Nav nordland nyhetsbrev nr 3 oktober 2015

Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Nr. 3

Oktober 2015

02

09

11

«Å blir’e av kællen a?»

Økt arbeidsmarkeds-

kunnskap

Nytt fra fylkesdirektøren

- Nye NAV Nordland

NAV Nordland Nyhetsbrev nr. 3 - 2015 Side 1

I dette nummeret

Fylkesdirektøren Side 2

Fornøyde brukere i NAV Side 3

iBedrift i Bodø kommune Side 4

Rekordår for nordnorsk leverandørindistri Side 5

Kronikk: Tiltaksstrategi for Nordland 2014-2020 Side 7

Kronikk: Skole først! Side 8

Fordypningmodul for dialogmøter Side 9

Nytt fra Brukerutvalget NAV Nordland Side 10

Moderniseringen av NAV Side 10

Å blir’e av kællen, a? Side 11

NAV Bodøs erfaringer med Modia Side 13

Tidlig oppfølging av sykmeldte Side 13

NAV-veileder i vg. skole Side 14

Arbeid og psykisk helse-et felles ansvar Side 14

Nytt fra NAVs samarbeidsarenaer Side 16

Forskning, utredning, fagkonferanser Side 19


Nytt fra fylkesdirektøren

Nye NAV Nordland

Vi er midt oppe i en travel og spennende høst. Været er begynt å dra seg til og spenningen om flyet går og partnerskapsmøtene kan gjennomføres, - og ikke minst: kommer jeg meg hjem i kveld, kjennes konstant.

Det er også mye spenning i NAV i høst. Mange viktige føringer legges og forventningene til hvilke konsekvenser det får for NAV i Nordland, er mange.

Vi har fått en ny direktør, Sigrun Vågeng som også har ledet Ekspertutvalget for NAV som igjen har gått gjennom hvordan vår virksomhet fungerer for dem vi er til for. Hun behøver altså ikke «100 dager» på å tenke gjennom hva som skal skje! Dette blir spennende!

Vår egen Kjell Hugvik har fra 1. oktober stilling som fungerende tjenestedirektør og jeg skal i samme periode fungere som fylkesdirektør i Nordland.

Vi har begynt å se resultater av de mange teknologiprosjektene i NAV. Selvbetjeningsgraden øker og flere og flere brukere gleder seg over å kunne sitte hjemme og få svar på søknader og spørsmål fra NAV. NAV gjør suksess med selvbetjeningsløsningene, skriver Computerworld. Det er allerede registrert 35 % reduksjon i henvendelser til NAV kontor for å få hjelp til søknader om Dagpenger, AAP og Foreldrepenger. Andelen digitale søknader har i løpet av tre måneder gått langt forbi målsettingen, og flere nye digitale løsninger kommer. I september lanserte NAV digital søknad for bil og bilutstyr.

Gå digitalt du også, slik at du kan veilede dine brukere enda bedre. Da kan du få bedre tid til dem som virkelig trenger deg og din viktige kompetanse.

Et svært viktig arbeid i høst er å forberede budsjettprosessen for 2016 og hvordan vi sammen skal håndtere forventede reduserte rammer. Ny budsjettmodell sentralt kom for tre år siden. Nå har vi heldigvis hatt utviklingen for øvrig i NAV på vår side, slik at effekten av moderniseringen kommer godt med når vi nå skal innføre ny budsjettmodell for NAV i Nordland.

I disse dager går høringsfristen ut for hva NAV kontorene mener er viktig å ta hensyn til fremover. Vi er midt oppe i gjennomføring av partnerskapsmøtene, hvor dette er hovedtema. Interne prosesser og informasjonsmøter startet på forsommeren og brukerutvalgets førstkommende møte har dette tema på dagsorden.

En krevende og spennende høst for både våre brukere og oss selv. Lykke til!

Cathrine Stavnes Fung. fylkesdirektør NAV Nordland


Flere fornøyde NAV-brukere Kjell Hugvik, NAV Nordland

I juni kom resultatene for to av NAVs årlige undersøkelser, blant personbrukere og arbeidsgivere. Undersøkelsene viser at folk er stadig mer fornøyd med våre tjenester. NAV i Nordland er for andre år på rad best i landet på helhetlig service.

Formålet med disse brukerundersøkelsene er å få tilbakemelding på hvor fornøyd våre forskjellige brukere er med etatens tjenester. Dette med tanke på brukeropplevelser og tilfredshet med tjenestetilbudet fra NAV. Disse undersøkelsene gir grunnlag for å avdekke områder i NAV som krever forbedringstiltak.

Det er gledelig å se at våre brukere blir stadig mer fornøyd med NAV. Den årlige brukerundersøkelsen viser at Nordland er helt på topp i Norge når det gjelder brukertilfredshet. På en skal fra 1 til 6 scorer Nordland 4,7. Dette er også en fremgang fra i fjor.

Mange har sterke meninger om NAV. Det er derfor flott å se at våre brukere opplever at NAV blir stadig bedre på flere områder. NAV sine medarbeidere står hver dag hardt på for å gjøre NAV sine tjenester bedre. Gode tilbakemeldinger både fra arbeidsgivere og personbrukere inspirerer oss til å fortsette forbedringsarbeidet.

Ved NAV i Nordland har vi satset tungt på relevant kunnskapsheving blant våre ansatte. I tillegg jobbes det med flere tiltak som skal bidra til at flere av våre ansatte kan bruke mer tid på individuell oppfølging av de som både ønsker og trenger det. Vi håper det skal gi flere av våre personbrukere og arbeidsgivere en god følelse av og bli sett, hørt og respektert når de kommer til oss med sine utfordringer.

En god og gjensidig forståelse for hverandres muligheter og begrensninger vil gjøre samarbeidet mellom NAV og våre brukere enklere og bedre. Undersøkelsen viser at brukerne mener de blir møtt med respekt, der vi scorer 4,9. Brukerne mener også at våre veiledere legger vekt på hva de sier og er opptatt av å finne løsninger. På begge disse parameterne er resultatet 5,1.

På bedriftssiden har vi lagt vekt på mer oppsøkende virksomhet overfor bedrifter. Hensikten er å informere om våre tjenester og hva vi kan bidra med. I tillegg ser vi at bedriftskontakten gir oss verdifull kunnskap om næringslivet i fylket. En av NAV sine viktigste oppgaver er å bidra til å få flere i arbeid og færre på trygd. Dersom NAV skal kunne veilede brukere til arbeid - trenger vi både kunnskap om arbeidslivet og gode relasjoner til arbeidsgiverne. Økt markedsarbeid både i volum og kvalitet er derfor vår viktigste oppgave i virksomhetsplanen for NAV i Nordland i 2015. Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere og bedrifter er positive på dette området. Undersøkelsen viser at NAVs kunnskap om bedriftens bransje har en økning i tilfredsheten fra 4,1 i 2014 til 4,6 i 2015.

Vi har i perioden klart å styrke hele markedsarbeidet. NAV-kontorene har hver måned mellom 1000 og 1500 registrerte arbeidsgiverkontakter. I vinter ble det gjennomført fem store jobbmesser i fylket. En rask opptelling viser at mer enn 3.000 personer besøkte disse messene på jakt etter jobb. På de samme messene var det totalt 129 bedrifter som presenterte seg for potensielle arbeidstakere. Tilbakemeldingen fra bedriftene på disse messene har vært at dette gav mersmak.

Trafikken på vår arbeidsgivertelefon øker og Arbeidslivssenteret opplever stor interesse fra virksomhetene i Nordland for å fornye sine IA-avtaler. Medarbeiderne på Arbeidslivsentret har god markedskompetanse og vi har mye å hente på enda bedre samhandling mellom NAV-kontorene og Arbeidslivsenteret. Undersøkelsen viser også at arbeidsgiverne har merket denne aktiviteten. På spørsmålet om bedriftsbesøk blir NAV i Nordland vurdert høyt med en score på 5,0 som også er en fremgang fra i fjor.

For oss i NAV er tilbakemeldingene fra både arbeidsgivere og personbrukere viktige. Vi bruker undersøkelsene til å evaluere vårt arbeid og inspirere oss til nye forbedringer av våre tjenester. For NAV er det svært viktig å vite hva som virker og gjøre mer av det.

Kjell Hugvik


iBedrift i Bodø kommune Åge Jensen, Bodø kommune Odd-Arne Sandvik, NAV arbeidslivssenter Nordland

iBedrift Nordland er en samhandlingsmetode mellom arbeidsplassen, Valnesfjord Helsesportssenter og NAV arbeidslivssenter Nordland. iBedrift er et tilbud til IA-virksomheter i arbeidet med å øke jobbnærværet og fremme god helse. iBedrift tilbyr tjenester over en 2 års periode – avtalen kan om ønskelig avsluttes tidligere. Målgruppen er alle ansatte, men med særlig oppmerksomhet på de med muskel-/skjelettplager og lettere psykiske helseplager.

Store diagnosegrupper knyttet til sykefravær er muskel- og skjelettplager samt lettere psykiske helseplager. Det finnes sjelden klare årsaker til diagnosegruppene og etablerte behandlingstilbud viser ofte beskjeden og kortvarig effekt. Nyere forskning tyder på at tidlig avklaring, mestring og tilrettelegging kan øke jobbnærværet. For de aller fleste er det svært gunstig å være i aktivitet/jobb ved plager. Arbeidsfastholdelse med tilpassende arbeidsoppgaver er ofte hensiktsmessig og gjør det mulig å fortsette i jobb.

Hva tilbyr iBedrift?

Tiltakene leveres fra helse og NAV og forankres hos virksomhetens ledelse og tillitsvalgte, og i etablerte systemer for oppfølging- og nærværsarbeid.

Bedriftstiltak: o Jevnlig undervisning av ledelsen, tillitsvalgte, vernetjenesten og samtlige ansatte. o Opplæring av ressurspersoner på arbeidsplassen (Mestringskontakter)

Individtiltak: o Mulighet for rask avklaring fra fysioterapeut eller psykolog og ved behov rask avklaring av

spesialisthelsetjenesten. o Mulighet for individ og systemrettede tiltak fra NAV på arbeidsplassen.

Undervisning: Helse formidler kunnskap basert på nasjonale retningslinjer, med hovedvekt på

trygghetsskapende informasjon og viktigheten av å være i aktivitet. Kunnskapen skal være anvendelig og stimulere til aktiv egenmestring av muskel-/skjelett og lettere psykiske helseplager. NAV informerer om muligheter og forpliktelser med å være en IA-virksomhet, setter psykisk helse på dagsorden og orienterer om mulige virkemidler.

Mestringskontakten: Leder og mestringskontakt skal fungere som første

kontaktperson når en kollega er på vei til å få eller har fått alminnelige helseplager, som muskel- skjelett og lettere psykiske helseplager. Mestringskontakten får opplæring og veiledning av helse og NAV og deltar i nettverkssamlinger med andre mestringskontakter, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

Ansatt og leder vurderer i samarbeid mulighetene for tilrettelegging, slik at den ansatte kan være i arbeid på tross av sine plager. Dersom det er usikkerhet i forhold til plagene kan ansatte på en «iBedrift» få helsemessig avklaring uten ventetid på «avklaringsenhet».

Avklaringsenheten: Er bemannet av fysioterapeut og psykolog/fagperson med kompetanse på arbeid og

psykisk helse. Det tilbys avklaring/undersøkelse og informasjon med mestringspsykologisk fokus. Dette for å gi bedre forståelse, trygghet og innsikt i egen situasjon.

Hva er gevinsten for IA-virksomheten?

1. Helse og NAV-tjenester vil være lettere tilgjengelig på arbeidsplassen. 2. Bedre egenmestring av muskel- og skjelettplager ved at den enkelte får mer innsikt og forståelse av

egen situasjon. 3. Økt kunnskap om og håndtering av psykisk helse på arbeidsplassen. 4. Bidra til bedre nærværsarbeid på arbeidsplassen. 5. Raskere avklaring og undersøkelse av muskel/skjelett og letter psykiske helseplager.

iBedrift i Bodø kommune

En av de IA-virksomhetene som raskest inngikk avtale med Arbeidslivssenteret i Nordland om deltakelse i IBedrift-prosjektet var Bodø kommune. Fire enheter, to skoler og to sykehjem knyttet seg til denne tjenesten


fra NAV og «Helse» i 2013. De første resultatene av utviklingen i sykefraværet kan en nå presentere for de fire avdelingene sett opp mot gjennomsnittet i Bodø Kommunes totale sykefravær.

Nedenfor presenteres en oversikt over endringene i sykefraværet fra 2013 til mai 2015 for de virksomhetene (4) som startet med iBedrift i 2013 sammenlignet med resten av Bodø kommune.

I 2013 var det ved 3 målinger (jan, mai og okt.) en differanse på ca. 4,7 – 4,8 pst over det resten av kommunen hadde. Selv om noen i gruppa ikke hadde redusert fravær hadde hele gruppa totalt en lavere margin i forhold til kommunen totalt i 2014. Denne trenden ser ut til å fortsette også i 2015, hvor gjennomsnittet er ca. 0,8 pst differanse.

Gjennomsnittet for de fire virksomhetene i perioden januar – mai 2015 er 10,1 pst, av dette har:

Løding skole 14,8 Saltstraumen skole 10,7 Sentrum sykehjem 6,0 Hovdejordet 14,3

Å øke jobbnærværet er en kontinuerlig prosess og det skal være spennende å se hva de fire virksomhetene kan klare å oppnå i løpet av de tre årene som prosjektet går over. NAV Nordland har fått FARVE-midler til prosjektet og Odd-Arne Sandvik er prosjektleder ved NAV Arbeidslivssenter, Nordland.

Nytt rekordår for nordnorsk leverandørindustri Carl Erik Nyvold, prosjektleder Kunnskapsparken Bodø Tom Steffensen, Kunnskapsparken Bodø

2014 var et svært godt år for den nordnorske leverandørindustrien til petroleumssektoren. Med leveranser for 5,6 milliarder kroner opplevde leverandørene en vekst på hele 19,9 prosent fra 2013. Det var 203 bedrifter som hadde det som omtales som bransjespesifikke leveranser.

Vekst i alle fylker

Tallene for 2014 viser vekst i alle de tre nordnorske fylkene. Størst var veksten i Finnmark med 24 prosent, mens Nordland og Troms hadde vekst på henholdsvis 21 og 10 prosent. Målt i omsetning er Nordland fortsatt størst med 2,81 milliarder kroner, etterfulgt av Finnmark med 1,94 og Troms med 0,88 milliarder.

- Det har vært vekst i leveransene hvert år de siste fire årene, og sammenligner man tallene fra 2010 med 2014, har det vært en samlet omsetningsvekst på nærmere 60 prosent. Totalt var det 2 733 årsverk knyttet til leveransene, og 90 prosent av de sysselsatte har enten høyere utdanning eller fagbrev, sier seniorrådgiver Carl Erik Nyvold i Kunnskapsparken Bodø, som sammen med Tom Steffensen har vært ansvarlig for undersøkelsen.

Carl Erik Nyvold


Får fotfeste

En positiv trend er at de minste leverandørbedriftene øker sine leveranser. I 2011 var det 59 leverandørbedrifter som hadde leveranser for under 1 million kroner, i 2014 er dette tallet 28. I samme tidsrommet har antall leverandørbedrifter vært tilnærmet uendret. Leverandørene har bygget opp en kompetanse som gjør dem både konkurransedyktige og i stand til å levere til petroleumssektoren. Om lag 65 prosent av leveransene fra Nord-Norge gikk til installasjoner i egen landsdel, mens 19 prosent gikk til kunder i Norge, utenfor Nord-Norge. I overkant av 16 prosent av leveransene gikk til eksport. Omsetningsveksten til leverandørindustrien i 2014 kom utelukkende fra leveranser til egen landsdel.

- Veksten i nordnorsk leverandørindustri er svært gledelig og viser at

petroleumsnæringen gir lokale ringvirkninger, verdiskaping og sysselsetting. De krevende tidene som bransjen er inne i vil merkes også i nord, men på sikt er det ikke tvil om at aktiviteten vil ta seg opp. For at Nord-Norge skal ha mulighet til å beholde og fortsatt bygge kompetanse i petroleumssektoren fremover, er det viktig at oljeselskapene bruker et kontraktsformat som legger til rette for regionale og lokale leveranser, sa olje- og energiminister Tord Lien, da rapporten ble lagt frem i begynnelsen av september .

Overgikk forventningene

Et av spørsmålene som blir stilt til leverandørbedriftene omhandler forventninger til leveranser for inneværende år. Fjorårets kartlegging antydet da at leveransene for 2014 skulle bli 5,3 milliarder kroner. Det virkelige tallet ble altså 300 millioner høyere enn anslaget.

- 2014 var et år preget av høy aktivitet i Nord-Norge. Som den største kunden til leverandørindustrien

er det viktig for oss at de nordnorske aktørene når opp i konkurranser og leverer kvalitet. Statoil har ambisjoner om å bidra til varig verdiskaping de stedene vi opererer ut i fra. Vi har over tid jobbet hardt for å bidra til å sette aktørene i stand til å møte petroleumsnæringens krav og standarder, og gleder oss sammen med leverandørbedriftene over veksten de senere år, sier Anita Stenhaug, fungerende direktør for Drift Nord i Statoil.

Venter fall for 2015

Leverandørindustrien i Nord-Norge både er og blir berørt av næringens omstillingsfase med nedbemanning, investeringskutt, utsatte prosjekter og lav oljepris. Går det som leverandørindustrien forventer vil leveransene i 2015 bli på 4,89 milliarder, en nedgang på 13,4 prosent sammenlignet med 2014. Det er i stor grad de største leverandørbedriftene som rapporterer om svakere utsikter.

- Det største fallet målt i kroner er ventet i regionene Hammerfest, Mo i Rana, Tromsø og Bodø.

Samlet venter de et fall på 642 millioner kroner. Samtidig er det viktig å poengtere at veksten i de samme fire regionene fra 2013 til 2014 var på 1 milliard kroner, sier Nyvold.

Faktaboks Levert-undersøkelsen skal dokumentere utviklingen, og samtidig gi en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har hatt leveranser til petroleumssektoren. Fokuset er på bransjespesifikke leveranser. Det er sjette gangen undersøkelsen gjennomføres for hele landsdelen. Datainnsamlingen har skjedd gjennom telefonintervjuer med leverandørbedriftene. Prosjektet er finansiert av Statoil, Olje- og energidepartementet og ENI, samt Nordland fylkeskommune, Kunnskapsparken Nord og Finnmark fylkeskommune. Kunnskapsparken Bodø AS har hatt prosjektledelsen og har gjennomført alle intervjuer i Nordland. Kunnskapsparken Nord AS og Pro Barents AS har vært samarbeidspartnere og stått for datainnsamling og kvalitetssikring i henholdsvis Troms og Finnmark.


Kronikk: Tiltaksstrategi for Nordland 2014-2020 – Arbeid først Kjell Hugvik, NAV Nordland

NAVs samfunnsoppdrag er å bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Ved en tiltaksstrategi for Nordland frigjør NAV Nordland arbeidsmarkedsmidler for bruk i ordinært arbeidsliv. Målet er at dette skal bidra til at flere får fast jobb.

Målet med arbeids- og velferdspolitikken at den skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Dette er viktig av flere grunner. For det første er

høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften en forutsetning for høy verdiskaping og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. For det andre er høy yrkesdeltakelse svært viktig for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forhindre fattigdom. For det tredje er tilknytning til arbeidslivet viktig for den enkelte for å sikre inntekt, for å føle seg verdsatt i samfunnet og for opplevelsen av inkludering og medvirkning.

Samfunnet er i endring og NAV må endre seg i takt med dette. Vår gode velferdsmodell er avhengig av at flest mulig er i inntektsgivende arbeid, for å sikre finansieringsgrunnlaget for våre velferdstjenester. Klarer vi ikke å inkludere flere av de som står utenfor i arbeidslivet utfordres hele vår velferdsmodell.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige redskap for de som trenger hjelp for å komme i jobb. Det overføres mer enn 7 milliarder kroner over statsbudsjettet til arbeidsrettede tiltak i Norge. Norge har skilt seg ut internasjonalt ved å bruke mye ressurser på å ruste opp enkeltmennesket i skjermede omgivelser (attføringsbedrifter og vekstbedrifter) før inntreden i det ordinære arbeidslivet. Fokuset i Norge har vært at den enkelte arbeidssøker må trenes opp og kvalifiseres før en kan møte arbeidslivet.

Denne norske tilnærmingen har stått i kontrast til internasjonal forskning, som viser at tiltak der arbeidstrening og oppfølging skjer direkte ute i de ordinære bedriftene har langt bedre effekt i forhold til mulighetene for å få en midlertidig eller fast jobb. Den norske

tilnærmingen er nå i ferd med å endre seg. Det ordinære arbeidslivet er ikke bare målet for flere – det bør i langt større utstrekning også være det viktigste middelet for å få flere inkludert i arbeidslivet. Dette innebærer

at en større del av arbeidsmarkedstiltakene skal brukes direkte overfor den enkelte arbeidssøker/arbeidsgiver, heller en å trene opp arbeidssøkere til å møte det ordinære arbeidslivet.

Som følge av dette, satte NAV Nordland høsten 2013 i gang arbeidet med utformingen av en tiltaksstrategi for 2014- 2020. Det har vært en involverende prosess, hvor både NAV kontor, bransjeforeninger og kommunene i Nordland har blitt involvert.

Tiltaksstrategien innebærer at NAV Nordland reduserer antall tiltaksplasser i skjermet sektor. Dette gjør vi i tre omganger. De første reduksjonene kom våren 2014. Vi er nå i gang med å iverksette runde to, med virkning i 2016/2017. Bakgrunnen for at dette gjøres i tre omganger, er at det skal gi både tiltaksarrangører og NAV kontor mulighet til omstilling.

Bruk av tiltak i ordinært arbeidsliv krever god kunnskap om arbeidssøkerne, god kontakt med arbeidsgivere og overordnet forståelse av mekanismene i arbeidsmarkedet. Undersøkelser viser at tett oppfølging av arbeidssøker og arbeidsgiver er avgjørende for at flere personer raskt skal komme over i arbeid.

For å finne rett person til rett jobb er det viktig å få til samsvar mellom arbeidssøkerens ønsker og forutsetninger og arbeidsgivers behov for arbeidskraft. Der det er et gap mellom arbeidssøkers kompetanse og forutsetninger og arbeidsgivers behov og forutsetninger, kan vi fra NAV sette inn kompenserende tiltak for å redusere dette gapet. Slike tiltak vil for eksempel kunne være utdanningstiltak, kortere fagkurs, lønnskompensasjonsordninger til arbeidsgiver eller tilskudd til en mentor på arbeidsplassen for å følge opp den enkelte arbeidstaker i en periode.

Det er imidlertid ikke alle som kan fungere i det ordinære arbeidslivet. Fortsatt vil det være personer med nedsatt arbeidsevne og sammensatte behov som vil trenge skjermet arbeidstrening og kvalifisering. Tiltaksstrategien medfører derfor ikke reduksjoner i de varig tilrettelagte tiltaksplassene.

Vi skylder arbeidssøkere og arbeidsgivere å tilby det vi vet virker best. Det er viktig for Nordlandssamfunnet at vi i enda større grad tar i bruk de uutnyttede ressursene som de som står utenfor arbeidslivet i dag representerer. NAV Nordland mener tiltaksstrategien for Nordland vil bidra til dette.

Kjell Hugvik


Kronikk: Skole først! Kjell Hugvik, NAV Nordland

- Ta grep nå, sett deg i førersetet for eget liv og gjennomfør

videregående skole!

NAVs motto er «arbeid først». Meningsfull jobb og lønnsinntekt gir arbeidsglede, god livskvalitet og er den beste garantien for god helse og et langt liv. MEN; for deg som er ung, gjelder «skole først»! Den tiden er forbi at man klarte seg godt uten skolegang.

I dag finnes mange løsninger for å få gjennomført den helt nødvendige videregående opplæringen. Det er mange hjelpere som samarbeider for at du skal få gjennomført videregående skole. Den viktigste parten er likevel deg selv. Ingen ungdommer bør i utgangspunktet få ytelser fra NAV uten at det er knyttet til meningsfull aktivitet eller oppfølging. Vi anser deg som del av den gruppen som har aller mest behov for et tydelig NAV som stiller krav, hvor vi både tilbyr og forlanger aktivitet.

NAV er i økende grad til stede på videregående skole for å jobbe med å redusere frafall. Vårt mål er «Arbeid først». For den gruppen du tilhører, bør vi prioritere annerledes, og budskapet bør være: Fullfør skolen først. Mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer. Blir du værende uten utdanning, er det fare for at du ikke bare faller ut av arbeidsmarkedet, men kommer kanskje aldri inn.

Samfunnet har bruk for deg og det du kan bidra med. Fullføres ikke videregående skole, er sjansen stor for

at samfunnet mister en viktig ressurs. Den siste tiden har arbeidsstyrken vokst mer enn sysselsettingen. Det er en trend som bekymrer og som vi må snu. Hvis ikke får vi problemer med å finansiere den velferden og de tjenestene vi alle ønsker oss. Fordi det er verdien av arbeid vi lever av. Færre i arbeid betyr mindre penger til å finansiere velferd og offentlige tjenester.

Helseutfordringer? Ja, da er du er i samme båt som mange andre ungdommer. Bildet i Norge har vært

preget av at så altfor mange av våre unge sliter med helseproblemer. 60 000 unge er registrert hos oss, 40 000 av dem har nedsatt arbeidsevne. Det er altså dobbelt så mange unge med nedsatt arbeidsevne som det er unge arbeidsledige. I disse dager ser vi dessverre også en bekymringsfull økning i ledigheten, og det er gjerne ungdom som faller først ut av arbeidsmarkedet fordi de har minst erfaring.

Er dagens ungdom sykere enn tidligere generasjoner? Nei, sier de som forsker på

helsetilstanden i befolkningen. Dilemmaet er at 3 av 4 av de som er under 30 år og er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV har ikke fullført videregående skole. Da blir en heller ikke etterspurt arbeidskraft. Det

er altså ikke helsa som er det største hinderet, men manglende kompetanse og arbeidserfaring. Og problemet er voksende. Om ti år kan så mye som 200 000 uten fullført videregående utdanning bli stående uten jobb, viser framskrivinger fra Statistisk Sentralbyrå og NAV. Ikke lyse utsikter, men du kan selv gjøre en forskjell!

På bare fem år har det blitt 30 000 færre norske ungdommer i jobb. Det blir færre og færre jobber for

ufaglærte, og konkurransen om dem blir større og større. Når du, sammen med disse ungdommene skal finne deg jobb, må du konkurrere med svensker, dansker og polakker. Selv om svært mange innvandrere slår seg ned i mer sentrale strøk av Norge, har også Nordland et attraktivt arbeidsmarked for denne målgruppen. Konkurransen om stillingene gjelder også her. Mange innvandrere er overkvalifisert for mange av stillingene. Sørg for at du får delta i konkurransen om jobbene.

Trenger du flere argumenter for å ta grep om egen situasjon og komme på sporet av et vitnemål fra videregående skole, ta kontakt med ønsket lærested eller ditt nærmeste NAV kontor.

Raskest kontakt med NAV får du på telefon 55 55 33 33 eller på NAV.no – ditt NAV.


Økt markedskunnskap ved bruk av fordypningsmodul for dialogmøter Solveig Onsøien, NAV Sortland

NAV Sortland har hatt og har store utfordringer i forhold til god arbeidsmarkedskunnskap. Vi som jobber med oppfølging av sykemeldte så ofte at lege/behandler sykemeldte på bakgrunn av manglende tilretteleggingsmuligheter, og vi fikk oppfølgingsplaner som ga uttrykk for at det ikke var mulig å legge til rette så lenge arbeidstakeren var 100 % sykemeldt.

Men hva vet egentlig vi og sykemelderen om arbeidsplassen?

Hva vet vi om bedriftens sykefravær og tilretteleggingsmuligheter?

Er det en IA-bedrift?

Er det behov for samarbeid med ALS?

Sammen med kollega, Silje, så jeg at noen av svarene kunne vi få ved å ta i bruk fordypningsmodulen for dialogmøtet. Som sagt så gjort - vi brettet opp ermene og satte i gang.

Et skritt i riktig retning var å stille arbeidsgiveren spørsmål om muligheter i stedet for å spørre om hva som var gjort av tilrettelegging:

Hvilken type bedrift er dette, hvilken type oppgaver og hvor mange ansatte har dere?

Er du den sykemeldtes nærmeste leder? Evt. hvilken funksjon har du?

Er det laget oppfølgingsplan?

Hva har fungert av tilrettelegging, og hva har ikke fungert?

Vi har også stilt oss selv spørsmål om vi kjenner den sykmeldte?

Hva vet vi om brukeren? Å se på historikken og helheten i brukerens situasjon. Hvilke muligheter

finnes på tross av helseplager? Finnes det muligheter for tilrettelegging som ikke er prøvd? Hva tenker brukeren selv om sin situasjon?

Er et jobbskifte aktuelt? I tilfelle ja, hvordan kan vi ta opp dette med brukeren på en god måte? Hva

kan NAV bidra med i en slik situasjon?

Vi ber i arbeidstakeren om å:

Fortelle kort om jobben sin og hvilke arbeidsoppgaver han/hun har

Har han/hun vært på jobben i denne perioden, og har det vært prøvd tilrettelegging?

Hvordan fungerer det nå, og hvilke oppgaver på jobben tror han/hun at de klarer å gjøre?

På bakgrunn av sykemeldinger hadde vi ofte spurt oss selv:

Kjenner sykemelderen til tilretteleggingsmulighetene i bedriften?

Utfordrer vi sykemelderen på vurderinger av den sykmeldtes arbeidssituasjon og arbeidsevne?

Å ta i bruk fordypningsmodulen har gjort oss bedre på å tenke muligheter

Vi stiller oss selv spørsmål om hva sykdomsdiagnose sier oss om funksjon og arbeidsevne

Vi prøver å kartlegge helse og funksjon – og har blitt mye flinkere på jobbmatch

Sykemelder vil gjennom dette få et bedre grunnlag for å bli kjent med arbeidstakers arbeidsplass, derav også de muligheter som finnes for tilrettelegging

Vårt svar så langt er at mange løsninger ofte ligger i samarbeid, Nav bidrar gjerne i dette samarbeidet og oppfordrer til tidligere dialogmøter. Vi har også større fokus på at det er den sykmeldte og arbeidsgiveren som må eie løsningen. Og at Nav og sykemelder kan bidra så langt det lar seg gjøre.

Vi er fortsatt underveis og er fortsatt f.eks. for lite flinke i forhold til å sjekke ut at man faktisk har prøvd ut det som ble avtalt.


Nytt fra Brukerutvalget NAV Nordland Lisbeth Fjell Leithe, BU Nordland

Høsten 2015 vil brukerutvalget blant annet ha fokus på videreutvikling av brukermedvirkningen i NAV gjennom tettere kontakt med utvalg i tjeneste-områdene og opplæring av brukerrepresentanter.

Vi vil gjennomføre et videomøte med ledere og brukerutvalg fra tjenesteområdene (TO) Indre Salten og Vefsn og omegn i første halvdel av oktober, der vi vil utveksle erfaringer og forsøke å finne farbare veier til samarbeid videre. Tanken er å få med flere TO etter hvert, og arbeide fram gode modeller for brukermedvirkning i vårt langstrakte fylke.

Referat etter møtet vil legges ut på

https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+-+Referat+2015.422456.cms

Det er mulig å følge brukerutvalgets arbeid på denne linken, og vi tar fortsatt imot innspill fra brukere av NAVs tjenester direkte, eller gjennom brukerorganisasjonene, for å sette på dagsorden saker som berører flere, og som vi kan ta videre inn mot ledelsen i NAV, lokalt, regionalt og sentralt.

Før sommeren sendte vi bl.a. henvendelser til NAV sentralt angående formatet på honnørkortene, og utvikling av digital kursing av brukerrepresentanter. Lokalt har vi bedt om å bli holdt orientert om utviklingen av tilbudet ved Jobbhuset i Bodø, etter en innmeldt sak fra Mental Helse. Dette er saker vi vil følge opp videre.

Vi ser fram til en spennende høst med økt kunnskap og delt erfaring.

Moderniseringen av NAV Stig Moldjord, NAV Nordland

Arbeidet med å modernisere NAV kan deles i to ulike perspektiv: Løsninger som retter seg mot brukerne, og interne løsninger som retter seg mot ansatte i NAV. I forhold til brukerne gjelder dette utvikling av selvbetjeningsløsninger som i størst mulig grad skal gjøre disse selvhjulpne i forhold til NAV. For ansatte i NAV gjelder dette automatisert saksbehandling, og løsninger som forenkler oversikten.

Selvbetjeningsløsninger

Ved bruk av www.nav.no har hver enkelt mulighet til å logge seg inn på «Ditt NAV». Denne løsningen gir mulighet til å kommunisere elektronisk med NAV, se status i egne saker, samt mulighet til å sende flere typer søknader elektronisk/digitalt.

De digitale søknadsskjemaene inneholder utslagskriterier, og informasjon knyttet til de enkelte spørsmålene. Skjemaene er konstruert slik at spørsmålene defineres av svarene brukerne gir. Man kan på denne måten legge inn flere ulike søknadskjemaer i ett digitalt søknadsskjema. Den funksjonaliteten som brukerne i dag vil oppleve ved bruk av www.nav.no og «Ditt NAV» er ikke et ferdig produkt. Dette vil bli videre utbygd i kommende leveranser fra NAV.

For NAV er det viktig at selvbetjeningsløsningene man lanserer skal være enkle og intuitive. Dette slik at en størst mulig andel av befolkningen skal kunne benytte disse. Løsningene er på bakgrunn av dette også tilpasset moderne brukerflater som nettbrett, iOS og Android telefoner.

Moderniseringen av NAV kan på mange måter sammenlignes med bankvesenets innføring av nettbank. De fleste gjøremålene man tidligere måtte oppsøke banken for kan man nå utføre hjemme. For å få en overgang til mere hensiktsmessige kanaler er NAV opptatt av kanaler og kanalstrategi. Målet for NAVs kanalbruk er å

Lisbeth Fjell Leithe



http://www.nav.no/

http://www.nav.no/


tilby brukerne et så enkelt og godt møte med NAV som mulig. Formålet med strategien er å identifisere de mest hensiktsmessige måtene å møte brukerne på i fremtiden. Dette uten å være bundet av hvordan brukermøtene er i dag.

For NAV er det viktig å få flest mulig av brukerne til å benytte selvbetjeningsløsningene. I forhold til NAV- kontorene ønsker vi en overgang fra ad-hoc-møter til planlagte møter. Brukere med enklere behov skal i større grad kunne betjene seg selv. Brukere med større og mere sammensatte behov skal få en tettere og bedre oppfølging fra NAV.

De enkelte tjenester

Uførereformprosjektet ble avviklet i vår. Dette prosjektet var det største prosjektet i NAVs historie. Prosjektet håndterte overgangen fra uførepensjon til uføretrygd. I tillegg ble det utviklet et elektronisk søknadsskjema for uføretrygd, og en inntektsplanlegger som er tilgjengelig for mottakere av uføretrygd. Sistnevnte er tilgjengelig ved pålogging til «Ditt NAV». Ved bruk av inntektsplanleggeren kan mottakere av uføretrygd melde inn inntekt/forventet inntekt. De kan på denne måten beregne hvordan inntekt vil påvirke deres uføretrygd, samt sikre seg at utbetalingene fra NAV på denne måten blir korrekt.

I tillegg til uførereformprosjektet har NAV levert system for elektronisk dialog, elektronisk søknad om dagpenger/gjenopptak av dagpenger, og system for å veilede brukere. Prosjekt brukerdialog lanserte i juni i år hovedleveranse 2 for 2015. Leveransen forbedret brukers mulighet til å kontakte NAV fra innlogget løsning v/Ditt NAV, og ga ansatte i NAV muligheten til å ta elektronisk kontakt med brukere. Søknadsskjemaene for foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger ble også lansert i en digital utgave.

Hovedleveranse 3 for 2015 lanseres 28. september. Denne leveransen gir brukerne av Ditt NAV innsyn i dokumenter som er sendt inn elektronisk, og notater som er skrevet ved oppmøte i publikumsmottak/ telefoniske henvendelser. Det lanseres også en digital søknad tilknyttet bil/bilutstyr. I tillegg til dette forbedres funksjonaliteten i flere av NAVs eksisterende systemer. Disse løsningene bidrar ytterligere til at brukerne uavhengig av åpningstiden til NAV enkelt skal kunne finne svar på aktuelle spørsmål, få oversikt over informasjonen NAV har, samt å søke på aktuelle ytelser elektronisk. Utfordringen er å få en større andel av NAVs brukere til å benytte de nye moderniserte løsningene.

NAV ønsker å tilby løsninger i tråd med samfunnets forventninger og krav. NAV har i dag 300 ulike datasystemer. Infotrygd er et av de mest sentrale. Dette datasystemet er basert på operativsystemet MS-DOS, og ble lansert på slutten av 70 tallet. Den statlige delen av NAV utbetaler over 1 milliard kroner hver dag. Dersom NAV skal kunne saksbehandle og betale ut penger i fremtiden må vi modernisere.

Å blir’e av kællen, a? Åshild J. Nordnes, NAV Nordland

Musikkorpset nede i Østfold hadde som tradisjon å spille for fremtredende personer i bygda ved store anledninger. Nå var det en av musikkorpsets egne, som også var ordfører som hadde rund dag. Korpset stilte seg opp fremfor huset og spilte et stykke. Ingen reaksjon fra huset. «Vi får ta en til da, guttær», sa dirigenten. Nytt stykke spilt og fortsatt ingen reaksjon. Etter tredje musikkstykke, utbryter dirigenten noe oppgitt «Å blir’e av kællen, a?» Da lyder det fra bakerst i rekkene, «Jæ står jo her og speller tuba, jo!»

Et av de utallige budskap som filosof og forsker Henrik Syse fra PRIO (Institutt for fredsforskning) formidlet under NAVs lederkonferanse i Bodø, 23. september var: «Som

leder må du makte å være både leder og deltaker». Han holdt oss i

et magisk grep i to timer hvor han vridde og vrengte på oppleste og vedtatte sannheter, stilte spørsmål uten svar og krydret det hele med historier og anekdoter. Han var en fryd å oppleve og elsket tydeligvis å stå på scenen!

Han slo et slag for sin nye bok «Olsen/Syse: Næringslivsetikk og samfunnsansvar», som, hvis vi skyndet oss, fortsatt kunne fås til full pris !

Med hva ellers fikk vi med oss fra denne inspirerende seansen om etikk og moral i lederskapet?

I innledningen ble «17.mai-talen» viet stor oppmerksomhet. Betyr den noe 18. mai? Her ble det kjente multinasjonale selskapet Enron trukket frem som eksempel på virksomhet hvor en hadde 65 sider med etiske retningslinjer som, da katastrofen inntraff, viste seg å kun ha vært en «17. mai-tale»!

Åshild J. Nordnes

Henrik Syse


Moralen er: «17. mai-taler» har sin misjon, men de må følges opp og konkretiseres i det daglige. Ellers kan det bli en fasade og virke som en bedøvelse i organisasjonen. En god leder må klare å kombinere den inspirerende og motiverende talen med å være tydelig og konkret i forventet handling i det daglige virke.

Før Syse gikk fra egen 17. mai-tale til å konkretisere budskapet direkte knyttet til NAV Ekspertutvalgs rapport, fikk han med at det kunne være bra for en leder, jevnlig å se på følgende klipp fra Youtube: Wesensteen – Norsk supperåd:

https://www.youtube.com/watch?v=hMIJz7mGabk

NAV Ekspertutvalgs rapport hadde blitt gjennomgått med sikte på å finne

gjengangere av ord. Tre ord ble trukket frem som hyppig brukt;

Mål: dit vi skal nå.

Målet må kunne formuleres kort, klart og tydelig. Det må være et grunnleggende budskap som kan gjentas gang på gang, helt til det «siver inn».

Midler: det vi skal bruke for å nå dit.

Utfordringen her er at midlene noen ganger får så stor fokus at vi tror at det er de som er målet. «Pasienten døde, men feberen forsvant». Noen ganger kan riktignok mål og middel være det samme, men det er alltid viktig å være tydelig på målet. Og i siste instans er det jo mennesket som er målet. Immanuel Kant sier; «Intet menneske er bare et middel, men alltid også et mål i seg selv».

Plattform/grunnmur: det vi bygger på, som basis for både mål og midler.

Etikken og verdiene må være tilstede på alle nivåer, men ikke minst i grunnmuren. Vi må ha et slitesterkt menneskesyn som er basert på nestekjærlighet. Men som det heter i Bibelen: Du skal elske din neste som deg selv. Med andre ord må du også ha selvrespekt og selvkjærlighet.

NAVs verdier er tydelig – tilstede – løsningsdyktig

Hva er en verdi? spør Syse og svarer selv: det vi anser som viktig og som vi styrer etter. De kan være både personlige og kollektive. Det kan imidlertid ofte være forskjell på hva vi sier er våre verdier og det som faktisk er våre verdier. En virkelig styrende verdi skal få en til å prioritere annerledes. Verdibasert ledelse får deg til å styre/lede etter verdiene.

Som leder setter du en agenda – du har faktisk makt! Minn deg på hva som er viktig, hvorfor er jeg her egentlig, før du blir oppslukt i det daglige kaoset. Det er ikke galt å ha makt, men det er galt ikke å være seg makten bevisst, og det er viktig å bruke makten med forsiktighet og respekt.

Utfordringene som leder er mange;

- «Tidsklemma» og god utnyttelse av tiden. Det å snakke om verdier og livet trenger litt tid som må skapes og prioriteres. Skap gode rom for samtale.

- Uttrykke menneskelighet også når det er lite tid. Tonen, atmosfæren og vennligheten må være tilstede: «dette skal gå bra», «jeg ser deg», «vi snakker om det i kveld». Og husk gode, tydelige og omtenksomme tilbakemeldinger!

- Huske at tid ikke bare er KRONOS (hva klokka er), men også KAIROS. Kairos er øyeblikket som ikke kan måles i tidsenheter, tiden står stille, magiske øyeblikk. Det er fint å skape slike øyeblikk, en opplevelse med gode rammer.

- Utjevne asymmetrien. Vær bevisst ubalansen mellom de rutinerte og profesjonelle som sakene er dagligdagse for og de menneskene som opplever det som skjer i livet deres, som unikt. Tilstedeværelse er viktig. Tenk deg for eksempel at du som leder gjennomfører 50 medarbeidersamtaler. Da må du aldri glemme at den enkelte medarbeider deltar kun i sin ene!

Før Syse hastet videre til returflyet, hadde han også noen oppfordringer til NAV-lederne i Nordland:

- Ikke glem muligheten til å utgjøre en forskjell for andre.

- Se deg selv utenfra; er ting slik jeg synes det skal være?

- Makt å være både leder og deltaker – med entusiasme.

https://www.youtube.com/watch?v=hMIJz7mGabk


NAV Bodøs erfaringer med Modia Hege Hagh Samdahl, NAV Bodø NAV Bodø har aktivt tatt i bruk Modia etter lansering i sommer og har så langt gode erfaringer med systemet.

Modia har siden lansering vært «hovedprogrammet» som benyttes i vårt mottak/ jobbsenter. Her registreres stort sett all kommunikasjon med bruker, hvilke spørsmål bruker har og hva vi har informert bruker om. Her registreres også mottak av post/søknader/sykepengekrav fortløpende. Dette sikrer en ettersporbarhet i systemet. NAV Bodø har nå også et økt fokus på at alle ansatte i større grad skal ta i bruk Modia, samt «selge det inn» hos brukerne.

I Modia får vi en grei oversikt om bruker har vært i kontakt med NAV tidligere med samme spørsmål.

Vi ser helt klart flere fordeler med bruk av Modia. Modia gir oss enda en ny mulighet for f.eks. å informere brukere om ledige stillinger i tillegg til SMS, post og melding via Arena.

Mange saksbehandlere er vanskelig å få tak i per tlf. Dette medfører at noen av våre brukere sender mail direkte til saksbehandler når de ønsker kontakt. Dersom saksbehandler er fraværende så er det ingen som ser/har tilgang til denne mailen. Her har vi konkrete saker hvor vi istedenfor har «reklamert» med «Skriv til oss» på nav.no fremfor mail. Her er tilbakemeldingene fra brukere utelukkende positivt. Det er alltid noen som mottar og besvarer disse henvendelsene med samme garanterte svartid på 2 dager som med tlf-henvendelser.

Målsetningen er å redusere antall personlige oppmøter i vårt mottak, og skal vi lykkes med dette så må vi aktivt reklamere for de selvbetjeningsløsningene som finnes i dag, i hvert fall til den kundegruppen som bruker internett til vanlig.

Vi har montert opp det som er tilgjengelig av plakater som omhandler kanalstrategien, vi deler aktivt ut «Lommeguide om selvbetjening» og vi informerer brukere om muligheten til å sitte hjemme i fred og ro og skrive sine spørsmål til NAV og å levere søknader elektronisk. Vi gjør våre brukere oppmerksomme på at vi nå kan kommunisere elektronisk med de via nav.no, noe de setter pris på når det er vanskelig å treffe sin saksbehandler per tlf.

Vi har brukt opplæringsmateriale som finnes på navet, og da spesielt foilserien «Hjelp til å svare» for å selge inn de forskjellige selvbetjeningsløsningene til våre brukere.

Det vi i dag ser på som en utfordring er at langt fra alle brukere har registrert som mailadresse i profilen sin på nav.no. Dersom ikke mailadresse er registrert i profilen vil ikke brukeren få mail-varsel om at NAV har sendt dem en melding (dette selv om mail er registrert i CV)

Vi følger spent med den videre utviklingen i Modia, og lærer opp brukere fortløpende til å ta i bruk våre selvbetjeningsløsninger etter hvert som nye funksjoner rulles ut.

Økt fokus på tidlig oppfølging av sykmeldte Anne Føre, NAV Nordland

Som tidligere beskrevet i Nyhetsbrev nr. 2/ 2015 har NAV i Nordland fra 1. mai hatt økt fokus på mulighet for arbeid og aktivitet knyttet til aktivitetsplikten ved sykefravær utover 8 uker. Alle tjenesteområdene er nå i gang med Saksverksteder der veilederne i de tilhørende NAV kontor og rådgivende overlege deltar. Her vurderes hvorvidt aktivitetsplikten er oppfylt, om det skal gjøres unntak eller gjøres midlertidig stans av sykepengene. Noen tilbakemeldinger fra NAV kontorene så langt:

Meget nyttig å jobbe i saksverksteder for å oppnå lik praksis og økt læring

Fokus på aktivitetskravet ved 8 uker gjør at vi tenker annerledes i forhold til oppfølging. «Satte tidligere unntak uten å blunke, men det er nå endret, også i forhold til aktivitet i AAP-saker.»

Opplever at det blir stadig bedre dokumentasjon både fra lege og arbeidsgiver Vi følger jevnlig med tilgjengelig statistikk, men det er for tidlig å si noe om effekten av det økte fokuset på aktivitetskravet når det gjelder antall sykemeldte og andel graderte.


Forsøk med NAV-veileder i videregående skole 2015 Lene H. Hansen, NAV Nordland

Høsten 2015 etableres en pilot av «Forsøk med NAV-veileder i videregående skoler» i alle landets fylker.

Målet med forsøket er å øke gjennomføringen av videregående opplæring ved å gi ungdommene helhetlig og tett individuell oppfølging og å yte sosiale tjenester til ungdom med behov. Høsten 2015 etableres en pilot av «Forsøk med NA-veileder i videregående skole» i alle landets fylker. (Se oversikt under.)

33 NAV-kontor har til sammen 45 NAV-veiledere ved 28 videregående skoler over hele landet. «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» er et samarbeidsprosjekt mellom

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett (Prop. 1. 2014-2015) og inngår i «innsats overfor utsatte unge». Arbeids- og velferdsdirektoratet gir i 2015 14,5 millioner i tilskudd til NAV-kontorene. Midlene finansierer NAV-veilederne som har arbeidssted i de videregående skolene. Forsøket varer i tre år og evalueres av AFI og Høgskolen i Oslo og Akershus.

I Nordland er det NAV Narvik som har to NAV veiledere som skal ha arbeidssted ved Narvik videregående skole.

Fylke NAV-kontor Videregående skole NAV-veiledere

Nordland NAV Narvik Narvik 200 % stilling

Alle landets fylker 33 NAV-kontor 28 videregående skoler 45 NAV-veiledere

Fylker merket med lyse grått etableres i løpet av høsten 2015. I de øvrige fylkene ble pilotene etablert i perioden 2013 – 2015.

Arbeid og psykisk helse – et felles ansvar

Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har sammen gitt uten en Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016). I denne planen understrekes det at det er behov for å videreutvikle og videreføre samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen.

Lene H. Hansen

Narvik videregående skole


Nordlandssykehuset HF og NAV Nordland har gjennom mange år hatt felles prosjekter rettet mot målgruppen med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for arbeidet vårt bygger på evidensbasert Supported Employment – en tilnærming med fokus på tidlig integrering i det ordinære arbeidslivet.

Både Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016) og rapporten fra OECD om Mental Health and work in Norway (2013) er lite kjent ved lokale NAV kontor og ved DPS og i den kommunale helsetjeneste.

Vi ønsker gjennom dette prosjektet å styrke kompetansen i Bodø, slik at vi sammen vil kunne støtte andre deler av Nordland fylke i oppbygningen av gode evidensbaserte tiltak mot samme målgruppe.

Bakgrunnen for arbeidet som beskrives her, er et felles prosjekt som er støttet av Fylkesmannen i Nordland.

Formål

Formålet er å styrke tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering til mennesker med alvorlige, langvarige og sammensatte lidelser som krever samtidige og virksomme tjenester fra både helse (spesialist- og kommunehelsetjenesten) og NAV (Nordland/NAV kontor)

I Bodø har vi over flere år jobbet med Individual Placement and Support/IPS – individuell jobbstøtte, på norsk. Den praktiske erfaringen vi har etablert gjennom samarbeidet og implementeringen av «Kom i jobb» prosjektet ligger som en nødvendig kompetanse for å videreutvikle dette til andre deler av helsetjenesten og NAV.

Målsetting

Det er en overordnet målsetting å inngå en konkret samarbeidsavtale mellom NAV Nordland og Nordlandssykehuset HF, som vil være overordnet prosjektet. Dette målet nådde vi 22. september 2015, da formell avtale ble underskrevet av begge direktørene! I tillegg vil det satses på praktisk samarbeid knyttet til feltet arbeid og psykisk helse mot de kommuner Nordlandssykehuset HF har i sitt foretaksområde og de NAV kontor som ligger under NAV Nordland. Dette samarbeidet vil skje gjennom videreutvikling av prosjektet Jobbhuset, som utfører arbeidsrehabilitering av innelagte pasienter ved Nordlandssykehuset HF. Ved utskrivelse av deltakere fra Jobbhuset vil informasjon sendes til hjemkommunen og det vil utvikles brosjyrer og undervisning om arbeid og psykisk helse. Prosjektet skal starte opp samarbeid med utvalgte kommuner og NAV kontor og målet er implementering av evidensbaserte tiltak til målgruppen

Målgruppen

Vi ønsker å bidra til å utvikle tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller store funksjonsfall som følger av sin psykiske lidelse, og som har behov av langvarige og sammensatte tjenester fra flere aktører. Vi tror at det i denne sammenheng er viktig å påvirke både helsepersonell og NAV-ansatte. Først og fremst ansatte ved Nordlandssykehusets distriktspsykiatriske sentre (Lofoten, Vesterålen og Salten) og tilhørende kommuner og NAV kontor, for å styrke tilbudene lokalt.

Styring

Styringen av prosjektet vil ligge i et samarbeid mellom Nordlandssykehuset HF ved Kompetansesenteret for arbeid og psykisk helse og NAV Nordland. Det vil også legges rapporteringsplikt til Styringsgruppen til Kom i jobb prosjektet hvor både NAV Nordland, NAV

Bodø, Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF har representanter.

Prosjektgruppen består av Beate Brinchmann, Stian Molvik og Leif-Ole Arntzen, Nordlandssykehuset HF/Kompetansesenteret for arbeid og psykisk helse og Lene Hellesvik Hansen, NAV Nordland.


Nytt fra NAVs samarbeidsarenaer

NAV Nordland har etablert en rekke avtaler om informasjonsutveksling, faglig samarbeid og samhandling på relevante tjenesteområder. Det er en utfordring å holde seg orientert om hva som skjer og hva som kommer ut av disse arenaer. For i første omgang å få til en oversikt, har vi i dette nummer av Nyhetsbrev NAV Nordland, omtalt en del av disse arenaene og angitt våre kontaktpersoner. Etter hvert skal vi ta med resultater og aktiviteter fra arenaene.

1. Samarbeidsforum

På siste møte av Samarbeidsforum avholdt 11. sept’15 ble det brukt mest tid på å gå gjennom temaene i de forestående partnerskapsmøter, årshjul for tema i samarbeidsforumet, fylkesmannens tilsyn og diverse personalmessige endringer fremover. Neste møte skal være 20.11.15; og for første gang tar en årshjulet i bruk. Da inviteres aktuelle «vitenmiljøer» i Nordland.

Kontaktperson i NAV: Åshild J Nordnes: [email protected]

2. Samarbeid med universitet/høgskolene og forskningsmiljø

PRAKSISVEL inngår i HELSEVEL, og har som overordnet mål at det gjennom forskning og innovasjon skal bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene.

PRAKSISVEL skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse. Den skal fremme FoU-aktivitet som knytter sammen forskning, utdanning og praksis og på den måten bidrar til forbedring av tjenestene og utdanningene. Brukermedvirkning, nytteverdi og samarbeid mellom forskning, praksis og utdanning, er lagt inn som sentrale føringer.

20. august var det et mulighetsseminar om praksisrettet FoUsamarbeid mellom NAV og ulike fagmiljø på campus UiN.

På bakgrunn av de innledende samtalene, har en pekt på to sentrale målgrupper: Ungdom og personer med behov for sammensatte tjenester, hvor arbeidsinkludering fremstår som et sentralt begrep. Videre ser en det naturlig å se på muligheten for å knytte en satsing opp mot «Individuell jobbstøtte», som er prosjektet i samarbeid mellom mot NAV og Nordlandssykehuset, og som inngår i en nasjonal satsing.

Kontaktpersoner i NAV: Karin I Rødelv: [email protected] og Lene H Hansen: [email protected]

3. Samarbeid «helse» og NAV

Forankret i en overordnet avtale mellom Helse Nord RHF og de tre nord-norske fylkesdirektører, er det nå en prosess på gang for å få på plass en samarbeidsavtale mellom NAV Nordland og Helseforetaket Nordlandssykehuset (nlsh).

Sentralt i denne avtalen står to aktiviteter som omtales i dette Nyhetsbrevet:

mailto:[email protected]




- iBedrift, hvor en presenterer resultater fra enheter i deltakerbedriften Bodø Kommune. Av Åge Jensen, HR-Avd Bodø Kommune.

- Arbeid og psykisk helse, felles ansvar. Av Lene H Hansen, Markedsavd. NAV Nordland.

Kontaktperson: Lene H Hansen (arbeid og fys helse): [email protected] og Odd Arne Sandvik (iBedrift): [email protected]

4. Nordlandsløftet;

Neste samling for Nordlandsløftet blir i Narvik, 26. og 27. oktober. På dagsorden står flere spennende saker, blant annet:

Ungdom er fremtidens ressurs i Ofoten

Bjørn Bremer tar for seg et «Samarbeidsprosjekt mellom skole, lokalt næringsliv, VINN, Karrieresenteret i Ofoten og RKK Ofoten

Prosjektmålene har vært å kartlegge etablert samarbeid mellom skole og bedrifter i regionen. Forplikte langsiktig samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv gjennom en videre utvikling. Gi elever større innsikt i lokalt arbeidsliv for å styrke valg av karriere. Gi elevene bedre grunnlag til valg av utdanningsretning på videregående skole. Inngåelse av minst 6 formaliserte partnerskapsavtaler

Fagabeiderløftet i Ofoten

«Fagarbeiderløftet” er en satsing som startet opp i Narvik kommune for å øke kompetansen til ufaglærte/assistenter innenfor helse- og oppvekstsektoren og barnehage/SFO sektoren. Prosjektet er et samarbeid mellom VGS, karrieresenteret, kommunene og RKK. Karin Fjeld og Sylvi Røsås presenterer satsingen.

I neste nummer av Nyhetsbrev NAV Nordland vil vi ha reportasjer fra flere aktiviteter på samlingen.


5. Folkehelsealliansen

Folkehelsealliansens vårsamling ble gjennomført 06. juni og bestemte at frem til høstsamlingen som gjennomføres 11.11.15, skal egne alliansepartnere utfordres med spørsmålet: « hvordan kan Folkehelsealliansen bidra til helsefremmende arbeidsplasser?

Konkret er alliansepartnerne utfordret på innen 20. oktober å gi innspill på: «….sine tre viktigste forhold som fremmer helse i egen organisasjon?»

Innspillene som samles hos alliansens sekretariat ved Nordland Fylkeskommune, vil det arbeides videre med på høstsamlingen, under ledelse av professor Ove Jakobsen, UiN.

Leder av Folkehelsealliansen i Nordland, er Fylkesdirektør Kjell Hugvik som også hadde kronikken; «Et freskt Nordland» i avisene i forkant av samlingen. Denne sto i forrige utgave av Nyhetsbrevet.


6. Brukerutvalget

Brukerutvalgets oppgaver, fra oppdatert mandat, datert 12.06.14

Følgende gjøremål er innenfor brukerutvalgets rammer:

Rådgiver. Rådgivende instans i forbindelse med NAVs satsningsområder og prioriteringer. Kan

komme med konkrete forslag til aktiviteter som er knyttet til etatens service, som saksbehandlingstid, informasjon og veiledning.

”Erfaringsbank”. Ressurs når det gjelder opplevelse av servicenivå, som kvalitet, svartider og

møtepunkter i etaten.





http://www.nfk.no/handlers/bv.ashx/i87b069e1-0bcf-4d1e-ab8f-23e88f1d0c36/fha_logo.jpg


Rapportør. Gi tilbakemelding og rapporter på faktiske og særlig på utilsiktede virkninger av regelverk

og rutiner i etaten. Initiativtaker. Tar initiativ til aktiviteter og tiltak for samarbeid og informasjon som brukerne ser

behov for.

Kontaktperson i NAV: Finn Kaarby: [email protected]

7. Samarbeid Nordland Fylkeskommune

NAV har samarbeidsavtaler med Nordland Fylkeskommune, iMDi og KS med det formål å få flere i arbeid og/eller utdanning. Vi nevner kort aktivitet som skjer i tilknytning til avtaleområdene.

Samarbeid om karriereveiledning

I vår har en fått på plass en særavtale mellom NAV, Karriere Nordland og Nordland Fylkeskommune. Samarbeidet handler om karriereveiledning i et livslangt perspektiv.

Avtale finnes her: https://navet.adeo.no/ansatt/Lokalt/NAV+Nordland//Satsingsområder og aktiviteter//Markedsportalen/Nyttige dokumenter/Nye Samarbeidsavtaler mellom NAV og Nordland Fylkeskommune/Relatert innhold/Særavtale til delavtale1 – Samarbeid om karriereveiledning

Kontaktperson: Marianne Fredriksen: [email protected] og Liv-Erna Torrisen: [email protected]

8. Samarbeid om opplæring og OT

Konferanse i Narvik er på trappene, ref Tirsdagsmail, uke39.

Kontaktperson: Lene H Hansen: [email protected] og Marianne Fredriksen: [email protected]

9. Samarbeid om minoritetsspråklige;

Fagsamling Oppfølging av brukere med innvandrerbakgrunn gjennomføres i Bodø, 29.-30. september.

Kontaktperson: Marianne Fredriksen: [email protected] og Karin I. Rødelv: [email protected]


https://navet.adeo.no/ansatt/Lokalt/NAV+Nordland/Satsingsområdet









Forskning, utredning, fagkonferanser og nyttige linker

FARVE-konferansen 2015; På vei mot jobb–innvandrere og arbeidsmarkedet, 29.okt. Hotell Scandic Fornebu

www.inkluderingskompetanse.no (Foiler fra konferansen)

www.nibr.no/filer/2015-2.pdf (Rapport:» Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner »

www.nibr.no/filer/2002-20.pdf («Inndeling i bo – og arbeidsmarkedsregioner»)

www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler/artikler-og-publikasjoner/inndeling-av-norge-i-arbeidsmarkedsregioner

www.kbnn.no (Konjunkturbarometeret 2015 fra SNN1)

www.indeksnordland.no (Indeks Nordland)

www.rkknordland.no (Nordlandsløftet)

www.nfk.no/tjenester/om-folkehelsearbeidet/folkehelsealliansen-nordland (Folkehelsealliansen)

www.fmnordland.no/kurs (Ledersamlingen)

http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/271292?locale-attribute=no#.Ve6yIsr4Y00.email (ny doktorgrad om skolefravær – Jo Magne Ingul har sett på sammenheng mellom skolefravær og psykisk helse)

www.proba.no/rapport/2015-04 (Samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om videregående opplæring for voksne arbeidssøkere)

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset

Redaksjonen avsluttet 2/10/2015

http://www.inkluderingskompetanse.no/

http://www.nibr.no/filer/2015-2.pdf

http://www.nibr.no/filer/2002-20.pdf

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler/artikler-og-publikasjoner/inndeling-av-norge-i-arbeidsmarkedsregioner

http://www.kbnn.no/

http://www.indeksnordland.no/

http://www.rkknordland.no/

http://www.nfk.no/tjenester/om-folkehelsearbeidet/folkehelsealliansen-nordland

http://www.fmnordland.no/kurs

http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/271292?locale-attribute=no#.Ve6yIsr4Y00.email

http://www.proba.no/rapport/2015-04

Documents

Nav nordland nyhetsbrev nr 3 oktober 2015