NORDLAND 2020

��

NORDLAND 2020 - 4 framtidsscenarier

03

INNLEDNINGHva slags virkelighet kommer 2000 års

babyen til å møte i år 2020, og hva kan

vi gjøre for at hun/han vil studere, jobbe,

og bosette seg i Nordland?

De valg vi gjør i dag, får betydning for framtiden. Framtiden skapes i spennet mellom menneskenes drømmer - og de drivkrefter og usikkerheter som virkeligheten byr på. Ulike framtidsbilder, enten de gjelder hele verden eller bare vårt eget fylke, gir nye perspektiver på nåtiden, i tillegg til å være nyttige verktøy i planleggingsprosesser.

I følge Norges forskningsråd handler foresight om:

• Å profesjonalisere samtalen om framtiden• Deltakelse og involvering, om kunnskapsdeling og idéutvikling• Nye arbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner

Scenarioene er utarbeidet i en prosess hvor det er gjennomført tre samlinger våren 2006, over totalt seks dager. Scenariogruppen har bestått av 21 deltakere fra hele fylket, i aldersgruppen 18 – 58 år. Denne gruppen er ment å representere et tverrsnitt av de meninger og ønsker som fi nnes i regionen. Nordland Fylkeskommune ønsket å få fram ulike framtidsbilder fra personer som vanligvis ikke deltar i fylkeskommunens planprosess. Verdt å merke seg er at denne gruppen ikke ble satt sammen på bakgrunn av deltakernes fagkompetanse, men heller basert på at de er engasjerte nordlendinger. Scenariogruppen har arbeidet med å identifi sere trender, usikkerhetsfaktorer og drivkrefter som vil påvirke samfunnet, i tillegg til å utforme de fi re framtidsscenarioene. Tre områder som på et tidlig tidspunkt utkrystalliserte seg som viktige for vår videre samfunnsutvikling er ressursforvaltning, kompetanse og opplevelse. Disse tre områdene danner grunnlag for scenariobildene som presenteres i denne rapporten.

Foresight er kunnskapsbasert, det vil si at det utvikles ny kunnskap i prosessen. Denne kunnskapen kan danne grunnlag for beslutninger og prioriteringer som er robuste i møte med en usikker framtid. Foresight er en samlebetegnelse for fl ere metoder for utforsking av framtiden, hvor scenarioutvikling er en av de mest anvendte teknikker. Scenarioene skal bidra til å løfte blikket fra den aktuelle situasjonen og hjelpe til med å identifi sere sentrale endringsprosesser og drivkrefter som vil være med på å forme utviklingen. Scenarier er ikke enkle trendframskrivninger, men prosesser som skal forberede og åpne opp for alternative bilder av framtiden.

Framtiden er i Nordland!

Vi sier ofte at Nordland er mulighetenes fylke. Utfordringen vår er å ta i bruk disse mulighetene – og å gjøre det på en best mulig måte.

Gjennom fylkesplan for Nordland skal vi foreta noen veivalg. Det å mene noe om framtiden er både lett og vanskelig. Framtidens muligheter påvirkes av det vi gjør hver dag, og kan samtidig være helt annerledes enn det vi ser og har rundt oss i dag. Mye kan skje på vei til framtiden, både forventede og uforutsette hendelser. For å hjelpe oss til å se hvordan kombinasjonen av slike hendelser kan danne ulike framtidsbilder, har vi tatt i bruk såkalt foresightmetodikk. Vi har fått tegnet 4 ulike framtidsbilder, som viser konsekvensene av ulike hendelser og veivalg. Antakelig vil ingen av disse bildene være sammenfallende med slik framtiden virkelig blir. Likevel kan bildene gi oss en god bakgrunn for å diskutere hvilken utvikling vi ønsker, og hvilke valg vi dermed bør gjøre i dag. Framtidsbildene blir derfor nyttige innspill i rulleringen av fylkesplan for Nordland. God lesing!

Geir Knutsonfylkesrådsleder

0304050610141822

InnledningVi vet atFire framtidsscenarier for NordlandTeknokratenRåvareleverandørenEntreprenørenTuristmagnetenVeien videre

INNHOLD

Rapporten er skrevet av Kunnskapsparken Bodø AS, som også har stått for gjennomføringen av prosjektet i samarbeid med Nordland Fylkeskommune.

05Og mye kan skje:

SentraliseringGlobalisering

NordområdefokusTeknologisk utviklingFokus på matkvalitet

Turisme / FritidFleksibilitet

Større regioner-ikke fylkerFærre kommunerNorge med i EU?

Økt press på fiskeriressurseneNye arter i havbruk

Fornybar energiVern av naturressurser

Strengere miljøkravØkt levealder

Flere eldreStor gruppe friske eldre

Flere turisterKnapphet på arbeidskraft

Økt arbeidsinnvandringForbedret infrastruktur

SykdommerEpidemier

Kresne ungdommerKlasseskiller

NaturressurserGrådighetKonflikterØkonomi

Oppblomstring av fritidsbygderValgfrihet

Krav om bedre helsetilbudSterkere marin sektor

EntreprenørskapKunnskapsarbeidsplasser

Ny industri

Vi er 237 000 nordlendinger som bor i Nordland fylke som er Norges nest største fylke i areal. Samtidig er vi så heldig å ha landets lengste kystlinje.

Nordlands bedrifter hadde en eksport på hele 12 milliarder kroner i 2005, og omsatte for hele 78 milliarder i 2004, som utgjør 2/3 av total omsetning i Nord-Norge.

Mens folkemengden i landet økte med 6,5 % de siste 10 årene, har den sunket med 1,9 % i Nordland.

Det er en utfordring å skape attraktive jobber for de unge.

Andelen av de ferdigutdannede unge som søker seg jobb ut av fylket er i vekst. Unge mennesker som kunne bidratt til ytterligere vekst i Nordland bosetter seg i andre fylker etter endte studier.

Det ble etablert ca 1900 nye bedrifter i Nordland i 2005.

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

Aksekrysset ble dannet på grunnlag av en systematisering av de drivkreftene gruppen identifiserte på samlingene. Tre drivkrefter som hadde stor betydning for Nordland, og som samtidig var beheftet med en stor grad av usikkerhet, ble valgt ut. Dette ga de tre aksene; ressursforvaltning, opplevelse og kompetanse. Ytterst på hver av disse aksene finner man to vidt forskjellige utfall. Etter en gjennomgang av alle mulige fremtidsbilder en kunne lage basert på kombinasjon av disse tre aksene, var det fire som skilte seg ut, nemlig entreprenøren, turistmagneten, råvareleverandøren og teknokraten.

07

scenario:

Et samfunn preget av sterk vekst og

aktiv kunnskapsutvikling, kombinert

med mangel på kultur og fritidstilbud

Oppbygging av oppdrettsnæringen |Befolkningen jobber mer enn før |Manglende fritidstilbud for unge |

Konkurransekraftig industri | Mangel på helsepersonell |

Kobling næringsliv-FoU | Universitet i Nordland | Ilandføringsanlegg olje|

Stopp i torskefi ske | Øst-vest korridor |

Sentralisering | Klasseskille |EU medlem | Optimisme |

At havet aldri blir tomt for fi sk viste seg å være en myte. Etter at rapporten ”Svart hav” ble framlagt i mars 2014 ble det vedtatt å stoppe alt kommersielt torskefi ske i norsk sone. Torskebestanden var da på et faretruende lavt nivå. Dette hadde store konsekvenser for Nordland og verst gikk det ut over Lofoten og Vesterålen. For å motvirke nedgangen i sysselsetting ble oppdrettsnæringen kraftig stimulert, men mye av gevinsten ble ført bort fra landsdelen da eierskapet i hovedsak var plassert i Sør-Norge og i utlandet.

Til tross for misnøyen som oppstod i forbindelse med fi skestoppen forsterket optimismen seg etter at Statoil i 2015 fastslo at Norges største oljereservoar ligger utenfor Vesterålen. Etter en hard debatt vedtok Stortinget i 2017 med knapt fl ertall å bygge ilandføringsanlegg i Bø, som en del av et distriktspolitisk prosjekt. Denne beslutningen skapte grobunn for ny virksomhet i Nordland. Det ble blant annet bygd opp et kompetansemiljø på utvikling av kontrollsystemer for undervannsproduksjon i Narvik, denne teknologien er også en kraftig økende eksportnæring.

Etter at alle universitet og høgskoler i 2010 ble pålagt å ha eksterne styrer, ble kontakten mellom forskningsmiljøene og næringslivet vesentlig forbedret. Bjørn Bjørkmo fra Mo Industripark takket samme året ja til jobben som styreleder i Universitetet i Nordland. I 2020 har Universitetet en lang liste over vellykkede kommersialiseringsprosjekter. Av selskapene på The Scandinavian Stock Exchange (TSSE) er hele 6 av disse Spinn-offs fra Universitetet i Nordland.

Som følge av at fl ertallet av de unge søker seg inn på teknologiske studier, opplever Nordland en akutt mangel på helsepersonell. Mangelen har til dels blitt dekt opp med polsk arbeidskraft, men språkproblemer har ført til at brukerne av disse tjenestene føler seg fremmedgjort. Nordland har store problemer med å integrere innvandrere, og samfunnet går politisk mot høyre. Andelen eldre i fylket har økt betraktelig samtidig som befolkningsmengden er på samme nivå som i 2006.

Kulturtilbudet i Nordland er dårlig, men en økende velstand blant befolkningen har ført til at folk like gjerne drar til utlandet for å oppleve kultur. De tre internasjonale lufthavnene i fylket (Bodø, Lofoten og Helgeland), gjør at man enkelt når de største hovedstedene i Europa.

Etter et avisoppslaget i Dagbladet i april 2020 om ”hvor ble det av den gjestfrie nordlendingen”, har folk innsett at arbeidsplassen er den viktigste sosiale arenaen for nordlendinger. Den lille fritiden man har tilbringer man i hjemmet.

Konjunkturrapporten Indeks Nordland 2020 viser at industrien i Nordland aldri har opplevd bedre tider. Etter en vedvarende nedgang fram til 2010 har sektoren gradvis bygget seg opp igjen. Mange hevder at oppblomstringen kan knyttes til at Norge ble fullverdig medlem av EU i 2015, i tillegg til optimismen som fulgte i kjølevannet av oljefunnet.

Kontakten mot øst fi kk et stort løft etter at øst-vest korridoren gjennom Narvik ble vedtatt igangsatt i 2008. Narvik er i dag det viktigste logistikk-knutepunktet i Norge. Den økte aktiviteten ga Høgskolen i Narvik et løft og denne fremstår som en av landets ledende teknologiske høgskoler.

Universitetet i Nordland ble etablert i Bodø i 2008, men ved samordna opptak i 2008 -2010 var antall søkere mye lavere enn forventet. Problemet var at Universitetet hadde en for bred og uklar sammensetning i studietilbudet. Dette problemet ble raskt identifi sert, og i 2011 skiftet universitetet fokus mot realfag og andre næringsrettede studier. De nye tilbudene falt i smak hos potensielle studenter, og man klarte også å tiltrekke seg en større andel studenter fra andre land. Ettersom næringslivet har blitt mer eksportrettet, har det blitt mer populært å studere språk og kulturforståelse.

��

��

��

��

��

��

��

��

��

09

IDA

Ida, født og oppvokst i Svolvær står foran et viktig valg i livet denne våren i år 2020. Hun skal velge utdanningsretning, og det er mange muligheter. Dersom hun velger å studere i hjemfylket står valget mellom marinbiologi på Universitetet i Nordland eller petroleumsteknikker på Narvik Teknologiske Høgskole. Begge utdanningsretningene vil garantere henne en spennende og trygg arbeidsplass innenfor de viktigste næringsområdene i Nordland. Viktigst er nok likevel at de vil sikre henne en høy inntekt. Arbeidsmarkedet er godt, og det er enorm etterspørsel etter arbeidskraft innenfor både privat næringsliv og offentlige sektor. Å gå direkte ut i arbeid etter videregående har aldri vært et alternativ for Ida.

Ida innser at det skjedde mer i Lofoten når turistene var her, men de siste årene har de bare blitt færre og færre. I stedet for å være i Svolvær om sommeren pleier heller familien å reise ut til en av de to fritidsboligene de har. Begge disse er tidligere gårdsbruk som har blitt lagt ned. Sommerferiene er ofte den eneste tiden av året hvor Ida har mulighet til å tilbringe kvalitetstid med foreldrene, da jobb opptar mesteparten av tiden resten av året.

Shopping, holder på å ta småfl ysertifi katLondon hvor jeg besøkte World EXPOPress om å være vellykketFå en bra jobb hvor jeg tjener godt, men usikker på hvor jeg vil bosette meg etter endte studierCecilie Astrup FredriksenNy håndveske med innebygd display og nett

Fritidsinteresser:Siste reise:

Hva opplever du som vanskelig:Planer for fremtiden:

Kuleste kjendis: Hva er det siste du har kjøpt:

INTERVJU MED IDA :

Ida kommer fra et velstående hjem, hvor både mor og far jobber innenfor petroleumsnæringen. Selv om foreldrene har forsøkt å vise moderasjon, innser Ida at hun får det meste hun ønsker seg, i motsetning til enkelte av venninnene som kommer fra hjem hvor foreldrene jobber innenfor dårlig betalte jobber. Dette klasseskillet er noe Ida først har merket de seneste årene, og hun tenker mye på hva konsekvensene vil bli på lengre sikt. Samtidig har det skjedd en positiv utvikling i samfunnet hvor kjønnsdiskriminering er tilnærmet utvisket.

Selv om det er gode økonomiske tider og fremtidsutsikter, vurderer Ida om hun skal fl ytte ut av landsdelen for en periode. Storbyene i sør lokker med bedre kulturtilbud i tillegg til et tilsvarende utdanningstilbud. Ida ønsker muligheten til å dra på konserter og utesteder uten å måtte reise ut av landsdelen, men folk i arbeid har lite tid til slikt, og derfor har tilbudene blitt dårligere de siste årene. For å få kulturelt påfyll liker Ida å reise, og det siste halvåret har hun vært innom både London og Madrid, som man enkelt kan nå med direktefl y fra Lofoten. Idas foreldre synes ikke noe særlig om at hun skal reise så mye. De føler at verden er en mer utrygg plass nå enn når de selv var unge.

SCENARIO:

Et samfunn i sterk

vekst, men også preget

av ensidig fokus.

Kunnskapsmessig

fl yter vi med

strømmen

Selv om det ble gassutvinning utenfor Nordlandskysten, var det få merkbare ringvirkninger på land. Ny teknologi muliggjorde at uprosessert gasstrøm kunne transporteres gjennom rør på havbunnen hele veien fra offshoreanleggene utenfor Nordland og ned til ekstraksjons- og fraksjoneringsanlegg på vestlandet. I år 2016 ble den første gassen transportert gjennom det 800 km lange røret. Fiskerisektoren protesterte sterkt mot dette røret, da det la store begrensinger på deres tilgang til areal, men stortinget overså dette av lønnsomhetshensyn. En annen konsekvens som skulle vise seg i ettertid var at eksportverdien på fi sk fra Nordland sank etter at offshoreanleggene ble anlagt, da bildet av Nordland som rent og urørt forsvant.

De fl este trodde at gassen skulle føre med seg mange nye arbeidsplasser til Nordland, men realiteten viser at så å si hele driften styres fra Stavanger. De nye arbeidsplassene som har blitt opprettet er i hovedsak koblet til logistikk og støttetjenester. Nordlendingene fortviler likevel ikke. Norge er rikere enn noensinne, noe som også innbyggerne i Nordland nyter godt av.

Personer med høyere utdanning og karriereambisjoner velger ofte å bosette seg utenfor fylket. Arbeidsmarkedet preges av lett tilgjengelige, men ofte lite kunnskapskrevende jobber. Noe av bakgrunnen for dette er at næringslivet er svært orientert mot direkte uttak av råstoff, og i liten grad videreforedling. Holdningen blant majoriteten av befolkningen til nå, er at vi må utnytte ressursene vi har, mens de enda er verdt noe. Den siste tiden har imidlertid en økende stemme av befolkningen ytret at vi driver rovdrift på naturressursene og ødelegger for kommende generasjoner. Man burde heller se på alternative energikilder. Sverige og mange andre land er kommet langt i arbeidet med å benytte mer miljøvennlige alternativer til oljen.

| Rørbasert gassutvinning | Lite spennende kulturliv | Høyt utdannede personer fl ytter | Terrorfrykt | Behovsbasert kjøp av kompetanse | Lav grad av videreforedling | Lønnsom bergverksdrift | Færre ønsker å ta høyere utdanning | Industrien sliter | Høgskolen i Bodø fi lial under Universitetet i Tromsø | Omstrukturering av fl åteleddet | Kystsamfunnene sliter

11

Færre unge velger å ta høyere utdanning. Yrkesrettede studier på videregående skoler er igjen aktuelt for mange. Som følge av svikt i søkermassen valgte Høgskolen i Bodø i 2011 å legge seg som en fi lial under Universitetet i Tromsø. Tilbudet består i hovedsak av sykepleierutdanning og lærerutdanning. For næringslivet er det oftest mest lønnsomt å leie inn kompetanse ved behov, enn å foreta faste ansettelser.

Uoverensstemmelser om fordelingen av fi skeriressursene i nord, førte i perioden 2006-2010 til fl ere ublide møter mellom den norske kystvakten og russiske trålere. Dårlig kommunikasjon og samarbeid har preget forholdet de påfølgende årene.

Flåteleddet har vært igjennom en omstrukturering, hvor færre arbeidstakere nå er involvert, og mesteparten av videreforedlingen skjer om bord på fabrikkskip. Dette har fått store konsekvenser for kystsamfunnene som mistet store deler av sitt bosettingsgrunnlag.

��

��

��

��

��

��

��

��

��

På grunn av svært høye priser på industrimineraler har fl ere lønnsomme bergverksprosjekter blitt igangsatt, og fl ere av de tidligere nedlagte gruvene har igjen blitt åpnet for produksjon. Kun i Nordland sysselsetter denne sektoren hele 5000 personer i 2020, og næringsministeren har ved fl ere anledninger signalisert at det er denne sektoren som kommer til å være den viktigste for Nordland i årene som kommer.

Den kraftkrevende industrien har opplevd en vedvarende nedgang som følge av en jevn økning i strømprisene. I Nordland ble miljøet i Rana spesielt rammet, hvor fl ere av de store aktørene ble nødt til å stoppe produksjonen, eller fl agge ut til lavkostland hvor man kan oppnå bedre marginer. Flaskehalser som følge av at man ikke klarer å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere forverret også situasjonen.

Det organiserte kulturlivet er så å si borte i 2020. At Glimt rykket opp igjen til eliteserien i 2019 er for mange nordlendinger det største som har skjedd landsdelen det siste tiåret. Det lille kulturtilbudet som eksisterer fi nner man i byene. Feriene velger nordlendinger fl est å tilbringe i campingbilen eller på chartertur til Syden, som atter har opplevd en oppsving. Nesten ingen bor i bygdene lengre. Den eneste aktiviteten der er i helgene når folk besøker fritidsboligene sine. Folk klager også over dårlig vedlikehold av veier, men staten har prioritert å investere penger i kaianlegg og jernbane for å få råvarer til markedet så fort som mulig. Turistene trekker til Troms og Finnmark når de først skal reise til Nord-Norge.

Terrorfrykten blant befolkningen er høy etter at det i 2017 ble funnet en bombe om bord på et fl y som skulle fra København til Oslo. Nordisk ministerråd vedtok på sitt møte samme høst å iverksette en lang rekke tiltak for å øke sikkerheten. Dette førte til at fl ere av småfl yplassene i Nordland måtte legges ned, da det var vanskelig å opprettholde et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og samtidig drive lønnsomt. Forsvaret ble styrket i nord for å øke sikkerheten rundt offshoreanleggene. To dager etter bomben ble funnet feide FrP inn som det klart største partiet ved stortingsvalget, og Siv Jensen ble statsminister.

Selv om optimismen til oljeutvinning utenfor kysten var stor, innser Emilie i 2020 at ringvirkningene på land har vært svært begrenset. Nordlands befolkning er rikere enn den noen gang har vært, likevel vurderer Emilie i likhet med venninnene i Mo i Rana å reise sørover for å studere så snart de er ferdige med videregående. Et høyaktuelt studietilbud hun vurderer er Bachelor i Krisehåndtering ved Universitetet i Oslo. Jobbtilbudene er mange for personer med denne utdannelsen som følge av større fokus på konsekvenser av terrorhandlinger og miljøkatastrofer.

Foreldrene til Emilie valgte å førtidspensjonere seg etter at hjørnesteinsbedriften i Mo Industripark, hvor de jobbet, gikk konkurs. I likhet med størsteparten av befolkningen har de lagt seg opp en solid kapital de siste årene, og planlegger å nyte pensjonisttilværelsen på det nedlagte gårdsbruket de nylig kjøpte.

Emilie uroer seg for de samfunnstrendene hun ser, hvor personer i større grad isolerer seg fra omverdenen da de føler seg utrygge. Rasisme og fremmedfrykten blant befolkningen i Mo har økt betraktelig de siste årene. Den økte arbeidsinnvandringen fra Polen og Estland for å bemanne den stadig voksende gruvedriften har ikke bedret situasjonen.

Emilie som spiller trompet, er en ivrig tilhenger av jazz og har i lengre tid irritert seg over det dårlige kulturtilbudet hjemstedet har. Når hun var yngre måtte hun være med foreldrene på trekkspillfestival hver sommer, men etter at hun fylte atten, har hun heller benyttet muligheten til å komme seg til London.

EMILIE

Musikk og jobben som sekretær i interesseorganisasjonen RRDS (Retten til å reservere seg mot digitale spor). Klassetur med Virgin Galactic til verdensrommet (reiste fra Arlanda)Få fritidstilbud til ungdommenFlytte sørover, kommer tilbake når jeg blir pensjonistMaud Angelica BehnJet-drevet hangglider

Fritidsinteresser:

Siste reise:

Hva opplever du som vanskelig:

Kuleste kjendis:Hva er det siste du har kjøpt:

INTERVJU MED EMILIE :13

SCENARIO:

Mangfold, vern om naturressurser

parallelt med aktiv kunnskapsutvikling

Verdensledende innenfor marin sektor | Konkurransedyktig landbruk | Turisme en viktig næringsvei | Lykkelig selv uten olje/gass |

Entreprenøriell befolkning | Aktive bygdesamfunn |

Kunnskapsutvikling |Rikt kulturtilbud |

Selvrealisering |Ren natur |

Stortinget besluttet i 2012 å skrinlegge planene om en tenkt olje og gassutvinning utenfor kysten av Nordland da risikoen for ukontrollerte utslipp i den svært sårbare naturen var for stor. Vernefokus og forvaltningsregime skulle også kjennetegne årene fram til 2020. I 2014 inngikk Norge en avtale med EU på fiskeriforvaltning, som førte til strengere kvotereguleringer. Restriksjonene innenfor fiske har ført til at Norge har fått et mer anspent forhold til Russland om ressursene i nordområdene. I 2016 ble Norge fullverdig medlem av EU. Det var i hovedsak ønsket om å stå sterkere i nordområdepolitikken som førte til at ja-siden vant fram. Fokuset på vern og miljø har gjort det vanskelig for tradisjonell industri å drive lønnsomt da de må kjøpe konsesjoner for CO2 utslipp.

Selv om vi tar opp mindre råstoff fra havet, har næringslivet i Nordland blitt flinkere til å videreforedle dette til produkter som kan selges på verdensmarkedet til en høyere pris. Dette gjelder også innenfor landbruk. Etter flere store matskandaler blant klovdyr, har kravene til sporing og dokumentering av matkvalitet ført til at økologisk mat fra Nordland har blitt svært ettertraktet. Mange av de nedlagte småbrukene har igjen blitt satt i drift, og bygdesamfunnene opplever vekst i bosetning. En undersøkelse gjennomført av Dagens Næringsliv i 2020 konkluderte med at Nordlands største merkevare er ren natur og mat. Dette har også de som jobber med turisme erfart, da flere og flere turister reiser hit for å oppleve urørt natur og bonderomantikk. Antall turister fra øst har økt betraktelig de seneste år. Dette er et meget lønnsomt segment da hver av dem legger igjen mye mer penger enn turister fra vestlige land.

Den tette koblingen mellom FoU og næringslivet var en viktig påvirkningsfaktor for at Høgskolen i Bodø ble universitet. Høsten 2010 kunne de første studentene betale semesteravgift på Universitetet i Nordland. Den vellykkede erfaringen i Bodø førte til at Stortinget fra 2012 gav skatteincentiver til alle universitet og høgskoler som fikk til den nyttige koblingen til næringslivet. Forsknings -og utviklingsmiljøene i Nordland har blitt en stor eksportør av kunnskap både nasjonalt og internasjonalt, og spesielt innenfor arktisk teknologi som har vært hovedsatsningsområdet til Høgskolen i Narvik.

I GEM rapport (2020:1)(Global Entrepreneurship Monitor) kan man lese at vi nordlendinger er mer entreprenøriell enn resten av landets befolkning. Selv i internasjonal sammenheng er vi helt i toppen, og det er spesielt de unge voksne som er flinke til å skape sine egne arbeidsplasser. Mye av æren for denne positive utviklingen kan man takke den store og målrettede satsingen på opplæring i entreprenørskap på alle nivåer i skolesystemet for.Næringslivet har også vist at de har en evne til å omstille seg og ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Innovasjonsfondet som ble opprettet av kraftselskapene har vært en viktig katalysator for kommersialisering av gode idéer. Siden 2006 har det blitt opprettet en mengde kunnskapsbedrifter som har inngått samarbeid med det øvrige næringslivet for å utvikle nye produkter og tjenester innenfor områdene:

- Fornybar energi- Solenergi- Brenselceller i aluminium- Byggisolering- Høyteknologisk verkstedindustri

rettet mot petroleumsnæringen og skipsbygging

- Resirkulering- Bruk av nanoteknologi og bioteknologi

innenfor marin sektor- Miljøovervåking i polare strøk

15

��

��

��

��

��

��

��

��

��

I 2020 er det slik at 80 % av dem under 25 år som tar høyere utdanning velger å bosette seg i Nordland etter studienes slutt. Det er tydelig at et spennende og variert arbeids- og kulturliv tiltrekker seg yngre mennesker. Samtidig opplever man at moderne samferdselsløsninger gjør det mulig å reise rundt i fylket, og ut i verden. Nordland er en attraktiv plass for personer som ønsker selvrealisering og som ønsker å komme seg bort fra stresset i storbyene. Stortinget vedtok i 2017 at Kulturdirektoratet skulle fl yttes til Svolvær.

Behovet for håndverkere og helsepersonell førte til at Nordland åpnet opp for en større andel utenlandsk arbeidskraft. Dette har ført til at nordlendingene er blitt mer tolerante og inkluderende ovenfor andre nasjonaliteter. I 2010 ble Nordlands første moské åpnet i Narvik.

MARKUSMarkus fra Skjomen utenfor Narvik har pakket kofferten og er klar for å reise til Australia for å studere Food Science ved The University of Melbourne. Markus gjør som så mange andre 20-åringer, han reiser ut for å studere samtidig som han skal lære andre kulturer og språk å kjenne. Endringene i samfunnet har gjort det viktigere enn noensinne å ha både god utdannelse og beherske fl ere språk.

Familiebedriften Innovative Food Narvik AS har spesialisert seg på å tilby landbruksprodukter med lengre holdbarhet i forhold til konkurrentene. Dette er gjort mulig gjennom et samarbeid med en underleverandør som tilbyr en ny emballasje basert på nanoteknologi.

Markus har sine egne produktideer som han ønsker å realisere uavhengig av familiebedriften. Spesielt helsedrikken Granma har Markus brukt mye tid på å utvikle. Nye metoder for bearbeiding gjør at sevje fra grantrær gir en betydelig helsebringende effekt. Granma kan også brukes som tilsetningsstoff i mineralvann, noe som vil gjøre slike produkter sunnere.

Senest for en måned siden var han i kontakt med Universitetet i Nordland, som kunne tilby både fi nansiering og en mentor til å hjelpe han gjennom oppstartsprosessen, Selv ønsker han å tilegne seg litt mer kunnskap før han setter i gang, men vil sikkert benytte tilbudet senere.

Infrastrukturen i landsdelen er på topp. Når Markus trenger påfyll av det urbane storbylivet pleier han å reise noen uker til foreldrenes weekend-leilighet på Frogner i Oslo. Markus har nylig kjøpt seg en Volvo XY40 som har nullutslipp av giftige avgasser. Etter at staten fjernet avgiftene på disse “grønne” bilene har fl ere unge også fått råd til å være miljøbevisst i sine kjøp. En positiv effekt er at de unge nå har råd til å kjøpe nye biler fører til færre trafi kkulykker og skader.

Fritidsinteresser: Siste reise:

Hva opplever du som vanskelig:

Planer for fremtiden:

Kuleste kjendis:

Hva er det siste du har kjøpt:

Biler og miljøvernSamling for miljøaktivister i New ZealandLitt for mange plagsomme turister i sommermånedeneStarte opp egen bedrift og bosette meg i hjembygda etter endt studierInternasjonal leder i Bellona Knut Arild HareideBoka Resirkulering for dummies

INTERVJU MED MARKUS : 17

Et samfunn preget av mangfold,

sterk vekst, kunnskapsmessig

fl yter vi med strømmen

SCENARIO:

| Få kunnskapsintensive arbeidsplasser| Distriktene lever | Sterk marin sektor| Universitet i Nordland | Vern av kyst | Turistmagnet | EU medlem | God infrastruktur| Landbruk borte | Kulturtilbud rettet mot turister | Turister skader miljøet | Industrien sliter

I 2010 ble Nordland kåret til verdens beste, tryggeste og reneste feriested av New York Times. Samme året vedtok Stortinget at kysten utenfor Nordland skulle vernes mot olje- og gassutvinning. Som en følge av dette gjennomførte man en spenstig satsing på å tiltrekke seg kapitalsterke turister fra Øst-Asia. Ingen kunne forutse hvilke konsekvenser det skulle få, og i 2011 landet den første jumbojeten (Airbus A380) som kom direkte fra Bejing. Forurensingen i metropolene rundt om i verden har ført til at fl ere og fl ere ønsker å komme til Nordland for å oppleve ren natur. Etter at Norge ble med i EU i 2012, og innførte Euroen i 2013 økte turiststrømmen også fra europeiske land betraktelig. Norge fi kk gjennom sitt medlemskap store overføringer til å ruste opp infrastrukturen.

Næringslivet viste god evne til å tilpasse seg de nye mulighetene som ligger innenfor turisme, og i 2020 er dette den mest inntektsgivende sektoren tett fulgt av marin sektor. I tillegg til den direkte omsetningen i overnattings- og servicebedriftene som følge av turistene, er det en betydelig avledet aktivitet i andre næringer. Eksempler her er transportsektoren, varehandel, kunst- og kulturinstitusjoner mv. Den økte trafi kken og en jevnere fordeling av denne har ført til at arbeidsplassene har blitt mer permanente, i forhold til deltids- og sesongarbeid som det var før.

Marin sektor opplevde en kraftig økning i etterspørselen etter at det i 2011 brøt ut en pandemi i fugleinfl uensa. Selv om WHO i 2016 friskmeldte alle fugleslag, er folk over hele verden fremdeles skeptisk til å spise fjærkre. Tradisjonelt fi skeri har gjennomgått større effektiviseringer da kvotene har vært holdt uendret siden 2006. Dette, i tillegg til høy råvarepris, gjør at lønnsomheten er god. Oppdrettsnæringen har tredoblet produksjonen, og det er spesielt en vellykket satsning på torsk og kveite som har bidratt til dette.

Optimismen var høy da Universitetet i Nordland ble etablert i 2008, men i årene som fulgte sviktet rekrutteringen. Nordland tapte studenter i kampen mot universiteter utenfor fylket. Det har også blitt mer populært å gå direkte i jobb så snart man er ferdig med videregående, da arbeidsplassene som tilbys i landsdelen nå stiller lavere krav til høyere utdannelse. Nordland kommer dermed desidert dårligst ut av landets fylker når det kommer til utdanningsgrad, i befolkningen. De som har tatt høyere utdannelse velger stort sett å bosette seg i Oslo hvor de mest relevante jobbene fi nnes. Universitetet har gjort noen grep for å hindre utviklingen og tilbyr nå fl ere fag som etterspørres av næringslivet. Eksempler her er språk, reiseliv og kulturforståelse.

19

��

��

��

��

��

��

��

��

��

God infrastruktur oppmuntret fl ere norske og europeiske lavkostselskaper til å sette opp direkteruter med fl y til Bodø, Helgeland og Lofoten, samtidig som antall turister til Nordland er i sterk vekst. Dette har gjort det mulig for innbyggerne i Nordland på en billig måte å reise ut i verden. Den økte turiststrømmen har fått konsekvenser for miljøet. Naturlandskapet i Lofoten fi kk særlig merke dette med blant annet nedtramping av natur og forsøpling. En større kampanje for å lære turister naturvettregler ble igangsatt i 2015, men resultatene av den har så langt uteblitt. Dette har ført til at Lofoten mistet mye av attraktiviteten internasjonalt og turiststrømmen har begynt å vende seg mot

• Saltstraumen undervannstunnel (turister kan gå i glasstunnel gjennom strømmen) med tilhørende ekstremværsenter (ferdigstilt i 2016)

• Narvik innendørs alpinanlegg (ferdigstilt i 2016)• Ekstremsportsenter både i Bodø og i Mosjøen med tilhørende konferansesenter

(Ferdigstilt i 2015 og 2017)

Befolkningen har gått tilbake til røttene for å tilfredsstille turistene. Hallingdans og rosemaling er derfor populære valgfag på mange videregående skoler. Ungdommene kan på denne måten sikre seg svært god inntekt i sommerferiene. Det som fi nnes av kulturtilbud er i all hovedsak rettet mot turistene og ikke nordlendingerne selv.

Bygdene er fulle av liv ettersom gamle gårdsbruk og hytter leies ut til turister som ønsker å leve slik som man gjorde i Norge i gamle dager. Landbrukssektoren er så å si eliminert som følge av en voldsom verdiøkning på landbrukseiendommer. Store områder dyrkbar mark blir gjort om til golfbaner og turistanlegg. Satsningen på turisme har gått på bekostning av andre næringer. Den som har merket dette hardest er industrien. Denne sektoren er helt avhengig av å være teknologisk i forkant for å konkurrere med lavkostland. Selv om det er villighet til å satse innen sektoren hindres de av en mangel på kvalifi serte søkere

KRISTIANFor Kristian har høyere utdanning aldri vært et alternativ da han er sikret god lønn og spennende utfordringer i jobben han har i familiebedriften Experience for life AS i Misvær. Bedriften som leier ut hytter på fjellet i Misvær til turister som ønsker å leve ute i det fri har aldri gått så godt som nå. Etterspørselen er jevn og god gjennom hele året. Kundene er i hovedsak nyrike asiatere hvor kinesere utgjør majoriteten. Kristian valgte derfor mandarin som valgfag på videregående.

Foreldrene til Kristian er svært avhengig av ham for å drifte all den informasjonsteknologien som skal til for å nå fram til kundene. Selv Kristian må hele tiden holde seg oppdatert for å ikke havne etter i den teknologiske utviklingen som akselererer.

Bedriften tilbyr sine gjester hytter som møter de mest kresne krav med hensyn til komfort og teknologi. Den siste investeringen er innkjøp av jakker fra Helly Hansen med integrerte wearable computers. Ved hjelp av disse jakkene kan kundene til enhver tid fi nne ut av hvor de befi nner seg i terrenget, fjernstyre hytta (eks. fyre opp i peisen eller badstuen), bestille hva de

I tillegg til å leie ut hytter tilbyr bedriften også troll-safari, noe som har blitt svært godt mottatt. Dette går ut på at Kristian guider turister rundt i fjellet, mens lillesøsteren og venner utkledd som troll plutselig dukker opp når de minst venter det.

Selv om det skjer mye på kulturfronten er dette stort sett av liten interesse for Kristian da det i hovedsak retter seg mot turister. Fritid har heller ikke Kristian så mye av da han i tillegg til jobben må hjelpe til med å passe på besteforeldrene som bor hjemme hos dem. Kommunen har nok sykehjemsplasser, men klarer ikke å rekruttere tilstrekkelig personell.

Fritidsinteresser:

Siste reise: Hva opplever du som vanskelig:

Planer for fremtiden: Kuleste kjendis:

Hva er det siste du har kjøpt:

Cyberspill, jobber også mye med å få et større ikke navngitt vintersportsarrangement lagt til SaltenBesøkte nære venner i KinaMangel på fritidSkiinstruktørKurt NilsenSnøscooter av lettmetall med nanostrukturerte belter

INTERVJU MED KRISTIAN:

21

Eksempel på noen av de nye turisttilbudene:

Veien videreDe fire scenariene viser at det er mye som kan skje fram til år 2020, og avgjørelsene som gjøres fram til da vil i stor grad påvirke om det blir attraktivt å bo i fylket. Ingen beslutning, investering eller strategiprosess kan ignorere fremtiden.

Etter å ha lest denne rapporten sitter du muligens igjen med egne tanker om hvordan fremtidens Nordland ser ut. Disse kan i større eller mindre grad variere fra de scenarier som ble presentert her. Det er uansett ingen som kan si om de er rett eller feil. Det kan bare fremtiden vise.

Formålet med utviklingen av de fire scenarioene er ikke å forutsi fremtiden, men å vise hvordan ulike krefter kan påvirke fremtiden i ulike retninger. Forhåpentligvis har du som leser blitt stimulert til å erkjenne at fremtiden ikke er entydig – det finnes mange mulige fremtider. Å forholde seg til denne usikkerheten kan igjen føre til større handlingsberedskap og endringsdyktighet.

Husk å ha et åpent sinn…

Who the hell wants to hear actors talk? The music! - That’s the big plus about this. --H.M. Warner, Warner Brothers, 1927, snakker om fremtiden for filmer med lyd.

So we went to Atari and said, ‘Hey, we’ve got this amazing thing, even built with some of your parts, and what do you think about funding us? Or we’ll give it to you. We just want to do it. Pay our salary, we’ll come work for you.’ And they said, ‘No.’ So then we went to Hewlett-Packard, and they said, ‘Hey, we don’t need you. You haven’t got through college yet.--Apple Computer Inc. gründer Steve Jobs forsøk på å få Atari og HP interessert i datamaskinen som han og Steve

Wozniak hadde utviklet.

Airplanes are interesting toys but of no military value. --Marechal Ferdinand Foch, Professor i Strategi, Ecole Superieure de Guerre.

We don’t like their sound, and guitar music is on the way out.-- Decca Recording Co. avviser the Beatles, 1962.

Jeg tror aldri Internett vil bli noe marked. Vi har derfor ingen umiddelbare planer om booking på Internett.

--SAS’ salgsdirektør, medio 1996.

Prosjektgruppen har hatt følgende sammensetning:

Anne Lise StrandVibeke HernesKurt KristoffersenHans LarsenTerje Olav HansenBjørn OlsenHeidi ØyvannVilly IndalØrjan LyngRandolv Gryt

Prosjekt og koordinatorgruppe fra Kunnskapsparken Bodø AS:Sissel OvesenCarl Erik NyvoldTomas Norvoll

Fra Nordland Fylkeskommune:Åshild PettersenHilde JensenBritt Kjensli

Takk til:- Senior bedriftsrådgiver Bjørn Andvig fra Sintef MRB var innleid som prosessleder under samlingene.- Norges forskningsråd v/Jan Dietz for nyttige råd og innspill under hele prosessen.

Ken Andre JohansenKari Nystad WilhelmsenSteve HernesHans AustadTerje FallmyrØrjan RobertsenMarlén Pedersen MyrengKristin KummernesRita IvarrudHaitham El-NoushHege Uglebakken

Gullkorn fra prosessen som dessverre ikke fikk plass i scenariene..

• Fylkestinget vedtar forbud mot brunsaus (mot en stemme) og Grandiosa. Toro blir ekskludert fra Nordland • Terje Nilsen stumpet røyken – eller gikk over til milde sigaretter. Sitter på Mjelle og spiller for turister • Bodøværinger flykter stranda på grunn av kongekrabbe • Mjølner tilbake til eliteserien • Madrugadas “reunion” på Nordlænningen 20.02.2020

Fra Alice in Wonderland:

`Would you tell me, please, which way I ought to go from here?”

`That depends a good deal on where you want to get to,” said the Cat.

Ì don´t much care where--” said Alice.

`Then it doesn´t matter which way you go,” said the Cat.

`--so long as I get somewhere,” Alice added as an explanation.

Òh, you´re sure to do that,” said the Cat, ìf you only walk long enough.”

23

Vi håper denne rapporten vil være et nyttig bidrag for Nordland Fylkeskommune i arbeidet med å utvikle framtidsvisjoner i fylkesplanen. Rapporten er også ment å skulle gi inspirasjon til alle andre som arbeider med å utvikle nordlandssamfunnet.

Aug

ust

20

06

. Illu

stra

sjon

og

desi

gn a

v La

ila L

ovis

e Jo

hans

en/

Cubr

ic E

vent

& D

esig

n T

rykk

eri :

For

retn

ings

tryk

k A

S

Documents

NORDLAND 2020