Hvordan kan foreningene bidra i fylkesmennenes arbeid?

- også i forhold til skjøtsel og kartlegging

Maren Esmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen

• Plansaker – kommuneplaner, reguleringsplaner• Dispensasjoner – strandsonen, vassdrag,

markaloven, jordloven, plan- og bygningsloven.• Klima og energiplaner• Forvaltningsmyndighet i alle verneområder• Regionalt ansvarlig for arter/naturtyper• Tillatelser til mudring og lignende etter

forurensningsloven• Tilsyn med bedrifter/etater

Fylkesmannens miljøvernavdeling

Prinsippene i §§ 8 – 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved tilskudd og forvaltning av eiendom, jfr § 7

• Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget § 9 Føre-var-prinsippet§ 10 Samlet belastning§ 11 Kostnader bæres av tiltakshaver§ 12 Miljøforsvarlige teknikker

Naturmangfoldloven har gitt miljøforvaltningen nye virkemidler

• Handlingsplaner• Rødlista• Ansvarsarter• Prioriterte arter• Utvalgte naturtyper• Prioriterte naturtyper• Fremmede arter

Arter og naturtyper

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget- Kartlegging av arter/naturtyper i områder, faglige utredninger om

effekt av tiltak, lokal erfaring etc.§ 9 Føre-var-prinsippet- Ved manglende kunnskap om natur/økosystem og/eller virkningen av

tiltak på natur/økosystem § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning- Ikke isolert vurdering av den enkelte søknad, men ses i sammenheng

med andre søknader (tidligere og framtidig) og andre påvirkninger.§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver- Trenger ikke velge den økonomisk beste løsning for tiltakshaver§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder- Kan stille krav om plassering, årstid, teknologi

Naturmangfoldloven §§ 8 - 12

• Prioriterte arter• Utvalgte naturtyper• Rødlista• Ansvarsarter• Prioriterte naturtyper• Fremmede arter

• Handlingsplaner for ca 52 arter og 18 naturtyper

Arter og naturtyper – i forvaltningen

Mnemosynesommerfugl ÅlFjellrev Karplanter JeløyaRød skogfrue Karplanter i FinnmarkDamfrosk Karplanter trua av Alta-utb.Elvemusling Trua varmekjære karpl. CloesdalenStorsalamander TrøndertorvmoseÅkerrikse Storporet flammekjukeHubro FlaggermusDverggås SmåblankElvesandjeger HuldrestrySinoberbille FurupraktbilleHortulan HeroringvingeHorndykker Solblom og solblomengmøllDvergålegras ElvebreddedderkoppNarreglye TaigabendellavSjøfugl LakrismjeltblåvingeEdelkreps KammarimjelleSvarthalespove ByglandsblekeEremitt ØstersDragehode og -glansbille Trua bier/årevinger i HaldenHonningblom StrandmaurløveKlippeblåvinge MyrflangreDvergmarinøkkel Havsil i kystsonenLæstadiusvalmue Mykt havfruegrasStrandtorn Trønderlav og eller granfiltlavSvartkurle Søte (gentiana spp) på strandenger

Slåttemark

Kalk-lindeskog

Kalksjøer m vekt på kransalger

Hule eiker

Høgmyr i innlandet

Terrengdekkende myr/høgmyr på kysten

Kilder i lavlandet

Kystlynghei

Høstingsskog

Kroksjøer og meandreerende elvepartier

Elvedalta a)ferskv b)brakkv

Fossesprøytsoner

Rik sumpskog

Ålegrasenger

Kystfuruskog

Sanddyneområder

Åpen grunnlendt mark i Oslofjordområdet

Spesielle sandområder

• Hver handlingsplan har sin egen pengepott• Ansvarlig fylke har normalt midler til oppfølging av handlingsplan• Kommuner, grunneiere og andre kan søke midler til skjøtsel og andre

tiltak i tråd med handlingsplanen• Det er vanlig at fylkesmennene selv søker midler til egne tiltak,

kartlegging, overvåking, skjøtsel (ofte i verneområder).• Også egne handlingsplaner mot fremmede arter

Handlingsplaner

• I Oslo og Akershus forvalter miljøvernavdelingen i dag 197 naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder.

• Verneformålet varierer fra å sikre sjeldne eller truete arter og deres leveområde til å ta vare på områder med et spesielt og helhetlig landskap. Fossiler og geologiske formasjoner inngår i noen av verneområdene.

• Store, komplekse økosystem slik som Nordre Øyeren (Ramsarområdet, vernet i 1975)

• Små biotopvernområder og små sjøfuglreservater i Oslofjorden • Landskapsvernområder som Semsvannet i Asker, Maridalen og

Løkeneshalvøya.

Verneområder

• Utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner• Skjøtselstiltak i verneområdene, gjøres helst av grunneier, oftest av

kommuner/friluftsetaten og av SNO og innimellom av lokale entusiaster og frivillige organisasjoner.

• Varierende omfang, • Eksempel Ekebergskråningen – Dragehode• Svartskog – hule eiker• Gamle Hellevik Brygge – Hvitmure• Nordre Øyeren

Verneområder og forvaltning

• Storøykilen og koksabukta naturreservat, skjøtsel sommeren 2009.

• Beitedyr• Slått av Canadagullris

og russekål.

• Trillemarka var siste, store statlige skogvern i januar 2008• Grunneierne fikk 100 millioner kroner i kompensasjon for å verne

147 kvadratkilometer i Trillemarka.• Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen jobber aktivt med frivillig

vern og har tett dialog med skogsiden.

Skogvern = Frivillig vern

• Veldig fokus på prioriterte arter og utvalgte naturtyper• Akutt behov for kvalitetssikring av eldre kartlegginger og naturtyper

som kan ha endret verdi/kvalitet når forskrifter trer i kraft• Stort behov for marin kartlegging!• Overvåkning i verneområder

Kartlegging, overvåkning, kvalitetssikring

• Vær tidlig ute! Kommuneplaner/fylkesplaner er kjedelige, omfattende og særdeles viktige..

• Kommunen er planmyndighet!!• Reguleringsplaner skal inneholde informasjon om naturverdier• NML §§ 8 – 12 bør/skal gjennomgås.• Krev kartlegging dersom data er mangelfulle eller gamle, eller dersom

det er grunn til å tro at det kan være rødlistet, prioriterte, ansvars- eller utvalgte arter/naturtyper.

• Husk at ”vanlige” arter og naturtyper også har beskyttelse, særlig dersom de er en del av et økosystem, er lokalt/regionalt viktige.

• IKKE MISBRUK § 9 – føre var prinsippet. I de aller fleste saker har vi gode data og relativt god naturkunnskap. Det er bedre å bruke § 8 til å kreve mer/bedre kartlegging.

Organisasjoners rolle i ”planprosessen”

• Jo tidligere i en prosess, dess lettere å påvirke• Teknisk etat/plan og bygningsetat• Utreder/konsulentfirma/tiltakshaver• Organisasjoner har gjerne erfaringer/kompetanse som bør formidles

tidlig til kommune og tiltakshaver• Legg alltid informasjon inn i naturbase og artsobservasjoner• Kommunen er ansvarlig for kartlegging av biologisk mangfold lokalt• Kommunen er myndighet etter naturmangfoldloven, også utvalgte

naturtyper og fredning etter § 25.• Verneområder og muligens prioriterte arter ligger forvaltningsansvaret

hos fylkesmannen.

Kommunen er planmyndighet

• Unngå synsing og følelsesord (Spar det til aviser og debatter..)• Oppgi referanser (naturbase, rapporter, artsobservasjoner etc)• Poengter alltid om en art/naturtype er rødlistet, ansvars-, utvalgt,

prioritert etc.• Egne observasjoner, bilder etc er helt ok• Ikke overdriv! Det kan komme viktigere saker i fremtida og da er

troverdigheten noe av det viktigste frivillige organisasjoner har.• Ved anmeldelser/lovbrudd – kontakt gjerne SNO/FM for

bistand/informasjon. Ikke vær redd for å anmelde! • Økokrim har eget miljøteam, flere politidistrikt bygger egen

miljøkompetanse.

Høringsuttalelser, klager og anmeldelser - II

Noen kjente, nye eksempler:• Økokrims aksjon mot ulovlig bygging i strandsonen i Kragerø i sommer• Hogstmeldinger (NOA, marka)• Fellingstillatelse (FM Sør-Trøndelag)• Reguleringsplaner (Hubro på Hitra, klippeblåvinge m.m)

Frivillige organisasjoners innspill er avgjørende