Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie … · 2012. 1. 4. · uke, reell likelonn. Ellers vil jeg nevne 5 ukers ferie, et krav om at lavtlonnsbe-drifter ikke

Avstemning om opptagelse av en kvinne i partiet (Deineka, russ.)

TJEN FOLKET*Diskusjonsblad for AKP(m-I)

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/) 2011

gudmundd

Typewritten Text

Udatert utgave, sannsynligvis høsten 1973

INNHOLD

Partiets arbeid i host s 3Klassekampen ut til flere: 12 000 abonnenter innen nyttår! s 4

Vend oppmerksomheten mot arbeidsplassene og fagbevegelsenFra en diskusjon om rekruttering Lonnsoppgjoret. - Et eksempel på arbeid på grunnplanet Faglig politikk og kvinnerOrganisasjonstvang i klubben?Møte blant lærerne på Brandbu 2

Idrettsaksjonen avholder landskonferanse s 13

DebattBruk nye metoder i okonomiarbeidet s 15Parlamentariske illusjoner ved valget s 16Om å arbeide med ungene på sommerleir s 17Om forholdet AKP/Rod Ungdom Q 19Studentene trenger en ny ledelse nå. Også partiets oppgave s 19Kritikk av partiets politikk for ungdom under utdanning s 21Til diskusjonen mellom Og' og Ny loen i KK s 23

67

s 8s 10s 11

Forrige nummers forside viste en plakat av russeren Lebedef fra 1919:,Arbeiderklassen rykker fram>.

2


PARTIETS ARBEID I HØST

Mer om høstplanenI forrige nummer av Tjen Folket ble

Politisk Utvalgs plan for arbeidet ettervalget lagt fram. Her er en del nytt til ogomkring høstplanen.

Ekstraflak av Klassekampen omlønnsoppgjøret!

I oktober legges det opp til en storstiltmasseutdeling av dette flaket, spesielt påindustriarbeidsplassene. Dette blir denstørste utdelingsaksjonen i høst. Aksjonenvil markere partiets faglig-politiske profiloverfor ti-tusentalls lonnsarbeidere!

Kampanjen for styrking avparti-økonomien

Politisk utvalg pekte på at menspartiarbeidet stiller stadig størreokonomiske krav, er økonomiarbeidet ipartiet gått tilbake. Derfor kampanjen.Dette blir de sentrale delene i kampanjenfor hele partiet:

-- Innsamlingsaksjon til partietspropagandaarbeid. Nå rinnsamlingskampanjen til RodValgallianses kampfond er satt sluttstrekfor, vil vi umiddelbart ta fatt på denne. Vihar dekka utgiftene i forbindelse medvalgkampen — men partiet trengerfortsatt penger. Vi tar sikte på å nåmålsetninga for den nye kampanjen innenjul!

— Ok ing av abonnementstallet påKlassekampen med femti prosent! Dettevil sikre det okonomiske grunnlaget forfortsatt utgivelse av en seksten-siders uke-avis. Hva mer er: Dersom vi ønsker åstille oss malsetninga med om ikke sa altfor lenge å fa ei dagsavis, vil denne

kampanjen legge mye av grunnlaget fordet!

— Også deler av økonomi-kampanjen:Dersom alle medlemmer tegner abonne-ment på Røde Fane, vil partiets teoretisketidsskrift være økonomisk sikra! Dersomalle medlemmer handler julegaver påOktober, for la oss si femti kroner, vildette gi Oktober ei jule-omsetning sommå regnes i sekssifra beløp! To enkletiltak som betyr mye!

De sentrale partimøtene i høstTre møter skal gjennomføres i hele

partiet før jul:

I. StortingsvalgetBle det gjort politiske eller taktiske feil

i forbindelse med valget? Hva syns vi om

valget hos oss? Hvordan kan vi styrke

AKP(m-1) på vår plass?

Kampanjen for å styrke parti-økonomien

Hvem bærer parti-økonomien?Hvordan skal vi sette kampanjen ut i livetpå vår plass'?

»Rett oppmerksomheten mot arbeids-plassene og fagbevegelsen!

Hva blir de sentrale kampsakene ut overhøstplanen?

I tre spesielle saker trenger partiet storberedskap:

— Solidaritet med Chile. Denne saka erden mest brennende nå. Solidaritets-arbeidet må fortsette nye stutte-aksjoner trengs, faglige og andre, regje-ringa må tvinges t il a bryte med

gorillaene!

3


- Solidaritet med Kambodsja. I Indo-Kina står det kambodsjanske folketskamp i brennpunktet. Vi må væreforberedt på nye støtteaksjoner. Solida-ritetskomiteen for Vietnam vil avholde enlandsomfattende uke i november. Kravetom anerkjennelse av GRUNK vil venteligstå sentralt her.

— Ma; Trc il-saka. Rettssaka motTrædal kommer opp kanskje alt ioktober. Saka er en grov politisk

provokasjon fra forsvarsmyndighetenesside, og har liten sympati blant folk flest.Denne provokasjonen må møtes med enlandsomfattende mobilisering, medfaglige og andre støtteuttalelser, støtte-demonstrasjoner osv. Her er detnødvendig å sette tingene på plass - viseat det eneste forbryterske i denne saka erNATO-ovelsene mot norske arbeidere ogpolitiske organisasjoner og kreve tiltalenfrafalt!

AU-medlem

KLASSEKAMPEN UT TIL FLERE:

12 000 ABONNENTER INNEN NYTTÅR!

Omlag 3. oktober vil det bli lansert eistor KK-kampanje, kamerater! 12 000abonnenter innen nyttår -- det mener vibør være målet for ei slik kampanje.Hvorfor?

AKP(m-l)s politikk for dagskamp ogsosialisme må utbres mer enn noen gang.Ei sterk kommunistisk presse som når uttil stadig flere — det er lut som må til nå.I kampen mot imperialismen, motmonopolkapitalen, mot de revisjonistiskeog reformistiske strømningene i arbeider-bevegelsen trengs det jo egentlig eidagsavis. Men så sterke er vi ikke i dag. Vifår ta de forberedende skrittene først. Ogei 16 siders avis som jobber med stoff avog for arbeiderklassen, med reportasjerfra arbeidsplassene, som strekker seg på tåfor å bli mer aktuell og skarp enn nå, somvi og våre venner blir stadig mer avhengigav — det er et skritt videre. For nå må vividere. All stillstand er tilbakegang. 16sider er bra, kraftig økning av abonnents-tallet må til.

Planene og nøyaktig opplegg vil blipresentert i Klassekampen. Derfor bare deviktigste stikkorda her:

MÅL: Minst 12 000 abonnenter innennyttår. Det betyr om lag 4000 nye. Detvil si om bare 1/4 av våre abonnenterverver 2 — to — abonnenter hver, ja daholder det. Det er ikke vanskelig, om visatser på masselinja, i stedet for ensommeheltegjerninger i ny og ne.

HJELPEMIDLER:o Offentlig målsetting, som for Kamp-

fondet. Folk må vite hvordan kampanjengår for å drive den framover. Og:Fylkesledelsen setter egen målsetting,sender den til Klassekampen innen 20.oktober. I Klassekampen presenteresfylkesresultatene uttrykt i prosent avfylkesmålsettinga. Tallet blir altså ikkeoffentliggjort. Derimot følger vi hvordantallet for hele landet stiger fra uke til uke.

o Enkle vervelister. Du krever ikke innpenger, men sender inn lista med navn,adresse og type abonnement raskt. Dissebestilles så raskt som mulig.

4


Gavekort. Disse slo bra an ved forrigekampanje, og må brukes flittig for jul!

Plakat trykkes ganske sikkert opp.Bestilt!

Dessuten: Stor vekt på god propa-ganda i Klassekampen: Om kommunistiskpresse »for og nå», historiske erfaringersom viser hva det kreves av oss for autvikle ei sterk presse, Osv. osv.

Folg med i Klassekampen, og nårkampanjen lanseres, not ikke! Finnansvarlige — raskt!

Og mens vi er i gang: Det gjelder ikkebare om å få våre venner og andre til åabonnere. Faktum er at mange av deresom leser dette fremdeles ikke er

abonnenter! ! Får vi lov til å si hva vimener om det? Slendrian. Derfor: Vi ersikre på at dette vil bli retta på.

Videre: Ei viktig side ved å utbre avisaer fremdeles lossalget. For å verveabonnenter og for øvrig å spre avisa, borikke bare lossalget holdes oppe, (det ernokså elendig! ), men styrkes! ! Ikkeminst på arbeidsplassene. Det trengs i dethele plan og målbevissthet.

Gjor ei av partiets viktige oppgaver ihost til en suksess! ! !

(NB! Alle praktiske opplysningerkommer i KLassekampen.)

Kameratslig hilsen Klassekampensredaksjon og distribusjon.

5


N'"' Ml NN 10111 OIE ON I•11 ON MINI MO MI OIE EM MO NN OMN ill Kil Gil Ml ON NO Ei RE MI MI EMI MI MO MI

I

I FRA ARBEIDSPLASSEN: NI

Nø øN NN NN NNNN NNFN MI Ml NO Elå MI MI WIIIIII OM lia Egil EIN Nil ME OM NS MO IN MI Ml IIIII MI MI OM MI EM MO Ml i

FRA EN DISKUSJON OM REKRUTTERING

Utgangspunktet er at vi har gjort fram-gang i arbeidet på jobben — vi har korrigertalvorlige venstrefeil og har en god del fagligsymapti. Dette har kommet til uttrykk i.valg til bedriftsforsamlinga der en av vårefikk 235 stemmer mens vi venta60-70. Til sammenligning fikk den lede-nde hoyresosialdemokraten ca. 500.Denne framgangen vises ikke i rekrutte-ring. Vi har begynt å diskutere dette ipartilaget og vil trekke fram noen fore-lopige punkter:

Vår stil er fortsatt superpolitisk.Våre moter er preget av en stil som er

fremmed for folk som ikke har drevetaktivt i lang tid. De vil heller løsepraktiske, konkrete problemer enn å horepå »torrpollitiklo> i vår sjargong. Eks. Enuorganisert ville heller planlegge konkreten RV-fest, enn å diskutere gjennom vårlinje for valget. Videre — partilagsmoteneer etterhvert blitt for store til å holdes iprivate leiligheter - det blir nødvendig aleie lokaler. Vi har også vært inne påtanken om slike moter burde være åpnefor alle som er interessert i partietspolitikk.

Vi må styrke den politiske_diskusjonen pavenstresida.

Vi har diskutert behovet for et debatt-forum for arbeidsfolk i Oslo, et slagsarbeidersamfunn. Initiativet burde helsttas av både oss og SV— det kunne bli forarbeidsfolk det studentersamfunnet er forstudentene. I forste omgang ville detstyrke den politiske diskusjonen på ven-stresida, gjøre enheten mer slagkraftig.Men, hvordan få dette i stand? Hva hvisSV ikke er interessert i samarbeid? Bordet startes bransjevis eller for hele Oslo?Dette er saker som må diskuteres.Kanskje er slike saker også lettere å få istand på mindre steder.

Vi ma konsentrere oppmerksomheten omrekruttering.

Rekruttering skjer ikke automatiskparallelt med annen framgang. Hos osshar vi satt som målsetting for partilaget årekruttere 100 fram til sommeren.

Men vi har ikke noe særlig grep omhvilke folk som står oss nærmest oghvordan vi skal praktisere krava tilmedlemskap. Hva med folk som er greiepolitisk, men som drikker en god del?Det fins en god del eldre NKP'ere somkanskje er de nærmeste. Her blir lønns-oppgjoret den viktigste kampsakatrekke folk med gjennom.

6


enkelte lag faktisk minker istedenforoker, og er uheldig i den nuværende fasenav arbeidet.

Til slutt vil jeg reise et annet problem.Enkelte m-l-ere i industrien slutter for dethar grodd fram nye. Dette forer til at

LØNNSOPPGJØRET - ET

EKSEMPEL PÅ ARBEID PÅ GRUNNPLANET

Skikkelig faglig arbeid krever de flestesteder at en har ordentlig informasjon omhvilke saker som skal behandles, hvordanog når. Dette er en av grunnene til atdeltakelse på klubbstyreplan har så storbetydning for godt faglig grunnplans-arbeid. TF har prata med en kamerat fraen jern og met— bedrift.

Hvordan har dere jobbet med krava tillonnsoppgjoret?

Som gruppeformann var jeg klar overnår og hvordan dette skulle behandles iklubben — så samtidig med at klubbstyretsatte ned folk til å jobbe med krava sagjorde vi det samme i gruppa. Disse komfram til en del forslag som ble behandlapå gruppemote og det er forste ganglonnsoppgjoret er blitt behandla sa demo-kratisk. . Deretter har dette vært oppe påklubbmote for de krava som en kommerfram til sendes videre oppover.

Hva slags krav er dere blitt enige om?Forst og fremst har vi fatt enhet medsosialdemokratene i klubbstyret pa etlonnskrav på 18%. Vi har også stilt enrekke av de krava KK nevner, 40 timersuke, reell likelonn. Ellers vil jeg nevne 5ukers ferie, et krav om at lavtlonnsbe-drifter ikke skal ligge under 95% avlandsgjennomsnittet (nå er tallet 85%). Vi_har også et krav om at funksjOnsheniffiedeskal ha like rett til arbeid og at bedriftenskal gjore sitt ytterste for å sysselsettefun ksjonshemme de.

Hvilke saker har det vært strid om?Kravet: Tariffoppgjoret må bare

komme de organiserte tilgode ble vedtattmot min stemme i klubbstyret.

Videre var det en viss uenighet for vifant riktig formulering på kravet: Organi-sert import av utenlandsk arbeidskraft måikke finne sted -- Utenlandske og norskearbeidere må ha like rettigheter. Hardestvar motstanden fra sosialdemokratene påkravet om spisepause inkludert i arbeids-tida og okt overtidsbetaling.

Svakheter ved krava?Det viktigste er at vi mangler avvisning

av Skånlandutvalget.

Hva skjer na videre?

I Oslo går forslaga videre til Avdeling Iav jern og met. og medlemsmote der. Alleavdelingene velger sa representanter til etavtaleting der krava behandles på for-bundsplan, og kommer fram til endeligekrav. Forst etter forhandlingene medarbeidsgiversiden kommer resultatet til-bake til medlemmene til uravstemning.

Hva kan gjores lokalt etter at krava ersendt oppover?

Rent formelt kan det ikke gjores noesærlig, men det er klart at forutsetningafor at jern og met. holder fast vedskikkelige krav er at arbeidsfolk rundtomkring er konsolidert pa krava, og ervillige til å kjempe for dem. Derfor erdiskusjon av de sentral,' kava breiest


mulig stutte for dem nodvendig i heleperioden fram til uravstemminga. Bare

slik kan vi legge grunnlag for at arbeids-folk forkaster et dårlig resultat.

FAGLIG POLITIKK OG KVINNERUtgangspunktet i politikken for kvinner

på det faglige området må være åbevisstgjore kvinnene for sine krav oglære dem å kjempe for kravene.

Den allmene kvinneundertrykkingaviser oss at kvinnene er den passive part ialle yrker. Men historia viser Oss atenkelte lag av kvinner har fort kamp forsine krav, f.eks. for senking av arbeids-dagen til 8 timer. Kravene og kampfor-mene kan variere etter hvilke arbeids-plasser og yrker kvinnene har. (Dette erogså likt for menn). Hva kvinnene ansersom primære å kjempe for, varierer ogsåetter hvilken klasse de tilhører. (Dette erogså likt for menn). Dette henger somoftest noye sammen med arbeidsplassenog de forskjellige yrkene kvinnene har.

Jeg skal forsoke å klargjøre de særegneforskjellene på de ulike kvinnelag ut fraklassetilhorighet og ut fra deres subjektiveog objektive oppfatning.

Arbeiderklassens kvinner.De har som oftest ingen høyere utdan-

nelse, og deres arbeidsplasser er i stor gradi industrien. De ser de primære kampkravut fra tonns- og arbeidsforhold. Dettefordi deres objektive grunnlag er avhengigav deres materielle eksistens, og deressubjektive oppfatning er i boy gradknytta til deres objektive grunnlag. Dehar bare sine lenker a miste.

Smaborgersjiktet av kvinner.Det er en kjennsgjerning i dag at store

deler av småborgerskapets kvinner blirproletarisert gjennom monopolkapitalenshigen etter større profitt. Store deler avfunksjonærkvinnene far mer konsentrert

arbeidsområde og hardere arbeidspress.De får mange likhetspunkter med indu-strikvinnenes arbeidspress. Deres objek-tive grunnlag blir i stadig større grad likarbeiderklassens, men deres subjektiveoppfatning er ikke i samme grad knyttatil det objektive grunnlaget fordi det tartid å venne seg til at grunnlaget har endrakarakter. Deres kampkrav varierer etterhvilke lønns- og arbeidsforhold de har.

Borgerskapets kvinner.De har som oftest en utdannelse, deres

primere kampkrav er ikke lik arbeider-klassens kvinner, fordi deres objektivegrunnlag er ulike. Deres kampkrav er asidestilles med menn i samfunnet. Eks: Abli forbigatt en forfremmelse av enhovere stilling og lonnsklasse, noe som ervanlig fordi menn er forsørgeren i vårtsamfunn. Deres objektive grunnlag er ikkeavhengig av deres materielle eksistens. Detprimære er ikke okonomien, derfor blirderes subjektive oppfatning av kvinne-kampen ofte retta mot menn, og ikke påsamfunnet.

Det er viktig å ha klart for seg desæregne trekk ved kvinnenes situasjon iden faglige kampen. Vi vet at kvinne-kampen kan være uensarta og tornefull,derfor er det viktig å ha en politikk somsamler de tleste kvinner. Vi har almenetrekk ved kvinneundertrykkinga som erlike viktige. Den er ikke avhengig avklassetilhorighet, men avhengig av hvilkenplass kvinnene har i vart samfunn.

Eks. pa allmenn undertrykking.Kvinnen er mer passiv enn mannen pa

arbeidsplassen. dette henger sammen med

8


det grunnfesta syn at mannen er forsør-geren, og kvinnene en reserve til produk-sjonen. Kvinnene går ofte ut og inn iarbeidslivet og får derfor ikke sammekontinuelige kamperfaringer.Deres kampblir derfor ofte uten resultater. Det erflere fagorganiserte menn enn kvinner, ogde bruker i mindre grad fagorganisasjonensom et redskap for syne krav. Deres passiverolle kommer også til uttrykk i streber-mentalitet. Den er mindre hos kvinner,fordi det i liten grad er stillinger å strebeetter, de høye stillingene blir ofte besattav menn.

Hele kvinnens rolle går ut på åfortrenge sine rettigheter for samfunnetsbeste. Eks: vise ansvar overfor arbeidsgive-ren, jenke på sine krav av hensyn tilmannlige kolleger i hjemmet, vise omsorgog hensyn til mann og barn. Hun skalvære en brikke som skal holde helheten igang, men ikke delta i den som en del avden. Dette synet på kvinnen er grunnfestai de borgerlige partiene. I særlig grad harSosialdemokratene en klam hånd overstore deler av arbeidsplassene i samarbeidmed LO. De har tradisjoner med å fore enpolitikk, som sier at fagforeningene skalbedre kvinnenes kår. En politikk somholder kvinnene i passivitet.

Jeg vil ta opp et eksempel på hvordanmonopolkapitalen kan utnytte kvinnenedobbelt: Monopolkapitalen bruker kvin-nen som reservearme på deltid, deresarbeids og lonnsforhold er ofte dårlige.De har ofte 1 dags oppsigelse, og få erorganisert. Dersom kapitalen finner detlonnsomt bruker de deltidsannsatte kvin-ner i stedet for faglært arbeidskraft. Irealiteten bruke kvinner som streikebry-tere.

Nå har vi tatt opp litt på innholdet iundertrykkinga. Det er 6 krav som maoppfylles av oss for å fore kvinnekampenpå det faglige arbeid framover.

I Videreutvikle en politikk for kvinnenesallmenne og særegne undertrykkelse på

arbeidsplassen der du er.2 Det er kvinnekamp uansett på hvilke

nivå kvinnene er, bare de fører kampfor sine krav.

3 Det kreves av oss å få med kvinnene iindustrien, fordi det har en strategiskbetydning for kvinnekampen slik vi serdet.

4 Vi må gå i spissen å kreve avfagforeningene at de skal legge forholdatil rette for kvinnene til å delta i detfaglige og politiske arbeid.

5 Vi må stille de viktigste kampkrav forkvinnene på arbeidsplassen.

6 Vi må være fleksible med organiserings-mulighetene pa den enkelte arbeids-plass, for å få med flest mulig kvinner.

Kvinnekrav på arbeidsplassen, (forslag).1 Lik tonn for likeverdig arbeid.2 Heving av typiske kvinneyrker som

lav tlonnsgru ppe.3 Barnehageplass til alle / letter et press

for kvinner som bare arbeider kveld,skift og ellers alle som har behov.

4 Fagorganisasjonen skal oppfordre alledeltidsansatte til å organisere seg.

5 Alle kvinner bor være fagorganisert, oglære seg å bruke organisasjonen for sinekrav.

6 Fagorganisasjonen skal legge forholdenetil rette slik at kvinner kan delta i detfaglige og politiske arbeid.

Organisering av kvinner, (forslag).1 Kvinnefrontgruppe.2 Kvinnegruppe, (uavhengig) som bevist-

gjoringsgruppe på kampkrav og kamp-oppgaver som skal føres i fagforenin-gen.

3 Arbeide aktivt i fagforeningen.4 Kameratslig samvær med diskusjon

blant kvinner.

PÅ LENGRE SIKT5 Kvinneutvalg i fagforeningene.6 Kvinneutvalg på typiske kvinneavdelin-

ger.

9


Disse forslag står ikke i motsetning tilhverandre. Vi må huske på å ta desæregne forholda som utgangspunkt.

En liten ting til slutt.Vi her huske at organiseringsmetoden

bare er at middel. Det viktigste for oss erden tilliten vi skaper rundt oss, og deerfaringene kvinnene selv gjør gjennomkamp.

ORGANISASJONSTVANG I KLUBBEN?

Svar på innlegg fra »Jern- og met-medlem, Ostfold» og »Bygningsarbeider,Moss».

Det er enighet i partiet om at vedtekts-festa tvangsorganisering er et reaksjonærtforslag. Det gir LO-ledelsen makt ogmyndighet til å hive røde arbeidere ut avfagforeningene. A oppgi frivilligheten iorganisasjonssaka er å støtte byråkrati-seringa av fagbevegelsen --- å være organi-sert blir omtrent like likegyldig sommedlemskap i statskirka. Kort sagt: for-slaget om tvangsorganisering må ses iforbindelse med LO-ledelsens generallinjefor å sentralisere og tyne demokratiet utav fagbevegelsen. Diskusjonen dreier segikke om dette. Den dreier seg omhvorvidt organisasjonstvang eller tvangs-tiltak mot uorganiserte i den enkelteklubb eller forening under en hveromstendighet er av det onde.Full organisering styrker klubben motbedriften.

Begge østfoldingene mener det ubetingaer et onde. Først derfor ei sak som ingenav dem tar med i regninga: Grunnen tiluviljen overfor de uorganiserte ligger ikkebare i at de snylter på medlemmene, somdet heter. Bedriften bruker de uorgani-serte til å motarbeide saker klubben taropp. Derfor har bedriften også alltid værtden som har fyrt under motsetningsfor-holdet mellom organiserte og uorgani-serte. For å stå sterkest mulig overforbedriftsledelsen er det om å gjøre forklubben a ha så fa uorganiserte som

mulig. Derfor er det ikke nødvendigvisriktig at tiltak med sikte på full organise-ring eller mot uorganiserte er »å snukampen bort fra kapitalen og over på våreuorganiserte kamerater», sånn som detpåstås fra Østfold.

Klubben ved ASEA-Per Kure.Denne klubben har ingen uorganiserte.

Dette kommer av at klubben tidligere harfått gjennom overfor bedriften at ikke enmann som ikke vil organisere seg skal tasinn. (Dette fungerer sånn at klubben ogsåkan kreve av bedriften at en mann blirgitt fyken). Denne ordninga gjør atbedriften ikke har noen muligheter somhelst til å spille folk ut mot hverandre i eisak, fordi alle arbeiderne er underlagtklubbens disiplin. Vel er dette ei »tvangs-ordning». Men verken kommunistene ellerde vanlige folka (eller ledelsen! ) påbruket er ett sekund i tvil om at dette erei ordning søm betyr mye for at klubbenstår såpass sterkt som den gjør.Kværner—saka.

Streiken mot en uforbederlig UngeHøyre-provokatør på Kværner Bruk for eitid sida ble støtta av AKP-medlemmenepå stedet. Dette er sannsynligvis sånn somøstfoldingene oppfatter det et eksempelpå at »ml-ere går med på hetsen mot deuorganiserte», og indirekte støtter LO-kongressens vedtak om tvangsorganise-ring. Vel er det rett som det sies at noe avgrunnen til at denne provokatøren vantfram, var svakheter i klubbens arbeid.

10


(Ellers er ikke Kværner-klubben av dedårligste i Oslo). Men saka er at folka påplassen lenge hadde sett seg lei på denneUnge Høyre-jyplingens virksomhet. Og daaksjonen kom, så kom den spontant vedat plategruppa satte seg. Bedriftsledelsenfikk det svært så travelt med å holde enbeskyttende hånd over provokatøren. Dehan hadde fått med seg ut av klubbengikk inn igjen etter diskusjon. Vel varaksjonen et »tvangstiltak». Men i dennesaka var det arbeiderne som dikterte sinebetingelser og tvang bedriften, nemlig til åsparke provokatøren.Støtte til LO-ledelsen?

Kværner-aksjonen fikk riktig nok envarm og våt omfavnelse av Arbeiderbla-det. Men var den i hovedsak »en støtte tilLO-kongressens vedtak om tvangsorgani-sering?» Den spontante måten aksjonenoppsto på — etter vedtak på gruppemøte— viser at dette ikke er tilfelle. (STK-sakafor noen år siden kan heller tjene someksempel på en sånn støtte). Ellers er å siat høyre-sosialdemokratiet alltid vil prøveå »utnytte» sånne saker — rettferdige og

urettferdige. F.eks. ble EB-arbeidernesharde holdning til en uorganisert provoka-tør i våres (som er blitt groteskt forvrengtav bedriftsledelsen og rettsaparatet sei-nere) »brukt» på samme måten. Men detgjør ikke EB-saka eller en hvilken somhelst rettferdig aksjon mindre rettferdigav den grunn.Se saka ut fra hva som i praksis styrkerklubben.

I de tilfellene kommunistene i jern ogmetall i Oslo har støtta og støtterorganisasjonstvang og tvang mot uorgani-serte har det vært snakk om ikke diktatfra toppen i LO, men klubbens egendisiplin. Vi mener det fins en himmelvidforskjell på tvang fra toppen og arbeider-nes sjølpålagte disiplin. Den har i dissetilfellene styrka arbeiderne mot bedrifts-ledelsen. Vi mener at østfoldingene idenne saka står for ei ultrademokratiskholdning som ikke stemmer med slag-ordet »Styrk fagbevegelsens kampkraft».Men østfoldingene er kanskje ikke enig?

Roy.

MØTE BLANT LÆRERNE PÅ BRANDBU 2

Fordi parolen om å delta i masseorgani-sasjonene og særlig fagforeningene harvært vår viktigste oppgave i lang tid, tokvi spesielt opp vårt forhold til fagforenin-gene. Flertallet av dem som var til stede,var fra Oslo, og jeg skal ikke plagekameratene med for mye detaljer fralokalt hold. På en annen side har vi en delerfaringer som jeg tror det er riktig å tamed.

Det viste seg at så godt som alle varorganiserte og på ett eller annet vis deltoki fagforeningsarbeidet. Det vil si: fordi deter linja, går vi på fagforeningsmøter.Imidlertid viste det seg å være ganske få

som tok aktivt del, og vi stilte naturlignok spørsmålet om hva det kom av, altså:hva var hovedproblemet i vårt fagfore-ningsarbeid nå.

Fra de fleste kom det beklagelser om atde på den ene sida syntes de kunne så liteom det som foregår i skolen - til tross forat noen hadde jobbet opptil flere år -, påden annen side hadde de ikke tid til åsette seg inn i hva som foregår. Der hvorman hadde kamerater på jobben, haddeman kommet ganske langt iarbeidet blant arbeidskameratene, fåttgjort en del på lokalt hold som beinharderesolusjoner mot rasjonaliseringa, og fått

11


en del kolleger, som vi sier, med seg påfagforeningsmøter fordi de var blittinteresserte i sin egen arbeidssituasjon.Men de fikk gjort alt for lite med bådefolka og foreningene av ovennevnte grun-ner.

Passivitet.Dessuten viste det seg at de hadde

problemer med å gjore eller si noe iforeninga, fordi der allerede var kame-rater som var godt kjent, som nøt en vissrespekt og som hadde greie på det somforegikk og derfor kunne si det somskulle sies bedre. De satt der på møteneog følte seg dumme og passive. Det desyntes var gemt, var at de i alle fall kunnegå på jobben dagen etter å referere ogfortelle at det foregikk noe og gjore detklart at det foregikk kamper i foreninga.

Tidligere forekom det at progressivefolk som prøvde å operere i den enefagforeninga (det var tilfeldigvis der vibegynte å slåss for lærenes interesser,fornt og fremst mot 5 dagers uka ogMønsterplanen pluss å foreslå mer demo-kratiske moteformer og vedtekter), blegjort narr av fordi de gad å bruke (kastebort) tida i sånne borgerlige og reaksjo-nære forsamlinger. Det var videre kamperfor å få folk til å gå dit, og det ble ogsåsagt at det var feilaktig å jobbe i sånneforeninger. Disse feil er i dag korrigert påden måten at folk innser nødvendighetenav deltakelse, men kommer ikke, eller ersvært passive.

Som sagt, de kan for lite og har fordårlig tid. Det er klart at de som harkjennskap til foreningene har gjort alt forlite for å få andre aktive. Det har til delsvært kamper på det ideologiske plan, noesom har ført til at flere møter opp. Menfolk med erfaringer har så vidt vi visste

ikke skrevet et ord i TF, for eks. På møterblant ML-ere og sympatisører ble skole-politikk aldri diskutert. Og både parti-medbmiimer og andre jobber stort sett

med andre oppgaver som er prioriterthøyere.

De som kunne kalle seg erfarne, følteseg også litt dumme. De hadde den gangde begynte å jobbe i foreningene, heltprivat prioritert dette arbeidet, værtflinke til å holde det gående for seg selv,men hadde ikke greid å få så mange av deprogressive til å delta aktivt. De haddeimidlertid vært flinke til å knytte kontak-ter med andre lærere og hadde hatt etsvare strev med å folge opp blant SF-ereog andre som hadde greie på hva somskjedde. Det hadde vært utallige forsøkpå å samle våre folk til å diskutere ogfinne politikk på de forskjellige spørsmål,men tært få hadde hatt tid til å kommeog tid til å engasjere seg.

Oppgavene framover:Staten har nå lenge lagt opp til å kjøre

sparekniven i skolen. Når en er klar overat dette går ut over foreldre, elever oglærere, er det lett å regne ut at framstøtagår ut over en anseelig del av folket.Lærera er ei gruppe som i dag er relativttilbakeliggende, men det er all grunn til åtru at det er en ledelse de mangler for atde skal røre på seg. Lærerorganisasjoneneuttaler seg på spørsmål som gjelder skolentil min fulle tilfredshet, men når ingenhorer på dem (det vil si storting ogmyndigheter, de vil ikke snakke med

andre og mener opinionen er dum),mener de det er ingen ting å gjøre ved. Vihar til oppgave å forandre denne neivel-stilen og gjøre organisasjonene villige tilkamp. Dette kan bare gjøres ved å reisegrunnplanet og avdekke motsigelsenemellom ledelse og medlemmer og tvingeorganisasjonene til a gjøre arbeidsforholdaikke verre for sine medlemmer. Det eringen hemmelighet at læreras arbeidsfor-hold er viktige for at de skal kunne gjorenoe for eleva.

Progressive lærere kan derfor ik kegodta at arbeidet i organisasjonene skal


drives av noen få og at resten går rundt oger stemmekveg. Vi må få muligheter til ådiskutere hva vi ønsker å gjøre og hva somer riktig å gjøre.

Det er bare vi som kjenner hvor skoentrykker, det er bare vi som kan førekampen for at lærera ikke skal værealt-mulig-menn i bevegelsen. Vi veit hvoralvorlige problema i skolen er og vi måskaffe oss tid til å kunne ta disse alvorligog det i politisk sammenheng. Vi kommer

ingen vei hvis dette skal være overlatt tilnoen få som aldri får diskutert med deandre, vi kan ikke diskutere livsfarligelovforslag på fritida etter privat initiativ.Vårt arbeid blant lærere, elever, foreldreog i fagforeninga må bli en del av våraktive politikk, og forutsetninga for deter at vi har tid til å studere, tid til ådiskutere og tid til å gå på møter.

Wenche

IDRETTSAKSJONEN

AVHOLDER LANDSKONFERANSE

Gjennom Idrettsaksjonen -73 har vi fått en svært brei bevegelse bak progressiveidrettspolitiske krav (øket offentlig finansiering av idretten, idretten bør væreuavhengig av reklame- og forretningsinteresser, lokallagene og idrett for alle måprioriteres).

Disse kravene tar opp de mest brennende problemene i idrettsbevegelsen. Derfor harogså aksjonen fått stor oppslutning der vi har markert oss — ikke bare blant idrettsfolk,men også blant idrettsledere (f.eks. har flere særforbundsstyrer og -ting støttetaksjonen).

Men vi har ikke klart å få aksjonen ut til den store massen av idrettsfolk ogtillitsmenn. Grunnen til det er sjølsagt at dette er den første landsomfattendeprogressive organiserte aksjonen i idrettsbevegelsen på over tredve år.

Derfor vil vi, AKP(m-I)'ere som jobber med aksjonen, oppfordre alle AKI)(m-Were

og sympatisører som driver med idrett til å ta med seg lister på trening og på stevner.Underskriftslister kan dere få ved å henvende dere til Idrettsaksjonen —73.

13. og 14. oktober arrangerer Idrettsaksjonen en landskonferanse om idrett. Vi trordenne konferansen kan bli svært viktig — at vi gjennom den kanskje kan leggegrunnlaget for en slagkraftig progressiv idrettspolitikk her i landet. Konferansen eråpen og skal være på Idrettshøgskolen i Oslo. Det praktiseres reisefordeling (ca. 30 kr.)

Derfor bor alle som leser dette og som driver idrett på konkurranse- ellermosjonsnivå, skrive til Idrettsaksjonen -73, Idrettsbygningen, UniversitetssentretBlindern. , Oslo 3, for å få underskriftslister eller melde seg på til konferansen.

Påmeldingsfristen til konferansen er I. oktober, det vil si at det haster. Dersom dettenummeret av TF kommer fram etter 1. oktober, så meld deg på likevel, og få med degandre idrettsfolk!

13


Den faglige kampanjen som er startet kommer til å prege Tjen Folket i tidaframover. Vi oppfordrer folk til å komme med erfaringer fra arbeidsplassene. I førsteomgang vil vi konsentrere diskusjonen om: rekrutteringa, lønnsoppgjøret, kvinner ogfaglig politikk og om unge arbeidere og lærlinger.

TF er avhengig av at folk sender inn artikler og stoff til innlegg. — Redaksjonenholder til i Oslo og har lettest for å få innlegg derfra. Folk utover landet må bestrebeseg på å sende inn erfaringer til oss slik at bladet ikke domineres av Oslo-erfaringer. Vikrever ikke »velskrevne» artikler, ideer, forslag til problemstillinger vi bør ta opp ogerfaringer og meninger i noen punkter er til nytte i arbeidet med bladet.

Red

14


LIN11111110•11111111111111111111111=1•11111111111111111•1111• - - - - - ME111•111•111011111111111110111111111111111111011=

.OM-Ile DEBATT -IN! MI MI EN Ml MIN NO EIN MIN MO Mi EN! OIE OIE EIE 1•1

BRUK NYE

METODER I ØKONOMIARBEIDETPå Håoyaleiren i sommer hadde gruppa

vår en kort og improvisert diskusjon omAKP(m-l) legger for store økonomiskebyrder på medlemmene. Det som startetdiskusjonen var en innsamling til kamp-fondet. Noen av oss var blakke, andre gaetter evne og kommentarene var at detbegynte å bli vel mye innsamlinger,ekstrakontingenter o.l. ved siden av detfaste folk betaler.

En del mente at selv frivillige inn-samlinger ofte virket slik at det skaptemoralsk press, som gjorde at mange gamer enn de egentlig hadde råd til. Utifraat dyrtid og skatteplyndring rammer Ossalle stilte noen spørsmålet om det villefalle for dyrt for en vanlig industri-arbeider å være kommunist!

Vi var enige om at vi må satse påøkonomisk sjølberging, for å sikre partietsøkonomi. Men vi lurte pa om det ble lagtfor ensidig opp til å stole på atmedlemmene i AKP( m-l) kan vri noen

tiere ekstra fra lommebøker som oftest ertynne nok fra for. Mange medlemmersliter med gjeld og har for lite penger tilfaste utgifter, derfor kan kontingentfor-hoyelse bety mye i f.eks. familier derbegge er medlemmer. Det ble nevnteksempler på idrettslag o.l. som driverøkonomisk sjølberging med lotterier,dugnad, bingo og andre tiltak. Vi lurte påom det har vært brukt nok fantasi for åtenke ut metoder som kan styrke oghjelpe økonomien vår. Slike tiltak erutadvendte og gir oss på den måten godemuligheter for massearbeid. Noen vilkanskje rynke på nesa av et AKP(m-I)lotteri, men det ville gi Oss mangeanledninger til a diskutere politikken varmed nye folk. Vi kunne trykke noen ordom politikken vår bakpa loddene og lanoen av gevinstene være progressivlitteratur, plater, plakater, osv. Dette varnoen spontane ideer i en kortdiskusjonpa sommmerleiren, og vi ble enige om at


diskusjonen burde fortsette etter valget.Partiets økonomi er noe av det viktigste

i tida framover. Vi trenger mer penger,men også diskusjon, fantasi og ideer omhvordan økonomien sikres, uten atmedlemmenes økonomi samtidig svekkesunødig. Vi skal bygge ut ett parti forvanlige folk og vanlige folk har i dag stort

sett lite til overs etter faste utgifter.Derfor mener vi at å hente penger framassene i større utstrekning må vurderesnøye. Det vil bety en mer utadvendtmetode og det tror vi har mange godebisider.

Torleif

PARLAMENTARISKE

ILLUSJONER VED VALGETRVs innsats i valgkampen bør etter min

mening noye vurderes i denne avisen. Vikan trekke en mengde nyttige erfaringerav den første opptreden som deltakereved stemmeurnene. Det kan være lett å fåmye lure ideer når det gjelder valkampensformer, noe som i og for seg er bra.Likevel er det innholdet i vår politikk vibor ta grundigst på. Hva for feil ogmangler kan vi der finne?

Ut fra egen erfaring og selve valg-resultatet er det etter min mening opplagtat en god del folk som står svært nær oss

politisk denne gang droppet RV til fordelfor SV. Dette preget ikke minst de storebyene, og om man ser på RVs valg-oppmarsj her i byen er det klart at dendårlige mobiliseringa ikke kan være denhele forklaringa på hvorfor ikke fleredeltok. Vi har tidligere vist at vi er i standtil å få langt flere folk på beina. At SV bleforetrukket betydde ikke at RV bleforkastet fordi man ikke likte politikkenvår, ikke stolte på oss el.l. Årsaken varderimot at en stemme på RV var»bortkastet», vi fikk likevel interntmandat. EEC-saken krevde en massemotstandere på tinget, og SVs politikkvar forsåvidt bra nok. Det sa til og medml'erne.

STEMMEMATEMATIKK

Kamerater. Etter mitt syn gjenspeiler

dette en haug med parlamentariskeillusjoner. Folk henfaller til stemme-matematikk, teller mandater, stemmertaktisk og setter politikken i annen rekke.Man glemmer noe av det EEC-kampenlærte oss, at situasjonen på tinget er engjenspeiling av forholda i samfunnet (omenn ikke i befolkninga! )

Det viste seg at mange av Stortingetsnei-folk ble presset av opinionen over pådette standpunkt. Omvendt vil tingfolkakunne snu om til å bli tilhengere.

Ikke bare representerer »stemm-ematematikk-over-politikken-vurderinga»en illusorisk tiltro til folka på tinget. Denrepresenterer og en god del illusjoner omselve parlamentets betydning. Man huskerikke at det viktigste skjer utafor Stor-tinget, og at den virkelige makta liggerhelt andre steder enn tvers overforTostrupkjelleren. Det avgjørende forpolitikken i spørsmål som f.eks. Norgesforhold til EEC er situasjonen på detøkonomiske omradet og styrkeforholdetmellom klassene i Norge, når alt kommertil alt.

Den eneste måten a sikre et Norgeutenfor EEC, og å skape en bra politiskutvikling i landet er å fa folk til »brytemed loftepolitikeme», ta skjea i si egenhånd og stole på egne krefter (for å si detnoe bombastisk).

Dette var RV alene om a propagere i

16


valgkampen, om man ser bort fra noentilnærmelsesvise drypp fra SV. Når folktydeligvis ikke har tatt denne argu-mentasjonen i så stor grad at de stiltepolitikken fremst, må man ikke da leteetter svakheter på dette punkt i vårpropaganda?

I hvor stor grad har vi for eksempel gittfolk eksempler på at makta ikke ligger påtinget? Hvor offensivt har vi egentligkjørt for å få folk til å begripe at bareegen kamp nytter? Om vi har kjort på

disse synspunktene (noe vi jo har), hardet ikke i stor grad vært som en hale påen argumentasjon som viste alt det godeRV gikk og går inn for? I dagens politiskesituasjon er det vel egentlig på dissepunktene at RV skiller seg vesentligst avfra SV, og på disse punktene burde vietter min mening markert vårt synsterkere.

ANTI(Tatt fra et lokalt

diskusjonsblad i Oslo)

OM A ARBEIDE

MED UNGENE PÅ SOMMERLEIR

Hvilke motiver har dere for å passeungene våre? Hva får dere ut av leiren?

Noen foreldre på Håoyaleiren til AKPmente de ble så godt hjulpet, at dekanskje sto i en slags takknemlighetsgjeld.På denne leiren hadde vi heller ikke hattnoen organisert diskusjon om ungene ogkollektivt ansvar. Derfor må vi svareforeldre og alle andre som skal pa leirigjen, med å oppsummere erfaringene til»personalet» i leikesenteret pa Haoya-leiren her i TF.

På tross av at vi ikke har hatt noenkollektiv diskusjon om a organisere leirensom en prove pa kommunistisk samfunn,syntes vi det kollektive ansvaret forungene var kommet opp pa et ganskehoyt nivå. Vi merket det pa alt somforegikk utafor apningstida i leike-sen te re t.

Bortsett fra noen ganger nar fotballenble for toff, var ungene med i alleaktiviteter. Pa kulturkvelden var det eigruppe som sang sammen med sine unger,mens ingen fant pa a ta ungene til åopptre aleine for a vise hvor flinke ogframskredne de var.

Den viktigste forma for undertrykkingav ungene består i isolasjon. Denneundertrykkinga tar nettopp vi del i nar vibare lager egne tiltak, og egen kultur forungene, og ikke trekker dem med i det vidriver med. Da vi diskuterte det, ble detklart for oss at det var riktig å ha så kortapningstid i leikesenteret, og å leggeprogrammet nær opp til det som foregikkellers i leiren. Vi sang de samme sangene,men diskuterte innholdet i dem for vilærte teksten, og vi tok opp Vietnamforst etter at de hadde hort en appell pået kveldsmote.

Det vi savnet var planlegging ogkoordinering med leirledelsen pa forhand.Da kunne vi konsentrert oss mer omtilrettelegging for de aktuelle alders-gruppene, og mer avveksling, og ikkeminst demokrati. Noen av oss hadde bareerfaring fra vanlige skoleklasser. Den åpneleiren stilte helt andre krav til demo-kratiet enn de var vant til a praktisere.

Barn er ikke framskredne forst ogfremst fordi de er godt orientert omVietnam og motsigelsene i verden. Det ertint a slippe a forklare alt fra grunnen av,

17


og riktig å gi disse ungene et tilbud påderes eget nivå. I breie masseorganisa-sjoner, som Maurtua, er det andreegenskaper enn hoyt politisk kunnskaps-nivå som teller. Der er det solidariteten ogevnen til å fore an i kampen for barnasegne interesser som skjerpes. Vi har hortat barn fra kommunistiske familier ikkeutmerka seg noe særlig på dette området.

VI GJORDE ANDRE ERFARINGER

På vår leir var været og forholdene sågode at vi ikke fikk provet ungenes evnetil a kjempe for egne krav, slik som påTuddal i fjor, men vi syntes ungene vartemmelig framskredne når det gjaldt å tahensyn til andre. Det viste seg særlig fordivi ofte gjorde ting sammen alle fra 13måneder til 11 år.

I løpet av leiren ble dette også utviklavidere, til å gjelde forholdet mellomvoksne og barn. De ungene som forst ikkeville gå fra foreldrene sine, og så klarte åforstyrre motene alt de kunne, ble etterhvert innstilt på å la de voksne snakke.Kanskje var det fordi de fikk være med såmye utenom motetidene. Det var også engod ting at leiren var så liten at det gikkfort å bli kjent med alle de voksne. Engutt som var aleine på leiren en natt ognesten en dag, mente dette var en storforbedring fra Tuddalsleiren.

HVORDAN HADDE LEDERNE DET?

Det viktigste utbyttet av leiren var deerfaringene vi har nevnt, og diskusjoneneomkring dem. Det gjalt særlig de somarbeider i skolen og barnehager til daglig.Men det var jo noe helt annet enn det vihadde venta på forhånd. Gruppa var ikkemobilisert på forhånd, og flere haddevært i villrede om hva de egentlig gikk til.Dette vil alltid kunne skje når vi skal lagebarnehage pa leir eller turer. Derfor må viikke bare stille det kravet at slikt skalvære organisert på forhand, men også atdet drives propaganda for disse oppgavene

i tida for leiren gjennom KK og internediskusjonsblad. Dermed kan en også fåmed uorganiserte og folk fra andre stederenn den byen der leirforberedelsene erkonsentrert.

Foruten uorganiserte med spesiellinteresse for oppgaver som er så sterktknytta til det å gjore leiren til en skole isosialistisk organisering, bor gruppa beståav politisk framskredne folk, som kanlose problemer i forbindelse med arbeidetog med ledergruppa raskt.

Behovet for å få med mest mulig avleirprogrammet, og jobbe med ungenesamtidig, stiller store krav til disiplin ogplanlegging av egne politiske behov. Enmå være mange nok til at noen i gruppafolger seminarer og innledninger. Slik fikkvi gjennomfort alle hoveddiskusjonene.

Det vi savnet var mer spontane oguformelle diskusjoner, og mulighet for ådelta mer i kulturen. Dessuten følte vi osslitt isolert fra resten av brigaden fordi vihadde moter når andre hadde fri. Leirenble ikke det store fellesskapet som vi varblitt lovet.

Vi mener derfor at det er riktig at bådede som steller med ungene og annenteknisk kader også deltar i sine bosteds.grupper når de kan. Disse gruppene må påsin side huske pa outsiderne og trekkedem med når det skjer noe utenomprogrammet.

Vi fikk heller ikke tatt opp noendiskusjon med foreldrene fra begynnelsenav. Vi ble jo godt kjent med de fleste, ogregnet med at de ville kreve et mote hvisdet oppsto problemer.

Men det var kanskje galt. Pa andre leirerhorte vi at sporsmålet om ungene blegrundig diskutert første dagen.

18


OM FORHOLDET AKP(m-1)/RØDUNGDOM

En kamerat på Universitetet i Osloskulle organiseres — i Rod Ungdom ellerAKP(m-I)? Diskusjonen avdekka at vimangla kriterier og linjer på dette. Enml'er skifta fag. AKP(m-l) eller RU.Samma problemet. Vi mener delinga nafører mye rart med seg. Den er i praksis eibyråkratisk hindring i å utvikle politikkpå instituttplanet. Enten må lagsledelsenordne møter i AKP(m-1) eller RU,eventuelt fellesmøter for å utvikle insti-tuttpolitikk, arbeidsdeling mellom RU- ogAKP-folka og sikre at kampen samordnes.(Mye flying, orndinga framelsker rot oglite slagkraft). Eller så får vi ei kunstigarbeidsdeling, f.eks. AKP(m-1) tar DNS-arbeidet. RU tar FSF og omdanninga(satt på spissen). Ordninga er helt kunstig,spesielt fordi det samtidig er eldre,erfarne studenter i AKP(m-1) (mange avdisse er på hovedfaga) og yngre grunn/mellomfagsstudenter i RU. På den måtenblir det gjort dårlig arbeid på et fagtrinn

samma hva saka gjelder.Et bra forslag: La alle aktive studenter

jobbe i Rod Ungdom eller i et student-forbund. Vitenskapelig ansatte, lærere,administrasjonsfolk, ansatte i Samskip-naden osv. organiseres i AKP. Videreorganiseres så mange i RU/Student-forbundsledelsen at AKP. kan sikre seg enreell ledelse i studentbevegelsen. Videre: iviktige saker, hvor langsiktige linjer elleralt står og faller med rask handling bordet legges opp til fellesmøter.

Kriteriene for partimedlemskap påhøyere læresteder må tas opp raskt. Dekan ikke være en mekanisk tillemping avkriteriene til f.eks. et boliglag. Hensynettil proletariseringa av partiet og arbeids-oppgavene har også betydning. Det ermange saker som har betydning. Vi hartatt utgangspunkt i at skillene i dag erbyråkratiske.

ml-ere på norsk institutti Oslo

STUDENTENE TRENGER EN

LEDELSE NÅ. OGSÅ PARTIETS OPPGAVE

I prinsipprogrammet understreker par-tiet at splittelsen funksjonærer-arbeideremå overvinnes, de intellektuelle må vinnespå arbeiderklassens side om revolusjonenskal gjennomføres. Erklæringa underbyg-ges av studentenes innsats i bygginga avml-bevegelsen, i kampenheten som bla.

ble utvikla og var en forutsetning forseieren i folkeavstemninga. Jamfør kultur-revolusjonen i Kina og studentenes rolle irevolusjonsbevegelsen i Albania. En sterkkommunistisk studentbevegelse er viktigfor å trekke funksjonærer og intellek-tuelle over pa arbeiderklassens side. I en

It)


kampsituasjon kan studentene være enstottropp i massebevegelsen.

For partimedlemmer, særlig pa hoyerelæresteder, må dette i dag bety å kaste seginn i kampen for at Rod Ungdom--studentene skal fa en ledelse. For noen årsida var vi organisert pa noen få læreste-der, ofte var hovedoppgava utafor lære-stedet. I dag er over 1000 kommunisterorganisert pa alle de 40 hoyere læreste-dene.

Alle er enige om at studentene ma haen ledelse. Det holder ikke med gammeltenkning om at studentene »klarer segsjal», »vi hjelper til nar det trengs». Hvis viskal utnytte de mulighetene som blantannet venstredreiinga blant studenteneapner, ma problemet loses. Klarer ikke videt, vil reformister og revisjonisterkomme pa offensiven.

HVORDAN

KJEMPE FRAM EN LEDELSE

Landsmotet i Rod Ungdom stilte kamp-oppgava og organiserte seg for a vinne

ungdomsskoleelever og unge arbeidere forrevolusjonen. En sterk kommunistiskekspansjon blant studentene, partistil-tinga og Rod Ungdoms ledelse i dag bety!-' praksis at jævlig mange ml-studenter eruten ledelse med tilstrekkelig erfaring.Uten et eget studentforbund eller radikalendring av Rod Ungdoms ledelse i dag erde heller ikke i stand til a fa det.

I dag spriker »student-rod ungdont».Omdanninga har vært sentral kampopp-gave, men det mangler in n,..e pa oppsum-meringer for a fore den videre. Problemeter a tillempe den til høyere læresteder.Mange spredte erfaringer som vider-eføringa kunne bygge pa bare »ligger» der.

Initiativ i masseorganisasjoner somNSU, LNL osv. beror for in n e pafraksjonenes styrke og er ikke diskutert iforhold til helheten. Her ligger foreksempel en fare for en slags syndika-

lisme, at drivkrafta i studentbevegelsen eri fraksjonene i interesseorganisasjonene,og ikke i en kommunistisk organisasjon.

Mangel på ledelse star også ut i mangelpa systematisk skolering av mange nyefolk til å bli bedre kommunister. Enstudiesirkel for studenter som det jobbesmed loser bare noe av dette problemet. Iden ideologiske kampen mot framvok-sende ultra»venstre»-retninger trenger vienhetlige studier fra sak til sak.

Sjol om demokratiet er kvalitativtbedre enn i andre studentorganisasjoner,er det mangler i forhold til et revolusjo-nært demokrati. Dels blir ikke viktigesaker grundig diskutert (valget, kongress-bevegelsen i Rod Ungdom), dels manglerledelsen i diskusjonene og gir dem ethalvanarkistisk, formalslost preg (student-forbundsdiskusjonen i vinter). »Komman-deringsstilen» er pa den annen side langtpa vei bekjempa. Meninga her er ikke agi en vitenskapelig oppsummering avsituasjonen blant de kommunistiske stu-dentene. Men disse trekka er framtre-dende. og kan fa uheldige konsekvenser,særlig na nar reformisme og revisjonismefar fornya grobunn gjennom SVs fram-gang. Et sosialistisk studentforbund.masseorganisasjon os\ (SVs studentfor-bund er allerede pa trappene. ) .esStudent forum. )

OPPGAVENE NA

Viktige trekk ved framgangen til ,stu-dent rod ungdom» er at krigskommunis-men som hemma oss na langt pa vei erbekjempa. at omdanninga har gitt osssolide rotter i massene. at vi har viktigeerfaringer i a bruke faget i folketstjeneste, gripe politikken i raget, kjempefram et inljo. Dette og nuve nier tua vi

hygge videre pa !) .,n- vi Ila skal slass for enledelse, et program, ei beretning og at virar diskutert vedtekter, enten Rod Ung-doms eller vedtekter for et studentfor-hund.

20


En ledelse for studentene betyr åmobilisere alle medlemmene på hvordanen ledelse er et kolkektivt ansvar, ansvarfor å ta alvorlig på diskusjonene og slåssfor politikken vi kommer fram til. Vitrenger trolig både en egen intern og enekstern avis. Det betyr å diskuteremetoder med lagsledelser. Det betyr åavklare hvordan AKP(m-1) kan væreledende i forhold til studentene (se annenartikkel). Men først og fremst betyr det åavklare om vi kan få en sentral ledelse forstudentene innafor Rød Ungdom eller i eteget studentforbund.

»Student rød ungdom» har vært iframgang, til tross for at mangel på

ledelse i den seinere tida har blitt enviktig hindring. Ved å sette politikken iledelsen, samle kreftene og slå som enknyttneve, er mulighetene for å vinnemange studenter for kommunismen størreenn noensinne.

Studentene trenger hjelp av AKP(m-l)for å løse disse problemene. I førsteomgang betyr det at medlemmene mådelta i diskusjonen om et studentforbund.Første nummer av internavisa foreliggerallerede og skal deles ut til alle AKP-medlemmene på høyere læresteder.Andre som vil ha det må melde fragjennom interne kanaler.

Kamerat i studentutvalget

KRITIKK AV PARTIETS POLITIKK

FOR UNGDOM UNDER UTDANNING

Skoleåret har startet. Det er en godanledning til å snu om på et nytt blad ivår skolepolitikk, hvis det skulle værenødvendig.

Kan hende har jeg ikke fulgt godt nokmed — jeg går ikke på skole —, men jeghar fått inntrykk av at massebevegelsenblant elevene har stilnet noe av. Er detteet riktig inntrykk? Videre: i vår propa-ganda har jeg ikke oppdaget noen sam-lende kamp-paroler for elevbevegelsen. Enmå vel se disse to tingene i sammenheng.Ungdommen radikaliseres fortsatt. Nårdet ikke gir seg utslag i effektiv elevkamp,må det skyldes at vi ikke har konsentrert,utløst og ledet kampkreftene.

LITT HISTORIKK

En tid — ca. 1968 — hadde vi entendens til å legge like stor vekt på altsom det oppsto av spontan kamp påskolene. Royking i skolegården, lærere

som ikke kan lære fra seg, forbud motprogressive skoleaviser osv. — det fantestusen forskjellige ting som kunne utløsekampen. Problemet var at alle disse»skoleopprorene» likevel ikke førte tilavgjørende resultater. Monopolkapitalensskolepolitikk sto urokket. De lokaleaksjonene samlet seg ikke til en aksjon, etsamordnet slag. Elevene som var med,lærte ikke så veldig mye om monopol-kapitalen og skolen, fordi kjernen ispørsmålet ikke ble propagandert ogagitert målbevisst — samlende paroler vardet smått med, organiseringen var spon-tan og aksjonene kortvarige.

Særlig fra 1970 endret vi dette bildet.Vi formet ut en hovedlinje, og satte oppen hovedsak på kort sikt, nemlig kampmot de normerte prøvene (med kampmot rasjonaliseringa i forbindelse med5-dagersuka som viktigste bisak), og vireiste den langsiktige parola om å avskaffe

21


karakterene. Vi så karakterene som detviktigste maktmidlet monopolkapitalenhadde til å forme skolen og få elevene tilå underkaste seg den borgerlige indoktri-neringa, det okte tempoet osv. Karakte-rene splittet elevene og forte til borgerligstrebermentalitet i stedet for samarbeidog solidaritet. Karakterene var det vikti-gste , middelet til å undertrykke detarbeidende folkets ungdom i skolen ogplukke ut herskernes etterfølgere ogekspertise. Karakterene skaper jag ogstress og kveler muligheten til virkelig ålære, osv. (Vi var sjolsagt klar over at enkarakterfri skole i et kapitalistisk sam-funn ville måtte bruke andre metoder forå oppnå samme sak, men de metodeneville være mindre effektive.)

Samtidig tok vi opp propagandaen motde påtenkte struktur-reformene i denvideregående skolen, og viste at det varderfor de normerte provene kom. Og viavslørte planene om okt elevtall pr. lærerog mindre bevilgninger.

På svært kort tid oppnådde vi en rekkeviktige aksjoner, som denne gangen virketsamlet og oppnådde resultater. Vi fikk enstor del av skolens folk over på vår side idisse spørsmålene, til og med rektorer ogpedagogiske eksperter. Vi fikk mangeorganisasjoner og politiske ungdoms-organisasjoner med oss, vant fram ielevorganisasjonene osv.

OMDANNINGARod Ungdoms omdanningsbevegelse var

og er helt nødvendig. Den vil kunnestyrke vårt arbeid blant elevene, ved at vidanner røde miljoer, tar opp det ungdom-men er opptatt av og liker, kvitter ossmed forakt for arbeid i miljøer ogorganisasjoner som vi ikke sjol dominererfullstendig, trekker inn åpne og progres-sive, men uskolerte folk osv. Men for entid forte den vel til at oppmerksomhetenble trukket vekk fra elevkampen tilungdommens ,kultur, til sporsinalet omsteder å være i fritida, og til utbygging avvart arbeid i ungdoinsmiljoer der vi sto

svakere enn på gymnas og ungdomsskoler.En feilaktig tendens til å diskuterehvordan man skulle omdanne seg, mensamtidig glømme å delta i ungdommensog hele folkets kamp, gjorde seg vel ogsågjeldende. Mitt håp er nå at Rød Ungdomstår tilstrekkelig sterkt til både å ta seg avdisse nye feltene og ta vare på det bestefra 1970-71. Det er etter min meninghelt feil at f.eks. valgkamphandboka forRV ikke tar med kampen mot karakte-rene og prøvene og kampen mot rasjonali-sering av skolen blant de viktigste kamp-sakene for ungdommen. Det er like feil åla være å prioritere blant kampsakene påskolene, slik det er tendenser til.

FOR Å VÆRE KONKRET

Situasjonen ser gunstig ut for å sette igang en 2-3 års konsentrert kampanje forå avskaffe karakterene i grunnskolen.Kampene mot de normerte prøvene harskapt en opinion og fått skolebyråkrateneopp i vansker. Den niårige skolen erakkurat nå under omvandling fordi pla-nene har slått feil. Dette gjør det myelettere å oppnå resultater enn dersomsystemet får festne seg.

1 gymnaset kommer kampen mot denormerte provene opp, og våre krav tilSten-komiteens forslag må gjøres konkre-te, slik at vi kan kjempe mot den, ikkebare vedta resolusjoner.

I motsetning til elevkampen er lærer-kampen inne på et godt spor, men mensvi for noen år siden handlet som omelevene aleine skulle kunne seire, er detnå en tendens til å tro at lærerne aleinekan nedkjempe rasjonaliseringa i forbin-delse med mønsterplanen.

Jeg ønsker en debatt om ikke varpolitikk på de største skoleslaga har liddav de alvorlige manglene jeg har nevnt.Om det kommer fram fakta som motsierdet jeg har sagt, er det bra, og da vil vinifere utenfor skolen fl bedre kjennskaptil var skolepolitikk.

Tove

22


NOEN KOMMENTARER

TIL DISKUSJONEN MELLOM TRON

OG ARNE ,-.7910EN I KK

Fra KK nr. 13 til nr. 20 har dkr !,1,ut.rten diskusjon om forholdet =km SF ogSosialistisk Valgforbund og mellom Sosia-listisk Valgforbund og AKP(m-lf), ~d-aktorer i diskusjonen har vane TronOg , og Arne Nyn ' La oss fontBjore det klart cit vi i sak smitter C1) 1 iog ( A KP( m-i )s) synspunkter pa de grunn-leggende felter også i denne diskusjonen_Men usakligheten i denne diskusjonen harforskrekket oss, -- og usaidiglkettenemener vi må fordeles på hegge &banan-te r.

Som smålag i AKP(m-1) mener vi det erviktig å påpeke feil som blir begått an folki partiet. Vi vil derfor konsentrere OSB, ~I

de viktigste feil vi mener 0# har gjort idiskusjonen.

Vi mener det var feil av OgyLåt trekkefram måten Nygå oens tørste svar iKK (KK nr. 15) var laget på. Og r sierselv: »Nyg yen synes LlaWSkit akt erufint av meg å utnytte derte. mett det erhan sjol som har lagt opp tit dennetonen.» Vi er enige i at dei er Nytoen som langt på veg legger opp Id

denne tonen. Men det forsvarer ikke atesz bruker den samme stilen a sinesvar. Sjol om andre kommer med usak-lige, ubegrunnete angrep på oss,, måt vi forall del unngå å svare i samme sti

Når Ø ► sier: »Her (i det urette&stensilerte manuskripet til Ny it - oms

innlegg), finner vi N - d r moens original-formulering, det han egentlig mener, mensom han ikke tor si åpent ►, mener vi hantrekker slutninger på sviktende grunnlag.Hvis virkelig mener at ei original-formulering er det folk egentlig mener,mens en korrigerer formuleringer bare forå dekke sine »farlige» meninger, er hanvirkelig ute og kjorer_

Det er klart at det også diskuteres ettorganisatorisk samarbeid innenfor Sosia-listisk Valgforbund_ Det er også klart atSF som den største grupperingen innenfor-forbundet_ vil soke å dominere detpolitiske arbeidet_ Det er derfor rimligantå at et eventuelt felles parti av SF,NKP og AIK vil bli dominert av SF. MenOg - 'can ikke engang selv tro at ett sliktparti vil ha identisk program med detnåværende SF_

Det er og rimelig å tro at frykten for atAKP(m-l) skal bli en likeverdig partner eren av hovedgrunnene til at SF sentralthevder at AKP(m-l) må holdes utenforsamarbeidet_ Men for mange er det andregrunner som tør at de vil holde MCP(m-II)utenfor samarbeidet_ I innlegg Xt<1 b11 aFlo( (KK nr_ 20) og ifølge uttalelser fraRagnar Kal' -rn (sitert i KK nr.. 15) er

noen av disse grunnene lagt fram.Det ville være et klart vensitteavtdilic

avfeie disse grunnene som tfaikke ogensidig skylde på partittaktke vurderin-


ger fra SF. En slik politikk gir jo bådeKa' ni og Flo bekreftelse på densekteriske stilen og de feilaktige taktiskevurderinger de mener MLG (og kanskjeseinere AKP(m-I)) har begatt. På dennebakgrunn mener vi der;fryiktig a påpk....'de feil vi mener har gjort" `'i --diskusjonen.

Også i slut_tinnlegget sitt (KK nr. 20)mener vi Ok går over streken fe.n- •usaklig ironi. Den personlige sluttkom-me n t aren.4i1 Ny g )en kunne kanskje,-være paAir4lass i et privat brev. Men"-i'Ldenne debatten har en slik personlig

vurdering av Ny men ingen ting medsaken a gjøre. Vi mener at folk sjol greiera gjennomskue usaklighetene og sleiv-sparkene i Nve oens innlegg. Detvirker i alle fall mot sin hensikt å moteusakligheter og sleivspark med de sammemetodene selv.

Vi vil håpe at 0. , n, og alle andre ipartiet for den saks skyld, gjor sitt til ahindre at slike feil gjentar seg.

Lite lokallag av AKP(m-l)

r


Documents

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie … · 2012. 1. 4. · uke, reell likelonn. Ellers vil jeg nevne 5 ukers ferie, et krav om at lavtlonnsbe-drifter ikke