Mattilsynets arbeid med makroalger i forhold til mattrygghet · Mattilsynets mål med dialogen med næringen og FOU-miljøer Mattilsynet skal bidra til å tilrettelegge for høsting

Mattilsynets arbeid med makroalger i forhold til mattrygghet

v/ Solbjørg Hogstad, seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret, avdeling fisk og sjømat, seksjon sjømat

Møte i Algenettverk Nord, Saltstraumen 2-3 oktober 2018

Disposisjon

•Mattilsynets samfunnsoppdrag, rolle og ansvar•Om dialogen med næringen•Utfordringer•Regelverk•Kunnskapsgrunnlaget•Europeiske land melder om helsefarlige produkter på

markedet•Eksport EU/EØS og til tredjeland•Mattilsynet fokus på makroalger nå

Solbjørg Hogstad - møte i Algenettverk Nord 2-3 okt 2018 2

Samfunnsoppdrag

• sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann• fremme god helse hos planter, fisk og dyr• fremme god dyrevelferd og respekt for dyr• fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn• ivareta miljøvennlig produksjon

Mattilsynet skal også arbeide på en slik måte at hensynet til aktørene langs hele matproduksjonskjeden ivaretas, herunder markedsadgang i utlandet.

Mattilsynet skal i tillegg arbeide for å nå målenei annen lovgivning Mattilsynet forvalter.

Ved forvaltning av matloven skal hensynet til trygg mat veie tyngst.

Mattilsynet skal arbeide for følgende mål:


Samhandling mellom forvaltning og kunnskapsinstitusjonene

Bestemmer beskyttelsesnivå

Eierdepartementer

LMD, HOD, NFD

Risikohåndtering

Risikovurderinger

Kunnskapsstøtte

Analyse- og

referanselab.

NMBU


http://www.vetinst.no/eng

Utdrag fra tildelingsbrev 2018 fra departement til Mattilsynet

Regjeringen har mål om å utnytte havets bioressurser på en mer effektiv måte. Havstrategien ble lagt fram våren 2017, og regjeringen vil at det skal legges til rette for høsting og oppdrett av nye arter. Mattilsynet skal bidra til dette med tang og tare som prioriterte arter.


Mattilsynets ansvarsområde - makroalger

•Primærproduksjon: dyrking og villhøsting•Næringsmidler (hovedfokus nå) •Fôrvarer•Gjødselvarer•Plantevernmidler •Kosmetikk


Mattrygghet – hva er Mattilsynets og hva er produsentens rolle?

Mattilsynet skal arbeide for å sikre helsemessig trygg mat, men det er produsentene som har ansvar for mattryggheten

Produsenten er selv ansvarlig for at regelverket følges og maten er trygg, mens Mattilsynet skal føre tilsyn med at reglene følges

Produsentene har et særlig ansvar på nye områder med lite kunnskap og lite spesifikt regelverk


Mattilsynets mål med dialogen med næringen og FOU-miljøer

Mattilsynet skal bidra til å tilrettelegge for høsting og oppdrett av nye arter, med tang og tare som prioriterte arter

Mattilsynet deltar i internasjonale fora og i EUs komiteer og kan her påvirke regelverksutviklingen – forutsetning: god kunnskapsbasis

Vi ønsker en god dialog med næringen og FOU-miljøer slik at vi kan utvikle et godt og fremtidsrettet tilsyn og regelverk som kan sikre både trygge produkter og tilrettelegging for utvikling av næringen


Mattilsynets dialog med næringen på makroalger

Møtedeltakelse i ulike fora

Veiledning og dialog lokalt

På sikt også veiledning på mattilsynet.no

Bransjeretningslinjer for dyrking, høsting og håndtering av sukker- og butare som bruk til næringsmiddel (Norsk taredyrkerforening: Norges Vel sentral i utviklingen av disse). Mattilsynet har bidratt med veiledning på regelverk

Norges Vel arbeider nå med produsenter for villhøsting –Mattilsynet bidrar med veiledning på regelverk


Utfordringer ved utvikling av nye næringer med nye marine arter og produkter

• Det kan være mangelfull erfaring og kunnskap i forhold til mattryggheten – utfordring for både Mattilsynet og næringen

• Det kan være mangel på spesifikt og hensiktsmessig regelverk for de nye artene/produktene

• Enhetlig håndtering i Mattilsynet er spesielt viktig på utviklingsområder

• Nettverk som Algenettverk Nord og Norsk taredyrkerforening er viktige kontaktpunkt for Mattilsynet ved for eksempel høringer av regelverk


Noen av begrensningene i regelverket ved bruk av nye arter og produkter til mat og fôr

• Ny mat-regelverket for næringsmidler https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/ny_mat/

• TSE og ABP-regelverket for animalske fôrvarer https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/for/bruk_av_dyr_fra_havet_som_for_til_matproduserende_dyr.31894)

• I tillegg gjelder det øvrige mat- og fôrregelverket med eksempelvis hygieneregelverk og terskelverdier for uønskede stoffer https://www.mattilsynet.no/

• Generelt prinsipp: Det er virksomhetenes ansvar at produktene er trygge


https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/for/bruk_av_dyr_fra_havet_som_for_til_matproduserende_dyr.31894

https://www.mattilsynet.no/

Ny mat- regelverket

• Ny mat er næringsmidler som faller inn under kategoriene i ny mat-forskriften og som ikke er blitt brukt i vesentlig grad i EU/EØS før 15. mai 1997

• Ny mat skal godkjennes før produktet kan omsettes.

Les mer her: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/ny_mat/


Ny mat-regelverket

EU-kommisjonen har utarbeidet en oversikt over planter, stoffer, etc. hvor det har vært en vurdering om de er ny mat: https://ec.europa.eu/food/safety/novel_food/catalogue_en

Oversikten er ikke uttømmende. Ulike kategorier for status: Grønn hake = ikke ny med evt. tilleggs info på sidenRødt kryss = ny mat Spørsmålstegn – mangler infoFS – kun ikke ny i kosttilskudd

En bestemt alge-art som står i katalogen kan være vurdert til ikke å være ny mat.NB - det er alge-arten som sådan som er vurdert til ikke å være ny mat. Hvis man f.eks. ekstraherer/isolerer ut enkelte stoffer/ingredienser fra disse algene, så kan de aktuelle ingrediensene eller sluttproduktene bli ansett som ny mat.

- Arter eller produkter som ikke står i denne katalogen kan også være omfattet av ny mat-regelverket

Ta kontakt med Mattilsynet dersom du er i tvil om dine produkter er omfattet av ny mat-forskriften


https://ec.europa.eu/food/safety/novel_food/catalogue_en

Makroalge-arter som ikke er ny mat i Norge og EU per juli 2017

• Alaria esculenta (butare) • Ascophyllum nodusum (grisetang) • Chondrus crispus (krusflik) • Eisenia bicyclis (arame) • Enteromorpha sp. (tarmgrønske) • Fucus serratus (sagtang) • Fucus vesiculosus (blæretang) • Gracilaria verrucosa


Makroalge-arter som ikke er ny mat i Norge og EU per juli 2017

• Himanthalia elongata (knapptang) • Hizikia fusiforme (hijiki) • Laminaria digitata (fingertare) • Laminaria japonica (japantare) • Lithothamnium calcareum• Palmaria palmata (søl) • Porphyra sp. (fjærehinnearter/nori) • Saccarina latissimi (sukkertare) • Ulva sp. (havsalat) • Undaria pinnatifida (wakame)


Nytt regelverk i EU og Norge på tang og tare?• Ikke noe nytt regelverk, men på sikt kan det komme nye/endrede regler på metaller og

jod

• Først 3 år med overvåkning i regi av EU:

19 mars 2018: EU-kommisjonens anbefaling om overvåkning av jod og metaller i makroalger og halofytter og produkter basert på makroalger (til bruk i mat og fôr)

Det foreslås innsamling av data i 2018, 2019 og 2020

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32018H0464&from=EN

Norsk oppfølging av anbefalingen er allerede startet opp av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Mattilsynet, kun på makroalger og produkter basert på makroalger –både importerte og norske.


https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32018H0464&from=EN

Mer om EU-kommisjonens anbefaling

• Målet er at forekomstdata for arsen, kadmium, jod, bly og kvikksølv i forskjellige arter av makroalger og halofytter skal støtte en eksponeringsvurdering.

• Man ønsker å vurdere om bidraget av disse stoffene fra makroalger og halofytter til den totale eksponeringen av disse stoffene, vil nødvendiggjøre etablering av maksimalt nivå (ML) for arsen, kadmium og bly for disse råvarene eller endre grenseverdier (MRL) for kvikksølv for alger og prokaryote organismer.

• Det må også evalueres hvilke tiltak som er nødvendig i forbindelse med eksponering for jod fra disse produktene.


Mattilsynets kunnskapsgrunnlag og tilsynsutvikling

• Vi bestilte NIFES-rapporten på makroalger som ble publisert juni 2016. Hovedkonklusjonene var at det er behov for mer kunnskap på området. De viktigste risikostoffene i norsk tang og tare så ut til å være tungmetallet kadmium, uorganisk arsen og jod. https://nifes.hi.no/report/rapport-makroalger/

• Vi har kommet fram til at vi også har behov for mer data og kunnskap på mikrobiologi – viktig for vårt tilsyn/kontroll av produksjonen, spesielt av næringsmidler som omsettes som spiseklare. Behov for vasking/skylling, forhold rundt oppbevaring, osv.

• Vi har dialog med Havforskningsinstituttet (HI) og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om datainnsamling og kunnskapsbehov


Helsefare i nye marine arter og produkter?

• Artene/produktene kan ha vært i bruk i lengre tid i andre land utenfor Europa, men det betyr ikke at de er trygge nok for folk i Norge/EØS. Ulike folkeslag og land kan ha ulik genetikk, tilpasninger og kostholdsvaner.

• I EU er flere næringsmidler av tang og tare fanget opp som mulig helsefarlige pga høyt jod-innhold . Noen land har valgt å forby produkter. Mattilsynet mottar slike meldinger gjennom RASFF-systemet som Norge er en del av.


Europeiske land melder via RASFF om helsefarlige produkter på markedet

Mange meldinger via det europeiske meldesystemet om makroalge-produkter med høyt jod-innhold.

RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed) er et europeiskmeldesystem der det utveksles informasjon om helsefarlig mat og fôr isamarbeid mellom myndighetene i medlemslandene i EU, EFTA/EØS, Sveits, samt EFSA (European Food Safety Authority) og EU-kommisjonen.

Man kan søke på for eksempel “seaweed” AND “iodine” her:https://webgate.ec.europa.eu/rasff-window/portal/


RASFF på seaweed

RASFF på seaweed fra 2003 til 26 sept 2018: 148 meldinger https://webgate.ec.europa.eu/rasff-window/portal/?event=searchResultList&StartRow=1De fleste på jod, noen på arsen, en på Salmonella entericaser. Idikan, en på fremmedlegemer (skjell)

Hittil i 2018: 10 meldinger. Flere land har trukket tilbake produktene fra markedet og lagt ut advarsler til forbrukerne


https://webgate.ec.europa.eu/rasff-window/portal/?event=searchResultList&StartRow=1

Eksempel på RASFF-melding


Eksempel på RASFF -melding


Prosedyrer for eksportsertifikater i MattilsynetBedriftene må selv finne ut hva myndighetene i importlandet krever av sertifikater.

Man kan også spørre om det er behov for at firmaet skal registreres på lister for godkjente firmaer for eksport og om arten som skal eksporteres må registreres og godkjennes på artslister – for eksempel v/eksport til Kina.

Eksport av fisk og sjømat til tredjeland (utenfor EU/EØS) Gjennom EØS-avtalen er Norge harmonisert med EU på matområdet. Det er dermed dokumentfri handel mellom Norge og EU. Mattilsynet utsteder derfor ikke sertifikater på mat som skal selges i EU. Unntaket er hvis varer skal videreforedles eller mellomlagres i EU land og eksporteres til land med særkrav – da kan pre-eksportsertifikat utstedes.

https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/eksport_av_mat/eksport_av_fisk_av_sjomat/


https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/eksport_av_mat/eksport_av_fisk_av_sjomat/

Ny forskrift om eksport til tredjeland

Ny forskrift trer i kraft 1 oktober 2018: Forskrift om produksjon og eksport av næringsmidler og fôrvarer til land utenfor EØS på særskilte vilkår.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-08-31-1319

https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/kjott_og_kjottprodukter/nye_regler_for_produksjon_og_eksport_av_naeringsmidler_og_forvarer_paa_saerskilte_vilkaar.26016



https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/kjott_og_kjottprodukter/nye_regler_for_produksjon_og_eksport_av_naeringsmidler_og_forvarer_paa_saerskilte_vilkaar.26016


Matloven med tilhørende forskrifter gjelder i utgangspunktet for all produksjon i Norge, uavhengig av om varen skal omsettes i Norge eller eksporteres til annen EØS-stat eller tredjestat. Det er imidlertid anledning til å fravike matregelverkets krav ved eksport til tredjestat på visse vilkår, dette blir da å betegne som eksport av "ikke-konforme varer".



Det gis adgang til å produsere og eksportere ikke-konforme produkter uten at dette krever dispensasjon fra regelverket, forutsatt at enkelte vilkår er oppfylt.

Det kan da for eksempel være mulig å eksportere arter og produkter som er å anse som ny mat i EØS til tredjeland. Forutsetningen er at produktene er trygge til bruk som mat. Produsenten har selv ansvar for at produktene er trygge.

Virksomheter som skal starte slik produksjon eller eksport, skal melde fra til Mattilsynet


Eksport til Kina av fisk og sjømat

• https://www.mattilsynet.no/skjema/11100_kina_sunnhetsattest_kinesiskengelsk_201504_specimen.18806/binary/1.1.100%20Kina,%20sunnhetsattest,%20kinesisk-engelsk,%202015-04,%20specimen

• https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/eksport_av_mat/eksport_av_fisk_av_sjomat/meddelelse_nr_73pdf.7402/binary/Meddelelse%20nr%2073.pdf

• https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/eksport_av_mat/eksport_av_fisk_av_sjomat/eksport_av_fisk_og_sjomat_til_kina.4118


https://www.mattilsynet.no/skjema/11100_kina_sunnhetsattest_kinesiskengelsk_201504_specimen.18806/binary/1.1.100 Kina, sunnhetsattest, kinesisk-engelsk, 2015-04, specimen

https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/eksport_av_mat/eksport_av_fisk_av_sjomat/meddelelse_nr_73pdf.7402/binary/Meddelelse nr 73.pdf

https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/eksport_av_mat/eksport_av_fisk_av_sjomat/eksport_av_fisk_og_sjomat_til_kina.4118

Eksport av planter

• Ved salg av makroalger som sjømat/mat/fôr/gjødsel til EU skriver Mattilsynet ikke ut eksportsertifikater, da dette er samhandel og ikke eksport.

• Men for makroalger i form av planter og plantedeler kan det kreves plantesunnhetssertifikat ved eksport også til EU-land, siden plantehelse ikke er en del av EØS-avtalen.

https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/eksport_av_planter_mm/eksport_av_planter_og_fro/

https://www.mattilsynet.no/skjema/plantesunnhetssertifikat_for_eksport.902

Se også forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere:https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333


https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/import_av_planter_mm/Privat_import_av_planter_og_fro/hva_er_et_plantesunnhetssertifikat.1034

https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/import_av_planter_mm/Privat_import_av_planter_og_fro/hva_er_et_plantesunnhetssertifikat.1034



Mattilsynets fokus på makroalger nå

Samle mer kunnskap om jod fra tang og tare - for å sikre en kunnskapsbasert risikohåndtering av produkter med høyt jod-nivå (jf RASFF-meldingene fra ulike land)

Oppdatere informasjon på matportalen.no (primært til forbrukerne) og mattilsynet.no (primært til næringen)


Utdrag fra Matportalen (tekst fra juni 2016)

Utdrag: «Hvor mye er det trygt å spise?Det er særlig jodinnholdet som ser ut til å begrense hvor mye man bør spise av tang og tare. Det er viktig med tilstrekkelig inntak av jod er for helsen, men inntak av for mye jod over lengre tid er skadelig. Noen grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med store inntak. Dette gjelder gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

Du kan få i deg mer enn det dobbelte av det øvre tolerable inntaket ved å spise kun 1 gram av visse typer tørket tang per dag. Tallene er imidlertid veldig usikre, fordi vi mangler kunnskap om hvor mye av jodinnholdet i algene som kroppen tar opp (biotilgjengelighet) og om hvordan mengden av jod og også andre risikostoffer blir endret under bearbeiding - som tørking, koking, osv.»Utfra det vi vet i dag kan vi ikke gi konkrete anbefalinger om hvor store mengder tang og tare-produkter det er trygt å spise.Inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi derfor at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.»

----------------------------------

http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/er_det_trygt_aa_spise_tang_og_tare


http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/er_det_trygt_aa_spise_tang_og_tare

Utdrag fra matportalen.no:

«Utfra det vi vet i dag kan vi ikke gi konkrete anbefalinger om hvor store mengder tang og tare-produkter det er trygt å spise.Inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi derfor at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.»

Vi håper vi etter hvert kan redigere denne teksten og gi mer konkrete anbefalinger om hvor store mengder tang og tare-produkter det er trygt å spise, eventuelt også nyansere rådene i forhold til ulike grupper av befolkningen, i forhold til de ulike artene, type prosessering osv.

Det er først og fremst jod som er den kritiske faktoren i forhold til den kunnskapen vi har i dag


Documents

Mattilsynets arbeid med makroalger i forhold til mattrygghet · Mattilsynets mål med dialogen med næringen og FOU-miljøer Mattilsynet skal bidra til å tilrettelegge for høsting