelser til far, en person som defineres elleranerkjennes som familiemedlem eller betegnessom husholdningsmedlem etter bostedsstatenslovgivning,

2. dersomden lovgivningsomfåranvendelse ihenholdtil nr. 1, ikke skiller mellom familiemedlemmer ogandre som lovgivningen gjelder for, skal ektefelle,mindreårige barn og forsørgede barn som har nåddmyndighetsalder,ansessomfamiliemedlemmer,

3. dersom en person, etter lovgivningen som fåranvendelse i henhold til nr. 1 og 2, anses som etfamiliemedlem eller et husholdningsmedlem baredersomhan/hunborsammenmeddensomermedlemitrygdeordningenellererpensjonist,skaldettevilkåretansesoppfyltdersomhan/hunihovedsakforsørgesavmedlemmetitrygdeordningenellerpensjonisten,

j) «bosted»stedetderenpersontilvanligerbosatt,

k) «opphold»midlertidigbosted,

l) «lovgivning», for hver enkelt medlemsstat, lover,forskrifter og andre lovbestemmelser samt alle andregjennomføringstiltakknyttettildedeleravtrygdesystemetsomomfattesavartikkel3nr.1.

Dennetermenomfatterikkeandreavtalebestemmelserenndemsomskaloppfylleenforsikringspliktetterdeloverogforskrifter somernevnt i foregående ledd,eller somvedoffentligemyndighetersvedtakerblittobligatoriskeellerhar fått utvidet sitt virkeområde, forutsatt at den berørtemedlemsstat avgir en erklæring om dette som meddelesEuropaparlamentetspresidentogformannenforRådetforDeneuropeiskeunion.ErklæringenskalkunngjøresiDen europeiske unions tidende,

m) «kompetentmyndighet»,forhverenkeltmedlemsstat,denellerdestatsråderellerannen tilsvarendemyndighetsomhar ansvar for trygdeordninger i hele eller deler av denberørtemedlemsstat,

n) «Denadministrativekommisjon»denkommisjon someromhandletiartikkel71,

o) «gjennomføringsforordning» den forordning som eromhandletiartikkel89,

p) «institusjon»forhverenkeltmedlemsstat,detorganellerden myndighet som har ansvar for anvendelsen av heleellerdeleravlovgivningen,

q) «kompetentinstitusjon»

i) institusjonen der den berørte personen hartrygdedekning på det tidspunkt han/hun søker om enytelse,

eller

ii) institusjonen der den berørte personen har rett tilytelser eller ville hatt rett til ytelser dersom han/hunellerettellerfleremedlemmeravhans/hennesfamilievarbosattimedlemsstatenderinstitusjonenligger,

eller

iii) institusjonen som er utpekt av den kompetentemyndighetidenberørtemedlemsstat,

eller


iv) dersomdetgjelderenordningsomangårarbeidsgiverspliktermedhensyntilytelseneangittiartikkel3nr.1,entenarbeidsgiverenellerdenberørteassurandør,elleromenslikikkefinnes,detorganellerdenmyndighetsom er utpekt av den kompetente myndighet i denberørtemedlemsstat,

r) «institusjonen på bostedet» og «institusjonen påoppholdsstedet» henholdsvis den institusjon som eransvarligforågiytelserpåstedetderdenberørtepersonenerbosatt,ogdeninstitusjonsomeransvarligforågiytelserpåstedetderdenberørtepersonenoppholderseg,isamsvarmed den lovgivning institusjonen anvender, eller dersomenslikinstitusjonikkefinnes,deninstitusjonsomerutpektavdenkompetentemyndighetidenberørtemedlemsstat,

s) «kompetent medlemsstat» medlemsstaten der denkompetenteinstitusjonligger,

t) «trygdetid»tidmedavgiftsinnbetaling,medlønnetarbeidellermed selvstendig virksomhet definert eller anerkjentsom trygdetid etter lovgivningen den er tilbakelagt elleransessomtilbakelagtunder,ogalltidsomsidestillesmedsliktid,nårdenetternevntelovgivningansessomsidestiltmedtrygdetid,

u) «tid med lønnet arbeid» eller «tid med selvstendigvirksomhet» tiddefinert eller anerkjent somslik tid etterlovgivningen den er tilbakelagt under, og all tid somsidestilles med slik tid, når den etter nevnte lovgivningansessomsidestiltmedtidmedlønnetarbeidellertidmedselvstendigvirksomhet,

v) «botid» tid definert eller anerkjent som botid etterlovgivningendenertilbakelagtelleransessomtilbakelagtunder,

w) «pensjon» ikke bare pensjoner,men også engangsytelsersom kan utbetales i stedet for pensjoner, utbetalinger iformavrefusjonavinnbetalteavgifterog,medforbeholdfor bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser gjennomreguleringerellertilleggsbidrag,

x) «ytelsevedtidligpensjonering»allekontantytelser,bortsettfra ytelser ved arbeidsløshet eller førtidige ytelser vedalder,somfraenbestemtaldergistilarbeidstakeresomharredusert,ellerpåpermanentellermidlertidigbasisinnstilt,sin yrkesaktivitet, fram til tidspunktet da de har rett tilalderspensjonellerførtidspensjon,ogsomikkeforutsetteratdenberørtepersonenregistreressomarbeidssøkeridenkompetente stat. Med «førtidig ytelse ved alder» menesenytelsesomgis førvanligpensjonsalder,ogsomentenutbetales også etter denne alder, eller erstattes med enannenytelsevedalder,

y) «gravferdshjelp» engangsutbetaling ved dødsfall, unntattengangsytelsersomomhandletibokstavw),

z) «familieytelse» alle naturalytelser eller kontantytelser tildekning av familieutgifter, unntatt bidragsforskudd ogsærligestønadervedfødselogadopsjonnevntivedleggI.

Artikkel 2

Personersomomfattes

1. Denne forordning får anvendelse på statsborgere i enmedlemsstat,påstatsløsepersonerogflyktningersomerbosattienmedlemsstatogsomerellerharværtundergittenellerfleremedlemsstaterslovgivning,ogpåderesfamiliemedlemmerogetterlatte.

2. Denskalogså fåanvendelsepåetterlatteetterpersonersom har vært undergitt en eller flere medlemsstaterslovgivning,uansettnasjonalitet,nårdeetterlatteerstatsborgerei en medlemsstat eller statsløse eller flyktninger bosatt i enmedlemsstat.

Artikkel 3

Områdersomomfattes

1. Denne forordning får anvendelse på all lovgivning omfølgendedeleravtrygdesystemet:

a) ytelservedsykdom,

b) ytelser tilmor ved svangerskap og fødsel og tilsvarendeytelsertilfar,

c) ytelserveduførhet,

d) ytelservedalder,

e) ytelsertiletterlatte,

f) ytelservedyrkesskadeogyrkessykdom,

g) gravferdshjelp,

h) ytelservedarbeidsløshet,

i) ytelservedtidligpensjonering,

j) familieytelser.


2. Med mindre det er fastsatt noe annet i vedlegg XI,får denne forordning anvendelse på generelle og særligetrygdeordninger, enten de er avgiftsbaserte eller ikke, og påordningerknyttettilarbeidsgiversellerskipsredersplikter.

3. Denneforordningfårogsåanvendelsepåsærlige, ikke-avgiftsbasertekontantytelsersomomfattesavartikkel70.

4. Bestemmelsene i avdeling III i denne forordning skalimidlertidikkeberøreenmedlemsstatslovbestemmelseromenskipsredersplikter.

5. Denne forordning får ikkeanvendelsepåsosialhjelpogmedisinskhjelpellerpåordningermedytelsertilofreforkrigellerfølgeravkrig.

Artikkel 4

Likebehandling

Medmindredeterfastsattnoeannetidenneforordning,skalpersoner som omfattes av denne forordning, ha de sammerettigheter og plikter etter en medlemsstats lovgivning somdennemedlemsstatsborgere.

Artikkel 5

Likebehandlingmedhensyntilytelser,inntekter,faktiskeforholdellerhendelser

Medmindredeterbestemtnoeannetidenneforordning,ogpåbakgrunn avde særlige gjennomføringsbestemmelser somerfastsatt,fårfølgendeanvendelse:

a) nårmottak av trygdeytelser og andre inntekter har visserettsvirkninger etter den kompetente medlemsstatslovgivning, skal de relevante bestemmelser i dennelovgivning også få anvendelse på mottak av tilsvarendeytelser etter en annen medlemsstats lovgivning eller påinntekterienannenmedlemsstat,

b) nårvissefaktiskeforholdellerhendelsergirrettsvirkningeretterdenkompetentemedlemsstatslovgivning,skaldennemedlemsstattahensyntiltilsvarendefaktiskeforholdellerhendelsersominntrefferienannenmedlemsstat,somomdehaddefunnetstedpådensegetterritorium.

Artikkel 6

Sammenleggingavtid

Medmindredeterfastsattnoeannetidenneforordning,skaldenkompetente institusjon i enmedlemsstathvis lovgivningsetter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid medselvstendigvirksomhetellerbotidsometvilkårfor

— åoppnå,beholdeellerfåtilbakeretttilytelser,ellerforatdennerettighetskalhaenvissvarighet,

— åfålovfestettrygdedekning,

eller

— åfåadgangtilellerfritakforpliktigtrygd,frivilligtrygdellerfrivilligfortsatttrygd,

idenutstrekningdeternødvendigtahensyntil trygdetid,tidmedlønnetarbeid,tidmedselvstendigvirksomhetellerbotidsomertilbakelagtetterenannenmedlemsstatslovgivning,somomdettevartidtilbakelagtetterlovgivningendenanvender.

Artikkel 7

Opphevelseavbostedskrav

Medmindredeterfastsattnoeannetidennelovgivning,skalkontantytelsersomutbetalesetterenellerfleremedlemsstaterslovgivningelleretterdenneforordning,ikkereduseres,endres,midlertidigstanses,bortfalleellerbeslagleggessomfølgeavatmottakerenellermedlemmeravhans/hennesfamilieerbosatti en annenmedlemsstat ennmedlemsstaten der institusjonensomharansvarforågiytelsene,ligger.

Artikkel 8

Forholdetmellomdenneforordningogandrekoordineringsinstrumenter

1. Innenforsittvirkeområdeskaldenneforordningerstatteenhvertrygdeavtalesomgjeldermellommedlemsstatene.Vissebestemmelseritrygdeavtalersommedlemsstateneharinngåttfør tidspunktet for gjennomføring av denne forordning, fårimidlertidfortsattanvendelse,forutsattatdeergunstigereformottakerneellerskyldeskonkretehistoriskeomstendigheteroghartidsbegrensetvirkning.Foratdissebestemmelsenefortsattskal få anvendelse, skal de oppføres i vedlegg II. Dersomenkelte av disse bestemmelsene av objektive grunner ikkekanutvides til ågjelde allepersoner somomfattes avdenneforordning,skaldetteoppgis.


2. Toellerfleremedlemsstaterkan,dersomdeterbehovfordet,inngåavtalermedhverandrebasertpåprinsippeneidenneforordningogitrådmeddensintensjoner.

Artikkel 9

Erklæringerframedlemsstateneomdenneforordningsvirkeområde

1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen for Deeuropeiske fellesskap skriftlig om erklæringer som nevnti artikkel 1 bokstav l), lovgivning og ordninger som nevnti artikkel 3, inngåtte avtaler som nevnt i artikkel 8 nr. 2og minsteytelser som nevnt i artikkel 58 samt om senere,vesentlige endringer. I underretningen skal det opplyses omhvilken dato de aktuelle lover og ordninger er trådt i krafteller,vederklæringersomnevntiartikkel1bokstavl),hvilkendatodenneforordningfåranvendelsepådeordningersomeroppførtimedlemsstateneserklæringer.

2. Meldingeneskalhvertår leggesframforKommisjonenforDeeuropeiskefellesskapogkunngjøresiDeneuropeiskeunionstidende.

Artikkel 10

Hindringavsammenfallavytelser

Med mindre det er angitt noe annet, skal denne forordningverkengielleropprettholdeenretttilflereytelseravsammeartforettogsammetidsrommedpliktigtrygd.

AVDELINGII

FASTSETTELSEAVHVILKENLOVGIVNINGSOMFÅRANVENDELSE

Artikkel 11

Generelleregler

1. Personer som omfattes av denne forordning, skal væreundergitt lovgivningen i bare én medlemsstat. Gjeldendelovgivning skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene idenneavdeling.

2. Idenneavdelingskalpersonersommottarkontantytelsersomfølgeavåhautførtlønnetarbeidellerdrevetselvstendigvirksomhet, anses å utøve en slik aktivitet. Dette får ikkeanvendelse på uføre-, alders- eller etterlattepensjoner ellerpensjoneriforbindelsemedyrkesskaderelleryrkessykdommer,ellerpåkontantytelservedsykdomsomdekkerbehandlingietubegrensettidsrom.

3. Medforbeholdforartikkel12–16

a) skal en person som utfører lønnet arbeid eller driverselvstendig virksomhet i enmedlemsstat, være undergittdennemedlemsstatslovgivning,

b) skal en tjenestemann være undergitt lovgivningen imedlemsstaten som forvaltningen han/hun er ansatt i, erunderlagt,

c) skalenpersonsomisamsvarmedartikkel65mottarytelserved arbeidsløshet etter bostedsstatens lovgivning, væreundergittdenmedlemsstatenslovgivning,

d) skal en person som er innkalt eller gjeninnkalt tilmilitærtjenesteellersivilarbeidertjenesteienmedlemsstat,væreundergittdenmedlemsstatenslovgivning,

e) skal enhver annen person som ikke omfattes av bokstava)–d),væreundergittbostedsstatenslovgivning,utenatdetberørerandrebestemmelseridenneforordningsomsikrerham/henneytelseretterenellerflereandremedlemsstaterslovgivning.

4. I denne avdeling skal lønnet arbeid eller selvstendigvirksomhet somvanligvisutføresombordpået skip til sjøssomseilerunderenmedlemsstatsflagg,ansessomenaktivitetsomutføresidennemedlemsstat.Enpersonsomarbeiderombordpåetskipsomseilerunderenmedlemsstatsflagg,ogsomlønnesfordettearbeidetavetforetakellerenpersonsomharsitt forretningskontor ienannenmedlemsstat,skal imidlertidvære undergitt sistnevnte medlemsstats lovgivning dersomhan/hunerbosattidenstaten.Detforetakellerdenpersonsombetalerlønnen,skalansessomarbeidsgivervedanvendelseavnevntelovgivning.

Artikkel 12

Særregler

1. En person som utfører lønnet arbeid i en medlemsstatfor en arbeidsgiver som vanligvis driver virksomhet der, ogsomsendesavarbeidsgiveren tilenannenmedlemsstat foråutføre arbeid for arbeidsgiveren, skal fortsatt være undergittførstnevntemedlemsstatslovgivning,forutsattatarbeidetikkeforventes å varemer enn24måneder, og at han/hun ikke erutsendtforåerstatteenannenperson.


2. En person som vanligvis driver selvstendig virksomhetienmedlemsstat,ogsomreiser tilenannenmedlemsstatforå drive en liknende virksomhet, skal fortsatt være undergittførstnevntemedlemsstatslovgivning,forutsattatvirksomhetenikkeforventesåvaremerenn24måneder.

Artikkel 13

Aktiviteteritoellerfleremedlemsstater

1. Enpersonsomvanligvisutfører lønnetarbeid i toellerfleremedlemsstater,skalværeundergitt

a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun utfører envesentlig del av sitt arbeid i den medlemsstaten, ellerdersom han/hun er ansatt i flere foretak eller hos flerearbeidsgiveresomharsitt forretningskontor i forskjelligemedlemsstater,

eller

b) lovgivningenimedlemsstatenderforretningskontoretellerforretningsstedet til foretaket eller arbeidsgiveren somharansattham/henne,befinner seg,dersomhan/hun ikkeutførerenvesentligdelavsittarbeidibostedsstaten.

2. Enpersonsomvanligvisdriverselvstendigvirksomhetitoellerfleremedlemsstater,skalværeundergitt

a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun driver envesentligdelavsinvirksomhetidenmedlemsstaten,

eller

b) lovgivningenimedlemsstatenderhovedtyngdenavhans/hennes virksomhet befinner seg, dersom han/hun ikkeer bosatt i en av medlemsstatene der han/hun driver envesentligdelavsinvirksomhet.

3. Enpersonsomvanligvisutførerlønnetarbeidogdriverselvstendigvirksomhetiforskjelligemedlemsstater,skalværeundergitt lovgivningen i medlemsstaten der han/hun utførerlønnetarbeideller,dersomhan/hunutførersliktarbeiditoellerfleremedlemsstater,lovgivningensomfastsettesisamsvarmednr.1.

4. En person som er ansatt som tjenestemann i enmedlemsstat, og som utfører lønnet arbeid og/eller driverselvstendigvirksomhetienellerfleremedlemsstater,skalværeundergittlovgivningenimedlemsstatensomforvaltningenhan/huneransatti,erunderlagt.

5. Depersonersomernevntinr.1–4,skal,vedanvendelseav lovgivningen fastsatt i samsvar med disse bestemmelser,behandlessomomdeutførtealtsittlønnedearbeidellerdrevall sinselvstendigevirksomhetoghaddeallesine inntekter idenberørtemedlemsstat.

Artikkel 14

Frivilligtrygdellerfrivilligfortsatttrygd

1. Artikkel11–13fårikkeanvendelsepåfrivilligtrygdellerfrivilligfortsatttrygd,medmindreenmedlemsstatkunharenfrivilligtrygdeordningienavdedeleravtrygdesystemetsomernevntiartikkel3nr.1.

2. Når den berørte personen etter en medlemsstatslovgivningerundergittpliktigtrygdidenmedlemsstaten,kanhan/hun ikke omfattes av en frivillig trygdeordning eller enordning for frivillig fortsatt trygd i en annenmedlemsstat. Ialleandretilfellerderdetienbestemtdelavtrygdesystemetermulig å velge mellom flere forskjellige frivilligetrygdeordningerellerordningerforfrivilligfortsatttrygd,skalden berørte personen kun bli medlem i den ordningen somhan/hunharvalgt.

3. Når det gjelder ytelser ved uførhet, ytelser ved alderog ytelser til etterlatte, kan imidlertid den berørte personenbli medlem av en frivillig trygdeordning eller en ordningfor frivillig fortsatt trygd i enmedlemsstat selv om han/huner undergitt en annen medlemsstats lovgivning på pliktiggrunnlag,forutsattathan/hunpåettidspunktisittyrkeslivharværtundergittførstnevntemedlemsstatslovgivningsomfølgeavåhautførtlønnetarbeidellerdrevetselvstendigvirksomhet,og dersom et slikt samtidig medlemskap er eksplisitt ellerimplisitttillattetterførstnevntemedlemsstatslovgivning.

4. Dersomenmedlemsstatslovgivningkreveratmottakerenskalværebosatt idenmedlemsstatenforå få rett til frivilligtrygdellerfrivilligfortsatttrygd,skallikebehandlingavbostedi en annenmedlemsstat som fastsatt i artikkel 5 bokstav b)få anvendelsebarepåpersoner sompå et tidligere tidspunkthar vært undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning pågrunnlagavlønnetarbeidellerselvstendigvirksomhet.


Artikkel 15

Deeuropeiskefellesskapshjelpepersonale

De europeiske fellesskaps hjelpepersonale kan velge om deskal være undergitt lovgivningen i medlemsstaten der deer ansatt, denmedlemsstats lovgivning de sist var undergitt,eller lovgivningen i medlemsstaten der de er statsborgere,unntattnårdetgjelderbestemmelseneomfamiliebidrag,somer fastsatt i ansettelsesvilkårene for dette personalet. Rettentil å velge, somkanutøves bare engang, får anvendelse fraansettelsestidspunktet.

Artikkel 16

Unntakfraartikkel11–15

1. To eller fleremedlemsstater, kompetentemyndigheter idissemedlemsstaterellerorganerutpektavdissemyndigheterkanetterfellesoverenskomstgjøreunntakfrabestemmelseneiartikkel11–15forvissepersonerellerpersongrupper.

2. En person sommottar en eller flere pensjoner etter enellerfleremedlemsstaters lovgivningogerbosatt i enannenmedlemsstat,kanetteregenanmodningunntasfraanvendelsenav sistnevnte stats lovgivning, forutsatt at han/hun ikke erundergittdenslovgivninggjennomåutførelønnetarbeidellerdriveselvstendigvirksomhet.

AVDELINGIII

SÆRLIGEBESTEMMELSEROMDEULIKETYPERYTELSER

KAPITTEL 1

Ytelser ved sykdom samt ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og de tilsvarende ytelser til far

Avsnitt1

Medlemmer i trygdeordningenog deresfami l iemedlemmer, unntat t pensjonis terog

deres fami l iemedlemmer

Artikkel 17

Bostedienannenmedlemsstatenndenkompetentemedlemsstat

Et medlem i trygdeordningen eller medlemmer av hans/hennes familie som er bosatt i en annen medlemsstat ennden kompetente medlemsstat, skal motta naturalytelser ibostedsstaten,sompåvegneavdenkompetenteinstitusjongisav institusjonen på bostedet i samsvarmed bestemmelsene ilovgivningendenanvender,somomdehadde trygdedekningetternevntelovgivning.

Artikkel 18

Oppholdidenkompetentemedlemsstatnårbostedeterienannenmedlemsstat–særreglerforgrensearbeideres

familiemedlemmer

1. Med mindre det er fastsatt noe annet i nr. 2, skalmedlemmetitrygdeordningenogmedlemmeneavhans/hennesfamiliesomernevntiartikkel17,ogsåharetttilnaturalytelserunderoppholdidenkompetentemedlemsstat.Naturalytelseneskal gis av den kompetente institusjon og dekkes av den, isamsvarmedbestemmelseneilovgivningendenanvender,somomdeberørtepersonervarbosattidenmedlemsstaten.

2. En grensearbeiders familiemedlemmer skal ha retttil naturalytelser mens de oppholder seg i den kompetentemedlemsstat, med mindre denne medlemsstat er oppført ivedleggIII.Isåfallskalengrensearbeidersfamiliemedlemmerha rett tilnaturalytelser idenkompetentemedlemsstatpådevilkårsomerfastsattiartikkel19nr.1.

Artikkel 19

Oppholdutenfordenkompetentemedlemsstat

1. Medmindredeterfastsattnoeannetinr.2,skaletmedlemitrygdeordningenogmedlemmeravhans/hennesfamiliesomoppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetentemedlemsstat, ha rett til de naturalytelser som avmedisinskegrunnerblirnødvendigeunderoppholdet, idetdet tashensyntil ytelsenes art og oppholdets forventede varighet. Disseytelsene skal på vegne av den kompetente institusjon gis avinstitusjonenpåoppholdsstedetisamsvarmedbestemmelsenei lovgivningen den anvender, som om de berørte personerhaddetrygdedekningetternevntelovgivning.

2. Denadministrativekommisjonskalutarbeideenlisteovernaturalytelsersom,foråkunnegisunderetoppholdienannenmedlemsstat,avpraktiskegrunnerforutsetterenforhåndsavtalemellomdenberørtepersonenogbehandlingsinstitusjonen.

Artikkel 20

Reisefordetformålåmottanaturalytelser–tillatelsetilåmottanødvendigbehandlingutenforbostedsstaten

1. Medmindredeterfastsattnoeannetidenneforordning,skal et medlem i trygdeordningen som reiser til en annenmedlemsstat for det formål å motta naturalytelser underoppholdet,søkedenkompetenteinstitusjonomtillatelse.


2. Et medlem i trygdeordningen som får tillatelse av denkompetente institusjon til å reise til en annen medlemsstatfor å få nødvendig behandling for sin tilstand, skal mottanaturalytelser, som på vegne av den kompetente institusjongis av institusjonen på oppholdsstedet i samsvar medbestemmelsene i lovgivningen den anvender, som om han/hunhaddetrygdedekningetternevntelovgivning.Detskalgistillatelsenårdenaktuellebehandlingerblantdeytelser somtilbys etter lovgivningen i denberørte personensbostedsstat,og dersom han/hun ikke kan gis slik behandling innen enfristsomermedisinskforsvarlig,idetdettashensyntilhans/hennes nåværende helsetilstand og sykdommens sannsynligeutvikling.

3. Nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse på familie-medlemmenetiletmedlemitrygdeordningen.

4. Dersom familiemedlemmene til et medlem itrygdeordningen er bosatt i en annen medlemsstat ennmedlemmet i trygdeordningens bostedsstat, og dennemedlemsstatharvalgtrefusjonpågrunnlagavfastebeløp,skalutgiftertilnaturalytelsenenevntinr.2dekkesavinstitusjonenpåfamiliemedlemmenesbosted.Isåfallskalinstitusjonenpåfamiliemedlemmenesbostedvedanvendelseavnr.1ansessomdenkompetenteinstitusjon.

Artikkel 21

Kontantytelser

1. Et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/hennes familie som bor eller oppholder seg i en annenmedlemsstatenndenkompetentemedlemsstat,skalharetttilkontantytelser fra den kompetente institusjon i samsvarmedlovgivningendenanvender.Etteravtalemellomdenkompetenteinstitusjon og institusjonen på bostedet eller oppholdsstedetkan imidlertid ytelsene gis av institusjonen på bostedet elleroppholdsstedet og dekkes av den kompetente institusjon isamsvarmeddenkompetentemedlemsstatslovgivning.

2. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvislovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skalforetaspågrunnlagavgjennomsnittsinntektellergjennomsnittligavgiftsgrunnlag, skal fastsette denne gjennomsnittsinntekteller dette gjennomsnittlige avgiftsgrunnlag utelukkende pågrunnlagavbekreftedeinntekterelleranvendtavgiftsgrunnlagidentidsomertilbakelagtetternevntelovgivning.

3. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvislovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skalforetas på grunnlag av en normert inntekt, skal utelukkendetahensyn tilnormert inntekteller,nårdeterhensiktsmessig,gjennomsnittlig normert inntekt i den tid som er tilbakelagtetternevntelovgivning.

4. Nr. 2 og 3 får tilsvarende anvendelse i tilfeller derlovgivningen som anvendes av den kompetente institusjon,fastsetterenbestemtreferanseperiodesomidetaktuelletilfellethelt eller delvis svarer til den tid den berørte personen hartilbakelagtetterenellerflereandremedlemsstaterslovgivning.

Artikkel 22

Personersomfremmerkravompensjon

1. Etmedlemitrygdeordningensom,nårhan/hunfremmerkravompensjon,ellernåretsliktkravertilbehandling,misterretten til naturalytelser etter lovgivningen i denmedlemsstatsomsistvardenkompetentemedlemsstat,skalfortsattharetttil naturalytelser etter lovgivningen i bostedsstaten, forutsattatdensomfremmerkravompensjon,oppfyllervilkårenefortrygdetterlovgivningenidenmedlemsstatsomernevntinr.2.Familiemedlemmene til den som fremmer krav om pensjon,skalogsåharetttilnaturalytelseribostedsstaten.

2. Naturalytelsene skal dekkes av den medlemsstatsinstitusjon som ved tilstått pensjon ville bli den kompetenteinstitusjonetterartikkel23–25.

Avsnitt2

Pensjonis terog medlemmerav deres fami l ie

Artikkel 23

Retttilnaturalytelseretterbostedsstatenslovgivning

Enpersonsommottarenellerflerepensjonerettertoellerfleremedlemsstaters lovgivningogerbosatt i enavdem,og somharretttilnaturalytelseretterdenmedlemsstatenslovgivning,skal sammen med medlemmer av sin familie motta og fådekket slike naturalytelser fra institusjonen på bostedet, somomhan/hunvarenpensjonisthvispensjonutelukkendekomtilutbetalingetterdenmedlemsstatenslovgivning.

Artikkel 24

Ingenretttilnaturalytelseretterbostedsstatenslovgivning

1. En person som mottar en eller flere pensjoner etteren eller flere medlemsstaters lovgivning og ikke har rett til


naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning, skal likevelmottaslikeytelserforsegselvogmedlemmeravsinfamiliei den utstrekning han/hun ville hatt rett til disse ytelseneetter lovgivningen i denmedlemsstat, eller iminst en av demedlemsstater, som ville vært den kompetente medlemsstatmedhensyntilhans/hennespensjoneromhan/hunvarbosattidenmedlemsstaten.Naturalytelseneskalgisavinstitusjonenpåbostedet,mendekkesavinstitusjonennevntinr.2,somomden berørte personen hadde rett til pensjon og naturalytelseretterdenmedlemsstatenslovgivning.

2. Itilfelleneomhandletinr.1skalutgiftertilnaturalytelserdekkesavdeninstitusjonsomutpekesisamsvarmedfølgenderegler:

a) når pensjonisten har rett til naturalytelser etter énmedlemsstats lovgivning, skal utgiftene dekkes av denkompetenteinstitusjonidenmedlemsstaten,

b) nårpensjonistenharretttilnaturalytelserettertoellerfleremedlemsstats lovgivning, skal utgiftene dekkes av denkompetenteinstitusjonidenmedlemsstathvislovgivningpensjonistenharværtundergittlengst.Skulleanvendelsenav denne regelen føre til at flere institusjoner har ansvarforutgiftene,skalutgiftenedekkesavdeninstitusjonhvislovgivningpensjonistensistvarundergitt.

Artikkel 25

Pensjonetterlovgivningenienellerfleremedlemsstatersomikkeerbostedsstaten,nårdetforeliggerretttil

naturalytelseribostedsstaten

Når den som mottar en eller flere pensjoner etter en ellerflere medlemsstaters lovgivning, er bosatt i en medlemsstatetterhvislovgivningrettentilnaturalytelserikkeerundergittvilkåromtrygd,lønnetarbeidellerselvstendigvirksomhet,ogikkemottarpensjon fradenmedlemsstaten, skalutgiftene tilnaturalytelser for ham/henne ogmedlemmer av hans/hennesfamiliedekkesavinstitusjonenienavdemedlemsstatersomihenholdtilartikkel24nr.2erdenkompetentemedlemsstatmedhensyntilhans/hennespensjon,idenutstrekningpensjonistenogmedlemmeneavhans/hennesfamilievillehattretttilslikeytelseromdevarbosattidenmedlemsstaten.

Artikkel 26

Familiemedlemmersomerbosattienannenmedlemsstatennpensjonistensbostedsstat

Familiemedlemmene til en person sommottar en eller flerepensjoneretterenellerfleremedlemsstaterslovgivning,skal,selvomdeerbosattienannenmedlemsstatennpensjonistensbostedsstat, ha rett til naturalytelser fra institusjonen påsitt bosted i samsvar med bestemmelsene i lovgivningenden anvender, i den utstrekning pensjonisten har rett tilnaturalytelser etter en medlemsstats lovgivning. Utgifteneskal dekkes av den kompetente institusjon som har ansvarfor utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i hans/hennesbostedsstat.

Artikkel 27

Oppholdforpensjonistenellermedlemmeravhans/hennesfamilieienannenmedlemsstatennbostedsstaten–oppholdidenkompetentemedlemsstat–tillatelsetil

nødvendigbehandlingutenforbostedsstaten

1. Artikkel19fårtilsvarendeanvendelsepåenpersonsommottarenellerflerepensjoneretterenellerfleremedlemsstaterslovgivningogharretttilnaturalytelseretterlovgivningenienmedlemsstatsomgirham/hennepensjon,ellerformedlemmerav hans/hennes familie som oppholder seg i en annenmedlemsstatennsinbostedsstat.

2. Artikkel18nr.1fårtilsvarendeanvendelsepådepersonersomernevntinr.1,nårdeoppholdersegimedlemsstatenderdenkompetente institusjon liggersomharansvar forutgiftertilnaturalytelsertilpensjonistenihans/hennesbostedsstat,ognevntemedlemsstatharvalgtdetteogeroppførtivedleggIV.

3. Artikkel 20 får tilsvarende anvendelse på en pensjonistog/eller medlemmer av hans/hennes familie som oppholderseg i en annen medlemsstat enn bostedsstaten for å fåhensiktsmessigbehandlingforsintilstand.

4. Medmindredeterfastsattnoeannetinr.5,skalutgiftenetil naturalytelser nevnt i nr. 1–3 dekkes av den kompetenteinstitusjon som har ansvar for utgifter til naturalytelser tilpensjonistenihans/hennesbostedsstat.


5. Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 3 skal dekkes avinstitusjonenpåbostedettilpensjonistenellertilmedlemmeneavhans/hennesfamilie,dersomdeerbosattienmedlemsstatsomharvalgtrefusjonpågrunnlagavfastebeløp.Isåfallskalinstitusjonenpåbostedettilpensjonistenellertilmedlemmeneavhans/hennesfamilievedanvendelseavnr.3ansessomdenkompetenteinstitusjon.

Artikkel 28

Særreglerforpensjonertegrensearbeidere

1. Engrensearbeidersomgåravmedpensjon,har fortsattretttilnaturalytelservedsykdomimedlemsstatenderhan/hunsist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendigvirksomhet, iden utstrekning dette er fortsettelse av en behandling sombegynte i denmedlemsstaten.Med uttrykket «fortsettelse avenbehandling»menesfortsattundersøkelse,diagnostiseringogbehandlingavensykdom.

2. Enpensjonistsomiløpetavdesistefemåreneførhan/hun går av med alders- eller uførepensjon har utført lønnetarbeidellerdrevetselvstendigvirksomhetsomgrensearbeideriminsttoår,skalharetttilnaturalytelserimedlemsstatenderhan/hunharutøvetenslikaktivitetsomgrensearbeider,dersomden medlemsstaten og medlemsstaten der den kompetenteinstitusjonliggersomharansvarforutgiftenetilnaturalytelsertil pensjonisten i hans/hennesbostedsstat, har valgt dette, ogbeggeeroppførtivedleggV.

3. Nr. 2 får tilsvarende anvendelse på medlemmer avfamilien til en tidligere grensearbeider eller hans/hennesetterlattedersomde,idetidsromsomernevntinr.2,hadderetttilnaturalytelseretterartikkel18nr.2,selvomgrensearbeiderendødeførpensjoneringen,forutsattathan/huniløpetavdesistefemårene før sindødhaddeutført lønnet arbeidellerdrevetselvstendigvirksomhetsomgrensearbeideriminsttoår.

4. Nr. 2 og 3 får anvendelse til den berørte personen blirundergitt enmedlemsstats lovgivning på grunnlag av lønnetarbeidellerselvstendigvirksomhet.

5. Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 1–3 skal dekkesavdenkompetente institusjon somhar ansvar for utgifter tilnaturalytelser tilpensjonisteneller tilhans/hennesetterlatte ideresrespektivebostedsstater.

Artikkel 29

Kontantytelsertilpensjonister

1. Kontantytelser skal utbetales til en person som mottaren eller flere pensjoner etter en eller flere medlemsstaterslovgivning,avdenkompetenteinstitusjonimedlemsstatenderdenkompetente institusjon liggersomharansvar forutgiftertil naturalytelser til pensjonisten i hans/hennes bostedsstat.Artikkel21fårtilsvarendeanvendelse.

2. Nr. 1 får også anvendelse på pensjonistens familie-medlemmer.

Artikkel 30

Avgiftersomskalinnbetalesavpensjonister

1. Deninstitusjonienmedlemsstatsometterlovgivningendenanvender,haransvarforåforetatrekkforavgifterknyttettilytelservedsykdomogytelser tilmorvedsvangerskapogfødsel og tilsvarende ytelser til far, kan be om innbetalingav og innkreve slike avgifter, som beregnes i samsvar medlovgivningen den anvender, men bare i den utstrekningutgiftenetilytelserihenholdtilartikkel23–26skaldekkesaveninstitusjoninevntemedlemsstat.

2. Nårdetitilfellenenevntiartikkel25,etterlovgivningenidenberørtepensjonistensbostedsstat,skalinnbetalesavgifterellertilsvarendebeløpiforbindelsemedytelservedsykdomogytelsertilmorvedsvangerskapogfødselogtilsvarendeytelsertilfar,skaldisseavgifterikkeinnkrevespågrunnlagavdettebostedet.

Avsnitt3

Fel les bestemmelser

Artikkel 31

Alminneligbestemmelse

Artikkel 23–30 får ikke anvendelse på en pensjonist ellermedlemmer av hans/hennes familie som har rett til ytelseretterenmedlemsstatslovgivningpågrunnlagavlønnetarbeidellerselvstendigvirksomhet.Ietslikttilfelleskaldenberørtepersonen,idettekapittel,omfattesavartikkel17–21.

Artikkel 32

Prioriteringavretttilnaturalytelser–særregelforfamiliemedlemmersretttilytelseribostedsstaten

1. Enselvstendigretttilnaturalytelseretterenmedlemsstatslovgivning eller etter dette kapittel skal gå foran en avledetrett til ytelser for familiemedlemmer. En avledet rett til


naturalytelser skal imidlertidgå foran en selvstendig rett nårdenselvstendigerettenibostedsstatendirekteogutelukkendeskyldesatdenberørtepersonenerbosattidenmedlemsstaten.

2. Nårfamiliemedlemmenetiletmedlemitrygdeordningener bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning retten tilnaturalytelserikkeerundergittvilkåromtrygd,lønnetarbeidellerselvstendigvirksomhet,skalnaturalytelserdekkesavdenkompetente institusjon i bostedsstaten dersom medlemmetsektefelle eller den som tar seg av hans/hennes barn, utførerlønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i nevntemedlemsstat eller mottar pensjon fra den medlemsstaten pågrunnlagavlønnetarbeidellerselvstendigvirksomhet.

Artikkel 33

Størrenaturalytelser

1. Etmedlem i trygdeordningen eller etmedlem av hans/hennes familie som har fått rett til en protese, et størrehjelpemiddelellerandrestørrenaturalytelseravenmedlemsstatsinstitusjon førhan/hunfikk trygdedekningetter lovgivningensom anvendes av en annenmedlemsstats institusjon, skal fådisse ytelsene dekket av førstnevnte institusjon, selv om detilstås etter at han/hun allerede har fått trygdedekning ettersistnevnteinstitusjonslovgivning.

2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en listeoverytelsersomomfattesavnr.1.

Artikkel 34

Sammenfallavytelservedlangvarigpleie

1. Dersom en mottaker av kontantytelser ved langvarigpleie,sommåbehandlessomytelservedsykdomogderforgisavdenmedlemsstatsomerdenkompetentemedlemsstatmedhensyn til kontantytelser etter artikkel 21 eller 29, samtidigogetterdettekapittelharretttilnaturalytelserfordetsammeformål fra institusjonenpåbostedet elleroppholdsstedet i enannenmedlemsstat,ogeninstitusjoniførstnevntemedlemsstatetter artikkel 35 også skal refundere utgiftene til dissenaturalytelsene,skaldenalminneligebestemmelseniartikkel10omåhindresammenfallavytelserfåanvendelse,menmedfølgendebegrensning:dersomdenberørtepersonengjørkravpåogmottarnaturalytelsen,skalkontantytelsenreduseresmedbeløpet fordennaturalytelsesomkrevesellerkankreves frainstitusjonen i førstnevnte medlemsstat som skal refundereutgiften.

2. Den administrative kommisjon skal utarbeide en listeoverkontantytelserognaturalytelsersomomfattesavnr.1.

3. To eller flere medlemsstater, eller deres kompetentemyndigheter, kan bli enige om andre eller utfyllende tiltak,som ikke skal væremindre gunstige for de berørte personerennprinsippenefastsattinr.1.

Artikkel 35

Refusjonmellominstitusjoner

1. Naturalytelser som etter dette kapittel gis av enmedlemsstats institusjonpåvegneavenannenmedlemsstatsinstitusjon,skalrefunderesfulltut.

2. Refusjonenenevntinr.1skalfastsettesogforetasetterdereglersomerangittigjennomføringsforordningen,entenmotdokumentasjonavfaktiskeutgiftereller,formedlemsstaterhvisrettslige eller forvaltningsmessige struktur er slik at refusjonpå grunnlag av faktiske utgifter ikke er hensiktsmessig, pågrunnlagavfastebeløp.

3. To eller flere medlemsstater og deres kompetentemyndigheterkanavtaleandrerefusjonsmåterellergiavkallpåenhver refusjonmellom institusjoner som er underlagt deresmyndighet.

KAPITTEL 2

Ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom

Artikkel 36

Retttilnaturalytelserogkontantytelser

1. Utenatdetberørereventuellegunstigerebestemmelserinr.2idenneartikkelfårartikkel17,artikkel18nr.1,artikkel19 nr. 1 og artikkel 20 nr. 1 også anvendelse på ytelser vedyrkesskadeogyrkessykdom.

2. En person som har pådratt seg en yrkesskade elleryrkessykdom,ogsomerbosattelleroppholdersegienannenmedlemsstatenndenkompetentemedlemsstat,skalharetttilde særlige naturalytelser innenfor ordningen for yrkesskadeogyrkessykdom,sompåvegneavdenkompetenteinstitusjon


gisavinstitusjonenpåbostedetelleroppholdsstedetisamsvarmed lovgivningen den anvender, som om han/hun haddetrygdedekningetternevntelovgivning.

3. Artikkel21fårogsåanvendelsepåytelsersomkommerinnunderdettekapittel.

Artikkel 37

Transportutgifter

1. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvislovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter tiltransportavenpersonsomharpådrattsegenyrkesskadeelleryrkessykdom, enten til hans/hennes bosted eller til sykehus,skal dekke slike utgifter til det tilsvarende sted i en annenmedlemsstat der personen er bosatt, forutsatt at institusjonenpå forhåndhar gitt tillatelse til en slik transport, idet det tasbehørighensyntildegrunnersomtalerfordette.Detskalikkekrevessliktillatelseforgrensearbeidere.

2. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvislovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter tiltransport til begravelsesstedet av en person som er død etteren arbeidsulykke, skal i samsvar med lovgivningen denanvender,dekkeslikeutgiftertildettilsvarendestedienannenmedlemsstatderpersonenvarbosattpåulykkestidspunktet.

Artikkel 38

Ytelservedyrkessykdomnårdensykepersonenharværtutsattforsammerisikoifleremedlemsstater

Nårenpersonsomharpådrattsegenyrkessykdom,ettertoellerfleremedlemsstaterslovgivningharutførtarbeidsomeravenslikartatdetmåantasåkunneforårsakedennesykdommen,skalytelsenesomhan/hunellerhans/hennesetterlattekangjørekravpå,utelukkendegisetter lovgivningen idensistestatenhvisvilkåreroppfylt.

Artikkel 39

Forverringavenyrkessykdom

Ved forverring av en yrkessykdom som den syke personenhar mottatt eller mottar ytelser for etter en medlemsstatslovgivning,fårfølgenderegleranvendelse:

a) dersomdenberørtepersonenmenshan/hunmottarytelser,etter en annen medlemsstats lovgivning ikke har utførtlønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som

må antas å kunne forårsake eller forverre den aktuellesykdommen,skaldenkompetenteinstitusjoniførstnevntemedlemsstatdekkeutgiftenetilytelseretterbestemmelsenei lovgivningen den anvender, idet det tas hensyn tilforverringen,

b) dersomdenberørtepersonenmenshan/hunmottarytelser,etter en annen medlemsstats lovgivning har utført sliktarbeid eller drevet slik virksomhet, skal den kompetenteinstitusjon i førstnevnte medlemsstat dekke utgiftene tilytelseneetterlovgivningendenanvender,utenåtahensyntil forverringen. Den kompetente institusjon i den andremedlemsstatenskalgidenberørtepersonenettilleggsomtilsvarer differansen mellom det ytelsesbeløp som denkompetente institusjon etter lovgivningen den anvender,skal utbetale etter forverringen, og det beløp som skulleværtutbetalt før forverringen,dersomsykdommenhaddeinntruffetmensdenberørtepersonenvarundergittdennemedlemsstatslovgivning,

c) regler i en medlemsstats lovgivning om reduksjon,midlertidig stans eller bortfall skal ikke gjøres gjeldendeoverfor personer sommottar ytelser fra institusjoner i tomedlemsstaterisamsvarmedbokstavb).

Artikkel 40

Reglerforåtahensyntilsærligebestemmelserivisselovgivninger

1. Dersom det ikke finnes noen trygdeordning foryrkesskadeelleryrkessykdomimedlemsstatenderdenberørtepersonenerbosattelleroppholderseg,ellerdersomdetfinnesen slik ordning,men ingen institusjon som har ansvar for ågi naturalytelser, skal disse ytelsene gis av den institusjonpå bostedet eller oppholdsstedet som har ansvar for å ginaturalytelservedsykdom.

2. Dersom det ikke finnes noen trygdeordning foryrkesskadeelleryrkessykdomidenkompetentemedlemsstat,skal bestemmelsene omnaturalytelser i dette kapittel likevelfå anvendelse på en person somhar rett til slike ytelser vedsykdomogved svangerskapog fødsel og tilsvarende ytelsertil faretterdenmedlemsstatens lovgivning,dersompersonenpådrar seg en yrkesskade eller en yrkessykdom mens han/hun er bosatt eller oppholder seg i en annen medlemsstat.Utgifteneskaldekkesavdeninstitusjonsomerdenkompetenteinstitusjonmedhensyntilnaturalytelseretterdenkompetentemedlemsstatslovgivning.


3. Artikkel5fåranvendelsepådenkompetenteinstitusjonienmedlemsstatmedhensyntillikestillingavyrkesskadeogyrkessykdomsomerinntruffetellerpåvistpåetseneretidspunktetter en annen medlemsstats lovgivning, ved fastsettelse avgradenavarbeidsudyktighet, retten til ytelser eller størrelsenpåytelsene,forutsattat

a) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som erinntruffet eller påvist på et tidligere tidspunkt, ikke giserstatningetterlovgivningendenanvender,

og

b) detforenyrkesskadeellerenyrkessykdomsomerinntruffetellerpåvistpåetseneretidspunkt,ikkegiserstatningetterdenandremedlemsstatens lovgivning,somvargjeldendeda yrkesskaden eller yrkessykdommen inntraff eller blepåvist.

Artikkel 41

Refusjonmellominstitusjoner

1. Artikkel35fårogsåanvendelsepåytelsersomkommerinn under dette kapittel, og refusjon skal gis på grunnlag avfaktiskeutgifter.

2. To eller flere medlemsstater eller deres kompetentemyndigheterkanavtaleandrerefusjonsmåterellergiavkallpåenhver refusjonmellom institusjoner som er underlagt deresmyndighet.

KAPITTEL 3

Gravferdshjelp

Artikkel 42

Retttilgravferdshjelpnårdødsfalletinntrefferiellermottakerenerbosattienannenmedlemsstatennden

kompetentemedlemsstat

1. Når et medlem i trygdeordningen eller et medlem avhans/hennes familie dør i en annen medlemsstat enn denkompetentemedlemsstat,skaldødsfalletansessominntruffetidenkompetentemedlemsstat.

2. Den kompetente institusjon skal gi gravferdshjelp etterlovgivningendenanvender,selvommottakerenerbosattienannenmedlemsstatenndenkompetentemedlemsstat.

3. Nr. 1 og 2 får også anvendelse når dødsfallet skyldesyrkesskadeelleryrkessykdom.

Artikkel 43

Utbetalingavytelsernårenpensjonistdør

1. Når en pensjonist som har rett til en pensjon etter enmedlemsstats lovgivning eller til flere pensjoner etter toeller flere medlemsstaters lovgivning, dør mens han/hun erbosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der deninstitusjonliggersomharansvarforutgiftertilnaturalytelsergittetterartikkel24og25,skaldenneinstitusjongiogdekkegravferdshjelp etter den lovgivning institusjonen anvender,som om pensjonisten da dødsfallet inntraff, var bosatt imedlemsstatenderinstitusjonenligger.

2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på pensjonistensfamiliemedlemmer.

KAPITTEL 4

Ytelser ved uførhet

Artikkel 44

PersonersombareerundergittlovgivningavtypeA

1. I dette kapittel menes med «lovgivning av type A»lovgivningderstørrelsenpåytelserveduførhetikkeavhengeravtrygdetidensellerbotidenslengde,ogsomdenkompetentemedlemsstat uttrykkelig har oppført i vedlegg VI, og med«lovgivningavtypeB»menesallannenlovgivning.

2. En person som fortløpende eller skiftevis har værtundergitttoellerfleremedlemsstaterslovgivning,ogsomhartilbakelagttrygdetidellerbotidutelukkendeunderlovgivningav typeA, skal bareha rett til ytelser fra institusjonen i denmedlemsstat hvis lovgivning ble anvendt på tidspunktet daarbeidsudyktighetenmedpåfølgendeuførhetinntraff,eventueltetter at det er tatt hensyn til artikkel45, og skalmottadisseytelserisamsvarmeddenlovgivningen.

3. En person som ikke har rett til ytelser etter nr. 2, skalmottadeytelserhan/hunfremdeleshar rett tiletterenannenmedlemsstatslovgivning,eventueltetteratdetertatthensyntilartikkel45.


4. Dersomlovgivningennevntinr.2eller3harregleromreduksjon,midlertidigstansellerbortfallavytelserveduførhetnår det foreligger andre, samtidige inntekter eller samtidigeytelser av forskjellig art som definert i artikkel 53 nr. 2, fårartikkel53nr.3ogartikkel55nr.3tilsvarendeanvendelse.

Artikkel 45

Særligebestemmelseromsammenleggingavtid

Dersomenmedlemsstatslovgivningsettertilbakelagttrygdetidellerbotidsometvilkårforåoppnå,beholdeellerfåtilbakeretttilytelser,skaldenkompetenteinstitusjonidennemedlemsstatomnødvendiganvendeartikkel51nr.1tilsvarende.

Artikkel 46

PersonersomentenbareerundergittlovgivningavtypeBelleravbådetypeAogB

1. En person som fortløpende eller skiftevis har værtundergitttoellerfleremedlemsstaterslovgivning,derminsténikkeerlovgivningavtypeA,skalharetttilytelseretterkapittel5,somfårtilsvarendeanvendelseidetdettashensyntilnr.3.

2. Dersomdenberørtepersonentidligereharværtundergittlovgivningav typeBogblir arbeidsudyktigmedpåfølgendeuførhetmenshan/hunerundergittlovgivningavtypeA,skalhan/hun imidlertid motta ytelser i samsvar med artikkel 44,forutsattat

— han/hunutelukkendeoppfyllervilkåreneidenlovgivningenelleriannenlovgivningavsammetype,eventueltetteratdetertatthensyntilartikkel45,menutenattrygdetidellerbotid som er tilbakelagt etter en lovgivning av type B,medregnes,

og

— han/hun ikke gjør krav på ytelser ved alder, idet det tashensyntilartikkel50nr.1.

3. Det vedtak en medlemsstats institusjon gjør omsøkerens uførhetsgrad, skal være bindende for andre berørtemedlemsstaters institusjoner, forutsatt at samsvaret mellomdissemedlemsstaterslovgivningmedhensyntilvilkåreneforuførhetsgraderbekreftetivedleggVII.

Artikkel 47

Forverringavuførhet

1. Ved forverringavuførhet somenpersonmottarytelserforetterenellerfleremedlemsstaterslovgivning,fårfølgendebestemmelseranvendelse,idetdettashensyntilforverringen:

a) ytelsene skal gis i samsvar med kapittel 5, som fårtilsvarendeanvendelse,

b) når denberørte personenhar vært undergitt to ellerflerelovgivninger av typeA, og etter å hamottatt ytelse ikkeharværtundergittenannenmedlemsstatslovgivning,skalimidlertidytelsengisisamsvarmedartikkel44nr.2.

2. Dersomsummenavdenellerdeytelsersomskalutbetalesetternr. 1, er lavere ennytelsesbeløpetdenberørtepersonenmottok fra den institusjon som tidligere var den kompetenteinstitusjon med hensyn til utbetaling, skal den institusjonenutbetaleet tillegg tilham/hennelikdifferansenmellomde tobeløpene.

3. Dersom den berørte personen ikke har rett til å fåytelserdekketaven institusjon ienannenmedlemsstat, skalden kompetente institusjon i den medlemsstat som tidligerevar den kompetentemedlemsstat, gi ytelsene i samsvarmedlovgivningendenanvender,idetdettashensyntilforverringenogeventueltartikkel45.

Artikkel 48

Overgangfraytelserveduførhettilytelservedalder

1. Ytelserveduførhetskal,nårdeterhensiktsmessig,gåovertilytelservedalderpådevilkårsomerfastsattilovgivningenellerlovgivningenesomblelagttilgrunndaytelseneblegitt,ogisamsvarmedkapittel5.

2. Når en person som mottar ytelser ved uførhet, kanfremme krav om ytelser ved alder etter en eller flere andremedlemsstaterslovgivningisamsvarmedartikkel50,skaleninstitusjonsomharansvarforågiytelserveduførhetetterenmedlemsstats lovgivning, fortsatt gi denne person de ytelserved uførhet som han/hun har rett til etter lovgivningen denanvender,inntilnr.1fåranvendelsepådeninstitusjonenellerså lenge den berørte personen oppfyller vilkårene for slikeytelser.


3. Når ytelser ved uførhet som gis etter en medlemsstatslovgivningisamsvarmedartikkel44,gårovertilytelservedalder, ogdenberørte personen ennå ikkeoppfyller vilkårenefastsattienellerflereavdeøvrigemedlemsstaterslovgivningfor å motta slike ytelser, skal den berørte personen mottaytelser ved uførhet fra denne eller disse medlemsstater fraovergangstidspunktet.

Disse ytelser ved uførhet skal gis i samsvar med kapittel5, som om kapittelet hadde anvendelse på tidspunktet daarbeidsudyktighetenmedpåfølgendeuførhetinntraff,ogtildenberørtepersonenoppfyllervilkåreneforytelservedalderetterdeaktuellenasjonalelovgivningereller,nårdetikkeerfastsattbestemmelseromenslikovergang,sålengehan/hunharretttilytelserveduførhetetterdenellerdesistnevntelovgivninger.

4. De ytelser ved uførhet som er omhandlet i artikkel44, skal beregnes på nytt i samsvar med kapittel 5 så snartmottakerenoppfyllervilkåreneforytelserveduførhetfastsattienlovgivningavtypeB,ellersåsnarthan/hunmottarytelservedalderetterenannenmedlemsstatslovgivning.

Artikkel 49

Særligebestemmelserfortjenestemenn

Artikkel6,artikkel44,artikkel46-48ogartikkel60nr.2og3 får tilsvarendeanvendelsepåpersoner somomfattesavensærordningfortjenestemenn.

KAPITTEL 5

Alderspensjon og etterlattepensjon

Artikkel 50

Alminneligebestemmelser

1. Nårdetersøktomytelser,skalrettentilytelserfastsettesav alle kompetente institusjoner i de medlemsstater hvislovgivning den berørte personen har vært undergitt, medmindrehan/hunuttrykkeligberomattilståelseavytelservedalderetterenellerfleremedlemsstaterslovgivningutsettes.

2. Dersom den berørte personen på et tidspunkt ikke,eller ikke lenger, oppfyller vilkårene i alle lovgivningeri medlemsstatene som han/hun har vært undergitt, skalinstitusjoner som anvender en lovgivning der vilkårene eroppfylt, ved beregning av ytelser i samsvarmed artikkel 52nr.1bokstava)ellerb),ikketahensyntiltidtilbakelagtetterlovgivningerdervilkårene ikke,eller ikke lenger, eroppfylt,nårdetteførertiletlavereytelsesbeløp.

3. Nr.2fårtilsvarendeanvendelsenårdenberørtepersonenuttrykkeligharbedtomattilståelseavytelservedalderutsettes.

4. Detskalautomatiskforetasennyberegningnårvilkåreneideøvrigelovgivningereroppfylt,ellernårenpersonberomåfåtilståttenytelsevedaldersomharværtutsattisamsvarmednr.1,medmindre tilbakelagt tidetterdeøvrige lovgivningeralleredeermedregnetisamsvarmednr.2eller3.

Artikkel 51

Særligebestemmelseromsammenleggingavtid

1. Når en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagttrygdetidietbestemtlønnetarbeidellerenbestemtselvstendigvirksomhetellerietyrkesomharensærordningforpersonersomutførerlønnetarbeidellerdriverselvstendigvirksomhet,som et vilkår for å tilstå visse ytelser, skal den kompetenteinstitusjon i den medlemsstaten ta hensyn til tid som ertilbakelagtetterandremedlemsstaterslovgivningbaredersomdenertilbakelagtunderentilsvarendeordningeller,imangelavenslikordning,idetsammeyrketellereventueltidetsammelønnedearbeidellerdensammeselvstendigevirksomhet.

Dersomdenberørtepersonenpågrunnlagav slik tilbakelagttrygdetid ikke oppfyller vilkårene for å motta ytelser etteren særordning, skal denne tidenmedregnes ved tilståelse avytelser etterden alminneligeordningeneller, imangel av enslik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere ellerfunksjonærer, forutsatt av den berørte personen har værtomfattetavenellerflereslikeordninger.

2. Den trygdetid somer tilbakelagtunder en særordning ienmedlemsstat,skalmedregnesvedtilståelseavytelseretterdenalminneligeordningeneller,imangelavenslikordning,eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer ien annenmedlemsstat, forutsatt at den berørte personen harværtomfattetavenellerflereslikeordninger,ogsåomdennetiden allerede er medregnet etter en særordning i sistnevntemedlemsstat.

3. Når en medlemsstats lovgivning setter den berørtepersonens medlemskap i trygdeordningen da trygdetilfelletinntraff,sometvilkårforåoppnå,beholdeellerfåtilbakeretttilytelser,skaldettevilkåretansessomoppfyltdersompersonenvarmedlem i en trygdeordning etter en annenmedlemsstatslovgivning,isamsvarmedframgangsmåtenefastsattivedleggXIforhverberørtemedlemsstat.


Artikkel 52

Tilståelseavytelser

1. Den kompetente institusjon skal beregne ytelsesbeløpetsomvilkommetilutbetaling

a) etter lovgivningen den anvender,men bare når vilkårenefor rett til ytelser er oppfylt utelukkende etter nasjonallovgivning(selvstendigytelse),

b) vedåberegneetteoretiskbeløpogderetteretfaktiskbeløp(prorata-ytelse),somfølger:

i) detteoretiskeytelsesbeløpeterlikytelsendenberørtepersonenvillehattretttildersomalltrygdetidog/ellerbotidsomertilbakelagtetterdeøvrigemedlemsstaterslovgivning, var tilbakelagt etter lovgivningen denanvender på det tidspunkt ytelsen tilstås. Dersombeløpet etter denne lovgivning ikke avhenger av dentilbakelagtetidenslengde,skaldettebeløpetansessomdetteoretiskebeløpet,

ii) den kompetente institusjon skal deretter fastsettedet faktiskebeløpet forpro rata-ytelsenbasertpådetteoretiske beløpet, på grunnlag av forholdet mellomdentilbakelagtetrygdetidenslengdeførtrygdetilfelletinntraff etter lovgivningen den anvender, og samlettilbakelagttrygdetidførtrygdetilfelletinntraffetteralleberørtemedlemsstaterslovgivning.

2. Den kompetente institusjon skal, når det er hensikts-messig, anvende alle regler om reduksjon, midlertidig stansellerbortfalletterlovgivningendenanvender,pådetbeløpsomerberegnetisamsvarmednr.1bokstava)ogb),innenfordegrensersomerfastsattiartikkel53–55.

3. Denberørtepersonenskalharetttilåmottadethøyesteavdebeløpsomerberegnetisamsvarmednr.1bokstava)ogb),fradenkompetenteinstitusjonihvermedlemsstat.

4. Nårberegningetternr.1bokstava)ienmedlemsstatalltidførertilatdenselvstendigeytelsenerlikellerhøyereennprorata-ytelsenberegnetisamsvarmednr.1bokstavb),kandenkompetente institusjonunnlateåforetaenprorata-beregningpå de vilkår som er fastsatt i gjennomføringsforordningen.SlikesituasjonereroppførtivedleggVIII.

Artikkel 53

Reglermotsammenfall

1. Sammenfall av ytelser ved uførhet, ytelser ved alderogytelser tiletterlattesomberegnesellergispågrunnlagavtrygdetidog/ellerbotidtilbakelagtavsammeperson,skalansessomsammenfallavytelseravsammeart.

2. Sammenfall av ytelser som ikke kan anses å være avsammeartsomdefinertinr.1,skalansessomsammenfallavytelseravforskjelligart.

3. Ved anvendelsen av regler mot sammenfall i enmedlemsstats lovgivning skal følgende bestemmelser fåanvendelsenårenytelseveduførhetelleralderellerenytelsetiletterlattesammenfallermedenytelseavsammeartellerenytelseavenannenartellermedandreinntekter:

a) den kompetente institusjon skal ta hensyn til ytelsereller inntekter ervervet i en annenmedlemsstat bare nårlovgivningen den anvender, har bestemmelser om at detskaltashensyntilytelserellerinntektersomerervervetiutlandet,

b) denkompetente institusjon skal tahensyn til det ytelses-beløp som skal utbetales av en annen medlemsstat førfradrag av skatt, trygdeavgifter og andre individuelleavgifter eller fradrag, med mindre lovgivningen denanvender, fastsetter at reglene mot sammenfall skalanvendes etter slike fradrag, på de vilkår ogetter de framgangsmåter som er fastsatt igjennomføringsforordningen,

c) den kompetente institusjon skal ikke ta hensyn tilytelsesbeløpsomerervervetetterenannenmedlemsstatslovgivning på grunnlag av frivillig trygd eller frivilligfortsatttrygd,

d) dersom en enkelt medlemsstat anvender regler motsammenfall fordi den berørte personenmottar ytelser avsamme eller forskjellig art etter andre medlemsstaterslovgivningeller inntekterervervet iandremedlemsstater,kanytelsensomskalutbetales,barereduseresmedetbeløptilsvarendedisseytelserellerinntekter.


Artikkel 54

Sammenfallavytelseravsammeart

1. Nårytelseravsammeartettertoellerfleremedlemsstaterslovgivningsammenfaller,skalreglenemotsammenfallsomerfastsattienmedlemsstatslovgivning,ikkefåanvendelsepåenprorata-ytelse.

2. Reglenemotsammenfallfåranvendelsepåenselvstendigytelsebaredersomytelsener

a) enytelsederbeløpet ikke avhenger av trygdetidens ellerbotidenslengde,

eller

b) enytelsehvisbeløpfastsettespågrunnlagavetgodskrevettidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet datrygdetilfellet inntraff, og et senere tidspunkt, og somsammenfallermed

i) sammetypeytelse,unntattnårdeterinngåttenavtalemellomtoellerfleremedlemsstateromikkeåmedregnedetsammegodskrevnetidsrommetmerennéngang,

eller

ii) enytelsesomnevntibokstava).

Deytelserogavtalersomernevntibokstava)ogb),eroppførtivedleggIX.

Artikkel 55

Sammenfallavytelseravforskjelligart

1. Dersommottakavytelseravforskjelligartelleravanneninntektkreveranvendelseavreglenemotsammenfallsomerfastsattidenberørtemedlemsstatslovgivning,på

a) to eller flere selvstendige ytelser, skal de kompetenteinstitusjoner dividere ytelsesbeløpet eller -beløpene ellerdenandreinntektensomermedregnet,medantalletytelsersomkommerinnunderdisseregler.

Anvendelsen av denne bokstav kan imidlertid ikkefrata den berørte personen hans/hennes status sompensjonist etter andre kapitler i denne avdeling, påde vilkår og etter de framgangsmåter som er fastsatt igjennomføringsforordningen,

b) en eller flere pro rata-ytelser, skal de kompetenteinstitusjoner ved anvendelse av reglene mot sammenfallmedregneytelsen(e)ellerdenandreinntektenogalleandrefaktorerpågrunnlagavforholdetmellomtrygdetidog/ellerbotidsomerfastsattforberegningenomhandletiartikkel52nr.1bokstavb)ii),

c) enellerflereselvstendigeytelserogenellerflereprorata-ytelser, skal de kompetente institusjoner la bokstav a) fåtilsvarendeanvendelsepåselvstendigeytelserogbokstavb)fåtilsvarendeanvendelsepåprorata-ytelser.

2. Den kompetente institusjon skal ikke foreta denforeskrevne delingen av selvstendige ytelser dersomlovgivningendenanvender,fastsetteratdetskaltashensyntilytelser av forskjellig art og/eller annen inntekt og alle andrefaktorervedberegningavendelavbeløpet,somskalfastsettespågrunnlagavforholdetmellomtrygdetidog/ellerbotidsomeromhandletiartikkel52nr.1bokstavb)ii).

3. Nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse når en eller fleremedlemsstaterslovgivningfastsetteratdetikkeforeliggerretttilenytelsenårdenberørtepersonenfårutbetaltenytelseavenannenartetterenannenmedlemsstatslovgivningellerharanneninntekt.

Artikkel 56

Tilleggsbestemmelserforberegningavytelser

1. Følgende regler får anvendelse ved beregning av detteoretiskebeløpetogprorata-beløpetnevntiartikkel52nr.1bokstavb):

a) nårsamlettrygdetidog/ellerbotidsomertilbakelagtetteralle berørte medlemsstaters lovgivning før trygdetilfelletinntraff,overstigerdenmaksimumstidsomkrevesetterenavdissemedlemsstaterslovgivningforåmottafullytelse,skal den kompetente institusjon i den medlemsstaten tadenne maksimumstid i betraktning i stedet for samlettilbakelagt tid.Denne beregningsmåten skal ikke føre tilatinstitusjonenmåutbetaleethøyereytelsesbeløpenndetsomerfastsattforfullytelseilovgivningendenanvender.Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på ytelser derbeløpetikkeavhengeravtrygdetidenslengde,


b) beregningsmåtenforsammenfallendetidsromerfastsatt igjennomføringsforordningen,

c) dersom enmedlemsstats lovgivning fastsetter at ytelseneskal beregnes på grunnlag av inntekter, avgifter,avgiftsgrunnlag, tillegg, fortjeneste eller annet beløp,eller en kombinasjon av to eller flere slike faktorer(gjennomsnittlige,forholdsmessige,fasteellergodskrevne),skaldenkompetenteinstitusjon

i) fastsette beregningsgrunnlaget for ytelsene kunpå grunnlag av trygdetid som er tilbakelagt etterlovgivningendenanvender,

ii) for å kunne fastsette beløpet som skal beregnes pågrunnlagavtrygdetidog/ellerbotidtilbakelagtetterdeøvrigemedlemsstaters lovgivning, benytte de sammefaktorer som er fastsatt eller registrert for trygdetidtilbakelagtetterlovgivningendenanvender,

etterframgangsmåtenefastsattivedleggXIfordenberørtemedlemsstat.

2. Bestemmelsene i en medlemsstats lovgivning omregulering av faktorene som inngår i beregningen avytelser,skaleventueltfåanvendelsepåfaktorersomdenkompetenteinstitusjonidenmedlemsstatenskaltahensyntilisamsvarmednr.1,iforbindelsemedtrygdetidellerbotidsomertilbakelagtetterandremedlemsstaterslovgivning.

Artikkel 57

Trygdetidellerbotidunderettår

1. Uten hensyn til artikkel 52 nr. 1 bokstav b) skal enmedlemsstats institusjon ikke være pålagt å gi ytelser pågrunnlag av tid som er tilbakelagt etter lovgivningen denanvender,ogsomskalmedregnesnårtrygdetilfelletinntreffer,dersom

— dennetidenerunderettår,

og

— detikkeforeliggernoenretttilytelseretterdenlovgivningenombaredennetidenmedregnes.

Idenneartikkelmenesmed«tid»alltrygdetid,tidmedlønnetarbeid, tidmedselvstendigvirksomhetellerbotid somentengirretttilellerdirekteøkerdenaktuelleytelsen.

2. Den kompetente institusjon i hver berørte medlemsstatskalvedanvendelseavartikkel52nr.1bokstavb)i)tahensyntildentidsomernevntinr.1.

3. Dersomanvendelseavnr.1villeføretilatalleinstitusjoneri de berørte medlemsstater fritas for sine forpliktelser, skalytelsenegisutelukkendeetter lovgivningen i den siste avdemedlemsstaterhvisvilkåreroppfylt,somomalltrygdetidogbotid tilbakelagt ogmedregnet i samsvar med artikkel 6 ogartikkel51nr.1og2vartilbakelagtetterdenmedlemsstatenslovgivning.

Artikkel 58

Tilståelseaventilleggsytelse

1. Enytelsesmottakersomdettekapittelfåranvendelsepå,kan ikke, i bostedsstaten og etter hvis lovgivning en ytelseskalutbetalestilhamellerhenne,gisenytelsesomerlavereenndenminsteytelsesomerfastsattidenlovgivningenforentrygdetidellerbotidsomtilsvareralldentidsomermedregnetforutbetalingetterdettekapittel.

2. Den kompetente institusjon i den medlemsstaten skal,så lengehan/hunerbosattpådens territorium,utbetaleham/henne en tilleggsytelse som tilsvarer differansen mellom desamledeytelsersomkommertilutbetalingetterdettekapittel,ogminsteytelsen.

Artikkel 59

Nyberegningogreguleringavytelser

1. Dersommetodenforfastsettelseavytelserellerregleneforberegningavytelserendresienmedlemsstatslovgivning,eller dersom det skjer en relevant endring i den berørtepersonens personlige situasjon som etter den lovgivningenresultererienjusteringavytelsesbeløpet,skaldetforetasennyberegningisamsvarmedartikkel52.

2. Dersom den berørte medlemsstats ytelser endres meden prosentdel ellermed et bestemt beløp som følge av øktelevekostnader, endret inntektsnivå eller andre forhold somnødvendiggjørenjustering,skalderimotdenneprosentdelellerdettebeløpanvendesdirektepåytelserfastsattisamsvarmedartikkel52,utenatdeternødvendigåforetaennyberegning.


Artikkel 60

Særligebestemmelserfortjenestemenn

1. Artikkel6,artikkel50,artikkel51nr.3ogartikkel52–59får tilsvarende anvendelse på personer som omfattes av ensærordningfortjenestemenn.

2. Dersomdenkompetentemedlemsstats lovgivningsettersom et vilkår for å oppnå, tape, beholde eller få tilbake retttilytelseretterensærordningfortjenestemennatalltrygdetidskal være tilbakelagt under en eller flere særordninger fortjenestemennidenmedlemsstaten,ellerskalværesidestiltmedslik tid etter denmedlemsstatens lovgivning, skal imidlertidmedlemsstatenskompetenteinstitusjonutelukkendetahensyntiltidsomkangodkjennesetterlovgivningendenanvender.

Dersomsliktilbakelagttrygdetidermedregnetogdenberørtepersonen ikkeoppfyllervilkårene for åmottadisseytelsene,skaldennetidmedregnesnårytelsertilståsetterdenalminneligeordningeneller,imangelavenslikordning,eventueltetterenordningforarbeidereellerfunksjonærer.

3. Når ytelser etter en særordning for tjenestemenn etteren medlemsstats lovgivning beregnes på grunnlag av denlønnsomsistbleutbetalt i løpetavenreferanseperiode,skaldenmedlemsstatens kompetente institusjon ved beregningenutelukkende tahensyn tildenregulerte lønnsomermottatt idetellerdetidsromdadenberørtepersonenvarundergittdennelovgivning.

KAPITTEL 6

Ytelser ved arbeidsløshet

Artikkel 61

Særregleromsammenleggingavtrygdetid,tidmedlønnetarbeidellertidmedselvstendigvirksomhet

1. Dersom en medlemsstats lovgivning setter tilbakelagttrygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendigvirksomhetsometvilkårforåoppnå,beholdeellerfåtilbakerett til ytelser, eller for at denne rettighet skal ha en vissvarighet,skaldenkompetenteinstitusjonidenutstrekningdeternødvendig,tahensyntiltrygdetid,tidmedlønnetarbeidellertidmedselvstendigvirksomhetsomertilbakelagtetterenhverannenmedlemsstats lovgivning, som om den var tilbakelagtetterlovgivningendenanvender.

Når gjeldende lovgivning setter tilbakelagt trygdetid som etvilkårforretttilytelser,skaldetimidlertidikketashensyntiltidmedlønnetarbeidellertidmedselvstendigvirksomhetsomer tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, medmindredetteertidsomvilleværtansettsomtrygdetidomdenvartilbakelagtisamsvarmedgjeldendelovgivning.

2. Medunntakavdetilfellersomernevntiartikkel65nr.5bokstava),skalnr.1idenneartikkelbareanvendesdersomdenberørtepersonen, isamsvarmed lovgivningensomlegges tilgrunnforkravomytelser,sisthartilbakelagt

— trygdetid,dersomlovgivningenkrevertrygdetid,

— tidmedlønnetarbeid,dersomlovgivningenkrevertidmedlønnetarbeid,

eller

— tid med selvstendig virksomhet, dersom lovgivningenkrevertidmedselvstendigvirksomhet.

Artikkel 62

Beregningavytelser

1. Den kompetente institusjon i en medlemsstat hvislovgivning fastsetter at ytelser skal beregnes på grunnlag avtidligerelønnelleryrkesinntekt,skalutelukkendetahensyntildenlønnelleryrkesinntektdenberørtepersonenharmottattforsittsistelønnedearbeidellersinsisteselvstendigevirksomhetetternevntelovgivning.

2. Nr. 1 får også anvendelse dersom den lovgivning somdenkompetenteinstitusjonanvender,harbestemmelseromenbestemtreferanseperiodeforfastsettelseavdenlønnsomskalværeberegningsgrunnlagetforytelser,ogdersomdenberørtepersonenharværtundergittenannenmedlemsstatslovgivningiheleellerdeleravdenperioden.

3. For grensearbeidere som omfattes av artikkel 65 nr. 5bokstav a), skal institusjonen på bostedet som unntak franr. 1 og 2 ta hensyn til lønn eller yrkesinntekt den berørtepersonenharmottatt i denmedlemsstathvis lovgivninghan/hunvarundergittdahan/hunutførte sitt siste lønnedearbeideller drev sin siste selvstendige virksomhet, i samsvar medgjennomføringsforordningen.


Artikkel 63

Særligebestemmelseromopphevelseavbostedskrav

Idettekapittelfårartikkel7bareanvendelsepådetilfellersomeromhandletiartikkel64og65,oginnenfordegrensersomerfastsattder.

Artikkel 64

Arbeidsløsesomreisertilenannenmedlemsstat

1. Enheltarbeidsløspersonsomoppfyllerdenkompetentemedlemsstats vilkår for rett til ytelser, og som reiser til enannenmedlemsstatforåsøkearbeidder,skalbeholdesinretttilkontantytelsevedarbeidsløshetpåfølgendevilkårogmedfølgendebegrensninger:

a) før avreisen må den arbeidsløse ha vært registrert somarbeidssøkeroghaværttilrådighetforarbeidsformidlingenidenkompetentemedlemsstatiminstfireukeretterathan/hunblearbeidsløs.Denkompetentearbeidsformidlingellerdenkompetente institusjonkan likevelgi samtykke til athan/hunreiserførutløpetavdennefristen,

b) den arbeidsløse skal registrere seg som arbeidssøker vedarbeidsformidlingen i medlemsstaten han/hun har reisttil, omfattes av kontrollordningen som gjelder der, ogoverholde vilkårene i den medlemsstatens lovgivning.Dettevilkåretskalansesoppfyltitidenframtildenberørtepersonenregistrererseg,dersomregistreringenskjerinnensjudagerfradendaghan/hunikkelengerertilrådighetforarbeidsformidlingen imedlemsstaten han/hun har forlatt.Iunntakstilfellerkandenkompetentearbeidsmidlingellerdenkompetenteinstitusjonforlengedenneperioden,

c) retten til ytelser skal beholdes i tre måneder fra dendag den arbeidsløse ikke lenger er til rådighet forarbeidsformidlingen imedlemsstaten han/hun har forlatt,forutsattatdetikkegisytelserilengretidtotaltenndentidhan/huntotaltharretttilytelseretterdennemedlemsstatenslovgivning. Den kompetente arbeidsformidling ellerden kompetente institusjon kan forlenge perioden på tremånedermedinntiltrenyemåneder,

d) ytelseneskalgisavdenkompetenteinstitusjonisamsvarmedlovgivningendenanvender,ogskaldekkesavden.

2. Dersom den berørte personen reiser tilbake til denkompetentemedlemsstatiløpetavtidsrommethan/hunharretttilytelseretternr.1bokstavc),skalhan/hunfortsattharetttilytelser etter dennemedlemsstatens lovgivning.Han/hun skaltape all rett til ytelser etter den kompetente medlemsstatenslovgivning dersom han/hun ikke reiser tilbake dit i løpet avdettetidsrommet,medmindredenlovgivningenhargunstigerebestemmelser. Den kompetente arbeidsformidling eller denkompetente institusjon kan i unntakstilfeller tillate at denberørtepersonenreisertilbakepåetseneretidspunktutentapavrettigheter.

3. Med mindre den kompetente medlemsstats lovgivninghar gunstigere bestemmelser, skal tidsrommet mellom toansettelsesperioder med opprettholdelse av rett til ytelseretter nr. 1, være høyst tre måneder totalt. Den kompetentearbeidsformidlingellerdenkompetenteinstitusjonkanforlengedetteperiodenmedinntiltrenyemåneder.

4. Bestemmelseromutvekslingavopplysninger,samarbeidog gjensidig bistand mellom institusjoner og tjenester i denkompetentemedlemsstatogmedlemsstatenpersonenreisertilforåsøkearbeid,skalfastsettesigjennomføringsforordningen.

Artikkel 65

Arbeidsløsesomharværtbosattienannenmedlemsstatenndenkompetentestat

1. Enperson somer delvis eller periodevis arbeidsløs, ogsomdahan/hunsistutførtelønnetarbeidellerdrevselvstendigvirksomhet, var bosatt i en annen medlemsstat enn denkompetente medlemsstat, skal stille seg til rådighet for sinarbeidsgiver eller for arbeidsformidlingen i den kompetentemedlemsstat. Han/hun skal motta ytelser i samsvar medden kompetente medlemsstats lovgivning som om han/hunvar bosatt i den medlemsstaten. Disse ytelsene skal gis avinstitusjonenidenkompetentemedlemsstat.

2. En person som er helt arbeidsløs, og som da han/hunsist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet,var bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetentemedlemsstat,ogsomfortsatterbosattidenmedlemsstatenellerreisertilbaketildenmedlemsstaten,skalstillesegtilrådighetfor arbeidsformidlingen i bostedsstaten. Uten at det berørerartikkel64kanenheltarbeidsløspersonitilleggstillesegtilrådighetforarbeidsformidlingenimedlemsstatenderhan/hunsistutførtelønnetarbeidellerdrevselvstendigvirksomhet.

Enarbeidsløspersonsomikkeergrensearbeider,ogsomikkereisertilbaketilsinbostedsstat,skalstillesegtilrådighetforarbeidsformidlingen i den medlemsstat hvis lovgivning han/hunsistvarundergitt.


3. Den arbeidsløse personen som er nevnt i nr. 2 førstepunktum, skal registrere seg som arbeidssøker ved denkompetente arbeidsformidling i bostedsstaten, omfattes avkontrollordningen som gjelder der, og overholde vilkårene idenmedlemsstatenslovgivning.Dersomhan/hunogsåvelgeråregistreresegsomarbeidssøkerimedlemsstatenderhan/hunsist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet,skal han/hun oppfylle forpliktelsene som gjelder i denmedlemsstaten.

4. Gjennomføringenavnr.2annetpunktumognr.3annetpunktum,samtbestemmelseromutvekslingavopplysninger,samarbeid og gjensidig bistand mellom institusjoner ogtjenesteribostedsstatenogmedlemsstatenderhan/hunsistvaryrkesaktiv,skalfastsettesigjennomføringsforordningen.

5. a) Den arbeidsløse personen som nevnt i nr. 2 førsteog annet punktum, skalmotta ytelser i samsvarmedbostedsstatens lovgivning som om han/hun varundergitt den lovgivningen da han/hun sist utførtelønnetarbeidellerdrevselvstendigvirksomhet.Disseytelseneskalgisavinstitusjonenpåbostedet.

b) Enarbeidstakersomikkeergrensearbeider,ogsomharfåttutbetaltytelseravdenkompetenteinstitusjonidenmedlemsstathvislovgivninghan/hunsistvarundergitt,skal imidlertid først motta ytelser i samsvar medartikkel64nårhan/hunreisertilbaketilbostedsstaten,ettersommottakavytelser i samsvarmedbokstava)stansesmidlertidigidettidsromhan/hunmottarytelseretterlovgivningenhan/hunsistvarundergitt.

6. Ytelsersomgisavinstitusjonenpåbostedetihenholdtilnr.5,skalfortsattdekkesavden.Denkompetenteinstitusjonidenmedlemsstathvislovgivninghan/hunsistvarundergitt,skal imidlertid gi institusjonen på bostedet full refusjon forytelser sistnevnte institusjon har gitt i løpet av de tre førstemånedene,medforbeholdfornr.7.Beløpetsomrefunderesidettetidsrommet,kanikkeværehøyereennbeløpetsomskalutbetalesvedarbeidsløshetetterdenkompetentemedlemsstatslovgivning.Itilfelletnevntinr.5bokstavb)skaltidsrommetdadetgisytelseretterartikkel64,trekkesfratidsrommetnevntidettenummerannetpunktum.Bestemmelseromrefusjonskalfastsettesigjennomføringsforordningen.

7. Tidsrommet for refusjon som er nevnt i nr. 6, skalimidlertid forlenges til 5 måneder når den berørte personeni løpet avde foregående24måneder har tilbakelagt tidmedlønnetarbeidellertidmedselvstendigvirksomhetavminst12

månedersvarighetidenmedlemsstathvislovgivninghan/hunsistvarundergitt,dersomdissetidsromvillegittretttilytelservedarbeidsløshet.

8. Ved anvendelse av nr. 6 og 7 kan to eller fleremedlemsstater eller deres kompetente myndigheter fastsetteandre refusjonsmåter eller gi avkall på all refusjon mellominstitusjonersomerunderlagtderesmyndighet.

KAPITTEL 7

Ytelser ved tidligpensjonering

Artikkel 66

Ytelser

Nårgjeldendelovgivningsettertilbakelagttrygdetid,tidmedlønnetarbeidellertidmedselvstendigvirksomhetsometvilkårfor rett til ytelser ved tidligpensjonering, får artikkel 6 ikkeanvendelse.

KAPITTEL 8

Familieytelser

Artikkel 67

Familiemedlemmerbosattienannenmedlemsstat

En person skal ha rett til familieytelser i samsvar medden kompetente medlemsstats lovgivning, også forfamiliemedlemmersomerbosattienannenmedlemsstat,somomdevarbosattiførstnevntemedlemsstat.Enpensjonistskalimidlertidharetttilfamilieytelserisamsvarmedlovgivningeni denmedlemsstat som er den kompetentemedlemsstatmedhensyntilhans/hennespensjon.

Artikkel 68

Prioriteringsreglervedsammenfall

1. Når det gis ytelser etter mer enn én medlemsstatslovgivning for det samme tidsromog for de samme familie-medlemmer,fårfølgendeprioriteringsregleranvendelse:

a) forytelsersomskalutbetalesavmerennénmedlemsstatpåforskjelliggrunnlag,skalprioriteringenværesomfølger:iførsterekkerettigheterpågrunnlagavlønnetarbeidellerselvstendig virksomhet, deretter rettigheter på grunnlagavmottattpensjon,og til slutt rettigheterpågrunnlagavbosted,


b) forytelsersomskalutbetalesavmerennénmedlemsstatpå samme grunnlag, skal prioriteringen fastsettes etterfølgendetilleggskriterier:

i) ved rettigheter på grunnlag av lønnet arbeid ellerselvstendig virksomhet: barnas bosted, forutsatt atdet utøves slik aktivitet der, og deretter, der det errelevant, det høyeste av ytelsesbeløpene fastsatt i demotstridende lovgivninger. I sistnevnte tilfelle skalutgiftene til ytelser deles i samsvar med kriterierfastsattigjennomføringsforordningen,

ii) vedrettigheterpågrunnlagavpensjon:barnasbosted,forutsattatdetskalutbetalesenpensjonetterbostedetslovgivning, og deretter, der det er relevant, lengstetrygdetidellerbotidetterdemotstridendelovgivninger,

iii) vedrettigheterpågrunnlagavbosted:barnasbosted.

2. Ved samtidig rett til ytelser skal familieytelser gis etterdenlovgivningsomharprioritetisamsvarmednr.1.Retttilfamilieytelserihenholdtilannenmotstridendelovgivningskalmidlertidigstansesopptildetbeløpsomerfastsattiførstnevntelovgivning, og om nødvendig skal det gis et tillegg for denoverskytendedelen.Det er imidlertid ikkenødvendigågi etslikttilleggforbarnsomerbosattienannenmedlemsstat,nårdenaktuellerettighetenutelukkendegispågrunnlagavbosted.

3. Dersomdet i henhold til artikkel67 sendes søknadomfamilieytelsertildenkompetenteinstitusjonienmedlemsstathvislovgivningfåranvendelse,menikkeharprioritetisamsvarmednr.1og2idenneartikkel,

a) skal den institusjonen umiddelbart oversende søknadentil den kompetente institusjon i den medlemsstat hvislovgivning får anvendelse og har prioritet, underretteden berørte personen om dette og, uten at det berørerbestemmelsene i gjennomføringsforordningen ommidlertidig tilståelse av ytelser, om nødvendig gi tilleggsomnevntinr.2,

b) skal den kompetente institusjon i den medlemsstat hvislovgivning får anvendelse og har prioritet, behandlesøknadensomomdetvarsøktdirektetilden,ogsøknadenskalansesinnleverttilinstitusjonenmedprioritetpåsammedatosomdenbleinnleverttildenførsteinstitusjonen.

Artikkel 69

Tilleggsbestemmelser

1. Dersomdetetterlovgivningensomdetvisestiliartikkel67 og 68, ikke foreligger rett til utbetaling av ekstra ellersærlige familieytelser til barn som harmistet en eller beggeforeldre,skalslikeytelserutbetalesautomatiskogsomettilleggtil de øvrige familieytelser som er ervervet i samsvar medlovgivningennevntover,etterdenmedlemsstatenslovgivningsom den avdøde arbeidstakeren var undergitt lengst, dersomrettigheten ble ervervet etter den lovgivningen. Dersom detikkeerervervetnoenrettighetetterdenlovgivningen,skaldetundersøkesomvilkåreneforervervelseavslikerettigheteretterdeøvrigemedlemsstaters lovgivninger til stede,ogytelseneskalgisutfralengdenavtrygdetidellerbotidtilbakelagtetterdissemedlemsstaterslovgivning,isynkenderekkefølge.

2. Ytelsersomutbetalessompensjonellerpensjonstillegg,skalgisogberegnesisamsvarmedkapittel5.

KAPITTEL 9

Særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser

Artikkel 70

Alminneligbestemmelse

1. Denne artikkel får anvendelse på særlige,ikke-avgiftsbaserte kontantytelser som gis etter lovgivningsom på grunn av personene som omfattes, målene og/eller vilkårene for rett til ytelser, har trekk både fra trygde-lovgivningennevntiartikkel3nr.1ogfrasosialhjelp.

2. Idettekapittelmenesmed«særlige, ikke-avgiftsbasertekontantytelser»ytelsersom

a) hartilformålenten

i) å supplere, erstatte eller gi et tillegg til dekning avrisiko som omfattes av de deler av trygdesystemetsomernevntiartikkel3nr.1,ogsomsikrerdeberørtepersoner en minsteinntekt til livsopphold i lys avde økonomiske og sosiale forholdene i den berørtemedlemsstat,

eller


ii) utelukkende å sikre et særlig vern for personer mednedsatt funksjonsevne, noe som er nært knyttet tilden berørte personens sosiale forhold i den berørtemedlemsstat,

og

b) utelukkende finansieres ved pliktig skatt til dekning avgenerelle offentlige utgifter, og der vilkårene for å tilståog beregne ytelser ikke er avhengig av avgiftsbetalingfra mottakerens side. Ytelser som gis som tillegg tilen avgiftsbasert ytelse, skal imidlertid ikke anses somavgiftsbaserteytelserbareavdennegrunn,

og

c) eroppførtivedleggX.

3. Artikkel7ogdeøvrigekapitleridenneavdelingfårikkeanvendelsepåytelsernevntinr.2idenneartikkel.

4. Ytelser nevnt i nr. 2 skal utelukkende gis i de berørtepersonenesbostedsstat,isamsvarmeddenslovgivning.Slikeytelserskalgisogdekkesavinstitusjonenpåbostedet.

AVDELINGIV

DENADMINISTRATIVEKOMMISJONOGDENRÅDGIVENDEKOMITé

Artikkel 71

Denadministrativekommisjonssammensetningogarbeidsmetoder

1. Den administrative kommisjon for koordineringav trygdeordninger (heretter kalt Den administrativekommisjon),somertilknyttetKommisjonenforDeeuropeiskefellesskap,skalbeståavénregjeringsrepresentantfrahveravmedlemsstatene, eventuelt bistått av tekniske rådgivere. Enrepresentant for Kommisjonen for De europeiske fellesskapskal delta på møtene i Den administrative kommisjon medstatussområdgiver.

2. Denadministrativekommisjonsvedtekterskalutarbeidesetterfellesoverenskomstmellomdensmedlemmer.

Beslutninger i fortolkningsspørsmål som nevnt i artikkel 72bokstav a) skal treffes etter avstemningsreglene fastsatt itraktatenogskaloffentliggjøresidengraddeternødvendig.

3. Kommisjonen forDeeuropeiske fellesskap skal ivaretasekretariatsoppgaveneforDenadministrativekommisjon.

Artikkel 72

Denadministrativekommisjonsoppgaver

Denadministrativekommisjonskal

a) behandle alle administrative spørsmål ogfortolkningsspørsmål som oppstår som en følgeav bestemmelsene i denne forordning ellergjennomføringsforordningen,ellersomenfølgeavenhveravtaleellerordningsominngåsinnenforrammenavdisseforordningene,utenatdetteberørerdenrettsomdeberørtemyndigheter, institusjoner og enkeltpersoner har til åbenytte seg av de rettergangsmåter og domstoler som erangitt i medlemsstatenes lovgivning, i denne forordningelleritraktaten,

b) leggetilretteforenenhetliganvendelseavfellesskapsretten,framforaltvedåfremmeutvekslingaverfaringerogbesteadministrativpraksis,

c) fremmeogutviklesamarbeidmellommedlemsstateneogderes institusjoner i trygdesaker, blant annet for å kunnetaoppbestemtespørsmålomvissepersongrupper,oglettegjennomføringen av samarbeidstiltak over grensenemedhenblikkpåkoordineringavtrygdeordningene,

d) så langtdet ermuligoppmuntre tilbrukavny teknologifor å lette fri bevegelighet for personer, særlig vedå modernisere framgangsmåtene for utveksling avopplysninger og tilpasse informasjonsstrømmen mellominstitusjonenemedsiktepåelektroniskutveksling,samtidigsomdettashensyntilutviklingeninnendatabehandlingiden enkeltemedlemsstat. Den administrative kommisjonskal vedta felles regler for strukturen i datatjenestene,særligmedhensyntilsikkerhetogbrukavstandarder,ogskal fastsette bestemmelser om driften av den delen avdissetjenestenesomerfelles,

e) påta seg alle andre oppgaver som hører underdens myndighetsområde etter denne forordning oggjennomføringsforordningen eller etter avtaler ellerordningerinngåttinnenforrammenavdisseforordningene,


f) legge fram relevante forslag om koordineringen avtrygdeordninger for Kommisjonen for De europeiskefellesskap for å forbedre og modernisere gjeldendefellesskapsrettgjennomåutarbeidenyeforordningerellervedåbenytteandreinstrumenteromhandletitraktaten,

g) fastsette hvilke faktorer som skal legges til grunn forregnskapsføringen av utgifter som skal dekkes avmedlemsstatenes institusjoner etter denne forordning,og foreta de årlige regnskapsoppgjør mellom disseinstitusjonenepågrunnlagavrapportenfrarevisjonsutvalgetnevntiartikkel74.

Artikkel 73

Dentekniskekomitéfordatabehandling

1. Det skal knyttes en teknisk komité for databehandling(heretter kalt Den tekniske komité) til Den administrativekommisjon.Den tekniskekomité skal legge fram forslag forDen administrative kommisjon om felles arkitekturregler fordriften av databehandlingstjenestene, særlig om sikkerhet ogbruken av standarder. Den skal levere rapporter og avgi engrunngitt uttalelse før Den administrative kommisjon trefferbeslutningerihenholdtilartikkel72bokstavd).DentekniskekomiteenssammensetningogarbeidsmetoderskalfastsettesavDenadministrativekommisjon.

2. FordetteformålskalDentekniskekomité

a) innhente relevant teknisk dokumentasjon og utføre deundersøkelserogannetarbeidsomernødvendigforatdenskalkunneutføresineoppgaver,

b) leggeframforDenadministrativekommisjonderapporteroggrunngitteuttalelsersomernevntinr.1,

c) utførealleandreoppgaverogundersøkelserisakerdenfårsegforelagtavDenadministrativekommisjon,

d) sørge for styring av forsøksprosjekter i Fellesskapet ombrukavdatabehandlingstjenesterog,forfellesskapsdelen,avdriftssystemerforbrukavsliketjenester.

Artikkel 74

Revisjonsutvalget

1. DetskalknyttesetrevisjonsutvalgtilDenadministrativekommisjon. Revisjonsutvalgets sammensetning ogarbeidsmetoder skal fastsettes av Den administrativekommisjon.

Revisjonsutvalgetskal

a) kontrolleremetodensombenyttestilåfastsetteogberegnede årlige gjennomsnittskostnadene som medlemsstateneframlegger,

b) innhentedenødvendigedataogforetadeberegningersomkrevesforåfastsettedenenkeltemedlemsstatsårligekrav,

c) giDenadministrativekommisjonjevnligredegjørelseomresultatene av gjennomføringen av denne forordning oggjennomføringsforordningen, særlig med hensyn til definansiellesidene,

d) legge fram de data og rapporter som er nødvendigefor at Den administrative kommisjon skal kunne fattebeslutningerihenholdtilartikkel72bokstavg),

e) legge fram relevante forslag for Den administrativekommisjon,herunderforslagsomgjelderdenneforordning,iforbindelsemedbokstava),b)ogc),

f) utføreallearbeidsoppgaver,undersøkelserelleroppdragisakerdenfårsegforelagtavDenadministrativekommisjon.

Artikkel 75

Denrådgivendekomitéforkoordineringavtrygdeordninger

1. Detnedsettesenrådgivendekomitéforkoordineringavtrygdeordninger (heretter kalt Den rådgivende komité) medfølgendemedlemmerfrahvermedlemsstat:

a) énregjeringsrepresentant,

b) énfagforeningsrepresentant,

c) énrepresentantforarbeidsgiverorganisasjonene.


For hver av disse gruppene skal det for hver medlemsstatoppnevnesetvaramedlem.

DenrådgivendekomitésmedlemmerogvaramedlemmerskaloppnevnesavRådet.Denrådgivendekomitéskalledesavenrepresentant for Kommisjonen for De europeiske fellesskap.Denrådgivendekomitéskalfastsettesinforretningsorden.

2. Den rådgivende komité skal på anmodning fraKommisjonen for De europeiske fellesskap eller Denadministrativekommisjonellerpåegetinitiativhamyndighettil

a) å drøfte spørsmål av generell eller prinsipiell art ogproblemersomoppstårsomenfølgeavgjennomføringenav fellesskapsbestemmelsene om koordinering avtrygdeordninger,særligmedhensyntilvissepersongrupper,

b) å avgi uttalelser om slike saker til Den administrativekommisjonogleggeframforslag tileventuelleendringeravdissebestemmelsene.

AVDELINGV

FORSKJELLIGEBESTEMMELSER

Artikkel 76

Samarbeid

1. De kompetente myndigheter i medlemsstatene skal gihverandrealleopplysningerom

a) tiltaksomtreffesforågjennomføredenneforordning,

b) endringer i egen lovgivning som kan påvirkegjennomføringenavdenneforordning.

2. Ved anvendelse av denne forordning skal medlems-statenes myndigheter og institusjoner bistå hverandre ogopptresomomdetvarsinegen lovgivningdegjennomførte.Administrativ bistand fra disse myndigheter og institusjonerskal i prinsippet ytes vederlagsfritt. Den administrativekommisjon skal imidlertid fastsette hvilke utgifter som kanrefunderes,oghvilketersklersomutløserrefusjon.

3. Ved anvendelse av denne forordning kan medlems-statenesmyndigheter og institusjoner ta direkte kontaktmedhverandreogmeddeberørtepersonerellerderesrepresentanter.

4. Institusjoner og personer som omfattes av denneforordning, skal ha plikt til å utveksle informasjon ogsamarbeide for å sikre at denne forordning gjennomføres påriktigmåte.

Institusjonene skal i samsvar med prinsippet om godforvaltningbesvarealleforespørsler innenenrimeligfristogidenforbindelsegideberørtepersoneralleopplysningersomernødvendigeforatdeskalkunneutøvesinerettigheteretterdenneforordning.

De berørte personer skal så snart som mulig underretteinstitusjoneneidenkompetentemedlemsstatogbostedsstatenom enhver endring i sin personlige situasjon ellerfamiliesituasjon somhar betydning for retten til ytelser etterdenneforordning.

5. Manglendeoppfyllelseavopplysningspliktennevntinr.4tredjeleddkanføretilanvendelseavtiltaksomståriforholdtilovertredelsenogerisamsvarmednasjonallovgivning.Dissetiltakeneskallikeveltilsvaretiltaksomanvendesihenholdtilnasjonal lovgivning i liknendesituasjoner,ogskal ikkegjøreatdetipraksisblirumuligelleruforholdsmessigvanskeligforsøkereåutøvesinerettigheteretterdenneforordning.

6. Dersom det oppstår vanskeligheter med fortolkningenelleranvendelsenavdenneforordningsomkantruerettighetenetil en person som omfattes av den, skal institusjonen i denkompetente medlemsstat eller i den berørte personensbostedsstat kontakte institusjonen eller institusjonene i denellerdeberørtemedlemsstater.Dersomdetikkeblirfunnetenløsninginnenenrimeligfrist,kandeberørtemyndigheterbeomatDenadministrativekommisjongriperinn.

7. Enmedlemsstatsmyndigheter,institusjonerogdomstolerkan ikke avvise søknader eller andre dokumenter de får segforelagt, med den begrunnelse at de er skrevet på en annenmedlemsstatsoffisiellespråk,nårdettespråketergodkjentsomoffisielt språk iFellesskapetsorganer i samsvarmedartikkel290itraktaten.

Artikkel 77

Vernavpersonopplysninger

1. Når en medlemsstats myndigheter eller institusjoneroversender personopplysninger til en annen medlemsstatsmyndigheterellerinstitusjonerisamsvarmeddenneforordningeller gjennomføringsforordningen, skal oversendelsenvære undergitt senderstatens personvernlovgivning. Enhveroversendelse framottakerstatensmyndighet eller institusjon,samt lagring, endring og destruering av data utført avden medlemsstaten, skal være undergitt mottakerstatenspersonvernlovgivning.


2. Opplysninger som er nødvendige for å kunne anvendedenne forordning og gjennomføringsforordningen, skaloversendes fra en medlemsstat til en annen i samsvarmed fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiskepersoner i forbindelse med behandling og fri utveksling avpersonopplysninger.

Artikkel 78

Databehandling

1. Medlemsstatene skal gradvis ta i bruk ny teknologi iforbindelse med utveksling av, tilgang til og behandling avopplysninger somer nødvendige for å kunne anvendedenneforordning og gjennomføringsforordningen. Kommisjonenfor De europeiske fellesskap skal støtte aktiviteter avfelles interesse så snart medlemsstatene har opprettet slikedatabehandlingstjenester.

2. Hver medlemsstat skal ha ansvar for å forvaltesin del av databehandlingstjenestene i samsvar medfellesskapsbestemmelsene om beskyttelse av fysiskepersoner i forbindelse med behandling og fri utveksling avpersonopplysninger.

3. Et elektronisk dokument som sendes eller utstedesav en institusjon i samsvar med denne forordning oggjennomføringsforordningen,kanikkeavvisesavenmyndighetellerinstitusjonienannenmedlemsstatmeddenbegrunnelseatdetblemottattelektronisk,dersommottakerinstitusjonenharerklærtatdenkanmottaelektroniskedokumenter.Gjengivelsenog registreringen av slike dokumenter skal antas å være enkorrektognøyaktiggjengivelseavoriginaldokumentetelleravdeninformasjondetinneholder,medmindredetmotsatteblirbevist.

4. Et elektronisk dokument skal anses som gyldigdersom datasystemet som inneholder dokumentet, har desikkerhetsmekanismer som er nødvendige for å hindreenhver endring av, utlevering av eller uautorisert tilgang tildokumentet. Det skal til enhver tid være mulig å gjengi deregistrerte opplysningene i en umiddelbart lesbar form. Nåret elektronisk dokument overføres fra en trygdeinstitusjontil en annen, skal det treffes hensiktsmessige sikkerhetstiltaki samsvar med fellesskapsbestemmelsene om beskyttelse avfysiskepersoneriforbindelsemedbehandlingogfriutvekslingavpersonopplysninger.

Artikkel 79

Finansieringavtiltakpåtrygdeområdet

Kommisjonen for De europeiske fellesskap kan innenforrammenavdenneforordningoggjennomføringsforordningenheltellerdelvisfinansiere

a) tiltak for å bedre utvekslingen av opplysninger mellommedlemsstatenes myndigheter og institusjoner påtrygdeområdet, særlig den elektroniske utvekslingen avdata,

b) andre tiltak for å gi personer som omfattes av denneforordning, og deres representanter, informasjon om derettigheterogplikter som følger avdenne forordning,pådenmåtesomermesthensiktsmessig.

Artikkel 80

Fritak

1. Fritak for eller reduksjon av avgifter, stempelavgifter,rettsgebyrerellerregistreringsavgifterfastsattienmedlemsstatslovgivning for bekreftelser eller dokumenter som krevesframlagt i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten,skal utvides til også å omfatte tilsvarende bekreftelser ellerdokumenter som kreves framlagt i henhold til en annenmedlemsstatslovgivningellerihenholdtildenneforordning.

2. Erklæringer, dokumenter og bekreftelser av enhver artsomkrevesframlagtihenholdtildenneforordning,skalværefritattforlegaliseringforetattavdiplomatiskeellerkonsulæremyndigheter.

Artikkel 81

Krav,erklæringer,klagerelleranker

Krav,erklæringer,klagerellerankersometterenmedlemsstatslovgivning skullevært framsatt innenenbestemt frist for enmyndighet, institusjon eller domstol i den medlemsstaten,skal anses som lovformelig framsatt dersom de er framsattinnen samme frist for en tilsvarende myndighet, institusjoneller domstol i en annen medlemsstat. I dette tilfellet skalmyndigheten, institusjonen eller domstolen som mottarnevnte krav, erklæringer, klager eller anker, umiddelbartoversendedemtildenkompetentemyndighet,institusjonellerdomsmyndighetiførstnevntemedlemsstat,entendirekteellervia de kompetente myndigheter i den berørte medlemsstat.Slikekrav,erklæringer,klagerellerankerskalansesframsattfor den kompetentemyndighet, institusjon eller domstol dendatodebleframsattforenmyndighet,institusjonellerdomstolidenandremedlemsstaten.

Artikkel 82

Medisinskeundersøkelser

Medisinske undersøkelser som skal foretas i henhold tilen medlemsstats lovgivning, kan på anmodning fra denkompetente institusjon utføres i en annen medlemsstat avinstitusjonen på søkerens eller den stønadsberettigedesbosted eller oppholdssted, på de vilkår som er fastsatt igjennomføringsforordningen eller avtalt mellom de berørtemedlemsstaterskompetentemyndigheter.


Artikkel 83

Anvendelseavlovgivning

SærligebestemmelseromanvendelsenavvissemedlemsstaterslovgivningeroppførtivedleggXI.

Artikkel 84

Innkrevingavavgifterogtilbakekrevingavytelser

1. Innkreving av skyldige avgifter til en institusjon i enmedlemsstatogtilbakekrevingavytelsersomeruriktigutbetaltav en institusjon i en medlemsstat, kan foretas i en annenmedlemsstat etter de framgangsmåter og med de garantierog fordeler som gjelder for innkreving av skyldige avgiftertilogtilbakekrevingavytelsersomeruriktigutbetaltavdentilsvarendeinstitusjonenisistnevntemedlemsstat.

2. Rettskraftige avgjørelser truffet av rettsmyndigheter ogforvaltningsmyndigheterominnkrevingavavgifter,renterogandreomkostningerelleromtilbakekrevingavuriktigutbetalteytelser etter enmedlemsstats lovgivning skal anerkjennesogfullbyrdespå anmodning fradenkompetente institusjon i enannenmedlemsstatinnenforderammerogetterdelovfestedeogeventuelleandreframgangsmåtersomgjelderfortilsvarendeavgjørelseridenmedlemsstaten.Slikeavgjørelserskalerklæresrettskraftigeidenmedlemsstaten,idenutstrekningdetkrevesetterdenslovgivningogettereventuelleandreframgangsmåterder.

3. Ved inndrivning, konkurs eller akkord skal fordringersomenmedlemsstats institusjonhar ienannenmedlemsstat,nyte godt av samme fortrinnsrett som tilsvarende fordringervillehattettersistnevntemedlemsstatslovgivning.

4. Bestemmelser om gjennomføringen av denneartikkel, herunder refusjon av utgifter, skal fastsettes igjennomføringsforordningen eller, ved behov og som etutfyllendetiltak,vedavtalermellommedlemsstatene.

Artikkel 85

Institusjonersrettigheter

1. Dersom en personmottar ytelser etter enmedlemsstatslovgivning for en skade som skyldes forhold inntruffet i enannenmedlemsstat,skalfølgendereglergjeldeforeventuelle

kravfrainstitusjonensomharansvarforågiytelser,overforenerstatningsansvarligtredjepart:

a) når institusjonen som har ansvar for å gi ytelser,inntrer, i samsvar med lovgivningen den anvender, iytelsesmottakerens krav overfor tredjepart, skal hvermedlemsstatanerkjennedenneinntreden,

b) når institusjonen som har ansvar for å gi ytelser, har etselvstendigkravoverfortredjepart,skalhvermedlemsstatanerkjennedettekrav.

2. Dersom en personmottar ytelser etter enmedlemsstatslovgivning for en skade som skyldes forhold inntruffet i enannenmedlemsstat,skaldebestemmelserinevntelovgivningsomavgjørihvilketilfellerarbeidsgivereellerderesansatteerunntatterstatningsansvar,fåanvendelsemedhensyntildennepersonellerdenkompetenteinstitusjon.

Nr. 1 får også anvendelse på krav fra institusjonen som haransvarforågiytelser,overforarbeidsgivereellerderesansatteitilfellerderdereserstatningsansvarikkekanutelukkes.

3. Når to eller fleremedlemsstater eller deres kompetentemyndigheter isamsvarmedartikkel35nr.3og/ellerartikkel41 nr. 2 har inngått en avtale om å gi avkall på refusjonmellominstitusjonersomerunderlagtderesmyndighet,ellernår refusjonen ikke avhenger av ytelsesbeløp som faktisk ergitt,skalfølgendereglergjeldeforeventuellekravoverforenerstatningsansvarligtredjepart:

a) nårinstitusjonenibostedsstatenelleroppholdsstatentilstårytelsertilenpersonforenskadeoppståttpådensterritorium,skalden,isamsvarmedlovgivningendenanvender,utøverettentilåinntreiskadelidteskravellergjøreetselvstendigkravgjeldendeoverforenerstatningsansvarligtredjepart,

b) vedanvendelseavbokstava)

i) skaldensommottarytelser,ansesåhatrygdedekninghosinstitusjonenpåbostedetelleroppholdsstedet,

og

ii) skal den institusjonen anses somden institusjon somharansvarforågiytelser,


c) nr. 1 og 2 skal fortsatt anvendes ved ytelser som ikkeomfattesavenavtaleomavkallpårefusjon,ellervedenrefusjonsomikkeavhengeravytelsesbeløpetsomfaktiskergitt.

Artikkel 86

Bilateraleavtaler

MedhensyntilforbindelsenemellomLuxembourgpådenenesidenogFrankrike,TysklandogBelgiapådenandresidenskalanvendelsen av og varigheten av tidsrommet som er nevnt iartikkel65nr.7,fastsettesibilateraleavtaler.

AVDELINGVI

OVERGANGSBESTEMMELSEROGSLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 87

Overgangsbestemmelser

1. Denne forordning skal ikke gi rett til ytelser fortidsrommetførtidspunktetfordensgjennomføring.

2. Enhvertrygdetidog,derdeterrelevant,enhvertidmedlønnetarbeid,tidmedselvstendigvirksomhetellerbotidsomertilbakelagtetterenmedlemsstatslovgivningførtidspunktetforgjennomføringavdenneforordningidenberørtemedlemsstat,skalmedregnesved fastsettelse av rett til ytelser etter denneforordning.

3. Med forbehold for nr. 1 kan en rettighet oppnås etterdenneforordningselvomdengjelderettrygdetilfellesomerinntruffetførtidspunktetfordensgjennomføringidenberørtemedlemsstat.

4. Enhverytelsesomikkeertilstått,ellersomermidlertidigstanset,pågrunnavdenberørtepersonensstatsborgerskapellerbosted, skalpåanmodning fradenberørtepersonengisellergjenopptasmedvirkningfratidspunktetforgjennomføringavdenneforordningidenberørtemedlemsstat,forutsattattidligerefastsatterettigheterikkeharførttilenengangsutbetaling.

5. Rettighetene til en person som har fått tilstått pensjonfør tidspunktet for gjennomføring av denne forordning i enmedlemsstat, kan på anmodning fra den berørte personenvurderespånytt,idetdettashensyntildenneforordning.

6. Dersomanmodningennevntinr.4eller5framsettesinnentoårfratidspunktetforgjennomføringavdenneforordningienmedlemsstat,skalrettigheteroppnåddisamsvarmeddenneforordningfåvirkningfradettidspunktet,ogenmedlemsstatslovgivning om tap eller begrensning av rettigheter kan ikkegjøresgjeldendeoverfordeberørtepersoner.

7. Dersom anmodningen nevnt i nr. 4 eller 5 framsettesmer enn to år etter tidspunktet for gjennomføring av denneforordningidenberørtemedlemsstat,skalrettighetersomikkeertaptellerforeldet,fåvirkningfradettidspunktanmodningenble framsatt, med forbehold for eventuelle gunstigerebestemmelserienmedlemsstatslovgivning.

8. Dersom en person som følge av denne forordning erundergitt lovgivningen i en annenmedlemsstat enn den somer fastsatt i samsvar med avdeling II i forordning (EØF)nr. 1408/71, får sistnevnte lovgivning fortsatt anvendelse sålengesituasjoneneruendret,medmindredenberørtepersonenønskeråværeundergittlovgivningensomgjelderihenholdtildenneforordning.Anmodningenskal innentremånederettertidspunktet for gjennomføring av denne forordning leggesfram for den kompetente institusjon i den medlemsstat hvislovgivning får anvendelse etter denne forordning, dersomdenberørtepersonenskalværeundergittdenmedlemsstatenslovgivning fra tidspunktet for gjennomføring av denneforordning. Dersom anmodningen framsettes etter at dennefristenerutløpt,skalovergangenfinnesteddenførstedagenimånedensomfølger.

9. Artikkel 55 i denne forordning får bare anvendelsepå pensjoner som ikke er undergitt artikkel 46c i forordning(EØF)nr.1408/71påtidspunktetforgjennomføringavdenneforordning.

10. Bestemmelseneiartikkel65nr.2annetpunktumognr.3annetpunktumfåranvendelsepåLuxembourginnentoårettertidspunktetforgjennomføringavdenneforordning.

11. Medlemsstatene skal sikre at det gis tilstrekkeligeopplysninger omde endringer i rettigheter ogplikter somerinnførtveddenneforordningoggjennomføringsforordningen.

Artikkel 88

Ajourføringavvedleggene

Vedleggenetildenneforordningskalrevideresjevnlig.


Artikkel 89

Gjennomføringsforordning

Bestemmelseromgjennomføringenavdenneforordningskalfastsettesiensenereforordning.

Artikkel 90

Oppheving

1. Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 oppheves fratidspunktetforgjennomføringavdenneforordning.

Forordning(EØF)nr.1408/71skalimidlertidforbliikraftogfortsattharettsvirkningmedhensyntil

a) Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 av 14. mai 2003om utvidelse av bestemmelsene i forordning (EØF)nr.1408/71og forordning (EØF)nr.574/72 til åomfattetredjestatsborgere som ikke allerede er omfattet av dissebestemmelserutelukkendepågrunnavsinnasjonalitet(1),sålengedenforordningenikkeeropphevetellerendret,

b) Rådsforordning (EØF) nr. 1661/85 av 13. juni 1985 omteknisketilpasninger tilFellesskapetsregleromtrygdforvandrearbeideremedhensyntilGrønland(2),sålengedenforordningenikkeeropphevetellerendret,

(1) EUTL124av20.5.2003,s.1.(2) EFTL160av20.6.1985,s.7.

c) avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids-område(3) og avtalen om fri bevegelighet for personermellomDet europeiske fellesskap og detsmedlemsstaterpådenenesideogDetsveitsiskeedsforbundpådenannenside(4)samtandreavtalersominneholderenhenvisningtilforordning(EØF)nr.1408/71,sålengedisseavtaleneikkeerendretpåbakgrunnavdenneforordning.

2. Henvisninger til forordning (EØF) nr. 1408/71 irådsdirektiv98/49/EFav29.juni1998omtryggingavrettanetil supplerande pensjon for arbeidstakarar og sjølvstendignæringsdrivande som flyttar innanfor Fellesskapet(5) skalforståssomhenvisningertildenneforordning.

Artikkel 91

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den erkunngjortiDen europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra den dag gjennomføringsforordningentrerikraft.

(3) EFTL1av3.1.1994,s.1.(4) EFTL114av30.4.2002,s.6.Avtalensistendretvedbeslutningnr.2/2003i

FelleskomiteenEU-Sveits(EUTL187av26.7.2003,s.55).(5) EFTL209av25.7.1998,s.46.

Denneforordningerbindendeialledelerogkommerdirektetilanvendelseiallemedlemsstater.

UtferdigetiBrussel,29.april2004.

For Europaparlamentet For Rådet

P.COX M.McDOWELL

President Formann

__________

EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidendeNr.76/72 17.12.2015

VEDLEGG I

BIDRAGSFORSKUDDOGSÆRLIGESTØNADERVEDFØDSELOGADOPSJON

(Artikkel1bokstavz))

I. Bidragsforskudd

A. BELGIA

Bidragsforskudd etter lov av 21. februar 2003 om opprettelse av en avdeling for underholdsbidrag i SPFFinances.

B. DANMARK

Forskuddpåbarnebidragfastsattilovomytelsertilbarn.

Forskuddpåbarnebidragkonsolidertvedlovnr.765av11.september2002.

C. TYSKLAND

Bidragsforskuddettertysklovombidragsforskudd(Unterhaltsvorschussgesetz)av23.juli1979.

D. FRANKRIKE

Familiebidragutbetalt tiletbarnnårenellerbeggeforeldreunnlaterellereruteavstand tilåoppfyllesinunderholdspliktellerbetaleetunderholdsbidragfastsattvedenrettsavgjørelse.

E. ØSTERRIKE

Bidragsforskuddetterføderallovomtilståelseavforskuddpåbarnebidrag(Unterhaltsvorschussgesetz1985–UVG).

F. PORTUGAL

Bidragsforskudd(lovnr.75/98av19.novemberomsikringavunderholdtilmindreårige).

G. FINLAND

Underholdsbidragetterlovomsikringavbarnebidrag(671/1998).

H. SVERIGE

Underholdsbidragetterlovomstøttetilunderhold(1996:1030).


II. Særligestønadervedfødselogadopsjon

A. BELGIA

Stønadvedfødselogadopsjon.

B. SPANIA

Engangsutbetalingvedfødsel.

C. FRANKRIKE

Stønadvedfødselelleradopsjonsomdelav«prestationd'accueildujeuneenfant(PAJE)».

D. LUXEMBOURG

Bidragførfødsel.

Bidragvedfødsel.

E. FINLAND

Pakke ved svangerskap og fødsel, engangsutbetaling ved svangerskap og fødsel og bistand i form av etengangsbeløpforåkompensereforkostnadeneved internasjonaladopsjon ihenhold til lovomytelservedsvangerskapogfødsel.

_________


VEDLEGG II

BESTEMMELSERIAVTALERSOMERIKRAFT,OGSOMEVENTUELTERBEGRENSETTILPERSONERSOMOMFATTESAVDISSEBESTEMMELSER

(Artikkel8nr.1)

InnholdetidettevedleggetskalfastsettesavEuropaparlamentetogRådetisamsvarmedtraktatensåsnartsommuligoginnentidspunktetnevntiartikkel91forgjennomføringavdenneforordning.

_________


VEDLEGG III

BEGRENSNINGERPÅRETTTILNATURALYTELSERFORENGRENSEARBEIDERSFAMILIEMEDLEMMER

(Artikkel18nr.2)

DANMARK

SPANIA

IRLAND

NEDERLAND

FINLAND

SVERIGE

DETFORENTEKONGERIKE

___________


VEDLEGG IV

FLERERETTIGHETERFORPENSJONISTERSOMREISERTILBAKETILDENKOMPETENTEMEDLEMSSTAT

(Artikkel27nr.2)

BELGIA

TYSKLAND

HELLAS

SPANIA

FRANKRIKE

ITALIA

LUXEMBOURG

ØSTERRIKE

SVERIGE

__________


VEDLEGG V

FLERERETTIGHETERFORTIDLIGEREGRENSEARBEIDERESOMREISERTILBAKETILMEDLEMSSTATENDERDETIDLIGEREUTFØRTELØNNETARBEIDELLERDREVSELVSTENDIGVIRKSOMHET(FÅRBAREANVENDELSEDERSOMMEDLEMSSTATENMEDDENKOMPETENTEINSTITUSJONSOMHARANSVARFORUTGIFTENETILNATURALYTELSERTILPENSJONISTENI

HANS/HENNESBOSTEDSSTAT,OGSÅSTÅROPPFØRTPÅLISTEN)

(Artikkel28nr.2)

BELGIA

TYSKLAND

SPANIA

FRANKRIKE

LUXEMBOURG

ØSTERRIKE

PORTUGAL

_________


VEDLEGG VI

LOVGIVNINGAVTYPEASOMBØROMFATTESAVSÆRLIGKOORDINERING

(Artikkel44nr.1)

A. HELLAS

Lovgivningomtrygdeordningenilandbruket(OGA)underlovnr.4169/1961.

B. IRLAND

Del2kapittel15itrygdeloven(konsolidering)1993.

C. FINLAND

Uførepensjonfastsattisamsvarmedlovomnasjonalpensjonav8.juni1956ogtilståttetterovergangsregleneilovomnasjonalpensjon(547/93).

Nasjonalpensjontilpersonersomharnedsattfunksjonsevneellerfårnedsattfunksjonsevneiungalder(lovomnasjonalpensjon(547/93)).

D. SVERIGE

Inntektsavhengigytelsevedsykdomogaktivitetskompensasjon(lov1962:381,endretvedlov2001:489).

E. DETFORENTEKONGERIKE

a) Storbritannia

Paragraf30Anr.5,paragraf40,41og68ilovomavgifterogytelser1992.

b) Nord-Irland

Paragraf30Anr.5,paragraf40,41og68ilovomavgifterogytelser1992(Nord-Irland).

__________

17.12.2015 Nr.76/79EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidendeVE

DLE

GG

VII

SAMSV

ARM

ELLOMM

EDLEMSSTA

TENESLOVGIVNINGOMVILKÅRFORUFØ

RHETSG

RAD

(Forordningensartikkel46nr.3)

BELGIA

Medlemsstat

Ordningerforvaltetavinstitusjoneri

medlemsstatersom

hargjortvedtakom

uførhetsgraden

Ordningerforvaltetavbelgiskeinstitusjonerso

merbundetavvedtaketnårdetforeliggersam

svar

Alminneligordning

Ordningforgruvearbeidere

Ordningforsjøfolk

Ossom

Generelluførhet

Yrkesuførhet

FRANKRIKE

1.Alminneligordning

–GruppeIII(kontinuerligtilsyn)

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–GruppeII

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–GruppeI

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

2.Landbruksordning

–Fullgenerelluførhet

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–Totredjedelsgenerelluførhet

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–Kontinuerligtilsyn

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

3.Ordningforgruvearbeidere

–Delvisg

enerelluførhet

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar


Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–Yrkesuførhet

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

4.Ordningforsjøfolk

–Generelluførhet

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar


Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–Yrkesuførhet

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

ITALIA

1.Alminneligordning

–Uførhet—

arbeidere

Ikkesamsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

–Uførhet—

funksjonærer

Ikkesamsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar


–Ikketjenestedyktigtilsjøs

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

Ikkesamsvar

LUXEM

BOURG(1)

Uførhet—

arbeidere

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

Uførhet—

funksjonærer

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Samsvar

Ikkesamsvar

(1)

OpplysningeromsamsvarmellomLuxem

bourgpådenenesidenogFrankrikeellerB

elgiapådenandresidenvilbligjenstandforennytekniskgjennomgangderdettash

ensyntilendretnasjonallovgivningiL

uxem

bourg.

Nr.76/80 17.12.2015EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidendeFR

ANKRIK

E

Medlemsstat

Ordningerforvaltetav

institusjonerimedlemsstater

somhargjortvedtakom

uførhetsgraden

Ordningerforvaltetavfranskeinstitusjonerso

merbundetavvedtaketnårdetforeliggersam

svar

Alminneligordning

Landbruksordning

Ordningforgruvearbeidere

Ordningforsjøfolk

GruppeI

GruppeII

GruppeIII

(kontinuerlig

tilsyn)

Totredjedels

uførhet

Fulluførhet

Kontinuerlig

tilsyn

Totredjedels

generell

uførhet

Kontinuerlig

tilsyn

Yrkesuførhet

Totredjedels

generell

uførhet

Fullyrkesu-

førhet

Kontinuerlig

tilsyn

BEL

GIA

1.Alminneligordning

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

2.Ordningfor

gruvearbeidere

–Delvisg

enerell

uførhet

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

–Yrkesuførhet

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar(2)


Samsvar(1)

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar(1)

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar(1)

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

ITALIA

1.Alminneligordning

–Uførhet—

arbeidere

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

–Uførhet—

funksjonærer

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar


–Ikke

tjenestedyktigtil

sjøs

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

LUXEM

-BOURG(3)

Uførhet—

arbeidere

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Uførhet—

funksjonærer

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

Ikke

samsvar

(1)

Idenutstrekninguførhetenansessom

generelluførhetavbelgiskeinstitusjoner.

(2)

Baredersom

denbelgiskeinstitusjonenharakseptertatarbeidstakerenikkeeristandtilåarbeideunderbakkenellerpåbakkenivå.

(3)

OpplysningeromsamsvarmellomLuxem

bourgpådenenesidenogFrankrikeellerB

elgiapådenandresidenvilbligjenstandforennytekniskgjennomgangderdettash

ensyntilendretnasjonallovgivningiL

uxem

bourg.


ITALIA

MedlemsstatOrdningerforvaltetavinstitusjonerimedlemsstatersomhargjortvedtak

omuførhetsgraden

Ordningerforvaltetavitalienskeinstitusjonersomerbundetavvedtaketnårdetforeliggersamsvar

Alminneligordning SjøfolksomikkeertjenestedyktigetilsjøsArbeidere Funksjonærer

BELGIA 1. Alminneligordning Ikkesamsvar Ikkesamsvar Ikkesamsvar

2. Ordningforgruvearbeidere

– Delvisgenerelluførhet Samsvar Samsvar Ikkesamsvar

– Yrkesuførhet Ikkesamsvar Ikkesamsvar Ikkesamsvar

3. Ordningforsjøfolk Ikkesamsvar Ikkesamsvar Ikkesamsvar

FRANKRIKE 1. Alminneligordning

– GruppeIII (kontinuerligtilsyn)

Samsvar Samsvar Ikkesamsvar

– GruppeII Samsvar Samsvar Ikkesamsvar

– GruppeI Samsvar Samsvar Ikkesamsvar

2. Landbruksordning

– Fullgenerelluførhet Samsvar Samsvar Ikkesamsvar


– Kontinuerligtilsyn Samsvar Samsvar Ikkesamsvar



– Kontinuerligtilsyn Samsvar Samsvar Ikkesamsvar

– Yrkesuførhet Ikkesamsvar Ikkesamsvar Ikkesamsvar

4. Ordningforsjøfolk

– Delvisgenerelluførhet Ikkesamsvar Ikkesamsvar Ikkesamsvar

– Kontinuerligtilsyn Ikkesamsvar Ikkesamsvar Ikkesamsvar

– Yrkesuførhet


LUXEMBOURG(1)

Medlemsstat

Ordningerforvaltetavinstitusjonerimedlemsstatersomhargjortvedtakom

uførhetsgraden

Ordningerforvaltetavluxembourgskeinstitusjonersomerbundetavvedtaketnårdetforeliggersamsvar

Uførhet—arbeidere Uførhet—funksjonærer

BELGIA 1. Alminneligordning Samsvar Samsvar


– Delvisgenerelluførhet

Ikkesamsvar Ikkesamsvar

– Yrkesuførhet Ikkesamsvar Ikkesamsvar

3. Ordningforsjøfolk Samsvar(1) Samsvar(1)

FRANKRIKE 1. Alminneligordning

– GruppeIII(kontinuerligtilsyn)

Samsvar Samsvar

– GruppeII Samsvar Samsvar

– GruppeI Samsvar Samsvar

2. Landbruksordning

– Fullgenerelluførhet

Samsvar Samsvar

– Totredjedelsgenerelluførhet

Samsvar Samsvar

– Kontinuerligtilsyn Samsvar Samsvar


– Totredjedelsgenerelluførhet

Samsvar Samsvar


– Fullgenerelluførhet

Ikkesamsvar Ikkesamsvar

4. Ordningforsjøfolk

– Delvisgenerelluførhet

Samsvar Samsvar


– Yrkesuførhet Ikkesamsvar Ikkesamsvar

(1) Idenutstrekninguførhetenansessomgenerelluførhetavbelgiskeinstitusjoner.

(1) OpplysningeromsamsvarmellomLuxembourgpådenenesidenogFrankrikeellerBelgiapådenandresidenvilbligjenstandforennytekniskgjennomgangderdettashensyntilendretnasjonallovgivningiLuxembourg.


VEDLEGG VIII

TILFELLERDERDENSELVSTENDIGEYTELSENERLIKELLERHØYEREENNPRORATA-YTELSEN

(Artikkel52nr.4)

A. DANMARK

Allesøknaderompensjonnevntilovomsosialpensjon,medunntakavpensjonernevntivedleggIX.

B. FRANKRIKE

Allesøknaderompensjonsytelseellerytelsetiletterlatteihenholdtilordningermedtilleggspensjonforlønnstakereeller selvstendig næringsdrivende, med unntak av søknader om alderspensjon eller enkepensjon i henhold tilordningermedtilleggspensjonforkabinpersonaleisivilluftfart.

C. IRLAND

Alle søknader om pensjon ved arbeidsopphør, (avgiftsbasert) alderspensjon, (avgiftsbasert) enkepensjon og(avgiftsbasert)enkemannspensjon.

D. NEDERLAND

Nårenpersonharretttilpensjonetternederlandsklovomgenerellalderstrygd(AOW).

E. PORTUGAL

Søknaderomuføre-,alders-ogetterlattepensjon,unntatt tilfellerder total trygdetid tilbakelagtettermerennénmedlemsstats lovgivningerminst21kalenderår, nasjonal trygdetid erhøyst 20 årogberegningen foretas etterartikkel11 i lovdekretnr.35/2002av19. februar, somgir regler for fastsettelseavpensjonsbeløpet.Vedatdetbenyttesgunstigeresatservedpensjonsberegningen,kan i slike tilfellerbeløpetsomframkommervedprorata-beregningen,blihøyereennbeløpetsomframkommerveddenuavhengigeberegningen.

F. SVERIGE

Inntektsavhengigalderspensjon(lov1998:674),inntektsavhengigetterlattepensjoniformavomstillingspensjonogbarnepensjonnårdødsfalletinntrafffør1.januar2003,samtenkepensjon(lov2000:461oglov2000:462).

G. DETFORENTEKONGERIKE

Alle søknaderompensjonved arbeidsopphør, ytelser til enkerogytelserveddødsfall beregnet i samsvarmedbestemmelseneiforordningensavdelingIIIkapittel5,medunntakavsøknaderder

a) iløpetavetskatteårsombegynner6.april1975ellersenere

i) denberørtepersonenhartilbakelagttrygdetid,tidmedlønnetarbeidellerbotidetterDetforentekongerikesogenannenmedlemsstatslovgivning,

og

ii) ett(ellerflere)avskatteårenenevntunderpunkti)ikkeansessometkvalifiserendeårsomdefinertiDetforentekongerikeslovgivning,

b) detblirtatthensyntiltrygdetidtilbakelagtettergjeldendelovgivningiDetforentekongerikefør5.juli1948vedanvendelseavforordningensartikkel52nr.1bokstavb),gjennomåanvendetrygdetid, tidmedlønnetarbeidellerbotidetterenannenmedlemsstatslovgivning.

__________


VEDLEGG IX

YTELSEROGAVTALERDERARTIKKEL54KANANVENDES

I. Ytelsernevntiforordningensartikkel54nr.2bokstava),derbeløpetikkeavhengeravdentilbakelagtetrygdetidensellerbotidenslengde

A. BELGIA

Ytelser innenfor den generelle uførhetsordningen, den særlige uførhetsordningen for gruvearbeidere ogsærordningenforsjøfolkihandelsflåten.

Ytelserinnenfortrygdeordningenforselvstendignæringsdrivendevedarbeidsudyktighet.

Ytelser ved uførhet innenfor den oversjøiske trygdeordningen og innenfor uføreordningen for tidligerearbeidstakereiBelgiskKongoogRwanda-Urundi.

B. DANMARK

Fulldanskalderspensjonsomoppnåsettertiårsbotidavpersonersomertilståttpensjonsenest1.oktober1989.

C. HELLAS

Ytelseretterlovnr.4169/1961omtrygdeordningenilandbruket(OGA).

D. SPANIA

Etterlattepensjon ihenhold tildengenerelleordningenogsærordningene,medunntakavsærordningen fortjenestemenn.

E. FRANKRIKE

Uførepensjonihenholdtildengenerelletrygdeordningenellerordningenforarbeidstakereilandbruket.

Uførepensjon til gjenlevende ektefelle i henhold til den generelle trygdeordningen eller ordningen forarbeidstakereilandbruket,nårdenerberegnetpågrunnlagavdenavdødeektefellensuførepensjon,fastsattisamsvarmedartikkel52nr.1bokstava).

F. IRLAND

UførepensjonavtypeA.

G. NEDERLAND

Lovav18.februar1966omuføretrygdforlønnstakere,medsenereendringer(WAO).

Lovav24.april1997omuføretrygdforselvstendignæringsdrivende,medsenereendringer(WAZ).

Lovav21.desember1995omgenerelltrygdforetterlatte(ANW).


H. FINLAND

Nasjonalpensjontilpersonersomerfødtmednedsattfunksjonsevneellerfårnedsattfunksjonsevneiungalder(lovomnasjonalpensjon547/93).

Nasjonalpensjonfastsattisamsvarmedlovomnasjonalpensjonav8.juni1956ogtilståttetterovergangsregleneilovomnasjonalpensjon(547/93).

Tilleggtilbarnepensjonisamsvarmedlovometterlattepensjonav17.januar1969.

I. SVERIGE

Inntektsbasertetterlattepensjoniformavbarnepensjonogomstillingspensjonnårdødsfalletinntraff1.januar2003ellersenereogavdødeblefødti1938ellersenere(lov2000:461).

II. Ytelsernevntiforordningensartikkel54nr.2bokstavb),derbeløpetavhengeravetgodskrevettidsromsomansestilbakelagtmellomtidspunktetdatrygdetilfelletinntraff,ogetseneretidspunkt

A. TYSKLAND

Uførepensjonogetterlattepensjon,derdettashensyntilentilleggsperiode.

Alderspensjon,derdettashensyntilenalleredeopptjenttilleggsperiode.

B. SPANIA

Alderspensjonellerpensjonpågrunnavpermanentnedsattfunksjonsevne(uførhet)ihenholdtilsærordningenfortjenestemenn,somkommerinnunderavdelingIikonsolidertlovomstatspensjonister,dersommottakerenvar eller ble betraktet som yrkesaktiv tjenestemann da trygdetilfellet inntraff. Pensjon ved dødsfall ogetterlattepensjon (til gjenlevende ektefelle, barn som harmistet en eller begge foreldre, og foreldre), somkommer inn under avdeling I i konsolidert lov om statspensjonister, dersom tjenestemannen var eller blebetraktetsomyrkesaktivdadødsfalletinntraff.

C. ITALIA

Italienskpensjonvedfullarbeidsudyktighet(inabilità).

D. LUXEMBOURG

Uføre-ogetterlattepensjon.

E. FINLAND

Tjenestepensjon,derdettashensyntilframtidigetidsromisamsvarmednasjonallovgivning.

F. SVERIGE

Ytelsevedsykdomogaktivitetskompensasjoniformavgarantertytelse(lov1962:381).

Etterlattepensjonberegnetpågrunnlagavantatttrygdetid(lov2000:461og2000:462).

Alderspensjoniformavgarantertpensjonberegnetpågrunnlagavantatt,tidligeremedregnettid(lov1998:702).


III. Avtalernevntiforordningensartikkel54nr.2bokstavb)i),derhensikteneråunngåatdetsammegodskrevnetidsrommetmedregnesmerennéngang

Trygdeavtaleav28.april1997mellomRepublikkenFinlandogForbundsrepublikkenTyskland.

Trygdeavtaleav10.november2000mellomRepublikkenFinlandogStorhertugdømmetLuxembourg.

Nordiskkonvensjonomtrygdav15.juni1992.

_________


VEDLEGG X

SÆRLIGE,IKKE-AVGIFTSBASERTEKONTANTYTELSER

(Artikkel70nr.2bokstavc))


_________


VEDLEGG XI

SÆRLIGEBESTEMMELSEROMANVENDELSENAVMEDLEMSSTATENESLOVGIVNING

(Artikkel51nr.3,artikkel56nr.1ogartikkel83)


__________________

Documents

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende … · Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.12.2015 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr