1

Notat om presse-etikk MIK 1 2011

Internett:

Vær Varsom Plakaten: http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten

Pressens Faglige utvalg: http://ezcust0003.web1.dedicated99.no.webdeal.no/norskpresse_user/Om-

oss/Pressens-Faglige-Utvalg-PFU

Da blodtåka tok Dagbladets redaksjon

Fredag 6. januar 1995 hadde Dagbladet et førstesideoppslag med tittelen ”Luksusprostituert drept” – se faksimile over – illustrert av et faksimilebilde i farger av den drepte kvinnen. Dagbladet hadde hentet annonsen med bilde og tekst fra bladet Kontakt. Inne i avisa var det to sider stoff om drapet.

2

Leserreaksjonene mot Dagbladets oppslag savner sidestykke i avisas historie, og mange som arbeidet i avisa reagerte sterkt. Dagen etter beklaget Dagbladets ansvarlige redaktør oppslaget. Beklagelsen ble senere gjentatt på lederplass. Norsk Presseforbunds generalsekretær klaget oppslaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Les PFUs dom. Dagbladet ble felt for brudd på god presseskikk ikke mindre enn seks punkter. For første gang ble paragraf 1.5 brukt mot pressen. Steinar Hansson, redaktør i Arbeiderbladet og tidligere kulturredaktør i Dagbladet, skrev: ”Jeg tror de (forsidene) oppstår gjennom den særegne stemningen som kan inntre i et avishus når mørket faller på, når stoffet er hentet inn og skrevet ut, når bildene foreligger, og det skapes et produkt til morgendagens krevende marked. På et tidspunkt – omtrent midt mellom Dagsrevyen og Kveldsnytt – kan det noen kvelder sige en tett tåke inn i de store deskrommene, særlig hvis det er drap eller voldtektssaker som skal vokse fram til en plakat på løssalgsmarkedet.” Det var ikke rart at denne saken fikk fart på den medie-etiske debatten. Slike saker har en også hatt tidligere. 19. Januar 1983 hadde VG denne forsiden:

VG brukte et brudebilde som illustrasjon på hele framsiden etter et drap i en rettssal på Lillestrøm under skilsmisseforhandlingene. Oppslaget der navnet til barna også ble oppgitt, førte til demonstrasjon mot VG i Akersgata, under parolen ”Nei til forsøpling i pressen”. Begge disse sakene er symbolsaker i mediedebatten.

3

Oppgaver:

1. Lytt til ”Smi mens liket er varmt”:

http://www.stlyrics.com/songs/o/oysteinsunde6229/smimensliketervarmt240970.html

Hvilke saker nevnes i denne teksten?

Hva forteller denne teksten om Øystein Sundes syn på det å jobbe som journalist?

Er det noen spesielle medier tekstforfatteren her tenker på?

2. Finn ut hvor mange saker PFU behandlet siste år. Hvordan ble utfallet av sakene?

3. Ta utgangspunkt i Dagbladsaken over. Gå sammen parvis. Hvilke paragrafer i Vær Varsomplakaten

mener dere Dagbladet brøt her? Sammenlign så med dommen i PFU.

4. Du er redaktør i en avis og skal forholde deg til historiene nedenfor. Vurder historiene og avgjør om de

bør trykkes

Alltid

Noen ganger, alt etter omstendighetene

Aldri

a. En kvinne har vært holdt som gissel. Hun klarer å rømme og løper halvnaken ut på gata. En av

fotografene dine tar et bilde av henne

b. En ung gutt er drept i en bilulykke. Faren bryter sammen i gråt ved bilvraket. Fotografen din

har bildene.

c. En brann har brutt ut i nærområdet ditt. Deadline nærmer seg, men du er ikke sikker på at

alle fakta i historien er fullstendige og nøyaktige

d. En av reporterne dine får vite at en biskop i den norske kirke er pedofil.

e. En fylkespolitiker har jukset med drosjeregninger og fått utbetalt 10 000 kroner som han ikke

har krav på.

Gå deretter sammen i mindre grupper og diskuter synspunktene.

5. I denne oppgaven skal vi ta utgangspunkt i drapssaken i Børsa i Sør-Trøndelag hvor Oda Moe ble drept

av sin nære venn. Dagbladet ble nektet å være til stede i begravelsen.

4

Førstesideoppslaget har som hovedtittel: «NN (siktedes fornavn) (18) drepte vennen Oda (15). Tittelen

er ledsaget av et bilde av Skaun ungdomsskole, der flagget vaier på halv stang, i tillegg til et innfelt

bilde av siktede. I billedteksten til dette bildet står stikktittelen «siktet:» i versaler og hans fulle navn.

Også i henvisningsteksten på førstesiden er han oppgitt med fullt navn. Samme avis hadde i går også

bilde med fullt navn av siktede på sine hjemmesider.

a. Hvorfor ble Dagbladet nektet adgang?

b. Hvilke reksjoner har Dagbladet fått og fra hvem?

c. Ta utgangspunkt i Vær Varsom-plakaten og vurder hvilke paragrafer Dagbladet har brutt i

denne saken.

d. Sjekk om denne saken har noen støttegrupper på Facebook. Hva finner dere? Hvilken effekt

har slike grupper?

e. Ta utgangspunkt i dette leserinnlegget fra elevrådet ved Orkdal vgs. og kommenter den på

bloggen din som hypertekst.

”Medier: Ta ansvar!

Elevene ved Orkdal Vidaregående Skole møtte mandag morgen opp til en sjokkbeskjed som preget alle. Mange av elevene var berørt av tragedien som hadde skjedd natten i forkant.

I løpet av dagen var saken kommet ut i media, og allerede tirsdag morgen hadde media identifisert gjerningsmannen med bilde og fullt navn. Politiet hadde på dette tidspunktet ikke uttalt seg om annet enn alder når det gjelder identifisering av siktede i saken.

Forsiden kom som et sjokk på elevene, og mange reagerte sterkt på avisas raske identifisering av siktede. Avisene har som oppgave å formidle informasjon. Men hvor mye informasjon trenger man for å forstå omfanget av en slik sak? Og hvor tidlig?

5

Vi viser her til noen punkter i Vær Varsom-plakaten:

4.6. «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. [¿] Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse».

4.7. «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson».

Det er ikke første gang Dagbladet viser dårlig dømmekraft i en slik sak. Det er bare noen uker siden de fikk stor kritikk fra PFU for en forside som brøt med grunnleggende presseetikk. Redaksjonen i Dagbladet burde ha tatt med seg lærdommen fra denne hendelsen, og ikke kommet med en minst like grov overskridelse av personvern bare noen uker senere.

Samtidig vil vi rette kritikk mot flere andre mediekanaler som til fordel for gode medieoppslag i forbindelse med saken, utnytter unges uvitenhet til presseskikk. Mandagen ble det holdt et møte for bekjente og berørte på den lokale ungdomsklubben. I dørene måtte det stå vakter for å forhindre at journalister og fotografer slapp inn.

Her retter vi oss hovedsaklig mot Dagbladet og deres identifisering av den siktede. Men det er også et rop ut til all media for at de må lære å ta hensyn i framtidige saker. Det handler om enkeltindividers rettigheter, og om forståelse og respekt for de rammedes familier og berørte. Men det handler også om hvilke signaler media sender til oss ungdommen.

Barn og ungdom lærer av det de leser, ser og omgås med. Journalister har derfor en særstilling i samfunnet vårt. De har et indirekte ansvar for å lære oss om behandling av menneskers personvern. Det at profesjonelle journalister bruker media på denne måten, fremmer at trakassering av personvernet er OK.

Samme dag som navn og bilde på den siktede ble publisert i Dagbladet, ble det også opprettet en hatgruppe på Facebook. Det er ikke riktig å legge skylda direkte på mediene for dette, men vi ser en klar sammenheng mellom de signalene media sender og hvordan ungdommer tolker disse.

Her er det elevene som må belære en riksdekkende avis om presseetikk. Burde det ikke være motsatt? ”

Leserinnlegget er skrevet etter ønske fra mange elever ved Orkdal Vgs. Ragnhild Heggem Fagerheim, Rettighetsansvarlig i elevrådet Astrid Almlid Andersen, elev

Har vi noe der å gjøre?

http://www.adressa.no/meninger/article1409881.ece

Journalister tilbød penger:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6851880

Lykke til

JaO