NKIs historie

Fjernundervisningen i NKITHORMOD CARLSEN

NKI Fjernundervisningen er en virksomhet i NKI Norsk Kunnskaps-Institutt AS og leverer fjernundervisning på videregående skolesnivå, på universitets- og høgskolenivå og innenfor mange fagfelt nårdet gjelder behovsrettede fjernundervisningstilbud for arbeidslivet.

Skolen fikk Kirke- og undervisningsdepartementets godkjenning i1962 og har siden den gang hatt over 200 000 elever og studenter.Mer enn tusen norske bedrifter har benyttet NKI Fjernundervisningeni kompetanseutvikling av sine ansatte.

11998 hadde NKI Fjernundervisningen 55 fast ansatte og ca. 350 del-tidsansatte. Den eksterne omsetningen var ca. 75 mill. kr. Det åpne

kurstilbudet omfatter ca. 70 studier og 350 enkeltkurs. I tilleggkommer kurs som utvikles etter oppdrag fra bedrifter.

NKI Fjernundervisningen har i løpet av et år 18-19 000 aktive elever,som Leser 30 000 kurs. De fullførte kursene utgjør i løpet av året enarbeidsmengde som er normert til ca. 2 mill. studietimer.

Siden 1987 har NKI Fjernundervisningen vært ledende i Nordeninnenfor elektronisk fjernundervisning. 11998 mottok NKIFjernundervisningen 2500 innmeldinger til Internettkurs.

NKI Fjernundervisningen holder til i N Kis bygg på Bekkestua i Bærum.

Som det går fram av kapittelet foran, starter histori-en om NKIs norske brevskolevirksornbet aen 13.februar 1959- Fra et utgangspunkt som enmanns-bedrift når NKI deretter vokst til å kli en av landetsto største institusjoner på området fjernundervis-ning, ved siden av at det under NKI-paraplyen er ut-viklet nere andre virksomheter. Den første milepæ-len tie nådd da man skrudde skiltet med «NKI-S KOLE N» fast på døren til lokalene i Haakon VIIsgate 2 den 1. mars 1961 og samme måned for førstegang annonserte spesielt etter norske elever. I dettekapittelet skal vi se på utviklingen fram til dagens si-tuasjon for NKI Fjernundervisningen.

Da NKI startet i Norge, nådde brevundervisning al-lerede i mange år vært regulert av en egen lov.

Brevskoleloven av 1947 var kommet ror å sikre for-brukerne kvalitet gjennom å sette spesifikke krav tilennver institusjon som drev virksomnet på området.Således skulle alle brevkurs i Norge godkjennes avKirke- og undervisningsdepartementet etter innstil-ling fra et sakkyndig råd, Brevskolerådet. Samtidigstilte loven krav om godkjenning av skoleledelse oglærere og b j ermet rett for departementet til å kon-trollere lærernes arbeid. I tillegg regulerte loven sko-lenes markedsføring og sikret at eventuelle driftso-verskudd ble nyttet til videreutvikling av skolene ogkursene.

I Brevskolerådet var man, på det tidspunktet da NKIble lansert, vant til at strømmen av godkjennings-søknader årlig lå på et jevnt og ganske forutsigbart

37

NKI 1959-1999

nivå. Med dette utgangspunktet kan vi lett forstå atrådets budsjetter for konsulenthonorarer ble sprengtda NKI-skolans omfattende kursprogram ble over-levert med søknad om godkjenning. Departementetskaftet imidlertid ekstra bevilgninger, og våren 1962kunne avisene fortelle at NKI-skolan nådde fått god-kjent over 250 kurs.

Svensk brevskolegodkjent i Norge

Ofnå

IStfør «t

an Ilt eti V.G.

alle defag

m,v. for den Tidere-i lag»

verk«mator-

øg

tei- øg

ogDe

nå tilbytil må bli

på ogDe In-

av SSO un-til et

på oa. H 000 Danblir

avl Norge har denne

opp undervisnings»en

øg den har gjorten sivilopp-

slik atpå sin an-

nen irefcratt-tiden.

Med godkjenningen på plass kunne nå Oslo-avde-lingen ta imot påmeldinger ror videresending til stu-dieansvarlige ved hovedkontoret i Stockholm, slikmodellen var den gang. Interessen fra markedet svar-te absolutt til forventningene; teknisk utdanning varetterspurt. Ikke minst nådde det betydning at det varinngått en avtale med Forsvarets Sivilopplæring, slikat kursene Lle tilbudt gratis til alle vernepliktige.

Høsten 1962 me det tilsatt en studiekonsulent tilhjelp ved saksbehandlingen. Dette var nødvendig ikkeLåre på grunn av den voksende elevmengden, menførst og fremst fordi NKIs opptaksbestemmelserkrevde en detaljert behandling av hver eneste påmel-ding med vurdering av forkunnskaper og tilpasningav studiestarten — om nødvendig med gratis tester.

Man kan trygt slå fast at dette var nokså unormaltsammenlignet med øvrige utdanningstilbud, mensamtidig bidro ordningen til å åpne dører for mangeutdanningssøkende. Åt skolen ga gratiskurs i studie-teknikk til alle elever, var et pioneraktig tiltak avsamme karakter. Til sammen ga dette nver elev engod start og en tilsvarende mulighet ror å nå målet.

Den økende arbeidsmengden førte til at det ble ansatten sekretær frå årsskiftet 1962—63. Veksten fortsatteutover våren, med oversettelse av kurs, etablering avnorske deleksamensordninger, utarbeidelse av svensk-norsk ordliste og mye annet. Dette ga grunnlag for åutvide staben ytterligere.

I forrige kapittel kunne vi lese om hvordan den svenskeNKI-skolan bie overtatt av konkurrenten Hermodssommeren 1965. Som vi så, ble dette starten på enprosess som førte til at NKI ble ansvarlig for egen ut-vikling og drift, til slutt også som selvstendig institu-sjon. For brevskolen innebar overgangen en betydeligutvikling av organisasjonen, på mange måter oppret-telsen av en helt ny institusjon.

Sommeren 1967 ble brukt til lanseringen av et nytt,spennende prosjekt: «Forkurs i mekanisk teknologi»for studenter som hadde forhåndsløfte om opptakved Norges tekniske høgskole. NTH var interessert i

38

FJERNUNDERVISNINGEN i NKI

at studentene skulle kunne gjøre dette emnet unnamens de avtjente militærtjenesten. NKI tok seg avopplæringen pr. korrespondanse og sørget ror tek-nisk avvikling av eksamen, mens NTH s stat sørgetror oppgaveutarbeidelse og sensur.

Viktig samarbeid med NTH ble innledet sommeren 1967.

Samme nøst me et annet tiltak forberedt — «For-mannsskolen». Benovet for teoretisk skolering avførste linjes ledere i industrien var allment oppfattet,Lade Llant de som satt i denne typen stillinger og ibedriftene generelt. Nå bygde NKI opp et tilbud omdeltidsundervisning over tre semestre, med noved-vekt på økonomi, organisasjons- og ledelsesfag.Skolen startet i januar 1968 og fikk straks stor opp-slutning. I årene som fulgte skulle tusener kommetil å avlegge sin eksamen fra dette utdanningstilbu-det, men da under navnet «NKIs Axbeidslederskole».

Det å arbeide med brevundervisning og å drive insti-tusjoner som nådde dette som formål, var ingen ut-bredt aktivitet på slutten av sekstitallet. I det store ogbele kan man vel si at fjernundervisning, som er da-gens begrep, er drevet fram i små miljøer, og førstved innføringen av såkalt «ny teknologi» når fått fullanerkjennelse og alminnelig oppmerksomhet. Dengangen var tilbyderne private uten unntak, ganske fåog kjennetegnet ved en metode som definitivt skilteseg rra de mer tradisjonelle undervisningsformene.Derfor er det også naturlig at aktørene på dette feltetetter bvert følte bebov for et felles forum som ga mu-o

ligneter for samarbeid om såvel faglige spørsmål somspørsmål av mer bransjepolitisk karakter. Fra NKIs

side deltok man aktivt i arbeidet med å grunnleggeen egen interesseorganisasjon, og da Norsk Brev-skoleforbund ble stiftet den 27. januar 1968, varNKI en av seks deltakende institusjoner. I alle år si-den når NKI som institusjon og enkeltpersoner ner-fra spilt sentrale roller i drift og utvikling av forbun-det, som i dag beter Norsk Forbund for Fjern-undervisning og er en felles organisasjon for alle somarbeider på dette feltet, innbefattet de offentlige in-stitusjonene.

I januar 1969 startet et nytt, interessant samarbeids-prosjekt. Bakgrunnen var at Norsk Hydro i Eidangerog på Rjukan boldt på med omlegginger av produk-sjonsprosessene. I forbindelse med dette oppsto øn-sket om et kompetansegivende utdanningstilbud forskiftarbeidende personell fram til tekniske assistenterpå drifts- og kjemilinjen. Etter et komplisert, mensmidig samarbeid med Herøya Arbeiderforening ogHydros opplæringsleder, fant man en løsning i formav kombinert undervisning der NKI sto for brevun-dervisningen, AOF for klasseundervisningen ogGrenland Yrkesskole for eksamener. For elevene bleopplæringen gratis. Staten dekket 55 % av utgiftene,mens Norsk Hydro og Telemark rylke delte resten.

Kurset gikk over fem semestre, på deltakernes fritid.All klasseundervisning måtte dubleres på grunn avskirtordningene på fabrikkene. Kurset ble gjennom-ført med gode faglige resultater og minimalt frafall,til tross for de ekstra vanskene skiftarbeid medførerfor deltids studerende.

Mye skjedde også på andre felter. Deltakelsen i detnasjonale brevskolearbeidet var utvidet til å omfattemedlemskap i den europeiske brevskoleorganisasjo-nen European Home Study Council (E H S C) fra1969/ senere Association or European Correspon-dence Scbools (AECS). Både ber og i den verdens-omspennende organisasjonen International Council

39

NKI 1959-1999

Høsten 1973 arrangerte NKI-skolen en konferanse om metoder ogmedia i brevundervisning for den europeiske brevskoleorgamsasjonenThe European Home Study Council.

on Correspondence Education, senere InternationalCouncil for Distance Education (ICDE), skulleNKI-ansatte etter Lvert sette atskillig preg på arbei-det i styret og kanskje i særlig grad i de forskjelligeinternasjonale utvalg og komiteer.

Det er kanskje særlig på området pedagogisk forsk-ning og utvikling at NKI kar Lidratt i det inter-nasjonale fagmiljøet. Som beskrevet tidligere haddedenne virksomheten sin spede start i 1970, med kon-tinuerlig drift gjennom alle følgende år. Forsknings-virksomneten presenteres nærmere i et eget kapittelpå sidene 48-50.

Audiovisuelt grunnkurs i EDB ble en stor suksess i 70-årene.

Omkring 1970 begynte elektronisk databehandlingå Lli tatt mer og mer i Lruk i næringslivet. Høstendette året engasjerte NKI seg for første gang i opplæ-ring på fagområdet, da skolen lanserte «Audiovisueltgrunnkurs i EDB». Dette var et omfattende studie-&opplegg, Lasert på lydLåndkassetter med arbeids-Løker. Kurset la grunnen for et stadig økende enga-sjement innenfor et fagfelt som senere for alvor skul-le dominere norsk utdanning og utdanningsdebatt.Det er særlig morsomt å se dette tidlige engasjemen-tet i lys av det omfanget som iT-området kar blantNKI-gruppens nåværende aktiviteter.

I april 1972 Lie Landsforeningen for brevskoleeleverved NKI-skolen (LBS/NKI) stiftet. Flertallet av ele-vene tok på denne tiden sikte på ingeniør- eller tek-nikereksamen. Studietiden kunne derfor strekke segover mange år. Dette er den eneste interesseorgani-sasjonen for denne kategorien studenter som noengang kar eksistert i Norge, antakelig også den enestei verden. NKI måtte tre til med atskillig støtte, bådeøkonomisk og faglig. Men foreningens tillitsvalgteskulle etter kvert vise seg å kunne stå på egne ben, ogde grep aktivt inn overfor Lade storting og departe-ment da støtteordninger til Lrevstudier kom på denpolitiske dagsorden noen år senere. ElevforeningenLie oppløst i 1987, kanskje først og fremst fordi elev-strukturen nå var Llitt kelt annerledes. De langtids-studerende utgjorde en marginal gruppe, nye og kor-tere utdanningstilLud Ladde overtatt, og ordningermed statlig økonomisk støtte Ladde eksistert i over tiår. LBS/NKI Ladde Leie tiden vært representert iskolens styre og i et eget samarLeidsutvalg. Lokaleavdelinger sendte sine representanter til årsmøtet rorLBS/NKI, som valgte sine representanter til de ak-tuelle rora.

Etter noe stagnasjon og nedgang i omsetningsvolu-met de siste årene fram til og med 1973, startet nåen periode med Letydelig vekst fram til 1983. I lø-pet av disse ti årene Lie omsetningen tidoLlet i ror-Lold til 1973. Flere nye produkter med stort mar-kedspotensial Lie lansert i løpet av denne perioden.SamarLeidet med de frivillige opplysningsorganisa-sjonene — særlig Friundervisningen og AOF — Lie

40


Arfeeidstecterskoft1-ång kurs

Tekniske ̂ dier, Forsvaretssivilopplæring

Noen eksempler på de tallrike studietilbudene til nær sagt alle sektorer av samfunn og næringsliv gjennom 40 år.

bygd betydelig ut, men ikke minst gjorde de nye Også på et annet fagområde skjedde det på denne ti-den en rask utvikling. «NKIs Arbeidslederskole»nådde siden starten i 1968 fått flere forgreininger tilspesielle bransjer. I 1976 så kursopplegget «Leder-utdanning for belsesektoren» dagens lys, og dette til-budet fikk etter nvert betydelige dimensjoner.

Høsten 1978 etablerte NKI kontakt med Sam-ferdselsdepartementet om et landsomfattende opp-drag: opplæring av lastebileiere som søkte løyve til ådrive godstransport med motorvogn utenfor rute. Ifebruar 1979 ble det inngått avtale om utvikling avundervisningsmateriell for et kursopplegg som blantannet omfattet økonomi, lover og forskrifter, admi-

statlige tilskuddsordningene sitt til å sette fart i ut-viklingen.

Først ute var et tilbud om «Handelsskole», senere«Handelsskole med redusert fagkrets». Det ble til ogmed arrangert egne tilbud på formiddagstid — medbarnepark, spesielt rettet mot småbarnsmødre, somkunne kombinere de daglige gjøremål med utdan-ning for et fremtidig yrke. Tiltaket vakte stor opp-merksombet og fikk bred dekning i radio, fjernsynog presse. Noen år senere kom tilbudene «Teknisktegning» og «Alt om bilen». Særlig var «Alt om bi-len» et populært kurstilbud for dem som var inne tilM ' U l

førstegangstjeneste. Fra 1976 til 1977 økte påmel- nistrative forbold og godsbåndtering. Opplegget bledingene fra Forsvaret med over 500 %. utviklet i samarbeid med Norges Lastebileierforbund

41

NKI 1959-1999

Hvadnøøøterletter?'

Nå er EDB -i skuddet!

Also - mine herrer:

tilBe om

EDB - audiovisuelt grunnkurs.

\ jor<Her

og Norsk TransportarDelderrorDund. Kurset med til-nørende eksamen, som NKI ble delegert ansvaretfor, ble gjort obligatorisk for alle som ønsket å søkeløyve, og NKI skulle sørge ror at det me gitt kurstil-bud over neie landet. Etterspørselen etter denne opp-læringen nar vært stor beit fram til våre dager, mendet neie toppet seg i 1982. Da gikk over 1500 eleveropp til eksamen i NKI-regi. Det var den største ek-samen NKI noen gang nådde avviklet.

skinene bie tilgjengelig ror store grupper av befolk-ningen, og rundt om i næringsliv og forvaltningfant dataterminaler veien til stadig flere arbeids-plasser. Derved oppsto benov for grunnleggendeopplæring i stor målestokk. Sommeren 1982 kjøp-te NKI inn 400 maskiner til bruk i skole- og kurs-D

virksombet over neie landet, og kursene den følgen-de bøsten ble raskt fulltegnet. En av slagerne ble«EDB for lærere».

Tidlig på åttitallet nådde den teknologiske utvik-lingen redusert prisene på datautstyr så mye at ma-

Den 12. desember 1975 vedtok Stortinget å etable-re en ordning med statsstøtte til brevundervisning.


Riktignok nådde en støtteordning vært i gang siden1961, men ror N Kl s vedkommende berørte denbare noen tå av studentene. Den nye ordningen, somskulle tre i kraft 1. juli 1975, gikk for NKI-studen-tenes vedkommende ut på at elevene skulle betale enegenandel på kr 100 pluss 35 % av den gjenståendekursavgiften. For NKI, som badde nesten alle sineelever innmeldt til store, kostbare kurskombinasjo-ner, betydde dette svært mye. Mange mennesker somikke badde økonomi til å betale studiene på egennånd, ville nå rå en utdanningsmuligbet de aldri førnådde natt. Den nye ordningen bekreftet ganskeraskt den gamle bedriftsøkonomiske sannbet at et-terspørselen etter et produkt øker når prisen går ned.Ja, så errektivt badde statsstøtten påvirket påmel-dingstallene, at Stortinget for 1976 måtte etterbe-vilge 45 mill. kr i tillegg til de 16,4 mill. som opp-rinnelig var bevilget til brevundervisning. Stortingetnådde tått sitt ønske om å øke tilgjengeligbeten avutdanningen oppfylt - og ble skremt. Regelverket fortilskuddsordningen ble «justert» — først pr. l. januar

1977 og senere pr. 1. desember 1981. En ny ord-ning trådte i kraft 1. juli 1984. Da ble brevstudienenre—rem ganger dyrere for elevene enn etter dengunstigste ordningen. Endringene av tilskuddsregle-ne i 1977 skapte imidlertid ikke de belt store proble-mene ror NKI. Den totale søkningen vokste jevntogså i disse årene.

Helt fra NKI badde etablert egen forskningsvirk-somhet, ble resultatene fra denne virksombeten for-søkt satt ut i livet til beste for elevene. I alle landnådde tratall vært et problem innen brevundervisningog voksenopplæring. Gjennom bele syttitallet og be-gynnelsen av åttitallet ble det iverksatt en rekke til-tak som skulle bidra til å øke fullføringen og reduse-re frafallet. Allerede i 1970 sørget man for at alle læ-rerne presenterte seg utførlig og personlig overforelevene gjennom egne lærerpresentasjoner. Et egetkurs i studieteknikk, «Lær Bedre», ble innført fra1972. I 1973 ble det fokusert på omløpstiden — dentiden det tok fra elevene postet sine besvarelser til deble returnert. Ulike tiltak ble iverksatt, ikke minstinnenfor begynneroppfølging og systematisk elev-oppfølging. Etableringen av egen elevorganisasjon,eget elevblad, aktivitetskonkurranser, stipendord-ninger osv. var forsøk på å øke engasjementet og in-teressen bos elevene. Som et ledd i opplæringen avlærerne, ble «Brevkurs for brevskolelærere» innførtfra 1978. Elevene ble også tidlig oppfordret til å be-nytte seg av de lokale undervisningslederne, som iutgangspunktet var knyttet til NKIs ingeniørbøg-skole.

Fra etableringen og fram til midten av syttitalletkunne antall ansatte ved NKIs brevskole telles på ennånd. Dette nang sammen med at svært mangerunksjoner var organisert som fellesfunksjoner,knyttet til andre avdelinger, og som skulle betjene deulike virksomhetsområdene. I 1985 var antall ansat-te økt til tyve. Dette var et resultat av veksten som eromtalt ovenfor, spesielt innenfor kombinert under-visning, men vel så mye begrunnet ut fra ønsket omstyrking og sterkere integrasjon av bovedelementeneinnenfor virksombetens strategiske kjerne. Dette re-sulterte i at læreransettelser med påfølgende opplæ-

43

NKI 1959-1999

ring, veiledning og oppfølging og elevservice meddaglig kontakt og veiledning overfor elevene, nå meen organisatorisk del av brevskolen. Omorganiser-ingen — med sikte på en enda dypere integrasjon —fortsatte i 1986. Da fikk brevskolen en egen avde-ling ror læremiddelutvikling. Nå kunne brevskolenseiv disponere den redaksjonelle kapasiteten for å ut-vikle læremidler i nennold til egne fag- og metode-krav. Som en organisatorisk del av fjernundervis-ningsmiljøet var rorutsetningene nå i større grad tilstede ror identifikasjon med og en sterkere fokuse-ring på det utviklingsarbeidet som var nødvendig forå nå nye vekstmål. Fire—fem år senere ble integrasjo-nen ytterligere forsterket. Da ble både markeds- ogsalgsrunksjonen og forsknings- og utviklingsavde-lingen en naturlig del av brevskolen, og neie virk-sombetsområdet, med over femti ansatte, fikk denorganisatoriske løsningen som i bovedsak også gjel-der i dag.

Ingeniør- og teknikerutdanningen var på mange må-ter identisk med NKI-skolen gjennom mange år. Ibåde annonser og annet profilerende arbeid ble disseutdanningstilbudene fokusert. Den svenske NKI-skolan nådde utdannet nærmere 2800 ingeniører føretableringen i Oslo i 1959 og badde på dette tids-punktet et betydelig antall norske elever ved sine ing-eniørkurs. Norge badde på den tiden mangel på stu-dieplasser for ingeniører; ca. 2000 nordmenn stu-derte ved svenske institutter. På det meste nåddeN Kl s brevskole tilbud om slik utdanning på i alt el-leve forskjellige faglinjer.

Det første signalet om ingeniør- og teknikerutdan-ningens videre skjebne ved NKIs brevskole kom iforbindelse med ny studiekatalog for bøsten 1978.Da utgikk bil-, verksted-, regulerings- og kjemitekni-kerutdanningen. I tillegg ble det gjort følgende end-ringer for ingeniørtilbudene: Tredje og siste avdelingfor bilingeniør utgikk som brevstudium. Interessertekunne imidlertid fortsatt lese første og andre avde-ling som brevstudium og fortsette videre med tredjeåret på NKIs ingeniørbøgskole. Dette opplegget varbasert på beltidsstudier med undervisning i klasse.Tilsvarende ordning ble også gjort gjeldende for dem

som meldte seg til regulerings- og kjemiteknisk ing-eniørutdanning. Reduksjonen var forårsaket av debetydelige utviklingskostnadene som ville kreves forå opprettbolde et kvalitativt tilfredsstillende tilbud.Samtidig tok skolen kontakt med myndigbetene forå drøfte bva som kunne gjøres for å unngå ytterlige-re reduksjoner. Dette var drøftinger som pågikk bådei 1979 og 1980. Først i februar 1982 kom det etskriftlig svar fra departementet. Svaret medførte atNKIs brevskole sluttet å tilby avsluttende ingeniør-utdanning frå 15. september 1982. For at igangvær-ende elever skulle få avsluttet sine studier, ble detsått en frist for siste eksamensavvikling våren 1987.Tilbudet om å gjennomføre første året ved NKIsingeniørbøgskole som fjernundervisning ble imidler-tid opprettboldt. Dette tilbudet forsvant først i1995. Da badde vi gjennom alle år batt et megetgodt samarbeid med blant annet Gjøvik tekniskeskole — senere Gjøvik Ingeniørhøgskole, som var an-svarlig for ulike laboratorieopplegg i tilknytning tildisse utdanningene.

Med unntak av et lite tilbakeslag i 1984, som i bo-vedsak skyldtes en mer restriktiv statlig tilskuddsord-ning, fortsatte omsetningsveksten også de tre nesteårene. En foreløpig topp ble nådd i 1987, med enomsetning på over 50 mill. kr. Seiv om andre fritt-stående fjernundervisningsinstitusjoner som det ernaturlig å sammenligne seg med, nar natt en tilbake-gang gjennom nittitallet, bar NKI økt sin omsetningår for år også i denne perioden.

Frå 1. juli 1991 endret brevskolen navn til NKIFjernundervisningen. Navneskiftet forteller om denendringsprosessen som allerede var godt i gang, ogom nye utfordringer som både virksombeten ogbransjen skulle møte i det siste tiåret før tusenårs-skiftet. De fleste endringer skjer over tid, men skullevi velge en begivenbet for å tidfeste endringstids-punktet, må vi nok si at iCDEs store verdenskonfe-ranse i Oslo i 1988 — med etableringen av et perma-nent sekretariat i Norge — var en viktig milepæl.Allerede to år etter etablerte myndighetene Sentral-organet for fjernundervisning på universitets- ogbøgskolenivå (SOFF), først som et prosjekt og sene-

44


re som en permanent ordning. Interessen for livslanglæring, og kerunder fjernundervisning og fleksiblestudieformer, kar Mitt kraftig forsterket i løpet avnittitallet. Nye aktører når kommet på Lanen, nyteknologi er tatt i bruk, og etter- og videreutdanninger satt på den utdanningspolitiske dagsorden som al-dri før.

I løpet av dette tiåret skjedde det også mye spennendeinnenfor metodeutvikling og utprøving av nye medi-er. I 1988 me Senter ror fjernundervisning (S E FU)stiftet. Det var de to største fjernundervisningsinsti-tusjonene — NKS og NKI — som sto tak initiativet.Formålet var mant annet å stimulere til forsknings-og utviklingstiltak om fjernundervisning, å fremmesamarbeid om slike tiltak nasjonalt og internasjonaltsamt å bidra til at beslutningstakerne i utdanningssy-stemet og forvaltningen fikk økt kunnskap og infor-masjon om de mulignetene som fjernundervisningåpner for. En egen forskningskomité, nvor ogsåTeleverkets Forskningsinstitutt var representert, tokinitiativet til en rekke prosjekter, fra utprøving av nyteknologi, til utredninger og pedagogisk forskning ogevaluering. Det Lie gitt ut en rekke rapporter som bledistribuert til aktuelle miljøer i neie landet. Dettesamarbeidet varte belt til 1997.

NKI Fjernundervisningen var først i Europa med åtilby elektronisk fjernundervisning bygd opp rundtelektronisk post og edb-baserte konferansesystemer.Skolen startet uttesting av elektronisk fjernundervis-ning bøsten 1986 og ordinær drift av et 20-vekttallsadb-kandidatstudium i 1987. Erfaringene fra dettepionerarbeidet er beskrevet i nere rapporter. Beteg-nelsen EKKO oppsto som et akronym for Elektro-nisK KOmbinertundervisning, og den første genera-sjonen av dette konferansesystemet ble utviklet avNKI for en HP 3000 minidatamaskin. Helt frastarten av var målsettingen å utvikle en elektroniskbøgskole som skulle være tilgjengelig uavbengig avtid og sted. Våren 1994 introduserte NKI en nyåpen elektronisk bøgskole som en videreføring av detgamle EKKO-systemet. Denne andregenerasjonenbaserte seg på Internett med bovedvekt på utvekslingav nasjonal og internasjonal elektronisk post i sam-

spill med konferansesystemet Listserv. Studentersom ikke badde egen e-postadresse, fikk dette via enmodemtjeneste på NKIs Internett-node. Den øken-de populariteten til Internett medførte at NKIs elek-troniske bøgskole innførte flere nye studier og en-keltstående kurs fra 1995, for eksempel «Internettog Uninett i praksis» og «Java programmering». I1997 ble «Nettskolen» registrert som varemerke fordenne aktiviteten. Kort tid etter var antall studier ogkurs økt betydelig, og markedets interesse ser ut til åvære voksende. Dette bar gjort at også andre fagom-råder enn IT bar blitt en del av produktporteføljenpå Nettskolen. Fjernundervisningens forsknings- ogutviklingsaktivitet på metode- og mediasiden er istor grad finansiert av eksterne prosjektmidler, blantannet gjennom deltakelse i nasjonale og internasjo-nale samarbeidsprosjekter.

I tillegg til utviklingen innenfor det IT-baserte fag-området, skjedde det mye spennende også innenforden mer ordinære produktutviklingen. Kort tid etterdet første tilbudet på universitets- og bøgskolenivå,«Adb-kandidatstudiet», kom «Bedriftsøkonomstudiet»(20 vt). Deretter fulgte «Ledelse og administrasjonfor beise- og sosialsektoren» (20 vt) i 1991. I løpet avførste balvdel av nittitallet ble disse tilbudene supplertmed «Fysikk i naturfaget» (10 vt), «Skolefritids-pedagogikk» (10 + 10 vt), «KJ 100 Generell kjemi»(5 vt) og «Psykologi grunnfag». De første bøgskoletil-budene badde fått en egen godkjenning av Nasjonaltkoordinerende utvalg (NKU), mens tilbudene innen-for fysikk og kjemi er samarbeidsprosjekter bvor Uni-versitetet i Oslo er faglig ansvarlig. «Psykologi grunn-fag» startet som et samarbeid med alle de fire norskeuniversitetene, bvor NKI Fjernundervisningen varforetrukket som ekstern samarbeidspartner i konkur-ranse med andre interesserte.

Også på lavere nivå ble det utviklet tilbud med et be-tydelig markedspotensial. I 1988 tok NKI i bruk etkursopplegg, «Vaktmesterskolen», som badde fått toårs utprøvingsgodkjenning. Dette tilbudet badde enbetydelig søkning gjennom bele nittitallet. Det sam-me gjaldt «Interiørskolen», som kom i 1992. Hervar det på mange måter snakk om en belt annen type

45

NKI 1959-1999

målgruppe enn den NKI tradisjonelt Ladde forholdtseg til. Bredden i tilkudene økte ytterligere utover pånittitallet. Dette var en kelt klar strategi frå NKIsside, kvor kåde tempoet og kredden i produktutvik-lingen kle ansett som viktige suksessfaktorer for ålykkes i et stadig mer konkurranseutsatt og krevendemarked. I perioden fra 1994 til 1997 kle antall stu-dier nesten fordoklet. Et solid kidrag til denne veks-ten skyldtes etakleringen av «NKI Videregående sko-le». Med kakgrunn i Reform 94 kle det utviklet til-kud som dekket en rekke forskjellige studieretninger.Dessuten omfattet tilkudene selvfølgelig oppleggmed sikte på kåde generell og spesiell studiekompe-tanse. Med en slik kredde i produktporteføljen og etlite, men effektivt salgsapparat, maktet NKI Fjern-undervisningen å fortsette veksten i et marked kvornye konkurrenter kadde etaklert seg - ikke minst påkedriftsmarkedet.

Den 28. mai 1998 la regjeringen fram Stortingsmeld-ing nr 42 (1997-98) Kompetansereformen. Arkeids-livets, samfunnets og individets kekov for kompetan-se er kasis for reformen. Den skal omfatte alle voks-ne i og utenfor arkeidsmarkedet og nar et bredt oglangsiktig perspektiv. Det klir understreket at sam-spillet mellom utdanningssystemet, de frivillige stu-dieorganisasjonene og andre utdanningsaktører vilkli avgjørende — ikke minst ved kruk av moderne tek-nologi og fjernundervisning. Som en av de ledendefjernundervisningsinstitusjonene i Norge ser vi framtil nye og spennende utfordringer i forbindelse medgjennomføringen av Kompetansererormen ved inn-gangen til det neste årtusenet.

Noen eksempler på NKI Fjernundemsmngens studiekataloger gennom 40 år.

Documents

NKIs historie