MØTEDOKUMENTER Forskningsutvalget 24.08.2010 … · 2010-08-20 · og veiledning og sensurering av studentenes oppgaver i ettertid. Vi har også denne gang fått svært positive

MØTEDOKUMENTER Forskningsutvalget

24.08.2010

UNIVERSITETET I BERGEN

Forskningsavdelingen 2010

Universitetets forskningsutvalg Tirsdag 24. august 2010 09.00 – 12.00 Møterommet Prof. Keysersgate 8 Saksliste

I. Godkjenning av innkalling og saksliste II. Protokoll/referat fra møte 18. mai. III. Orienteringer

a. Bergen Summer Research School Foreløpig rapport, Brosjyre, Program, Statistikk

b. Fellesmøte FU‐UU Vedlegg

c. Fagerbergutvalget. Ekspertutvalg for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning Presentasjon Fagerberg, Presentasjon Stenseth

d. Revisjon av UiBs strategiske plan. Orientering v/ prorektor.

IV. Saker

FU 18/10 Ny SFF‐runde 2011. Medievitenskap. Orientering v/ Professor Jostein Gripsrud.

FU 19/10 Forskningsrådets infrastrukturprogram Saksforelegg. Vedlegg : Veikart forskningsinfrastruktur

FU 20/10 Forskerutdanning. Disputaser vår 2010 Vedlegg

FU 21/10 Innspill til budsjett 2011 Saksforelegg

FU 22/10 Forslag til møteplan for 2011 Vedlegg

Eventuelt

http://www.uib.no/filearchive/3001-bsrs-forelopig-rapport-2010-bsrs_1.pdf

http://www.uib.no/filearchive/3002-bsrs-2010-brochurse_1.pdf

http://www.uib.no/filearchive/3003bsrs-2010program_1.pdf

http://www.uib.no/filearchive/3004-bsrs-2010-statistikk.pdf

Universitetets forskningsutvalg Møte 18. mai 2010 0900‐1200 Møterommet Professor Keysersgate 8

Protokoll utkast

Til stede: Berit Rokne, Lillian Helle, Jarle Eid, Lise Øvreås, Anne Lise Fimreite, Henrik von Achen, Ole Magnus Mostad, Torgeir Krohn, Hanne Kvilhaugsvik Fra administrasjonen: Svenn‐Åge Dahl, Ivar Lossius, Anne Marie Haga, Gry Kibsgaard, Bjørn Einar Aas Fra administrasjonen: Svenn‐Åge Dahl, Ivar Lossius, Gry Kibsgaard, Bjørn Einar Aas I. Godkjenning av innkalling og saksliste

Innkalling og saksliste.

II. Protokoll/referat fra møte 16. mars.

III. Orienteringer

a. Infrastruktur – storskala Oversikt over tildelinger innen de enkelte tiltakene i første utlysningsrunde av

programmet Nasjonal styrking av forskningsinfrastruktur (Infrastruktur) var utsendt med sakslisten. Ivar Lossius orienterte. Fordelingen fremgår av separat vedlegg som følger protokollen.

b. BIOTEK‐2012 Kommentar fra seks norsk universiteter En samlet kommentar fra seks norske universeiter var utsendt med sakslisten og kan lese i eget vedlegg

c. Egenarkivering Universitetsbiblioteket la frem en foreløpig orientering om pilotprosjektet ”Økt tilgang til forskningsresultater”. UB har involvert Sju institutter i piloten, hvor forskerne er blitt bedt om å laste opp fulltekst av sine publiserte vitenskapelige artikler fra 2009 og 2010 i Frida. Disse blir så overført til et lukket arkiv hvor UB rettighetsklarerer materialet, og fører statistikk. I tilfeller hvor utgiver tillater egenarkivering blir artiklene overført til Bergen Open Research Archive (BORA). En rapport blir lagt frem på nyåret 2011.

IV. Saker

FU 12/10 Ny SFF‐runde. Prosess

Et saksforelegg om neste utlysning av midler til Sentre for fremragende forskning (SFF)med forslag til intern prosess mht søknadsbistand og

http://www.uib.no/filearchive/1-infrastruktur-rev.pdf

http://www.uib.no/filearchive/2-biotek-2012-final-til-nfr-2.pdf

http://www.uib.no/filearchive/3-egenarkivering.pdf

http://www.uib.no/filearchive/fu-sak-12-sff-prosess.pdf

2

prioritering av søknader ble lagt frem for utvalget til orientering. .

FU 13/10 Fakultetenes forskningsmeldinger Utvalget gjorde følgende vedtak. 1) Utvalget ber om at fakultetenes forskningsmeldinger tas med i det videre arbeidet med universitetets budsjett og budsjettforslag for 2011, og i arbeidet med revisjon av universitetets forskningsstrategi. 2) Forskningsutvalget tar fakultetenes forskningsmeldinger til orientering. 3) Utvalget ber universitetsledelsen vurdere å sette ned et utvalg som kan utrede og fremme forslag til en institusjonell modell for organisering og dimensjonering av den samlede forskningsadministrative støtte

FU 14/10 Fakultetenes forskerutdanningsmeldinger

Utvalget gjorde følgende vedtak:

1) Utvalget ber om at fakultetenes forskerutdanningsmeldinger tas med i det videre arbeidet med universitetets budsjett og budsjettforslag for 2011, og i arbeidet med revisjon av universitetets forskningsstrategi.

2) Utvalget ber om at det tas initiativ til en evaluering av fakultetenes forskerskoler.

3) Utvalget ber om å bli jevnlig orientert om oppfølgingen av Handlingsplan for forskerutdanning. 4) Forskningsutvalget tar fakultetenes forskerutdanningsmeldinger til orientering.

FU 15/10 Studentaktiv forskning

Hann Kvilhaugsvik orienterte. Studentrepresentantene la frem et notat om Studentaktiv forskning til drøfting.

FU 16/10 Fremdriftsrapportering i forskerutdanningen Et notat om fremdriftsrapportering i forskerutdanningen ble lagt frem for utvalget til orientering

FU 17/10 Revisjon av UiBs strategiske plan. Orientering v/ prorektor. Prorektor orienterte. Strategiutvalget har vært i aktiv kontakt med fagmiljøer. Materialet er tigjengelig på hjemmesidene for UiBs strategiarbeid. Utvalget har bl.a. drøftet UiBs verdigrunnlag og UiB som arbeidsplass. Et første utkast til tekst vil være overordnet i sin form, men gi signaler for videre satsting. Det vil bli

http://www.uib.no/filearchive/fu-sak-15-studentaktiv-forsking_1.pdf

http://www.uib.no/ledelsen/sentrale-utvalg/arbeidet-med-strategisk-plan-2011-2015

3

arrangert et åpnet møte i begynnelsen av høstsemesteret. Et tekstforslag vil deretter gå til høring ved fakultetene.

Eventuelt Ingen saker

BSRS Secretariat University of Bergen Research Department

Visiting address: Professor Keysersgt. 6B

Mail address: P.O. 7800, N-5020 Bergen

Phone: +47 55 58 97 39 /49 90 Fax: +47 55 58 28 90

E-mail: [email protected] Internet: www.bsrs.no

Bergen Summer Research School on Global Development Challenges (BSRS): Global Health in Biomedical, Social and Cultural Perspectives, 21. juni – 2. juli 2010 Foreløpig rapport Bergen Summer Research School on Global Development Challenges (BSRS) er en internasjonal forskerskole på doktorgradsnivå som organiseres av Universitetet i Bergen, i samarbeid med NHH, CMI, HiB og UniResearch. Målsettingen med BSRS er å

- Styrke forskerutdanningen på utvalgte strategiske felt innen tverrfaglige globale problemstillinger samt utvikle egen profil innen området

- Skape en unik internasjonal møteplass for doktorgradskandidater fra hele verden og utdanne globalt engasjerte fremtidige forskere og ledere

- Utvikle samarbeid mellom forskere ved UiB, NHH, CMI, HiB, UniResearch og internasjonele forskere

- Tilby parallelle disiplinære og tverrdisiplinære kurs, plenumsforelesninger, åpne debatter med ikke-akademiske organisasjoner og sosio-kulturelle arrangementer

- Profilere Bergen som internasjonal kunnskapsby Forskerskolen ble arrangert for tredje gang 21. juni – 2. juli 2010, under temaet ” Global Health in Bio-Medical, Social and Cultural Perspectives”. BSRS 2010 tilbød 8 ulike forskerkurs, hvorav 6 kurs var organisert av forskergrupper som samarbeidet på tvers av ulike fakultet ved UiB og/eller samarbeidsinstitusjonene. 2 av kursene ble gitt av fagmiljøer ved henholdsvis Det psykologiske fakultet (HEMIL-senteret) og Det medisinsk-odontologiske fakultet (Senter for internasjonal helse), UiB. I tillegg til lokale lærere deltok også minst én invitert, fremstående utenlandsk forsker per kurs, som underviser og veileder. For mer informasjon om de ulike kursene og kurslederne, se vedlagte brosjyre og program. Vi mottok i alt 271 søknader. Søkerne kom fra 65 ulike land. Opptaket av kandidater ble gjort av fagkomiteer for hvert enkelt kurs, etter strenge kvalitetskrav. 126 kandidater fra 44 land fikk tilbud om opptak. 15 av dem tok ikke plassen, noen få av personlige årsaker, men de fleste fordi de ikke fikk innvilget finansiell støtte fra BSRS og heller ikke greide å skaffe seg stipend på egen hånd. De 111 kandidatene som deltok på Sommerskolen kom fra 41 ulike land, og rundt tre fjerdedeler var fra land i Sør. 44% kom fra Afrika. Relativt mange av studentene var imidlertid tilknyttet akademiske institusjoner utenfor egne land. I alt 26 av studentene var tilknyttet norske institusjoner. 9 av disse var norske, mens de andre kom fra Argentina, Burkina Faso, Congo, India, Laos, Nigeria, Pakistan, Peru, Tanzania, Uganda, United Kingdom og Zambia. De fleste av dem var knyttet til Universitetet i Bergen (22), primært Senter for internasjonal helse (12) og HEMIL-senteret (3), men i tillegg deltok studenter fra henholdsvis Universitetet for miljø og biovitenskap, Lovisenberg diakonale høgskole og Høgskolen i Bergen. For flere detaljer om den geografiske spredningen av studentene, se vedlegg. Kandidatene blir tatt opp som ordinære studenter ved Universitetet i Bergen fram til 31.12.2010, med full tilgang til UiBs elektroniske bibliotektjenester og andre elektroniske ressurser, inkludert UiBs læringssystem, ”Min side”, i hele perioden.

Page 2 of 2

Alle årets kurs var nyutviklede for BSRS 2010. Fagmiljøene dekker selv kostnadene ved utviklingen av doktorgradskursene. I tillegg kommer den faglige innsatsen som gjøres under selve forskerskolen, der kurslederne også forventes å delta på det omfattende plenarprogrammet som er obligatorisk for alle, og veiledning og sensurering av studentenes oppgaver i ettertid. Vi har også denne gang fått svært positive tilbakemeldinger på gjennomføringen av forskerskolen, både fra studentene og de internasjonale forskerne som deltok i programmet, og fra våre lokale samarbeidspartnere i Bergensmiljøet. Tilbakemeldingene viser at deltakerne har vært fornøyde med det akademiske nivået på de ulike kursene og det felles faglige plenarprogrammet. De gir oss også ros for effektiv organisering, og uttrykker at de har satt særlig pris på den sosiale rammen som gir gode muligheter for faglig kontakt og informasjonsutveksling på tvers av ulike fag og forskningskulturer og ikke minst legger forholdene til rette for fruktbare dialoger Sør-Sør og Nord-Sør.. Kjersti Fløttum Prosjektleder

Vedlegg:

Bergen Summer Research School on Global Development Challenges (BSRS) 2010, Programme

BSRS 2010, Brochure BSRS 2010: Studentstatistikk

Bergen Summer reSearch School on gloBal Development challengeS 21 June – 2 July 2010 Global health in bio-medical, social and cultural perspectives

reSearch-BaSeD eDucation for gloBal Development challengeSone of the important challenges for universities and academic institutions today is their continuation as the backbone of society, providing the knowledge and educating young people for addressing complex global challenges. global development challenges affect us all, rich as well as poorer countries.

BSrS 4 year plan – themeS concept anD DefinitionThe first edition of the Bergen Summer Research School on “Global Development challenges” (2008) was dedicated to global poverty. the second edition (2009) was dedicated to climate, environment and energy. the 2010 edition is dedicated to global health in Bio-medical, Social and cultural perspectives. the 2011 edition will concentrate on norms, values, language and culture.

We view these four key areas of research as intrinsically interrelated, but they also require to be identified as dominant themes in separate BSRS editions. as the portfolio of courses clearly indicates, all themes will be recurrent in the 2010 edition.

miSSion anD Definition: gloBal Development challengeSthe Bergen Summer research School is an initiative of the Bergen academic

milieu’s commitment to produce and disseminate research-based education to

address some key global challenges posed by an increasingly knowledge-based,

complex, multicultural, religiously diverse, and unequal global society.

professor Kjersti fløttum, head of Bergen Summer research School, welcomes

phD Students from the entire world: “By the Bergen Summer Research School,

we want to contribute to fostering globally committed young researchers in an

international setting”

partners and sponsors of BSrS 2010:

ww

w.b

srs.no

theme 2010: 21 June – 2 July Global health in bio-medical, social and cultural perspectivesthe third edition of the Bergen Summer research School is dedicated to the theme of global health in Bio-medical, Social and cultural perspectives. We offer 8 doctoral/research courses, several plenary lectures, and open public roundtable debates. We aim to promote collaboration, interaction and joint learning across disciplines on topics related to global health and development. thus, BSrS 2010 will create dialogue across academic disciplines, the private sector, government and civil society organizations in order to raise better awareness of global challenges - challenges which affect countries of different income categories. the concept of global health is defined as “an area for study, research and practice that places a priority on improving health and achieving equity in health for all people worldwide. global health emphasises transnational health issues, determinants, and solutions, involves many disciplines within and beyond the health sciences and promotes interdisciplinary collaboration, and is a synthesis of population-based prevention with individual-level clinical care” (lancet, may 2009).

phD reSearch courSeS 2010

reSearch methoDS in climate change anD health Bjerknes centre for climate research and centre for international health, university of Bergen / course leaders: Bernt lindtjørn, asgeir Sorteberg, ellen viste, torleif markussen lunde

Severe hiv epiDemicS anD multiDiSciplinary reSearch challengeS in preventioncentre for international health and research group on global health: ethics, economics and culture, university of Bergen; and Bergen university college / course leaders: Knut fylkesnes, ingvild fossgard Sandøy, James hargreaves

gloBal challengeS in reproDuctive healthhaukeland university hospital; university of Bergen; and Bergen university college, faculty of health and Social Science / course leaders: torvid Kiserud, astrid Blystad, Karen marie moland, Sven gudmund hinderaker, marge Berer, mark a hanson

electronic moBile Data in gloBal health reSearch: a hanDS-on courSecentre for international health,university of Bergen / course leaders: thorkild tylle-skär, Jørn Klungsøyr, Weiqin chen, peter Wakholi, Bruce mcleod, aamir Khan

university of Bergen (uiB) / christian michelsen institute (cmi) / Bergen university College (HiB) / UniGlobal (Research organisation affiliated to UiB)

reSearching chilDren’S Well-Being in the context of gloBal inequityresearch centre for health promotion, university of Bergen / course leaders: gro th. lie, marguerite Daniel, haldis haukanes, a Bame nsamenang

gloBalization anD healthcentre for international health, university of Bergen / course leaders: gunnar Kvåle, Kristian heggenhougen, David Sanders

the rightS to health in reSource conStraineD SettingS: right, litigation anD Social JuSticechr. michelsen institute; university of Bergen, Department of comparative politics, Department of public health and primary health, and faculty of law / course leaders: Siri gloppen, ole frithjof norheim, henriette Sinding aasen, alicia yamin

health anD recovery in timeS of DiSruption: anthropological anD hiStorical perSpectiveSuni global and Department of archeology, history, religious and cultural Studies, university of Bergen / Course leaders: Nefissa Naguib, anne K. Bang, marcia inhorn

ww

w.b

srs.no

official opening of BSrS 2010tuesday 22 June, 09.00 – 10.00 / faculty of law, Dragefjellet

imagining a Different WorlD: reflectionS on What applying a human rightS frameWorK to health meanS, anD Why We ShoulD caretuesday 22 June, 10.00 – 11.00 / faculty of law, Dragefjellet / alicia yamin, harvard law School, uSa

an eviDence-BaSeD vieW on gloBal healththursday 24 June, 12.30 – 14.00 / Haukeland University Hospital, “Store auditorium” / hans rosling, Karolinska institutet, Stockholm

guiDeD tour (in groupS) at hauKelanD univerSity hoSpitalthursday 24 June, 15.00 – 18.00

puBlic meeting: hoW ShoulD your health care Be proviDeD?friday 25 June, 11.30 – 14.30 / grand Selskapslokaler, ole Bulls plass / host: Bergen chamber of commerce and industry

open plenary lectureS, SeminarS, puBlic meetingS/rounDtaBleS

Social anD cultural activitieS (By invitation)

guiDeD tour to håKonShallen (13th century royal ceremonial hall) anD reception hoSteD By the city of Bergentuesday 22 June, 18.00 – 20.00

viSit at the lepra muSeum (Kong oScarS gate 59) folloWeD By a GUided ToUR aNd a liGHT meal aT “PleieSTifTelSeN” (Kalfarveien 31). preSentation By profeSSor lorentz irgenS.tuesday 29 June, 17.00 – 21.00

BuS tranSport to trolDhaugen, the home of the compoSer eDvarD grieg. concert By StuDentS from the grieg acaDemy, univerSity of Bergen. a meal Will Be ServeD after the concert.friday 2 July, 18.00 – 22.00

plenary rounDtaBle: gloBal health, uncertainty, anD complexitytuesday 29 June, 11.30 – 13.00 / Haukeland University Hospital, “Store auditorium” / convenor: roger Strand, university of Bergen

plenary rounDtaBle: meeting placeS: forging a neW acaDemia for integral gloBal healthWednesday 30 June, 18.00 – 21.00 / faculty of law, Dragefjellet / convenor: asuncion lera St. clair, university of Bergen

an evolutionary perSpective on reproDuction anD healththursday 1 July, 14.00 – 16.00 / faculty of law, Dragefjellet / mark hanson, university of Southampton, uK

ww

w.b

srs.no

the BSrS Secretariat: the research Department, university of Bergen contact: [email protected] Web addresses: www.bsrs.no www.uib.no/rs/bsrs

gra

ph

ic d

esig

n a

nd

layo

ut: m

arg

are

th h

au

ge

n, th

e c

om

mu

nic

atio

n a

nd

me

dia

ce

ntre

, uiB

/ co

verp

ho

to: ©

Save

the

ch

ildre

n / p

rint: B

od

on

i aS

2

BSRS 2010 PROGRAM

MONDAY 21 JUNE TIME EVENT VENUE Arrival day 18.00-20.00 Registration Hotel Scandic

Bergen City 20.00-21.00 Informal get-together and light meal Hotel Scandic

TUESDAY 22 JUNE TIME EVENT VENUE 09.00-10.00 Official opening of BSRS 2010

- Welcome by Professor Kjersti Fløttum, University of Bergen (UiB), Head of BSRS - Official opening by Prorector Berit Rokne, UiB - Welcome to Bergen by Deputy Mayor Trude Drevland - Music by Øyvind Øksnes, BA-student at the Grieg Academy, UiB - Greetings from partners by Rector Eli Bergsvik, Bergen University College - Greetings from the Faculty of Medicine and Dentistry by Dean/Professor Nina Langeland - Short Introduction to BSRS 2010 by Scientific Director / Professor Thorkild Tylleskär, Centre for International Health (CIH)

Faculty of Law, Auditorium 1 (Dragefjellet )

10.00-11.00 Plenary session Keynote speaker Alicia Yamin , Research Fellow, Harvard Law School: Imagining A Different World: Reflections on What Applying a Human Rights Framework to Health Means, and Why We Should Care Chair: Professor Siri Gloppen, CMI/UiB

11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00 Plenary session

Short presentation of BSRS 2010 courses Chair: Thorkild Tylleskär Visit and greetings by Erik Solheim, Minister of the Environment and International Development, Government of Norway

13.00-14.00 Lunch

3

TIME EVENT VENUE 14.00-16.00

Doctoral courses

Faculty of Law, Course lecture rooms

16.00-18.00 Free 18.00-18.30 Guided tour to Håkonshallen Departure from

Hotel Scandic 18.30-20.00 Welcome reception by the City of Bergen

Håkonshallen - 13th century Royal Ceremonial Hall Håkonshallen

WEDNESDAY 23 JUNE TIME EVENT VENUE 09.00-11.00

Doctoral courses

Faculty of Law, Course lecture Rooms

11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00

Doctoral courses

Faculty of Law, Course lecture Rooms

13.00-14.00 Lunch 14.00-17.00 Plenary session

Information management for knowledge creation I: Research dissemination in a global context. Copyright issues in publishing Organised by: The Bergen University Library

Faculty of Law, Auditorium 1

THURSDAY 24 JUNE TIME EVENT VENUE 09.00-12.00 Parallel workshops

Information management for knowledge creation II: Tracing research information (STRONGLY RECOMMENDED!) Organised by: The Bergen University Library

Faculty libraries

4

TIME EVENT VENUE 12.15-12.30 Transport to Haukeland University Hospital (HUS) Departure from

Bergen Museum, by “the lion”

12.30-13.30 Lunch Canteen in BBBuilding, Haukeland

13.30-15.00 Plenary session Keynote speaker: Professor Hans Rosling, Karolinska Institutet, Stockholm: An evidence-based view on global health Chair: Professor Thorkild Tylleskär, CIH

Haukeland University Hospital (HUS) ”Stort Auditorium”

15.00-18.00 Guided tours at Haukeland University Hospital (HUS) 18.30-18.45 Transport from Haukeland to Hotel Scandic Departure:

Haukeland Reception

FRIDAY 25 JUNE TIME EVENT VENUE 09.00-11.00

Doctoral courses


11.00-11.30 Walk to city centre 11.30-14.30

Open debate meeting How should your Health Care be provided? Host: The Bergen Chamber of Commerce and Industry Lunch (see program at the end of this document)

Grand selskapslokaler, Ole Bull Plass 1

14.30-15.00 Walk to Faculty of Law 15.00-16.00

Doctoral courses


16.00-17.00 Plenary session Guest lecture by Dr James E. Hansen, Columbia University, Sophie Prize Winner 2010: Climate Change as a Transcending Moral Matter: The North-South perspective


5

MONDAY 28 JUNE TIME EVENT VENUE 08.30 Transport to Haukeland Departure:

Hotel Scandic 09.00-11.00

Doctoral courses

Haukeland University Hospital (HUS), Course lecture rooms

11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00

Doctoral courses

HUS, Course lecture rooms

13.00-14.00 Lunch Canteen in BBBuilding, Haukeland

14.00-16.00

Doctoral courses


16.30-16.45 Transport from Haukeland to Hotel Scandic Departure: Haukeland Reception

TUESDAY 29 JUNE TIME EVENT VENUE 08.30 Transport to Haukeland Departure:

Hotel Scandic 09.00-11.00

Doctoral courses


11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00

Open debate meeting Global health, Uncertainty and Complexity Convenor: Professor Roger Strand, UiB (see program at the end of this document)

HUS, ”Stort Auditorium”

13.00-14.00 Lunch 15.00-16.00

Doctoral courses


16.00-17.00 Guided walk to Lepra Museum along “Store Lungegårdsvann”

Departure: Haukeland Reception

17.00-21.00 Visit at the Lepra Museum (St. Jørgens Hospital), followed by a light meal and guided tour at Pleiestiftelsen. Presentation by Professor Lorentz Irgens

Kong Oscars gate 59

6

WEDNESDAY 30 JUNE TIME EVENT VENUE 09.00-11.00

Doctoral courses


11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00

Doctoral courses


13.00-14.00 Lunch 14.00-16.00

Doctoral courses


16.00-18.00 Free 18.00-21.00 Open debate meeting

Meeting places: Forging a new academia for integral global health Convenor: Professor Asuncion Lera St.Clair, CROP/UiB


THURSDAY 1 JULY TIME EVENT VENUE 09.00-11.00

Doctoral courses


11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00

Doctoral courses


13.00-14.00 Lunch 14.00-16.00 Plenary session

Keynote speaker Professor Mark Hanson, University of Southampton: An evolutionary perspective on reproduction and health Chair: Vice-Dean / Professor Arne Tjølsen, UiB


7

FRIDAY 2 JULY TIME EVENT VENUE 09.00-11.00 Plenary session: What have we learned?

Student reports from each of the courses 10 minutes per course Chair: Professor Thorkild Tylleskär


11.00-11.30 Coffee/tea 11.30-13.00

Plenary session - Closure Handing out of diplomas Professor Kjersti Fløttum, Head of BSRS


13.00-14.00 Lunch 14.00-17.30 Free 17.30-18.00 Transport to Troldhaugen Departure 17.30

Hotel Scandic 18.00-22.00 Cultural evening at Troldhaugen, the Norwegian

composer Edvard Grieg's home Guided tour Concert by musician Turid Bakke Braut and singer Lise Davidsen from the Grieg Academy, UiB Evening meal

Troldhaugen

22.30 Transport to Hotel Scandic Departure: Troldhaugen Parking lot

SATURDAY 3 JULY AND SUNDAY 4JULY

Departure days

8

Global Health in Bio-medical, Social and Cultural perspectives Bergen, 21 June - 2 July 2010

In collaboration with Bergen Chamber of Commerce an d Industry:

Open debate meeting, 25th June, 11.30–14.30 Grand Selskapslokaler, Ole Bulls plass

How should your health care be provided? An effective and efficient health care system is a key to global achievements in health. Without clear payment mechanisms and policies for spending, the disadvantaged poor are often left out. The objective of this seminar is to give an introduction to some topics in global health economics, and discuss implications for health policy and management. Welcome by Managing Director Marit Warncke and BSRS head Kjersti Fløtttum Introductory presentation: Bjarne Robberstad, University of Bergen

Who should pay for your health care? John Cairns, London School of Hygiene and Tropical Medicine Health care funding: Alternative mechanisms, how they are applied globally, and a discussion of weaknesses and strengths of alternative payment schemes. Lunch

How should your health care provider be paid? Julie Riise Kolstad, University of Bergen, Christian Michelsen Institute Micro-incentives: How may alternative incentives affect the accessibility and quality of care? Will generous salaries do the trick?

Whose health care should they prioritize? Bjarne Robberstad, University of Bergen Economic evaluation: A powerful tool for setting health care priorities, but methodological and practical barriers limit its use by decision makers.

Summing up Jan Erik Askildsen, University of Bergen, Uni Research, Rokkansenteret Discussion

9


Open debate meeting, 29th June, 11.30–13.00 Haukeland Uiversity Hospital, Auditorium

Global Health, Uncertainty and Complexity

Convenor: Professor Roger Strand, Centre for the Study of the Sciences and the Humanities

University of Bergen (UiB)

What is the right thing to do? How can we know? And who is that "we" who know and who define what is right? In this roundtable we would like to invite the participants to engage in an open and critical discussion of aspects around global health that are difficult, contradictory or paradoxical. Speakers: Astrid Blystad, Dept of Public Health and Primary Health Care, Centre for International Health, UiB Ole F. Norheim, Dept of Public Health and Primary Health, UiB Roger Strand, Centre for the Study of the Sciences and the Humanities, UiB

10


Open debate meeting, 30th June, 18.00-21.00, Faculty of Law, Auditorium 1

Meeting places: Forging a new academia for integral global health Convenor: Professor Asuncion Lera St.Clair, University of Bergen

Global health cannot be seen in isolation with other fundamental global challenges, especially those that frame the Bergen Summer Research School: global poverty, environmental and energy challenges, and climate change, and matters related to culture, norms, language, histories, values and belief systems. However, disciplinary boundaries, cognitive differences, separate professional careers and institutional interests, or promotion incentives tend to lead to a disconnection between scholars. As the world becomes more interconnected and challenges global in scope, universities and higher education institutions are poorly prepared for addressing these issues. This roundtable aims to debate the synergetic and positive contributions of multidisciplinary dialogue with a concrete focus on what are the contributions of each different course in this year’s BSRS towards an integral perspective on global health. Speakers: *Knut Fylkesnes, Professor, Centre for International Health, UiB Course leader, Severe HIV epidemics and multidisciplinary research challenges in prevention *Nefissa Naguib, Senior Researcher, Uni Global Course leader, Health and Recovery in times of disruption: Anthropological and historical perspectives *Aamir Khan, Center for Health Informatics, Interactive Research & Development & Indus Hospital, Karachi, Pakistan Course leader, Electronic mobile data in global health research: a hands-on course *Torvid Kiserud, Professor, Dept of Clinical Medicine, UiB Course leader, Global Challenges in Reproductive Health *Bernt Lindtjørn, Professor, Centre for International Health, UiB Course leader, Research methods in climate change and health *Gro Therese Lie, Professor, Research Centre for Health Promotion, UiB Course leader, Researching Children’s Well-Being in the Context of Global Inequity *Ole Frithjof Norheim, Professor, Dept of Public Health and Primary Health, UiB Course leader, The Right to Health in Resource Constrained Settings: Rights, Litigation, and Social Justice *H. Kristian Heggenhougen, Professor, Centre for International Health, UiB Course leader, Globalization and health

11

LIBRARY SESSION, PLENARY

Wednesday 23 JUNE, 14.00–17.00 LAW FACULTY, AUDITORIUM 1 Information Management for Knowledge Creation I Research Dissemination in a Global Context. Copyright Issues in Publishing.

The aims of this plenary session are that the participants will

• gain a deeper understanding of author rights

• gain a deeper understanding of using others' work in research and publishing

• learn about the peer review process

• learn about Open Access‐publishing and self‐archiving.

• learn about ranking methods by means of bibliometric data Key words: ‐ Copyrights ‐ Using others' intellectual work ‐ Plagiarism ‐ Citation metrics ‐ Open Access ‐ Self archiving

For full information about the library sessions please see ’My space’

12

LIBRARY SESSIONS, WORKSHOPS THURSDAY 24TH JUNE 09:00–12:00 AT VARIOUS VENUES Students will be informed and guided in groups to different faculty libraries

Information Management for Knowledge Creation II Tracing Research Information

In this workshop the participants will have access to a personal computer in order to perform exercises and information searches that are relevant to your work. The workshop aims are that the participants will

• gain a deeper understanding of information search and information retrieval

• be able to build a search strategy and recognise and take advantage of the differences between the various kinds of databases available through libraries

• find information and download articles relevant to your work

• manage personal information, e.g. save searches, keep track of references and create

RSS feeds and other alerts

• utilise the ISI WoS ranking methods Key words: ‐ Databases ‐ Search strategy ‐ Impact factor, Citation Report NB! When you register at the BSRS Monday 21st June, you will be asked to sign up for the workshop. The workshop is strongly recommended by the BSRS‐community.

For full information about the library sessions please see ’My space’

13

DOCTORAL COURSE:

RESEARCH METHODS IN CLIMATE CHANGE AND HEALTH

(GDC10-01)

Bjerknes Centre for Climate Research and Centre for International Health

VENUE: Faculty of law, Seminarroom 3

VENUE: Haukeland, D 302

Course leaders Bernt Lindtjørn, Professor, Centre for International Health, UiB

Asgeir Sorteberg, Associate Professor, Geophysical Institute, UiB

Ellen Viste, Ph.D., Geophysical Institute, UiB

Torleif Markussen Lunde, Ph.D., Centre for International Health, UiB

Students Wakgari Amente School of Public Health, Addis Ababa University, Ethiopia

Nsa Eyo Dada Norwegian University of Life Sciences (UMB), Norway

Adugna Gemeda School of Public Health, Addis Ababa University, Ethiopia

Meshesha Managido Aklilu Lemma Institute of Pathobiology, Addis Ababa University,

Ethiopia

Fekadu Massebo ArbaMinch University, Ethiopia

Afshin Ostovar School of Public Health, Tehran University of Medical Sciences, Iran

Mohsen Rezaei Hemami School of Public Health, Tehran University of Medical Sciences,

Iran

Eskindir Shumbullo Hawassa University, Ethiopia

Kano Tshileo Katamba University of Kinshasa, Democratic Republic of Congo

Nanthasane Vannavong Norwegian University of Life Sciences (UMB), Norway

Jummai Yila Asian Institute of Technology (AIT), Thailand

14

DOCTORAL COURSE:

SEVERE HIV EPIDEMICS AND MULTIDISCIPLINARY

RESEARCH CHALLENGES IN PREVENTION (GDC10-02)

Centre for International Health and Research group on global health: ethics,

economics and literature, University of Bergen & Bergen University College

VENUE: Faculty of law, Seminarroom F


Course leaders

Knut Fylkesnes, Professor, Centre for International Health, UiB

Ingvild Fossgard Sandøy, Researcher, Centre for International Health, UiB

Invited course leader

James Hargreaves, Researcher, London School of Hygiene and Tropical Diseases

Students

Mesfin Awoke Bekalu School for Mass Communication, K.U. Leuven, Belgium

Harrison Daka University of Zambia, Lusaka, Zambia

Netsehet Worku Gebeyehu Addis Continental Institute of Public Health, Addis Ababa, Ethiopia

Benjamin Kobina Kwansa Amsterdam School for Social Science Research, Medical

Anthropology Unit, University of Amsterdam, The Netherlands

Loraine Mponela University of Leeds, UK

Allan Mushima Bulwanda Mukaya Centre for International Health, UiB, Norway

Rose Mwangi Kilimanjaro Christian Medical Centre, Tanzania

Barnabas Nwarbébé Njozing Umeå University, Sweden

Tolulope Monisola Ola University of Ado-Ekiti, Nigeria

Mehdi Osooli Jerman Knowledge Hub for HIV/AIDS Surveillance Education, Tehran, Iran

Helmut Salzer Medical University of Graz, Austria

Celia Serna Bolea Barcelona Centre for International Health Reserah /CRESIB), Spain

Ane Straume University of Bergen, Norway

15

DOCTORAL COURSE:

GLOBAL CHALLENGES IN REPRODUCTIVE HEALTH

(GDC10-03)

Haukeland University Hospital, University of Bergen and Bergen University College

VENUE: Faculty of law, Seminarroom 4 VENUE: Haukeland, B 307 Course Leaders Torvid Kiserud, Professor, Department of Clinical Medicine, UiB and Department of Obstetrics and Gynecology, Haukeland University Hospital Astrid Blystad, Professor, Department of Public Health and Primary Health Care, Centre for International Health, UiB Karen Marie Moland, Associate Professor, Bergen University College Sven Gudmund Hinderaker, Senior researcher, Centre for International Health, UiB Invited course leaders Marge Berer, Founder and Editor, Journal of Reproductive Health Matters Mark A Hanson, Director, Institute of Developmental Sciences, University of Southampton, UK Students Abraham Ali Hawassa University, Ethiopia

Robert Byamugisha Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Hama A. Diallo Centre MURAZ Research Institute, Burkina Faso/CiH, UiB, Norway

Catalina Gonzalez-Uribe University College London, UK

Ismat Lotia John Hopkins Bloomberg School of Public Health, Baltimore, USA/The Indus Hospital

Research Centre, Pakistan

Mpundu Makasa University of Zambia, Lusaka, Zambia/CiH, UiB, Norway

Cresencia Masawe University of Dar es Salaam, Tanzania

Allen Meeme Makerere University, Kampala, Uganda/Walter Sisulu University, South Africa

Andrea Melberg University of Bergen, Norway

Blandina Theophil Mmbaga Kilimanjaro Christian Medical College, Tumaini University, Moshi,

Tanzania/ Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Atunga Nyachieo Catholic University of Leuven, Belgium

Victor Pam University of Jos, Nigeria

Reddi Sekhara Yalamala Dalhousie University, Department of Sociology and Social Anthropology,

Halifax, Canada

16

DOCTORAL COURSE:

ELECTRONIC MOBILE DATA IN GLOBAL HEALTH

RESEARCH: A HANDS-ON COURSE (GDC10-04)

Centre for International Health & Dept of Information Science and Media

Studies, University of Bergen

VENUE: Faculty of law, Seminarroom 1 VENUE: Haukeland, B 302

Course leaders

Thorkild Tylleskär, Professor, Centre for International Health, UiB

Jørn Klungsøyr, Researcher, Centre for International Health, UiB

Weiqin Chen, Professor, Department of Information Science and Media Studies, UiB

Peter Wakholi, Researcher, Centre for International Health / Department of Information

Science and Media Studies, UiB

Invited course leaders

Bruce MacLeod, Professor, University of Southern Maine, USA

Aamir Khan, Center for Health Informatics, Interactive Research & Development & Indus

Hospital, Karachi, Pakistan

Students

Owais Uddin Ahmed Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Ashar Alam Department of Nephrology, The Indus Hospital, Karachi, Pakistan

William Aviles Monterrey UNI – Universidad Nacional de Ingeneria, Nicaragua

Matthew Berg The Earth Institute at Columbia University, Millenium Villages Project, USA

Lumbwe Chola Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Andrew Codlin University of Texas School of Public Health, USA

Jamil David Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Nadia Evelyn Garcia Leyva Socios En Salud, Lima, Peru/Harvard Medical School, USA

Samson Gejibo The Royal Institute of Technology, Stockholm, Sweden

17

Mark Gerard Musoba Makerere University, Kampala, Uganda

Ali Habib Duke University, Durham, North Carolina, USA

Benyamin Harefa SUMMIT Institute of Development, Indonesia

Jonny Heggheim University of Bergen, Norway

Julia Irani Vanderbilt University, Nashville, Tennessee, USA

Richard Mayanja Makerere University, Kampala, Uganda

Garrett Mehl John Hopkins University, School of Hygiene and Public Health, Baltimore,

USA/WHO Department of Reproductive Health and Research

Herbert Mugooda Makerere University, Kampala, Uganda/University of Bergen, Norway

Farzana Naheed Islamic University, Islamabad, Pakistan

Arsenio Nhacolo Manhica Health Research Centre, Maputo, Mozambique

Claire Pénicaud Sciences Po Lille, Lille, France

Marlise Richter University of Witwatersrand, South Africa/International Centre for

Reproductive Health, University of Ghent, Belgium

Pablo Rodriguez Martinez Socios En Salud, Lima, Peru/Harvard Medical School, USA

Nauman Safdar Institute of Public Health, Lahore, Pakistan

John Wesonga Strathmore University, Nairobi, Kenya

Heather Zornetzer Sustainable Sciences Institute, University of California Berkeley, USA

18

DOCTORAL COURSE:

RESEARCHING CHILDREN`S WELL-BEING IN THE CONTEXT

OF GLOBAL INEQUITY (GDC10-05)

Research Centre for Health Promotion (HEMIL), University of Bergen

VENUE: Faculty of law, Seminarroom 5


Course leaders

Gro Therese Lie, Professor, Research Centre for Health Promotion, UiB

Marguerite Daniel, Researcher, Research Centre for Health Promotion, UiB

Haldis Haukanes, Associate Professor, research centre for Health Promotion, UiB


A Bame Nsamenang, Associate Professor, Yaounde University, Cameroon

Students Gloria Agaba Makerere University, Kampala, Uganda

Delali Badasu University of Ghana, Accra, Ghana

Andrea Baldomir Research Centre for Health Promotion, University of Bergen, Norway

Kate Eposi Tande Ndo University of Buea, Cameroon

Karin Lindsjø Lund University, Sweden

Yang Liu Research Centre for Health Promotion, University of Jyväskylä, Finland

Maregesi Machumu University of Dar es Salaam, Tanzania

Solvor Mortensen Bergen University College, Norway

Alice Nsanga University of Malawi, Malawi

Thilde Thorstholm Rheinländer University of Copenhagen, Denmark

Joseph Rujumba Makerere University College of Health Sciences, Kampala, Uganda

Roseline Ajwang Warria University of Johannesburg, South Africa

Krystyna Zaytseva Vinnytsya National Pirogrov Memorial Medical University, Ukraine

19

DOCTORAL COURSE:

GLOBALIZATION AND HEALTH (GDC10-06)

Centre for International Health, University of Bergen

VENUE: Faculty of law, Seminarroom E

VENUE: Haukeland, B 306

Course Leaders

Gunnar Kvåle, Professor, Centre for International Health, UiB

Kristian Heggenhougen, Professor, Centre for International Health, UiB


David Sanders, Professor, School of Public Health, University of Western Cape, South

Africa

Students Deborah Atobrah University of Ghana, Accra, Ghana

Yaliso Yaya Balla Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Belaineh Belaineh Girma Addis Continental Institute of Public Health, Addis Ababa,

Ethiopia

Maria del Pilar Camargo Plazas University of Alberta, Canada

Julian Eckl University of St. Gallen, Switzerland

Temirkhan Kulkhan Medical University Astana, Kazakhstan

Gaobang Lin Zhejiang University, School of Economics, China

Martha Lincoln CUNY Graduate Center, Hampshire College, Amherst, Massachusetts,

USA

Pablo Alejandro Nacht University of Buenos Aires, Faculty of Economics, Argentina

Ari Natalia Probandari Faculty of Medicine, Universitas Sebelas Maret, Surakarta,

Indonesia

Nalwanga Faridah Sendagire Makerere University, Kampala, Uganda

Florian Stigler University of Manchester, UK

20

DOCTORAL COURSE:

THE RIGHT TO HEALTH IN RESOURCE CONSTRAINED

SETTINGS: RIGHTS, LITIGATION AND SOCIAL JUSTICE

(GDC10-07)

Chr. Michelsen Institute, University of Bergen, Department of Comparative

Politics, Department of Public Health And Primary Health, and Faculty of Law

VENUE: Faculty of law, Seminarroom D

VENUE: Haukeland, B 301

Course leaders Siri Gloppen, Professor, Chr. Michelsen Institute / Department of Comparative Politics, UiB Ole Fritjof Norheim, Professor, Department of Public Health and Primary Health, UiB Henriette Sinding Aasen, Professor, Faculty of Law, UiB Invited Course Leader Alicia Yamin, Research Fellow, Harvard Law School, USA Students Pauline Bakibinga Research Centre for Health Promotion, University of Bergen, Norway Paola Bergallo Stanford University, Law School, USA Kristiane Tislevoll Eide University of Bergen, Norway Camila Gianella Research Centre for Health Promotion, University of Bergen, Norway Roni Katzir Tel-Aviv University, Fakulty of Law, Israel Michael George Kizito Makerere University, Kampala, Uganda Eva Krizova Charles University, Prague, Czech Republic Everaldo Lamprea Stanford Law School, USA/University of Los Andes Law School, Bogota, Colombia Stephen Maluka University of Dar es Salaam, Tanzania Helena Peterková Charles University, Prague, Czech Republic Nadarajah Rajkumar University of Bergen, Norway Ana Lorena Ruano Umeå University, Sweden Marketa Simerdova Charles University, Prague, Czech Republic Nils Gunnar Songstad Centre for International Health, University of Bergen, Norway Jiejing Yao Tongji University, Shanghai, China Marit Østebø University of Bergen, Norway

21

DOCTORAL COURSE:

HEALTH AND RECOVERY IN TIMES OF DISRUPTION:

ANTHROPOLOGICAL AND HISTORICAL PERSPECTIVES

(GDC10-08)

Uni Global and Department of Archaeology, History, Religious and Cultural

Studies, Faculty of Humanities, University of Bergen

VENUE: Faculty of law, Seminarrrom C


Course Leaders

Anne K Bang, Associate Professor / Senior Researcher, Uniglobal Nefissa Naguib, Associate Professor / Senior Researcher, Uniglobal Invited Course Leaders

Marcia Inhorn, Professor, Yale University, USA Kjersti Larsen, Associate Professor, Department of Ethnograpy, Museum of Cultural History, University of Oslo Students Karine Aasgaard Jansen University of Bergen, Norway

Abu Baker Abdel Rahman University of Juba, Khartoum, Sudan

Oscar Castro Aguilar Universidad Nacional de Colombia, Bogota, Colombia

Emilio Dirlikov McGill University, Montreal, Canada

Sarah Kookailey Dsane University of Ghana, Accra, Ghana

Amy Gordon Dominican University College and Catholic University of Leuven, Belgium

Iva Kuznikova University of Ostrava, Czech Republic

Ellen Alexandra Lothe Lovisenberg Deaconal University College, Oslo, Norway

Babawale Solomon Taiwo Lagos State University Ojoo, Nigeria

Ela Urriola ICASE/Faculty of Humanities, University of Panama, Panama

Jozina Wilhelmina van der Meulen, Birzeit University, Palestine

22

BSRS 2010 Statistics. Partcicpants

Africa Asia Europe Latin America and the Caribbean

North America SUM

Argentina 1

Austria 1

Belgium 1

Cameroon 1

Canada 3

China 2

Colombia 1

Congo, Dem. Republic of 1

Czech Republic 4

Denmark 1

Ethiopia 7

Finland 1

France 1

Ghana 3

Indonesia 2

Iran 3

Israel 1

Kasakhstan 1

Kenya 1

Malawi 1

Mozambique 1

Netherlands 1

Nicaragua 2

Nigeria 3

Norway 26

Pakistan 4

Panama 1

Peru 2

South Africa 3

Spain 1

Sudan 1

Sweden 4

Switzerland 2

Tanzania 3

Thailand 1

Uganda 5

Ukraine 1

United Kingdom 5

USA 4

Vietnam 1

West Bank and Gaza 1

Zambia 2

SUM 32 16 49 7 7 111

% 29 % 14 % 44 % 6 % 6 % 100 %

FELLESMØTE Universitetets forskningsutvalg ‐ Universitetets utdanningsutvalg Torsdag 9. desember 2010, Jus‐bygget 09.00 – 14.00

Saksliste ‐ utkast

I. Godkjenning av innkalling og saksliste II. Orienteringer

a. Forskningsutvalget 2009‐2010

Kort orientering b. Utdanningsutvalget 2009 – 2010

Kort orientering c.

IV. Saker

FU‐UU 1/10 Senter for fremragende utdanning (foreløpig)

Presentasjon. NOKUT FU‐UU 2/10 Kunnskapssenter for utdanning (foreløpig)

Presentasjon. Forskningsrådet FU‐UU 3/10 Samfunnskontakt

Presentasjon av Kontor for samfunnskontakt Alumni‐arbeidet

FU‐UU 4/10 World Universities Network Presentasjon

FU‐UU 5/10 Kvalifikasjonsrammeverket for PhD Saksforelegg (FA‐GK)

FU‐UU 6/10 Kurs 1. Kompetanse 2020 Presentasjon. Notat. (UA)

FU‐UU 7/10 Eletroniske hjempelmidler i undervisning/Open Access. Presentasjon/Notat. (UB)

FU‐UU 8/10 Eventuelt

Et velfungerende forskningssystem?

Jan Fagerberg,Universitetet i Oslo

Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

2

Utfordringen - Tora Aasland

• Gode nok data? • Dilemmaer og

forbedringspunkter

• Hva kan gjøres?• Debatt nødvendig • Innhente råd og

synspunkter

”Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får”

”vi” = utvalget?

3

Hvor utføres den offentlig finansierte forskningen?

0 20 40 60 80

Næringsliv

Næringslivs‐institutter

Offentlige institutter

U&H sektoren

Prosent

Offentlig støtte til forskning, 2007

4

Viktige funksjoner i alle forskningssystemer

• Produsere ny kunnskap• Vedlikeholde kunnskap og holde oss

oppdatert• Tilføre oss ferdigheter som gjør oss bedre i

stand til å bruke kunnskap (uansett hvor den er utviklet)

• Reprodusere systemet - rekruttering• Møte nye behov - fornyelse

Dilemmaer : Spissing versus bredde

(Statisk) effektivitet versus fornyelse

5

Et velfungerende forskningssystem har ….

• Gode arbeidsbetingelser for forskere som har vist de kan hevde seg internasjonalt (de beste)

• Høy grad av konkurranse• Stor åpenhet for nye ideer, iniativer og

aktører: Ingen vet hvor gjennombruddene vil komme

• Et mangfold av aktører både blant de som forsker og de som finansierer forskning: nei et sted bør ikke være den endelige dommen

• Bred mobilisering av forskerne: Et system som ikke bruker de menneskelige ressursene godt, er ikke velfungerende

6

Hva er god forskning? Hvordan får vi mer av det? • God forskning: Forskning som verdsettes og

brukes av andre fagfolk. Det mest relevante kriteriet for god forskning er bruk (siteringer), ikke antall eller publikasjonskanal

• Forskning kan måles (produksjon, siteringer, prosjekter, doktorgrader) … hvis vi vil …

• Hvordan fremme god forskning: klar sammenheng mellom måloppnåelse og ressursfordeling på alle nivåer (transparens og forutsigelighet)

• Organisasjonslinjens utilstrekkelighet: Hvordan sikrer vi gode forskerne og forskningsgruppene tilstrelkkelig handlingsrom?

7

Det norske systemet: Symptomer

• Offentlig støtte til privat forskning: Etablerte aktører i tradisjonelle næringer og utvalgte områder prioriteres (unntak: Skattefunn)

• Offentlig forskning: Konsentrasjon om store organisasjoner (U&H-sektoren), utvalgte temaer (programmer) og et fåtall “eksellente” miljøer

• Fellestrekk: Lite “åpenhet” for nye aktører/ideer

• De store vil ha mer (Handlingsroms-utvalget) • Stor misnøye blant vanlige forskere i U&H

sektoren (få eller ingen mulighet til å konkurrere om støtte til sin forskning)

8

Fra “forskerene” i U&H sektoren …

”Vi foreslår (…) at Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte bør økes, og at enkeltforskere og små samarbeidende grupper av forskere bør ha mulighet til å søke om støtte til driftsmidler og stipendiat(er) (…). Slike søknader blir i dag avvist av Forskningsrådet og henvist til søkerens institusjon. Erfaring viser at institusjonene ikke har et betryggende vurderingsapparat, at vurderingene ofte lar fagpolitiske og strategiske hensyn telle med i tillegg, og av og til i stedet for, de rene faglige kvalitetshensyn. Habilitetsproblemene ved denne type lokale vurderinger er også betydelige.” (Walløe-utvalget,s. 53)

For få muligheter, for lite konkurranse, ikke betryggende vurderingsapparat ….

9

“Fri forskning” utrydningstruet?

0

10

20

30

40

50

60

Programmer Institutter, infrastruktur

Fri prosjektstøtte

Annet

P

r

o

s

e

n

t

NFRs bevilgninger

2004

2008

10

Det norske systemet: Diagnose(r)?

• Politikerne: Stor styringsvilje men hva med resultatene?

• Sektorprinsippet: Særinteresser driver verket, leder til programforskning

• Forskere på felter med lav politisk prioritet møter stengte dører

• Hvem tar ansvar for helheten? KD? NFR?• Men hvem “råder” i forskningsrådet? • Resultatbasert styring – når signalene/

incitamentene fram til forskerne?

Balanseproblemer?

11

Mulige terapi-elementer?Bedre balanse (sær- interesser/helhet)

• Hvordan leve med “Sektorprinsippet”?

• En“handlingsregel” for forskningspolitikk: 50% til fri forskning?

• Finansiert gjennom en egen “overhead” på all offentlig finansiert forskning, utredning og konsulentbistand?

Mer mangfold – økt konkurranse?

• Fornyelse – en hovedoppgave for forskningsrådet?

• Stengte dører? Behov for flere forsknings- finansierende aktører?

• Bedre metoder (resultat- måling)

• Klarere sammenheng mellom resultater og finansiering på alle nivåer?

Et velfungerende forskningssystem:

bruker vi talentene optimalt?Nils Chr. Stenseth, professor og preses i DNVA

[email protected]

Dialogmøtet med Fagerberg‐utvalget, Oslo 31.05.10 (Håndverkeren kurs‐

og konferanseesenter)

Mitt/vårt anliggende:

Nils Chr. Stenseth, professor og preses i DNVA ([email protected])

‐ Den langsiktige og grunnleggende forskningen

‐ Universitetene er en hovedaktør i denne sammenhng

Bruker vi ressursene optimalt?


‐ De midler som kanaliseres gjennom NFR?

‐ De midler som går direkte til universitetene?

Presisert spørsmål: Bruker vi de økonomiske ressursene slik at vi best mulig gjør bruk av våre forskertalenter?

Påstand: Gir vi gode arbeidsforhold for de beste legger vi grunnlaget for hele

institusjonen


Den vanskelige balansen mellom spissing og bredde?

De beste (talentene) får mulighet til å gjøre det de er best på


Derfor: spissing blir viktig

De mer anvendte programmene


Finansieringsmekanismer:

De frie arenaer

Universitetene

SFF, YFFDe (helt) frie forskningsprogrammeneERC


(U)balansen mellom de (anvendte) programmene og de

frie arenaer



frie arenaerFri forskerinitiert grunnforskning 2001-2007 (mill.kr)

0,0

100,0

200,0

300,0

400,0

500,0

600,0

700,0

800,0

Rev.bud.2001 Rev.bud.2002 Rev.bud.2003 Rev.bud.2004 Rev.bud.2005 Rev.bud.2006 Bud. 2007

SFF

YFF

Storforsk

Fri prosjektstøtte



frie arenaer

”Vi foreslår (…) at Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte bør økes …” (Walløe- utvalget, s. 53)

… noe som har meget bred støtte i forskersamfunnet …

Fri forskerinitiert grunnforskning 2001-2007 (mill.kr)

0,0

100,0

200,0

300,0

400,0

500,0

600,0

700,0

800,0

Rev.bud.2001 Rev.bud.2002 Rev.bud.2003 Rev.bud.2004 Rev.bud.2005 Rev.bud.2006 Bud. 2007

SFF

YFF

Storforsk

Fri prosjektstøtte


Gjør som EU (gjennom ERC), styrk den helt frie front‐

forskningen

…

ikke minst viktig for de unge talenter …


Universitetene

” Erfaring viser at institusjonene ikke har et betryggende vurderingsapparat, at vurderingene ofte lar fagpolitiske og strategiske hensyn telle med i tillegg, og av og til i stedet for, de rene faglige kvalitetshensyn. Habilitetsproblemene ved denne type lokale vurderinger er også betydelige.” (Walløe-utvalget, s. 53)

Påstand: Universitetene har i altfor liten grad brukt den muligheten som SFF‐systemet har gitt dem


FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen

Arkivkode: FU‐sak: 19/10

Sak nr.: Møte: 24.08.10

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur – status og videre framdrift.

Norges forskningsråd startet i 2009 programmet Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Programmet har en ramme på 2.8 milliarder kr for perioden 2008‐ 2017. Programmet skal dekke finansiering av forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter og internasjonalt samarbeid om infrastruktur inkludert deltakelse i European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI). Det er tildelt 470 millioner kr i første utlysningsrunde og allokert 1. 1 milliard kr er til 5 ESFRI‐prosjekter. Forskningsmiljøet i Bergen fikk god uttelling i første utlysningsrunde av INFRASTRUKTUR med en samlet tildeling på 134 millioner kr av total bevilgning på 470 millioner kr. UiBs andel er ca. 64 millioner kr inkludert Aksis‐prosjektet som var søkt fra UniResearch. Forrige utlysningsrunde av infrastrukturprogrammet ble innledet med 428 skisser og endte med 34 tildelinger. Samlet kom19 søknader til finalerundene for henholdsvis databaser og samlinger (9) og storskalasatsinger (10). Det ble gitt støtte til 5 prosjekter for databaser og samlinger og 4 prosjekter for storskalasatsinger. I forrige utlysningsrunde gikk Forskningsrådet svært åpent ut og de politiske føringene slo inn i den administrative sluttbehandlingen av søknadene, i noen tilfeller med en overstyring av faglig evaluering av søknadene. Henvisning til forskningspolitiske føringer (Forskningsmelding, EU‐samarbeid, se vedlagt notat fra KD datert 11.5.10) er noe klarere i innledningen til denne runden og må nødvendigvis inngå i UiBs vurdering av sin egen prosess for å prioritere søknader. Kunnskapsdepartementet har utrykt et klart ønske om økt utbytte fra Norges satsing på deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning. Et bidrag til dette er Forskningsrådets sterke prioritering av europeisk samarbeid om forsknings‐infrastruktur. Norsk deltakelse i ESFRI‐prosjekter har fått en fremtredende plass på det første nasjonale veikartet for forskningsinfrastruktur som ble presentert av Norges forskningsråd i juni 2010. Neste utlysningsrunde INFRASTRUKTUR 13. oktober 2010 Neste utlysningsrunde INFRASTRUKTUR har søknadsfrist 13. oktober 2010 med en ramme tilfordeling på 400 millioner kr.

2

Forskningsrådet arrangerer et orienteringsmøte i Oslo 3. september 2010. Søknad til Forskningsrådet om støtte til infrastruktur kan skje gjennom 3 kanaler:

1. Søknad til INFRASTRUKTUR 2. Søknad om utstyr til gjennomføring av prosjekter under eksisterende NFR‐

programmer. 3. Inkludere avskrivning av utstyr i dekningsbidrag for eksternt finansierte prosjekter –

inkludert NFR‐prosjekter. Det er grunn til å regne med sterk konkurranse om midlene som skal tildeles gjennom kanal 1. Det ble i 2009 gitt støtte til 12 forprosjekter for å utarbeide fulle prosjektsøknader til neste runde, fordelt med 4 på databaser og samlinger og 8 på storskalainfrastruktur. Det er allerede som nevnt innledningsvis, satt av 1.1 milliarder kr fra rammen på 2.8 milliarder kr til INFRASTRUKTUR som forpliktelser mot 5 prosjekter på EU‐roadmap. I tillegg har så langt 5 prosjekter med norsk deltakelse i forberedende prosjekter under ESFRI‐roadmap 2006 meldt at de vil søke INFRASTRUKTUR til fristen 13.10.2010. Forskningsrådet har sendt støttebrev til 4 norske forskningsmiljøer som vil delta i forberedende prosjekter under ESFRI‐roadmap 2008. Vi må også regne med at flere av prosjektene som fikk sterke evalueringer i forrige runde men ikke nådde helt opp, vil levere nye sterke søknader. Samlet kan vi se for oss at over 30 vel kvalifiserte miljøer forbereder sterke søknader til denne utlysningsrunden, fordelt på temaene ESFRI, databaser og samlinger, og storskalainfrastruktur. Universitetsledelsen har i nær dialog med fakultetene lagt opp en arbeidsplan for UiBs interne arbeid med søknader til fristen 13. oktober 2010 med følgende frister: Onsdag 22. september 2010 ‐ frist for fakultetene til å melde inn prioritert liste over søknader til INFRASTRUKTUR. Fredag. 1. oktober 2010‐ Frist for universitetsledelsen til å legge fram forslag til UiBs prioritering til Infrastruktur. Fredag 8. oktober 2010‐ Møte mellom fakulteter og rektoratet for å godkjenne UiBs søknad. Samtidig foreslås det at fakultetene grupperer sine prioriterte søknader slik:

ESFRI‐søknader der UiB er tildelt et nasjonalt koordineringsansvar.

ESFRI‐søknader der UiB vil delta som partner.

Søknader om etablering av en nasjonal infrastruktur med UiB som vertsinstitusjon.

Mindre utstyrsinvesteringer der kanal 3 kan være et alternativ. Saken legges med dette frem for utvalget til orientering. IL 190810

3

VEDLEGG

KD 11 05 10 DISKUSJONSNOTAT :

TILTAK FOR STYRKET NORSK DELTAKELSE I SISTE DEL AV EUs 7. RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING Notatet er ment som et utgangspunkt for en diskusjon med berørte aktører om mulige tiltak for god norsk deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007-2013).

1. Bakgrunn: Mål og utfordringer i siste del av FP7 (2010-2013) I norsk politikk for internasjonalisering av forskning er to innsatser høyt prioritert. Dette er deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter og i utviklingen av det europeiske forskningsområdet – European Research Area. Satsingen på det europeiske forskningssamarbeidet kompletteres av bilaterale satsinger. Tre hovedutfordringer i Norges samarbeid med EU om forskning og utvikling må møtes på en god måte fremover:

1) Det må sikres god deltakelse og godt utbytte av den siste delen av 7. rammeprogram (FP7). Både de norske kontingentutbetalingene og aktivitetsnivået vil øke i denne perioden som et resultat av den underliggende budsjettprofilen for FP7.

2) Det må sikres god norsk deltakelse i ulike initiativer for å utvikle ERA og utvikles norske prioriteringer og strategier for innhold og deltakelse.

3) Endelig må det utvikles norske prioriteringer for og innspill til utvikling av et 8. rammeprogram og også sikres en beslutning om norsk deltakelse i FP8.

Dette notatet omhandler den første hovedutfordringen. Kunnskapsdepartementet har et mål om å bidra til god norsk deltakelse og utnyttelse av FP7. En strategi fra departementet for FoU-samarbeidet med EU fra 2008 etablerte tiltak som skulle bidra til styrket norsk deltakelse både i FP7 og ERA og økt utbytte av deltakelsen. Strategien etablerte bl.a. et mål om full retur på den norske kontingenten i første del av FP7, dvs. 2007-2010. Forskningsmeldingen - St.meld. nr. 30 (2008-2009) – Klima for forskning - målbærer høye ambisjoner for norsk deltakelse også i siste del av FP7, herunder økt finansiering fra rammeprogrammet. Et mål om full retur i denne perioden ville være svært ambisiøst og også trolig urealistisk. Norges forskningsråd har en helt sentral rolle i å sikre virkemidler som mobiliserer til økt norsk deltakelse og å ivareta en dialog med aktørene om deltakelsen i rammeprogrammet. Forskningsrådet har utviklet egne strategier for dette og satser betydelig med ressurser på EU-forskningen både i Norge og i Brussel. Deltakelse i EU-forskningen er den høyest prioriterte innsatsen i rådets utkast til ny internasjonaliseringsstrategi. En evaluering ved NIFU STEP av norsk deltakelse i FP6 og de to første årene av FP7 (2007-2008) viser at både den norske deltakelsen i rammeprogrammet og gjennomsnittlig støtte fra EU til hver norske deltaker øker. Deltakelsen og støtten til norske deltakere øker imidlertid

4

ikke like mye som kontingentutbetalingene. Evalueringen fremholder at Norge har en utfordring når det gjelder å mobilisere til økt deltakelse, og foreslår tiltak for å styrke deltakelsen i FP7 og utbyttet av deltakelsen. Både forskningsmeldingen, KD-strategien og evalueringen inneholder tiltak for å styrke norsk deltakelse i rammeprogrammet. Utfordringen nå er å konsentrere innsatsen om tiltak som antas å ha stor, rask og positiv effekt på nivået på den norske deltakelsen i FP7 fremover. I dette inngår et behov for å konkretisere tidligere etablerte tiltak i forskningsmeldingen og strategien, og å følge opp anbefalinger og vurderinger i evalueringen og de synspunkter som har blitt fremført etter at denne ble lagt frem. Det er i denne forbindelse behov for å se på et bredere spekter av tiltak enn positive incitamenter. God utnyttelse av de ressurser Norge legger inn i rammeprogrammet tilsier at hovedaktører ikke konsekvent bør kunne velge nasjonal finansiering så lenge rammeprogrammet inneholder en relevant faglig satsing. Det handler om å ta internasjonalisering på alvor. På samme tid som det etableres tiltak for styrket deltakelse må det jobbes langs andre akser med å styrke det langsiktige grunnlaget for deltakelsen i rammeprogrammet gjennom de nasjonale FoU-innsatsene. Nivået på den norske deltakelse i EU-forskningen må antas å henge tett sammen med den nasjonale FoU-innsatsen. Forholdet mellom disse to nivåene er imidlertid komplekst – den nasjonale FoU-satsingen kan både legge et grunnlag for og fortrenge deltakelse i EU-forskningen. Tenkningen rundt den strategiske sammenkoblingen og arbeidsdelingen mellom de to nivåene må styrkes.

2. Hovedproblemstilling og typer av tiltak To hovedutfordringer for god norsk deltakelse i siste del av FP7 er å øke antallet norske søknader til programmet og å sikre at det er god kvalitet på de søknadene som norske aktører enten deltar i eller sender direkte selv (bl.a. mobilitetstiltak og ERC-stipender). Kunnskapsdepartementet (KD)har som koordinerende departement en viktig rolle i å sette deltakelsen i rammeprogrammet enda sterkere på dagsordenen, å sikre incentiver både til god deltakelse og videre oppfølging i institusjonene og bedriftene og å bidra til rammevilkår som sikrer god norsk deltakelse. Under foreslås tiltak for å styrke norsk deltakelse i siste del av FP7 som et grunnlag for en diskusjon med fagdepartementer, Norges forskningsråd og aktørene. Det er to typer tiltak; generelle og sektorspesifikke. Det er gjort prioriteringer hovedsakelig med utgangspunkt i vurderinger av behovet for relativt rask effekt, men dels også med tanke på forberedelser til norsk deltakelse i et eventuelt 8. rammeprogram. En oppfølging av aktuelle tiltak vil måtte forankres både internt i KD, i øvrige departementer, i Norges forskningsråd og hos aktørene. For enkelte tiltak vil det være nødvendig med en nærmere vurdering av de økonomiske rammene for en iverksettelse og/eller ressurser til en oppfølging.

3. Generelle og overordnede tiltak

3.1 KD: Generelle tiltak

5

i) Mobilisering og gjennomføring Klare signaler om prioritering av deltakelse fra KD og andre departementer KD og øvrige departementer må være en pådriver overfor institusjonene og næringsliv, med klare signaler om prioritering av deltakelse i rammeprogrammet. KD må bidra til at andre statsråder og departementer setter fokus på dette i ulike sammenhenger. Betydningen av internasjonalisering må også understrekes i ulike styringsdokumenter og strategier fra alle departementer. Det overordnede argument for andre departementer er at det tilfører merverdi til deres egne nasjonale midler. Mulighetene for at det kan utvikles sektorspesifikke strategier for deltakelsen i EU-forskningen i et samarbeid med Forskningsrådet bør avklares. Evalueringen legger vekt på dette, og det er også et tiltak som ikke er fulgt opp fra KDs EU/FoU-strategi. Nytt EU-virkemiddel – ny organisasjon for administrativ støtte Evalueringen peker på et behov for å avhjelpe administrative og økonomiske byrder knyttet til deltakelse i EU-prosjekter. Forskningsrådet gjør et viktig arbeid med å mobilisere til deltakelse i EU-prosjekter og veileder om de ulike delprogrammene i rammeprogrammet gjennom sine National Contact Points (NCP). Det synes imidlertid å være behov for et bedre tilbud til aktørene hva gjelder kvalitetssikring av søknader og søknadsprosesser og oppfølging av ulike administrative forpliktelser og finansielle regler ved gjennomføring av et EU-prosjekt. De store institusjonene kan i en viss utstrekning forventes å ivareta dette selv, med god støtte fra Forskningsrådet. Et utvidet offentlig tilbud rettet mot kvalitetssikring og gjennomføring vil kunne rettes inn mot mindre aktører, og også fungere som en støtte for administrative EU-enheter ved de store institusjonene, samt avlastning i perioder med stor pågang fra forskerne. Betalingstjenester er aktuelle, og kan tilsi at dette ikke legges til Forskningsrådet. Samtidig må forholdet til EU-kontoret og NCP-ordningen i Forskningsrådet vurderes nærmere, bl.a. med tanke på om det er hensiktsmessig å ha et sammenhengende virkemiddel og om en form for samlokalisering er aktuell. Det private markedet for slike tjenester må også vurderes nærmere. EU-deltakelse som evalueringskriterium i nasjonale satsinger Deltakelse i EU-prosjekter bør sterkere inn som ex-ante evalueringskriterium både ved utvelgelse og videreføring av sentersatsinger, jf. SFF, SFI og FME. I de nasjonale programmene bør koblinger til EU-prosjekter i søknader gi høyere uttelling/score. Deltakelse i EU-prosjekter må også inn som kriterium ved ex-post evalueringer av forskningsprogrammer og sentersatsingene. Resultater for de nasjonale programmene og sentersatsingene hva gjelder EU-arbeidet bør dessuten i større grad inn i rapporteringsrutiner/MRS-systemet for Forskningsrådet. Øke synergi og samspill og arbeidsdeling mellom nasjonale forskningsprogrammer og FP7 Det er behov for å komme videre i tenkningen rundt hvordan nasjonale programmer kan designes slik at det oppnås bedre samspill og arbeidsdeling mellom disse og EUs satsinger der det er overlapp i prioriteringer og programsatsinger., jf også de to siste forskningsmeldingene, KDs EU/FoU-strategi og budsjettproposisjoner fra KD. Evalueringen av norsk deltakelse i FP6 og FP7 indikerer at sammenkoblingene fremdeles kan være noe tilfeldige. Forskningsrådet bør bes om et forslag til hvordan dette kan gjøres.

6

Økt mobilisering gjennom EØS-finansieringsmidler og bilateralt Det er behov for å se på hvordan bilaterale samarbeidsprogrammer under de nye EØS-finansieringsmekanismene og bilaterale komiteer og andre samarbeidsplattformer i større grad kan brukes som plattform også for EU-prosjekter. I de bilaterale samarbeidsprogrammene under EØS-midlene bør dette kunne tas aktivt inn i strategiarbeid og styrevirksomhet, evt. også ved at deltakelse i EU-prosjekter gir økt uttelling i evalueringene. Det er et mål for EØS-midlene knyttet til forskning at de skal være komplementære til EU-forskningen. Nordisk samarbeid som plattform mot EU Det bør vurderes hvordan det nordiske samarbeidet kan styrkes som plattform også for deltakelse i EU-prosjekter. Norge bør være en pådriver for dette blant annet i forskningspolitisk arbeidsgruppe/ad-hoc gruppen for forskningsspørsmål, EK-U og MR-U. Det nordiske virkemiddelapparatet bør i større grad ivareta hensyn knyttet til dette. Tidligere fantes det blant annet en tilsvarende ordning som PES-midler (prosjektetableringsstøtte) for EU/FoU-prosjekter i Forskningsrådet i NordForsk. Dette virkemiddelet bør kunne vurderes reetablert.

ii) Forbedre rammene for norsk deltakelse Nasjonal medfinansiering av EU-prosjekter Et hovedspørsmål er om norske forskningsinstitusjoner har tilstrekkelig finansiell konkurransekraft til å påta seg et større antall EU-prosjekter. Både evalueringen og handlingsromutvalget fremholder at dette ikke er tilfellet. Evalueringen peker på et behov for nasjonale finansieringsformer som kompenserer bedre for de prosjektkostnadene som ikke dekkes av EU. EU dekker i dag inntil 75 prosent av de samlede prosjektkostnadene. En mulig løsning er å reetablere en SAM-EU ordning som (som et minimum) sikrer at norske aktører får dekket 75 prosent av reelle kostnader ved deltakelse i EU-prosjekter. To alternativer synes å være å sikre en form for medfinansiering gjennom de nasjonale programmene, eller å styrke basisbevilgninger, ledsaget av en gjennomgang av forutsetningene for bruk av disse. Forenkling Det er behov for forenkling av økonomisk og administrativt rammeverk knyttet til deltakelsen i rammeprogrammet, økt forutsigbarhet og bedre harmonisering med nasjonalt regelverk. KD må ta et initiativ til en gjennomgang av EU-prosjektenes administrative aspekter og håndteringen av disse med institusjonene og Forskningsrådet: Hvordan kan vi jobbe bedre nasjonalt med forenkling, særlig for potensielle norske søkere? Inn mot Kommisjonen må Norge fremme og få aksept for felles norske regler for finansiell rapportering. Desentralisert revisjonsvirksomhet er også et aktuelt tema. Det må videre vurderes en norsk kommentar til den nye meldingen om forenkling i rammeprogrammet – jf. COM 2010 (187). Lobbying og koordinering av innspill med andre land som deler norske synspunkter på forenkling bør styrkes. Etablere referansegrupper Det er behov for mer systematiske innspill fra forskningsmiljøene vedr. innhold (og struktur) i delprogrammene i det pågående FP7 og evt. også i et nytt FP8. Det bør derfor opprettes formelle referansegrupper for norsk deltakelse i programkomiteene i rammeprogrammet. Referansegruppene bør ha deltakelse av sektorene, og som et minimum dekke prioriterte områder i norsk forskningspolitikk. Bedriftene må ikke glemmes her. Ansvaret for den praktiske tilretteleggingen kan evt. delegeres til Forskningsrådet.

7

Forskere inn i programkomiteene Det bør vurderes om ikke norske forskere også kan brukes mer direkte inn mot komitéarbeidet som ressurspersoner i form av å være eksperter fra Norge i komiteene. Dette kan evt. utvikles i et samarbeid mellom departementene, Norges forskningsråd og institusjonene og sektorene. Flere norske evaluatorer i EUs evalueringspaneler Det bør arbeides for å få flere nordmenn inn som evaluatorer i evalueringspanelene i rammeprogrammet. Dette vil gi økt kompetanse på søknadsbehandling i EU og bedre forståelse av hva som skal til for å nå opp i søknadsbehandlingen i EU. Spredning av informasjon og kompetanse etter deltakelse i prosessene i EU er viktig. Flere nasjonale eksperter innenfor policyutvikling Antallet norske, nasjonale eksperter innenfor forskning i Kommisjonen kan synes å være på et noe lavt nivå (4-5 eksperter) sett i forhold til størrelsen på den økonomiske forpliktelsen som rammeprogrammet utgjør. Endringer i rammene for ekspertenes arbeid i Kommisjonen kan også bidra til å gjøre en slik funksjon mindre attraktiv for norsk fagekspertise enn tidligere. Det bør vurderes om antallet nasjonale eksperter innenfor forskning likevel kan økes, også i de nye institusjonene som er delegert oppgaver fra DG RDT og i ulike randsoneaktiviteter. Norge har særlige interesser knyttet til det marine og maritime, og bør derfor videreføre en nasjonal ekspert i DG MARE. Det bør også arbeides for å få inn flere nasjonale eksperter knyttet til policyutvikling i DG RTD. Betydningen av god innsikt i dette arbeidet øker i takt med at EU utvider sin forskningspolitiske portefølje.

iii) Forbedre nedstrøms-/innovasjonsarbeidet Rette innovasjonspolitiske virkemidler mer inn mot EU-deltakelsen Økt anvendelse av resultater fra forskningsprosjektene i rammeprogrammet er både et nasjonalt ansvar og et ansvar for CIP. Det er et stort gap mellom nasjonalt orienterte innovasjonsvirkemidler og den internasjonale deltakelsen i FP7 og CIP-programmet. Innovasjon Norge og Forskningsrådet vil trolig kunne styrke det nasjonale arbeidet for å øke bruken av resultater fra FP7-prosjektene både i privat og offentlig sektor, og evt. ta en sterkere rolle også i feltet mellom FP7 og CIP. Forskningsrådet og Innovasjon Norge bør utarbeide et forslag til hvordan dette kan gjøres, og herunder vurdere en sterkere rolle for FORNY og TTO’ene.

3.2 NFR: Tiltak overfor alle sektorer KD bør drøfte enkelte forventninger til Forskningsrådet med rådet: Det internasjonale arbeidet i programstyrene og komiteene må styrkes for å sikre økt synergi og økt samspill mellom nasjonale programmer og EUs programmer, samt bedre arbeidsdeling. Det må ligge som et premiss at internasjonalisering og arbeidsdeling skal brukes bevisst for å styrke og forbedre den nasjonale forskningen. EU/FP7-deltakelsen bør også integreres i porteføljeanalysene i Forskningsrådet.

Forskningsrådet bør vurdere om det skal legges til rette for en mer tematisk differensiert PES-ordning med økt støtte til søkere innenfor prioriterte norske områder der deltakelsen må styrkes i FP7, bl.a. helse og IKT.

8

Det bør etableres arenaer (fysiske og elektroniske) for erfaringsoverføring fra norske deltakere med vellykket deltakelse til nye og mindre erfarne deltakere – jf. evalueringen. Det er generelt viktig med god oppfølging av de 80% som søker EU-midler, men ikke får støtte. Utfordringer og forbedringsmuligheter må identifiseres og spres.

Klar prioritet til kontakt med og oppfølging av relevante miljøer som p.t. ikke søker FP7. Styrke nettsiden m/fortløpende og aktuell informasjon om EU-utlysninger og annet aktuelt FP7-stoff.

4. Sektorrettede tiltak

i) Universitets- og høgskolesektoren Tiltakene under refererer til UH-sektoren, men bør også vurderes i forhold til helseforetakene etter en nærmere dialog med HOD. Helseforetakene har en relativt beskjeden deltakelse i FP7, men utfordringer knyttet til deres deltakelse er ikke tilstrekkelig kartlagt/kjent til å kunne antyde (nye) tiltak rettet mot disse. Ledelsesforankret strategiutvikling Det må utvikles strategier på ledelsesnivå side for å mobilisere kompetente forskere til deltakelse i EU-prosjekter. Internasjonalisering og deltakelse i rammeprogrammet må inn i strategier og styringsdokumenter som et middel for økt kvalitet i forskningen, bedre rekruttering og styrket internasjonal konkurranse-kraft. KD må uttrykke klare forventninger til dette overfor institusjonene. Styrket administrativ støtte Det er avgjørende med et godt administrativt støtteapparat for FP7-deltakelse på UH-institusjonene. Det gjelder særlig arbeidet med å finne de rette utlysningene, få på plass gode søknader og redusere den administrative byrden. Flere institusjoner har slike støttefunksjoner, men det er et åpent spørsmål om ressurser og prioritering matcher ufordringene. KD må være en pådriver for å styrke slike funksjoner. Norges forskningsråd/ny institusjon må bidra til gode nettverk, erfaringsoverføring og evt. utveksling av kompetanse og kapasitet nasjonalt. Støtte og forventninger til institusjonene Kunnskapsdepartementet bør drøfte forventninger til institusjonenes eget arbeid med FP7-deltakelsen med disse og vurdere om Norges forskningsråd kan ha en rolle i å støtte opp om institusjonenes eget arbeid med deltakelsen i FP7. Viktige elementer i dette arbeidet er bl.a.:

o Etablere programmer for forskningsledelse som omfatter deltakelse i EU- prosjekter o Introdusere EU-systemet for forskere tidlig i karrieren o Sikre god fagfellestøtte knyttet til søknader til og deltakelse i EU- prosjekter o Ha en proaktiv holdning til utlysninger i FP7 og nødvendige nettverk o Aktiv deltakelse som evaluatorer i EUs evalueringspaneler. o Sikre erfaringsutveksling mellom institusjonene om økonomiske

belønningssystemer ved tilslag på EU-prosjekter (inkl frikjøp,

9

stipendiater og forsker III-stillinger). o Vurdere å gjøre deltakelse i EU-prosjekter meritterende: Mulig

karrieremessig uttelling i UH-institusjonene for deltakelse i EU- prosjekter, for eksempel der forskeren er koordinator i store EU- prosjekter eller oppnår ERC-stipend.

Sterkere integrasjon av EU-forskningen i UHs etatsstyring Samlet for sektoren ligger EU-tildelingen relativt stabilt i underkant av en prosent av statstilskuddet. Det gjelder også for universitetene. EU-midler bør øke som ekstern inntektskilde for universitetene om nasjonale mål for deltakelse i siste del av FP7 skal nås. Etatsstyringsdialogen er en viktig kanal for å diskutere forventninger til mål, strategier og tiltak ved den enkelte institusjon. EU-forskningen må integreres godt i etatsstyringssyklusen. UH-avd. og FO bør sammen drøfte forbedringspunkter, bl.a. med sikte på å styrke politikk og virkemidler. Dialog med UH-rådet om FP7-engasjement KD bør trekke UHR inn i dialogen med sektoren angående den rolle rådet eventuelt kan spille knyttet til den norske UH-deltakelsen i FP7, for eksempel når det gjelder å koordinere synspunkter og vurderinger i sektoren, bidra til spredning av erfaringer knyttet til strategier for deltakelse i EU-prosjekter, legge til rette for utveksling mellom institusjonene hva gjelder adm. støtte med mer.

ii) Næringsliv Det krever en annen fremgangsmåte for å mobilisere og tilrettelegge for næringslivsdeltakelse enn i UH- og instituttsektoren. For næringslivet er deltakelse i EU-prosjektene ikke nødvendigvis kjernevirksomhet, men en investering. Markedstilgang, nye brukergrupper, nettverk, og produkt- og teknologiutvikling er viktige drivkrefter. Finansiering fra rammeprogrammet utgjør p.t. en beskjeden andel av samlet utenlandsk finansiering av FoU i næringslivet og tilsier et særlig potensial for styrket deltakelse fra norsk næringsliv i FP7. Styrkede incentiver - Skattefunn Forskningsmeldingen fremholder at det vil vurderes styrkede incentiver for næringslivets deltakelse i FP7, herunder bruk av Skattefunn. Skattefunn er næringslivets ”basisfinansiering”, og bruk av denne ordningen også knyttet til deltakelse i EU-prosjekter bør drøftes med NHD og Forskningsrådet. Økt fradragsramme ved deltakelse i EU-prosjekter vil kunne være et mulig element i en implementering. Bedre arbeidsdeling mellom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om SMB-deltakelsen Flere små- og mellomstore bedrifter (SMB) bør oppmuntres til å delta i de tematiske programmene i Cooperation, i tillegg til de særskilte SMB-tiltakene i Capacities. Dette er en generell utfordring i rammeprogrammet, og ikke en spesifikk norsk utfordring. Deltakelse i aktiviteter i de tematiske programmene med forskning i SMB’ene bør være et særlig ansvar for de nasjonale FoU-programmene i Norges forskningsråd. Innovasjon Norge bør kunne ta et større ansvar for deltakelsen i de spesifikke SMB-aktivitetene, herunder aktiviteter som omfatter forskning for SMB. Økt involvering av store bedrifter

10

Norske, store bedrifter deltar i beskjeden grad i rammeprogrammet. NIFU STEPs evaluering av Norges deltagelse i EU-forskningen påpeker at utfordringen for mange store bedrifter som utfører egen FoU, er å finne utlysninger i EU-forskningen som passer til deres egne FoU-interesser. Her er det behov både for bedre informasjonsformidling og å trekke bedriftene mer aktivt inn i arbeidet med utvikling av nye arbeidsprogrammer (og etter hvert utviklingen av FP8). Systemet av NCPs i Forskningsrådet bør intensivere sin innsats for dette.

iii) Forskningsinstituttene For forskningsinstituttene synes hovedutfordringene å være knyttet til det finansielle grunnlaget for deltakelse i EU-prosjektene – deres konkurranseevne – og forhold knyttet til rutiner og administrasjon i EU, herunder revisjonsvirksomheten, jf de generelle tiltakene om en nasjonal medfinansieringsordning og forenkling i pkt. 3.1 ii).. Effekter av det nye finansieringssystemet på EU-forskingen foreligger det ingen oversikt over p.t., men dette er da også relativt nytt. Evt. justeringer her bør styrke forutsetningene for instituttenes deltakelse i EU-prosjekter, og ikke svekke dem.

Bredere deltakelse fra instituttsektoren Det er et tilsynelatende paradoks at de teknisk-industrielle instituttene med lavest basisfinansiering har den høyeste deltakelsen i EU-prosjektene. Forklaringen kan ligge i behovet for en høy grad av egeninntjening og nye oppdrag. Miljøinstituttene har også en høy deltakelse i EU-prosjektene. For andre institutter er det et åpent spørsmål hvordan basisfinansieringen påvirker deltakelsen i EU-prosjektene. Kunnskapsdepartementet bør ta et initiativ til å drøfte deltakelsen av forskingsinstitutter tilknyttet andre departementer med disse, med sikte på å øke instituttdeltakelsen. For KD er det nødvendig å se nærmere på deltakelsen av de samfunnsfaglige instituttene NUPI og NOVA, samt Meteorologisk institutt.

5. Videre prosess

De foreslåtte tiltakene vil drøftes med berørte aktører. Følgende er særlig aktuelt:

EØS-spesialutvalg: Drøfte tiltakene i neste møte i spesialutvalget, bl.a. som en konkret oppfølging av presentasjonen av evalueringen ved NIFU STEP i forrige møte 26. april. NHD: Kontaktmøte KD - NHD 12. mai. Forskningsrådet: Etatsstyringsmøtet 30. mai. HOD: Eget møte for å drøfte helseforetakene forskningen og evt. tiltak knyttet til denne. s deltakelse i EU- e Møter med universitetene og UH-rådet: Evt. et eget rektormøt ifm. Abelprisutdelingen (25. mai) der UHR også inviteres.. Etatsstyringsmøter med UH-institusjonene i 2010 og 2011.

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2010Hele veikartet er lagt inn på denne siden, for enkelt å kunne skrives ut samlet.

Innhold:

Forord

1 Om veikartet

1.1 Veikartets kontekst

1.2 Veikartets funksjon

1.3 Utvalget av prosjekter til veikartet

1.3.1. Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur

1.3.2 Beslutning på departementsnivå

1.3.3. Prosjekter på ESFRIs veikart

1.4 Oppdatering av veikartet

2. Forskningsinfrastrukturer inkludert i veikartet

2.1 Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling

Tabell 1: Storskala infrastruktur

Tabell 2: eInfrastruktur

Tabell 3: Vitenskapelige databaser og samlinger

2.2 Prosjekter fra ESFRIs veikart

Tabell 4: Storskala forskningsinfrastrukturer

Tabell 5: Vitenskapelige databaser og samlinger

2.3 Nasjonalt prioriterte forskningsfelt

Forord

Denne første utgaven av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur føyer seg inn i rekken av tilsvarende

nasjonale veikart som er utarbeidet, eller under utarbeidelse, i mange andre europeiske land. Den er en direkte

respons på Forskningsmeldingen Klima for forskning og er nær knyttet til finansieringsordningen Nasjonal

satsing på forskningsinfrastruktur.

Blant de totalt 260 søknadene som kom inn etter den første utlysningen fra Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur i 2009, er 17 prosjekter inkludert i veikartet, utvalgt etter strenge kriterier.

Veikartet skal synliggjøre store og viktige forskningsinfrastrukturer som er avgjørende for å nå

forskningspolitiske mål, løse viktige samfunnsutfordringer og legge grunnlaget for ny viten. Det skal anvendes

for langsiktig planlegging av investeringer i slik infrastruktur.

Ved å løfte frem prosjekter som er grundig utredet og kvalitetssikret, og anses investeringsklare, men helt eller

delvis mangler finansiering, vil veikartet også fungere som veileder for offentlige eller private finansiører av

forskningsinfrastruktur.

Veikartet signaliserer også norsk deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer. Seks prosjekter fra

veikartet utarbeidet av det europeiske strategiforumet for forskningsinfrastruktur (ESFRI), er derfor synliggjort

på veikartet. Dette er prosjekter der Norge har inngått forpliktende avtaler eller gitt tydelige politiske signaler

om ønsket deltakelse.

Forskningsrådet håper denne første utgaven av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur betraktes som en

nyttig oversikt over norsk forskningsinfrastruktur i utvikling, for Regjering, forskningsinstitusjoner og

internasjonale samarbeidspartnere.

1. Om veikartet1.1 Veikartets kontekst

Erkjennelsen av at store utstyrsfasiliteter, vitenskapelige databaser og samlinger og elektronisk infrastruktur er

avgjørende for at forskningssektoren skal kunne levere den kunnskap samfunnet etterspør, er godt etablert. At

behovet for investeringer i denne typen forskningsinfrastruktur er stort, er det heller ingen tvil om. Det

nasjonale investeringsbehovet er anslått til 11 milliarder for perioden 2008-2017. Drift er da ikke medregnet.

Norge fikk sin nasjonale strategi for forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning i 2008. Strategien ble raskt

fulgt opp ved at Regjeringen satte av midler i forskningsfondet øremerket nettopp forskningsinfrastruktur.

Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur kunne lyse ut de første 500 millionene i

2009.

I Forskningsmeldingen Klima for forskning tildeles Forskningsrådet ansvaret for å utarbeide et norsk veikart for

investeringer i forskningsinfrastruktur. Dette skal presentere hvilke nasjonale og internasjonale storskala-

prosjekter Forskningsrådet anbefaler at Norge investerer i den nærmeste tiden, innenfor en realistisk

budsjettramme. Forskningsmeldingen fastslår at det skal stilles strenge krav til hvilke forskningsinvesteringer

som skal tas inn på veikartet, både når det gjelder kvalitet og samfunnsmessig betydning.

Veikartet som her presenteres, er en direkte respons på Forskningsmeldingen og er nær knyttet til

finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Veikartet er samtidig en oppfølging av

strategien Verktøy for forskning.

Dette norske veikartet føyer seg inn i rekken av tilsvarende nasjonale veikart som er utarbeidet, eller er under

utarbeidelse, i en rekke andre europeiske land. De nasjonale veikartene vil sammen med det europeiske

strategiforumet for forskningsinfrastruktur (ESFRI) sitt veikart tydeliggjøre behovet og interessene for

felleseuropeiske prioriteringer når det gjelder store og viktige infrastrukturer av internasjonal karakter.

1.2 Veikartets funksjon

Veikartet skal:

• synliggjøre store og viktige forskningsinfrastrukturer som er avgjørende for å nå forskningspolitiske mål

• anvendes for langsiktig planlegging av investeringer i storskala forskningsinfrastruktur

• veilede offentlige eller private finansiører av forskningsinfrastruktur, ved å løfte frem prosjekter som er

grundig utredet og kvalitetssikret, og anses investeringsklare, men helt eller delvis mangler finansiering

• være en del av Forskningsrådets beslutningsverktøy for hvordan kommende utlysninger av midler til

forskningsinfrastruktur bør innrettes bl.a. for å sikre at optimal utnyttelse av investerte midler

• tydeliggjøre norsk deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer og vise balansen og relasjonen mellom

slik deltakelse og nasjonale investeringer

1.3 Utvalget av prosjekter til veikartet

Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet.

1.3.1 Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur

Alle søknadene til den første utlysningen fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur som oppfyller de tre

kriteriene beskrevet nedenfor er blitt inkludert i veikartet. Dette gjaldt 17 prosjekter.

Kriterium 1: Infrastrukturen er av nasjonal karakter

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur støtter kun prosjekter av nasjonal karakter. Med dette menes:

Infrastrukturen skal ha bred nasjonal interesse

Det skal være av stor interesse for Norge som nasjon å etablere infrastrukturen. Forskningsrådet tar hensyn til

Forskningsmeldingens prioriteringer.

Infrastrukturen skal som hovedregel forefinnes ett eller få steder i landet

Forskningsrådet oppfordrer forskningsinstitusjoner med sammenfallende interesser til å etablere en

hensiktsmessig arbeidsdeling og at de samarbeider om søknadene.

Infrastrukturen skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning

Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront,

eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon.

Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen skal disse

gis tilgang, og en plan for slik brukertilgang må beskrives i søknaden.

Kriterium 2: Prosjektet er en storskala forskningsinfrastruktur

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur behandler søknader innenfor kostnadsrammen 2-200 millioner. For

store laboratorier og utstyrsenheter er det satt en retningsgivende beløpsgrense på 30 millioner kroner som

skille mellom storskala og annen infrastruktur. Denne beløpsgrensen gjelder Forskningsrådets andel av total

kostnadsramme for etablering av infrastrukturen. Bygningskostnader, drift og vedlikehold inkluderes ikke i

dette beløpet.

For viktige nasjonale infrastrukturer som ikke er knyttet opp mot investeringer i store laboratorier og

utstyrsenheter kan det legges til grunn en noe lavere beløpsgrense. Dette vil for eksempel gjelde elektronisk

infrastruktur og databaser, som er av unik karakter eller har bred nasjonal anvendelse.

Kriterium 3: Søknaden har fått fremragende vurderinger, både faglig og strategisk

De prosjektene som inkluderes i veikartet har alle fått en fremragende vurdering i en grundig evaluering

gjennomført av internasjonale fageksperter. I tillegg er de administrativt vurdert av Forskningsrådet til å ha

stor strategisk betydning for norsk forskning.

1.3.2 Beslutning på departementsnivå

Beslutning om forskningsinfrastruktur som har en investeringsramme på over 200 millioner kroner fattes på

departementsnivå etter anbefaling fra Forskningsrådet. Etter samråd med Kunnskapsdepartementet kan denne

type infrastruktur bli inkludert i veikartet, forutsatt at prosjektet har oppnådd høy faglig og strategisk vurdering

gjennom en søknadsbehandling. Ingen slike prosjekter er inkludert i denne første utgaven av veikartet.

1.3.3 Prosjekter på ESFRIs veikart

Prosjekter på ESFRIs veikart der Norge har inngått forpliktelser eller har gitt tydelige politiske signaler om

ønsket deltakelse, er også synliggjort på det norske veikartet. Dette gjelder seks prosjekter der norske

forskningsmiljøer deltar i forberedende fase. De har alle gjennomgått en grundig evaluering av ESFRI, og er

vurdert til å ha stor strategisk betydning for norsk forskning. Ingen av prosjektene var kommet så langt i

planleggingsprosessen at de norske miljøene var klare for å søke Forskningsrådet ved første utlysning innenfor

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur i 2009.

Når omfang, innretning og internasjonal arbeidsdeling for disse prosjektene er avklart, må norske miljøer som

ønsker å delta, få sin søknad behandlet innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og gjennomgå

faglig og strategisk evaluering på linje med nasjonale prosjekter.

Nasjonale forprosjekter eller prosjekter som er knyttet til forberedende faser på ESFRIs veikart, inkluderes ikke

i det norske veikartet.

1.4 Oppdatering av veikartet

Forskningsmeldingen Klima for forskning forutsetter at veikartet oppdateres etter hver større utlysning av

midler til forskningsinfrastruktur.

Det innebærer at veikartet vil komme i oppdatert utgave i 2011. Forskningsrådet arbeider for at denne også

skal inkludere en oppdatering av strategien Verktøy for forskning.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene og en streng prioritering vil veikartet til enhver tid bare omfatte et

begrenset antall prosjekter. En oppdatering etter nye utlysninger kan medføre at noen av prosjektene som står

på veikartet vil kunne falle ut, for eksempel av hensyn til balansen mellom de nasjonalt prioriterte

forskningsområdene, eller som følge av at de har stått lenge på veikartet uten å bli prioritert for finansiering.

For prosjekter inkludert i veikartet kan prosjektbeskrivelse, mindre justeringer av kostnadsramme og endringer

i administrative forhold oppdateres i forbindelse med nye utlysninger fra Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur. Ved store endringer i det faglige innholdet eller kostnadsramme skal ny søknad sendes.

Prosjekter som er inkludert i veikartet, men ikke er tildelt midler, vil ikke bli fordelsbehandlet ved nye

utlysninger. Disse må konkurrere om tildeling på lik linje med nye prosjektforslag. Dette skal sikre at det er de

til enhver tid beste prosjektene som blir prioritert ved tildeling av midler, og at man skal kunne ta hensyn til

nye behov og politiske prioriteringer som måtte oppstå i tiden mellom utlysninger.

2 Forskningsinfrastrukturer inkludert i veikartet

Veikartet omfatter 23 prosjekter.

17 av disse prosjektene var søknader til første utlysning (2009) innenfor Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur, og er nøye utvalgt etter kriterier beskrevet i kapittel 1.3.1, blant de totalt 260

søknadene som kom inn. Ti av disse prosjektene har fått helt eller delvis innvilget sin søknad og har inngått

kontrakt eller er i kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet.

Den økonomiske rammen var ikke tilstrekkelig til å finansiere de resterende sju prosjektsøknadene, selv om

også disse har fått fremragende faglig og strategisk vurdering. Dette er altså prosjekter som kan betraktes som

investeringsklare.

De øvrige seks prosjekter som presenteres er prosjekter fra ESFRIs veikart der Norge har inngått forpliktende

avtaler, eller gitt tydelige politiske signaler om deltakelse.

2.1 Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling

Tabell 1:

Storskala utstyrs-fasiliteter

Prosjekt Fag/tema Søker(e) Søknads-beløp

Kontrakts-sum

Status

NMNF Norwegian Micro-and NanofabricationFacilities

material- ognano-teknologi

NTNU, SINTEF, UiO,HVE

150 mill 65 mill* Underetablering

NOWERI NorwegianOffshore Wind EnergyResearch Infrastructure

energi CMR, SINTEF 77 mill 45 mill* Underetablering

Biobank Norway Anational infrastructure forbiobanks and biobankrelated activity in Norway **

helse ogbio-teknologi

NTNU, UiT, UiO, UiB,FHI, Helse-foretakene


Storskala utstyrs-fasiliteter

NORTEM The NorwegianCentre for TransmissionElectron Microscopy

material- ognano-teknologi

SINTEF, NTNU, UiO 98 mill Investerings-klart

MARINTEK The marinetechnology laboratories.Required upgrading anddevelopments

hav SINTEF Marintek,NTNU

162 mill Investerings-klart

GEOTESTING NationalGeo-Test Sites

geofag NGI, NTNU, UNIS,SINTEF


NORBRAIN Norwegianbrain initiative: a large-scaleinfrastructure for 21stcentury neuroscience

helse NTNU, UiO 174 mill Investerings-klart

NorMIT Norwegian centrefor minimally invasive imageguided therapy and medicaltechnologies

helse ogbio-teknologi

St. Olavs Hospital,NTNU, SINTEF, UiO,IVS OsloUniv.sykehus


* Konktraktssum ikke endelig.

** Prosjektet antas å delfinansiere norsk node i ESFRI-prosjektet BBMRI – Biobanking and Biomolecular

Resources Research Infrastructure.

Tabell 2:

eInfrastruktur


Kontrakts-sum

Status

NorStore Norwegian data storageinfrastructure

tverrfaglig UNINETTSigma AS

43 mill 37 mill innvilget 2010-2013

Notur II The Norwegianmetacenter for computationalscience

tverrfaglig UNINETTSigma AS


SEQ An eInfrastructure supportinghigh-throughput sequencing in lifesciences

bioteknologi UiB, UiO,NTNU, UiT


Tabell 3:

Vitenskapeligedatabaser og samlinger


Kontrakts-sum

Status

MENOTEC MedievalNorwegian text corpus

humaniora UiO, UiB 7,3 mill 7 mill Underetablering

INESS Infrastructure for theexploration of syntax andsemantics

humaniora UiB, UNI ResearchAS

22 mill 19 mill Underetablering

NORMAP Norwegian satelliteearth observation databasefor marine and polar research

geofysikk NERSC, CERSAT,Kongsberg SateliteServices, Meteoro-


Vitenskapeligedatabaser og samlinger

logisk institutt

ACDC Advanced ConflictData Catalogue: definingan industry-standard for dataon armed conflict

samfunns-vitenskap

PRIO, Swiss Fed.Inst. of Technology,ETH, Uppsalauniversitet

8,8 mill 8 mill Underetablering

The ACCESS life-coursedatabase

samfunns-vitenskap

NOVA, SSB 6,6 mill 6 mill Underetablering

NorBOL Norwegian Barcodeof Life Network

biologi UiO, BergenMuseum, UiTØ,Museum of NaturalHistory andArcheology


* konktraktssum ikke endelig

2.2 Prosjekter fra ESFRIs veikart

- der Norge har inngått forpliktelser eller gitt tydelige politiske signaler om ønsket deltakelse. Samtlige av disse

er under planlegging.

Tabell 4:

ESFRI: Storskalautstyrsfasiliteter

Prosjekt Fag/tema Norge tilbyrvertskap

Deltakende norske institusjoner

SIOS The Svalbard IntegratedArctic Earth Observing System

klima og miljø

X

Forskningsrådet, NPI, UNIS, NSC,UiB, UiT, METNO, NERSC, IMR,NILU, NMA, ARR

ESRF Upgrade EuropeanSynchrotron Radiation Facility*

materialforskning NordSync (Norge, Sverige,Danmark, Finland)

ECCSEL European Carbon DioxideCapture and Storage LaboratoryInfrastructure

karbonhåndtering/energi

X

NTNU, SINTEF

ESS European Spallation Source fysikkmaterialforskning

IFE, NTNU, UiO, UiB

EISCAT-3D Next GenerationEuropean Incoherent Scatter RadarSystem *

fysikkromforskning

UiT, UNIS, UiO, UiB og FFI

* Norge er medlem i ESRF og EISCAT

Tabell 5:

ESFRI: Vitenskapeligedatabaser og samlinger

Prosjekt Fag/tema Norge tilbyrvertskap

Deltakende norske institusjoner

CESSDA Council of European SocialScience Data Archives

samfunns-vitenskap X

Norsk samfunsvitenskapeligdatatjeneste (NSD)

2.3 Nasjonalt prioriterte forskningsfelt

Det er et mål at prosjektene på veikartet skal ha en viss balanse mellom de nasjonalt prioriterte

forskningsområdene. Beløpene som prosjektene på veikartet søkte Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

om i 2009, er i figuren under summert opp og fordelt på

Forskningsmeldingens prioriterte temaer og teknologier

eInfrastruktur som kommer alle fagfelt til gode

Prosjekter med særlig relevans for den grunnleggende forskningen

Selv om de fleste infrastrukturene inkludert i veikartet har et bredt anvendelsesområde, er kun prosjektenes

primære formål indikert i figuren. Figuren gir likevel en pekepinn om at finansierte og investeringsklare

prosjekter finnes innenfor de fleste nasjonalt prioriterte forskningsområdene.

Søkt beløp blant prosjektene i veikartets tabell 1, 2 og 3 (ovenfor), fordelt på Forskningsmeldingens prioriterte temaer

og teknologier, eInfrastruktur (av tverrfaglig karakter) og grunnforskning. Inngått kontraktssum, eller summen det

forhandles om, er indikert med den mønstrede delen av søylen.



Sak nr.: Møte: 24.08.10

Forskerutdanning. Antall disputaser 2010.

Forskerutdanning er en prioritert oppgave ved UiB. De siste årene har det vært en økning i antall disputaser, men et foreløpig høydepunkt på 233 disputaser i 2008. Antallet disputaser i 2009 var 223. I Forskerutdanningsmeldingen er 240 angitt som det samlede måltall for 2010. Antall disputaser i vårsemesteret 2010 var 126, en økning fra 115 i tilsvarende semester i 2009. Antall disputaser fra 2005 t.o.m vår 2010 fremgår av tabell 1 nedenfor.

UiB har som institusjon har i perioden 2005–2009 hatt flere disputaser om våren enn om høsten. Enkelte fakultet har imidlertid i samme periode hatt større doktorgradsproduksjon i høstsemesteret enn om våren, bl.a. MOF, JUS og PSYKOLOGI. Dette illustrerer at det er nødvendig å innhente anslag på antall disputaser fra de enkelte fakulteter ved høstsemesterets begynnelse. Slike tall er foreløpig ikke innhentet.

Dersom det legges til grunn at fordelingen av antallet disputaser i vår‐ og høstsemesteret vil være den samme i 2010 som for i perioden 2005‐2009 for UiB som institusjon, kan det totale antall disputaser i 2010 anslås til 102 i høstsemesteret, hvilket og gir totalt 228 disputaser i 2010 (estimat 2 i tabellen nedenfor).

Legges det derimot til grunn at fordelingen av antallet disputaser i vår‐ og høstsemesteret ved de enkelte fakultet i gjennomsnitt vil være den samme i 2010 som foregående år (2005‐2009), kan det totale antallet disputaser for 2010 anslås til 239 (estimat 1 i tabellen nedenfor).

Tabell 1 Disputaser 2005 - 2010 (vår) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst (est 1) Høst (est 2 HF 12 4 7 13 18 11 15 5 13 8 10 8 8 MOF 24 26 22 23 37 24 51 39 34 36 49 45 40 MN 37 28 43 30 46 36 38 41 43 31 41 33 33 JUS 1 2 1 2 2 2 4 2 6 4 7 3 SV 11 4 14 8 8 4 24 3 12 14 14 8 11 PSY 2 6 9 7 7 9 4 7 11 13 8 13 6 87 70 96 83 118 84 134 99 115 108 126 113 102 Total 157 179 202 233 223 239 228

2

Først når fakultetene har angitt sine est for høstsemesteret, vil det være mulig å gi et samlet anslag for 2010. Siden antall disputaser i vårsemesteret er noe høyere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, og det ikke foreligger noen indikasjon på store avvik fra tidligere års produksjonsmønster, er det imidlertid rimelig å anta at det samlede antall disputaser i 2010 vil være noe høyere enn i 2009, rundt 230.

Nye doktorgradsavtaler

Antall nye doktorgradsavtaler vil være avgjørende den fremtidige utvikling i UiBs forskerutdanning. Tabellen nedenfor viser antallet nye avtaler i perioden 2005‐2009.

Tabell 2 Nye avtaler 2005-2009 2005 2006 2007 2008 2009 HF 30 27 24 20 17 MOF 94 87 62 89 82 MN 97 108 85 54 38 JUS 5 10 7 10 7 SV 23 21 22 23 24 PSY 16 20 18 14 15 265 273 218 210 183

UiB hadde en økning i antall avtaler fra 2005 til 2006. Siden har antallet årlige inngått avtaler blitt færre for hvert år. Det er ikke foretatt noen nærmere gjennomgang av årsaken til denne nedgangen. Det samlede antall kontrakter er i imidlertid øket til 1401 i 2009. Dersom det indikerer en grense for fagmiljøenes kapasitet til veiledning, bl.a. som en følge av Kvalitetsreformen, er det naturlig at det ikke inngås et økende antall nye avtaler. På lenger sikt vil dette føre til at antall årlige disputaser vil ligge på et lavere nivå enn de siste årene, og under det strategiske målet om 250 disputaser pr. år.

Saken legges med dette frem for utvalget til drøfting og orientering.



Sak nr.: Møte: 24.08.10

Innspill til UiBs budsjett for 2011

1 Innledning

Forskningsutvalget har hvert år fremmet innspill i tilknytning til universitetsstyrets budsjettprosess og fordelingen av midler for etterfølgende budsjettår. Vanligvis har dette vært råd om særskilte strategiske forskningssatsinger og langsiktige prioriteringer. I påvente av en fornyet strategiplan, rettes oppmerksomheten i denne omgang mot prosesser som vil ha oppstart i 2011 og ha innvirkning på budsjettene i årene som følger. Dette gjelder i særlig grad utlysning av en nye midler til Senter for Fremragende forskning (SFF) og forventet deltakelse i nasjonalt ‐ og internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur. Det må presiseres at støttemidler til neste SFF‐runde og egenandeler til infrastruktur, vil komme i tillegg til støtte til utvikling av søknader til EUs rammeprogram for forskning (FP7) og andre eksterne finansieringskilder, nasjonalt og internasjonalt.

På nåværende tidspunkt er vanskelig å fastslå et realistisk omfang av søknadsaktiviteten i den nye SFF‐runden. Arbeidet med utformingen av søknader til Infrastruktur og ESFRI har heller ikke kommet langt nok til å kunne spesifisere UiBs fremtidige egenandeler. I denne omgang fremmes derfor ikke forslag om konkrete budsjettavsetninger i 2011.

Utvalgets innspill er primært et forsøk på å synliggjøre viktige forhold som knytter seg til universitetets forskningsvirksomhet og som vi kreve fremtidige budsjettavsetninger.

2 SFF ‐ fremragende forskning

I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” heter det at for å bevare kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen innføre SFF‐ordningen som en varig ordning, med nye utlysinger hvert femte år. Ny utlysning vil etter planen komme i første kvartal 2011. Sentre for fremragende forskning opprettes for en tiårsperiode, med evalueringer underveis. For 13 av de 21 nåværende sentrene utløper perioden i 2013. Antallet nye SFFer fastsettes først når de nye sentrene pekes ut.

Forskningsutvalget har som en del av forberedelsen til en ny SFF‐runde aktiv søkt kontakt med fagmiljøer som kan være potensielle søkere til nye SFF‐er ved UiB, og har blitt orientert om mulighetene på følgende fagområder:

Etikk Bioinformatikk Språk – klimadiskurs

2

Epidemiologi Internasjonal helse Diabetes Utviklingsforskning

.

Utvalget har fått en orientering fra Det medisinske fakultet om fakultetets strategiarbeid, som bl.a. tar sikte på å identifisere sterke miljøet som kan legge grunnlaget for en posisjonering i SFF.

Utvalget har også drøftet en skisse til prosedyre for den interne søknadsprosessen. Et scenario A forutsetter at Forskningsrådet ikke vil legge begrensninger på antall søknader som kan sendes fra hver institusjon. Et scenario B forutsetter at Forskningsrådet vil begrense antall søknader hver institusjon kan sende. Utvalget la til grunn at Forskningsrådet vil fortsette sin praksis med å ha en prekvalifiseringsrunde. Skissen til intern prosess gjaldt prekvalifiseringsrunden og vil bli tatt opp til ny vurdering når utlysningstekst foreligger.

Utfordringene vil være store for de forskere og fagmiljøer som ønsker å søke om status som SFF. De vil ha behov for midler til å dekke frikjøp av sentrale forskere til å organisere søknadsarbeidet og til å utforme selve søknaden. Det vil i tillegg være behov for kontaktreiser til nasjonale og internasjonale partnere og til spesielle eksterne konsulenttjenester. Støtte til utvikling av søknader, vil være påkrevet i en prekvalifiseringsrunde.

Søknadsprosessen stiller skjerpede krav også til den administrative tilrettelegging og støtte. Ekspertisen ved Forskningsavdelingen vil bli bidra med verdifull kunnskap og erfaring om utforming av søknadene. Det vi likevel være behov for en tidsbegrenset og målrettet finansiell punktinnssats rettet mot fagmiljøene. En slik støtte vil øke sannsynligheten for suksess.

3 Infrastruktur ‐– konsekvenser for UiBs investeringsplan

Norges forskningsråd startet i 2009 programmet Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Programmet har en ramme på 2.8 milliarder kr for perioden 2008‐ 2017. Programmet skal dekke finansiering av forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter og internasjonalt samarbeid om infrastruktur inkludert deltakelse i European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI). Det er tildelt 470 millioner kr i første utlysningsrunde og allokert 1. 1 milliard kr er til 5 ESFRI‐prosjekter.

Forskningsmiljøet i Bergen fikk god uttelling i første utlysningsrunde av INFRASTRUKTUR med en samlet tildeling på 134 millioner kr av total bevilgning på 470 millioner kr. UiBs andel er ca. 64 millioner kr inkludert Aksis‐prosjektet som var søkt fra UniResearch. Det vises for øvrig til orienteringssak om INFRASTRUKTUR.

Deltakelse i nasjonalt‐ og internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur vil legge føringer på utformingen av UiBs strategi for forskning og ressursbruk. Rammen på 2.8 milliarder kr til INFRASTRUKTUR vil ikke kunne dekke alle de behov som er meldt inn til programmet. Det nasjonale veikartet og KDs vektlegging av EU‐samarbeid peker mot en sterk satsing på internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur og nasjonal

3

arbeidsdeling for å møte de utfordringene som er omtalt i forskningsmeldingen Klima for forskning.

Det er gledelig at 5 forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen har fått i oppdrag fra Norges forskningsråd å koordinere norsk deltakelse i ESFRI. I tillegg har NSD koordinatoransvar for to viktige prosjekter og flere miljøer ved UiB er aktive deltakere i konsortier inkludert den nasjonale satsingen på biobanker.

UIB må regne med at tildeling av et nasjonalt korodineringsansvar følges av en forventning om at UiB sammen med sine partnere tar et ansvar for å bygge ut kompetanse tilknyttet infrastruktursatsingen på de fagområdene dette gjelder. Det samme vil også være aktuelt på fagområder der forskere har utrykt sterkt ønske om å delta i nasjonale konsortier koordinert fra andre institusjoner og der faglig utvikling ved UiB vil være avhengig av slik deltakelse.

Prosjektene der UIB skal være nasjonal koordinator er kommet ulike langt i framdrift. ELIKSIR (bioinformatikk ‐nasjonal koordinator Mat.nat/UniRes) og CLARIN (språkteknologi‐ nasjonal koordinator Hum.fak) har mottatt støtte fra NFR i forberedende fase for å koordinere et norsk nettverk og vil søke om midler til konstruksjonsfasen i den kommende utlysning fra INFRASTRUKTUR oktober 2010. Disse to søknadene vil innholde finansieringsplaner med forslag til UiBs egen innsats.

EuroBioImaging (Biomedisin‐Med.fak), EMBRC (Marinbiologi – Sarssenteret) og EPOS (Plate tektonikk.Mat.nat) søker midler fra INFRASTRUKTUR til deltakelse i preparatory phase. I tillegg har en norsk gruppe som ledes av Institutt for biomedisin UIB tatt initiativ til norsk deltakelse i INFRAFRONTIER ‐ Preparatory Phase.

ELIXIR og EuroBioImaging bygger på FUGE‐teknologiplattformer ledet av UIB og som allerede mottar støtte fra UIB, der UiB har forpliktet seg fram til 2012. Den norske ELIXIR‐noden inkluderer prosjektet ”Seq‐eInfra supporting High Throughput Sequencing” som var UiBs 1. prioritet til kategorien e‐infra i forrige utlysningsrunde av INFRASTRUKTUR. Dette prosjektet er nå oppført som investeringsklart på det nasjonale veikartet for infrastruktur.

Deltakelse i ESFRI vil medføre en videreføring av UiBs satsing på bioinformatikk og bioimaging.

Sars‐senteret som er bedt om å koordinere den norske deltakelsen i EMBRC er ett av seks europeiske sentre som har en partnerskapsavtale med EMBL‐Heidelberg. Senteret finansieres i et samarbeid mellom NFR og UIB. UiB har gitt tilsagn om å videreføre partnerskapsavtalen med EMBL. Videreføring av partnerskapsavtalen og rollen som nasjonal koordinator av norsk deltakelse i EMBRC må bygge på en avtale om NFR/KDs bidrag til finansiering av Sars‐senteret etter nåværende avtaleperiode som utløper i 2013.

Teknologiutvikling i eksperimentelle fag gir oss også en ny utfordring. Implementeringen av den nye teknologien krever ny og høy vitenskapelige kompetanse, både eksperimentelt og i undervisningen. Deltakelse i nasjonalt ‐ og internasjonalt samarbeid om ny forskningsinfrastruktur må samordnes med den interne kompetanseoppbyggingen ved UiB og følges opp i utdanningsprogrammene på mastergrad og PhD‐nivå.

.

4

4 Avslutning

Utvalget ber om :

at det stilles midler til rådighet i 2011 som kan støtte opp om de miljøene som ønsker å søke om status som Senter for fremragende forskning.

at det i budsjettsammenheng tas hensyn til at UiBs deltakelse i nasjonale‐ og internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur vil legge føringer på UiBs ressursbruk.

Saken legges med dette frem til utvalget for drøfting.



Sak nr.: Møte: 24.08.10

Innspill til UiBs budsjett for 2011

1 Innledning

Forskningsutvalget har hvert år fremmet innspill i tilknytning til universitetsstyrets budsjettprosess og fordelingen av midler for etterfølgende budsjettår. Vanligvis har dette vært råd om særskilte strategiske forskningssatsinger og langsiktige prioriteringer. I påvente av en fornyet strategiplan, rettes oppmerksomheten i denne omgang mot prosesser som vil ha oppstart i 2011 og ha innvirkning på budsjettene i årene som følger. Dette gjelder i særlig grad utlysning av en nye midler til Senter for Fremragende forskning (SFF) og forventet deltakelse i nasjonalt ‐ og internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur. Det må presiseres at støttemidler til neste SFF‐runde og egenandeler til infrastruktur, vil komme i tillegg til støtte til utvikling av søknader til EUs rammeprogram for forskning (FP7) og andre eksterne finansieringskilder, nasjonalt og internasjonalt.

På nåværende tidspunkt er vanskelig å fastslå et realistisk omfang av søknadsaktiviteten i den nye SFF‐runden. Arbeidet med utformingen av søknader til Infrastruktur og ESFRI har heller ikke kommet langt nok til å kunne spesifisere UiBs fremtidige egenandeler. I denne omgang fremmes derfor ikke forslag om konkrete budsjettavsetninger i 2011.

Utvalgets innspill er primært et forsøk på å synliggjøre viktige forhold som knytter seg til universitetets forskningsvirksomhet og som vi kreve fremtidige budsjettavsetninger.

2 SFF ‐ fremragende forskning

I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” heter det at for å bevare kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen innføre SFF‐ordningen som en varig ordning, med nye utlysinger hvert femte år. Ny utlysning vil etter planen komme i første kvartal 2011. Sentre for fremragende forskning opprettes for en tiårsperiode, med evalueringer underveis. For 13 av de 21 nåværende sentrene utløper perioden i 2013. Antallet nye SFFer fastsettes først når de nye sentrene pekes ut.

Forskningsutvalget har som en del av forberedelsen til en ny SFF‐runde aktiv søkt kontakt med fagmiljøer som kan være potensielle søkere til nye SFF‐er ved UiB, og har blitt orientert om mulighetene på følgende fagområder:

Etikk Bioinformatikk Språk – klimadiskurs

2

Epidemiologi Internasjonal helse Diabetes Utviklingsforskning

.

Utvalget har fått en orientering fra Det medisinske fakultet om fakultetets strategiarbeid, som bl.a. tar sikte på å identifisere sterke miljøet som kan legge grunnlaget for en posisjonering i SFF.

Utvalget har også drøftet en skisse til prosedyre for den interne søknadsprosessen. Et scenario A forutsetter at Forskningsrådet ikke vil legge begrensninger på antall søknader som kan sendes fra hver institusjon. Et scenario B forutsetter at Forskningsrådet vil begrense antall søknader hver institusjon kan sende. Utvalget la til grunn at Forskningsrådet vil fortsette sin praksis med å ha en prekvalifiseringsrunde. Skissen til intern prosess gjaldt prekvalifiseringsrunden og vil bli tatt opp til ny vurdering når utlysningstekst foreligger.

Utfordringene vil være store for de forskere og fagmiljøer som ønsker å søke om status som SFF. De vil ha behov for midler til å dekke frikjøp av sentrale forskere til å organisere søknadsarbeidet og til å utforme selve søknaden. Det vil i tillegg være behov for kontaktreiser til nasjonale og internasjonale partnere og til spesielle eksterne konsulenttjenester. Støtte til utvikling av søknader, vil være påkrevet i en prekvalifiseringsrunde.

Søknadsprosessen stiller skjerpede krav også til den administrative tilrettelegging og støtte. Ekspertisen ved Forskningsavdelingen vil bli bidra med verdifull kunnskap og erfaring om utforming av søknadene. Det vi likevel være behov for en tidsbegrenset og målrettet finansiell punktinnssats rettet mot fagmiljøene. En slik støtte vil øke sannsynligheten for suksess.

3 Infrastruktur ‐– konsekvenser for UiBs investeringsplan

Norges forskningsråd startet i 2009 programmet Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Programmet har en ramme på 2.8 milliarder kr for perioden 2008‐ 2017. Programmet skal dekke finansiering av forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter og internasjonalt samarbeid om infrastruktur inkludert deltakelse i European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI). Det er tildelt 470 millioner kr i første utlysningsrunde og allokert 1. 1 milliard kr er til 5 ESFRI‐prosjekter.

Forskningsmiljøet i Bergen fikk god uttelling i første utlysningsrunde av INFRASTRUKTUR med en samlet tildeling på 134 millioner kr av total bevilgning på 470 millioner kr. UiBs andel er ca. 64 millioner kr inkludert Aksis‐prosjektet som var søkt fra UniResearch. Det vises for øvrig til orienteringssak om INFRASTRUKTUR.

Deltakelse i nasjonalt‐ og internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur vil legge føringer på utformingen av UiBs strategi for forskning og ressursbruk. Rammen på 2.8 milliarder kr til INFRASTRUKTUR vil ikke kunne dekke alle de behov som er meldt inn til programmet. Det nasjonale veikartet og KDs vektlegging av EU‐samarbeid peker mot en sterk satsing på internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur og nasjonal

3

arbeidsdeling for å møte de utfordringene som er omtalt i forskningsmeldingen Klima for forskning.

Det er gledelig at 5 forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen har fått i oppdrag fra Norges forskningsråd å koordinere norsk deltakelse i ESFRI. I tillegg har NSD koordinatoransvar for to viktige prosjekter og flere miljøer ved UiB er aktive deltakere i konsortier inkludert den nasjonale satsingen på biobanker.

UIB må regne med at tildeling av et nasjonalt korodineringsansvar følges av en forventning om at UiB sammen med sine partnere tar et ansvar for å bygge ut kompetanse tilknyttet infrastruktursatsingen på de fagområdene dette gjelder. Det samme vil også være aktuelt på fagområder der forskere har utrykt sterkt ønske om å delta i nasjonale konsortier koordinert fra andre institusjoner og der faglig utvikling ved UiB vil være avhengig av slik deltakelse.

Prosjektene der UIB skal være nasjonal koordinator er kommet ulike langt i framdrift. ELIKSIR (bioinformatikk ‐nasjonal koordinator Mat.nat/UniRes) og CLARIN (språkteknologi‐ nasjonal koordinator Hum.fak) har mottatt støtte fra NFR i forberedende fase for å koordinere et norsk nettverk og vil søke om midler til konstruksjonsfasen i den kommende utlysning fra INFRASTRUKTUR oktober 2010. Disse to søknadene vil innholde finansieringsplaner med forslag til UiBs egen innsats.

EuroBioImaging (Biomedisin‐Med.fak), EMBRC (Marinbiologi – Sarssenteret) og EPOS (Plate tektonikk.Mat.nat) søker midler fra INFRASTRUKTUR til deltakelse i preparatory phase. I tillegg har en norsk gruppe som ledes av Institutt for biomedisin UIB tatt initiativ til norsk deltakelse i INFRAFRONTIER ‐ Preparatory Phase.

ELIXIR og EuroBioImaging bygger på FUGE‐teknologiplattformer ledet av UIB og som allerede mottar støtte fra UIB, der UiB har forpliktet seg fram til 2012. Den norske ELIXIR‐noden inkluderer prosjektet ”Seq‐eInfra supporting High Throughput Sequencing” som var UiBs 1. prioritet til kategorien e‐infra i forrige utlysningsrunde av INFRASTRUKTUR. Dette prosjektet er nå oppført som investeringsklart på det nasjonale veikartet for infrastruktur.

Deltakelse i ESFRI vil medføre en videreføring av UiBs satsing på bioinformatikk og bioimaging.

Sars‐senteret som er bedt om å koordinere den norske deltakelsen i EMBRC er ett av seks europeiske sentre som har en partnerskapsavtale med EMBL‐Heidelberg. Senteret finansieres i et samarbeid mellom NFR og UIB. UiB har gitt tilsagn om å videreføre partnerskapsavtalen med EMBL. Videreføring av partnerskapsavtalen og rollen som nasjonal koordinator av norsk deltakelse i EMBRC må bygge på en avtale om NFR/KDs bidrag til finansiering av Sars‐senteret etter nåværende avtaleperiode som utløper i 2013.

Teknologiutvikling i eksperimentelle fag gir oss også en ny utfordring. Implementeringen av den nye teknologien krever ny og høy vitenskapelige kompetanse, både eksperimentelt og i undervisningen. Deltakelse i nasjonalt ‐ og internasjonalt samarbeid om ny forskningsinfrastruktur må samordnes med den interne kompetanseoppbyggingen ved UiB og følges opp i utdanningsprogrammene på mastergrad og PhD‐nivå.

.

4

4 Avslutning

Utvalget ber om :

at det stilles midler til rådighet i 2011 som kan støtte opp om de miljøene som ønsker å søke om status som Senter for fremragende forskning.

at det i budsjettsammenheng tas hensyn til at UiBs deltakelse i nasjonale‐ og internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur vil legge føringer på UiBs ressursbruk.

Saken legges med dette frem til utvalget for drøfting.

UNIVERSITETETS FORSKNINGSUTVALG Universitetet i Bergen


Sak nr.: Møte: 24.08.10

FORSLAG TIL MØTEPLAN 2011

Forslaget nedenfor er basert på tidligere års møteplane. Det er lagt opp til tre møter hvert semester. I samsvar med tidligere praksis er det ikke lagt opp at utvalget i januar 2011. Derimot er det satt opp en foreløpig dato for et fellesmøte med Utdanningsutvalget i desember.

FORSLAG TIL MØTEPLAN FU 2011

Universitetsstyret

Forskningsutvalget

1 Torsdag 10. februar Tirsdag 1. februar

2 Torsdag 14. april Tirsdag 8. mars

3 Torsdag 26. mai Tirsdag 10. mai

4 Torsdag 16. juni Tirsdag 30. august

5 Torsdag 29. september Tirsdag 27. september

6 Onsdag‐ torsdag 26‐27. oktober

Tirsdag 1. november

7 Torsdag 1. desember Tirsdag 7. desember (eventuelt fellesmøte med Utdanningsutvalget)

Forslag til

vedtak:

Forslaget til møteplan tas til etterretning.

Documents

MØTEDOKUMENTER Forskningsutvalget 24.08.2010 … · 2010-08-20 · og veiledning og sensurering av studentenes oppgaver i ettertid. Vi har også denne gang fått svært positive