Norsk Tollblad 01-2013

055//220122 MMeeddleemmsbbllad foor Noorsssk Toolleerfforbbunnd

side 28-34ssiiddddee 22288--333444

Norsk Tollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 1-2013

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik [email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktr:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rdgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri:Mklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2013

Redaksjonen avsluttet:10. mars 2013

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:17. april 2013 eller etter avtale med redaktr

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 1-2013

Steinar MK

nsker skjerpet grenseovervking side 4Vil utvide kameraovervkingsprosjektetKlar ansvarsfordeling p grensen side 5Det er tollvesenet som har ansvarer p grensenNTBUF og uravstemning side 5Hva skjer med fondet?Fryket fritt fram p sjen side 6-7Pressemelding fra NT etter hasjsaken i DanmarkNy YS-leder side 10Jorunn Berland overtar etter Tore Eugen KvalheimYS Inntektspolitiske konferanse side 11-12Strategiene inn mot lnnsoppgjret er i ferd med leggesFor folk fl est side 18YS Stat-leder Arnesen om offentlig tjenestepensjonrsmter rundt omkring side 23Det er tid for velge nytt og gammeltYS Stats-konferansen side 27-34Hvordan skal staten styres?Landsstyremtet 01-2013 side 36-37Nytt handlingsprogramYS Spekter konferansen side 38-39Perspektivmeldingen

Red.Anm side 2Redaktrens blikk p verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetTil min 360 side 13Leserbrev fra Brre Berg

Hva blir NTs rolle side 16-17Debattinnlegg fra Helge LindrupEndringer i ferieloven side 20Debattlinnlegg fra Lisbeth Angeltveit

Ansvaret ved sitte i sentralstyret side 22Debattinnlegg fra Karin Tander SchaugStudietur med analysegruppen side 26En hilsen fra Danmark

Under Lupen side 14Refl eksjoner fra forbundskontoretMin Forening side 8-9Fra Nord-Norge TollerforeningMin Forening side 24-25Fra Vest-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

8-98-9

1010

VVVKKDDDNNHHHFFPPPNNJJJoYYSSSFFYYYDDDYYHHHLLNNNYYPPP

RRRRRKKFFFTTLLLe

HHDDDEEDDD

AADDDSSEEE

UURRRMMFFFMMFFF

NT i alle kanalerFra vre fullstendig frav-rende har NT etablert seg som en solid premissleverandr p sosiale medier.Jeg liker egentlig ikke kalle det sosiale medier, men det gjr at alle vet hva jeg snakker om. NT har satt strre fokus p kommunikasjon, og SoMed er et verkty i s mte. Om det s heter Facebook, Twitter eller Instagram er de bare verkty for f informasjon ut til DEG.

Og det begynner funke. Som sagt fr s flger over en tredjedel av vre medlemmer NT p Facebook-grup-pen vr. Men vi vil gjerne at enda fl ere av dere melder dere p. Om du ikke bruker FB til noe annet, s bruk det i alle fall til flge med p hva Norsk Tollerforbund gjr!

bruke disse sosiale kommunikasjonsverktyene er ikke noe NT kan velge bort lenger - for mange av vre medlemmer er dette eneste stedet vi nr frem til dem.

Vi har ikke glemt de som ikke bruker Facebook hel-ler. Bladet du n leser i er et godt eksempel p det. Sidetal-let har det siste halve ret ligget p 40+, noe som er godt over plantallet p 24 sider. Vi merker ogs at fl ere velger delta med artikler og leserbrev. Det setter vi umtelig stor pris p, og oppfordrer samtidig fl ere til benytte denne muligheten til f sine ytringer og meninger p trykk.

Nytt av ret er gjenfdelsen av NT Nytt. Tidligere har det blitt sendt et slikt nyhetsbrev, mer eller mindre tekstbasert og med ujevne mellomrom. N er ambisjo-nen komme med et slikt nyhetsbrev tre til fi re ganger i mneden, med en oppsummering av det som har skjedd den siste uken. P den mten vil tilnrmet alt som er lagt p NT Nett og p Facebook havne i en innboks nr deg.

Formatet er ogs blitt litt brushet opp. Det ser for-hpenligvis litt mer oversiktlig ut, og bruken av bilder og lenker skal gjre det brukervennlig fi nne frem til mer informasjon om sakene. Vi kommer til teste ut en del forskjellige design frem mot hsten for fi nne et format vi kan identifi sere oss med. Navnet NT Nytt beholder vi, det skal bli en merkevare i likhet med NT Nett.

Litt synd er det at tollvesenets internettbegrensnin-ger ikke spiller p lag med en moderne verden. Du har sikkert opplevd at bildene ikke vises om du forsker lese nyhetsbrevet vrt direkte i Outlook. Det er ikke bare epost fra NT slikt gr utover. Og det kommer heller ikke av at vi ikke vet hva vi driver med. Det er begrensninger i tollnettet som frer til dette, s vi anbefaler deg trykke p linken trykk her for vise nyhetsbrevet i din nettle-ser. Da kommer alt frem i sin skjnneste prakt!

Jeg slutter ikke la meg overraske over at det m vre slik i 2013. Jeg kjenner ikke til noe annet sted hvor arbeidstakere ikke kan motta en epost p skikkelig vis. Rundt omkring oss er det meste i ferd med bli smlst integrert. Man lager noe ett sted og s skal det fungerere

overalt. Her henger ikke tollvesenet med lenger. Jeg vet ikke rsaken, men kan-skje en med IT-ansvar kan forklare oss brukere det?

...og for vrig...lnna skal opp!

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

2626

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

YS - et riktig valg

Fredrik Sttvig

satsingsomrde for 2013. Mlsettingen er styrke YS innfl ytelse gjennom synlighet, vekst og politisk slagkraft

Hovedbegrunnelsen for viderefring er et uttalt nske fra forbundene om at det rettes fokus mot arbeidet med synliggjre YS overfor forbundenes med-lemmer og andre arbeidstakere, og styrke YS evne til vre en premissleverandr i norsk arbeidsliv spesielt, og i samfunnet mer generelt. Med dette hovedsatsnings-omrdet nsker organisasjonen en grundig gjennomgang av hvordan YS, organisato-risk og politisk, kan styrke sin posisjon som hovedorganisasjon p vegne av bredden i medlemsmassen.

NT hilser dette arbeidet velkommen, og vi vil bidra s godt vi kan for vise vre medlemmer hvilken viktig jobb YS gjr for vr medlemsmasse.

..og for vrig.lnna skal opp

For kort tid siden fi kk vi den noe over-raskende beskjeden om at Tore Eugen Kvalheim gikk av som YS leder med umiddelbar virkning. Dette kunne hre dramatisk ut, men det er ikke mer drama-tisk enn at han har ftt en jobb p den an-dre siden av bordet i arbeidsgiverorganisa-sjonen Spekter.

Enkelte kritiske rster mener dette er en uting i norsk arbeidsliv at man hopper fra den ene til den andre si-den, noe jeg absolutt ikke er enig. Det er jo dette som er styrken i det norske arbeidsli-vet og selve symbolet p at trepartssamar-beidet fungerer. Dialogen mellom arbeids-giver, arbeidstaker og myndighetene er en suksesshistorie og selve nkkelen til at det norske arbeidslivet fungerer s godt som det faktisk gjr.

Jeg vil p vegne av NT f takke Kval-heim for den innsatsen han har ned-lagt, - frst som YS-Stat leder og der-etter som YS leder. Spekter vil f en dyktig medarbeider og jeg vil nske han lykke til i den nye jobben. I YS har vi allerede valgt en ny leder, Jorunn Berland som kommer fra Finansforbundet og fra vervet som 1. nestleder i YS. Berland har NTs fulle sttte og jeg er sikker p at hun vil lede hovedor-ganisasjonene p en god og inkluderende mte.

Hun skal n lede YS og har sammen oss andre en stor oppgave med jobbe for et enda mer slagkraftig og synlig YS. Vi er kanskje ikke alltid like fl inke til markedsfre YS og den jobben som blir gjort fra vr hovedorganisasjon. Spr du et medlem om hvor han eller hun er organisert, s tror jeg absolutt de fl este vil si NT og ikke YS. Synlighet, vekst og politisk slagkraft foresls viderefrt som

side 4


Norsk Tollerforbund


tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Prveprosjeket har pgtt i stfold, og fungerer ved at fastmonterte og mobile kameraer tar bilder av nummerskiltene p biler som passerer grensen, for deretter sjekke nummeret opp mot forskjellige re-gistre. Deretter varsles vaktleder som kan iverksette kontrolltiltak.

Kan lagres i kun n timeTil n har tollvesenet hatt konsesjon

for lagre bilnumrene i en time - et lov-forslag fremmet av Tollvesenet vil ke lag-ringstiden til ett r.

Forslaget er viktig for sikre en ef-fektiv grensekontroll, sier fi nansminister Sigbjrn Johnsen om lovforslaget som departementet har jobbet med siden i fj or sommer i et intervju i Aftenposten

NT sttter forslaget Norsk Tollerforbund er helt enig i

lovforslaget og er glad for at departemenet er enig i nsket om tilrettelegge for kt samfunnsbeskyttelse p grensen, uttaler forbundsleder Fredrik Sttvig.

Nettopp slike verkty er med p mlrette kontrollen mot organisert og al-vorlig grensekriminalitet, og samtidig blir grensekryssingen for lovlydige reisende i mindre grad belastet med kontroll, legger Sttvig til.

Trenger fl ere tjenestemenn Vi er positive til ta i bruk nye og

moderne hjelpemidler som kan mlrette og eff ektivisere vrt samfunnsbeskyttende arbeid. Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer at hjelpemidlene ikke alene kan st for narkotikakontrollen. Etter hvert ut-plukk i systemet er det et stort behov for kompetente tjenestemenn som gjennom-frer den fysiske kontrollen med objek-tene, ppeker forbundslederen.

Vi hper at ogs departementet ser at den kningen i beslag frer til et strre behov for bde tjenestemenn og budsjett-midler til opprettholde og ke de gode resultatene vi kan vise til etter prveperio-den, avslutter Fredrik Sttvig.

Organisert kriminalitetFinansministeren viser til de senere rs

kning i grensekryssende trafi kk og mer organisert kriminalitet som gjr grense-kontrollen vanskeligere

Dette mener departementet at utgjr en kende trussel mot samfunnets sikker-het. Internasjonal organisert kriminalitet blir stadig mer omfattende og uoversiktlig, samtidig som ulovlig varefrsel begs av personer med stor profesjonalitet, skriver Aftenposten.

Forslagene fremmes p bakgrunn av den viktige samfunnsoppgaven tollmyn-dighetene har p grensen, der en hyt prioritert oppgave er bekjempe narko-tikasmugling, sier fi nansminister Sigbjrn Johnsen til Aftenposten.

P NT Nett kan du fi nne fl ere aktuelle ar-tikler og lenker til denne saken.

FINANSMINISTER SIGBJRN JOHNSEN:

nsker skjerpet grenseovervkingKameraovervkingsprosjektet langs gren-Kameraovervkingsprosjektet langs gren-sen har vrt en stor suksess, og en viktig sen har vrt en stor suksess, og en viktig faktor for at beslagene har kt med 25-30%.faktor for at beslagene har kt med 25-30%.

KaKaKamee araovov rrrer vv knkningggKaKaKaKamemememerarararaovovovoverererervvvvknknknkniniininingggg fr erererer tti mer eff ektiv og mllrettet kko tro .gggggggg ffffrrrrerererer ttttilililil mmmmer eff ffekktit v og mllrer ttttet kkonontrt oll.l

EtEttt rr::EtEtt t rr:: DeDersrsomom ddetet nnyyeyeyeyeyyeyye ffffffffooororoooo slslaggett ggr iigjen-nonom m vivil l bibildldenene e nn kkunnnnnnnnnnnnnen laga res ett r.

side 5

[email protected]



Flere medlemmer etterspr hva som skjer med Norsk Tollerforbunds Be-gravelses og Understttelsesfond (NTBUF).

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Etter landsmtet i november 2012 har fondsstyret arbeidet med avklare en del praktiske og skattemessige forhold ved en even-tuell avvikling av fondet. Deres konklusjon ble presentert for landsstyret i februar.

Nettmte og informasjon i forkantSentralstyret fi kk p landsstyremtet fullmakten til g vi-

dere med uravstemningen. Forbundskontoret klargjr n for at

Norsk Tollerforbund de-ler Politiforbundets (PF) bekymring for den kte narkotikatrafi kken.tekst: Fredrik Sttvig

Norsk Tollerforbund viser til artikkelen om politidistriktene som varsler om en la-ber grensekontroll og fri fl yt av narkotika. Vi deler deres bekymring.

Tollvesenet har tilstedevrelsenNorsk Tollerforbund vil likevel presi-

sere at det er en klar arbeid- og ansvars-fordeling mellom politi og tollvesenet p grensen. Tollvesenet har ansvaret for vare-kontrollen, herunder narkotikakontrollen, mens politiet har ansvaret for personkon-trollen. Etter at Norge ble en del av Schen-gen er det stort sett tollvesenet som har til-stedevrelse og har kontrollmyndighet ved norske grenser, med mindre politiet utf-rer passkontroll for non-Schengen trafi kk.

Norsk Tollerforbund deler imidlertid PF bekymring for drlige budsjetter i politiet for utfre passkontroll og etterforskning av narkotikasaker. For demme opp for den kende narkotikatrafi kken til Norge m begge etaters budsjetter styrkes. Politiet m ha ndvendige ressurser til etterforske nar-kotikasakene, slik at bakmennene blir tatt.

BEKYMRET FOR KT NARKOTIKATRAFIKK

Klar ansvarsfordeling p grensenReell reduksjon i bemanning

Vi har meddelt Finansdepartementet at innevrende rs budsjettkutt innebrer reelle bemanningsreduksjoner fl ere steder i tollvesenet, et kutt som i sin tur kan bidra til drligere beredskap ved norske grenser, som igjen svekker samfunnssikkerheten.

De siste rene har etaten hatt et meget stramt budsjett, men tjenestemennene har li-kevel levert meget gode resultater. Etaten har snudd hver stein for at etatens hovedoppgaver skal kunne prioriteres, og vi har frem til n greid skjerme disse nr andre faste utgifter har kt, jeg frykter at dette ikke gr lenger.

IKT kostnadene skyter i vret, og vi snakker ikke her om bare nyinvisteringer, men vedlikehold og drift av eksisterende systemer som vi er helt avhengige av for f lst oppgavene vre. Etaten er n tvunget til prioritere IKT, og vi har advart Regje-ringen om at budsjettildelingen for 2013 vil kunne fre til at staten taper inntekter, samt at grensekontrollen blir svekket.

Trafi kken ker og kerEtter Norsk Tollerforbunds mening

har Regjeringen ikke tatt inn over seg de utfordringer tollvesenet str overfor i frem-tiden. Bare p Gardermoen har trafi kken kt med 50 % eller 7 millioner passasje-rer siden frste hele driftsr i 1999, be-manningen i 2013 er omtrent akkurat p samme niv som da hovedfl yplassen pnet

i 1998. Prognosene for fremtiden viser en markant trafi kal kning p fl yplassen, noe som ogs er en utfordring p andre inter-nasjonale fl yplasser i Norge.

Denne kningen ser vi p ogs p landeveien. Det er en markant kning av trafi kk p Svinesund noe som frer til tra-fi kale problemer i perioder, og dette bare f r etter at tollstasjonen ble bygget.

I tollregion Midt og Nord-Norge har vi i dag en underbemanning og vi har gjentatte ganger etterlyst opprustning av kontor- og kontrollfasiliteter i disse tollre-gionene. Etter vrt syn kan det vanskelig forsvares at vi i 2013 har grenseoverganger med betydelig trafi kk uten kontrollfasilite-ter. Forholdene er enkelte steder s drlige at de er direkte uforsvarlige mht bde de reisendes og tjenestemennenes sikkerhet.

Flere oppgaver enn frTollvesenets oppgaver har kt i om-

fang, samtidig som vi har blitt tildelt fl ere oppgaver. Bare innenfor ekspedisjon- og grensekontroll har vi i tillegg til avdekke smugling av narkotika og brennevin, vin og tobakk, nye utfordringer i stadig nye syntetiske narkotiske stoff er, dopingmid-ler, vpen, valuta, piratvarer, falske lege-midler, helsekost/kosttilskudd/legemidler, smittebrende varer og andre varer som truer helse, milj og samfunn.

uravstemmingen skal bli gjennomfrt i lpet av 1. halvr 2013.I forkant av denne vil samtlige medlemmer med interesser i

fondet f tilgang til ndvendig informasjon for foreta sitt eget valg om de vil at fondet skal viderefres eller avvikles. Informa-sjon vil bli lagt ut p NT Nett og gjennom nyhetsbrev til alle medlemmer. I tillegg arbeides det med legge til rette for et direktesendt nettmte hvor man kan sende inn sine sprsml om NTBUF til fondsstyret og forbundet. NT vil informere om tid og sted for dette nettmtet i god tid fr det skjer.

Elektronisk stemmegivingSelve uravstemmingen vil foreg elektronisk, slik vi er

vant med fra diverse sprreunderskelser. En slik lsning er n kjpt inn og er under utprving. Selve stemmegivningen vil foreg anonymt, dog vil systemt srge for at hvert medlem kun for stemt en gang.

NTBUF og uravstemning

side 6


Norsk Tollerforbund


FRYNORSK TOMFATTE

TRUSSELB

Lesogs

Krfs StortAgder forpolitiets smugling

f

Lesogs:

t

gvs

PRES

NorskTolle

YKTETOLLERFORBUENDE SMUGLI

BILDET SOM P

: Kraftig nor

tingsrepresenr at de skal kubehov og p.

Det er Tollves hindre ulovlfor at samfun

: Norsk Toller

I dag forsvinnkning av ITutil jobbe lanEn eventuell grensekontrovil kunne nytesamarbeidet e

SSEMELD

erforbund

R FRUND MENER A

ING SJVEIEN

P NY ER BLIT

rsk kritikk av

ntant, Kjell Ingunne bekjemppeker at det

senet som harlig inn og utfnsoppgaven s

rforbund skuff

er budsjettmiutgifter. Det bngsiktig inn mokning av polillen som Tollv

e godt av kteetatene i mell

ING NOR

Tors

ITT FAT TOLLVESEN

N. NORSK INNT AKTUALISER

danskene

golf Ropstad gpe denne typet er tollvesen

r eneansvaret rsel av varerskal kunne bli

fet over statsb

idlene til fastebetyr mindre pot slike smugltiets ressurse

vesenet er sate ressurser p lom.

RSK TOLL

sdag 10. januar

NorskTol

FRAMET HAR ALTFO

NSATS P SJV

RT ETTER REK

gikk i gr ut i e kriminalitetnet som er d

t for grensekor. Det m derf

ivaretatt ogs

budsjettet

e og lste utgipenger til kontingsmiljer f

er til bekjempett til utve, m dette omrd

LERFORB

2013

lblad

M P SOR F RESSUR

VERTS KONTR

ORDBESLAGE

NRK Srlande. Norsk Tollerden kontrolle

ntrollen og mor tilfres kt p det marit

ifter som lnntrollvirksomh

r det gir resuelse av smugliminner Sttviget ikke minst

BUND 01/

SJERSER TIL DE

OLL ER IKKE I

T AV HASJ I D

et og krevde mrforbund advaetaten med a

ed det samfute konomisketime omrdet

n og husleie oget. Aalbksaltater, sier Sting m ikke gg om, men legfor utvide o

/2013

NTNe

N MME OPP FO

TRD MED

DANSKE AALB

mer penger tiarer mot se ansvar for

nnsbeskyttere midler til Tot, sier Sttvig.

g en foruroligaken viser at vtvig. p bekostningger til at ogs

og viderefre

ett

R

K.

il politiet i ensidig til bekjempe

rollen for ollvesenet

ende vi er ndt

ng av politiet

Det store hasjbeslaget i danske Aalbk kom til som flge av langsiktig og tidkrevende samarbeid mellom toll, politi og tilsvarende danske myndigheter. Slikt samarbeid koster betydelige operative ressurser og tollvesenet har svrt begrenset med slike midler til rdighet med dagens budsjetter.

Strrelsen p narkotikapartiet som var p vei til Norge, og de sterke knytningene til godt organisert kriminalitet, viser med all tydelighet at vi ikke kan tillate oss ta for lett p samfunnsbeskytteransvaret vi har langs Norges grenser, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Sttvig.

Vi har ftt tre gode bter de siste rene, men vi har ikke nok bemanning til bruke dem riktig. Det br ikke vre meningen at disse millioninvesteringene bare skal vre gallionsfigurer p sjen og kontrollere at kvotene ogs overholdes av btfolket. Vi m ha ressurser og konomi til drive operativ spaning og langsiktig etterretning mot de miljene som skader samfunnet med sin omfattende smugling av narkotika, sprit og sigaretter, fastslr forbundslederen.

side 7

[email protected]



De nordiske tollerforbun-dene str samlet i kritikken mot den danske nedprio-riteringen av tollkontrol-len. Dansk regjering lover ke innsatsen, men ikke fl ere tollere.tekst: Steinar Myhre Knutsen

Beslaget av 250kg hasj i danske Aalbk og de tragiske konsekvensene av aksjonen har skapt kraftig debatt i Danmark om regjeringens manglende satsing p det danske tollvesenet.

For f tollere Det er for tynt bemannet med tollere

i Danmark, slr forbundsleder i Norsk Tol-lerforbund, Fredrik Sttvig fast i et intervju med den danske avisen Berlingske Tidende.

Det er klart at med den kning i beslag vi ser i Norge s har vi den klare oppfatning av at det er altfor f tollere i Danmark. Den danske grensekontrollen er helt utilstrekkelig, sier han.

Full enighet blant fagforenigeneSvenskenes forbundsleder, Bjrn Har-

tvigsson i Tull/Kust sttter pstanden: Vi synes det er beklagelig at Danmark

ikke har fl ere tollere. Det kommer jo mye nar-kotika inn i Danmark, og de fl este beslag tar vi jo p grensen til Danmark, ved resund-broen eller Helsingborg, forteller Hartvigsson.

Dansk Toldvesen bestr av kun 500 rsverk, mens i Norge og Sverige er tallene henholdsvis ca 1800 og ca 2900. Den store forskjellen gir ogs tydelig utslag p beslagssta-tistikken, hvor danske tall ligger langt under de tilsvarende tallene i Norge og Danmark.

Danskenes forbundsleder, Jrn Rise, er takknemlig for sttten fra sine nordiske kolleger. Dansk Told og Skat (DTS) har i lang tid kjempet for kt innsats p tollom-rdet. Siden sammenslingen av Told og Skat i 1990 har antallet tollere i Danmark blitt drastisk redusert over rene, til og med navnet forsvant for en tid tilbake og etaten heter n kun Skat.

De nordiske tollniver kan vre van-skelige sammenligne, men man kan trygt si at vrt niv er vesentlig mindre enn Sveriges og Norges, konstaterer DTS-leder, Jrn Rise.

Politikerne br fi nne ut av hva de vil

HASJSAKEN I DANSKE AALBK

Kraftig norsk kritikk av danskene

p narkotikaomrdet. Vil de ha det slik at Danmark skal vre et narkotikafritt land? Vil de tillate, at barna kan f tilbudt om narkotika og hasj ved skolegrden? Det er den ultimative vurdering som de er ndt til ta. Politikerne komme p banen, sier Jrn Rise til Berlingske Nyhedsbureau.

Vi ikke ansette fl ere tollere Regjeringen gjr alt hva den kan for

bekjempe den ulovlige smuglingen av narko-tika til Danmark, lyder det fra skatteminister Holger K. Nielsen, som blankt avviser kritik-ken fra tollerne i de skandinaviske land.

Regjeringen har et ml om en eff ek-tiv, fl eksibel og mobil tollkontrol, som er basert p etterretning og samarbeide med bde nasjonale og internasjonale myndig-heter. Bde Skat og jeg har fokus p for-bedre innsatsen, noe ogs ledelsen lpende arbeider med, pstr Skatteministeren.

I Norge sttter Fremskrittspartiet opp om uttalelsene fra Norsk Tollerforbund. De vil ikke lenger akseptere den store strm-men av narkotika til Norge fra Danmark.

Det er de danske myndigheters an-svar gjre noe med dette problemet, og jeg gr ut i fra at de er seg sitt ansvar bevisst, sier Hans Frode Aspmyhr (Frp), medlem av Stortingets justiskomite.

Ogs Hyre ser betydelige svakheter i den nordiske innsatsen og nsker at men avsetter strre midler, opplyser nestformann i justiskomiteen, Andr Oktay Dahl (H).

Svensk Centerparti foreslr p sin side at det opprettes et felles resundpoliti.

Skatteministeren i Danmark medde-ler at regjeringen vil ke innsatsen i sam-arbeidet mellom politi og internasjonale

myndigheter, men uten ansette fl ere tollere.Det danske partiet De Radikale mener

ogs at nr svenske tollere beslaglegger mar-kant mer narkotika enn danske, er det et ut-trykk for, at tollinnsatsen i Danmark er riktig.

Vi skal passe p med ikke stirre oss blinde p antallet tollere. Det er den sam-lede, etterretningsbaserte innsats som er avgjrende. I min yne er det ikke bruk for fl ere tollere, siger Nadeem Farooq.

Det kan like gjerne vre et uttrykk for at vr innsats har en avskrekkende ef-fekt p de kriminelle, som s sker over til den svake del av kjeden.

TudetossetHos Dansk Folkeparti er fl ere tollere

ved grensen en merkesak, og derfor mener partileder Kristian Th ulesen Dahl (DF), at kritikken fra Norsk Tollerforbund, Tull/Kust og Danmarks eget Told og Skat er berettiget.

Det nytter jo ikke at vi sier at samarbeidet skal foreg ved utnytte ressurser fra Norge og Sverige. Vi m jo ogs selv stille opp med noe, sier Th ulesen Dahl, som mener at Danmark br ruste opp g tilbake til den kte grense-kontrollen som regjeringen har avskaff et.

Det er da tudetosset(riv ruskende galt, red.anm.) for et land som Danmark, at vi kapitulerer og ser gjennom fi ngrende med at det foregr kriminalitet i stedet for at gjre minst det samme om vre naboland gjr, mener Kristian Th ulesen Dahl (DF).

Vi kan ikke vre kjent med at Dan-mark er et transitland. Smuglerne velger kaldt og kynisk en vei hvor risikoen er lav, og det er den i Danmark, fordi vi ikke har noe srlig til grensekontroll, og fordi straff en er lav, siger justisformann i DF, Peter Skaarup.

DaDaDaDaDanmnmnmmnmnmmark har blittttt t t t NoNoNoNoNoooNoNoNoNNoNordrdrdrdrdrdddrdrdrdrdenenenenenenenenennenenenns s s ssssssss ininiininininninininnngngngngngngngngngnngnganananananannanannanana gsgsgsgsgsgsgsgsgsgsgsg popopopopopopopopooppop rtrrtrtrtrtttrttrtr ttttttttttilillilililililililililill nnnnnnnnnnararararararararararaarkokokokokokokokokokokokookokok titititititititiititt kakakakakakakakakakakkkkaka ooooooooggg gggg g smsmsmsmmmmsmuguguguguguuuglilililililingngngngnggg vvvvvididididididdididididddererererereerererereeeeree e e ee eee e iiiii ii NoNoNoNoNoNoNoordrrdrrrdr enenn..arararararaarrrrrkikikikikikikkikikikiik vfvfvfvfvfvfvfvfvfvfvvfffotototototototototototootooooooooooooo NoNoNoNoNoNoNoNNNoNoNNNNoN rrrsrsrsrsrsrsrsrsrsrsk k kk k kkk kkk k ToToToToToToTToToTToToToToollllllllllllllllllllllblblbblbblblblblblb adadadadaddadadddddfrfrfrfrfrfrfrfrfrffrfrra a a aa a a aa ChChCChChChChChCCC ririririririststststststtiaiaiaiaiaiai ninininninininn a,a,a,a,aa, KKKKKKKKbbbbbbbenenenenenenenhahhhahhhh vnvn

side 8

Norsk Tollblad nr. 5-2012 https://twitter.com/NorskTollblad

NORD-NORGE TOLLERFORENING

Et vellykket rsmte

Det var ogs et hotell i srklasse som mtte oss, og det i positiv forstand. Utenfor hotel-let var det laget amfi med kinolerret av sn, samt isbar med lounge og suiter. Til sammen 70 tonn med is fra elva og 1800 arbeidstimer var gtt med til lage dette imponerende byg-get. I tillegg kunne hotellet tilby en utendrs jacuzzi, noe enkelte valgte benytte seg av.

Samisk konsertNr vi mtes har de fl este lang reisevei,

noen s lang som 6,5 timer. Dette var det tatt hyde for slik at etter innsjekk p hotel-let var fredagen lagt opp til ha fokus p det sosiale med middag og quiz. I tillegg var det konsert, for de som nsket det, med et samisk band som skapte stor stemning.

Lrdags morgen var det klart for med-lemsmte etterfulgt av teambuilding inspi-rert av det samiske levesett. I fl ott vintersol og 32 bitende minusgrader ble deltakerne delt inn i lag, og lrte og konkurrerte i sette opp lavvo. Engasjementet var stort og frostryken stod. Etter denne delen ble vi geleidet inn i loungen til isbaren til hotel-let, hvor vi kunne varme oss i bare 14 mi-nusgrader. Eksotisk og fl ott var det.

Neste post p programmet var lassokas-ting, og vi fi kk lre grunnleggende teknikk fr konkurransen var i gang. Det var mange som viste seg som habile lassokastere. Der-etter fi kk vi se en utendrs kunstutstilling

med tema galskap og undertrykkelsen av det samiske folk. Kunstneren som hadde utstilling var Mret nne Sara. Etter denne delen var det godt med lunsj inne i varmen.

Siste nytt fra NTEtter lunsj var det helgens gjest, for-

bundsleder Fredrik Sttvig, sin tur. Han ga oss siste nytt fra forbundskontoret, og had-de et godt foredrag med diskusjon rundt temaene lnn, tjenestepensjon og medias-trategi. Alle var enige i pstanden Tollern tjener for lite, og det var spennende hre om den strategien Norsk Tollerforbund n har lagt for jobbe for endre dette.

Det som skapte mest diskusjon var imidlertid saken med kompensasjon i form av ny fridag eller konomisk kompensasjon for blankdager p bevegelige helgedager. Blankdagene er turnusfolket sine avspase-ringsdager som flge av for mye arbeidet tid de vrige arbeidsdagene, og det er kun tjenestemenn i Tollregion Nord-Norge som ikke har ftt igjen fridagen nr den har vrt lagt p en bevegelig helgedag, ei heller en konomisk kompensasjon for dette.

Saken har versert siden begynnelsen av 2000-tallet og vrt oppe i bde departemen-tet og Toll- og Avgiftsdirektoratet. TAD avslo kravet om kompensasjon i 2008 p tross av at dette ble gitt i samtlige vrige regioner(!)

N har vi imidlertid ftt medhold fra

bde departementet og TAD som anser seg ferdig med saken uten berre kravet om etterkompensasjon. Dette skaper selvflgelig stor misnye og frustrasjon blant tjeneste-menn som urettmessig har blitt fratatt sin av-spaseringstid p blankdagene i turnusoppset-tet. Dette er urimelig og vil vre en prioritert oppgave for foreningen jobbe videre med.

TeambuildingNeste punkt p agendaen var team-

building og Bltkakemaraton. Her ble lagene delt inn i bakere og instruktrer. In-struktrene fi kk ikke lov til berre, kun instruere, mens bakerne fi kk bind for y-nene. N skulle det lages bltkake! Dette anbefales ikke gjre hjemme, s sant du ikke har tenkt gjennomfre storvask...

Teamene ble satt p en skikkelig prve og det ble noe frustrasjon for de som stod med bind for ynene og ikke visste helt hva de skulle gjre, og like frustrerende for in-struktrene som ikke kunne berre ingredi-enser eller utstyr. Med god kommunikasjon kom alle lagene i ml. Deretter ble kakene vurdert av hotellets kjkkensjef ut i fra utse-ende og smak, og vinner behrig kret. Vin-nerlaget hadde vrt smarte og brukt saften fra fruktfyllet til bltgjre kaka, slik at den var i en egen klasse for seg selv. Som seg hr og br etter ha bakt kaker var det tid for kaff epause fr rsmtet skulle avvikles.

Helgen 8. 10. februar ble det avviklet rsmte kombinert med teambuilding og lring om samisk kultur og levesett. Arrangementet var lagt til Kau-tokeino, som bd p fl ott vr og 32 minusgrader.

side 9

[email protected]



Variert sakslisteEt medlem som alltid deltok p rsm-

tet er ikke lenger blant oss, s ved pningen av rsmtet ble avdde Hans Arne Stordahl hedret med ett minutt stillhet. Deretter ble rsmtet pnet og gjennomfrt. De nye vedtektene ble enstemmig vedtatt, styreho-norar for nestleder og styremedlem ble en-stemmig hevet, representasjonsgodtgjrel-sen som av styret var foresltt til 150 kr, ble etter benkeforslag vedtatt hevet til 200 kr.

Deretter ble det diskusjon omkring et innmeldt forslag om gi styret et man-dat for vurdere en strategisk plassering av administrasjon/ledelse. Forslaget var kontroversielt, men samtidig et signal til administrasjonen om vre p banen i forhold til utviklingen i st-Finnmark og nordomrde-satsningen i Barentsregionen. Forslaget ble imidlertid nedstemt.

Deretter ble regnskapet godkjent og budsjettet godkjent etter noen mindre jus-teringer. S var det siste punkt p lista og det var valg. Som ventet kom det noen benkeforslag slik at det ble noen endringer i forhold til valgkomiteens innstilling etter fl ere jevne avstemninger.

Nord-NorgeTollerforening

Nytt styre fra 9. februar 2013Leder: Ragnar Dahl, TromsNestleder: Per-Tore Hansen, Ham- merfestSekretr: Frid Thomassen, TromsKasserer: Rune Even Fagerfjord, TromsStyremedlem: Geir Eriksen, Helligskogen1. vara: Jon Even Johansen, Ham- merfest2. vara: Lisbeth Johnsen Pedersen, Kirkenes3. vara: Camilla Sundfr, Kirkenes

KautoquizenEtter rsmtet ventet en festmiddag med

siste del av teambuildingen den store Kauto-quizen og deretter ble vinnerne kret. En spe-siell pris gikk til Inge Eliassen som under blt-kakemaratonen klarte kunststykket st helt urrlig i 25 minutter med bind for ynene, etter ha utfrt sin del av oppdraget. Under-holdning ble det ogs p festmiddagen. Den glade bussjfr Kurt Jenssen, som har mang en opptreden i programmet Rorbua p NRK, var leid inn for helgen som sjfr og under-holder og fi kk oss til trimme lattermusklene.

Det var 32 medlemmer som deltok p

rsmtet, noe styret er fornyd med ut i fra reiseavstand og infl uensablgen som gikk. I tradisjon tro hadde fl ere med seg ledsager og med disse og gjester var vi 39 stk som hadde en uforglemmelig helg. De fl este ga uttrykk for at det hadde vrt en knallbra helg fra A til og velinvestert fri-tid. Verdien av mte kollegaer utenfor jobb skal ikke undervurderes og mange vennskapsbnd blir knyttet, noe som ogs bidrar til forsterke fellesskapsflelsen.

Styret takker for tilliten og skal gjre sitt for lage et like godt arrangement neste gang vi mtes, men det blir en utfordring.

Nord-Norge TollerforeningNord-Norge TollerforeningRagnar Dahl, Ragnar Dahl, lokalforeningslederlokalforeningsleder

side 10


Norsk Tollerforbund


Jorunn Berland (57) ble i ettermiddag enstem-mig valgt til ny YS-leder.

tekst: Liv Hilde Hansen, YS

YS er preget av stort mangfold, med store og sm forbund, ulike nringer og sektorer. Mangfoldet er YS store styrke. Dette vil jeg bygge videre p, sier Ber-land.

Jorunn Berland har vrt 1. nestleder i YS og kommer fra Finansforbundet, hvor hun har vrt forbundsleder de siste ti rene. Finansforbundet er et av de strste forbundene i YS og organiserer 39 000 ansatte i fi nans og IT. Berland har i tillegg hatt ulike tillitsverv p internasjonalt niv.

Jorunn Berland ble tillitsvalgt i Bergen Bank i 1982 og har nesten frti rs erfaring fra fi nansnringen. YS har fl ere store oppgaver foran seg, blant annet vrens mel-lomoppgjr. Vi krever at YS-medlemmene fr sin rettmessige andel av verdiskapningen, og legger til grunn at det er rom for reallnnskning for alle grupper, sier den nyvalgte YS-lederen.

Berland er valgt for en periode p halvannet r. I oktober 2014 gjennomfrer YS ordinrt valg p ny ledertrio for de neste fi re rene. Valget p ny YS-leder kom som flge av at Tore Eugen Kvalheim trakk seg.

Som YS-leder vil Jorunn Berland representere 21 forskjellige forbund, med i underkant av 230 000 medlemmer. YS organi-serer ansatte i alle de fem sektorene i arbeidslivet: YS Privat, YS Kommune, YS Stat, YS Finans og YS Spekter.

Tore Eugen Kvalheim gikk av som YS-leder med umiddelbar virk-ning 6. februar i r.

rsaken er overgang til direktrstilling i Spekter. 1. juli tiltrer han stillingen som direktr i arbeidsgiverforeningen Spekter. 1. nestleder Jorunn Berland har fungert som YS-leder frem til hun ble valgt p re-presentantskapsmtet 7. mars 2013.

Kvalheim har vrt YS-leder siden 11. okto-ber 2006, da ha overtok etter Randi Bjrgen. Forut for dette har han vrt 1. nestleder siden 2003. Han har ogs vrt leder for YS-Stat.

P vegne av NT vil jeg takke Tore for man-ge rs innsats og for det gode samarbeidet.

VALG I YS

Jorunn Berland skal lede YS videre

Kvalheim gikk av med umiddelbar virkning

Vi har satt stor pris p at du alltid har stilt opp p NTs ulike arenaer. Lykke til i ny spennende jobb, hilser Fredrik Sttvig.

Opplring for blysTollvesenet skal gjennomfre et prve-prosjekt med utrykningsstatus og bruk av bllys p etatens biler i grensekontrol-len. Prosjektet skal gjennomfres i Toll-region st-Norge og gr over tre r med oppstart andre kvartal 2013.

Tollregion st-Norge vil disponere inntil 19 kjrety som blir utstyrt for utrykning. Det er behov for cirka 80 tjenestemenn for kjre disse bilene. Alle kontrollkontorene i regionen skal delta i prosjektet.

Tjenestemennene fra Svinesund og Kongsvinger skal gjennomfre opplring vren 2013, mens de ved rje, Fredrik-stad, snes og stby skal ha opplring hsten 2013. Funksjonen som frer av utrykningskjrety gir ingen lnnsmessig kompensasjon eller endring i stilling.

side 11

[email protected]



Det gr godt i norsk konomi, selv om stats-ministeren har signali-sert at veksten kan bli justert noe ned, sa Ber-land p YS inntektspoli-tiske konferanse.tekst: Liv Hilde Hansen, YSfoto: Ivan Tostrup

Det ligger fremdeles noen mrke skyer i horisonten. De konomiske utsiktene i Europa er fortsatt usikre. Og det er tegn som tyder p at nedgangen i Euro-sonen ikke har ndd bunnen enn.

Et varsel om problemerDa alvoret i den konomiske krisen

som rammer fl ere Euro-land viste seg for fullt, fryktet vi at problemene ogs ville smitte inn over Norge. Det har ikke skjedd s langt, sa Berland.

Norsk konomi har fortsatt hy syssel-setting og lav ledighet. Men de siste tallene fra tilstanden i arbeidsmarkedet viser tegn til at ledigheten kan begynne ke. Det kan vre et varsel om at problemene begynner gjre seg gjeldende ogs her hos oss. I YS vil vi flge utviklingen i norsk konomi nye i tiden som kommer, sa hun.

Lnnsforskjellene er for storeLnnsforskjellene i det norske sam-

funnet har kt noen r, samtidig som folk nsker det motsatte. YS Arbeidslivsbaro-meter viser at det er srlig kvinner og fag-foreningsmedlemmer som bekymrer seg over de kte lnnsforskjellene.

Aftenposten publisertre nylig tall fra YS Arbeidslivsbarometer, som viser at seks av ti arbeidstakere opplever at lnnsforskjellene har blitt strre. Etter fl ere r med kono-misk oppgang og vekst i reallnnen mener mange at lnnsutviklingen spriker mer enn fr. Og slik vil norske arbeidstakere ikke ha det. Arbeidslivsbarometeret viser ogs at det fi nnes en tydelig misnye med egen lnn.

Ine Zickfeldt og Valentina Pereira job-ber som tannhelsesekretrer i den kom-munale tannpleien i Oslo. De er begge medlemmer av Parat. Ine og Valentina er blant de som opplever at de sakker akterut i lnnsutviklingen. Tannlegene klatrer

raskere oppover p lnnsstigen enn oss. Og dermed blir avstandene i inntekt str-re, sier de i intervjuet med Aftenposten.

Vi vet at lnnsforskjellene her i lan-det er relativt sm, sammenliknet med andre land. Likevel YS Arbeidslivsbaro-meteret forteller noe om folks oppfatnin-ger som vi skal legge oss p hjertet: Folk i Norge nsker seg mindre lnnsforskjeller! Likhetstanken ligger dypt rotfestet i sam-funnet vrt, sa Jorunn Berland.

Et fornuftig lnnsniv er viktig for at vi skal f god nok rekruttering til en del yr-ker som vi trenger, og som vi vet blir viktige i rene fremover. Hvis det er mange som ikke kjenner seg igjen nr tallene for gjen-nomsnittskningen i lnn legges frem, m vi ta det p alvor. Her har fagbevegelsen en viktig jobb gjre, for det er vi sammen med de andre partene i arbeidslivet som har denne samfunnsoppgaven, sa hun.

Vanskelig formidle Som de aller fl este av dere vet, er det

viktig forklare medlemmene hva resul-tatene av lnnsoppgjrene bestr av. For-midlingsoppgaven er ikke s enkel. Vi m f frem at av en lnnsvekst p fi re prosent, kan to av dem allerede vre inne i form av overheng og glidning, sa Berland.

Ferske tall fra TBU viser at lnnsk-ningen siste r har vrt jevnere enn p mange r for hovedgruppene i det organi-serte arbeidslivet.

Det er det ikke mange land som kan vise til i de turbulente tidene mange bedrifter og nringer befi nner seg i, mente Berland.

I YS inntektspolitiske dokument foreslr sentralstyret at YS-medlemmene fr sin rett-messige andel av verdiskapingen i bedriftene og i samfunnet. YS legger til grunn at det er rom for en reallnnsutvikling for alle grup-per ogs under rets mellomoppgjr.

Det nye Holdenutvalget Vi anser at frontfagsmodellen skal

vre retningsgivende for lnnsutviklingen. Modellen m likevel praktiseres slik at den er representativ for hele den konkurranse-utsatte sektoren, og gi rom for ndvendige og strukturelle endringer.

Berland mente frontfagsmodellen ikke m hindre kt lnnsvekst til grupper som er lavtlnte i dag, men som m vokse hvis vi skal lse fremtidige utfordringer.

Jeg er derfor fornyd med at det er satt ned et nytt Holdenutvalg. YS er

representert i dette utvalget ved sjefkonom Helle Stensbak. Det betyr at YS kan delta aktivt i utformingen og moderniseringen av systemet for den kollektive lnnsdannelsen. Jeg ser frem til det som kommer ut av arbei-det i denne prosessen, sa hun.

St lengre i arbeidDe demografi ske utfordringene gjr at

reformer i trygdesystemet og i lovverket br sttte opp under arbeidslinjen. Velferdsytel-ser m fremme yrkesdeltakelsen. YS er der-for enig med fi nansminister Sigbjrn John-sen nr han sier at eldre m f st lenger i arbeid nr de nsker og klarer det.

Her er konsekvensene av Gjensidige-dommen, om at det er lov operere med bedriftsinterne aldersgrenser og si opp an-satte over 67 r, en klar utfordring. Dette m politikerne n rette opp i!

YS vil forsvare den nordiske modellen, der partene forhandler lnn og arbeidsvil-kr. Forhandlingsinstituttet og treparts-samarbeidet er en styrke for det norske samfunnet. De beste lsningene fi nnes i dialog mellom partene, ikke ved bruk av lov, forskrift eller styringsrett. Jeg nsker dere alle, og hele det norske arbeidslivet, et godt lnnsoppgjr i 2013!

YS INNTEKTSPOLITISKE KONFERANSE (07/03-2013)

- rom for reallnnsvekst

Alle skal f: Nr mange ikke kjenner segigjen i tallene for gjennomsnittskningen, har fagforeningene en viktig jobb gjre.

side 12


Norsk Tollerforbund


Koordinert lnnsdannel-se og sm lnnsforskjel-ler gir oss hy produk-tivitet i Norge, sa Roger Bjrnstad p YS inntekts-politiske konferanse.

tekst: Ellen Fjeldstadfoto: Ivan Tostrup

Bjrnstad tok utgangspunkt i at produktivi-teten henger sammen med frontfagsmodellen og lnnsdannelsen. Produktivitet er grunnla-get for velstandsutvikling, og produktivitets-utviklingen bestemmer lnnsveksten.

Produktiviteten vr er en av verdens hyeste, slo Bjrnstad fast.

Spesielt hy produktivitet Uansett om vi regner med eller uten

oljeinntekter, har vi en kraftig produk-tivitetsvekst i befolkningen i forhold til OECD-gjennomsnittet. Vi har mye hy-ere sysselsetting enn andre land. Srlig i tjenestenringene skiller vi oss fra andre OECD-land, med en veldig hy produk-tivitet som har sammenheng med kraftig rasjonalisering, sa Bjrnstad.

Han pekte p at det er to bidrag til hy produktivitet: Mye kapital og eff ek-tiv utnyttelse av kapitalen. Norge har mye humankapital, Olje og gass utgjr kun 12 prosent av vr formue. Hele 73 prosent av kapitalen i Norge er humankapital.

Vi benytter humankapitalen godt, og har koordinert lnnsdannelse og sm lnnsforskjeller sa Bjrnstad.

Stimulerer til bruk Norge har god reallnnsfl eksibilitet,

sa Bjrnstad, og systemet stimulerer til in-vesteringer og rasjonaliseringer.

Sm lnnsforskjeller gir hy produkti-vitet fordi kapitalen har ulik kvalitet. Hyt utdannede krever ny teknologi, og lav pris p hyt utdannet arbeidskraft stimulerer til utvikling og bruk av ny teknologi. Nr det ogs er dyrt ansette lavt utdannet arbeids-kraft, blir det dyrt bruke gammel tekno-logi. Samlet bidrar dette til hy teknologi

YS INNTEKTSPOLITISKE KONFERANSE (07/03-2013)

Lnnsdannelsen gjr oss produktiveog hy produktivitet, sa Bjrnstad.

Bjrnstad viste til forskning som viser at nr folk har tillit til hverandre, ker pro-duktiviteten. Forskere mener at Norge har mest sosial kapital i verden, sa Bjrnstad.

Generelt sett kan vi stole p andre mennesker. Arbeidstagerne jobber for be-driftens interesser, og arbeidstakerorgani-sasjonene er ogs opptatt av lnnsomhet i bedriftene. Ogs den hye sosiale ka-pitalen bidrar til produktivitetsveksten i Norge, sa Bjrnstad.

Olje og gass bidrar ogs til ke pro-duktiveten, ogs fordi mindre lnnsomme bedrifter blir lagt ned. Bedrifter som ikke har livets rett m g konkurs, eller sitter vi med gamme teknologi, sa forsker Bjrnstad.

Fjorrets oppgjr frer med seg et lnnsoverheng p en og tre kvart prosent for 2013, noe som gjr at denne delen alene vil dekke den forventede infl asjonen p 1,5 prosent i 2013, sa hun.

Kjpekraften kan dermed sannsynlig-vis mer enn opprettholdes.

Holden III-utvalgetDet nyopprettede Holden III-utvalget

vil g gjennom dagens norske nrings-struktur og sammenhengen med den ko-ordinerte lnnsdannelsen.

Holden III-utvalget ble opprettet i desember 2012, og har som oppgave se p lnnsdannelsen fremover, ogs med bakgrunn i erfaringene de siste 12 rene, sa Stensbak. Dette er perioden som har gtt siden handlingsregelen om bruk av avkastningen fra oljefondet og infl asjons-mlet for pengepolitikken ble innfrt.

Utvalget har ftt i oppdrag se p fallende produktivitetsvekst, forholdet mellom hye eksportinntekter og lave importkostnader, hvilken del av norsk ar-beidsliv som er eksponert for konkurranse p verdensmarkedet og hvilken virkning oljenringen og arbeidsinnvandring har p konomi og lnnsdannelse, sa hun.

Frontfagsmodellen skal legges til grunn for arbeidet og utvalget skal levere en ferdig rapport 15. desember i r.

Norsk konomi str i en srstilling. Men det er noen skydotter i horisonten.

tekst: Astrid Hellwig

Norsk konomi er fortsatt solid, p tross av svekket konomi i Europa. Men det har kom-met sm tegn p at ledigheten kan begynne ke, og vekstanslagene er justert noe ned.

Gode forutsetninger for i rP YS inntektspolitiske konferanse 7.

mars presenterte Helle Stensbak, sjefko-nom i YS, ferske tall fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for lnnsoppgjrene) og grunnlaget for rets inntektsoppgjr.

Forutsetningene for rets lnnsopp-gjr er gode, men vi br flge utviklingen nye fremover. Dersom ledigheten viser en oppgang, eller dersom veksten sak-ker bakut, kan moderasjon vre klokt, sa Stensbak.

Hovedpunktene fra den forelpige rapporten viser at lnnsveksten i 2012 var lavere enn rene fr, kunne Stensbak fortelle.

Tallene viser ogs at 2012 ga en vekst i disponibel realinntekt for husholdningene p 4 prosent. Stensbak kunne allerede n antyde at grunnlaget for opprettholde kjpekraften er godt.

Fortsatt sunn konomi i Norge: Helle Stensbak, sjefkonom i YS, og RogerBjrnstad, sjefkonom i Pyry, ga en godgjennomgang av den konomiske situa-sjonen foran rets lnnsoppgjr.

Fortsatt sunn konomi i Norge

side 13

[email protected]



Anne G fra Kongsvinger skrev et fl ott leserinnleggSom gjr mitt ringe dikt til ett usselt, lite artikkelvedleggF IT-innfringer i senere r har engasjert s mange

Og i debattens hete vil Public 360 - bordet fange

Stadig i vr tid har det kommet nye datasystemerNye TVINN, AFS, OFFICE og AGRESSO er blant nevnte remedier

Det var stadige ordrike debatter da de nye ble innfrtMen ikke som nu nr nesten hele toller-Norge fler seg ille berrt

Brre B er nysgjerrig og grubler og analysererDen soleklare grunn til engasjementet synes for meg ganske sikker;

Hele arkiv og journalsystemet er gjennom tiden av oss alle blitt litt stemo-derlig behandlet

Og har i saksbehandlingens tjeneste kun vrt som en nisse med p lasset

Nr en stresset trafi kant har mtt p tollskranken ti p halv fi reOg sagt meg Vr s snill Berg, jeg skal bygge om varebilen hos Isbergs

etter klokka fi reS har det f journalnummer p sknaden stundom gitt meg hjertefl immerSren ogs, om det bare ikke hadde vrt for det hersens arkivvrimmel!

Kan nok hende brevs journalfring for tolleren har vrt litt pain in the assSelv om intet i livet er viktigere enn fi nne papirene hvis skerprosessen

sls i reversDen mest fl aue for oss er om en sak blir rotet bort

Da kan den fl otte dama i TV 2 hjelper deg ringe deg etterp, litt faderlig fort!

Jeg sier ogs til mine lesere uten kny;Vre journalansvarlige har alltid jobbet i det stille uten ha nesa i sky

De har gjort en kjempejobb med holde orden i vre sysakerOg kunne sannelig ut i fra sitt ansvar ha hatt hyere gasjer!

Som en konklusjon p mitt Public 360-dikt s fler jeg det som en plikt si at urett behandling av folk og sak i lengda alltid havner ut likt;At det hele som regel baktenner og at vi fr saken rett i trynet!

N er det arkivfolket som mestrer kunnskapen og vi andre som lar oss tyne!

Ha ellers ingen bekymring for postmottak, adresser og lang saksbehandling!Eller for lang tidsbruk til betjene 360 i den daglige tollerhandlingVi sm p glvet skal ikke ta de store sjefers daglige bekymmer!

La Store Hvding i Oslo ta kjeften for journalsystemets drlige lyter!

S prv heller gjre som Brre B, min gode vennSom i vedskjulet en kveld sa hyt for seg selv;

Faen heller Brre, den forbaskede 360`n skal du bare klare!Og etter noen gjentagelser med feil gled det inn i hans rare hjerne!

S i dag, p grunn av jentene Tone og ses gode lreSom i mange r har journalfrt vre sknader og brev nesten uten re

N entrer kroppen Brre 360`n s lett som en sommervindOg humrer for seg selv mens vedtak og vedlegg med letthet legges inn!

Hold ud! (Fritt etter Kong Haakon VII; 1940-1945)

Brre B

Til min 360

side 14


Norsk Tollerforbund


Det tilhrer ikke sjelden-hetene at en fagorgani-sasjon etterspr kte budsjetter og fl ere res-surser.

Norsk Tollerforbund har derimot ikke hatt tradisjon for rope alt for hyt etter kte bevilgninger. Det har sin grunn i at etaten har blitt skjermet for store kutt og statlige innsparinger.

Bekymret for budsjettetDe siste to rene har derimot situasjo-

nen endret seg og vi er bekymret for eta-tens fremtid hva gjelder etatens budsjettsi-tuasjon. Dette en noe vi ogs har meddelt Finansdepartementet. I fj orrets mte med departementet hadde vi kun etatens bud-sjettsituasjon p dagsorden. Vi meddelte at vi var skuff et over statsbudsjettildelin-gen for 2013, at ressursene ikke samsvarer med de oppgavene etaten har, og at depar-tementet ikke kan forvente en oppretthol-delse av dagens resultatoppnelse.

De siste par rene har vi hatt et meget stramt budsjett, og etaten har snudd hver stein for at etatens hovedoppgaver skal kunne prioriteres. Vi har etter min mening frem til n greid skjerme disse nr andre faste utgifter har kt. Jeg frykter at dette ikke gr lenger, og da m etaten tilfres mer penger eller f klar beskjed om hvilke oppgaver som skal nedprioriteres.

Ndvendighet og et pengeslukEn stor utfordring er at IT kostnadene

skyter i vret, og vi snakker ikke her om nyinvesteringer, men vedlikehold og drift av eksisterende systemer. I fj or s ledelsen seg ndt til kutte tollregionene og TAD med 10 millioner i kroner for ivareta IT omrdet. I r snakker vi om hele 25 millioner kroner. I flge etatsledelsen er prisstigningen p IT investeringer langt hyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet.

Med et budsjett p ca 1,5 mrd kroner hres det ikke dramatisk ut, men med et

budsjett som allerede er s til de grader bundet opp i faste utgifter, sier det seg selv at dette blir en stor utfordring.

Markant trafi kkkningVi mener at regjeringen ikke har tatt

inn over seg de utfordringer tollvesenet str overfor i tiden fremover. Bare p Gar-dermoen har trafi kkmengden doblet seg siden frste hele driftsr i 1999, beman-ningen i 2012 er omtrent p samme niv som da hovedfl yplassen pnet i 1998. Prognosene for fremtiden viser en markant trafi kal kning p fl yplassen, noe som ogs er en utfordring p andre internasjonale fl yplasser i Norge. Denne kningen ser vi p landeveien ogs. Det er en markant k-ning av trafi kk over grenseovergangene og p Svinesund ser vi n store trafi kale pro-blemer i perioder. Dette bare f r etter at tollstasjonen ble oppfrt.

Bemanning og fasiliteterI tollregion Midt og Nord-Norge har

vi i dag en underbemanning og vi har gjentatte ganger etterlyst opprustning av kontor- og kontrollfasiliteter i disse tollre-gionene. Etter vrt syn kan det vanskelig forsvares at vi i 2012 har grenseoverganger med betydelig trafi kk uten kontrollfasilite-ter. Forholdene er enkelte steder s drlige at de er direkte uforsvarlige med hensyn til bde de reisendes og tjenestemennenes sikkerhet.

P NTs landsmte i fj or kunne vi hre en av representantene berette om arbeids-hverdagen p ett av de mindre tollstedene i tollregion Midt-Norge. Hun kunne for-telle at det ikke er uvanlig vre alene p jobb og at fl ere fryktet komme opp i si-tuasjoner med vold og trusler. Det ikke ha en kollega sttte seg p er oppleves som et sikkerhetsproblem.

Etter NTs mening er det helt uaksep-tabelt at etaten sender tjenestemenn alene p jobb, - frst og fremst med tanke p tje-nestemennenes sikkerhet, ulykker og be-lastninger. I tillegg er mangel p kolleger p arbeidsplassen en utfordring med tanke p trivsel, lring og sosial omgang som er viktig for arbeidsmiljet.

InnsparingerNorsk Tollerforbund fr klare signaler

at det brer seg en misnye og til dels en frustrasjon over at etatens ml ikke str i

samsvar med de ressursene vi har tilgjenge-lig. Regionene sparer der de kan, noe som frst og fremst gr utover kontrollvirksom-heten fordi ekspedisjonen m prioriteres med tanke p pningstider og EU regel-verk. Det spares p kurs- og reisevirksom-het og det rekrutteres langt frre enn det som er behovet rundt omkring.

Budsjettsituasjonen er ogs en utfor-dring lnnsmessig. Som nevnt fl ere gan-ger p forskjellige arenaer i det siste, s foregr mye av lnnsdannelsen i Staten utenom lnnsoppgjrene. Dette har NT n satt enda tydeligere p dagsorden og har igangsatt en lnnsstrategi. Strategien vil ikke bare gjelde de tradisjonelle rlige lnnsoppgjrene, men lnnsutvikling ret i gjennom.

Synlige i mediaVi har ogs i media forskt synliggjre

de utfordringene vi str overfor, og vi har et-ter min mening lykkes ganske bra med det i det siste. Vi har ftt presseoppslag i forbin-delse med den maritime kontrollen, samt i forbindelse med den lave bemanningen vi har p fl ere grenseoverganger.

I samfunnsdebatten er folk opptatt av det norske velferdssamfunnet. Skole, helse og omsorg og innbyggernes sikkerhet er gjennomgangsmelodien i den politiske de-batten og i mediabildet. I samfunnet er det nok ikke naturlig tenke at tollvesenet er en meget viktig bidragsyter i s mte. Eta-ten er en massiv pengeinnkrever og som i fj or tok inn over 210 milliarder kroner, og vi er en viktig samfunnsbeskytter gjennom vr kontroll over grenseovergangene.

Det politiske milj burde etter min me-ning vrt mer opptatt over tollvesenets rolle som en viktig samfunnsaktr. I forbindelse med stortingsvalget til hsten, har vi med interesse lest de forskjellige partiprogram-mene. Tollvesenet er sjeldent omtalt, selv under overskrifter som kriminalitetsbe-kjempelse eller skatte- og avgiftspolitikk.

Vi har med andre ord fortsatt en jobb gjre!

Fredrik Sttvig

.. og for vriglnna skal opp

Mer penger......ELLER FRRE OPPGAVER OG DRLIGERE RESULTATER?

RrosBanken

RrosBanken er en lokalsparebank som er:

Liten nok - til ivareta hverenkelt kundes behov.

Stor nok - til inneha denerfaring, kompetanse,produkter og lsninger somvre kunder krever.

Lokalbank - med forankringi Rrossamfunnet, deverdier og den kultur detterepresenterer.

Nasjonalt rettet - med heleNorge som marked.

RrosBanken ble stiftet i1842 og er en av de eldsteigjenvrende selvstendigesparebankene.RrosBanken er som en av79 sparebanker med i Terra-Gruppen

Kontakt oss

RrosBankenKjerkgata 17374 RrosTlf 72 40 90 00Faks 72 40 90 01

www.rorosbanken.no

Norsk TollerforbundSom NT medlem fr du RrosBankens beste vilkr og endalitt til.

Ln til boligRrosBanken tilbyr deg som NT medlem konkurransedyktige priser ogfleksible rammebetingelser p boligfinansiering.

Nedbetalingsln og/eller rammelnLike betingelser uavhengig av lnesummens strrelseFast rdgiver i RrosBankenFleksibilitet og betingelser som er tilpasset deg og din situasjonKorte beslutningsveier som gir rask behandlingstid p lnesknadenrlig konomisk gjennomgang

Andre lnRrosBanken tilbyr ogs ln til kjp av bil / motorsykkel / campingvogn,forbruksln eller byggeln til gunstige betingelser.

Lnnskonto, NT-kontoDu og din ektefelle/samboer tilbys gebyrfri lnnskonto der dere frbetalingskort (debetkort), kredittkort og nettbank med nettpost. Det eringen rsgebyr p nettbank eller kort og all bruk av nettbank og kort ergebyrfri.Nytt fra 2012 er at rsgebyret p kr.200,- er fjernet og det gjelder alle nyeog eksisterende kunder.Lnnskontoen kan f en kredittramme p kr.25.000. Debetrente pbenyttet kreditt beregnes med 0,604% pr. mned, men ingen provisjonerberegnes.

side 16


Norsk Tollerforbund


Toll- og avgiftsdirektora-tet har n lagt fram slutt-rapporten Forbedring av tollvesenets inn- og utfrselsprosesser. Et viktig sprsml for oss i Norsk Tollerforbund er hva forbundets rolle blir i oppflgingsarbeidet.

Fra 1. april 1988 ble det mulig sende inn og f akseptert tolldeklarasjoner elektronisk i Norge. Norsk tollvesen var frst ute med det-te, og vi var med andre ord verdensledende.

Konstant i utviklingDette var fr internett og Windows var i

vanlig bruk. Men allerede den gangen var det noen erfarne tollere som mente at TVINN-prosjektet begynte i feil ende. De mente at man skulle ha begynt med den delen av va-restrmmen Tollvesenet mter frst, og ikke

den siste delen med fortolling. Uansett tviler ingen i dag p at det er TVINN som er r-saken til at vi har greid holde hodet over vannet fram til dag, med den enorme tra-fi kkkningen som har vrt siden 80-tallet.

I en del r gikk utviklingsressursene til utvide bruken av TVINN, bde med hensyn til antall brukere og utvidelse av bruksomrdet. Etter hvert kte erkjen-nelsen av at vi mtte utvikle oss videre, og ikke hvile p gamle laurbr. Siden starten p 2000-tallet har Tollvesenet nrmest kontinuerlig kjrt utviklingsprosjekter knyttet til inn- og utfrsel av varer.

Store linjer nedprioritertNoen av disse prosjektene har ledet til

endringer, som bl.a. utskifting av innmaten i TVINN. Men de grunnleggende arbeids-prosessene har vrt beholdt. Forskene som ble gjort p trekke de store linjene, og gjre grep utover dem man m av praktiske rsaker, har stort sett endt opp med bli nedprioritert. Det samme har vrt tilfelle for regelverksar-beidet. Tollovrevisjonenes uttalte forml de siste hundre rene har stort sett vrt gjen-nomfre ndvendige tekniske oppdateringer. Regelutviklingen p tollomrdet har alts ikke vrt brukt off ensivt til skape forandring, men har hatt som hovedforml henge med i svingene p utviklingen.

Hvor str Tollvesenet i dag?Det trenger ikke vre galt ta de sm,

men sikre, skritt, og omverdenen synes stort sett ha vrt fornyd med det norske toll-vesen. Kanskje har dagens system vrt s bra at behovet for store endringer ikke har vrt fremtredende. De fl este av oss husker vel vide-oen med gullkornet: Funker det? Ligg unna!

Men det blir helt feil pst at ikke noe har skjedd de siste 25 rene. Etaten har utvilsomt klart tilpasse seg nye krav fra omverdenen. Tollvesenet har gjennom renes lp blant annet ftt bde transitte-ringssystemet NCTS, sravgiftssystemet og en rekke elektroniske stttesystemer. P mange omrder har vi tatt i bruk moderne arbeidsmetoder, f.eks. i kontrollarbeidet.

Tollvesenet har ikke vrt koblet til skandaler og store budsjettoverskridelser, slik som en del andre etater. Men baksiden av medaljen er kanskje at vi ikke har vrt framoverlent nok. Det kan neppe hevdes at etaten siden 1988 har vrt veldig vgal

med nytenkning om hvordan tollbehand-ling av varer skal foreg.

Faller p rankingenVerdensbanken utarbeider r om an-

net Logistics Performance Index, som er en analyse av nringslivets vilkr i 155 land. Mleparameterne er delt inn i seks omrder, hvorav Customs er ett. For dette omr-det vurderes eff ektiviteten (dvs. hastighet, enkelhet og forutsigbarhet) i klareringspro-sessene som ivaretas av landets grensekon-trollmyndigheter, inkludert tollvesenet. For 2007 kom Norge p tolvteplass blant 155 land i denne velsen. For 2010 fi kk vi en fl ott sjetteplass, men for 2012 var vi falt ned til nummer 21. Tilfeldighetene rr nok litt her. Blant annet er de to landene som troner verst p listen (Singapore og Hong Hong), ikke frst og fremst kjent for hye toll- og avgiftssatser. P den annen side er det greit om vi ikke havner lenger ned p listen.

Enklere arbeidsmetodeArbeidet med inn- og utfrselsprosesse-

ne ble igangsatt for ca. tre r siden, i erkjen-nelsen av at tidligere prosesser kanskje ikke hadde hatt den riktige angrepsvinkelen. Tidligere igangsatte arbeider hadde kanskje vrt for ambisise, ikke minst mht. den formelle overbygningen p arbeidet. Den formelle siden av arbeidet ble derfor tonet ned denne gangen. Det ble tilstrebet en enkel arbeidsmetode, og det ble i utgangs-punktet ikke nedsatt et formelt prosjekt.

Etter hvert kom likevel prosjektbegre-pet inn. I henhold til mandatet skulle muli-ge problemomrder kartlegges, og gjennom analyse av disse skulle arbeidet munne ut i forslag til aktuelle tiltak. Resultatet av arbei-det fremgr i en rapport p ca. 800 sider,

RAPPORTEN OM INN- OG UTFRSELSPROSESSER

Hva blir NTs rolle

Stadig i endring:SS Tolldeklareringen har kommet en lang vei siden varene ble lagtfrem p pakkhusene.

Foto: Leif rnelund, Oslo MuseumCreative Commons 3.0

Artikkelforfatteren, Helge Lindrup arbeider i TAD og er inne i sin frste periode i sentralsty-ret. Han er ogs NTs fondsformann i NTBUF.

side 17

[email protected]



men heldigvis med et mer tilgjengelig sam-mendrag p litt over 100 sider.

Arbeidet har vrt ledet av en styrings-gruppe p hele elleve personer, inkludert en tidligere og en nvrende leder av Norsk Tollerforbund. En arbeidsgruppe p fem, hvorav fi re etatsinterne deltakere og en ekstern prosjektleder, ble oppnevnt. Ogs her har for vrig en tidligere for-bundsleder vrt sentral i arbeidet med kartlegge relevante problemstillinger.

Grundig jobbI frste fase ble dagens situasjon kartlagt

og beskrevet for hver enkelt transportform. Denne delen av rapporten inneholder en grundig og lrerik situasjonsbeskrivelse av de arbeidsmetodene som brukes i dag. I neste fase ble det foretatt en overordnet problema-nalyse. Her ble de sterke og svake sider som situasjonsbeskrivelsen avdekket ved dagens prosesser, dokumentert. Arbeidet resulterte i at hele 102 utfordringer/problemstillinger ble identifi sert. I henhold til fastsatte kriterier ble 78 av disse prioritert for videre oppflging.

I tredje, og forelpig siste, fase ble det ut-arbeidet forslag og skisser til forandringer av nvrende inn- og utfrselsprosesser. Etter en prioriteringsrunde gjenstr hele 106 forbe-dringsforslag. Disse forslagene er delt inn i 4 kategorier, fra forslag som enkelt kan iverkset-tes til det prosjektet har kalt perspektiviske lsningsforslag for hele prosesser. Forslagene spenner over hele spekteret av arbeidsoppga-ver knyttet til inn- og utfrsel av varer, og de er til dels meget omfattende. En rd trd er at tilgjengelig informasjon m samles inn s tid-lig som mulig, og bde gjenbrukes og utnyttes systematisk til bde ekspedisjons- og kontroll-oppgaver. Prosedyrer, regelverk og IT skal ses i sammenheng. Arbeidsgruppen har utvilsomt gjort en meget grundig og god jobb.

Forbundsleder Fredrik Sttvig har vrt NTs representant i styringsgruppen, og ved fravr har politisk rdgiver Stein Borvik stilt opp. Det skinner igjennom at mye diskusjo-ner har foregtt p et praktisk, faglig niv ogs i styringsgruppen. Gjennom deltakelse i sty-ringsgruppen har NT kunnet flge arbeidet tett, og har ogs vrt med prege arbeidet.

Tollfaglig kompetanseUansett om man arbeider videre med

forslagene eller legger dem i en skuff vil val-get av oppflging f store konsekvenser for vre medlemmers arbeidssituasjon. Det p-virker utvilsomt arbeidssituasjonen vr hvor-dan varestrmmene styres og hndteres.

Srlig ved slike arbeider som her ser vi ogs betydningen av at det fortsatt er tollfag-lig kompetanse i TAD. Det er selvsagt ogs meget viktig at tollregionene har kapasitet til avgi ressurser til denne typen oppgaver. P den mten kan de som vet best hvor skoen trykker, bidra med sin innsikt. Nr vre med-lemmers fagkompetanse ettersprres, gjr det ogs arbeidsdagen mer interessant for de som fr vre med. Gjennom aktiv deltakelse utvi-kler dessuten vre medlemmer kompetanse som bidragsytere til ndvendige omstillinger og moderniseringer. Denne formen for med-virkning kan dessuten medvirke til at etaten fr en kultur for bringe fram gode ideer fra gulvet. Prosesser som dette har dermed mye tjene p at ikke alt overlates til eksterne ek-sperter og andre som ikke har den samme for-stelsen for hverdagen i tolltjenesten.

I prosjektet er det trukket store veksler p erfarne tjenestemenn i TAD og tollregione-ne. Svrt mange av etatens arbeidsoppgaver henger sammen i strre og mindre grad, og uten forstelse for hvordan varestrmmene fungerer, kommer man ingen vei. Disse kunnskapene har vrt avgjrende for at rap-porten er blitt bde omfattende og konkret.

Hva er NTs plass i arbeidet?Tidligere YS-S-leder Erling Petter

Roaldsvik pleide si til forbundslederne: Dere m vre med nr rutetabellen skri-ves! Det nytter ikke st p perrongen med koff erten i hnda nr toget er gtt! Slik m ogs vi i NT tenke, nr rappor-ten etter hvert skal flges opp. I skrivende stund er det uklart hvordan direktoratet vil flge opp prosessen internt, men saken er oversendt Finansdepartementet.

For noen r siden holdt Frank Aarebrot et glimrende foredrag p NTs landsmte. Ett av poengene hans var at politikere og andre ledende krefter i norsk forvaltning ofte glemmer sprre de som har best kunnskaper, nrmere bestemt de tjenes-temennene som sitter med utfordringene i sitt daglige arbeid. NT har en meget viktig oppgave i pse at dette skjer, og at vre fag-lige interesser blir ivaretatt best mulig. Forbundets arbeidsutvalg gjr for vrig en kjempejobb overfor de politiske miljene og Finansde-partementet. Jeg hper ingen tviler p hvor viktig den jobben er for medlemmene.

Erfaringsmessig er det imidlertid ingen selvflge at NT skal f pvirkningsmulighe-ter i den videre prosessen. Innfl ytelse er noe vi m kjempe for selv. Det er i denne sam-menhengen viktig at mest mulig av beslut-ningsprosessen skjer innenfor etaten. Uten engasjement fra NT risikerer vi f en opp-flging preget av smalsporet tenkning, mer basert p teori og synsing enn erfart praksis. En slik utvikling vil gi drlige resultater, og kan ogs g ut over vre faglige interesser.

ArbeidssituasjonenI fortsettelsen er det derfor viktig at NTs

medlemmer engasjerer seg i alle fora der dette er mulig. Like viktig er det hindre at mindre gode forslag blir gjennomfrt. NTs medlemmer har en sterk interesse av at det utfrte arbeidet flges opp p en best mulig mte. Mange av forslagene som er fremkommet, er vidtrekkende, og har stor betydning for vre medlemmers arbeidssi-tuasjon. Norsk Tollerforbund kan ikke la n mann styre dette alene.

Herved oppfordres medlemmene til engasjere seg bde i lokale prosesser, og gjen-nom sttte de tillitsvalgte som skal ivareta medlemmenes interesser videre. Som de sier i WTO-mtene jeg deltar p innimellom: Prosessen m vre bottom up, member driven, transparent and all inclusive!

Helge

TraTraTr fi kkfi kkkkkkkkkkkkkkninninninninninn g: g NorNorNorrN gegeg mles es eses es ppppppp hhvohvohvohvhvhvoh r eef-f--fekfekekkkkkkkktitivtivtivtivtivtitivivivtivt tttt tt tolll prprosesededddyreyrenee lslsslsesess

FoFotoooo o:o:o:o: ToToToTolllvvvl vlvllll eseeseenetnetnete

side 18


Norsk Tollerforbund


si noe kjapt og enkelt om offentlig tjeneste-pensjon kan vre ut-fordrende. Selv for oss som kan og mener gan-ske mye om temaet.

innsendt av: Pl N. Arnesen, leder YS-S

Nr et komplekst og nyansert tema skal ta-bloidiseres kan mye bli vanskelig forst, motstridende og lite tilgjengelig. Det s vi sist da NRKs Aktuelt lot to fagforeninger debattere temaet, og selv mtte ha sin egen ekspert til oversette partenes ststed nr disse var ferdig.

Ber om ny forhandlingsrundeJeg drister meg likevel til komme

med noen sannheter om off entlig tjeneste-pensjon. P bakgrunn av disse fakta velger YS Stat be om en ny forhandlingsrunde p hvordan den off entlige tjenestepensjo-nen skal se ut for fremtiden.

Yngre arbeidstakere i dag fortjener f en tjenestepensjon som gir gevinst for st i arbeid, hvis ikke kan vi ikke forvente at disse flger opp pensjonsre-formens overordnede ml- jobbe len-ger enn tidligere generasjoner.

For det frste vil en viderefring av bruttordningen i off entlig sektor fre til at de som jobber lengst fr minst. Dagens of-fentlige tjenestepensjon teller 30 rs opp-tjening. Har du fl er r enn dette fr du fyl-ler 67 r vil ikke disse regnes med.

LevealdersjusteringDe bevarende krefter vil nok si at slik

har det alltid vrt, og folk har likevel vrt fornyd. Ja, det er sant. Men resultatet blir et annet p grunn av at vi har innfrt leve-aldersjustering. Levealdersjustering betyr at folk m jobbe lenger for f tilsvarende pen-sjon som tidligere nr de er forventet leve lenger. Dette aksepterer vi, men vi vil at alle r teller med for motvirke eff ekten av dette.

OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

- for folk fl est

Overdrevet bekymringFor det andre gjr en viderefring av

dagens bruttoordning i at ordningene blir billigere og billigere for pensjonsleveran-drene og arbeidsgiverne. NHOs bekym-ring om fi nansiering er sterkt overdrevet. Vre medlemmer, som jobber lange kar-rierer og har en gjennomsnittlig lnnsut-vikling vil f mindre og mindre andel av sin pensjon fra tjenestepensjonsordningen.

Dette var ikke hensikten. Off entlig tje-nestepensjon skal fortsatt vre en del av den samlede pakken lnns- og arbeidsvilkr of-fentlig sektor kan tilby, hvis ikke vil en raskt tape kampen om de kloke hodene som trengs for fremtiden. Fremtidens off entlig ansatte vil ikke akseptere en utvikling hvor frre kvalifi serer til f tjenestepensjon.

Overgangsordninger sikresSist, men ikke minst, de som har opp-

tjening i off entlig tjenestepensjon i dag m f med seg verdien av denne i et nytt system. Hvilket rskull du tilhrer er irre-levant i forhold til hvor mange r du har vrt innmeldt og betalt til en ordning som var ment sikre deg et gitt pensjonsniv. Slik praksis er i privat sektor m overgangs-ordninger sikre de oppsparte rettighetene som folk har nr endringen innfres.

YS Stat ser frem til utforme en of-fentlig tjenestepensjonsordning som sikrer yngre ansatte forutsigbarhet, fl eksibilitet og pensjonsmessig belnning for jobbe i off entlig sektor.

Det nrmer seg valg og partiene er i ferd med ferdigstille sine partiprogrammer.NT gjr sitt for pvirke for at vre medlem-mers interesser skal bli best mulig ivaretatt.

Forbundsleder Fredrik Sttvig, 1. nestleder Erik-Bredo Schelbred og kommunikasjonsrd-giver Steinar Myhre Knutsen var nylig i mte med fi nans- og justisfraksjonen i Hyre.

Gunnar Gundersen, Arve Kambe, Tore Vamraak, Anders Werp, Andre Oktay Dahl og Gard Olav Gabrielsen hrte p hva NT hadde si, og kom med mange og detaljerte sprs-ml selv. Om NTs fremleggelse fr noen effekt i Hyres partiprogram gjenstr se - det er mange som nsker fremme sine egne saker s konkurransen er stor.NT ppekte ogs utfordringene med bud-sjettsituasjonen - hvor det meste spises opp av faste kostnader - noe som gir lite rom for investeringer og kontroll.

NT p StortingetNT p Stortinget

side 19

[email protected]



side 20sssididideee 202

I hst sendte arbeids-departementet ut et h-ringsnotat med forslag til endring av ferieloven.Bakgrunnen var krav fra EU om norsk tilpasning til EUs arbeidstidsdirektiv etter diverse dommer i EU-domstolen.

Minimumskrav til rlig ferieEUs arbeidstidsdirektiv er innlemmet i

ES-avtalen, og dette innebrer en plikt for Norge til srge for at norsk regelverk er i samsvar med direktivet. I Direktivets artikkel 7 fastsettes minimumskrav til rlig ferie:1. Medlemsstatene skal treff e de tiltak som

er ndvendige for sikre enhver arbeids-taker en rlig betalt ferie p minst fi re uker, i samsvar med vilkrene for rett til og tildeling av en slik ferie fastsatt i nasjonal lovgivning og eller praksis.

2. Minimumsperioden for rlig betalt fe-rie kan ikke erstattes av en konomisk godtgjring, unntatt nr arbeidsforhol-det opphrer.

Lovforslaget gr i hovedsak ut p at arbeidstaker som blir syk i lpet av ferien sin, skal f utvidet rett til f feriedagene til gode i forhold til dagens regelverk.

Forslag til ny 9 (1) andre ledd skal lyde: Arbeidstaker som har vrt helt ar-beidsufr i lpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieret. Kra-vet m dokumenteres med legeerklring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Dagens regelverk har krav om at ar-beidstaker m ha vrt helt arbeidsufr i minst 6 virkedager i ferien fr det kan kreves ny, eller utsatt ferie. Kravet til lege-erklring er for vrig uendret.

Videre var det forslag om innskrenk-ning i retten til f utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet p grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Her vil det bli krav om at ferien skal overfres til pflgende ferier. Lovforslaget innebrer ogs at dersom manglede ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, kan arbeidstaker i til-legg til overfring, kreve erstatning.

Kompensasjon gir feil signalerEU-domstolen ppeker at muligheten

for f konomisk godtgjrelse for over-frt rlig minimumsferie, skaper et incita-ment til gi avkall p ferie som er ufor-enlig med direktivets forml. Videre har domstolen gjentatte ganger generelt uttalt at retten til rlig betalt ferie er et srlig vik-tig prinsipp i EUs sosiale lovgivning, som det ikke kan gjres unntak fra.

Jeg synes det er verd merke seg at disse lovforslagene har bakgrunn i EU-domsto-lens behandling av arbeidstidstvister mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner

mer velorganisert arbeidsliv med bedre rettigheter enn vre venner i Europa, der arbeidslivet er preget at meget stor arbeids-ledighet. Nr kampen om jobbene er hard, vil opparbeidede rettigheter og goder for arbeidstakerne lettere st for fall. Det blir viktigere f/beholde en jobb, enn gjre krav p opparbeidede rettigheter og goder, som f.eks betalt ferie. Dette er det mange arbeidsgivere som kynisk utnytter i trange tider. Derfor er det gledelig se at arbeids-takerorganisasjonene i Europa fremdeles er betydningsfulle, og at vi i Norge ogs blir pvirket av det som skjer i organisasjonsli-vet i resten av Europa.

NT tilstede internasjonaltSom medlemmer i Norsk Tollerfor-

bund er vi ogs tilknyttet UFE som er en europeisk sammenslutning av nasjonale fagforeninger innenfor off entlige fi nansin-stitusjoner som skatt og toll. NT har stor nytte av delta i dette samarbeidet p tross av at Norge ikke er et EU-land.

Gjennom UFE har NT muligheten til bli hrt innenfor EU-parlamentet og EU-kongressen, sammen med kollegene i UFE, og p den mten vre med pvirke avgjrelser som p sikt vil p innvirkning p vr hverdag i Norge. I tillegg knyttes det et stort nettverk i Europa som brukes til skaff e til veie informasjon NT drar nytte av i sitt virke, spesielt med tanke p ideut-veksling og tidlig kjennskap til nye trender innenfor toll- og kontrollomrdet.

Ogs gjennom YS er vi representert i en rekkeeuropeiske og internasjonale orga-nisasjoner. Jeg er glad at jeg som NT- og YS-medlem kan vre med pvirke, ogs p en internasjonal arena.

NYE EU-KRAV

Endringer i ferieloven

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit arbeider til daglig som tollrevisor ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin fjerde pe-riode som sentralsty-remedlem.

i fl ere EU-land. Dette viser viktigheten av at ar-beidstakere er organiserte, for uten sterke arbeidstak-erorganisasjoner ville ikke arbeidere f fremmet sine rettigheter og krav.

Fortsatt betyd-ningsfulle

Vi her hjemme liker gjerne tro at vi har et

AreArena na na nannnn forfforforforforrforfoorforrrr memememeememem dbeddbedbedddbdbbdbedbdbedbebbeestesteeestetstestestestestestetemmmmmmemmemmmmmmm lselse:: NT N er e tititiltilitii stested id i fl flflereerererererer ininininnintertertertert nasnanasaaanaaa jonjjj al-al-al-ses forforfoorforfoforforoforfffora,a,a,aaaaa, herherherheeere ffrfrfrfrfrfra ma ma mtetet it i totollkllkomiomiteeteen i UFUUFUFUUFU E iE ii 2020202011111111.111

side 21

[email protected]



YS Medlemskort med MasterCard ere fordeler og gode vilkrSom medlem i Norsk Tollerforbund har du mulighet til skaffe deg YS Medlemskort med MasterCard. Du kan bruke kortet bde som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkrene blant de beste i markedet

3 % sparerente fra frste krone Gebyrfrie varekjp i Norge og utlandet

Les mer og sk p ysmedlemskort.noNom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA.

Ingen rsavgift Oversiktlig nettbank

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker

H*K

Reklam

ebyr 0812

side 22


Norsk Tollerforbund


Som nytt medlem av sen-tralstyret i Norsk Toller-forbund, var det med litt sommerfugler i magen jeg deltok p mitt frste sen-tralstyremte i desember.Jeg var spent p hvordan det hele foregikk og jeg var spent hva det ville si sitte i et sentralstyre. Det skulle til slutt ogs vise seg at jeg hadde god grunn til det!

Finne sin rolleMed en ny landsmteperiode foran seg

og et nytt sentralstyre, er det mye som skal p plass og det er fl ere som skulle fi nne sin nye rolle. Det i seg selv er utfordrende og spennende.

Nr det gjelder min rolle som 1. vara var jeg utgangspunktet rolig til dette. Jeg var trygg p alle i sentralstyret ettersom jeg har deltatt p landsstyremter fl ere ganger. I rollen som sekretr og n som nestleder i forbundets strste lokalforening (OATF),

flte jeg at alle vet hvem jeg er, hva jeg str for og hva jeg kanskje kan bidra med.

Det som derimot kom litt overras-kende p meg, var det enorme ansvaret jeg plutselig flte. Som sentralstyremed-lem skal jeg p vegne av medlemmer i hele landet vre med p fre vr arbeidsplass og 1.500 medlemmer videre! Dette er et ansvar man br vre bevist og ikke ta som noen selvflge.

Ikke vanskeligere enn det erAkkurat der og da, den frste timen,

kjente jeg godt p dette. Kanskje spesielt siden sentralstyret i dag er fylt med utrolig dyktige tillitsvalgte. Det er et sentralstyre med erfaring, enorm kunnskap og ikke minst tyngde. De fl este har sittet opptil fl ere perioder og drar da med seg historie som er uvurderlig. Hvordan str man opp mot dette nr man ogs er relativ fersk selv som lokal tillitsvalgt?

Da var det godt tenke p hva en tidli-gere foreningsleder i OATF sa til meg da jeg startet som tillitsvalgt. Man skal ikke gjre foreningsarbeid vanskeligere enn det er. Det gr rett og slett p bruke hode, fornuften og kunne skille mellom rett og galt. Det-te er selvflgelig subjektivt, men det vil det ogs vre for alle som er tillitsvalgte.

Bidra, lre og pvirkeEtaten vr er fylt med tjenestemenn

i alle aldre, med forskjellig bakgrunn og ikke minst forskjellige opplevelser og er-faringer. Med andre ord s vil det sikkert vre kollegaer som har meninger forskjel-lige fra mine, men jeg mener at nettopp ved vre ulike, ha meningsutvekslinger, kanskje ikke alltid mtte ha rett eller siste ordet, gjr at vi sammen kan komme frem til gode lsninger.

Jeg fant etter hvert trygghet i dette. Jeg skal gjre mitt beste, st opp for det jeg mener er rett og galt, vre lutter re og ha et nske om bidra, lre, pvirke og ikke minst hjelpe.

S fr vi se hvor langt vi har kommet om 3 r. Har jeg sttt til forventningene, har hele sentralstyret sttt til forventnin-gene? Akkurat det har jeg stor tro p, men det skal allikvel bli spennende vre med p reisen vi n har foran oss.

Ansvaret ved sitte i sentralstyret

Artikkelforfatteren, Karin Tander Schaug, jobber til daglig i Oslo, og er nestleder i OATF. og er inne i sin frste preiode i sentralstyret.

SAS EuroBonus American Express Card

-RHUHVMRNRODGHERQXVHUVROEULOOHERQXVHURJNDIIHERQXVHUGXVLNUHUGHJGHVWRUDVNHUHNDQGXGUDSnGLQQHVWHERQXVUHLVH%HWDOPHG6$6(XUR%RQXV$PHULFDQ([SUHVV&DUGRJRSSWMHQ

(XUR%RQXV(NVWUDSRHQJSnDOWGXNMSHU

American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express.

* Innenlands yreiser gir ikke EuroBonus-poeng p grunn av reguleringer i norsk lov.Eff ektiv rente 25,8 %, kr 15 000,- o/12 mnd. Totalt kr 16 688,-

HK

1012 / AM

SA

0083

BONUSPARFYME

6NSnwww.americanexpress.no/ysclassic/

Bedre rentevilkrRrosbanken setter ned lnerenten for Norsk Tollerforbunds medlemmer. Avtalen med R-rosbanken er nylig reforhandlet, og denne gangen er det verdt merke seg at fl ytende rente i Terra Boligkreditt er satt ned til 3,35%.

Bruk av nettbank, telegiro, giro og kort er fritt for gebyrer, og det er heller ingen rs-gebyr for kortet, eller nettbank. Dette gjelder ogs for ektefeller, partner og samboer.

Alle Norsk Tollerforbunds medlemmer som er/blir kunde av banken fr tildelt sin egen personlige rdgiver. Direktenummer til din rdgiver fi nner du nr du logger deg inn i nettbanken.

Har du enn ikke et kundeforhold til R-rosbanken kan du kontakte:Stle Fredheim, [email protected] tlf. 72 40 90 00Bjrn Sandnes, [email protected] tlf. 72 40 90 00.

side 23

[email protected]



Distriktssjef Rolf Schnings / tollforvalter C.A. Okkenhaugs FondFondets forml er:1. yte konomisk sttte til medlemmer for deres helbred eller rekreasjons skyld2. belnne medlemmer som spesielt har utmerket seg til gavn for forbundet eller etaten

I tillegg til vilkrene for tildeling av midler som str beskrevet ovenfor gjelder ogs flgende retningslin-jer vedtatt av sentralstyret i Norsk Tollerforbund: Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene det gis ikke sttte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet midlene skal vre til legitimerte utgifter skere som har ftt tildeling i lpet av de tre siste r gis lavere prioritet det gis normalt ikke sttte til utgifter som allerede er plpt.

Sknader sendes egen lokalforening, som ptegner sknaden fr den sendes sentralstyret via epost til:[email protected], eller vanlig brevpost til:Norsk Tollerforbund postboks 8122 Dep. 0032 OSLO.

Frist for sknad om sttte fra ovennevnte fond er satt til 15. april 2013

Oslo og Akershus Tollerforening

Nytt styre fra 1. mars 2013

Leder: Alexander Fauchald (bildet)

Nestleder Karin Tander SchaugSekretr Ron Erling PedersenKasserer Brge NicolaisenStyremedlem Lilly RuudStyremedlem Anne Kristin Riis OlsenStyremedlem Nina S.Monsrud1. vara Mette Lonstad2. vara Th omas Bang3. vara Mette Kpvik

rsmter rundt omkring

Sr-NorgeTollerforening

Nytt styre fra 03. februar 2013

Leder: Lill Anita Stensland, GrenlandNestleder: Rune Gundersen, KristiansandSekretr: Kim Kvalvik, SandefjordKasserer: Tor Helge Haugo, DrammenStyremedlem: Kjell Erik Hille, KristiansandStyremedlem: Terje Jakobsen, Sandefjord1. vara: Vera Strand Sandnes, Sandefjord2. vara: Frode Kulseth, Sandefjord

Gjenvalgt:GjGjGjeGjeeeeeGjeeeeG nvnvvvanvaaanvnnvalgtlglgtgglgt::: Leder i SNT, Lill Anita StenslandLededLedLedededededdededLededLeededdL er i SNT,T,TTT,T,TT,T,, LLiLLiLiLiLiLiLiLL lllllll AniAniiiiiitatataatatt SteSteSteStenslnslnslnslandandandanddandandanandandndandaaog nestleder Rune Gundersen.

st-NorgeTollerforening

Nytt styre fra 01. mars 2013

Leder: John Sberg, HamarNestleder: Ketil Karlsen, rjeSekretr: Ann-Kristin Signeben, Fr.stad Kasserer: Jan Stenberg, KongsvingerStyremedlem: Raymond Hiden, SvinesundStyremedlem: Karl Martin Husebk, snesStyremedlem: Vigdis Lunde, rje1. vara: Roger Moen, Svinesund2. vara: Elin Odden, stby3. vara: Nina J. Denis, Svinesund4. vara: Jannicke R. Breivik, Fredrikstad5. vara: Nils Ingelsrud, Kongsvinger

side 24


Norsk Tollerforbund


Lengst vest i toller-Nor-ge ligger Mly kontroll- og ekspedisjonsenhet.I 2004 ble tollstedet underlagt lesund toll-sted og ble Mly ekspedisjonsenhet. I 2008 ble kontoret en selvstendig enhet med egen kontorsjef underlagt grensekontroll-avdelin-gen i Tollregion Vest-Noreg. Mly kontroll- og ekspedisjonsenhet ble grunnlagt.

Fire ansatteSammen med navneendringene har

det vrt endring i arbeidsoppgaver. Vi fi kk strre ansvarsomrdet, dette i forhold til saksbehandling, ekspedering og kontrol-lomrdet. I 2005 ble det derfor ansatt 1 aspirant slik at vi kunne mte den kte aktiviteten. Dette var en etterlengtet res-surs, og et godt bidrag fra ledelsen. Hsten 2009 fi kk vi tilsatt en aspirant til. Totalt 4 tjenestemenn ved Mly kontroll- og ekspedisjonsenhet. For en hverdag! Her skulle det jobbes og produseres.

I denne perioden var kontroll av ob-jekter vrt hovedfokus. Vi var synlig i hele fylket, vi hadde gode beslag og vi bidro til gode resultater for regionen. God stemning!

Det siste ret har de to aspirantene som begynte ved tjenestestedet sagt opp og begynt jobbe andre steder. Det fortel-ler meg at tjenestemenn fra Tollvesenet er ettertraktet arbeidskraft.

I lpet av ett r var arbeidskraften ved

Mly kontroll- og ekspedisjonsenhet re-dusert med 50%. Alle forstr ved redu-sere 50% av arbeidstokken, uansett hvor, vil fre til endring i hvordan man klarer hndtere arbeidsoppgavene.

I 2012 har vi hatt beslag av hasj, amfeta-min og heroin fordelt p fi re fartyskontrol-ler. For f til gode og krevende kontroller har vi vrt avhengig av velvilje fra kollegaer fra Bergen og lesund. Samt samarbeid med Politi og Kystvakt. Uten deres vilje til bist Mly, er det ikke sikkert at vi hadde klart n mltallene for 2012.

UtfordringerSlik situasjonen er i dag, s er vi sr-

bare. Vi har mistet den fl eksibiliteten vi en gang hadde. Vi er ofte kun en tjeneste-mann p jobb. Enkelte ganger over lengre perioder. Dette i forbindelse med avvik-ling av ferie, permisjoner, sykdom, kursda-ger og samlinger. Dette har medfrt til at jeg har gtt p jobb selv om jeg er syk, eller har syke barn. Vi prver alltid strekke oss s langt s mulig slik at Tollvesenet ikke skal bli berrt. Rett eller galt? Vi har alle de samme rettighetene etter hovedtariff av-talen, men i praksis kanskje ikke??

Psykososialt arbeidsmiljArbeidet skal skes utformet slik at det

gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

I kommentarene til dette str det at det tas sikte p forebygge arbeidsmiljproblemer

knyttet til isolasjon i arbeidet. Det presiseres at arbeidet skal skes utformet slik at det gir mulighet for kontakt med andre arbeidstake-re. Bestemmelsen setter ikke inn forbud mot alenearbeid, men det kan sies at arbeidsgiver har en aktivitetsplikt for forhindre isolasjon gjennom arbeidsorganisering.

Alenearbeid forekommer over alt i eta-ten, men sitte alene p arbeidstedet til tider over fl ere dager/ uker kan flelsen av isolasjon absolutt komme. Her tror jeg ar-beidsgiver, generelt i Tollvesenet har mye ugjort. Jeg liker ordet aktivitet

Documents

Norsk Tollblad 01-2013