1

Norsk Tollblad01/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Nordisk forbrødringside 14-15

Drømmen om Mexicoside 12-13

Etikk i Statenside 4-5

Utstyrsbehovside 8-9

2

Innhold Norsk Tollblad 01/07

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørSteinar Myhre Knutsentollblad@online.notelefon: 905 916 18telefax: 69 36 22 55

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Politisk rådgiver ogmedlemsregisteransvarligStein Borvikstein.borvik@toll.noTelefon: 22 86 03 17

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 6ganger i 2007.

Redaksjonen avsluttet:16. februar 2007.

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:26. mars 2007eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Møklegaards Trykkeri A/S, FredrikstadLayout: Steinar Myhre Knutsen

Steinar MKSteinar MKSteinar MKSteinar MKSteinar MK

Red.anm.

www.norsktollerforbund.no

YS-stats årskonferanse 4-5

Skifte av sentralstyret i NT 5

Seriestart. Presentasjon av sentralstyret 6-7

Mangelfull forståelse 8-9

Humor som botemiddel 10-11

Drømmen om Mexico 12-13

Nordisk Forbrødring 14-15

Leserinnlegg 16

Hvem skal passe på guttene nå? 18-19

Ekvipasjer i Europatoppen 20-21

En kollega i Tollvesenet 22

Toller fødte bok og barn 24

Starten på 2007 viser at vår etat står ovenfor betydelige utfordringerogså i nærmeste fremtid. Marit Wiig har, overraskende for noen, forlattsin post som Tolldirektør. En slik hendelse preger selvsagt hele etaten.Spekulasjoner og rykter om årsaken har naturlig nok preget kaffepauserrundt omkring i det ganske land den siste tiden. Avgangen medførerogså umiddelbare endringer ute i regionene, og ikke minst i TAD. Enrekke prosjekter er lagt på is, ansettelse av avdelingssjefer er utsatt,og to regioner vil i tiden fremover fungere uten sine regiondirektører,all den tid de er hentet inn til TAD for å styre skuta i påvente av anset-telsen av ny "sjefs-toller". Det siste er nok klokt på lang sikt, men vilunektelig påvirke hvordan regionene styres. De som fungerer i stillin-gene har alle forutsetninger for å lykkes i sin jobb, men det blir feil å siat det ikke merkes om "sjefen" er borte fra jobben i minst ni måneder.De som overtar styringen i regionene har tross alt andre daglige opp-gaver som må delegeres bort.

Men, Tollvesenet har en egen evne til å reise seg når man møterutfordringer - mye takket være de ansattes etatslojalitet og innsatsvilje.Det vil vi klare denne gangen også - og Norsk Tollblad ønsker ØysteinHaraldsen velkommen, og lykke til med jobben i å holde skuta på rettkjøl - og vi venter i spenning på hvem som overtar ansvaret til høsten.

DET ÅRNÆR SÆ!

3

Paul-Gunnar Zindel

De fleste bør vel ha fått med seg at det harskjedd diverse endringer i toppledelsen i etaten.

Tolldirektør Marit Wiig har fått innvilget studie-permisjon frem til høsten, og vil så gå over i enspesialrådgiverstilling i finansdepartementet. Avde-lingsdirektør Henrik Lyng valgte å gå fra borde da-gen etter, p.g.a uenighet om hvilken retning depar-tementet peker ut for etaten.

NT respekterer begges valg! Det står respektav Marit Wiigs beslutning. Når en toppleder ikke inne-har den nødvendige motivasjonen, er det ofte greit åla andre ta roret. Henrik Lyng er i sin fulle rett til å gåvidere i arbeidslivet når han ikke føler seg bekvemmed forholdene der han var. Vi ønsker begge lykketil i nye roller!

Ingen dramatikkNT er ikke av samme oppfatning som en del

av media, nemlig at etaten er satt under administra-sjon av finansdepartementet. Vi ser det derimot somganske selvsagt at en del prosjekter stoppes ellersettes på vent, inntil en ny permanent tolldirektør erpå plass. Dette oppfatter vi som udramatisk.

Det som er litt ille er at masse godt arbeid kanoppfattes som bortkastet. Men, godt arbeid er sjel-den bortkastet, og mye kan tas frem igjen dersomdet er vilje til det av ny ledelse.

Vi er videre veldig glad for at Øystein Harald-sen tar utfordringen, og leder etaten frem til høsten.Vi ser frem til å samarbeide til det beste for tollvese-net. Det samme gjelder for regiondirektør Nils Kris-tian Moe, som vil fungere som avdelingsdirektør iadministrasjonsavdelingen. Ved å ta slike utfordrin-ger viser de også en vilje til å styre og utvikle etateni en fase som for mange kan virke turbulent. Vi hå-per nå at organisasjonen får ro til å arbeide til detbeste for våre oppdragsgivere, og for alle oss somjobber i etaten.

Nå trenger vi roFinansdepartementet må sette skikkelig trykk

på rekrutteringsprosessen med å finne ny Tolldirek-tør. Vil departementet høre hva NT mener om hvil-ken type tolldirektør vi trenger, er det bare å ta kon-takt!

Det vi ikke trenger er mange tabloide oppslag imedia. Men; selvsagt pressen er i sin fulle rett til åstille spørsmål om hva som foregår hos oss. Haddede ikke gjort det, hadde jeg nesten vært mer bekym-ret.

Større rekrutteringJeg synes allerede å kunne se spor av at skuta

styres i riktig retning. For 2007 rekrutteres det tilsammen 66 aspiranter. Dette er ett tydelig skritt i rik-tig retning. Skal vi levere det som samfunnet forven-ter av oss, må vi holde en høyere rekrutteringstaktenn det vi har gjort de senere år.

Fjoråret ble et resultatmessig veldig bra år, foralle etatens gjøremål. Vi beviser at vi er samfunns-nyttige. Det er ikke lenge før politikerne begynner åtenke budsjetter, og vi lover at vi skal gi de innspillom at det lønner å satse på Tollvesenet!

Kort om lønnsoppgjøret til slutt. Vi står foran etmellomoppgjør, som vi gjennom YS-Stat så småtthar begynt å forberede. Vi venter på tall fra TBU (tek-nisk beregningsutvalg) i disse dager. Det er nok dess-verre derfor litt tidlig å tallfeste noe konkret nå, menjeg lover dere: Det blir litt å forhandle om i år også!

Tollveseneter ikke satt under administrasjon

- men lever i beste velgående!

4

YS-Stats konferanse hadde i år fo-kus på etikk i offentlig sektor.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Etikk - en reise uten ende

Statsråd Heidi Grande Røys (SV) fra Fornyings-og Administrasjonsdepartementet (FAD) innledettalelisten med lovnader om at etikk er høyaktuelt ogtas på alvor i offentlig sektor.

Trene på etiske dilemmaer– Vår ambisjon er å bli verdens beste offent-

lige sektor, slo statsråden fast, og la til at her inngåretikk som en kritisk faktor.

– Etiske avgjørelser må trenes på, man må dis-kutere løsninger på etiske dilemmaer, slik at man erforberedt når man står ovenfor dem, mente hun.

Et enkelt spørsmål man kan stille seg foran hveravgjørelse er "vil dette tåle dagen lys i VG i morgen".Videre påstod Grande Røys at etiske avgjørelser erhver enkelt tjenestemann sitt ansvar.

– Hele etaten svekkes ved at èn gjør ett feilvalg, mente hun.

Etikk måles i handling og ikke bare ord. Derforoppfordret statsråden alle offentlige instanser til å inn-lemme etikk i sin virksomhetsplanlegging.

– Etikk på dagsorden vil styrke legitimiteten til,og oppslutningen om offentlig sektor, avsluttet HeidiGrande Røys.

Utarbeidede retningslinjerProsjektleder for utabeidelsen av "Etiske ret-

ningslinjer for statstjenesten", Cecilie Fauchald Rygg,redegjorde for hvordan disse retningslinjene skulle ut-fylle avstanden mellom rettsreglene i straffe-, forvalt-ning og offentlighetslovene. Hun ble etterfulgt av ek-spedisjonssjef i FAD, Finn Melbø som gjorde opp sta-tus i hvordan staten hittil har implementert disse ret-ningslinjene i sine virksomheter.

Møtet mellom menneskerResten av konferansen ble i det mer filosofiske

hjørnet. Professor Guttorm Fløistad fra UiO, holdt etunderholdende og lærerikt foredrag på etikkens mermellommenneskelige plan.

– Kjernen i etikk er menneskets primære behovom å bli sett og verdsatt. Videre dreier det seg ikkeom enkeltmennesket, men om møtet med andre men-nesker, påstod Fløistad.

Filosofiske funderinger: Professor GuttormFløistad leverte et inspirerende og humørfyltforedrag om hva etikk egentlig handler om.

Satsingsområde: Statsråd Heidi GrandeRøys ønsker at Norge skal ha verdensbeste offentlige sektor.

5

Med humor satte han spesielt pris på at ogsåTollvesenets organisasjon var representert på kon-feransen. Som en refleksjon til et tidligere innleggom høye ambisjoner som "det skal være en glede åmøte fylkesmannen", snudde han på flisa og uttalte:

– Det skal være en glede å møte Tollvesenet,dersom man ikke kan glede seg til det møtet børman heller holde seg hjemme, utbasunerte profes-soren til stor latter fra salen.

Offentlighetens lysNyvalgt leder i YS-S, Pål Arnesen innledet dag

to med å legge frem hva hans forening, Parat, haddekommet frem til når det gjaldt emnet.

– Statsansatte har ikke en høyere moralsk stan-dard enn ansatt flest, mente han.

– Alle vet hva etikk og moral er og betyr, mendet er langt vanskeligere å etterleve og forholde segtil, fortsatte han.

– Etikk er ikke alltid å skille mellom rett og galt.Det kan også være å velge mellom det rette og detrette. Man må velge bort noe, forklarte Pål Arnesenvidere.

Dilemmatrening ble også her trukket frem somen god metode for å øke den etiske bevisthet,

samtidig som han trakk fremParats to etiske leveregler:"Alt vi gjør skal tåle offentlighe-tens lys" og "Vi skal behandlelike tilfeller likt".

Avslutningsvis foreleste fi-losof Øyvind Kalnes (bildet) ometikk i arbeidslivet. Her fikksmiskekulturen passet sittpåskrevet. Såvel som misforhol-det mellom arbeidsgivers oppfat-

telse av sin egen evne til å tåle kritikk og de ansattesoppfattelse av det samme.

Lærdommene etter konferansen kan væremange. Sikkert er det at offentlig sektor har stort ler-ret å bleke innenfor emnet etikk. Det er ikke baretjenestemennenes handlinger ovenfor publikum ogkunder som er gjenstand for etiske vurderinger, ogsåforholdet mellom ledelse og ansatte, og kolleger imel-lom bør bli gjenstand for etisk bevisthet.

Umiddelbart i forkant av YS-Stat konferansen ble det holdtvalg på nytt sektorstyre. Som kjent har NTs forbundslederPaul-Gunnar Zindel sittet som 1. nestleder og sågar fun-gert som leder siden Tore Eugen Kvalheim ble valgt til YS-leder i november i fjor. Etter en omstemming viste det segat NT ikke fortsetter i arbeidsutvalget i denne perioden,men båndene og kontaktene som er knyttet vil bli flittigbrukt i tiden fremover. Zindel sitter sågar i tariffutvalget ogvil således være tett på lønnsoppgjøret. Ledertroikaen iYS-S består nå av leder Pål Arnesen fra Parat (i midten),1. nestleder Eivind Solberg fra BFO (til venstre) og 2. nest-leder Anne S. Henriksen fra AVYO.

Ny sektorledelse i YS-Stat

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Noen kommer... og noen gårI etterkant av Landsmøtet i fjorsamlet NT av- og påtroppendesentralstyremedlemmer til semi-nar på Røros.

Det har blitt en tradisjon å avholde et "høyerekurs" i gruvebyen etter Landsmøtet. Hensikten er ålegge til rette for en erfaringsoverføring fra de tillits-valgte som trer ut av sentralstyret, samtidig som denyvalgte får en anledning til å bli kjent, både medhverandre og til jobben man er valgt til å gjøre. Gjes-ter på kurset var denne gangen YS-leder Tore Eu-gen Kvalheim og Ole Kristian Gjørven fra TAD. Somseg hør og bør ble det også et besøk i lokalene tilvår samarbeidspartner, Rørosbanken.

Takk for innsatsen: Sten Bråthen (fra høyre), Kirsten Nielsen, StigMalin og Nina Bullock Johansen går ut av sentralstyret for dennegang. Øverst i trappa takker Tore Hagen, Paul-Gunnar Zindel,Lisbeth Angeltveit, Hans Helge Fredriksen og Fredrik Støtvig forall den flotte innsatsen disse har lagt ned for NT. Hilde Henriksenhar også gått ut av sentralstyret, men hun var ikke med på bildet.

6

Alder: 32 somreArbeidssted:Tromsø RegiontollstedForening: Nord-Norge TollerforeningVerv: Styremedlem

Hvem er du?– Til daglig jobber jeg i fastsettelsen, hvor mine ar-beidsoppgaver består i hovedtrekk av ekspedering iTVINN med tilhørende oppgaver og oppfølging/fast-settelse av engangsavgift. I tillegg er jeg ogsåopplæringsansvarlig for Troms. Når jeg ikke er påjobb går det meste at tiden til familie og trening. Jeghar samboer (frøken giftekniv i region midt prøver åfå meg gift, men vi må nok ta tiden til hjelp :c) og todøtre på 3 og 7 år. Treningen foregår for det mestepå SATS, men når været tillater det, liker jeg å gå iskog og mark. Som person har jeg fått høre at jeg erdiplomatisk. Jeg kan nok være litt enig i det. Jeg prø-ver så godt jeg kan å se saker fra flere sider og haretter hvert lært meg at det lønner seg å se positivtpå saker og ting. Mine mørke sider dukker opp nårjeg er trøtt, sliten og sulten….

Bakgrunn fra foreningsarbeid?– Jeg har vært sekretær siden 2000, først i

Troms tollerforening, senere Nord-Norge Toller-forening etter sammenslåing med Finnmark toller-forening. Jeg sitter også nå på 2. året som sekretæri FAU ved Kaldfjord skole.

Hvorfor styreverv i NT?– Først og fremst har jeg påtatt meg dette ver-

vet for å bli bedre kjent med sentralstyret og måtendet jobber på, ettersom jeg visste svært lite om detfra før. Jeg håper også at jeg kan være med på å

MERETE NICOLAYSEN

bringe sentralstyret nærmere min lokale forening ogskape mer forståelse både på sentralt hold og lo-kalt.

Hvilke saker brenner du for?– Det var et hot spørsmål til en fersking. Men

jeg ønsker å jobbe for at vi skal bli enda flinkere pådet som vi tollere er gode på og at vi skal ha enframtidsrettet og god arbeidsplass.

Tollvesenets viktigste utfordring?– Jeg tror vi må utvikle oss i takt med samfun-

nets holdninger og teknologisk utvikling. Det er vik-tig at vi kan selge oss som samfunnsbeskytter ogikke de ekle folka som tar fra gamle damer den enevinflaska. NT må fortsette å jobbe for at vi fortsattskal ha minst de samme rettighetene i vårt dagligearbeid og ha mulighet til å uttale oss i forhold til loverog regler og andre ting som styrer vårt arbeid.

7

ERIK NÅRSTAD

Hvem er du?– Mann 44 år.Pappa til to jenter på 6 og 15 år.Gift. Trener og er trener i forskjellige former for selv-forsvar. Er glad i jakt, fiske og friluftsliv.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?– Kontaktledd i fire år. Styre/varamedlem i 10

år. Nyvalgt som 1. varamedlem i sentralstyret.

Hvorfor styreverv i NT?– Fordi jeg er engasjert. Vi har det generelt

bra i Tollvesenet, men vi kan ikke hvile på våre laur-bær. Ting kan selvfølgelig bli bedre, og denne pro-sessen kan jeg tenke meg å være med på.

Hvilke saker brenner du for?– Jeg brenner spesielt for tjenestemennenes

sikkerhet.– I tillegg er jeg engasjert i forebyggende ar-

Alder: 44 årArbeidssted:Kontrollkontoret Oslo, Seksjon 1Forening: Oslo- og Akershus TollerforeningVerv: 1. varamedlem

beid blant barn og unge, samt foreldre i forbindelsemed rusmidler. Dette er jeg så heldig å få drive medi arbeidstiden.

– En annen ting jeg mener at er viktig, for åoppnå bedre resultater, er samarbeid med andre eta-ter. Vi trenger dem og de trenger oss, og sammenkan vi få enda bedre resultater.

Tollvesenets viktigste utfordring?– Å få enda bedre forståelse for hvor viktig det

er med sikkerheten til tjenestemennene. Vi må fåstørre forståelse hos vår egen ledelse, ifinansdepartementet og kanskje også politisk. Eteksempel her er ”blålyssaken” som tydelig viser atvi befinner oss i to adskilte og totalt forskjellige ver-dener.

YS fylte 30 år 18. januarFor 30 år siden gikk fem partipolitisk uavhengige organisa-sjoner i norsk arbeidsliv sammen og stiftet Yrkesorganisasjo-nenes Sentralforbund. I starten var det 67.000 medlemmer, idag teller YS 23 medlemsforbund med til sammen 205.000arbeidstakere.– Hele tiden har YS vært en representativ hovedorganisa-sjon, fordi vi har rekruttert bredt fra alle sektorer i arbeidslivet,påpeker YS-leder Tore Eugen Kvalheim.– YS er i dag en etablert hovedorganisasjon, vi opplever å blilyttet til og vi får ofte gjennomslag for våre standpunkter i ar-beidslivet og i forhold til den fagpolitiske dagsorden. I de storesakene har vi et godt samarbeid med LO, Akademikerne ogUnio fra sak til sak, og det er jeg glad for, sier Kvalheim.

8

Tollvesenet er flinkesti klassen når det gjelder ådrive inn penger. Dette erhelt i Finansdepartementetsånd. Nesten tre fjerdedelerav Tollvesenet sørger for atlikvide midler strømmer inni statskassa, mens knapt enfjerdedel av etaten drivermed kontroll - noe som ikkeer direkte innbringende irene likvide midler, men hva

dette er verd for samfunnet kan ikke måles i penger.

Kriminelle miljøerDe som jobber i kontrollen møter representanter

fra forskjellige kriminelle miljøer hver dag. De er fak-tisk flinke til å snakke med og håndtere denne typeklientell. Dette er en egenskap man skal fortsette ådyrke uansett hvordan man eventuelt blir utstyrt. For-står man egentlig hva dette innebærer? Når hadde derebesøk av en kriminell, det være seg drapsmann, volds-utøver, seksuell overgriper, personer i kriminelle nett-verk, organisert kriminalitet osv. på deres kontor sist?Dette er faktisk kontrolltollerens hverdag. Er det da såvanskelig å forstå at tollerne har behov for riktig utstyr?

Tollvesenet er rett og slett nødt til å opptre oven-for slike miljøer. Verden er ikke slik den var - eller slikmange skulle ønske at den var. Kardemomme by kanman gjerne drømme om, men forsøk å roe ned en ru-set torpedo som forsøker og undra seg kontroll. Der-som vi skal få de resultatene som samfunnet forventerat vi skal ha, så kan vi ikke være så forutsigbare at vikun står på terminaler og roter i kofferter. Vi må arbeidepå en slik måte at de vi arbeider mot ikke kan forutsehvor vi vil angripe dem.

Hadde det enda vært så enkelt at vi kun trengteå konsentrere oss om kofferter, ja da hadde jeg forståttat vi ikke hadde hatt behov for blålys.

Stole påkompetansen

Dersom ensnekker skal utføreet oppdrag så er detingen som trekker itvil at hammer ogsag er rett verktøydersom snekkerensier det er det. Manstoler på snekkerenskompetanse. Der-som en toller sier atvi har behov for be-

dre lovhjemler, bedre og mer utstyr, og mulighet til å jobbemer utradisjonelt, så blir vår kompetanse vridd og vrengtpå og den blir dratt i tvil. Hvorfor stoler man ikke på de somfaktisk kan dette best? For meg er dette helt uforståelig.

Fredag den 06/01 2007 gikk Oslo`s Politimester ut imedia og sa at kvinner som ønsket å sikre seg mot vold-tekt burde ha med seg en forsvarsspray. Når kvinner somer på vei hjem fra fest kan ha med seg et slikt forsvarsmid-del så er det meget forunderlig at tjenestemenn som ar-beider mot meget kriminelt belastede miljøer ikke kan hanoe tilsvarende.

Mangelfullt utstyrt Til sammenligning møter Tollerne alle forskjellige

typer klientell i alle forskjellige miljøer, og dersom vi kom-mer ut for en tilspisset situasjon hvor vi ikke kan trekkeoss ut så får vi håpe at vi har med oss lommelykta vår, slikat vi om ikke annet kan opplyse dem som truer tjeneste-mennene på livet. Slik er i alle fall "opplysningsplikten" iva-retatt.

Hvordan er sammenlignbare enheter utrustet og hvaslags klientell har disse med å gjøre?Politiet: vernebatong, vernespray, bevæpning etterbehov.Arrestforvarere: vernebatong, vernesprayKystvakta: vernespray, bevæpning etter behov.

Her er det viktig å understreke at under transportmellom en celle og en framstilling så er gjerne fangen edru,nykter, ja kanskje tom nyvasket. Når Tollvesenets tjenes-temenn skal kontrollere samme person så kan han væreruset, aggressiv og villig til å gå meget langt for å unndraseg kontroll. Llikevel er vi så forskjellig utrustet. Forstå detden som kan.

Mangelfull forståelseBLIR DE SOM ARBEIDER I KONTROLLEN FORSTÅTTAV ETATENS LEDELSE? HVA VET FINANSDEPARTE-MENTET OM TOLLVESENETS ARBEIDSSITUASJONI KONTROLLEN?

Opplysningsplikten: Å lyse med magliten hjelper lite når manblir angrepet av farlige kriminelle.

Illustrasjonsfoto: Steinar M. Knutsen

Artikkelforfatteren Erik Nårstadjobber ved kontrollkontoret i Oslo,og er fagansvarlig i konflikt-håndtering, kroppsspråk ogsamtaleteknikk på TKS. Sitter iuniformsutvalget, samt nyvalgtsom 1. varamedlem i sentralstyreti NT.

9

Stemoderlig behandletI Politiet får de forståelse for sine problemer ved at

det rekrutteres politifaglig personell til POD (Politi-direktoratet). Videre blir det rekruttert politifaglig personelltil Justisdepartementet. Her er det med andre ord noensom kan se den røde tråden.

Hvordan er det hos oss? Vi rekrutterer tollfaglig per-sonell til TAD fra regionene ute, men i toppledelsen så fin-nes det nærmest ingen med denne yrkesbakgrunnen.

Er det forøvrig noen som har hørt om en med toll-faglig utdannelse som har begynt å jobbe i Finansdeparte-mentet?

Er det da så rart at de som jobber i kontrollen blirstemoderlig behandlet?

Til og med en med tollfaglig utdannelse som megforstår jo da at det ikke er noen som kan følge etatensinteresser helt til toppen.

I og med at Tollvesenets øverste ledelse hittil harvært kjemisk renset for ledere med tollfaglig bakgrunn el-ler forståelse for sådan, så kunne det kanskje være på sinplass med en Tolldirektør fra Tollvesenets egne rekker,nettopp for å bøte på dette. I Tollvesenet så er det enmengde dyktige medarbeidere og ledere, så aktuelle kan-didater burde ikke være vanskelig å finne dersom viljen tildette er tilstede.

Våre nabolandI siste nummer av Motgift står det i lederen: "Når jeg

etterlyser litt refleksjon rundt dette er det først og fremstmed tanke på hvor langt / evt. kort vi har kommet i Norgenår det gjelder å innse at Tollvesenet kan spille en merfremtreden rolle i kriminalitetsbekjempelsen enn de gjør idag. Jeg hadde virkelig forventet meg mer av den proses-sen som har pågått i Tollvesenet... ...Dessverre fører Toll-vesenets innskrenkede metodepalett til at det er vanskeligå skape et effektivt samarbeid på det operative plan medpolitiet."

Dette utsagnet gir grunnlag for stor bekymring forTollvesenets framtid. Hvor har det blitt av alle de kreativeog gode forslagene som har kommet fra tjenestemennenesom tjenestegjør på grasrotnivå?

Vi står nå ved et veiskille. Vi ønsker å være en ver-dig samarbeidspartner med Politiet. Vi kan jo sammen-ligne oss med våre naboland:

Skrekkens eksempel er Tollvesenet i Danmark. Dehar blitt spist opp av Skatt, noe som i mine øyne er entragedie. Stakkars dansker. Her må vi passe oss slik at viikke lider samme skjebne.

Den strake motsetningen har du i Sverige. Her harTullen virkelig fått det til. Der har de t.o.m. egen etterfors-kning i tollsaker, og de har fått rikelig med utstyr, nye ogslagkraftige lovhjemler og de har t.o.m. flere alternativearbeidsmetoder, alt dette etter at de ble medlem av EU.

Det virker på meg som om noen har forstått noe somhar gått andre hus forbi.

Ingen likhet for lovenEr vi tjent med at det i vårt system i dag, så kan man

få forskjellig straff for samme forseelse. En sak kan blihenlagt, en annen kan bli bøtelagt. I tillegg så kan toll-regionene ilegge forskjellige administrative forføyninger.Dette kaller ikke jeg likhet for loven. Slik situasjonen er idag så er man fullstendig prisgitt den juristen som eventu-elt får saken. Dersom denne juristen er en racer på straf-feloven så hjelper det ikke mye når man har forbruttseg mot Tolloven. Hvor mange ganger har vi ikke fått spørs-mål om "hva er det som er galt her?"

Ansiktet utadNår det kommer besøk av politikere eller en annen

delegasjon som man ønsker å imponere, virker det somom man setter seg ned for å finne på noe som fenger. Manstiller seg da kanskje følgende spørsmål:

Skal vi vise fram Tollerne på et tollkontor? Nei, degjør en stor og viktig innsats, de tar inn mye penger, mendet fenger ikke.

Skal vi vise fram Tollrevisorene?Nei, det er det ikke noe fart over, men de har veldig braresultater.

Skal vi vise fram saksbehandlerne våre? Nei, de gjørogså en stor og viktig innsats, men det fenger heller ikke

Hva med Tollkassa?Nei, de får inn mye penger, men vi må vise noe med

fart og spenning.Dette er en av de få gangene man i

Finansdepartementet blir minnet på at man har kontroll-avdelinger i Tollvesenet. Da viser man fram Skannere,hundesøk og viser til alle de fine beslagene og resultateneman har hatt. Da kan man vise hvor dyktige disse enhe-tene er og hvilken samfunnsnyttig innsats de gjør. Ja, deer dyktige og de gjør en samfunnsnyttig innsats, men dettevirker det som er glemt når det blir snakk om nye arbeids-metoder eller fornying av Tolloven. Dette er saker som haropptatt tollere i kontrollen i en årrekke, men her skjer detsvært lite. Det virker som om alt er glemt i samme øyeblikkmed at delegasjonen forsvinner ut av syne.

På stedet hvilI 1994 så var jeg

med i et utvalg som skulleforbedre sikkerheten tiltjenestemennene. I for-bindelse med tilsvarendearbeid i dag så tok jegfram de gamle papirene.Jeg ble skremt da jegoppdaget at nesten allepunktene som ble beskre-vet i 1994 er de sammepunktene som vi kjemperfor i dag. Vi har fått verne-vester! Det er selvfølge-lig bra med passivevernetiltak, men dette erikke nok. Sikkerhetsmes-

sig så har vi NESTEN stått på stedet hvil. Sier dette noeom hvor godt vi forstår hverandre. Som faglærer i Kropps-språk og samtaleteknikk på TKS (Tollvesenets Kompe-tanse Senter) så vet jeg at kommunikasjon og dialog ernoe av det vanskeligste man kan gjøre, dette til tross for atvi gjør dette hver dag, gjerne flere ganger om dagen.

Det er nesten så en skulle tro at det ikke bare stårpå evnen til å forstå men også viljen. Jeg håper selvfølge-lig at det er evnen, for rett kunnskap kan man få dersomman søker den. Dersom det er ønskelig å hospitere i enkontrollavdeling så er sikkert dette mulig slik at man let-tere kan forstå kontrolltollernes hverdag. Vi trenger merforståelse får vår situasjon slik at vi kan holde følge medutviklingen i verden og kanskje t.o.m. være på offensiven iutviklingen.

Håper på bedre forståelse.

Erik NårstadErik NårstadErik NårstadErik NårstadErik Nårstad

Passive tiltak. Vernevesten er velog bra, men den kommer først tilnytte når alt annet går galt.

Foto: Steinar M. Knutsen

10

"Hjul" i labgata ... for jula varerNår det butter som mest, er det viktig å tenke positivt. De ansatte påtollaben har erfart det. De venter og venter, hva skjer med oss? Før juldeltok de på et kurs som omhandlet: å gjøre noe med humøret, lage littgalskap, positiv tankegang og handling. Der fikk de inspirasjon til åarrangere sin egen "hjulegateåpning".

tekst og foto: Nina Johansen Bullock

10

Mye å se på: Egen julekalender iskomakerstil var på plass (øverst), og bådelabrotter (midten) og vernede nisser(nederst) hadde møtt opp tilhjulegateåpningen.

Det ble en annerledes "hjulegateåpning"i Labgata i Schweigaardsgate 15 i desember ifjor. De ansatte på laben satte i gang sine krea-tive hjerner rundt lunsjbordet. De som stod forarrangementet kunne fortelle at planlegging varhalve moroa og at de hadde hentet noen avideene fra Ski kommune. Det endte med enutrolig artig dag for dem selv og andre somfant veien opp til 6. etasje den 4. desember ifjor.

Lukten av gløggDunkel belysning, girlandere, musikk og

"labrotter" med sminke og nisseluer og gløgg-lukt møtte alle i Labgata. Litervis med gløggog flere bokser med pepperkaker ble inntattpå kort tid denne dagen. Norsk Tollblads ut-sendte registrerte kun positive kommentarerblant de som var tilstede. "Fantastisk, så gøy,kreativt, hyggelig, artig, flott, her det koselig"osv, var kommentarer som gikk igjen blant debesøkende.

Kreative innslag"Labrottene" beviste at de har en god por-

sjon selvironi. Hver og en av dem hadde lagden fremstilling av seg selv som rotte, og medkreasjoner rundt. Som eksempel nevnes rottei strandstol med kaffekopp, rotte med mangebarn, rotte i sykeseng og termometer (en av"labrottene" var syk denne dagen) med mer.De besøkende fikk delta i en gjettekonkurranseom hvem som var hvem. Hvem som vant erikke kjent, men den kollegaen fikk gevinstensom bestod av fem ekstra pepperkaker.

Blant andre kreasjoner var det mangesom fikk seg en god latter av kalenderen Route64 (ikke 66) med ulike fottøy i. De haddeskomakergata og kapittel 64 i tolltariffen i tan-

Godt besøkt: Tollhjulet ønsket alle velkommen til tollaben (fratoppen). Karskapparet var hentet fram for anledningen (utenoriginalt innhold selvsagt). Siv Marie laget trolsk stemning medfrostrøyk, mens gjestene forsynte seg i rikt monn av gløggensom ble servert. En liten nisse (nederst) var også ute på vift.

11

kene da denne kreasjonen ble til. Siv Engen haddelagd sitt eget isfjell à la "Blå Time" i adventskalen-deren i "Nisser i Blåfjell", for frostrøyken stod rundthenne. Mikroskopisk nisse kunne man se igjennomet mikroskop.

SkaptrønderLenger borti gangen kunne man prøve på hvor-

dan det er å være skaptrønder. Inne i et kott hangsupporterskjerfet til Rosenborg og bilde av laget. Detvar plassert et karskapparat på gulvet og DDE dun-dret fra en CD-spiller. Det var det bare å sette segned i en stol og kjenne trønderen innta deg. Innsla-gene var mange, gode og vel gjennomtenkte. Tu-sen takk til "labrottene" Ingvar Åkesson, Siv Engen,Harry Jensen, Trine-Lise Nilsen, Torbjørn Moe, LeneKarlstad og Le Ahn Tran for at dere delte galskapenog varmen med oss andre i Schweigaardsgate 15denne dagen!

Reisebrev fraLucky Næroset.Den lille bygda Næroset i Ringsaker bestemte segfor å tenke nytt da deres barneskole ble truet mednedleggelse.Etter mange tanker, drømmer, møter og enda fleretanker ble fristaden Lucky Næroset etablert. Som harfantasi, humor, galskap, mot og annerledeshet somgrunnverdier.De Utenkte Tankers Tårn er et åttekantet tårn i fireetasjer som byr på et annerledes seminar i en an-nen verden på en bondegård i Næroset.Tårnet er bygd i beste Hunderwassers (arkitekt) stilmed farger og symboler som skal appellere til fritankeflukt, direkte fra magen hjertet og hodet.Hit kom da seks slitne labrotter som er organisert hitog dit og tilbake og, ja jeg vet ikke helt.En dag var satt av til planer (hmm) økonomi, HMS,budsjett og lignende, og en dag til en virkeligannerledesverden.Og kursholder Tom Åge Myhren, som i følge han selvikke var skolert ihjel, så han hadde sluppet å lære atbegrensninger fantes, var en stor inspirator! Dehadde lært seg å tenke helt nytt med å fokusere po-sitivt på det meste i livet. Blest om den lille bygda varviktig og som et ledd er det ansatt en helseministersom reiser rundt og hilser på alle innflyttere. Verdens-ministeren har bestemt at det skal settes opp 100skilt rundt i verden om at det er tomter til salgs i bygdaog nøyaktig avstand til LN. Det første skiltet ble sattopp høsten 2003 med stor festivitas og TV-team til-stede. Oppsettingen følges av en rituell seremonisom tale, dans, latter eller nissetog.Denne sprø gjengen har klart å vise at de er til bådevia TV og aviser i mange land, folk blir boende, nyeflytter til, og skolen er enda ikke lagt ned.Ved kursets slutt ble vi utfordret til å finne på noesprøtt som fikk laboratoriet tilbake på kartet igjen oghumørpilen til å peke oppover.Vel tilbake ble våre hoder lagt i bløt og en spire sådd.Inspirert av LN og teknisk etat i Ski kommune somhar julegateåpning i rådhuset i Ski ble ideen om "Hjuli Labgata" med "Tull-Hjul" født.

Hilsen Siv Marie Engen.

11

Labrottene: Harry G. Jensen (fra venstre), Torbjørn Moe, Leanh Tran, SivMarie Engen, Lene Karlstad og Ingvar Åkeson.

Kom ut av skapet: Tidligere forbundsleder i NT, Ragnhild Folgerø,trivdes som "skaptrønder" blant Rosenborg og DDE.

helt til påske

12

Jeg har alltid hatt en drøm om å reise på en littalternativ måte, oppleve et fremmed land på en måteman ikke gjør som vanlig turist. Etter lang tids plan-legging skrapte jeg sammen det jeg hadde igjen avferie og satte kursen mot Mexico, og barnehjemmetLos Alamos. Barnehjemmet ligger i landsbyen Rosa-rio Ixtal i staten Chiapas, på grensen til Guatemala.Her skulle jeg jobbe som frivillig i fire uker.

Radiant FuturesLos Alamos drives av det amerikanske ekte-

paret Gloria og Stan Call, og huset de bor i er byggetutelukkende på innsamlede og oppsparte midler, ogeies av organisasjonen Radiant Futures. Huset erstort, og i veldig god stand sett med meksikanskeøyne, og det er plass til mange barn. For øyeblikketbor det fire barn der, Lauren på 7 år, Christina ogCarolina på 5 og Jakob på 3. Alle ungene har boddpå Los Alamos fra de var spedbarn,

Dømt nord ogned

Det er sværtuvanlig å gjøre noe forå hjelpe andre uten åselv vinne noe på det iMexico, og mangedømte både Gloria ogprosjektet hennes nordog ned da hun startetopp, og svært få, innbe-fattet deler av hennesegen familie, hadde tropå at hun ville klare ågjennomføre dette. Hunhar også opplevd myemotgang fra de lokalestyresmaktene, blant

Drømmen om MexicoHva er det som får en ung toller til å bruke sårt opp-spart ferie og det hun har av sparepenger til å reisetil en lutfattig landsby i Mexico. Og å tilbringe all tidsom frivillig arbeider på et barnehjem?Reisesskilldring skrevet av:Nina Jeanette DenisAlle foto: Privat

K a f f e b ø n n e r :Carolina tellerkaffebønner påvei hjem fras k o l e n .K a f f e b ø n n e -produksjonen erstor i heleområdet.

Passer på barna: Nina Jeanette sammenmed de fire barna hun hadde ansvaretfor under oppholdet i Mexico.

annet problemer med åfå lov til å koble seg tilvann og kloakkanleggosv.

Frodig landskapMøtet med Chiapas bød på mange inntrykk.

Det første som slo meg var hvor utrolig grønt og fro-dig det var der, men jeg oppdaget fort hvorfor. Selvom november ikke regnes som en del av regntiden,regnet det stort sett et par timer hver eneste etter-middag, og det kombinert med en gjennomsnittstem-peratur på litt i overkant av tretti grader gjør sitt til atdet vokser og gror. På eiendommen til Los Alamosvokste det både appelsiner, lime, bananer, kokos-nøtter, papaya og rambutan og mange flotte og far-gerike blomster. Kaffeproduksjon er også stor in-dustri i Chiapas, og kaffeplanter vokste så og si over-alt. Fra eiendommen hadde vi utsikt mot den impo-nerende vulkanen Takanà, den høyeste fjelltoppen ifjellkjeden Sierra Madre. Ingen tvil om at naturen idenne delstaten er både frodig og vakker.

13

Søppel overaltMen Chiapas er også pre-

get av mye fattigdom, og har enkonfliktfylt historie, blant annet etomfattende væpnet indianer-opprør i 1994. Området ble dalovet større indre selvstyre, mendette har ikke blitt overholdt avmyndighetene, og uroen harderfor fortsatt. Som et resultat avdette er det mye væpnet politiog militære i gatene i Chiapas,og synet av strenge politimennmed maskinpistoler på alle gate-hjørner var et syn jeg aldri blehelt vant til. Ellers er fattigdom-men tydelig i form av mange fal-leferdige hus og utrolig mye søp-pel over alt.

Krevende småjenter Arbeidsoppgavene mine

på barnehjemmet var mange,men jeg hadde i hovedsak an-svaret for Carolina og Christina

på fem år. Jeg hadde nok ikke forventet meg så myeansvar som det jeg fikk, for dette var to krevendesmå jenter, som selvfølgelig utnyttet at jeg var enfersking, og stadig prøvde grenser. "Arbeidsdagen"min begynte litt over seks hver morgen, og da vardet å få opp to trøtte barn, kle på dem og re senger.Deretter var det å gi dem mat, og lage skolemat.

Manaña ManañaJentene gikk på førskole, og jeg var med dem

på skolen, for å få et lite innblikk i hvordan dette var,samt for å lære litt spansk. Dette var mitt aller førstemøte med manaña manaña holdningen i det meksi-kanske samfunnet. Skolen begynte klokken ni, og

innprentet som jeg ermed at man skalpasse tiden og holdeavtaler troppet jeg

Rønner: Denne typen hus eret vanlig skue i denne delen avMexico. Langt i fra norskstandard.

opp med ungene i god tid før skolestart.Men jeg oppdaget fort at ikke alle brydde seg

så mye om tid. Foreldrene kom ruslende med barnabåde en halvtime og tre kvarter etter at undervisnin-gen hadde startet. Ikke at det var så mye undervis-ning, de er jo ikke mer enn fem år, så mye av tidengikk med til klipping, liming og å skrive navnet sitt.

Norske troll slo anEtter skoletid var det min jobb å sørge for at

jenten gjorde lekser, og etter det var det tid for lek.De to jentene prøvde stadig strategien med å for-søke å grine seg til viljen sin,noe som til tider var svært slit-somt.

Jeg gikk på med frisktmot, og prøvde å være rett-ferdig og konsekvent, mendet var neimen ikke alltid likelett. Til tider var frustrasjonenstor, og tålmodigheten ble sattpå prøve.

Men til tross for noe frus-trasjon var ungene også veldig kontaktsøkende, ogselvfølgelig ble jeg glad i dem. I kofferten fra Norgehadde jeg med meg norske folkeeventyr, Karius ogBaktus og Kardemomme by på engelsk. Lesing blehit. Norske troll, prinser og prinsesser var spennende.

Annerledes og spennendeEtter kveldsmat var det min jobb å bade jen-

tene og pusse tenner, noe som til tider bød på utfor-dringer fra to rampete jenter som ikke ville legge seg.Men ved å lokke med vannleker og godnatthistoriergikk det som regel bra.

Det er ingen tvil om at dette har vært en anner-ledes og spennende opplevelse, og jeg kommer ga-rantert til å huske denne «ferien» så lenge jeg lever.Jeg møtte mange mennesker som gjorde stort inn-trykk på meg, selv om jeg vet at noen kommer jegkanskje aldri til å se igjen.

Gode venner: NinaJeanette ble glad i ungeneunder oppholdet på barne-hjemmet. Det virker somom forholdet var gjensidig.

Utsikt: Rett utenfor landsbyen tronerregionens høyeste vulkan, Takana.

14

Nordisk forbrødring

Rikenes tilstandSverige: Tull/Kust har etter lang tidskamp endelig fått gjennomslag for sittkrav om batong til tjenestemennene.Pepperspray fikk de på kjøpet. Omor-ganiseringen i etaten er i mål, og ingenble oppsagt. Nytt IT-system (CustomTrade System) vil spise ca 510 millio-ner av det tildelte årlige budsjettet på 1,4 mrd. Selv med ekstra-bevillinger i 2007 og 2008 frykter man at innfasingen av sys-temet vil gå utover driften av kjerneoppgavene i virksomhe-ten. Nytt EU-direktiv om arbeidstid er implementert fra 01/01-07. Dette innebærer blant annet at individets rett står overtariffavtaler, noe som Tull/Kust kaller en arbeidsgiver drøm.Rekrutteringen har stått stille i etaten, med unntak av spesia-lister. Nå er det ansatt 60 nye innenfor kontrollområdet, og 20til vil bli ansatt i løpet av våren. Direktøren har signalisert atTullverket vil ha et kontinuerlig ansettelsesssytem som pri-mært skal gå til "brottsbekjempning".

Finland: Det gjennomføres et effektiviseringspro-gram som innebefatter at finnene må redusere med170 ansatte innen 2011. Ni lokale tollkontorer skalstenges, samtidig med at Østre region styrkes. IT-avdelingen skal også økes. Ingen skal etter planensies opp i prosessen. Elektronisk fortolling er sam-let til fire større og sentrale kontorer.

Island: 2006 har vært et godt år for vår kolleger fra sagaøya. Etter enomorganisering er antaller distrikter redusert fra 26til åtte. Ingen mistet jobben på grunn av dette. Dis-triktene Reykjavik og Syd-Vestre distrikt er de to stør-ste med til sammen 95% av oppgavene. Ny tollskoleer på plass, og man har skjelt til utdanningen i Norgeog Finland før man endte på en toårig utdanning.Nå utredes det en mulighet til å samle toll, kystvaktog politi under en felles utdanning - "Law Enforcement Academy".Lønnsutviklingen har gått i været, med opptil 24% økning over desiste tre årene, og opptil 70% i løpet av de siste 10 år.

Nordisk Tollorganisasjon (NTO) er et forum for erfaringsutveksling medvåre søsterorganisasjoner i Norden. Sist november ble denårlige konferansen avholdt i Oslo.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

I en stadig større global utvikling er det viktig å hastøttespillere. Det har vi i Norden, gjennom NTO,enten det er ovenfor EU eller i verdens toll-organisasjon (WCO). Og med et hurtigere veks-lende verdensbilde vil endringer som har påvirketEU-land og våre naboland etterhvert også kommetil oss.

Felles standarderFlere av disse endringene er vi allerede i gang

med, som en følge av Tollvesenets tilslutning tilWCOs "Framework of Standards (FoS)". Utgangs-punktet er internasjonale standarder som hvert en-kelt medlemsland skal implementere innenfor sinnasjonale etat. Arbeidet med "Tollvesenets NyeVerdikjede" er en konsekvens av dette.

I korthet har "Fos" sitt formål å sikre/forenkleglobal handel, standardisere og forenkle prosedy-rer, samt utvikle og modernisere toll-administrasjoner. Selv om Norge ligger langtfremme på en rekke områder, har vi også en jobbå gjøre for å fullt ut nå opp til disse standardene.

Capacity BuildingEt annet område som ble behørig diskutert

var "Capacity Building". En WCO-ledet plan somhar til hensikt å bringe større likhet i land med langtmindre ressurser enn utviklede land, som eksem-pelvis NTO-medlemslandene. Før u-land eller an-

dre med ønske om bistand innfø-rer de nye standardene, vil "kapa-sitetene" i disse landene byggesopp gjennom bistand fra WCOsmedlemsland. Medlemsland med godt utviklede eta-ter, slik som i Norden utdanner tollere i"Colombusprogrammet", disse benyttes til opplæringav tolladministrasjoner over det ganske land. I Norgeer fire personer godkjent til slike oppdrag pr i dag.

Foruten disse temaene ble det utvekslet enrekke erfaringer og råd søsterorganisasjonene imellom, før konferansen ble avsluttet med besøk påNorsk Tollmuseum, noe deltakerne satte stor pris på.

Foreleste: Roy Skårslette, internasjonalrådgiver i TAD (nå liason i Brussel) forelesteom "Framework of Standards" og "CapacityBuilding".

Vel verdt et besøk: I Tollmuseets bibliotek var representanter fraNordens tollorganisasjoner samlet.

15

Vi to møttes nettopp på Gave- og interiør-messen på Lillestrøm og har begge realisert drøm-mer – Marit med sin badebutikk i Trondheim, Bade-anna og Irene med gave og interiørbutikk på Tolga;Browns.

Marit begynte som 20-åring ved Oslo distrikts-tollsted 21. februar 1983. Hun har jobbet på mangeforskjellige kontorer i Oslo før overflytting til Trond-heim distriktstollsted i februar 1994. Også i Trond-heim har Marit hatt sitt virke på forskjellige kontoreropp gjennom årene, sist på infosenteret i Trondheim.Da Marit innså at hun hadde vært i tollvesenet overhalve livet, og enda hadde like lenge igjen til pen-

sjonsalderen, bestemtehun seg for å gjøre noehelt annet. Mottoet er"Du angrer mer på detdu ikke gjør, enn det dugjør".

Irene begyntesom 22 åring ved Oslodistriktstollsted 7. mars1983, kun få dager et-ter Marit, og de ble

Fra drøm til virkelighetVi er to tidligere kollegaer som pådenne måten vil sende en hilsentil dere alle rundt omkring i landetsom vi er blitt kjent med i ulikefora.innsendt av:Irene H. Brown og Marit Ulla Lundfoto: Privat

kjent med hverandre på vareregnskaps-kontoret i Oslo! Hun jobbet i flere år vedOslo distriktstollsted, stort sett i davæ-rende narkotikagruppen i Mobilkontroll-kontoret. Etterpå var hun mange år i Kon-trollavdelingen, de siste årene på"Desken" i seksjon for grensekontroll ogunderretning. Hun har også vært time-lærer i forskjellige fag på Tollskolen. Et-ter siste permisjon med minstejenta be-sluttet familien at de ville ha et roligere livtil fjells, og flyttet til Tolga hvor jentenes farmor ogfarfar også bor. Der startet Irene sin gamle drøm, engave- og interiørbutikk i et tradisjonsrikt hus fra 1600-tallet med sjel. I tillegg skal hun fra sommeren haetablert og drive stedets nye turistinformasjon. Ireneer fortsatt ansatt i tollvesenet med permisjon utenlønn men regner med at hun blir i den nye fjellbygda.

Mottoet til begge er at man må ta en sjanse oggjøre noe man tror på og har lyst til! Besøk oss gjernepå www.badeanna.no eller www.browns.no.

PS- vi vil samtidig sende en hilsen til tidligere kol-lega Anne på Notodden som for flere år siden reali-serte sin drøm; en kafe og interiørbutikk.

Irene og MaritIrene og MaritIrene og MaritIrene og MaritIrene og Marit

Norge: Paul-Gunnar Zindel orienterte blant annet om "blålys-saken", og hvor viktig denne er for med-lemmene. DUP-evalueringen viste at eta-ten ikke har klart å nå de målene som blesatt, og at etaten mistet 70-80 tjenteste-menn som hittil ikke er blitt erstattet.Rekrutteringsproblemene ble også be-skrevet, og skylden ble fordelt på etatensrekruteringspolitikk og på selve TKSs kapasitetsmangel. Re-sultatet er at regionene heller bruker stillingshjemlene til å an-sette ferdig utdannede akademikere. Budsjettet for 2007 er i allvesentlighet ikke redusert fra 2006. Etatens arbeid med balan-sert målstyring ble trukket frem (prosjektet ligger nå på is,red.anm.), og forbundet mente at dette var en erkjennelse påat etaten ikke styres godt nok i dag. Høy gjennomsnittsalder iNorge, vil også få snarlig betydning for pensjonsavtalene somer på høring.Til slutt ble det fortalt om lønnsoppgjøret, hvor blantannet seniorer vil få ekstra fridager, de over seksti får to dagerekstra, de over 65 får inntill fem ekstra feriedager.

Det er også innført individuelle bonusordninger. De 120 tollerene somjobber på Island tjener faktisk bedre enn siden politikolleger.

Danmark: Det er nok fortsatt "deilig å være norsk i Danmark", men åvære toller er ikke lenger like stas. Det har gått så langt at navnet "Told" erfjernet fra etatsnavnet, som nå kun heter "Skat".Dermed har mye av identiteten forsvunnet. Toll-spørsmål skal nå besvares fra serviceskranker ikommunene, og forbundet stiller seg tvilende til omdisse vil inneha rett kompetanse. Til og med toll-utdanningen er nedlagt. De har store utfordringerpå tollsiden, og vil ikke klare EU-kravet om 5% fy-sisk kontroll. Pr i dag ligger det an til å ende på mindre enn 1%. Et annetøkende problem er varemerkeforfalskning. Det danske Told- og Skatte-forbund har vanskelig for å nå frem til de ansvarlige myndigheter om åøke fokus på narkotikakontrollen. Gateprisen på stoff er stadig fallendenoe forbundet tolker som manglende ressurser til kontroll på dette områ-det. Det er i dag 600 ansatte tollere igjen, hvorav kun 100 jobber i grense-kontrollen.

16

Som 56 åring i 2006 fikk jeg innsikt i hvilke vil-kår som gjelder ved mottak av forsikringsbeviset. Herlå det en del overraskelser. Jeg har forelagt dettebeviset for en rekke kolleger og reaksjonen var densamme hos dem. Tre momenter i ordningen skillerseg negativt ut: Skattefritaket i ordningen er betyde-lig overdrevet, risikoen knyttet til tap av avkastninger negativ og sist, men ikke minst ser mange et etiskproblem i ordningen.

Økonomiske vilkårInntil statsbudsjettet ble fremlagt i høst kunne

medlemmene få et skattefritak i formues-beskatningen for innestående sparekapital i livrentenbegrenset til maksimalt 0,88% ( 1,1 % av 80% avfondsverdiene i din portefølje). Inntektsbeskatningenher er den samme som når du selv på fritt grunnlagkjøper andeler i fond.

Omkostningene til forsikringsselskapet er 1,3%av sparesaldo ( 5% etableringshonorar og et årligforvaltningshonorar på 0,9 % ). Ved enkel hodereg-ning ser man fort at omkostningene er langt størreenn den skattegevinst man kunne oppnå. Enskattemotivert begrunnelse for å opprettholde en slikordning er således ikke tilstede. Etter vedtatt stats-budsjett sitter medlemmene nå igjen med bare utgif-tene til forsikringsselskapet.

Risiko ved livrenteordningerLivrenteordningen innebærer at man setter sitt

bidrag fra fondet inn i en selvvalgt portefølje hos detforsikringsselskap man velger. Livrenter må løpe overminst 12 år med 6 års oppsparings tid og 6 årsutbetalingstid. Selskapene benytter gjerne anlednin-gen til å få deg til å knytte en ekstra spareavtale tilordningen ut over engangsbidraget fra fondet i NT.

Det er imidlertid et stort minus ved livrente-ordninger. Du er nødt til å holde deg i live til du fyller

Etisk livrenteordning?Er vilkårene i livrenteordningen knyttet til begravelses – ogunderstøttelsesfondet i NT kjent for medlemmene?

68 år, dersom du eller din familie skal ta del i dentotale avkastning dine fondsvalg gir. Skulle du fallefra før 68 års alder har dine pårørende kun rett på"innbetalt innskudd uten avkastning fratrukket detbeløp som eventuelt er utbetalt". Dør man som 64-65 åring vil utbetaling til de pårørende være null. Av-kastningen tilfaller selskapet i noe som kalles liv-gevinst.

Rådgivere på økonomi fraråder denne spare-formen for personer med familie på grunn av dennerisikoen. Jeg vil anta at de aller fleste medlemmenei NT har nære pårørende.

Det etiske aspektetLivgevinst er beskrevet ovenfor som en gevinst

som oppstår når et medlem dør i forsikringstiden.Avkastningen til den avdøde tas fra hans/hennes på-rørende og overføres gjenlevende medlemmer ilivrenteordningen.

Som kollegaer er det vanlig at vi deltar medblomster og fremmøte i begravelser, når en kollegafaller fra. Det er mange her ved min arbeidsplasssom finner det helt forkastelig og svært uetisk at mannoen uker senere blir pålagt av sitt fagforbund åvære med på et "kollektivt tyveri" av midler somegentlig tilhører den avdøde. Det er med stor und-ring man registrerer at vårt forbund pålegger oss slikeordninger i en tid hvor Tollvesenets ledelse har sattfokus på etikk. Jeg tror det vil være vanskelig formange å opprettholde sitt medlemskap i NT om slikeordninger videreføres.

Knut AndersenKnut AndersenKnut AndersenKnut AndersenKnut Andersen

innsendt av:Knut Andersen, Svinesund tollkontor

NT kommentererDet er viktig at medlemmene diskuterer

understøttelsesfondet, og tar aktivt del i debattenom hvordan medlemmenes interesser best ivare-tas. På Landsmøtene i 2000, 2003 og 2006 harstatuttene i fondet vært diskutert - til dels grundig."Fondssaken" har også vært oppe på en rekkelandsstyremøter. Andersen klager på dårlig infor-masjon, og den kan alltid bli bedre. Fram til fylte

17

56 år utbetales ved død et begravelsesbidrag tilmedlemmets etterlatte. Bidraget er betydelig størreenn det tradisjonelle bidraget på kr 4000,- og vivet at bidraget er tatt imot som en positiv overras-kelse for de etterlatte.

På et tidspunkt i livet viser det seg for defleste at behovet for å støtte de etterlatte er min-dre enn tilfellet er i yngre dager. Siden fondet blestartet i 1989, etter en uravstemning blant alleberørte medlemmer, har det vært forutsatt at bi-draget skulle overføres til livrente når medlemmet

når en viss alder, for at medlemmet selv skulle kunnenyte godt av bidraget. Fondet skal derfor være enunderstøttelse til medlemmenes livsopphold, medtanke på at inntekten ved overgang til pensjonsal-deren kunne bli redusert. En løpende ytelse somutbetales til medlemmet over en lengre periode, iva-retar disse hensynene. Våre samarbeidspartnereGjensidige og RørosBanken har begge vurdert liv-rente som det beste produktet. Det har vært tilfelletselv om skattereglene på flere måter er blitt endret.

Langt fra "kassert"17. februar bokførte Norsk Toller-forbunds kasserer, Hans HelgeFredriksen, en alder av 50 år.

tekst:Steinar Myhre Knutsen

Dagen ble naturlig nok feiret fra morgen til kveld,for det er mange som setter pris på en dyktig kol-lega, god venn og ektemann - og en engasjert kas-serer i NT.

Ivrige medarbeidere blant tollrevisorene iFredrikstad hadde planlagt dagen lang tid i forveien,og overrasket jubilanten med ballonger, kake ogplakater når Hans Helge møtte intetanende opp påkontoret fredags morgen.

– Hans Helge er en vittig kar med stor sosialsamlingsfaktor her på avdelingen. Han er hoved-mannen bak vår årlige suppefest (for tiende år pårad i fjor, red.anm.) som kommer oss alle til gode,foreteller hovedkonspirator Vidar Øhrn.

– Derfor var det hyggelig å vise at vi setterpris på vår kollega, legger han til.

– Hans Helge er en stor ressurs for oss påkontoret. Han er særs oppegående og interessert ijobben. Det er bare superlativer å si om ham, av-slører avdelingsleder Hanne Berit S. Andersen.

Vel hjemme hadde kona, og tollerkollega,Wenche Fredriksen ordnet i stand til fest. Selvedagen ble forbeholdt feiring blant familien, mensdet vil bli en større markering om en måneds tid.

– Gaven blir en reise i påsken, forteller konaWenche.

Og turen går til Barcelona. Om det blir tid til åse fotball på Nou Camp er ikke bestemt, men dethadde nok passet den ihuga FFK-supporteren ogfotballelskeren som hånd i hanske. Da passer detogså bra at kona er minst like opptatt av fotball somektemannen. En shoppingrunde på La Rambla blirdet nok også tid til.

Orden på tallene: Hans Helge er en kløpper i debet og kredit, menalle overraskelsene på 50-årsmarkeringen hadde han nok ikkeregnet med.

arkivfoto: Steinar Myhre Knutsen

Det ble avholdt årsmøte i Øst-Norge tollerforening 2. februar 2007.Foreningen har etter årsmøtet følgende nye styresammensetning:

Leder: Anne Beate Riegels,Kongsvinger (valgt for 2 år)

Nestleder: Raymond Høiden, Svinesund (valgt for 1 år)Sekretær: John Søberg, Hamar (valgt for 2 år) Kasserer: Jan Stenberg, Kongsvinger (ikke på valg)Styre- Birgit E. Larsen, Fredrikstad (ikke på valg)medlemmer: Ketil Karlsen, Ørje (ikke på valg)

Anne Kari Holvik, Fredrikstad1. vara: Kristen Høiberget, Svinesund (valgt for 1 år)2. vara: Rune Langnes, Fredrikstad (valgt for 1 år) 3. vara: Ketil Liland, Svinesund (valgt for 1 år)4. vara: Karl Martin Husebæk, Åsnes (valgt for 1 år)5. vara: Gro Lene Gundelsby, Ørje (valgt for 1 år)

Nytt styre i Øst-Norge TF

Norsk Tollerforbund og Norsk Tollblad sendersine hjerteligtste gratulasjoner til en viktg og godt liktmedarbeider i forbundet.

18

Hvem skal passe på de tre guttene som sitter igjenpå kontoret nå er det ingen som vet, men en ting ersikkert – det kommer til å merkes at kontorets konti-nuitet og "usynlige" hjelper har sluttet seg til pensjo-nistenes rekker.

AltmuligkvinneTo tiår på samme kontor er det ikke mange som

kan skryte av i dagens arbeidsliv, for Astrid tilhøreren sjelden rase. Hun har sett det som sin jobb å leggealt til rette for at de skiftende forbundslederne, ogandre på kontoret, skulle ha minst mulig trivielle be-kymringer. Hun har vært kontorets altmuligkvinnemed ansvaret for alt fra forsikringer, medlemsregister,arkivering og alskens forefallende arbeid. I tillegg harhun "ryddet" opp etter mannfolka, når oppvasken harhopet seg opp og brettene fra kantina ble ståendeigjen ved dagens slutt.

Valgte selv– Jeg valgte å benytte meg av muligheten til å

gå av nå, begynner Astrid forsiktig, der vi sitter ogprater over en kaffekopp, i en koselig krok på Røros.

– Det er langt og slitsom å reise fra Hurdal tilOslo, jeg må ta litt vare på helsa mi, og så er det på

tide å få inn litt annen kompetanse enn den jeg harpå forbundskontoret, forteller hun uselvisk.

Når hun begynte på kontoret hadde hun ogsåarbeid i en konfeksjonsforretning i Oslo, men de se-nere årene har hun kun jobbet deltid for NT.

Hvem passer på guttene nå?Det kommer til å bli andre boller påforbundskontoret i tiden fremover.20. desember i fjor takket kontor-medarbeider Astrid Dalen for segetter 20 år på samme kontor.

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Takk for innsatsen. En tydelig rørt forbundsleder, Paul-GunnarZindel, takket Astrid for innsatsen i forbundet gjennom 20 år.Markeringen ble gjort under det gamle og nye landsstyrets samlingpå Røros i desember i fjor.

Tre om Astrid

Nina E. Johansen Bullock,tidligere redaktør i NorskTollblad

OmsorgsfullAstrid har vært forbundskontorets lim i alle de årene jeg harkjent henne! Tillitsvalgte har kommet og gått, mens Astridhar sørget for kontinuiteten. Alltid blid og hjelpsom, snill og utro-lig pliktoppfyllende. Og ikke minst, omsorgsfull: Det hendte hunmåtte snakke litt "strengt" til meg da jeg var forbundsleder,fordi hun var bekymret over at jeg jobbet så mye. Av hennesnoe mer skjulte talenter kan jeg røpe at hun er en habil maler.Jeg har selv gleden av å ha et av hennes verk på veggenhjemme.

Skjemte bort guttaAstrid er et "ja-menneske" engod kollega og venn, som jeger oppriktig glad i. Astrid er i til-

Selv om kompetente mennesker tar over etter Astrid, vet jeg athun kommer til å bli sterkt savnet av veldig mange. Jeg er defi-nitivt en av dem!

Ragnhild Folgerø

19

Astrid Johanne Dalen* Avtroppende sekretær ved Forbundskontoret* Født: 24/11-1944* Bosted: Hurdal* Sivilstatus:Gift med Einar, to barn :Janne Elisabeth (42), Joakim(33), og ett barnebarn Live (1 år)* Hobbyer: Hurdalskoret, akvarellmaling og snart riding* Begynte på Forbundskontoret i 1986.

Alltid behjelpelig. Astrid Dalen har i alle år tatt vare på og vist ennærmest moderlig omsorg for de mange som har kommet oggått på forbundskontoret de siste 20 årene.

legg til veldig dyktig i sin jobb, også et omsorgsmenneske. Dethar vi som har jobbet tett innpå henne merket. Må nevne athun har også skjemt bort gutta litt med alltid å ta oppvaska ogbære ut kopper og fat m.m. tilbake til kantina etter endt lunsj.Hun har gjort de "usynlige" jobbene, som nå kanskje kommertil å bli synlige igjen etter at hun har sluttet. Jeg kommer til åsavne Astrid på forbundskontoret. Men, vi skal pleie våre fel-les kulturelle interesser i fritiden fremover, så vi vil treffesog beholde kontakten.

Nina E. Bullock Johansen

Veldig kreativHun og jeg har jo jobbet sammen i 20 år. Hun er veldig sam-funnsorientert og hun har sine meninger. Så hun og jeg kunne

ha noen diskusjoner. Bare hyggelig. Hun er veldig kreativ. Hunbåde maler, dikter sanger og skriver monologer. Det skal nokmerkes at Astrid ikke er der når oppvaskbenken står full av kaffe-kopper og kaffetrakteren er brun av kafferester. Hun er ogsåmeget omsorgsfull.

Kjell Wangen

Kjell Wangen,tidligere kasserer i NT

– Det jeg minnes med mest glede er tiden medRagnhild (Ragnhild Folgerø red. anm.). Ikke et vondtord om Paul-Gunnar og Fredrik som jobber der i dag,men hun var veldig inkluderende og brakte mye nyttmed seg til forbundskontoret. Fra da av ble jeg foralvor tatt med som en på laget, husker hun.

– Og så har jeg fått være med på mange hyg-gelige samlinger og møtt mange gode mennesker,legger hun til der hun sitter på sin siste samling – påRøros.

Nok engasjementSelv om epoken i arbeidslivet er over vil det

ikke skorte på aktiviteter å fylle dagene med. Bådehun og mannen Einar er glade i naturen, noe de hari rikt monn rundt seg i hjembygda i Hurdal.

– Jeg skal også begynne å ri, skyter hun inn.– I bursdagsgave fikk jeg to ridetimer og det

falt i smak, forklarer hun.Mer tid til engasjement i Hurdalskoret vil det

også bli, sangstrupe som hun alltid har vært – omhun da ikke finner seg ny jobb. For arbeidslysten erdet ikke slutt på.

– Jeg skal se om jeg ikke finner meg en litenjobb i Hurdal. Er det ikke noe lønnet arbeid å opp-drive må jeg finne på noe med veldedighet eller lig-nende, avslører hun.

Hobby nummer en vil nok også få noe mer opp-merksomhet, nemlig akvarellmalingen. Av andre kil-der enn Astrid selv har det kommet NT for øre at huner ganske så habil foran lerretsduken.

– Jeg tar stadig noen kurs og har ganske myestående, men noen utstilling har jeg ikke turt å haennå, kan Astrid Dalen beskjedent berette før hunlegger til:

– Kanskje det er på tide å forsøke det nå?

20

– Det er stor prestisje og motivasjon forde som deltar, forteller hundefører ThorSvendsen.

Med sin trofaste engelske sprin-ger spaniel, Dusty, presterte de til ensolid 3. plass i den individuelle konkur-ransen.

– Man får et godt inntrykk av hvil-ket nivå man ligger på i forhold til deøvrige landene, og etter min mening lig-ger Norge helt i toppen når det gjelderkvalitet på hunder og på treningen, for-teller hundeføreren fra Fredrikstad vi-dere.

– Det bør likevel nevnes at det erstor forskjell på topp og bunn blant lan-dene, legger han til.

Søk og lydighetHundeekvipasjene konkurrerer alle mot hver-

andre i disiplinene Søk og Lydighet. Søkene er for-delt på leilighet, person- og lastebil og bagasjesøkog det er 100 poeng å hente i hver av øvelsene.Oppgaven er enkel og like fullt vanskelig:

Det er lagt et narkotikautlegg i hver øvelse, ogekvipasjen må finne dette innenfor en gitt tidsfrist.Om hunden føler trang til å feilmarkere er straffenhard, -50 poeng. Og skulle man ikke finne stoffet erdet 0 poeng og farvel til en sammenlagt topplasse-ring.

Det er også flere øvelser under lydighet, og

Ekvipasjer i Europatoppen

disse vurderes samlet og gir en maks score på 100poeng. Poengene legges sammen for å danne re-sultatlisten.

Årets vinner endte på imponerende 491 poeng,mens Svendsen på tredjeplass var hakket bak medsine 479.

SekundstridFør siste øvelse var det nervøs forventning og

et snev av prestasjonsangst. I alle fall hos hunde-førerne. Dusty og Thor skulle avslutte med lastebil-søk.

– Jeg visste at vi måtte prestere bortimot topp-score for å havne på pallen, sier Thor Svendsen.

På forhånd hadde han bestemt seg for å søkei hundens høyde først, for deretter å ta den opp påarmen og søke der den ikke nådde opp. Etter at Dustyhadde gått rundt begge lastebilene uten funn haddemesteparten av tiden allerede gått.

Verdige representanter: Kjeledressen var byttet ut med finstasenda medaljene ble overrakt. Bronse for lag og individuelt var fasitenetter fjorårets EM, det femte i rekken. Fra venstre: Tom Mikkelsenm/Max, Ivar Jacobsen (lagleder) og Thor Svendsen m/Dusty.

Norges representasjonDusty m/Thor Svendsen (Fredrikstad)Max m/Tom Mikkelsen (Svinesund)Ivar Jacobsen (Kristiansand), laglederRolf Von Krogh (TAD), leder for hundetjenesten

Ekvipasjene som deltar blir for hvert år plukket ut av lederfor hundetjenesten i TAD i samråd med de regionalehundeinstruktørene.

Norge har hatt for vane å plassereseg høyt på resultatlistene underEM for narkotikahunder. Våre tohundeekvipasjer skuffet ikke i årheller.tekst:Steinar Myhre Knutsenalle foto: privat

21

Snuta på tur: De engelskespanielene Max (til venstre)og Dusty klaget ikke overtrange kår under kjøreturentil Østerrike og hjem igjen.De lot til å trives på langtur.

– Jeg husker at jeg begynte å føle litt på pres-set da jeg løftet opp Dusty på armen og begynte run-den på nytt, erindrer Thor Svendsen.

På siste side av den siste bilen, bare sekunderfør tiden var ute, ble utlegget endelig funnet. Medal-jen var i boks.

Kollega Tom Mikkelsen og Max var ikke likeheldig. I sitt personbilsøk røk en sannsynlig fjerde-plass da utlegget ble oppdaget tre sekunder på over-tid. Dermed raste ekvipasjen ned til en 15.plass.

I og med at det ble null poeng i den øvelsenrøk nok også laggullet for Norge.

Imponert over Norske hunderInnlosjert i nydelige omgivelser i Faak am Zee,

nær Villach fikk de norske deltakerne et godt minnemed seg hjem.

– Vi hadde mye sosial omgang med deltakernefra de andre landene, både finner, svensker og rus-sere, forteller Thor.

– Flere nasjoner var også veldig imponert overhundene våre og var ivrige etter å lære mer om hvor-dan vi trente dem opp, spesielt i måten vi bærer dempå for å komme til dit hundene ikke klarer selv. I til-legg sitter vi igjen med stort faglig utbytte etter å hautvekslet erfaringer med ekvipasjer fra så mangeland. Både for oss selv og som vi kan formidle tilhundetjenesten nasjonalt, sier Thor Svendsen.

– Dette var en stor opplevelse og et godt minne.Dette gjør vi gjerne igjen, avslutter bronsevinneren.

Fakta om EM* Arrangør, Villach, Østerrike 9-14. oktober 2006* 19 deltakernasjoner* To ekvipasjer fra hvert land* Det konkurreres i to øvelser

- Lydighet (100 poeng) og- Søk (bagasjesøk, lastebilsøk, personbilsøk ogleilighetssøk, alle à 100 poeng)

* Det kåres vinnere individuelt og etter nasjonslag.

Individuelt1) Jozef Oku Iar m/Niki 495 poeng2) Eduard Aussendorfer m/Rocky 491 poeng3) Thor Svendsen m/Dusty 479 poeng…15) Tom Mikkelsen m/Max 376 poengNasjonskampen1) Østerrike 928 poeng2) Sveits 879 poeng3) Norge 855 poeng

Resultater

Etter 2 ½ times kø i visumkontrollen ble hoved-staden Havanna inntatt. Byen som rommer arkitek-toniske perler fra koloniperioden, er i dag preget avmanglende vedlikehold på svært mange bygninger.Byens historiske hjerte, Habana Vieja, ble som Rø-ros plassert på UNESCOS liste over verdens kultur-og naturarv-steder i 1982. Etter møte med Cuba libre,Havanna sigaren og pikene i Havanna gikk turen vi-dere til Cienfuegos og Grisebukta hvor eksilcubaneremed amerikansk støtte prøvde å invadere landet utenå lykkes. Et bad i det Karibiske hav med 28.2 graderi vannet og 30 varmegrader i luften er ikke en dag-ligdags opplevelse verken for tollere eller rørosingeri november måned.

Møte med monumentet og museet over Cubasstore helt Ernesto "Che" Guevara. Argentineren sommøtte Castro i Mexico var en stor opplevelse. Man-nen som mente at Den tredje verden bare kunne blifri gjennom væpnet kamp. Videre gikk reisen til nord-kysten og badebyen Varadero med sine luksus-hoteller.

Cuba mangler mye, men landet har store mu-ligheter. Skal en klage på noe så må det være at enmange ganger følte seg overvåket av systemet. Selvom ingen sulter i landet så må folk drive med svarte-handel for å skaffe seg noen ekstra pesos. Det ernesten ingen minibanker og betalingsterminaler åoppdrive. Landet har egen valuta for turister,konvertible pesos, mens innbyggere kjøper for van-lige pesos. Den konvertible pesos hadde en verdipå ca. 24 ganger den vanlige.

Tollere på CubaTollerne Anne Slåttsveen og SveinGunnar Elvestad med sine respek-tive Rolf og Ruth fra henholdsvisOslo og Ålesund var medRørosBanken på kundetur til FidelCastro’s Cuba.

tekst og foto: Rørosbanken

Ble med banken: Anne Slåttsveen og Svein Gunnar Elvestadhengte seg på tilbudet fra Rørosbanken og fikk en uforglemmeligoppleveles på Cuba.

22

i- og utenfor arbeidstiden– Statistikk bør ikke overskygge jobben som faktisk blir gjort

Navn:Jens Kihle Jacobsen

Alder: 34 år

Sivil status:Gift, ett barn

Bosted:Drøbak

Stilling: Tolloverinspektør

Tjenestested:Kontrollkontoret Oslo,Seksjon 2

Fritidsinteresser:Karate, dykking, jakt ogfriluftsliv

Favorittmat/drikke:Hjortesteik med viltsaus ogfløtegratinerte poteter,gjerne med en rødvin vedsiden.

Jens Jacobsen

En kollega i Tollvesenet

– Når jobber du?– Jeg jobber turnus.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?– Jeg jobber med grensekontroll. Det består av kontroll underfergeankomster til Oslo, tog- og bussankomster og diversekontroll av gods og transportmidler langs vei.I sommerhalvåretjobber jeg mye med båttjenesten i Oslo. Da er jeg ombord itollbåten og driver kontroll fra indre havn i Oslo til Færder.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Det var ved en tilfeldighet. Jeg jobbet på engasjement i Forsva-ret og så en utlysning etter tollaspiranter på Fornebu. Forsvaretvar kun midlertidig, så da sendte jeg en søknad til Tollvesenet.

– Hva lærer du i jobben din?– Å være kreativ og se etter løsninger.Det dukker til stadighet opp nye ting når man jobber medkontroll. Det går fra alt til å takle forskjellige personligheter mankontrollerer, til å se muligheter for å få beslag i komplekse sakerman jobber med.

– Hva er det beste med jobben din?– At man kan jobbe utendørs og at den er veldig variert.

– Hva liker du ikke med jobben din?– Tollvesenet er veldig opptatt av statistikk. Det blir snakket ogskrevet mye om plantall. Statistikk bør ikke overskygge jobbensom faktisk blir gjort. – Hva er din drømmejobb?– Det er en jobb med mye variasjon og utfordringer i arbeidsopp-gavene.

– Hvor går feriene dine helst?– Det har vært forkjellige turer til varmere strøk.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Da ville jeg blitt kvitt gjelda og så tatt en lang seilferie fra øy tiløy i Karibien.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Kona mi, Hedda. Hun er flink til å dele med meg.

23

24

B-PostAbonnement

Returadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Toller fødte bok og barnNesten på dagen nedkomtollinspektør Nina Løkkebåde med sin andrefødteog sin første bok.

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

En toller som skriver bøker er ikke hver-dagskost. Men Nina Løkke, som til dagligjobber på Svinesund (eller produsererbarn som hun har holdt på med den sistetiden) er heller ingen "hverdagskvinne".

"Det var lurt" – Boken har jo ingenting med job-

ben å gjøre. Men det var så mange tingjeg lurte på i forbindelse med å bli mammafor første gang at jeg skrev ned en massetips og smarte råd mens jeg gikk hjemme med eld-stemann. Etterhvert samlet det seg så mange nota-ter at jeg måtte velge, kaste eller skrive dem ned,forteller Nina om hvorfor det ble bok av det hele.

Boken er en samling gode råd til nybakte forel-dre (ja, her er det tips for far også! red. anm.), ispedden del morsomme historier og sitater.

– En slik bok fantes ikke på markedet. Riktig-nok er informasjonen tilgjengelig hos alt fra helse-stasjoner, barneutstyrsforretninger, leger og påinternettforumer, men det tar tid og lete opp alt detteselv - og ikke minst vite hvor en skal lete, beretterden nybakte forfatteren.

Tittelen "Det var lurt" gjenspeiler nettopp desvarene Nina fant på alle de merkeligste spørsmålførstegangsforeldre står ovenfor. Her kan du finnegode løsninger på det meste. I tillegg er boken kry-dret med Ninas egne erfaringer og tips fra andremødre. Og nå er den å få kjøpt i bokhandlere overhele landet.

"Mamming"Et ukjent begrep som beskrives i boken er

"mamming". Med det mener Nina at det er viktig åprioritere kosen med den nyfødte.

– Mange mødre sliter med å klare å amme, ogbruker mye energi på å få dette til. Selv om det ersunt og godt for dem begge, mener jeg både mor og

Bok og barn: En stolt Nina Løkke viser fremsine to siste "utgivelser". Markus på snart seksmåneder, og boken "Det var lurt".

barn tjener på å heller bruke erstatninger og bruketiden til å ha det bra sammen, forklarer hun, og leg-ger til at dette er ment kun for dem som ikke klarer åamme tilstrekkelig.

– Det er ingen grunn til å føle seg mindreverdigfordi man ikke får til å amme. Kosen - "mammingen"er det viktigste mellom mor og barn, slår hun fast.

Flere prosjekter på gang– Jeg går med en liten oppfølger i magen, men

ingenting er sikkert, avslører Nina.I mellomtiden er det nok av andre ting som

engasjerer. I samme mage bor det nemlig også enliten oppfinner.

– Joda, jeg har vel noe på gang der også, menvi får se med tiden om det blir noe av, avslutter denalltid travle og engasjerte toller/mamma/oppfinner/forfatterinnen.

Nina Løkke* 30 år og mor til Sebastian (2), Markus (6 mnd.) og stemor tilJoachim (11). Samboer med Lars.* Tollinspektør ved Svinesund tollsted* Boken kan bestilles direkte ved nina_lokke@yahoo.com