1

Marit Myrvoll: Lokal medvirkning i historiefortelling

Bilde 1

Takk for invitasjonen!

Jeg er sosialantropolog, og jobber som museumsleder ved Vardobaiki museumssiida som ligger på

Vardobaiki samisk senter med virkeområde i nordre Nordland og Sør-Troms. Hovedfokuset mitt i det

daglige er derfor bevaring og formidling av samisk kulturarv. Som sosialantropolog har jeg jobbet

mye med kultur og med virkelighetsforståelse i flere prosjekter, blant annet om identitet, tro,

underjordiske og døden – felt som har mening for folk. I tillegg til verdensarv i nordområdene. Jeg

har jobbet i grunnskolen, i privat og offentlig forvaltning (bl.a. Sametinget, Riksantikvaren) og

oppdragsforskning.

Som bildet viser, er det til tider ei ganske nær, men turbulent og mangfoldig historie som skal tas

vare på i det prosjektet jeg skal presentere her i dag. Det blir bare noen få aspekter som jeg kommer

til å berøre.

Men først en liten quiz om de siste 50 år i samisk kultur og historie

2

Bilde 2

SANT – USANT

1. Det er Sameting i Finland SANT

2. Sametinget i Norge er over 25 år SANT

3. Sameflagget er over 40 år USANT

4. Samisk er et av Norges 3 offisielle språk SANT

5. Sverige har ratifisert ILO K-169 om urfolk USANT

6. Valg til Sameting i Norge er samme dag som Stortingsvalg SANT

7. Samisk nasjonaldag 6. feb er fridag for alle samer USANT

3

Bilde 3

Jeg skal si litt om museet og området vi befinner oss i.

Várdobáiki Museum er en avdeling på Várdobáiki samisk senter. Vi tilhører nordsamisk språkområde

med både markesamisk, reindriftssamisk og sjøsamisk kultur.

Vardobaiki museum – en av Sametingets seks museumssiidaer (se lite kart) – vedtatt i 2007, og i

drift fra 2009 - har musealt ansvarsområde i den samiske regionen i Sør-Troms/Nordre Nordland - fra

Ballangen kommune i sør til Sørreisa kommune i nord. Dette omfatter også Lofoten og Vesterålen (se

vedlagte kart). Ansatte: 1 fast ansatt som museumsleder , 1 fast ansatt som vaktmester (30%) og fra

1. aug en med fagansvar for bygningsvern i halv stilling. I dag ca 2 årsverk inkl sommerguidene ved

Gállogieddi friluftsmuseum.

Ansvar for: Museumsvirksomheten i regionen herunder drift av Gállogieddi samiske friluftsmuseum

(i Evenes kommune) som holder åpnet hele sommersesongen. 4 guider ansettes pr. sesong.

Várdobáiki Museumssiida samarbeider regionalt blant annet med sameforeninger og med

Vilgesvárre (samisk gårdsmuseum i Skånland kommune), Pippira Siida og Kvandahlmuseet

(Ballangen kommune) og Gamtofta (Sørreisa kommune) for å fremme samisk historie og kultur.

4

Bilde 4

Vil framheve Gállogieddi. Et gårdsanlegg med til sammen 7 bygninger som VB overtok ansvar for i

2010. Både representativt og autentisk for den faste samiske markebygdbosettinga her. I tillegg har

Márkomeannu-festivalen vært arrangert her i mange år. Da møtes gammel og ny kultur – og det er

både en opplevelse og kunnskapsfremmende. VERN GJENNOM BRUK – både i festivaluka og gjennom

hele året (gammen står alltid åpen)

5

Bilde 5

Sammendrag av prosjektet/mål

Prosjektet skal dokumentere, synliggjøre, ta vare på og formidle nær samisk politisk og kulturell

fortid i Nordre Nordland/Sør-Troms. Det er i dag ca 50 år siden den samepolitiske bevegelsen startet i

nær fortid. Dagens oppvoksende generasjon samt unge voksne har ikke opplevd en tilværelse uten

Sametinget. Det er viktig at den nære historien, selv så turbulent den kan virke for mange, blir

dokumentert og tatt vare på som en del av vår felles hukommelse, både i det samiske og det øvrige

samfunn.

Dessuten kom jeg som ny museumsleder hit i april 2014. museet har ingen utstillingslokaler eller

magasiner måtte finne egne oppgaver vi kan ikke forstå nåtida uten å kjenne fortida, både når

det gjelder samfunn og kultur. Dette gjelder spesielt de unge bygge et prosjekt på dette

grunnlaget

6

Bilde 6

For å forstå prosjektets lokale fokus, er det viktig å forstå sammenhengen mellom lokalt, nasjonalt og

internasjonalt nivå innen politiske prosesser som angår urfolk.

Med FNs vedtak av menneskerettighetserklæringa i 1948, vokste det etterhvert også i Norge fram en

politisk erkjennelse av at den samiske befolkningen og andre nasjonale minoriteter har språklige og

kulturelle rettigheter. I dag er flere samiske rettigheter innenfor språk og kultur nedfelt i nasjonalt

lovverk, der Norges forpliktelser er sterkest uttrykt i Grunnlovens § 108. Norge har også vedtatt en

egen samelov (1987) som gir grunnlaget for Sametinget, og ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 i 1990

og FNs urfolkserklæring (2007). Det er samtidig utviklet en omfattende avtalepraksis mellom

Sametinget og norske offentlige myndigheter og har skjedd en omfattende institusjonalisering av

samiske rettigheter, bl.a. innenfor utdanningssektoren fra barnehage til universitet. Flere og flere

kommuner ser også viktigheten av å ta vare på og synliggjøre det kulturelle mangfoldet på lokalt

nivå, for eksempel gjennom skilting på flere språk. Fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har

det samiske kulturpolitiske engasjementet vært svært vellykket sett i relasjon til mange andre urfolk i

verden. På lokalt og regionalt nivå i samiske bosettingsområder er det derimot store variasjoner,

og engasjement har ikke alltid ført til etablering av samiske institusjoner med formål å ta vare på,

styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. En samisk «breaking in» har vært mest

utfordrende på lokalt nivå.

Den nasjonale utviklingen ville ikke vært mulig uten omfattende støtte og et bredt engasjement

blant den samiske befolkningen på regionalt og lokalt nivå. Anerkjennelse av samiske rettigheter har

ikke kommet av seg selv, og mange har erfart store sosiale og politiske omkostninger ved å bruke

ytringsfriheten, samt synliggjøre og kreve likeverd for samisk kultur og språk i det norske

majoritetssamfunnet. Motstanden mot en offentlig samisk tilstedeværelse i dagens samfunn, for

eksempel ødeleggelse av samiske stedsnavnskilt, kan sies å være en lang skygge fra

fornorskningspolitikkens tid, og en slik motstand ble (og blir) oftest artikulert på lokalt nivå.

Organiseringen i det som er kjent som den nyere tids samepolitiske bevegelse begynte på slutten

av 1960-tallet. Den samiske befolkningens politiske og kulturelle situasjon kom for alvor på den

7

politiske dagsorden hos norske myndigheter i løpet av Alta-saken på slutten av 1970-tallet og

begynnelsen av 1980-tallet. Utredninger fra samerettsutvalg og samekulturutvalg, samt mange andre

utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg de siste 30 år, har lagt premisser for politiske beslutninger

som har hatt som intensjon et større likeverd mellom samisk og norsk kultur.

Bilde 7

En samisk «breaking in» har vært mest utfordrende på lokalt nivå. Et synlig tegn på dette har vært

kampen for og imot samiskspråklige skilt, og også flagging. Det synliggjør jo en samisk befolkning.

8

Bilde 8

Fra midten av 1970-tallet akselererte det samepolitiske engasjementet i regionen, og i 1977 ble den første sameforeningen i området stiftet. På grunn av det historiske grunnlaget for dagens samiske bosetting og dermed et språklig og kulturelt fellesskap, ble det også initiert et samarbeid med samiske organisasjoner på svensk side (Kiruna/Jukkasjärvi-området). Senere ble flere sameforeninger stiftet, et uttrykk for et mangfold i politisk verdi-grunnlag og hvordan man så for seg et samisk samfunn. Denne differensierte utviklinga kan også ses i sammenheng med ei tilsvarende utvikling på nasjonalt nivå. I sammenheng med et større kulturpolitisk engasjement, ble også andre typer organisasjoner dannet og som hadde en klar samisk profil, bl.a. innen håndverk og idrett. I grunnskole og videregående skole gjorde noen få lærere en enorm innsats i undervisning av samisk språk, historie og kultur, ofte med negative reaksjoner og leserinnlegg i lokale media mot seg. Samiske bokforlag, samiske reiselivsbedrifter, idrettslag og andre samiske aktører ble også etablert og kan ses på som et uttrykk for et samisk samfunnsmangfold. Det frivillige politiske og kulturelle organisasjonsarbeidet gikk etterhvert, og særlig etter etableringen av Sametinget, over til større institusjonalisering. Dette har sammenheng med en større offentlig oppmerksomhet og anerkjennelse, hvor deler av det som tidligere var dugnadsarbeid, kom inn under offentlige støtteordninger - i likhet med det øvrige organisasjonslivet i Norge. Samtidig er det mange foreninger og andre organisasjoner som er sterkt engasjert i ei positiv og levedyktig samisk framtid. Prosjektet gjennomføres av Vardobaiki museum og med en overveiende grad av brukermedvirkning fra deltakende virksomheter/organisasjoner. De enkelte samarbeidspartnere har stor selvbestemmelse i hvilket omfang og hvilken historie som skal fortelles. De ulike organisasjoners og virksomheters arkiv må gjennomgås og viktige hendelser løftes fram. Også sentrale tillitsvalgte og andre ressurspersoner planlegges intervjuet slik at deres forståelse og kunnskap bevares. Følgende foreninger/virksomheter stiller seg positive til prosjektet: 24 i alt -Bálák Sáme Searvi/Ballangen sameforening -Boazovázzi -Dielddanuorguovllu Nuorak (DGN) -Fjell skilag

9

-Harstad ja biras Sámiid Searvi/Harstad og omegn sameforening -Hinnøy og omegn SF -Hålogaland samiske forening -Iinna ja biras Sámiid Searvi/Hinnøy og omegn sameforening -Inga Sami Siida -Isogaisa festival -Kystsamene -Loabagaiddie siida SSF -Márkomeannu – samisk festival -Ofoten samiske forening -Ráhkká ja biras Sámiid Searvi/ Bjerkvik og omegn sameforening -Samenes Folkeforbund -Sandmark bygdeutviklingsselskap -Sáráhkká Sámemanak -Skaniid Girjie -Stuornjárgga Sámi Duodje -Stuornjárgga Sámenuorak -TRF -Vesterålen og Omegn Sameforening -Foreldreforeninga for samiskundervisning I tillegg er Samisk Arkiv og Senter for samiske studier ved UiT Norges Arktiske universitet, samarbeidspartnere.

10

Bilde 9

Og sånn her tenkte vi i planlegging av prosjektet: De fleste deltakende aktører vil ha behov for nettverkssamarbeid og rettledning i hvordan arbeidet kan gjennomføres. Flere av organisasjonene vil ha et omfattende arkivmateriale som det vil ta tid å systematisere på en tilfredsstillende måte. Samisk Arkiv, en del av Arkivverket i Norge, vil delta på fellesmøter med sin kompetanse innen bevaring og kassasjon, kunne ha foredrag, og gi råd og veiledning til deltakerne. Samisk Arkivs kompetanse innen samisk språk vil gjøre at det samtidig kan utvikles felles termer når materiale skal systematiseres for bevaring. For å etablere en felles forståelse av prosjektets innhold og framdrift, vil det innenfor prosjektperioden arrangeres to felles nettverksmøter hvert år. Dette vil fungere som en verdifull felles arena for utveksling av informasjon og etablering av en felles hukommelse om nær samisk fortid. Det begynner med oppstartseminar i januar 2016. Vardobaiki samisk senter, i tillegg til museet, vil også være en sentral arena i prosjektgjennomføringen. Nødvendig utstyr til skanning, kopiering og bearbeiding av materiale vil lokaliseres hit, og vil bli stilt til rådighet for deltakerne. Det gjør at sikring av framdrift og kvalitetssikring kan skje på en enkel og oversiktlig måte. Formidlingen av prosjektets resultater vil skje på flere måter. Museet anser denne type dokumentasjon som særlig egnet til formidling gjennom en digital utstilling. Videre vil det gjennomføres to seminar-rekker i 2017 og 2018, hvor ulike deler av det innsamlede materialet vil presenteres offentlig. Det er et mål at både deltakende aktører og intervjuede ressurspersoner skal kunne bidra.

11

Bilde 10

Vi var veldig fornøyd med planene våre. Også framdriftsplanen – og dette ser jo fint ut – fra 2015 til 2019 Det første fellesmøtet/oppstartseminaret var i januar i år. Bilde 11

12

På oppstartmøtet i januar kom det mange foreninger. Vi hadde ei lunsj til lunsj samling, og alle var enige om at dette var interessant og ikke minst viktig arbeid. Arkiv sto i fokus. -I slutten av januar ble prosjektets oppstartseminar arrangert over to dager på Folkehøgskolen Nord-Norge i Skånland. 18 deltakere fra 15 av foreningene deltok på seminaret. Hovedfokus i programmet var å etablere en felles forståelse av prosjektet, samt at Samisk Arkiv ved Grete Bergstrøm og Nils-Jørgen Nystø holdt et kort kurs i arkivarbeid – hva er et arkiv, hvordan oppspore arkiver og hva gjør vi for å bevare dokumentasjonen. -Aktivitet til neste felles-samling i oktober 2016 er at de enkelte deltakere finner arkivene og systematiserer disse slik at man får en oversikt over hva som finnes av både dokumenter, bilder, media-oppslag og annet. -Prosjektgruppa har klargjort et eget kontor ved Várdobáiki samisk senter, med skannere og arbeidsplass hvis noen av deltakerne har behov for det. -Det er opprettet en egen Facebook-gruppe for deltakerne. -Det er opprettet ei egen prosjektside på Várdobáiki’s hjemmeside. Og vi fikk dessuten flott mediaomtale.

13

Bilde 12

Som dere ser har vi nettopp gjennomført den andre fellessamlingen. Men - sånn gikk det ikke. Vi fikk så få påmeldinger at vi måtte avlyse det. Som prosjektleder (og for de andre to i prosjektgruppa) ble dette en skikkelig reality chec: Velkommen til prosjekt-virkeligheten. Så hva gjorde vi? Vi skjønte at uansett hvor lekre vi hadde gjort oss med tilbud om eget kontor og skannere tilgjengelig, var det ikke lurt å la det gå lang tid mellom hver gang vi har et ansikt til ansikt møte. FB-statuser kan ikke veie opp for personlig oppfølging. Noen av deltakerne sa rett ut at de ikke hadde gjort noe og hadde dårlig samvittighet. Så vi har satt inn et nytt punkt i framdriftsplanen: Oppfølging av deltakerne. Vi inviterer til – eller inviterer oss sjøl til – et møte med deltakerne, og da en og en stort sett. Første møte var lørdag 15. oktober. Da vil vi diskutere videre framdrift – finne fram dokumenter, bilder, medieoppslag. Vi kan skanne for dem hvis de ønsker. Og de kan fortelle hvem de ønsker å intervjue. Da kan vi gjennomføre intervjuet. Vi bruker mindre energi på å praktisk følge deltakerne opp enn å bekymre oss for hvordan det skal gå.

14

Bilde 13

Dette blir neste felles-samling. Intervjuer og nett-vett er tematikk. Den framsynte vil se at 20-21 jan er fredag og lørdag. Vi etterstreber å gjøre alle til lags – litt hverdag og litt helg. Det blir gi-og-ta for både for pensjonister og yrkesaktive.

15

Bilde 14

Til syvende og sist kommer man til individnivå i organisasjonssammenheng. Det har også i nær samisk fortid vært mange individer som har drevet språk- og kulturkampen framover. I prosjektet ønsker vi å intervjue disse personene som har hatt et engasjement for en sak som er større en kun dem selv. De har formidlet kunnskap, skapt forståelse og større engasjement, fått andre med seg og klart å initiere endring. Men de har også provosert, og av og til har det vært det som vi i dag kan kalle ukloke sjakk-trekk.

16

Bilde 15

Prosjektet har også en målsetting om å undersøke engasjement og resultater på kommunalt myndighetsnivå. Hva har skjedd i løpet av 50 år? Har nasjonalt lovverk og forskrifter blitt implementert på lokalt nivå – i skoleverk og helsevesen, synliggjort samisk språk på kommunen og stedsnavn.

17

Bilde 16

Her ser dere:

1. Harstads ordfører Helge Eriksen da han åpnet reinkappkjøring i Harstad travpark i 2010. 2. Flagging med både samisk og norsk flagg 3. Skilt som er skutt på (samiskspråklig navn) 4. Ved start på Arctic Race i Skånland kommune i aug 2015, framførte tre joikere en joik. 5. Stedsnavn på samisk og norsk i bygda

Små og store seire - Da må vi ha dårlig hukommelse og glemme alle nederlag Synlighet er ofte provoserende: flagg og stedsnavn. I et 50-årsperspektiv er mye skjedd. Og det er viktig å få det dokumentert på en tilgjengelig og systematisk måte. Utfordringen er at ingen foreninger/lag/aktører er etablert for å gjennomføre dette prosjektet. De kultur-politiske foreningene, som det er flest av, er pr i dag i startgropa med å forberede neste høsts sametingsvalg. Idrettslag forbereder skisesongen, og andre aktører planlegger vinterturisme. Dette må vi ta høyde for i prosjektgjennomføringen, og legge de viktigste aktivitetene til tider da det passer for alle/de fleste. Kanskje – eller kanskje ikke – får vi alle deltakerne til å levere et resultat. Dette er deres materiale – men Vardobaiki formidler det gjerne på en egen plattform. Det viktige er at det er gjort og at kompetansen er der for å fortsette de neste 50 år. Takk for meg!