Upload
amma
View
42
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni. Geir Arnulf. Utvalget. Gry Agnete Alsos , Nordlandsforskning Marianne Andreassen , SSØ Ådne Cappelen , Statistisk sentralbyrå Jan Fagerberg , Universitetet i Oslo, leder Inge Jan Henjesand , Abelia - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Geir Arnulf
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem
Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni
2
Utvalget
• Gry Agnete Alsos, Nordlandsforskning• Marianne Andreassen, SSØ• Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå• Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo, leder • Inge Jan Henjesand, Abelia • Astrid Lægreid, NTNU • Curt Rice, Universitetet i Tromsø• Agnar Sandmo, Norges Handelshøyskole• Randi Søgnen, Norges forskningsråd
Samlet bak analyse og forslag til tiltak, med unntak for etablering av Forskerfunn
3
Hovedspørsmål
– Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning i Norge?
– Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet slik at resultatene blir best mulig?
– Er det endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten øker?
– Det offentliges ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging og grunnforskning.
– Størst vekt på forskning i UH-sektoren.
4
Økning i utgiftene på statsbudsjettet og forskningsbevilgningene (2000=100)
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010100
120
140
160
180
200
220
Prosent
Bevilgningerover statsbud-sjettet til FoU
Utgifter på statsbudsjettetfratrukketoverføringer til folketrygden m.m.
5
Offentlig finansiering 2010
6
Analytisk ramme: Et velfungerende (offentlig)forskningssystem • Kunnskap av høy kvalitet og relevans • Bidrar til løsningen av viktige
samfunnsutfordringer• Bistår samfunnet med kompetanse på et bredt felt• Bidrar til fornyelse av fag og i samfunn og
næringsliv• Utdanner kandidater med kompetanse innen
forskning• Kjennetegnes av mangfold• Deltar aktivt i det globale kunnskapssystemet
(internasjonalisering) • Utnytter ressursene effektivt
7
Et velfungerende forskningssystem som utgangspunkt for
• Måle hvor effektivt offentlige bevilgninger til forskning anvendes
• Mer kvalitative vurderinger av balanse mellom sentrale egenskaper i et slikt system:
”Selv med en voksende brug av indikatorer vil der være brug for visdom og dømmekraft”
(Lundvall 2010)
8
Måling med mening
– Utgangspunkt: Et velfungerende forskningssystem
– Forslag: Forskningsbarometer (pilot)– Sammenligne norsk forskning med
utvalgte land – og norske institusjoner– Verktøy for alle aktørene i
forskningssystemet: Dokumentasjon av resultater, mål- og resultatstyring og fordeling av ressurser (RBO)
9
Hva ville vi målt?
10
Indikatorer
• Vitenskapelig publisering per FoU-utgift (forskningsproduksjon)
• Sitering per FoU-utgift (forskersamfunnets bruk)
• Internasjonalisering av forskning• Næringslivets finansiering og bruk av det
offentlige forskningssystemet • Doktorgradsproduksjon• Samarbeid om publisering på tvers av
sektorer• … resultater
11
Andel artikler i forhold til andel FoU-utgifter (justert for fagprofil)
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090.7
0.8
0.9
1.0
1.1
1.2 Danmark
Norge
Sverige
Danmark (fagjustert)
Finland
Finland (fagjustert)
Norge (fagjustert)
Sverige (fagjustert)
Andel artikler/ andel FoU
12
Andel siteringer i forhold til andel FoU-utgifter
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090.6
0.7
0.8
0.9
1.0
1.1
1.2
1.3
1.4Danmark
FinlandNorge
Sverige
Danmark (ikke fagjustert)
Finland (ikke fagjustert)
Norge (ikke fagjustert)
Sverige (ikke fagjustert)
Andel
13
Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil
Høgskolen i ØstfoldHøgskolen i Nord-Trøndelag
Universitet for miljø- og biovitenskap
Høgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Hedmark
Universitetet i TromsøHøgskolen i TelemarkUniversitetet i Bergen
Høgskolen i BodøHøgskolen i Buskerud
Universitetet i Oslo
Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet
Høgskolen i BergenUniversitetet i Agder
Høgskolen i OsloUniversitetet i Stavanger
Høgskolen i VestfoldHøgskolen i Gjøvik
Høgskolen Stord/Haugesund
0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6
Andel publikasjonspoeng 2007-2009 på andel FoU 2005-2007 (fagjustert)Andel publikasjonspoeng 2006-2008 på andel FoU 2004-2006 (fagjustert)
Andel artikler/andel FoU
14
Andel siteringer på andel FoU-utgifter, justert for fagprofil
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Agder
Universitet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Oslo
0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6Andel artikler/andel FoU
15
Forskningsproduksjon og sitering
• Norge i positiv utvikling, men bak landene som gjør det best
• Norske universiteter og høyskoler: – Mange små institusjoner får mye ut av
ressursene - de største midt på treet – store variasjoner (forskningsproduksjon)
– Forskningen ved Universitet i Oslo og Bergen får mest oppmerksomhet i internasjonale miljøer noe som i høyere grad reflekterer kvalitet (siteringer)
16
Årsaker – forskningsvilkår – a) tid til forskning• Viktig ressurs – lønnskostnader utgjør stor andel
av kostnadene – de tre største universitetene gir normalt fast vitenskapelig ansatte rett til å bruke 45-50% av sin tid til forskning
• Store variasjoner mellom forskerne – liten andel står for mye av publisering – også internasjonalt
• Stor andel forskere publiserer lite eller ingenting over fire år: problem
• Alle institusjoner bør kartlegge – og gjøre bruk av slik informasjon i utøvelse av ledelse
• Ny indikator i forskingsbarometer – andel som produserer mindre enn x poeng over en fireårsperiode?
17
Endring i driftsmidler siste 5-10 år
Drift opp Drift uendret Drift ned0
5
10
15
20
25
30
35
Antall
18
Årsaker – forskningsvilkår – b) driftsmidler til forskning
• Ressursutnyttelsen blir ikke god nok om forskere forhindres fra å utøve sin forskning på grunn av mangel på små driftsmidler.
• Institusjonene må i tillegg til lønn sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler.
• Lite tyder på at situasjonen har blitt bedre de siste årene, jf utvalgets kartleggings-undersøkelse (80% drift ned eller uendret).
• Tiltak: Prøveordning for automatisk tildeling av driftsmidler til aktive forskere – Forskerfunn (dissens)
19
Inntekter fra EU som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20070
1
2
3
4
5
6
7
Danmark
Finland
Nederland
Norge
Sverige
Prosent
20
Inntekter fra EU som andel av FoU-utgifter (2007 og 2009)
Miljø
- og
utv.
..
Tekn
isk-in
du...
Prim
.næ
r-in.
..
Sam
f.vit.
in...
Univ
ersit
ete.
..
Norg
es v
et...
NTNU
Univ
ersit
et...
Univ
ersit
et...
Univ
ersit
ete.
..
Stat
lige
hø...
Univ
ersit
et...
UMB
Helse
fore
tak
med
uni
v....
Norg
es H
an...
0.00.51.01.52.02.53.03.54.0
Prosent
21
Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090
2
4
6
8
10
12
14
Canada
Danmark
Finland
Nederland
Norge
New Zealand
Sverige
Prosent
22
Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (2007 og 2009)
Tekn
isk-in
du...
Prim
.næ
r-in.
..
Miljø
- og
utv.
..
Sam
f.vit.
in...
Univ
ersit
et...
NTNU UM
B
Norg
es H
an...
Univ
ersit
et...
Univ
ersit
et...
Stat
lige
hø...
Norg
es v
et...
Helse
fore
tak
med
uni
v....
Univ
ersit
ete.
..
Univ
ersit
ete.
..0.05.0
10.015.020.025.030.035.040.0
Prosent
23
Andel innovative bedrifter som har samarbeidet med universiteter og høyskoler 2006-2008
Danmark Finland Nederland Norge Sverige0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
Alle innovative
10-49 ansatte
50-249 ansatte
250 eller flere ansatte
24
Forskerutdannete per tusen sysselsatte, 2008 og 2001
Sverige Finland Norge Danmark Nederland New Zealand Canada0.00
0.10
0.20
0.30
0.40
0.50
0.60
0.70
0.80
0.90
1.00
2008 2001
25
Kort oppsummering resultater
• Forskningsproduktivitet og siteringer – positiv utvikling, men lavere enn gjennomsnittet for de landene vi sammenligner oss med
• Forskerutdanning, inntekter fra EU og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige forskningssystemet – Norge kommer forholdsvis dårlig ut
• Store variasjoner mellom institusjoner og sektorer
• Betydelig potensial for forbedring
26
Styringsutfordringer
• Bruke resultatene fra forskningsbarometeret i MRS (departement-institusjon og internt på institusjoner)
• Resultatbaserte finansieringssystemer: Stimulerer de i tilstrekkelig grad til kvalitet (siteringer), samarbeid med næringsliv og mellom sektorer?
• Virker det sterke EU-insentivet i UH-institusjonenes finansieringssystem?
• Videreutvikle RBO-ene + økte midler til uh+institutter
27
Forslaget om Forskningsbarometer
• Pilot som bør videreutvikles, ta utgangspunkt i forslag som kommer fram gjennom høringsprosessen, internasjonalt utviklingsarbeid og norsk kunnskapsutvikling.
• Videreutvikle indikatorene som ligge i forslaget: institutter og helseforetak, doktorgradsproduksjon (kun nasjonalt nivå), satt sammen på best mulig måte?
• Nye indikatorer: samfunnseffekter og mobilitet, kvalitet (evalueringer)?
• + Forslag om bredt anlagt forskningsprogram
28
Doktorgradsproduksjon
• Utvalget har fått i oppdrag å gi råd om hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere rekruttering til forskning.
• Dimensjonering må vurderes ut fra:– Erstatningsbehov i forskningssektorene– Økt behov for doktorgradsutdannede i
samfunn og næringsliv– Bidrag til global kunnskapsutvikling
29
Erstatningsbehov innenfor forskningssystemet
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 20200
50
100
150
200
250
300
350
HumanioraHumaniora
Samfunnsvitenskap
Matematikk/naturvitenskap
Teknologi
Medisin
Landbruks- ogfiskerifag og
veterinærmedisin
Antall
30
Erstatningsbehov ++
• Samlet vil over 800 personer årlig slutte i uh-, institutt- og helsesektorene som følge av alder og utgående mobilitet.
• Andelen av doktorgradskullene som tar arbeid i privat sektor har økt fra 20% (70-tallet) til 40% i 2003. Trend også i de andre nordiske landene.
• En økende andel av doktorgradskullene har utenlandsk statsborgerskap (28% i 2010) – minst 40% av disse reiser ut etter avlagt doktorgrad.
• Vi utdanner nå i overkant av 1100 per år.
31
Anbefaling
Norge bør ta mål av seg til å utdanne 2000 doktorgradskandidater i 2020(årlig erstatningsbehov = over 800; like mange til samfunns- og næringsliv; bidrag til global kunnskapsutvikling)
Basert på 5,5 år gjennomføringstid og 72 % gjennomføringsgrad = behov for 300 nye dr. stipend per år
(70% gjennomføringsgrad innebærer behov for 400 nye per år)
Optimistisk anslag – mye å hente på effektvisering – jf forslag om bl.a. Fri arena.
32
Avslutning – ’måling med mening’
”Universities that can demonstrate increased excellence in highly, publicised, internationally comparable, measurably ways, will have strong arguments when budgets are discussed” (Hicks i OECD 2010 d)
33
Eksempel: Hvordan sette sammen indikatorer?
• F-utvalgets vs KDs forskningsbarometer - forskningsproduktivitet
34
Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil
Høgskolen i ØstfoldHøgskolen i Nord-Trøndelag
Universitet for miljø- og biovitenskap
Høgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Hedmark
Universitetet i TromsøHøgskolen i TelemarkUniversitetet i Bergen
Høgskolen i BodøHøgskolen i Buskerud
Universitetet i Oslo
Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet
Høgskolen i BergenUniversitetet i Agder
Høgskolen i OsloUniversitetet i Stavanger
Høgskolen i VestfoldHøgskolen i Gjøvik
Høgskolen Stord/Haugesund
0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6
Andel publikasjonspoeng 2007-2009 på andel FoU 2005-2007 (fagjustert)Andel publikasjonspoeng 2006-2008 på andel FoU 2004-2006 (fagjustert)
Andel artikler/andel FoU
35
KDs forskningsbarometer
36
KDs og F-utvalgets barometer
• KD: Sammenligner vi universitetene med hverandre, viser … de tre største universitetene, samt UMB, som gjennomgående gjør det best …
• F-utvalg: UiS + UiA kommer best ut av universitetene ift forskningsproduksjon (og UiO og NTNU bytter plass blant de største). For å sammenligne ta hensyn til: – FoU-utgiftenes andel av driftsutgifter (UiO: 0,49
vs UiS: 0,25)– Kontrollerer for forskjeller mellom fag
(humaniora gir flest publikasjonspoeng per FoU-krone)
37
FoU-utgifter som % av totale driftsutgifter
UiO, UiB, N
TNU, U
iT
Norges
veter
inærhø
gsko
le
Norges
idret
tshøg
skole
Norges
Hande
lshøy
skole
Universi
tetet
i Stav
ange
r
Univers
itetet
i Agd
er
Høgsko
len i B
odø
Høgsko
len i M
olde
Høgsko
len i L
illeha
mmer
Høgsko
len i H
arstad
Høgsko
len i O
slo
Gj.snitt
15 st
atlige
høys
koler
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
38
Andel på andel
• Andel av landets (evt institusjonens) FoU-utgifter bestemmer hva vi vil forvente at andelen av artikler (publiseringspoeng) og siteringer skal være.
• Fagområde per fagområde iht FoU-statistikkens inndeling – vektet sammen (fagområdets andel av FoU-utgiftene land/institusjon)
• HiV-eksempelet: Summen av alle de fagspesifikke indeksene vist i kolonne en ganget ned deres størrelse ved høyskolen i kolonne fire.
39
Eksempel Høgskolen i Vestfold
Andel publiserings-
poeng på andel FoU-utgifter
Andel av Publiserings-poengene for
alle institusjoner
Andel av FoU-utgiftene for
alle institusjonene
Andel av FoU-utgiftene ved
høyskolen
Humaniora 4,534 0,89 % 0,20 % 4,5 %Samfunnsfag 1,966 1,81 % 0,92 % 37,3 %Medisin og helsefag
1,342 0,40 % 0,30 % 13,4 %
Matematikk og naturfag
2,433 0,07 % 0,03 % 1,2 %
Teknologifag 0,564 0,73 % 1,30 % 43,5 %
40
Tiltak Total ramme Finansieringsbehov
Styrke kunnskapsgrunnlaget 30 mill. per år fem-ti år, Kunnskapsdepartementets ramme.
0
Forskningsbarometer Kunnskapsdepartementets ramme. 0
Opptrapping doktorgrader 300 nye stillinger per år a 850 000 kroner.
255 mill. kroner i vekst per år.
1, 020 mrd. kroner.
(255 mill. vekst per år over fire år)
Åpen konkurransearena Total ramme 2 mrd. kroner:
- 600 øremerkede stipendiatstillinger, hvorav 460 gjennom vekst og 140 gjennom omprioritering av eksisterende: 510 mill. kroner.
720 mill. kroner fra Forskningsfondet (EU-kontingent). Opptrapping over tre år. Krever alternativ inndekning av EU-kontingent.
Dagens frie prosjekter: 600 mill. kroner.
5 % omprioritering fra Forskningsrådets programmer: 170 mill. kroner, (jf. forslag over).
Forskningsfondet Omdisponere deler av avkastning. (jf. over)
Forsøk med en midlertidig ordning – Forskerfunn/ resultatbasert finansiering universiteter og høyskoler
140 mill. (anslag) til Forskerfunn, femårig prøveordning, overføring til institusjonene etter fem år gjennom tilsvarende økning av RBO-rammen.
140 mill. kroner.
Resultatbasert finansiering institutter
150 mill. kroner. 150 mill. kroner.
Sum 2, 030 mrd. kroner.
41
Fri versus tematisk styrt forskning
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20100
5
10
15
20 Fri prosjektstøtte som andel av programmer
i Forskningsrådet
Fri prosjektstøtte som andel av direkte FoU-bevilgninger til uni-
versitets- og høyskolesektoren
Prosent