Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Foretar ledelsen ... · Masteroppgave i GRA 19204 02.09.2013 Side i Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en avslutning av vår mastergrad

Niosha HekmatMagnus Undeli Bekkelund

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

- Foretar ledelsen og revisor, i børsnoterte selskaper med lav eller

negativ egenkapital samt konkursselskaper, en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift? -

Veileder:

Erlend Kvaal

Innleveringsdato:

02.09.2013

Studiested:

Handelshøyskolen BI Oslo

Eksamenskode og navn:

GRA 19204 – Masteroppgave i regnskap og revisjon

Studieprogram:

Master i regnskap og revisjon

“Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiet ved Handelshøyskolen BI. Dette innebærer

ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er

fremkommet eller de konklusjoner som er trukket.”

Masteroppgave i GRA 19204 02.09.2013

Side i

Forord

Denne masteroppgaven er skrevet som en avslutning av vår mastergrad i revisjon

og regnskap ved Handelshøyskolen BI Oslo. Studiet har gitt oss rikelig med faglig

påfyll og økt innsikt innenfor revisors fagfelter som vi vil dra nytte av i vårt videre

virke som revisorer.

Bakgrunnen for valg av tema har utspring i finanskrisen som brøt ut høsten 2008.

I kjølevannet av krisen har det vært økt fokus på ledelsen og revisors vurdering og

informasjon vedrørende fortsatt drift. Dette underbygges av flere internasjonale

rapporter som har påpekt betydningen av tidsriktig og tydelig finansiell

informasjon i regnskapsrapporteringen. Av erfaring fra praksis har vi opplevd at

det er stort fokus knyttet til temaet. Dette ga oss inspirasjon til å se nærmere på

vurderingene som gjøres av ledelsen og revisor vedrørende fortsatt drift for

selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo Axess. Hovedformålet med oppgaven er

å undersøke om det gis tilstrekkelig informasjonen i årsberetningen og

årsregnskapet, samt revisjonsberetningen i henhold til relevante bestemmelser.

Arbeidet med masteroppgaven har vært omfattende, krevende og ikke minst

veldig lærerikt. Med økt innsikt i temaet har interessen og forståelsen gradvis økt

gjennom prosessen. Da vi har arbeidet med en stor mengde data og informasjon

har prosessen både krevd rikelig med tålmodighet og god struktur.

Vi ønsker å takke vår veileder Erlend Kvaal for innspill og gode diskusjoner

underveis med masteroppgaven. Til slutt vil vi takke vår arbeidsgiver Ernst &

Young for å ha gitt oss muligheten til å gjennomføre studiet samt våre kollegaer

for gode faglige diskusjoner.

Oslo, 7. august 2013

Niosha Hekmat Magnus Undeli Bekkelund


Side ii

Sammendrag

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om ledelsen og revisor i

børsnoterte selskap med lav eller negativ egenkapital, samt konkursselskaper,

foretar en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift.

Forutsetningen om fortsatt drift er et grunnleggende prinsipp ved utarbeidelse av

årsregnskapet. Det stilles krav og plikter overfor ledelsen og revisor for å sikre at

det blir gjort en tilfredsstillende vurdering, og at det i tilstrekkelig grad blir

informert om de usikkerheter og forutsetninger som legges til grunn for

anvendelse av prinsippet. Formålet er å gi brukerne av årsregnskapet relevant og

pålitelig informasjon om selskapets finansielle stilling.

Ledelsen skal løpende holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og

plikter, og påse at selskapets årsregnskap og formuesforvaltning er gjenstand for

betryggende kontroll. Ved avleggelse av årsregnskapet er de ansvarlig for å foreta

en vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, samt gi inngående opplysninger

knyttet til vurderingen. Denne informasjonsplikten må sees i sammenheng med

kravet om forsvarlig egenkapital, og styrets handleplikt dersom egenkapitalen er

tapt. Da er de også pålagt å informere om tiltak for å sikre fortsatt drift.

Revisors konklusjon og rapportering vedrørende fortsatt drift er regulert av ISA

570. På grunnlag av innhentede revisjonsbevis gjennom revisjonen skal revisor

gjennom revisjonsberetningen gi regnskapsbrukerne betryggende sikkerhet for at

den avgitte informasjonen, i dette tilfellet informasjon og konklusjon vedrørende

fortsatt drift, ikke inneholder vesentlig feil.

For å vurdere om ledelsen og revisor foretar en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift har vi valgt å ta for oss årsregnskapene til

selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo Axess med lav eller negativ egenkapital

i perioden 2007-2011, og årsregnskapene til selskaper som har gått konkurs i

samme periode. Vi har tatt stilling til ledelsens og revisors vurderinger, ved å

analysere årsregnskapene, samt revisjonsberetningenes informasjon vedrørende

fortsatt drift, og vurdert dette opp mot graden av usikkerhet som foreligger ved

hjelp av utslag på antall indikatorer.


Side iii

Undersøkelsen viste at både ledelsen og revisor i en stor andel av års- og

revisjonsberetningene ikke foretar en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen

om fortsatt drift. Dette resulterer i at regnskapsbrukerne går glipp av verdifull og

beslutningsrelevant informasjon ved at selskapet ikke gir et rettvisende bilde, samt

oversikt over de usikkerheter som truer selskapets evne til fortsatt drift.

Konsekvensene av dette kan være at brukerne mister tilliten til å anvende

årsregnskapet som informasjonskilde ved beslutningstaking.


Side iv

Forkortelser

Vi har i oppgaven benyttet oss av følgende forkortelser:

Asal. Allmennaksjeloven

BC Basis for Conclusions

CF Conceptual framework (IASBs konseptuelle rammeverk)

CFA Chartered Financial Analyst

DnR Den norske Revisorforening

EK Egenkapital

EU Den europeiske union

FASB Financial Accounting Standards Board

FD Fortsatt drift

IAASB International Audit and Assurance Standards Board

IAS International Accounting Standards

IFRS International Financial Reporting Standards

Iht. I henhold til

ISA International Standard on Auditing

Jf. Jamfør

LRR Lov om revisjon og revisorer

MEUR Millioner euro

MNOK Millioner norske kroner

MRDNOK Milliarder norske kroner

MUSD Millioner amerikanske dollar

NOU Norsk Offentlig Utredning

NRS Norsk RegnskapsStiftelse

NUES Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse

OB Oslo Børs

Ot.Prp. Odelstingsproposisjon

Rskl. Regnskapsloven

U.S. GAAP United States Generally Accepted Accounting Principles

Vphl. Verdipapirhandelloven


Side v

Innholdsfortegnelse

FORORD ................................................................................................................................... I

SAMMENDRAG ...................................................................................................................... II

FORKORTELSER ................................................................................................................. IV

INNHOLDSFORTEGNELSE .................................................................................................. V

FIGURLISTE ......................................................................................................................... IX

1. INNLEDNING .................................................................................................................. 1

1.1 OPPBYGNING OG BAKGRUNN FOR VALG AV OPPGAVE ....................................................... 1

1.2 PROBLEMSTILLING OG OPERASJONALISERING AV BEGREPER ............................................. 2

1.3 AVGRENSNING ................................................................................................................ 3

2. FORSKNINGSPROSESSEN OG METODE ................................................................... 5

2.1 FORSKNINGSPROSESSEN .................................................................................................. 5

2.1.1 Valg av forskningstema ........................................................................................ 5

2.1.2 Problemstilling ..................................................................................................... 5

2.1.3 Presentasjon av problemstillingen ........................................................................ 6

2.1.4 Forskningsdesign ................................................................................................. 6

2.1.5 Data, utvalg, resultat- og analyse – gjennomføring av undersøkelsen .................. 8

2.1.5.1 Datainnhenting ............................................................................................................ 8

2.1.5.2 Utvalg .......................................................................................................................... 8

2.1.5.3 Resultat og analyse .................................................................................................... 10

3. TEORI............................................................................................................................. 15

3.1 ÅRSREGNSKAPET OG ÅRSBERETNINGEN ETTER IFRS OG NGAAP ................................... 15

3.1.1 Generelt .............................................................................................................. 15

3.1.2 Formål og innhold ............................................................................................. 15

3.1.3 Rettvisende bilde vs. dekkende fremstilling og rettvisende oversikt ..................... 16

3.2 FORUTSETNINGEN OM FORTSATT DRIFT .......................................................................... 17

3.2.1 Generelt .............................................................................................................. 17

3.2.2 Sannsynlighetsbegrepet – IFRS vs. NGAAP ....................................................... 18

3.2.3 Vesentlig usikkerhet ........................................................................................... 19

3.2.4 Ledelsens plikter og ansvar relatert til forutsetingen om fortsatt drift ................. 20

3.2.4.1 Ledelsens vurdering av fortsatt drift ........................................................................... 21

3.2.4.2 Forsvarlig egenkapital ............................................................................................... 22

3.2.4.3 Handleplikt ................................................................................................................ 23

3.2.4.4 Oppbudsplikt .............................................................................................................. 24

3.2.4.5 Informasjonsplikt ....................................................................................................... 25

3.2.4.6 Redegjørelse for foretaksstyring - eierstyring og selskapsledelse ................................. 25

3.2.5 Revisors rammeverk og forhold til fortsatt drift .................................................. 26

3.2.5.1 Rammeverk ................................................................................................................ 26

3.2.5.2 Fortsatt drift............................................................................................................... 26


Side vi

3.2.5.3 ”God revisjonsskikk” og ”beste skjønn” ..................................................................... 27

3.2.5.4 Revisors ansvar og plikter vedrørende fortsatt drift..................................................... 28

3.2.6 Oppsummering av revisor og ledelsens plikter .................................................... 34

3.3 DRIVKREFTER OG VIRKNINGER BAK ØNSKET OM STØRRE FOKUS RUNDT FORTSATT DRIFT . 35

3.3.1 Kort om finanskrisen og dens betydning for selskapers fortsatt drift .................. 35

3.3.2 Forslag om ny fortsatt drift – standard fra FASB ............................................... 37

3.3.3 Sharman-rapporten: fokus rundt fortsatt drift og likviditetsrisiko ...................... 37

3.3.4 IAASBs rapport om forbedring av revisors fortsatt drift – rapportering .............. 38

3.4 FINANSIELLE INDIKATORER ........................................................................................... 39

3.4.1 Generelt .............................................................................................................. 39

3.4.2 Modeller og indikatorer på konkurs ................................................................... 39

3.4.2.1 Argenti – Selskapskollaps, årsaker og symptomer ....................................................... 39

3.4.2.2 Altmans Z-score – modell for konkursprediksjon ....................................................... 40

3.4.3 Indikatoranalyse – finansielle indikatorer knyttet til fortsatt drift ....................... 41

3.4.3.1 Rentabilitetsanalyse ................................................................................................... 41

3.4.3.2 Finansierings- og soliditetsanalyse ............................................................................. 42

3.4.3.3 Likviditetsanalyse ....................................................................................................... 42

4. RESULTAT .................................................................................................................... 44

4.1 OVERSIKT OVER ANTALL ÅRSREGNSKAP SOM ER AVLAGT UNDER FORUTSETNINGEN OM

FORTSATT DRIFT, JF. IAS 1 PKT. 25, RSKL. § 3-3A (7) OG NRS 16 PKT. 2.8................................. 44

4.1.1 Selskaper med lav eller negativ egenkapital ........................................................ 44

4.1.2 Konkursselskaper ............................................................................................... 48

4.2 RESULTATET AV GJENNOMGANGEN AV INFORMASJON I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING50

4.3 REVISORS KONKLUSJONER VEDRØRENDE SELSKAPENES EVNE TIL FORTSATT DRIFT .......... 52



4.4 FINANSIELLE INDIKATORER ........................................................................................... 54



5. ANALYSE ....................................................................................................................... 60

5.1 KORT OM ANALYSEPROSESSEN OG DE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN ....................... 60

5.2 ER LEDELSENS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED IAS 1 PKT. 25, RSKL. § 3-3A (7) OG NRS

16 PKT. 2.8? ........................................................................................................................... 61

5.2.1 Selskaper med negativ egenkapital ..................................................................... 62

5.2.2 Selskaper med lav egenkapital ............................................................................ 73


5.3 ER REVISORS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I

REVISJONSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED LRR § 5-6 OG ISA 570? .......................................... 94

5.3.1 Selskaper med negativ egenkapital ..................................................................... 94

5.3.2 Selskaper med lav egenkapital .......................................................................... 100


Side vii

5.3.3 Konkursselskaper ............................................................................................. 104

6. KONKLUSJON ............................................................................................................ 107

6.1 ER LEDELSENS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED IAS 1 PKT. 25, RSKL. § 3-3A (7) OG NRS

16 PKT. 2.8? ......................................................................................................................... 107

6.2 ER REVISORS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I

REVISJONSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED LRR § 5-6 OG ISA 570? ........................................ 108

6.3 FORSLAG TIL FORBEDRINGER KNYTTET LEDELSENS OG REVISORS VURDERING AV FORTSATT

DRIFT 109

LITTERATURLISTE ............................................................................................................ 111

VEDLEGG ............................................................................................................................. 114

VEDLEGG 1 – ORBIS ............................................................................................................. 114

VEDLEGG 2 – UTVALG SPESIFISERT....................................................................................... 115

VEDLEGG 3 – LEDELSEN OG REVISORS KONKLUSJONER ......................................................... 115

VEDLEGG 4.1 – SELSKAPER MED NEGATIV EGENKAPITAL – GJENNOMGANG INFORMASJON I

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING ........................................................................................ 117

VEDLEGG 4.2 – SELSKAPER MED LAV EGENKAPITAL – GJENNOMGANG INFORMASJON I

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING ........................................................................................ 123

........................................................................................................................................... 123

VEDLEGG 4.3 – KONKURSSELSKAPER – GJENNOMGANG INFORMASJON I ÅRSREGNSKAP OG

ÅRSBERETNING .................................................................................................................... 125

VEDLEGG 5 – FORMLER TIL INDIKATORENE OG KATEGORISERING PROFF FORVALT ................. 127

VEDLEGG 6.1 – UTSLAG PÅ INDIKATORER ............................................................................. 129

VEDLEGG 6.2 – INDIKATORER RENTABILITET ........................................................................ 130

VEDLEGG 6.3 – INDIKATORER LIKVIDITET ............................................................................. 131

VEDLEGG 6.4 – INDIKATORER FINANSIERING OG SOLIDITET ................................................... 132

VEDLEGG 6.5 – ALTMANS Z-SCORE ...................................................................................... 133

VEDLEGG 7 – OVERSIKT OVER LEDELSENS KONKLUSJON OG AVGITTE INFORMASJON OM

FORTSATT DRIFT SETT OPP MOT INDIKATORUTSLAG ............................................................... 134

VEDLEGG 8.1 – ANALYSE TIL 5.2.1: SELSKAP MED NEGATIV EGENKAPITAL ............................ 136

VEDLEGG 8.2 – ANALYSE TIL 5.2.2: SELSKAP MED LAV EGENKAPITAL ................................... 137

VEDLEGG 8.3 – ANALYSE TIL 5.2.3: KONKURSSELSKAPER ..................................................... 138

VEDLEGG 9.1 – ANALYSE TIL 5.3.1: SELSKAPER MED NEGATIV EGENKAPITAL ........................ 139

VEDLEGG 9.2 – ANALYSE TIL 5.3.2: SELSKAPER MED LAV EGENKAPITAL ............................... 140

VEDLEGG 9.3 – ANALYSE TIL 5.3.3: KONKURSSELSKAPER ..................................................... 141

VEDLEGG 10 – SKISSE TIL MASTEROPPGAVEN ....................................................................... 142


Side viii


Side ix

Figurliste

Figur 1: Revisjonsberetninger med modifisert fortsatt drift-konklusjon 2000-2011

............................................................................................................................ 1

Figur 2: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen ................................. 3

Figur 3 Forskningsprosessen ................................................................................ 5

Figur 4: Steg i valg av problemstilling ................................................................. 6

Figur 5: Mixed methods-prosessen....................................................................... 7

Figur 6: Fortsatt drift forutsetningens påvirkning på revisjonsberetningen .......... 30

Figur 7: Fortsatt drift - prosessen ....................................................................... 34

Figur 8: Utvikling Oslo Børs hovedindeks 2008 ................................................. 36

Figur 9: CFA Institute spørreundersøkelse om fortsatt drift ................................ 36

Figur 10: Argenti`s modell over utviklingen mot konkurs .................................. 40

Figur 11: Altman`s Z-score modell for børsnoterte foretak ................................. 40

Figur 12: Z-score – ulike soner .......................................................................... 41

Figur 13: Status fortsatt drift, selskaper med lav og negativ egenkapital 2007-2011

.......................................................................................................................... 44

Figur 14: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav og negativ egenkapital 2007-

2011 .................................................................................................................. 46

Figur 15: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav egenkapital 2007-2011 ..... 47

Figur 16: Årlig status fortsatt drift selskaper med negativ egenkapital 2007-2011

.......................................................................................................................... 48

Figur 17: Status fortsatt drift konkursselskaper 2007-2011 ................................. 48

Figur 18: Årlig status fortsatt drift konkursselskaper 2007-2011 ........................ 49

Figur 19: Fargekoder gjennomgang informasjon årsregnskap og årsberetning

2007-2011 ......................................................................................................... 51

Figur 20: Oversikt kategorisering av gjennomgang informasjon i årsregnskap og

årsberetning 2007-2011 ..................................................................................... 51

Figur 21: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav og negativ egenkapital

2007-2011 ......................................................................................................... 52

Figur 22: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med negativ egenkapital 2007-

2011 .................................................................................................................. 53

Figur 23: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav egenkapital 2007-2011

.......................................................................................................................... 53

Figur 24: Oversikt revisjonsberetninger konkursselskaper 2007-2010 ................ 54


Side x

Figur 25: Utslag finansielle indikatorer årsregnskap, selskaper med lav eller

negativ egenkapital ............................................................................................ 55

Figur 26: Årlig utslag på finansielle indikatorer for årsregnskap til selskaper med

lav eller negativ egenkapital 2007-2011 ............................................................. 56

Figur 27: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap til selskaper med lav

eller negativ egenkapital 2007-2011 ................................................................... 56

Figur 28: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for selskaper med lav

eller negativ egenkapital 2007-2011 .................................................................. 57

Figur 29: Antall årsregnskap med utslag, for selskaper med lav eller negativ

egenkapital i perioden 2007-2011 ...................................................................... 58

Figur 30: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap for konkursselskaper

2007-2011 ......................................................................................................... 58

Figur 31: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for konkursselskaper

2007-2011 ......................................................................................................... 59

Figur 32: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med negativ

egenkapital 2007-2011 ....................................................................................... 62

Figur 33: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot

indikatoranalysen, selskap med negativ egenkapital 2007-2011 ......................... 63

Figur 34: Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen

selskap med negativ egenkapital 2007-2011 ....................................................... 67

Figur 35: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med lav

egenkapital 2007-2011 ....................................................................................... 73

Figur 36: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot

indikatoranalysen, selskap med lav egenkapital 2007-2011 ................................ 74

Figur 37: Bekrefter usikker fortsatt drift – sett opp mot indikatoranalysen 2007-

2011 .................................................................................................................. 77

Figur 38: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens

bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med negativ egenkapital 2007-2011 ......... 94


bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med lav egenkapital 2007-2011 ............. 100


bekreftelse av fortsatt drift, konkursselskaper 2007-2011 ................................. 104

Figur 41: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt drift-

vurderinger foretatt av ledelsen, alle selskapsgrupper 2007-2011 ..................... 107


Side xi

Figur 42: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt drift-

vurderinger foretatt av revisor, alle selskapsgrupper 2007-2011 ....................... 108


Side 1

(Labbe 2011)

1. Innledning

1.1 Oppbygning og bakgrunn for valg av oppgave

Med bakgrunn i den globale økonomiske krisen som brøt ut høsten 2008, har

finanskrisens virkninger vært en viktig drivkraft bak ønsket om økt fokus på

ledelsen og revisors ansvar knyttet til vurderingen av fortsatt drift. Dette

underbygges av flere internasjonale rapporter som har påpekt, som et resultat av

krisen, betydningen av tidsriktig og tydelig finansiell informasjon i

regnskapsrapporteringen, samt større fokus rundt ledelsens vurdering av fortsatt

drift (IAASB 2012). Det er redegjort for disse rapportene under

teorigjennomgangen. I kjølvannet av krisen, har store politiske debatter blitt

igangsatt om de lærdommer som kan dras, og handlinger som kan gjøres, med

hensyn til utfordringer knyttet til fortsatt drift og likviditetsrisiko (IAASB 2012).

Det er derfor et større fokus rundt selskapene når det kommer til avleggelse av

årsregnskapet under forutsetningen om fortsatt drift, inkludert hvordan revisor kan

spille en større rolle i denne forbindelse (IAASB 2012).

Figur 1 nedenfor viser utviklingen i prosent vedrørende antall revisjonsberetninger

med modifisert fortsatt drift-konklusjon for selskaper i USA i perioden 2000-

2011. Som figuren viser har det vært en økende utvikling i antall selskaper, med

topp i kriseåret 2008 med finanskrisen som bakenforliggende årsak hvor revisor

mener det foreligger utfordringer knyttet til selskapenes evne til videre drift:

Figur 1: Revisjonsberetninger med modifisert fortsatt drift-konklusjon 2000-2011


Side 2

Formålet med oppgaven er å undersøke ledelsen og revisors vurdering av fortsatt

drift, som er en grunnleggende forutsetning ved avleggelse av årsregnskapet.

Dette innebærer å gjennomgå årsregnskap, årsberetninger og revisjonsberetninger,

med videre ønske om å belyse områder hvor det foreligger svakheter ved

vurderingen. Av erfaring fra praksis har vi opplevd at det er stort fokus knyttet til

fortsatt drift, og de utfordringer det medfører. Med bakgrunn i dette, og den nylige

globale krisen, er vi interesserte i å undersøke temaet nærmere, da med fokus på

ledelsen og revisors kvalitet på de opplysningene som gis i ovennevnte

dokumenter.

Innledningsvis har vi sett nærmere på hvilken metodisk tilnærming som best

egner seg å anvende. Etter valg av metode har vi i teoridelen sett nærmere på

eksisterende litteratur på området. I selve resultat- og analysedelen har vi

gjennomgått datamaterialet med det formål å kunne besvare undersøkelsens

problemstilling. Avslutningsvis ønsker vi å komme med våre synspunkter på

eventuelle årsaker, og forbedringer som kan gjøres for å øke kvaliteten av

informasjonen om forutsetningen om fortsatt drift i årsrapporten og

revisjonsberetningen.

1.2 Problemstilling og operasjonalisering av begreper

Oppgaven tar sikte på å undersøke ledelsen og revisors vurdering av fortsatt drift,

og deres overholdelse av de krav og plikter som pålegges av bestemmelser på

området. Ut fra forholdene som nevnt i innledningsavsnittet, har vi kommet frem

til følgende problemstilling:

Foretar ledelsen og revisor, i børsnoterte selskaper med lav eller negativ

egenkapital samt konkursselskaper, en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift?

Som problemstillingen viser er det en del begreper som kan tolkes ulikt og

følgelig er det behov for å forklare innholdet i disse. Ved hjelp av

operasjonaliseringsprosessen har vi følgende begrepsdefinisjoner:


Side 3

Figur 2: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen

1.3 Avgrensning

Selskapsform, periode og utvalg

Undersøkelsen tar kun for seg allmennaksjeselskaper da deres årsrapporter er

offentlig tilgjengelige, i motsetning til aksjeselskaper. Undersøkelsen diskuterer i

all hovedsak utfordringene, kravene og pliktene knyttet til fortsatt drift.

Behandlingen av årsrapportene innebærer at det foretas en del avgrensninger. Vi

vil kun gjennomgå tallmaterialet i årsregnskapene, samt informasjonen i

årsberetningene, med hensyn på forutsetningen om fortsatt drift, og dermed ikke

foreta beregninger og analyser utover informasjonen gitt i disse to dokumentene. I

de tilfellene et selskap har gått konkurs vil kvartalsregnskap per årsslutt

gjennomgås, evt. siste avlagte kvartalsregnskap. Standpunkt til, og analyser av,

revisjonsberetningene vil kun være basert på observasjoner trukket med


Side 4

utgangspunkt i valgte finansielle indikatorer (se nedenfor), og det presiseres at

ingen revisjonsbevis er innhentet for vurdering av de konklusjonene revisor har

trukket.

Grunnet tidsbegrensning har vi valgt å avgrense utvalget til kun å gjelde selskaper

registrert på Oslo Børs og Oslo Axess. Vi har kommet frem til at en periode på

fem år (2007-2011) er å anse som et godt utgangspunkt for datainnhenting med

tanke på å kunne besvare på problemstillingen. Valget er gjort med bakgrunn i

ønsket om å undersøke utviklingen over tid, samt hensynta tiden både før og etter

finanskrisen for å unngå skjevhet i utvalget.

Rammeverk for finansiell rapportering

Selskaper i Norge kan avlegge sine årsregnskap etter flere forskjellige rammeverk,

da i all hovedsak NGAAP og internasjonale regnskapsstandarder fastsatt av EU

(IFRS). IFRS vil være utgangspunktet for denne undersøkelsen da

allmennaksjeselskaper notert på børs i Norge er pliktig til å utarbeide

årsregnskapet etter IFRS. Imidlertid er det kommet flere fritak fra plikten til å

anvende IFRS som regnskapsspråk. Fritakene gjelder for US GAAP og japansk

GAAP. Det er også gjort midlertidige fritak for andre anerkjente regnskapsspråk

deriblant canadisk GAAP, indisk GAAP, kinesisk GAAP og sør-koreansk GAAP

(Andresen og Lund 2010). I det tilfelle et selskap som gjennomgås i resultat og

analysedelen ikke har avlagt årsregnskapet etter IFRS vil dette kort nevnes.

Ovennevnte rammeverk, i all hovedsak IFRS, vil ikke bli kommentert i detalj,

men trekkes inn der det er relevant.

Bruk av finansielle indikatorer

Med utgangspunkt i dataene som innhentes vil vi beregne ulike finansielle

indikatorer til bruk i oppgavens resultat- og analysedel. Med tanke på tiden vi har

til disposisjon, vil vi ved analyse av tallmaterialet velge ut de mest relevante og

hensiktsmessige indikatorene som kan være med på å forklare sammenhenger

vedrørende forutsetningen om fortsatt drift. Imidlertid vil vi i kun benytte oss av

ukorrigerte regnskapstall. Bakgrunnen for dette valget er at vi mener at alle

forhold som påvirker årsregnskapet bør hensyntas i en indikatoranalyse. Ved

reformulering vil man justere for eventuelle forhold som anses å ha preg av å være

engangseffekter på årsregnskapet. Det er viktig å være klar over at disse


Side 5

(Ghauri og Grønhaug 2010)

engangseffektene kan være med på å true selskapers evne til fortsatt drift,

avhengig av deres natur, og bør derfor inkluderes i indikatoranalysen.

2. Forskningsprosessen og metode

2.1 Forskningsprosessen

For å illustrere utgangspunktet for undersøkelsens metodiske tilnærming, henvises

det til en figur i Ghauri og Grønhaug (2010), som på en kort og konsis måte

oppsummerer forskningsprosessen:

Figur 3 Forskningsprosessen

2.1.1 Valg av forskningstema

Her velges på generell basis det temaet man har som mål å undersøke. Det er

innenfor dette temaet en detaljert problemstilling utformes. I undersøkelsen har vi

valgt å se nærmere på temaet fortsatt drift, som er en av to mulige alternativer ved

avleggelse av årsregnskapet.

2.1.2 Problemstilling

Etter å ha valgt tema for undersøkelsen, spesifiseres problemstillingen med

utgangspunkt i det generelle temaet. Dette kan illustreres av en figur gjengitt av

Bryman og Bell (2011), modifisert opp mot formålet med denne undersøkelsen:


Side 6

(Bryman og Bell 2011)

Figur 4: Steg i valg av problemstilling

2.1.3 Presentasjon av problemstillingen

I kjølvannet av finanskrisen har det vært stor oppmerksomhet vedrørende

problemer knyttet til fortsatt drift blant selskaper både nasjonalt og internasjonalt.

Det er kommet flere forslag fra ulike komiteer med ønske om større fokus knyttet

fortsatt drift fra ledelsens og revisors side, og det er dette som er tema for

undersøkelsen. Undersøkelsen har som formål, med utgangspunkt i

problemstillingen, å kaste lys over de vurderinger som er gjort av ledelsen og

revisor vedrørende fortsatt drift opp mot de bestemmelsene som regulerer

området.

2.1.4 Forskningsdesign

Forskningsdesign kan anses som et ”rammeverk” ved innsamling og analyse av

data. Dette rammeverket danner grunnlag for planlegging og strukturering av

forskningsprosessen for å kunne besvare på problemstillingen (Bryman og Bell

2011; Cooper og Schindler 2011). Da problemstillingen berører et tema innen

fagområdet økonomi, vil forskningen bære preg av å være økonomisk forskning


Side 7

(Bryman og Bell 2011)

(Fischler 2012)

(eng.: Business research). Professorene Coldwell og Herbst (2004) har i sin bok

gjengitt en definisjon av begrepet business research:

Business research is the planning, collection and analysis of data relevant to

business decision-making, and the communication of the results of this analysis

to management (Coldwell og Herbst 2004).

Saunders, Lewis og Thornhill (2012) skiller mellom tre typer forskningsdesign:

(1) eksplorerende, (2) deskriptiv og (3) kausalt (explanotary). Da denne

undersøkelsen baserer seg på analyse av kvantitative data i utvalgte årsregnskap

(tallmaterialet), samt kvalitativ analyse av informasjonen i tilhørende års- og

revisjonsberetninger, har vi valgt å anvende et forskningsdesign som kombinerer

disse to analysemetodene, mixed methods research. En slik kombinasjonsmetode

velges da vi skal utarbeide en indikatoranalyse (kvantitativ analyse), hvor antall

utslag på indikatorene skal sees opp mot informasjonen og de vurderinger gitt av

både ledelsen og revisor i henholdsvis års- og revisjonsberetningen (kvalitativ

analyse). Målet er å se om den informasjonen som er gitt vedrørende usikkerhet,

eventuelt tiltak for å forbedre egenkapitalen, samsvarer med graden av usikkerhet

indikert av antall indikatorutslag, om ledelsens vurdering i tilfredsstillende grad

underbygger de forutsetningene som er lagt til grunn for fortsatt drift samt

realismen i disse.

En definisjon og figur som illustrerer metoden er gitt av Fischler (2012):

A mixed methods research design is a procedure for collecting, analyzing, and

“mixing” both quantitative and qualitative research and methods in a single

study to understand a research problem (Fischler 2012).

Figur 5: Mixed methods-prosessen


Side 8

2.1.5 Data, utvalg, resultat- og analyse – gjennomføring av undersøkelsen

2.1.5.1 Datainnhenting

Dataene, som danner grunnlag for resultat- og analysedelen, har vi innhentet fra

Handelshøyskolen BIs database Orbis, se vedlegg 1. Orbis er en database som

inneholder finansiell informasjon og detaljerte regnskapsdata for mange millioner

selskaper verden over. De innhentede dataene vil således være både kvantitative

data i form av publiserte regnskapstall (årsregnskaper), og kvalitative i form av

opplysninger gitt av ledelsen og revisor som utfyllende informasjon til

årsregnskapet (års- og revisjonsberetninger). Dette betyr at dataene er det vi i

metodespråket kaller for sekundærdata, som Ghauri og Grønhaug (2010)

definerer å være informasjon innhentet av andre med et formål som kan være

annerledes enn vår egen. Ifølge Ghauri og Grønhaug (2010) kan bruk av

sekundærdata true reliabiliteten og validiteten knyttet informasjonen, hvor

Hellevik (2002) forklarer begrepet reliabilitet som et mål på hvor pålitelig og

nøyaktig informasjonen er, og validitet som hvor relevant informasjonen er. Vi vil

i vår teoridel ta i bruk sekundærdata ved å gjennomgå eksisterende litteratur på

området.

2.1.5.2 Utvalg

Utvalgets populasjon er definert som selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo

Axess med lav eller negativ egenkapital i perioden 2007 – 2011 og selskaper som

har gått konkurs i samme periode. Som ovennevnte vedlegg viser består

populasjonen av 215 selskaper. Bakgrunnen for valg av den definerte perioden er

for å se på utviklingen både før og etter finanskrisen. Dette vil kunne gi oss en

indikasjon på om vurderingene foretatt av ledelsen og revisor følger både

selskapets og markedets økonomiske utvikling, og ikke kun er et resultat påvirket

av finanskrisen. Utvalget er foretatt skjønnsmessig ved at vi konkret på forhånd

har lagt til grunn kriterier for hvilke enheter som kan inngå i utvalget, og dermed

foretatt en avgrensning av utvalget. Utvelgelsesmetoden gjør oss i stand til å få et

utvalg som på en best mulig måte kan være med på å besvare problemstillingen,

ved at kun selskaper som tilfredsstiller kriteriene i problemstillingen

skjønnsmessig blir valgt ut.

Hovedutvalget vil således bestå av selskaper som fortsatt er i drift til og med

regnskapsåret 2011, dog med lav eller negativ egenkapital samt selskaper som har


Side 9

gått konkurs. For å skille selskaper som har fortsatt er i drift med selskaper som

har gått konkurs i perioden, har vi valgt å dele hovedutvalget i to strata. Første

stratum er for selskaper med enten negativ eller lav egenkapital og annet stratum

for selskaper som har gått konkurs i perioden. Kriteriene som ligger til grunn for

valg av selskaper til strataene er følgende:

selskapet må enten være, eller ha vært listet på enten Oslo Børs eller Oslo

Axess i minst ett av årene i perioden 2007-2011,

selskapets egenkapital må enten være negativ eller lav i minst ett av årene i

perioden 2007-2011

selskapet må ha gått konkurs i løpet av perioden 2007-2011

Det er viktig å presisere at alle tre kriteriene ikke må være oppfylt samtidig for at

et selskap skal kunne inngå i utvalgsstrataene, da de to siste punktene definerer

hvilket stratum selskapet vil inngå i. De to siste punktene er også gjensidig

utelukkende, da et selskap som oppfyller kriteriet om lav eller negativ egenkapital

ikke kan inngå i stratumet for konkursselskaper, og vice versa. Dersom ett selskap

eksempelvis er listet på børsen først i 2010, men hatt negativ eller lav egenkapital

før selskapet ble listet, vil de ikke være inkludert i utvalget hensyntatt at selskapet

ikke viser til negativ eller lav egenkapital i perioden de er listet. Dersom selskapet

viser til negativ eller lav egenkapital i perioden de er listet, i dette eksempelet

2010 og 2011, vil selskapet inngå i utvalget for de to sistnevnte årene. Et annet

viktig poeng som er viktig å fremheve er at dersom ett selskap viser utslag kun ett

av årene, eksempelvis 2007, vil årsregnskapene for perioden 2008-2011 også

inngå i utvalget og være gjenstand for gjennomgåelse og vurdering. Følgelig må

førstnevnte kriteriet i kriterielisten ovenfor være oppfylt for alle årene i den

definerte perioden.

Ved valg av selskaper til første stratum har vi filtrert populasjonen ved å rangere

egenkapitalen, hvor vi deretter har valgt de selskapene som har utslag på

egenkapitalkriteriet. Filtreringen resulterte i 18 selskaper som viste utslag på

egenkapitalkriteriet, fordelt mellom 8 selskaper med negativ egenkapital, og 10

selskaper med lav egenkapital. Ved valg av enheter til stratumet som omhandler

konkurs har vi vært i kontakt med kommunikasjonssjef Guro Steine ved Oslo

Børs den 4. april 2013. Med bistand fra vedkommende fikk vi bekreftet at 8

selskaper har gått konkurs i perioden 2007-2011. Oppsummert består utvalget,


Side 10

representert ved to strata, av 26 selskaper, se vedlegg 2. I sistnevnte vedlegg

fremkommer det en oversikt over hvilket år hvert enkelt selskap viser utslag på

ovennevnte kriterier. Utvalget er dominert av shipping- og offshorebransjen, ved

at hele 17 av 26 selskaper i utvalget (en andel på 65 %) opererer innenfor en av

disse bransjene.

Vi har i utvalget, som nevnt ovenfor, også valgt å inkludere selskaper som har gått

konkurs i perioden 2007-2011, da vi mener at konkursselskapene i årene før de

ble slått konkurs, er gjenstand for fortsatt drift-vurdering. Bakgrunnen for at vi

kun har valgt å se på børsnoterte selskaper er fordi disse er underlagt IFRS, i

tillegg til at årsrapportene er offentlige og således lett tilgjengelige.

Finansinstitusjoner er bevisst ekskludert fra populasjonen, da disse er regulert av

Finanstilsynet, og har egne rapporterings- og handlingskrav som er ment å fungere

på en slik måte at de unngår å havne i en situasjon med lav eller negativ

egenkapital.

2.1.5.3 Resultat og analyse

Vi gjengir først en kort oppsummering av fasene i vår fremgangsmåte, ved bruk

av mixed methods research:

input av regnskapsdata, samt ledelsen og revisors konklusjon om fortsatt

drift i excel – Dette gir oss en oversikt over antall årsregnskap hvor

forutsetningen om fortsatt drift er bekreftet eller ikke, samt antall utstedte

revisjonsberetninger med tilhørende konklusjon (fase 1).

kvalitativ analyse ved gjennomgang av informasjon i årsregnskap og

årsberetning – gjennomgå de utvalgte selskapers årsregnskap og

årsberetninger for informasjon gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt

drift, og kategorisere disse i henhold til operasjonaliserte fargekoder

(fase 2).

kvantitativ analyse ved beregning av finansielle indikatorer (fase 3).

gjennomføring av indikatoranalysen – ta stilling til ledelsens vurdering av

fortsatt drift (informasjonsplikt og eventuell handleplikt), operasjonalisert

via fargekoder, ved å se tildelte fargekoder opp imot graden av usikkerhet

som fremkommer av antall indikatorutslag. Her vil også revisors

konklusjoner analyseres (fase 4).


Side 11

Analyse av dataene vil ta utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsens empiriske

data for å analysere i hvilken grad ledelsen og revisor har foretatt en

tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift i henhold til

relevante bestemmelser. Som forberedelse til analysen vil vi først foreta input av

regnskapsdata som danner grunnlag for den kvantitative indikatoranalysen. Dette

vil gjøres ved at all relevant regnskapsdata fra utvalgte selskapers årsregnskap, i

tillegg til ledelsen og revisors konklusjon vedrørende fortsatt drift, for hvert år

overføres til excel. Se vedlegg 3 for ledelsen og revisors konklusjoner. Dette er

fase 1 i prosessen frem til resultat- og analysedelen. Deretter vil årsberetninger,

årsregnskaper og eventuelle tilknyttede dokumenter gjennomgås for all

informasjon vedrørende fortsatt drift gitt av ledelsen. Dette er fase 2. I denne fasen

gjennomgås informasjonen i hver enkelt årsberetning og årsregnskap gitt

vedrørende forutsetningen om fortsatt drift, hvor vi på forhånd kategoriserer

informasjonen i henhold til fargekoder. De ulike fargekodene angir nivåer på hvor

tilfredsstillende informasjonen anses å gjenspeile usikkerheten ledelsen informerer

om, se vedlegg 4.1-4.3. Det er viktig å påpeke at tildelingen av fargekoder i denne

fasen av undersøkelsen er en prosess før indikatoranalysen er hensyntatt

(indikatoranalysen er å anse som fase 4). Tildelingen av fargekodene i fase 2 vil

være gjenstand for vurdering når den tildelte fargekoden (med andre ord

informasjonen i årsregnskapet vedrørende fortsatt drift) skal sees opp imot antall

indikatorutslag som angir graden av usikkerhet. Utslag på indikatorene vil således

være med på å avgjøre om ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjon som

gjenspeiler usikkerheten, jf. NRS 16 pkt 2.8, jf. rskl. § 3-3a (7) annet og tredje

punkt. For revisors del vil antall utslag på indikatorene være en indikasjon på om

revisors konklusjon er i samsvar med utslagene. Med dette menes eksempelvis at

revisjonsberetningen, knyttet til et årsregnskap med høyt antall utslag på kritiske

indikatorer (som igjen indikerer høy grad av usikkerhet), bør inneholde en

presisering. Hvilken type revisjonsberetning revisor avgir, er dog ikke avhengig

av antall utslag på indikatorer, men avhengig av i hvilken grad ledelsen har gitt

tilstrekkelig opplysninger i årsregnskapet om den vesentlige usikkerheten. Denne

usikkerheten har vi, som tidligere nevnt, valgt å måle som antall utslag på

indikatorene. Det henvises her til undersøkelsens analysedel.

I fase 3 vil vi beregne de finansielle indikatorene. Vi har totalt benyttet oss av åtte

indikatorer, og disse er fordelt mellom:


Side 12

Rentabilitet

o Totalkapitalrentabilitet (TKR)

o Resultatgrad (RG)

Likviditet

o Likviditetsgrad 1 (LG1)

o Arbeidskapital (AK)

o Cash flow fra drift (CFD)

Finansiering/Soliditet

o Egenkapitalandel/handleplikt (HP)

o Gjeldsgrad (GG)

Konkurs

o Altmans Z-score (AZ)

Vi har tatt i bruk Proff Forvalt sine kategoriseringer over hva som er å anse som

tilfredsstillende nivå på de ulike indikatorene. Det henvises her til vedlegg 5 som

viser kategoriseringen, men disse listes kort her:

ikke tilfredsstillende

svak

tilfredsstillende

god

meget god

Vi har definert at et årsregnskap vil ha utslag på en indikator dersom indikatoren

kommer i gruppen ”ikke tilfredsstillende” eller ”svak”. Med utgangspunkt i disse

kategoriseringene vil vi ha definerte nivåer for når et årsregnskap vil ha utslag på

indikatorene. Antallet indikatorutslag vil gi oss en indikasjon på graden av

usikkerhet, og hvorvidt det foreligger grunnlag for utvilsom, usikker eller

vesentlig usikker fortsatt drift. For å ta stilling til dette har vi fastsatt tre intervaller

på indikatorutslag. Disse tre er:

1. 0-2 indikatorutslag – indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift

2. 3-5 indikatorutslag – indikerer usikker fortsatt drift

3. 6-8 indikatorutslag – indikerer vesentlig usikker fortsatt drift

Fordelingen er basert på en skjønnsmessig vurdering fra vår side. Som

intervallene viser er antallet indikatorutslag utslagsgivende når vi skal avgjøre


Side 13

graden av usikkerhet. Dog har vi i vurderingen hensyntatt hvilke indikatorer som

viser utslag, da eksempelvis utslag på likviditetsindikatorene vektlegges høyere

enn utslag på rentabilitetsindikatorene. Eksempelvis kan et årsregnskap som har 2

indikatorutslag bli vurdert i kategorien 3-5 dersom utslagene gjelder

likviditetsindikatorene. I motsatt tilfelle kan et årsregnskap som viser 3 utslag bli

vurdert i kategorien 0-2, alt avhengig av hvilke indikatorer utslagene relaterer seg

til og nivået på disse (se avsnitt 5.1).

I fase 4, analyseprosessen, vil vi ta stilling til om ledelsens vurdering, enten i form

av informasjon gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt drift

(informasjonsplikten) og eventuell tiltak nevnt som følge av handleplikten, (begge

operasjonalisert ved hjelp av fargekodene), gjenspeiler graden av usikkerheten

som defineres ved antall indikatorutslag. Resultatet av fase 4 vil være med på å

kaste lys over hvorvidt ledelsens vurdering er i henhold til rskl. § 3-3a (7), IAS 1

pkt. 25 og NRS 16 pkt. 2.8.

Revisors vurdering og konklusjon vedrørende selskapenes evne til fortsatt drift vil

også være gjenstand for vurdering i fase 4. Formålet her er å gi en oversikt over

antallet revisjonsberetninger hvor revisor, hensyntatt antall indikatorutslag, har

gitt uttrykk for en feil mening om den respektives evne til fortsatt drift. For å

kunne ta stilling til dette ser vi på konklusjonene gitt i hver revisjonsberetning

vedrørende fortsatt drift opp mot antall indikatorutslag det tilknyttede

årsregnskapet viser. Her vil antall utslag på indikatorer angi graden av usikkerhet,

som igjen kan vurderes mot revisors konklusjon og hvorvidt denne er i samsvar

med nivået på utslagene, og således konkludert i henhold til LRR § 5-6 og ISA

570 (IAASB utgitte standard for revisjon av regnskaper i henhold til

forutsetningen om fortsatt drift) .

Resultatdelen i undersøkelsen vil være en oppsummering av undersøkelsens 3

første faser. I denne delen fremlegges all resultat av input av regnskapsdataene,

gjennomgangen av informasjonen i årsregnskap, års- og revisjonsberetningene,

samt årsregnskapenes utslag på indikatorene. Vi har valgt å skille presentasjonen

av resultatet med utgangspunkt i strataene, henholdsvis mellom selskaper med lav

eller negativ egenkapital, og konkursselskapene. Grunnen til dette er fordi

utvalgsperioden for konkursselskapene er ulik utvalgsperioden for selskapene med


Side 14

lav eller negativ egenkapital, samt at utvalgskriteriet er forskjellig. Ved

presentasjon av analysen har vi imidlertid valgt å presentere alle selskapsgruppene

hver for seg, da vi er interesserte i å analysere forhold innenfor hver

selskapsgruppe.

Analysedelen vil inneholde drøfting, både for og imot for alle selskapsgruppene,

som bidrar til å forklare hvordan vi kommer frem til våre konklusjoner, og

bakgrunnen for disse. Det vil kort redegjøres for årsaken til usikkerhet, eventuelt

konkurs i de tilfellene dette anses som relevant. Informasjonen gitt av ledelsen vil

for alle utvalgte årsregnskap presenteres og vurderes der dette er relevant. For

konkursselskapene vil også informasjon gitt rett før konkursen inntraff presenteres

og vurderes.


Side 15

3. Teori

3.1 Årsregnskapet og årsberetningen etter IFRS og NGAAP

3.1.1 Generelt

Regnskapsloven pålegger alle regnskapspliktige årlig å utarbeide årsregnskap og

årsberetning, jf. rskl. § 3-1, jf. rskl. § 1-2. For børsnoterte foretak som utarbeider

konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder fastsatt av EU (IFRS)

reguleres dette av rskl. § 3-1 tredje ledd, jf. rskl. § 3-9. Alle børsnoterte selskap

registrert på Oslo Børs og Oslo Axess ble, etter IFRS-forordningens inntreden i

2005, pliktig til å utarbeide årsregnskap avlagt etter IFRS. IFRS-forordningen ble

vedtatt som en forordning i 2002 (nr. 1606/2002), og gjennomføringen i Norge

krevde en lovteknisk endring av regnskapsloven gjennom EØS-avtalen

(Myrbakken og Haakanes 2011). Den lovtekniske endringen er gjenpeilet i rskl. §

3-1 tredje ledd, jf. rskl. § 3-9 om anvendelse av IFRS for konsern.

3.1.2 Formål og innhold

Årsregnskapets formål er å gi selskapets interessenter relevant og pålitelig

informasjon om selskapets økonomiske resultat, finansielle stilling og utvikling

(Huneide et al. 2012). For årsregnskap avlagt etter IFRS, er formålet nedfelt i IAS

1 pkt. 9 annet punktum og innholdet regulert i IAS 1 pkt. 10. Innholdskravene i

formålsdefinisjonen er i hovedsak de samme som etter regnskapsloven med

unntak av krav om en egen egenkapitaloppstilling etter IFRS (Kvifte og Tofteland

2008). Siktemålet med årsberetningen er å gi tilleggsopplysninger og forklaringer

til årsregnskapet på et overordnet nivå, som utgangspunkt for å bedømme

foretakets resultat og verdi (Schwencke og Handeland 1999). Krav til å utarbeide

årsberetning er regulert i rskl. § 3-3a. Regelverket knyttet IFRS har ikke et slikt

krav. IAS 1 pkt. 13 har likevel en kort oversikt over hvilke opplysninger som kan

inkluderes i en eventuell årsberetning. Imidlertid finner vi en bestemmelse i både

regnskapsloven og verdipapirhandelloven som angir krav om utarbeidelse av

årsberetning for de børsnoterte IFRS-selskapene. Rskl. § 3-3a er ikke listet opp

blant de paragrafene i rskl. § 3-1 tredje ledd som er unntatt for selskaper som

følger IFRS. Tilsvarende finner vi en regel i vphl. § 5-5 som også vedrører

børsnoterte foretak i Norge. Bestemmelsen pålegger de børsnoterte foretakene å

utarbeide en årsrapport som skal inneholde: (1) revidert årsregnskap, (2)

årsberetning og (3) erklæring om at årsregnskapet og årsberetningen gir en


Side 16

rettvisende oversikt, samt et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling

(Huneide et al. 2012). Samtidig er det i tredje ledd i sistnevnte paragraf nevnt at

dersom konsernregnskap skal utarbeides, skal det reviderte årsregnskapet bestå av

konsernregnskap utarbeidet i samsvar med IFRS-forordningen. Dette betyr at det

er en sammenheng mellom vphl. § 5-5 og rskl. § 3-9, som igjen harmoniserer med

de internasjonale regnskapsreglene.

3.1.3 Rettvisende bilde vs. dekkende fremstilling og rettvisende oversikt

Begrepene rettvisende bilde og rettvisende oversikt er to uttrykk som ble

implementert ved lovendringen nevnt i avsnitt 3.1.1, henholdsvis i rskl. §§ 3-2a og

3-3a. Med implementeringen av begrepet rettvisende bilde ble det lovfestet et

overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den

regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og

resultat (Kvifte og Tofteland 2008). Dette er blitt oversatt etter det internasjonale

uttrykket true and fair view gjennom lovendringen i 2004. Ifølge forarbeidene la

departementet til grunn at et slikt overordnet krav vil tydeliggjøre

regnskapspliktiges ansvar for korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet

(Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) avsnitt 5.6). I IAS 1 pkt. 15 heter det at

finansregnskapet (årsregnskapet) skal gi en dekkende fremstilling av den

finansielle stillingen, resultatet og kontantstrømmene til en enhet. Kravet om

rettvisende bilde i regnskapsloven faller derfor ikke helt sammen med det

tilsvarende kravet i IAS 1. Selv om det er lagt til grunn at kravene ikke er

motstridende er det likevel problematisk at kravene er uklare begreper som åpner

for en rekke ulike tolkninger (Kvifte og Tofteland 2008). Foretak som følger IFRS

gjennom rskl. § 3-9, er unntatt kravet om rettvisende bilde i rskl. § 3-1 tredje ledd.

Disse er pliktig til å følge IAS 1 pkt. 15 om kravet om dekkende fremstilling.

Kravet om rettvisende oversikt er knyttet til årsberetningen og dens formål.

Børsnoterte foretak i Norge er pliktig til å oppfylle kravet om rettvisende oversikt

gjennom utarbeidelse av årsberetningen, jf. vphl. § 5-5, jf. rskl. § 3-3a. Kravet om

rettvisende oversikt i årsberetningen er et mer fremtidsrettet bilde av den

regnskapspliktiges finansielle stilling. Dette gjengis i forarbeidene hvor det

presiseres at årsberetningen bør være et dokument der styret presenterer sentrale

forretningsmessige forhold og utviklingstrekk ved virksomheten og sine

overordnede planer for hvordan virksomheten skal drives videre (Ot.prp. nr. 89


Side 17

(2003-2004) avsnitt 8.5.1). Ordlyden i forarbeidene kan tolkes dit hen, at uttrykket

rettvisende bilde viser et øyeblikksbilde av virksomhetens finansielle stilling,

mens rettvisende oversikt reflekterer årsberetningens formål som et supplerende

informasjonsverktøy angående virksomhetens generelle stilling og

fremtidsutsikter (Drivdal 2012).

Anvendelse av IFRS-standarder, om nødvendig med tilleggsopplysninger,

forventes å føre til et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling, jf. IAS 1

pkt.15 siste punktum. Ifølge IAS 1 pkt. 15 annet punktum forutsettes det at et

årsregnskap vil være dekkende fremstilt dersom det er gitt en tro gjengivelse av

virkningene av transaksjoner, andre hendelser og forhold i samsvar med

definisjonene og innregningskriteriene for eiendeler, forpliktelser, inntekter og

kostnader som fastsatt i IASB Konseptuelle rammeverk. Ytterligere krav er gitt i

IAS 1 pkt. 17 a-c. Kravet om dekkende fremstilling er overordnet

veiledningshierarkiet i IAS 8, som skal anvendes når en problemstilling ikke er

regulert i en egen standard eller fortolkning (Kvifte og Tofteland 2008). Prosessen

er slik at man først går gjennom hierarkiet i IAS 8 pkt. 10-12, før en til slutt

vurderer om den valgte løsningen gir en dekkende fremstilling. Derimot hevder

Kvifte og Tofteland (2008) at forutsetningen om at kravet til dekkende

fremstilling alltid skal være avgjørende for om den valgte løsningen tilfredsstiller

kravet i IAS 1 pkt. 15, neppe kan forstås bokstavelig. Dette på grunn av at denne

fremgangsmåten ofte ville ha medført at enhver regnskapsstandard som ikke

representerer en lojal anvendelse av disse kriteriene skulle overstyres. Trekker

man inn IAS 1 pkt. 19 underbygges dette av IASB, ved at det der står skrevet at

det bare er i ”svært sjeldne tilfeller” at det er aktuelt å overstyre standarder og

fortolkninger.

3.2 Forutsetningen om fortsatt drift

3.2.1 Generelt

Forutsetningen om fortsatt drift er et grunnleggende prinsipp ved utarbeidelse av

årsregnskapet. Prinsippet går ut på at et selskap vil fortsette virksomheten i

overskuelig fremtid. Legges forutsetningen til grunn innbærer dette at selskapet

ikke avvikles enten ved å bli slått konkurs eller ledelsen begjærer oppbud.


Side 18

Regnskapsprinsippet reguleres av IAS 1, ISA 570, rskl. §§ 3-3a, 4-5 og NRS 16

pkt. 2.8. Det fremkommer av bestemmelsen i IAS 1 pkt. 25 at fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle

foretaket eller ikke har noe realistisk alternativ til avvikling. Av dette stilles det

krav og plikter overfor revisor og ledelsen for å sikre at det blir gjort en

tilfredsstillende vurdering og at det i tilstrekkelig grad blir informert om vesentlig

usikkerheter og forutsetninger lagt til grunn for anvendelse av prinsippet. Følgelig

betyr dette at revisor og ledelsen, i sin vurdering, må ta standpunkt til ulike nivåer

av sannsynligheter da det alltid vil være usikkerhet knyttet til et foretaks

fremtidsutsikter. Av ordlyden følger det at fortsatt drift skal legges til grunn så

sant det ikke er nærmere 100 prosent sannsynlig at det motsatte er bevist (Lien

2012). Dette til forskjell fra NGAAP som ut fra ordlyden i rskl. § 4-5 har et

strengere sannsynlighetsbegrep.

Vi vil i de påfølgende avsnittene gjennomgå tolkningsspørsmål av

sannsynlighetsbegrepet mellom IFRS og NGAAP, redegjøre for begrepet

vesentlig usikkerhet, samt revisor og ledelsens ansvar og plikter vedrørende

forutsetningen om fortsatt drift.

3.2.2 Sannsynlighetsbegrepet – IFRS vs. NGAAP

Den norske regnskapslovgivningen (NGAAP) inneholder i likhet med IFRS en

bestemmelse om at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetningen om fortsatt

drift. Regnskapslovens § 4-5 krever at årsregnskapet skal utarbeides under

forutsetningen om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil

bli avviklet. Begrepsmessig er dette en annen ordlyd enn hva som fremgår av IAS

1 pkt. 25. Ordlyden i NGAAP legger til grunn en sannsynlighetsovervekt for å

avlegge årsregnskapet under fortsatt drift med 50 prosent mot nærmere 100

prosent etter IFRS (Lien 2012). Ser vi hen til forarbeidene ser vi av Innst. O. nr.

89 (2003-2004) avsnitt 5.6.1 at departementet mente at kravet om 50 prosent var

for strengt. Johnsen og Kvaal (1999) hevder at sannsynlighetsovervekten bør ligge

et sted mellom 60-70 prosent og opptil 90 prosent, men at et nedre krav på 60-70

prosent ville være strengt. Begrepsbruken i standardene er kommentert i NRS 16

avsnitt 2.8. Der fremkommer det at samme sannsynlighet skal gjelde i NGAAP

som etter IFRS. Bakgrunnen for dette er at det foreligger et generelt krav om å


Side 19

harmonisere de norske regnskapsreglene med standarder internasjonalt. Johnsen

og Kvaal (1999) har også kommentert dette forholdet.

3.2.3 Vesentlig usikkerhet

Usikkerhet forbindes med situasjoner som i vesentlig grad avviker fra

forventninger og de oppsatte planer og prosedyrer. Det er et problem forbundet

med å fastslå usikkerhet fordi det foreligger forskjellige målestokk for de ulike

situasjoner avviket oppstår i. Dette gjør det vanskelig å operere entydig med

begrepet usikkerhet. Både IAS 1 pkt. 25 og ISA 570 opererer med begrepet

vesentlig usikkerhet (eng: material uncertainty). I revisjonsstandarden om fortsatt

drift brukes begrepet i forbindelse med usikkerheten som er knyttet til hendelser

eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift,

og som det skal opplyses om i årsregnskapet, jf. ISA 570 pkt. A19. Ifølge Nolan

(2009) gir ingen eksisterende regnskapsstandarder en definisjon av begrepet

”vesentlig usikkerhet”. Ifølge BC ISA 570 pkt. 12 var det et ønske fra

respondentene av høringsutkastet til fortsatt drift-standarden om å definere

begrepet vesentlig usikkerhet, men dette ble ikke tatt til etterretning av IAASB.

Derimot er det i BC ISA 570 pkt. 13, jf. ISA 570 pkt. 17, gitt en beskrivelse av

når vesentlig usikkerhet foreligger. I sistnevnte bestemmelse er det beskrevet at

vesentlig usikkerhet anses å foreligge når betydningen av dens mulige virkning,

og sannsynligheten for at den skal forekomme er slik at det etter revisors

oppfatning er behov for utfyllende opplysninger om usikkerhetens type og mulige

konsekvens for årsregnskapet.

Hvilke plikter ledelsen har i forhold til handle- og informasjonsplikten, vil være

avhengig av graden av usikkerhet. Rødssæteren og Gøbel (2009) opererer med tre

ulike grader av usikkerhet: (1) ingen usikkerhet - utvilsom fortsatt drift jf. rskl. §

3-3a (7) første punkt, (2) usikkerhet om fortsatt drift og (3) vesentlig usikkerhet

om fortsatt drift, jf. annet punkt i sistnevnte paragraf. Ingen usikkerhet indikerer

utvilsom fortsatt drift, hvor det eneste som kreves av ledelsen er at de bekrefter

positivt på forutsetningen om fortsatt drift i årsberetningen, jf. NRS 16.

Situasjonen ”usikkerhet om fortsatt drift” kan sees i sammenheng med

diskusjonen om generell forretningsmessig usikkerhet i NRS 16. pkt. 2.8, da det

alltid vil være usikkerhet knyttet til et foretaks fremtidsutsikter. Dog må det

skilles mellom generell forretningsmessig usikkerhet, og usikkerhet om fortsatt


Side 20

drift, da sistnevnte kan sette selskapets videre drift i fare og utløser en plikt til å

redegjøre for denne usikkerheten. Med andre ord anses sistnevnte usikkerhet å

være mer reell og betydningsfull når det kommer til selskapets evne til fortsatt

drift. Dersom selskapet går fra en situasjon med utvilsom fortsatt drift, til

usikkerhet om fortsatt drift, skal styret, ifølge Rødssæteren og Gøbel (2009),

bekrefte fortsatt drift, samtidig som NRS 16 krever opplysninger om usikkerheten

i årsberetningen.

Står ledelsen overfor en situasjon med usikkerhet, er grensedragningen mellom

når denne usikkerheten går over til å bli vesentlig av stor betydning for de pliktene

som oppstår for ledelsen, jf. figur i Rødssæteren og Gøbel (2009) (for figur se

avsnitt 3.2.6). Da vesentlig usikkerhet kan sees i sammenheng med de konkrete

forholdene som er listet opp i ISA 570 pkt. A2, jf. ISA 570 pkt. 17, kan man anta

at graden av disse forholdenes mulige virkning, og sannsynligheten for at de skal

forekomme, kan være avgjørende for når selskapet befinner seg i en situasjon med

kun usikkerhet eller en situasjon med vesentlig usikkerhet.

3.2.4 Ledelsens plikter og ansvar relatert til forutsetingen om fortsatt drift

Ifølge allmennaksjeloven består ledelsen i et allmennaksjeselskap av styret, daglig

leder og bedriftsforsamlingen. Valg av bedriftsforsamling forutsetter et

allmennaksjeselskap med mer enn 200 ansatte, jf. asal. § 6-35. Videre gir

verdipapirhandelloven de børsnoterte selskapene ytterligere plikter (Aarbakke et

al. 2012). Vi vil i hovedsak kun omtale kapittel 5 i sistnevnte lov som regulerer

selskapets informasjonsplikt til markedet.

Det følger av asal. § 6-12 tredje ledd at styret skal holde seg orientert om

selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at selskapets årsregnskap og

formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Daglig leder har videre

ansvar for at årsregnskapet er i samsvar med lov og forskrifter, og at

formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte, jf. asal. § 6-14 fjerde

ledd. Daglig leder plikter videre å informere styret månedlig om selskapets

virksomhet, stilling og resultatutvikling, jf. asal. § 6-15 første ledd.

Bedriftsforsamlingen plikter å føre tilsyn med styret og daglig leders forvaltning

av selskapet, jf. asal. § 6-37 andre ledd.


Side 21

I det følgende vil vi gjennomgå ledelsens plikter og ansvar i forbindelse med

oppfølging av forutsetningen om fortsatt drift, da med tanke på vurderinger som

må gjøres og informasjonskrav.

3.2.4.1 Ledelsens vurdering av fortsatt drift

Ledelsen skal etter IAS 1 pkt. 25, jf. NRS 16 pkt. 2.8, foreta en vurdering av

selskapets evne til fortsatt drift ved utarbeidelse av årsregnskapet. Dette er en

skjønnsmessig vurdering, jf. ISA 570 pkt 5. I vurderingen skal ledelsen ta hensyn

til all tilgjengelig informasjon om fremtiden med minimum tidshorisont på 12

måneder fra slutten av rapporteringsperioden jf. IAS 1 pkt 26. Forhold som kan

være med på å bidra til vesentlig usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt

drift må identifiseres av ledelsen, og inngå i totalvurderingen. Eksempler på slike

forhold er listet opp i ISA 570 pkt. A2, og er delt inn i følgende tre kategorier: (1)

finansielle forhold, (2) driftsrelaterte forhold og (3) andre forhold. Tilsvarende

forhold fremkommer også av FASBs høringsutkast av 9. oktober 2008 til fortsatt

drift standard i U.S. GAAP (FASB 2008). Forskjellen er at sistnevnte institutts

liste over forhold er mer detaljerte. Da listen over forhold fra IAASB og FASB

består av et stort antall eksempler, henvises det her til en liste presentert i Huneide

et al. (2013). Der angis det blant annet følgende eksempler på forhold som utgjør

en trussel for selskapets evne til fortsatt drift:

negativ egenkapital eller arbeidskapital

betydelige driftsunderskudd og likviditetsproblemer

ikke tilstrekkelig finansieringsgrunnlag til produktutvikling

tap av vesentlige markeder

En utfordring for ledelsen vil således innebære hvor omfattende en slik vurdering

skal være. Omfanget av vurderingen skal avspeile den usikkerheten som

foreligger, jf. NRS 16 pkt. 2.8, og vil være avhengig av flere faktorer som må

hensyntas. Tre faktorer er gjengitt i ISA 570 pkt. 5, som vi har valgt å

operasjonalisere som følgende: (1) tidsperspektivet, (2) enhetens størrelse og

kompleksitet og (3) informasjonstilgjengelighet.

Tidsperspektivet

Ledelsen må i sin vurdering, av selskapets evne til fortsatt drift, ta stilling til all

tilgjengelig informasjon som kan ha en påvirkning på forutsetningene. Det følger

av IAS 1 pkt. 26 at en tidshorisont på minst tolv måneder fra slutten av


Side 22

rapporteringsperioden skal benyttes. Det er ingen øvre grense, men både Pettersen

(2009) og Lien (2012) hevder i sine artikler at tidshorisonten minimum må være

den økonomiske levetiden lagt til grunn for avskrivningene av anleggsmidlene, jf.

periodiseringsprinsippet, i IAS 1 pkt. 27. Kvaliteten på informasjonen som er

tilgjengelig vil være avgjørende når revisor skal ta stilling til de vurderinger som

er gjort og i hvilken grad de oppfyller kravene ledelsen er pålagt å ivareta ved

fortsatt drift-vurderingen. ISA 570 pkt. 5 første punkt fremhever at graden av

usikkerhet knyttet til utfallet av en hendelse, eller et forhold, øker jo lenger fram i

tid den inntreffer. Dette kan tolkes som at tidsperspektivet vil ha betydning for

ledelsens vurdering i form av at kvaliteten på informasjonen svekkes jo lenger

fram i tid hendelsen eller forholdet inntreffer. Det er derfor viktig at ledelsen

foretar en avveining om hvor viktig informasjonen er med tanke på å ta hensyn til

den i sin vurdering, men samtidig være oppmerksom på å overholde sin

informasjonsplikt.

Enhetens størrelse og kompleksitet

Enhetens størrelse og kompleksitet vil være med på å bestemme hvor omfattende

ledelsens vurdering skal være, jf. ISA 570 pkt. 5 annet punkt. Jo større selskap, jo

mer komplekse vil omgivelsene og faktorene være, noe som igjen kan indikere at

ledelsen må gjennomføre en mer omfattende vurdering. Av dette kan man nevne

viktigheten av å inneha den nødvendige kompetansen for å kunne utarbeide en

god vurdering, som på best mulig måte uttrykker ledelsens valg av forutsetninger.

Informasjonstilgjengelighet

Vurderinger gjort av ledelsen, i form av analyser og prognoser, er basert på

informasjon som er tilgjengelig på tidspunktet for når disse gjennomføres. Dette

betyr at omfanget av ledelsens vurdering, vil både være avhengig og begrenset til

den mengden informasjon som er tilgjengelig på vurderingstidspunktet.

Begrensningen kan medføre at det faktiske utfallet ikke samsvarer med den

vurderingen som var rimelig på det tidspunktet den ble foretatt, jf. ISA 570 pkt. 5

tredje punkt.

3.2.4.2 Forsvarlig egenkapital

I asal. §§ 3-4–3-5 er det hjemlet to sentrale egenkapitalkrav. Allmennaksjeloven

§ 3-4 krever at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital ut ifra


Side 23

risikoen og omfanget ved virksomheten. Forholdet mellom risiko og egenkapital

må sees i forhold til aktivitetene nevnt i 3.2.4.1, da i hovedsak drift og

finansiering (Hansen og Kristiansen 2012). Ledelsen må blant annet vurdere

selskapets driftsrisiko med tanke på hvor konjunktursensitiv bransje de opererer i,

samt andelen faste kostnader og resultatgrad (Hansen og Kristiansen 2012).

Videre følger det av asal. § 3-5 at det inntrer en handleplikt for styret dersom

kravet ikke er tilfredstilt og hvis selskapets egenkapital er lavere enn halvparten

av aksjekapitalen. Styret er i disse tilfellene pålagt å komme med konkrete tiltak

for å bedre situasjonen. Det følger av forarbeidene til allmennaksjeloven, jf.

Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) avsnitt 3.4.2, at den reelle egenkapitalen skal legges til

grunn og ikke den bokførte egenkapitalen. De børsnoterte foretakene avlegger

årsregnskapet i henhold til IFRS og bokført egenkapital i disse selskapene vil som

regel være nærmere den reelle egenkapitalen enn hva tilfellet er i foretak som

avlegger årsregnskap etter NGAAP. Dette skyldes i hovedsak sterkere fokus rundt

bruk av måleattributtet virkelig verdi under IFRS.

Kravet om forsvarlig egenkapital i asal. § 3-4 er i hovedsak å ivareta selskapets

kreditorer, men også viktig for aksjonærer, ansatte og andre (Hansen og

Kristiansen 2012). Vurderingen avhenger i stor grad av den totale kapitalen som

er investert, og størrelsen på foretaket avgjør følgelig egenkapitalkravet (Hansen

og Kristiansen 2012). Forfallstidspunkt og tidsaspektet vedrørende forpliktelsene

som skal oppfylles, må videre tillegges størst vekt i ledelsens vurdering (Bråthen

2001a, 2009). Tidsaspektet som bør legges til grunn er ifølge Bråthen (2001a,

2009) på minimum ett år, som også er minstekravet til vurderingen av fortsatt drift

i henhold til IAS 1 pkt. 25.

3.2.4.3 Handleplikt

Dersom selskapet har tapt en større andel av aksjekapitalen, egenkapitalen er

lavere enn halvparten av aksjekapitalen, eller hvis ledelsen har vurdert det dit hen

at selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital, følger det av asal. § 3-5 at styret

må innkalle til generalforsamling og redegjøre for tiltak for å bedre selskapets

økonomiske stilling. Det er rimelig å hevde at tiltakene bør være av realistisk

karakter, og mer i retning av å være konkrete istedenfor generelle. Mulige

konkrete og realistiske tiltak kan eksempelvis være reforhandling av låne- og

kredittavtaler, leverandøravtaler eller omorganisering (Bråthen 2001b, 2009).

Fristen for innkalling til generalforsamling er ulik i hvert av tilfellene. Ved

http://abo.rettsdata.no.ezproxy.library.bi.no/gOT55z2E06


Side 24

uforsvarlig egenkapital følger det ingen eksakt frist til å innkalle til

generalforsamling da styret skal få tid til å klargjøre og utarbeide en redegjørelse.

Innkallingen skal ifølge Bråthen (2001b, 2009) skje innen rimelig tid. Derimot

følger det av asal. § 3-5 første ledd siste punktum at det skal innkalles til

generalforsamling innen seks måneder dersom egenkapitalen har blitt lavere enn

halvparten av aksjekapitalen. Formålet med å knytte handleplikten til

aksjekapitalen er å pålegge ledelsen en plikt til å redegjøre for situasjonen til

generalforsamlingen, uavhengig av skjønn, som er tilfelle ved vurderingen av

forsvarlig egenkapital (Bråthen 2001b, 2009). Dersom styret ikke finner konkrete

og realistiske tiltak, eller at tiltakene ikke fører frem, følger det av asal. § 3-5

annet ledd at styret skal foreslå selskapet oppløst, jf. oppbudsplikten. I dette

tilfelle må selskapet avlegge et regnskap etter forutsetningen om avvikling.

3.2.4.4 Oppbudsplikt

Kravet i asal. § 3-5 er sammenfallende med konkursloven (kkl.) § 60 om at

dersom et selskap er insolvent skal det åpnes konkurs. Av kkl. § 61 følger det at et

selskap er insolvent i det de er illikvide og insuffisente. Illikvidet foreligger når

selskapet har vedvarende problemer med å betale kreditorene etter hvert som

forpliktelsene forfaller (Børresen 2007). Innsuffisiens foreligger når den reelle

egenkapitalen går over fra å være positiv til negativ, og driften drives for kreditors

regning (Konkursrådet 2010). Dersom et slikt tilfelle oppstår, må styret i form av

sitt ansvar for forvaltningen av selskapet, jf. asal. § 6-12, begjære oppbud, som

følger av oppbudsplikten hjemlet i asal. § 6-18. Oppbudsplikten inntrer ”innen

rimelig tid” etter at insolvensen har inntrådt. Tidsrammen for styrets

handlingsrom før oppbud begjæres avhenger av realismen av tiltakene som er

igangsatt for å redde selskapets drift (Grimsbu 2010). Oppbud må i alle tilfeller

begjæres når det ikke lenger er ”begrunnet håp” om fortsatt drift (Grimsbu 2010;

Konkursrådet 2010).

I de tilfellene det foreligger brudd på oppbudsplikten reguleres dette av

bestemmelsen i allmennaksjelovens kapittel 17 og 19. Det finnes flere dommer på

området, som tar for seg de tilfellene styret har blitt saksøkt for brudd på handle-

og oppbudsplikten. Av masteroppgave publisert på Konkursrådet (2010) sine

hjemmesider nevnes: (1) LB 2008 s.704 - Stenbergdommen, (2) RG 2007 s. 1625

- Bømmeløydommen og (3) LF-2004-987 - Devolddommen. I Stenbergdommen

ble det begjært oppbud 9,5 måneder etter insolvensen oppstod. Styrets leder ble


Side 25

frikjent da oppbudet ble vurdert å være ”innen rimelig tid” grunnet at styrets leder

hadde opptrådt aktivt for å bedre situasjonen i perioden. I Bømmeløydommen ble

det begjært oppbud seks måneder etter insolvensen oppstod. I dette tilfellet ble

styret dømt da de ikke hadde begjært oppbud da det ikke var ”begrunnet håp” om

fortsatt drift. I Devolddommen ble oppbud begjært etter tre måneder fra

insolvensen oppstod. Styrelederen ble i dette tilfellet frikjent da vedkommende i

perioden før oppbud jobbet med realistiske tiltak for å bedre situasjonen.

Ovennevnte dommer viser at tidspunkt for begjæring av oppbud er

situasjonsbetinget og at det er rom for tolkning for når oppbudsplikten inntreffer.

3.2.4.5 Informasjonsplikt

Styret og daglig leder er pliktig til å gi inngående opplysninger i årsregnskap og

årsberetning jf. rskl. §§ 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8. Ifølge IAS 1 pkt. 25 og IAS

10 pkt. 16 skal ledelsen opplyse om vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift,

dersom de kjenner til forhold av en slik art. Ifølge Kjelløkken (2010) bør

opplysningene minimum omfatte:

de konkrete forholdene som forårsaker usikkerheten;

kvantitativ informasjon om virkningen i regnskapet i form av

o tap som kan oppstå;

o effekter i balansen; og

ledelsens planer for å håndtere risikoen

Informasjonsplikten må sees i sammenheng med ovennevnte omtale om styrets

handleplikt. Informasjon om tiltak for å sikre fortsatt drift er også pålagt i dette

tilfellet jf. rskl. § 3-3a (7) tredje punkt. Videre er børsnoterte foretak underlagt

løpende informasjonsplikt til markedet gjennom vphl. §§ 5-5–5-11.

Bestemmelsene regulerer blant annet at årsrapporten skal offentliggjøres senest

fire måneder etter endt regnskapsår.

3.2.4.6 Redegjørelse for foretaksstyring - eierstyring og selskapsledelse

Fra og med regnskapsåret 2011 ble børsnoterte selskaper pliktig til å gi en

redegjørelse om foretaksstyring i årsberetningen eller et dokument det er henvist

til i årsberetningen, jf regnskapsloven § 3-3b (Sellæg 2012). Børsnoterte selskaper

i Norge ble som følge av dette omfattet av NUES – anbefaling om eierstyring og

selskapsledelse. Det følger av innledningen i anbefalingen at hensikten med


Side 26

redegjørelsen er at selskapene skal opplyse og klargjøre selskapets rollefordeling

mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse. Det skal redegjøres for hvordan de har

innrettet selskapet for å sikre tilfredsstillende foretaksstyring. Femten forhold er

nevnt i anbefalingen, hvor tre av punktene regulerer forhold vedrørende fortsatt

drift; (1) selskapskapital og ubytte, (2) styrets arbeid og (3) risikostyring og

internkontroll. Da denne lovreguleringen nylig ble innført, og ikke var gjeldende i

størstedelen av perioden problemstillingen relater seg til, gis det her ingen

nærmere redegjørelse for de plikter og krav som bestemmelsen pålegger

selskapene.

3.2.5 Revisors rammeverk og forhold til fortsatt drift

3.2.5.1 Rammeverk

Alle allmennaksjeselskaper er pliktig til å ha en revisor, jf. asal § 7-1. Av

børsreglene, Oslo Børs – Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper juli 2012

avsnitt 4.2 pkt. 5, fremkommer det at årsregnskapet skal revideres av en

statsautorisert revisor. Dette fremkommer også av NOU 1996: 3 avsnitt 14.8.2

hvor departementsutvalget, ved utkast til lov om allmennaksjeselskaper, la frem et

krav om at revisor i allmennaksjeselskap skulle være statsautorisert.

Revisors overordnede ansvar, ved revisjon av årsregnskapet, er regulert i

revisorloven. Revisor skal gjennom sitt arbeid sørge for å gi en mening om

årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, jf. LRR

§ 5-1. Videre står det i samme paragraf at revisor skal vurdere om den

revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og

oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar

med lov og forskrifter. Hovedbestemmelsen om revisors plikter finner vi i LRR

§ 5-2, hvor det er skrevet at revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, i

tillegg at denne skal være i samsvar med god revisjonsskikk. DnR utarbeider

normer og anbefalinger til god revisjonsskikk gjennom å utgi

revisjonsstandardene, og det kan således sies at revisjonsstandardene er med på å

veilede revisoren i sitt arbeid, og gi begrepet god revisjonsskikk et innhold.

3.2.5.2 Fortsatt drift

Revisors skal innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for at

ledelsens bruk av forutsetningen om fortsatt drift ved utarbeidelse av

årsregnskapet er riktig (Rødssæteren og Gøbel 2009). Bakgrunnen for dette er at


Side 27

revisor skal uttrykke en mening om hvorvidt det er knyttet vesentlig usikkerhet til

selskapets evne til fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 6. For å kunne gjøre seg opp en

mening, må revisor utføre sitt arbeid i henhold til denne standarden, samtidig

overholde sin plikt om å utføre revisjonen etter beste skjønn og i samsvar med

kravet om god revisjonsskikk. Vi vil nedenfor redegjøre for begrepet ”god

revisjonsskikk” og ”beste skjønn”, i tillegg gå nærmere inn i de målsetninger, krav

og plikter som pålegges revisor av ISA 570.

3.2.5.3 ”God revisjonsskikk” og ”beste skjønn”

Begrepet ”god revisjonsskikk” ble innført som en del av revisorloven av 1964

(NOU 2008: 12 avsnitt 3.1). Begrepet er, i motsetning til en detaljregel, en rettslig

standard. Rettslige standarder viser ikke til absolutte kriterier, men lovens innhold

defineres til å være det samfunnet som helhet, eller enkelte grupper i samfunnet,

til enhver tid mener bør gjelde (Gulden 2012). Det nevnes i denne forbindelse at

revisor er å anse som allmennhetens tillitsperson, jf. LRR § 1-2, og dette kan

tolkes som at revisor, gjennom utøvelse av revisjonen, skal ivareta allmennhetens

interesse ved å revidere i henhold til denne rettslige standarden. Hvordan

innholdet av den rettslige standarden fastlegges er hyppig nevnt i flere lærebøker

innenfor revisjonsfaget. Ifølge Gulden (2012) er den viktigste indikasjonen på hva

den rettslige standarden inneholder, den oppfatningen dyktige og ansvarsbevisste

revisorer har som gruppe. Der hevder han at det er denne oppfatningen som utgjør

standardens innhold, men at det i siste instans er Høyesterett som fastsetter

innholdet i god revisjonsskikk ved domsavsigelser. Forholdet mellom ”god

revisjonsskikk” og revisors ”beste skjønn”, er nevnt i et vedlegg til DnRs

sirkulære 2005-28. I vedleggets punkt 9 er det henvist til Ot.prp. nr. 75 (1997-

1998) avsnitt 5.1.5.3 om at revisjonsstandardene ikke til enhver tid nødvendigvis

vil utgjøre det viktigste holdepunktet i god revisjonsskikk. Videre står det at

departementet på dette grunnlag introduserte den generelle bestemmelsen om at

revisjonen skal utføres ”etter beste skjønn”. Det er viktig å bemerke at revisjon

etter beste skjønn ikke kan overstyres av den rettslige standarden god

revisjonsskikk, og at dette kan tolkes som at beste skjønn som begrep omfattes

fullt ut av den rettslige standarden. Bestemmelsen er derfor overflødig og har

neppe noen selvstendig betydning (Gulden 2012).


Side 28

3.2.5.4 Revisors ansvar og plikter vedrørende fortsatt drift

Revisors målsetning og krav til risikovurderingshandlinger

Revisors rolle er å kvalitetssikre informasjonen utarbeidet og presentert av

ledelsen i selskapet vedrørende fortsatt drift. Revisor må til enhver tid inneha en

profesjonell skepsis ved revisjon av selskapets finansielle informasjon, jf. ISA 200

pkt. 15. Revisor må foreta en kritisk vurdering av den informasjonen

vedkommende blir forelagt, og om nødvendig innhente ytterligere informasjon fra

andre kilder som enten underbygger ledelsens vurderinger, eller som kan medføre

at revisor trekker andre konklusjoner enn ledelsen (Rødssæteren og Gøbel 2009).

Revisors målsetning vedrørende selskapets evaluering av evnen til fortsatt drift er

regulert av ISA 570 pkt. 9. Revisors målsetning er:

innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende

riktigheten av ledelsens bruk av forutsetningen om fortsatt drift ved

utarbeidelsen og presentasjon av regnskapet

konkludere på hvorvidt det foreligger en vesentlig usikkerhet knyttet til

hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om enhetens evne

til fortsatt drift, på grunnlag av innhentede revisjonsbevis

fastslå konsekvensene for revisjonsberetningen

Det følger derfor av ISA 570 pkt. 10 at revisor skal utføre

risikovurderingshandlinger for å identifisere forhold, eller hendelser av betydning

som truer selskapets evne til fortsatt drift, jf. ISA 315 pkt. 4 (d) og 5. Vi har valgt

og ikke gi en detaljert oversikt over type risikovurderingshandlinger, her henvises

det til ISA 315. For forhold eller hendeler av betydning henvises det til avsnitt

3.2.4.1.

Evaluering av ledelsens vurdering

Dersom selskapet har havnet i en situasjon med anstrengt økonomi, og situasjonen

medfører en trussel mot fortsatt drift, skal revisor vurdere om ledelsen har

overholdt sin informasjonsplikt nedfelt i rskl. § 3-3a. Dersom ledelsen ikke

overholder informasjonsplikten, er det tvilsomt om årsregnskapet gir en dekkende

fremstilling av virksomhetens finansielle stilling, jf. IAS 1 pkt. 15. Det er derfor

viktig at revisor, for å vurdere om informasjonen gitt av ledelsen er tilstrekkelig

eller ikke, er oppmerksom på vesentlige hendelser eller forhold som kan skape tvil


Side 29

av betydning om enhetens evne til fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 11. Her vil

diskusjoner med ledelsen være en effektiv revisjonshandling, jf. ISA 570 pkt. A3.

Kommunikasjon med ledelsen kan gi revisor ett inntrykk av hvordan ledelsen

både vurderer og planlegger å håndtere situasjonen som har medført vesentlig

usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Revisor vil gjennom kontinuerlige

diskusjoner være i bedre stand til å foreta en kritisk vurdering av de

forutsetningene lagt til grunn av ledelsen for videre drift. Videre må revisor påse

at ledelsen i tilstrekkelig grad har informert om all annet relevant informasjon som

vedkommende har blitt kjent med underveis i revisjonen, jf. ISA 570 pkt. 14.

Ytterligere revisjonshandlinger når hendelser eller forhold er identifisert

Ifølge aksjeloven § 6-12 er det styret som har ansvaret for forvaltningen av

selskapet. Det er derfor viktig at revisor inkluderer styret så tidlig som mulig

dersom det er avdekket forhold som skaper vesentlig usikkerhet vedrørende

selskapets evne til fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 23. Dersom slike forhold er

identifisert, må revisor utføre ytterligere revisjonshandlinger for å kunne uttrykke

en mening om selskapets evne til videre drift i revisjonsberetningen. ISA 570 pkt.

16 krever at revisor da må gjøre følgende (en mer detaljert oversikt over hvilke

handlinger revisor kan gjøre er gitt under punkt A15):

anmode ledelsen om å gjennomføre en vurdering av enhetens evne til

fortsatt drift, dersom ledelsen ennå ikke har gjort dette;

gjennomgå ledelsens planer for fremtidige handlinger i forbindelse med

vurderingen av evnen til fortsatt drift;

vurdere om ytterligere informasjon er blitt tilgjengelig etter datoen for

ledelsens vurdering; og

be om skriftlige uttalelser fra enten ledelsen eller styret om deres planer

for fremtidige tiltak, og hvorvidt disse planene er gjennomførbare.

Disse ytterligere handlingene er ment å kunne veilede revisor i å innhente

tilstrekkelige og hensiktsmessig revisjonsbevis, som vil være avgjørende for den

mening revisor uttrykker i revisjonsberetningen vedrørende selskapets evne til

fortsatt drift.


Side 30

(Angermo og Bringsjord 2012)

Revisors konklusjoner og rapportering

På grunnlag av de innhentede revisjonsbevisene gjennom hele revisjonen, skal

revisor konkludere og rapportere sine funn. Resultatet av handlingene og

vurderingene gjort av revisor vil munne ut i forskjellige typer

revisjonsberetninger.

Figur 6: Fortsatt drift forutsetningens påvirkning på revisjonsberetningen

Revisjonsberetningene, skiller seg i all hovedsak ut med utgangspunkt i hvilken

konklusjon revisor har kommet frem til. Revisors konklusjoner og rapportering

via revisjonsberetningen er regulert i LRR § 5-6, med ytterligere veiledning gitt i

revisjonsstandardene ISA 700, 705 og 706. En oppsummering av de ulike

revisjonsberetningene er gjengitt i Valderhaug (2012):

Ren beretning (normalberetning)

o Revisor har ingen merknader til hvordan årsregnskapet er avlagt

Beretning med presisering

o Revisor har ingen merknader til årsregnskapet, men finner grunn til

å presisere viktig opplysning gitt i en note eller i styrets

årsberetning.

Beretning med forbehold

o Revisor har enten ikke nok opplysninger om en eller flere

vesentlige poster i årsregnskapet til å kunne si noe om den/de er

korrekt eller ikke, eller så mener revisor at en eller flere av

vesentlige poster inneholder vesentlig feilinformasjon.

Feilinformasjonen anses likevel ikke så gjennomgripende at ikke

resten av årsregnskapet kan godkjennes.


Side 31

Beretning hvor revisor ikke kan uttale seg

o Revisor har ikke nok informasjon om vesentlige deler av

årsregnskapet til å kunne uttale seg om kvaliteten av det. En form

for forbehold som sier at usikkerheten og risikoen rundt selskapet

er svært stor.

Beretning med negativ konklusjon

o Revisor har innhentet informasjon som tilsier at feilinformasjonen i

årsregnskapet, enten enkeltposter eller gjennomgripende, er av en

så alvorlig art at årsregnskapet ikke kan godkjennes.

Revisors konklusjoner og rapportering vedrørende fortsatt drift er regulert av ISA

570 pkt. 17-22. Revisor vil her ta stilling til de forutsetningene som ledelsen

legger til grunn for fortsatt drift, realismen i disse og se dette opp mot resultatet av

revisjonshandlingene. Revisjonsstandarden beskriver, i punkt 18-22, ulike

scenarioer for når en konklusjon i beretningen vil avvike fra normalberetningen

som et resultat av vesentlig usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Nedenfor

redegjøres det for de ulike scenarioene, og deres konsekvenser for


Forutsetningen om fortsatt drift er riktig, men det foreligger vesentlig usikkerhet

I et slikt tilfelle vil revisor konkludere med at forutsetningen om fortsatt drift er til

stede, men at situasjonen for øvrig tilsier at det foreligger vesentlig usikkerhet.

Dette betyr at revisor har et forhold til graden av usikkerhet, og hvordan denne

påvirker videre drift. Revisjonsmessig vesentlighetsbegrep kan her tolkes likt det

regnskapsmessige (Kjelløkken 2010). Som nevnt i avsnittet om vesentlig

usikkerhet, betraktes usikkerheten som vesentlig når betydningen av dens mulige

virkning, og sannsynligheten for at den skal forekomme, er slik at det etter

revisors oppfatning er behov for utfyllende opplysninger, jf. ISA 570 pkt. 17.

Opplysningene bør omtale usikkerhetens type og mulige konsekvenser for

årsregnskapet. Med andre ord vil vesentlighetsnivået angi en grense for når

usikkerheten skal omtales i revisjonsberetningen, og når omtalen (presiseringen)

skal utelates (Kjelløkken 2010).

Når forutsetning om fortsatt drift er riktig, men det foreligger vesentlig usikkerhet,

skal revisor, jf. ISA 570 pkt. 18, fastslå om årsregnskapet:


Side 32

på en tilfredsstillende måte beskriver viktige hendelser eller forhold som

kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift, og ledelsens

planer for å håndtere disse hendelsene eller forholdene

gir klart uttrykk for at det foreligger vesentlig usikkerhet, og at enheten

derfor muligens ikke kan realisere sine eiendeler og møte sine forpliktelser

gjennom den ordinære virksomheten.

Hvilken type revisjonsberetning revisor avgir, er avhengig av i hvilken grad

ledelsen har gitt tilstrekkelig opplysninger i årsregnskapet om den vesentlige

usikkerheten. Dette skal gjøre leseren av årsregnskapet uttrykkelig oppmerksom

på situasjonen, og muligheten for at selskapet kan være ute av stand til å fortsette

å realisere sine eiendeler, og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære

virksomheten, jf. ISA 570. pkt. A20. En utfordring kan være graden av enighet

mellom revisor og ledelsen vedrørende betydningen av usikkerheten, og omfanget

av informasjon som må gis for at tilstrekkelighetskravet skal anses oppfylt. I følge

Kjelløkken (2010) kan ledelsen være lite villig til å bekrefte at evnen til fortsatt

drift er i fare, som følge av konkrete usikkerhetsfaktorer, da dette kan være med

på å sette selskapet i et dårlig lys. Derimot er utfordringen for revisor å overholde

sin rolle som samfunnets tillitsmann ved å ivareta interessene til

regnskapsbrukerne, samtidig å være sparringspartner for ledelsen. Det avgjørende

er at revisor innehar en profesjonell skepsis og håndterer situasjonen i samsvar

med objektivitets- og uavhengighetsreglene i LRR § 4-1.

Som følge av diskusjonen ovenfor står vi ovenfor følgende konsekvenser for

revisjonsberetningen; (1) ledelsen har gitt tilstrekkelig opplysninger om

usikkerheten og dermed overholdt sin informasjonsplikt, og (2) ledelsen har ikke

gitt tilstrekkelig opplysninger om usikkerheten og dermed ikke overholdt sin

informasjonsplikt. Revisors konklusjon i revisjonsberetningen ved de to utfallene

er regulert i ISA 570 pkt. 19 og 20, med utfyllende veiledning og forklaringer i

pkt. A21-A24. I det første tilfellet skal revisor avgi en beretning med presisering,

jf. pkt. A21. Revisor vil her avgi en positiv konklusjon på informasjonen, både i

årsregnskapet og årsberetningen, som vedkommende mener gir en dekkende

fremstilling av selskapets økonomiske stilling, men finner det nødvendig å

opplyse om den vesentlige usikkerheten i form av en presisering i

konklusjonsavsnittet i revisjonsberetningen. I det andre tilfellet skal revisor enten


Side 33

avgi en beretning med forbehold, eller negativ konklusjon, jf. pkt. A23 og A24.

Grunnen til dette er at revisor i begge tilfellene mener at informasjonen

vedrørende den vesentlige usikkerheten knyttet til fortsatt drift enten (1) ikke er

tilstrekkelig (grunnlag for avgivelse av en beretning med forbehold), eller (2) er

mangelfull og regnskapet således er misvisende (grunnlag for avgivelse av en

beretning med negativ konklusjon). I begge tilfellene vil regnskapet ikke oppfylle

kravet om dekkende fremstilling i IAS 1.

En tredje konsekvens kan også nevnes, nemlig i det tilfelle styrets handleplikt er

utløst, jf. asal. §§ 3-4 og 3-5. En mulig konsekvens av styrets handleplikt er at det

kan medføre ansvar for medlem av styret, og revisor plikter å påpeke forholdet

skriftlig overfor den revisjonspliktiges ledelse i form av nummerert brev, jf. LRR

§ 5-2 (4) nr. 4, jf. LRR § 5-4. Det følger av LRR § 5-6 (7) at dersom revisor ved

sine undersøkelser har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar for

medlem av styret, skal det gjøres merknad om dette i revisjonsberetningen. Med

merknad menes her enten presisering eller forbehold, alt avhengig av forholdets

alvorlighetsgrad.

Enheten har ikke evne til fortsatt drift

Forholdet er regulert av ISA 570 pkt. 21, jf. pkt. A25. Standarden sier at siden

revisor, i et slikt tilfelle, er av den oppfatning at forutsetningen om fortsatt drift er

uriktig, og regnskapet er utarbeidet på grunnlag av videre drift, skal revisor avgi

en beretning med negativ konklusjon. Selv om det er uenighet mellom revisor og

ledelsen, er standarden klar på at revisor ikke skal konkludere positivt i

revisjonsberetningen. Situasjonen er annerledes dersom ledelsen informerer at

selskapet ikke har evne til fortsatt drift, og avlegger årsregnskapet under

forutsetning av at selskapet skal avvikles. Dersom denne forutsetningen legges til

grunn skal eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi i henhold til

relevante IFRS/IASer. Når dette er gjort av ledelsen, kan revisor i samsvar med

ISA 570 pkt. A26 (hensyntatt revisjonsbevis forøvrig) avgi en beretning uten

forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt hvor det opplyses at

avviklingsgrunnlaget er valgt ved utarbeidelse av årsregnskapet og hva årsakene

til dette valget er.


Side 34

(Rødssæteren og Gøbel 2009)

Ledelsen er ikke villig til å gjennomføre eller utvide sin vurdering

I de tilfellene hvor revisor anmoder ledelsen om å gjennomføre en vurdering, eller

utvide sin vurdering, og ledelsen ikke er villig til å gjøre dette, fremkommer det

av ISA 570 pkt. A27 at revisor enten skal avgi en beretning med forbehold, eller

en beretning som konkluderer med at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet.

Sistnevnte konklusjon er avhengig av at revisor ikke har greid å innhente

tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis vedrørende de forutsetningene

som ledelsen har lagt til grunn for fortsatt drift.

3.2.6 Oppsummering av revisor og ledelsens plikter

Fortsatt drift vurderingen må sees i sammenheng med kravet om forsvarlig

egenkapital og handleplikt i henhold til allmennaksjeloven. Graden av usikkerhet

vil ha betydning for ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift,

informasjonsplikten samt de konkrete tiltak som kreves iverksatt når vesentlig

usikkerhet foreligger. Samtidig er den økonomiske situasjonen til selskapet, og

omfanget av informasjonen som gis avgjørende for revisors konklusjoner og

rapportering (Rødssæteren og Gøbel 2009). For å oppsummere denne prosessen,

har vi valgt å gjengi en figur fra artikkelen til Rødssæteren og Gøbel (2009):

Figur 7: Fortsatt drift - prosessen


Side 35

3.3 Drivkrefter og virkninger bak ønsket om større fokus rundt fortsatt drift

3.3.1 Kort om finanskrisen og dens betydning for selskapers fortsatt drift

The financial market crisis that erupted in August 2007 has developed into

the largest financial shock since the Great Depression, inflicting heavy

damage on markets and institutions at the core of the financial system.

(International Monetary Fund 2008, s. 4)

Den internasjonale finanskrisen viste svikt i både privat kredittpraksis og offentlig

regulering og tilsyn, som et resultat av undervurdering av likviditetsrisiko i

institusjoner og markeder. Finanskrisen hadde sitt utspring i den amerikanske

subprime-krisen, hvor begrepet subprime ble betegnelsen på boliglån gitt til

personer med svak evne til å nedbetale lånene (Wikipedia 2013). For å finansiere

disse lånene, ble disse fordringene solgt videre av bankene i form av

obligasjonespakker til investorer i hele verden (Wikipedia 2013). Subprime lånene

ble rapportert som problematiske sent i 2006, men det var først i august 2007 at

disse ble kjent som ikke lønnsomme lånepakker (Tong og Wei 2008). Grunnen til

at disse subprime-lånene ble sett på som ikke lønnsomme lånepakker, var fordi

amerikanske låntakere hadde likviditetsproblemer i form av at de ikke var i stand

til å betale renter og avdrag på sine huslån. I mange amerikanske stater kan

personlige låntakere med pantelån levere pantet til banken, og dermed være kvitt

betalingsforpliktelsen (Wikipedia 2013). Som en følge av dette, valgte låntakerne

å gi sine eiendommer til bankene, for å slippe unna lånet, noe som hadde en

negativ effekt på det amerikanske boligmarkedet. Dette førte til en kredittkrise

ved at investorene som hadde utstedt obligasjonslån til bankene, satt med

verdiløse obligasjoner og ble skeptiske til å låne ut penger til finansmarkedet.

Kredittkrisen ble ytterligere forverret da investeringsbanken Lehman Brothers

gikk konkurs 15. september 2008, samtidig som flere AAA rangerte selskaper

fikk likviditetsproblemer, deriblant Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs,

Fannie Mae og Freddy Mac,(Wikipedia 2013).

Følgene av finanskrisen ble langt mindre for Norge enn de fleste andre

industriland (Gustavsson 2011). Allikevel opplevde industri og bedrifter i Norge

svekket etterspørsel, noe som ble gjenspeilet gjennom fall i Oslo Børs’


Side 36

(Oslo Børs)

(CFA 2012)

hovedindeks fra toppnotering på 523,6 i mai 2008, til under 200 i november 2008

(Dahle og Oma 2009). I 2009 ble det registrert totalt sju konkurser

blant selskaper på Oslo Børs og

Oslo Axess, som må ansees å

være et ekstraordinært tilfelle,

siden vi må helt tilbake til 2002

for å finne sist registrerte

konkurs på Oslo Børs (Oslo

Børs 2009).

For å fremheve forholdet

mellom finanskrisen og dens

betydning for selskapers evne

til fortsatt drift, vises det her til

en spørreundersøkelse utført av

CFA (2012), hvor 61 % mente

at den nylige globale finanskrisen har fremhevet problemer knyttet til selskapers

rapportering om fortsatt drift, jf. figur nedenfor.

Figur 9: CFA Institute spørreundersøkelse om fortsatt drift

Figur 8: Utvikling Oslo Børs hovedindeks 2008


Side 37

3.3.2 Forslag om ny fortsatt drift – standard fra FASB

Organisasjonen FASB, som er ansvarlig for utviklingen av regnskapsstandarder i

USA, ga i oktober 2008 ut et høringsutkast vedrørende forslag til fortsatt drift-

standard (FASB 2008). Ønske om mer veiledning rundt fortsatt drift i U.S. GAAP

ble ytret allerede før utbruddet av finanskrisen i 2008, hvor det ble påpekt et

behov om når og hvordan ledelsen skal foreta sin vurdering av selskapets evne til

fortsatt drift (Pounder 2012). Bakgrunnen for dette er at det har vært lite litteratur

på området i tillegg til at det aldri har vært formelt innlemmet i regelverket (Hahn

2011). I lys av den globale krisen, samt fokus på forbedring og harmonisering av

regnskapsstandarder, gikk FASB for fullt inn for implementering av fortsatt drift-

standarden i slutten av 2008. FASB foreslo dette i sitt høringsutkast:

spesifikke krav til ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift;

enten videre evne til fortsatt drift eller avvikling

krav om å inkludere i sin vurdering all tilgjengelig informasjon om

fremtiden, som minst er, men ikke begrenset, til tolv måneder fra

balansedagens slutt (harmonisering med IAS 1)

Per juni 2013 er et nytt høringsutkast sendt ut, basert på svarene mottatt ved

utsendelse av første høringsutkast og etterfølgende diskusjoner, med svarfrist 24.

september 2013 (FASB 2013).

3.3.3 Sharman-rapporten: fokus rundt fortsatt drift og likviditetsrisiko

Sharman-panelet utga i november 2011 en foreløpig rapport rundt temaene fortsatt

drift og likviditetsrisiko. Panelet ble opprettet av FRC for å identifisere forhold av

betydning, for både selskapene og revisorene, knyttet problemstillinger

vedrørende selskapers evne til fortsatt drift og håndtering av likviditetsrisikoer

(FRC 2012). Begrepet likviditetsrisiko kan defineres som risikoen for at et selskap

ikke kan innfri sine forpliktelser ved forfall eller ikke evner til å finansiere

eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader. Sharman-panelets

ønske om større fokus rundt fortsatt drift og likviditetsrisiko begrunnes i rapporten

med at det må dras lærdom fra de konsekvensene finanskrisen førte med seg,

samtidig som man maner til mer effektiv riskobeslutningstaking. Formålet er å

beskytte investorer og andre interessenter, og sørge for at informasjonsbehovet for


Side 38

disse ivaretas (FRC 2012). Kort oppsummert foreslår Sharman-panelet dette i sin

rapport (FRC 2012):

forsterke fortsatt drift-tankegangen hos ledelsen i selskapene

at ledelsens fortsatt drift-vurdering bør inkludere en forsvarlig vurdering

av selskapets soliditet og likviditet hensyntatt fremtidige prospekter

sørge for klarhet og harmonisering av de ulike definisjonene av begrepet

fortsatt drift, i samarbeid med internasjonale organer

at ledelsen jobber for å integrere prosessen knyttet til fortsatt drift i dets

planleggings- og risikoverktøy

at ledelsen gir et mer fullstendig bilde av de generelle risikoer selskapet

står overfor, i søk om å oppnå overordnede mål, istedenfor risikoer som

kun truer selskapets evne til fortsatt drift (stewardship-formålet).

øke revisors rolle ved å foreslå et eget avsnitt i revisjonsberetningen som

tar for seg revisors synspunkter vedrørende selskapets vurdering av fortsatt

drift

Per juni 2013 arbeider panelet fortsatt med å implementere forslagene, etter å ha

mottatt svar på utsendelse av den foreløpige rapporten (FRC 2013).

3.3.4 IAASBs rapport om forbedring av revisors fortsatt drift – rapportering

I lys av forslagene som er gitt av Sharman-panelet, har også revisors rolle blitt

fremhevet av IAASB ved at instituttet har kommet med forslag til forbedring av

rapportering vedrørende revisors egne vurderinger om selskapets evne til fortsatt

drift. Forslagene gitt av IAASB er oppsummert i en såkalt Invitation to Comment

(ITC) – Improving the Auditor’s report, utgitt juni 2012. Generelt foreslås en

utvidet revisjonsberetning. Forslaget har sitt utspring i dialog med ulike globale

interessenter, samt tilbakemeldinger IAASB har fått på sin konsultasjonsrapport

av mai 2011, Enhancing the Value of Auditor Reporting: Exploring Options for

Change (IAASB 2012). Tilbakemeldingene belyste et behov for at dagens

revisjonsberetning bør gi en mer utdypende informasjon vedrørende signifikante

forhold i årsregnskapet, i tillegg til selve utførelsen av revisjonen (IAASB 2012).

IAASB foreslår å tilføye følgende informasjon i revisjonsberetningen knyttet

revisors rapportering om fortsatt drift:


Side 39

mer fokus rundt revisors rapportering av hensiktsmessigheten (direkte

oversettelse av begrepet appropriateness) av ledelsens bruk av fortsatt

drift-forutsetningen

en uttalelse om hvorvidt, basert på det utførte revisjonsarbeidet, det er

blitt identifisert vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold,

som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift

Per juli 2013 er et nytt høringsutkast sendt ut, basert på svarene mottatt ved

utsendelse av første høringsutkast og etterfølgende diskusjoner, med svarfrist 22.

november 2013 (IAASB 2013).

3.4 Finansielle indikatorer

3.4.1 Generelt

Det følger av Banken og Busch (1999) at det er gjort mye kvalitativ og kvantitativ

forskning på området for å identifisere forhold, årsaker og finansielle indikatorer

som har innvirkning på fortsatt drift og konkurs. Tradisjonell indikatoranalyse er

en velkjent metode for å få oversikt over forhold i årsregnskapet som kan gi

beslutningsrelevant informasjon til brukerne. Ved hjelp av indikatorer, beregnet

basert på historiske regnskapsdata, kan en analyse gi svar på om det finnes

sammenhenger og likhetstrekk som underbygger ledelsen og revisors vurdering av

fortsatt drift.

3.4.2 Modeller og indikatorer på konkurs

3.4.2.1 Argenti – Selskapskollaps, årsaker og symptomer

Den amerikanske forskeren John Argenti, er anerkjent for sine kvalitative studier

vedrørende predikering av årsaker til svikt i selskapers drift. I studiet Corporate

Collapse – the causes and symptoms, publisert i 1976, foretok han intervjuer av

ledelsen i foretak i mange land hvor han i hovedsak la vekt på ikke økonomiske

forhold. Av undersøkelsen kom han frem til at faktorer som dårlig ledelse, dårlig

kvalitet på økonomistyringssystemene og feilbeslutninger har stor betydning for

foretakets overlevelsesevne (Banken og Busch 1999; Argenti 1976). Videre

omtaler Argenti (1976) negative trender i utvikling av finansielle indikatorer

relatert til lønnsomhet, likviditet og finansiering som de viktigste symptomene på


Side 40

(Argenti 1976)

(Banken og Busch 1999)

konkurs. Figuren nedenfor viser Argenti`s modell hvor han, i kronologisk

rekkefølge inndeler prosessen som leder frem til konkurs i tre faser:

Figur 10: Argenti`s modell over utviklingen mot konkurs

3.4.2.2 Altmans Z-score – modell for konkursprediksjon

De kvantitative undersøkelsene, er basert på nøkkeltall/indikatorer fra historiske

regnskapstall, og en av de mest kjente studiene er gjort av amerikaneren Edward I.

Altman (Banken og Busch 1999). Altman, professor ved Stern School of Business

New York University, publiserte i 1968 en konkursprediksjonsmodell, hvor de

fem finansielle indikatorene som var mest signifikante ble hensyntatt, og hvor

resultatet av modellen ga en score som indikerte om et foretak ville gå konkurs

eller ikke (Altman 1968; Altman og Hotchkiss 2006). Altman utviklet to

modeller, en for ikke børsnoterte og en for børsnoterte selskaper. I det følgende vil

vi kun beskrive modellen som bygger på børsnoterte selskaper.

Z – score = 1,2x1+1,4 x1+3,3x3+0,6x4+1,0x5

x1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler

x2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler

x3 = Resultat før renter og skatt/Totale eiendeler

x4 = Markedsverdi av egenkapitalen/Bokført verdi av total gjeld

x5 = Salgsinntekter/Totalkapital

Figur 11: Altman`s Z-score modell for børsnoterte foretak


Side 41

(CRS Turnaround Management 2011)

Resultatene fra modellen kan tolkes ved at et foretak som får Z-faktor < 1,81 vil

ha stor sannsynlighet for å gå konkurs innen en tre til fem års periode, mens ved

en Z-faktor mellom 1,81

og 2,99 er foretakene i

faresonen og selskaper

med Z-faktor høyere enn

2,99 har liten risiko for

konkurs (Altman 1968;

Banken og Busch 1999).

Figur 12: Z-score – ulike soner

Ved bruk av modellen er det videre viktig å være kjent med at modellen er

utviklet på bakgrunn av tallmateriale fra amerikanske børsnoterte industriforetak i

1946 til 1965. Resultatene fra slike undersøkelser kan derfor ikke ukritisk

overføres til bedrifter i andre bransjer (Altman og Hotchkiss 2006; Banken og

Busch 1999).

3.4.3 Indikatoranalyse – finansielle indikatorer knyttet til fortsatt drift

Regnskapsanalyse er en systematisk bearbeidelse av regnskapsdata. Formålet med

analysen er å fremheve kausale virkninger om de økonomiske forholdene som

fremgår av årsregnskapet. På denne måten kan en opparbeide seg innsikt i

historiske forhold vedrørende selskapets økonomi og anvende denne kunnskapen

til å si noe om fremtiden. Regnskapsanalysen kan deles inn i tre deler:

(1) lønnsomhetsanalyser (rentabilitetsanalyser), (2) finansierings- og

soliditetsanalyser og (3) likviditetsanalyser (Hoff 2010). Det vil redegjøres

nærmere for analysedelene i de påfølgende avsnittene.

3.4.3.1 Rentabilitetsanalyse

Et annet ord for lønnsomhet er rentabilitet. Hensikten ved analyse av rentabiliteten

er å måle avkastningen på den investerte kapitalen. Ifølge Alexander, Jorissen og

Britton (2011) er to av de vanligste rentabilitetsindikatorene

totalkapitalrentabilitet (eng: Return on assets (ROA)) og egenkapitalrentabilitet

(eng: Return on equity (ROE)). Det er vanskelig å gi et konkret anslag på hva som


Side 42

er gode rentabilitetstall, da det avhenger av bransje og risiko. Hoff (2010) påpeker

at totalkapitalrentabiliteten minimum bør være lik gjennomsnittlige lånerente

foretaket har på lån og at egenkapitalrentabiliteten før skatt bør ligge mellom 13-

16 % prosent over risikofri rente. I indikatoranalysen har vi valgt å benytte

totalkapitalrentabiliteten, samt resultatgrad som viser lønnsomheten i forhold til

totale inntekter.

3.4.3.2 Finansierings- og soliditetsanalyse

Finansierings- og soliditetsanalyser gir en oversikt over selskapets

finansieringsstruktur samt selskapets evne til å tåle tap (Hoff 2010). Sentrale

indikatorer er egenkapitalandel og gjeldsgrad. Egenkapitalandelen viser hvor mye

selskapet kan tære på egenkapitalen i økonomiske nedgangstider, og forsvarlig

andel avhenger av virksomhetens risiko og bransje. Hoff (2010) mener at andelen

bør være større enn 30 %. Gjeldsgrad er knyttet til selskapets finansieringsstruktur

og er et uttrykk for forholdet mellom egenkapital og gjeld. Nøkkeltallet sier noe

om terskelsnivået et selskap har til å stå i mot tap før det går utover til

forpliktelsene til långiverne. Nivået på gjeldsgraden varierer etter bransje, men

høy og stigende trend viser tegn til svekket soliditet. Tilsvarende vil en negativ

gjeldsgrad indikere at selskapet har negativ egenkapital, da ingen selskaper kan ha

negativ gjeld. Da vi har tatt utgangspunkt i egenkapitalandelen ved fastsettelse av

utvalget, har vi ikke inkludert egenkapitalandelen som en relevant indikator i

indikatoranalysen, da dette ville medført at samtlige selskaper ville hatt utslag på

denne indikatoren. I stedet har vi benyttet krav om handleplikt etter asal. §§ 3-4

og 3-5, som beskrevet i avsnitt 3.2.4.2 og 3.2.4.3 som en indikator på svak

finansiering/soliditet.

3.4.3.3 Likviditetsanalyse

Formålet med en likviditetsanalyse er å undersøke om selskapet har tilstrekkelig

likviditet til å betjene sine løpende betalingsforpliktelser. Det nevnes av

Rødssæteren og Gøbel (2009) at dette er den største trusselen mot fortsatt drift og

konkurs. Arbeidskapitalen er i dette tilfellet et viktig mål, da den forteller oss hvor

mye kortsiktig likviditet selskapet har tilgjengelig for å betale kortsiktig gjeld

(Alexander, Jorissen og Britton 2011). Arbeidskapital bør således ikke være

negativ. Tilsvarende er likviditetsgrad 1 et mål på forholdet mellom selskapets

omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Videre er det viktig å ha et forhold til selskapets


Side 43

kontantstrøm og selvfinansieringsevne. Selvfinansieringsevnen uttrykker

selskapets kontantstrøm fra drift, likviditet som de kan bruke til å betale avdrag på

lån samt foreta investeringer og er derfor en god indikator på selskapenes

overlevelsesevne (Hoff 2010). En viktig sammenheng en også må være klar over

er forholdet mellom likviditet og lønnsomhet. God lønnsomhet behøver ikke

resultere i god likviditet, da selskapet kan ha dårlig rutiner vedrørende inndrivelse

av kundefordringer, årsregnskapet kan bestå av en stor andel periodiseringer eller

i verste fall være manipulert.


Side 44

4. Resultat

Vi vil i dette avsnittet presentere funnene av vår gjennomgang av års- og

kvartalsregnskapene, samt års- og revisjonsberetningene. Resultatgjennomgangen,

som nevnt i metodedelen er en oppsummering av de tre første fasene. I

fortsettelsen vil bruk av ordet årsregnskap også inkludere kvartalsregnskapene,

som er knyttet til selskapene som har gått konkurs, i de tilfellene det er relevant.

Ordet årsregnskap vil også omhandle årsberetning.

4.1 Oversikt over antall årsregnskap som er avlagt under forutsetningen om

fortsatt drift, jf. IAS 1 pkt. 25, rskl. § 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8.

Vedleggshenvisning: Vedlegg 3

I de påfølgende avsnittene gis det en oversikt over antall årsregnskap som er

gjennomgått og antall årsregnskap som er avlagt under forutsetningen om fortsatt

drift, jf. IAS 1 pkt. 25, rskl. § 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8. Vi vil også se nærmere

på de vurderingene og forutsetningene årsregnskapene er avlagt etter, og

presentere resultatene både på overordnet nivå og fordelt mellom de tre

selskapsgruppene lav egenkapital, negativ egenkapital og konkurs.

4.1.1 Selskaper med lav eller negativ egenkapital

Figur 13: Status fortsatt drift, selskaper med lav og negativ egenkapital 2007-2011

Alt i alt er årsregnskap for 18 selskaper gjennomgått i perioden 2007-2011 i

selskapsgruppen lav og negativ egenkapital, hvorav 8 med negativ egenkapital og

10 med lav egenkapital. Selskapene står for i alt 89 årsregnskap i perioden. Det er

Utvilsom FD, jf. rskl. §3-3a (7) 1. pkt

Usikker FD, jf. rskl. §3-3a (7) 2. pkt eller 3.

pkt

Vesentlig usikker FD, jf. rskl. § 3-3a (7)

2. pkt eller 3. pktIkke bekreftet FD

Antall 48 23 13 5

0

10

20

30

40

50

60

Antall avlagteårsregnskap

(N = 89)


Side 45

viktig å bemerke seg at figuren ikke inkluderer 8 selskaper som har gått konkurs

da disse presenteres separat i eget avsnitt. Inkluderes disse er totalt antall

gjennomgåtte årsregnskap 110.

Blant de 89 er 74 årsregnskap avlagt etter IFRS (15 selskaper), 10 avlagt etter

U.S. GAAP (2 selskaper) og 5 etter Canadian GAAP (1 selskap). Gjennomgangen

viste at 13 av 18 opererer innenfor offshore- og shipping bransjen. Dette er

bransjer hvor behovet for kapital er stort, og hvor driften er svært fluktuerende.

Fordelingen av status vedrørende fortsatt drift tar utgangspunkt i rskl. § 3-3a (7)

første, annet og tredje punkt, hvor første punkt omhandler de som har konkludert

utvilsom fortsatt drift, og annet og tredje punkt omhandler de som har bekreftet

usikkerhet knyttet til fortsatt drift, da i form av enten usikkerhet eller vesentlig

usikkerhet. Tredje punkt omhandler de selskapene som befinner seg i en situasjon

med handleplikt, jf. asal §§ 3-4 og 3-5. Kategorien ”ikke bekreftet FD” i figur 13

viser de selskapene hvor ledelsen, i hverken årsregnskapet eller årsberetningen,

har bekreftet, eller gitt opplysninger, at fortsatt drift er lagt til grunn ved

avleggelse av årsregnskapet.

Hele 48 av 89 årsregnskap er avlagt under forutsetningen om utvilsom fortsatt

drift i perioden 2007-2011. Dette utgjør 54 % av alle avlagte årsregnskap i

perioden blant selskaper med lav og negativ egenkapital. Ser vi på de selskapene

som har avlagt årsregnskapet etter forutsetningen om fortsatt drift, men bekreftet

at usikkerhet foreligger, jf. rskl. § 3-3a (7) annet punkt, eventuelt at styrets

handleplikt er utløst jf. tredje punkt, gjelder dette et antall på 36 av 89

årsregnskap. Vår gjennomgang viser at ledelsen i disse selskapene har ulik

bekreftelse på graden av usikkerhet, ved at 23 av 36 årsregnskap presiserer at det

foreligger usikkerhet. Derimot har ledelsen i 13 av 36 årsregnskap presisert at det

foreligger vesentlig usikkerhet. Dette viser at flere årsregnskap har blitt avlagt

under forutsetning om usikker fortsatt drift. Årsaken til todelingen mellom

usikkerhet og vesentlig usikkerhet har sammenheng med at usikkerhet kan

forekomme i ulik grad, og det er rimelig å anta at mengden informasjon som gis er

avhengig av dette.

Gjennomgangen viste også at ledelsen i 5 av årsregnskapene hverken hadde

bekreftet utvilsom, usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Det presiseres at

dette skal nevnes særskilt i årsberetningen, jf. rskl. § 3-3a (7) første og annet


Side 46

punkt, og ledelsen i disse selskapene har således ikke overholdt sin plikt nedfelt i

regnskapsloven ved avleggelse av årsregnskapene.

Figur 14 nedenfor viser i all hovedsak det samme som figur 13. Da figur 13 viser

situasjonen på et overordnet nivå for hele perioden 2007-2011, viser figur 14 en

oversikt år for år som gir oss et bilde av utviklingen i ledelsens fortsatt drift

vurdering.

Figur 14: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav og negativ egenkapital 2007-2011

Vi kan lese av figuren ovenfor at 17 årsregnskap er blitt vurdert i 2007, og 18

årsregnskap årlig for perioden 2008-2011. Årsaken til at det i år 2007 er et mindre

årsregnskap er at ett selskap, blant selskapene med negativ egenkapital, ikke ble

børsnotert før i 2008.

Vurderer vi trenden i ledelsens fortsatt drift-vurdering, ser vi at det har vært en

reduksjon i antall årsregnskap hvor ledelsen har vurdert fortsatt drift til å være

utvilsom, ned fra henholdsvis 12 i 2007 til 8 i 2008. Resterende periode viser

stabil utvikling på henholdsvis 8 og 10 årsregnskap hvor ledelsen har konkludert

med utvilsom fortsatt drift. Samtidig viser utviklingen i antall årsregnskap, hvor

ledelsen har vurdert fortsatt drift til å være enten usikker eller vesentlig usikker, i

all hovedsak en økende trend gjennom hele perioden. Den mest markante

endringen finner vi i årsskiftet 2007-2008 hvor vi gikk fra en situasjon med 2

årsregnskap avlagt under usikkerhet (1 usikker og 1 vesentlig usikker; utgjør 12 %

av totalt avlagte årsregnskap i 2007) til 9 årsregnskap i 2008 (7 usikre og 2

vesentlig usikre; utgjør 50 % av totalt avlagte årsregnskap i 2008). Tatt i

betraktning at det er avlagt et årsregnskap mindre i 2007, er økningen i antall

12

1 1

3

8 7

2 1

10

3 4

1

8 7

3

10

5

3

0

2

4

6

8

10

12

14

Utvilsom FD, jf.rskl. § 3-3a (7)

1. pkt

Usikker FD, jf.rskl. § 3-3a (7)2. pkt eller 3.

pkt

Vesentligusikker FD, jf.rskl. § 3-3a (7)2. pkt eller 3.

pkt

Ikke bekreftetFD

Antall årsregnskap

(N = 89)

2007

2008

2009

2010

2011


Side 47

årsregnskap avlagt under usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift på ca. 40 %.

Det er rimelig å hevde, som nevnt i teoridelen i denne undersøkelsen, at økningen

har sammenheng med utbruddet av finanskrisen høsten 2008. Dette gjenspeiles

også i en stor andel av årsregnskapene, som presiserer at usikkerheten har sin

årsak i den anstrengte finansielle situasjonen forårsaket av den globale krisen.

Ved å splitte selskapene, og se på forholdet mellom negativ egenkapital og lav

egenkapital, vil vi kunne se om det foreligger sammenhenger som er med på å

beskrive hvilke av de to selskapsgruppene som avlegger flest årsregnskap under

utvilsom fortsatt drift, eventuelt årsregnskap avlagt under usikkerhet eller

vesentlig usikkerhet. Denne splitten er vist i figur 15 (lav egenkapital) og 16

(negativ egenkapital).

Figur 15: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav egenkapital 2007-2011

Sammenligner vi figur 15 og 16, ser vi at høyest andel årsregnskap avlagt under

utvilsom fortsatt drift er å finne blant selskap med lav egenkapital. Figur 15 viser

at 34 årsregnskap i perioden 2007-2011 er blitt avlagt under forutsetning om

utvilsom fortsatt drift blant selskaper med lav egenkapital. Til sammenligning

viser figur 16 at 14 årsregnskap, blant selskaper med negativ egenkapital, er blitt

avlagt under forutsetning om utvilsom fortsatt drift. Usikkerhetsandelen er høyere

blant selskaper med negativ egenkapital, hvor 25 av 39 årsregnskap er avlagt

under enten usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift, sammenlignet mot 11 av

totalt 50 årsregnskap blant selskaper med lav egenkapital. Vi anser dette som en

logisk sammenheng, da det er rimelig å forvente at selskaper med negativ

7

0 0

3

6

3

0

1

7

1 1 1

7

2

1

0

7

3

0 0 0

1

2

3

4

5

6

7

8

Utvilsom FD, jf.rskl. § 3-3a (7)

1. pkt

Usikker FD, jf.rskl. § 3-3a (7)2. pkt eller 3.

pkt

Vesentligusikker FD, jf.rskl. § 3-3a (7)2. pkt eller 3.

pkt

Ikke bekreftetFD

Antall årsregnskap

(N = 50)

2007

2008

2009

2010

2011


Side 48

egenkapital i mindre grad avlegger årsregnskapet under forutsetning om utvilsom

fortsatt drift.

Figur 16: Årlig status fortsatt drift selskaper med negativ egenkapital 2007-2011

4.1.2 Konkursselskaper

I alt er 8 konkursselskaper undersøkt, hvor 7 gjelder for perioden 2007-2009, og

ett i perioden 2007-2011. Antallet på 7 gikk konkurs i 2009, og det ene i 2011.

Disse er valgt å gjennomgås separat, og årsaken til dette er begrunnet i

metodedelen under avsnittet om utvalg og analyse. Blant disse åtte selskapene, er

det også her dominans av selskaper innenfor offshore- og shippingbransjen, da

50 % av de undersøkte selskapene er selskaper innenfor disse to bransjene.

Konkursselskapene står for 21 av totalt 110 gjennomgåtte årsregnskap, hvor disse

21 fordeler seg mellom 14 årsregnskap, og 7 kvartalsregnskap, se tekst figur 17.

Det henvises her også til vedlegg 4.1-4.3 for en komplett oversikt over hvilke

selskaper som enten har avlagt årsregnskap eller kvartalsregnskap i perioden.

Figur 17: Status fortsatt drift konkursselskaper 2007-2011

5

1 1

2

4

2

3

2

3

1

5

2

3

2

3

0

1

2

3

4

5

6

Utvilsom FD, jf. rskl.§ 3-3a (7) 1. pkt

Usikker FD, jf. rskl. §3-3a (7) 2. pkt eller

3. pkt

Vesentlig usikker FD,jf. rskl. § 3-3a (7) 2.

pkt eller 3. pkt

Antall årsregnskap

(N = 39)

2007

2008

2009

2010

2011

Utvilsom FD, jf. rskl. § 3-3a (7) 1. pkt

Usikker FD, jf. rskl. §3-3a (7) 2. pkt eller

3. pkt


2. pkt eller 3. pktIkke bekreftet FD

Antall 6 4 7 4

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Antall avlagteårsregnskap/

kvartalsregnskap

(N = 2114 årsregnskap og

7 kvartalsregnskap)


Side 49

For perioden 2007-2011 sett under ett ser vi av figur 17 at ledelsen i 6 av 21

årsregnskap har vurdert fortsatt drift til å være utvilsom. Ser vi på figur 18 ser vi

at mesteparten av vurderingene er gjort i 2007, hvor ledelsen dette året i 5 av 8

årsregnskap vurderte dets evne til videre drift til å være utvilsom. Dette endret seg

i 2008, året før syv av selskapene gikk konkurs, ved at kun ett av selskapene

vurderte fortsatt drift til å være utvilsom, mens sju års- og kvartalsregnskap ble

avlagt med usikkerhet etter rskl. § 3-3a (7) annet og tredje punkt. Disse sju er

fordelt mellom 1 avlagt med usikkerhet, 4 avlagt med vesentlig usikkerhet og 2

ikke bekreftet (regnskap foreligger i form av kvartalsregnskap hvor fortsatt drift

ikke er blitt bekreftet).

Figur 18: Årlig status fortsatt drift konkursselskaper 2007-2011

I de tilfellene hvor fortsatt drift ikke er bekreftet (gjelder ett årsregnskap i 2007, to

4. kvartalsregnskap 2008 og ett 2. kvartalsregnskap 2011), skyldes dette at

ledelsen enten ikke har kommentert fortsatt drift i årsregnskapet eller ikke har

avlagt noen årsregnskap, da selskapet har gått konkurs kort tid etter årsskiftet. Vår

gjennomgang har da tatt utgangspunkt i sist tilgjengelige kvartalsrapport. Det er

viktig å merke seg at det i IAS 34 pkt. 16 annet ledd a) står skrevet at ledelsen skal

inkludere informasjon om at de samme regnskapsprinsippene er fulgt i

delårsregnskapet som i siste årsregnskap, eller, dersom disse prinsippene er

endret, en beskrivelse av arten og virkningene av endringene. Med dette forstås at

det også i delårsregnskapet/kvartalsregnskapet skal informeres om utarbeidelsen

er gjort i samsvar med prinsippet om fortsatt drift. Dette omhandler, som nevnt

ovenfor, de to tilfellene av kvartalsregnskap i 2008 samt det ene i 2011. Det er

uvisst om det ene årsregnskapet og kvartalsregnskapene er utarbeidet under

forutsetningen om fortsatt drift, da dette ikke er nevnt. Som tidligere nevnt skal

5

2

0

11 1

4

2

0 0

3

00

1

0 00 0 0

1

0

1

2

3

4

5

6

Utvilsom FD, jf. rskl. §3-3a (7) 1. pkt

Usikker FD, jf. rskl. §3-3a (7) 2. pkt eller 3.

pkt


2. pkt eller 3. pkt

Ikke bekreftet FD

Antall årsregnskap/

kvartalsregnskap

(N = 2114 årsregnskap og

7 kvartalsregnskap)

2007

2008

2009

2010

2011


Side 50

forutsetningen om fortsatt drift bekreftes særskilt i årsberetningen, jf. rskl. § 3-3a

(7) første punkt, og ledelsen i disse selskapene har således ikke overholdt sin plikt

nedfelt i regnskapsloven ved avleggelse av årsregnskapene/kvartalsregnskapene.

Det forutsettes derfor at disse ikke er blitt avlagt i samsvar med rskl. § 3-3a (7).

Analyse av kvaliteten av ledelsens vurdering vedrørende fortsatt drift, og om det

er gitt tilstrekkelig informasjon som gjenspeiler usikkerheten i samsvar med NRS

16 pkt. 2.8, vil som tidligere nevnt ta utgangspunkt i opplysningene ledelsen har

gitt i årsberetningen, sett opp mot indikatoranalysen. Da årsberetning kun er

påkrevd ved avleggelse av et årsregnskap, vil ikke dette være tilfellet ved

avleggelse av kvartalsregnskap, og således vil eventuell informasjon gitt i

kvartalsregnskapet være grunnlag for bedømming av informasjonskvaliteten opp

mot kravet i rskl. § 3-3a (7) annet og tredje punkt, jf. NRS 16 pkt. 2.8.

4.2 Resultatet av gjennomgangen av informasjon i årsregnskap og

årsberetning

Vedleggshenvisning: Vedlegg 4.1-4.3

Dette avsnittet omhandler fase to, hvor vi har gjennomgått samtlige års- og

revisjonsberetninger med fokus på kvalitative data i form av

informasjon/konklusjon, gitt av ledelsen vedrørende fortsatt drift. Vi har

sammenfattet informasjonen gitt av ledelsen i hvert enkelt årsregnskap, i form av

konklusjon på fortsatt drift, informasjon gitt om usikkerhet og tiltak og

kategorisert disse etter diverse fargekoder. Forklaring på fargekodende er vist i

figur 19. Disse fargekodene er med på å skille selskapene fra hverandre med

utgangspunkt i omfanget, om denne anses å være på et tilfredsstillende nivå eller

ikke hensyntatt ledelsens informasjon om graden av usikkerhet som omfatter

selskapet. Vi påpeker at denne gjennomgangen, samt kategorisering av

informasjonen i årsregnskap og årsberetninger i diverse fargekoder er en

nødvendig prosess for gjennomføring av analysedelen, og kun viser vår

kategorisering av ledelsens vurdering (informasjon og konklusjon gitt vedrørende

fortsatt drift) før eventuelle utslag på indikatorer er hensyntatt. Dette betyr at det

presenterte resultatet i vedlegg 4.1-4.3 ikke er resultatet av fase 4, men analyse av

i hvilken grad ledelsen har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen

om fortsatt drift. Dette er, som nevnt i metodedelen, en vurdering som skal sees


Side 51

opp mot beregnede finansielle indikatorer, hvor antall utslag benyttes som mål på

graden av usikkerhet.

Figur 19: Fargekoder gjennomgang informasjon årsregnskap og årsberetning 2007-2011

Vi har valgt å presentere resultatet av fase 2 i figur 20, som viser fordelingen av

kategoriseringen på overordnet nivå. Denne viser at vi har vurdert ledelsens

vurdering i 110 årsregnskap basert på graden av usikkerhet ledelsen har informert

om. For en mer detaljert gjennomgang henvises det til vedlegg 4.1-4.5.

Figur 20: Oversikt kategorisering av gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning 2007-2011


Side 52

4.3 Revisors konklusjoner vedrørende selskapenes evne til fortsatt drift


Vi har gjennomgått samtlige selskapers revisjonsberetninger, der det foreligger,

og dannet oss en oversikt over konklusjonene som er tatt vedrørende selskapenes

evne til fortsatt drift. Vi har valgt å fordele resultatet, og presentasjonen av dette,

på tilsvarende måte som under avsnitt 4.1.


Av figur 21 ser vi at antall utstedte revisjonsberetninger i denne gruppen er lik

antall gjennomgåtte årsregnskap, 89. Resultatene på overordnet nivå viser at

antallet rene revisjonsberetninger er 56, mot 33 beretninger med presisering.

Andelen rene er høyest i 2007, da hele 16 av 17 revisjonsberetninger som ble

utstedt ikke hadde noen form for presisering eller modifikasjon knyttet til

konklusjonen om fortsatt drift. Dette henger sammen med figur 14, hvor 2007 var

det året flest årsregnskap ble avlagt med utvilsom fortsatt drift. Andelen rene

revisjonsberetninger viser en nedadgående trend i perioden 2007-2011, dog holder

den seg stabil på et antall mellom 9-11 i perioden 2008-2011.

Figur 21: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav og negativ egenkapital 2007-2011

Andelen revisjonsberetninger med presiseringer økte betraktelig i årsskiftet 2007-

2008, fra 1 i 2007 til 8 i 2008, noe som tilsvarer en økning fra 6 % i 2007 til 44 %

i 2008. Dette henger også sammen med, som i avsnittet over, at antallet


Side 53

årsregnskap, hvor fortsatt drift enten var usikker eller vesentlig usikker, økte fra 2

i 2007, til 9 i 2008, jf. figur 14 ovenfor. De påfølgende årene holder antallet

presiseringer seg stabilt, med topp i 2011 hvor antallet rene beretninger og

beretninger med presisering var likt, henholdsvis 9 hver.

Figur 22: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med negativ egenkapital 2007-2011

Dersom vi ser på selskapsgruppene atskilt, ser vi av figur 22 at 6 av de 16 rene

revisjonsberetningene ble utstedt blant selskapene med negativ egenkapital. Som

nevnt i forrige avsnitt økte andelen beretninger med presiseringer betraktelig i

årsskiftet 2007-2008, og ved hjelp av figur 22 ser vi at denne økningen på 7 er

fordelt mellom en økning fra 1 til 5 for selskaper med negativ egenkapital, og fra

0 til 3 for selskaper med lav egenkapital, jf. figur 23. Økningen har vært størst for

selskaper med negativ egenkapital. Utviklingen viser også en større andel

presiseringer blant selskaper med negativ egenkapital sammenlignet med den

andre selskapsgruppen.

Figur 23: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav egenkapital 2007-2011


Side 54


Blant konkursselskapene er det totalt utstedt 14 revisjonsberetninger av 21

gjennomgåtte års- og kvartalsregnskap, jf. figur 24. Høyest andel rene

revisjonsberetninger ble gitt i 2007. Dette kan som tidligere nevnt ha sammenheng

med gode økonomiske tider dette året. Som vedlegg 3 viser har revisor for

regnskapsåret 2008 avgitt revisjonsberetning knyttet 4 årsregnskap (omhandler 4

av 8 konkursselskaper), fordelt mellom 3 med presisering om vesentlig usikkerhet

(omhandler selskapene som gikk konkurs i 2009) og 1 ren som følge av utvilsom

videre drift (omhandler selskapet som gikk konkurs i 2011). De resterende

årsregnskapene hvor revisjonsberetning ikke foreligger skyldes dette at disse 4

selskapene for regnskapsåret 2008 ikke har avlagt noen årsregnskap da de gikk

konkurs våren 2009. Imidlertid har samtliges utarbeidet 4. kvartalsregnskap for

2008. Ved utarbeidelse og presentasjon av kvartalsrapporter foreligger det ikke et

krav om å ha revisjonsberetning, og vi har følgelig ikke hatt mulighet til å

gjennomgå disse.

Figur 24: Oversikt revisjonsberetninger konkursselskaper 2007-2010

4.4 Finansielle indikatorer

Vedleggshenvisning: Vedlegg 6.1-6.5

Vi har beregnet finansielle indikatorer for samtlige årsregnskap. Bakgrunnen for

dette er at vi ønsker å se informasjonen vedrørende fortsatt drift i ledelsens

årsberetning og revisors beretning opp mot utslag på indikatorene, da med tanke

på om ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjon, jf. rskl. §3-3a (7) og om revisors

konklusjoner er i henhold til LRR. § 5-6 og ISA 570.


Side 55

For å avgjøre om det er gitt tilstrekkelig informasjon, har vi kategorisert

årsregnskapene etter antall utslag de har på indikatorene, derav 0-2 utslag, 3-5

utslag og 6-8 utslag. Proff Forvalt sin kategorisering over hva som er

tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende nivå for indikatorene er benyttet. Se

henholdsvis vedlegg 5, for formler bak beregning av indikatorene og Proff Forvalt

sin kategorisering, og vedlegg 6.1-6.5 for beregnede indikatorer I avsnitt 4.4.1 og

4.4.2 vil vi kommentere resultatene av utslagene på indikatorene isolert

henholdsvis for selskapene med lav eller negativ egenkapital og

konkursselskapene. En samlet analyse av utslagene opp imot ledelsens

informasjon i årsregnskapene og revisors beretning er gjort i undersøkelsens

analysedel.


Figur 25: Utslag finansielle indikatorer årsregnskap, selskaper med lav eller negativ egenkapital

2007-2011

Av de totalt 89 årsregnskapene, omtalt i 4.1.1, er utslagene jevnt fordelt mellom

intervallene i femårs-perioden. Figur 25 viser at 30 av årsregnskapene har 0-2

utslag, 32 årsregnskap har 3-5 utslag og 27 årsregnskap har 6-8 utslag. Ved å

fordele utslagene over perioden ser vi at antall årsregnskap med 6-8 utslag har hatt

en gradvis økning fra 4 til 8. Ser vi på årsregnskapene med 0-2 og 3-5 utslag er

det verdt å merke seg at de har motsatt utvikling i 2008. Antall selskaper med 0-2

utlag i 2007 har blitt redusert fra 8 til 5 i 2008. Det er her også rimelig å hevde at

dette har en sammenheng med finanskrisen.


Side 56

Figur 26: Årlig utslag på finansielle indikatorer for årsregnskap til selskaper med lav eller negativ

egenkapital 2007-2011

Splitter vi oversikten mellom selskap med lav egenkapital og negativ egenkapital,

ser vi av figur 27 at fordelingen viser at 24 av de 30 årsregnskapene som har 0-2

utslag gjelder selskaper med lav egenkapital. Vi får en lignende fordeling for

årsregnskap som har 6-8 utslag, hvor 21 av 27 årsregnskapene gjelder selskaper

med negativ egenkapital. Dersom vi ser på tendensen over perioden er det færre

utslag på selskapene med lav egenkapital enn negativ egenkapital, samtidig som

antall utslag øker betraktelig i perioden for selskapene med negativ egenkapital.

Fra og med 2008 beveger selskapene seg i en retning hvor de finansielle

omgivelsene gradvis blir dårligere og antall utslag på indikatorene øker.

Figur 27: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap til selskaper med lav eller negativ egenkapital 2007-2011

Videre har vi sett dette opp mot hvilke indikatorer som, for selskaper med lav eller

negativ egenkapital hyppigst gir utslag for årsregnskapene i perioden 2007-2011,

se figur 28.

År 2007 2008 2009 2010 2011 År 2007 2008 2009 2010 2011Utslag Utslag

0-2 5 4 6 5 4 24 0-2 3 1 1 0 1 63-5 5 5 3 3 4 20 3-5 0 4 3 4 1 126-8 0 1 1 2 2 6 6-8 4 3 4 4 6 21

Sum 10 10 10 10 10 50 Sum 7 8 8 8 8 39

Selskap med lav egenkapital

Antall årsregnskap

Selskap med negativ egenkapital

SumAntall årsregnskapSum


Side 57

Figur 28: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for selskaper med lav eller negativ

egenkapital 2007-2011

Av figuren ser vi at Altmans Z-score er den indikatoren som hyppigst gir utslag.

Hele 66 av 89 årsregnskap er i faresonen for å gå konkurs. I likhet med Z-scoren

er tallene for totalkapitalrentabilitet og resultatgrad svake for selskapene. Over

halvparten av årsregnskapene har utslag også på disse to indikatorene, henholdsvis

58 av 89, og 50 av 89. Indikatorene som har færrest utslag er handleplikt,

gjeldsgrad og cash flow fra drift. De gir utslag henholdsvis i 25 , 28 og 32 av

årsregnskapene.

Ser vi igjen på forholdet mellom selskaper med lav og negativ egenkapital, ser vi

av figur 29 at totalkapitalrentabiliteten er hyppigst utslagsgivende for selskaper

med negativ egenkapital. Indikatoren gir utslag i hele 31 av de 39 årsregnskapene

det gjelder. Tilsvarende ser vi at Altmans Z-score er hyppigst utslagsgivende for

selskapene med lav egenkapital hvor 38 av 50 årsregnskap har utslag på

indikatoren. Dette er ikke som forventet da vi vil anta at selskaper med negativ

egenkapital har større sannsynlighet for konkurs enn selskaper med lav

egenkapital. Dog er selskapene med lav egenkapital også i faresonen for å gå

konkurs og derfor rimelig at andelen som har utslag på Z-scoren er høy. De

utslagsgivende indikatorene for selskapene med negativ egenkapital skiller lite i

hyppighet. Totalkapitalrentabiliteten er som nevnt mest utslagsgivende, og

gjeldsgraden minst utslagsgivende (17 av 39 årsregnskap). For selskapene med


Side 58

lav egenkapital er det derimot større forskjeller, og ikke overraskende er det

færrest utslag på handleplikten, hvor kun 1 av 50 årsregnskap har utslag.

Figur 29: Antall årsregnskap med utslag, for selskaper med lav eller negativ egenkapital i perioden

2007-2011


Totalt 21 års- og kvartalsregnskap, omtalt i 4.1.2, er gjennomgått for

konkursselskapene, og fordeler seg på åtte selskaper. Vi ser av figur 30 at totalt 10

av 21 års- og kvartalsregnskap har 3-5 utslag i perioden og 7 av 21 har 6-8 utslag.

Kun 4 av 21 har 0-2 utslag. At 17 av 21 gjennomgåtte års- og kvartalsregnskap

viser utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer er som forventet da dette er

selskaper som har hatt store finansielle problemer.

Figur 30: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap for konkursselskaper 2007-2011

Dersom vi ser på årsfordelingen ser vi at tendensen i antall utslag forverres fra

2007 til 2008. I skiftet 2007 til 2008 øker andelen med 6-8 utslag fra 1 til 5

årsregnskap. Det er også her rimelig å hevde at dette har en sammenheng med

finanskrisen, og det er en naturlig utvikling da selskapene gikk konkurs i løpet av


Side 59

2009. I 2009, 2010 og 2011 har vi kun sett på ett selskap. Det gikk konkurs i

2011, og lå i perioden på henholdsvis 3-5 og 0-2 utslag (Faktor Eiendom ASA).

Ser vi gjennomgangen opp mot hvilke indikatorer som i perioden hyppigst gir

utslag, samlet for års- og kvartalsregnskapene, kan vi se at dette gjelder

totalkapitalrentabiliteten og resultatgraden, jf. figur 31.

Figur 31: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for konkursselskaper 2007-2011

Det er også hyppig utslag på Altmans Z-score. Hele 14 av 21 års- og

kvartalsregnskapene har utslag på konkursindikatoren. Dette virker rimelig da de

fleste selskapene gikk konkurs kort tid etter at års- og kvartalsregnskapene ble

avlagt. I likhet med selskapene med lav og negativ egenkapital har

konkursselskapene også stort utslag på totalkapitalrentabiliteten, hvor hele 19 av

21 års- og kvartalsregnskap har utslag.

TKR RG LG1 AK CFD GG HP AZ

Antall 19 18 10 10 12 7 6 14

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Antall årsregnskap/

kvartalsrapporter

(N = 21)


Side 60

5. Analyse

5.1 Kort om analyseprosessen og de forutsetninger lagt til grunn

Resultatene fra undersøkelsens empiriske data vil nå brukes for å analysere i

hvilken grad ledelsen og revisor har foretatt en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift i henhold til relevante bestemmelser og lovkrav.

Årsregnskapet skal, som nevnt i teoridelen, troverdig representere, og

årsberetningen gi en rettvisende oversikt, over selskapets reelle evne til fortsatt

drift. Dette forutsetter at selskapet blant annet overholder kravene knyttet til

informasjon- og handleplikt. Revisor skal gjennom revisjonsberetningen gi

regnskapsbrukerne betryggende sikkerhet for at den avgitte informasjonen, i dette

tilfellet informasjon og konklusjon vedrørende fortsatt drift, ikke inneholder

vesentlig feil. Gjenstand for analyse vil derfor være ledelsen og revisors vurdering

av evnen til fortsatt drift gjennom analyse av informasjonen, samt konklusjon i

års- og revisjonsberetningene gitt vedrørende fortsatt drift. Dette er, som tidligere

nevnt, en analyse som skal sees opp mot beregnede finansielle indikatorer, hvor

antall utslag anvendes som en måleindikator på graden av usikkerhet. Nivåene på

antall utslag, som presentert i resultatdelen, fordeler seg mellom (1) 0-2 utslag

som indikerer at det eksisterer grunnlag for utvilsom fortsatt drift, (2) 3-5 utslag

som indikerer at det foreligger usikkerhet knyttet fortsatt drift og (3) 6-8 utslag

som en indikasjon på at det foreligger vesentlig usikkerhet.

I de tilfellene et selskap har utslag på 3 indikatorer, og ledelsen har forutsatt

utvilsom fortsatt drift, har vi gjort en særskilt vurdering om det er grunnlag bak

ledelsens forutsetning. Denne vurderingen er gjort med utgangspunkt i de

indikatorene utslagene relaterer seg til, hvor likviditet og finansierings- og

soliditetsindikatorer vektlegges mer enn rentabilitetsindikatorene. Bakgrunnen for

en slik vektlegging begrunnes med at et selskap kan vise til gode resultater

uavhengig av likviditet og finansiering grunnet tidsavgrensningsposter, og at

Rødssæteren og Gøbel (2009) hevder at likviditet og finansiering erfaringsmessig

er det som har skapt mest problemer for fortsatt drift.

Utslag på indikatorer vil som et resultat av diskusjonen ovenfor, være med på å

avgjøre om ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjon som gjenspeiler

usikkerheten som foreligger, jf. NRS 16 pkt 2.8, jf. rskl. § 3-3a (7) annet og tredje


Side 61

punkt. Her vil gjennomgangen av fase to, presentert i avsnitt 4.2, være gjenstand

for ny vurdering, om fargekoden som allerede er blitt tildelt hvert respektive

årsregnskap og årsberetning, på bakgrunn av informasjonen gitt av ledelsen, bør

endres eller ikke etter å ha hensyntatt utslag på indikatorene. En endring av

fargekode vil da innebære at informasjonen ikke er å anse som tilstrekkelig og

således ikke gjenspeiler usikkerheten. En slik endring vil ikke kunne forekomme i

de tilfellene årsregnskapet og årsberetningen har blitt tildelt en fargekode som

indikerer at informasjonen er tilfredsstillende, da endring av fargekode kun vil

gjelde der informasjonen anses som mangelfull i forhold til graden av usikkerhet.

For revisors del vil antall utslag på indikatorer være en indikasjon på om revisors

konklusjon er i samsvar med nivået på utslagene, og således konkludert i henhold

til LRR. § 5-6 og ISA 570. Et viktig moment som bør nevnes er at antall utslag

kun vil ha en avgjørende effekt på revisors vurdering i de tilfellene hvor antallet

utslag er på et nivå som indikerer enten usikkerhet eller vesentlig usikkerhet, men

ledelsen har vurdert at det ikke foreligger usikkerhet men utvilsom fortsatt drift.

Analysen av årsregnskapene og revisjonsberetningene er gjort på overordnet nivå

(hele perioden sett under ett). For å kunne gi en mer detaljert presentasjon av

gjennomgangen, har vi analysert selskapsgruppene hver for seg. Dette er gjort

med tanke på å kunne forklare eventuelle utvikling og sammenhenger innenfor og

mellom selskapsgruppene.

5.2 Er ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i

årsregnskap og årsberetningen, i samsvar med IAS 1 pkt. 25, rskl. § 3-3a

(7) og NRS 16 pkt. 2.8?


Alle børsnoterte selskapers årsregnskap og årsberetninger skal avlegges under

forutsetningen om fortsatt drift. Ved forutsetning om utvilsom fortsatt drift,

bekrefter ledelsen positivt på at forutsetningen er til stede, og avlegger

årsregnskapet og årsberetningen etter rskl. § 3-3a (7) første punkt. Ved

forutsetning om usikker fortsatt drift, enten i form av usikkerhet eller vesentlig

usikkerhet, skal årsregnskapet og årsberetningen avlegges etter rskl. § 3-3a (7)

annet punkt, eller tredje punkt dersom selskapet befinner seg i en situasjon med


Side 62

handleplikt, jf. asal. §§ 3-4 og 3-5. Det skal i slike tilfeller gis tilstrekkelig

informasjon vedrørende usikkerheten. Hovedfokuset i de neste avsnittene tar for

seg disse ulike forutsetningene årsregnskapet og årsberetningen kan avlegges

under, hvor vi har som mål å se på ledelsens vurdering, og vurdere om denne er

tilfredsstillende og gir grunnlag for å avlegge årsregnskapene under ovennevnte

forutsetninger.

5.2.1 Selskaper med negativ egenkapital

Vedleggshenvisning: Vedlegg 8.1 (grunnlag for figur 32 – 34)

Figur 32: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med negativ egenkapital 2007-2011

Av figur 32 ser vi at totalt 39 årsregnskap er gjennomgått i denne gruppen, hvor

14 av 39 årsregnskap er avlagt under utvilsom fortsatt drift etter rskl. § 3-3a (7)

første punkt. Årsregnskap avlagt under usikker og vesentlig usikker fortsatt

drift, etter rskl. § 3-3a (7) annet punkt og tredje punkt, er lagt til grunn i

henholdsvis 14 og 11 årsregnskap.


Side 63

Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift

Figur 33: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen, selskap med

negativ egenkapital 2007-2011

Har grunnlag for utvilsom fortsatt drift iht. 1. punkt

Figur 33 viser situasjonen etter vår gjennomgåelse av årsregnskap og

årsberetninger, hvor vi har knyttet dette opp mot indikatoranalysen for selskapene

som har avlagt årsregnskapene etter forutsetning om utvilsom fortsatt drift. Vår

gjennomgang viste at 6 av 39 årsregnskap i perioden 2007-2011 har hatt grunnlag

for utvilsom fortsatt drift. Alle har ved gjennomgangen av informasjon i

årsberetningen, ved fase 2, blitt tildelt fargen brun som indikerer grunnlag for

utvilsom fortsatt drift. Etter å ha gjennomført selve analysen ved å se antall utslag

på indikatorene, fikk vi bekreftet at allerede tildelte fargekode er konsistent med

graden av usikkerhet ifølge indikatoranalysen, ved at ingen har flere utslag enn 0-

2. Analysen viser med andre ord at grunnlaget for utvilsom fortsatt drift samsvarer

med graden av usikkerhet, og ledelsens vurdering anses i dette tilfellet å ha vært

tilfredsstillende, og årsregnskap og årsberetningene korrekt avlagt i henhold til de

respektive lov- og paragrafbestemmelsene.

Bekreftet iht. 1. punkt, men ikke grunnlag

Vedlegg 8.1 viser at av de 14 årsregnskapene, hvor selskapenes ledelse har

bekreftet fortsatt drift til å være utvilsom, burde ledelsen i 8 årsregnskap ha


Side 64

informert om enten usikkerhet, eller vesentlig usikkerhet knyttet fortsatt drift.

Dette begrunnes med at årsregnskapene viser utslag på både 3-5 og 6-8

indikatorer. Disse 8 fordeler seg mellom 3 årsregnskap med 3-5 indikatorutslag

(usikkerhet), og 5 årsregnskap med 6-8 indikatorutslag (vesentlig usikkerhet).

Et antall utslag på 3-5 indikatorer indikerer at evnen til fortsatt drift beveger seg

fra å være utvilsom til usikker. Dette gjelder for 3 av 14 årsregnskap hvor ledelsen

har bekreftet fortsatt drift i henhold til rskl. § 3-3a (7) første punkt, men hvor

indikatoranalysen viser at det ikke er grunnlag bak vurdering av utvilsom fortsatt

drift. Dette gjelder årsregnskap for Reservoir Exploration Technology ASA for

2008, Norse Energy Corp. ASA for 2009 og Blom ASA for 2010. Ledelsen har i

disse 3 årsregnskapene vurdert fortsatt drift-situasjonen dit hen at det kun

eksisterer generell forretningsmessig usikkerhet, og således ikke presisert at det er

knyttet usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt drift etter annet punkt. I

realiteten, hensyntatt utslag på antall indikatorer, burde årsregnskapene og ha

presisert at det foreligger usikkerhet knyttet fortsatt drift, og således blitt tildelt

fargekoden rosa. Fargekoden rosa skal, som tidligere nevnt, tildeles i de tilfellene

det foreligger usikkerhet som følge av 3-5 indikatorutslag, og det er rimelig å

kreve av ledelsen at de redegjør for usikkerheten. Da disse 3 årsregnskapene er

avlagt under utvilsom fortsatt drift, er informasjonsplikten ikke gjenstand for

vurdering, men det er viktig å få frem at antallet utslag indikerer usikkerhet, og

således foreligger det informasjonsplikt for ledelsen. Dette betyr at ledelsen, i

sistnevnte 3 årsregnskap ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift iht. IAS 1 pkt. 25, rskl. § 3-3a (7) og NRS 16 pkt.

2.8.

Ser vi nærmere på informasjonen i årsregnskapene, jf. vedlegg 4.1, kan vi trekke

frem Reservoir Exploration Technology ASA sin årsrapport for 2008 med tanke

på indikatorutslag, og Blom ASA sin årsrapport for 2010 som et eksempel på

informasjon (bekreftelse) gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt drift.

Førstnevnte selskap har utslag på 5 indikatorer, hvor vi kan trekke frem den

negative arbeidskapitalen som det mest betydningsfulle utslaget. Årsregnskapet

viser en negativ arbeidskapital på MUSD 120, som sett opp mot likviditeten i

selskapet, da særlig selskapets bankbeholdning som kun utgjør MUSD 2,7, må

anses å være på et nivå som truer selskapets evne til videre drift. Selskapet har


Side 65

dog en kassekredittgrense på MUSD 110, men denne kan kun trekkes ytterligere

dersom en covenant (lånebetingelse) på 35 % egenkapitalandel er oppfylt. Da

selskapet pr. 31.12.2008 bekrefter at de er i brudd med lånebetingelsen, er det

rimelig å hevde at tilgangen på kassekreditten er begrenset, noe som forverrer

likviditetssituasjonen ytterligere. Selskapet har iverksatt tiltak i 2009 for å

forbedre likviditets- og soliditetssituasjonen, men pr. 31.12.2008 anses

likviditetssituasjonen som usikker, noe som vi mener burde ha vært presisert ved

ledelsens bekreftelse av fortsatt drift.

For et eksempel hvor ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift kan vi henvise til

Blom ASA sin årsrapport for 2010. I årsrapporten side 29 er det i styrets beretning

(årsberetningen) informert følgende om fortsatt drift:

I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om

fortsatt drift er til stede. Dette er lagt til grunn ved fastsettelsen av

regnskapet, resultatprognoser for 2011 samt konsernets langsiktige

strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet har en økonomisk og

finansiell stilling til å ivareta videre drift.

Teksten ovenfor kan tolkes dit hen at det ikke foreligger noe usikkerhet knyttet

selskapets evne til fortsatt drift. Her mener vi at det burde blitt føyd til et ekstra

avsnitt som presiserer at selv om forutsetningen om fortsatt drift bekreftes i

henhold til. rskl. § 3-3 (her skulle ledelsen egentlig ha skrevet rskl. § 3-3a, da

bestemmelsen endret paragrafnummer fra § 3-3 til § 3-3a 10. juni 2005. Dette er

tilfellet i flere årsregnskap, dog ikke kritisk for vårt analyseformål), er det knyttet

usikkerhet til denne forutsetningen. Bakgrunnen for dette er at vår gjennomgang

viser at årsregnskapet for 2010 har utslag på 5 indikatorer, deriblant negativ

arbeidskapital. Et slikt avsnitt er tilføyd i de årsregnskapene hvor fortsatt drift er

bekreftet med usikkerhet, se avsnitt ”ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift”

nedenfor. Vi har allikevel valgt å vise bekreftelsen av forutsetningen om fortsatt

drift i årsregnskap for Transeuro Energy Corp. for 2008, som vi mener er et godt

eksempel på hvordan en slik bekreftelse burde lyde:

While these consolidated financial statements have been prepared in

accordance with Canadian Generally Accepted Accounting Principles

(“GAAP”) and on the basis of accounting principles applicable to a going


Side 66

concern, which assumes that Transeuro Energy Corp. (the “Company”)

will be able to continue in operation for the foreseeable future and will be

able to realize its assets and discharge its liabilities in the normal course

of business, there are conditions and events that cast significant doubt on

the validity of this assumption.

Videre viste indikatoranalysen at 5 av 14 årsregnskap, hvor ledelsen har bekreftet

fortsatt drift til å være utvilsom, har utslag på 6-8 indikatorer, jf. vedlegg 8.1.

Årsregnskapene er fordelt mellom Blom ASA for 2011, Reservoir Exploration

Technology ASA for 2008, 2009 og 2011 og Interoil Exploration & Production

ASA for 2007 (se avsnitt 5.3 vedrørende informasjon om hvilke indikatorer dette

gjelder, og nærmere diskusjon vedrørende regnskapstall). Dette indikerer at det

foreligger vesentlig usikkerhet knyttet fortsatt drift. Ledelsen har i alle fem

årsregnskapene utelatt å nevne at selv om årsregnskapet er avlagt i henhold til

forutsetningen om fortsatt drift, er det knyttet vesentlig usikkerhet til

forutsetningen. Dette anses som viktig informasjon for regnskapsbrukerne, i likhet

til informasjon om at det foreligger usikkerhet knyttet fortsatt drift. Analysen viste

også at 4 av ovennevnte 5 årsregnskaper viser til en egenkapitalandel som er på et

nivå at kravet om handleplikt er blitt utløst. Ledelsen har i 3 av de 4 tilfellene

overholdt sin handleplikt ifølge rskl. § 3-3 a (7) tredje punkt, ved å ha nevnt

konkrete og realistiske tiltak, kvantifisert virkningene av tiltakene og ellers

informert tilstrekkelig om situasjonen. Imidlertid er det viktig å stadfeste at selv

om handleplikten er overholdt, er ledelsens vurdering av fortsatt drift som

utvilsom, i samtlige 5 årsregnskap, ikke i samsvar med rskl. § 3-3a (7) annet

punkt og således ikke tilfredsstillende.


Side 67

Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift

Figur 34: Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen selskap med

negativ egenkapital 2007-2011

Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt

Figur 34 viser at 14 av 39 årsregnskap er avlagt under usikker fortsatt drift, noe

som tilsier at antall indikatorutslag er på 3-5. Spørsmålet her vil være om

indikatoranalysen knyttet disse 14 årsregnskapene viser antall indikatorutslag som

bekrefter graden av usikkerhet, eller om noen av årsregnskapene har 6-8 utslag og

ledelsen således skulle bekreftet vesentlig usikkerhet. Et viktig moment må

nevnes knyttet skille mellom usikker og vesentlig usikker; Å avlegge

årsregnskapet etter rskl. § 3-3a (7) annet punkt indikerer, som tidligere nevnt, at

ledelsen vurderer fortsatt drift til å være usikker eller vesentlig usikker. I det

tilfellet et selskap har bekreftet og informert om usikkerhet, men antallet utslag

indikerer at de burde presisert at det foreligger vesentlig usikkerhet, vil ikke dette

automatisk bety at ledelsen vurdering ikke er å anse som tilfredsstillende.

Bakgrunnen for dette er at i de tilfellene usikkerhet bekreftes ligger det innenfor

ledelsens hensikt å avlegge årsregnskapet i henhold til rskl. § 3-3a (7) annet punkt,

uavhengig om det er usikker fortsatt drift, eller vesentlig usikker fortsatt drift. Det

som avgjør om ledelsen har foretatt en tilfredsstillende vurdering eller ikke er om

ledelsen har overholdt sin informasjonsplikt, eventuelt handleplikt i form av

informasjonstilstrekkelighet, samt nevnt tiltak etc .(i handleplikt-situasjon er


Side 68

ledelsens intensjon å avlegge årsregnskapet i henhold til tredje punkt) på en slik

måte som gjenspeiler graden av usikkerhet. Man kan diskutere om utelatelse av å

informere om at fortsatt drift er vesentlig usikker, direkte kvalifiserer for at

ledelsens vurdering ikke er tilfredsstillende. Imidlertid mener at vi at dette ikke

bør være en avgjørende faktor for om dette er tilfellet eller ikke. Da det står

eksplisitt i rskl. § 3-3a (7) annet og tredje punkt at det skal redegjøres for

usikkerheten, samt nevne tiltak, vil avgjørende faktor for om ledelsens vurdering

er tilfredsstillende eller ikke i henhold til sistnevnte paragrafer være graden av

informasjon som er gitt og om konkrete tiltak er nevnt eller ikke, ikke om

begrepet vesentlig er anvendt Dette standpunktet vil gjelde for videre analyse. Antall årsregnskap avlagt under usikker fortsatt drift summeres som nevnt til 14

av 39, dersom vi ser på totalt antall årsregnskap for selskaper med negativ

egenkapital. Vi har fordelt disse 14 på henholdsvis 7 årsregnskap hvor vi mener at

bekreftelse av usikkerhet er riktig (da disse har 3-5 utslag på indikatorer), og 7

hvor vi mener at ledelsen burde bekreftet vesentlig usikkerhet (da disse har 6-8

utslag på indikatorer). Gjennomgangen av informasjonen i årsregnskapene i fase

2, resulterte i at alle disse ble tildelt enten rosa, lilla eller svart fargekode hva

angår graden av informasjon for å redegjøre for usikkerheten, evt. tiltak dersom

handleplikt foreligger (se vedlegg 7). De to neste avsnittene vil redegjøre for de 7

årsregnskapene som har hatt grunnlag for å avlegge årsregnskapet under usikker

fortsatt drift. Disse gjelder Jason Shipping ASA for 2008 og 2010, Norse Energy

Corp. ASA for 2008 og 2010 og Interoil Exploration & Production ASA for 2008,

2010 og 2011. For å se om tildelt fargekode er riktig, ved å ta standpunkt til om

ledelsen i hvert av årsregnskapene har informert tilstrekkelig, og således overholdt

sin informasjonsplikt og foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift, har

vi gjennomgått samtlige 7 årsregnskap, og vurdert hvert enkelt årsregnskaps

indikatorutslag mot fargekodene. Årsregnskapene fordeler seg mellom 4 med kun

informasjonsplikt, og 3 med handleplikt.

Selskaper med kun informasjonsplikt

Vår analyse viste at ledelsen, i alle 4 årsregnskapene med kun informasjonsplikt,

har redegjort for usikkerheten, og informert om tiltak i et slikt omfang som

gjenspeiler usikkerheten. Disse 4 gjelder årsregnskapene for Jason Shipping ASA

for 2008 og 2010, og Norse Energy Corp. ASA for 2008 og 2010. Vi har valgt å


Side 69

trekke frem årsregnskapet for sistnevnte selskap for 2010 som et eksempel hvor

ledelsen, etter vår mening, har gjort en god vurdering, samt fremstillelse av de

usikkerhetsmomentene som truer selskapets evne til fortsatt drift. Følgende

momenter og tiltak er nevnt:

Dedikert et eget avsnitt i årsrapporten hvor de redegjør for flere ulike

risikoforhold som truer evnen til fortsatt drift, blant annet (her i

stikkordsform);

o Likviditetsrisiko

o Fluktuasjoner i gassprisen

o Endring i utviklingskostnader og reserver knyttet drillemuligheter

o Konkurranseforhold

o Endring i statlig regulering

o Finansiering og tilgang på likvidiet

Presisert at de er klar over kravet om forsvarlig egenkapital i henhold til

allmennaksjeloven, at kravet skal opprettholdes gjennom oppfyllelse av

covenants tilknyttet selskapets egenkapital

Informert om at de ikke er i brudd med noen covenants, men opplyst om

usikkerhet vedrørende oppfyllelse av covenants pr. 31.03.11, men at brudd

unngås ved at egenkapitalen vil være tilfredsstillende gjennom tilførsel av

ny aksjekapital på MUSD 168

Redegjort for følgende tiltak for å sikre fortsatt drift:

o Ekstern aksjekapitalforhøyelse tilsvarende MNOK 168

o Forslag om intern aksjekapitalforhøyelse tilsvarende MNOK 30

o Restrukturering av lånebetingelser, hvor to obligasjonslån på

MUSD 45 hver, henholdsvis får utvidet tilbakebetalingsfrist på ett

og to år (begge har forfall i 2010)

o Avdrag som har forfall juli 2011 er redusert fra MUSD 75, til

MUSD 3,7

o Signert avtale om salg av ikke-opersjonaliserbare eiendeler

tilsvarende MUSD 20,7 den 17. februar 2011, noe som netto

tilfører selskapet ny likviditet tilsvarende MUSD 16,5 etter betalt

låneavdrag tilsvarende MUSD 4,2


Side 70

Som vi kan se av ovennevnte momenter, viser opplistingen at ledelsen har foretatt

en god vurdering, gjennom en tilstrekkelig redegjørelse av usikkerheten, samt

informert og kvantifisert virkningene av konkrete og realistiske tiltak. I tillegg har

ledelsen datofestet tiltakene, eventuelt endringer i datoer/frister som følge av

iverksettelsen av tiltakene. Disse tre forholdene er verdifull informasjon for

regnskapsbrukerne, og siden alle er oppfyllt fra ledelsens side, er det rimelig å

hevde at ledelsen har overholdt sin informasjonsplikt i tråd med NRS 16 pkt. 2.8

og jf. rskl. § 3-3a (7) annet punkt.

Selskaper med handleplikt – informert etter rskl. § 3-3a (7) tredje punkt?

Som nevnt ovenfor er styrets handleplikt utløst i årsregnskapene, og samtlige er

knyttet til selskapet Interoil Exploration & Production ASA for henholdsvis 2008,

2010 og 2011. Vår analysegjennomgang viser (se vedlegg 8.1) at ledelsen kun i

2011 har overholdt sin handleplikt, noe som betyr at ledelsen ikke har gjort en

tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift for 2008 og 2010

regnskapene ved å ikke nevne konkrete tiltak og kvantifisert virkningen av disse.

Som vedlegg 4.1 viser har ledelsen for 2008 redegjort for usikkerheten som

foreligger ved å nevne diverse forhold som usikkerheten knytter seg til. Dette er

dog ikke tilstrekkelig, da selskapet også plikter å informere om konkrete tiltak, og

kvantifisering av disse. Vi kan i samme vedlegg som ovennevnte se at de tiltakene

som er nevnt, ikke kan anses som konkrete tiltak, men tiltak i svært generell form.

Gjennomgangen av 2010 årsregnskapet viste i all hovedsak at samme informasjon

er videreført fra 2008 til 2010. Slike opplysninger om tiltak kan vanskelig

bedømmes i favør av at ledelsen har overholdt sin handleplikt. Resultatet av dette

er at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om

fortsatt drift i årsregnskapene for 2008 og 2010 i henhold til de respektive lov- og

paragrafbestemmelsene.

Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt, men burde informert om vesentlig usikkerhet

Et antall på 7 av 14 årsregnskap avlagt under usikkerhet viser ifølge vedlegg 8.1,

indikatoranalysen, et utslag på 6-8 indikatorer, og således burde ledelsen i

årsregnskapene presisert at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet evnen til

fortsatt drift, i motsetning til kun usikkerhet. Dog vil informasjonsplikten være til

stede, uavhengig av om antallet indikatorer er 3-5 eller 6-8, og følgelig vil


Side 71

omfanget av informasjon, og hvor godt denne gjenspeiler den vesentlige

usikkerheten, være avgjørende ved standpunkt til om vurderingen gjort av

ledelsen er tilfredsstillende og således om avleggelsen av årsregnskapet er i

samsvar med rskl. § 3-3a (7) annet punkt.

Ovennevnte 7 årsregnskap knytter seg til Nio Inc. for 2007, Nattopharma ASA for

i perioden 2008-2011, Jason Shipping ASA for 2009 og Reservoir Exploration

Technology ASA for 2010. Fordeling mellom informasjonsplikt og handleplikt er

henholdsvis 1 med informasjonsplikt, og 6 med både informasjonsplikt og

handleplikt. Informasjonsplikten gjelder årsregnskapet for Jason Shipping ASA,

og vår analyse viser at årsregnskapet har 6 indikatorutslag, hvor vi har vurdert

informasjonen som er gitt i den retning av at den riktig gjenspeiler graden av

usikkerhet som antallet indikatorutslagene tilsier, selv om ledelsen ikke har

anvendt begrepet ”vesentlig” ved bekreftelse av usikkerheten. Det kan samtidig

nevnes at to tiltak, aksjekapitalforhøyelser i to av selskapets datterselskaper, er

nevnt for å sikre selskapets videre drift.

Blant de 6 årsregnskapene med handleplikt viser analysen at ledelsen i 4 av

årsregnskapene har overholdt sin plikt. Dette gjelder årsregnskapet for Nio Inc.

2007, Nattopharma ASA for årene 2008, 2010 og 2011. Både Nio Inc sitt

årsregnskap for 2007 og Nattopharma ASA sine årsregnskap alle år, utenom 2009,

viser til konkrete tiltak, samtidig som ledelsen har valgt å presisere at de er klar

over at styrets handleplikt er utløst. En slik handleplikt-presisering er også gjort

av ledelsen i Norse Energy Corp. ASA for 2010 og Reservoir Exploration

Technology ASA for 2011. Bakgrunnen for at vi mener at årsregnskapene til Nio

Inc 2007 og Nattopharma ASA for årene 2008, 2010 og 2011 tilfredsstiller både

informasjon- og handleplikten, begrunnes med at ledelsen i disse årene har

besluttet og iverksatt konkrete tiltak, kvantifisert og informert i moderat grad om

usikkerheten som foreligger. Det henvises her til vedlegg 4.1 for nærmere

opplysninger vedrørende tiltakene og redegjørelse av usikkerheten.

Årsregnskap hvor handleplikten ikke er overholdt av ledelsen gjelder 2

årsregnskap, henholdsvis Nattopharma ASA for 2009 og Reservoir Exploration

Technology ASA for 2010. Ledelsen i de to sistnevnte årsregnskapene har ikke

informert om konkrete tiltak for å sikre videre drift og forbedre

egenkapitalsituasjonen per 31.12. Som vedlegg 4.1 viser er informasjonen enten


Side 72

repetering av fjorårets årsregnskap, eller tiltak nevnt i generell form uten

kvantifisering. Vi mener derfor at ledelsen i de to ovennevnte selskapene ikke har

foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift for årsregnskapene 2009 og

2010 i samsvar med det som kreves av rskl. § 3-3a (7), som følge av at styret ikke

har oppfylt sin handleplikt.

Ledelsen bekrefter vesentlig usikker fortsatt drift

Blant de 39 årsregnskapene som inngår i denne selskapsgruppen, har ledelsen i 11

årsregnskap bekreftet at fortsatt drift er forbundet med vesentlig usikkerhet, jf.

vedlegg 8.1. Årsregnskapene gjelder for selskapene Nio Inc. for årene 2008, 2009

og 2010, Transeuro Energy Corp. for hele perioden 2007-2011, Interoil

Exploration & Production ASA for 2009, Jason Shipping ASA for 2011 og Norse

Energy Corp. ASA for 2011. Da ledelsen har bekreftet at vesentlig usikkerhet

foreligger, er antall utslag på indikatorene ikke relevant å ta stilling til. Med dette

menes at i det tilfellet ledelsen i årsregnskapet for et gitt år, bekrefter at det

foreligger vesentlig usikkerhet knyttet evnen til videre drift, er det irrelevant om

årsregnskapet viser 3-5 eller 6-8 indikatorutslag. Bakgrunnen for dette er at en slik

bekreftelse implisitt forplikter ledelsen til å informere på det nivået som om

årsregnskapet viste 6-8 indikatorutslag, og således bør informasjonen minimum

være i omfanget som kvalifiserer til fargekoden rosa, ”informert i moderat grad”,

eventuelt fargekoden grønn dersom styrets handleplikt er utløst. Alle

årsregnskapene viser at styrets handleplikt er utløst, og i 7 av 11 årsregnskap har

ledelsen overholdt sin informasjons- og handleplikt, da disse har redegjort for

usikkerheten, samt nevnt konkrete tiltak og kvantifisert virkningen av disse, se

vedlegg 4.1. Disse gjelder Transeuro Energy Corp. for alle årene utenom 2007,

Nio Inc. for 2010 samt Jason Shipping ASA og Norse Energy Corp. ASA, begge

sistnevnte for år 2011. Følgelig kan ikke ledelsens vurdering av fortsatt drift, i

årsregnskapene hvor informasjons- og handleplikten ikke er overholdt, anses å

være tilfredsstillende. Dette gjelder som nevnt ovenfor 4 årsregnskap, som

fordeles mellom Transeuro Energy Corp. 2007, Nio Inc for årene 2008 og 2009 og

Interoil Exploration & Production ASA for 2009. Ledelsen har i alle

årsregnskapene ikke informert om konkrete tiltak og kvantifisering av disse, men

kun tiltak i svært generell form.


Side 73

Oppsummering

En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger

foretatt av ledelsen vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke

er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 16. Dette utgjør en prosentandel på

41 % sett opp mot antallet årsregnskap innenfor denne selskapsgruppen. Den

resterende andelen på 59 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende.

5.2.2 Selskaper med lav egenkapital

Vedleggshenvisning: Vedlegg 8.2 (grunnlag for figur 35 – 37)

Figur 35: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med lav egenkapital 2007-2011

Av figur 35 ser vi at totalt 50 årsregnskap er gjennomgått i denne gruppen, hvor

34 årsregnskap er avlagt under utvilsom fortsatt drift etter rskl. § 3-3a (7) første

punkt. Årsregnskap avlagt under usikker og vesentlig usikker fortsatt drift, etter

rskl. § 3-3a (7) annet punkt og tredje punkt, er lagt til grunn i henholdsvis 9 og 2

av årsregnskapene. I 5 av årsregnskapene har ledelsen hverken bekreftet eller

avkreftet fortsatt drift etter rskl. § 3-3a (7).


Side 74

Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift

Figur 36: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen, selskap med lav egenkapital 2007-2011

Har grunnlag for utvilsom fortsatt drift iht. 1. punkt

Figur 36 viser at gjennomgangen resulterte i at 23 av 50 årsregnskap har hatt

grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Alle har ved gjennomgangen i fase 2 blitt

tildelt fargen brun som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift.

Indikatoranalysen bekreftet delvis dette, da 20 av 23 årsregnskap ikke viser til mer

enn 0-2 utslag på indikatorene. Derimot har det seg slik at 3 av 23 årsregnskap

viser 3 utslag, se vedlegg 6.1 og 7. Dette gjelder årsregnskapene til Kongsberg

Automotive Holding ASA for 2009 og 2010, og Frontline Ltd i 2011. For disse

årsregnskapene, har vi som nevnt i avsnitt 5.1, foretatt en særskilt vurdering med

utgangspunkt i hvilke indikatorer utslagene er relatert til. Selskapene har i de

respektive årene utslag på totalkapitalrentabilitet, resultatgrad og Altmans Z-

score, se vedlegg 6.2 og 6.5. På bakgrunn av at de ikke har utslag på likviditet og

finansierings- og soliditetsindikatorene, har vi sett nærmere på selskapenes frie

bankbeholdning og egenkapitalandel for å vurdere om selskapene faktisk har

grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Gjennomgangen av Kongsberg Automotive

Holding ASA viste at de hadde solid bankbeholdning og egenkapital, henholdsvis

MEUR 108 og MEUR 107, og en egenkapitalandel på 23 % og 22 % i 2009 og

2010. For Frontlines Ltd sitt tilfelle var bankbeholdningen på MUSD 161 og

egenkapitalandelen på 12 %. På bakgrunn av dette anses ledelsens vurdering i de

sistnevnte 3 årsregnskapene å ha vært tilfredsstillende, og således anses


Side 75

vurderingene foretatt av ledelsen i samtlige 23 årsregnskap å være tilfredsstillende

henhold til de respektive lov- og paragrafbestemmelsene.

Bekreftet iht. 1. punkt, men ikke grunnlag

Videre ser vi av analysen at 11 av 50 årsregnskap, som er avlagt under utvilsom

drift, ikke har grunnlag for dette. Alle har ved gjennomgangen av fase 2 blitt

tildelt fargen brun som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift.

Indikatoranalysen bekreftet derimot ikke dette, da disse 11 årsregnskapene hadde

mer enn 0-2 utslag, henholdsvis 10 årsregnskap med 3-5 utslag og 1 årsregnskap

med 6-8 utslag, jf. vedlegg 8.2. Antall utslag indikerer at det foreligger

henholdsvis usikkerhet og vesentlig usikkerhet knyttet fortsatt drift. Dette gjelder

årsregnskapene til American Shipping Company ASA for perioden 2008 - 2011,

Cecon ASA for 2008, Deep Sea Supply Plc. for 2007, Electromagnetic

Geoservices ASA for 2007 – 2009, Petrolia Drilling ASA for 2010 og Telio

Holding ASA for 2011. Basert på utslagene burde ledelsen avlagt årsregnskapene

i henhold til rskl. § 3-3a (7) annet punkt og informert om usikkerheten. Da fortsatt

drift er bekreftet til å være utvilsom, har ledelsen vurdert situasjonen dit hen at det

kun eksisterer generell forretningsmessig usikkerhet, og således ikke presisert

usikkerhet eller vesentlig usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt drift. I

realiteten, hensyntatt utslag på antall indikatorer og hvilke indikatorer de er

relatert til, burde ledelsen ha informert om usikkerheten, og således hatt

fargekoden rosa. Fargekoden rosa skal, som tidligere nevnt, tildeles i de tilfellene

hvor det foreligger usikkerhet som følge av 3-5 og 6-8 indikatorutslag, og det er

rimelig å kreve av ledelsen redegjør for graden av usikkerhet. Ingen av selskapene

hadde handleplikt og informasjon etter asal §§ 3-4 og 3-5 er ikke påkrevd.

Ved å se nærmere på informasjonen i årsregnskapene til selskapene med 3-5 og

6-8 indikatorutslag, hvor vi mener informasjonen vedrørende forutsetningen om

fortsatt drift er mangelfull, kan vi, ved hjelp av både vedlegg 4.2 og 6.1-6.5,

trekke frem American Shipping Company ASA sin årsrapport for 2008 (3-5

utslag), og Electromagnetic Geoservices ASA for 2009 (6-8 utslag).

I 2008 hadde American Shipping Company ASA 4 utslag, deriblant på samtlige

likviditetsindikatorer. Det mest markante utslaget knytter seg til selskapets


Side 76

arbeidskapital. Arbeidskapitalen var negativ på MUSD 519, som sett opp imot

selskapets bankbeholdning på MUSD 72 må anses å kunne skape usikkerhet for

selskapets evne til fortsatt drift. Selskapets egenkapitalandel var på 14,15 % ved

utgangen av 2008, nesten en halvering siden 2007. Ledelsen informerte om

følgende vedrørende forutsetningen om fortsatt drift i årsrapportens side 6 i 2008:

I lys av AMSCs økonomiske stilling og fremtidsutsikter bekrefter styret at

årsregnskapet for 2008 er utarbeidet på grunnlag om forutsetningen om

fortsatt drift.

Teksten ovenfor kan tolkes dit hen at det ikke foreligger noe usikkerhet knyttet

selskapets evne til fortsatt drift. Sett i lys av indikatorutslagene og finanskrisen

som inntraff høsten 2008 mener vi at det burde vært føyd til et ekstra avsnitt hvor

ledelsen informerte om usikkerhet relatert til fortsatt drift. Bakgrunnen for dette er

at vår gjennomgang viser at årsregnskapet for 2008 hadde utslag på 4 indikatorer,

deriblant negativ arbeidskapital.

Tilsvarende eksempel ser vi i Electromagnetic Geoservices ASA sin årsrapport for

2009. Selskapet hadde utslag på 6 indikatorer, og etter vår kategorisering burde

ledelsen informert om vesentlige usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Ledelsen har

på side 20 i årsrapporten informert om utvilsom fortsatt drift:

In accordance with Norwegian Accounting Act §3-3a EMGS confirms that

the financial statements have been prepared on a”going concern basis”.

The Board confirms that the basis, which takes account of income

forecasts for the year 2010 and the Group`s long term strategic forecasts,

is valid.

Sett i lys av at selskapet hadde utslag på 6 indikatorer, deriblant på samtlige

likviditetsindikatorer, negativ arbeidskapital på MUSD 14 og redusert

egenkapitalandelen fra 65,2 % ved utgangen av 2008, til 24 % i 2009, burde

ledelsen tilføyd et ekstra avsnitt hvor de informerte vesentlig usikkerhet. Basert på

ovennevnte diskusjon mener vi at ledelsen i nevnte 11 årsregnskap ikke har

foretatt en tilfresstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift iht. IAS 1

pkt. 25, rskl. § 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8.


Side 77

Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift

Figur 37: Bekrefter usikker fortsatt drift – sett opp mot indikatoranalysen 2007-2011

Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt

Antall årsregnskap avlagt under usikker fortsatt drift blant selskaper med lav

egenkapital, er totalt 9 av 50. Vi har fordelt disse 9 på henholdsvis 5 årsregnskap

hvor vi mener at bekreftelse av usikkerhet er riktig (da disse har 3-5 utslag på

indikatorer), og 4 hvor vi mener at ledelsen burde bekreftet vesentlig usikkerhet

(da disse har 6-8 utslag på indikatorer). Gjennomgangen av informasjonen i

årsregnskapene i fase 2, resulterte i at alle disse ble tildelt enten rosa eller lilla

fargekode hva angår graden av informasjon for å redegjøre for usikkerheten, (se

vedlegg 7). Dette gjaldt Eitzen Chemical ASA sine årsregnskap for 2008 – 2011

og Kongsberg Automotive Holding ASA i 2008. Videre har vi vurdert

informasjonens tilstrekkelighet opp i mot graden av usikkerhet som 3-5

indikatorutslag tilsier.

Etter å ha gjennomgått informasjonen i årsregnskapene, mener vi at informasjonen

i de fire årsregnskapene til Eitzen Chemical ASA er tilfredsstillende da ledelsen

har redegjort for usikkerheten iht NRS 16 pkt. 2.8, samt informert og kvantifisert

virkningen av realistiske tiltak, jf. rskl. § 3-3a (7) annet punkt. Eksempelvis er det

i årsregnskapet for 2009 informert om at de har bedret likviditetssituasjonen ved å

inngå nye avtaler med lånegiverne. Imidlertid mener vi at ledelsen i Kongsberg

Automotive Holding ASA for 2008 ikke har informert tilstrekkelig om


Side 78

usikkerheten. Videre drift var forbundet med usikkerhet da det var usikkert om

selskapet vil komme i brudd med covenants knyttet til banklån. Vi mener at

selskapet ikke har informert tilstrekkelig knyttet til dette, hverken i styrets

beretning eller i note. Vi hadde forventet at selskapet burde informert om hvilke

regnskapstall som covenanten var knyttet til, samt hvor nærme de var et eventuelt

brudd. Det er rimelig å hevde at en slik opplysning er å anse som

beslutningsrelevant informasjon for en regnskapsbruker. Resultatet av dette er at

ledelsen ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om

fortsatt drift i årsregnskapet for 2008 i henhold til de respektive lov- og

paragrafbestemmelsene.

Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt, men burde informert om vesentlig usikkerhet

Vi ser av figur 37, samt vedlegg 8.2, at 4 av 50 årsregnskap er avlagt under

usikker fortsatt drift, men burde informert om vesentlig usikkerhet. Fordeling

mellom informasjonsplikt og handleplikt er henholdsvis 3 med informasjonsplikt,

og 1 med både informasjonsplikt og handleplikt.

Selskaper med kun informasjonsplikt

Informasjonsplikten gjelder årsregnskapene for Petrolia Drilling ASA for 2008 og

2011 og Cecon ASA sitt for 2011. Vår analyse av Petrolia Drilling ASA sine

årsregnskap viser at årsregnskapene har mellom 6-8 indikatorutslag, noe som

tilsier at ledelsen burde ha informert om vesentlig usikkerhet, da det er rimelig å

kreve at ledelsen redegjør for graden av usikkerhet i samsvar med nivået på antall

utslag. Som tidligere nevnt er ikke ledelsens vurdering i et slikt tilfelle avhengig

av begrepsbruken usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift, men av omfanget av

informasjonen gitt. Vi har derfor vurdert informasjonen, gitt av ledelsen i Petrolia

Drilling ASA for regnskapsårene 2008 og 2011, i den retning av at den riktig

gjenspeiler graden av usikkerhet som antallet indikatorutslagene tilsier, selv om

ledelsen ikke har anvendt begrepet ”vesentlig” ved bekreftelse av usikkerheten.

Bakgrunnen for dette er at ledelsen har informert om realistiske tiltak, deriblant

salg av to rigger og aksjekapitalutvidelse tilsvarende MNOK 4,7 i 2011.

I Cecon ASA sitt årsregnskap for 2011 mener vi derimot at ledelsen ikke har

informert tilstrekkelig om usikkerheten som foreligger, hensyntatt graden av


Side 79

usikkerhet som 6-8 indikatorutslag tilsier. Cecon ASA hadde 6 utslag, deriblant på

samtlige likviditetsindikatorer. Det mest markante utslaget knytter seg til

selskapets arbeidskapital. Den var negativ på MNOK 1 435, som sett opp imot

selskapets bankbeholdning på MNOK 22 må anses å kunne skape usikkerhet for

selskapets evne til fortsatt drift. Selskapets egenkapitalandel var på 9 % ved

utgangen av 2011, motfor 59 % i 2007. Ledelsen har informert om bakgrunnen for

usikkerheten vedrørende forutsetningen om fortsatt drift på side 4 i årsberetningen

for 2011, men da selskapet ikke har informert om konkrete tiltak mener vi dette

ikke er tilstrekkelig. Vi mener at ledelsen burde informert om konkrete og

realistiske tiltak med kvantifisering av konsekvensene på selskapets finansielle

situasjon. Basert på ovennevnte diskusjon mener vi at ledelsen i Cecon ASA ikke

har foretatt en tilfresstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift iht. IAS

1 pkt. 25, rskl. § 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8.

Selskaper med handleplikt – informert etter rskl. § 3-3a (7) tredje punkt?

Styrets handleplikt er utløst i årsregnskapet for Electromagnetic Geoservices ASA

for 2010, og informasjon om tiltak kreves etter asal. §§ 3-4 og 3-5. Det skal

nevnes at dette er det eneste årsregnskapet av totalt 50 blant selskapene i denne

gruppen med utslag på handleplikt. Ledelsen har informert, og gjennomført

følgende konkrete tiltak:

Konvertering av gjeld til egenkapital tilsvarende MNOK 150, 1.kv. 2011

Gode utsikter for 2011 da fulle ordrebøker er bekreftet frem til august

2011

Da ledelsen har informert om konkrete tiltak i form av gjennomført konvertering

av gjeld til egenkapital i 2011 og kvantifisert tiltaket, mener vi at tilstrekkelige

opplysninger er gitt i årsregnskapet.

Ledelsen bekrefter vesentlig usikker fortsatt drift

Kun 2 av 50 årsregnskap er avlagt under vesentlig usikker fortsatt drift. Dette

gjelder Cecon ASA sine årsregnskap for henholdsvis 2009 og 2010. Da ledelsen

har bekreftet at vesentlig usikkerhet foreligger, er antall utslag på indikatorene

ikke relevant å ta stilling til. Med dette menes at i det tilfellet ledelsen i

årsregnskapet for et gitt år, bekrefter at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet


Side 80

evnen til videre drift, er det irrelevant om årsregnskapet viser 3-5 eller 6-8

indikatorutslag. Bakgrunnen for dette er at en slik bekreftelse implisitt forplikter

ledelsen til å informere på det nivået som om årsregnskapet viste 6-8

indikatorutslag, og således bør informasjonen være i omfanget som minimum

kvalifiserer til fargekoden rosa, ”informert i moderat grad”. Som vedlegg 4.2

viser, har ledelsen i Cecon ASA for henholdsvis 2009 og 2010 informert om

følgende tiltak (tall i parentes indikerer hvilket år tiltakene er nevnt):

Utvidet lånefasiliteter på MUSD 10 (2009)

Utsette betaling av gjeld som forfaller 1. kvartal 2010 (2009)

Konvertert to lån til egenkapital i mars 2011, henholdsvis på MUSD 100

og MUSD 10 (2010)

Som ovennevnte opplisting viser, er det rimelig å hevde at konkrete tiltak er

nevnt, samtidig som disse er blitt iverksatt for å løse situasjonen. I tillegg har

ledelsen gitt informasjon vedrørende kvantifisering. Vi mener derfor at ledelsen i

Cecon ASA for 2009 og 2010 har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt

drift for årsregnskapene i samsvar med det som kreves av rskl. § 3-3a (7) og NRS

16 pkt. 2.8.

Ledelsen har ikke bekreftet fortsatt drift

I 5 årsregnskap er fortsatt drift ikke bekreftet. Dette gjelder årsregnskapene til

Prosafe SE for 2007 – 2009, Kongsberg Automotive Holding ASA for 2007 og

Cecon ASA for 2007. Vår vurdering av dette er at ledelsen i samtlige selskaper

ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift, da fortsatt drift ikke

er bekreftet. Årsregnskapene må derfor vurderes å ikke være avlagt i samsvar med

rskl. §3-3a (7), da dette er krevd i første punkt.

Oppsummering


foretatt av ledelsen vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke



Side 81

36 % sett opp mot antallet årsregnskap innenfor denne selskapsgruppen. Den

resterende andelen på 64 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende.


Vedleggshenvisning: Vedlegg 4.3, vedlegg 6.1 – 6.5 og vedlegg 8.3

Totalt 8 selskaper gikk konkurs på Oslo Børs og Oslo Axess i perioden 2007 til

2011. Hele sju av selskapene gikk konkurs i løpet av 2009. Analysen har vi valgt

å angripe litt annerledes enn for selskapene med lav og negativ egenkapital. Vi har

sett på ledelsens informasjon vedrørende fortsatt drift for hvert enkelt selskap i

perioden 2007 og frem til konkurs, hvor vi har sett på avlagte årsrapporter per

årsslutt. Videre har vi for konkursselskapene også lagt vekt på hva det er

informert om i siste avlagte års-/halvårs- eller kvartalsrapport før konkursen

inntraff, dette med tanke på informasjon gitt vedrørende usikkerhet, samt fokus

rundt vurderingshorisonten på 12 måneder som minimum skal legges til grunn

ved tanke på vurderingen av fortsatt drift. Nedenfor vil vi også kort redegjøre for

bakgrunnen for konkursen for hvert enkelt selskap.

Ability Drilling ASA - Oljeboring

Selskapet begjærte oppbud 26.mai 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 5. juni

2009. Styrets vurdering var at selskapets eiendeler ved et salg ikke ville kunne

dekke selskapets gjeld. Bakgrunnen for konkursen var at leverandøren TTS Sense

hadde misligholdt sin avtale vedrørende levering av rigger, og riggene ville ikke

være salgbare. Videre lyktes ikke Ability Drilling ASA i å innhente ny kapital.

Selskapets årsregnskap for 2007 og 2008 er gjennomgått, og ledelsens

informasjon vedrørende usikkerhet er vurdert opp mot indikatorer, som igjen

danner grunnlag for omfanget informasjon som bør gis. I 2007 ble årsregnskapet

avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde dette året utslag på 3

indikatorer, rentabilitetsindikatorene og cash flow. Dette skulle tilsi at

årsregnskapet skulle vært avlagt under usikker fortsatt drift. Vurdert oppimot

selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 55 % og likviditetsgrad

17,64, mener vi til tross for 3 utslag, at det var grunnlag for ledelsens konklusjon


Side 82

vedrørende selskapets evne til utvilsom fortsatt drift, og således at ledelsen

vurdering av fortsatt drift er tilfredsstillende.

I løpet av 2008 ble selskapets likviditet kraftig forverret. Ledelsen avla

årsregnskapet under vesentlig usikkerhet for fortsatt drift, dette til tross for 4

utslag på indikatorene som vi har lagt til grunn som en indikasjon på usikker

fortsatt drift. Utslagene er fordelt på rentabilitetsindikatorene, cash flow og

Altman Z-score. Samtlige indikatorer viste en kraftig forverring i løpet av året.

Eksempelvis likviditetsgrad fra 17,64 til 1,13 og egenkapitalandelen fra 55 % til

37 %. Vi mener at ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjonen og foretatt en

tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift ved at de har

informert om følgende vedrørende den vesentlige usikkerheten, samt informert

om følgende konkrete tiltak for å bedre likviditeten:

usikkerhet knyttet likviditet:

o cash flow fra drift er negativ med MNOK 60, og netto negativ

endring i likviditetsbeholdning på MNOK 450

o forsinkelser ved levering av rigger av TTS Sense

pågående tvist mot leverandøren TTS Sense

redusere driften til et minimum og månedelige kostnader med MNOK 3

selge eiendeler som er forventet å innbringe MNOK 150

inngå avtale om ”joint venture” for å få utnyttet selskapets anleggsmidler

Da årsregnskapet ble avgitt 11. mai 2009, er det allikevel oppsiktsvekkende at

styret 26. mai 2009 begjærte oppbud med bakgrunn i at de hadde vurdert at

selskapets eiendeler ikke ville dekke selskapets gjeld ved et eventuelt salg. Dette

med tanke på at selskapet bare to uker før oppbud ble begjært mente at

ovennevnte tiltak ville være tilstrekkelig for å fortsette driften.

Petromena ASA – drift og eierskap av dypvanns borerigger

Selskapet ble begjært konkurs 21.desember 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 4.

januar 2010. Oslo byfogdembete slo selskapet konkurs etter at Norsk Tillitsmann

ASA krevde at selskapet skulle slås konkurs (konkursbegjæring) høsten 2009.

Selskapet hadde da MRDNOK 5,5 i gjeld og Norsk Tillitsmann ASA mente

selskapet drev på kreditorenes regning.


Side 83

Selskapets årsregnskap for 2007 og 2008, samt kvartalsregnskap for tredje kvartal

2009 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens

informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot

indikatorer.

I 2007 ble årsregnskapet avlagt under usikker fortsatt drift. Selskapet hadde utslag

på 3 indikatorer, rentabilitetsindikatorene og Altmans Z-score. Vurdert oppimot

selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 28 % og likviditetsgrad 10,

kunne det vært argumentert for avleggelese av årsregnskapet under utvilsom

fortsatt drift. Derimot har ledelsen avlagt årsregnskapet under usikkerhet og

informert om at selskapet er avhengig av likviditet for å fullføre påbegynte

anleggskontrakter. Vår vurdering av informasjonen gitt for å gjenspeile

usikkerheten er at dette er tilfredsstillende, men selskapet har ikke informert om

tiltak for hvordan de har tenkt å løse denne situasjonen. På side 6 i årsrapporten

for 2007 skriver de kun følgende om dette:

In order to finance the construction program of the Group it is necessary

to provide new external financing/capital supply.

Dette mener vi er for generell informasjon. I dette tilfellet mener vi at ledelsen i

tillegg burde informert om hvilke planer de har for denne prosessen, da det må

anses som relevant informasjon for en regnskapsbruker. Med bakgrunn i dette

mener vi at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen

om fortsatt drift med bakgrunn i at tiltak ikke er nevnt.

I 2008 ble selskapets finansielle situasjon kraftig forverret, og ledelsen avla

årsregnskapet under vesentlig usikkerhet for fortsatt drift. Selskapet hadde utslag

på hele 7 indikatorer. Indikatorene hadde en negativ trend siden 2007. Deriblant

ble selskapets arbeidskapital endret fra positiv på MNOK 2 000 i 2007, til negativ

på MUSD 352 (MNOK 2 468) i 2008, og i tilegg har selskapet havnet i en

situasjon med handleplikt etter asal. § 3-5. Ledelsen har opplyst om dette i

årsrapporten, samt informert om konkrete tiltak og kvantifisert virkningen av

disse, deriblant salg av to rigger (Petrorig I og Petrorig II) som vil gi MUSD 875.

Ledelsen presiserer også at salg ikke er bekreftet, men at salg av riggene er det

eneste realistiske alternativet for å sikre kreditorene og fortsatt drift. I tillegg

informerer ledelsen om at de har inngått en kontrakt med Pemex vedrørende en


Side 84

fem årig borekontrakt knyttet Petrorig III med en fremtidig verdi på MUSD 942.

Basert på ovennevnte mener vi ledelsen har informert tilstrekkelig om

usikkerheten, og således foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen

om fortsatt drift.

Da selskapet gikk konkurs 21. desember 2009, har vi også gjennomgått

kvartalsrapporten for tredje kvartal, som ble offentliggjort 25. november 2009,

bare en måned før konkursen. Ledelsen opplyser at det foreligger vesentlig

usikkerhet, på grunn av ytterligere finansielle problemer. Per tredje kvartal har

selskapet utslag på samtlige 8 indikatorer. I løpet av året har selskapet fått Chapter

11 beskyttelse for tre av riggene i skifteretten i New York, som er utskilt og

registrert som egne datterselskaper. I tillegg har Norsk Tillitsmann ASA begjært

selskapet konkurs til Oslo Byfogdembete grunnet betydelig gjeld som de ikke

klarer å betjene. Det eneste ledelsen opplyser om er at de jobber med å

restrukturere selskapet, og at et forslag er gitt vesentlige kontraktsparter og

kreditorer. Basert på informasjonen som er gitt mener vi selskapet ikke har gitt

tilstrekkelig informasjon om den anstrengte situasjonen. Ledelsen burde informere

mer om den pågående restruktureringsprosessen, da denne kun er beskrevet i

generell form. Vi mener at en eventuell kvantifisering av effektene ved

restruktureringsprosessen, og opplysninger om hvor langt de er kommet i

prosessen ville ha vært nyttig informasjon for en bruker av regnskapet. I tillegg er

styrets handleplikt utløst.

PetroProd. Ltd. - riggselskap

Selskapet ble slått konkurs 8.april 2009 av Norsk Tillitsmann, bostyret ble

oppnevnt dagen etter og ble strøket fra Oslo Axess 27. april 2009. Bakgrunnen for

konkursen var at selskapet hadde misligholdt to obligasjonslån.

Selskapets årsregnskap for 2007 og kvartalsrapport for fjerde kvartal 2008 (siste

avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon

vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I

2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde utslag

på 4 indikatorer, rentabilitetsindikatorene, cash flow og Altmans Z-score. Dette

skulle tilsi at årsregnskapet skulle vært avlagt under usikker fortsatt drift. Vurdert

oppimot selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 19 % og


Side 85

likviditetsgrad 17,78, kunne det vært argumentert for å avlegge årsregnskapet

under utvilsom fortsatt drift, men basert på fire utslag og betydelig underskudd,

negativ resultatgrad på 792 %, mener vi ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende

vurdering av forutsetningen om fortsatt drift, og således burde avlagt

årsregnskapet under usikker fortsatt drift og gitt tilsvarende mer informasjon.

I løpet av 2008 ble selskapets finansielle situasjon anstrengt. Siden selskapet ble

slått konkurs i starten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap for 2008. Av

den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til grunn,

offentliggjort 18. februar 2009, bare en og en halv måned før konkursen.

Regnskapstallene for 2008 viser at selskapet har hele 7 utslag på indikatorene.

Deriblant har også her soliditeten og likviditeten blitt kraftig forverret. Selskapet

befinner seg i en situasjon med negativ egenkapital, og styrets handleplikt er

dermed utløst. Ledelsen har hverken informert om dette eller bekreftet noen

opplysninger vedrørende fortsatt drift. Det informeres om en anstrengt

likviditetssituasjon generelt i markedet og at selskapet trenger egenkapital og

lånefinansiering i nær fremtid, for å imøtekomme låneavtaler knyttet til

obligasjonslån. Da selskapet kun informerer om dette i generell form og ikke

informerer om tiltak for å løse forholdet, mener vi informasjonen som er gitt ikke

er tilstrekkelig. Ledelsen har således ikke gjort en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift. Det bør også i dette tilfellet informeres om fortsatt

drift i eget avsnitt. Dette med tanke på at selskapet kort tid senere ble begjært

konkurs av Norsk Tillitsmann ASA, og dette er vesentlig informasjon for

regnskapsbrukerne.

Exense ASA – IT - programvareselskap

Selskapet meldte oppbud 3.april 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 21. april

2009. Bakgrunnen for konkursen var at selskapet hadde misligholdt et lån ovenfor

DnB NOR.



vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer.

I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde

utslag på 5 indikatorer, rentabilitets- og likviditetsindikatorene samt Altmans Z-


Side 86

score. Dette skulle tilsi at årsregnskapet skulle vært avlagt under usikker fortsatt

drift. I årsrapporten ser ledelsen lyst på driftsåret 2008, og kommenterer ingenting

vedrørende en eventuell usikkerhet som indikeres som et resultat av 5

indikatorutslag. På side 8 og 9 i årsrapporten informer de henholdsvis om

følgende:

Styret bekrefter at regnskapet avlegges under forutsetningen om fortsatt

drift. Det er styrets oppfatning at denne forutsetningen er til stede.

Styret forventer god etterspørsel etter selskapets tjenester i 2008.

Lanseringen av nye versjoner av selskapets programvare vil bidra til

bedre resultater enn i 2007. På denne bakgrunn er det styrets oppfatning

at driftsinntektene vil øke og marginene forbedres i 2008.

Vurdert oppimot utslag på indikatorene, og særlig selskapets likviditet,

(likviditetsgrad på kun 0,54) tilsier det at ledelsen burde avlagt årsregnskapet

under forutsetningen om usikker fortsatt drift og informert i større grad om

usikkerheten selskapet er utsatt for, samt den forventede effekten av

nylanseringene. Dette ville vært nyttig informasjon for regnskapsbrukerne, og vi

mener således at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift.

I løpet av 2008 ble selskapets finansielle situasjon anstrengt. Siden selskapet

begjærte oppbud i starten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap for 2008.

Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til grunn,

offentliggjort 25. februar 2009, bare en måned før konkursen. Regnskapstallene

for 2008 viser også 5 utslag på indikatorene. Deriblant har også her soliditeten

hatt en negativ utvikling siden 2007 grunnet at selskapet ikke har klart å forbedre

de svake resultatene. Egenkapitalandelen er redusert fra 20,46 i 2007, til 11,87 i

2008, samt at gjeldsgraden har økt fra 3,89 til 7,43. I kvartalsrapporten informerer

ledelsen om vesentlig usikkerhet for fortsatt drift og handlingsplanen som ble

vedtatt etter tredje kvartal 2008 og at selskapet har vesentlige

likviditetsproblemer, på bakgrunn i selskapets svake resultater. Styret jobber med:

omstrukturering av selskapet

egen-/fremmedkapitalfinansiering med hovedkreditor DnBNOR


Side 87

løpende driftsoppgaver

Informasjonen fra ledelsen er gjort i en generell form og vi mener at en

kvantifisering og opplysning om hvor langt de er kommet i prosessen mangler.

Slik opplysning bør foreligge/gis når selskapet informerer om vesentlig

usikkerhet. I tillegg bør det gis mer informasjon rundt selskapets lån og

pantstillelser i DnBNOR, som var bakgrunnen for at selskapet ble erklært

insolvent og måtte begjære oppbud en måned senere. Det skal allikevel bemerkes

at ledelsen 10. mars 2009, kom med en ytterligere uttalelse til kvartalsrapporten,

hvor de informerte om at et eventuelt salg av selskapets datterselskaper ikke ville

gi full dekning for selskapets kreditorer og at fremtiden til selskapet var svært

usikker. Dog mener vi, hensyntatt sistnevnte opplysning gitt 10. mars 2009, at

ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt

drift.

Scan Geophysical ASA – Seismikk

Selskapet begjærte oppbud 29. juni 2009 og ble strøket fra Oslo Børs 9. juli 2009.

Bakgrunnen for konkursen var at selskapet ikke lyktes med en finansiell

restrukturering i forbindelse med tilbakebetaling av et kortsiktig sertifikatlån på

MNOK 60.

Selskapets årsregnskap for 2007 og 2008, samt for første kvartal 2009 (siste



I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet viste

positive resultater og få utslag på indikatorene (kun utslag på

totalkapitalrentabilitet). Vurdert oppimot selskapets soliditet og likviditet,

egenkapitalandel på 57,73 % og de gode fremtidsutsiktene det refereres til i

årsrapporten mener vi at ledelses vurdering er tilfredsstillende. Dette begrunnes i

at de i tillegg til å informere om at selskapet legger fortsatt drift til grunn for

årsregnskapet også informerer om bakgrunnen for dette og selskapets

fremtidsutsikter.


Side 88

I årsrapporten for 2008 som ble offentliggjort 30.april 2009, ser vi at selskapets

finansielle situasjon ble kraftig forverret i 2008. Ved årsskiftet tok selskapet blant

annet store tap i forbindelse med nedskrivninger av anleggsmidlene. Fra å være et

robust selskap i 2007, har de ved utgangen av 2008 hele 7 utslag på indikatorene.

Blant annet ble selskapets likviditet anstrengt, og egenkapitalen svekket

betraktelig og havnet i en situasjon med handleplikt etter asal. § 3-5. Ledelsen har

informert om dette i årsrapporten, og avlagt årsregnskapet under forutsetning om

usikker fortsatt drift. I årsrapporten informeres det om en rekke tiltak for å bedre

situasjonen, blant annet:

nedbetale kortsiktig sertifikatlån på MNOK 60 ved salg av seismikkutstyr

tilsvarende MUSD 22

planlagt fristillelse fra en stor byggekontrakt med ABG Shipyard

tett dialog med selskapet største kunde for å få innbetalt utesteånde

kundefordringer

Det informeres om at de to sistenevnte forholdene er avgjørende å få på plass for å

sikre selskapets evne til fortsatt drift, og at forholdene ikke er avklart ved

tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet. Som vedlegg 6.4 viser, er selskapet i en

situasjon med handleplikt, og av ovennevnte punkter mener vi tiltakene er av en

slik karakter som ikke kan anses som tiltak iverksatt i henhold til rskl. § 3-3a (7)

tredje punkt. Selv om et tiltak er blitt kvantifisert, mener vi at resterende tiltak er

gitt i generell form, og ikke tilfredsstiller kravet om at styret må iverksette tiltak

for å forbedre egenkapitalsituasjonen. På bakgrunn av ovennevnte informasjon,

mener vi at selskapet ikke har gitt tilstrekkelig informasjon, ei heller overholdt sin

handleplikt, og således at ledelsen ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering

av selskapets evne til fortsatt drift.

Da selskapet begjærte oppbud 29. juni 2009, har vi også gjennomgått

kvartalsrapporten for første kvartal, som offentliggjort 15. mai 2009, bare en og en

halv måned før konkursen. Ledelsen opplyser om at det forelå vesentlig

usikkerhet for fortsatt drift, med bakgrunn i forholdene informert om i

årsrapporten for 2008. Selskapet har fått økte likviditetsproblemer grunnet at deres

største kunde ikke har foretatt innbetalinger og de ennå ikke har kommet til

enighet med fristillelse fra byggekontrakten med ABG Shipyard. Forventet

avgjørelse dateres til 15. juni 2009. Sannsynligheten for å få avtalen på plass er


Side 89

ikke nevnt. Det informeres om at dette er avgjørende for at kortsiktig lån på

MNOK 60 som forfaller kan tilbakebetales. Selv om selskapet kort tid etter

avleggelse måtte begjære oppbud, ei heller befinner seg i en situasjon med

handleplikt, mener vi selskapet i kvartalsrapporten har gitt tilstrekkelig

informasjon om den anstrengte situasjonen på en måte som gjenspeiler

usikkerheten som foreligger, og således foretatt en tilfredsstillende fortsatt drift

vurdering.

Tandberg Data ASA - IT

Selskapet begjærte oppbud 24.april 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 4. mai

2009. Tandberg Data ASA tapte all egenkapital og mislyktes i å fullføre en

planlagt emisjon mars 2009.




I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde

utslag på 5 indikatorer, rentabilitetsindikatorene, cash flow fra drift, gjeldsgrad og

Altmans Z-score. Årsrapporten reflekterer dette og ledelsen har informert om at

de har negativ egenkapital og usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Ledelsen

informerer videre om gjennomførte tiltak;

kostnadsreduksjoner med årlig effekt på MUSD 16

redusert antall ansatte tilsvarende 80 årsverk

aksjeemisjon med tilførsel av ny egenkapital på MNOK 136.

restrukturering av ekstern rentebærende gjeld, hvor MNOK 75,7 av totalt

obligasjonslån på MNOK 151,4 konverteres til egenkapital, samt

reduksjon av rentesats

Informasjon om at egenkapitalen etter gjennomførte tiltak er forbedret med

MNOK 212

Med bakgrunn i ovennevnte mener vi at ledelsen har gitt en redegjørelse på en

måte som gjenspeiler usikkerheten som foreligger, og således gjort en

tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift ved å ha gitt brukerne nyttig


Side 90

informasjon vedrørende usikkerheten, samt nevnt tiltak og kvantifisering, selv om

selskapet ikke befinner seg i en situasjon med handleplikt.

Høsten 2008 ble selskapets finansielle situasjon anstrengt grunnet den globale

finanskrisen. Siden selskapet begjærte oppbud i slutten av april 2009, avla ikke

selskapet årsregnskap for 2008. Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for

fjerde kvartal 2008 til grunn, offentliggjort 12. februar 2009, ca. to måneder før

konkursen. Regnskapstallene for 2008 viser 4 utslag på indikatorene, deriblant

cash flow fra drift og Altmans Z-score. Dette skulle tilsi at det kun forelå

usikkerhet for fortsatt drift, men ledelsens informerer allikevel om at det er

vesentlig usikkerhet forbundet med evnen til fortsatt drift. Bakgrunnen for dette er

at selskapet ikke har hatt midler til å tilbakebetale obligasjonslån på MUSD 8,45

til deres største lånegiver Cyrus Capital som forfalt 31. desember 2008. Det

informeres om at Cyrus Capital har gitt selskapet forlenget frist til å tilbakebetale

lånet til 31. mars 2009. Ledelsen informerer videre om at en planlagt emisjon i

mars 2009 skal sikre nedbetaling av gjelden og fortsatt drift. Da ledelsens

handleplikt ikke er utløst, hviler det krav over ledelsen å redegjøre for

usikkerheten i henhold til rskl. § 3-3a (7) annet punkt, jf. NRS 16. Pkt. 2.8. Vi

mener at ledelsen har informert tilstrekkelig, ved at de har bekreftet vesentlig

usikkerhet, selv om antall indikatorutslag tilsier kun usikkerhet. I tillegg

informeres det om vesentlig usikkerhet knyttet tilbakebetaling av lån, samt

usikkerheten bak en vellykket emisjon. Med bakgrunn i dette mener vi at ledelsen

har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift.

Tandberg Storage ASA – IT - datalagring

Selskapet begjærte oppbud 26.april 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 4. mai

2009. Da Tandberg Storages ASAs hovedaktivitet var spesifikke

utviklingsprosjekter for morselskapet Tandberg Data ASA, som begjærte oppbud

24. april 2009, var det ikke videre grunnlag for fortsatt drift da morselskapet sto

bak all inntekt som ble generert i selskapet.





Side 91

I 2007 ble årsregnskapet avlagt uten at fortsatt drift forutsetningen ble bekreftet.

Dette til tross for at selskapet hadde utslag på 6 indikatorer, deriblant på samtlige

likviditetsindikatorer og Altmans Z-score. Årsrapporten reflekterer ikke dette og

ledelsen har derfor ikke gitt tilfredsstilende informasjon om usikkerheten og

vurdering vedrørende fortsatt drift

Høsten 2008 ble selskapets finansielle situasjon ytterligere anstrengt grunnet den

globale finanskrisen, og hadde utslag på samtlige indikatorer ved årsslutt. Siden

selskapet begjærte oppbud i slutten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap

for 2008. Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til

grunn, offentliggjort 12. februar 2009, ca. to måneder før konkursen. Vesentlig

hendelse for selskapet fjerde kvartal 2008 var at Tandberg Data ASA investerte i

selskapet og fikk en eierandel på 85 % etter transaksjonen. Tatt i betraktning

selskapets finansielle situasjon bekrefter selskapet hverken fortsatt drift eller

informerer om hvordan de skal snu den negative utviklingen. I tillegg befinner

selskapet seg i en situasjon med handleplikt etter asal. § 3-5. Ved informasjon om

selskapets fremtidsutsikter dekker de seg under oppkjøpet til Tandberg Data ASA

og forventer høyere marginer knyttet synergier av samarbeidet. Vi mener dette

ikke er tilfredsstillende og at de burde ha informert brukerne om de finansielle

problemene i morselskapet Tandberg Data ASA, som er Tandberg Storage ASAs

største kunde. Bare to måneder senere måtte selskapet begjære oppbud da

morselskapet gikk konkurs, og dermed ikke lenger hadde grunnlag for videre drift.

Som et resultat av ovennevnte kan ledelsens vurdering vedrørende selskapets evne

til videre drift følgelig ikke anses å være tilfredsstillende.

Faktor Eiendom ASA - Eiendom

Selskapet begjærte oppbud 27. september 2011 og ble strøket fra Oslo Axess 21.

oktober 2011. Faktor Eiendom ASA hadde store likviditetsproblemer, og lyktes

ikke å restrukturere gjeld med deres hovedbankforbindelse. De lyktes heller ikke å

kombinere en restrukturering av gjelden i kombinasjon med ny egenkapital.

Selskapets årsregnskap for 2007, 2008, 2009, 2010 og kvartalsrapport for andre

kvartal 2011 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og


Side 92

ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp

i mot indikatorer.

I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde kun

utslag på 1 indikator, cash flow fra drift. Vurdert opp i mot selskapets andre

indikatorer, og informasjon fra ledelsen i årsrapporten, mener vi at vurdering

foretatt av ledelsen er tilfredsstillene.

I 2008 ble selskapets finansielle stilling, i likhet med selskapene som gikk

konkurs i 2009, kraftig forverret. Ledelsen avla også dette året årsregnskapet

under utvilsom fortsatt drift til tross for 6 utslag på indikatorene;

rentabilitetsindikatorene, likviditetsindikatorene og Altman Z-score. Samtlige

indikatorer ble kraftig forverret i løpet av året. Til tross for at selskapet våren 2009

inngikk avtale med DnB NOR og gründerne bak selskapet om refinansiering av

konsernet (se side 19 i årsrapporten), mener vi årsregnskapet burde vært avlagt

under usikker fortsatt drift, og at ledelsen burde informert om usikkerheten. Dette

begrunner vi i selskapets svake likviditet, negativ arbeidskapital på MNOK 815

og en bankbeholdning på MNOK 72. Vi mener også at ledelsen burde gitt

ytterligere informasjon om usikkerheten, da med tanke på de finansielle

urolighetene høsten 2008. Som et resultat av ovennevnte mener vi derfor at

ledelsen ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om

fortsatt drift.

Selskapets finansielle stilling var fortsatt svak i 2009, men noe bedret grunnet

med tanke på refinansieringen som ble gjort. Dette året hadde selskapet kun utslag

på 3 indikatorer, men som de foregående årene var selskapets cash flow fra drift

negativ. Til tross for tidligere år avla selskapet i 2009 årsregnskapet under

vesentlig usikker fortsatt drift. Dette begrunnes med høy likviditetsrisiko, da cash

flow fra drift fortsatt er negativ, og selskapet er avhengig av at denne blir positiv

for egenfinansiering av investeringer i fremtiden. Som et ledd i å bedre

likviditeten informerer ledelsen om en fremforhandlet finansieringsløsning, som

skal vurderes på selskapets generalforsamling i mai 2009. I tillegg har selskapet

sikret seg en kontrakt med Studentskipnaden i Bergen om bygging av 730

hybelenheter, med en kontraktsverdi lik MNOK 305. Med tanke på få

indikatorutslag, bekreftelse av vesentlig usikkerhet, redegjørelse av usikkerheten


Side 93

knyttet selskapets cash flow samt iverksetting av tiltak, mener vi selskapets

vurdering og grad av informasjon vedrørende fortsatt drift er tilfredsstillende.

2010 var et nytt utfordrende år for selskapet. Selskapets finansielle stilling var

fortsatt svak, utslag på 2 indikatorer, men deriblant meget svak lønnsomhet og

likviditet. Årsregnskapet er avlagt under usikker fortsatt drift, grunnet at selskapet

har tro på igangsatt restrukturering som vil bedre situasjonen. Selv med tanke på

dårlig lønnsomhet og anstrengt likviditet, mener vi selskapets vurdering og grad

av informasjon vedrørende fortsatt drift er tilfredsstillende. Dette med bakgrunn i

få indikatorutslag, og at ledelsen har bekreftet usikkerhet.

Da selskapet begjærte oppbud 27. september 2011, har vi også gjennomgått

kvartalsrapporten for andre kvartal, som ble offentliggjort 23. august 2011, ca en

måned før konkursen. Ledelsen opplyser ikke eksplisitt om selskapets evne til

fortsatt drift, men informerer, som tidligere år, at de er inne i en oppryddings- og

restruktureringsfase. Mer detaljer vedrørende dette gis ikke, og den gitte

informasjonen anses av oss å være repetisjon fra tidligere år. Videre informeres

det om at selskapet anser at likviditetssituasjonen kan bli utfordrende andre halvår

av 2011, og at de i denne sammenhengen er i dialog med sin

hovedbankforbindelse. Videre utrykker selskapet bekymring over at gjelden er

høy i forhold til at eiendelene er lite likvide og genererer begrenset med inntekter.

Det er rimelig å hevde at de sistnevnte momentene er å anse som generelle

momenter. Ytterligere inngående informasjon vedrørende begge forholdene gis

ikke. Det må forventes at selskapet eksplisitt bekrefter fortsatt drift, samt gir

informasjon om sitt syn på evnen til videre drift og i større grad redegjør for

usikkerheten som foreligger. Dette mener vi ikke er gjort tilfredsstillende da

informasjonen er gitt i generell form. Kun en måned senere måtte selskapet

begjære oppbud da de ikke fikk i orden en restruktureringsavtale med selskapets

hovedbankforbindelse.

Oppsummering


vi anser ikke å være tilfredsstillende vedrørende selskapets evne til fortsatt drift

summerer seg opp til å bli 11. Dette utgjør en prosentandel på 52 % sett opp mot

antallet årsregnskap innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på

48 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende.


Side 94

5.3 Er revisors vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i

revisjonsberetningen, i samsvar med LRR § 5-6 og ISA 570?

Revisor skal, på grunnlag av de innhentede revisjonsbevisene, gi uttrykk for en

mening om hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller

forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil av betydning om selskapets

evne til fortsatt drift. Analysen har derfor som formål å gi en oversikt over antallet

revisjonsberetninger hvor revisor, hensyntatt antall indikatorutslag, har gitt

uttrykk for enten en feil eller korrekt mening om den respektives evne til fortsatt

drift. For å kunne ta stilling til dette ser vi på konklusjonene gitt i hver

revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift opp mot antall indikatorutslag det

tilknyttede årsregnskapet viser. I likhet med avsnittet om analyse av årsregnskapet

og årsberetningen, velger vi her å splitte analysen opp i de ulike

selskapsgruppene.

5.3.1 Selskaper med negativ egenkapital

Vedleggshenvisning: 9.1

Figur 38: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt

drift, selskaper med negativ egenkapital 2007-2011


Side 95

Som figur 38 viser, er i alt 39 revisjonsberetninger gjennomgått blant selskapene

med negativ egenkapital, hvor revisor i et antall på 16 har konkludert at det

hverken foreligger usikkerhet eller vesentlig usikkerhet knyttet selskapenes evne

til fortsatt drift, og at ledelsens opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift er

i samsvar med lov og forskrifter, jf. LRR § 5-6 (4) nr. 4. I 23 av

revisjonsberetningene har revisor konkludert i henhold til ISA 570 pkt. 19, ved at

en presisering er gitt vedrørende ledelsens vurdering av fortsatt drift. De neste

avsnittene vil redegjøre nærmere for disse konklusjonene, og hvorvidt revisors

uttrykte mening i revisjonsberetningene er i henhold til kravene som pålegges

revisor i LRR § 5-6 og ISA 570.

Rene revisjonsberetninger

Ren beretning – ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift

I 12 av 16 tilfeller av rene revisjonsberetninger, har ledelsen uttrykt samme

mening som revisor, at det ikke foreligger usikker eller vesentlig usikkerhet

knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets

evne til fortsatt drift. Ser man på årsregnskapene til disse 12 revisjonsberetningene

opp mot antall indikatorutslag viser indikatoranalysen i vedlegg 9.1 at 6 av

årsregnskapene har utslag på 0-2 indikatorer. Dette betyr at graden av usikkerhet

anses å være på et lavt nivå, og at både ledelsen og revisor således har grunnlag

bak deres vurdering av utvilsom fortsatt drift. Imidlertid knyttes de resterende 6

rene revisjonsberetningene, hvor ledelsen har bekreftet utvilsom fortsatt drift, til

årsregnskap med henholdsvis 3-5 og 6-8 indikatorutslag. Disse er 50 % likt fordelt

mellom de to sistnevnte indikatorintervallene.

3-5 utslag på finansielle indikatorer

Revisjonsberetningene tilhørende årsregnskap med utslag på 3-5 indikatorer

gjelder Reservoir Exploration Technology ASA for 2008, Norse Energy Corp.

ASA for 2009 og Blom ASA for 2010. Reservoir Exploration Technology ASA

har utslag på 5 indikatorer i 2008, deriblant likviditetsindikatorene arbeidskapital

og likviditetsgrad 1. Som nevnt under avsnittet 5.2.1 viser årsregnskapet en

negativ arbeidskapital på MUSD 120, som sett opp mot likviditeten i selskapet, da

særlig selskapets bankbeholdning som kun utgjør MUSD 2,7, må anses å være på

et nivå som truer selskapets evne til videre drift. Selskapet har dog en


Side 96

kassekredittgrense på MUSD 110, men denne kan kun trekkes ytterligere dersom

en covenant (lånebetingelse) på 35 % egenkapitalandel er oppfylt. Da selskapet pr.

31.12.2008 bekrefter at de er i brudd med lånebetingelsen, er det rimelig å hevde

at tilgangen på kassekreditten er begrenset, noe som forverrer

likviditetssituasjonen ytterligere. Selskapet har iverksatt tiltak i 2009 for å

forbedre likviditets- og soliditetssituasjonen, men pr. 31.12.2008 anses

likviditetssituasjonen som usikker. I tillegg informerer ledelsen om

covenantsbrudd relatert til egenkapitalandelen pr. 31.12.08. Tatt i betraktning

ovennevnte forhold, mener vi at revisor burde ha tilføyd et presiseringsavsnitt i

revisjonsberetningen som kommenterte forholdene, og således at revisors ikke har

gjort en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift i henhold til

LRR. § 5-6 og ISA 570.

Årsregnskapet til Norse Energy Corp. ASA for 2009 viser utslag på 4 indikatorer,

henholdsvis rentabilitets- og likviditetsindikatorene. Likviditetsgrad 1 er beregnet

til å være 0,34, og årsregnskapet viser en negativ arbeidskapital på MUSD 147,3.

Tilgang på frie likvider i form av bankbeholdning utgjør MUSD 37,3 i tillegg til

en kassekredittilgang på MUSD 21,8 (denne var pr. 31.12.09 trukket tilsvarende

MUSD 19,2). Tallene viser at selskapets likviditetssituasjon er anstrengt, i tillegg

til at selskapet er i brudd med tre covenants gjeldende i USA. Som følge av

covenantsbrudd, er en andel av rentebærende gjeld omklassifisert fra langsiktig til

kortsiktig, og sum rentebærende gjeld som forfaller innen ett år er ifølge note 17

til årsregnskapet summert til å være MUSD 158,2. Selskapet har dog iverksatt

tiltak for å forbedre selskapets finansielle posisjon ved å gjennomføre en emisjon

11. januar 2010 tilsvarende MNOK 300, men selv etter denne emisjonen befinner

selskapet seg i en situasjon med negativ arbeidskapital, og følgelig anstrengt

likviditet. Det samme gjelder for Blom ASA da årsregnskapet for 2010 viser

utslag på 5 indikatorer, med arbeidskapital som den mest betydningsfulle

indikatoren. Den negative arbeidskapitalen er på MNOK 180,2, bankbeholdning

utgjør MNOK 95,8, og ubenyttede trekkfasiliteter er på MNOK 11. Selskapet

informerer om brudd på tre covenants, i tillegg til at det kan nevnes at cash flow

fra drift er negativ med MNOK 69. Til slutt kan det også nevnes at et

obligasjonslån pålydende MNOK 299 har forfall innen ett år, da dette er blitt

omklassifisert fra langsiktig til kortsiktig som følge av brudd på covenants.


Side 97

Vi mener, hensyntatt ovennevnte forhold, samt den generelle turbulente globale

situasjonen som eksisterte i 2009 og til dels i 2010, at revisorene i begge årene

burde ha tilføyd et presiseringsavsnitt som kommenterte forholdene. Dette er i

samsvar med diskusjonen i avsnitt 5.2.1 under ”ledelsen bekrefter utvilsom

fortsatt drift”, hvor vi konkluderte med at ledelsen burde ha avlagt årsregnskapet

under forutsetning om usikkerhet.

6-8 utslag på finansielle indikatorer

Årsregnskap med 6-8 utslag gjelder Reservoir Exploration Technology ASA for

2007, Interoil Exploration & Production ASA for 2007 og Blom ASA for 2011.

Alle har 6 utslag, hvor de to sistnevnte har utslag på alle indikatorene utenom

likviditet, mens førstnevnte har utslag på alle utenom finansiering- og

soliditetsindikatorene. For 2007 har Reservoir Exploration Technology ASA

negativ arbeidskapital på MUSD 11,9, negativ cash flow fra drift tilsvarende

MUSD 8,4 i tillegg til at de informerer at de pr. 31.12.07 er i brudd med covenant

relatert til egenkapitalandel, og således er MUSD 72,3 (tilsvarende MNOK 400)

reklassifisert til kortsiktig gjeld. Dog har selskapet fått godkjent utsettelse av

bruddet, en såkalt ”waiver” fra obligasjonseierne, noe som innebærer at ledelsen

har fått ni måneder på å rette forholdet. Det er rimelig å hevde at disse forholdene

forårsaker usikkerhet knyttet selskapets mulighet til å innfri fremtidige

forpliktelser og sikre videre drift, og således noe revisor burde presisere i


Et viktig forhold bør trekkes frem vedrørende årsregnskapene til Interoil

Exploration & Production ASA for 2007 og Blom ASA 2011, nemlig at de viser

at styrets handleplikt er utløst. Dersom ikke ledelsen/styret handler umiddelbart

når handleplikten inntrer, skal revisor skrive nummerert brev, jf. LRR § 5-2 (4) nr.

4. Revisor skal enten gi en presisering eller forbehold i revisjonsberetningen

dersom styret ikke har oppfylt sin handleplikt, da dette kan medføre ansvar for

styret, jf. LRR § 5-6 (7), jf avsnitt 3.2.5.4 i undersøkelsens teoridel.

Med bakgrunn i ovennevnte mener vi at revisor, for årsregnskapene 2007 og 2011

for alle tre ovennevnte selskaper, skulle avgitt revisjonsberetninger med minimum

en presisering, og således har revisor ikke oppfylt de krav og plikter som pålegges

dem i deres vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift.


Side 98

Ren beretning – ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift

Kun ett tilfelle er avdekket i analysegjennomgangen hvor revisor har avgitt ren

revisjonsberetning hvor ledelsen selv har bekreftet at det foreligger usikkerhet

vedrørende evnen til fortsatt drift. Ledelsens bekreftelse av usikkerhet er i

samsvar med de 8 indikatorutslagene analysen viser (selv om ledelsen eksplisitt

ikke bekrefter usikkerheten som vesentlig), og gjelder Nattopharma ASA for

2010. Årsregnskapet viser utslag på følgende indikatorer:

rentabilitet

o negativ totalkapitalrentabilitet på -111 %

o negativ resultatgrad på -48,63 %

likviditet

o likviditetsgrad 1 på 0,15

o negativ arbeidskapital tilsvarende MNOK 17,6

o negativ cash flow fra drift på MNOK 10

finansiering og soliditet

o negativ gjeldsgrad på -1,36

o handleplikt

Altmans Z-score

o z-score på 1,34

Styrets handleplikt er også utløst, og ledelsen informerer i årsregnskapet at

nødvendige tiltak er iverksatt (etter balansedagen) for å rette opp i forholdet,

deriblant fortrinnsrettet emisjon, 50 % konvertering av obligasjonslån på MNOK

17, utvidet frist på låneforfall og innvilgelse av to ekstralån. Tatt i betraktning

utslag på samtlige indikatorer, at styret har iverksatt ovennevnte forhold, og siden

ledelsen selv bekrefter usikkerheten, mener vi at disse forholdene samlet er såpass

avgjørende for selskapets evne til fortsatt drift, at revisor burde kommentert

forholdene i form av en presisering i revisjonsberetningen.

Ren beretning – ledelsen bekrefter vesentlig usikker fortsatt drift

Ledelsen i Transeuro Energy Corp. har for årsregnskapet 2007 (s7

indikatorutslag), 2008 (8 indikatorutslag) og 2009 (4 indikatorutslag) bekreftet at

det foreligger vesentlig usikkerhet vedrørende evnen til fortsatt drift. Bakgrunnen


Side 99

for en slik vurdering er ifølge ledelsen blant annet (for en mer utfyllende liste over

risikoforhold, se vedlegg 4.1):

Negativ arbeidskapital (2007 og 2008)

For lite arbeidskapital i forhold til forpliktelser (2009)

Akkumulert negativ annen egenkapital (2007 og 2008)

Mulig tvist som kan resultere i en forpliktelse tilsv. MUSD 13,5 (2008)

Brudd med covenant og risiko for å miste lisenser (2007 og 2008)

Negativ cash flow fra drift (alle 3 årene)

Tilførsel av ny kapital i, enten ny egenkapital eller lån (alle 3 årene)

Styrets handleplikt er også utløst for alle tre årene. Vi mener at ovennevnte

forhold, i tillegg til styrets handleplikt og øvrige momenter nevnt i vedlegg 4.1, er

med på å true selskapets evne til fortsatt drift i vesentlig stor grad, og således noe

revisor burde informere brukerne av regnskapet i form av et presiseringsavsnitt i

hvert av de tre revisjonsberetningene.

Revisjonsberetninger med presisering

Vår gjennomgang viste at i alt 23 av 39 revisjonsberetninger er avgitt med

presisering. Analysen viste at 2 av tilfellene gjaldt der ledelsen har bekreftet

fortsatt drift til å være utvilsom, men hvor antall indikatorutslag er på 6-8. Da 6-8

utslag indikerer vesentlig usikkerhet kan det konkluderes med at revisors

vurdering er i samsvar med graden av usikkerhet som analysen indikerer, og

således foretatt en tilfredsstillende vurdering. De resterende 21

revisjonsberetningene er knyttet til årsregnskap som har utslag på enten 3-5 eller

6-8 indikatorer, og hvor ledelsen enten har bekreftet usikker eller vesentlig

usikker fortsatt drift. Revisors vurdering og konklusjon av selskapenes evne til

fortsatt drift samsvarer med både ledelsens vurdering, samt graden av usikkerhet

som fremkommer av indikatoranalysen. Med bakgrunn i sistnevnte er det rimelig

å hevde at samtlige 23 presiseringer i de respektive revisjonsberetningene, som er

gitt etter en vurdering revisor har gjort av selskapenes evne til fortsatt drift, er å

anse som tilfredsstillende og i samsvar med LRR. § 5-6 og ISA 570.


Side 100

Oppsummering


foretatt av revisor vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke


26 % sett opp mot antallet revisjonsberetninger innenfor denne selskapsgruppen.

Den resterende andelen på 74 % er således analysert og vurdert å være

tilfredsstillende.

5.3.2 Selskaper med lav egenkapital


Som figur 39 viser, er i alt 50 revisjonsberetninger gjennomgått blant selskapene

med lav egenkapital, hvor revisor i et antall på 40 har konkludert at det hverken

foreligger usikkerhet eller vesentlig usikkerhet knyttet selskapenes evne til fortsatt

drift, og at ledelsens opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift er i samsvar

med lov og forskrifter, jf. LRR § 5-6 (4) nr. 4. I 10 av revisjonsberetningene har

revisor konkludert i henhold til ISA 570 pkt. 19, ved at en presisering er gitt

vedrørende ledelsens vurdering av fortsatt drift. De neste avsnittene vil redegjøre

nærmere for disse konklusjonene, og hvorvidt revisors uttrykte mening i

revisjonsberetningene er i henhold til kravene som pålegges revisor i LRR § 5-6

og ISA 570.

Figur 39: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med lav egenkapital 2007-2011


Side 101

Rene revisjonsberetninger


I 34 av 40 tilfeller av rene revisjonsberetninger, har ledelsen uttrykt samme

mening som revisor, at det ikke foreligger usikker, eller vesentlig usikkerhet

knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets

evne til fortsatt drift. Ser man på årsregnskapene til disse 34 revisjonsberetningene

opp mot antall indikatorutslag viser indikatoranalysen ved vedlegg 9.2 at 23 av

årsregnskapene har utslag på 0-2 indikatorer. Det nevnes at tre årsregnskap hadde

mer enn 0-2 utslag blant disse 23, men disse har ved en særskilt vurdering av oss

blitt kategorisert blant 0-2 utslag da vi mener at disse har grunnlag for utvilsom

fortsatt drift (se avsnitt 5.2.2). Et utslag på 0-2 indikatorer betyr at graden av

usikkerhet anses å være på et lavt nivå, og at både ledelsen og revisor således har

grunnlag bak deres vurdering av utvilsom fortsatt drift. Imidlertid knyttes de

resterende 11 rene revisjonsberetningene, hvor ledelsen har bekreftet utvilsom

fortsatt drift, til årsregnskap med henholdsvis 3-5 og 6-8 indikatorutslag, hvor

disse 11 fordeles mellom 10 med 3-5 utslag og 1 med 6-8 utslag.

3-5 indikatorutslag

Revisjonsberetningene tilhørende årsregnskap med utslag på 3-5 indikatorer

gjelder selskaper for følgende år (tall i parentes viser antall indikatorutslag):

Electromagnetic Geoservices ASA 2007 (3) og 2008 (3)

Deep Sea Supply Plc 2007 (3)

American Shipping Comp. ASA 2008 (4), 2009 (5), 2010 (5) og 2011 (4)

Cecon ASA 2008 (4)

Petrolia Drilling ASA 2010 (5)

Telio Holding ASA 2011 (3)

Alle selskapene har utslag på likviditetsindikatorene, hvor American Shipping

Company ASA og Cecon ASA kan trekkes frem som de selskapene med høyest

negativ arbeidskapital, henholdsvis MUSD 519 for førstnevnte (bankbeholdning

utgjør MUSD 72) og MNOK 785 for sistnevnte (bankbeholdning utgjør MNOK

1,4). Det henvises til avsnitt 5.2.2 for diskusjon om situasjonen til American

Shipping Company ASA for 2008. Electromagnetic Geoservices ASA, har


Side 102

negativ cash flow fra drift på henholdsvis MUSD 20,6 i 2007 og MUSD 17,4 i

2008. Antall utslag på indikatorer tilsier at usikkerhet foreligger, samtidig som

ledelsen for samtlige årsregnskap ikke har redegjort for denne usikkerheten.

Hensyntatt sistnevnte burde revisor, i sin vurdering av selskapenes overholdelse

av informasjonsplikt, ha hensyntatt dette forholdet i sin vurdering av selskapenes

evne til fortsatt drift. Vi mener derfor at samtlige 10 revisjonsberetninger burde

inneholdt minimum et presiseringsavsnitt som kommenterte

usikkerhetsforholdene, og at revisor således ikke har foretatt en tilfredsstillende

vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift i henhold til LRR. § 5-6 og ISA

570.

6-8 indikatorutslag

En revisjonsberetning er knyttet et årsregnskap som viser utslag på 6 indikatorer.

Dette gjelder Electromagnetic Geoservices ASA for 2009. Forholdene er diskutert

i avsnitt 5.2.2, og repeteres derfor ikke her. Da analysen viser en situasjon hvor

ledelsen ikke har redegjort for usikkerhet selv om antall utslag er på 6 indikatorer

og fortsatt drift derfor er beheftet med vesentlig usikkerhet, mener vi at revisor

burde ha kommentert forholdene ved å tilføye et presiseringsavsnitt i

revisjonsberetningen. Da dette ikke er gjort, mener vi at revisor for året 2009 ikke

har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift.


Dette tilfellet knytter seg, som tilfellet i forrige avsnitt, til selskapet

Electromagnetic Geoservices ASA for 2010. Årsregnskapet viser utslag på

samtlige indikatorer, noe som i stor grad indikerer at det foreligger vesentlig

usikkerhet knyttet selskapets evne til fortsatt drift. Ledelsen har selv bekreftet at

det foreligger usikkerhet, noe som skyldes at selskapet har:

negativ arbeidskapital tilsvarende MUSD 20

negativ cash flow fra drift på MUSD 20,4

gjeldsgrad på 51,64

handleplikt

negativ totalkapitalrentabilitet og resultatgrad hhv. -44,3 % og 33 %


Side 103

Revisor har dog utstedt en ren revisjonsberetning, selv om ovennevnte forhold

truer selskapet. Det er rimelig å hevde at revisjonsberetningen burde ha inneholdt

en presisering vedrørende den vesentlige usikkerheten knyttet selskapets mulighet

for fortsatt drift, og at revisor ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av de

hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil av betydning om

selskapets evne til fortsatt drift.

Ren beretning – ledelsen har ikke bekreftet fortsatt drift

I alt 5 årsregnskap er i analysegjennomgangen vurdert å ikke være avlagt i

samsvar med rskl. § 3-3a (7). Bakgrunnen til dette er, som tidligere nevnt, at ingen

bekreftelse er gitt i årsberetningen om at årsregnskapet er avlagt med

utgangspunkt i forutsetningen om fortsatt drift, som krevd i rskl. § 3-3a (7) første

punkt. Vår vurdering av dette er at ledelsen i samtlige 5 årsregnskap derfor ikke

har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift, da ingen informasjon er

gitt vedrørende dette. Da dette er tilfellet, mener vi at revisor, som følge av rene

revisjonsberetninger for alle 5 årsregnskapene, ikke har foretatt sin vurdering i

henhold til det som kreves av LRR § 5-6 og ISA 570. Da ledelsen ikke har

informert tilstrekkelig, burde revisor som minimum ha tilføyd et

presiseringsavsnitt i samtlige 5 årsregnskap, da revisor gjennom

revisjonsberetningen skal uttale seg om forutsetningen om fortsatt drift er i

samsvar med lov og forskrifter. I realiteten skal revisor avgi revisjonsberetning

med forbehold, eventuelt negativ konklusjon, i de tilfellene ledelsen ikke har

informert tilstrekkelig om forutsetningen om fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 20. Vi

mener derfor at revisor i samtlige 5 revisjonsberetninger ikke har foretatt en

tilfredsstillende vurdering i samsar med ovennevnte paragraf og lovbestemmelser.


Vår gjennomgang viste at i alt 10 av 50 revisjonsberetninger er avgitt med

presisering. Analysen viste at ovennevnte 10 revisjonsberetninger er knyttet til

årsregnskap som har utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer, og hvor ledelsen

enten har bekreftet usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Revisors vurdering

og konklusjon av selskapenes evne til fortsatt drift samsvarer med både ledelsens

vurdering, samt graden av usikkerhet som fremkommer av indikatoranalysen.

Med bakgrunn i sistnevnte er det rimelig å hevde at samtlige 10 presiseringer i de


Side 104

respektive revisjonsberetningene, som er gitt etter en vurdering revisor har gjort

av selskapenes evne til fortsatt drift, er å anse som tilfredsstillende og i samsvar

med LRR. § 5-6 og ISA 570.

Oppsummering


foretatt av revisor vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke


34 % sett opp mot antallet revisjonsberetninger innenfor denne selskapsgruppen.

Den resterende andelen på 66 % er således analysert og vurdert å være

tilfredsstillende.



Figur 40: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, konkursselskaper 2007-2011

Som nevnt i avsnitt 4.3.2 er det utstedt 14 revisjonsberetninger knyttet 21 års- og

kvartalsregnskap. Fordelingen er 8 rene, og 6 med presisering.


Side 105


Et antall på 6 revisjonsberetninger faller innenfor denne kategorien.

Årsregnskapene knyttet 2 av 6 rene revisjonsberetninger viser utslag på 0-2

indikatorer, noe som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Dette gjelder

for selskapene Scan Geophysical ASA og Faktor Eiendom ASA for året 2007.

Ability Drilling ASA viser utslag på 3 indikatorer, henholdsvis

rentabilitetsindikatorene og cash flow fra drift. Hensyntatt informasjonen gitt av

selskapet, og hvilke indikatorer som viser utslag, har vi vurdert disse blant 0-2

gruppen, og således at grunnlaget for utvilsom fortsatt drift foreligger, se også

avsnitt 5.2.3. I disse tre tilfellene har både ledelsen og revisor vurdert det samme,

og vår analysegjennomgang viser at det foreligger grunnlag bak en slik vurdering

av utvilsom fortsatt drift. Dette betyr at vi er enige i at ovennevnte tre

revisjonsberetninger er rene, og således at revisor har foretatt en tilfredsstillende

vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift.

3-5 indikatorutslag

Blant de selskapene som viser utslag på 3-5 indikatorer, finner vi årsregnskapene

for PetroProd. LTD (4 indikatorutslag) og Exense ASA (5 indikatorutslag), begge

for året 2007. Førstnevnte har utslag på rentabilitetsindikatorene, cash flow fra

drift og Altmans Z-score, mens annennevnte har utslag på

rentabilitetsindikatorene, likviditetsindikatorene samt Altmans Z-score. Da nivået

for de fleste indikatorutslagene er høye (det presiseres at bankbeholdning i Exense

ASA utgjør MNOK 2,2, negativ arbeidskapital er MNOK 15,3), foreligger det

forhold som er med på å true selskapenes evne til fortsatt drift. Revisor burde gjort

regnskapsbrukerne oppmerksom på disse usikkerhetsforholdene, og tilføyd et

presiseringsavsnitt i begge selskapenes revisjonsberetning. Således mener vi

derfor at revisor ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering i begge tilfellene.

6-8 indikatorutslag

Faktor Eiendom viser utslag på 6 indikatorer for årsregnskap 2008. Selskapet

nevner en del tiltak på å forbedre egenkapitalen, deriblant tilførsel av ny

egenkapital gjennom ny avtale med eksisterende kreditorer, samt økt opplåning av

selskapets eiendommer, hvor begge tiltakene skal føre til ny egenkapital

tilsvarende MNOK 225. Begge tiltakene forventes sluttført medio 2009. Da


Side 106

tiltakene ikke er sluttført enda, og det er rimelig å hevde at det foreligger

usikkerhet knyttet utfallet, i tillegg til graden av usikkerhet som indikeres av 6

indikatorutslag, mener vi at revisor burde ha påpekt forholdene i form av et

presiseringsavsnitt i revisjonsberetningen. Vi mener at revisor i dette tilfellet ikke

har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift.


Faktor Eiendom viser utslag på 2 indikatorer for årsregnskap 2010, nemlig

rentabilitetsindikatorene. Antall indikatorutslag tilsier at det foreligger grunnlag

for utvilsom fortsatt drift. Vi mener at revisor i dette tilfellet, med utgangspunkt i

graden av usikkerhet som indikeres av indikatoranalysen, har foretatt en

tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, og at en ren

revisjonsberetning således er gitt på riktig grunnlag.


Som vedlegg 9.3 viser, har vi kommet frem til at 6 av 14 revisjonsberetninger er

avgitt med presisering. Analysen viste at ovennevnte 6 revisjonsberetninger er

knyttet til årsregnskap som har utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer, og hvor

ledelsen enten har bekreftet usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Revisors

vurdering og konklusjon av selskapenes evne til fortsatt drift samsvarer med både

ledelsens vurdering, samt graden av usikkerhet som fremkommer av

indikatoranalysen. Med bakgrunn i sistnevnte er det rimelig å hevde at samtlige 6

presiseringer i de respektive revisjonsberetningene, som er gitt etter en vurdering

revisor har gjort av selskapenes evne til fortsatt drift, er å anse som

tilfredsstillende og i samsvar med LRR. § 5-6 og ISA 570.

Oppsummering


foretatt av revisor vedrørende konkursselskapenes evne til fortsatt drift som vi

mener ikke er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 3. Dette utgjør en

prosentandel på 21 % sett opp mot antallet revisjonsberetninger innenfor denne

selskapsgruppen. Den resterende andelen på 79 % er således analysert og vurdert

å være tilfredsstillende.


Side 107

6. Konklusjon

Oppgavens problemstilling har vært å vurdere om ledelsen og revisor i børsnoterte

selskaper med lav eller negativ egenkapital, samt konkursselskaper, har foretatt en

tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift for perioden 2007-

2011. For å kunne besvare på problemstillingen, har vi analysert informasjonen

gitt i årsregnskapene og revisjonsberetningene. Nedenfor gis en oversikt over våre

funn summert for alle selskapsgruppene, fordelt på henholdsvis ledelsens og

revisors vurdering.

6.1 Er ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i

årsregnskap og årsberetningen, i samsvar med IAS 1 pkt. 25, rskl. § 3-3a

(7) og NRS 16 pkt. 2.8?

Figur 41: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt drift-vurderinger foretatt av ledelsen, alle selskapsgrupper 2007-2011

Som figur 41 viser resulterte analysegjennomgangen i at ledelsens fortsatt drift-

vurdering ikke er å anse som tilfredsstillende i totalt 45 av 110 årsregnskap. Dette

tilsvarer 41 % av alle gjennomgåtte årsregnskap. Konklusjonen vil således her

være at fortsatt drift-vurderinger i 45 årsregnskap ikke er å anse å være i samsvar

med IAS 1 pkt. 25, rskl. § 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8. Det er rimelig å hevde at

prosentandelen på 41 % er å anse som oppsiktsvekkende høy, og noe som ikke

forventes av ledelsen i børsnoterte selskaper. En av årsakene bak den høye

prosentandelen kan skyldes de utfordringene ledelsen i selskaper med finansielle

problemer står overfor når det kommer til å foreta en objektiv vurdering av

selskapets evne til fortsatt drift. Det er rimelig å hevde at de fleste vurderingene er

optimistisk subjektivt forankret, noe som innebærer at ledelsen er optimister med

tanke på selskapets økonomiske fremtid selv om det i realiteten foreligger

usikkerhet. Dette kan igjen føre til at ledelsen ikke erkjenner og således ikke

65

45

0

10

20

30

40

50

60

70

Alle selskapsgrupper 2007-2011

Antall årsregnskap

(N = 110)

Tilfredstillende

Ikke tilfredsstllende


Side 108

redegjør for denne usikkerheten og eventuelle tiltak. Bakgrunnen for dette kan

tenkes å være at selskapet vil unngå negativ omtale, og således opprettholde

forretningsmuligheter overfor kunder, leverandører, kreditorer og fremtidige

investorer.

6.2 Er revisors vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i

revisjonsberetningen, i samsvar med LRR § 5-6 og ISA 570?

Figur 42: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt drift-vurderinger foretatt av revisor, alle selskapsgrupper 2007-2011

Som figur 42 viser resulterte analysegjennomgangen i at revisors fortsatt drift-

vurdering ikke er å anse som tilfredsstillende i totalt 30 av 103 årsregnskap. Dette

tilsvarer 29 % av alle gjennomgåtte revisjonsberetninger. Konklusjonen vil

således her være at fortsatt drift-vurderinger i totalt 30 revisjonsberetninger ikke

er å anse å være i samsvar med LRR § 5-6 og ISA 570. En av årsakene bak den

relativt høye prosentandelen kan være grensedragningen mellom det å til enhver

tid være samfunnets tillitsmann versus det å være ledelsens sparringspartner. En

slik grensedragning innebærer at revisor innehar både objektive og subjektive mål,

hvor de objektive formålene er å ivareta regnskapsbrukernes interesser, mens de

subjektive reflekterer revisors egeninteresse. Det er rimelig å hevde at et

klientforhold med et selskap registrert på Oslo Børs, betyr mye for et

revisjonsselskap i form av anerkjennelse av faglig kompetanse, høye honorarer og

status. Konsekvensen av en mulig uoverensstemmelse med ledelsens vurdering

vedrørende fortsatt drift, kan være at klientforholdet blir anstrengt, som i verste

fall kan resultere at klientforholdet opphører. Et resultat av sistnevnte kan være at

revisor er mer tilbøyelig til å gå god for fortsatt drift-vurderingen som er foretatt

av ledelsen, og således utstede ren revisjonsberetning, selv om det i realiteten

73

30

0

20

40

60

80

Alle selskapsgrupper 2007-2011

Antall revisjons-

beretninger

(N = 103)

Tilfredstillende

Ikke tilfredsstllende


Side 109

skulle blitt utstedt en revisjonsberetning med enten presisering, forbehold eller

negativ konklusjon vedrørende selskapets evne til fortsatt drift.

6.3 Forslag til forbedringer knyttet ledelsens og revisors vurdering av

fortsatt drift

Som nevnt i teoridelen, avsnitt 3.3.3 og 3.3.4, har det blitt foreslått mulige

forbedringstiltak knyttet ledelsen og revisors vurdering av fortsatt drift, jf.

Sharman-rapporten og IAASBs rapport om forbedring av revisors fortsatt drift-

rapportering. Etter å ha gjennomgått samtlige årsregnskap og

revisjonsberetninger, stiller vi oss positive til de foreslåtte tiltakene til

forbedringer.

Vår oppfatning etter analyse av informasjonen gitt vedrørende fortsatt drift, er at

det gjennomgående er gitt for lite opplysninger, eventuelt opplysninger i svært

generell form, vedrørende usikkerheten som truer selskapets evne til fortsatt drift.

Da dette er tilfellet i de fleste årsregnskapene hvor ledelsens vurdering er funnet å

ikke være tilfredsstillende, følger det således at det også er gitt lite informasjon

vedrørende eventuelle konkrete tiltak for å forbedre selskapets finansielle

situasjon. Videre mener vi at ledelsen må få et sterkere, og mer bevisst forhold til

de plikter og krav som pålegges dem i forbindelse med deres vurdering av fortsatt

drift, da særlig med tanke på en tilstrekkelig redegjørelse av de

usikkerhetsmomenter som truer evnen til fortsatt drift, jf. rskl. § 3-3a (7) annet

punkt, samt opplysning om eventuelle konkrete tiltak i samsvar med tredje punkt i

sistnevnte paragraf.

Vedrørende forslagene knyttet til forbedring av revisors rapportering, mener vi

også, i likhet med ovennevnte komiteer, at revisors vurdering av fortsatt drift bør

vies mer oppmerksomhet i revisjonsberetningen. Hovedproblemet etter vår

oppfatning, knyttet til de revisjonsberetningene som ikke anses som

tilfredsstillende, er at det ikke nevnes noe vedrørende grunnlaget for hvorfor det

avgis en beretning med positiv konklusjon knyttet selskapets evne til fortsatt drift.

En slik begrunnelse mener vi, i likhet med Sharman- og IAASBs rapport, bør

fremkomme uavhengig av om revisor anser ledelsens vurdering som


Side 110

tilfredsstillende eller ikke. Dette vil være med på å sikre regnskapsbrukeren et

godt grunnlag for beslutningstaking, gjennom relevant og pålitelig informasjon

vedrørende selskapets evne til fortsatt drift.


Side 111

Litteraturliste Aarbakke, Magnus, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan

Skåre. 2012. Aksjeloven og allmennaksjeloven: lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) : kommentarutgave. Oslo: Universitetsforl.

Alexander, David, Ann Jorissen og Anne Britton. 2011. International financial reporting and analysis. Andover: South-Western Cengage Learning.

Altman, Edward I. 1968. "Financial Ratios, Discriminant Analysis and the Prediction of Corporate Bankruptcy." The Journal of Finance, XXIII (4): 589-609.

Altman, Edward I. og Edith Hotchkiss. 2006. Corporate financial distress and bankruptcy: predict and avoid bankruptcy, analyze and invest in distressed debt. Hoboken, N.J.: Wiley.

Andresen, Svein A. og Bjørn Lund. 2010. "Utenlandske selskaper notert på Oslo Børs." Revisjon og regnskap, nr.4: 20-22.

Argenti, John. 1976. "Corporate planning and Corporate Collapse " Long Range Planning, 9 (6): 12-17.

Banken, Kjell og Tor Busch. 1999. Analyse av finansregnskapet. [Oslo]: Tano Aschehoug.

Bryman, Alan og Emma Bell. 2011. Business research methods. Oxford: Oxford University Press.

Bråthen, Tore. 2001a. "Forsvarlig egenkapital." Magma, nr. 5. ———. 2001b. "Styrets handleplikt ved tap av egenkapital." Magma, nr. 6. ———. 2009. Styremedlem og aksjonær. Bergen: Fagbokforl. Børresen, Pål. 2007. Konkurs: enkeltforfølgning, gjeldsforhandlinger og konkurs.

Oslo: Cappelen akademisk forl. CFA. 2012. "CFA Institute Survey on “Going Concern”". CFA Institute Hentet

21.04 2013. http://blogs.cfainstitute.org/marketintegrity/2012/05/22/continued-concern-for-going-concern-reporting/.

Coldwell, David og F. J. Herbst. 2004. Business Research. 2 vols. Juta and Company Ltd, 2004: Juta and Company Ltd, 2004.

Cooper, Donald R. og Pamela S. Schindler. 2011. Business research methods. New York: McGraw-Hill.

CRS Turnaround Management. 2011. "Z-Score distress prediction model" Hentet 01.05 2013. http://www.turnaround-sa.com/turnaround%20situations/z-score.php.

Dahle, Eirik Vegem og Thomas Oma. 2009. "Finanskrisen: konsekvenser for norsk næringslivs finansieringsmuligheter og bedrifters respons" [Masteroppgave, Norges Handelshøyskole] Hentet 19.04 2013. http://brage.bibsys.no/nhh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_23648/1/Dahle%20og%20Oma%202009.pdf.

Drivdal, Merethe. 2012. Regnskapsrapportering når konkurs truer: praktisering av forutsetning om fortsatt drift. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

FASB. 2008. "Exposure Draft, Going Concern" Hentet 09.04 2013. http://www.fasb.org/jsp/FASB/FASBContent_C/ProjectUpdatePage&cid=1176160506645.

http://blogs.cfainstitute.org/marketintegrity/2012/05/22/continued-concern-for-going-concern-reporting/

http://blogs.cfainstitute.org/marketintegrity/2012/05/22/continued-concern-for-going-concern-reporting/

http://www.turnaround-sa.com/turnaround%20situations/z-score.php

http://www.turnaround-sa.com/turnaround%20situations/z-score.php

http://brage.bibsys.no/nhh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_23648/1/Dahle%20og%20Oma%202009.pdf

http://brage.bibsys.no/nhh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_23648/1/Dahle%20og%20Oma%202009.pdf

http://www.fasb.org/jsp/FASB/FASBContent_C/ProjectUpdatePage&cid=1176160506645



Side 112

———. 2013. "Project update, Going Concern" Hentet 28.07 2013. http://www.fasb.org/jsp/FASB/FASBContent_C/ProjectUpdatePage&cid=1176160506645.

Fischler, Abraham S. 2012. "Mixed Methods". NOVA Southeastern University Hentet 23.04 2013. http://www.fischlerschool.nova.edu/Resources/uploads/app/35/files/ARC_Doc/mixed_methods.pdf.

FRC. 2012. "Sharman panel publishes final report and recommendations". Financial Reporting Council Hentet 03.04 2013. http://www.frc.org.uk/News-and-Events/FRC-Press/Press/2012/June/Sharman-panel-publishes-final-report-and-recommend.aspx.

———. 2013. "FRC to adopt lessons from consultation on going concern guidance" Hentet 28.07 2013. http://www.frc.org.uk/News-and-Events/FRC-Press/Press/2013/June/FRC-to-adopt-lessons-from-consultation-on-going-co.aspx.

Ghauri, Pervez N. og Kjell Grønhaug. 2010. Research methods in business studies. Harlow: Financial Times Prentice Hall.

Grimsbu, Joar. 2010. "Styreansvar i økonomiske stressituasjoner". Arntzen de Besche v/ Joar Grimsbu Hentet 18.04.2013. http://www.trondheim-chamber.no/doc/Konkurs%20og%20styreansvar%20v%20Joar%20Grimsbu.pdf.

Gulden, Bror Petter. 2012. Den eksterne revisor. Oslo: Gyldendal akademisk. Gustavsson, Marius. 2011. "Hvorfor ble krisen så mild i Norge?". Minervanett

Hentet 19.04.2013 2011. http://www.minervanett.no/hvorfor-ble-krisen-sa-mild-i-norge/.

Hahn, William. 2011. "Going-Concern Assumption: Its Journey into GAAP." The CPA Jornal, Februar: 26-31.

Hansen, Odd-Birger og Tine Kristiansen. 2012. "Forsvarlig egenkapital og risiko." Revisjon og regnskap, 5: 39-42.

Hellevik, Ottar. 2002. Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforl.

Hoff, Kjell Gunnar. 2010. Bedriftens økonomi. Oslo: Universitetsforl. Huneide, Jens Erik , Kirsten Pedersen, Hans Robert Schwencke og Dag Olav

Haugen. 2012. Årsregnskapet i teori og praksis 2012. Oslo: Gyldendal akademisk.

Huneide, Jens Erik, Kirsten Pedersen, Hans Robert Schwencke og Hans Olav Haugen. 2013. Årsregnskapet i teori og praksis 2012. Oslo: Gyldendal akademisk.

IAASB. 2012. Improving the auditor's report. New York: IAASB. ———. 2013. "Proposed new and revised international standards on auditing"

Hentet 28.07 2013. http://www.ifac.org/news-events/2013-07/iaasb-proposes-standards-fundamentally-transform-auditors-report-focuses-communi.

International Monetary Fund. 2008. "World Economic Outlook, Housing and the Business Cycle." World economic and financial surveys: 282.

Johnsen, Atle og Erlend Kvaal. 1999. Regnskapsloven: kommentarer til lov av 17. juli 1998 nr 56 om årsregnskap m.v. Oslo: Cappelen akademisk forl.

Kjelløkken, Roger. 2010. "Bruk av presiseringer i revisjonsberetningen." Revisjon og regnskap, nr. 1: 54-62.



http://www.fischlerschool.nova.edu/Resources/uploads/app/35/files/ARC_Doc/mixed_methods.pdf

http://www.fischlerschool.nova.edu/Resources/uploads/app/35/files/ARC_Doc/mixed_methods.pdf

http://www.frc.org.uk/News-and-Events/FRC-Press/Press/2012/June/Sharman-panel-publishes-final-report-and-recommend.aspx



http://www.frc.org.uk/News-and-Events/FRC-Press/Press/2013/June/FRC-to-adopt-lessons-from-consultation-on-going-co.aspx



http://www.trondheim-chamber.no/doc/Konkurs%20og%20styreansvar%20v%20Joar%20Grimsbu.pdf



http://www.minervanett.no/hvorfor-ble-krisen-sa-mild-i-norge/

http://www.minervanett.no/hvorfor-ble-krisen-sa-mild-i-norge/

http://www.ifac.org/news-events/2013-07/iaasb-proposes-standards-fundamentally-transform-auditors-report-focuses-communi




Side 113

Konkursrådet. 2010. "Styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapets konkursbo for brudd på oppbudsplikten og handleplikten." [Masteroppgave, Universitet i Oslo.] Hentet 18.04.2013. http://www.konkursradet.no/Styremedlem/Styremedlemmers-erstatningsansvar-overfor-selskapets-konkursbo-for-brudd-p%C3%A5-oppbudsplikten-og-handleplikten-798/#_Toc102161375.

Kvifte, Steinar Sars og André Tofteland. 2008. Finansregnskap: god regnskapsskikk og IFRS. Bergen: Fagbokforl.

Labbe, Gabe. 2011. "2011 Going Concerns: A twelve-year review". Audit Analytics Hentet 25.04 2013. http://www.auditanalytics.com/blog/2011-going-concerns-a-twelve-year-review/.

Lien, Lars Erik. 2012. "Fortsatt drift-forutsetningen." Revisjon og regnskap, nr. 1: 23-25.

Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes. 2011. IFRS på norsk: forskrift om internasjonale regnskapsstandarder. Oslo: Den norske revisorforening.

Nolan, Ronan. 2009. "Going concern - Why Auditors Must Be Specific." Accountancy Ireland, 41 (1): 14-15.

Oslo Børs. "Utvikling Oslo Børs hovedindeks 2008 " Hentet 21.04 2013. http://www.oslobors.no/markedsaktivitet/stockIndexGraph?newt__ticker=OSEBX&newt__menuCtx=1.6.3.

———. 2009. "Blant tidenes beste år på Oslo Børs" Hentet 08.04 2013. http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Om-oss/Presserom/Pressemeldinger/Blant-tidenes-beste-aar-paa-Oslo-Boers.

Pettersen, Lars I. 2009. "Fortsatt drift-forutsetningen." Revisjon og regnskap, nr. 1: 21-25.

Pounder, Bruce. 2012. ""Going concern" gone: here's an update on the status of the FASB's efforts to incorporate "going concern" guidance into U.S. GAAP.". The Free Library Hentet 21.04 2013. http://www.thefreelibrary.com/%22Going+concern%22+gone%3A+here's+an+update+on+the+status+of+the+FASB's...-a0287113036.

Rødssæteren, Kåre og Anders Gøbel. 2009. "Revisjon av forutsetningen om fortsatt drift." Praktisk økonomi & finans, nr. 4: 13-25.

Saunders, Mark N. K., Philip Lewis og Adrian Thornhill. 2012. Research methods for business students. Harlow: Pearson.

Schwencke, Hans R. og Øyvind Handeland. 1999. Regnskapsloven med kommentarer. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Tong, Hui og Shang-Jin Wei. 2008. "Real Effects of the Subprime Mortgage Crisis: Is it a Demand or a Finance Shock?" International Monetary Fund: 37.

Valderhaug, Roar. 2012. "Dropper å si ifra om revisorrefs." Kapital, nr. 17: 60-63. Wikipedia. 2013. "Finanskrisen 2007-2010". Wikipedia Hentet 01.08 2013.

http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932010.

http://www.konkursradet.no/Styremedlem/Styremedlemmers-erstatningsansvar-overfor-selskapets-konkursbo-for-brudd-p%C3%A5-oppbudsplikten-og-handleplikten-798/#_Toc102161375



http://www.auditanalytics.com/blog/2011-going-concerns-a-twelve-year-review/

http://www.auditanalytics.com/blog/2011-going-concerns-a-twelve-year-review/

http://www.oslobors.no/markedsaktivitet/stockIndexGraph?newt__ticker=OSEBX&newt__menuCtx=1.6.3

http://www.oslobors.no/markedsaktivitet/stockIndexGraph?newt__ticker=OSEBX&newt__menuCtx=1.6.3

http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Om-oss/Presserom/Pressemeldinger/Blant-tidenes-beste-aar-paa-Oslo-Boers

http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Om-oss/Presserom/Pressemeldinger/Blant-tidenes-beste-aar-paa-Oslo-Boers

http://www.thefreelibrary.com/%22Going+concern%22+gone%3A+here's+an+update+on+the+status+of+the+FASB's...-a0287113036

http://www.thefreelibrary.com/%22Going+concern%22+gone%3A+here's+an+update+on+the+status+of+the+FASB's...-a0287113036

http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932010


Side 114

Vedlegg

Vedlegg 1 – Orbis


Side 115

Vedlegg 2 – Utvalg spesifisert


Side 116

Vedlegg 3 – Ledelsen og revisors konklusjoner


Side 117

Vedlegg 4.1 – Selskaper med negativ egenkapital – gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning


Side 118

Vedlegg 4.1 – Fortsettelse selskaper med negativ egenkapital – gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning


Side 119



Side 120



Side 121



Side 122



Side 123

Vedlegg 4.2 – Selskaper med lav egenkapital – gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning


Side 124

Vedlegg 4.2 – Fortsettelse selskaper med lav egenkapital – gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning


Side 125

Vedlegg 4.3 – Konkursselskaper – gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning


Side 126

Vedlegg 4.3 – Fortsettelse konkursselskaper – gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning


Side 127

Vedlegg 5 – Formler til indikatorene og kategorisering Proff Forvalt

Rentabilitet

( ø )

Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god

< 1% 1-5,99% 6-9,99% 10-15% > 15%


< 0% 0-2% 3-4% 5-7% > 7%

Finansiering og soliditet


> 20 20.-.8 7.-.3 2.-.1 < 1

Likviditet

ø


< 3 % 3 - 9 % 10 - 17 % 18 - 40 % > 40 %

*

*

Handleplikt foreligger

Handleplikt foreligger

ikke 0,5 < > 0,5

*

*


Side 128

*

**


< 0,5 0,5-0,99 1-1,49 1,5-2 > 2

ø

Negativ Positiv

< 0 > 0

Negativ Positiv

< 0 > 0

Konkursindikator

Altmans Z-score

Z – score = 1,2x1+1,4 x1+3,3x3+0,6x4+1,0x5

x1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler

x2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler

x3 = Resultat før renter og skatt/Totale eiendeler

x4 = Markedsverdi av egenkapitalen/Bokført verdi av total gjeld**

x5 = Salgsinntekter/Totalkapital

< 1,81 = Stor sannsynlighet for å gå konkurs innen en periode på 3-5 år

1,81≤ 2,99 = Foretaket er i faresonen for å gå konkurs

> 2,99 = Liten risiko for konkurs

http://forvalt.no/public/ordliste/OrdListe.aspx?show_page=a1.html

(hentet 14.05.2013)

Ved beregning av markedsverdier, er børskurser innehentet via www.oslobors.no

*

http://forvalt.no/public/ordliste/OrdListe.aspx?show_page=a1.html%E2%80%8F


Side 129

Vedlegg 6.1 – Utslag på indikatorer

Selskapsgrupper2007 2008 2009 2010 2011

Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av åreneJASON SHIPPING ASA 0 5 6 4 7NORSE ENERGY CORP. ASA 2 5 4 5 8BLOM ASA 1 2 2 5 6INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA 6 4 7 4 5NIO, INC. 6 8 5 7 2RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 6 5 8 7 7TRANSEURO ENERGY CORPORATION 7 8 4 6 6NATTOPHARMA ASA n/a 7 7 8 8

Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av åreneAMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 2 4 5 5 4EITZEN CHEMICAL ASA 1 3 2 2 4ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 3 3 6 8 0CECON ASA 3 4 3 7 6PETROLIA DRILLING ASA 1 6 2 5 6PROSAFE SE 3 2 1 1 1KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 3 3 3 3 2TELIO HOLDING ASA 1 0 0 0 3FRONTLINE LIMITED 1 1 1 1 3DEEP SEA SUPPLY PLC 3 1 1 1 2

Konkursselskaper

ABILITY DRILLING ASA 3 4PETROMENA ASA 3 7 8PETROPROD LTD 4 7EXENSE ASA 5 5SCAN GEOPHYSICAL ASA 1 7 5TANDBERG STORAGE ASA 6 8TANDBERG DATA ASA 5 4FAKTOR EIENDOM ASA 1 6 3 2 2

UtslagÅrstall


Side 130

Vedlegg 6.2 – Indikatorer rentabilitet

Selskapsgrupper

2007 2008 2009 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av åreneJASON SHIPPING ASA 6,54 % -16,47 % -2,76 % -8,31 % -2,74 % 11,73 % -18,84 % -3,39 % 0,45 % -81,86 %NORSE ENERGY CORP. ASA -3,76 % 4,16 % 0,44 % -13,79 % -46,79 % -13,19 % -0,42 % -17,84 % -37,86 % -284,37 %BLOM ASA 31,38 % 5,98 % -3,95 % -44,44 % -36,49 % 42,54 % 8,47 % -7,31 % -69,16 % -49,09 %INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA -10,28 % 19,22 % -13,21 % -15,12 % 25,62 % -25,00 % 37,12 % -25,51 % 18,00 % 37,10 %NIO, INC. -63,01 % -119,28 % -158,35 % -151,30 % 6,22 % -119,94 % -336,62 % -35,23 % -218,57 % 14,47 %RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA -4,84 % -6,78 % -65,95 % -29,23 % -38,53 % 0,33 % -41,46 % -51,83 % -36,59 % -41,13 %TRANSEURO ENERGY CORPORATION -165,81 % -61,04 % 51,44 % 10,04 % 3,24 % -2677,32 % -638,75 % -598,07 % -547,42 % 52,72 %NATTOPHARMA ASA n/a -91,38 % -104,27 % -111,64 % -196,74 % n/a -116,19 % -62,39 % -48,63 % -140,44 %

Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av åreneAMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 1,78 % 25,61 % -0,20 % 4,77 % 14,97 % 31,82 % 31,20 % 31,74 % 46,56 % 47,77 %EITZEN CHEMICAL ASA 3,72 % 24,36 % -10,35 % -5,30 % -8,78 % 15,87 % -85,65 % -22,48 % -29,47 % -53,74 %ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA -12,71 % 52,95 % -74,88 % -44,25 % 23,33 % -18,22 % -51,89 % -107,57 % -32,98 % 14,58 %CECON ASA 4,99 % 3,19 % -20,90 % -8,32 % 8,13 % 7,34 % 8,31 % -104,00 % -2035,82 % -1170,33 %PETROLIA DRILLING ASA 1,98 % -8,87 % 0,91 % -24,16 % -13,40 % 29,65 % -322,87 % -34,36 % -107,11 % -19,64 %PROSAFE SE 8,32 % 10,79 % 13,91 % 18,70 % 15,10 % 42,16 % 47,28 % 54,94 % 49,98 % 42,77 %KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 3,51 % 0,01 % 2,18 % 2,44 % 5,08 % 6,64 % -0,12 % -7,43 % 1,18 % 3,85 %TELIO HOLDING ASA 7,16 % 31,05 % 30,09 % 40,05 % 18,16 % 3,93 % 17,71 % 21,86 % 23,28 % 8,60 %FRONTLINE LIMITED 18,24 % 22,67 % 6,89 % 8,36 % -13,73 % 39,94 % 40,42 % 21,19 % 26,43 % -49,33 %DEEP SEA SUPPLY PLC 13,12 % 12,44 % 9,79 % 3,85 % 4,43 % 60,29 % 48,67 % 47,05 % 20,89 % 27,25 %

Konkursselskaper

ABILITY DRILLING ASA -1,75 % -46,69 % -381,72 % -566,34 %PETROMENA ASA -1,68 % -8,15 % -0,85 % -285,67 % -567,22 % -7,13 %PETROPROD LTD -3,55 % -63,00 % -791,68 % -3566,59 %EXENSE ASA -30,30 % -1,88 % -39,03 % -3,43 %SCAN GEOPHYSICAL ASA 2,61 % -54,95 % 8,93 % 3,02 % -80,11 % 30,40 %TANDBERG STORAGE ASA -8,94 % -95,45 % -7,92 % -75,04 %TANDBERG DATA ASA -38,70 % -35,30 % -17,60 % -12,37 %FAKTOR EIENDOM ASA 10,38 % -12,98 % -0,37 % -18,05 % -2,37 % 18,57 % -55,82 % -0,30 % -65,59 % -11,09 %

Ikke tilfredsst.

Svak Tilfredsst. God Meget god Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god

< 1% 1-5,99% 6-9,99% 10-15% > 15% < 0% 0-2% 3-4% 5-7% > 7%

TotalkapitalrentabilitetRentabilitet

Resultatgrad


Side 131

Vedlegg 6.3 – Indikatorer likviditet

Selskapsgrupper2007 2008 2009 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011

Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av åreneJASON SHIPPING ASA 1,24 0,39 0,50 1,28 0,26 102 327 000 -805 827 000 -294 785 000 38 120 000 -44 049 000 218 162 000 187 362 000 16 545 000 29 541 000 1 750 000NORSE ENERGY CORP. ASA 1,05 0,54 0,34 0,89 0,31 5 900 000 -68 027 000 -147 368 000 -5 344 000 -64 729 000 2 813 000 5 924 000 10 296 000 -16 467 000 -21 581 000BLOM ASA 2,24 1,80 2,16 0,72 1,11 442 227 000 332 245 000 377 869 000 -180 253 000 40 175 000 -6 135 000 -30 234 000 73 297 000 58 509 000 -64 019 000INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA 1,44 0,42 0,21 1,00 0,24 11 410 000 -49 826 000 -171 178 000 0 -130 156 000 -464 000 57 012 000 12 666 000 41 479 000 66 071 000NIO, INC. 0,93 0,34 1,38 0,59 0,56 -179 345 -3 329 681 264 788 -790 321 -2 658 709 -4 797 616 -3 174 804 -2 003 706 2 839 829 1 903 248RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 0,88 0,33 0,30 0,87 0,39 -11 895 000 -119 256 000 -127 865 000 -6 196 000 -23 304 000 -8 443 000 56 601 000 -6 389 000 -17 698 000 -19 685 000TRANSEURO ENERGY CORPORATION 0,47 0,10 1,91 0,39 0,93 -16 032 253 -42 178 276 8 529 465 -4 093 276 -396 043 -4 624 486 -7 452 091 -4 854 511 -1 645 008 -2 009 061NATTOPHARMA ASA n/a 0,54 0,60 0,15 0,41 n/a -9 818 000 -6 338 000 -17 648 000 -10 980 000 n/a -17 016 000 -18 124 000 -10 019 000 -17 609 000

Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av åreneAMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 2,96 0,15 0,49 0,28 0,64 104 882 000 -519 046 000 -58 473 000 -107 290 000 -24 276 000 38 841 000 -15 533 000 39 353 000 44 562 000 32 608 000EITZEN CHEMICAL ASA 1,16 0,19 2,31 1,50 1,57 24 851 000 -652 322 000 112 794 000 51 525 000 55 405 000 135 711 000 103 698 000 54 477 000 23 312 000 16 882 000ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 1,69 1,82 0,80 0,77 3,01 40 799 000 30 339 000 -14 061 000 -20 062 000 78 862 000 -20 698 000 -17 357 000 -35 395 000 -20 412 000 23 557 000CECON ASA 11,83 0,07 1,06 0,06 0,08 493 479 000 -785 334 000 10 522 000 -1 969 106 000 -1 434 578 000 -78 502 000 119 614 000 87 652 000 -24 143 000 -5 868 000PETROLIA DRILLING ASA 2,93 0,39 1,23 0,85 0,94 2 385 634 000 -319 446 000 17 604 000 -12 316 000 -5 265 000 127 631 000 31 641 000 18 813 000 -3 384 000 -20 999 000PROSAFE SE 0,95 2,08 1,84 1,87 2,16 -16 000 000 132 300 000 95 800 000 63 300 000 103 100 000 162 100 000 231 000 000 260 800 000 369 100 000 189 200 000KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 1,25 1,45 2,06 1,70 1,47 532 000 000 80 900 000 155 800 000 146 200 000 117 100 000 150 000 000 77 200 000 22 600 000 43 900 000 41 200 000TELIO HOLDING ASA 1,36 1,51 1,59 1,27 0,88 50 285 000 66 422 000 76 264 000 25 072 000 -22 809 000 44 928 000 97 754 000 123 347 000 98 860 000 127 265 000FRONTLINE LIMITED 1,80 1,16 1,29 1,17 2,45 472 560 000 110 432 000 177 820 000 84 185 000 243 021 000 545 810 000 807 255 000 321 520 000 317 643 000 56 853 000DEEP SEA SUPPLY PLC 0,81 1,18 1,21 1,46 1,38 -22 192 000 15 443 000 11 748 000 26 860 000 23 780 000 67 398 000 88 112 000 89 687 000 46 728 000 27 998 000

Konkursselskaper

ABILITY DRILLING ASA 17,64 1,13 595 661 987 18 639 000 -40 031 338 -60 173 000PETROMENA ASA 10,08 0,26 0,31 2 031 820 000 -352 643 000 -253 537 000 45 853 000 759 000 -162 000PETROPROD LTD 17,78 0,41 396 393 667 -173 008 000 -85 040 334 72 922 000EXENSE ASA 0,54 0,64 -15 374 000 -15 047 000 141 000 n/aSCAN GEOPHYSICAL ASA 1,70 0,68 0,80 133 336 267 -184 395 236 -134 791 766 20 722 036 22 048 528 -21 024 990TANDBERG STORAGE ASA 0,71 0,63 -35 223 000 -59 305 000 -17 322 000 -4 767 000TANDBERG DATA ASA 1,01 1,23 1 008 000 10 089 000 -16 474 000 -10 065 000FAKTOR EIENDOM ASA 1,21 0,28 1,78 3,22 3,83 80 200 000 -815 800 000 1 009 600 000 895 500 000 860 700 000 -255 200 000 -733 000 000 -633 100 000 406 900 000 19 500 000

Ikke tilfred

sst.

SvakTilfredsst. God

Meget god Negativ Positiv Negativ Positiv

< 0,50,5-0,99 1-1,49 1,5-2 > 2 < 0 > 0 < 0 > 0

Likviditetsgrad 1 Cash flow fra driftArbeidskapitalLikviditet


Side 132

Vedlegg 6.4 – Indikatorer finansiering og soliditet

Selskapsgrupper

2007 2008 2009 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av åreneJASON SHIPPING ASA 2,04 5,40 15,35 11,05 -2,26 25,65 12,20 1,54 1,29 -485,83NORSE ENERGY CORP. ASA 4,22 4,88 2,95 5,48 -3,74 1,92 1,55 2,43 0,82 -0,60BLOM ASA 0,81 0,78 1,03 6,49 -4,02 197,58 212,75 167,27 25,86 -7,63INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA -23,23 51,30 -5,49 -4,77 -5,09 -0,21 0,12 -1,08 -0,53 -0,43NIO, INC. 1,05 -3,53 1,38 -2,51 0,69 0,32 -0,15 0,14 -0,25 0,83RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 2,20 4,17 -6,44 0,76 3,47 185,83 71,73 -4,95 0,45 0,08TRANSEURO ENERGY CORPORATION 2,22 -4,11 0,36 0,49 0,38 0,15 -0,11 0,22 0,14 0,19NATTOPHARMA ASA n/a -3,81 -5,18 -1,36 -1,99 n/a -2,74 -1,21 -5,58 -2,44

Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av åreneAMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 2,68 6,07 10,00 16,31 19,44 3,67 2,38 1,85 1,37 1,20EITZEN CHEMICAL ASA 1,63 3,81 3,48 5,36 10,04 24,74 11,61 2,49 1,60 0,70ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 0,61 0,53 3,17 51,64 0,97 36,19 23,06 5,07 0,42 12,40CECON ASA 0,70 0,90 4,23 20,99 10,10 215,49 260,68 89,71 20,17 25,44PETROLIA DRILLING ASA 2,14 16,51 1,05 1,75 1,37 5,92 0,63 1,91 1,02 68,60PROSAFE SE 1,53 9,54 4,14 2,09 1,98 16,25 1,95 4,13 6,42 7,23KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 11,18 7,26 3,27 3,61 3,29 23,09 27,48 7,30 6,69 7,07TELIO HOLDING ASA 3,54 1,15 1,05 1,34 8,56 3,00 60,60 65,02 37,00 11,29FRONTLINE LIMITED 7,44 4,73 3,95 4,00 7,62 2,38 3,61 3,86 3,90 1,10DEEP SEA SUPPLY PLC 3,35 6,40 3,84 3,69 3,29 60,37 43,18 63,10 63,69 64,06

Konkursselskaper

ABILITY DRILLING ASA 0,03 1,67 1,13 0,55PETROMENA ASA 2,58 14,32 -7,72 4,12 0,14 -0,12PETROPROD LTD 4,36 -2,88 127,02 -214,40EXENSE ASA 3,89 7,43 4,58 3,09SCAN GEOPHYSICAL ASA 0,73 169,21 19,18 7,01 0,07 0,65TANDBERG STORAGE ASA 1,48 -4,08 1,32 -0,36TANDBERG DATA ASA -28,78 6,76 -0,21 0,66FAKTOR EIENDOM ASA 0,65 2,72 2,98 1,61 1,61 715,40 441,40 165,02 46,83 41,80

Ikke tilfredsst. Svak

Tilfredsst. God

Meget god Negativ Positiv

> 20 20.-.8 7.-.3 2.-.1 < 1 < 0,5 > 0,5

HandlepliktGjeldsgradFinansiering og soliditet


Side 133

Vedlegg 6.5 – Altmans Z-score

Selskapsgrupper2007 2008 2009 2010 2011

Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av åreneJASON SHIPPING ASA 3,05 0,18 1,21 2,26 -2,74NORSE ENERGY CORP. ASA 4,09 2,94 3,49 5,13 -5,23BLOM ASA 128,74 24,15 21,89 1,62 1,82INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA 0,07 0,64 -1,45 0,11 0,20NIO, INC. 98,68 -18,79 -32,19 -39,94 3,25RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 1,13 -0,47 -2,39 -2,12 -7,44TRANSEURO ENERGY CORPORATION -8,44 -7,33 -0,11 1,01 -3,48NATTOPHARMA ASA n/a 34,19 64,08 1,34 -7,20

Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av åreneAMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 1,13 -0,84 -0,09 -0,11 0,01EITZEN CHEMICAL ASA 38,13 8,66 13,03 12,22 0,80ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 6,14 -1,55 -2,49 -0,77 3,59CECON ASA 1,59 -0,08 -0,52 -1,82 -1,11PETROLIA DRILLING ASA 21,09 2,37 19,66 -0,43 1,43PROSAFE SE 1,59 1,57 1,92 2,65 2,31KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 0,97 1,40 1,05 1,46 1,57TELIO HOLDING ASA 2,61 4,76 7,00 8,65 3,85FRONTLINE LIMITED 1,60 1,67 1,05 1,03 -0,35DEEP SEA SUPPLY PLC 1,47 0,90 0,99 0,88 0,84

Konkursselskaper

ABILITY DRILLING ASA 26,18 -2,44PETROMENA ASA 0,54 -2,71 -2,79PETROPROD LTD 0,78 -4,89EXENSE ASA -0,36 0,66SCAN GEOPHYSICAL ASA 14,50 -1,16 0,43TANDBERG STORAGE ASA 0,97 -4,94TANDBERG DATA ASA 4,28 1,61FAKTOR EIENDOM ASA 43,26 1,31 5,26 10,38 11,48

Z < 1,81 vil ha stor sannsynlighet for å gå konkurs innen en tre til fem års periode

Z-faktor mellom 1,81 og 2,99 er foretakene i faresonen Z-faktor høyere enn 2,99 har liten risiko for konkurs

Altmans Z-scoreKonkursindikator


Side 134

Vedlegg 7 – Oversikt over ledelsens konklusjon og avgitte informasjon om fortsatt drift sett opp mot indikatorutslag

Se side 117 for definisjon av hver fargekode


Side 135

Vedlegg 7 – Fortsettelse oversikt over ledelsens konklusjon og avgitte informasjon om fortsatt drift sett opp mot indikatorutslag

Masteroppgave i GRA 19204 02.09.2013 02.09.2013

Side 136

Vedlegg 8.1 – Analyse til 5.2.1: Selskap med negativ egenkapital


Side 137

Vedlegg 8.2 – Analyse til 5.2.2: Selskap med lav egenkapital


Side 138

Vedlegg 8.3 – Analyse til 5.2.3: Konkursselskaper


Side 139

Vedlegg 9.1 – Analyse til 5.3.1: Selskaper med negativ egenkapital


Side 140

Vedlegg 9.2 – Analyse til 5.3.2: Selskaper med lav egenkapital


Side 141

Vedlegg 9.3 – Analyse til 5.3.3: Konkursselskaper


Side 142

Vedlegg 10 – Skisse til masteroppgaven

ID-nummer: 0898277 ID-nummer: 0930010

Innleveringsprosjekt masteroppgave

ved Handelshøyskolen BI

- Gjør ledelsen og revisor i selskap med lav eller negativ egenkapital en tilfredsstillende vurdering av

forutsetningen om fortsatt drift i henhold til relevante lovkrav?

Eksamenskode og navn:

GRA 62763 – Metodekurs for masterstudiet i regnskap og revisjon

– Skisse til masteroppgaven

Innleveringsdato: 13.11.2012

Studiested: BI Oslo


Side 143

1. Klar og operasjonell problemstilling:

Gjør ledelsen og revisor i selskap med lav eller negativ egenkapital en

tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift i henhold til

relevante lovkrav?

1.1 Presentasjon av problemstilling

I kjølvannet av finanskrisen har det vært stor oppmerksomhet vedrørende fortsatt

drift problematikk blant selskaper både nasjonalt og internasjonalt. Det er kommet

flere forslag fra ulike komiteer hvor det er ønske om større fokus fra revisor og

ledelsens side. Det henvises her til to nylig utgitte rapporter og høringsforslag,

henholdsvis The Sharman Inquiry, Going concern and liquidity risks: Lessons for

companies and auditors1, publisert juni 2012 av Financial Reporting Council

(FRC) og Improving the auditor’s report2, også publisert juni 2012 av

International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB).

1.2 Operasjonalisering av begreper i problemstillingen

1 www.frc.org (for detaljert webadresse, se referanselisten) 2 www.ifac.org (for detaljert webadresse, se referanselisten) 3 Jf. aksjeloven (asl) § 8-1 (2)

Begrep Operasjonalisering av begrep

Selskap: Aksjeselskap registrert på Oslo Børs

Ledelsen: Styret og daglig leder

Revisor: Foretakets valgte revisor registrert i

revisorregisteret

Negativ egenkapital: Egenkapital lavere enn null

Lav egenkapital: Egenkapital etter balansen som er

mindre enn ti prosent av

balansesummen3


Side 144

2. Fullstendig disposisjon:

Innholdsfortegnelse

Liste over tabeller og figurer

Sammendrag

1. Innledning

1.1 Problemstiling

1.2 Presentasjon av problemstilling (Operasjonalisering)

2. Teori

2.1 Årsregnskapets innhold og innhold

2.2 Årsberetningens innhold og formål

2.3 Forutsetningen om fortsatt drift

2.4 Drivkrefter bak ønsket om større fokus rundt fortsatt drift

2.4.1 Sharman – rapporten

2.4.2 FRC – rapporten om forbedret revisors rapportering

Tilfredsstillende vurdering Er ledelsens vurdering av selskapets

evne til fortsatt drift i noter jf. IFRS

IAS 1.25), og årsberetning i samsvar

med rskl. §§ 3-3 a (7) og 4-5?

Er revisors vurdering av selskapets

informasjon om evne til fortsatt drift i

revisjonsberetning i samsvar med revl.

§ 5-6 (4) nr. 4?

Forutsetning om fortsatt drift At et selskap anser seg selv som

solvent innenfor det tidsspennet som

det periodiseres over, i hovedsak en

tidshorisont på tolv måneder


Side 145

3. Forskningsdesign og metode

3.1 Forskningsdesign

3.2 Forskningsmetode

3.3 Populasjon

3.4 Utvalg

3.5 Datainndeling

3.6 Validititet og reliabilitet

4. Analyse og resultat

4.1 Analyse av utvalget

4.2 Resultat

4.2.1 Er ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift i

noter jf. IFRS IAS 1.25), og årsberetning i samsvar med

rskl. §§ 3-3 a (7) og 4-5?

4.2.2 Er revisors vurdering av selskapets informasjon om evne til

fortsatt drift i revisjonsberetning i samsvar med revl. § 5-6

(4) nr. 4?

5. Konklusjon

6. Referanselitteratur

7. Vedlegg

Fullstendig metodebeskrivelse:

Forskningsdesign

Vi ønsker å finne ut om ledelsen og revisor, i selskap med lav eller negativ

egenkapital, gjør en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift,

og om denne vurderingen er i henhold til relevante lovkrav. Dette skal vi

gjennomføre i form av en kvantitativ deskriptiv analyse av vårt utvalgte

datamaterial.

Populasjon

Populasjonen, som grunnlag for vårt datamaterial, vil være alle selskaper registrert

på Oslo Børs i perioden 2007 til 2011 med lav eller negativ egenkapital. Blant


Side 146

populasjonen vil vi ikke inkludere selskap som er underlagt Finanstilsynet. Disse

selskapene har egne rapporterings – og handlingskrav som er ment å fungere på en

slik måte at de unngår å havne i en situasjon med lav eller negativ egenkapital.

Med lav egenkapital, som nevnt ovenfor i del 1.2, menes en egenkapital på

maksimum 10 % av selskapets bokførte balansesum.

Utvalgsperiode

Bakgrunnen for valg av den definerte perioden er for å se på utviklingen både før

og etter finanskrisen. Dette vil kunne gi oss en indikasjon på om vurderingene

foretatt av ledelsen og revisor følger selskapenes økonomiske utvikling. Med dette

menes eksempelvis om ledelsens og revisors betraktninger rundt vurderingene

som ligger til grunn for prinsippet om fortsatt drift, er forholdsvis lik for et

selskap som hadde lav egenkapital i 2008, med påfølgende negativ egenkapital i

2009. Det er rimelig å hevde at det bør foreligge/foretas en grundigere vurdering

av både ledelsen og revisor ved regnskapsavleggelsen i 2009.

Utvalg

Når populasjonen er definert, vil vi deretter trekke et skjønnsmessig utvalg av

enhetene i populasjonen. Dette vil altså være en form for ikke-

sannsynlighetsutvelging. Vi har valgt å benytte denne utvalgsmetoden da vi ser

det som fordelaktig å få med flest mulig av selskapene i den definerte

populasjonen slik at vi får et tilstrekkelig utvalg å kunne basere analysen på. Det

vurderes også å dele populasjonen i to stratum, et for selskaper med negativ

egenkapital og et for selskaper med lav egenkapital.

Basert på foreløpige undersøkelser er det vanskelig å konkludere med størrelse på

utvalget. Årsaken til dette er at det er en omfattende jobb med å innhente

regnskapstall for samtlige selskaper i den definerte perioden. Databasen som

ligger tilgjengelig på Oslo Børs skiller ikke mellom selskaper med henholdsvis

negativ eller lav egenkapital. Vi må derfor gå igjennom alle selskapene registrert

på Oslo Børs, velge ut de selskapene med negativ egenkapital samt de selskaper

som tilfredsstiller kriteriet vårt om lav egenkapital. Basert på våre antagelser

forventer vi å få et utvalg i størrelsesorden 25 – 50 selskaper.


Side 147

Analyse

Selve analysen vil være todelt hvor vi ser på vurderingene foretatt av henholdsvis

ledelsen og revisor. For å kunne besvare på problemstillingen vil vi her

gjennomgå årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen til enhetene i

utvalget. Arbeidet knyttet til analysen vil i all hovedsak være å gjennomgå i

hvilken grad vurderingene gjort av ledelsen og revisor er tilstrekkelig og i henhold

til relevante lovkrav. Dette betyr at hvert selskaps fremlagte informasjon, som

danner grunnlag for fastsettelse av regnskapet i henhold til prinsippet om fortsatt

drift, vil bli gjennomgått. I forbindelse med dette har vi også tenkt å supplere

arbeidet med å se på relevante regnskapsstørrelser som påvirker fortsatt drift –

vurderingen , deriblant gjennomgå finansielle nøkkeltall og vurdere hvilken

betydning disse har for forutsetningen om fortsatt drift.

Resultatet av analysen vil ikke generaliseres til å gjelde eventuelle andre selskaper

som ikke er blitt medtatt i utvalget. Dette forutsetter at populasjonen er veldig

stor, slik at vi foretar et skjønnsmessig utvalg av en andel av populasjonen.

Dersom populasjonen er av et størrelsesomfang at hele populasjonen velges ut

som utvalg vil resultatet av analysen gjelde hele utvalget, som igjen vil gjelde hele

populasjonen. Dette vil som sagt avhenge av størrelsen på populasjonen.

Foreløpig oversikt over referanselitteratur:

FRC. 2012. ”The Sharman Inquiry – Going concern and liquidity risks: Lessons

for companies and auditors” Hentet 30. okt. 2012.

http://www.frc.org.uk/getattachment/591a5e2a-35d7-4470-a46c-

30c0d8ca2a14/Sharman-InquiryFinal-Report.aspx

IFAC. 2012. “Improving the auditor`s report” Hentet 30. okt. 2012.

http://www.ifac.org/sites/default/files/publications/files/Auditor_Reporting_Invita

tion_to_Comment-final_0.pdf

Ghauri, Pervez og Kjell Grønhaug. 2010. Research Methods in Business Studies.

Harlow : Financial Times Prentice Hall

Gulden, Bror Petter. 2012. Den eksterne revisor. Oslo: Gyldendal akademiske

http://www.frc.org.uk/getattachment/591a5e2a-35d7-4470-a46c-30c0d8ca2a14/Sharman-InquiryFinal-Report.aspx

http://www.frc.org.uk/getattachment/591a5e2a-35d7-4470-a46c-30c0d8ca2a14/Sharman-InquiryFinal-Report.aspx

http://www.ifac.org/sites/default/files/publications/files/Auditor_Reporting_Invitation_to_Comment-final_0.pdf

http://www.ifac.org/sites/default/files/publications/files/Auditor_Reporting_Invitation_to_Comment-final_0.pdf


Side 148

Hellevik, Ottar. 2002. Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo:

Universitetsforlaget.

Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes. 2011. IFRS på norsk : forskrift om

internasjonale regnskapsstandarder. Oslo : Den norske revisorforening

Documents

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Foretar ledelsen ... · Masteroppgave i GRA 19204 02.09.2013 Side i Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en avslutning av vår mastergrad