Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning

Mari K Nes, Norges forskningsrådDekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

Litt om…

Forskningsrådets nordområdesatsing

Nasjonal FoU-statistikk – medisin og helsefag

Rekruttering til medisinsk forskning

Helseforskning i Forskningsrådet

Litt forskningsmelding

Hva er nordområdesatsingen?

Regjeringens nordområdesatsing omfatterRegjeringens nordområdesatsing omfatter

1. all innsats for ivaretakelse av Norges interesser og ansvar, 1. all innsats for ivaretakelse av Norges interesser og ansvar, og en bærekraftig utvikling av Norges muligheter og en bærekraftig utvikling av Norges muligheter knyttet tilknyttet til havene i nordhavene i nord SvalbardSvalbard samarbeidet med Nordvest-Russland ogsamarbeidet med Nordvest-Russland og det regionale arktiske samarbeidetdet regionale arktiske samarbeidet

2. samt utvikling av de store 2. samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen mulighetene i den nordlige landsdelen

Forskningsrådets nordområdesatsing

Brede samfunnsutfordringer:

1. Petroleumsvirksomhet i nord2. Miljø og marine ressurser3. Innovasjon og næringsutvikling4. Livsvilkår i nord5. Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon

samt6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter

Tverrgående perspektiver: Næringsutvikling, klima, urfolk og internasjonalt samarbeid

Forskningsrådets porteføljeanalyse: Innsatsen fordelt på satsingsområdene

Tall i mill. kroner

0

50

100

150

200

250

300

350

Mil

l. k

ron

er

2006

2007

2008

0

50

100

150

200

250

300

Tall

i m

ill.

kro

ner

Sør-Norge

Nord-Norge m. Svalbard

Hvor skjer forskningen?

Universitetene:UiB 68 millUiT 44 millUiO 43 millNTNU 24 millUiS 2 mill

Budsjettforslag 2010

Totalt 270 mill kroner

Petroleumsvirksomhet i nord – 53 mill kroner

Miljø og marine ressurser – 88 mill kroner

Innovasjon og næringsutvikling – 47 mill kroner

Livsvilkår i nord – 4 mill kroner

Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon – 7 mill kroner

Nordområdenes unike forskningsmuligheter – 71 mill kroner

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Driftsutgifter til FoU etter fagområde 1985-2007UoH- og instituttsektoren, faste 2005-priser i mill kroner

Medisin og helsefagMedisin og helsefag

TeknologiTeknologi

Matematikk/Matematikk/naturvitenskapnaturvitenskap

SamfunnsvitenskapSamfunnsvitenskap Landbruk/fisk/vet.med.Landbruk/fisk/vet.med.

HumanioraHumaniora

mill. kr mill. kr

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

Medisin og helsefag: FoU-utgifter i UoH-sektoren etter utgiftsart (faste 2005-priser, mill kr)

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

2001 2003 2005 2007

Lønn Annen drift Vitenskapelig utstyr NybyggKilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

Totale FoU-midler i medisin og helse 2007: 4,85 mrd kr

Hvor pengene kommer fra Hvor pengene går

Kunnskaps-departementet

-

1427 mill kroner

Helse og omsorgs-departementet

2436 mill kroner

NFR 460 mill kroner

Foreninger/gaver 281Andre (bedrifter/utland) 217

Universiteter og høyskoler

2158 mill. kroner

Helseforetak med universitetsklinikk-funksjon

1926 mill. kroner

Institutter (FHI m. fl.)

770 mill. kroner

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

Forskningsrådet har en liten andel

0

500

1000

1500

2000

2500

2001 2003 2005 2007

Fast ansatt personale UoH UoH stip/postdok/forsker Sykehusansatte leger RHF stip/postdok/forskerEksternte finansierte

Medisin og helsefag: FoU-årsverk i vitenskapelige/ faglige stillinger fordelt på personalgrupper (UoH)

FoU-årsverkFoU-årsverk

UoH-UoH-finansiertefinansierte

RHF-RHF-finansiertefinansierte

Eksternt Eksternt finansiertefinansierte

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

Forskningsmeldingen 2009:

”… ..det oppstår tidvis et sprik mellom bildet på aggregert nivå og opplevelsen hos den enkelte forsker. Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer å prioritere mellom innstasfaktorene i forskningen. Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår…..”

Arvid Hallen i Morgenbladet 17. april:

”Vi har fått en kombinasjon av betydelig realvekst og opplevelse av ressurskrise.”

Totale FoU-utgifter i medisin og helsefag etter faggrupper 2001-2007 (mill kr)

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2001 2003 2005 2007

Basal medisin/odontologi Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Også endret Også endret rapportering!rapportering!

Medisin og helsefag: Antall doktorgradstipendiater i UoH-sektoren etter finansieringskilde

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

TotaltTotalt

Andre (hvorav RHF) Andre (hvorav RHF)

UoHUoH

ForskningsrådetForskningsrådet

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene (%)

0

10

20

30

40

50

60

70

1983 1995 1999 2003 2007

LegeTannlegeRealist/ siv.ing.Annen

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

Antall stipendiater med medisinsk grunnutdanning ved universitetene 1983-2007

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

1983 1989 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

417417

Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant professorene ved universitetene

0

10

20

30

40

50

60

70

80

1983 1995 1999 2003 2007

LegeTannlegeRealist/ siv.ing.Annen

255255

8686

5555

Kilde: NIFU STEPKilde: NIFU STEP

5555

Forskningsrådets finansiering av forskning innenfor temaet Helse

0

200

400

600

800

1000

2006 2007 2008

683683

820820885885

mill. krmill. kr

Prosjektene er både i målrettede satsinger (programmer) og i prosjektporteføljen for øvrig (fri prosjektstøtte, SFF, SFI, utstyr)

De viktigste virkemidlene:

Handlingsrettede helseprogrammer (i alt 9)

Fri prosjektstøtte (FRIBIO og FRIMED) og SFF, YFF, SFI

FUGE (funksjonell genomforskning)

BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)

Forskningsrådet vil styrke flere av disse virkemidlene – Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har særlig fokus i budsjettforslag 2010

885 mill kr fra Forskningsrådet til helseforskning i 2008

143 mill kr143 mill kr

76 mill kr76 mill kr

217mill kr217mill kr

237 mill kr237 mill kr

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2006 2007 2008 2009

Helse VestHelse MidtHelse NordHelse Sør-ØstTil sammen

Kilde: Samarbeidsorganenes sekretariaterKilde: Samarbeidsorganenes sekretariater

Samarbeidsorganene RHF-UoH støtter klinisk relevant forskning i egen region med øremerkete midler fra HOD supplert med ”egne midler” fra RHF

mill krmill kr

Styret i RHF Sør-Øst fordeler Styret i RHF Sør-Øst fordeler selv de egne midlene til selv de egne midlene til strategiske formål, ca 1/3 av strategiske formål, ca 1/3 av vist beløpvist beløp

****** **

Både åpne konkurransearenaer og strategiske satsinger

Balanse mellom

åpne konkurransearenaer som kvalitetsmekanisme

og

forskning for samfunns-utfordringer i tematisk definerte programmer

For begge kategorier:

Forskningsrådet ivaretar nasjonale konkurransearenaer og prioriterer de beste uavhengig av institusjon

Fri prosjektstøtte Lav innvilgelsesprosent, stor frustrasjon

2008: 12% av søknadene til FRIPRO fikk støtte

Fri forskerinitiert grunnleggende forskning og Forskningsrådets totale budsjett

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

Fri prosjektstøtte Storforsk YFF SFF Totalt i NFR

Fri forskerinitiert forskning mill kr

Forskningsrådets totale budsjett mill kr

Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets budsjett i 2009

Diverse

Infrastruktur og basis-bevilgninger

Nettverks-tiltak

ProgrammerSFF

YFF

Fri prosjektstøtte

SFI/FME

7,5 %7,5 %

Virkemidlene har flere funksjoner….

Programmer – rettet mot

bestemte innsatsområder

dagens kjente utfordringer

Fri prosjektstøtte – rettet mot

å utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap

fremtidens utfordringer

Helse

Bare 10 % av midlene til fagområdet Medisin og helsefag går via Forskningsrådet (2007)

Forskningsrådets Policy for medisinsk og helsefaglig forskning anbefaler at andelen øker, og at særlig den frie arenaen styrkes

FRIBIO og FRIMED støtter både grunnleggende og anvendt forskning

av stor betydning for morgendagens forebygging og behandling

av stor betydning for innovasjon i helsesektoren

Det brede sektoransvaret omfatter også grunnleggende og langsiktig forskning

Fri prosjektstøtte - egnet til å ivareta dette på nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder

Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010

2009: 460 mill kroner

Forslag 2010: samlet vekst på 163 mill fordelt på KD og flere sektordepartementer

Forskningsmeldingen 2009

For å utnytte kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen:

- prioritere den frie prosjektstøtten gjennom Forskningsrådet

Globale utfordringer

Bedre helse og helsetjenester

Velferd og forskningsbasert

profesjonsutøvelse

Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

Næringsrelevant forskning på strategiske områder

Strategiske mål

St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning

St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning

Bedre helse og helsetjenester

Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet

Tiltak

Videreføre satsingen på helse og medisinsk forskning

Utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen

Legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgsektoren

Videreføre opptrapping av omsorgs- og aldersforskning

Utfordringer for norsk medisinsk og helsefaglig forskning

Bedre koordinering og samarbeid nasjonalt

Høyere ambisjoner om internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU-forskningen

For mange forskere får avslag på gode søknader, manglende forutsigbar og langsiktig finansiering

Liten tilgang på avansert utstyr og infrastruktur

Rekrutteringsmangel på noen områder

Muligheter for norsk medisinsk og helsefaglig forskning

God vekst i ressurser og rekrutter de siste årene

Samle kreftene, bygge ”landslag” innenfor de nasjonale satsingsområdene

Stimulere spissmiljøer (eks nevrovitenskap, immunologi, epidemiologi, kreftforskning, imaging…)

Komparative fortrinn

Befolkningsundersøkelser, biobanker, helseregistre

Gode vilkår for translasjonsforskning; tverrfaglig samarbeid og adgang til utprøving av ny teknologi i sykehusene

God muligheter for (store) kliniske studier

Forskningsrådets særlige bidrag i helseforskningen

Åpne konkurransearenaersom gir høy kvalitet, grunnleggende ny kunnskap og nødvendig fundament for god handlingsrettet forskning

Iverksette nasjonale strategier og strukturtiltak som fremmer samordning og arbeidsdeling

Stimulere internasjonalt forsknings-samarbeid

Vi kan ta en større rolle!

Hum Sam Mat-nat

Tekn Med Land, fisk, vet

SUM

Totale FoU-utgifter

10 20 21 10 35 3 100

UoH-sektorens grunnbudsj. (drift)

12 23 18 9 35 3 100

FRIPRO 15 15 39 7 24 0 100

Midler (totalt) fra Forskningsrådet

3 14 21 40 10 10 98

Fagområdenes ”nasjonale” størrelse (2007) sammenholdt med Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte og totalt for fagområdene (2008). Prosent.