Mt08 08 web

Takk for drømmen

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

163. årgan

g8

august 2008

forside: sissil kyrkjebø på gf i bergen

foto: eivind hauglid

Utgitt av

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:

Boks 226 Sentrum,

4001 Stavanger

Besøksadresse:

Seehusensgt 41,

4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00

Telefax 51 51 61 61

E-post:

[email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:

Generalsekretær:

Kjetil Aano

Redaktør:

Eivind Hauglid ([email protected])

Redaksjonssekretær:

Marit Rødland (70 %)

([email protected])

Redaksjonssekretær:

Åsmund Johansen (40 %)

([email protected])

Grafisk formgiver:

Inger Marie K. Stangeland

(50 %) ([email protected])

Abonnement:

Tlf. 51 51 61 00

[email protected]

Årsabonnement kr 360,-

Studenter kr 180,-

Utlandet utenom

Skandinavia kr 420,-

(med fly kr 520,-)

Lyd-cd: KABB A/S.

Årsabonnement kr 360,-

Bankgironr.:

8220 02 85030

Annonser:

Halsne Reklame & Media

tlf 51 31 57 00

Dette bladet er trykt på

svanemerket, klorfritt og

100 % resirkulert papir hos

Gunnarshaug Trykkeri AS

i Stavanger.

Kjære lesar

Fritt fram

Utgangspunkt

Nistepakken

Misjonærkontakten

Rundturen

Nytt

Nettverk

Sprell

31416172628323435

gf 2008: Drømmestart

gf 2008: Glad i NMS

gf 2008: Overrasket av Sissel

gf 2008: GF-sangen på tegnspråk

norge: Barn og kristen tro

gf 2008: Kom-hjem-kveld

gf 2008: – Ja, og amen

gf 2008: 4 på GF

gf 2008: 7 kjappe

japan: Nankai nye kirke er ferdig

gf 2008: Guds drøm-forestillingen

etiopia: I vekst og smerte

thailand: Fra smilets land

gf 2008: Bildekavalkade

456789

1011121318202136

i dette nummer

faste spalter

faste spalter

5 Den nye landsstyre-

leiaren skryt ikkje av cv-

en, men er glad i NMS

og vil gjerne vere med å

inspirere, utfordre og re-

kruttere til innsats

innhold

i dette numm

erNeste nummer kommer i siste halvdel av september.

Det er 30 år sidan sist generalforsamlinga (GF) vart arrangert i Bergen. Og det er 30 år sidan eg sjølv deltok for fyrste gong på ei slik storsamling. Den gongen var eg ein ung misjonsstudent som hadde studert i tre år på Misjonshøgskolen i Sta-vanger. Eg visste ikkje då at Thailand skulle verta ”mitt” land, men eg hugsar at eg var svært opp-teken av gjesten frå Thailand, Mr. Vibul. Misjonærane for-talte at han hadde vore til stor hjelp for dei i oppstarten av arbeidet i landet. Eg hugsar at det var inspirerande og oppmuntrande å vere ein del av ei storsamling der alle var samla om misjon.

Nokre få dagar etter årets GF, sit eg med mange av dei same følelsane. Eg er glad for å høyre til i NMS, eg er stolt over det spanande og utfordrande arbeidet som vi er ein del av. Eg vart inspirert av alle dei internasjonale gjestene som deltok. Og programmet på GF er til å ta av seg hatten for. Av alle eg prata med i Bergen, var det tydeleg at GF ga

inspirasjon til fornya innsats. Nå vert det spanan-de å sjå ringverknadene av storsamlinga. Vår nye landsstyreleiar, Kari Skår Sørheim, ynskjer mel-lom anna å fokusere på å engasjere, finne nye ve-gar og å rekruttere til medarbeidarskap.

Medan eg skriv, høyrer eg på Geir Gundersen som held morgonandakten i NRK.”Det er ikkje politiske rammevilkår som vil avgjere kyrkja si stilling i folket. Det er heller ikkje det sokalla demokratiet i kyrkja eller at kyrkja blir flinkare til å formidle på eit språk folk forstår. Slik eg ser det, er det dei kristne sin levemåte som vil avgjere kristendommens posisjon i ei ny tid.”

Med andre ord, nå er det opp til deg og meg. Eg håpar at vi gjennom Misjonstidende er med og formidlar Guds draum slik at du som les, men som ikkje var i Bergen, også vert in-spirert og oppmuntra til innsats for Guds rike.

6 Sissel Kyrkjebø

kom til Bergen for å

hylle sin gode venn, Per

Aamodt Tveit. Hun satt

bak scenen og lyttet

helt til hun plutselig sto

på scenen og gledet alle

med sin vakre sang.

10 Miljø- og utvi-

klingsminister Erik

Solheim talte til et lyd-

hørt publikum under

GF om kristne kirker

og enkeltpersoners

muligheter for å gjøre

verden bedre.

20 Åse Neergård var

til stede under en ordi-

nasjon av 56 nye pre-

ster Vest i Etiopia.

– Det er en kirke i vekst

og smerte, sier hun.

35 På en gene-

ralforsamling er det

program for både

barn og voksne.

Barna er inndelt i

grupper og har et

spennende program.

eivind hauglid

kjære lesar helsing frå redaktøren

misjonstidende 8 - 2008 3

tekst: marit rødland, foto: eivind hauglid – Jeg blir så inspirert av å se dere alle samlet om misjonsoppdraget! Sammen vil vi gjøre Kristus kjent, sa biskopen i Bjørgvin, Ole D. Hagesæther i sin tale til forsamlingen. Og han fortsatte:– Misjon er de bedende hjerters sak. Sammen skal vi gjøre det!

Det var en flott åpningsfest på GF. En nesten fullsatt Bergenshall hadde store forhåpninger til kvelden, og de ble ikke skuffet. De første gjestene på GF var ektepa-ret Maryama og Sha’ibu Idris. De er fulanere og misjonærer i Mali. Der arbeider de i hovedsak med kristne radiosendinger nord i landet. – Er det enkelt for dere å være misjonærer blant fulanerne i Mali når dere selv er fulanere? ble de spurt.– Nei, det er ikke så enkelt. Der vi arbeider er det en helt annen gruppe eller klan enn der hvor vi kommer fra. Der-for har vi nå måttet lære oss en ny dialekt. Dessuten er det slik at fulanerne veldig lenge har hørt til islam. De ser på en person som går over fra islam til kristendommen som en tapt fulaner. Jeg er dermed en tapt fulaner for dem, og det er ikke lett å føre dem til Kristus, sa Sha’ibu Idris.Generalsekretær Kjetil Aano talte på åpningsmøtet:– Vi kjenner ikke Guds drømmer. Men i Bibelens første og

siste bok ser vi spennet mellom det første, ska-pelsen, der mennesket har en framhevet plass, men der hele universet er med. Og det siste, der mennesket som Guds øyensten fortsatt har en sentral plass, men der også hele skaperver-ket er med. Guds drøm utspilles i det spennet. Og i de to polene, begynnelsen og slutten, det første og det siste, er Gud aktør, sa Aano. Han kom også inn på at i NMS sin lange historie

ser man i dag ting som kan kritiseres. Og vi skal kritisere det og lære av det. Og på de over 150 årene siden NMS ble grunnlagt, har kristendommen gått fra å være en vestlig religion til en global religion. Det NMS ble til for å gjøre, har vi gjort. Men i dag er det viktig med misjon også i vår del av verden. Hvor går så veien videre? Vi har samme kall og oppgaver som før. Men forandringene i samfunnet har gjort at vi må ta nye grep, og så finne veien videre.

Malaïka, et prosjektkor av studenter fra Collège Protes-tant i Ngaoundéré i Kamerun, kom som et fyrverkeri inn på scenen. De gledet forsamlingen med utrolig flott sang, klangfullt og nydelig med herlige rytmer. I sangen takket de Herren for alle hans under.

– Jeg blir

inspirert av å se

dere alle samlet

om misjon!

DrømmestartInderlig og nært ble vi ønsket velkommen til Det Norske Misjonsselskaps (NMS) 57. generalforsamling (GF) i Bergen.

Forsangergruppa: f.v. Ingelin Reigstad Nordheim, Eva Kristin Dale, Anne Marit Fosse Dahle og

Kristin Minde (leder) gledet generalforsamlingen

med nydelig sang

misjonstidende 8 - 20084

Glad i NMStekst & foto: eivind hauglid

– Eg står her med eit frimodig og skjelvande hjarte, men stiller til val fordi eg er glad i NMS. Eg har fått eit blikk inn i Guds draum om at alle skal bli kjent med Jesus og få del i hans frelse, sa Sørheim då ho fekk presentere seg sjølv for delegatar og deltakarar på NMS si 57. general-forsamling i Bergen.

Då alle stemmene var talt opp, viste det seg at ho fekk 369 av 557 stemmer. Andrekandidaten, Kjell Erfjord frå Moi i Rogaland, fekk 188 stemmer.– Takk for støtta som eg har fått. Det gjev meg både frimot og tillit, sa Sørheim til den store forsamlinga etter at applausen var over.

Kari Skår Sørheim har vore leiar for hovudkomiteen til ge-neralforsamlinga i Bergen, men fortel at ho alt som ungdom vart kjent med organisasjonen. – NMS såg meg og sette meg i arbeid. NMS trudde på meg og såg evnene mine, seier ho. – Eg ser ikkje på meg sjølv som ein profilert person, og det er ikkje cv-en min som gjer meg kvalifisert. Men eg likar organisasjonsarbeid og vil gjerne vere med å utvikle NMS

vidare, med ein strategi som eg kjenner meg heime i. For ein organisasjon som NMS trur eg det er viktig med gode rammer, godt samar-beid, stadig utvikling og framdrift. Men eg vil starte arbeidet med eit audmjukt og åpent sinn, fortel ho.

– Er det særskilte ting du vil fokusere på?– Kanskje litt tidleg å svare på det, men eg er

oppteken av å engasjere til aktiv teneste, finne nye vegar og nå ut til nye grupper med misjonsoppdraget. Rekruttering er her eit stikkord. Vi har eit viktig oppdrag, seier ho.

Kari Skår Sørheim er no fylkessekretær i Hordaland Kriste-lig folkeparti. Ho er også varaordførar i kommunen, har vore bispedømerådsleiar og varamann på stortinget i to periodar. – Eg vil gå inn i dette vervet med respekt for Guds ords au-toritet og gode råd til oss menneske, med eit ynskje om ei frimodig trusforkynning og ei tenande haldning i alt vårt arbeid, avsluttar den nyvalde landsstyreleiaren.

– Eg vil vere

med å enga-

sjere, utfordre

og rekruttere!

Med stort fleirtal vart Kari Skår Sørheim frå Masfjorden i Hordaland vald til ny lands-styreleiar i Det Norske Misjonsselskap (NMS).


tekst & foto: eivind hauglid

Forsamlingen var møtt opp til generalforsam-lingens sang- og musikkveld for å høre store ka-pasiteter som sangeren Marianne Juvik Sæbø, komponisten Per Aamodt Tveit, presten Per Arne Dahl og koret Malaika fra Kamerun. Også Arve Brunvoll var til stede og presenterte salmen ”Deg å få skode” som han har oversatt til norsk.

NMS-melodierForrige gang NMS arrangerte generalforsamling i Bergen var for 30 år siden. Da ble Solbjørg og Per Tveit innviet til musikk-misjonærer i Hongkong. For noen år siden ble Per rammet av MS. Han sitter nå i rullestol, men maktet like-vel å komme til Bergen. Per Tveit har skrevet melodien til mange ”NMS-sanger”, bl.a. årets GF-sang: ”Jorden bæres i Guds gode drøm”.Mellom sanginnslag samtalte Per Arne Dahl, Per og søn-nen Stian om motgang og medgang i livet, en samtale som utløste både tårer og latter i forsamlingen.

Fri til å be om hjelpPer Arne Dahl har kjent Per Tveit siden tidlig i tenårene, og vennskapet har ikke avtatt med årene. Samme uke som GF ble arrangert i Bergen, var de sammen om å holde morgen-andaktene på NRK.I samtalen mellom de to minnet Dahl om en misjonærkol-lega av Per Tveit fra Hongkong, Synnøve Rydningen, som

fikk sykdommen ME. Hun skrev slik til Tveit en gang: ”Jeg er kommet til at så lenge jeg kan be om hjelp er jeg ikke hjelpeløs. For å be om hjelp og ta imot hjelp er en aktiv handling og et fritt valg.” – Dette kortet hengte jeg opp på veggen fordi det smakte av levd liv, fortalte Per til den store forsamlingen.

OverraskelsenMot slutten av et fantastisk og gripende program sa Per Arne Dahl: – Jeg vet om en kvinne som er veldig glad i Per, glad i Bergen og verdsetter Paulus, han som virkelig opplevde den store overraskelsen da han møtte den opp-standne Jesu Kristus på veien.Og så sto plutselig Sissel Kyrkjebø på scenen. Mange visste ikke om de skulle tro det de så, men det gikk ikke mange sekunder før applausen brøt løs.Innslaget var planlagt i all hemmelighet, og Sissel svarte ja til invitasjonen på grunn av sin gode venn og akkom-pagnatør gjennom mange år, Per Aa. Tveit. Også Pers gode venn, musikeren Kjetil Bjerkestrand, var til stede for å akkompagnere Sissel. SymbolskLeder i programkomiteen for generalforsamlingen, Rune Minde, forteller til Misjonstidende at både Sissel Kyrkjebø og Kjetil Bjerkestrand svært gjerne ville komme til Bergen for å være med å hylle sin gode venn Per Aamodt Tveit. – De gjorde det for en svært symbolsk sum, sier han.

Sissel entret scenen som en stille susen, men tok den store forsamlingen med storm. Plutselig sto hun der og sang ”Du som elsker, du som ser” til en melodi av Per Tveit.

Plutselig satt

folk og lyttet til

Sissels vakre

sang.

Overrasket av Sissel


I Guds gode drøm

velsignes

Slik Gud har drømt

skal verden en gang bli

vi

Tolketjeneste på GFI samarbeid med Døves menighet i Bergen var det tolketje-neste til tegnspråk under hele generalforsamlingen. I tillegg ble det utført skrivetolking. Skrivetolking fungerer slik at alt som blir sagt gjennom høyttaleranlegget også blir skre-vet på en pc og vist på en skjerm. Dette er en god hjelp for de som hører dårlig, men som ikke har lært seg tegnspråk.Daglig leder i Døvekirken i Bergen, Guri Kaland Sværen, anbefaler å kontakte NAV for mer informasjon.

Søndagsgudstjenesten ble feiret sammen med Døves me-nighet, og på lørdagen var døveprest Benjamin Randrian-bololontsoa og rektor på døveskolen i Morondava, Lucie Rabenanatoaniana Harimahefa, begge fra Madagaskar, på besøk i Døvekirken.

GF-sangen på tegnspråk:

t e g n s p r å k t o l k silje seltveit os-dal tolker de tosiste setningene i koret på gf-san-gen: ”jorden bæ-res i guds gode drøm”.



Dette sa Sissel Kyrkjebø da Misjonstidende fikk mulighet til et lite intervju i forbindelse med hennes besøk til NMS’ generalforsamling i Bergen. – Hvorfor sa du ja til å synge på generalforsamlingen?– Det var på grunn av Per Tveit. Jeg har jobbet mye sammen med ham, og så syntes jeg det var så fint at han og de vakre melodiene hans skulle stå i fokus. Per er fantastisk, så jeg ville svært gjerne være med. Så var det selvfølgelig kjekt at det var i Bergen og at det var 30 år siden sist NMS arran-gerte generalforsamling i byen, forteller Sissel.

Bak scenenSiden Sissels besøk på sang- og musikkvelden var en over-raskelse, måtte hun sitte bak scenen og lytte til program-met og samtalen mellom Per Arne Dahl, Per Tveit og søn-nen Stian. – Hvordan var det?– Det var sterkt å høre, og jeg må innrømme at det var van-skelig å begynne den første sangen. Jeg er enig med Per Arne Dahl som sa at det er vanskelig å skjønne hvordan Per kan holde motet oppe.

NMS & misjon– Har du vært på leir?– Ja, jeg har vært på leir, men aldri i NMS-sammenheng. I Ten Sing-tiden var vi derimot på mange leirer og turer. Jeg kan huske at jeg ofte hørte vennene mine fortelle fra leirene de var med på, og det hørtes helt fantastisk ut. Jeg håper jeg kan dra på leir en gang, – det er jo aldri for sent, sier hun og ler slik bare Sissel kan. – Jeg har venner som reiser på familieleirer. Det er noe trygt og godt med det å reise på leir, og så får en jo påfyll, legger hun til! – Hva er misjon for deg?– Jeg har sett mye og møtt misjon i mange sammenhenger. Jeg har sett hva det å være en kristen kan utrette i hand-ling. Gjennom å hjelpe andre forteller du samtidig hvorfor du gjør det, – fordi du har en tro. Det er gjennom konkre-te handlinger at folk ser hva du tror på. Det er fantastisk når troen skinner igjennom i eget liv og gjør livet lettere for andre.

Viktig at barna lærer den kristne tro å kjenne– For meg har det vært viktig å ha en barnetro. Kulturen og hele min identitet er bygd opp på den. Det er viktig at barna i Norge lærer om den kristne troen.


To dager etter den store sang-

og musikkvelden i Bergen

svarer Per Aa. Tveit slik på

telefon fra Sandefjord om

hvordan det var å være med

i Bergen:

– Det var som å komme

hjem, for jeg har så mange

gode minner fra NMS.

Første gangen på en general-

forsamling var i Bodø i 1963,

så har jeg gode minner fra

Oslo i 1975, der jeg spilte sammen med Lage Wedin, i 1978 i Bergen ble

vi jo innviet til misjonærer, og så var jeg i Trondheim i 1981 og i Tromsø

i 1987, forteller Per og er like presis med årstall som med toner.

– Så jeg følte det som å komme hjem. Det var en utrolig sterk opplevelse.

Tenk, forsamlingen reiste seg for meg! Det gjorde meg både godt og

ydmyk samtidig. Programmet var fantastisk, og høydepunktet var selv-

følgelig Sissel.

– Var du informert om at hun var en del av programmet?

– Ja, akkurat det visste jeg heldigvis om. Jeg merket det på stemningen

i salen da hun kom inn på scenen. Det var tøft.

– Hvordan var det å høre så mange av dine egne sanger og melodier?

– Det var også en stor opplevelse, og utrolig flott å merke at den sangen

som jeg har vært med å skrive til årets generalforsamling ble sunget

skikkelig.

– Jeg har behov for å takke NMS. Og Rune Minde (leder for program-

komiteen) har virkelig stått på for å få dette til. Jeg er veldig takknemlig

for å bli invitert og for at jeg får føle med hjemme i NMS, avslutter Per.

Kultur som brobyggingNMS inviterte Ole Paus til å skrive tek-stene til en forestilling om Guds drøm, noe som har blitt svært positivt mot-tatt og ble en stor opplevelse. Ver-ket ble framført av damekoret Em-bla fra Norge og Malaika fra Kamerun. – Hva er din erfaring med sang og musikk som brobygger mellom kulturer?– Smilet er gjerne den korteste veien mellom kulturer, smiler hun, – men det er sannelig musikken også. Musikk både bygger broer og viser respekt. Gjennom musikk både gir og opplever du noe, samtidig som du viser respekt. Fantastisk spennende. Min erfa-ring er at kulturer gjennom musikken både kan blandes og være fine hver for seg.

Miljø & sang– Takk for at du synger så vakkert, sier en stemme som bryter inn i intervjuet. Sta-dig kommer det folk som gjerne vil takke Sissel for det hun gir gjennom sangen, og Sissel smiler og takker og stiller også vil-lig opp for de som gjerne vil bli fotografert sammen med henne. – GF er miljøtårnsertifisert som det første store norske kristne arrangement – hva tenker du om det?– Det høres bra ut. Flott å gjøre noe felles på den måten, så kan vi fortsette når vi kommer hjem. Erik Solheim deler nok ikke ut en pris til hver av oss, men det er viktig at vi alle gjør noe for miljøet. – En sang som betyr noe spesielt for deg?– Det er et vanskelig spørsmål, for det er mange sanger som kunne nevnes, men ”Eg veit i himmelrik ei borg” er én sang som be-tyr mye. En annen som alltid gjør noe med meg når jeg synger den er ”My tribute” av Andrew Chrouch, avslutter Sissel.

Kom-hjem-kveld


– Ja, og amen!tekst: mar it rødland, foto: eivind hauglid Dette sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) på generalforsamlingens andre dag. Han var her både for å gi GF et synlig bevis på å være miljøsertifisert, og for å gi oss et foredrag om det NMS hadde utfordret ham til å si noe om: miljø og diakoni for NMS som trosbasert organisasjon.

– Det som gjør mest inntrykk på meg når jeg er på reiser, er enkeltmennesker: En fattig dame med barn i Afrika, for eksempel, som selvsagt tok til seg sin nylig døde søsters tre barn, i tillegg til dem hun selv hadde. Men også blant nord-menn er det mennesker som har gjort inntrykk på meg. For eksempel norske misjonærer i Mali, der jeg nylig var. De le-ver og arbeider under svært enkle forhold, sa Erik Solheim.

– Kristne organisasjoner og kirker har noe å si for arbeidet med å prøve å skape en bedre verden. Selv om Norge kan-skje er blitt et av verdens mest sekulariserte land, så er reli-giøse ledere veldig viktige i andre land, for eksempel i Af-rika. Og det er klart at kristne ledere påvirker mer i Afrika enn på noe annet kontinent. Hver dag preker kirkeledere på kloden om fred og forsoning, og er en veldig viktig faktor til utvikling. I Afrika er det ikke andre store bevegelser enn de religiøse, både kristne og muslimske.

Videre sa Solheim at når man ser på tv så ser det ut som om verden er gått fra å være et forferdelig sted til et mye verre sted.– Men slik er det ikke, sa Solheim, og fortsatte:– Det er stadig færre fattige i verden. Men skandalen er at det fortsatt er så mange fattige blant oss til tross for at vi vet nøyaktig hva vi må gjøre for å få vekk fattigdommen. Vi vet at i bunnen må det være fred. Så må det være lov og orden i landet, det må ha en selvforsterkende økonomi, frivillige

organisasjoner og åndelig og politisk lederskap som drar i riktig retning. Dette har vi klart i Europa og Nord-Amerika, for eksempel. Og derfor vet vi også at vi kan klare det i Af-rika og andre steder, fastslo miljø- og utviklingsministeren. – Hva er det som er så viktig med å fjerne fattigdommen? Jesus sa jo at de fattige vil vi alltid ha blant oss. Jo, men det er ut fra ekstrem fattigdom at terror oppstår. Det er ut fra fattigdom at sykdommer oppstår. Fjerner vi ikke fattigdom-men, vil det ikke bare gå ut over de fattige, men det går ut over oss også, sa Erik Solheim.– Vi har altså alle ressursene som skal til for å løse fattig-domsproblemet, men har vi viljen?

Generalforsamlingen har fått et håndfast bevis på at ar-rangementet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er et sertifikat som bekrefter dette, fordi arrangementet har oppfylt bransjekrav nr. 59 Grønne Arrangementer hos Stiftelsen Miljøfyrtårn. Det er underskrevet av Byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen, og spesi-alkonsulent og sertifisør i Bergen kommune, Elisabeth Sørheim. Det var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som delte ut beviset, og leder i hovedkomiteen for GF, Kari Skår Sørheim, tok imot på vegne av forsamlingen.

tekst: mar it rødland, foto: eivind hauglid

Miljøfyrtårn

– Har kristne organisasjoner og kirker noe å si for at verden skal bli et bedre sted for flere? Ja, og amen!


Hvilke forventninger har du til GF 2008?

Ingeborg Hegg-heim– Jeg skal ha det veldig gøy med det kamerunesiske koret Malaika som jeg jobber med. Danse og synge til

den fantastiske musikken deres!

Knut Alfsvåg– Jeg har forvent-ninger om at det skal bli en samling til inspirasjon, samtidig som man skal få treffe gamle kjente fra

NMS-sammenhenger. Det blir jo en del når man har vært med noen år!

Einar EkenesJeg tror det kommer til å bli kjemegøy! Og så håper jeg at det blir mange kjekke turer.

Øyvind ØyFor det første hå-per jeg at GF må ha et klart Kristus-fokus. For det andre må GF rette blikket framover og få nye perspek-

tiver på arbeidet vi driver. For det tredje må vi tale tydelig i den kirke-situasjonen vi er i nå.

4på GF

tekst: kar in hestnes, hald-student

4på GF

– Hva betyr det for deg at GF er miljøtårnsertifisert?

Kristi Bergset– Jeg synes det er bra. Det er fint at de bryr seg om miljøet.

Agnar Aasland– At GF er miljø-bevisst føyer seg inn i rekken av gode vurderin-ger som NMS gjør. Dette gjør meg stolt av å høre til i NMS.

Sigmund Edland– Dette er ni-ende gang jeg er på GF, så jeg hadde kommet uansett. Men det er et veldig bra initiativ og et stort pluss!

Gerd Jahren– Det betyr egentlig veldig mye for meg. Jeg er veldig glad i kildesortering, for mye kan nyt-tes om igjen.

tekst & foto: mar ita vold, hald-student

4på GF

Hva har gjort mest inntrykk på deg så langt på GF?

Lisbeth Holler Danielsen, LillesandSeminaret med Øyvind M. Eide; ”Troshjelp som livshjelp – en vandring i sjele-

sorgens landskap”. Det var verdt hele turen til GF.

Hanne Zimmer-mann, StavangerDet var den lille talen til biskop, Ole Danbolt Hagesæther, onsdag. Den var tydelig og

gjorde meg glad. Jeg gleder meg til å høre ham lørdag og søndag!

Hanna Gaute-stad Norheim, OsloTrommesemi-naret, sammen med mange andre. Vi fikk prøve å spille

på afrikanske trommer.

Harald Oftebro, Gressvik, Fred-rikstadNjell Lofthus – hans vitnesbyrd og fantastiske innsats. Men også evangelis-

ten Sim fra Thailand. Hun har slik frimodighet og byr på seg selv.

tekst & foto: kar in hestnes, hald-student


Marit Nesse, ungdomsleder NMS U

– Hvordan er det å være på GF?– Herlig! Det er så godt å sakte men sikkert se at salen fylles av mennesker. Samtidig er det godt å vite at over 1500 mennesker øn-sker å samles for å lovprise Gud.

– Trives du her?– Ja! Lederteamet på 13 personer kom sammen allerede i går, så vi er godt i gang med å bli kjent med hverandre. Det er en veldig god atmosfære innad i teamet, og på GF generelt.

– Blir det mye jobbing her?– Vi er såpass mange å fordele oppgavene mellom, så for meg er det akkurat passe å gjøre til at jeg kan stoppe opp og slå av en prat med kjente.

– Hva slags oppgave har du her?– Jeg spiller piano i ungdommens lovsangsteam. Jeg har også ho-vedansvaret for fotografering av ungdomsprogrammet. Ellers hjelper jeg til der det trengs.

– Har du vært på GF før?– Nei, det har jeg ikke.– Hva slags forventninger har du til GF?– Gleder meg til å se hva Gud kommer til å gjøre med ung-dommen.

– Er det noe spesielt du gleder deg til?– Kveldsmøtene! De gir så mye åndelig påfyll. Det er godt å være på et møte hvor jeg bare kan få, uten å ha noen oppgave.

tekst & foto: bjarte mong, hald-student

7 kj

appe

Thor Ringsbu, tidligere misjonær på Madagaskar

– Har du vært på GF før?– Ja, men jeg er usikker på hvor mange. Jeg har vært på alle GF siden 1969, utenom de gangene jeg har jobbet ute.

– Hva betyr GF for deg?– Både det å peke ut veien videre for misjonen og å få inspirasjon for arbeidet.

– Hvordan er dette GF sammen-liknet med ditt første?– Det er vel litt tidlig å evaluere? Jeg ble innviet som misjonær på mitt første GF i 1969, så det var jo veldig personlig og sterkt. Dette GF synes jeg er veldig godt planlagt og forberedt, selv om jeg kanskje ikke er like enig i alt. Og så er det jo veldig spennende at dette med miljøbevissthet er så understreket.

– Er det noe spesielt du ser fram til?– Ja, konserten ”Guds draum”, og strategimeldingen.

– Hva har inspirert deg mest så langt?– Bibeltimen, tror jeg. En fin, dyp og inderlig måte å legge budska-pet fram på.

– Hva synes du om GF så langt?– Bra.

– ”Guds draum”, hva er det?– Guds drøm tror jeg er de visjo-ner og perspektiver, både på livet og evigheten, som Guds Ord gir oss.

tekst & foto: ola aasland vold, hald-student

7 kj

appe

Silje Seltveit Osdal, tegnspråktolk

– Har du vært på GF før? – Nei, det har jeg ikke. – Hvordan er det å være her? – Det er en gøy jobb, men litt hektisk til tider. Jeg er her først og fremst som tolk. – Hva er din oppgave her? – Jeg oversetter alt som skjer fra norsk til tegnspråk. Og fra tegn-språk til norsk, dersom noen døve taler i forsamlingen. – Hva synes du om at GF er miljø-fyrtårn-sertifisert? – Det er et flott tiltak. Det skal mye til for å få en slik sertifise-ring, så det ligger nok mye ar-beid bak det. – Er det noe som har vært spesielt utfordrende som døvetolk? – Erik Solheim! Han pratet vel-dig fort. Sangene kan også bli litt vanskelige og raske å oversette. – Er det noe som har vært spesielt morsomt? – Det er morsomt å få masse hyggelige tilbakemeldinger. Det å oversette når Malaika sang var også veldig morsomt. Det var vanskelig å illustrere de mange forskjellige rytmene. – Er det noe som har gjort spesielt inntrykk på deg? – Folks takknemlighet og tilbake-meldinger på tolkingen. tekst & foto: bjarte mong,

hald-student

7 kj

appe


tekst & foto: haakon & terese bue kessel

Nå ligger Nankai nye kirke lett tilgjengelig og godt synlig på en liten høyde. Kirken er vakker og lys med plass til ca 70 personer. Det er en praktisk brukskirke med bønne-rom, kjøkken, undervisningsrom, kontor og forsamlings-rom. Innvielsen fant sted 15. juni 2008.

Lang veiVeien fram mot et nytt bygg har vært lang og til tider van-skelig, men nå kan menigheten glede seg over at en man-geårig drøm er gått i oppfyllelse. På vigslingsgudstjenes-ten understreket kirkepresident Shigeo Sueoka kirkens viktige rolle i et samfunn der verdier og relasjoner er i sta-dig oppløsning. NMS-representant Åshild Furukawa la i sin hilsen vekt på at det å bygge kirke er Guds verk, og at det er ved hans ledelse vi har kommet hit.

Fra fiskerhavnenDen gamle kirken fra 1967 krevde etter hvert mye ved-likehold, og den var vanskelig å finne i trange gater i en eldre bydel nær havet. Kirken ble bygget som en frukt av arbeidet rundt evangeliseringsskipet Shinko Maru. Men allerede i 1971 så daværende prest i menigheten, Odd Bondevik, at framtiden for kirken ville ligge et annet sted. I sin rapport til misjonærkonferansen skrev han: ”… det

kan neppe herske tvil om at tyngdepunktet av misjonsar-beidet i distriktet i framtiden kommer til å ligge i de nyere drabantbyene, og ikke i de gamle fiskerhavnene slik som tilfellet har vært inntil nå.” Først i 2004 ble planene realisert og ny tomt kjøpt. Den nye kirken har en svært god beliggenhet. Den er godt synlig på en liten høyde og er lett tilgjengelig både med bil og tog.

Stort prosjektDen nye kirken har kostet ca to millioner norske kroner, og tomten har kostet ca 1,5 millioner kroner. Menigheten har en restgjeld på ca 500 000 norske kroner før alt er ned-betalt. Nankai nye kirke har vært et prosjekt i NMS siden høsten 2004 og ble avsluttet i desember 2007. Prosjektet har hatt mange givere, både enkeltpersoner, grupper og menigheter. Gjennom prosjektet er det kommet inn 1,3 millioner kroner.Nankai menighet er meget takknemlig for den store øko-nomiske støtten de har fått fra Norge. Hjertelig takk til alle som har vært med å bygge en kirke i et land der det kreves stort mot å la seg døpe i Jesu Kristi navn.Nå er menighetens håp og bønn at den nye kirken skal bli et sted for fellesskap og gudstjeneste for mennesker i alle aldre. På innvielsessøndagen var kirken full to ganger.

Nankai nye kirke er ferdig

Det begynte i en fiskerhavn som en frukt av arbeidet rundt evangeliseringsskipet Shinko Maru på 1960-tallet. Men alt i 1971 ble det sagt at framtiden for kirken ville ligge et annet sted.


Det går ikke frem av artikkelen at for-målet i første omgang er kartlegging. Prosjektet defineres snarere inn i mi-sjonens tradisjonelle hjelperfilosofi – som tilbud til misjonærbarn om å ”snakke om sine erfaringer”.

Et oppgjør gjenstårMange ønsker kanskje ikke dette. Årsa-ken er at internaterfaringer ofte er inn-vevd med trosproblematikk.NMS har tatt et klart oppgjør med for-gjengernes uforstand og lagt om sko-lesystemet. Bra. Jeg savner likevel fort-satt NMS’ og andre misjonsselskapers oppgjør med ideologien som definerte det gale som rett. Plasseringen av barn utenfor foreldrehjemmet er ikke proble-mets kjerne. Den ligger i generasjoners utlegning av kallsideologien som rett-ferdiggjorde praksisen. paradokserKallsforkynnelsen var det som fikk våre foreldre, oss barn og hele misjonsmil-jøet til å tro at separasjon av barn fra for-eldre var rett.”Misjonskallet var noe jeg måtte”, sa far da jeg i sin tid forsøkte å ta dette opp med han. For far fantes ikke annen forklaring - intet alternativ til å føl-ge Guds Kall, og ikke alternativer til misjonsselskapets organisering av ut-øvelsen. Og misjonsselskapet organiser-te bort barn og familieliv. Misjonsideo-logiens sterke fokus på personlig kall, ga lite rom for misjonærenes følelser. Det ble rett å se bort fra dem. Det var Guds Vilje.

Stillferdig kursendringI dag er ikke kallsideologien lenger frem-tredende. Det virker ikke lenger så an-

nerledes å reise i misjonens tjeneste enn å reise i annen utenlandstjeneste. Dette er en kursendring av dimensjoner. Hva ligger bak? Har misjonsselskapene bare foretatt en intern justering for å komme ”i takt med tiden”? Eller er det tatt et teologisk oppgjør med kallsideo-logien? Jeg vet ikke.Dette er et viktig punkt, nettopp fordi kallsforkynnelsen har vært selve knebe-len for mange barn av misjonærer. Et barn som er oppdradd i kristen tro og med misjon som integrert del av denne, mukker ikke for Guds Vilje. Våre foreldre mukket heller ikke. Tvert imot – kallsfor-ståelsen fikk dem til å fornekte sine na-turlige foreldreinstinkter. ”Alle” gjorde det. Det ”alle” gjør, blir det normale. I misjon var innvendinger det avvikende.

VirkemidleneFor å gjøre galt til rett over så lang tid, har misjon benyttet sterke virkemidler.For det første var offertanken sentral. Vil-jen til personlig offer ble brukt som selve tegnet på rett tro og oppriktighet i kallet. Offeret ble dernest forsynt med høyver-dig mening – som å være Guds utvalgte og ”gå ut og gjøre alle folkeslag til mine disipler”. Sist, men ikke minst ble offe-ret supplert med belønning og sanksjon. Belønningen lå i miljøets anerkjennelse, og i rollen som utvalgt - forsterket med Guds løfter om ”å være med dere alle dager inntil til jordens ende”. Sanksjonen ved sviktende vilje til ly-dig underkastelse, har på den ene side kommet til uttrykk som mistenkeliggjø-ring av åndelige kvaliteter: Misjonærer som tok barn ut av skolen eller forlot tjenesten, har alle følt dette på krop-pen. Lydighet mot Kallet og tvil om ån-

delige kvaliteter ved sviktende vilje til lydighet, husker jeg som sentrale ele-menter i misjonsforkynnelsen. I tillegg har vi rettferdiggjøringen som ligger i ordet: ”Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud og etter hans ord er kalt” – etter mitt syn den perfekte an-svarsfraskrivelse.

En ubehagelig sammenligningIdeologier som forutsetter lydig under-kastelse og opererer med belønning og sanksjoner, rommer alltid risiko for disiplinering av meninger. Jeg kan ikke se annet enn at kallsideologien slik den ble forkynt, har hatt elementer av hjernevask. Disse virkemidlene var det som disiplinerte våre foreldre til å svik-te oss. Jeg bebreider dem ikke.

Oppdragelse til dårlig samvittighetVåre foreldre var ikke alene om å bli disiplinert til å tro at sviket var Guds Vilje. Vi barn hørte samme forkynnelse og delte våre foreldres tro på at det var rett. Når vi led savn eller overlast, hadde Gud en mening med det. Våre følelser var noe i retning av en person-lig brist og syndige for Gud. De måtte fornektes, i det minste skjules. Men ”Gud ser alt”. Forkynnelsen sør-

fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere

INNSPILL TIL NMS’ PROSJEKT:

Et glemt oppgjør?Mai-nummeret av Misjonstidende presenterer prosjektet ”Internatbarn i NMS”, etablert i erkjennelsen av selskapets feilslåtte familiepolicy gjennom mer enn hundre år.

I 1990 skrev Berit Dahl boken, Bortsendt – om barn mellom kulturer


Berit Dahl har skrive eit viktig og utfor-drande innlegg der ho oppmodar NMS og andre misjonsorganisasjonar til å ta eit tydeleg oppgjer med haldningar og handlingar i forhold til barna til misjo-nærar. I NMS, som i fleire andre misjons-organisasjonar, er vi i gang med eit slikt oppgjer. Det er bakgrunnen for det pro-sjektet vi nå har starta.

Kartlegging og oppgjerVi vil vera tydelege på at dette prosjek-tet skal vera ei kartlegging. Poenget nå er at dei som sjølv har erfart kva det er å vera barn av misjonærar, kjem til orde med sine forteljingar og sine historier. Vi trur det best kan skje gjennom ei kartleg-ging. Det er vidare vesentleg for oss at den blir gjennomført av ein ekstern forskings-institusjon, nettopp for å unngå at vi skal hamna i ”tradisjonell hjelpefilosofi”. Vi er også svært glade for å gjera dette i sam-arbeid med Norsk Luthersk Misjonssam-band (NLM) og i forståing med andre misjonsorganisasjonar. Prosjektleiar blei tilsett i dette på bakgrunn av klart definer-te faglege kvalifikasjonar. Men denne kartlegginga er også viktig for oss som organisasjon. Den er eit nødven-dig ledd i vårt oppgjer med det vi kan kal-la misjonærbarn-problematikken som vårt organisatoriske traume.

Kall og kursendring: justering eller oppgjer?Kjernen i problemet, hevdar Dahl, er kalls-ideologien. Det var den som rettferdiggjorde eit system som tok barna bort frå foreldra. Eg trur ho langt på veg har rett. Derfor har det foregått ei kursendring i måten vi snakkar om kall på i norsk og internasjo-nal misjon. Store ord er blitt tona ned, for-di vi er blitt innhenta av erfaringar. Der-nest arbeider vi for at ulike kall kan henga saman: Foreldrekall og misjonskall, kall til arbeid og kall til å leva i ein familie, som barn, forelder, tante, onkel, eller kva det måtte vera. Vi søker i vår praksis å halda dette saman på ein annan måte enn før. Det ligg også ei ny forståing av samver-ke mellom kvinner og menn her. Vi tolkar i dag kvinners og menns oppgåver langt meir likeverdig enn før. I dette ligg det eit oppgjer med kallsforkyn-ninga slik den var. Men som ein organisa-sjon som trur på Gud, kan vi ikkje ta eit

oppgjer med at Gud faktisk kallar men-neske til å tena han. Spørsmålet er korleis vi som menneskeleg organisasjon legg til rette for at det kan skje. Det var her den systemiske feilen var. Det er viktig for oss å vedgå at det var eit system som var feil. Berit Dahl har rett i at menneske blei fanga av det systemet. Først og fremst var det barn som betalte prisen, dernest også foreldra. Her er eit oppgjer nødvendig: Vi, som hadde og har som in-tensjon å gjera rett og visa omsorg for med-menneske, har vore ansvarleg for eit system som fråtok våre eigne barn heilt grunnleg-gande rettar og oversåg heilt grunnleggan-de behov. Dette er NMS’ traume.

Kunnskap og konsekvensarSamtidig er det også ein del av biletet at det som skjedde i misjonen, spegla hold-ningar som rådde i samfunnet elles. Det var ikkje tilstrekkeleg kunnskap i samfun-net om konsekvensane av det vi gjorde, av flytting og av å riva familiar opp med rot; om å skilja foreldra frå barna. Men vi må også vedgå at ved å legga ein åndeleg (guddommeleg) autoritet bak systemet, forsterka vi det ytterlegare, og det bidrog truleg til at vi heldt fast på eit system også etter at kunnskapen om konsekvensane var godt nok dokumentert.

Tru & barndomDet er smerteleg og gjer inntrykk når Berit Dahl knytar oppvekstvilkår og omsorgssvikt direkte til det at mange barn av misjonærar har vendt kristentrua ryggen. Eg ser at ho kan ha mykje rett i det. Og som organisa-sjon skal og må vi ta det inn over oss. Samtidig er det også vår overtyding at når det gjeld spørsmål om tru og ikkje tru, er det mykje som ligg utanfor vår kontroll. Vi vil halda fast på at tru alltid er noe som Gud skaper. Var det ikkje slik, var det lite tru i verda. Og vi ser at trass i våre person-lege og strukturelle feil har trua slått rot, og den kristne kyrkja har vakse fram. Men dette fjernar på ingen måte smerta ved det Berit Dahl peikar på, eller alvoret i det systemiske som vi som organisasjon har vore berar av. Takk for ditt innspel. Vi tolkar det som eit bidrag til prosessen med å ta eit truverdig oppgjer med noen av dei mørke sidene ved vår tradisjon.

Kjetil Aano

get for å syndiggjøre slike følelser som ingen slipper unna i oppvek-sten – som selvopptatthet (egois-me) og sinne. Synde gjorde man i tanker, ord og gjerninger – ikke på ett område slapp man unna. Dår-lig samvittighet skulle man ha, skamfølelsen fikk vi på kjøpet. Slik ble vi forsynt med en effektiv kne-bel for å føle, mene, si eller gjøre noe som stred med ideologien. Den som gjorde noe slikt – det forekom – fikk dommen, i hvert fall bak sin rygg.

Spørsmål om troverdighetNår berettigede følelser ikke får komme til uttrykk, vendes de inno-ver, skaper ensomhet, depressivi-tet, ofte også bitterhet. Mange mis-jonærbarn har på grunn av denne sammensatte og uangripelige kne-belen, vendt tro og misjon ryggen. Dette må være et alvorlig tankekors for misjonsselskapene hvis begrun-nelse er å føre mennesker til Gud. Skal misjonsselskapenes vilje til å komme barn av misjonærer i møte bli troverdig, må det tas et oppgjør også med kallsforkynnelsen som legitimerte familieoppløsning, og med virkemidlene som ble benyttet til å opprettholde en familiefiendt-lig (og gudsfiendtlig?) praksis. Da først vil det være håp om at kne-belen kan løsne og dialog komme i stand. La oss som står litt fjernt fra mi-sjon i dag, få høre om dere er vil-lige til dette.

Berit Dahl

Misjon og misjonærars barn


utgangspunkt

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

er en selvstendig organisasjon

innenfor Den norske kirke

og ser seg som et redskap

for å realisere denne kirkes

misjonsoppdrag.

Visjon:

En levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land.

Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og

menighetsbygging

• Diakoni og bistand

• Lederutvikling og

organisasjonsbygging

Felt:

Brasil, England, Estland, Etiopia,

Frankrike, Japan, Kamerun,

Kina/Hongkong, Kroatia, Laos,

Madagaskar, Mali, Midtøsten,

Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer:

Ca. 100, inkludert misjonærer

i norgestjeneste.

Norge:

NMS/NMS U består av nesten

2 500 for eninger/grupper og

arbeider i ni regioner.

Gavebudsjett 2008:

ca. 87,3 millioner kroner.

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85030

NB! 28 % skattefradrag for gaver

inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:

Bankgiro:

8220 02 85073

Då Martin Luther King heldt sin berømte tale der han sa ”I have a dream…”, av-slutta han med å senda folket heim igjen til byane og bygdene dei kom frå med eit klart oppdrag: Å omsetja draumen i handling. Å arbeida for at draumen steg for steg, skulle bli verkeleg.

Den 13 juni avslutta NMS sin generalforsamling. Der skjedde på mange måtar det same. Vi blei sende heim igjen – kvar til sine oppgåver, med eit klart mandat om å arbeida vidare for frimodig å gjera Guds draum for kvart menneske nærve-rande; å arbeida for at NMS skal ha den plassen vi var tiltenkt i Guds draum.

Generalforsamlinga blei på mange måtar ei inspirerande samling. Frå mi side vil eg gjerne framheva programmet, som inneheldt ei rekke høgdepunkt. Fleire ting kunne nemnast: Laurdagskvelden, med samtalen mellom Per Arne Dahl og Per Aamodt Tveit, var ei sterk påminning om kor sårbart livet er, og likevel held Gud oss fast i sin draum; mange flotte innslag i sang og musikk, Sissel Kyrkjebø, konsertar med Malaika, og koret Embla, Marianne Juvik Sæbø, Anders Rønnin-gen og Ole Paus sitt musikkverk; ei rekke gode talar og bibeltimar, inspirerande og utfordrande seminar.

Det var ekstra gledeleg at det meste av dette hadde ei tydeleg kopling både til mottoet for generalforsamlinga og til NMS’ strategiske arbeid. I den samanhen-gen var også debattane viktige. Landsstyret fekk mykje ros for arbeidet med samlivsetisk profil, men fekk beskjed om å strama dokumentet noe opp. Det ar-beidet er alt påbegynt. Landsstyret fekk heller ikkje fleirtal for alle sine forslag til justering og endring av grunnreglar og vedtekter. Samtidig ga generalforsamlin-ga klar tilslutning til landsstyrets strategimelding. Den peikar klart på dei store endringane vi står overfor som eit misjonsselskap som ønskjer å spela ei rolle i global misjon, og den framhever tydeleg dei store ufordringane vi står overfor: Det gjeld både å balansera økonomi og aktivitet; det gjeld misjonsstrategi, og det gjeld å finna dei rette arenane, å auka givargruppa, særleg blant yngre men-neske. Vi trur at våre arbeidsmåtar gir oss eit godt grunnlag for dette: NMS held forkynning og diakoni saman, og viser korleis både forkynning og forvalting av skaparverket er ein del av same oppdraget om å arbeida for forsoning. På ein fruktbar og spenningsfull måte held vi saman det målretta og utadretta arbeidet med den misjonale dimensjonen ved det å vere kyrkje.

Alt i alt har generalforsamlinga gitt landsstyret og administrasjonen gode ram-mer for arbeidet med dette i kommande treårsperiode. Samtidig er dette noe vi alle står saman om. Det dreier seg om å ta med oss visjonen tilbake til der vi le-ver kvar dag; om å gjera som Martin Luther King oppfordra sine tilhengarar, handla slik at Guds draum blir til ei rørsle som gjer Guds rike nærverande og nært gjennom ord og gjerning.

Ver med på det, og ver med og be om at Gud må gjera oss alle i stand til å bidra på ein rett måte til dette.

utgangspunkt

kjetil aano, generalsekretær i nms

Draum og handling


Med sitt nærvær forandret Jesus virkeligheten ved graven til Lasarus. På samme måten forandret Jesu nærvær livet til disi-plene i Emmaus. I ham var det nytt liv, i ham ble de satt fri, og i ham ble de sendt videre. På samme måte med disiplene i Jerusalem. De som hadde gjemt seg bak stengte dører, handlingslammet av frykt, tyn-get av sorg og håpløshet. Så kommer de to disiplene fra Em-maus med budskapet om Jesu nærvær. Plutselig står Jesus midt iblant dem og sier: ”Fred være med dere!” Jesu kommer med sitt ”Frykt ikke!” og livet blir nytt. De settes fri. Dørene låses opp og åpnes mot verden. Og disiplene drar ut for å forkynne Guds godhet.

Med sitt nærvær forandrer Jesus også vår virkelighet og vår verden. For disiplene ble ikke tiden etter oppstandelsen evig, – himmelfarten endret radikalt deres opplevelse av Jesu nærvær. Men før han dro, gav han dem løftet om at han skulle være med dem alle dager inntil verdens ende.

Jesus Kristus er fortsatt nær i denne verden, og dette nærværet har han knyttet til noen enkle, konkrete ting: Ordet og bønnen, det kristne fellesskapet og sakramentene.

Når vi samles og praktiserer dette, – da er vi kirke. Om det er i England, Estland eller Blystadlia – Madagaskar, Thailand eller Bergen. Da er Kristus nær, og mennesker blir satt fri til å gi, og da blir mennesker sendt for å forkynne Herrens godhet.

Kirken i Guds drøm er stedet for Guds nærvær.

Kristi nærvær forandrer ossKristi nærvær forandrer stedet vi er påKristi nærvær gir liv og setter fri

Når vi sendes ut er vi kirke.

(Utdrag av Kjersti G. Norheims bibeltime på GF i Bergen)

kjersti gautestad norheim, menighetsplanteprest i blystadlianistepakken

Kirken i Guds drøm

Vi ber for:• Den nyvalgte landsstyrelederen, Kari Skår Sørheim • Det nye landsstyret

fr a nattverden på gener alfor samlingens avslutningsgudstjeneste

foto: eivind hauglid


Konserten og verket ”Guds drøm” i Johanneskyrkja med ungdomskoret Malaïka frå Kamerun og ”Embla”, eit ungt damekor frå Trondheim, ein strykekvartett og ein resitør, var ei oppleving som gjorde eit spesielt sterkt inntrykk på dei som var heldige nok til å vere til stades.

Ole Paus har sagt at det var modig gjort av NMS å spørre han om å skrive orda til verket ”Guds drøm”. Eg tykkjer det var modig gjort av Ole Paus å takke ja til invitasjonen! Diverre kunne han ikkje vere til stades på framføringa av det heile i Johanneskyrkja, han var

forhindra. Men det er veldig synd, for eg hadde unt han den gledesfylte opplevinga. Eg veit at Paus og Rønningen har samarbeidd godt, og det går det også an å merke på resultatet. Berre synd at Paus ikkje fekk oppleve at orda hans og musikken til Rønningen fekk sitt eige liv. For det var det som skjedde. Orda gjekk ut frå munnen til kora og resitøren, dei svevde mot himmelen - og fekk sitt eige liv på vegen.


Herre, vær nær megDei spesielle, vakre, kraftfulle tonane til Anders Rønningen smaug seg inn i 1 000 hjar-ter i Johanneskyrkja i Bergen under generalforsamlingen. Med seg tok dei Ole Paus sine spesielle ord, vakre og forsiktige, drøymande og kraftfulle.

”Lys i meg! Gjør meg til en soloppgang! Lys i meg! Fyll min arme sjel med sang!

Gi meg en tanke jeg kan hvile ved!Gi meg en uro som kan bli en fred!

Herre, vær nær meg!Se du i nåde til min sjel!

Se meg, her er jeg!Ta meg imot og gjør meg hel!

Å, la meg få værealt hva jeg er i deg!

La meg få læreå følge trofast på din vei.

Kun til din ære viljeg være meg.

Embla er et damekor fra Trondheim,

som består av 22 sangglade kvinner i

20-30- årsalderen. Koret ble startet av

Norunn Illevold Giske, som også diri-

gerer. Embla er knyttet til musikkmil-

jøet rundt Institutt for musikk, NTNU i

Trondheim, og er fast samarbeidspart-

ner med Trondheim Symfoniorkester.

Koret har vunnet flere priser, nasjonalt

og internasjonalt.


Konserten og verket ”Guds drøm” i Johanneskyrkja med ungdomskoret Malaïka frå Kamerun og ”Embla”, eit ungt damekor frå Trondheim, ein strykekvartett og ein resitør, var ei oppleving som gjorde eit spesielt sterkt inntrykk på dei som var heldige nok til å vere til stades.

Ole Paus har sagt at det var modig gjort av NMS å spørre han om å skrive orda til verket ”Guds drøm”. Eg tykkjer det var modig gjort av Ole Paus å takke ja til invitasjonen! Diverre kunne han ikkje vere til stades på framføringa av det heile i Johanneskyrkja, han var

forhindra. Men det er veldig synd, for eg hadde unt han den gledesfylte opplevinga. Eg veit at Paus og Rønningen har samarbeidd godt, og det går det også an å merke på resultatet. Berre synd at Paus ikkje fekk oppleve at orda hans og musikken til Rønningen fekk sitt eige liv. For det var det som skjedde. Orda gjekk ut frå munnen til kora og resitøren, dei svevde mot himmelen - og fekk sitt eige liv på vegen.


Herre, vær nær megDei spesielle, vakre, kraftfulle tonane til Anders Rønningen smaug seg inn i 1 000 hjar-ter i Johanneskyrkja i Bergen under generalforsamlingen. Med seg tok dei Ole Paus sine spesielle ord, vakre og forsiktige, drøymande og kraftfulle.

Dypt mellom dine stjernehimler lever jeg.Overalt i alt som lever ser jeg deg.Så fjern, så nær meg!Elsk meg! Her er jeg!

Jeg ble en tid på jorden og en sjel i deg.Du drømte meg, og så ble jeg en del av deg.Vær her! Vær nær meg!Uverdig er jeg.Elsk meg likevel og gjør meg hel i deg.

Og på slutten er det Gud som taler:

Søk etter meg i det minste jeg har skapt,du finner meg lettest der.Jeg skapte deg, mitt kjæreste liv på jorden, for å speile grenseløsheten i meg selv.

Malaïka er et prosjektkor fra Kamerun

som ledes av dirigent Djobaïrou Ho-

noré, musikklærer ved Collège Protes-

tant ungdoms- og videregående skole i

Ngaoundéré. Koret består av 17 sangere

som alle er elever ved skolen. Malaïka

arbeider spesielt med tradisjonelle san-

ger som har en lang kulturarv.


tekst: åse neergård

Denne uttalelsen kommer fra en av lederne i Ijadji-synoden vest i Etio-pia. Han var på den store ordina-sjonsgudstjenesten der det skulle or-dineres 56 prester samtidig, og blant mange andre gjester var også tidli-gere Etiopia-misjonær Åse Neergård. Hun forteller at forandringene er sto-re siden hun og mannen, Hans Bir-ger Neergård, hadde sitt arbeid her.

Stod sammen– I 1974-76 fikk vi stå sammen med menighet og folk under hungerka-tastrofen som rammet så hardt. Vi fikk kjenne smerten og fortvilelsen, vi fikk gråte sammen med folk, vi fikk gi dem mat, fikk muligheten til å gi hjelp. Vi fikk kjenne velsignelsen av dette. Vi fikk se at arbeidet vi gjorde, nyttet. Og nå fikk vi også muligheten til å komme tilbake hit, sier Åse.For 20 år siden sto folk i Ijadji i kø

for å få mat under den daværende hungerskatastrofen. Det Norske Mi-sjonsselskap (NMS) fikk sammen med Mekane Yesus-kirken være med på å hjelpe 15 000 mennesker gjennom to vanskelige år. De 800 første som fikk mat, var barn med mindre enn elleve cm i omkrets rundt overarmen.

åndskampRungende bønnerop over høyttalere fra den mest radikale moskeen vek-ket alle denne ordinasjonssøndagen. Moskeen tilhører Wahabi, en saudi-arabisk versjon av islam. Moskeen ligger like ved det skremmende ste-det hvor så mange kristne ble skutt. Fremdeles forsøker man å skremme de kristne. Men en time senere høres kraftig sang fra kirken. Det er ånds-kamp i luften. Slik er virkeligheten i Etiopia.

Denne søndagen var det relativt fre-

delig. Det kom mange gjester fra hovedkontoret til Mekane Yesus-kirken i Addis Abeba, fra prestesko-len, samt flere kvinnelige prester fra andre synoder. Det var glede og fest; tenk at hele 56 nye prester skulle innvies! Og to av dem er kvinner! Dette var en stor dag, ja, det virket nesten utrolig. Og alle 56 har fått kall fra sine menigheter om å være prest der, og menigheten vil betale lønnen deres.

Glede og takkGudstjenesten startet med en pro-sesjon der ungdomskoret kom inn først. Deretter kom alle de 56 pre-stene i sine nye kjoler. Det var sang og taler, og prestene stod rundt al-terringen hvor de fikk sin røde stola, og ble bedt for. Etterpå var det hil-sener fra kvinnegruppen og norsk og svensk misjon, og de to kvinnene fikk ekstra oppmerksomhet. Det ble en gledes- og takkefest, med lovsang

I vekst & smerte– Vi lever blant folk som ønsker at vi ikke finnes. Det er skremmende. Den største utfor-dringen vi har er sikkerheten vår. Men det kan vi ikke tenke på til daglig. Vi stoler på at Gud er med oss, også gjennom det vanskelige.


og takk til Gud. Men for noen pres-set tårene likevel på.

For 40 år siden kom det to kristne fa-milier til Ijadji. Dette var et muslimsk område, men de to familiene vitnet om Jesus likevel. Etter hvert var det flere som ville bli kristne, og det ble først en kirke og siden en menig-het her. Menigheten arbeidet videre med å vitne om Jesus, og for 20 år si-den var det blitt en stor kirke i byen, og flere menigheter i området rundt. I dag er det 140 menigheter i virk-somhet, og med mye folk! De har opplevd pinseunderet, de har opp-levd en karismatisk vekkelse. Og de har fått erfare Guds hjelp gjennom lidelse og vanskeligheter. Dette er en synode som er selvhjulpen på så mange vis. De har bygget kirkekon-tor og bibelskole selv. De lønner sine arbeidere selv og er på mange måter en mønstersynode.

Største utfordringI denne synoden støtter NMS et landsbyutviklingsprosjekt. Prosjek-tet, som er i Nonno, er et flott pro-sjekt med gode resultat og stor aner-kjennelse blant folk og myndigheter. Men det var da en av lederne i sy-noden ble spurt om hva som er den største utfordringen nå, at det foru-roligende svaret kom:– Det er sikkerheten vår. Vi lever blant folk som skulle ønske at vi ikke fantes.

Det er altså både gleder og utfor-dringer. – I Etiopia er det virkelig en kirke i både vekst og smerte. La oss ikke glemme de kristne der, ber Åse Neergård.

– Jeg har forberedt meg i fem måneder, og så får jeg bare fire minutter, sa evangelist Sim fra Thailand med et varmt smil.

På vegne av de internasjonale gjestene engasjert i programmet Evange-lisering og menighetsbygging ble hun utfordret til å komme med en hil-sen til generalforsamlingen.

Den ivrige evangelisten tok forsamlingen med til byen Mukdahan i Nordøst-Thailand. Siden hun var ferdig på Den evangelisk-lutherske kir-ken sitt teologiske seminar har hun arbeidet i byen som ligger ved Me-kongfloden og med Laos på andre siden av elven. – På tre år har 67 blitt døpt og ca. hundre personer er nå interessert i å lære mer om Jesus, fortalte hun. Godt hjulpet av misjonærkollega Kjar-tan Sørheim tok hun forsamlingen med storm, og flere ganger ble hun avbrutt av applaus.

Sim er gift og har to barn, en jente på 22 år og en sønn på 15 år. I voksen alder langpendlet hun til Bangkok for å studere. I denne tiden hadde mannen, som er utdannet advokat, det daglige ansvaret for barna. Og hun kan ikke få skrytt nok av mannen.

Kirkesenteret som er under oppbygging i byen, inneholder også et se-minarbygg. Utfra dette senteret drives det et utstrakt opplæringsarbeid blant lekfolket i menighetene i regionen.

Sim fortalte forsamlingen om hvordan hun forkynte evangeliet ved hjelp av en dukke og en bok med ulike farger. Hun ville gjerne fortsatt å for-telle, men da hun måtte avslutte sa hun: – Da får jeg reise tilbake og fortsette å prate og forkynne for de 370 000 som ennå ikke har hørt om Jesus i Mukdahan.


Fra smilets land



svarsending 7030 0096 oslo

mt8

-20

08

Papirutgave, kr. 390,- (velg velkomstgave)

Lyd-cd, kr. 390,- (velg velkomstgave)

Studenttilbud, til kr. 195,- (velg velkomstgave)

Navn: _________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________

Telefon: _________________________________________________________________

E-post: _________________________________________________________________

Abonnementet er en gave, send regningen til: Jeg ønsker velkomstgaven selv.

Navn: _________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________

Telefon: _________________________________________________________________

E-post: _________________________________________________________________

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] løper til det blir oppsagt.

Tilbud: Misjonstidende ut hele 2009: (vanlig årspris kr. 360,-)

Malaïka-cden. Koret fra Kamerun som be-søkte GF og turnerte Norge

i hele juli. (kryss av)

Ønsker MT-kruset i velkomstgave

(kryss av)

En spire til kunnskap, kall og tjeneste

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

Sommertilbud:

kun kr. 390,-

ut hele 2009

”JORDEN OG DET SOM FYLLER DEN” – nytt samtalehefte for foreninger og grupper

Det er nå laget et nytt samtalehefte i NMS beregnet på foreninger og grupper. Det er et enkelt hefte med seks kapitler som inneholder glimt fra arbeidet og noen ord til ettertanke. Dessuten er det forslag til samtaleemner, sang og bønn. Heftet har tittelen ”Jorden og det som fyller den”, og har fokus på skaperverk, forvaltning, miljø. Temaene som tas opp er utfordrende og aktuelle for vår hverdag. Ønsket er at heftet skal inspirere til meningsfulle og gode samtaler i foreninger og grupper!

Heftet kan bestilles fra NMS’ infosenter tlf 51 51 61 00 e-post: [email protected] Det er gratis til NMS-foreninger, ellers koster det kr 25,- pr stk

SAMTALEHEFTE FOR FORENINGER OG GRUPPER

JORDEN OG DET SOM FYLLER DEN

TEMATURER I KRISTEN REGIHØSTEN 2008.Israel24/9 – 4/10 og 27/9 – 6/10 Shalomturer til iSrael.1/10 – 11/10 DireKteFlY til iSrael 11/10 – 25/10 to DireKteFlY til iSrael lØVhYtteFeSteN 25/10 – 1/11 DireKteFlY til iSrael Gruppe, JesusKvinner7/11 – 17/11 Shalomtur til iSrael For Damer 9/11 – 23/11 iSrael, DØDehaVet oG eilat Spa og behandling, tilbud om utflukter. USA National Quartet Conv. 6 – 15/9 Gaither Fest, myrtle Beach 24/10 – 4/11Tyrkia 25/9 – 4/10, Shalomtur, Bjørn helge Sandvei og rolf Gunnar heitmann 4 – 11/10 oddmund rossavik og Glenn Ø. WehusKina 2 - 16/11 Snefrid og Jan ivar Nilsen Egypt/Israel 3 – 13/11 Bjarne imenes

turene finner du presentert på WWW.FoKuSreiSer.No eller du kan kontakte oss og få tilsendt turbrosjyren.

Postboks 723, 46 66 KristiansandTlf: (47) 38 12 56 60, Fax: (47) 38 12 56 [email protected] www.fokusreiser.no

Kjøp klimakvoter!

www.nms.no


22.-24. aug: ”Mat ved fjord og fjell”

19.-21. sept: Fotosafari

22.-26. sept: Seniortreff. Talar: Otto Høvik.

17.-19. okt: Kvinnehelg. Talar: Randi Buflaten.

24.-26. okt: Ekteparhelg.

14.-16. nov: OASE-helg

23.-27. des: Julefeiring

Tlf: 57 87 42 52 [email protected]: 57 87 43 95 www.innvikfjordhotell.no

6793 INNVIK


hverdagshilsener

Jeg er fortsatt hjemme og storkoser meg sammen med guttene mine. Det er et stort privilegium å kunne følge Thanan og Chalom. Fra midten av mars begynte jeg å jobbe igjen en dag i uken. Etter mange år på Lov-sangshjemmet har jeg fått god kontakt med mange, både barn, naboer, foreldre og ansatte. Det er kjekt å treffe alle igjen. Det er veldig mye bra som skjer på Lovsangshjemmet for tiden. Vi har full barnegruppe i bar-nehagen og mange aktiviteter på ettermiddagen. Jeg var med på noen hjemmebesøk nå i sommerferien, og foreldrene vi besøkte var veldig fornøyd med Lovsangshjemmet og mente barna hadde hatt en positiv utvikling etter at de begynte i barnehagen. Det var kjekt å høre. Å gå på hjemmebesøk er alltid kjekt og alltid litt trist. Kjekt fordi en får så mange positive tilbakemeldinger, men trist fordi en ser hvor vanskelig noen av barna har det. For tiden har vi en gutt som heter Då på besøk her hjemme. Jeg ble kjent med Då for mange år siden på Lovsangshjemmet. Han pleide å komme innom og besøke meg hver dag. Han var alltid ruset på lim. Då er forel-dreløs og bodde under motorveien like ved siden av Lovsangshjemmet. Han gikk ikke på skole og livnærte seg ved å selge stoff og tigge til seg mat i nabolaget. Narkoselgere er sleipe sånn, de bruker gjerne gategut-ter som løpegutter, istedenfor sine egne barn. Historien om Då har fått en lykkelig slutt. Lovsangshjemmet sendte Då på avrusning på statlig bar-nehjem/institusjon, og staten tok ansvar for gutten. Nå bor han på et bar-nehjem utenfor Bangkok. Han går på skole og er med på barnehjemmets idrettslag. Jeg har besøkt ham jevnlig, og han kaller meg mamma. Han er nå blitt 13 år, og vi håper og ber (vær gjerne med å be for ham, dere også) at det vil gå bra videre.

anne stor stein haug bangkok, thailand

Alltid kjekt, og alltid litt trist

misjonærkontakten

ill. foto fr a lovsangshjemmet: eivind hauglid


Generalforsamlinga til NMS er i år ”heime” i Bergen. Der er dess-verre ikkje me. I sommar skal me vera turistar i Thailand og garan-tert ha sol i ferien... Men altså, GF 2008, ”Guds Draum” startar neste veke i Bergenshallen på Landås. Ingen tvil om at region Bjørgvin har gjort ein kjempe-jobb med programmet.

Ein liten bit Thailand vert det òg, sidan evangelisten Sim frå Muk-dahan er invitert gjest og opptil fleire av våre misjonærkollegaer er påmelde.

Dersom du no i neste veke er i Bergenshallen, eller i området rundt, og kjem til å få auge på flotte og fargerike banner med GF-logo, då skal du veta at den òg kjem frå ”Smilets land”. Vår gode ven, Virot, har sørga for at over 30 banner i ulike fargar er å finna på GF. Me har prøvd å forklara etter beste evne kva som ligg i temaet ”Guds draum”, om logoen er fisk eller blom, eller begge deler, eller noko heilt anna...

Denne veka vart siste versjon en-deleg ferdig, i heile åtte fantas-tiske fargar. Me er ganske stolte! Kva farge likar du best? Hjå jen-tene her i familien er den mørke rosa ein klar favoritt...

Bangkok 29. juniAnne Brit og Arnehttp://hushat.blogspot.com/

Misjonærblogger

– Kom og sjå, Øydis! Han er kjem-pestor. Elevane spring til bakgarden med læraren på slep. Dei viser stolte og entusiastiske fram ein stor og mo-den agurk. Me tar han med oss inn på kjøkkenet for å ta ei smaksprøve. Eg hadde eigentlig tenkt at me skulle bruka han i ein salat, men ser at det passar mykje betre å nyta han her og no. Etter første saftige bit kjem det kontant frå ein av elevane: – Det smakar jo akkurat som ein norsk agurk i plastikk! Det er det beste eg veit. Agurken blir delt ut til alle som er der. Barnepika og kok-ka blir forklart at dette er skikkelig norsk agurk. Gumling og godlydar er å høyre frå alle munnar. Ikkje eit einaste stort, hardt frø er å finna. Dette var stas. Sidan desember har elevane stelt med kjøkkenhagen vår. Der har me planta karse, salat, red-dik, agurk, bønner og gresskar. Me har dekka med ei fiskenot i håp om at mus og gekkoar held seg unna frøa og plantene. Det er ein fryd å sjå gleda over alt som har spirt. Dette var god lønn for den kjedelege lu-kinga, og ikkje minst den kompliser-te affæren med å få den uhamslege fiskenota på plass. Alt blei vellukka utanom gresskarfrøa som ikkje ville spira. Mali er verkelig eit velsigna land for kjøkkenhagar.

øydis antun mali

Som flere av dere kanskje har fått med dere, så passerte syklonen ”Ivan” Madagaskar i februar. På øst-kysten førte den kraftige vinden til store ødeleggelser.Her hos oss på vest var det vannet som gjorde de største skadene. I Morondava ble om lag 5000 men-nesker husløse og tok tilflukt i kirker og andre større bygninger,Men utrolig nok, etter noen få da-ger flyttet folk hjem igjen. Da hadde vannet sunket, og folk tok opp igjen sine daglige gjøremål, til tross for skader på hus og innbo. Livet går videre! Vi kan ikke bli annet enn im-ponerte over folks stå-på-vilje!Da syklonen slo til, var vi i Antsirabe på misjonærmøte. Veien fra Antsira-be til Morondava ble ødelagt på fire steder, og vi ble ”værfaste” i to uker før vi kunne kjøre hjem igjen. I mel-lomtiden prøvde vi å jobbe så godt vi kunne fra Antsirabe.

lar s og anne smelandmadagaskar

glimt frå skulekvardagen i mali

syklonskader på vest-kysten av madagaskar

utdrag av brev fra NMS-misjonærer


HeiOppglødd,

oppstemt,

stolt og glad.

Jeg har vært på

generalforsamling

i Bergen, og det var en flott opplevelse!

Jeg håper de som har stått på i tre år

for å få dette til, setter seg ned med

hverandre og sier: Yes! Dette ble bra!

Jeg vil gjerne dele tre store opplevelser

med dere. For det første var det for-

handlingene, der generalforsamlingen

skulle si sin mening om Samlivsetisk

profildokument. Jeg fryktet at debatten

skulle bli hard, uforsonlig og ukjærlig.

Men folk behandlet hverandre med re-

spekt. Det var godt å oppleve!

For det andre var framførelsen av ver-

ket ”Guds drøm” helt uforglemmelig!

Det var damekoret Embla fra Trond-

heim som sammen med Malaïka fra

Kamerun, en strykekvartett og afrikan-

ske instrumenter, framførte musikken

til Anders Rønningen og ordene til Ole

Paus. Det kan du lese mer om på side

18. Det er et verk jeg aldri vil glemme.

Det tredje var lørdagens sang- og mu-

sikkveld med den ene flotte gjesten

etter den andre, og med Per Arne Dahl

og komponisten Per Tveit som bandt

det hele sammen, en utrolig opple-

velse. Det hele toppet seg da Sissel

Kyrkjebø kom ut på scenen, som DEN

overraskelsesgaven til hele forsamlin-

gen. Uten forkleinelse for andre: Dette

er det beste GF jeg har vært på. Jeg

er blitt inspirert, jeg har fått påfyll, og

jeg er blitt ekstra stolt over å tilhøre

Det Norske Misjonsselskap. Og hvis

du som leser dette ikke fikk være med

denne gangen, kan du alt glede deg til

neste gang.

Marit

rund turen ansvarlig for rundturen: marit rødland

Misjonærvigsling i Karmsund

Lena Susort vart vigsla til misjonær i eit mest fullsett bedehuskapell på heimplassen sin, Tuastad den 25. mai. Tuastad høyrer til Norheim Me-nighet i Haugesund.Generalsekretær Kjetil Aano leia sjølve forbønshandlinga, medan prost Norodd Stavenjord, sokneprest Sigve H. Clementsen, Gunnvor Lampe frå Norheim Menighet og personleg forbedar, Gunhild Vie også deltok.Tre søstre og to barndomsvenner av Lena deltok med fin song.Etter høgtidsgudstenesta samlast me til utvida kyrkjekaffi / fest der mange nytta høvet til å helsa Lena. Ho fekk også sjølv takka både etter forbønshandlinga og til slutt på festen. Ho sa blant anna at ho var så heldig, og ho var utruleg takksam for at ho skal få lov å reisa.Lena skal dra til Kamerun i august, for å undervisa på Den norske sku-len. Kanskje nokon vil bera med og hugsa på henne i bøn.

På biletet ser vi frå venstre sokneprest Sigve H. Clementsen, Gunnvor Lampe, Gunhild Vie, Lena Susort, generalsekretær Kjetil Aano og prost Norodd Stavenjord.

olaug solheim

Jesus, la min viljevære ledet bare av deg. La din Ånd føre megi alt slik du vil det.

Jesus, la min tankefå impulser renset av deg.La ditt lys lede meg,så rett jeg kan vanke.

Jesus, la mitt hjerteha sin største glede i deg.Ta bort alt det i megsom synd har fått sverte.

Jesus, fyll du livetrikt med takk og lovsang til deg.Gjør et brev ut av meg,som du har fått skrive.

rkm

I Jesu hender


mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset

Det er allerede en lang stund siden redaksjonen fikk tips om at Margrete Roer i Sarpsborg burde få MT-kruset. På general-forsamlingen i Bergen ble det tid til en liten prat. Bakgrunnen for tipset er at Margrete i snart ti år har drevet kiosk- og kan-tinedrift etter gjenbruks-butikk-prinsippet. Ingen får lønn, men alle pen-gene går til NMS. I dette tilfellet er det Stenbekk misjonssenter som får for-tjenesten. – Jeg har vært med i misjo-nen hele livet. På Stenbekk har jeg vært med siden det startet. Mannen min satt i kretsstyret da det ble kjøpt, datteren vår har job-bet der, og barna har vært på leir, forteller hun.

Siden hun ble pensjonist for snart 10 år siden, har hun brukt all sin fritid og

”Runde dager” i august 2008Gratulasjoner til:Klarfrid Ringsbu, f. 03.08.38, Aase Øye, f. 06.08.28, Ingebjørg Gram-stad, f. 10.08.38, Else Storaas Vatne, f. 12.08.58, Borgny Marie Tengesdal, f. 13.08.38, Anna Ma-rie Skogli, f. 17.08.58, Lillian Moe, f. 22.08.28, Elin Fracheboud, f. 23.08.58 og Olav Christian Rønne-berg, f. 24.08.58

gratulasjoner

gratulasjoner

”Runde dager” i september 2008 Gratulasjoner til:Turid Laland fyller 60 år 02. sep-tember 2008. Hun har vært tilsatt som kontorsekretær i Region Sta-vanger fra februar 1976. Adresse: Jonas Liesgate 1, 4319 SANDNES. Gratulerer!Olav Straume Kongsvik fyller 70 år 09. september 2008. Han tjenes-tegjorde som misjonær i Etiopia fra 1966 - 77, og høsten 2007 reiste han igjen ut for to nye arbeidsår på feltet. Adresse: P.O.Box 5552, Addis Abe-ba, ETIOPIA. Gratulerer!

Egil Johannes Reindal fyller 60 år 15. september 2008. Han tjeneste-gjorde som misjonær i Kamerun i periodene fra 1982 - 87, fra 1990 - 92, og høsten 2007 reiste han igjen ut for to nye arbeidsår på feltet. Adresse: B.P. 658, Ngaoundèrè, KAMERUN. Gratulerer!

Gratulasjoner også til:Tore Huseby, f. 13.09.28, Magnar Helgeland, f. 13.09.58, Torbjørg Aalborg, f. 18.09.58 og Åslaug Bor-gen Harbo, f. 25.09.58.

vel så det på kiosk- og kantinedrift på to syke-hjem i Sarpsborg. På det ene er kiosken åpen sju timer sju dager i uken, på det andre litt mindre. – Hva er det som driver deg til denne innsatsen?– Si det? Jeg er glad i misjonen og spesielt Sten-bekk misjonssenter. Og så er jeg glad i mennes-ker. Som pensjonist slipper jeg dessuten å telle timer, - det er mye mer moro å jobbe enn å sitte hjemme. Jeg føler heller ikke at det er bare en ”pengejobb” vi gjør. Det har større betydning enn bare det, forteller hun.

Ifølge kilder i økonomi-seksjonen ved NMS’ ho-vedkontor har det i disse årene kommet inn over en million kroner på denne måten.

Margrete trives godt på generalforsamlingen og har vært på alle minus en siden Tromsø i 1987. – Hva har gjort mest inn-trykk på deg her. – Det er fantastisk inn-holdsrikt å være her, og bibeltimen den første da-gen glemmer jeg ikke så fort, heller ikke møtet med Njell Lofthus. Jeg tror også det er flere unge familier her enn på tidligere gene-ralforsamlinger, og det sy-nes jeg er kjekt, asvlutter Margrete.



unge misjonærer på skattejakt i thailandd

agbo

k

Lovsang og tilbedelse i MukdahanLovsang er et område vi i Mukdahan-staben konsentrerer oss om. Vi tror at en gjennom lovsang vil åpne opp for et personlig liv sammen med Gud. Sang og musikk har alltid vært viktig i forbindelse med gudstjenesten. Sang og musikk taler til oss på en helt annen måte enn forkynnelse, og det er derfor berikende å legge vekt på begge deler.

Bibelen oppmuntrer oss ofte til å prise Gud. Salme 100,4 sier det slik: Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn! Å bruke tid til lovsang når vi har seminarer og andre arrangementer er derfor helt naturlig.

En av oss i staben, Eirin Sørheim, har derfor hele sitt ansvarsområde innen lovsang. Opptrening musikalsk hører også inn under dette. Det er viktig at de som leder sangen og musikken i kirka er på et visst nivå slik at musikken hever sangen og gjør det lettere og enklere å synge for menigheten.

Vi har valgt å legge vekt på å trene opp de som allerede leder lovsang/allsang i menighetene samt de som ønsker å drive med det i framtiden. Trening av lekledere er viktig for hele arbeidet vårt, og vi tror at det er slik vi som misjonærer kan være best til hjelp.

Innen lovsangsarbeidet og alt det andre vi driver med, er det helt klart thaiene selv som kan formidle og kommunisere best. Dersom de får god opplæring og tro på at de kan gjøre arbeidet selv, vil kirken her i nordøst nå så mye lengre.

Lovsang og tilbedels mener vi er viktig og nødvendig i en fungerende menighet. Vi tror det kan være en fin inngangsport for menigheter og enkeltmennesker til fellesskap med Gud. Det flotteste vi kan få være med på, er å se enkeltmenneskers liv forvandlet i møtet med den leven-de Gud.

familien sørheim og tveten i thailand

Krydderkake(langpannekake)KRYDDERKAKE

750 g hvetemel

750 g sukker

4 ts natron

2 ts malt nellik

2 ts malt ingefær

1 ts malt kanel

1 l kefir eller kulturmelk

evt. rosiner

Bland sammen, og ha oppi

langpanne. Stek ved 180 grader i

40-45 minutter.

Denne kaken er veldig enkel, og

blir ”ille god”, skriver Unni Holm

Olsen.

rundturen

– Hva har møte med misjon og mennesker som Njell Lofthus gjort med deg?– Det er få ting jeg har mer sans for enn folk som gir noe av seg selv for det de tro på. Njell har vært i Afrika nesten hele sitt voksne liv. Han reiste til Afrika i en alder av 70 år for å bygge en kirke for studenter. Jeg tar av meg hatten for den slags engasjement som vi trenger så utrolig mye mer av, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på GF i Bergen.


Folksomt på Fjelltun Med kjempebra vær og ca. 250 mennesker i alle aldre ble auksjonen og loppemarkedet på Fjelltun en trive-lig dag. Køen var lang da dørene til loppemarkedet åpnet, og mange fant ting de ville kjøpe for en rime-lig penge. Auksjonen varte i litt over tre timer, og de som brukte klubba i år var Kjell Erfjord og Ole Petter Hansson. 191 gjenstander ble solgt, og auksjonen inn-brakte hele 39 020 kroner. Blant annet ble det solgt en pram for kr 1 100, ei gammel bokhylle for kr 3 000, ei torskeruse for kr 650 og en appelsinkasse for kr 400. Den totale omsetningen ble på kr 68 518, et kjempe-bra resultat som kommer vel med når det gjelder driften og opprustningen av leirstedet.

tekst & foto: sverre jakobsen

EnglandMarius Schwarz dro fra England til Norge 10. juli. Han kommer til Norge etter endt ettåringstjeneste (U turn).

EtiopiaGunvor Kongsvik dro fra Etiopia til Norge 21. juni. Hun er i Norge på kortopphold.

KamerunRanveig og Finn Ove Kaldhol dro fra Kamerun til Norge 25. juni. De er i Norge på kortopphold.

Erik S. Sandvik dro fra Kamerun til Norge 7. juli. Han er i Norge på kortopphold.

MadagaskarTorbjørg Vikingsdal og Bjørn-Eddy Andersen dro fra Madagaskar til Norge 6. juli etter endt periode.

Ingebjørg Ravnå og Steinar Engeland dro fra Madagaskar 20. juli sammen med barna Markus, June og Dina. De kommer til Norge etter endt tjeneste.

Guro Trina og Per Ørjan Aaslid dro fra Madagaskar til Norge 21. juli sammen med sønnen Elias. De er i Norge på kortopphold.

Preben Axel Hodt drar fra Norge til Madagaskar 18. august. Han skal ut til ettåringstjeneste (U crew).

Birgitte Avtjern drar fra Norge til Madagaskar 18. august. Hun skal ut til ettåringstjeneste (U crew).

Anne-Marie Reimers drar fra Norge til Madagaskar 11. august. Hun reiser ut til korttidsengasjement (seniorvolontør).

MaliSandra Fjeldsgård Dusterud drar fra Norge til Mali 23. august. Hun drar ut til ettåringstjeneste (U crew).

Lise Eikeland Fossli drar fra Norge til Mali 1. september. Hun drar ut til første periode.

ThailandKjersti Karine K. Øvestad dro fra Thailand til Norge 12. juli. Hun kommer til Norge etter endt tjeneste.

Mari Helen Eriksen drar fra Norge til Thailand 15. august. Hun reiser ut til ettåringstjeneste (U crew).

Ingvil Storheim drar fra Norge til Thailand 15. august. Hun reiser ut til ettåringstjeneste (U crew).

Kari Synøve Sollie drar fra Norge til Thailand 15. august. Hun drar ut til ny periode.

ut- og hjemreiser

ut- og hjemreiser

Misjonsjubileum i LofotenGravdal misjonsforening (bildet) markerte 145 års-jubileum i begynnelsen av juli på et treff i Borge kirke. Foreningen startet som Buksnes misjonsfo-rening og har i dag ca. ti medlemmer. De fleste var med på markeringen i Borge kirke sammen med 50 andre fra hele Vest-Lofoten. Hovedfokus var arbei-det på Madagaskar, da Fanja som driver en broderi-bedrift der var sammen med oss. Hun fortalte fra sitt arbeid og hadde andakt. Tidligere misjonærer Evy og Reimar Brun deltok også. Foreningen hadde valgt å ha et lotteri til et jordmorprosjekt på Mada-gaskar som sin jubileumsfeiring. Det kom inn 18 000 kroner på lotteriet.

tekst & foto: solveig utvik


nytt fra inn- og utland

Foreningsprisen 2008

Det har vore knytta stor spenning til kven som skulle få for-eningsprisen i 2008. På generalforsamlinga sin tredje kveld fekk vi vite svaret. Misjonsforeningen ”Lyset” frå Rissa i Re-gion Trøndelag stakk av med sigeren, som er ei reise for to med Ravinala.Det var formann i juryen, Kjetil Aano, som delte ut prisen, og kom med følgande grunngjeving:– Vinnar av Foreningsprisen 2008 har på ein framifrå måte ført vidare tradisjonar frå det klassiske misjonsforeningsar-beidet. Den har regelmessige møte, ein gong i månaden, og føremålet er å støtta NMS sitt arbeid gjennom innsamling og aktivitetar. Juryen merker seg at foreninga har både kvin-ner og menn som medlemer, og at kandidaten synleggjer NMS-arbeidet lokalt. Prisen vart motteken av formann i re-gionsstyret i Region Trøndelag, Astri Wessel (bildet), då for-mann i ”Lyset”, Marna Pukstad, ikkje kunne vere til stades.


Landsstyret 2005-2008

Kari Skår Sørheim, leder, Reidun Nesvik Birke-land, Agder (nestleder), Kåre Gjønnes, Trøndelag, Else Storaas Vatne, Oslo/Borg, Jorunn Eikenes, Bjørgvin, Rolv Olsen, Hedmark/Oppland, Tone Norvang Øygard, Nord-Norge, Jarl Ove Peder-sen, Stavanger (perm), Liv Helga Lygren Austna-berg (1.vararepr.), Marit Hovde Syltebø, Møre, Stig Kaarstad, TeVeBu, Johannes Nyhamn, LUR’s re-presentant, Håkon Høyland, ansattes representant, Knut Holter, Misjonshøgskolen, Kjetil Aano, gene-ralsekretær, Svein Nybø, administrasjonssjef og Leif Hadland, program- og kommunikasjonssjef.

Endring av vedtekter og grunnregler

Debatten omkring endring av grunnreglene enga-sjerte deltakerne på GF. Det var mange som ville ha ordet, og det var mange som kom med endrings-forslag.

Spesielt var det paragrafene 2 og 9 som engasjer-te. Generalforsamlingen brukte mange timer på å komme med endringsforslag og stemme seg fram til endelig ordlyd.

I paragraf 2 var det foreslått en forenkling av den gamle ordlyden. Før het det: ”Det Norske Misjons-selskaps formål er å virke til Guds rikes utbredelse blant folkeslagene. Dette skjer ved utdannelse, utsendelse og underhold av misjonærer, og ved støtte til misjonsarbeid gjennom samarbeidskirker og organisasjoner. Det Nor-ske Misjonsselskaps arbeid i Norge danner basis for mi-sjonsarbeidet.” Endringen som landsstyret hadde foreslått, var: ”Det Norske Misjonsselskaps formål er i ord og hand-ling å vitne om Guds nåde i Jesus Kristus, og bidra til vekst i den verdensvide kirke.” Her var det mange som tok ordet og var uenige med landsstyret. Odd Bondevik stilte spørsmålet om vi har mistet noe av dynamikken ved den nye formuleringen. Rolf Ekenes spurte om hvordan den nye formuleringen står i forhold til internasjo-nal misjonstenkning, for eksempel gjennom Lau-sannepakten. Ordet ”folkeslagene” er brukt i NMS sin strategimelding. Bør den da også være med i formålsparagrafen? Kjetil Aano kunne på vegne av landsstyret fastslå at det ikke ønsker å bruke be-grepet ”folkeslagene”. Håkon Meyer syntes likevel de nye formuleringene i paragraf 2 er for svake. Bjørn Willoch mente at når alt blir misjon, blir in-genting misjon, og kom med forslag til teksttillegg. Jan-Martin Berentsen syntes den nye teksten ble for kort, ordene ”Guds rike” og ”folkeslagene” bør være med fortsatt.

Redaksjonskomiteen utarbeidet følgende forslag til paragraf 2 som ble vedtatt: ”Det Norske Misjonsselskaps formål er i ord og hand-ling å vitne om Guds nåde i Jesus Kristus, bidra til den verdensvide kirkes vekst og virke til Guds rikes utbredel-se blant alle folkeslag.”

Når det gjaldt paragraf 9, som omhandler landssty-rets sammensetning, var det også god debatt. Den endelige ordlyden i paragraf 9 ble slik den har vært.

Under paragraf 18 ville landsstyret at Det Norske Misjonsselskaps engelske navn skal være Norwegi-an Mission Society, og ikke Norwegian Missionary Society, som det til nå har hett. Dette gikk gjennom.

tekst: mar it rødland


Vinnerne av ”Bli giver”-kampanjen:1. premie: Terje Bjørkås fra Fannrem – tur med Ravinala Reiser 2. premie: Oddbjørg Eikeland fra Kristiansand – Tivoli radio3. premie: Yngvild Sørebø Danielsen fra Bergen – 1 års abon-nement fra Vårt Land4. premie: Janne Bjune fra Ålesund – 6 mnd. ”Dagens bibel-vers” SMS-tjeneste fra Vårt Land5. premie: Torunn Bildøy fra Ålesund – karaffel og fire glass 6. premie: Ingebjørg Sannerholt fra Aurskog – gavekort til NMS-leir7. premie: Reidun Fjeldheim fra Skjold – gavekort til NMS-leir

Samlivsetisk profildokument

Landsstyrets treårsmelding ble vesentlig en debatt om det nye profildokumentet om samlivsetikk, og lite om selve meldingen. Profildokumentet ble presentert av landsstyremedlem Reidun Nesvik Birkeland, som fortalte at dokumentet er en refleksjon over aktuelle spørsmål og at mange har vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill. Mange takket for profildokumentet, og det ble en god og saklig debatt som viste respekt for hverandres synspunkter. – Det er tydelighet nok, med rom og plass for oss alle, sa Karen Margrethe Eikenes Mestad.Fredrik Grønningsæter kom med følgende forslag: ”Generalforsamlingen takker for det framlagte sam-livsdokumentet, som inneholder mange verdifulle synspunkter, men ber om at det får en ytterligere gjennomarbeidelse, der en tydeliggjør Skriftens tale om samliv og ekteskap, og NMS sin forpliktelse på den i sitt virke.”– Jeg støtter forslaget om å sende det tilbake for vide-re bearbeidelse, sa Helge Norrud.– Vi må se skriftens tale, men vi må også se men-neskene. Dette er et godt dokument, men jeg ønsker noen tydeligere formuleringer. Bør være forpliktende

Jan Otto Langmoen, Valgerd Svarstad Haugland og Asbjørn Salthe ble valgt som ordstyrere, og de loset forsamlinger trygt

gjennom paragrafer og stemmegivning

og ikke bare retningsgivende for tillistvalgte, sa Odd Bondevik Per Halstein Nilsen uttrykte seg slik: – Har vi en av-sluttet åpenbaring slik at for eksempel Paulus sitt syn på slaveri fortsatt gjelder? Mange har justert sitt syn på skillsmisse, gjengifte og samboerskap. Vi må ta ut-gangspunkt i den tid vi lever i. Jeg ønsker at homofile skal ha tilgang til ansettelse og det å være tillitsvalgt.Mange av de som uttalte seg om dokumentet fikk applaus for sine innlegg, og det var vanskelig å tippe resultatet av en avstemming. Det ble derfor gjennom-ført en prøveavstemming som viste at 223 personer ønsket endringer i dokumentet mens 203 støttet ho-vedlinjene i dokumentet. På vegne av landsstyret kom Lars Gunnar Lie med følgende forslag:”Generalforsamlingen gir sin tilslutning til hoved-linjene i profildokumentet om samlivsetikk, men ber landsstyret ferdigstille det ved å tydeliggjøre teksten på de påpekte punkt.”Dette forslaget ble vedtatt med 430 stemmer.

eivind hauglid

GF i tall

Kollekter: 1 018 000 kroner (239 000 kroner på søndagens kollekt)Provisjon av solgt kunst: Ca. 28 000 kronerRegistrerte deltakere: 1 820 (+ 100 dugnadsarbeidere som ikke var påmeldt)Under 18 år: 253Gjennomsnittsalder av registrerte deltakere: 53 årMøtedeltakere på sang- og musikkvelden: 2 500Nye givere, inkl givere som økte det månedlige beløpet: 86


nettverk for unge voksneansvarlig for nettverksiden:

organisasjonssjef i nms u merete heintz

The leader of the pack!

Anne-Marthe Leinebø ble valgt til leder av lands- ungdomsrådet for NMS U i november i fjor. Dermed har 28 åringen ansvar for 31 ansatte, 12 i landsung-domsrådet, nesten 200 for-eninger og 4000 medlem-mer. – Skremmende? – Nei, det er spennende og ganske nytt for meg. Jeg ser at det er store utfor-dringer siden vi er ny som selvstendig organisasjon.– Men er det ikke skremmende å være leder der noen er nesten dobbelt så gamle som deg selv.– Av og til, men jeg vet jeg ikke står alene. Jeg tror at Gud er med meg, samtidig som jeg står sammen med resten av landsungdomsrådet.– Hva er den viktigste grunnen til at du har blitt involvert i NMS U?– Jeg brenner for kristent barne- og ungdomsarbeid.

NMS foreverAnne Marthe er vel så født inn i NMS som det er mulig å være: Da hun var tre år gammel dro hun til Madagaskar med sine foreldre som var misjonærer. Der bodde hun i 12 år, og gikk syv år på Den norske skolen der hun bodde på internat. Hun kom til Norge da hun skulle begynne på vi-deregående i 1996. - Hvordan var det? – Det vanskeligste var at jeg følte meg lite velkommen

blant andre kristne ung-dommer. De ikke-kristne var mer åpne og inviterte meg med i venneflokken og det som skjedde.Med sine syv år på inter-nat vet Anne-Marthe litt om hva det vil si å være misjonærbarn. Hun un-derstreker at hun hadde veldig gode år på Mada-gaskar, og at hun er posi-tiv til arbeidet NMS har satt i gang overfor tidlige-re misjonærbarn: – Ja, det synes jeg er flott. Ganske mange har ikke hatt det så bra som jeg, og det er viktig at de blir lyt-tet til. Samtidig er det vik-tig å fortelle at mange har hatt det bra.

Jesus for everyone- Hva betyr organisasjo-nen NMS U?– Å få et møte med Jesus og vokse i troen på ham som vår frelser både i Norge og

i andre land.– Dette var vel et i overkant fromt svar? – Men det er jo det viktigste da. Gjennom leirarbeid, kor og foreninger tror jeg vi når mange som ikke er med i kristent arbeid andre steder.– Hvordan er norsk ungdom i dag?– Søkende. De lurer på hva det med kristendom egentlig er. Ikke minst lurer de på om vi som kristne virkelig er som de stereotypiske oppfatningene de har fra før. Det er viktig å vise at vi er vanlige mennesker, som alle andre.– Hva gjør livet verdt å leve for en styreleder?– Jesus, – og fellesskapet med ham og med andre kristne.– Med det svaret høres du ut som stereotypien du nettopp snakket om. Du tenker vel ikke bare på Jesus hele tiden?– He, he. I tillegg er det fint å være sammen med venner og familie og ikke minst den store flokken fra Madagaskar som har blitt som en familie.

tekst: henrik seglem grydeland

Hvem: Anne-Marthe

Leinebø

Alder: 28

Sivilstand: Kjæreste

Arbeid: It-ansvarlig ved

Universitet i Ås (UNB)

Hvorfor: Leder i Lands-

ungdomsrådet (LUR)

for NMS U

foto: evi jørgensen


ansvarlig for sprellsiden: informasjonskoordinator i nms u

ragnhild halle for levende ungersprell

Kristin Alves Brekke koser seg på Akvariet i Bergen

Selma Norheim, Foto: Eivind Hauglid

På torsdagen

sto et besøk på

Akvariet på me-

nyen, til stor gle-

de for de fleste

av barna. Bildet

over f.v.: Harald

Mulen, Grun-

de Nyvoll, Nils

Olav Johansen

og Lars Harbo.

Foto: Åsmund

Johansen

1-4 klasse gruppen samlet i klatrestativet

Salget av grillmat fortsatte til tross for mye nedbør. Folk tok stort sett regnet med et smil.

Barna på GF

foto: tor stein thingnæs


q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Bladet gis som gave, send derfor regning til:

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: [email protected]

* Gjelder nye abonnenter.

B-BLADEttersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Kan sendes ufrankert i Norge.

Adressaten vil betale portoen.

SvarsendingAvtalenr.: 413 000/511

4099 STAVANGER

foto

fra

bra

sil:

geo

rg t

um

yr

Som et rom uten vindu– er en kirke uten misjon

misjonstidendeditt vindu til en

annerledes verden!

“

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

kjetil aano, generalsekretær i nms

mt

10-0

4

B-pOSTABONNEMENT

GF i bilderB

iskop Mano R

umalshah fra Pakistan på gudstjenesten

Koret Malaïka fra Kamerun på Fløyen i BergenFoto: Odd Bjarne Ellefsen

Bjarte Leithaug og datteren Astrid, synger sammen med barnekoret.

Erik Solheim i samtale med Njell Lofthus

Antonie Mæland

Foto: Eivind Hauglid

Documents

Mt08 08 web