Embed Size (px)
Citation preview
9. september 2015
Egil Weider HartbergSenter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
MålElevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt
Alice spurte:
-Kan du være så snill å si
meg hvilken vei jeg skal gå?
-Det kommer an på hvor du
skal, sa katten
-Det spiller ingen rolle, sa
Alice
-Da spiller det heller ingen
rolle hvor du går, sa katten.
Lewis Carroll: Alice i eventyrland
• If you don’t know where you’re going
- Any road will take you there
(George Harrison)
Mål gir retning for læringsprosessen.
Bedre målforståelse gir bedre retning
Det er vanskelig å vite hvordan det er
der hvor du aldri har vært
LæringslabyrintenMÅL
Hvordan kan læreren få elevene til å skjønne
hva de skal mestre i etterkant av
læringsprosessen?
Det fins ingen regler!
Om 2 timer skal du:
• vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
• lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
• kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva
de skal mestre til slutt
• kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de
skal mestre til slutt
• kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
Om 2 timer skal du:
• vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
• lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
• kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva
de skal mestre til slutt
• kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de
skal mestre til slutt
• kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
Intensjoner med vurdering• §3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast
som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag
for tilpassa opplæring og bidra til at
eleven…aukar kompetansen sin i fag.
• §3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om
kompetansen til eleven… ved avslutninga av
opplæringa i fag (standpunktkarakter og
eksamenskarakter)
= VEKST
= RETTFERDIGHET
Modell fritt etter Berg, G.(1999): Skolekultur – nøkkelen til skolens
utvikling
Å ta i bruk profesjonelt handlingsrom
Indre grenser som
skyldes org.kultur,
fagtradisjoner,
lærerutdanning,
allmenn oppfatning
osv
Ytre grenser
skapt av
lovverket
Uutnyttet
handlingsrom
The black box
Input Output
Hvordan kan en ekspert (faglæreren) legge til
rette for at noviser (elevene) skjønner hvor de
skal?
Ett begrep kan ødelegge for
kommunikasjonen
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Å lage og fly en drage
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Ulike tidsspenn for læring
Det korte tidsspenn
• Mål etter timen
Det mellomlange tidsspenn
• Mål for emnet
Det lange tidsspenn
• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3
Ulike tidsspenn for læring
Det korte tidsspenn
• Mål etter timen
Det mellomlange tidsspenn
• Mål for emnet
Det lange tidsspenn
• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3
Det korte tidsspenn
• Viktige mål nås ikke i løpet av én time
• Elevene må skjønne at timens mål er milepæler i en lang
rekke som til sammen fører til viktig måloppnåelse
• Likevel er det viktig at målene er formulert som noe
elevene skal strekke seg mot (og ikke noe læreren skal
gjøre)
Ulike tidsspenn for læring
Det korte tidsspenn
• Mål etter timen
Det mellomlange tidsspenn
• Mål for emnet
Det lange tidsspenn
• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3
Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve
målformuleringen?
• Kriterier
• Kjennetegn
• Hvordan skal måloppnåelses undersøkes?
• Modeller/eksempler
Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve
målformuleringen?
• Kriterier
• Kjennetegn
• Hvordan skal måloppnåelse undersøkes?
• Modeller/eksempler
Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse
• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal
• Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i
konkrete størrelser
KJENNETEGN - MUNTLIG PRESENTASJONOver middels 5 - 6 Middels 3 - 4 Under middels 1 - 2Du snakker fritt og uavhengig
av manus.
Du er stort sett uavhengig av
manus
Du er avhengig av manus.
Du har god kontakt med
tilhørerne.
Du har stort sett kontakt med
tilhørerne.
Du har lite kontakt med
tilhørerne.
Du snakker tydelig; stemme og
tempo er tilpasset situasjonen.
Du snakker stort sett tydelig og
med en stemme og et tempo
som er tilpasset situasjonen.
Du snakker utydelig, stemme og
tempo er ikke tilpasset
situasjonen.
Du bruker tekniske hjelpemidler
på en måte som styrker
presentasjonen
Du bruker tekniske hjelpemidler
på en måte som stort sett er
tilpasset presentasjonen.
Du har en lite konstruktiv bruk
av tekniske hjelpemidler.
Du har en variert og kreativ
presentasjonsform.
Du har en noe variert og kreativ
presentasjonsform
Du har en ensformig og lite
variert presentasjon.
Du har en tydelig og godt
oppbygd disposisjon av
presentasjonen.
Du har en hensiktsmessig
disposisjon av presentasjonen.
Presentasjonen virker tilfeldig
og har en mangelfull
disposisjon
Du viser deltakelse i par-
/gruppesamspillet og tar hensyn
til de andre.
Du viser noe deltakelse i par-
/gruppesamspillet og tar noe
hensyn til de andre.
Du deltar lite i par-
/gruppesamspillet og tar lite
hensyn til de andre.
Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse
• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de
skal
• Deler opp ulne, kompliserte og
sammensatte mål i konkrete størrelser
Pass på:
- Skal være støttesystem, ikke erstatte målet
- Elevene må fokusere på kvalitet, ikke på
rangering og sammenligning
Rangering gir
• Fokus på det som måles (og som aldri
dekker helheten i kvaliteten)
• Dårlig relasjon – et mistillitsforhold
• Unnvikelsesstrategier
Husk
• Frihet fra manus.
• Kontakt med tilhørerne.
• Stemmebruk (tydelighet, tempo)
• Hjelpemidler støtter formål
• Variasjon
• Disposisjon
Alternativ til kjennetegn/kriterier:
Dynamisk vurderingspil
Forklar
ozonlagets
betydning for
innstrålingen fra
sola og hva
drivhuseffekt er,
og gjør rede for
hvordan
menneskelig
aktivitet endrer
energibalansen i
atmosfæren.
Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve
målformuleringen?
• Kriterier
• Kjennetegn
• Hvordan skal måloppnåelse undersøkes?
• Modeller/eksempler
Navn:………………..
Hvordan skal DU vise måloppnåelse?
6 min for hele klassen
4 min for læringspartner
Skriftlig
Annet:_______________
Forklar
ozonlagets
betydning for
innstrålingen fra
sola og hva
drivhuseffekt er,
og gjør rede for
hvordan
menneskelig
aktivitet endrer
energibalansen i
atmosfæren.
Navn: MarianneHvordan skal DU vise måloppnåelse?
6 min for hele klassen
4 min for læringspartner
Skriftlig
Annet:_______________
Forklar
ozonlagets
betydning for
innstrålingen fra
sola og hva
drivhuseffekt er,
og gjør rede for
hvordan
menneskelig
aktivitet endrer
energibalansen i
atmosfæren.
18/11 23/11 25/11 29/11 1/12
Navn: Vladana
Skrive
sammendrag av
tekster om
aktuelle emner i
aviser, blader
og på Internett
3/11 27/11 15/12 10/1 30/1
Vi jobber med dette målet i november, desember
og januar. Dere skal egenvurdere framgangen tre
ganger underveis:
- 27. November
- 15. Desember
- 10. januar
Hvilke kompetansemål dekkes samtidig?
Skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på
Internett
- Hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver
- Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt
- Bruke tekster fra Internett og følge regler om opphavsrett og kildebruk
- Bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving
- Bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler
- Beskrive og tolke grafiske presentasjoner av tall og andre data
- Bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier i arbeid med ulike teksttyper
Hvordan ser prøva ut?
Sluttprøve
– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?
– Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn?
– Nevn de fire hellige sannheter.
– Osv
– Osv
– Osv
– Osv
eller
Gjør rede for hva som er det sentrale i
buddhismen, og sammenlign religionen med andre
religioner og livssyn
Sluttprøve
Hva er– Aggregattilstand?
– Kokepunkt?
– Smeltepunkt?
– Fordampning?
– Sublimering?
– Fellingsreaksjon?
– Påvisningsreaksjon?
– Osv
– Osv
eller
Forklar hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan
stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene
atomer og molekyler.
Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve
målformuleringen?
• Kriterier
• Kjennetegn
• Hvordan skal måloppnåelse undersøkes?
• Modeller/eksempler
Modeller/eksempler
• Tidligere elevprestasjoner (tekst, framføringer, produkter,
oppgavesvar)
• Profesjonelle produkter
• Rollespill?
Format:
- Tekst, bilder, film, «live»
Alle mål kan ikke nås gjennom herming
- Det skapende, kreative, uventede
Underveisvurdering i emner
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Underveisvurdering i et emne må foregå i
starten, midtveis eller en viss tid før emnet
avsluttes.
For eksempel gjennom:
• Flervalgsprøver
• Levering av delutkast
• Exitkort
• Partnersamtale
• Gruppesamtale
• Klassesamtale
Uten rangeringer og gjerne inkludert egenvurdering og/eller
hverandrevurdering
LK06 - hovedintensjon
• Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å
kunne møte og løse komplekse utfordringer og
oppgaver i
- videre utdanning
- yrkesliv
- samfunnsliv
- på det personlige plan
Klarer vi egentlig å fokusere på
kompetanseutvikling?
Verb vi ikke finner i Kunnskapsløftet:
• Huske
• Vite
• Gjenfortelle
• Kjenne til
• Lære (unntak «lære å lære»)
Verb i LK 06 (eksempler)Elevene skal kunne…
• bruke
• presentere
• skape
• gjennomføre
• vurdere
• definere
• drøfte
• gi en oversikt over
• formulere
• sammenligne
• beskrive
• diskutere
• vise eksempler på
• gjøre rede for
• forklare
• undersøke
• gjennomføre
• utforske
Taksonomi
Nivå Kunnskapsmål (kognitive)
Høyt
Lavt
Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til
indre/ytre kriterier
Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke
konklusjoner
Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke
Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke
Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og
særtrekk
Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp
Huske, vite, gjenfortelle, kjenne til
Hva måler vurderingssituasjonene?
VURDERINGSSITUASJONER
• Fredagstester
• Emneprøver
• Nasjonale prøver
• Framføringer
• Produktinnlevering
MÅLER
• Kunnskap?
• Kompetanse?
• Innsats?
• Flaks/dagsform?
Vurderingssituasjoner som elevene IKKE
forbereder seg til, forteller mest om
deres kompetanse!
I enden av alle tidsspenn ligger det mål
Det korte tidsspenn
• Mål etter timen
Det mellomlange tidsspenn
• Mål for emnet
Det lange tidsspenn
• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3
Fire prinsipper for god underveisvurdering
1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem
2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg
4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling
Underveisvurdering langt tidsspenn
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Comfort
zone
Learning zone
Panic zone
Deliberate practice
Source: Colvin, 2009
Læreren som dommer
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Læreren som trener
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
og dommer
En optimal situasjon
Å få gode svar fra alle elever, når som helst i
skoleåret, på spørsmålet:
- Hva er sammenhengen mellom det du
trener på i dag og det du skal mestre når
faget avsluttes?
Fra mål til plan til handling.
Arbeid med lokale læreplaner
og/eller
lokalt arbeid med læreplaner.
Bjørn Helge Græsli
Rektor
Klæbu ungdomsskole
”En ting er å legge planer. Noe ganske
annet er å vite hvor man har lagt dem.”
(Hvordan) kan (arbeidet med) den
lokale læreplanen bli verdifull(t)?
(3 nøkler)
1. Avklare forventninger
Hva krever vi (egentlig)?
Hva forventer vi?
Hvordan vurderer vi?
Hvordan ønsker vi å vurdere?
2. Avklare forståelser
Hva mener vi?
Hva betyr…?
Hva legger vi i…?
3. Vise vei
Hvordan kommer de dit?
Hva trenger de?
Hvilke redskaper/verktøy bruker vi?
Hvordan bygger vi stillas?
Elementer i en meningsfull
lokal læreplan.
(Necessary and sufficient conditions)
2 Mål3
Forståelser
4
Underveis1 Slutt
Mål gruppert
etter hvilken
sluttvurdering de
”hører til”.
”Nedbrutte mål”:
definisjoner,
fortolkninger,
lokale
tilpasninger,
avklaringer.
Vurderingskriterie
r, sjekklister,
maler, modeller,
rammer,
redskaper,
rutiner,
standarder.
Best/our practice.
Vurderings-
situasjoner og
kjennetegn på
måloppnåelse
”Uten et mål og
en innsats for å
nå det, kan ikke
noe menneske
leve” (Dewey)
”All forståelse
virker så uendelig
styrkende”
(Garborg)
”…finding out
where learners
are in their
learning, finding
out where they
are going, and
finding out how to
”Vår vurdering av
andre mennesker
sier mer om oss
enn om dem”
(Petit-Senn)
Ikke det samme!
https://docs.google.com/document/d/1qbX16UCy4x
YvbWzN8WI2D1Rs6MOuBUzb0KMlYbWX8dw/pu
b
https://docs.google.com/document/d/1CDRXKWJX
fw0fRmKpkAfxmq7HwJkft0rOtgbTj0J_Nwc/pub
Om 2 timer skal du:
• vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
• lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
• kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva
de skal mestre til slutt
• kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de
skal mestre til slutt
• kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal
mestre til slutt
