1

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital

Nr. 4, desember 2009

3

InnholdKlinikkledelsenJulehilsen 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Desentralisert blodprøvetaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Transfusjoner skal registreres i elektronisk pasientjournal – en påminnelse til alle interne rekvirenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Avdeling for klinisk farmakologi Lang QT-tid som legemiddelbivirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Avdeling for medisinsk biokjemi Når skal det ikke tas hormonprøver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Analyse av metotrexat i serum og spinalvæske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Viktig informasjon om urin-vakuumrør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Poliklinisk blodprøvetaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Svartider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Genanalyser - elektronisk besvarelse fra og med 10 . januar 2010 . . . . . . . . . . . . . . . 13«Manuelle svar» i RoS (gjelder bare rekvirenter i sykehuset) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Ny kontaktperson for primærhelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Ny versjon av rekvisisjoner til Avdeling for medisinsk biokjemi . . . . . . . . . . . . . . . .14Optisk lesing av rekvisisjon til Avdeling for medisinsk mikrobiologi og Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Rekvirering av senkningsreaksjon (SR) og urin-stiksundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . 15

Avdeling for medisinsk mikrobiologi Serologiske analyser for adenovirus, enterovirus og Legionella pneumophilae legges ned ved vårt laboratorium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Diagnostikk av ny influensa A H1N1 (svineinfluensa): Antistofftesting er ikke tilgjengelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16

Ansvarlig redaktør: Trond JacobsenRedaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Maj Liv Eide, Arne Åsberg Henvendelse: Lis Johansen, telefon 72 57 30 20

Forsidebildet: Stort bilde viser fluorescerende influensa A-virus i cellekultur forstørret 400 ganger . Fotograf: Pål M . HolienInnfelt sees et elektronmikroskopisk bilde av én enkelt influensa A-viruspartikkel forstørret 150 000 ganger .Fotograf: Are Dalen

Elektronisk utgave av LabNytt finnes på vår hjemmeside www .stolav .no/labmed

4

KLINIKKLEDELSEN

Julehilsen 2009Klinikksjef Trond Jacobsen

Julehøytiden nærmer seg . Året er snart omme, og det er tid for et tilbakeblikk . 2009 har vært nok et år preget av omstilling, der våre ønsker om faglig produksjon og utvikling har blitt balansert mot kravet om budsjettkontroll . Laboratoriemedisinsk klinikk (LMK) kan også dette året vise til gode økonomiske resultater . Det har vi klart ved lojalitet til beslutninger og ved at alle har bidratt på alle nivåer . Jeg er meget takknemlig over den innsats alle har lagt i dette arbeidet, og svært imponert over resultatet .

Innsparinger til tross – det jobbes aktivt og målrettet med å utvikle fagene . De enkelte avdelingene ved klinikken er fortsatt blant landets ledende, hver på sitt fagområde . Mang-foldet og kompleksiteten i analyseutvalget er imponerende . Regelmessig gjennom føres analyseendringer og forbedringer, både gjennom brukerpåvirket endring av repertoar og ved at nye og moderne metoder erstatter utdaterte undersøkelser . Eksempelvis er genteknologiske metoder, som PCR og DNA-sekvensering, nå implementert i daglige rutineanalyser ved flere av avdelingene . Her representerer LMK noen av landets ledende fagmiljøer, og gjennom besøk og hospitering av personer fra eksterne laboratorier bidrar avdelingene til en vesentlig styrking og spredning av kompetanse til andre miljøer i landet . Flere av avdelingene er dessuten deltakere og bidragsytere i nasjonale og inter-nasjonale studier . LMK vil fokusere enda mer på universitetsdelen av laboratoriefagene i årene som kommer . Det gjelder både kompetanseutvikling og forskning .

Gjennom en nylig avsluttet spørreundersøkelse har klinikken fått svært gode tilbake-meldinger av våre kunder . Både eksterne og interne brukere er meget godt fornøyd med tjenestene som leveres . Spesielt hyggelig er at vi fremstår som imøtekommende og serviceinnstilte . Klinikken må imidlertid bli bedre til å presentere seg utad . Det er unødvendig at så mange ikke finner frem til klinikkens felles metodebok der de enkelte analysene står omtalt i detalj – både metode, prøvetaking og gjennomsnittlig svartid . Vi vil arbeide for å bedre både tilgjengelighet og brukervennlighet av klinikken hjemmesider .

Aktiviteten ved LMK er fortsatt meget høy, selv om utviklingen viser en svakt nedad-gående trend i 2009 . Dette skyldes delvis redusert klinisk aktivitet grunnet flytteprosesser i syke huset, men også en mer bevisst holdning til prøverekvirering fra bestillerne . Antallet arbeidsintensive analyser har imidlertid økt flere steder, og for ansatte ved LMK har året derved framstått som hektisk og arbeidsintensivt . Av denne årsak har klinikken igangsatt systematisk kartlegging av arbeidsprosesser og prøve logistikk . Gjennom LEAN-tankegang er målet å kunne ivareta de daglige arbeidsoppgaver med smartere prøvelogistikk . Ved å fokusere på kunders ønske og behov, og i denne sammenheng er alle ledd i kjeden kunder av hverandre, vil man kunne oppnå raskere prøveflyt uten at arbeidsdagen skal oppfattes som mer hektisk . Jeg har store forventninger til dette

5

arbeidet og tror de ansatte ved klinikken herved vil oppleve en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser .

Klinikken har fokus på forbedringer og kvalitet, og de enkelte avdelingene har ved-varende fokus på sluttresultatet av enkeltanalyser og på svartider . Dette har resultert i at avdelingene gjennomgående har svartider som er sammenlignbare med andre labo-ratorier i landet . Dette gjelder nå også Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, der avdelingen gjennom flere år har arbeidet for å redusere svartiden .

2009 har vært preget av flere landomfattende infeksjonsutbrudd . Antallet tilfeller av enterohemorragisk E . coli (EHEC) infeksjoner blant småbarn er relativt høyere i Midt-Norge enn i andre områder av landet . Avdeling for medisinsk mikrobiologi har i årevis systematisk undersøkt forekomsten av denne mikroben i aktuelle prøvematerialer, og har gjennom dette ervervet spesifikk kompetanse i påvisningen . Dette viser seg nå som en økt påvisningsfrekvens i vårt miljø sammenlignet med andre deler av landet .

Siste halvår har landet vært rammet av pandemisk utbrudd av influensa A (H1N1) – ”svineinfluensa” . Avdeling for medisinsk mikrobiologi har, som eneste laboratorium i landet, ivaretatt analysering av alle innkomne prøver . Dette er en imponerende innsats som er lagt merke til også utenfor klinikkens egne grenser . Avdelingen har oppnådd dette gjennom hardt arbeid og utvidet arbeidstid, omlegging og forenkling av analyse-metodikk samt fokus på bedring av prøveflyten .

Også i år har dessverre enkelte av våre rekvirenter i primærhelsetjenesten valgt å kjøpe laboratorietjenester fra private laboratorier . De kan ha sine grunner til det, men til miljø-ene som fortsatt er kunder ved LMK er det godt å kunne si at vi fortsatt er mer enn kon-kurransedyktig på repertoar, kvalitet og svartider . LMK sørger dessuten for utvikling av laboratoriefagene gjennom forskning og metodeutvikling . Derimot henger vi etter flere konkurrenter innen elektronisk rekvirering og besvarelse . Slik funksjonalitet er nå innført ved de fleste miljøer på sykehuset med tilhørende poliklinikker, men lar dessverre vente på seg for eksterne kunder . Vi vil arbeide utrettelig for å påvirke Helse Midt-Norge til å prioritere utviklingen av systemer som kan dekke primærhelsetjenestens behov for sikker elektronisk rekvirering og utsending av svar .

Den varslede samhandlingsreformen, der primærhelsetjenesten skal overta en større andel av ansvaret for forebygging, behandling og oppfølging av svært syke pasienter, vil åpne nye muligheter for samarbeid mellom laboratoriefagene og primærhelsetjenesten . Som en følge av omleggingen vil det være behov for gjensidig kompetanseoverføring og etablering av systemer som sikrer oppfølging og ivaretakelse av desentraliserte analyse-rutiner og instrumenter . LMK vil være tilgjengelig og aktivt deltakende i dette omstil-lingsarbeidet .

6

Avslutningsvis ønsker jeg å takke alle ansatte for deres bidrag med å utvikle LMK som en god faglig og sosial arbeidsplass . Dere fortjener alle en stor honnør for lojalitet og utholdenhet i arbeidet for klinikkens fremtid .

Jeg takker alle våre rekvirenter for forståelse og støtte knyttet til våre problemer i 2009 . Vi gjør vårt beste ut fra forutsetningene, og vi arbeider for å oppnå bedre funksjonalitet for alle kunder .

Jeg takker for godt og konstruktivt samarbeid i året som er gått og ønsker en velsignet god jul og et riktig godt nytt år til dere alle .

Desentralisert blodprøvetaking Seksjonsleder Per Hepsø

Arbeidet med desentralisert blodprøvetaking i nytt sykehus startet i 2005 i forbindelse med innflytting i nytt Nevrosenter og Kvinne barn Senter . Det ble gjennomført kurs og veiledning for alle sykepleiere og annet helsepersonell som skulle utføre blodprøve-taking . Sengeposter ved Nevrosenter og Kvinneklinikken har siden 2005 tatt sine egne blodprøver gjennom hele døgnet .

Sengeposter i Bevegelsessenteret startet med egen blodprøvetaking fra 1 . september 2009 . Fra 1 . desember 2009 tar også Kreftavdelingen og de medisinske sengeposter i Gastrosenter sine egne blodprøver .

Desentralisert blodprøvetaking har sine fordeler i at prøven kan tas når det er medisinsk behov for dette uten at man må vente på prøvetaker fra Laboratoriesenteret . En annen fordel er at tiden fra prøvetaking til prøvesvar foreligger blir kortere . For å sikre at pasien-ten får en kvalitetsmessig god oppfølging drives det nå en aktiv opplæring av sykepleiere i blodprøvetaking . Prøvetakingskursene inneholder en teoretisk del og en veiledet prak-tisk trening . Det tilbys også praktisk veiledning i sengepost .

Framdriftsplan for opplæring i blodprøvetaking

Avdelinger Opplæringsperiode Desentralisering gjennomført

Infeksjonsposten, Lungepost 3, Lungepost 4 og Kirurgisk avdeling

Januar - april 2010 1 . april 2010

Hjertemedisinske avdelinger i Akutten og Hjerte-lunge-senteret

April - oktober 2010 1 . oktober 2010

7

AVDELING FOR IMMuNOLOGI OG TRANSFuSJONS MEDISIN

Transfusjoner skal registreres i elektronisk pasientjournal - en påminnelse til alle interne rekvirenterSeksjonsleder Kjell Rune Halvorsrud og overlege Anne Dorthea Rø

Blodbanken minner om at transfusjoner skal registreres i elektronisk pasientjournal ( Doculive/InterInfo) . Dette er for å sikre full sporbarhet av alle transfusjoner i pasienten s elektroniske journal . Det er pr i dag under 50 % av alle transfusjoner som rapporteres i elektronisk pasientjournal . De øvrige registreres på papir . Målet er at alle transfusjoner skal rapporteres i elektronisk pasientjournal . Blodbanken vil derfor etter hvert sende ut påminnelser til avdelinger der transfusjonene ikke er rapportert elektronisk .

En kort veiledning til rapportering av transfusjoner i ”Doculive”• I Doculive: - Velg ”C: Prøvesvar” - Deretter velg ”Blodbank”

Du er nå i ”InterInfo” som kommuniserer med blodbankens datasystem .

8

• I Interinfo: - Velg fanen ”Rapportering” for å registrere transfusjon, transfusjon med reaksjon eller kassasjon . - Tappenummer og Produktkode må enten skrives inn manuelt, eller scannes inn . - Bruk samme passord som du bruker i PAS når du vil rapportere .• Det er nå rapportert hvilken enhet som er transfundert, og hvem som har utført transfusjonen, noe som sikrer full sporbarhet .

AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI

Lang QT-tid som legemiddelbivirkningLege i spesialisering Siri Ann Mauseth

Årsaker til forlenget QT-tid kan deles inn i arvelig lang QT-syndrom og ervervet lang QT- syndrom (f .eks medikamenter, elektrolyttforstyrrelser og hjertesykdom) .

Lang QT-syndrom inndeles i type 1, 2, 3 osv som forkortes LQT1, LQT2 osv alt etter hvilke gener som er involvert . Genene koder for ionekanaler som er viktige for hjertets repolarisering . Man kan til en viss grad knytte mutasjoner i de ulike genene til fenotypiske variasjoner av tilstanden (LQT1-LQT7) . Når det gjelder prevalensen av arvelig lang QT- syndrom er det stor variasjon mellom forskjellige studier . (1:1000-1:5000) . I Trøndelag er det høyere prevalens av mutasjoner enn i andre deler av landet .

LQT1 og LQT2 utgjør 95 % av de med arvelig lang QT-syndrom og av disse har opptil 20-36 % normalt EKG, noe som er verdt å merke seg når man skal introdusere legemid-ler som kan påvirke QT-tiden . Det vil si at de kan være asymptomatiske mutasjonsbærere fram til de får et legemiddel som forlenger QT-tiden .

QTc er frekvenskorrigert QT-tid . Normalverdier for QTc er: Øvre normalgrense kvinner: 0,46 s . Øvre normalgrense menn .0,44 s . QTc > 0,5 s gir høy risiko for torsades de pointes (tdP) arytmi .

En rekke legemidler kan forlenge QT-tiden, og QT-forlengelse er den hyppigste årsak til at et legemiddel blir trukket fra markedet . Flere antiarytmika virker på hjertets ionekanaler og kan derfor gi QT-forlengelse .

Antipsykotika kan også gi QT-forlengelse . Det er lenge vært kjent at de eldre antipsykotik a kan gi dette . Men nyere studier indikerer også at de nye antipsykotika gir samme risiko for QT-forlengelse som de gamle . Risikoen for QT-forlengelse er doseavhengig .

Ellers kan både tricykliske antidepresiva (TCA), metadon, klorokin, flere anti-hivmidler,

9

antibiotika (erytromycin, klaritromycin), noen antimykotika, og muligens også SSRI’er gi QT-forlengelse . For nøyaktig oversikt bør en se www .qtdrugs .org .

Når en skal starte opp med et legemiddel som kan gi QT-forlengelse bør en vurdere å ta et EKG før og etter oppstart av behandling . En bør også være svært varsom med å kombinere flere legemidler som hver for seg øker QT-tiden, som for eksempel antipsyko-tika, metadon og anti-hivmidler . Mange av legemidlene som kan gi QT-forlengelse meta-boliseres over CYP3A4-systemet . Eksempler på dette er metadon, quetiapin, ziprasidon, risperidon, takrolimus og venlafaxin . Dersom disse legemidlene kombineres med en CYP3A4- hemmer, vil en få en økning av serumkonsentrasjonen og dermed økt risiko for torsades de pointes arytmi . Kjente CYP3A4 -hemmere er, noen antimykotika, noen anti-hivmidler, makrolidantibiotika, verapamil, diltiazem og grapefruktjuice . Noen av disse hemmerne kan også i seg selv gi QT-forlengelse .

Mange antipsykotika samt TCA og noen SSRI brytes ned over CYP2D6 . Omtrent 5-10 % av befolkningen er langsomme omsettere . Det vil si at de får en høy serumkonsentra-sjon av legemidlet ved normal dosering . Dersom disse legemidlene kombineres med CYP2D6-hemmere vil serumkonsentrasjonen øke ytterligere . For ytterligere informasjon angående interaksjoner anbefales www .druid .no .

Oppsummert kan en si at risikofaktorer for å utløse torsades de pointes arytmi er:1 . Det å være kvinne er risiko i seg selv . Kvinner er også spesielt utsatt i post partum perioden .2 . Bærer av et gen som gir lang QT-syndrom .3 . Hjertesykdom (svikt, bradykardi)4 . Elektrolyttforstyrrelser .5 . Bruk av et legemiddel som øker QT-tiden .6 . Kombinasjon av legemidler som hver for seg øker QT-tiden .7 . Høy serumkonsentrasjon av legemidlet .8 . Samtidig behandling med en CYP3A4-hemmer, sammen med et QT-forlengende legemiddel som brytes ned av CYP3A4 .9 . Langsomme omsettere av CYP2D6, dersom det er metabolismeveien til legemidlet som kan gi QT-forlengelse . 10 . Kombinasjon med CYP2D6-hemmere bør unngås dersom det er metabolismeveien til legemidlet som kan gi QT-forlengelse . Mer informasjon kan finnes på www .relis .no For spørsmål kontakt Avdeling for Klinisk Farmakologi, St . Olavs Hospital .

10

AVDELING FOR MEDISINSK BIOKJEMI

Når skal det ikke tas hormonprøver?Overlege, dr. med. Mette Haase Moen, Kvinneklinikken St. Olavs Hospital og NTNU (førsteamanuensis)

ut fra henvisninger til gynekologisk poliklinikk ser vi at det tas alt for mange hormon-analyser, og ofte i situasjoner hvor det ikke burde være tatt prøver i det hele tatt . Denne lille informasjon er skrevet for å begrense uhensiktsmessig prøvetaking .

ProgesteronHormonet er til stede i ca . to uker i en normal syklus, fra eggløsning til menstruasjon, med topp på dag 21 i en 28-dagerssyklus . For å bekrefte at eggløsning har funnet sted, måles det engang mellom dag 21 og 25 hvor verdien er maksimal . Har kvinnen en nor-mal syklus, kan man gå ut fra at hun har ovulasjon . Hos en kvinne med amenoré eller oligomenoré har det ingen hensikt å måle progesteron . Så i grunnen er det ikke nødven-dig å måle s-progesteron i det hele tatt . Kanskje har analyseresultatet en psykologisk effekt ved å fortelle kvinnen at eggløsning har funnet sted?

P-pillebrukP-pillen virker ved å gi en kraftig supprimering av hypofysens gonadotropiner, så s-FSH- og s-LH-verdiene blir meget lave . Dermed mister ovariet sin stimulans, østra-diol-produksjonen hemmes og eggløsning uteblir . S-østradiol blir meget lav, ofte ikke målbar . P-pillens ethinyløstradiol måles ikke i analysen . under bruk av p-pille øker s-SHBG, spesielt med de antiandrogene pillene som Yasmin/Yasminelle og Marvelon/Mercilon . Også s-prolaktin øker, som resultat av østrogenpåvirkningen .

OvergangsalderenI årene før menopausen (siste menstruasjon) kan s-østradiol svinge mye, fra unormalt høye til unormalt lave verdier, fra måned til måned . S-FSH svinger i motsatt retning . En analyse av s-østradiol og s-FSH gir et øyeblikksbilde som fort kan endre seg . Det må derfor være klinikken som bestemmer tidspunktet for evt . oppstart av behandling med østrogen . Det har ingen hensikt å bruke reduksjon av s-FSH og evt . s-LH som mål på effekt av østrogenbehandling . S-FSH og s-LH vil ikke normaliseres under østrogen-behandling (på grunn av fravær av inhibin som støtter hemningen) . Det er mulig å måle nivået av s-østradiol under behandling, uansett applikasjonsform (tablett eller plaster), noe som kan være aktuelt ved mistanke om manglende compliance .

AndrogenanalyserAndrogener i serum bør i realiteten bare måles ved tegn på androgenisering eller ved sterk mistanke om PCOS (polycystisk ovariesyndrom) . utredning for PCOS vil som regel bli en spesialistoppgave da ultralydundersøkelse av ovarier er obligatorisk . Den gamle huskeregel om at s-LH skal være mer enn det dobbelte av s-FSH ved PCOS er avleggs!

11

Husk Noen ganger er det selvsagt på sin plass å ta hormonprøver . I slike tilfeller må analyse-resultatene alltid vedlegges henvisning til spesialist, også selv om de fra laboratoriet er beskrevet som ”normale” . Kombinasjonen av analyseresultat kan være informativ .

Analyse av metotrexat i serum og spinalvæskeSeksjonsleder Berit Valsø, Avdeling for medisinsk biokjemi og seksjonsoverlege Arne Reimers, Avdeling for farmakologi

Analyse av metotrexat i serum og spinalvæske ble den 08 .06 .09 flyttet fra Avdeling for klinisk farmakologi (AKF) til Avdeling for medisinsk biokjemi (AMB) . AKF har fortsatt det medisinske ansvaret for analysen .

Tilbakemeldinger fra våre rekvirenter tyder på noe usikkerhet vedrørende aktuelle rutiner rundt analysen etter flyttingen . Vi håper at følgende opplysninger kan være nyttige:AMB analyserer metotrexat på dagtid alle dager inklusive helg- og helligdager . Det er derfor ikke lenger nødvendig å varsle om planlagte kurer på forhånd .

Forsvarlig økonomisk drift forutsetter imidlertid analysering av prøvene i serier . Prøver mottatt i tidsrommet kl 14 .30 - 09 .00 besvares senest kl 11 .00, prøver mottatt mellom kl 09 .00 - 14 .30 besvares senest kl 16 .30 . Dette er i samsvar med AKFs tidligere rutiner . En stor del av arbeidet med analysen er manuelt og tidkrevende . Bemanningen ved AMB på helg og helligdager er svært redusert . Rekvirentene oppfordres derfor til fortsatt å følge de rutinene som tidligere var avtalt med AKF, dvs . unngå metotrexatkurer i helgene såfremt dette er mulig .

Analyse av metotrexat på kvelds- og nattestid utføres kun ved relevante og tungtveiende medisinske indikasjoner . I slike tilfeller skal behandlende lege vurdere og dokumentere behovet skriftlig som kommentar til bestillingen i RoS . Vakthavende bioingeniør ved AMB skal i tillegg varsles på tlf 73175 .

Viktig informasjon om urin-vakuumrørSeksjonsleder Solveig Winther

Det finnes 2 ulike typer urin-vakuumrør som kan bestilles fra LoF . Rørene kan lett kan forveksles . Dette er meget uheldig fordi flere laboratorieanalyser ikke kan utføres i borsyreholdig urin .

urin-vakuumrør uten borsyre skal brukes til alle laboratorieanalyser i urin og til urindyrkning når transporttiden er under 4 timer . St . Olavs bestillingsnr 150963 .

12

urin-vakuumrør med borsyre har sort ring i toppen . Slike rør skal kun brukes til urindyrkning og da kun når transporttiden er over 4 timer . St . Olavs bestil-lingsnr 156615 .

Poliklinisk blodprøvetaking Seksjonsleder Per Hepsø

Prøvetakingspoliklinikken i Høyblokka flytter den 25 . januar 2010 til Akutten og Hjerte-Lungesenteret . Den nye prøvetakingspoliklinikken blir liggende sentralt til i 1 . etasje sammen med de andre poliklinikkene, i etasjen rett over Akuttmottaket . Den vil ivareta de samme funksjoner som i dag men i nye og moderne lokaler . Denne flyttingen representerer den siste strukturendringen av poliklinisk blodprøvetaking ved St . Olavs Hospital, Øya .

Oversikt over prøvetakingspoliklinikker fra og med 26. januar 2010

Lokalisering Åpningstider (kun hverdager) Pasientgruppe

Akutten og Hjerte-lunge- senteret, 1 . etasje

kl 07:45−14:30 Hjerte-, lunge- og kirurgisk poliklinikk, legevakt og akuttmottak, pasienter fra primærhelsetjenesten og andre

Bevegelsessenteret, 1 . etasje

kl 07:45−15:00 og kl 12:00−14:30 Fredager bare åpent til kl 10:00

Ortopedi og revmatologi, pasienter tilhørende Nevrosenter og Kvinneklinikken

Gastrosenteret, 1 . etasje

Kl 07:45−15:00 Fredager stengt kl 11:00−12:00

Poliklinikk kreft og medisin

Kvinne-barn-senteret, 1 . etasje

Kl 09:30−11:00 og kl 12:00−14:30

Barn og ungdom

SvartiderKvalitetskoordinator Kristine Bodal Solem

I vår elektroniske brukerhåndbok under www .stolav .no/medisinskbiokjemi og “Analyser og undersøkelser” finnes opplysninger om forventet svartid uttrykt som hvor ofte analysen utføres og om den kan bestilles som øyeblikkelig hjelp . Avdelingen måler kontinuerlig svartidene på et utvalgt antall analyser .

Vi ser på “transporttiden” som er tiden fra planlagt prøvetaking til vi har mottatt og registrert prøven i vårt laboratoriedatasystem og “laboratorietiden” som er tiden fra vi har registrert prøven og til svaret er ferdig og verifisert i vårt datasystem . Analysere-sultatene på prøver fra pasienter innlagt ved St .Olav og sykehusets poliklinikker er til-

13

gjengelig i elektronisk pasientjournal så snart resultatene er verifisert hos oss . Tiden før analyseresultatene på prøver fra primærhelsetjenesten er tilgjengelig hos rekvirenten er avhengig av om rekvirenten har elektronisk svaroverføring eller om skriftlig svar rapport må sendes per post .

“Laboratorietiden” på prøver fra St . Olavs-pasienter som er bestilt som øyeblikkelig hjelp er mindre enn 1 time for 50 prosent av prøvene, og for de mest vanlige medisinsk biokjemiske analyser er 90 prosent av prøvene, uavhengig av prioritet, rapportert innen 2 timer . “Laboratorietiden” på alle medisinsk-biokjemiske prøver fra primærhelsetjenesten er mindre enn 24 timer for 95 prosent av prøvene . Rekvirenter som deltar i vår hente-bringetjeneste vil ha analyseresultatene elektronisk tilgjengelig neste formiddag for 90 prosent av de mest vanlige medisinsk biokjemiske analysene .

Avdelingen arbeider kontinuerlig med nedkorting av “laboratorietiden”, men “transport-tiden” kan vi lite påvirke .

Genanalyser - elektronisk besvarelse fra og med 10. januar 2010Overlege Wenche Irgens og fagansvarlig bioingeniør Mona Kvitland

Resultater av gentester utført ved Avdeling for medisinsk biokjemi har hittil blitt rapportert i separate papirbrev . Vi synes det er mer hensiktsmessig å rapportere disse resultatene elektronisk, på samme måte som de fleste andre prøveresultater fra vår avdeling . Vi håper den nye ordningen blir ressursbesparende og effektiv også for våre rekvirenter .

Med få unntak rapporteres alle analyseresultat via laboratoriedatasystemene . Rekviren-tene mottar elektronisk - og/eller skriftlig svarrapport .

Interne rekvirenter: Prøvesvar er elektronisk tilgjengelig via ”MyWay2Lab” og RoS . De fleste interne rekvirenter får svarene kun elektronisk . Noen poliklinikker får papir-rapportene utskrevet på egne printere .

Primærhelsetjenesten: Rekvirenter som er tilknyttet Midt Norsk Helsenett (MNH- primær) har tilbud om elektronisk svaroverføring . Rekvirenter som ikke har mulighet for elektronisk svaroverføring, får skriftlige svarrapporter som sendes pr . post .

«Manuelle svar» i RoS (gjelder bare rekvirenter i sykehuset) IKT-koordinator Marianne Lehtonen og kvalitetskoordinator Kristine Solem

Prøveresultater fra pasientnære analyseinstrumenter bør registreres i RoS slik at de blir tilgjengelige i elektronisk pasientjournal . Dette gjelder alle typer pasientnære analyser ,

inkludert blodgassanalyser . Man benytter funksjonen “Manuelle svar” i RoS . For å få tilgang til funksjonen ta kontakt med Laboratoriemedisinsk klinikk ved Marianne Lehtone n, tlf . 73031 eller e-post .

Ny kontaktperson for primærhelsetjenestenSeksjonsleder Solveig Winther

Ny kontaktperson for Primærhelsetjenesten er Mona Heggheim . Mona nås på telefon nr 72 57 44 35 . Ved behov kan også seksjonsleder Solveig Winther kontaktes på telefon 72 57 32 40 .

Ny versjon av rekvisisjoner til Avdeling for medisinsk biokjemiSeksjonsleder Solveig Winther

Vi ber våre rekvirenter som benytter papirrekvisisjoner om å bytte ut gamle versjoner av rekvisisjonene .

Dette gjøres enkelt og gratis ved å benytte vårt bestillingsskjema som finnes på vår hjemmeside . Artikkel nr 808282, rekvisisjoner medisinsk biokjemi .

De nye rekvisisjonene inneholder annen plassering av noen av analysene og en del ny informasjon på baksiden .

De nye rekvisisjonene ser slik ut – legg spesielt merke til versjonsnummer og til akkrediteringssymbolet .

14

«Manuelle svar» i RoS (gjelder bare rekvirenter i sykehuset) IKT-koordinator Marianne Lehtonen og kvalitetskoordinator Kristine Solem

Prøveresultater fra pasientnære analyseinstrumenter bør registreres i RoS slik at de blir tilgjengelige i elektronisk pasientjournal. Dette gjelder alle typer pasientnære analyser, inkludert blodgassanalyser. Man benytter funksjonen "Manuelle svar" i RoS. For å få tilgang til funksjonen ta kontakt med Laboratoriemedisinsk klinikk ved Marianne Lehtonen, tlf. 73031 eller e-post.

Ny kontaktperson for primærhelsetjenesten Seksjonsleder Solveig Winther

Ny kontaktperson for Primærhelsetjenesten er Mona Heggheim. Mona nås på telefon nr 72 57 44 35. Ved behov kan også seksjonsleder Solveig Winther kontaktes på telefon 72 57 32 40.

Ny versjon av rekvisisjoner til Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjonsleder Solveig Winther

Vi ber våre rekvirenter som benytter papirrekvisisjoner om å bytte ut gamle versjoner av rekvisisjonene.

Dette gjøres enkelt og gratis ved å benytte vårt bestillingsskjema som finnes på vår hjemmeside. Artikkel nr 808282,- rekvisisjoner medisinsk biokjemi.

De nye rekvisisjonene inneholder annen plassering av noen av analysene og en del ny informasjon på baksiden.

De nye rekvisisjonene ser slik ut, - legg spesielt merke til versjonsnummer og til akkrediteringssymbolet.

akkrediterinssymbol

versjonsnummer

15

Optisk lesing av rekvisisjon til Avdeling for medisinsk mikrobiologi og Avde-ling for immunologi og transfusjonsmedisin Seksjonsleder Solveig Winther

Rekvisisjoner til Avdeling for medisinsk mikrobiologi og til Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin kan også leses automatisk av vår optiske skanner dersom de er fylt ut på samme måte som rekvisisjoner til Avdeling for medisinsk biokjemi . Vi ber derfor om deres hjelp til at også disse rekvisisjonene nå blir skrevet ut fra deres skriver og at utfylling skjer ut fra de samme reglene som dere forholder dere til ved utfylling av rekvi-sisjonene til medisinsk biokjemi .

Rekvirering av senkningsreaksjon (SR) og urin-stiksundersøkelse Seksjonsleder Solveig Winther

Analysene SR og urin-stiksundersøkelse blir ikke utført på tilsendte prøver fordi prøve-materialet har for kort holdbarhetstid .

Vi ønsker samtidig å be om deres hjelp til å forhindre misforståelser ved at dere ikke krysser av på rekvisisjonen analyser dere selv utfører .

16

AVDELING FOR MEDISINSK MIKROBIOLOGI

Serologiske analyser for adenovirus, enterovirus og Legionella pneumophilae legges ned ved vårt laboratoriumOverlege Andreas Christiensen

ut fra et kostnads-nytte-perspektiv har vi besluttet å legge ned våre antistoffanalyser for adenovirus, enterovirus og Legionella pneumophila . Endringen gjelder fra 1 .januar 2010 . Vi tilbyr påvisning med polymerasekjedereaksjon (PCR) for alle disse agens . Dette er langt mer sensitive og spesifikke tester .

Våre diagnostiske anbefalinger:Enterovirus: Hals/neseprøve til PCR anbefales . Viruset skilles lenge ut i fæces så dette materialet vil ofte være et viktig supplement . Ved meningitt anbefales spinalvæske til PCR . Foreligger vesikler vil prøve av vesikkelmaterialet være velegnet . I sjeldne tilfeller (f .eks . ved myokardittutredning) kan serologisk analyse være indisert . Prøve vil da bli videresendt til Mikrobiologisk avdeling ved Molde sjukehus som nå tar på seg å være regionens referanselaboratorium for denne analysen .

Adenovirus: Hals eller neseprøve til PCR anbefales . EDTA-blod til PCR kan være aktuelt hos sterkt immunsupprimerte pasienter .

Legionella pneumophila: Luftveismateriale (ekspektorat eller bronkialskyllevæske) til PCR er mest velegnet . Dyrkning blir også utført på disse materialene . Penselprøve fra hals kan benyttes i de tilfeller der det er vanskelig å få ovennevnte materialer . Antigenpå-visning i urin er en hurtig og god metode, men ikke fullt så sensitiv som PCR på luft-veismateriale . Den egner seg best til hurtigdiagnostikk på sykehus . Serologi vil kun i sjeldne tilfeller være indisert . Dette vil gjelde alvorlige langtrukne behandlingsresistente pneumonitilfeller, eller ved spørsmål om Pontiacfeber . Vi vil i slike tilfeller videresende prøvene til Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Stavanger universitetssjukehus som er nasjonalt referanselaboratorium for Legionella .

Diagnostikk av ny influensa A H1N1 (svineinfluensa): Antistofftesting er ikke tilgjengeligOverlege Svein Arne Nordbø

Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St . Olavs Hospital har tidligere informert om at det ikke lengre vil bli utført serologiske undersøkelser for influensavirus .

Grunnen til dette er at PCR-baserte metoder er raskere og bedre til påvisning av en influensavirusinfeksjon i akuttstadiet enn serologiske prøver . Det anbefales derfor at det tas halsprøve og/eller dyp neseprøve fra pasienter med mistenkt influensa og at

17

prøven sendes på virustransportmedium til laboratoriet . Viruset vil kunne påvises i disse prøvene i minst 1 uke etter symptomdebut .

I forbindelse med svineinfluensapandemien har vi fått flere henvendelser med spørsmål om det finnes tester for tidligere gjennomgått infeksjon slik at man evt . kan slippe å vaksinere seg . Dette tilbudet kan vi dessverre ikke gi . Kommersielle antistofftester som er spesifikke nok til å skille mellom svineinfluensa og andre influensa A-varianter finnes for tiden ikke . Et høyt antistofftiter mot influensa A-virus målt med den tradisjonelle metoden (KBR) gir ingen garanti for at man er beskyttet mot svineinfluensa og kan gi en falsk trygghet . Det anbefales derfor at man vaksinerer seg selv om man har hatt influensaliknende symptomer, men ikke har fått verifisert svineinfluensa virologisk . Tidligere gjennomgått infeksjon med svineinfluensa medfører ingen økt risiko for vaksinebivirkninger .

Laboratoriemedisinsk klinikk

ønsker våre lesere en riktig god jul!

Laboratoriemedisinsk klinikk

ønsker våre lesere en riktig god jul!

20

Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St . Olavs Hospital

Kontakt labnytt: post .lab@stolav .no

Tapi

r Utt

rykk

N

asjo

nalt

sert

ifika

t: 16

60.

2009