-
Oslo 9. – 10. juni 2018
1
Sak 4c
Veivalg 2019-2023
Landsstyrets forslag til vedtak:
BAKGRUNN
Forslaget til veivalgsdokument 2019-2023 er foreningens strategi
og er utarbeidet gjennom en bred
prosess i organisasjonen. Landsstyret har vært ansvarlig for
prosessen og har nedsatt et strategiutvalg
som har jobbet med sekretariatsstøtte fra administrasjonen i
DNT.
Strategiutvalget har bestått av følgende medlemmer:
Lars Wang (leder), Per Hanasand, Havva Cukurkaya, Svein
Hjorth-Olsen, Ragnhild Narum, Håkon
Gammelsæter, Johanne Grue Reiten, Karoline Teien Blystad, Svein
Arne Brygfjeld og Bitten Sveri.
Fra administrasjonen: Nils Øveraas, Margrethe Assev og Mette
Øinæs Habberstad
Det har vært en bred tilnærming til arbeidet med DNTs strategi
for 2019-2023. Utvalget har belyst
samfunnsmessige utviklinger som har konsekvenser for DNT,
samtidig som de har drøftet
kjernetemaer for DNTs virksomhet. Landsstyret mener at
dokumentet bygger på en solid og bred
forankringsprosess og vil gjerne takke strategiutvalget for et
godt arbeid.
Innhold i strategien
Landsstyret og strategiutvalget har forutsatt at strategien står
sterkt forankret i vår formålsparagraf,
visjon og verdier. Samtidig har utvalget ønsket å sette
kjernevirksomhet og virkemidler inn i en
moderne, framtidsrettet kontekst. Foreningens formål, visjon,
verdier definerer hvem vi er og gjør oss
til en viktig samfunnsaktør. Som Norges største
friluftslivsorganisasjon med rundt 550 hytter og 22.000
kilometer merkede stier har DNT en unik posisjon. Vi skaper
naturopplevelser for livet og tar vare på
den norske friluftslivstradisjonen i fjellet, i skogen, langs
kysten, i tettsteder og i byen. Den røde T-en
er et nasjonalt symbol.
Ifølge vår medlems- og befolkningsundersøkelse fra 2017
oppfattes det enkle friluftslivet som
jordnært, troverdig og sympatisk. Både medlemmer og
ikke-medlemmer opplever at noe av det
viktigste DNT gjør er å tilrettelegge for tur- og
hytteopplevelser. DNT skal prioritere det
enkle friluftslivet og sikre friluftslivets natur- og
kulturgrunnlag, samtidig som organisasjonens
posisjon og vekst sikres.
Landsstyret mener at «et rikt liv med enkle midler» er en god
oppsummering av vår virksomhet og
en god tittel for foreningens veivalg i årene framover. Det
illustrerer hvilken posisjon vi skal ta,
gjennom vår kjernevirksomhet. Å tilrettelegge for et enkelt
friluftsliv er det viktigste DNT bidrar med i
Landsmøtet vedtar veivalgsdokumentet for 2019-2023: Et rikt liv
med enkle midler, som skal være retningsgivende for foreningenes
virksomhet i perioden.
59/130
-
Oslo 9. – 10. juni 2018
2
et bærekraftig samfunn. Veivalgsdokumentet sier at DNT skal
vokse i antall medlemmer og aktiviteter,
samtidig som vi skal ta vare på naturen og menneskene i og
utenfor organisasjonen. Dette kan ses
som motsetninger, men landsstyret ser en sammenheng: jo flere
medlemmer, jo større
gjennomslagskraft får vi for våre tiltak for bærekraftig
utvikling.
Hensikten med strategien er å peke ut de viktigste veivalgene de
kommende fem årene. Strategien
har en tydelig, verdibasert utforming, og målet er at den skal
samle vår mangfoldige forening.
Med DNTs kjerneoppgaver menes:
• Aktiviteter
• Hytter og ruter
• Forvaltning av natur, kulturarv og miljø
Virkemidlene som brukes for å lykkes med kjernevirksomheten er
organisasjon, kommunikasjon,
økonomi og digitalisering.
Den strategiske modellen «DNT-hytta» i dokumentet viser at våre
verdier og formålsparagraf er
fundamentet. Kjernevirksomhet er hytter og ruter, aktiviteter og
arbeid med natur, kulturarv og miljø.
Virkemidlene som må brukes for å lykkes; organisasjon,
kommunikasjon, økonomi og digitalisering,
utgjør grunnmuren. Lykkes vi med å nå målene innen
kjernevirksomhet og virkemidler, lykkes vi også
med vår overordnede visjon; naturopplevelser for livet.
Prosess og behandling av innspill
60/130
-
Oslo 9. – 10. juni 2018
3
Som det framgår av oversikten under, har det vært god
involvering av medlemsforeningene i
prosessen. Strategiutvalget og sekretariatet har mottatt og
behandlet innspill fra høringsrundene som
har vært gjennomført. I den siste høringsrunden, gjennomført i
januar/februar 2018, kom 22
foreninger, samt styret i DNT ung, DNT fjellsport og faggruppen
for prosjektet Klart det går, med
innspill. De største justeringene i dokumentet basert på
innspill fra denne høringsrunden, er følgende:
• Tydelig oppstilling av hvilke måltall, mål, delmål og tiltak
som hører sammen.
• Færre detaljerte mål og tiltak, for å unngå å sette mål som
hører hjemme i
medlemsforeningenes strategier og planer.
• Mer forpliktende og overordnete måltall.
• Tydeliggjøring av hvordan arbeidet med oppfølging av den
ambisiøse og brede strategien skal
gjennomføres, blant annet med plan om hvordan
handlingsplaner/årsplaner skal organiseres.
• Presisering av begrepet inkludering, samt justering av mål,
tiltak og bildebruk for å ivareta
flere grupper.
• Tydelig definisjon på hva DNT mener med «bærekraftig
utvikling», samt oppsummert mål og
tiltak fra strategien som ivaretar dette.
I tillegg er det gjort mange mindre innholdsjusteringer, samt
endringer i form og språk, blant annet
språkvask, justering av de ulike modellene og innplassering av
DNTs organisasjonsmodell for å
tydeliggjøre hva som menes med «DNT-familien».
Oversikt over arbeidsprosess med strategien:
Når: Hvem/hva Okt. 2016 Styreledersamling – innledende drøfting
Nov 2016-april 2017 Strategiutvalg – innledende arbeid April 2017
Landsstyre – behandling av foreløpig dokument April 2017 Daglig
ledermøte – informasjon om videre prosess Mai 2017 Strategiutvalget
– behandle underlag til landsmøtet Juni 2017 Landsmøteforum –
innledende innspillsrunde Juni 2017 Landsmøtet – drøfting Juni-sept
2017 Styrene i medlemsforeningene – innspill til foreløpig utkast
Sept 2017 Opinion - undersøkelse blant medlemmer og ikke-medlemmer
Sept 2017 Daglige ledere – drøfting og innspill (Skåpet) Sept 2017
Strategiutvalg – oppsummering og behandling av innspill Okt 2017
Styreledersamling – drøfting og innspill (Røros) Okt-des 2017
Strategiutvalg – oppsummering/bearbeiding innspill Des 2017
Landsstyret - Utkast drøftes og behandles Jan -feb 2018
Medlemsforeningene – utkast ut på høring Feb-mars 2018
Strategiutvalget – bearbeiding av innspill fra høringsrunden Mars
2018 Landsstyret – behandling av utkast og arbeid med innspill fra
høringsrunden April 2018 Landsstyret – siste behandling
(Gjendesheim) April 2018 Sekretariatet – dokument til design Mai
2018 Landsstyret – dokument ut med sakspapirene Juni 2018
Landsmøtet – Vedtak og behandling på forum
Oppfølging og gjennomføring
Landsmøtet har på landsmøteforum blitt forelagt et forslag til
prosess og modell som gjør at
medlemsforeningene selv kan koble sine mål og tiltak på DNTs
overordnete strategi. Foreningene har
et felles ansvar for å følge opp mål og tiltak i strategien og
skape resultatene vi ønsker.
61/130
-
Oslo 9. – 10. juni 2018
4
I den kommende strategiperioden skal DNT sentralt, i samarbeid
med eksisterende utvalg der
medlemsforeningene er representert, lage planer for å nå de
strategiske målene inne de tre
kjerneområdene: hytter/ruter, aktiviteter og
naturforvaltning/kulturarv/miljø, samt våre fire
virkemidler: organisasjon, kommunikasjon, økonomi og
digitalisering. I tillegg er utforming av
handlingsplaner satt opp som konkrete tiltak i strategien for
utvalgte, prioriterte områder. Gjennom
disse planene vil vi nå de strategiske målene. Landsstyret og
landsmøtet vil få en årlig status på
utvalgte måltall, mål og delmål fra strategien.
Landsstyret ber om at landsmøtet kan samles om og vedta Veivalg
2019-2023 og legger til grunn at
dokumentet skal være retningsgivende for foreningenes arbeid i
perioden framover.
Vedlegg:
1. Veivalg 2019-2023
62/130
-
VEIVALG 2019-2023
FOTO
: JAC
QU
ES H
OLS
T/D
NTS
FO
TOKO
NKU
RRA
NSE
DEN NORSKE TURISTFORENING
Det ligger i vår natur
ET RIKT LIV MED ENKLE MIDLER
VEIVALG 2019-2023
63/130
-
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
1.
SAM
MEN
DR
AG
52
. H
VEM
ER
VI?
62
.1
På tu
r sid
en 1
86
8
6
2.2
D
NT-
fam
ilien
82
.3
Idég
runn
lag
82
.4
Kje
rnev
irks
omhe
t og
virk
emid
ler
9
3.
VEI
VALG
1
03
.1
Kje
rnev
irks
omhe
t
12
3.1
.1 A
ktiv
itete
r
1
23
.1.2
Hyt
ter o
g ru
ter
1
43
.1.3
Nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø
1
63
.2
Virk
emid
ler
18
3.2
.1 O
rgan
isas
jon
1
83
.2.2
Øko
nom
i
2
03
.2.3
Kom
mun
ikas
jon
2
23
.2.4
Dig
italis
erin
g
24
4.
BAK
GR
UN
N F
OR
VEI
VALG
26
4.1
A
ktiv
itete
r
2
84
.2
Hyt
ter o
g ru
ter
2
94
.3
Nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø
2
94
.4
Org
anis
asjo
n
29
4.5
K
omm
unik
asjo
n
30
4.6
Ø
kono
mi
30
4.7
D
igita
liser
ing
3
15
G
JEN
NO
MFØ
RIN
G O
G O
PPFØ
LGIN
G
3
26
G
RU
NN
LAG
SDO
KU
MEN
TER
34
7.
BÆR
EKR
AFT
IGE
VEI
VALG
36
INNHOLD
OM
DO
KU
MEN
TET
I kap
ittel
1 o
g 2
pres
ente
res
vårt
ver
digr
unnl
ag o
g vå
r fo
rmål
spar
agra
f, sa
mm
en m
ed e
n be
skri
vels
e av
hva
det
te b
etyr
fo
r D
NT
fram
over
.
I kap
ittel
3 b
eskr
ives
mål
og
tilta
k fo
r D
NTs
kje
rnev
irks
omhe
t og
virk
emid
ler.
De
besk
rive
r su
mm
en a
v de
t DN
T so
m fo
rbun
d av
57
med
lem
sfor
enin
ger
skal
utr
ette
. Ikk
e al
le m
ål o
g ti
ltak
er li
ke
rele
vant
e fo
r al
le m
edle
msf
oren
inge
r.
I kap
ittel
4 e
r de
t gitt
en
besk
rive
lse
av re
leva
nte
utvi
klin
gstr
ekk
og g
jenn
om d
ette
ogs
å et
bild
e av
mul
ighe
ter
og u
tfor
drin
ger
DN
T st
år o
verf
or o
g so
m li
gger
til g
runn
for
mål
og
tilta
k i
kapi
ttel
3.
I kap
ittel
5 fø
lger
et f
orsl
ag ti
l hvo
rdan
ved
tatt
str
ateg
i ska
l fø
lges
opp
, vid
ereu
tvik
les
og k
onkr
etis
eres
.
64/130
-
Som
Nor
ges
stør
ste
frilu
ftsl
ivso
rgan
isas
jon
med
run
dt
550
hytt
er o
g 22
.000
kilo
met
er m
erke
de s
tier
har
DN
T en
uni
k po
sisj
on. V
i ska
per
natu
ropp
leve
lser
for
livet
og
tar
vare
på
den
nors
ke fr
iluft
sliv
stra
disj
onen
i fje
llet,
i sko
gen,
lang
s ky
sten
, i te
ttst
eder
og
i bye
n. D
en r
øde
T-en
er
et n
asjo
nalt
sym
bol.
Fore
ning
ens
form
ål, v
isjo
n og
ver
dier
defi
nere
r hv
em
vi e
r og
gjø
r os
s ti
l en
vikt
ig s
amfu
nnsa
ktør
. Man
trae
t ti
l filo
sofe
n og
frilu
ftsl
ivse
ntus
iast
en A
rne
Næ
ss v
ar «
et
rikt
liv
med
enk
le m
idle
r». D
ette
opp
sum
mer
er o
gså
vår
virk
som
het,
og
illus
trer
er h
vilk
en p
osis
jon
vi s
kal t
a gj
enno
m v
år k
jern
evir
ksom
het.
I et
lavu
tslip
ps-
sam
funn
rei
ser
vi m
indr
e og
sak
tere
og
oppl
ever
mer
. D
NT
har
over
310
000
med
lem
mer
, og
har
de s
iste
år
ene
hatt
en
veks
t på
rund
t 12
000
med
lem
mer
i sn
itt p
er å
r. H
ytte
- og
rute
nett
et e
r la
ndso
mfa
tten
de,
vi ti
lbyr
frilu
ftsl
ivsa
ktiv
itet
er o
ver
hele
land
et o
g ar
beid
er a
ktiv
t for
å ta
var
e på
nat
uren
. Vi o
pple
ver
reko
rdti
lstr
ømni
ng ti
l hyt
tene
, akt
ivit
etsn
ivåe
t er
høy
ere
enn
noen
gan
g (o
ver
1,2
mill
ione
r de
ltok
på
våre
akt
ivit
eter
i 20
17)
og a
ntal
l dug
nads
tim
er ø
ker,
til o
ver
820.
000
i 201
7. D
NT
er e
n fo
lkeb
eveg
else
, og
noe
gans
ke a
nnet
enn
da
en li
ten
grup
pe m
enn
stif
tet
fore
ning
en i
1868
. Men
form
ålet
, å fr
emm
e de
t enk
le
frilu
ftsl
ivet
og
tilr
ette
legg
e fo
r go
de n
atur
oppl
evel
ser,
er d
et s
amm
e, 1
50 å
r et
ter.
Iføl
ge D
NTs
med
lem
sund
ersø
kels
e fr
a 20
17 o
ppfa
ttes
de
t enk
le fr
iluft
sliv
et s
om jo
rdnæ
rt, t
rove
rdig
og
sym
pati
sk. B
åde
med
lem
mer
og
ikke
-med
lem
mer
op
plev
er a
t noe
av
det v
ikti
gste
DN
T gj
ør, e
r å
tilr
ette
legg
e fo
r tu
r- o
g hy
tteo
pple
vels
er. D
NT
skal
pr
iori
tere
det
enk
le fr
iluft
sliv
et o
g si
kre
frilu
ftsl
ivet
s na
tur-
og
kult
urgr
unnl
ag, s
amti
dig
som
org
anis
asjo
nens
po
sisj
on o
g ve
kst s
ikre
s. Å
tilr
ette
legg
e fo
r et
enk
lere
fr
iluft
sliv
er
det v
ikti
gste
vi b
idra
r m
ed i
et k
limav
ennl
ig
sam
funn
. Vår
vek
st s
kal i
kke
gå p
å be
kost
ning
av
bære
kraf
t.
Hen
sikt
en m
ed s
trat
egie
n er
å p
eke
ut d
e vi
ktig
ste
veiv
alge
ne d
e ko
mm
ende
fem
åre
ne. D
isse
er
fora
nkre
t i v
isjo
n, fo
rmål
spar
agra
f og
verd
ier,
og p
åvir
kes
av
inte
rne
og e
kste
rne
utvi
klin
gstr
ekk.
Str
ateg
ien
skal
sa
mle
vår
man
gfol
dige
fore
ning
.
5VE
IVA
LG 2
01
9-2
02
34
VEIV
ALG
20
19
-20
23
DN
Ts o
rgan
isas
jon
og a
ktiv
itete
r fa
vner
bre
dt, f
ra le
tt til
gjen
gelig
, la
vter
skel
frilu
ftsliv
, til
krev
ende
fje
llspo
rtak
tivite
t, so
m h
er.
FOTO
: Ter
je A
amod
t.
1. S
AM
MEN
DR
AG
65/130
-
2.1
PÅ
TU
R S
IDEN
18
68
På 1
50 å
r ha
r D
NT
gått
fra
å væ
re e
n fo
reni
ng fo
r de
få
til å
bli
en fo
lkeb
eveg
else
. Vår
t øns
ke o
m å
få fl
est m
u-lig
ut i
nat
uren
, sam
tidi
g so
m v
i tar
god
t var
e på
den
, lig
ger
fast
. Sag
t med
sti
fter
en T
hom
as H
efty
es o
rd:
«Lad
oss
gjø
re d
et le
t og
billi
gt, a
t rik
tig
man
ge k
an
kom
me
og s
e, h
va d
er e
r st
ort o
g va
kker
t i v
ort l
and»
.
DN
T ha
r ut
vikl
et s
eg fr
a å
ha m
est a
ktiv
itet
i hø
yfje
llet
til o
gså
å væ
re e
n ak
tør
der
folk
bor
; på
bygd
a, i
byen
, la
ngs
kyst
en o
g ve
d sk
ogen
. Det
te g
jør
DN
T ti
l en
vikt
ig s
amfu
nnsa
ktør
.
6VE
IVA
LG 2
01
9-2
02
37
VEIV
ALG
20
19
-20
23
2. H
VEM
ER
VI?
FOTO: Marius Dalseg Sætre66/130
-
89
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VIS
JON
:N
atur
oppl
evel
ser f
or li
vet
VER
DIE
R: S
penn
ende
, Tro
verd
ig, I
nklu
dere
nde,
Enk
el, N
atur
venn
lig
FOR
MÅ
LSPA
RA
GR
AF:
DN
T sk
al a
rbei
de fo
r et e
nkel
t, ak
tivt,
alls
idig
og
na
turv
ennl
ig fr
ilufts
liv o
g fo
r sik
ring
av f
rilu
ftsliv
ets n
atur
- og
kultu
rgru
nnla
g
Akt
ivite
ter
Hyt
ter o
g ru
ter
Nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø
VIR
KEM
IDLE
R
Øko
nom
iD
igita
liser
ing
Org
anis
asjo
nK
omm
unik
asjo
n
KJE
RN
EVIR
KSO
MH
ET
FUN
DA
MEN
T
2. H
VEM
ER
VI?
2.2
DN
T-FA
MIL
IEN
DN
T er
en
stor
, sam
men
satt
og
dem
okra
tisk
sty
rt
orga
nisa
sjon
med
310
000
med
lem
mer
. Det
vi
omta
ler
som
DN
T-fa
mili
en e
r fo
rbun
det a
v de
57
med
lem
sfor
enin
gene
med
tilh
øren
de 8
1 lo
kale
turl
ag,
land
ssty
ret,
sam
t DN
Ts s
entr
ale
adm
inis
tras
jon
(DN
T se
ntra
lt).
Land
smøt
et e
r D
NTs
øve
rste
org
an; h
er m
øter
de
lega
ter
fra
alle
med
lem
sfor
enin
gene
. Lan
dsm
øtet
vel
ger
land
ssty
ret s
om h
ar o
vero
rdne
t ans
var
for
å fø
lge
opp
veiv
alg
vedt
att a
v la
ndsm
øtet
. DN
T se
ntra
lt sk
al b
idra
til
å se
tte
vedt
aken
e fr
a la
ndsm
øtet
og
land
ssty
ret u
t i li
vet i
te
tt s
amar
beid
med
med
lem
sfor
enin
gene
. Dri
ft a
v hy
tter
, ru
ter
og a
ktiv
itet
er e
r m
edle
msf
oren
inge
nes
ansv
ar, m
ens
DN
T se
ntra
lt sk
al b
idra
til å
finn
e go
de, f
elle
s lø
snin
ger.
Ove
r 82
0.00
0 du
gnad
stim
er n
edle
gges
årl
ig, o
g ru
ndt 2
00
ansa
tte
jobb
er h
ver
dag
for
å op
pfyl
le fo
reni
ngen
s fo
rmål
. 2
.3 ID
ÉGR
UN
NLA
GD
NT
har
side
n 18
68 jo
bbet
for
å le
gge
til r
ette
for
ferd
sel i
na
ture
n og
har
følg
ende
idég
runn
lag:
<Fo
rmål
spar
agra
f: D
NT
ska
l arb
eide
for
et e
nkel
t,
akti
vt, a
llsid
ig o
g na
turv
ennl
ig fr
iluft
sliv
og
for
sikr
ing
av fr
iluft
sliv
ets
natu
r- o
g ku
ltur
grun
nlag
.
<V
isjo
n: N
atur
oppl
evel
ser
for
livet
<Ve
rdie
r: S
penn
ende
, Tro
verd
ig, I
nklu
dere
nde,
En-
kelt
og
Nat
urve
nnlig
(ST
IEN
) St
adig
fler
e sø
ker
mot
det
enk
le o
g un
ike
i en
hekt
isk
hver
dag.
Tap
av
natu
rman
gfol
d og
klim
aend
ring
er e
r bl
ant
de s
tørs
te u
tfor
drin
gene
ver
den
står
ove
rfor
. Det
te v
il kr
eve
endr
et a
real
polit
ikk
og o
mst
illin
g ti
l et l
avut
slip
ps-
sam
funn
. Mer
enn
noe
n si
nne
er d
et v
ikti
g at
DN
T ti
lbyr
en
kle
frilu
ftsl
ivso
pple
vels
er, s
iden
det
gjø
r de
t let
tere
å
driv
e fr
iluft
sliv
på
egen
hån
d.
Det
bæ
rend
e fo
r de
t enk
le fr
iluft
sliv
et e
r at
alle
akt
ivit
eter
sk
al s
kje
med
kro
ppen
som
dri
vkra
ft, p
å na
ture
ns
prem
isse
r. N
økte
rnhe
t er
en re
ttes
nor,
og a
ktiv
itet
ene
skal
i m
inst
mul
ig g
rad
sett
e fo
tavt
rykk
i na
ture
n.
DN
T ha
r et
uni
kt u
tgan
gspu
nkt f
or å
gjø
re fo
lk i
stan
d ti
l å
oppl
eve
natu
ren
på e
gen
hånd
gje
nnom
å ti
lret
tele
gge
med
hyt
ter,
mer
ke s
tier
, ska
pe g
ode
aren
aer
for
egen
- or
gani
sert
akt
ivite
t og
dele
kun
nska
p om
ferd
sel i
nat
uren
.
Kom
fort
elle
r hø
y st
anda
rd p
å hy
tten
e er
ikke
det
vi
ktig
ste
for
oppl
evel
sene
, ver
ken
blan
t med
lem
mer
elle
r ik
ke-m
edle
mm
er. D
et e
nkle
frilu
ftsl
ivet
kan
oft
e ha
sitt
utsp
ring
der
folk
bor
– o
m d
et e
r i s
koge
n, p
å by
gda,
i by
en, i
fjel
lom
råde
r el
ler
ved
kyst
en. F
or a
t fri
luft
sliv
et
skal
opp
leve
s en
kelt,
må
tilb
udet
og
akti
vite
tene
favn
e br
edt o
g ta
hen
syn
til a
lle a
lder
sgru
pper
, øko
nom
iske
re
ssur
ser
og fo
rkun
nska
per.
2.4
KJE
RN
EVIR
KSO
MH
ET
OG
VIR
KEM
IDLE
RM
ed D
NTs
kje
rnev
irks
omhe
t men
es:
<A
ktiv
itete
r
<H
ytte
r og
rute
r
<Fo
rval
tnin
g av
nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø
De
vikt
igst
e vi
rkem
idle
ne s
om b
ruke
s fo
r å
lykk
es m
ed
kjer
nevi
rkso
mhe
ten,
er
orga
nisa
sjon
, kom
mun
ikas
jon,
øk
onom
i og
digi
talis
erin
g.
Mod
ell 1
(D
NT-
hytt
a) v
iser
at v
åre
verd
ier
og
form
ålsp
arag
raf e
r fu
ndam
ente
t. K
jern
evir
ksom
het e
r hy
tter
og
rute
r, ak
tivi
tete
r og
arb
eid
med
nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø. V
irke
mid
lene
som
må
bruk
es fo
r å
lykk
es;
orga
nisa
sjon
, kom
mun
ikas
jon,
øko
nom
i og
digi
talis
erin
g,
utgj
ør g
runn
mur
en. L
ykke
s vi
med
å n
å m
ålen
e in
nen
kjer
nevi
rkso
mhe
t og
virk
emid
ler,
lykk
es v
i ogs
å m
ed v
år
over
ordn
ede
visj
on; n
atur
oppl
evel
ser
for
livet
.
Mod
ell 1
: DN
T-hy
tta
Det
sosi
ale
felle
sska
pet o
g ve
rdie
ne lø
ftes f
rem
som
vikt
ig fo
r til
litsv
algt
e, d
elta
kere
og
med
lem
mer
. Å fo
kuse
re p
å id
égru
nnla
get e
r de
rfor
et t
ydel
ig ve
ival
g. F
OTO
:Mar
ius D
alse
g Sæ
tre
DN
Ts O
RG
AN
ISA
SJO
NSS
TRU
KTU
R
Den
Nor
ske
Turi
stfo
reni
ng e
r en
med
lem
sorg
anis
asjo
n m
ed e
t god
t utv
ikle
t med
lem
sdem
okra
ti. A
lle m
edle
mm
er
invi
tere
s til
å de
lta p
å år
smøt
ene
i med
lem
sfor
enin
gene
. Hve
rt å
r avh
olde
s lan
dsm
øte
hvor
repr
esen
tant
er fo
r m
edle
msf
oren
inge
ne m
øter
med
et a
ntal
l rep
rese
ntan
ter.
DN
T un
g og
DN
T fje
llspo
rt h
ar o
gså
egne
land
smøt
er
og å
rsm
øter
, og
diss
e m
øter
som
obs
erva
tøre
r på
land
smøt
et. H
er ve
lges
land
ssty
ret,
som
styr
er D
NT
sent
ralt
mel
lom
la
ndsm
øten
e. L
ands
styr
et a
nset
ter D
NTs
gen
eral
sekr
etæ
r.DN
TS
AD
MIN
ISTR
ASJ
ON
STYR
ER
ÅRS
MØ
TER
DN
T U
NG
LA
ND
SMØ
TE
DN
T U
NG
LA
ND
SSTY
RED
NT
FJEL
LSPO
RT
STYR
ELA
ND
SSTY
RE
DN
TS
LAN
DSM
ØTE
DN
T FJ
ELLS
PORT
Å
RSM
ØTE
57
MED
LEM
SFO
REN
ING
ER F
rivi
llige
, till
itsva
lgte
og
ansa
tte
MED
LEM
MER
31
0.0
00
1/4
20
18
67/130
-
Rond
ane.
FO
TO:M
ariu
s Dal
seg
Sætr
e
Veiv
alg
bety
r å
ta s
tilli
ng ti
l mål
, pri
orit
erin
ger
og ti
ltak
som
set
ter
DN
Ts v
erdi
grun
nlag
ut i
live
t.
SID
E 1
2-1
3
SID
E 1
4-1
5
SID
E 1
6-1
7
SID
E 1
8-1
9
SID
E 2
4-2
5
Akt
ivite
ter
SID
E 2
2-2
3K
omm
unik
asjo
n
SID
E 2
0-2
1Ø
kono
mi
Dig
italis
erin
g
Hyt
ter o
g ru
ter
Org
anis
asjo
n
Nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø
KJE
RN
EVIR
KSO
MH
ET:
VIR
KEM
IDLE
R:
3. V
EIVA
LG
11
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
1068/130
-
12
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
Vi sk
al b
idra
til a
t fle
re g
jenn
omfø
rer
frilu
ftsliv
sakt
ivite
ter
på e
gen
hånd
.
Prio
rite
re a
ktiv
itete
r som
gi
r økt
kun
nska
p om
fr
ilufts
liv o
g bi
drar
til
egen
orga
nise
rt a
ktiv
itet
i alle
nat
urom
råde
r
› U
tvik
le e
ksis
tere
nde
og n
ye a
rena
er so
m st
yrke
r ege
nakt
ivite
t og
kom
peta
nse
› V
ider
eutv
ikle
sam
arbe
id m
ed b
arne
hage
r, sk
oler
, offe
ntlig
e
inst
anse
r og
utda
nnin
gsin
stitu
sjon
er
› Je
vnlig
mål
ing
av b
ruke
re o
g m
edle
mm
ers o
ppfa
tnin
g
av D
NT
som
inkl
uder
ende
› P
rior
itere
akt
ivite
ter f
or b
arn,
ung
e og
fam
ilier
for å
inkl
uder
e fle
re›
Innf
øre
inkl
uder
ing
som
em
ne i
turl
eder
utda
nnin
gen
› L
egge
til r
ette
for u
tlån
av fr
ilufts
utst
yr›
Vid
ereu
tvik
le ti
lbud
og
tilpa
snin
ger f
or fo
lk m
ed
funk
sjon
sned
sette
lser
› O
ppre
tthol
de e
t var
iert
og
rim
elig
tilb
ud fo
r med
lem
mer
m
ello
m 1
3 o
g 2
6 å
r
› V
ider
eutv
ikle
DN
T un
g so
m e
n ty
delig
sam
funn
sakt
ør
i spø
rsm
ål o
m fr
ilufts
liv, n
atur
vern
og
milj
ø
› K
omm
unis
ere
tilbu
det i
kan
alen
e m
ålgr
uppe
ne ti
l enh
ver t
id e
r
› U
tvik
le e
gen
hand
lings
plan
for D
NTs
ung
dom
stilb
ud
› S
tyrk
e ko
mpe
tans
en ti
l tur
lede
re, i
nstr
uktø
rer o
g an
dre
friv
illig
e
› U
tvik
le o
g op
pgra
dere
våre
utd
anni
ngsp
rogr
am m
ed k
unns
kap
om
frilu
ftsliv
ets n
atur
- og
kultu
rgru
nnla
g
› O
ppre
tte si
kker
hets
utva
lg o
g vi
dere
utvi
kle
ha
ndlin
gspl
an fo
r sik
kerh
etsa
rbei
d
› V
ider
efør
e ko
mm
unik
asjo
n om
fjel
lvet
t og
turv
ett
› L
age
en h
andl
ings
plan
for k
ystfr
ilufts
liv in
nen
20
23
› E
tabl
ere
en e
gen
kaja
kksa
tsin
g m
ed ti
lhør
ende
kom
peta
nsea
rbei
d
› S
tyrk
e og
synl
iggj
øre
arbe
idet
med
kys
tlede
n og
kys
tledh
ytte
r
› L
age
en h
andl
ings
plan
for f
jells
port
for å
iver
kset
te m
ålen
e fr
a
stra
tegi
sk p
lattf
orm
for f
jells
port
arbe
idet
› B
ygge
og
prom
oter
e go
de fj
ells
port
-am
bass
adør
er
› S
tyrk
e sa
mar
beid
et m
ed a
ndre
fjel
lspo
rtak
tøre
r, m
ed sæ
rlig
vekt
på
Nor
sk F
jells
port
foru
m
Akt
ivite
tstil
bude
t ska
l væ
re in
klud
eren
de
for a
lle a
lder
s- o
g
sam
funn
sgru
pper
Styr
ke a
rbei
det m
ed
aktiv
itete
r for
bar
n og
un
gdom
Vi sk
al h
a be
st k
ompe
-ta
nse
på sp
orlø
s fer
dsel
og
sikk
erhe
t i n
atur
en,
både
i hø
yfje
llet o
g i
næro
mrå
dene
13
Bakg
runn
: Vår
t akt
ivite
tstil
bud
skal
væ
re in
tere
ssan
t og
attr
aktiv
t for
man
ge. V
i ska
l tilb
y in
klud
eren
de a
ktiv
itete
r so
m u
tvik
ler l
imet
mel
lom
med
lem
mer
, fri
villi
ge, t
illits
valg
te
og a
nsat
te. Å
væ
re in
klud
ert v
il si
å d
elta
i fe
lless
kap
sam
men
m
ed a
ndre
og
oppl
eve
sosi
al ti
lhør
ighe
t. In
klud
erin
g er
en
vedv
aren
de p
rose
ss, d
et v
ære
seg
å bl
i ink
lude
rt so
m n
y i e
n fje
llspo
rtgr
uppe
elle
r å b
li kj
ent m
ed n
atur
en, f
rivi
lligh
eten
og
men
nesk
ene
i DN
T.
Mod
ell 2
illu
stre
rer a
t vi t
ilbyr
et m
angf
old
av fr
iluft
sakt
ivite
-te
r, av
ulik
van
skel
ighe
tsgr
ad. M
odel
len
kan
være
et v
erkt
øy
for m
edle
msf
oren
inge
ne. H
vilk
en d
el a
v py
ram
iden
de
skal
kons
entr
ere
seg
om, a
vhen
ger a
v ge
ogra
fiske
foru
tset
ning
er,
stør
rels
e og
inte
ress
e ho
s fri
villi
ge. Å
fylle
ned
erst
e de
l til
vens
tre
vil v
ære
vik
tig fo
r å re
krut
tere
og
inkl
uder
e ny
e gr
up-
per a
v de
ltake
re, f
rivi
llige
og
med
lem
mer
. Sam
tidig
er d
et
vikt
ig å
fylle
øvr
e de
ler a
v py
ram
iden
, slik
at v
i er a
ttra
ktiv
e fo
r dem
med
mye
erf
arin
g og
kun
nska
p.D
NT
skal
legg
e pr
emis
sene
for u
tvik
linge
n av
frilu
ftsl
ivet
i ta
kt m
ed sa
mfu
nnsu
tvik
linge
n. V
erdi
en sp
enne
nde
bety
r at
DN
T sk
al d
elta
akt
ivt i
utv
iklin
gen
av n
ye fo
rmer
for f
rilu
fts -
liv o
g til
pass
e si
tt ti
lbud
til n
ye g
ener
asjo
ner.
Sam
tidig
skal
vi
væ
re e
n ga
rant
ist f
or a
t utv
iklin
gen
skje
r i tr
åd m
ed D
NTs
øv
rige
ver
dier
.
3. V
EIVA
LG
3.1
KJE
RN
EVIR
KSO
MH
ET
3.1
.1 Akt
ivite
ter
Akt
ivite
t:
Bul
drin
g, k
latr
ing,
kaj
akk,
ka
no, t
erre
ngsy
klin
g, h
ytte
til
hytte
i næ
rom
råde
.Fr
ivill
ighe
t: St
imer
king
, tur
lede
lse,
hy
ttedu
gnad
.
Akt
ivite
t:
Næ
rtur
, arr
ange
men
ter,
are-
naer
, akt
ivite
tsda
ger,
fiske
,op
phol
d på
selv
betje
nt h
ytte
i næ
rom
råde
t, til
bud
tilre
ttela
gt fo
r gru
pper
m
ed sp
esie
lle b
ehov
.Fr
ivill
ighe
t:
På a
rran
gem
ente
r
HØ
Y T
ERSK
ELH
ØY
TER
SKEL
Akt
ivite
t:
Ture
r/op
phol
d på
bet
jent
e hy
tter,
dags
tur
og fi
sket
ur.
Akt
ivite
t:
Fjel
ltur (
til fo
ts/p
å sk
i), h
ytte
til
hytte
, tur
/opp
hold
på
selv
betje
nt h
ytte
, to
pptu
r (til
fots
/på
ski),
bre
vand
ring
, kl
atri
ng, k
ajak
k, k
ano,
terr
engs
yklin
g.Fr
ivill
ighe
t:
Turl
edel
se, v
ardi
ng, s
timer
king
, hy
ttedu
gnad
.
MID
DEL
S TE
RSK
ELM
IDD
ELS
TER
SKEL
LAV
TER
SKEL
LAV
TER
SKEL
FJEL
LN
ÆR
SKO
G, B
Y, S
JØ, K
YST
Akt
ivite
t: fje
llspo
rtak
tivite
ter2
Friv
illig
het:
Tu
rled
else
/ins
truk
sjon
fje
llspo
rt o
g ka
jakk
FJEL
LSPO
RT
2: I
nklu
dere
r akt
ivite
ter s
om fo
r eks
empe
l top
ptur
, isk
latr
ing
og k
iting
. 1
: Fig
uren
vise
r ikk
e al
le a
ktiv
itete
ne i
regi
av D
NT,
men
illu
stre
rer m
angf
olde
t.
Inne
n 2
02
3 sk
al D
NT
ha e
t bre
dt ti
lbud
av a
ktiv
itete
r og
aren
aer t
il al
le a
lder
sgru
pper
som
opp
leve
s som
inkl
uder
ende
og
mot
iver
er ti
l ege
norg
ani-
sert
akt
ivite
t. A
lle n
ye a
ktiv
itete
r ska
l bas
eres
på
det e
nkle
frilu
ftsliv
et o
g sk
je m
ed k
ropp
en so
m d
rivk
raft.
Mod
ell 2
: Akt
ivite
tsfje
llet1
MÅ
LD
ELM
ÅL
TILT
AK
Vi sk
al væ
re e
n pr
e-m
issl
ever
andø
r for
bå
de o
rgan
iser
t og
uorg
anis
ert f
erds
el
med
kro
ppen
som
m
otor
i al
le n
atur
-om
råde
r.
Styr
ke a
ktiv
itete
r kny
ttet
til va
nn o
g ky
st
Vi sk
al væ
re e
n sy
nlig
og
an
svar
lig sa
mfu
nnsa
ktør
in
nen
fjells
port
1. M
åles
i SS
Bs le
vekå
rsun
ders
økel
se: I
dret
t og
frilu
ftsliv
, som
gje
nnom
føre
s hve
rt 3
. år.
Pros
entta
llet v
ar 8
1 i 2
011,
79 i
2014
og
78 i
2017
. An
talle
t er b
aser
t på
SSBs
bef
olkn
ings
stat
istik
k pe
r 1.1.
2018
.
MÅ
LTA
LL
› A
ndel
en i
befo
lkni
ngen
som
har
væ
rt p
å ko
rter
e fo
ttur
er i
skog
en e
ller f
jelle
t det
sist
e år
et
skal
øke
s fra
78
pros
ent i
201
7 til
ove
r 80
pros
ent i
202
3, a
ltså
4,2
mill
ione
r. 1
› In
nen
2023
skal
vi v
ære
til s
tede
med
frilu
ftsl
ivsa
ktiv
itete
r i a
lle k
omm
uner
. I 2
017
var v
i til
sted
e m
ed a
ktiv
itet i
229
kom
mun
er.
69/130
-
14
15
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
3. V
EIVA
LG
Bakg
runn
: DN
T er
i da
g en
sent
ral t
ilret
tele
gger
fo
r tur
liv m
ed e
t om
fatt
ende
net
tver
k av
hyt
ter o
g m
erke
de st
ier.
T-m
erke
de st
ier e
r det
frilu
ftst
ilbud
et
desi
dert
fles
t bru
ker.
Å jo
bbe
for a
t alle
kan
finn
e en
turs
ti i n
ærh
eten
av
seg,
er e
t vik
tig m
ål fo
r DN
T og
sam
funn
et. D
NTs
hyt
ter h
ar st
or n
asjo
nal v
erdi
. Ti
lbud
et e
r for
alle
og
er u
nikt
i ve
rden
. Ved
likeh
old
av h
ytte
park
en e
r res
surs
krev
ende
, og
vi m
å ha
en
helh
etlig
pla
n fo
r hvo
rdan
vi f
orva
lter o
g ru
ster
opp
vå
re h
ytte
r. In
nen
2023
bør
vi h
a op
pnåd
d en
stør
re
aner
kjen
nels
e fo
r arb
eide
t. D
a sk
al fo
reni
ngen
ha
fått
gj
enno
msl
ag h
os m
yndi
ghet
ene
for a
t opp
grad
erin
g av
de
stor
e an
legg
ene
er e
t nas
jona
lt an
svar
og
del a
v vå
r kul
tura
rv. D
et e
r ogs
å vi
ktig
at o
rgan
isas
jone
n ha
r en
fors
tåel
se fo
r at d
ette
er e
t fel
les a
nsva
r for
hel
e D
NT.
Det
er v
iktig
å p
rior
itere
, slik
at v
i er t
rygg
e på
at
vi t
ar v
are
på d
et v
i har
, fra
mfo
r å b
ygge
nyt
t.
3.1
.2 H
ytte
r og
rute
r
Ove
r 1 m
illio
n T-
er vi
ser v
ei i
den
nors
ke n
atur
en, o
g vå
re m
erke
de st
ier
er d
et ti
lbud
et fo
lk b
ruke
r mes
t. Å
rekr
utte
re fl
ere
friv
illig
e og
utv
ikle
en
felle
s sta
ndar
d fo
r rut
ene
slik
at v
i sik
rer g
od k
valit
et e
r vik
tig.
FOTO
: Eiv
ind
Hau
gsta
d K
leiv
en
Opp
grad
erin
g av
DN
T-hy
ttene
er e
t nas
jona
lt an
svar
. Å få
gje
nnom
slag
for d
ette
er e
n st
or o
g vi
ktig
mål
setn
ing.
FO
TO: M
ariu
s Dal
seg
Sætr
e
Opp
retth
olde
pos
isjo
nen
som
Nor
ges v
iktig
ste
tilre
tte-
legg
er fo
r tur
aktiv
itet.
Styr
ke k
valit
eten
på
stie
ne
› U
tvik
le ru
tene
tt i n
ærm
iljøe
t, so
m re
krut
tere
r ny
e gr
uppe
r
› P
rior
itere
kys
tstie
n
› V
ider
eutv
ikle
og
synl
iggj
øre
turr
utek
onse
pter
› S
tyrk
e ar
beid
et m
ed n
asjo
nale
turi
stst
ier
› R
evid
ere
mer
kehå
ndbo
ka o
g et
able
re d
en so
m
nasj
onal
stan
dard
inne
n 2
01
9
› R
uste
opp
DN
Ts ru
tene
tt et
ter n
y na
sjon
al st
anda
rd
› S
tyrk
e ko
mm
unik
asjo
nen
av tu
rtilb
ud i
områ
der
som
tåle
r mer
bru
k
› Ik
ke o
ppre
tte n
ye h
ytte
r og
rute
r hvi
s det
går
på
beko
stni
ng a
v det
vi fo
rval
ter s
om fu
nger
er b
ra
› Jo
bbe
for å
øke
bel
eggs
pros
ente
n i l
avse
song
› B
idra
til a
t sto
re h
ytte
driv
ere
dele
r sin
erf
arin
g
og k
ompe
tans
e m
ed D
NT-
fam
ilien
› R
ekru
ttere
fler
e fr
ivill
ige
til h
ytte
- og
rute
arbe
idet
› T
este
ut m
er fl
eksi
ble
pris
mod
elle
r: d
iffer
ensi
ere
pris
ut f
ra se
song
og
fasi
litet
er, ø
ke p
risf
orsk
jelle
n fo
r med
lem
/ikk
e-m
edle
m
› F
rem
forh
andl
e fe
lles r
amm
eavt
aler
› S
øke
sam
arbe
id m
ed a
ndre
akt
ører
for å
opp
rett-
hold
e st
rate
gisk
vikt
ige
rute
nett
› T
este
ut n
y ar
kite
ktur
, byg
gesk
ikk
og a
ktiv
itets
utvi
k-lin
g
› L
age
helh
etlig
pla
n fo
r hvo
rdan
vi fo
rval
ter h
ytte
r og
rute
r god
t
› Jo
bbe
for ø
kt o
ffent
lig st
øtte
til r
ehab
ilite
ring
av
bet
jent
e hy
tter
› S
tyrk
e fin
ansi
erin
gsni
vået
til s
elv-
og
ubet
jent
e hy
tter
Synl
iggj
øre
og st
yrke
del
er
av ti
lbud
et so
m e
r lite
bru
kt
Mer
effe
ktiv
og
enhe
tlig
drift
av
hyt
tesy
stem
et
Opp
rette
lang
sikt
ig lø
snin
g fo
r å fi
nans
iere
opp
grad
erin
g
MÅ
LD
ELM
ÅL
TILT
AK
Styr
ke o
g fo
rbed
re d
rifte
n av
de
bet
jent
e an
legg
ene.
Sikr
e øk
onom
isk
bære
kraf
tig
forv
altn
ing
og ve
dlik
ehol
d av
vå
re h
ytte
r.
MÅ
LTA
LL
› S
tyrk
e fe
llesk
apet
s bid
rag
til h
ytte
vedl
ikeh
old,
bla
nt a
nnet
ved
å sa
mle
inn
150
mill
ione
r kro
ner t
il hy
ttef
onde
t.
› D
et sk
al v
ære
mak
sim
alt 5
00 m
eter
til n
ærm
este
turs
ti. 2
2. S
e og
så re
leva
nte
mål
og
tilta
k i a
vsni
ttet o
m a
ktiv
itet.
70/130
-
16
17
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
3. V
EIVA
LG
Bakg
runn
: DN
T sk
al ly
kkes
i å
hind
re n
atur
inng
rep
og fo
rsty
rrel
ser
som
påv
irke
r mul
ighe
ten
til e
t alls
idig
og
opp
leve
lses
rikt
frilu
ftsl
iv. V
i ska
l ha
en
tyde
lig o
g st
erk
stem
me
for å
si
kre
natu
r- o
g fr
iluft
sliv
sint
eres
sene
. In
nen
2023
har
vi,
sam
men
med
an
dre
aktø
rer,
etab
lert
en
infr
astr
uktu
r de
r vår
e hy
tter
og
rute
r, sa
mm
en
med
milj
øven
nlig
tran
spor
t, gj
ør m
iljøv
ennl
ige
ture
r enk
elt å
gj
enno
mfø
re. V
i ska
l ha
en d
rift
som
ta
r var
e på
klim
a og
milj
ø i h
ele
vår
virk
som
het,
sam
t tilt
ak o
g re
tnin
gslin
jer
for n
atur
base
rte
oppl
evel
ser s
om g
jør
at v
i går
fora
n m
ed e
t god
t eks
empe
l og
bidr
ar ti
l å re
duse
re k
limau
tslip
pene
.
3.1
.3 Nat
ur, k
ultu
rarv
og
milj
ø
DN
T sk
al si
kre
at b
arn
og u
nge
blir
gla
de i
natu
ren
og ta
r var
e på
den
, bla
nt a
nnet
gj
enno
m B
arna
s Tur
lag.
FO
TO: A
ndré
Mar
ton
Pede
rsen
DN
T sk
al h
a en
tyde
lig st
emm
e fo
r bev
arin
g av
nat
uren
og
vår k
ultu
rarv
, slik
vi h
adde
i sa
ken
om u
tbyg
ging
av Ø
yste
seva
ssdr
aget
i 2
01
7.
FOTO
: Nic
olas
Rod
rigu
ez
Bid
ra ti
l å si
kre
frilu
ftsliv
ets
natu
r- o
g ku
lturg
runn
lag
og
at m
yndi
ghet
ene
prio
rite
rer
natu
r- o
g fr
ilufts
livsi
nter
es-
sene
.
Øke
opp
slut
ning
om
å
beva
re vi
ktig
e na
tur-
og
frilu
ftsom
råde
r
Jobb
e po
litis
k fo
r å:
› B
evar
e na
tur-
og
kultu
rlan
dska
p
› E
tabl
ere
mar
ka- o
g fje
llgre
nser
i by
er o
g te
ttst
eder
› R
edus
ere
natu
r- o
g m
iljøb
elas
tnin
gene
fra
ener
gi-
prod
uksj
on, v
ei- o
g hy
tteby
ggin
g
› B
idra
til å
mod
erni
sere
og
stra
mm
e in
n re
gelv
erk
for m
otor
iser
t fer
dsel
› S
ikre
bed
re ve
rn fo
r stie
r i lo
vver
k og
forv
altn
ing
› G
runn
lovs
fest
e al
lem
anns
rette
n
› K
anal
iser
e st
ore
strø
mm
er a
v int
erna
sjon
ale
turi
s-te
r til
få tu
rmål
som
tåle
r sto
r tra
fikk
› F
ølge
og
utvi
kle
tilta
kene
i «V
eika
rt fo
r en
bære
kraf
-tig
reis
eliv
snæ
ring
»
› P
rior
itere
nas
jona
l mar
keds
føri
ng
› B
aser
e tu
rer o
g ar
rang
emen
ter p
å m
est m
ulig
gr
ønn
tran
spor
t
› P
åvir
ke p
artn
ere
og le
vera
ndør
er ti
l å d
rive
bæ
rekr
aftig
› E
tabl
ere
forn
ybar
e en
ergi
form
er p
å hy
ttene
› S
ikre
at u
nge
blir
gla
de i
frilu
ftsliv
, bla
nt a
nnet
gj
enno
m B
arna
s Tur
lag
og D
NT
ung
› Jo
bbe
for å
ers
tatte
die
sela
ggre
gat p
å hy
ttene
med
kl
imav
ennl
ig e
nerg
i
› Ik
ke a
rran
gere
felle
stur
er m
ed fl
y
› R
edus
ere
anta
ll in
tern
e fly
reis
er o
g op
pfor
dre
til
digi
tale
møt
er
› K
omm
unis
ere
slik
at v
i ska
per l
yst t
il å
ta va
re p
å no
rsk
turk
ultu
r
› B
idra
til ø
kt k
unns
kap
om si
kker
het,
tur e
tter e
vne
og h
ensy
nsfu
ll fe
rdse
l i n
atur
en
› In
nfør
e ku
nnsk
ap o
m k
ultu
rmin
ner o
g ku
lturl
ands
kap
i kur
smal
er
› F
orva
lte d
e av
våre
hyt
ter o
g ru
ter s
om e
r ku
lturm
inne
r i tr
åd m
ed k
ultu
rmin
nelo
ven
Bid
ra ti
l en
utvi
klin
g av
ikon
is-
ke tu
rmål
som
gjø
r at n
atur
en
blir
ivar
etat
t
Prio
rite
re d
rift
som
tar v
are
på k
lima
og m
iljø
Avs
lutte
dri
ft so
m ik
ke e
r m
iljø-
og
klim
aven
nlig
MÅ
LD
ELM
ÅL
TILT
AK
Gå
fora
n so
m e
t god
t eks
em-
pel v
ed å
dri
ve p
å en
milj
ø-
og k
limav
ennl
ig m
åte
og
insp
irer
e m
edle
mm
er ti
l å ta
m
iljø-
og
klim
aven
nlig
e va
lg.
Forv
alte
DN
Ts m
ater
ielle
og
imm
ater
ielle
kul
tura
rv sl
ik
at h
isto
rie,
kul
turm
inne
r og
frilu
ftstr
adis
jone
n iv
aret
as.
Prio
rite
re a
rbei
d so
m st
yrke
r vå
r kul
tura
rv
MÅ
LTA
LL
› In
nfør
e vå
re ti
ltak
for b
ære
kraf
tig v
irks
omhe
t inn
en h
ytte
r og
rute
r, ak
tivite
t, ut
styr
og
orga
nisa
sjon
sdri
ft i
hele
org
anis
asjo
-ne
n in
nen
2021
.
› O
ppnå
pol
itisk
gje
nnom
slag
i vå
re v
iktig
ste
natu
r- o
g fr
iluft
spol
itisk
e sa
ker i
nnen
202
3.
71/130
-
18
19
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
3.2
.1 O
rgan
isas
jon
Bakg
runn
: Vår
vek
st d
e si
ste
åren
e er
en
stor
sty
rke
og
skap
er o
gså
stor
e fo
rven
tnin
ger
fra
sam
funn
et, f
rivi
llige
og
med
lem
mer
. Det
er
vikt
ig a
t org
anis
asjo
nen
er g
odt
rust
et ti
l å h
åndt
ere
veks
ten
og fo
rven
tnin
gene
. Vi m
å gj
øre
tyde
lige
prio
rite
ring
er o
g si
kre
at fr
ivill
ige,
tilli
tsva
lgte
og
ansa
tte
har
god
kom
peta
nse
og g
odt s
osia
lt fe
lless
kap.
DN
T sk
al v
ære
en
sam
let o
rgan
isas
jon
med
ste
rkt v
erdi
grun
nlag
.
Vår m
edle
ms-
og
befo
lkni
ngsu
nder
søke
lse v
iser a
t den
vik
tigst
e gr
unne
n til
at m
an m
elde
r seg
inn,
er a
t man
iden
tifise
rer s
eg
med
DN
Ts v
erdi
er. O
gså
friv
illig
e, ti
llits
valg
te o
g an
satte
opp
gir
verd
iene
som
vik
tigst
e gr
unn
til a
t de
delta
r i a
rbei
det.
Der
for m
å ve
rdie
ne h
a en
sent
ral p
lass
i vå
r org
anisa
sjon,
kom
mun
ikas
jon
og h
os a
lle so
m re
pres
ente
rer D
NT.
Inne
n 20
23 e
r vi g
odt r
uste
t for
vid
ere
veks
t, og
har
møt
t vek
sten
på
en
måt
e so
m si
krer
at f
rivill
ige,
ans
atte
og
med
lem
mer
fort
satt
er
mot
iver
te o
g en
gasje
rte.
DN
T se
ntra
lt ha
r, i s
amar
beid
med
m
edle
msf
oren
inge
ne, s
tyrk
et v
iktig
e fe
llesf
unks
jone
r som
løfte
r sa
mar
beid
et o
g fo
renk
ler d
rifte
n re
gion
alt o
g na
sjona
lt. F
oren
in-
gene
har
styr
ket g
ode,
loka
le a
rena
er o
g ak
tivite
ter s
om sk
aper
til
hørig
het o
g st
olth
et fo
r med
lem
mer
, friv
illig
e og
ans
atte
.
3. V
EIVA
LG
3.2
VIR
KEM
IDLE
RFo
r å
oppn
å m
ålen
e in
nen
kjer
nevi
rkso
mhe
ten,
må
vi s
tyrk
e og
utv
ikle
vir
kem
idle
ne: o
rgan
isas
jon,
øko
nom
i, ko
mm
uni-
kasj
on o
g di
gita
le v
erkt
øy.
Å b
ygge
en
sunn
org
anis
asjo
n m
ed fo
rank
ring
i vå
re ve
rdie
r vil
sam
le o
ss. D
et sk
al væ
re g
odt å
være
men
nesk
e i D
NT,
båd
e so
m a
nsat
t og
friv
illig
. FO
TO: M
ariu
s Dal
seg
Sætr
e
4. A
ntal
l dug
nads
timer
i 20
17 v
ar 8
21.3
03. G
jenn
omsn
ittlig
økn
ing
siste
6 å
r: 10
pro
sent
.5.
Se
tilta
k un
der d
elm
ålet
«ak
tivite
tstil
bude
t ska
l opp
fatte
s som
inkl
uder
ende
» i a
vsni
ttet o
m a
ktiv
itete
r. 6.
Mål
es g
jenn
om å
rlig
med
lem
sund
ersø
kelse
.
DN
Ts ve
rdie
r ska
l pre
ge h
ele
orga
nisa
sjon
ens a
rbei
d.
Tilb
udet
skal
refle
kter
e
DN
Ts ve
rdie
r ›
Sty
rke
bevi
sstg
jøri
ng a
v ver
dien
e, S
TIEN
, i a
lle
orga
nisa
sjon
sled
d
› R
eflek
tere
STI
EN i
all k
omm
unik
asjo
n, b
lant
ann
et
ved
rekr
utte
ring
av f
rivi
llige
, del
take
lse
på a
ktiv
ite-
ter,
sam
hand
ling
inte
rnt o
g i s
amar
beid
savt
aler
› T
ilby
amba
ssad
ørku
rs ti
l alle
nye
friv
illig
e og
an
satte
› M
åle
jevn
lig m
edle
mm
ers o
ppfa
tnin
g av
sam
svar
et
mel
lom
vårt
tilb
ud o
g ve
rdie
r
› U
tvik
le e
gen
hand
lings
plan
for i
nklu
deri
ng o
g m
angf
old
i org
anis
asjo
nen
› P
rior
itere
tilta
k so
m g
jør a
t DN
T i s
tørr
e gr
ad
spei
ler b
efol
knin
gssa
mm
ense
tnin
gen
(ald
er,
kjøn
n, e
tnis
itet,
funk
sjon
sevn
e) b
lant
med
lem
mer
, fr
ivill
ige,
tilli
tsva
lgte
og
ansa
tte
› S
tyrk
e ko
mpe
tans
eutv
iklin
g
› K
urse
/utd
anne
friv
illig
e
› R
ekru
ttere
fler
e til
dug
nad
› V
ider
eutv
ikle
god
e m
åter
å k
omm
unis
ere,
sa
mha
ndle
og
utve
ksle
erf
arin
ger
› D
efine
re, p
rior
itere
og
innf
øre/
styr
ke d
e tr
e vi
ktig
ste
felle
sfun
ksjo
nene
inne
n 2
02
3.
› V
urde
re b
etyd
ning
en a
v nye
kom
mun
e- o
g re
gion
gren
ser f
or D
NT
Styr
ke vå
r rol
le so
m
inkl
uder
ende
org
anis
asjo
n og
jobb
e fo
r å u
tjevn
e
fors
kjel
ler i
frilu
ftsliv
et
Mot
iver
e og
eng
asje
re
med
lem
mer
, fri
villi
ge,
tillit
sval
gte
og a
nsat
te
Styr
ke D
NT-
felle
skap
et
Rust
e or
gani
sasj
onen
for
fors
varl
ig ve
kst v
ed å
utv
ikle
m
enne
sken
e.
Vi sk
al o
pple
ves s
om e
n sa
mle
t org
anis
asjo
n fo
r båd
e m
edle
mm
er, t
illits
valg
te,
friv
illig
e og
ans
atte
.
MÅ
LD
ELM
ÅL
TILT
AK
MÅ
LTA
LL
› A
ntal
l dug
nads
tim
er s
kal v
ære
i tr
åd m
ed m
edle
msv
ekst
og
økes
med
gje
nnom
snitt
lig 6
pro
sent
årl
ig m
ot 2
017-
nivå
, m
inst
343
.000
fler
e ti
mer
i 20
23.4
› F
orbe
dret
sco
re p
å m
ålin
g av
DN
T so
m in
klud
eren
de o
rgan
isas
jon.
5
› Å
rlig
økn
ing
i med
lem
mer
s op
pfat
ning
av
sam
svar
mel
lom
DN
Ts ti
lbud
og
verd
ier.
6
72/130
-
20
21
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
Bakg
runn
: For
å re
alis
ere
mål
ene
for
kjer
nevi
rkso
mhe
ten,
er
det
avg
jøre
nde
med
en
sunn
og
god
økon
omi.
Det
te
er s
pesi
elt v
ikti
g fo
r å
sikr
e nø
dven
dig
vedl
ikeh
old,
op
pgra
deri
ng o
g vi
dere
utvi
klin
g av
vår
felle
s ku
ltura
rv;
DN
Ts h
ytte
r, ru
ter
og fr
iluft
sanl
egg.
Ett
erso
m D
NT
utvi
kler
de
tte
i alle
del
er a
v N
orge
; i fj
elle
t, sk
ogom
råde
r, ve
d ky
sten
, i b
yer
og te
ttst
eder
, blir
beh
ovet
end
a ty
delig
ere.
Hve
r
fore
ning
har
ans
var
for
å fin
ansi
ere
egne
anl
egg.
Sam
tidi
g er
det
en
felle
s ut
ford
ring
å s
ikre
at D
NT
oppr
etth
olde
r og
ut
vikl
er e
t hel
hetli
g hy
tte-
og
rute
nett
. DN
Ts h
ytte
fond
er
et
vikt
ig v
irke
mid
del f
or å
få ti
l det
te, m
en v
il al
ene
ikke
væ
re
nok
til å
sik
re e
n la
ngsi
ktig
, sta
bil fi
nans
ieri
ng. V
ider
e m
å di
gita
le s
atsn
inge
r se
s so
m la
ngsi
ktig
e in
vest
erin
ger
som
sk
al b
idra
til e
n en
da b
edre
tilr
ette
legg
ing
for
frilu
ftsl
iv.
De
friv
illig
e er
rygg
rade
n i D
NTs
his
tori
e og
frem
tid. D
erfo
r ska
l vi u
tvik
le o
g ta
god
t var
e på
dem
. FO
TO:M
ariu
s Dal
seg
Sætr
eH
ytte
ne e
r det
DN
T ha
r bru
kt a
ller m
est p
enge
r på
gje
nnom
tide
ne. I
åre
ne fr
emov
er b
lir d
et a
vgjø
rend
e å
løse
utfo
rdri
ngen
e m
ed fo
rval
tnin
g og
op
pgra
deri
ng. F
OTO
: DN
T O
slo
og O
meg
n
3.2
.2 Ø
kono
mi
3. V
EIVA
LG
Bygg
e go
d øk
onom
i for
å
bedr
e m
edle
mst
ilbud
et o
g si
kre
drift
og
oppg
rade
ring
av
hyt
tean
legg
.
Sikr
e en
god
og
bære
kraf
tig
økon
omi
› L
age
en fi
reår
ig p
lan
for ø
kono
mis
tyri
ng i
DN
T se
ntra
lt, m
ed sæ
rlig
vekt
på
kost
nade
r til
digi
tal
utvi
klin
g
› P
rior
itere
arb
eid
for å
få ø
kt st
øtte
fra
spill
emid
ler
› S
tyrk
e sa
mar
beid
mel
lom
fore
ning
ene
og a
ndre
ak
tøre
r for
å ø
ke in
ntje
ning
› V
urde
re å
defi
nere
hyt
ter o
g ru
ter s
om n
asjo
nale
og
regi
onal
e an
legg
› V
urde
re å
just
ere
form
ålsk
apita
lmod
elle
n
› Ø
ke st
øtte
fra
ekst
erne
, sta
bile
mid
ler
› A
naly
sere
med
lem
skat
egor
ier o
g pr
isse
tting
Redu
sere
risi
koen
med
us
tabi
le in
ntek
tski
lder
MÅ
LD
ELM
ÅL
TILT
AK
MÅ
LTA
LL:
› S
ikre
en
fors
tåel
se h
os m
yndi
ghet
er o
m d
en s
amfu
nnsm
essi
ge b
etyd
ning
en a
v vå
re a
nleg
g og
akt
ivit
eter
ved
å ø
ke
offe
ntlig
stø
tte
til D
NT
med
30
pros
ent i
202
3.
73/130
-
22
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
VEIV
ALG
20
19
-20
23
3.2
.3 Kom
mun
ikas
jon
Bakg
runn
: For
å o
ppfy
lle v
årt o
ppdr
ag, e
r de
t vik
tig
at D
NT
er s
ynlig
uta
d. S
kal v
i få
flere
i ak
tivi
tet o
g ta
va
re p
å no
rsk
natu
r, er
vi a
vhen
gige
av
å sa
mar
beid
e m
ed a
ndre
, ikk
e m
inst
pol
itis
ke m
yndi
ghet
er. V
i er
også
avh
engi
ge a
v å
være
en
ster
k or
gani
sasj
on m
ed
man
ge m
edle
mm
er i
rygg
en. V
årt p
olit
iske
eng
asje
-m
ent s
kal d
reie
seg
om
sak
er d
er v
i har
bre
d st
øtte
bl
ant v
åre
med
lem
mer
.
7. E
n år
lig m
edle
msv
ekst
på
6 %
i ve
ival
gspe
riode
n gi
r en
økni
ng p
å ov
er 10
6.00
0 m
edle
mm
er. T
otal
t utg
jør d
ette
422
.000
med
lem
mer
i 20
23, s
om e
r 7,5
pro
sent
av
fram
skre
vet
befo
lkni
ng i
2023
.8.
Gje
nnom
snitt
lig fo
rnyi
ngsp
rose
nt d
e sis
te 6
åre
ne: 8
7,6.
3. V
EIVA
LG
Vi sk
al in
spir
ere
flere
til å
de
lta i
frilu
ftsliv
et.
Øke
med
lem
sopp
slut
nin-
gen
blan
t alle
ald
ersg
rupp
er›
Pri
orite
re ti
ltak
som
gir
bes
t effe
kt fo
r rek
rutte
ring
av
nye
med
lem
mer
› S
yste
mat
isk
anal
yser
e hv
ilke
tilta
k so
m g
ir b
est
effe
kt
› S
yste
mat
isk
oppf
ølgi
ng o
g til
pasn
ing
av
kom
mun
ikas
jon
til d
et e
nkel
te m
edle
m
› P
rodu
sere
eng
asje
rend
e og
loja
litet
sbyg
gend
e in
nhol
d i v
åre
kana
ler
› G
i tur
insp
iras
jon,
info
rmas
jon
og k
unns
kap
gjen
nom
et g
odt s
amsp
ill m
ello
m e
gne
kana
ler,
nyhe
tsm
edie
r og
sosi
ale
med
ier
› S
ikre
UT.
no so
m le
dend
e na
sjon
al tu
rpor
tal i
nnen
2
02
0
› S
tyrk
e tu
rsen
tren
es ro
lle so
m k
onta
ktpu
nkt m
ot
med
lem
men
e
› I
stør
re g
rad
spei
le fl
ere
grup
per a
v bef
olkn
inge
n gj
enno
m va
lg a
v tal
sper
sone
r og
bild
er
› V
ider
eutv
ikle
Fje
ll og
vidd
es u
nike
pos
isjo
n
› S
ynlig
gjør
e ef
fekt
en a
v DN
Ts a
rbei
d på
livs
kval
itet,
folk
ehel
se o
g m
iljø
› S
ynlig
gjør
e m
iljøv
etts
atsi
ngen
til D
NT
ung
› Jo
bbe
for a
t pol
itisk
e m
yndi
ghet
er p
rior
itere
r fr
ilufts
liv o
g ta
r var
e på
nor
sk n
atur
› S
tyrk
e sa
mar
beid
med
nat
ur-/
frilu
ftsliv
sorg
anis
a-sj
oner
og
andr
e so
m e
r vik
tige
for å
nå
våre
mål
› P
rior
itere
kom
mun
ikas
jon
om te
mae
r som
styr
ker
oss s
om sa
mfu
nnsa
ktør
og
er ty
delig
fora
nkre
t i
form
ålsp
arag
rafe
n
Prio
rite
re lo
jalit
etsb
ygge
nde
aktiv
itete
r
Kom
mun
iser
e gl
eden
ved
frilu
ftsliv
og
synl
iggj
øre
vårt
til
bud
til fl
ere
Være
en
synl
ig sa
mfu
nns-
ak
tør s
om fr
emm
er
bety
dnin
gen
av fr
ilufts
liv o
g na
turv
ern
i den
offe
ntlig
e de
batte
n og
ove
rfor
pol
itisk
e m
yndi
ghet
er
Vi sk
al lø
fte fr
am d
en sa
m-
funn
smes
sige
bet
ydni
ngen
av
vårt
arb
eid
og st
yrke
vå
r gje
nnom
slag
skra
ft på
om
råde
r som
er t
ett k
nytte
t til
form
ålsp
arag
rafe
n.
MÅ
LD
ELM
ÅL
TILT
AK
MÅ
LTA
LL
› M
inst
7,5
pro
sent
av
befo
lkni
ngen
ska
l væ
re m
edle
m in
nen
2023
, alts
å 42
2.00
0 m
enne
sker
.7
› Å
rlig
med
lem
svek
st p
å gj
enno
msn
ittlig
6 p
rose
nt m
ot 2
018-
nivå
, min
st 1
06.0
00 fl
ere
med
lem
mer
i 20
23.
› T
a va
re p
å ek
sist
eren
de m
edle
mm
er s
