sopp og nytteveksterårgang 9 - nummer 4/2013

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

2 SN - 4/2013

Aust-Agder sopp- og nyttevekstforeningLeder: Gerd Bakke. Adr.: Vestervn. 130, 4817 HisE-post: gerd.bakke@outlook.com

Sopp- og nyttevekstforeningen, BuskerudLeder: Steinar WesethAdr.: Stubberudvn. 208A, 3031 DrammenE-post: steinar.weseth@domstol.no

Eiker soppforeningLeder: Berit Krømer. Adr.: Smørgravv. 31, 3320 VestfossenE-post: b-kromer@online.no

Elverum sopp- og nyttevekstforeningLeder: Gry Handberg. Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 ElverumE-post: hanroer@online.no

Follo sopp- og nyttevekstforeningBodil K. Pedersen, Granheimlia 28, 1430 ÅsE-post: bodilk_pedersen@yahoo.nowww.follosopp.no

Fredrikstad soppforeningLeder: Thore Berg. Adr.: Klevavn. 19A, 1719 GreåkerE-post: thorebe@hotmail.com

Grenland SoppforeningKontakt: Birgitte Finne HøifødtAdr.: Tårnfjellveien 2, 3701 SkienE-post: birgitte@hoifodt.com

Halden soppforeningLeder: Ninni Christiansen. Adr.: Lokes vei 6, 1782 HaldenE-post: ninni.c.christiansen@hiof.no

Haugaland sopp- og nyttevekstforeningLeder: Gudrun Aksdalwww.hausony.com

Hexeringen SoppforeningLeder: Sonja Gajicwww.hexeringen.org

JærsoppenLeder: Ellen Tjørnhom BøeAdr.: Kyllingstadv. 2D, 4317 SandnesE-post: jaersoppen@gmail.com

Kongsvinger SoppforeningLeder: Arild Engenwww.kongsvinger-soppforening.no

Larvik SoppforeningLeder: Karen Johanne NordskogAdr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 LarvikE-post: karen.nordskog@ark.no

Moss sopp- og nyttevekstforeningLeder: Irene SimonsenAdr.: Orkerødgt. 65, 1511 Mosswww.moss-soppognyttevekster.no

Nyttevekstforeninga, ÅlesundLeder: Kari Mette Tollås VeblungsnesAdr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesundwww.nyttevekstforeningen-aalesund.com

Oslo og omland sopp- og nyttevekstforeningLeder: Johs. Kolltveit. Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslowww.neslekremla.no

Ringerike soppforeningKontakt: Gunvor BollingmoAdr.: Steinsåstunet 1, 3530 RøyseE-post: gmarib@hadeland-energi.net

Risken, Molde og omegn soppforeningLeder: Magnar HusbyAdr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågenwww.risken.no

Romerike sopp- og nyttevekstforeningLeder: Arill BråthenAdr.: Karisvei 1197, 2013 Skjettenwww.romerikesopp.net

Salten NaturlagLeder: Beate Venaas Røkke. Adr.: Pb 851, 8001 Bodøwww.salten-naturlag.com

Soppforeningen i BergenLeder: Magnhild Larsenwww.soppforeningen.net

Steinsoppen, Steinkjer og omegnsopp- og nyttevekstforeningLeder: Ulla-Britt Bøe. Adr.: Tranavn. 51, 7713 SteinkjerE-post: ulla-britt.boe@hint.no

Sunnfjord NyttevekstforeningLeder: Harald Eriksen. Adr.: Aarberg, 6973 SandeE-post: harald.eriksen.aarberg@gmail.com

Telemark sopp- og nyttevekstforeningNestleder: Bjørn Frode MoenE-post: bfmoen@online.no

Tromsø soppforeningLeder: Lasse Aleksandersenwww.tromsosoppforening.no

Trondheim sopp- og nyttevekstforeningSekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 JakobsliE-post: hanne.edvardsen@niva.no

Tønsberg soppforeningLeder: Per Marstad. Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 TønsbergE-post: pmarstad@broadpark.no

Valdres sopp- og nyttevekstforeningKontakt: Tanaquil Enzensberger tanaquil@online.no og Rob van Kruining rob.betty.van.kruining@gmail.com

Helgeland sopp- og nyttevekstforeningLeder: Jonny LøeE-post: jo-loee@online.no

Vest-Agder sopp- ognyttevekstforening, BlomkålsoppenLeder: Hanne Katinka HofgaardAdr.: Åsas vei 14, 4633 KristiansandE-post: hanne.katinka.hofgaard@kristiansand.kommune.no

MEDLEMSFORENINGENE

novemberårgang 9 - nr. 4/2013INNHOLD

UtgiverNorges sopp- og nyttevekstforbundFrederik A. Dahls vei 20, 1430 ÅsBankkonto: 2901.11.39688Org.nr.: 940593336www.soppognyttevekster.nopost@soppognyttevekster.no

Daglig lederReidun BraathenTlf. 922 66 276 (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15)

StyretTerje Spolén Nilsen (leder) Edvin W. Johannesen Marthe Gjestland Inger Kristoffersen Åge Oterhals Terje Christoffersen

Varamedlemmer Gry Handberg Inger Lise Walter Vigdis Kilavik

RedaksjonskomitéØyvind Stensrud (redaktør)

oyst@bio.uio.no Sofie Grøntvedt Railo

srailo@hotmail.com

Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven.

ISSN 1504-4165Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, OsloOpplag: 3900

Redaksjonelle linjer ..................................................... 4Bokanmeldelse: The Mushroom Hunters .................... 6Bokanmeldelse: Bærboka ........................................... 7Nytt fra Forum for soppfargere .................................... 8Nytt fra Forum for soppsakkyndige.............................. 8Nyttige nettadresser .................................................... 9

Tema: Naturens kjemperCoco de Mer, verdens største frø

Sofie Grøntvedt Railo ............................................. 11Sopprikets giganter – i flere betydninger

Øyvind Stensrud..................................................... 14Vi presenterer – ALL VERDAs ................................... 19Innvandrere fra Syden som smaker… (IV) Kjempebjørnekjeks

Stephen Barstow .................................................... 20Tematisk småsnacks ................................................. 26

Referat fra Høstsopptreffet 2013 ............................... 28Boletaria .................................................................... 31Notiser ....................................................................... 32Vintersopptreffet 2014 ............................................... 33Blinkskuddet .............................................................. 34Vi gratulerer: Leif Ryvarden slått til ridder ................. 35Wild Mushroom Show

Pål Karlsen ............................................................. 36Julegavetips............................................................... 38Barnesiden ................................................................ 39Nytt fra Kjukelaget ..................................................... 40Julehilsen fra redaksjonen ......................................... 41Lesernes sider ........................................................... 42Program for medlemsforeningene ............................. 45Internasjonale arrangementer ................................... 45Når hobby blir næring – plantefarger

Sofie Grøntvedt Railo ..………………………………46Nytt på nytt ................................................................ 48Årsindeks ................................................................... 50Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen ........................ 51

Forside: Ulljordstjerne Trichaster melanocephalus. Foto: Per Marstad.

Side 2-3: Slekten honningsopp Armillaria huser

arten A. ostoyae/solidipes som regnes som verdens

største nålevende organisme. Foto: Sofie Grøntvedt Railo.

4 SN - 4/2013

Redaksjonelle linjer

Nr. 1/2014 er planlagt postlagt 19. februar.Stoff som ønskes tatt med må væreredaksjonen i hende senest 13. januar 2014.Stoff sendes til: Pål Karlsen, pal@lopta.no.

4 SN - 4/2013

Gigantomani kan defineres som ”forkjærlighet for det enorme”, og i forbindelse med sjøsettingen av sin 217 fot (66 meter) lange seilbåt i 2011 innrømmet en usedvanlig åpenhjertig Kjell-Inge Røkke at han led av nettopp det. Size matters, altså, og i dette nummeret av sopp og nyttevekster har vi i redaksjonen også valgt å være litt gigantomane. Vi har nemlig tenk stort, både i direkte og overført betydning, og muligens vil du som leser få deg et par aha-opplevelser mens du fordøyer side etter side av vårt tema denne gangen: ”Naturens kjemper”. Her kan du fråtse i gigantiske arter – den ene større enn den andre. Visste du for eksempel at det finnes sopp på over 10 000 tonn? Eller bær som veier tett innpå et tonn? Og at enkelte frø, og her snakker vi store frø, bokstavelig talt kan anta størrelse som et veldreid kvinnelig hofteparti? Ikke det – vel, da har du mye spennende lesning å se frem til!

Hva har vi så ellers å by på i dette nummeret? Litt for en hver smak, vil jeg tro. Årets høstsopptreff er avholdt, og det på en fortreffelig måte. Likeså årets kjuketreff. Både litt om hva som utspant seg på disse samlingene, og hva som vil utspinne seg på vårt kommende vintersopptreff, finner du stoff om. Videre har vi fått en ny ridder i Norge. Mannen går på et evigvarende Duracell-batteri både hva vitenskapelig, populærvitenskapelig og naturfaglig formidling angår, og det er neppe mange som har besøkt flere av landets hjørner og avkroker enn nettopp denne karen. Da har kanskje mange allerede gjettet hvem det er snakk om. En liten debatt får også lov å utspinne seg – redaksjonen setter pris på engasjement, og vi synes at det er flott å motta leserinnlegg. Mer om dette på lesernes side(r). I tillegg kan vi by på både en amerikansk sopputstilling og omtale av en som har gjort næring av nytteveksthobbyen sin. Variert kost i disse førjulstider, altså!

Selv om vi bare skriver november nevner vi at årsmøtet 2014 i Norges sopp- og nyttevekstforbund vil bli avholdt søndag 27. april. I forbindelsen med årsmøtet vil det også

bli avholdt et ledermøte lørdag 26. april, og medlemsforeningene vil motta invitasjon til dette. Hold av datoene allerede nå.

Det stunder som nevnt mot jul. Med det går 2013 mot slutten og 2014 skal ta over. For sopp og nytteveksters del går samtidig min periode som redaktør mot slutten, og bladets nye redaktør Pål Karlsen skal ta over f.o.m. bladets nr. 1/2014. Jeg er svært takknemlig for å ha fått være med på utformingen av forbundets flotte tidsskrift i så mange år, og jeg er sikker på at min arvtager vil oppleve den samme gleden i jobben. Pål Karlsen er styremedlem i Neslekremla, Oslo og omegn sopp- og nyttevekstforening, og jobber innen media (senior producer and writer). Mannen

er ”hekta på sopp” (en god egenskap i denne jobben!) og har faktisk egen

facebook-side om steinsopp: ”BORN TO BE WILD – the

cultural history of Porcini mushroom”. Han skriver for tiden også en bok om steinsopp, så denne arten ligger åpenbart hans hjerte nært. Avtroppende redaktør ønsker Pål, forbundet og dere lesere og skrivere

alt godt i det kommende arbeidet med å fortsette å

utvikle bladet.To mennesker som har

betydd svært mye for meg i min tid som redaktør er Sofie Grøntvedt

Railo og Vidar Benjaminsen – hhv. pålitelig og arbeidsom redaksjonspartner og uvurderlig layout- og trykkeansvarlig. Dere har gjort en fantastisk innsats for dette bladet og fortjener all mulig honnør for jobben dere har lagt ned!

Med det takker jeg for meg.

Pål Karlsen blir ny re

daktør.

5SN - 4/2013

Tlf. 47 97 55 00 • Pb. 5, 0313 Oslopost@mycoteam.no

www.mycoteam.no

Soppkjenner?

Gå inn på www.mycoteam.no og sjekk

Annonse 4 17x24.indd 1 18.04.13 14.34

sopp du ikke ønsker å finne hjemme...

6 SN - 4/2013

Bokanmeldelser

The Mushroom Hunters.On the trail of an underground America.Langdon CookBallantine Books, USA, 2013ISBN-10: 0345536258ISBN-13: 978-0345536259320 sider InnbundetPris ca. kr 210,- inkl. frakt fra www.amazon.co.ukFinnes også på lydbok, og til Kindle

Kommersiell sopplukking er fortsatt uvanlig i Norge. I Sverige og Finland, derimot, har man lenge hatt organiserte mottak for bær og sopp for både lokale kjentfolk og tilreisende sopplukkere. Sånn kan det bli her også – mat fra skogen blir mer og mer ettertraktet.

I så måte gir boken ”The Mushroom Hunter” en meget lesverdig innføring i denne mangslungne verdenen. Bunnlinja i kommersiell sopplukking er jo at det aldri vil finnes noen industriell og kostnadseffektiv måte å plukke på. Enkeltpersoner må ut i skogen for å plukke en og en sopp, og på forskjellige steder hver gang. Det er hardt arbeid, sesongbetont og gir utstabile inntekter. Så selv om boka utspiller seg i USA er beskrivelsen universelt gyldig.

Det er en verden ”litt på kanten” av det normale samfunnet, og bokens hovedpersoner Doug Carnell og Jeremy Faber er på hver sin måte typiske representanter. Doug har en uopprettelig dårlig privatøkonomi etter tre ekteskap og en personlig konkurs. Han går på trygd og lever fra hånd til munn. Jeremy er en hyperaktiv og kunnskapsrik oppkjøper, alltid med mengder av baller i lufta, alltid på jakt etter å gjøre gode handler, alltid prutende – og aldri rik…

Handlingen foregår i Nortwest Pacific, altså statene Washington og Oregon, ned mot det nordlige Calefornia (The Cascade Mountains).

Boken er skrevet som en fortelling der vi følger forfatteren gjennom en syklus på ett års sopplukking. For her er det sopp hele året. ”Spring King Bolete” Boletus rex-veris er årets første, og den kommer samtidig med snøsmeltingen. Så er det morkler på forsommeren, og deretter noen trøfler. Litt stille blir det så over sommeren, før kantareller, hummersopp og matsutake tar over utover høsten. King Bolete (steinsopp) Boletus edulis og Queen Bolete Boletus regineus dukker opp i oktober. Så går det i traktkantarell og svart trompetsopp fram til snøsmeltingen.

Men alt dette skjer ikke i den nærmeste soppskogen. De profesjonelle plukkerne følger soppen, og det er mye kjøring. Underveis møter vi dophuene som bare plukker nok for å ha til dagens dose, så vel som hardtarbeidende første- og andregenerasjons innvandrere, særlig fra Sørøst-Asia og Mexico. Vi lærer også om hvordan man kan bli rik av å plukke morkler – i alle fall nesten. Videre er boken innom en rekke del-temaer: Oppskrifter og restaurantene som kjøper soppen. Forakten for lover og regler. Bilhavarier. Hvordan man finner de gode soppområdene – og holder

dem for seg selv. Bomturer. Timingen på toppsesongen. Håpet om den store fangsten. Prisene som raser når sesongen slår inn. For dette er realiteten: ”Nature is real. It exists beyond our ability to create it and even mediate it.” Alle vi som plukker sopp vet at det er sant.

Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte er en soppbok i tradisjonell forstand, med bilder og artsbeskrivelser. Her er det snakk om en engelskspråklig roman/reiseskildring, noe som også fremgår av beskrivelsen på www.amazon.com: ”Rich with the science and lore of edible fungi – from seductive chanterelles to exotic porcini – The Mushroom Hunters is equal parts gonzo travelogue and culinary history

lesson, a rollicking, character-driven tour through a world that is by turns secretive, dangerous, and tragically American.”

Forfatteren står for øvrig også bak en morsom blogg – www.fat-of-the-land.blogspot.no – med mye bra stoff for alle med interesse for sopp og nyttevekster.

Pål Karlsen - pal@lopta.no

7SN - 4/2013

Bærboka. Alt om bær fra natur og hage.Kirsten Winge og Ove Bergersen (foto)Vigmostad & Bjørke 2013ISBN/EAN 9788241909597239 siderPris kr 349,-

I vaskeseddelen til denne boka heter det: ”Bærboka inneholder alt du trenger av kunnskap og inspirasjon for å kunne høste og ivareta alle våre bærslag på beste måte.” Så sant! Det er lett å la seg inspirere av kunnskapen som formidles og bildene som presenteres om de 35 bærtypene boka omfatter. Jeg angrer bitterlig på at jeg ikke plukket mer bær denne høsten for snarest å kunne prøve ut noen av de innbydende oppskriftene boka presenterer.

Bokas forfatter er Kirsten Winge, som er utdannet biolog og er en villmarkskokk med mange spennende kokebøker bak seg, basert på råvarer fra naturen. Fotograf er Ove Bergersen, biolog og anerkjent naturfotograf. Sammen har de laget en bok om bærtyper i norsk natur, både dyrka og fra skog og mark. Boka er en utvidet utgave av ”Norske bær fra natur og hage”, utgitt i 2009. Flere nye bærtyper er beskrevet, noen av dem har denne anmelderen ikke en gang hørt om tidligere, eksempelvis taybær, jostabær og kreker (som ikke må forveksles med krekling, som noen steder også har lokalnavnet kreke). Boka inneholder også flere nye oppskrifter i forhold til tidligere utgivelse.

Første kapitel beskriver sanking, virksomme stoffer i bær, oppbevaring og ivaretakelse. Ulike søtningsmidler omtales også, blant annet stevia. (I Paraguay brukes stevia blant annet som prevensjonsmiddel!) Deretter følger de enkelte bærsortene, i alfabetisk rekkefølge, med tilhørende oppskrifter. Hvert bærkapittel er bygd opp på samme måte – først botaniske fakta, deretter om navn, lokalnavn og vitenskapelig navn. Så følger et avsnitt om dyrking, og deretter litt om dyrelivet; hvilke dyr eller insekter pollinerer blomstene? Og hvilke insekter lever på og av bæret? – Spennende! Bærplukking er neste avsnitt, før det til slutt handler om overtro og folkemedisin. I tillegg får vi vite hva næringsinnholdet i bærene er.

Oppskriftene er mange og varierte. Sammen med de flotte bildene innbyr de til utprøving. Her beskrives tradisjonell bruk av de enkelte bærtypene, men også mer uvante måter å behandle bærene på. Hva med for eksempel peppermarinerte jordbær til iskrem?

Boka er pedagogisk oppbygd og har en innbydende layout med vakre bilder. Den anbefales som en nyttig og flott bok om viktige ressurser i vår natur, ressurser vi bør utnytte langt bedre enn i dag.

Gry Handberg - hanroer@online.no

Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin.

Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter,

tinkturer, egenkomponerte urteblandinger og noen andre utvalgte produkter.

UrtekildenChristina og Rolv Hjelmstad

Fagerhaug, 7340 OppdalTlf: 72 42 46 72

www.rolv.no – urtekilden@oppdal.com

8 SN - 4/2013

Forum for soppfargere

Arrangementer 2014To viktige soppfarger-arrangementer neste år er klare – skriv dem inn i kalenderen allerede nå:

• FFS-treff 2014, lørdag 26. april, arrangeres av Vestfold/Telemark/Agder-regionen og skal avholdes i Holmestrand.

• Estland er arrangør av det 16. internasjonale soppfargersymposiet, 16. IFFS, som skal avholdes 9.-14. september 2014. Stedet er Marguse Holiday Center i Otepää, syd i Estland. Påmelding starter i januar. Følg med på FFS-hjemmesiden hvor det er en link til 16. IFFS.

I tillegg minner utvalget om at det i forrige "Nytt fra FFS" ble annonsert at det vil avholdes et kurs i lavfarging til våren. Det har vært stor interesse for kurset, og mange har allerede vært med på å sanke nødvendig lav, slik at vi skal være godt forberedt. Følg med på FFS- nettsiden for mer informasjon om kurset etterhvert.

FFS-utvalget

En blid gjeng på lavsanketur på Mylla. Foto: Eldbjørg Johansen.

8

Nye soppsakkyndige godkjent i 2013Prøve for soppsakkyndige ble avholdt i Oslo og Bergen 17. september 2013. Eksamenskommisjonen har i år bestått av Gro Gulden, Even Woldstad Hanssen, Kolbjørn Mohn Jenssen og Anna-Elise Torkelsen (leder for kommisjonen). 14 av 19 oppmeldte kandidater bestod prøven:

Øyvind Bergerud, 0280 OsloBjørne Brekke, 1450 NesoddtangenLaila Endresen, 0474 OsloCecilie Bjerke Falch, 5259 HjellestadTrond Berg-Hansen, 0495 OsloEdel Humstad, 7105 StadsbygdGjertrud Jensen, 5200 OsMagnus Jørgensen, 0568 OsloRob van Kruining, 2960 RønLong Litt Woon, 0360 OsloKjersti Oterhals, 5097 BergenInger Johanne Stangeland, 5251 SøreidgrendThomas Sømoen, 0171 OsloOle Tjugen, 5107 Salhus

Vi gratulerer med bestått eksamen og ønsker lykke til i arbeidet som soppsakkyndig.Eksamenskommisjonen takker samtidig alle som samlet sopp til årets prøve. Årets soppsesong, som ikke var av de beste, krevde stor innsats av innsamlerne.

Anna-Elise Torkelsen - lillemor1406@gmail.com

SN - 4/2013

FORUM FORSOPPSAKKYNDIGES

Nyansettelse i NSNFFra august i år har Bente Rian vært ansatt i 20 % stilling på kontoret til NSF og jobber følgelig én dag i uken. Bente har tidligere vært daglig leder i NSNF og kjenner våre rutiner godt. Det gleder oss at hun takket ja til jobben. Bente har bodd mesteparten av livet i Oppegård rett utenfor Oslo og er hjemmehørende i Follo sopp- og nyttevekstforening. Bente Rian. Foto: E

li Hau

gsen

g.

9SN - 4/2013

Redaksjonen i sopp og nyttevekster har lenge gått svanger med ideen om å sette inn en oversikt med lenker til forskjellige nettsteder som omhandler nettopp sopp og nyttevekster. Leserne oppfordres til å sende inn sine favorittsider. Her er et knippe av redaksjonens:

Nyttige nettadresser

Foreninger Europeisk Mykologisk Forening: www.euromould.orgThe European Confederation of Mediterranean Mycology (C.E.M.M.): http://pagesperso-orange.fr/mycocemm/ pageangl.htmForeningen til Svampekundskabens Fremme (Danmark): www.svampe.dkInternasjonal Mykologisk Forening: www.ima-mycology.org/about/index.htmlNorsk Botanisk Forening: www.botaniskforening.noSamarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIMA): www.sabima.noSveriges Mykologiska Förening: www.svampar.se

DiskusjonsforaSvensk side for soppentusiaster m/ diskusjonsforum: www.svampguiden.comNorsk Biologforenings diskusjonsforum "Spør en biolog": www.bio.no/enbiolog/Et engelsk diskusjonsforum for villmarkstemaer:

www.bushcraftuk.com/forum/forum.php?s=b65e60ac85d5947a06bf63878c5b1989

Mykologiske samlinger og databaserArtsdatabanken: www.artsdatabanken.noNaturbase. Oversikt over verdifulle kartlagte naturtyper i Norge: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/Norsk Soppdatabase: www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/ nsd_b.htmSoppherbariet NHM, Universitetet i Oslo: www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/index.htmlKew garden i England:

www.kew.org/plants-fungi/index.htm

LæringStudieforbundet Natur & Miljø: www.naturogmiljo.no

Bestemmelse av sopp og nytteveksterMycena Page. Oversikt og bestemmelsesnøkkel til hettesopper laget av Arne Aronsen, Nøtterøy: http://home.online.no/~araronse/ mycenapage/mycenapage.htmlNøkler til diverse norske soppgrupper (Biologisk Institutt UiO): www.bio.uio.no/bot/ascomycetes/ KeysServices.htmlEn dansk side med noen enkle nøkler for bestemmelse av enkelte ugresstyper, utgis av Institut for Agroøkologi ved Aarhus universitet:

www.ipmdss.dk/cp/applications/traitkey.aspx?ID=DJF&keyID=4&language=da

NyttevekststoffBioforsk om ville bær og urter: www.bioforsk.no/ikbViewer/ page/fagomrader/fagomrade/omrade/ tema?p_dimension_id=15083&p_ dimension_under=15083Urtekilden. Rolv og Christina Hjelmstads hjemmesider: www.rolv.no/index.htmlSanke og overlevelsesblogg med informasjon om spiselige vekster og quiz mm.

www.natureskills.com/articles/wild-plants/Sider med tips om spiselige vekster, bær mm.

http://naturtips.no/ville.htmhttp://sveinlund.info/ugras/ugras-0-n.htmwww.thriftyforager.com/http://nyttevekster.wikidot.com/http://rawedibleplants.blogspot.no/

Fagstoff om soppBiofokus: www.biofokus.no/Dyrking av sopp – Gourmetsopp: www.gourmetsopp.noJohn Bjarne Jordal, freelance biolog: www.jbjordal.noKlaus Høilands hjemmesider. Soppsystematikk mm.: http://folk.uio.no/klaush/Mattilsynet – Matportalen: Om sopp: http://matportalen.no/Emner/giftig_soppMiljøfaglig Utredning: www.mfu.no/Nettsted/Forside.htmlNorsk Institutt for Skog og Landskap. Temasider om sopp: www.skogoglandskap.no/emneord/sopp

10 SN - 4/2013

Naturens kjemper

Grønne gekkoer som løper rundt blant palmene, og som trives ekstra godt på raklene til hannpalmen hos Coco de Mer, er antatt å være bidragsytere under pollineringen.

11SN - 4/2013

Naturens kjemper

Hvis jeg sier ordet frø, vil de fleste tenke på små ting som kan kjøpes i pose på gartneriet eller som svever rundt i luften på jakt etter nye steder å slå rot. De færreste tenker på at et frø kan veie mange kilo eller at en kokosnøtt også er et frø. Verdens største frø er faktisk kokosnøtten til palmen Coco de Mer Lodoicea maldivica, som vokser på Seychellene, og ”frøet” veier vanligvis mellom 18 og 22 kilo! (Da er det ytre hylsteret som omslutter selve nøtten under modning ikke inkludert).

Coco de Mer, verdens største frø Sofie Grøntvedt Railo - srailo@hotmail.com

Størrelsen på frøene er ikke det eneste som er egnet til å imponere eller som kan få deg til å trekke på smilebåndet når det gjelder denne palmen. La meg ta deg med inn i Edens hage på en forunderlig reise blant forbløffende sammentreff og magiske myter. I disse førjulstider kan det jo være moro å se om verdens største frø også kan løse gåten om hvor Edens hage ligger.

Men la oss begynne med begynnelsen. I begynnelsen var frøet, og frøet var en flytende kokosnøtt. Som sagt vokser Coco de Mer på Seychellene, en øygruppe som ligger utenfor Afrikas østkyst litt sør for Ekvator. Navnene på palmen skulle imidlertid tilsi at denne kokosnøtten egentlig hørte hjemme et helt annet sted. Coco de Mer betyr nøtten fra havet, og det latinske navnet henviser til Maldivene. Dette har sin naturlige forklaring. I begynnelsen var man ikke klar over hvor denne kokosnøtten hadde sin opprinnelse, men det ble observert at den fløt i havet! De første eksemplarene som ble funnet fløt i land på strendene på Maldivene. Seychellene var enda ikke oppdaget på dette tidspunktet, og man trodde derfor at nøttene stammet fra palmer som vokste på havets bunn.

Første gang vi vet at noen ankom Seychellene var 19. januar 1609 da et engelsk handelsskip i en storm kom bort fra resten av flåten og ankret opp ved øya Mahe. En fra mannskapet beskrev stedet som ”paradis på jorden”. I 1881 mente en engelsk general, Charles Gordon, at det bokstavelig talt var paradiset de hadde funnet. Da han besøkte Valle de Mai1 ble han så slått av den naturlige skjønnheten at han var overbevist om at det var Edens hage. Og beviset? Det var palmen Coco de Mer som han mente måtte være Kunnskapens tre. Begrunnelsen hans lå i at ”de bibelske skriftene omtaler hjertet som setet for begjær og… frukten [av Coco de Mer] utvendig representerer hjertet,

mens det indre representerer lårene og magen… som jeg anser som det sanne sted for kjødets lyster.2”

Om Valle de Mai virkelig er Edens hage overlater jeg til den enkelte leser å gjøre seg opp en mening om. Men general Gordons fascinasjon for dalens naturlige skjønnhet kan jeg skrive under på, og ingen kan vel benekte at kokosnøtten har en umiskjennelig form (fig. 1) som kan lede tankene på ville veier. Ironisk nok har denne kokosnøtten lite hår sammenlignet med andre kokosnøtter, bortsett fra akkurat ett sted… Ikke overraskende har enkelte mistenkt nøtten for å være et afrodisiakum.

Som kjent skapte Gud både mannen og kvinnen i sitt bilde. Kokosnøttene hos Coco de Mer palmen vokser, ikke overaskende, på hunnplanten. Men der hunnpalmen klart viser sine feminine former er jammen ikke hannpalmen noe dårligere når det gjelder å by frem sine maskuline trekk. Raklene hos hannplanten (fig. 1) kan virkelig sette fart på fantasien, men mer om det senere.

For å være litt mer vitenskapelig; Denne palmen har god tid. Det er anslått at hannpalmene kan bli mellom 200 og 400 år gamle, skjønt det hevdes at enkelte av palmene i Valle de Mai skal være nærmere 1000 år. Hannpalmen blir noe eldre enn hunnpalmen, en av årsakene til at hunnpalmen ikke blir like gamle er nok byrden de bærer på. Hver palme kan ha opptil ett dusin nøtter av gangen (fig. 2). Hunnpalmen begynner ikke å bære nøtter før hun er 25 år gammel. Hver nøtt bruker 7 år på å modnes, og når frøet faller ned kan det ta flere måneder før det beskyttende ytre hylsteret sprekker opp og avdekker selve frøet som igjen kan bruke opptil 2 år før det spirer. Det er forresten ikke bare alderen og størrelsen på frøet som imponerer ved denne palmen. Stammen på en gjennomsnittlig hannpalme blir opptil 15 meter høy, men noen kan bli så høye som hele 32 meter (fig. 3). Hunnpalmen, derimot, nøyer seg i gjennomsnitt

1 Valle de Mai er nå nasjonalpark og har siden 1972 stått på Unescos Verdensarvliste. Dalen ligger på øya Praslin som også er kjent for Anse Lazio ”verdens beste strand” der ”alle” reklamefilmer som profilerer seg med ”paradiset” passende nok tas opp, eks. Bounty sjokolade og Baileys.2 Insight Guides, Mauritius, Reunion and Seychelles 2009, sitatet er oversatt til norsk av artikkelforfatteren.

12 SN - 4/2013

med en høyde på ca. 9 meter.I dag vokser palmen vilt kun på to av øyene på

Seychellene, men den er også plantet på flere av de andre øyene. Opprinnelig var nok palmen langt mer utbredt. I forbindelse med utgravingene ved byggingen av flyplassen i Brussel på 80-tallet ble det funnet 50 millioner år gamle fossiler av nøtter lignende Coco de Mer. Palmen er så gammel at det er antatt at årsaken til at den har en av verdens lengste bladstilker (fig 4), opptil 10 m., er at den forsøkte å beskytte seg mot bladspisende dinosaurer. På samme måte antas det at de unge palmenes pigger (fig.5) ble utviklet for å beskytte dem mot gigantiske skilpadder som dominerte økosystemet på et tidspunkt.

Palmen er viktig for balansen i det lokale økosystemet og er blant annet avgjørende som leveområde for en del insekter. Som nyttevekst byr kokosnøtten både på kulinariske gleder og kunstneriske og praktiske anvendelsesområder. Unge nøtter inneholder en delikat gele som kan nytes som dessert. Skallet selges som suvenirer, knapper, smykker, fruktboller og dekorasjoner (ikke minst ofte benyttet på Seychellene for å vise hvor dametoalettet er). Lokalt har de vært brukt som vannbeholdere, sukker- eller risøse, eller som øsekar ombord i lokale fiskebåter. Fibrer fra bladene på de unge palmene har vært brukt til å

lage materialer til hatter og vesker, samt flettet til tau eller brukt til tapet. De fine brune fibrene fra nyutsprungne palmeblader ble tidligere brukt til sårbandasje og til fyll i puter.

Kokosnøtten, som også har vært kalt ”kjærlighetsnøtten”, har vært svært ettertraktet. I Europa ble de en periode solgt for priser tilsvarende gullstøv. I dag kontrolleres innhøstingen og omsetningen nøye av lokale myndigheter for å hindre at nøttene blir overbeskattet. Hver nøtt får et nummer og blir solgt med et eget sertifikat. Kjøper du en kokosnøtt uten sertifikat risikerer du at den blir konfiskert ved utreise. Salgsprisen i dag er ca. 92 €, da er nøtten allerede hulet ut for å lette vekten.

Det er usikkert hvordan selve pollineringen av palmen skjer. Vinden spiller nok en viktig rolle, og kan også være en av forklaringene på hvorfor hannpalmen blir høyere enn hunnpalmen. En annen teori er at de hvite sneglene, som ofte kan observeres mens de forsyner seg av de små gule blomstene som vokser på de mannlige raklene (og som dufter som kokt ris), og de grønne gekkoene (se side 10) som løper rundt blant palmene er viktige bidragsytere.

Men hvor lenge var Adam i paradiset? Og hvor lenge greide jeg å holde meg på den vitenskapelige sti? Jeg lovet tidligere å dele en fantasi med dere. Det finnes nemlig en teori til om hvordan

Fig. 1. Verdens største frø er kokosnøtter av palmen Coco de Mer, og de kan veie over 20 kilo pr. stykk! I tillegg har de en form som kan ligne på både det ene og det andre – kanskje særlig det andre…

Fig. 2. Fra hunnpalmene blir 25 år gamle kan de ha opptil et dusin nøtter av gangen.

13SN - 4/2013

Fig. 3. Hannpalmene kan bli over 30 meter høye. Her er det imidlertid kun bladstilkene på de unge trærne, som ikke har rukket å utvikle ordentlige stammer enda, som er avfotografert. Legg merke til artikkelforfatteren ved siden av.

Fig. 4. Coco de Mer har en av verdens lengste bladstilker. Og mellom disse, inne ved stammen, finner vi raklene på hannpalmen

Fig. 5. Muligens er de unge palmenes pigger utviklet for å beskytte dem mot tidligere tiders gigantiske skilpadder.

pollineringen foregår. Det sies at hannpalmene i stormfulle netter frigjør seg fra røttene sine og engasjerer seg i pasjonsrik elskov med hunnpalmene. Å være vitne til denne orgien skal visstnok være ensbetydende med døden! Noen ganger er kanskje fantasien bedre enn vitenskapen?

Til slutt; Om noen skulle ha glemt sin bibelhistorie, så var det altså epler som vokste på Kunnskapens tre som den forbudne frukt, ikke kokosnøtter.

KilderGuider ved Valle de Mai.Hill M, Currie D 2007. Wildlife of Seychelles.Skerrett A, Skerrett J 2007. The Beautiful Plants

of Seychelles.Insight Guides 2009. Mauritius, Reunion and

Seychelles.

14 SN - 4/2013

En gigant kan være så mangt – avhengig av om man snakker om størrelse, vekt, eller for eksempel noe(n)s posisjon i en eller annen forbindelse. I så måte byr soppriket på flere giganter, og vi skal her ta en kikk på noen av dem. Permission is granted to copy, distribute and/or modify this document under the terms of the GNU Free Documentation License.

Sopprikets giganter – i flere betydningerØyvind Stensrud - oyst@bio.uio.no

Verdens største organismeVi starter med den største av de største, og hvem skulle trodd at verdens største nålevende organisme faktisk er en sopp?! Mange andre arter har blitt lansert til den tittelen, og det er ikke småtterier soppen vår har måttet danke ut på sin vei mot tronen.

På tredjeplass finner vi General Sherman-treet i Sierra Nevada i California. Dette treet toppet en stund lista over gedigne skapninger, men

har nå altså blitt forbigått av to andre. Med sine 75 meter over bakken, vekt på omlag 1 400 tonn(!), og en diameter på over sju meter ved rota burde dette treet være rikelig til peiskosen i uoverskuelig fremtid. Imidlertid – det er ikke stort nok…!

På plass nummer to finner vi nemlig en fire ganger så tung kandidat, og dette er en aspeskog i Utah som er anslått til å veie 6 600 tonn. Hele skogen har faktisk vist seg å være stiklinger fra det samme treet, og dermed defineres den som samme organisme.

Fig. 1. Armillaria ostoyae/solidipes regnes som verdens største nålevende organisme. Et individ av arten fra Oregon i USA har brukt over 2 400 år på å vokse seg til sin nåværende størrelse, som dekker over ti kvadratkilometer med mycel (underjordiske sopptråder). Copyright © 2007 Alan Rockefeller. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License.

15SN - 4/2013

Men verdens største organisme er altså en sopp. Nærmere bestemt honningsoppen Armillaria ostoyae/solidipes (fig. 1). Individet det er snakk om er anslått til å dekke et område på omtrent ti kvadratkilometer, eller 1 600 fotballbaner om man vil. Soppen begynte som én spore og har i anslagsvis 2 400 år vokst seg utover og utover som en plante. Vekten har imidlertid vært vanskelig å estimere, men de fleste er enige om at det dreier seg om over 10 000 tonn.

De som måtte tro at dette dreier seg om en fantastisk stor hatt som ruver over de amerikanske skoger vil imidlertid bli skuffet. Soppens ”kropp” består nemlig av tynne tråder (mycel), som i dette tilfellet strekker seg som et digert nett nede i skogbunnen. Når forskerne gravde opp sopptråder i den ene enden av skogen, viste DNA-analyser at det faktisk var det samme individet som de senere gravde opp i den andre enden. ”Med vitenskapelige teknikker har ingen noensinne påvist arter av verken planter eller dyr som er større enn dette”, sier Gregory Filip, førsteamanuensis ved

Oregon State University og ekspert på Armillaria. Det skal også nevnes at soppen naturlig nok fremdeles vokser, så rekorden blir bokstavelig talt større og større for hver dag…

Norges største soppHva har vi så å by på i lille Norge – er det noen kjemper å finne i våre hjemlige skoger? Det kommer jo som man skjønner an på om det letes over- eller underjordisk, men vi kan jo denne gangen velge å fokusere på det som er mulig å observere over bakken.

En sopp som gjerne forbindes med noe stort er kjemperøyksopp (fig. 2). Kjemperøyksopp er en av verdens største sopper, men den er ikke så vanlig hos oss. Når man først finner den er man imidlertid sjelden i tvil om hva det er. Kjemperøyksopp er, som navnet sier, en kjempediger røyksopp. Så stor er den, at den har blitt forvekslet med de merkeligste ting på litt avstand. Av forvekslingsobjekter kan nevnes fotballer, små sauer(!) og kranier. Fruktlegemene er mer eller mindre runde, og som unge er de hvite utenpå, har hvit innside og er spiselige.

Fig. 2. Kjemperøyksopp kan på sitt største bli tatt for både hodeskaller, fotballer og små sauer, og ett eksemplar kan veie over 20 kilo. Copyright © 2005 Sulfur. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License.

16 SN - 4/2013

Fig. 3. Utvilsomt en diger art innen gruppen ringløse fluesopper, men hvilken…? Time will show… Foto: Sofie Grøntvedt Railo.

17SN - 4/2013

Kjemperøyksopp kan på sitt største bli over to og en halv meter i omkrets og veie over 20 kilo. Den norske rekorden er på ”bare” 7,2 kg., men det ruver like fullt godt i kurven. Soppen finnes i parker og på gressmarker, mest sørpå, men den er også registrert fra Troms.

En måte å bruke soppen på, hvis man skulle være så heldig å finne den, er som følger:

Kjemperøyksopp med parmesan4 porsjoner (som forrett)

1 ts salt1 kopp hvetemelca ½ kg. kjemperøyksopp, skrellet og skåret i

1-1½ cm tykke skiver1 egg, pisket med 2 ss vann1 kopp fersk revet parmesanost4 ss smør (eller mer om nødvendig)2 ss olje (eller mer om nødvendig)

Bland salt og mel. Dypp soppskivene i blandingen, deretter i egg, og sist i revet parmesan. Smelt smør og olje i en stekepanne og stek soppskivene sakte til de er gyllenbrune. La dem renne av på tørkepapir. Serveres straks.

En kjempediger skivesopp – Macrocybe titansTitaner er guder fra gresk mytologi, og de var udødelige kjemper med ufattelig styrke. Særlig dette med kjempe passer bra i forhold til Macrocybe titans’ artsepitet, for diger er den virkelig. Hvis man aldri har sett bilde av denne soppen før, så tror man sannsynligvis at noen har hatt det litt i overkant festlig med et bildemanipuleringsprogram. Størrelsen er imidlertid reell nok, og Macrocybe titans er en art som kvalifiserer til tittelen ”Verdens største skivesopp-fruktlegeme”. Soppen vokser stort sett på gressmark i tropiske og subtropiske habitater, og det beste av alt er at den er 100 % spiselig! Hvis du ikke har sett den før, så ta et søk på Google – den er mildt sagt imponerende med sin vekt på opptil 20 kilo.

Monsterøs ringløs fluesoppTilbake i Norge igjen finnes det flere storvokste arter enn kjemperøyksopp. Mange er det sikkert som har frydet seg over gigantiske eksemplarer av for eksempel konge- eller kjempesjampinjong, digre steinsopper og annet snadder som virkelig monner i kurven. Men hva med fluesoppene…?

At arter under gode vekstbetingelser kan vokse litt ut over sine standardmål er velkjent, men en drøyt 40 cm høy ringløs fluesopp, med

innpå 20 cm i hattdiameter, er ikke hverdagskost (fig. 3). Om denne faktisk er et (svært) forvokst eksemplar av en av de allerede regsitrerte artene i Norge, eller om det dreier seg om noe helt annet, er fremdeles ikke avklart. På Tøyen pågår bestemmelsesarbeidet, og vi venter spent på en konklusjon.

Stor økonomisk betydningEn rekke sopper er såpass høyt skattet at de har til dels stor økonomisk betydning der de finnes. Kiloprisen kan bli riktig høy – til tider over det dobbelte av gullprisen for enkelte arter. Er man heldig, kan dermed dagsfortjenesten bli riktig pen.

Noe av det mest eksklusive man kan få tak i innen mykologisk gastronomi er trøfler. Det finnes mange arter av trøfler, med varierende matverdi, men på toppen av tronen er hvite trøfler av den sjeldne Alba-typen (fig. 4). Disse finnes bare i Piemonte i Italia og høstes inn i en kort periode på to måneder hvert år. Disse kan oppnå astronomiske priser hvis kvalitet og størrelse er riktig, og ett enkelt eksemplar av denne sjeldne og delikate underjordiske soppen ble i 2005 solgt for vel kr 725 000,- kroner på auksjon i London. Ettersom trøffelen veide ca 1,2 kilo, blir følgelig kiloprisen drøyt kr 600 000,-. Til sammenligning må du pr. november 2013 ut med en drøy kvart million kroner for å anskaffe deg en kilo gull. Over en halv million kroner pr. kg. for

Fig. 4. De hvite Alba-trøflene er blant verdens aller mest eksklusive matvarer og kan oppnå kilopriser på over det dobbelte av gull. Copyright © 2004 MatthiasKabel. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License.

18 SN - 4/2013

trøfler er imidlertid en ekstrem pris, og vanligvis omsettes Alba-trøfler for ”bare” ca 3 000 US$ pr. kilo.

Dyrt er det også hvis du har ønske om å teste ut en sopp som nyter stor anerkjennelse innen kinesisk folkemedisin. Ophiocordyceps sinensis (fig. 5) påstås å ha en rekke fordelaktige virkninger, og om bare en brøkdel av dem skulle være sanne er det nesten så man kan begynne å akseptere at soppen er verdt kiloprisen på ca 10 000 US$ for tørket vare. Skjønt, kiloprisen varierer. Forskjellige områder har rykte på seg for å huse mer eller mindre potente bestander av soppen, og den geografiske tilhørigheten til de innsamlete eksemplarene er i høy grad bestemmende for markedsprisen.

Verdens største fruktlegemeVi avslutter med soppen som regnes for å ha verdens største overjordiske fruktlegeme. Dette er faktisk en art vi også har i Norge, selv om vi ikke vier den så mye oppmerksomhet som de gjør i USA og enkelte andre steder.

Svovelkjuke (fig. 6) regnes ikke som matsopp i Norge, men i Tyskland og over dammen kaster de unge eksemplarer av arten i seg med god appetitt. Det har blitt sagt at soppen til og med er en brukbar erstatning for kylling(!), og på grunn av denne smaken har den i USA fått navnene ”chicken polypore” og ”chicken-of-the-woods”.

Og du store tid for en ”kylling”…: Ifølge Guinness World Records ble det i 1990 funnet et usedvanlig stort eksemplar av denne arten i New Forest, Hampshire, UK. Den veide intet mindre enn 45,35 kg og har med det verdensrekorden over bakken.

Kilderwww.abcnyheter.no/kultur/livet/051114/ny-

rekordpris-troffel-i-londonwww.dagbladet.no/nyheter/2000/08/08/214553.

htmlwww.forskning.no/artikler/2003/

april/1049115465.85www.guinnessworldrecords.com/most-

expensive-fungus-specieswww.independent.co.uk/news/science/oregons-

monster-mushroom-is-worlds-biggest-living-thing-710278.html

www.nettavisen.no/dagensbilde/article1212941.ecewww.nettavisen.no/videoartikler/article1213248.ecewww.sierrapotomac.org/W_Needham/

GiantPuffball_081015.htmwww.worldrecordacademy.com/nature/largest_

puffball-world_record_found_by_Finley_ONeill_101919.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Calvatia_giganteahttp://en.wikipedia.org/wiki/Laetiporus_

sulphureushttp://snl.no/kjemper%C3%B8yksopp

Fig. 5. Soppen Cordyceps sinensis parasitterer på underjordiske sommerfugllarver og er høyt skattet innen kinesisk folkemedisin. Priser på opptil 10 000 US$ for tørket vare er ikke uvanlig. Copyright © 2005 L. Shyamal (User: Shyamal). CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License.

Fig. 6. Verdens største fruktlegeme er av arten svovelkjuke, dog ikke dette eksemplaret. Mens vi i Norge ikke regner denne som matsopp, mener man i USA at unge eksemplarer til og med er en brukbar erstatning for kylling. Copyright © 2008 Rror. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License.

19SN - 4/2013

Vi presenterer

19SN - 4/2013

ALL VERDAS gåver og bruksting

å kunne tilby unike produkter til kundene sine. Hun reiser selv til Nepal en eller to ganger i året for å besøke forhandlere og produsenter. De legger vekt på rettferdighet og kvalitet i produksjon og handel, undersøker selv kvaliteten på produksjonen hos de fleste produsentene og mange av produktene er fair trade sertifiserte. Nærheten til produsentene har også ført til at de nå er involvert i flere sosiale prosjekter som bygging av kraftverk i ei lita bygd, bygging av barneskoler og oppstarting av ei strikkegruppe for fattige kvinner for å gi dem mulighet for arbeid.

Selve butikken ligger inne på gården der butikkeieren selv bor, og på nettsidene sine omtaler hun den slik: ”Butikken er så å seia døgnopen, men ring gjerne for å sjekka.” Utvalget i den fysiske butikken er noe større, men for de av oss som ikke er i nærheten av Suldal finnes det fortsatt mye fint og spennende i nettbutikken også, som du kan finne på: www.allverdas.no. Så hvis du er nysgjerrig på tekstiler av nesle, eller bare trenger ideer til unike julegaver i år, kan dette være rette stedet å besøke.

Sofie Grøntvedt Railo - srailo@hotmail.com

På Nesflaten i Suldal kommune finnes det en litt annerledes gavebutikk med noen produkter litt utenom det vi finner i kjedebutikkene. Butikkeieren Wenche Haugen Havrevoll importerer mange ulike produkter direkte fra Nepal og noen flere land.Blant produktene finnes også sjal og kjøkkenbrikker laget av kjempenesle Girardiana diversifolia. Dette er virkelige håndverksprodukter der hele prosessen fra høsting av neslene til det ferdige produktet gjøres for hånd av lokalbefolkningen som lever i et avsidesliggende område et par dagsmarsjer fra nærmeste kjørevei i Nepal. Siden produktene er laget i naturens egne farger og alt er håndlaget vil det naturligvis være variasjoner i fargene, tykkelsen på garnet og hvor myke produktene er, noe som gir hvert produkt sitt unike utseende. Med vask og jevnlig bruk vil produktene med tiden bare bli enda mykere.

Kjempeneslen, som tilhører neslefamilien Urticaceae, vokser i Himalaya på mellom 1 200 og 3 000 moh, og den kan bli mellom 2 og 3 meter høy. I produktomtalen av nesleproduktene i nettbutikken til ALL VERDAS gåver og bruksting finnes det mere informasjon om neslene og hvordan garnet fremstilles. Fibrene som brukes til de ovennevnte håndverksproduktene kommer fra ”barken” på stengelen til neslen, og må skrelles av med en sigd eller for hånd. Barken gir lysebrune/ brune, silkemyke fibrer som kan videreforedles til tråd, tau eller spinnes til garn. Veien frem til garn tar sin tid siden neslene først må høstes og barken skrelles før den soltørkes. Deretter blir den kokt sammen med aske for at barken skal bli myk og gjøre det enklere å dele opp fibrene senere. Så skal barken gjennom en røyteprosess der barken enten legges ut på bakken for å bearbeides av vær og vind og mikrofunga (sopp!) eller legges i vann, for eksempel i en liten elv. Etter dette skal materialet vaskes og ristes kraftig for å få skilt og rengjort fibrene. Når fibrene er soltørket er de endelig klare for bruk. Fibrene blandes ofte med kalkstein for å gjøre dem litt fetere og enklere å håndtere. Noen ganger er det også nødvendig å gjennomgå enda en prosess for å hakke opp fibrene slik at de blir enda finere før garnet kan spinnes. Neslegarn er som mange andre naturgarn kjølig om sommeren og varm om vinteren, og er et vanntett og holdbart materiale. Garnet gir en lett følelse og er derfor spesielt behagelige som sjal og skjerf.

Butikkeieren er tydeligvis ikke bare opptatt av

Vest laget av nesle. Foto: Wenche Haugen Havrevoll.

20 SN - 4/2013

Stephen Barstow har formodentlig Norges største samling av spiselige vekster i sin egen hage – over 2 000 forskjellige arter! Her tar han oss med på videre vandring blant nyttevekster som har sin hovedutbredelse på sydligere breddegrader, men som også både finnes forvillet og dyrkes i Norge. Artiklene i denne serien er en oversettelse og tilpasning til norske forhold av tekster i artikkelforfatterens bok ”Around the world with 80 plants” som gis ut i Storbritannia i mars 2014 (se http://permanentpublications.co.uk/port/around-the-world-in-80-plants-an-edible-perennial-vegetable-adventure-for-temperate-climates-by-stephen-barstow/). De utvalgte ”innvandrerne” denne gangen er arter i slekten bjørnekjeks Heracleum, med et spesielt fokus på H. maximum ((syn H. lanatum, H. sphondylium var. lanatum) og andre Heracleum spp. (Eng: Cow Parsnip, Indian Celery, Indian Rhubarb, Pushki; Russ: Лук поникающий/Luk ponikaiushchii, Лук склоненный/Luk sklonennyi)). Hos oss er kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. persicum to kjente arter i denne slekten. Disse kom til Norge som hageplanter for henholdsvis 70 og 170 år siden, og de ansees i dag ifølge svartelista som uønskede arter i norsk natur.

Redaksjonen presiserer at både kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er svartelistet i Norge med risikovurdering svært høy risiko (SE) som er den klassen som betegner arter med størst risiko for å medføre negativ påvirkning på det lokale artsmangfoldet. Redaksjonen ber folk derfor være oppmerksom på spredningsrisikoen slik at arten ikke spres videre til nye steder. ”If you can`t beat it, eat it…”

Innvandrere fra Syden som smaker... (IV) Stephen Barstow - sbarstow2@gmail.com

Kort tid etter at den ble publisert i 1983 kjøpte jeg Roger Phillips' fantastiske bok "Wild Food". Et bilde av skudd av Heracleum sphondylium, tilberedt og servert med en klatt smør, tiltrakk seg min oppmerksomhet. Phillips skriver: "Dette er utvilsomt en av de beste grønnsakene jeg har spist" og "… skudd av H. sphondylium vil overraske selv den mest konservative av vennene dine". Min entusiasme for å prøve ble ikke akkurat mindre etter å ha lest det! Hvorfor tok det meg likevel 25 år før jeg gjorde alvor av det? Jo, i den delen av Norge der jeg bor, vokser primært forvekslingsarten sibirbjørnekjeks H. sibiricum (ofte klassifisert som en underart av H. sphondylium). Heracleum sphondylium vokser hovedsakelig lenger sør. I norsk litteratur har jeg lest at sibirbjørnekjeks er ansett for å være giftig, og at du raskt bør drikke mye vann hvis du har fått i deg planten... Jeg fant dette forvirrende ettersom det ut fra beskrivelsen virket som om dette er tilfellet for alle arter av bjørnekjeks Heracleum spp. Jeg kontaktet derfor den daværende Nyttevekstforeningen for å oppklare saken. Her ble jeg satt i kontakt med en professor som sterkt frarådet meg å spise planten – ifølge ham var den sannsynligvis giftig. Jeg la derfor tanken om å spise den på is for en periode. I mellomtiden

fant jeg mange referanser der det ble opplyst at plantens innhold av såkalte furanocoumariner (en gruppe kjemiske forbindelser) kunne virke fototoksisk på følsomme mennesker –eller sagt på en annen måte betyr dette at de kjemiske innholdsstoffene kan medføre at det hos enkelte personer kan oppstå skader på huden i form av irriterende utslett og/eller en slags type "brannsår" når de blir eksponert for sollys etter å ha vært i berøring med plantesaften. Dette er imidlertid tilfellet også for andre skjermplanter, som for eksempel pastinakk, Pastinaca sativa, som jo er en vanlig dyrket grønnsak. Jeg overså først en referanse til sibirbjørnekjeks i en bok om gratis mat fra ville planter (Holmboe 1941), men ble senere oppmerksom på at det der blir opplyst at planten ble anbefalt som grønnsak i supper i norsk krigstid. Holmboe har dog anført at han ikke akkurat oppfordrer til bruk av planten ettersom han antar at folk flest vil synes at smaken er for sterk.

Som eksempel på bruk av planter i slekten Heracleum vil jeg spesielt trekke frem den Nordamerikanske arten H. maximum. Dette fordi den i kraft av sin størrelse gir mye mat og det faktum at dens spiselighet er svært godt dokumentert både i indiansk etnobotanikk (studiet av forholdet mellom planter og mennesker) og moderne sankelitteratur. I

21SN - 4/2013

tillegg kommer det faktum at den synes å være stabilt flerårig – noen Heracleum-arter dør etter blomstring. Slekten er utbredt på den nordlige halvkule, og i dette området har plantene vært høyt verdsatt som villinnsamlet mat hos flere urbefolkninger. Foruten H. maximum vil jeg i det kommende også nevne noen av de mange andre artene som brukes, og det er sannsynlig at

lokale arter ofte er bedre tilpasset lokaliteten.

Heracleum maximumHeracleum maximum er endemisk for Nord-Amerika og er utbredt over hele USA og Canada, med unntak av veldig langt sør. Dette er en av de største urteaktige plantene i regionen, og den kan om sommeren bli opptil tre meter høy under

Fig. 1. Heracleum maximum gror godt på kanten av et grønnsaksbed i hagen min. Her har den bare 15 cm jord å boltre seg på – og den vannes i tørt vær (poteter i forgrunnen til venstre).

22 SN - 4/2013

ideelle forhold. Den finnes i et bredt spekter av voksesteder (fig. 1), fra havnivå til subalpine habitater, og vokser best i fuktige skyggefulle steder som for eksempel elvebanker. Den danner et interessant naturlig plantesamfunn i Nord-Amerika som undervegetasjon (til tider svært høyvokst sådan) sammen med douglashagtorn Crataegus douglasii. En slik kombinasjon av artene ville sannsynligvis også trives i norske permakultur-inspirerte hager ettersom douglashagtorn har smakfulle bær – alternativt med andre smakfulle arter av hagtorn.

H. maximum, også kjent som "indianernes selleri", har blitt brukt av innfødte stammer i hele sitt utbredelsesområde, men det var særlig i nordvestområdene at den utgjorde den viktigste ville grønnsaken, og dermed ble samlet og brukt av nesten alle (Kuhnlein og Turner 1986, Moerman 1998). Folk var fullt klar over dens fototoksiske virkning, og den ble derfor behandlet med omhu. Unge blader og blomsterstilker, frem til blomstringen (fig. 2 – etter blomstring blir smaken for skarp og bitter), ble brukt som grønnsak. Ettersom den stort sett

ble spist rå (slik som vi spiser stangselleri), ble stilkene først skrelt fordi furanocoumarinene er konsentrert i skinnet. Noen ganger ble stilkene stekt over bålet før skrelling. Dette var en grønnsak som ofte ble spist i store mengder i sesongen, og den ble også soltørket eller lagret i sel- og/eller hvalolje eller -fett for senere bruk. Innhøstings-ekspedisjoner kunne medføre reiser på opptil 80 kilometer for å høste fra favorittstedene. Planter som vokste under skyggefulle forhold ble påstått å være mer herdige og ha lengre holdbarhet.

Heracleum maximum kan forresten også

kalles "grizzly bear parsnip" ettersom denne ikke bare er menneskemat, men også en delikatesse for bjørn, hjort og elg!

Smaken av planten i rå tilstand er mild og søt. Den kan sammenlignes med selleri med en dash av sitron, men selvfølgelig med sitt eget særpreg. Som Sam Thayer sier i sin Naturens Hage: "Disse søte, aromatiske stilkene er en av de mange intense smaksopplevelser som bare sankere får nyte...".

Hvis du klipper ned plantene til bakkenivå i første halvdel av sommeren, vil nye blader dukke

Fig. 2. Heracleum maximum har blomster som er typisk for skjermplantefamilien, og store blader.

Fig. 3a-c. Forvellede petioler/stengler av Heracleum maximum er virkelig verdens herligste mat!

23SN - 4/2013

opp. Selv om disse kanskje ikke er like flotte som de første bladene, så er fortsatt smaken god og mild.

Bruken av Heracleum spp. har mange paralleller til bruken av kvann Angelica spp. i Skandinavia. Kanskje er det også for Heracleum-arter mulig å dyrke frem varianter med fylte petioler/stengler (fig. 3a-c), på samme måte som varieteten vossakvann har det i Norge. Det ville være interessant å vite om det er mye variasjon i dette karaktertrekket i ville populasjoner.

Det naturlige utbredelsesområdet for H. maximum omfatter også Kamchatka-halvøya. Det var trolig denne arten Captain Cook (1824) omtalte da han dokumenterte tidligere tiders bruk i dette området av Heracleum som en svært viktig ingrediens i matlaging blant den lokale befolkningen.

Kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og andre Heracleum spp.I online-utgaven over spiselige planter i Sibir (Anon 2011) nevnes H. dissectum, en art med en vid utbredelse i Øst- og Vest-Asia. Her er den kjent for sine spiselige (skrelte) rå skudd, og planten er også brukt i matretten borsch. Selv om borsch i dag er tilnærmet synonymt med rødbet-suppe, så var den opprinnelige borsch – og selve ordet – opprinnelige brukt om en type grønnsaksuppe som en gang var vanlig å spise i dette området (en god gjennomgang av historien til borsch finnes i Turner et al. 2011). Planten ble også melkesyregjæret for vinterbruk i supper. En enkel vegetargryte av planten er også beskrevet. Denne inkluderer lag med poteter og planter, drysset med karve og småkokt i vann til alt er mørt.

I Vest-Russland er ”min egen lokale art”,

sibirbjørnekjeks H. sibiricum (fig. 4), vanlig på russiske beite- og sankeområder. Denne brukes gjerne på samme måte – rå, kokt og også noen ganger kandisert. I Kaukasus er unge skudd av H. pubescens rapportert å brukes rå (Hedrick 1919). I Tyrkia blir skudd av både H. persicum og H. pubescens brukt. Det finnes også eldre kilder som opplyser at skudd av Heracleum spp. har vært brukt i Storbritannia, og denne tradisjonen blir nå forsøkt gjenopplivet av Phillips' varme anbefalinger.

Mens dette skrives har jeg holdt åpen dag i hagen min, organisert av vår lokale nyttevekstforening.

Mens vi diskuterte en fin blomstring hos Angelica gigas (koreansk kvann), tok en iransk kvinne, Saideh Salamati, som hadde bodd i Norge i mange år, plutselig ordet. Hun fortalte at hun brukte frø av en plante populært kjent hos oss som tromsøpalme (etter byen i Nord-Norge) som krydder (fig. 5a-b). Botanikere hadde, etter mye diskusjon, bestemt denne til H. persicum. Denne ligner på, og er veldig nært beslektet med kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum, begge arter opprinnelig innført til Norge som prydvekst, men har nå forvillet seg mange steder. Tromsøpalme H. persicum er vanligst i Nord Norge og er nå en karakteristisk plante å se i Tromsø by. Den er svartelistet i Norge som en uønsket invaderende art, særlig på grunn av sitt rykte, i likhet med kjempebjørnekjeks, for å forårsake stygge blemmer på huden hos dem som kommer nær den. Derfor var det en stor overraskelse for de som hadde samlet seg i hagen min at noen faktisk ville spise en plante som vi hadde lært var ganske farlig! Uansett, bruken av både tromsøpalme og andre

Fig. 4. Sibirbjørnekjeks Heracleum sibiricum vokser vilt i hagen min, men det er ingen lokale tradisjoner for bruk av planten – i motsetning til lenger øst i dens utbredelsesområde.

24 SN - 4/2013

Heracleum spp. er altså godt dokumentert – både gjennom litteratur og muntlig overlevering – selv om dette nok kan være nytt for en del av oss nordboere.

Facciola (1998) forteller at frø av H. persicum males til et pulver som strøs over poteter, kokte bondebønner Vicia faba (da frøene angivelig skal ha redusere tarmgass) og stekte vannmelonfrø. Det er også en av ingrediensene i den iranske krydderblandingen advieh, som også kan inkludere kanel, muskat, roseblader, kardemomme, spisskummen, gurkemeie, nellik og ingefær m.fl. Hele frø brukes også til supper, stuinger og enkelte typer pickles.

Bruken av Heracleum-frø som krydder er også dokumentert i andre kulturer. I Nepal blir oppmalte frø av H. nepalense brukt i ”dal” og andre retter (Manandhar 2002). I Sikkim brukes frøene av H. wallichii som et av flere krydder i pickles.

Jeg har senere funnet frø (Golpar) for salg i lokale iranske

supermarkeder i Norge. Jeg har også samlet frø til meg selv fra ulike arter og bruker det jevnlig i ulike retter med suksess – bl.a. i karri krydderblandinger og som en erstatning for spisskummen i andre retter. Alle Heracleum-artene jeg har prøvd har hatt veldig lik smak.

Det er også svært sannsynlig at kokte unge skudd av både tromsøpalme og kjempebjørnekjeks er helt trygt å spise, men vær veldig forsiktig med håndtering av disse plantene hvis du bestemmer deg for å prøve! Grunnen til

dette er, som nevnt, at plantene kan gi stygge utslett på huden hos en del mennesker, dersom disse eksponeres for sollys etter å ha fått på seg plantesaften. Bruk derfor gjerne hansker under innhøstingen og beskytt øynene, eventuelt plukk om kvelden eller i overskyet vær. Begge artene, tromsøpalme og kjempebjørnekjeks, vokser i Norge, og botanikere trodde i mange år at plantene her i Trondheim faktisk var kjempebjørnekjeks,

Heracleum-oppskrifter fra Iran (takk til Saideh Salamati)Hvis man ønsker å være autentisk bør man bruke tromsøpalme Heracleum persicum, men andre arter gjør også nytten!

Kandiserte Heracleum-skuddca. 1 kg skrelte Heracleum-skuddca. ½ liter hvitvinseddikca. 1 liter vann3 ss sukker2 ss salt1-2 fedd hvitløk

Kutt skuddene i biter på omtrent fem cm. lengde og dekk dem med vann i 24 timer. Skyll i en sil. Kok opp saltlake bestående av alle ingrediensene bortsett fra skuddene (du kan justere salt og sukker etter din egen smak). Fyll rene glass med ukokte skudd. Hell den kokende laken over skuddene og lukk

lokket umiddelbart. Kan brukes etter ca. to uker. Bør oppbevares på et kjølig sted.

Olivensalat med urterca. 200 g oliven100 g valnøtter150 g rips (opprinnelig granateple i den iranske oppskriften)100 g hakket mynte1-2 fedd hvitløklitt pepper½ dl olivenoljesaften av 1 lime1 ss Heracleum-frø

Stek hakket hvitløk i olivenolje. Hakk valnøttene, og bland alle ingrediensene. Legg frukten i til slutt. Kan spises som en forrett med brød, eller til andre retter som for eksempel fisk.

Fig. 5a-b. Å bestille frø av tromsøpalme Heracleum persicum til Norge er som å bestille fisk til Lofoten, men det er ukjent for de fleste at det iranske samfunnet i Norge faktisk importerer og omsetter frø (golpar). Disse kan for eksempel knuses og brukes som krydder.

25SN - 4/2013

før det altså viste seg å være sibirbjørnekjeks.Skuddene av tromsøpalme H. persicum

brukes bl.a. kokt og spises til frokost i Tyrkia (Facciola 1998). Min venn Jan Erik Kofoed fra vår lokale nyttevekstforening meldte seg frivillig til å prøve skudd i løpet av våren 2012. Han høstet dem og kokte dem raskt i lettsaltet vann. Han opplyste at bladstilkene var milde og aromatiske, men bladene var litt sterke. Han fleipet med at han tok en sjanse ved å spise dem om kvelden, i og med at det er frokostmat, men hvis han overlevde til morgenen etter skulle han ta resten til frokost på den tradisjonelle måten! Han overlevde, og det samme gjorde også jeg da jeg spiste dem kokt! Jeg lurer på om Holmboe (1941), som sier at tromsøpalme smaker så skarpt at den definitivt ikke kan anbefales til mat, faktisk smakte på den?!

ReferanserAnon 2011. Edible Wild Plants of Siberia (på

russisk) (http://www.sibrast.ru).Cook J 1824. The Three voyages of Captain

Cook round the world: with a map of the world. J. Limbird, s. 637.

Facciola S 1998. Cornucopia II: A Sourcebook of Edible Plants. Kampong Publications, Vista, USA.

FAO 1995. Neglected crops: 1492 from a different perspective. FAO Plant Production and Protection Series.

Hedrick UP 1919. Sturtevant’s Edible Plants of the World. Dover Publications, New York (tilgjengelig på nett: www.swsbm.com/Ephemera/Sturtevants_Edible_Plants.pdf).

Holmboe J 1941. Gratis mat av ville planter. Cappelens, Oslo.

Kuhnlein HV, Turner NJ 1986. Cow-Parsnip (Heracleum maximum Michx.): An Indigenous vegetable of native people of Northwestern North America. J. Ethnobiology 6(2),

s. 309-24.Manandhar NP 2002. Plants and People of

Nepal. Timber Press, Portland.Moerman DE 1998. Native American

Ethnobotany. Timber Press, Portland, Oregon.Phillips R 1983. Wild Food. Pan Books, London.Thayer S 2010. Nature’s Garden. Forager’s

Harvest Publishing (www.foragersharvest.com).

Turner NJ, Lukasz LJ, Migliorini P, Pieroni A, Dreon AL, Sacchetti LE, Paoletti MG 2011. Edible and tended wild plants, Traditional Ecological Knowledge and Agroecology. Critical Reviews in Plant Sciences 30(1), s. 198-225.

Urtemarinert laks med tromsøpalmefrø 4-5 laksebiter100 g valnøttkjernerca 100 g fersk mynteca 100 g fersk persille½ til 1 lime2 fedd hvitløk1 ts gurkemeie2 ts salt1 ts pepper2 ts malt tromsøpalmefrø

Legg fiskebitene på et stykke smurt aluminiumfolie (med smør). Strø salt, gurkemeie og pepper på laksebitene og press ½ til en hel lime over dem. Bland resten av ingrediensene i en kjøkkenmaskin. Dekk bitene med den malte blandingen. Bak i ovnen ved 200 °C i 20 minutter. Andre typer fisk kan også brukes i stedet for laks. Kokt ris passer best sammen med denne retten. En grønn salat ved siden av er heller ikke så dumt.

Opprop: flerårige nytteplanterNorsk Genressurssenter ønsker tips om gamle flerårige mat- og krydderplanter. Vi ønsker kun informasjon om plantemateriale som kan sannsynliggjøres å være minst 50 år gammelt (dvs. fra tidlig 1960-tall eller eldre). Det kan f.eks. være en plante som du har arvet fra bestemor, eller en som ev. fortsatt står i bestemors hage. Planter som har forvillet seg fra hager er også av interesse. Følgende arter har vi så langt hatt fokus på: Asparges Asparagus officinalis, stolt henrik Chenopodium bonus-henricus, skorsonerrot Scorzonera hispanica, diverse arter løk Allium spp. og stjernemelde Hablitzia tamnoides. Vi er også interesserte i å få tak i plantemateriale av vill Norsk vadderot Phyteuma spicata. I år har vi begynt kartlegging av eldre krydder- og medisinske urter. Følgende sorter kan være av interesse: løpstikke, estragon (fransk og russisk), kvann, solblom, søterot, kalmusrot, malurt, timian, isop, fennikel, sitronmelisse, kattostene, mynter m.fl. Stephen Barstow er veldig takknemlig for alle tips som sendes til e-post: stephenb@broadpark.no (ev. på mob. 915 29 516).

26 SN - 4/201326 SN - 4/2013

Kjempestor svartelisteart som gir gulfargeKjempeslirekne er, med sine opp til fire meter høye stilker, en av de bokstavelig talt største svartelisteartene innenfor nyttevekstene våre. Kjempeslirekne kan, på samme måte som de andre slirekne artene, brukes som rabarbra i både, suppe, dessert, pai, syltetøy og til vinlaging. Smaken av rå skudd fra slirekne er mildere og ikke så syrlig som rabarbra. Planten inneholder noe oksalsyre, så man bør ikke overdrive bruken. Mindre kjent er det at slirekne også kan brukes til plantefarging, og skal gi en gulfarge.

Verdens største bær – ny verdensrekord!Den botaniske definisjonen på et bær er ei kjøttfull frukt hvor frøene ligger direkte i fruktkjøttet, og omfatter saftige mangefrøete frukter, uansett størrelse. Fra et botanisk synspunkt er faktisk hverken bringebær, bjørnebær, kirsebær (alle er stenfrukter) eller jordbær (falsk frukt, en saftig, oppblåst blomsterbunn med små nøtter oppå) definert som bær. Derimot er tomater, agurk, meloner og bananer ifølge den botaniske definisjonen å anse som et bær. Og det største bæret i verden er virkelig en tungvekter: gresskaret!

Og det er her vi nå har fått en ny rekord. Alt er som kjent stort i USA – så også gresskarene. Her holdes det også verdensmesterskap i gresskardyrking, og arrangementet gikk i 2009 av stabelen i Ohio. Der stakk læreren Christy Harp av med seieren med et gresskar som veide over 850 kg. Harps gresskar ble fraktet til og fra konkurransen på lasteplanet av en bil. Den gamle

verdensrekorden, fra 2007, ble slått med nesten 100 kg., og Harps fikk 2 500 $ for seieren. Men det skulle vise seg at rekorden ikke fikk stå så altfor lenge.

I år brukte en mann fra California 100 dager på å dyrke frem et monster-gresskar som veide utrolige 873 kilo. Med en kilopris på om lag 80 kroner ble verdien av gresskaret estimert til om lag kr. 70 000,-. Vinneren er fra området Napa Valley, som er regnet for verdens beste område for gresskardyrking. Redaksjonen ønsker vinneren til lykke med en formodentlig vel overstått Halloween…

Omtaler, bilder og film av rekordene finner du på www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1395581.ece og www.aftenposten.no/webtv/Dette-er-verdens-storste-gresskar-7340484.html.

Liten tue velter stort lassSmå kryp kan av og til få til store ting… Naboene til en blomstereng i Sønstegård i Tjøme lurte lenge på hvorfor enga aldri grodde igjen, slik man normalt ville forventet ettersom det aldri foregikk slått eller beite der. Årsaken skulle vise seg å være under bakken, og ikke over, som man kanskje skulle tro.

Dyr som tar med seg eller flytter på ting har nok mange hørt om, som for eksempel pyntekrabber. Tilhengere av Donald-tegneren Carl Barks har muligens også hørt om bytterotter, men ryddemaur tør være ukjent for de fleste. Like fullt er det noe som heter det, og i den aktuelle enga oppdaget forskere fra NINA en art av ryddemaur som tidligere ikke har vært kjent i Norge. Arten matt heimaur Formica foreli er i Skandinavia tidligere bare kjent fra Skåne og Øland. Den lever i flate tuer som ligger delvis nedgravd i bakken. ”Teorien er at mauren holder blomsterenga åpen ved å fjerne organisk materiale, og lager gangar i jorda som sikrer god drenering”, forteller biolog Frode Ødegaard til NRK.no. De er små, men de er mange, og på et forholdsvis lite område påviste forskerne flere hundre tuer. Tatt i betraktning at hver tue kan inneholde flere tusen maur, så blir den samlede effekten av alle disse små arbeiderne temmelig stor. Når hvert og et av disse små insektene plukker med seg frø, planterester og annet som inneholder næringsstoffer tilbake til tua, kan de altså til og med hindre at busker og trær slår rot. Hele historien finner du på www.nrk.no/viten/nyoppdaga-maurart-ryddar-landskapet-1.11317010

Sopp er en megatrendOslo sopp- og nyttevekstforening, Neslekremla, arrangerer gratis soppturer, og det har vært en enorm interesse, spesielt i år. Folk møter opp som aldri før, og på ”forrige turen vår hadde vi hele 80 personer med oss”, forteller leder i foreningen,

Tematisk småsnacks

Slirekne Fallopia sp. Foto: Sofie Grøntvedt Railo

27SN - 4/2013 27SN - 4/2013

Johs Kolltveit til dittOslo.no.Pål Karlsen, kommende redaktør for sopp og

nyttevekster og styremedlem i Neslekremla, tror heller ikke denne sopptrenden er en døgnflue. Dette harmonerer godt med opplysningene i den nylig utgitte ”Bærplukkingens gleder” (anmeldt i forrige nummer), der vi får opplyst at hele 37 % av alle norske kvinner og menn fra 16 år og oppover har vært på minst én sopp-/bærtur det siste året (Statistisk Sentralbyrå, 2011). Om vi skal tro forskningen burde dette i sin tur medføre lavere frekvens av slag og hjerteinfarkt i den norske befolkningen (se side 48).

KIlde: http://dittoslo.no/indre-by/nyheter-indre-by/sopp-er-det-nye-cupcakes-1.8074480.

Tråd av stornesleOm noen skulle ha lyst til å prøve å lage sin egen tråd av nesle kan man ta utgangspunkt i denne siden: http://home.online.no/~lenbakke/nyere.htm#brita. Her er det referert fra noen bøker som omtaler prosessen med å lage nesletråd. Bøkene er neppe å få tak i på vanlige bokhandler lenger, men interesserte kan jo prøve å høre med biblioteket eller sjekke med www.antikvariat.net.

På jakt etter KjempesoppenI mørke vinterkvelder kan det være hyggelig å sitte inne og lese sammen med barna. Og hva kan vel være bedre for å vekke deres interesse for sopp enn et eventyr om Morkel som jakter på Kjempesoppen? Boken ble første gang utgitt 1981, men ble gitt ut på nytt i 2007, og kan nå kjøpes i bl.a. på www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2724095.

Største og sterkeste broBroer av tre har fått sin renessanse, og det er limtreteknikken som er bakgrunnen for suksessen. I 2005 ble Sweco engasjert av Forsvarsbygg for å prosjektere den 158 meter lange trebrua over Rena elv. Brua er den største av sitt slag i verden, og den tåler tyngden av militære kjøretøy på 109 tonn i kolonne. Les mer om kjempebrua laget

av nyttevekster på www.sweco.no/no/Norway/Nyheter/2008/Kategori/Utfordringer-i-tre.

Kjempeidioter dyrker kjempeproblem…?Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter som utgjør eller kan utgjøre en trussel for norsk natur. Sitkagran er en stor og hurtigvoksende granart fra det vestlige Nord-Amerika, men har i Norge blitt plantet ut fra rundt 1870. Arten er i dag svartelistet.

Miljøorganisasjonen SABIMA regner med at store deler av kysten vil bli invadert av sitkagran, og anklager den norske stat for å ha bidratt til spredning. Men der miljøorganisasjoner altså kaller utplantingen av sitkagran for en økologisk katastrofe, fremhever skogeierorganisasjonen Allskog blant annet artens evne til å fange karbon. Og det er vektige argumenter skogeierne har, må vite:

”Arten er svartelistet, men den er jo ikke forbudt”, sier Inger Grethe Hansen i Allskog. Ja, da må det jo være greit…

Skogeier Øyvind Engkrog Lehn fra Sortland følger opp: ”Grana er en fantastisk ressurs når det gjelder CO2-fangst. Den bruker CO2 fra den dagen den begynner å vokse og helt til den blir hugget. Og når den blir hugget utgjør den en stor ressurs i form av materialer og brensel”, sier Lehn.

Her var det litt av hvert å ta tak i… For det første, Lehn, er det slett ikke uvanlig at en plante bruker CO2 fra den dagen den begynner å vokse og helt til den dør. Prosessen kalles fotosyntese og foregår i alle grønne planter. For det andre er det sikkert vel og bra at sitkagranen utgjør en stor ressurs i form av materialer og brensel når den er hugget, men ettersom karbondioksidets karbon lagres i tømmeret når treet vokser – hvor blir det mon tro av dette karbonet når man bruker denne brensels-ressursen som Lehn snakker om? Det skulle vel ikke være slik at karbonet da binder seg med luftas oksygen og blir til CO2 igjen, vel…?

Les mer om galskapen på www.nrk.no/trondelag/vil-plante-mer-svartelista-gran-1.11325921 og www.nrk.no/trondelag/_-vi-har-plantet-en-miljokatastrofe-1.11323170. Se også s. 32.

Sitkagran sprer seg utover der det passer, og den vokser høyt og tett. Den stenger ute alt lys slik at det ikke finnes noe som kan vokse under den. Foto: Sofie G. Railo.

28 SN - 4/2013

Årets høstsopp-treff vel i havn!Over 120 glade soppentusiaster deltok på årets Høstsopptreff 6.-8. desember 2013 som ble arrangert av Ringerike soppforening, som også feirer 20 års jubileum i år. Arrangørene hadde valgt Klækken hotell som base for treffet, hotellet ligger fint til i en vakker hage et stykke utenfor sentrum av Hønefoss, og rett ved noen gode soppområder. Treffet ble innledet med fagdager på torsdag og fredag hvor det var fokus på fluesopper og skogvokssopper. Gro Gulden holdt inspirerende foredrag og delte ny viten med deltagerne.

På fredagens turer til tre forskjellige områder ble det funnet mange spennende arter fra begge slektene, eksempelvis mørkfibret vokssopp (VU) Hygrophorus inocybiformis og mørk kamfluesopp Amanita submembranacea var. bispora.

På lørdag var også resten av soppfolket ankommet og turene gikk til flere områder på Ringerike som kunne by på både kalkfuruskog, kalkgranskog, sandfuruskog og høyereliggende skog. Mange av skogene på Ringerike er kalkrike, så det ble utrolig mange spennende arter å se på utstillingsbordet etterhvert. Til sammen ble det arrangert hele 11 ulike turer denne helgen. Tilbake på hotellet på lørdag ettermiddag holdt Even W. Hanssen foredrag om piggsopper – også innenfor piggsoppslektene var det mye nytt.

Både fredag og lørdag ble spesielle funn gjennomgått av fagansvarlige. Tor-Erik Brandrud hadde spesielt fokus på slørsoppene, Even W. Hanssen på piggsopper og Gro Gulden på flue- og skogvokssopper. Gjør man et søk på artsobservasjoner for de aktuelle dagene finner man ikke mindre enn 1 171 registreringer i Buskerud fylke. Blant funnene kan vi nevne1 stankvokssopp (CR) Hygrophorus cossus, rødnende vokssopp (NT) Hygrophorus secretanii, stor olivenvokssopp (NE) Hygrophorus korhonenii, sjokoladeegg (NE) Leocarpus fragilis, hinnestift (NE) Stemonitopsis typhina, hvit skjermsopp (NE) Pluteus pellitus, bringebærslim (NE) Tubulifera arachnoidea, mosesmør (NE) Fuligo muscorum, harekjuke (NT) Onnia leporina, sjokoladekjuke (EN) Junghuhnia collabens, rosenkjuke (NT) Fomitopsis rosea, besk kastanjemusserong (VU) Tricholoma batschii, vassbelteriske (NT) Lactarius aquizonatus, traktsvovelriske (DD) Lactarius auriolla, filthvitriske (NE) Lactarius bertillonii, høy reddiksopp (NE) Hebeloma incarnatulum, besk storpigg (VU) Sarcodon scabrosus, Hygrophorus persicolor (NE), Russula crassipes (NE), olivenbrun kremle (DD) Russula olivobrunnea, småjordstjerne (NT) Geastrum minimum, skaftjordstjerne (NT) Geastrum pectinatum, Trichia affinis og rynkeskinn (NT) Phlebia centrifuga.

Norges sopp- og nyttevekstforbund takker Ringerike soppforening for å ha gjennomført årets arrangementet på en utmerket måte.

Fornøyde deltagere på årets høstsopptreff. Foto: Per Marstad.

1 Rødliste kategorier: CR Kritisk truet, EN Sterkt truet, VU Sårbar, NT Nær truet, DD Datamangel.

29SN - 4/2013

SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: 67 13 84 84.

E-post: snekkerbua@snekkerbua.net Åpent: Man-Fre 10-17. Lør 10-16. Søn 12-16.

Populære håndlagde soppkurver

Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Priser: kr 375,- / kr 410,- / kr 540,-

DVD’en anbefales til målgruppen nybegynner - lett viderekommen. Kan du alt som gjennomgås i denne DVD’en kan du faktisk innmari mye - og vil ha de beste forutsetninger for å fylle kurven når du er på tur.

sopp og nyttevekster, 3/2012

SOPP-DVD

20 arter blir grundig presentert • tips • utstyr • før og etter soppturen •

PRIS: kr 150,- + portoBESTILLING: post@ arrvideo.no

Dette gjelder (kryss av) Innmelding Verving Gavemedlemskap

Nytt medlem

Navn: .......................................................................

Adresse: ..................................................................

E-post: .....................................................................

Tlf: ............................................................................

Eventuell verver/giver

Navn: ......................................................................

Adresse: .................................................................

E-post: ....................................................................

Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave!Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott liten hendig soppbok som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gave-medlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 400,- (det samme som for ordinært innmeldte medlemmer).

Send innmeldings-blanketten til Norges sopp- og nyttevekst-forbund eller bestill på forbundets hjemmeside.

30 SN - 4/2013

31SN - 4/2013

Stekt elgfilet med vill salat og bjørkesalt

31SN - 4/2013

Denne retten er også god med indrefilet av okse eller ytrefilet av lam. Du kan bruke alle slags spiselige ville vekster til kjøttet. Jeg brukte en blanding av smørbukk, nesleblader, pimpernellblader (som har en delikat, agurkliknende smak), ramsløk og gjøksyre (som gir frisk syrlighet, så man ikke behøver sitron eller eddik).

Nok til 6 personer- 1-1,2 kilo indrefilet av elg eller storfe- Bjørkesalt (se oppskrift under)- Smør- 1 bolle med salaturter, eller en blanding av ville urter og aromatisk salat

Ta ut kjøttet av kjøleskapet et par timer før du skal tilberede det. Gni kjøttet med litt bjørkesalt. Varm smør i ei panne og brun kjøttet på høy varme på alle sider. Skru deretter ned varmen og stek videre på middels varme inntil kjernetemperaturen er 58 ºC. Det tar om lag 25 minutter, avhengig av temperaturen og tjukkelsen på kjøttet. Har du ikke steketermometer, sjekk ved å skjære et snitt i kjøttet.

La deretter kjøttet hvile på ei fjøl i minst ti minutter før du skjærer det i skiver.

Legg salatbladene på et serveringsfat, skjær kjøttet i skiver og legg det oppå salaten, dryss over bjørkesalt og server.

BjørkesaltEt utrolig enkelt urtesalt som smaker friskt av skog. Holder seg i flere uker, men mister gradvis litt av smaken og den friske fargen. Smaker godt til både kjøtt og fisk. Bruk vanlig grovt havsalt (helst sånn man får i trekilossekker), det er både økonomisk uklokt og gastronomisk uheldig å bruke ”jålesalt” til dette.

Bruk så friske og grønne blader som mulig av de ytterste bladene på unge kvister.- 1 dl grovt havsalt- 1 neve bjørkeblader

Ha salt og blader i en morter og knus sammen til bladene har gått i oppløsning. Det blir gjerne litt igjen av stilken, men den kan du fjerne for hånd. Har du ikke tålmodighet til å gjøre det for hånd, kan du også bruke en kjøkkenmaskin eller blender. Det går fort, men gjør bladene på knivene sløve i en fei.

Ønsker du å tilføre et mykologisk element til oppskriften er både stekt sopp og soppstuing gode alternativer (red. anm.). Originaloppskriften til denne retten har tidligere stått på trykk i Dagbladet Magasinet i juli 2012 som en del av artikkelen ”På ville veier”.

Andreas Viestad - admin@andreasviestad.com

Forfatteren av dette nummerets oppskrift er nok bedre kjent av de fleste for sine matprogrammer på tv. Vi setter pris på at han gjør sitt beste for å formidle kunnskap og interesse for nyttevekster sammen med andre ingredienser. Foto: Sofie Grøntvedt Railo

B BOLETARIA

32 SN - 4/201332 SN - 4/2013

NotiserTil salgsNorges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg ”Til salgs”, eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon.

Vi gratulerer soppforeningene Tromsø og Kongsvinger!I nr. 2/2013 gratulerte vi foreningene Risken (Molde og omegn), Ringerike, Elverum og Fredrikstad med hhv. 10-, 20-, 30- og 40-årsdagen! Selvfølgelig skal også soppforeningene Tromsø og Kongsvinger hylles. Der er det nemlig 20-årsjubileum i år, og redaksjonen slutter seg til gratulantene!

SABIMA-seminar om naturmangfoldloven3. og 4. desember avholder SABIMA kurs i naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven: ”Naturmangfoldloven under lupen!” Vil du gjøre en forskjell for miljøet? Vil du jobbe for å bevare natur- og friluftslivsarealer i ditt lokalområde? Trenger du påfyll av kunnskap og inspirasjon? Ta en kikk på www.sabima.no/seminarer for mer info.

Har du fått ny adresse?Har du flyttet eller fått ny e-postadresse? Husk å melde fra til forbundet på e-post eller telefon (info på side 3).

Redaksjonen beklagerPå bakgrunn av artikkelen Tang – i menneskets tjeneste (sopp og nytevekster 2/2013, s. 9) har vi mottatt reaksjoner på at navnene på de ulike tang- og tareartene ikke var oversatt til norsk. Redaksjonen beklager og viderebringer hermed Gro Guldens gode oversikt over riktige oversettelser:

• sukkertang heter på norsk sukkertare (og heller ikke bladtang som brukt nederst på s. 21)• vingetang heter butare• fingertang heter fingertare• palmetang heter stortare• buletang heter grisetang• sjøsalat heter havsalat• slekten Porphyra heter fjærehinne, ikke purpurhinde

Soppens dag 2013For sjette år på rad ble Soppens dag markert over hele landet – med turer, utstillinger, leker for barn og soppkontroller. Også i år er det rapportert om stor oppslutning mange steder – og mange hadde lagt stor vekt på aktiviteter for barn. Les mer på: www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1349.

Uønskede barskogtrærI det siste har det vært en del oppmerksomhet rundt spørsmålet om myndighetene bør tillate, og til og med støtte nyplanting av den svartelistede sitkagranen. I den forbindelse har SABIMA laget en nettside hvor du selv kan lære hvordan du skal kjenne igjen uønskede barskogstrær, og hvordan du kan registrere dette. Les mer på s. 27 og påwww.sabima.no/hvordan-oppdage-fremmede-bartrer.

Gode intensjoner, men en grenseløs verdenKaty Perrys nye album, Prism, er godt mottatt av fansen ifølge musikklistene, men australske myndigheter er ikke like glade. Med delux-albumet følger det nemlig en pose frø slik at man kan så sine egne blomster. Album som selges lokalt har frø tilpasset den lokale floraen, men dersom albumet kjøpes i internasjonale nettbutikker er det ikke sikkert at frøene som følger med hører hjemme dit de kommer. Dette har fått australske myndigheter til å reagere, og de anser nå albumet som en mulig biologisk fare. Mer informasjon finnes på: http://p3.no/musikk/prism-er-en-biologisk-fare.

33SN - 4/2013

Vintersopptreffet 2014 8. og 9. februar

på Blindern, Kristine Bonnevies hus, Auditorium 3

Programmet er under utarbeidelse og vil bli publisert på forbundets hjemmesider

Bindende påmelding til Norges sopp- og nyttevekstforbund ved innbetaling av kr 500,- til konto 2901.11.39688 innen 20. januar.

Prisen inkluderer lunsj m/drikke samt te/kaffe/kaker begge dagene.Send beskjed til post@soppognyttevekster.no om du har

spesielle kostbehov (allergier/vegetar osv.)

Hvis du bare skal delta én dag, er deltakeravgiften kr 300,-. Innbetalingen må i så fall merkes tydelig med hvilken dag innbetalingen gjelder for.

Merk betalingen ”Vintersopptreff 2014” og hvem betalingen gjelder for.

Følgende foredragsholdere og foredrag / større innslag er bekreftet:• Marianne Reusch: Om allemannsretten

• Kolbjørn Mohn Jenssen: ”Forgiftningsåret 2013”

• Ella Thoen, studentforedrag: ”Hvem, hva, hvor? Sopprot på mikroskala”

• Mikael Jeppson: ”Nord- och centraleuropas röksvampar – en ny bok på gång”

• Morten Christensen: ”Musseronger i Europa – fra Linné til moderne DNA-analyser”

• Even W. Hanssen: ”Høydepunkter fra årets kartlegging og kåring av årets kartlegger”

• Karl-Henrik Larsson/Tor Erik Brandrud: ”Moderne DNA-verktøy – til nytte og frustrasjon”

• Klaus Høiland: ”Tilrettelegging av turer for ulike interesser. Og hvordan formidle basiskunnskap til engelsktalende deltakere”

• Kåre Lye: Rustsopp

• Øyvind Weholt: Slekta Boletus

• Tor Erik Brandrud: Rødlista 2015

• Karl-Henrik Larsson: ”Vollemia – sopp på tørrfisk”

• Gro Gulden: ”Jaktstart på nye norske musseronger”

34 SN - 4/2013

Blinkskuddet

Dette nummerets blinkskudd er tatt av Kathrin Jahn. Hun skriver: ”Har funnet et stort område med mye rundsoldogg Drosera rotundifolia. Har ikke noe spesielt kamera – tok med meg en iPad opp på fjellet for å ta bildet :). Bildet er tatt 19.07.13.”

35SN - 4/2013

Leif Ryvarden utnevnt til ridder av St. Olavs orden

Vi gratulerer

Den offisielle tittelen er intet mindre enn ”Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden”. Ryvarden ble hedret 21. august i år med den gjeve utmerkelsen for sitt arbeid innen naturvitenskap og formidling.

Ryvarden har en lang karriere bak seg som botaniker og mykolog. Han startet sin utdannelse ved kjemilinjen ved Norges tekniske høyskole (NTH). Deretter fortsatte han med mellomfag i botanikk ved Lærerhøgskolen i Trondheim, før han endte opp med Cand. real. ved Universitetet i Oslo. I dag er han professor emeritus ved Institutt for biovitenskap (tidligere Biologisk institutt) hvor han har en fartstid på 41 år.

Ryvarden har i tillegg til en omfattende forskerkarriere vært svært aktiv innen formidling av faget sitt. Hans forfatterskap inkluderer omlag 55 populærvitenskapelige og faglige bøker for ulike målgrupper. Temaene spenner fra planter i fjæra til vandringer i nasjonalparker.

For tiden er han involvert i flere nye bokprosjekter. Blant dem finner vi soppboka ”Er det liv, er det sopp” (i samarbeid med Klaus Høiland). Dette er en utvidet utgave av en bok Høiland og Ryvarden fikk Brageprisen for i 1998. Hans sterke engasjement for formidling trekkes fram i begrunnelsen for H.M. Kongens utmerkelse.

Leif Ryvarden ble utnevnt til æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund på årsmøtet 26. april 2006. Han ble da det første æresmedlem i det nye forbundet, etter sammenslåingen av Nyttevekstforeningen og Norsk Soppforening i 2005. Begrunnelsen for æresmedlemskapet var det store arbeidet for soppsaken som han hadde nedlagt gjennom mange år. Mye av dette er omtalt i nr. 4/2005 av sopp og nyttevekster i forbindelse med Leifs 70-årsdag.

Vi vil i denne sammenhengen også nevne at Leif var styreleder i Norsk Soppforening i perioden 1973-1976. Han er en gudbenådet formidler som har bidratt på utallige kurs, samlinger og ekskursjoner i regi av forbundet og medlemsforeningene. Leif Ryvarden er svært hjelpsom og imøtekommende overfor medlemmer og amatører som vil ha hjelp til soppbestemmelser, han bidrar derfor i høy grad til samarbeid og forståelse mellom profesjonelle mykologer og amatører. Leif har gjennom en årrekke vært en viktig bidragsyter til våre tidsskrifter, sist i Agarica Vol. 29 i 2010, med en artikkel om stilksporesopper på drivved i Finnmark. Norges sopp- og nyttevekstforbund og redaksjonen i sopp og nyttevekster gratulerer på det varmeste!

Leif Ryvarden – nyutnevnt ”Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden”. Foto Terje Spolén Nilsen

36 SN - 4/2013

I år arrangerte Puget Sound Mycological Society i Seattle sitt årlige ”Wild Mushroom Show” for 50. gang. Det var et imponerende arrangement – både i omfang og antall besøkende. På de to dagene var hele 4 000 besøkende innom og fikk se en forseggjort utstilling av nærmere 300 sopparter satt opp i 60 habitater.

Wild Mushroom Show Pål Karlsen - pal@lopta.no

”Ambisjonene våre er å opplyse folk om sopp og soppriket og hvilken funksjon det har. Hva sopp betyr for miljøet og hvorfor vi skal bry oss om den. For når folk får kunnskap, så vil de også passe på og beskytte”, sier Marian Maxwell, leder i foreningen. Hun har vært med siden 1976 og har hatt ansvaret for presentasjonen av soppene hvert år siden 1982!

Arbeidet begynner dagen før, og fra ettermiddagen er det en jevn strøm av sopp-leveranser til utstillingslokalet. Soppene blir først grovsortert etter vanlig klassifikasjon, og tidlig neste morgen begynner monteringen i tre-trau på ca. 50x40 cm. I bunnen legges våt sand, som gir en stabil masse slik at soppene kan stå oppreist. Til slutt legger de på mose, strø, blader etc. – mest mulig korrekt i forhold til det habitatet som soppen lever i ute i naturen. 50-60 slike tablåer blir laget, med 4-8 arter fra samme slekt eller familie i hver. Det blir både vakkert og pedagogisk.

Dette året var et meget godt soppår. Likevel manglet de en del signifikante arter, som det var mye av bare 2-3 uker tidligere. Men problemet var ingenting mot året før, da utstillingen sto i fare for å bli avlyst for første gang i foreningens historie.

”Det var utrolig tørt. Men så dro vi i gang et skippertak”, sier Marian. ”Dagen før ba vi alle dra ut og ta med seg alt de fant, om det så bare var en eller to fruktlegemer av hva som helst. Slik klarte vi å få 220 arter på utstillingen. Folk var virkelig overrasket.”

I år manglet man klubbetraktsopp

Ampulloclitocybe clavipes. Den er viktig på barnebordet, der man kan lukte og kjenne på forskjellige arter. Klubbetraktstopp skal lukte som ”grape soda pop”, så vet vi det.

Barnebordet er bare en av mange aktiviteter og temaer på arrangementet. Soppfarging og matlaging med sopp var godt dekket. Soppdyrking er stort, og mange selger hjemmedyrkingspakker. Her er det også informasjon om sopp og mycelium som verktøy for vannrensing (mycofiltration) og opprensking av miljøgifter (mycoremediation). Den som trenger enda en hobby, kunne lære om både mykofilateli og mykodeletiologi, altså det å samle på henholdsvis frimerker og postkort med soppmotiv. En større utstilling om lav var også på plass, og hver dag trekker seks timeslange foredrag fulle hus.

Puget Sound mykologiske selskap har 1 600 betalende medlemmer, i tillegg kommer familiemedlemmer. Det gjør den til en av de større soppforeningene i USA.

”Utstillingen er den økonomiske bærebjelken for foreningen”, forteller Marian. Nesten $ 30 000 – eller 180 000 kroner – tar de inn på denne helgen. Det tilsvarer et solid norsk loppemarked.

På Flickr har foreningen lagt ut bilder av alle habitatene fra utstillingen:www.flickr.com/photos/heathashli/sets/72157631788587079/with/8092976895/.

LenkerPuget Sound Mycological Society 2 –

www.psms.orgNorth American Mycological Association –

www.namyco.org

37SN - 4/2013

På et brett: Slekten Chroogomphus. På et brett: Slekten fluesopp Amanita.

Ivrig diskusjon og god veiledning. Daniel Winkler (t.v.) fra foreningen forklarer slekten Lyophyllum.

Barnebordet var tilpasset den yngre garde.

Marian Maxwell, fornøyd leder av foreningen, konstaterer at alt er på plass og under kontroll. Soppfarging var også en del av utstillingen.

38 SN - 4/2013

JulegavetipsGi medlemsskap i Norges sopp og nyttevekstforening og samtidig et abonnement på sopp og nyttevekster for 2014 i gave til en venn. Mottager vil få en hyggelig velkomsthilsen i posten, samt bladets nr. 4/2013.

Som giver vil du motta en liten takk fra oss (hendig liten soppbok). Innmeldingen kan gjøres via vår hjemmeside www.soppognyttevekster.no eller på e-post til post@soppognyttevekster.no.

Medlemskap for 2014 koster kr 400,- for hovedmedlemskap og kr 100,- for husstandsmedlemskap.

I tillegg minner vi om en rekke andre artikler som selges gjennom NSNF. Disse vil garantert gjøre seg godt under juletreet (mer info på www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1111):

Røsslyng Calluna vulgaris. Foto: Rolv Hjelmstad.

Funga Nordica (ny oppdatert versjon i to bind) inneholder bestemmelsesnøkler til alle kjente skive- og rørsopper i Norden og tilstøtende områder i Europa.

Kremler i Norden av Per Marstad, 4. utgave. Bestilling gjøres ved å sette inn kr. 350,- på konto 7176.10.96839 og sende en e-post til pmarstad@broadpark.no.

Sopplansjer av Inger Anne Lysebraate går aldri av moten.

BARNESIDEN

”Seeeee, så fine! Og så smaker de så godt – for det sier mamma!”Yngstemann i ”firerbanden” min, Gard Reitan Stensrud (3 år), setter opp en tydelig stolt mine

over å ha lokalisert noen av årets traktkantareller.”Jeg går og finner flere jeg, pappa, så kan du plukke de som står her”, kommer det etter en liten stund, og dermed forsvinner en lyseblå liten hettegenser videre bortover i lyngen med

blikket søkende mot bakken.”Kommer du snart, pappa?”, hører jeg noen sekunder senere. ”For her er det kjempemange!”

Joda, det blir nok medlemmer i NSNF i fremtiden også, tenker jeg med et smil – og skynder meg å plukke, mens hettegenseren blir ivrigere og ivrigere noen meter unna.

Foto: Øyvind Stensrud.

40 SN - 4/2013

NYTT FRAKJUKELAGETK

Notater fra kjuketreff 2013Årets kjuketreff ble arrangert i Bærum, 4.-6. oktober, med Emma Gjestehus som kurssted og fjorten deltakere (fig. 1). Ansvarlige for treffet var Terje Spolén Nilsen, Gaute Mohn Jenssen og Tom Hellik Hofton.

Treffet startet fredag kveld, med informasjon om Kjaglidalen ved Terje Blindheim fra Biofokus.

Deretter var det kjukequiz, som satte våre kjukekunnskaper på prøve. Deltakerne klarte seg bra.

Lørdag var det planlagt tur til Kjaglidalen, men det var tidligere funnet en meget sjelden jordstjerne, ulljordstjerne Trichaster melanocephalus (se bladets forside), på Fornebu, som alle var ivrige etter å finne. I øsende regnvær dro vi derfor først dit og fant både ulljordstjerne og prestejordstjerne Geastrum triplex (VU), og dertil oksetungesopp Fistulina hepatica (NT) på samme lokalitet. På vår vei mot Kjaglidalen gjorde vi en stopp ved Wøyen gård for å beskue et flott eksemplar av korallkjuke Grifola frondosa (VU) ved foten av en gammel eik.

Deretter sto Kjaglidalen for tur. Dette viste seg å være en god lokalitet for vedboende sopp, med mye død ved. Av rødlistede sopparter fant vi rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT), bølgekjuke Spongiporus undosus (VU), narrepiggsopp Kavinia himantia (NT), rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT), narresmåkjuke Antrodiella leucoxantha (NT) og gul snyltekjuke A. citrinella (VU, fig. 2).

På ettermiddagen var det bestemmelsesarbeid som viste at det var samlet et stort antall arter.

På lørdag kveld var det foredrag ved Tom

Hellik Hofton fra Biofokus om resupinate og semiresupinate kjuker som kan bestemmes i felt. Tom har utviklet seg til en av våre beste kjennere av kjuker og er derfor veldig bra å ha med på slike samlinger.

Søndag gikk turen til Tronstad, vest for Sylling, i Lier. Her var det raviner med ganske bratte kanter og mye død ved. Av rødlistede arter fant vi almeskinn Granulobasidium vellereum (VU), almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT) og skrukkeøre Auricularia mesenterica (NT).

Takk til ledere, foredragsholdere og meddeltakere for hyggelige og lærerike dager på Kjuketreff 2013.

Per Marstad - pmarstad@broadpark.no

Fig. 1. Fornøyde deltagere på årets kjuketreff.

Fig. 2. Gul snyltekjuke Antrodiella citrinella

41SN - 4/2013SN - 4/2013 41

Når mørket nå siger på, og verden pakkes inn i vatt, så tennes lysene innendørs. Nå er det tid for å nyte årets fangst av sopp og nyttevekster, hente frem de gode minnene om fine turer i skog og mark og begynne planleggingen av neste års sankeopplevelser. Med en adventsstake av nyttevekster fra boken ”Vintervakkert” av Catharina Norman takker redaksjonen for følget i 2013 og ønsker alle en riktig velsignet høytid og et godt nytt sopp- og nyttevekstår i 2014. Foto: Anders Corneliussen.

42 SN - 4/201342 SN - 4/2013

Lesernes siderRosen-ROT I et blad som sopp og nyttevekster gis det etter min mening to innfallsvinkler til å skrive om medisinplanter. Den ene er å bringe historisk stoff om hvordan medisinplantene ble brukt en gang i tiden, i sammenhengen planter og tradisjon. Den andre er å omtale planter som kan brukes mot lettere plager som for eksempel stoppende middel mot diaré, smertestillende middel mot insektstikk osv. (og da med klar oppfordring om at lege må oppsøkes i alvorligere eller mer vedvarende tilfeller). Derfor reagerer jeg på artikkelen ”Rosenrot – den viktigste medisinplanten i norsk natur” i nr. 3/2013. Nevnte artikkel går etter min mening langt ut over de to innfallsvinklene. Her står så mange udokumenterte påstander og omtaler av fenomener som jeg oppfatter som uvitenskapelige eller i det minste misforstått vitenskap at det skjemmer tidsskriftet.

Hva menes for eksempel med påstanden ”En adaptogen urt”? Et søk på Google viser at uttrykket adaptogen er et uklart medisinsk begrep, som først og fremst benyttes i sovjetisk medisin (før 1991) og i Kina og Korea. Det er vanskelig å plassere i vestlig skolemedisin (se for eksempel: http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptogen 19/9-2013). Forespørsler til medisinsk- og farmakologisk skolerte kollegaer her ved UiO ga det samme svaret, bortsett fra at adaptogen kanskje kunne være stoffer som stimulerte immunapparatet (og der bedre termer finnes). Artikkelforfatteren, Rolv Hjelmstad, skriver derimot freidig at ”Adaptogene planter har faktisk evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov.” Tolket rett betyr det at planta altså har en slags evne til ”å finne ut” hvor i kroppen den skal utføre virkningen. Dette er hva jeg vil kalle en påstand om magisk virkning, og har i hvert fall ikke noe med vitenskap å gjøre. Og videre i artikkelen er denne adaptogene effekten gjennomgangstema for alle de plagene rosenrot skal hjelpe mot. Et knippe eksempler fra artikkelen følger:

• Jeg er ikke lege og kan ikke uttale meg om binyrer og hvordan de tolererer stress, men merker meg en rekke udokumenterte påstander om stress, kronisk tretthetssyndrom, hukommelse, depresjoner, rusavhengighet, sexliv, fysisk svekkelse (hva er det?) osv.

• Videre kommer en del biokjemiske ting som f.eks. membraner, mitokondrier, energigivende

stoffer, som i og for seg er omtalt korrekt, men som, i en medisinsk kontekst, mangler enhver dokumentasjon.

• Det henvises til forskere i Sovjetunionen (vi skriver 2013!) om rosenrotas virkning på hjernen. Hvem, hva, hvor?

• Rosenrot ser ut til å hjelpe mot en rekke kompliserte plager som Alzheimers, Parkinsons, ADD/ADHD. Fortsatt uten noen dokumentasjon. Det er vanskelig å ta stilling til medisinering av sykdommer som legevitenskapen fortsatt har problemer med å forstå totalbildet av, men for meg virker det som hokus-pokus at rosenrot skal ha noen virkning her, og i særdeleshet når ingen seriøs referanse er nevnt.

• Det nevnes kliniske undersøkelser i forbindelse med idrettsmedisin. Fortsatt uten referanser.

Jeg skal være tolerant å si at ovenfor nevnte momenter neppe ville ha fått meg til å gripe til tastaturet, men bare gitt meg en oppgitt hoderysting over at artikkelforfatteren har drevet med anekdotiske forklaringer i litt for stor grad.

Det som imidlertid fikk meg til å tenne er avsnittet ”Rosenrot og kreft”. Kreft er en altfor alvorlig sykdom til at udokumenterte påstander som for eksempel ”Det gode med rosenrot er altså at den øker effekten av medisinene mot kreft, samtidig som den reduserer giftigheten overfor friske celler” skal stå på trykk i et tidsskrift som oppfattes som seriøst. Hva som egentlig ligger i nevnte påstand, virker også gåtefullt: øke effekt av cellegift på den ene siden og reduserer giftigheten på den andre? Folk som går til kreftbehandling bør bli spart for slike forvirrende opplysninger som etter min mening kun virker kontraproduktivt! Det er faktisk meget betenkelig å komme med udokumenterte utsagn til kreftpasienter som går på en medisinsk avveiet cellegiftkur. Å blande seg inn her er skadelig og uetisk.

Heldigvis er det tatt med at rosenrot bør sankes med omtanke for bestandene. Jeg er likevel redd for at all den ”reklamen” planta får kan bidra til ødeleggelse av vitale forekomster. Mulig jeg sender en forespørsel til Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet om å vurdere en totalfredning av rosenrot, i hvert fall mot kommersiell innsamling på statens grunn.

Jeg har merket meg Håkon Tofts innlegg mot en tidligere Hjelmstad-artikkel, og jeg slutter meg helt til hans oppfatninger.

Klaus Høiland - klaus.hoiland@ibv.uio.no

43SN - 4/2013SN - 4/2013 43

Fra Rolv Hjelmstad har vi mottatt følgende kommentar på Klaus Høilands innlegg:

Sopp og nyttevekster er et populærvitenskapelig tidsskrift som ikke har krav til kildehenvisninger i teksten. Selv om slike henvisninger ikke er gitt, er ikke det ensbetydende med at det ikke finnes dokumentasjon for informasjonen som jeg har gitt i artikkelen om rosenrot. Siden Klaus Høiland tydeligvis ikke er oppdatert innen fagområdet urtemedisin, har han ikke fått med seg at begrepet ”adaptogene urter” nå er fullt akseptert av alle som driver med urtemedisin, og dessuten godt dokumentert i vitenskapelige bøker og tidsskrifter, seinest i ei bok på drøyt 550 sider om adaptogener (Adaptogens in Herbal Medicalism) som ble utgitt i september 2013. I slik litteratur, og på min hjemmeside på internett (www.rolv.no), vil både Høiland og andre interesserte få en god forklaring på hva adaptogener er og hvordan de virker.

De medisinske virkningene av rosenrot er nå svært godt dokumentert, og i nevnte bok er det i kapittelet om rosenrot hele 59 referanser til vitenskapelige artikler om urtens virkning, også som et godt hjelpemiddel ved kreft. Jeg mener at folk som har kreft bør kjenne til at det finnes en rekke midler innen urtemedisinen som kan være til stor nytte som støtte ved annen behandling, bl.a. gjennom sin antioksidantvirkning og ved å sørge for at immunforsvaret fungerer så godt som mulig. I denne sammenhengen står adaptogene urter i en særstilling. Det er et faktum at den farmasøytiske industrien ikke har vært i nærheten av å kunne lage legemidler som fungerer på tilsvarende måte som rosenrot og andre adaptogener.

Høiland trenger ikke være bekymret for at rosenrotbestandene i norsk natur blir truet av kommersiell innsamling. Det er mange som dyrker rosenrot i Norge, og det finnes tusenvis av høstingsklare rosenrotplanter på norske jorder. Problemet er heller at de som dyrker rosenrot ikke har funnet kjøpere til sine planter. Selv bruker jeg ved produksjon av rosenrottinktur kun rosenrot som er økologisk dyrket i Norge.

Rolv Hjelmstad - rolv.hjelmstad@oppdal.com

Rosen-ROSRedaksjonen registrerer at det råder svært ulike oppfatninger om nytteveksters dokumenterte så vel som påståtte virkninger. Redaksjonen vil også nevne at vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger på Hjelmstads artikler – for eksempel denne:

Hei, jeg vil takke sopp og nyttevekster for et flott blad. Vil spesielt takke for artiklene til Rolv Hjelmstad i nummer 2 og 3 av årets blad. Det er så fint å få tips til hvordan man selv kan nyttiggjøre seg det som finnes i naturen rundt oss.

Mvh Rita Amundsen

Samtidig gjengir vi et par av de reaksjonene som ble ytret av besøkende både på åpen dag på Geitmyra Gård i juni og på urtehagens dag i Tøyen botaniske hage på soppens dag. Assisterende redaktør i bladet, Sofie, sto på stand begge steder, men uten at gjestene som kommenterte artiklene var kjent med hennes tilknytning til bladet. Det var flere som uoppfordret nevnte og roste artiklene til Rolv Hjelmstad. Blant annet var det ei jente på Urtehagens dag som fortalte at hun prøvde å komme seg med på et kurs med Rolv, og som hadde veldig lyst til å lese artiklene

hans. Hun ble derfor igjen på arrangementet i over en time ekstra bare for å få det siste eksemplaret vi hadde av forrige utgave av sopp og nyttevekster.

Redaksjonen minner igjen om at sopp og nyttevekster er et medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund – ikke et vitenskapelig tidsskrift man velger å abonnere på for å oppdatere seg på den skolemedisinske forskningsfronten. Medlemsmassen i NSNF omfatter et bredt spekter av folk, og vi publiserer derfor informasjon som viser flere sider av temaet slik at folk selv kan gjøre seg opp en mening. Redaksjonen sensurerer ikke innholdet i artiklene så lenge det ikke strider mot de formålene som Norges sopp- og nyttevekstforbund er ment å ivareta i henhold til formålsparagrafen – med mindre det for eksempel åpenbart kan gå ”på helsa løs”. Vi kan ikke se at det har vært tilfellet her.

Det er neppe noen som er uenige i at mange dyr, sopp og planter inneholder stoffer som på ulike måter gir effekter på dyr og mennesker. Med dette anser vi imidlertid diskusjonen i form av leserinnlegg om ulike planters virkninger som avsluttet for denne gang.

Red.

Stridens eple – for ikke å si rot – rosenrot Rhodiola rosea. Foto: Rolv Hjelmstad.

44 SN - 4/2013

Naturen som kunstnerSopp med mønster er ikke dagligdags, men fra Svein A. H. Engelstad mottok vi 5. september dette artige bildet. Han skriver: "Hei! Etter anbefaling fra min kollega Gisela Attinger sender jeg dere to foto jeg tok av en seig kusopp i Lillomarka på tirsdag. Dette er en ganske liten sopp, ca. 5-6 cm i diameter, og et par blåbærblad lå over hatten. Den sto under en stor sopp hvor sporepulveret har drysset ned og dekorert hatten på denne soppen, mens området under bladene ikke fikk sporepulver på seg."

RødskrubbarmeenFra Kristin Elida Veiulfsen har vi mottatt et skikkelig inspirerende bilde – særlig hvis man er glad i rødskrubb!

Lesernes sider

44 SN - 4/2013

Løsning premiekryssord i nr. 3/2013En rekke av leserne klarte å finne frem til løsningsordet i vårt sopp- og nyttevekstpregete premiekryssord som sto på trykk i årets tredje nummer. Det riktige var ”ØSTERSSOPP”. Den heldige uttrukne blant innsenderne ble:Olav Aas, Klasatjønnveien 24, 5172 Loddefjord

Redaksjonen gratulerer hjerteligst, og en hyggelig overraskelse er sendt i posten!

45SN - 4/2013

PROGRAM FOR MEDLEMSFORENINGENEm

Larvik soppforeningMøte: Mandag 10.februar. Årsmøte i Larvik soppforening kl. 19.00. Sted ikke fastsatt ennå.

Oslo og omland, NeslekremlaMøte: Onsdag 20. november. Julemøte kl. 18.30 i Norges forskningsråds kantine, Stensberggata 26 (50 meter inn til høyre fra Pilestredet ved Høyskolesenteret).

Foredrag av Pål Karlsen om ”Sopp-plukking i Kina”.Soppsuppe m/brød, rødvin eller øl (eller alkoholfritt). Kaffe og kaker. Sopp- og nyttevekstquiz. Utlodning. NB! Ta gjerne med gevinster.

Pris: kr. 250,-. Bindende påmelding til Siri Rui (siri.rui@nhm.uio.no, tlf.: 911 29 197) og innbetaling til Neslekremla, PayPal: http://neslekremla.no/medlemsmoter.html. Kontonr. 5081.06.09424 innen 14. november. Vennligst oppgi om du ønsker øl eller vin til maten. Husk å skrive ”Julemøte 2013” og navnet ditt på innbetalingen!

Vi håper på en hyggelig kveld med god mat og drikke og koselig prat. Velkommen!

2014Mycological Society of AmericaI august, East Lansing, Michigan (foreløpig informasjon). Se også http://msafungi.org/meetings.

MykologiveckanMan må være medlem av Sveriges Mykologiska Förening (SMF) for å delta. Mer info på www.svampar.se/sv/mykologivecka.

Den tiende Internasjonale Mykologiske KongressIMC10 holdes 3.-8. august i Bangkok Convention Center, Thailand. Les mer om arrangementet på www.imc10.com/2014/home.html.

International Fungi and Fibre Symposium XVIDet 16. internasjonale soppfargesymposium går av stabelen 9.-14 september i Estland. Mer info på s. 8 i dette nummer og på http://seenevarvid.weebly.com.

J.E.C. 2014Slørsopp-kongressen arrangeres 5.-11. oktober i Oberhof, Thüringer Wald, Tyskland. Se også www.dgfm-ev.de/jec-cortinarientagung-2014-oberhof.

VIII Latin-American Congress of MycologyVIII CLAM ”Colombia: the Crossroads of Latin-America’s Fungal Diversity”. Arrangementet går av stabelen 4.-7. november i Medellín, Colombia. Mer info på http://almic.org.

KOMMENDE INTERNASJONALE ARRANGEMENTER i

AGARICAØnsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 165,- for medlemmer, kr 200,- for ikke-medlemmer og kr 300,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets

hjemmeside og velg “Agarica” under “Våre tidsskrifter”.

For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon.

Redaksjonen ønsker seg stoff!Mye kommer nesten av seg selv, men enkelte typer stoff skulle vi gjerne hatt enda mer av. Har du en innertier av et bilde? Send det inn som kandidat til ”Blinkskuddet” da vel – gjerne med en bitteliten tekst + litt info om kameratype, dato osv. En annen ting er mer stoff med tilknytning til barn. Har den håpefulle kreert et mesterverk med fargestiftene, eller er det noe annet av/med barn som fortjener å komme på trykk? Og er det kanskje en ”Sopp i fokus” eller ”Nyttevekst i fokus” du brenner litt ekstra for? Vær med å bidra til å sette preg på bladets innhold. E-postadresse til den kommende redaktøren finner du på side 4. Så da er det jo ikke noe å vente på, vel?! Velkommen som bidragsyter til et kommende nummer!

46 SN - 4/2013

I sopp og nyttevekster nr. 3/2013 introduserte vi en ny spalte hvor vi innimellom kan få møte dem som har tatt hobbyen vår et skritt lenger, og gjort det til levevei og inntektskilde. I denne utgaven har vi tatt en prat med Inger Fladby Thinn som er plantefarger og tekstilkunstner.

Når hobby blir næring – Plantefarger og tekstilkunstnerSofie Grøntvedt Railo - srailo@hotmail.com

Ingers første møte med plantefarging var på husflidsskolen på Sørumsand i sin ungdom. Et av de obligatoriske fagene i skoleåret 1967-1968 var plantefarging, noe Inger opplevde som fantastisk moro. Så til tross for at hun ble frisør og gjorde andre ting i en del år, endte hun etter hvert tilbake i vevstolen og tok opp igjen plantefargingen.

Og det er lett å merke at Inger fortsatt synes det er like moro. Hun bobler over av glede og entusiasme når du snakker med henne. Og etter min mening smitter denne gleden også over i tekstilene hennes, som er fylt med vakre farger og spennende symboler og mønstre. Hun liker å bruke kroppen og se at det blir et kreativt resultat ut av det. Det aller meste av plantene hun bruker plukker hun selv, men enkelte ting – slik som krapprot Rubia tinctorum eller lus til å trylle frem de ekstra spennende rødfargene – kjøper hun fra Sverige.

For omtrent 25 år siden holdt hun noen kurs for det lokale husflidslaget, men nå går all tiden hennes til plantefarging av ull som hun bruker til å produsere tekstiler av for salg. Inger har levert mye kirketekstiler, bl.a. til messehagelen og brudestolene i Klodsbodding kapell og messehaglene i Udenes kirke. Andre oppdrag har vært teppet ”DEN GODE VILJEN” som ble avduket i Alfhallen i Ullensaker i mai 2012. Og i 2011 leverte hun et kjempestort veggtekstil med tittelen ”spor av tid” til 100-års jubileet for Hvam videregående skole. Veggtekstilen er laget i tre deler. Hver del er 3,65 meter lang og 1 meter bred. Renningen besto av over 10 000 tråder. Kunstverket er fullt av symboler som sier noe om skolens 100-årige historie med jordbruket som et naturlig tema. Men Inger har selvsagt også lagt igjen litt av sin egen naturinteresse i veven – ja altså, i tillegg

til plantefargene mener jeg. Innimellom alle de andre motivene og symbolene kan man finne den rødlistede blomsten solblom som vokser på ugjødslet slåttemark, og blant annet finnes i Haukelia, Bjørndalen og Nordre Rakeie i nærheten av Hvam videregående skole. Foruten de store kulturelle tekstiloppdragene lager hun også mer vanlig brukskunst for oss andre, bl.a. puter og sjal med mer. Når jeg snakket med henne var hun midt i innspurten til en ny kunst- og håndverksmesse, og ellers kan man finne tingene hennes bl.a. på Galleri Tore på Bærums verk.

Inger bor på Årnes der hun finner flere av plantene i sin egen hage eller i nærområdet. Hun omtaler det som en livsfilosofi å kunne bruke plantene fra naturen rundt seg, enten det er til farging eller til mat. Hun poengterer at det er mindre forurensning ute på landet der hun bor, noe som gjør henne enda mer positiv til å kunne nyttiggjøre seg også de spiselige vekstene i nærområdet. Nærområdet hennes har et stort mangfold, bl.a. har hun både valnøtter og gul gåseblom i hagen. Valnøtter gir flotte brunfarger ved plantefarging. Både nøttene og bladene kan brukes. Gul gåseblom er en plante hun alltid sørger for å ha i nærheten, siden den gir fargebadet en varmere farge. Synes hun at et fargebad virker litt kjedelig tilsetter hun bare litt gul gåseblom for å gi det hele et løft. På spørsmål om hva som er favorittplanten ler hun bare, det er visst mange.

Hun forteller at alle planter gir en eller annen farge, men påpeker at ikke alle er like bestandige eller holdbare i møte med lys. For å bevare fargene minner hun imidlertid om at plantefargede tekstiler aldri bør oppbevares i direkte sollys. For andre som ønsker å utforske plantefargene oppfordrer hun til å søke opp planter hvor det latinske navnet inneholder

47SN - 4/2013

artsepitetet tinctoria i en eller annen bøyd form. Dette er et tegn på at planten har vært jevnlig brukt til plantefarging. Her kan det jo skytes inn at det latinske navnet for gul gåseblom er nettopp Anthemis tinctoria.

Inger har mest erfaring med å bruke planter til farging, men har også prøvd seg på soppfarging. Hun sier at hun egentlig ikke har tenkt så mye over at det er en forskjell, for henne er det ja takk, begge deler! Spesielt bemerker hun de mange fine røde fargene man kan få med soppfargingen. Den største forskjellen ligger kanskje i bruken av beisemidler på garnet før farging. Det kan brukes litt forskjellige beisemidler også ved plantefarging, men det aller vanligste er å bruke alun. Til soppfarging derimot, brukes det ofte andre typer beisemidler som gir større variasjon og muligheter til å lokke frem flere farger.

På det siste spørsmålet mitt, om yrket som plantefarger er noe man kan leve av, ler hun på nytt lykkelig mens hun påstår at det er mye jobb, mye slit og litt håndpenger. Men samtidig påpeker hun at hun er lykkelig over å kunne brukes til noe, og synes det er moro å kunne spre vakre ting. Hun er glad for at folk vil ha det hun lager. Og dette vil vi i redaksjonen gjerne se mer av.

Inger Fladby Thinn i aksjon. Foto: Kristina Bjureke.

Garn til tørk. Foto: Sofie Grøntvedt Railo.

48 SN - 4/201348 SN - 4/2013

Nytt på Nytt

Smaker best lengst mot nord – eller sør!Det blir bedre og bedre jo lenger nord du kommer. Det gjelder blant annet for flere planteprodukter, og det er nå konkludert med at de som produseres i Nord-Norge smaker søtere enn produkter fra Sør-Norge.

På www.forskning.no/artikler/2013/september/366325 kan vi lese: ”Vekstsesongen i nord er kort, men avlingspotensialet er relativt høyt på grunn av lys døgnet rundt og nok nedbør. De spesielle klimaforholdene kan også gi enkelte råvarer ekstra smaks- og helsegevinster. Forskere ved Bioforsk jobber med å finne ut hvilke egenskaper som er karakteristiske for frukt og grønt fra nord. De lave temperaturene, kombinert med mye lys fører til at både mat og fôrvekster generelt har et høyere sukkerinnhold enn planter dyrket lenger sør. Både gulrøtter og kålrot fra nord smaker faktisk søtere og mindre bittert enn tilsvarende grønnsaker dyrket lenger sør.”

En parallell til dette, hvis vi løfter blikket ut over landets grenser, er dyrking av vindruer. Mange mener at druer som dyrkes i områder som ligger opptil nord- eller sørgrensen i sitt utberedelsesområde oppnår bedre kvalitet – og dermed gir grunnlag for bedre vin. Et eksempel på dette er vindruedyrking i de australske områdene Victoria og Tasmania. Her finner vi noen av Australias kjøligere områder, med vinproduksjon basert på vindruene Chardonnay og Pinot Noir, samt musserende viner laget etter tradisjonell metode som i Champagne. Disse kan til forveksling minne om sine franske slektninger.

Høringsforslag om nye prioriterte arterOmtrent to tusen arter og 40 naturtyper i Norge er vurdert av Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) som trua mot utryddelse. Miljødirektoratet har nå sendt ut et høringsforslag om å øke listen over prioriterte arter etter naturmangfoldsloven med fem nye arter. Disse er trøndertorvmose med økologisk funksjonsområde, den marine planten dvergålegras, orkideen svartkurle, jærtistel (som er en korgplante og ikke en tistel) med økologisk funksjonsområde og skredmjelt med økologisk funksjonsområde. Høringsfristen er 17.01.2014.

Fra før er det vedtatt åtte prioriterte arter, kun tre av disse tilhører planteriket; dragehode, honningblom og rød skogfrue. I tillegg er det tidligere vedtatt fem utvalgte naturtyper, bl.a. hule eiker. Forslag til ytterligere tre utvalgte naturtyper,

høstingsskog, ålegraseng og kystlynghei, har vært ute på høring og ligger nå til behandling hos Miljøverndepartementet. Mer informasjon kan leses på www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2013/Oktober-2013/Fem-planter-skal-hjelpes-ut-av-knipa.

Sex med seg selv…Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, men at det sto så dårlig til, da…! To vanlige måter å reprodusere seg på er ved hhv. seksuell og aseksuell formering. Soppen Cryptococcus neoformans har imidlertid gått til det skritt å kombinere de to på en uvanlig måte. Den kan nemlig pare seg med en genetisk sett identisk klon av seg selv!

Vanligvis, dersom det trengs paring for å få til avkom, er de fleste arter avhengige av genetisk variasjon i opphavsmaterialet. Da får vi variasjon hos avkommet, noe som gjør arten som helhet bedre i stand til å møte naturens forskjellige utfordringer.

Les mer på www.forskning.no/kortnytt/366834 og www.plosbiology.org/article/info:doi/10.1371/journal.pbio.1001653#s2.

Gratis e-læringskurs om naturmangfoldslovenMiljødirektoratet har laget et e-læringskurs om naturmangfoldsloven som er lagt ut på hjemmesiden deres. Kurset tar for seg kapittel 2 i naturmangfoldsloven og handler blant annet om hvordan de miljørettslige prinsippene skal brukes når myndighetene behandler saker som berører naturmangfold. Kurset er først og fremst rettet mot ansatte i kommunene, men kan være aktuelt for alle som jobber med eller er interessert i hvordan spørsmål knyttet til naturmangfold skal ivaretas av offentlige myndigheter. Kurset er gratis og finnes her: www.miljødirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Kurs-og-opplaring/Naturmangfoldlova---e-laringskurs.

Dårlig idé – øl for viderekomne…Det er mye galskap man skal lese, men denne har vi ikke hørt om før. Vel er vi klar over at det i belastede miljøer kombineres diverse rusmidler, men i dette tilfellet må det kalles et potensielt ”nytt produkt”, og med uante effekter… Et kreativt hode har nemlig kommet på ideen om å ”drikke sopp”. Dette er i og for seg ikke noe nytt – vi har jo både kantarellikør, kommersielt sopp-øl og steinsoppsnaps – med her er det altså snakk om sopp av den litt mer potente typen. Hadde det mon tro gått an å ”løse opp” fleinsopp i øl…? Samtidig

49SN - 4/2013SN - 4/2013 49

er visst vedkommende en smule engstelig for å bli overvåket (paranoia er som kjent vanlig forekommende i nevnte miljøer), og brukeren ”detter0” hadde følgende innlegg på Norsk Freakforum i august i år: ”Kjære Medfreakere! Nå som sesongen nærmer seg har jeg og kamerat et rent teoretisk spørsmål. Hadde det vært mulig å brygge øl og tilsette spiss-fleinsopp for å på denne måten oppnå lureri på høyt nivå? hadde vært bra å ta med på fest... ;) Til datalagrepoliti: jeg har på ingen måte tenkt til å gjøre dette. :bergenser:”

Han er altså utelukkende faglig nysgjerrig denne karen! Uansett en svært dårlig idé som går under kategorien ”don’t try this at home”.

Klondyke i tretoppeneBladene hos eukalyptustreet kan røpe om det finnes gull i bakken, ifølge australske forskere fra Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO). De har nemlig dokumentert at eukalyptustrær kan transportere gullpartikler fra flere titalls meter under bakken og opp i bladkrona. Og at gullet faktisk kommer fra bakken er de rimelig sikre på, for på www.forskning.no/artikler/2013/oktober/370564 kan vi lese: ”Funn av gull i tre har vore kjent tidlegare, men forskarane har ikkje vore sikre på om det var snakk om støv som var avsett frå lufta, eller om gullet var komme frå grunnen under treet. I ein ny studie har forskarane ved CSIRO studert eukalyptustre som veks over gullførekomsten Freddo Au i Vest-Australia som enno ikkje er bygd ut. Analysar med hjelp av den australske synkotronen viser at gullet finst inne i bladet, og ikkje på overflata som støv.”

Bakgrunnen for at man nå bokstavelig talt leter etter gull i trekronene, er at funn av nye gullforekomster har falt med 45 prosent de siste årene. Det er et stort behov for nye metoder, og forskerne tror at oppdagelsen, i kombinasjon med andre leteteknikker, kan føre til en ny måte å lete etter gull på. Mer om gullfeberen finner du på lenken over.

Grønne tak løsningen for byenes problemer?Når vi hører om gress på taket tenker de fleste på historiske bygninger i dalene. Men nå legges det grønne tak på stadig flere bygninger i storbyene. Rommen skole, Telenors nye hovedkontor på Fornebu, Haraldrud gjennvinningsanlegg, Veolias Miljøanlegg og Pilestredet Park er eksempler på moderne bygg med levende tak. Oslo og flere andre kommuner vurderer å innføre krav om grønne tak. Hittil har Oslo kommune bestemt at minst halvparten av takene i Bjørvika skal ha grønt

dekke. Skjønt grønt og grønt tak... sedumtakene kan være riktig så fargerike og spennede. Det finnes flere alternativer for vegetasjon på taket, f.eks. torv, gress og bergknapparter Sedum spp., og i de litt mer ekstreme variantene også busker og trær. I tillegg til at takene er estetiske kan grønne tak hjelpe mot flere urbane problemer. Man tenker da først og fremst på flom, ved at taket drøyer overvannet, men også at takene reduserer støvforurensningen ved å binde støvet, støyreduksjon, skape nye utearealer foruten å binde karbondioksid. Taket kan også være med å isolere bygget og forlenge levetiden på vanlig takpapp ved å beskytte mot UV-stråling.

Redaksjonen vil samtidig nevne at også grønne vegger er en foreløpig forholdsvis ukjent, men økende trend som vi avventer med spenning. Mer informasjon om grønne tak: www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-la-det-gro-pa-tak-i-oslo-1.11229426, www.tu.no/bygg/2013/09/19/gress-pa-taket-kan-bli-pabudt, www.vegtech.se, www.zinco.no, www.blomstertak.no, www.bergknapp.no, www.vitalvekst.no.

Hvitbergknapp hører til slekten Sedum, der flere av artene brukes til takdekke. Foto: Sofie G. Railo.

Sanketur mot slag og hjerteinfarktSå er det altså vedtatt: Sanketurer hører med som middel mot slag og hjerteinfarkt. Nå er det riktignok ikke bare sopp- og bærturer som er vidundermiddelet, men aktivitet generelt. På www.forskning.no/artikler/2013/november/371248 kan vi lese: ”Å høste helsegevinst av aktiviteter som ikke regnes som trening, er fullt mulig for folk over 60 år, ifølge svenske forskere… …Det viser resultatene fra Karolinska institutet (KI) og Gymnastik- och idrottshögskolan (GIH), som nylig er publisert i British Journal of Sports Medicine… … Aktivitetene er å fikse ting i hjemmet, forskjellig hagearbeid, mekking på bilen, å sykle, gå på ski, skøyter eller dra på jakt eller fisketur og å plukke bær og sopp.”

50 SN - 4/201350 SN - 4/2013

ÅRSINDEKS 2013 Tema for bladet S&N 1/2013 – Tilbake til fremtiden S&N 2/2013 – Helse og velvære S&N 3/2013 – Sansense rike S&N 4/2013 – Naturens kjemperNSNF/Redaksjonelt Redaksjonelle linjer ................................................................................................................Øyvind Stensrud ................................................... 4/1, 4/2, 4/3, 4/4Nytt fra forbundsstyret ............................................................................................................Terje Spolén Nilsen ............................................................ 4/1, 4/2Årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund ......................................................................Terje Spolén Nilsen/Redaksjonen ............................................. 8/2Nyttevekst-/grøntartiklerGrønnsaker fra havet – fremtidens mat ..................................................................................Sofie G. Railo .......................................................................... 16/1Nytteveksttur til glede for øye, hjerne og gane – læring med sosialt og kulinarisk tilsnitt .......Rita Amundsen/Sofie G. Railo ................................................. 38/1Avgiftende urter i norsk natur .................................................................................................Rolv Hjelmstad .........................................................................11/2Tang – i menneskets tjeneste .................................................................................................Ole G. Mouritsen/Sofie G. Railo .............................................. 20/2Innvandrere fra Syden som smaker... (III) Løpstikke ..............................................................Stephen Barstow ..................................................................... 36/2Grønttreff 10.-12. mai 2013 ....................................................................................................Sofie G. Railo .......................................................................... 24/3Rosenrot – den viktigste medisinplanten i norsk natur ...........................................................Rolv Hjelmstad ........................................................................ 40/3Coco de Mer, verdens største frø ...........................................................................................Sofie G. Railo ...........................................................................11/4Innvandrere fra Syden som smaker... (IV) Bjørnekjeks og Tromsøpalme ..............................Stephen Barstow/Redaksjonen ............................................... 20/4SoppartiklerBeitemarkssoppene – fra fortid til framtid ...............................................................................John Bjarne Jordal ...................................................................11/1Tradisjonsbevisst skjøtsel for beitemarksopp .........................................................................Tanaquil Enzensberger ............................................................ 20/1Ikke ugler, men sopp i mosen .................................................................................................Marie Davey/Mikael Ohlson/Håvard Kauserud........................ 27/1Kransmusserong (matsutake) – sandfuruskogens uslepne diamant ......................................Tor Erik Brandrud .................................................................... 30/1Shiitake på ville veier? ............................................................................................................Gaute Mohn Jenssen/Øyvind Weholt ...................................... 42/1Kva? Er griseørene også blitt giftige nå? ................................................................................Eilif Grytøyr/Ingvild Austarheim ............................................... 18/2De ekte morklene ...................................................................................................................Gro Gulden .............................................................................. 28/2Om å bruke lukt og smak (og ikke bare synet) til å bestemme sopp ......................................Tor Hjalmar Johannessen ........................................................ 16/3Sopprikets kjemper .................................................................................................................Øyvind Stensrud ...................................................................... 14/4Årets høstsopptreff vel i havn .................................................................................................NSNF/Redaksjonen ................................................................. 28/4Wild Mushroom Show .............................................................................................................Pål Karlsen .............................................................................. 36/4Generelle artikler/blandet innholdMikroskopi med USB-okular ...................................................................................................Jan Nilsson/Inger-Lise Walter ...................................................11/3BokanmeldelserWild herb cookbook ................................................................................................................Sofie G. Railo ............................................................................ 7/2I svampenes rige ....................................................................................................................Even W. Hanssen ...................................................................... 8/2Hendig liten soppbok for turbruk – egnet for nybegynnere .....................................................Reidun Braathen/Even W. Hanssen .......................................... 9/2Naturens spiskammer .............................................................................................................Anna-Elise Torkelsen ................................................................. 6/3Bærplukkingens gleder ...........................................................................................................Øyvind Stensrud ........................................................................ 7/3Food for Free ..........................................................................................................................Sofie G. Railo ............................................................................ 8/3Seks planter som forandret verden ........................................................................................Øyvind Stensrud ........................................................................ 9/3The Mushroom Hunters. On the trail of an underground America ..........................................Pål Karlsen ................................................................................ 6/4Bærboka. Alt om bær fra natur og hage .................................................................................Gry Handberg ............................................................................ 7/4Vi besøkerAust-Agder sopp- og nyttevekstforening ................................................................................Styret i foreningen ................................................................... 28/1Vi presenterer ALL VERDAS gåver og bruksting ...........................................................................................Sofie G. Railo .......................................................................... 19/4PersonomtalerVi gratulerer: Klaus Høiland – 65 år! ......................................................................................Leif Ryvarden .......................................................................... 43/2Vi gratulerer: Anders Wollan – 50 år! ......................................................................................Redaksjonen ........................................................................... 43/2Vi gratulerer: Dag Mogens Guttormsen – 70 år ......................................................................Anna-Elise Torkelsen ............................................................... 26/3Vi gratulerer: Anna-Elise Torkelsen – 75 år ............................................................................Redaksjonen ........................................................................... 27/3Vi gratulerer: Leif Ryvarden utnevnt til ridder av St. Olavs orden ...........................................NSNF/ Redaksjonen ................................................................ 35/4Fred over minnetIn memoriam: Brit Jørgensen til minne ...................................................................................Anna-Elise Torkelsen ............................................................... 36/1In memoriam: Bjørn Wiborg ....................................................................................................Berit Krømer ............................................................................ 46/3ForaForum for soppsakkyndige .....................................................................................................Anna-Elise Torkelsen ................................................. 7/1, 25/3, 8/4Forum for soppfargere ............................................................................................................Anna-Elise Torkelsen .......................................... 7/1, 6/2, 22/3, 8/4Nytt fra Kjukelaget ..................................................................................................................Arbeidsutvalget i Kjukelaget .................................................... 21/3Nytt fra Kjukelaget ..................................................................................................................Per Marstad ............................................................................. 40/4BoletariaKransmusserong til begjær .....................................................................................................Redaksjonen ........................................................................... 46/1Søtt og salt .............................................................................................................................Sofie G. Railo .......................................................................... 40/1Brokkoli med fløtestuet matblekksopp… ................................................................................Inger Lagset Egeland .............................................................. 43/3Stekt elgfilet med vill salat og bjørkesalt .................................................................................Andreas Viestad ...................................................................... 31/4Andre faste spalterBarnesiden .............................................................................................................................Line Ruden ............................................................ 49/1, 42/2, 39/3Barnesiden .............................................................................................................................Øyvind Stensrud ...................................................................... 39/4Blinkskuddet, rynket klokkemorkel .........................................................................................Rolv Hjelmstad ........................................................................ 38/3Blinkskuddet, rundsoldogg .....................................................................................................Katrin Jahn .............................................................................. 34/4Kryssordkonkurranse ..............................................................................................................Redaksjonen .................................................................. 50/2, 50/3Lesernes side .........................................................................................................................Lesere ............................................................................ 28/3, 42/4Notiser ....................................................................................................................................Redaksjonen/NSNF ............................................... 34/2, 44/3, 32/4Nytt på nytt .............................................................................................................................Redaksjonen ......................................................... 45/2, 47/3, 48/4Når hobby blir næring .............................................................................................................Sofie G. Railo ................................................................. 48/3, 46/4Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen .....................................................................................Oliver Smith .................................................. 51/1, 51/2, 51/3, 51/4Tematisk småsnacks ..............................................................................................................Redaksjonen ................................................ 25/1, 25/2, 20/3, 26/4

51SN - 4/2013

Sopp- og nyttevekstprat rundt latinenHer er betydningen av noen av epitetene i dette nummer.

centrífugus utover fra midtencitrinéllus lett sitrongulfrondósus "blad"rik;hepáticus lever-; kan omfatte/bety/ omhandle både form og farvehimántius læraktiginocybifórmis med form som en trevlesopp, Inócybeleucoxánthus hvitgulmaldívicus beskrevet fra Maldivenemelanocéphalus svarthodetmesentéricus ligner på krøs (fettholdige bindevevsfolder kledd med bukhinne)róseus rosenrødrotundifólius rundbladetsubmembranáceus med mindre volva enn beslektede artertriplex tredobbel (krave)undósus bølgetvelléreus ullen, loddenvogesíacus fra Vosges, fransk departement i Lorraine

Jeg vil råde alle til å prøve å lære flest mulig epiteter. Veldig mange av dem er å finne igjen i norske ord, bare man venner seg til å tenke på mulighetene. Det gjelder å finne knagger å henge ord eller ordstammer på, så blir det mye lettere å huske dem. Når det gjelder centrífugus kommer det fra latin centrum og fugare å flykte. Når en sleggekaster svinger rundt og kaster langt er det sentrifugalkraften som virker. Vi finner stammen igjen i et refugium, et tilfluktssted. Jorden går rundt, og når vi ikke fyker ut i verdensrommet, skyldes det sentripetalkraften (petere betyr å søke) eller tyngdekraften som virker utlignende. En petisjon er en ansøkning.

Vogesíacus krevet en del leting. I min latinske ordbok under vogesus står det: se vosegus, som var navnet på en fjellkjede i Gallia (nå Vogesene). Da romerne erobret store deler av Europa, ga de mange byer og steder latinske

navn. Senere er stedene gitt lokale navn, men mange av adjektivene, toponymer og inkolenter, har beholdt den latinske formen, om enn noe justert. Jeg samler på toponymer til min spansk/norske digitale ordbok, og fant dermed et nytt oppslagsord, nemlig vosguiense.

Oliver Smith

Det latinske artsepitetet rotundifólius betyr rundbladet. Dette finner vi igjen for eksempel i blåklokke Campanula rotundifolia Foto: Sofie G. Railo.

B-bladReturadresse:Norges sopp- og nyttevekstforbundFrederik A. Dahls vei 20 1430 Ås

sopp og nytteveksterårgang 8 - nummer 1/2012

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 8 - nummer 3/2012

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 8 - nummer 1/2012

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 8 - nummer 2/2012

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 8 - nummer 4/2012

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 8 - nummer 1/2012

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 9 - nummer 1/2013

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 9 - nummer 2/2013

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 9 - nummer 3/2013

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

sopp og nytteveksterårgang 9 - nummer 4/2013

Medlemsblad for Norgessopp- og nyttevekstforbund

Årets siste utgave, er også siste utgave for denne

redaksjonen. Vi takker for oss, og

sender stafettpinnen videre til den nye redaktøren,

Pål Karlsen, inn i NSNFs jubileumsår. Vi gleder oss

til fortsettelsen.

Øyvind og Sofie