Meld. St. 21 (2015–2016)

Ulv i norsk naturBestandsml for ulv og ulvesone

Bestilling av publikasjoner

on

ex

Meld. St. 21(20152016)

Melding til Stortinget

Ulv i norsk natur

Meld

. St. 21

(20

15

20

16

)

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er ogs tilgjengelige pwww.regjeringen.no

Omslagsbilde: Vill, norsk ulv p en myr p RomerikFoto: ystein Sbye / NN / Samfoto / NTB scanpi

Trykk: 07 Aurskog AS 03/2016

MILJ

MERKET

241 Trykksak 37

9

2 Meld. St. 21 20152016Ulv i norsk natur

Innhold

1 Sammendrag ................................ 5 1.1 Bakgrunn for meldingen ............... 7 1.2 Nrmere om meldingens

oppbygging ..................................... 8

Del I Faktagrunnlag .............................. 9

2 Rammebetingelser ..................... 12 2.1 Internasjonale forpliktelser ........... 12 2.2 Naturmangfoldloven ...................... 13 2.3 Rovviltforliket fra 2004 om ulv ...... 14 2.4 Rovviltforliket fra 2011 om ulv ...... 15 2.5 Geografisk differensiert

forvaltning av rovvilt

(soneforvaltning) ........................... 16

2.6 Genetisk verdifulle individer ........ 17 2.7 Dyrevelferdslovgivningen ............. 18 2.8 Urfolks rettigheter ......................... 19 2.9 Statlige myndighetsaktrer .......... 20 2.10 Kontaktutvalg for rovvilt

forvaltning ....................................... 22 2.11 Kommende evalueringer .............. 22

3 Ulv kologi og status ............. 23 3.1 Ulvens tilbakekomst i Skandinavia 23 3.2 Ulvens tilbakekomst i Europa ...... 23 3.3 Ulvens biologi og atferd ................ 24 3.4 Ulvens kologiske betydning og

funksjon .......................................... 26 3.5 Trusselbildet mot ulvebestanden .. 27

4 Utvikling i beitenringene ....... 29 4.1 Historisk statistikk over antall sau

i Norge ............................................ 29 4.2 Utvikling i jordbruket generelt

i Norge ............................................ 29 4.3 Utvikling av husdyr p utmarks

beite i Norge ................................... 29 4.4 Utvikling av saueholdet

i ulvesonen ...................................... 30 4.5 Beiteareal og beitekvalitet ............ 32 4.6 Tamrein ........................................... 32

5 Tap av beitedyr og

forebyggende tiltak ..................... 34

5.1 Tap av beitedyr forrsaket av ulv .. 34 5.2 Risiko for tap av husdyr ................ 37 5.3 Risiko for tap av tamrein ............... 38 5.4 Aktuelle forebyggende tiltak mot

ulveskader og konfliktdempende

tiltak ................................................. 38

6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7

6.8

7

7.1 7.2

8 8.1

8.2

8.3 8.4

9 9.1 9.2

10 10.1 10.2

11 11.1

11.2

11.3

11.4

11.5

11.6

Lisensfelling og skadefelling .... 43 Generelt ........................................... 43 Lisensfelling .................................... 43 Lisensfellingsperioden ................... 44 Lisensfellingsresultat siste r ........ 45 Effekter av lisensfelling ................. 45 Betinget skadefelling ..................... 47 Miljdirektoratets myndighet til

fatte vedtak om skadefelling ...... 48 Kursing og muligheter for

effektivisering ................................. 49

Ulvens pvirkning p

elgbestanden og elgjakt ............. 51 Elg og elgjakt .................................. 51 Ulv og hund ..................................... 54

Holdninger til ulv i Norge ......... 56 Resultater fra holdningsunderskelser ................................. 56 Oppsummering av holdningsunderskelser ................................. 58 Om frykt .......................................... 59 Underskriftskampanjer i 2015

vedrrende ulv ................................ 60

Ulvesonen ..................................... 61 Ulvesonens historikk ..................... 61 Evaluering av ulvesonen ................ 61

Svensk politikk og forvaltning .. 66 Rovviltforvaltning i Sverige ........... 66 Sammendrag av relevante svenske

rapporter ......................................... 68

Bestandsml for ulv i Norge .... 71 Overordnede rammer for fast-

setting av bestandsml .................. 71 Definisjoner av yngling og

familiegruppe av ulv ....................... 74 Metodikk for bestandsregistrering

i Norge og Sverige ......................... 74 Vurdering av ulike bestandsmessige enheter og definisjoner

som kan legges til grunn for

forvaltningsmlet for ulv ................ 75 Om bestandsml knyttet til en

geografisk differensiert forvaltning 78 Om bestandsml og forholdet til

grenserevir ...................................... 79

11.7 Oppsummering av vurderingene 14.4 Bestandsmltall .............................. 109 definisjoner for bestandsml 14.5 Vurdering av mloppnelse ........... 116 for ulv .............................................. 81 14.6 Tidsperiode for vurdering av

mloppnelse .................................. 117 12 Hringsinnspill p faggrunnlag 14.7 Myndighet ....................................... 117

ulv og fremtidige forvaltningsmodeller ........................................ 83 15 Konsultasjoner med

12.1 Bakgrunn ........................................ 83 Sametinget og Norske

12.2 Sammendrag av innspill ................ 83 Reindriftsamers Landsforbund 119 12.3 Oppsummering .............................. 84 15.1 Konsultasjon med Sametinget ...... 119

15.2 Konsultasjon med Norske

Del II Bestandsml for ulv og Reindriftsamers Landsforbund ..... 122

ulvesone ........................................ 87 15.3 Endringer etter konsultasjonene .. 125

13 Forslag til ny ulvesone .............. 90 16 konomiske og administrative

13.1 Vurdering av en nasjonalt fastsatt konsekvenser ............................... 126

ulvesone .......................................... 92 13.2 Ulvesonens avgrensning ............... 95 Litteraturliste ................................................. 127

14 Forslag om bestandsml .......... 103 Vedlegg 14.1 Formen p bestandsmlet ............. 104 1 Rapporter og utredninger knyttet

14.2 Type bestandsml .......................... 107 til arbeidet med meldingen ............ 131 14.3 Vurdering av grenserevir .............. 108

Meld. St. 21 (20152016)

Melding til Stortinget

Ulv i norsk natur Bestandsml for ulv og ulvesone

Tilrding fra Klima- og miljdepartementet 18. mars 2016,

godkjent i statsrd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Sammendrag

Forvaltning av ulv er et svrt krevende saksomrde i rovviltpolitikken der det er motstridende interesser som skal tas hensyn til. I Norge har vi en todelt mlsetting i rovviltpolitikken, noe som betyr at det ikke bare er hensynet til ulv som er avgjrende i forvaltningen av arten. I tillegg til ivaretakelse av ulv skal man ske best mulige lsninger bde for beitenring og andre berrte interesser. Av hensyn til beitenring og andre utmarksinteresser er bestandsmlet for ulv satt lavt i Norge. Formlet i forskrift om forvaltning av rovvilt er sikre en brekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjrn, ulv og kongern. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen ogs ivareta hensyn til nringsutvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal vre differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike omrder og for ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.

Denne stortingsmeldingen beskriver gjeldende politikk og forvaltning av ulv, slik den ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.meld.

nr. 15 (20032004), jf. Innst. S. nr. 174 (2003 2004). Videre fremgr regjeringens avveiinger av de ulike hensyn og vurdering av ny politikk og virkemidler knyttet til den fremtidige forvaltningen av ulv i Norge.

Regjeringen foreslr at bestandsmlet for ulv enten viderefres som i dag, eller at det fastsettes et nytt bestandsml for ulv som ogs omfatter ulv i grenserevir med Sverige. Videre foreslr regjeringen viderefre en nasjonalt fastsatt ulvesone og justere avgrensningen av den nasjonale ulvesonen.

Det er f ulv i Norge. Ulv er klassifisert som kritisk truet i Norsk rdliste for arter 2015. Det betyr at ulven har ekstremt hy risiko for d ut fra norsk natur. I Norge ble ulv midlertidig fredet i 1971 og varig fredet i 1973. Da fantes det trolig mindre enn ti dyr i hele Skandinavia. Siden har den sr-skandinaviske bestanden vokst til om lag 460 individer vinteren 20142015. Norge har etter Bernkonvensjonen et ansvar for bevare ulv. Ogs naturmangfoldloven forplikter oss til ta vare p ulv. Stortinget fastsatte i 2004 et konkret

6 Meld. St. 21 20152016 Ulv i norsk natur

bestandsml p 3 rlige helnorske ynglinger innenfor ulvesonen. Ulv som lever p grensen mellom Norge og Sverige er ikke med i dagens bestandsml.

En betydelig trussel mot den sr-skandinaviske ulvebestandens overlevelse p lang sikt, er at bestanden er basert p et lite antall grunnleggere og er sterkt innavlet, og at bestanden er isolert fra andre populasjoner. Tilfrsel av nye gener fra ubeslektede individer (genetisk viktig ulv) har derfor stor betydning for unng utding. Samtidig er ulovlig avliving den viktigste ddsrsaken for ulv i Skandinavia, og str for om lag halvparten av den totale ddeligheten.

Etter oppdrag fra svenske myndigheter, kom det skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv) i 2013 med en rapport som anbefalte at det burde vre minst 300 ulver i Skandinavia for at bestanden skal ha skalt gunstig bevaringsstatus. Dette forutsatte en jevnlig innvandring av ulv fra Finland/Russland med nye gener. En ny rapport fra 2015 anbefaler en noe strre bestand med 300 ulver i Sverige inkludert halvparten av grenserevirene. Samtidig legges det til grunn at Norge ivaretar dagens bestandsniv med tre helnorske ynglinger samt den norske halvparten av ulvene i grenserevir.

Stortinget har bestemt at prinsippet om en tydelig soneforvaltning av rovvilt skal legges til grunn i rovviltforvaltningen. Dette innebrer at man skal forvalte rovdyr og beitedyr s adskilt som mulig. For n dette mlet har man delt inn landet i omrder prioritert for rovvilt og omrder prioritert for beitedyr. I de omrdene som er prioritert for beitedyr er det lav terskel for ta ut rovdyr som kan gjre skade. I omrdene som er prioritert for rovdyr skal landbruket tilpasses rovdyrenes tilstedevrelse gjennom forebyggende tiltak og omstilling fra sauehold til andre typer landbruk, som for eksempel melkeproduksjon. I slike omrder er terskelen for ta ut rovdyr som gjr eller kan gjre skade hy. Stortinget besluttet i 2004 at forvaltningsomrdet for ynglende ulv (ulvesonen) skulle omfatte stfold og Oslo samt deler av Akershus og Hedmark. Dette utgjr ca. 5 % av Norges landareal.

Staten yter full erstatning for tap og flgekostnader nr husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Antall husdyr som er tatt av ulv har de siste ti rene utgjort rundt 56 % av den totale andelen husdyr som har blitt erstattet som tatt av fredet rovvilt. Andelen tamrein tatt av ulv har ligget p om lag 0,5 % av det totale tapet erstattet som tapt til rovvilt. Hovedsakelig har tapene til ulv skjedd i omrder utenfor ulvesonen. Studier og

DNA-analyser viser at det frst og fremst er ulv fra grenserevir og Sverige som gjr skade p beitedyr utenfor dagens ulvesone.

Elgjakt er viktig bde konomisk og som rekreasjon for mange i Norge. Elg utgjr ogs den desidert strste andelen av ulvens diett i Skandinavia. Etablering av ulv kan derfor f konsekvenser for de enkelte rettighetshavere. Ulv er ogs den rovdyrarten som forrsaker de fleste skader p hund i Skandinavia, og tilstedevrelse av ulv er ansett som et problem for jakt med lshund i omrder med fast forekomst av ulv.

Resultatene fra underskelser om folks holdninger til ulv, viser i hovedsak at det er et flertall av befolkningen bde i Norge og Sverige som er positive til ulv. Likevel er en strre andel av befolkningen i urbane omrder positive til ulv sammenliknet med rurale omrder. Folk i omrder med store rovdyr er generelt mer redd for ulv enn folk ellers i landet. Underskelser viser videre at enkeltepisoder hvor ulv tar husdyr eller opptrer nr folk, i stor grad kan pvirke folks holdninger til ulv. I tillegg mener en del av de som bor innenfor dagens ulvesone at det er en belastning ha ulv i sine nromrder.

I trd med rovviltforliket av 2011 har et utvalg nedsatt av Klima- og miljdepartementet evaluert ulvesonen. Utvalgets anbefalinger har vrt p alminnelig hring. Et flertall i utvalget, samt hringsinnspill til utvalgets rapport, anbefaler viderefre en nasjonalt fastsatt ulvesone.

Klima- og miljdepartementet utarbeidet hsten 2014 et faggrunnlag om bestandsml for ulv og ulvesonen. Faggrunnlaget inneholdt blant annet beskrivelser av biologi, juridiske rammebetingelser og dagens forvaltning av ulv. Faggrunnlaget gav ogs nrmere beskrivelse av ulvesonen og mulige alternative mter fastsette mltall for ulvebestanden. Departementet gjennomfrte ogs seks hringsmter der alle berrte parter var invitert til delta, inkludert et mte i Elverum. Departementet mottok 70 skriftlige innspill p faggrunnlaget. Det var et svrt stort spenn i hringsinstansenes syn p en fremtidig forvaltning av ulv. Faggrunnlaget, innspillene fra hringsmtene og hringsinnspillene danner grunnlaget for regjeringens behandling av denne saken.

Videre har det skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv) p oppdrag fra Miljdirektoratet laget en rapport som sammenstiller kunnskapen om ulv i Skandinavia fra den forskning som er utfrt i perioden 19982014. Rapporten danner ogs grunnlaget for regjeringens vurdering av denne saken, og er i sin helhet tilgjengelig

7 20152016 Meld. St. 21 Ulv i norsk natur

p regjeringens hjemmesider (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ Faggrunnlag-for-bestandsmal-for-ulv-og-ulvesonen/ id2351064/).

Sametinget og Klima- og miljdepartementet har i all hovedsak konsultert til enighet om alle forslagene i saken, inkludert bestandsml for ulv og ulvesonen. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Klima- og miljdepartementet har ogs i all hovedsak konsultert til enighet om forslagene i saken, med unntak av forslaget om den nye avgrensningen av ulvesonen i nord.

Regjeringen har vurdert syv ulike modeller for ny ulvesone, der seks av modellene tar utgangspunkt i dagens ulvesone, men med enkelte justeringer, og en modell uten sone, se kapittel 13. Regjeringen har ogs vurdert fem ulike modeller for bestandsml for ulv, se kapittel 14. Det er ogs gjort en vurdering av ikke ha et bestandsml for ulv.

Regjeringen vil:

Viderefre en nasjonalt fastsatt ulvesone. Ta ut omrde 2, 3 og 7 og legge til omrde 4b i

dagens ulvesone. Dagens ulvesone endres som flger: Arealene

som ligger nord for dagens ulvesone, avgrenset av Glomma, fylkesvei 30 og videre langs fylkesvei 217 til Nysterbekken, fra Nysterbekken i rett linje til Snerta bru og videre langs Trysil/Femund-vassdraget, inkluderes i den nye ulvesonen. Videre skal arealene vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sr-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for yeren og st for Nitelva, og de deler av Trysil kommune avgrenset av omrdet som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/ Femund-vassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjr en vinkel ved Litlskorha, tas ut av sonen.

Enten fastsette det nye bestandsmlet for ulv som et intervallml eller viderefre dagens bestandsml.

Enten at familiegrupper av ulv i grenserevir tas med i det nasjonale bestandsmlet for ulv med en faktor p 0,5 eller viderefre dagens bestandsml.

Enten viderefre dagens bestandsml eller fastsette nytt bestandsml p 58 familiegrupper av ulv i Norge inklusiv grenserevir der det skal vre 3 rlige helnorske ynglinger.

At bestandsmlet for ulv fastsettes slik at ogs eventuelle etableringer utenfor ulvesonen teller med ved vurdering av hvorvidt bestandsmlet er oppndd eller ikke.

At mloppnelse baseres p gjennomsnittet av siste 3 rs dokumenterte data.

Viderefre prinsippet om at regional forvaltning har myndighet til fatte vedtak nr bestandsmlet for ulv er ndd, mens Miljdirektoratet er eneste myndighet som kan vurdere felling ogs nr bestanden er under bestandsmlet.

At myndighet til fatte vedtak som berrer grenserevir flyttes fra Miljdirektoratet til nemndene og at det utarbeides retningslinjer for dialog/samarbeid med svenske myndigheter, dersom et nytt bestandsml fastsettes.

1.1 Bakgrunn for meldingen

Ved behandlingen av representantforslag 163 S (20102011), omtalt som rovviltforliket av 2011, vedtok Stortinget flere punkter om ulv som krever videre oppflging i Klima- og miljdepartementet (se kapittel 2.4).

Konkret ble det enighet i Stortinget om f p plass et samarbeid med Sverige om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv. Ulverevir i grenseomrdet skal regnes inn i det norske mltallet, og utgangspunktet for forhandlingene med svenske myndigheter er at grenseulv skal regnes med i mltallet med en faktor p 0,5. Stortinget har ppekt at mloppnelsen skal ses over flere r i sammenheng. P bakgrunn av dette skal det foretas en ny vurdering av bestandsmlet for ulv.

Stortinget vedtok at dagens bestandsml for ulv skal ligge fast inntil en avtale med Sverige er oppndd. Forhandlingene med Sverige skulle starte umiddelbart etter at Sverige var ferdig med sin utredning av rovviltpolitikken. Videre vedtok Stortinget at det skal skes f dette p plass senest innen 2013, og at Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene. Dersom avtale med Sverige ikke oppns, skal partene drfte bestandsml for ulv p nytt. Stortinget vedtok ogs at det skal settes ned et utvalg som skal evaluere ulvesonen.

Klima- og miljdepartementet har i perioden 20102014 hatt flere mter med det svenske Energi- og miljdepartementet der ulv har vrt tema. Siste mte p politisk niv ble avholdt 20. februar 2014. Energi- og miljdepartementet i Sverige opplyste i dette mtet at prosessen med EU om forvaltning av ulv i forbindelse med artsog habitatdirektivet mtte avsluttes fr de eventuelt kunne starte forhandlinger med Norge om fordeling av ulv i grenserevir. Noe nrmere tidsangivelse for nr prosessen med EU forventes avslut

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt


tet kunne ikke svenske myndigheter gi. Stortinget har blitt fortlpende orientert om dialogen Klimaog miljdepartementet har hatt med svenske myndigheter.

P bakgrunn av at det virket lite sannsynlig at man kunne starte forhandlinger med Sverige i overskuelig fremtid, besluttet regjeringen at det i trd med rovviltforlikets punkt 4.3 skal fremmes en sak for Stortinget om fastsettelse av bestandsml for ulv uten at det foreligger en avtale med Sverige om fordeling av grenseulv. Stortinget ble orientert om dette i brev av 3. mars 2014 fra davrende klimaog miljminister Tine Sundtoft.

Klima- og miljdepartementet nedsatte i 2012 et utvalg som gjennomfrte en evaluering av ulvesonen. Bestandsml for ulv og vurdering av hvor man primrt nsker oppn dette mlet, henger nye sammen. Regjeringen mener derfor det er hensiktsmessig vurdere bestandsml, og ulvesonen og dens avgrensning samtidig.

1.2 Nrmere om meldingens oppbygging

Meldingen er bygget opp i 16 kapitler. Et sammendrag av regjeringens forslag til

endringer i bestandsmlet for ulv, avgrensing av ulvesonen og endringer av myndighetsforhold flger av kapittel 1. Kapittelet inneholder ogs en

nrmere beskrivelse av mandatet fra Stortinget og organiseringen av arbeidet med stortingsmeldingen. I kapittel 2 til 12, ogs beskrevet som Del I: Faktagrunnlag, fremgr det en beskrivelse av dagens situasjon og forvaltning. Dette omfatter Rammebetingelser (kapittel 2), Ulv kologi og status (kapittel 3), Utvikling i beitenringene (kapittel 4), Tap av beitedyr og forebyggende tiltak (kapittel 5), Lisensfelling og skadefelling (kapittel 6), Ulvens pvirkning p elgbestanden og elgjakt (kapittel 7), Holdninger til ulv i Norge (kapittel 8), Ulvesonen (kapittel 9), Svensk politikk og forvaltning (kapittel 10), Bestandsml for ulv i Norge (kapittel 11) og Hringsinnspill p faggrunnlag ulv og fremtidige forvaltningsmodeller (kapittel 12).

I kapittel 13 til 15, ogs beskrevet som Del II: Bestandsml for ulv og ulvesone, beskrives ml og virkemidler i forvaltningen av ulv. Dette omfatter Forslag til ny ulvesone (kapittel 13), som omhandler vurderinger av en nasjonalt fastsatt ulvesone og dens avgrensing, Forslag om bestandsml (kapittel 14), som omhandler bestandsmlet for ulv og ulike variabler og avveiinger knyttet til utformingen, Konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (kapittel 15) og konomiske og administrative konsekvenser (kapittel 16).

Del I Faktagrunnlag

10 Meld. St. 21 20152016Ulv i norsk natur

11 20152016 Meld. St. 21 Ulv i norsk natur Bakgrunn

Stortinget har gjennom rovviltforlikene i 2004 og 2011 lagt klare rammer for hvordan rovviltforvaltningen skal praktiseres. Blant annet fremgr det at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor ram-men av Bernkonvensjonen, bestemmelsene i naturmangfoldloven og den todelte mlsettingen. Del I i denne stortingsmeldingen beskriver de internasjonale, juridiske og politiske fringer som er direkte knyttet til forvaltningen av ulv og de etablerte forvaltningsprinsipper for arten. Videre

gis det beskrivelse av andre sentrale elementer slik som trusselbildet mot ulvebestanden, tapssituasjonen for beitedyr, ulvens pvirkning p elgbestanden, befolkningens holdninger til ulv og svensk politikk og forvaltning. Avslutningsvis fremgr sammendrag av hringsinnspillene Klima- og miljdepartementet mottok i forbindelse med utarbeidelsen av et faggrunnlag om ulv som ble lagt frem hsten 2014.


2 Rammebetingelser

2.1 Internasjonale forpliktelser

Den mest sentrale internasjonale miljavtalen som direkte berrer rovvilt i Norge er Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr, og deres leveomrder (Bernkonvensjonen). Bernkonvensjonen ble vedtatt 18. juni 1979 og trdte i kraft 1. juni 1982. Norge ratifiserte konvensjonen 27. mai 1986.

Formlet med konvensjonen er bevaring av vill flora og fauna og deres leveomrder. Det skal legges srlig vekt p bevaring av arter som er truet eller srbare.

Nr det gjelder hvilke rettslige fringer som kan utledes av Bernkonvensjonen, er det konvensjonens ordlyd som danner utgangspunkt for og gir rammene for de rettslige forpliktelsenes inn-hold, jf. Wien-konvensjonen om traktatretten artikkel 31 nr. 1. Samme artikkel understreker at ordlyden m tolkes i kontekst, herunder i lys av fortalen og i lys av traktatens forml.

Bernkonvensjonens forml fremgr av konvensjonens artikkel 1 som lyder:

1. Denne Konvensjons mlsetting er verne vill flora og fauna og deres naturlige leveomrder, srlig de arter og leveomrder hvis vern krever samarbeid mellom flere stater, og fremme slikt samarbeid.

2. Det legges srlig vekt p truete og srbare arter, herunder truete og srbare trekkende arter.

Formlsbestemmelsen angir hva partene nsker oppn med traktaten, og er styrende for tolkningen av konvensjonens vrige bestemmelser.

Det alminnelige formlet med konvensjonen er bevaring av vill flora og fauna og deres naturlige leveomrder. Konvensjonen er en bevaringskonvensjon.

Konvensjonen har to srlige forml. Det frste er verne de arter og leveomrder som flere stater m samarbeide om beskytte.

Det andre srlige formlet er bevaring av arter som er truete eller srbare.

Artiklene 2 og 3 er konvensjonens generelle pliktbestemmelser. De angir de generelle forpliktelser statene har etter konvensjonen. Artikkel 2 er konvensjonens generelle pliktbestemmelse om bevaring av arter. Den fastslr at det ikke bare er artene som sdan som skal bevares, men ogs bestandene av artene. Artikkelen lyder:

De Kontraherende Parter skal treffe de ndvendige tiltak for opprettholde bestandene av vill flora og fauna eller tilpasse dem til et niv som srlig svarer til de kologiske, vitenskapelige og kulturelle krav, tatt i betraktning de konomiske og rekreasjonsmessige krav og behovene til underarter, varieteter eller typer som lokalt er i fare.

Ulv er en del av vill fauna. Artikkelen forplikter derfor Norge til ta vare p ulv.

Artikkel 3 stiller mer spesifikke krav til hvilke typer av tiltak statene skal iverksette: De skal sikre vern gjennom nasjonal politikk og planverk, og de skal spre kunnskap og informasjon i befolkningen om behovet for beskytte flora og fauna. Bestemmelsens avsnitt nr. 1 vil i praksis bli oppfylt gjennom artikkel 6, som utdyper kravet til statenes beskyttelsestiltak nr det gjelder ulv.

Artikkel 4 omhandler vern av leveomrder. Den plegger staten fremme hensiktsmessige og ndvendige lovgivnings- og administrative tiltak for sikre vernet av leveomrdene for de ville artene av flora og fauna, srlig dem som er angitt i vedleggene I og II, og vernet av truete naturmiljer. Vedlegg II omfatter mange dyrearter, her-under ulv.

Artikkel 6 inngr i konvensjonens kapittel 3, som gir de spesifikke reglene for vern av de enkelte arter. Denne artikkelen er sentral for oppfylle forpliktelsene knyttet til oppbygging eller bevaring av bestandene. Her heter det at statene skal treffe ndvendige og egnede lovgivings- og administrative tiltak for sikre det spesielle vern av arter av vill fauna som er angitt i Vedlegg II. Dette vedlegget omfatter som nevnt blant annet ulv. Det er fastsatt visse minstekrav til hva som skal vre forbudt nr det gjelder disse artene. Det


skal blant annet vre forbud mot alle former for forsettlig fangst og fangenskap og forsettlig dreping, deleggelse av omrder brukt til ynglesteder eller hvilesteder, betydelig forstyrrelse av dyrene m.m. Artikkel 6 utgjr kjernen i Norges forpliktelse etter Bernkonvensjonen til ta vare p ulv.

Artikkel 9 gir adgang til gjre unntak fra bestemmelsene i artikkel 6 m.fl. for beskytte bestemte interesser. Artikkel 9 pner dermed for eksempel for felling av ulv. Bestemmelsen inneholder to generelle vilkr i tillegg til flere spesielle vilkr. For at det skal kunne gjres unntak fra artikkel 6, m begge de generelle vilkrene vre oppfylt samt ett av de spesielle vilkrene. Det frste generelle vilkret er at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende lsning. Det andre generelle vilkret er at unntaket ikke vil vre skadelig for bestandens overlevelse. Det mest aktuelle spesielle vilkret er at unntaket skal avverge alvorlig skade p avlinger, husdyr, skog, fiske, vann eller annen eiendom.

Etter internasjonal juridisk teori og praksis er unntaksadgangen etter artikkel 9 snever.

Artikkel 9 pner ikke for noe unntak fra forpliktelsene i artikkel 2, og den m tolkes i lys av formlsbestemmelsen i artikkel 1. Artikkel 9 er gjennomfrt i naturmangfoldloven 18.

Innenfor rammene av konvensjonens ordlyd, som fortolket i frste rekke ut fra formlsbetraktninger, har staten stor frihet til selv avgjre hvordan forpliktelsene skal oppfylles.

2.2 Naturmangfoldloven

Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) inneholder en rekke bestemmelser som gjelder for rovviltforvaltningen.

Paragraf 1 Formlsbestemmelsen understreker at lovens forml er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og kologiske prosesser tas vare p ved brekraftig bruk og vern, ogs slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, n og i fremtiden, ogs som grunnlag for samisk kultur.

Bestemmelsen vil ha betydning for tolking av vrige bestemmelser i naturmangfoldloven, og for skjnnsutvelse.

Paragraf 5 slr fast at mlet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas p lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesomrder. Med ivare

tas p lang sikt menes at man sker beholde eller oppn en god tilstand. Med naturlige utbredelsesomrde menes det geografiske omrde der det er naturlig at arten forekommer.

De individer som sammen inntar et bestemt leveomrde, vil utgjre en bestand. Hva som skal til for at en bestand kan regnes som levedyktig, vil variere fra art til art.

Selv om mlet er at arter skal forekomme i levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesomrde, kan andre viktige samfunnsinteresser tilsi at mlet ns p andre mter, eller i et annet tempo, enn hensynet til naturmangfoldet isolert sett skulle tilsi. Ot.prp. nr. 52 (20082009) s. 376 nevner som eksempel p dette den differensierte rovviltforvaltningen som baserer seg p en interesseavveining mellom utmarksnring og rovviltvern. Det vises i denne sammenheng til loven 14. Paragraf 14 sier at tiltak etter naturmangfoldloven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. En slik avveining skal ikke medfre at mlet i 5 fravikes, men kan alts medfre at mlet i 5 ns p en annen mte eller i et annet tempo enn man ville ha gjort hvis naturmangfoldet hadde vrt det eneste hensynet ta.

Paragraf 5 slr videre fast at artenes kologiske funksjonsomrde skal ivaretas, og de vrige kologiske betingelsene skal vre tilstede s langt det er ndvendig for n forvaltningsmlet for arter. kologisk funksjonsomrde er definert i loven 3 bokstav r og kan omfatte leveomrder eller omrder med mer begrenset funksjon som yngleomrder. vrige kologiske betingelser er for eksempel rent vann, fravr av forstyrrelser i yngletiden eller spredningskorridorer.

Paragraf 5 plegger ikke forvaltningen eller private noen direkte forpliktelser, men har betydning for lovtolkning og forvaltningens skjnnsutvelse, samt ved utforming av regelverk.

En rettslig plikt kan derimot utledes av den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven 6. Paragraf 6 slr fast at enhver skal opptre aktsomt og gjre det som er rimelig for unng skade p naturmangfoldet i strid med mlene i 4 og 5. Begrepet enhver omfatter bde offentlige myndigheter og private. Bestemmelsen sett i sammenheng med 5 innebrer en plikt etter naturmangfoldloven til ta vare p ulv.

Paragraf 15 slr fast at hsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal flge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Undig skade og lidelse p viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngs. Likeledes skal undig jaging av viltlevende dyr unngs.


Paragraf 17 inneholder bestemmelser om ndverge. Den slr blant annet fast at vilt kan avlives nr det m anses pkrevd for fjerne en aktuell og betydelig fare for skade p person. Videre kan vilt avlives under direkte angrep p bufe, tamrein, gris, hund og fjrfe. Adgangen til avliving i ndverge av jerv, gaupe og bjrn for beskytte bufe, tamrein og gris utvides noe nr bestandene over tid ligger klart over bestandsmlene. Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjrn over tid har vrt klart under bestandsmlet, eller ekstraordinre bestandsmessige forhold tilsier det, skal Kongen oppheve den utvidete adgangen til avliving i ndverge

Paragraf 17 a gir utvidet adgang til felling i ndverge av rovdyr som befinner seg innenfor rovdyrsikkert hegn. Bestemmelsene m forsts slik at vilt i andre tilfeller enn de som er beskrevet her (eller i andre lovbestemmelser som pner for uttak), ikke kan avlives. Bestemmelsen understtter dermed at Norge etter naturmangfoldloven er forpliktet til ta vare p ulv.

Paragraf 18 er en sentral paragraf i rovdyrsammenheng. Den slr fast at det ved forskrift eller enkeltvedtak kan tillates uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk for en lang rekke forml. Uttak kan blant annet skje for avverge skade p husdyr, tamrein eller annen eiendom og for forskning. Vedtak om uttak kan etter andre ledd bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formlet ikke kan ns p annen tilfredsstillende mte. Ogs 18 uttrykker indirekte en forpliktelse for staten til ta vare p ulv, siden uttak av ulv begrenses av vilkrene i andre ledd.

Paragraf 19 innebrer at nr husdyr og tam-rein blir drept eller skadet av rovvilt, yter staten full erstatning for tapet og flgekostnadene i samsvar med forskrift gitt av Kongen.

I tillegg til disse spesifikke reglene om artsforvaltning i naturmangfoldloven, gjelder naturmangfoldlovens generelle prinsipper for brekraftig bruk ( 8 til 12). Paragraf 7 slr fast at prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utving av offentlig myndighet, og at vurderingen skal fremg av beslutningen.

Det flger av 8 at offentlige beslutninger som berrer naturmangfoldet skal s langt det er rimelig bygge p vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og kologiske tilstand, samt effekten av pvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal st i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade p naturmangfoldet. Bestemmelsen plegger myndighetene bygge p vitenskapelig kunn

skap nr det treffes beslutninger som kan pvirke naturmangfoldet. Dette gjelder i utgangspunktet kunnskap som allerede er tilgjengelig. Det kan ogs omfatte kunnskap som eventuelt m fremskaffes. Paragraf 8 slr fast at myndighetene videre skal legge vekt p kunnskap som er basert p generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til brekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

I 9 er fre-var-prinsippet lovfestet. Det flger av bestemmelsen at nr det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljet, skal det tas sikte p unng mulig vesentlig skade p naturmangfoldet. Videre slr bestemmelsen fast at dersom det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade p naturmangfoldet, skal ikke mangel p kunnskap brukes som begrunnelse for utsette eller unnlate treffe forvaltningstiltak. Utgangspunktet for beslutninger som kan pvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal vre best mulig, jf. 8. Likevel kan det i en del tilfeller vre tvil om konsekvensene for miljet. Fre-var-prinsippet vil komme til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap.

Det flger av 10 at en pvirkning av et kosystem eller en art skal vurderes ut fra den samlede belastning som kosystemet/arten er eller vil bli utsatt for. Bestemmelsen skal sikre at nye pvirkninger underlegges en helhetsvurdering som omfatter bde belastning som allerede er skjedd, og muligheten for pvirkninger senere.

Paragraf 11 slr fast at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved hindre eller begrense skade p naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og ska-dens karakter.

Det flger av 12 at for unng eller begrense skader p naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nvrende og fremtidig bruk av mangfoldet og konomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Andre viktige samfunnsmessige interesser vil i enkelte saker veie tyngre enn hensynet til naturmangfoldet, men generelt br den lsning velges som er best for naturen.

2.3 Rovviltforliket fra 2004 om ulv

Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 Rovvilt i norsk natur (20032004) og Energi- og miljkomi


teens innstilling (Innst. S. nr. 174 (20032004)) blir omtalt som rovviltforliket av 2004.

Stortingets Energi- og miljkomit behandlet stortingsmeldingen om Rovvilt i norsk natur 7. mai 2004. P dette tidspunktet var det en mindretallsregjering utgtt av Hyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Under Energi- og miljkomiteens merknader i innstillingen, viser flertallet (Ap, H, SV, KrF) til at Norge etter Bern-konvensjonen har en forpliktelse til sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur, og mener derfor at sprsmlet ikke er om vi skal ha rovvilt i norsk natur, men hvor vi skal forvalte det og hvordan.

Samme flertall foreslr videre opprette en rovviltforvaltning basert p tte forvaltningsregioner for rovvilt, og mener ogs forvaltningen av ulv m legges inn under den regionale forvaltningen, men slik at de regionene som kommer inn under ulvesonen samarbeider om forvaltningen.

Samme flertall viser ogs til at Trysil legges til den fremtidige ulvesonen, men slik at det tas srskilte hensyn til tamreinomrdene nord for Trysil og den totale belastningen Trysil har med ulv i grensetraktene mot Sverige. Nr det gjelder grensegruppene av ulv, mener flertallet at de m forvaltes i samarbeid med Sverige, og kan ikke legges inn i et norsk ml.

Samme flertall legger videre til grunn at rovviltnemndene i region 4 og 5 skal samarbeide om forvaltningen av 3 rlige ynglinger av ulv . Flertallet vil ogs peke p at rovdyrene m forvaltes p en brekraftig og kologisk mte . Det forutsettes at det ikke settes inn tiltak som strider mot de nasjonale bestandstallene.

Energi- og miljkomiteens innstilling av 7. mai 2004 ble behandlet i Stortinget 13.mai 2004. I vedtaket str blant annet:

Vedtak 337

Stortinget ber Regjeringen opprette et nytt forvaltningsomrde for ynglende ulv. Det nye forvaltningsomrdet har flgende avgrensing: Akershus: Hele fylket med unntak av kom

munene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal st for Nitelva.

Oslo: Hele fylket. stfold: Hele fylket. Hedmark: Hele fylket med unntak av kom

munene Nord-Odal, Stange, Hamar, Lten, Ringsaker, snes vest for Glomma, Vler

Glomma, mot vest for Glomma, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os.

Vedtak 340

Stortinget ber Regjeringen forvalte rovdyrene basert p nasjonale bestandsml med flgende bestander: Ulv: 3 rlige ynglinger innenfor den nye

ulvesonen.

Vedtak 341

Stortinget legger til grunn at de tiltak som forlikspartnerne omtaler i innstillingen til rovviltmeldingen, legges inn under Miljverndepartementet.

2.4 Rovviltforliket fra 2011 om ulv

Representantforslag 163 S (20102011) er omtalt som rovviltforliket av 2011. Representantforslaget ble 16. juni 2011 fremmet av stortingsrepresentanter fra alle partier som da hadde plass p Stortinget: Martin Kolberg (Ap), Ketil Solvik-Olsen (Frp), Erna Solberg (H), Dagfinn Hybrten (KrF), Trygve Slagsvold Vedum (SP), Brd Vegar Solhjell (SV) og Trine Skei Grande (V). Det nye forliket ble vedtatt av et enstemmig Storting 17. juni 2011. Det var frste gang i historien at alle partier p Stortinget var enige om rovviltpolitikken.

Representantforslaget slr fast at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen, den todelte mlsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppflgingen av dette. Om bestandsmlet og ulvesonen str det spesielt:

4.1 Det skal samarbeides med Sverige om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv. Ulverevirer i grenseomrdet skal regnes inn i det norske mltallet. Utgangspunktet for forhandlingene med svenske myndigheter er at grenseulv skal regnes med en faktor p 0,5. Mloppnelsen (antallet ynglinger) skal ses over flere r i sammenheng. P denne bakgrunn skal det foretas en ny vurdering av bestandsmlet for ulv.

4.2 Vi nsker en avtale med Sverige, og inntil vest for Glomma, Elverum vest for det er oppndd, ligger dagens bestandsml


fast. Forhandlingene med Sverige skal starte umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin utredning. Forlikspartnerne er enige om at det skal tas stilling til endelig bestandsml for ulv nr en avtale med Sverige er p plass, senest innen 2013. Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene. Det skes f dette p plass senest innen 2013.

4.3 Dersom avtale med Sverige ikke oppns, skal partene drfte bestandsml for ulv p nytt.

4.4 Det settes ned et utvalg som skal evaluere ulvesonen.

2.5 Geografisk differensiert forvaltning av rovvilt (soneforvaltning)

P grunn av rovviltets utstrakte arealbruk vil bevaring av disse artene mtte foreg i det flerbrukslandskapet som dekker mesteparten av landet. P bakgrunn av de ulike interessene har det i Norge siden tidlig p 1980-tallet eksistert en erkjennelse av at det er ndvendig med en viss prioritering av arealbruk for henholdsvis rovvilt og andre interesser, srlig utmarksbeite, dersom konfliktene skal kunne reduseres (St.meld. nr. 15 (20032004) Rovvilt i norsk natur). I utkast til landsplan i 1987 ble dette omtalt som sikringsomrder for store rovdyr. I forbindelse med St.meld. nr. 27 (199192) Om forvaltning av bjrn, jerv, ulv og gaupe ble dette benevnt som kjerneomrder for store rovdyr. Gjennom rovviltmeldingen fra 1997 (St.meld. nr. 35 (199697) Om rovviltforvaltning) ble geografisk differensiert forvaltning videreutviklet, og senere er prinsippet nedfelt direkte i lov 25. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften). Stortinget har ved behandling av rovviltforlikene i 2004 og 2011 sluttet seg til at prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning fortsatt skal legges til grunn i forvaltningen. Dette er derfor et sentralt virkemiddel i arbeidet med forvalte en todelt mlsetting om bde sikre rovvilt og beitenring i Norge. Etter behandlingen av stortingsmelding om rovvilt i norsk natur i 2004 ble begrepet forvaltningsomrdet for ynglende ulv lagt til grunn som en definisjon av omrdet i Norge hvor bestandsmlet for ulv skal oppfylles. Dette begrepet har i ettertid ofte blitt omtalt som ulvesonen, jf. blant annet i rovviltforliket av 2011. I dette dokumentet refereres ulvesonen til det juri

diske begrepet omtalt i forskrift om forvaltning av rovvilt og stortingsmeldingen fra 2004.

I forarbeidene til viltloven (Ot.prp. nr. 37 (19992000) heter det:

Differensiert forvaltning i relasjon til felling etter 12, betyr at restriksjonsnivet med hen-syn til fellingspraksis differensieres. Differensieringen vil kunne vre forskjellig for de ulike arter som flge av artenes ulike adferdsmnster, utbredelse og bestandsniv. Kriteriene for felling p de ulike restriksjonsnivene m ikke undergrave mlsettingen om sikre bestandens overlevelse. Hensynet til sikre bestandens overlevelse anses som s vidt grunnleggende at det er tatt inn i lovteksten. Av den grunn er det stilt obligatoriske krav om at de nrmere kriterier for felling som fastsettes i forskrift skal ivareta dette hensyn. Se nrmere om bruken av ordet under punkt 4.4. Hvilken strrelse og sammensetning av vedkommende rovviltbestand som er ndvendig for sikre bestandens overlevelse er frst og fremst et faglig skjnnssprsml som forvaltningen m ta stilling til blant annet p bakgrunn av vitenskapelige betraktninger og den til enhver tid foreliggende kunnskap

I rovviltforskriftens 1, frste ledd, heter det:

Formlet med denne forskrift er sikre en brekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjrn, ulv og kongern. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen ogs ivareta hensyn til nringsutvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal vre differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike omrder og for de ulike rovviltarter.

For bidra til oppfylle mlet om en brekraftig forvaltning av rovvilt, basert p en differensiert forvaltning, er rovviltnemndene i forskriften 6 gitt en hjemmel til vedta regionale forvaltningsplaner:

Rovviltnemnden skal utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt. I forvaltningsplanen skal det etableres en geografisk differensiert forvaltning i regionen, jf. forskriften 1. Forvaltningsplanen skal vise hvordan rovviltnemnden vil prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak innenfor regionen i trd med prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Planen skal ogs gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og


reindriftspolitiske virkemidler innenfor regionen for bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter.

I forvaltningsplanene definerer rovviltnemndene hvilke omrder som er skalte prioriterte yngleomrder for rovvilt, der man fortrinnsvis skal oppfylle regionens bestandsml, samt prioriterte beiteomrder, der hensynet til beitedyr skal veie tyngst. Forvaltningsplanen gir fringer for den totale virkemiddelbruken i regionen, det vil si bde for tiltak rettet mot rovvilt (bestandsregulering og skadefelling), og tiltak rettet mot husdyr og tamrein (forebyggende tiltak). Gjennom lisensfelling og kvotejakt skal bestandene av rovvilt reguleres slik at konfliktene med husdyr og tam-rein blir minst mulig. I prioriterte beiteomrder skal terskelen for iverksetting av fellingstillatelser vre lav, mens i prioriterte rovviltomrder vil terskelen for uttak av rovdyr vre tilsvarende hyere, og beitenringen og andre interesser skal tilpasse seg rovdyrenes tilstedevrelse i disse omrdene.

2.6 Genetisk verdifulle individer

Innavlsnivet i den sr-skandinaviske ulvebestanden er svrt hyt og utgjr en av de strste trusselfaktorene mot den sr-skandinaviske ulvebestandens overlevelse p sikt (les mer om dette i kapittel 3.3). Derfor er det viktig ta vare p de genetisk viktige individene (se definisjon under). Dette gjr man blant annet ved samarbeide over landegrensene. Det er i dag et godt samarbeid p direktoratsniv mellom Sverige og Norge. Siden 2010 er det ogs arrangert flere statssekretrmter mellom Sverige og Norge der rovvilt har vrt tema. Finland har ogs tidvis vrt representert.

For best mulig kunne ta vare p de genetisk verdifulle individene i den sr-skandinaviske ulvepopulasjonen, ble det i januar 2012 utarbeidet felles retningslinjer mellom davrende Direktoratet for naturforvaltning og Naturvrdsverket. Her er det gitt felles definisjon p genetisk verdifulle individer og flere aktuelle tiltak. Det er ogs beskrevet begrensninger i mulighetene til fullt ut ivareta ethvert genetisk individ. Disse retningslinjene ligger til grunn for norsk forvaltning av ulv.

Retningslinjer

Under flger de felles retningslinjene av 1. april 2012 mellom davrende Direktoratet for naturforvaltning og Naturvrdsverket, for forvaltning av

genetisk verdifulle individer i den skandinaviske ulvepopulasjonen:

Dagens skandinaviske ulvestamme er relativt liten og isolert fra andre populasjoner. Sm populasjoner av dyr eller planter har kt risiko for d ut p grunn av genetiske forhold. Disse problemene blir strre jo frre individer populasjonen bestr av, jo mer isolert populasjonen er og jo smalere genetisk base den har (antall grunnleggere av populasjonen). For alle disse tre faktorene har den skandinaviske ulvepopulasjonen drlige forutsetninger, og det er derfor enighet mellom norske og svenske myndigheter om at tiltak er ndvendig for bedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvepopulasjonen.

Definisjoner

Genetisk verdifulle individer kan inndeles i: i. naturlig innvandrende ulver fra stlige

populasjoner, ii. flyttede innvandrende ulver fra stlige

populasjoner, iii. innflyttede ulver fra stlige populasjoner, iv. identifiserte frste generasjons avkom til

ulver i de overnevnte kategorier.

Aktuelle felles tiltak for genetisk verdifulle individer

Myndighetene skal, gjennom DNA-innsamling av ekskrementer og hr og videre analyser, s langt mulig ske fastsl genetisk status for de individer som vurderes felt.

Videre oppflging av slike individer skal skje gjennom ytterligere innsamling og analyser av DNA, eller ved merking med GPS-sender.

Informasjon om posisjoner fra de GPS-merkede, genetisk verdifulle individene, skal tilfalle begge lands myndigheter gjennom en passord-beskyttet web-lsning. Hvert enkelt land vurderer om informasjon ogs skal legges p et pent, offentlig nettsted deler av ret.

De ulver som er definert som genetisk verdifulle skal s langt mulig unntas fra skadefelling/skyddsjakt og lisensfelling/licensjakt.

I de tilfeller genetisk verdifulle individer registreres i Norge, men der kriteriene for felling er til stede, skal svenske myndigheter kontaktes for vurdere muligheten


for flytte individet til Sverige som et alternativ til felling.

Nr et nytt, genetisk verdifullt individ identifiseres i populasjonen, skal det andre lands myndighet straks informeres. Her-under ogs informasjon om videre tiltak.

Nr vedtak om felling berrer familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv som har revir i begge land skal det andre lands myndighet informeres, fr vedtak om felling fattes. Dette gjelder ogs for ulv som ikke er definert som genetisk verdifulle.

Begrensninger

Det kan ikke forutsettes at ethvert genetisk verdifullt individ i populasjonen kan identifiseres til enhver tid, for eksempel ved akutte skader p sau og tamrein p sommeren, eller i omrder uten sndekke. Skadegjrende individ br likevel, s langt det er mulig, identifiseres for i strst mulig grad fastsl genetisk status.

Genetisk status for individene skal tillegges betydelig vekt ved vurdering om felling/ jakt. Dette er likevel ikke til hinder for felling av slike individer der de samlede kriteriene for felling er oppfylt, og der andre tiltak er vurdert og konsekvensene for den skandinaviske ulvepopulasjonen er drftet. I de tilfeller der skadevolder er kjent gjennom merking med GPS-sender, skal begge lands myndigheter oppgi frekvens for bruk til skadefelling/skyddsjakt, ved behov.

Utsatte valper fra svenske dyreparker

I de tilfeller utsatte valper fra svenske dyreparker registreres i Norge, skal svenske myndigheter straks informeres.

2.7 Dyrevelferdslovgivningen

Forskrift om velferd for smfe p beite, gitt med hjemmel i lov om dyrevelferd, plegger dyreeier plikter nr det gjelder ta vare p og fre tilsyn med dyr p utmarksbeite. Forskriften sier blant annet at dyreeier ved slipp p utmarksbeite blant annet skal sikre at alle dyr har god helsetilstand. Forskriften sier ogs at dyr som ikke holdes i bygninger skal beskyttes mot blant annet rovdyrangrep. Dyr som holdes p utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i omrder uten sr

skilt risiko. Ved mistanke om kt fare m tilsynet intensiveres.

Dyrevelferdsloven har i tillegg en egen bestemmelse som gir eier rett til konomisk kompensasjon, dersom Mattilsynet p grunn av rovdyr plegger inngripende restriksjoner p bruk av beitet.

I rovviltforliket av 2011 la forlikspartene til grunn at rovdyrforvaltningen utves p en slik mte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteomrder. Mattilsynet kan gi dyreeier plegg om beiterestriksjoner eller andre tiltak rettet mot beitedyra for avverge en uakseptabel dyrevernsituasjon. Mattilsynet kan kun gjre tidsbegrensede vedtak grunnet dyrevelferdshensyn i en situasjon med stor risiko for tap. Mattilsynet kan ikke fatte vedtak om beitenekt som knytter varigheten av vedtaket til utvikling i rovviltforekomsten i det aktuelle omrdet, fordi hjemmelen til iverksette felling av rovvilt ligger hos en annen myndighet.

Hyesterett avsa i 2006 dom i en sak der tolv sauebnder hadde gtt til sak mot Landbruks- og matdepartementet fordi de fikk forbud etter dyrevernloven mot slippe sau i utmarka p grunn av fare for angrep av ulv (jf. Rendalsdommen 2006). Av Rendalsdommen kan flgende generelle konklusjoner trekkes: Dyrevernloven gjelder for dyr p utmarksbeite

og dyreeier har etter loven ansvar for at husdyr p beite ikke lider eller kommer i fare for lide p grunn av rovdyr

Hvis dyr p beite str i fare for lide i utrengsml som flge av rovdyrfare, kan tilsynsmyndighet fatte vedtak om nedsanking/beiterestriksjoner

Vedtak kan vre betinget, det vil si rovdyrangrep trenger ikke ha funnet sted, men vedtak vil bli utlst ved angrep

Tilsynsmyndighet kan fatte vedtak om forbud mot slipp p beite i omrder med stor rovdyrfare

Plegg om beiterestriksjoner som ikke er tidsbegrenset vil vre ugyldige hvis de trekker ut i tid

De konomiske og praktiske byrder som dyreeier pfres er av betydning for den tidsmessige rekkevidden av beiterestriksjoner

Mattilsynet har etter Rendalsdommen ikke gjort vedtak om beiterestriksjoner p grunn av rovvilt i Hedmark. I tilfeller der en dyrevelferdssituasjon har vrt under utvikling har sakene i hovedsak blitt lst i samarbeid med Fylkesmannen og dyreeierne slik at hensynet til dyrevelferden har vrt


Figur 2.1 Samisk tamreindrift er en type nringsutvelse Norge er forpliktet til ta hensyn til gjennom brekraftig bruk og vern av natur.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

skt ivaretatt gjennom tiltak rettet mot rovviltet eller beitedyrene.

2.8 Urfolks rettigheter

Grunnloven 108 fastsetter en rettslig og politisk forpliktelse til tilrettelegge for at samene skal kunne sikre og utvikle sin kultur, sitt sprk og sitt samfunnsliv. Bestemmelsen gir samene en aktiv rolle i ivareta sine interesser, bde nr det gjelder vern og utvikling. Sammen med internasjonale avtaler gir grunnlovsbestemmelsen fringer for norske myndigheters politikk og forvaltning som vedrrerer samiske interesser. Statlige myndigheter m derfor gjre hensynet til samisk kultur, nringsutvelse og samfunnsliv til gjenstand for srskilt behandling og vurdering i forvaltning gjennom brekraftig bruk og vern av natur. De samiske interessene m komme frem i beslutningsprosessene etter naturmangfoldloven, og hensynene m tillegges en slik vekt ved avveiningen at samisk kultur, innenfor rammen av en brekraftig bruk bevares, og ikke trues. Flere avtaler og regelverk danner rammen for de hen-

syn stater skal ta i beslutninger som berrer samiske interesser.

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art. 27 er en sentral folkerettslig norm i samerettslig sammenheng. Denne konvensjonen er ogs inkorporert i norsk rett og har ved motstrid forrang foran andre lover, jf. menneskerettsloven. Konvensjonen slr blant annet fast at personer tilhrende etniske, religise eller sprklige minoriteter (heriblant det samiske folk) ikke skal nektes retten til utve sin egen kultur, bekjenne seg til og utve sin egen religion, eller bruke sitt eget sprk. I forhold til urfolk omfatter dette ogs retten til materiell kulturutvelse og tradisjonell nringsvirksomhet knyttet til bruk av land og naturressurser.

Etter ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater skal blant annet vedkommende folks rett til naturressurser i deres landomrder sikres spesielt. Slike rettigheter omfatter disse folks rett til delta i bruk, styring og bevaring av disse ressursene. Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til gjennomfre konsultasjoner er fundamentale prinsipp i ILO-konvensjonen. Det er ogs et grunnleggende prinsipp i konvensjonen at urfolk s langt som mulig har rett til ha kon


troll med sin egen konomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Det etableres ogs en plikt for statene til konsultere urfolk og stammefolk nr det overveies vedta lover eller innfre administrative tiltak som kan f direkte betydning for dem.

Det er i dag et klart geografisk skille mellom samiske tamreinomrder og ulvesonen. Dette er gjort av hensyn til samisk tamreindrift. Tapsomfanget i reindriften som skyldes ulv er svrt begrenset (henholdsvis 47, 27 og 141 tamrein erstattet som tatt av ulv i reindriftsrene 2012 2013, 20132014 og 20142015), og det er ikke dokumentert at ulv med fast tilhold innenfor ulvesonen har skadet tamrein i samiske omrder. Videre er det lovfestet rett til full erstatning for tamrein tatt av rovvilt. Dette sammen med andre tiltak, slik som de etablerte fellingsregimer og samisk representasjon i rovviltnemndene, skal sikre at norsk ulveforvaltning er innenfor de ram-mer som flger av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Nr det gjelder ILO-konvensjonen, er det ikke holdepunkter i ordlyden for at de materielle rettighetene gr lengre enn det som flger av FN-konvensjonen. Videre skal staten i trd med ILO-konvensjonen artikkel 6 i god tro konsultere med vedkommende urfolk gjennom deres egne representative institusjoner med sikte p oppn enighet fr staten vedtar og gjennomfrer lover eller administrative tiltak som kan f betydning for dem. Plikten til konsultere er konkretisert gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

FN-erklringen om urfolks rettigheter er ikke et rettslig bindende dokument, men vil legger viktige fringer i arbeidet for fastsl hvilke rettigheter urfolk har. Det heter blant annet at urfolk har rett til bevaring og vern av miljet og til de utbyttemuligheter som knytter seg til deres landomrder eller territorier og ressurser.

Ved utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble det gjennomfrt konsultasjoner med Sametinget om de problemstillinger og temaer i lovforslaget som berrer samiske interesser. Bde regjeringen og Stortinget la i forbindelse med vedtakelsen av naturmangfoldloven i 2009 til grunn at loven er i samsvar med internasjonale forpliktelser og menneskerettskonvensjonen. Dette gjelder ogs for de bestemmelsene p rovviltomrdet som er hjemlet i naturmangfoldloven. Bde naturmangfoldloven og rovviltforskriften skal praktiseres i trd med disse forpliktelsene, og ved offentlig myndighetsutvelse legges det vekt p hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.

2.9 Statlige myndighetsaktrer

Klima- og miljdepartementet er overordnet myndighet for all viltforvaltning, og styrer forvaltningen gjennom budsjett, lov- og forskriftsverk og langtidsplanlegging. Departementet videreformidler regjeringens politikk og flger opp satsingsomrder innenfor rovviltpolitikken og de fringer regjeringen har lagt. Departementet oppnevner medlemmer til de regionale rovviltnemndene og er klageinstans p vedtak fattet av nemndene og av Miljdirektoratet.

Miljdirektoratet er underlagt Klima- og miljdepartementet, og er den sentrale faginstansen innenfor viltforvaltning. Direktoratet har ftt delegert ansvar for rovviltforvaltningen p nasjonalt niv. Dette innebrer blant annet saksbehandling av saker etter naturmangfoldloven og viltloven, innhenting av kunnskap gjennom finansiering av forskningsprosjekter og formidling av kunnskap og informasjon. Direktoratet er ogs klageinstans p vedtak fattet av fylkesmennene. Direktoratet er rdgivende organ for Klima- og miljdepartementet og gir blant annet faglig tilrdning i klagesaker som skal sluttbehandles i departementet.

Statens naturoppsyn er en del av Miljdirektoratet. Statens naturoppsyn utfrer det praktiske arbeidet i felt og har lokalkontor spredt over hele landet. Naturoppsynets rovviltseksjon arbeider blant annet med bist dyreeiere med dokumentasjon av rovviltskader p husdyr og tamrein, forebygge og forhindre miljkriminalitet rettet mot store rovdyr, overvke bestandene og gjennomfre tiltak etter vedtak gitt av sentral viltmyndighet. Statens naturoppsyn har lokale rovviltkontakter over hele landet.

Ved behandling av St.meld. nr. 15 (20032004) Rovvilt i norsk natur vedtok Stortinget opprette tte regionale rovviltnemnder som skal ha hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt i sin region (figur 2.2). Rovviltnemnda er et statlig viltorgan som skal utve Stortingets og regjeringens fringer i rovviltpolitikken, og er underlagt Klima- og miljdepartementets instruksjons- og organisasjonsmyndighet. Rovviltnemndene har ansvaret for at den nasjonale politikken gjennomfres i sin region. Rovviltnemndene oppnevnes av Klima- og miljdepartementet etter forslag fra de berrte fylkeskommunene. For region 5, 6, 7 og 8 oppnevnes det i tillegg samiske representanter, og det er Sametinget som oppnevner disse medlemmer. Rovviltnemndene bestr av 56 medlemmer.

Fylkesmannen fatter vedtak om skadefelling og administrerer kvotejakt og lisensfelling, samt har ansvaret for forvaltning av kongern. Fylkesman

21 20152016 Meld. St. 21 Ulv i norsk natur Figur 2.2 Kart over Norges tte forvaltningsregioner for rovvilt.

nen har en rdgivende funksjon ovenfor rovvilt- forvaltningsplanen for rovvilt innenfor hver region. nemndene. tte fylkesmenn er i tillegg sekretariat Fylkesmannen behandler sknader om bsfangst for nemndene. Fylkesmannen har viktige oppgaver av jerv og gaupe og sknader om erstatning for i forvaltningen av de store rovdyrene innenfor skade p bufe og tamrein forvoldt av rovvilt. hvert fylke. Det er Fylkesmannen som tildeler mid- Fylkesmannen har kontakt med Mattilsynet ler til forebyggende og konfliktdempende tiltak nr det gjelder valg av hensiktsmessige tiltak for mot rovviltskader ut fra gjeldende regelverk, samt ivareta dyrevelferden. ut fra de fringer som er lagt av rovviltnemnden i


2.10 Kontaktutvalg for rovviltforvaltning

Kontaktutvalg for rovviltforvaltning ble etablert etter St.meld. nr. 15 (20032004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne gjennom Innst. S. nr. 174 (20032004). Det ble lagt vekt p utvalgets funksjon som kontaktforum bde mellom ulike organisasjoner og overfor forvaltningsmyndighetene. Kontaktutvalgets mandat er: Utvalget skal vre en mteplass for alle berrte

aktrer i rovviltpolitikken p sentralt niv. Utvalget skal gi rd til milj- og landbruksmyn

dighetene om lpende prioriteringer i rovviltforvaltningen med utgangspunkt i vedtatt politikk.

I sammensettingen av utvalget er det lagt vekt p en god balanse mellom landsdekkende organisasjoner p sentralt niv som dekker ulike interessefelt i rovviltforvaltningen, samt sametinget. Klimaog miljdepartementet og Landbruks- og matdepartementet med underliggende etater er observatrer i utvalget. Kontaktutvalget hadde sitt frste mte i februar 2005.

Kontaktutvalgets bestr av 15 organisasjoner og Sametinget. Disse er Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Norskog, Norges Skogeierforbund, Utmarkskommunenes sammenslutning, Norsk Sau og Geit, Norsk Bondeog Smbrukarlag, Norges Bondelag, Norge Jegerog Fiskerforbund, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Norges Naturvernforbund, Foreningen Vre Rovdyr, WWF-Norge, Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Ornitologisk Forening.

2.11 Kommende evalueringer

Det str i rovdyrforliket av 2011, punkt 2.1.9, at den regionale forvaltningen og de regionale bestandsmlene av rovvilt skal evalueres innen fem r. P den bakgrunn er Norsk institutt for naturforskning gitt i oppdrag utrede regional rovviltforvaltning og de regionale bestandsmlene. Evalueringen skal etter planen foreligge sommeren 2016.

Evalueringen skal se nrmere p regionale bestandsml, rovviltnemndenes organisatoriske struktur, sammensetning og gjennomfringskraft, regioninndeling, regionale forvaltningsplaner og tydelig soneforvaltning, myndighetsutvelse og ansvarsomrde. Videre skal evalueringen belyse samhandling mellom rovviltnemnder og sekretariat, samarbeid p tvers av fylkesgrenser og regiongrenser, samarbeid mellom rovviltnemnder, Fylkesmannen og Miljdirektoratet, samt rovviltfaglig arbeid i bde sekretariater og nemnder, her-under bruk av eksisterende kunnskap fra Rovdata.

For f nrmere kunnskap om hvordan rovviltbestandene har pvirket utviklingen i landbruket, srlig med tanke p beitebruk og gjengroing, har Landbruks- og matdepartementet bedt Norsk institutt for biokonomi om gjennomfre en vitenskapelig gjennomgang av rovviltbestandenes betydning for blant annet: Matproduksjon basert p norske ressurser Utnyttelse av beiteressurser Vegetasjon og naturmangfold Alternativ nringsutvikling i landbruket/

omstilling til annen drift Reindriftens beite-/omrdebruk

Den vitenskapelige gjennomgangen skal etter planen foreligge sommeren 2016.


3 Ulv kologi og status

3.1 Ulvens tilbakekomst i Skandinavia

I Norge ble ulv midlertidig fredet av Kommunaldepartementet i 1971. Det midlertidige vedtaket om fredning ble viderefrt av Landbruksdepartementet i 1972, mens Miljverndepartementet i 1973 vedtok en permanent fredning av ulv i Norge. Da fantes det trolig mindre enn ti dyr i hele Skandinavia. Det har ikke vrt registrert yngling av ulv i Skandinavia i perioden 19641982, men i 1983 ble et valpekull fdt i Nyskogareviret i Vrmland. Enkeltindivider er imidlertid regelmessig registrert.

Til tross for fredning og god tilgang p byttedyr kte likevel ikke bestanden til et niv hyere enn ti ulver p 1980-tallet. I sm ulvepopulasjoner kan ulver p vandring ha problemer med finne hverandre, og p 1980-tallet og tidlig p 90-tallet var dette trolig en viktig begrensende faktor for populasjonens tilvekst. I 1991 ankom en ny hann fra den finsk-russiske bestanden, som ogs bidro med nye gener inn i den sr-skandinaviske populasjonen. I lpet av de fem frste rene p 90-tallet ble det dannet en ny familiegruppe omtrent annethvert r, mens i 1996 og 1997 ble det dannet hele fem nye familiegrupper. Dette tydet p at populasjonen da hadde ndd en slik tetthet at proble

mene med finne en partner ikke lenger var en viktig begrensende faktor.

Likevel var og er det en utfordring at de potensielle partnere som mtes er nrt beslektet. Om det da er mekanismer for motvirke innavl, vil nrt beslektede vre mindre attraktive som partnere. Slike prosesser kan videre pvirke hvor og hvor langt ulv vandrer. Vren 1998 ble det ansltt at det var mellom 50 og 70 ulver i Skandinavia. Den siste tirsperioden har det vrt en jevn vekst i den sr-skandinaviske bestanden, noe som har sammenheng med bestandsutviklingen p svensk side (figur 3.1). Vinteren 20142015 ble den srskandinaviske bestanden beregnet til utgjre ca. 460 individer.

3.2 Ulvens tilbakekomst i Europa

Store rovdyr er blant de meste kontroversielle og utfordrende arter bevare i en moderne og tett befolket verden. I et historisk perspektiv har antallet og utbredelsen av artene blitt redusert, men de store rovdyrene er n p vei tilbake i Europa. Over en tredjedel av kontinentet er n leveomrde for

0

10

20

30

40

50

60

2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015

Familiegrupper i Skandinavia Helnorske familiegrupper

Figur 3.1 Utviklingen i antall familiegrupper av ulv i Skandinavia og Norge den siste tirsperioden.


minst n av de fire store rovdyrartene, og antallet rovdyr er kende.

rsakene til rovdyrenes tilbakekomst i Europa spenner fra redusert beskatning etter fredningsvedtak, samordnede bevaringstiltak i internasjonale avtaler, ulike forvaltningsmessige tiltak og endrede politiske og sosiokonomiske forhold. Siden andre verdenskrig har man i Europa hatt stabile politiske institusjoner som har sikret bevaring gjennom nasjonale lovverk. De store rovdyrene har ogs hatt en positiv bestandsutvikling p grunn av forbedret kvalitet i leveomrdene, for eksempel som flge av kte hjorteviltbestander. I dag finnes det ulv i 28 europeiske land, fordelt p ti populasjoner. Bestanden er ansltt til om lag 12 000 individer.

Arten viser god evne til tilpasse seg et menneskedominert landskap. Av de store rovdyrene er ulv den arten som best har tilpasset seg det leve i nrheten av mennesker. Selv om store rovdyr ikke oppholder seg permanent i de mest befolkningstette omrdene i Europa, har de vist at dersom de fr muligheten, kan de rekolonisere omrder med moderate tettheter av folk og i nrheten av urbane strk. Ulv er av natur tilpasningsdyktig og kan leve nr befolkningskonsentrasjoner, i fragmenterte landskap og i jordbrukslandskapet. Selv om dette ikke er ny kunnskap, str det i kontrast til den allmenne oppfatningen om at store rovdyr kun kan leve i beskyttede omrder eller i villmark. Sameksistensen mellom rovdyr og mennesker er i dag i strre grad pvirket av sosiale, politiske og kulturelle forhold enn av de kologiske.

3.3 Ulvens biologi og atferd

Kapittelet er basert p Skandulvs rapport Den Skandinaviska Vargen en sammanstllning av kunskapslget frn det skandinaviska vargforskningsprosjektet SKANDULV 19982014. For utfyllende informasjon og kunnskap viser Klima- og miljdepartementet til Skandulvs rapport (se vedlegg).

Ulv er det strste viltlevende hundedyret og har en skalt holarktisk utbredelse. Det vil si at den finnes bde i Eurasia og i Nord-Amerika, hvor den er srlig knyttet til de store skogomrdene. Globalt er det ansltt at det finnes omkring 100 000 individer, men i Europa, utenom Russland og deler av tidligere Sovjetunionen, finnes n bare spredte isolerte populasjoner. Den skandinaviske ulven er alts den samme arten som lever i Russ-

land, p det europeiske kontinentet, i sten og i Nord-Amerika.

Ulven ser ut som en stor, langbent hund med lang, kraftig snute og bredt hode. I Skandinavia er fargen oftest gulbrun med varierende innslag av grtt, sort og hvitt. Nedre del av ansiktet er hvitt, men det hvite feltet gr aldri opp over ynene (som det gjr hos ulvelignende hunder).

Hos ulv er hunnene gjennomsnittlig litt mindre enn hannene, og i den skandinaviske populasjonen veier hunnene ca. 40 kg mens hannene veier ca. 50 kg. Ulven er generelt sett bygget for utholdenhet og kan forflytte seg flere mil i lpet av f timer.

Reproduksjon

Ulven har hyt reproduksjonspotensiale, sammenlignet med andre rovviltarter som bjrn, jerv og gaupe. En ulvetispe i Nord-Amerika har potensiale til fde opp til 4060 valper i lpet av livet, men dette tallet vil avhenge av nringstilgang og overlevelse. I den skandinaviske ulvepopulasjonen har man derimot en rlig ddelighet p 20 % hos lederdyrene i en flokk, slik at sannsynlig ungeproduksjon vil vre langt lavere. I tillegg er det dokumentert at den hye innavlsgraden i den skandinaviske ulvepopulasjonen pvirker kullstrrelsen negativt.

Parringstiden hos ulv er i mnedsskiftet februar-mars, som dermed er en avgjrende periode med tanke p muligheten for at valpekull skal kunne bli fdt den pflgende vren. De fleste ulvetisper som er fulgt med radiosender har fdt sine valper i mnedsskiftet april-mai, og man tror ulven har en relativt konstant drektighetstid p 63 dager. Normalt tidspunkt for kjnnsmodning er nr ulven nrmer seg to rs alder (22 mneder). Den eldste ulvetispa man kjenner til som har fdt valpekull i Skandinavia var elleve r gammel. Hos ulv varierer antall valper i kullet vanligvis mellom tre og tte, og i Skandinavia har det blitt fdt gjennomsnittlig 3,6 valper i hvert kull etter at ulven reetablerte seg p 80-tallet. Men variasjonen er stor, og det strste kullet registrert var i Kynna i 2010 da man fant elleve valper, mens det minste kullet registrert hadde bare n valp (Sletts i 2013).

I den skandinaviske ulvepopulasjonen forlater de fleste unge ulver reviret de ble fdt i allerede fr eller rett etter at de har blitt kjnnsmodne. Dette innebrer at det sjelden finnes mer enn n voksen hunn i en ulveflokk, og flgelig ogs vanligvis kun n hunn som fder valper per ulverevir.


Populasjonsvekst og ddelighet

Fordi det oftest ikke finnes mer enn n voksen hunn som fder valper i en ulveflokk, begrenses antall ungekull til antall revirmarkerende par og flokker i populasjonen. Siden 1999/2000 er den gjennomsnittlige rlige tilveksten i den skandinaviske ulvepopulasjonen 13 %. Men dette tallet har variert mye mellom r, fra vre en reduksjon i tilvekst p 13 % til en kning p 30 %. Dette er p grunn av at tilfeldig pvirkning p reproduksjon og ddelighet gir store utslag for tilveksten i sm populasjoner. Denne populasjonsutviklingen blir jevnere med en kende populasjonsstrrelse.

I Skandinavia viser forskning at ulvepopulasjonen ikke er begrenset av tilgang til nring (byttedyr), og tilveksten begrenses derfor av andre faktorer, for eksempel felling og avgang forrsaket av mennesker, sykdom, ulykker og negative effekter av innavl.

Den rlige ddeligheten i ulvepopulasjonen i Skandinavia er i gjennomsnitt ca. 25 %, men blant unge individer som vandrer ut er ddeligheten 54 %. Hovedrsaken til at ulv dr i Skandinavia er primrt fellinger eller andre ddsrsaker forrsaket av mennesker. Blant umerkete ulver er lovlig felling (lisensfelling og skadefelling) og trafikk de vanligste ddsrsakene (henholdsvis 60 % og 25 %). vrige rsaker er for eksempel ulovlig felling, sykdom m.m. Blant merkete ulver i Skandulvprosjektet er den strste ddsrsaken ulovlig avliving.

Genetikk

Dagens skandinaviske ulvestamme er relativt liten og isolert fra andre populasjoner. Sm populasjoner har kt risiko for d ut p grunn av genetiske utfordringer. Slike problemer blir strre jo frre individer populasjonen bestr av, jo mer isolert populasjonen er og jo frre antall dyr som ligger til grunn for populasjonen (grunnleggere). For alle disse tre faktorene har den skandinaviske ulvebestanden drlige forutsetninger.

Hele den nvrende ulvebestanden i Skandinavia bygger genetisk sett p kun syv individer, og individene i bestanden har et gjennomsnittlig slektskapsforhold som tilsvarer omtrent det man finner mellom helssken.

Sm populasjoner er utsatt for primrt to typer genetisk risiko: 1) genetisk drift (kontinuerlig tap av genetisk variasjon over tid), og 2) innavlsdepresjon (mer akutt og kan gi effekt innom kort tidsperiode). Tap av genetisk variasjon kan fre til lavere mulighet for tilpasse seg fremtidige utfor

dringer, for eksempel sykdom eller endret levemilj. Innavlsdepresjon kan gi utslag gjennom skadelige egenskaper, for eksempel lav fertilitet eller misdanninger i ulike former. De fleste skadelige egenskaper slr gjennom frst nr det nedarves en kopi fra hvert foreldreindivid. I sm populasjoner hvor alle er nrt beslektet er risikoen for at to dyr som brer p samme anlegg treffes, og gr sammen og reproduserer, mye strre enn i strre populasjoner med lavere innavlsgrad.

Problemer med bde genetisk drift og innavlsdepresjon kan motvirkes gjennom immigrasjon av ubeslektete individer som inngr i populasjonen gjennom reproduksjon. For eksempel ser man at kull fra ulvepar hvor minst ett av foreldredyrene er immigrant fra den finsk-russiske populasjonen har flere valper sammenliknet med kull hos ulvepar med hy innavlsgrad (nrt beslektete foreldredyr).

Ulvens utvandring og spredning

Forholdene i oppvekstreviret og det omkringliggende miljet er avgjrende for unge ulver sin utvandring. For lykkes med utvandringen og ha mulighet til videre reproduksjon m ulven finne et omrde hvor den kan etablere eget revir, og den m finne en partner. Det er normalt at unge ulver tar utflukter fra oppvekstreviret for orientere seg om forholdene i det omkringliggende miljet, og under selve utvandringen kan ulver vandre svrt langt i sken etter partner og eget leveomrde.

Utvandringen kan inntreffe allerede vinteren det frste leveret, men de aller fleste vandrer ut i lpet av sitt andre lever. Gjennomsnittsalderen for utvandring er 1,3 r for ulvetisper og 1,1 r for hannulver. Avstanden fra oppvekstreviret til det omrdet en ulv etablerer eget revir varierer mye mellom individer, men gjennomsnittlig avstand er 126 km for tispene og 167 km for hannene. I Skandinavia er det pvist flere tilfeller der individer har tilbakelagt lange strekninger p kort tid, og den store evnen til lange vandringer medfrer at ulv kan forekomme langt unna de etablerte yngleomrdene. Variasjonen er strre mellom individer enn mellom kjnnene. Den lengste dokumenterte utvandringen fra Skandinavia er fra ei ung ulvetispe fdt i Hedmark, som 20 mneder etter at den vandret ut av det norske ulvereviret ble skutt i det nordstlige Finland ca. 8 km fra grensen til Russ-land. Denne ulvetispa hadde da tilbakelagt en strekning p 1 100 km i luftlinje fra fdselsreviret. Skandulv tror de lange utvandringsstrekningene som er dokumentert i Skandinavia har sammen


heng med at det er relativt lite ulv, og at en ulv m tilbakelegge store avstander for finne en partner.

Skadesituasjoner der ulv tar sau og tamrein p utmark oppstr i hovedsak utenfor forvaltningsomrdet for ynglende ulv, der sau i strre grad beiter fritt i utmark. Disse ulvene er normalt unge ulver p utvandring i sken etter en partner og for etablere sitt eget revir. Ulver som vandrer vest-over i Norge er i hovedsak fdt i svenske ulverevir eller i grenserevir, mens ulvene som er fdt i norske revir vandrer stover og inn i Sverige. Eksempelvis viste DNA-analyser at samtlige elleve ulver som dde i Norge fra juli 2014 til juli 2015 var fdt i svenske eller grenserevir.

Sosial organisering

Ulv er revirhevdende og lever i familiegrupper der foreldreparet er ledere. Nr et nytt revir etableres er det oftest en utvandrende tispe som velger sl seg ned i ett omrde i pvente av en forbipasserende hannulv. Nr et par er etablert markerer begge ulvene reviret, og dette er viktige signal til andre ulver om at omrdet er opptatt. Om paret holder sammen hele vinteren blir det normalt fdt valper pflgende vr. En slik familiegruppe er hva man i dagligtale kaller en ulveflokk.

Revirstrrelse

Ulv har generelt store revir i forhold til sin kroppsstrrelse. Revirstrrelsen varierer imidlertid mellom 200 km2 og 2 000 km2, med et gjennomsnitt p 7001 000 km2. Den generelle mattilgangen i omrdet er den viktigste faktoren som pvirker revirstrrelsen.

Ulvens tilpasning til mennesker

Tradisjonelt har ulver vrt oppfattet som en typisk villmarksart. I dag vet vi at dette ikke gir et korrekt bilde. Ulven reetablerer seg ogs i tett befolkede omrder, og er sledes ikke avhengig av villmark. Ulven kan tilpasse seg og leve under svrt varierende omstendigheter. Ulven kan ogs for eksempel benytte skogsbilveier for spare energi ved forflytninger.

Skandinavisk ulv viser et tydelig mnster med mest aktivitet om kveld og morgen, og minst aktivitet p dagtid. Dette er typisk for store rovdyr og delvis en tilpasning til byttedyrenes aktivitetsmnster. For ulv varierer det imidlertid mellom ulike revir og er trolig koblet til graden av menneskelig aktivitet slik at aktiviteten er mindre enn normalt p dagtid i revir med hy menneskelig aktivitet.

3.4 Ulvens kologiske betydning og funksjon

Det er forsket mye p sammenhengen mellom arter i kosystemene og hvordan artene pvirker hverandre. Jo mer kunnskap som innhentes, desto klarere fremstr det at kosystemene er svrt kompliserte systemer hvor pvirkninger p enkelte deler av systemet gir direkte og indirekte effekter i vrige deler, som kan g bde opp, ned og langs trofiske niver. Nr store rovdyrarter forsvinner fra omrder, pvirkes andre store rovdyrarter, byttedyr og mindre rovdyr, hvilket i sin tur pvirker mindre byttedyr, mindre rovdyr, vegetasjon, s vel som insekter og reptiler og amfibier s kalte trofiske kaskadeeffekter. Ofte kan effektene vre uventede og unskede. De store rovdyrartene er n p vei tilbake mange plasser rundt om i verden, ogs i Europa. Dette har gitt mulighet til dokumentere de store rovdyrenes pvirkning p kosystemene etter reetablering.

Ulv er en av de rovviltartene som det er gjennomfrt mest forskning p. Ulv har en direkte effekt p byttedyrbestanden gjennom sin predasjon, men ogs en indirekte effekt gjennom at risikoen for bli spist pvirker atferden hos byttedyrene. Bde de direkte og indirekte effektene frer til at beitetrykk minker og endres. Dette gir planter som har vrt hardt beitet av store populasjoner av klvvilt mulighet for vokse og konkurrere med andre arter som ikke har blitt beitet. Ulvene pvirker ogs mellomstore rovdyrarter gjennom konkurranse og predasjon. Dette kan fre til at de mellomstore rovviltartenes byttedyr, ofte fugl og annet smvilt, ker. Ulvenes predasjon frer ogs til at kadaver blir tilgjengelige i strre grad for tseletere, og pvirker en rekke arter som drar nytte av kadaver og bidrar til nedbrytningen. Blant annet kan ulv gjre det lettere for jerven etablere seg i barskogomrder i Skandinavia, gjennom ke jervens tilgang til kadaver i disse omrdene.

Hvor stor effekt ulv eller andre rovviltarter, har i et kosystem, pvirkes ogs av andre faktorer, som klima eller graden av menneskelig pvirkning i andre deler av systemet. Strstedelene av Europa og Skandinavia er sterkt preget av menneskelig aktivitet gjennom landbruk, dyrehold, skogsbruk, og annen menneskelig infrastruktur. Den store graden av pvirkning innebrer at ulv ikke har mulighet til fylle hele sin kologiske rolle, i hvert fall ikke i stor skala, s lenge bestanden ikke tillates ke. Noen argumenterer ogs for at den funksjonen ulv og andre rovviltarter har gjennom sin predasjon, kan fylles


gjennom jakt. Det er imidlertid lite sannsynlig at jakt vil ha den samme effekten, fordi rovdyrenes predasjon og menneskelig jakt gjennomfres med forskjellig intensitet gjennom ret, p ulike tidspunkt og med forskjellig utvalg.

3.5 Trusselbildet mot ulvebestanden

En betydelig trussel mot den sr-skandinaviske ulvebestandens overlevelse p lang sikt er at bestanden er isolert og sterkt innavlet. Det er gjort flere ulike srbarhetsanalyser for den srskandinaviske ulvepopulasjonen de senere rene, som belyser ulike sprsmlsstillinger og som gir en strre forstelse av sammenhengen mellom tap av genetisk variasjon og risiko for at populasjonen dr ut. Tilfrsel av nye gener fra innvandrende, ubeslektede individer har stor betydning for populasjonens genetiske variasjon, og for de effektene som dette har p risikoen for utding. I

sm populasjoner kan tilfeldigheter som rammer enkeltindivider f store konsekvenser for bestanden.

Omfanget av ulovlig avliving er fortsatt betydelig bde i Norge og Sverige. Den totale rlige ddeligheten i perioden 19992006 er beregnet med to uavhengige metoder, og ble ved begge metoder beregnet til ca. 30 %, mens den p 1990tallet l p ca. 20 %. Ulovlig avliving er den klart viktigste ddsrsaken for ulv, og str for dryt halvparten av ddeligheten i den sr-skandinaviske bestanden. Naturlig ddelighet, trafikk og lovlig felling i omtrent like proporsjoner str for den andre halvparten. Bde total ddelighet og ulovlig avliving minket fra perioden 19982005 til 20062011 i Skandinavia. Frem til 2015 har kunnskapen om omfanget av ulovlig avliving av ulv i Norge i hovedsak vrt basert p forskning. Erfaring har vist at etterforskning av denne type lovbrudd er vanskelig.

Figur 3.2 Den 19. januar 2016 ble lederhannen i stmarka-reviret avlivet som flge av vre hardt rammet av skabb. Skabb er en vanlig sykdom p rdrev, men kan ogs smitte over p ulv. Irritasjon og betennelse som flge av skabb frer til intens kle i huden til det smittede dyret.

Foto: Christian Hillmann / Fylkesmannen i Oslo og Akershus


En genetisk viktig ulv, innvandret fra Finland/ Russland, ble skutt ulovlig i Trysil i desember 2015. Uttak av genetisk viktige individer kan gi kt risiko for at bestanden dr ut p lengre sikt. I den sammenheng er det srlig viktig ha fokus p ulovlig avliving.

Sykdomsutbrudd kan ogs f store konsekvenser i sm populasjoner, og konsekvensene

kan bli strre nr den genetiske variasjonen er liten. Noen sykdommer som kan forrsake s stor ddelighet at det pvirker ulvepopulasjonen er rabies, parvovirus og reveskabb. Det henvises videre til vedlegget med Skandulvs sammenfatning av kunnskapsgrunnlaget for ulv, der sykdommene er nrmere beskrevet.


4 Utvikling i beitenringene

4.1 Historisk statistikk over antall sau i Norge

I perioden 1925 til 2014 kte antall sau og lam i alt i Norge med totalt 750 000, fra om lag 1 529 000 sau og lam i 1925 til 2 300 000 sau og lam i 2014. Dette tilsvarer ca. 50 % kning (figur 4.1). Antall voksne sauer er ikke kt tilsvarende p grunn av kende gjennomsnittlig lammetall pr. sau i denne perioden, noe som skyldes selektiv avl for flere lam.

4.2 Utvikling i jordbruket generelt i Norge

Det har vrt store strukturendringer og betydelig effektivisering av norsk landbruk. Etter 1950 har det vrt en intensivert drift, kt mekanisering og kt produksjon i jordbruket. Fra 1950-tallet og frem til 1999 ble totalt antall jordbruksbedrifter redusert fra 213 000 til 70 700 bedrifter. Siden 1999 har flere enn hvert tredje bruk blitt lagt ned, og i 2014 var det i alt 41 846 jordbruksbedrifter

her i landet. Strst prosentvis reduksjon av jordbruksbedrifter hadde Troms, Finnmark og Aust-Agder med 4548 %.

Antall jordbruksbedrifter med sau er redusert fra 69 100 i 1969 til 14 400 i 2014. Samtidig har gjennomsnittlig besetningsstrrelse kt fra 98 til 156 sau/lam pr. bruk i samme periode.

I 1969 var det i alt 972 000 storfe i Norge. Antallet kte til litt over 1 million husdyr i 1999. Senere ble antallet redusert til 854 000 i 2013.

4.3 Utvikling av husdyr p utmarksbeite i Norge

Selv om utviklingen i beitenringen pvirkes av langt flere forhold enn rovdyrpolitikken, er det ingen tvil om at etableringen av ulvesonen har hatt innvirkning p enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn. Det oppstr krevende dilemmaer nr Norges internasjonale forpliktelser og nasjonal politisk oppflging av disse fr merkbare konsekvenser for muligheten til ha husdyr fritt p utmarksbeite.

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

3000000

1925

1927

1929

1931

1933

1935

1937

1939

1941

1943

1945

1947

1949

1951

1953

1955

1957

1959

1961

1963

1965

1967

1969

1971

1973

1975

1977

1979

1981

1983

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

20

13

Figur 4.1 Utvikling i antall sau p landsbasis i perioden 1925 til 2014. Tellingene fra 1925 til 1989 har telledato 20. juni, mens tellingene fra 1989 har telledato 31. juli. Tall for perioden 19401945 og for r 1991 mangler i statistikken, og er gjengitt som middelverdi mellom de to nrmest kjente verdiene i tid.

Kilde: SSB.


Figur 4.2 I Norge er det over 2,3 millioner sau. Om lag 2 millioner av disse blir hvert r sluppet p utmarksbeite.

Foto: Kristine Schneede

Antall husdyr det er utbetalt utmarksbeitetilskudd for, har etter 2000 variert lite. Ikke medregnet tamrein var det i 2015 2,32 millioner husdyr p utmarksbeite i Norge av ulike slag (storfe, geit, hest og sau), og av disse er i overkant av 2 millioner sau (2,05 millioner). Totalt antall dyr p utmarksbeite var p samme niv i 2000 og 2015, med noe variasjon over og under dette nivet for sau, kning p 8 % for storfe, reduksjon p 21 % for geit og kning p 40 % for hest. Antall geit og storfe har betydning for hvordan landskapet rundt de fulldyrka arealene benyttes, da det er sannsynlig at strsteparten av disse dyrene gr nrt grden. Antall jordbruksbedrifter med sau p utmarksbeite er siden 1995 redusert fra 22 700 til 12 500 i 2015. Gjennomsnittlig besetningsstrrelse kte fra 98 til 160 sau/lam (pr. 31. juli) pr. jordbruksbedrift i samme periode. rsaken til en kende andel storfe p utmarksbeite er blant annet krav om uteliv og beiting i regelverket om hold av storfe og konomisk stimulans til bruk av beite/utmarksbeite gjennom jordbruksavtalen. Videre bidrar ordningene over de regionale miljprogrammene (RMP) med tilskudd til hold av bei

tedyr i prioriterte omrder til at viktige milj- og landskapsverdier blir ivaretatt.

4.4 Utvikling av saueholdet i ulvesonen

Det har historisk sett vrt relativt lite sau p utmarksbeite innenfor det som i dag er ulvesonen. I nyere tid har antall sau innenfor ulvesonen hatt en markert oppadgende utvikling bde p 40- og 60tallet, men srlig den betydelige kningen i antall sau fra slutten av 70-tallet til begynnelsen av 90-tallet har vrt utslagsgivende.

I Hedmark i

Documents

Meld. St. 21 (2015–2016)