Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av … okt 2018. Spesialsykehuset for epilepsi, SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av fagpersoner ved Spesialsykehuset

Revidert okt 2018. Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Kvalitetssikring

Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres.


Anfall


Anfallsklassifikasjon

Det finnes mange typer epileptiske anfall

En person kan ha flere

anfallstyper En og samme person har

som regel samme type anfall fra gang til gang


Presenter

Presentation Notes

Anfallsstart Hvordan anfallet startet, er det første klinikeren må ta stilling til (ramme 1). Har anfallet motoriske elementer? Hvis ja, er disse fokale (for eksempel hodevridning til en side) eller generaliserte? Dersom anfallet startet med for eksempel en rar lukt eller en déjà vu-fornemmelse, taler det for et fokalt, ikke-motorisk anfall. Det betyr anfallsstart i et nevronalt nettverk begrenset til den ene hemisfæren. Starter anfallet med for eksempel korte bilaterale rykninger, taler det for et generalisert anfall, dvs. anfall som oppstår i og raskt involverer bihemisfæriske cellenettverk. Det anbefales å klassifisere et anfall som fokalt eller generalisert når det er en høy grad av sikkerhet bak klassifikasjonen. Hvis anfallsstarten ikke er kjent, klassifiseres anfallet som anfall med ukjent start. Bevissthetsgrad Ved subklassifisering av fokale anfall bør vurdering av bevissthetsnivået inkluderes. Benyttes «fokalt anfall med bevart bevissthet», det som før kaltes «enkle partielle anfall», skal det være bevart bevissthet under hele anfallsforløpet. International League Against Epilepsy definerer bevissthet som «kunnskap eller forståelse om seg selv og omgivelsene». I praksis betyr bevart bevissthet at personen etter anfallet kan huske og formidle det som skjedde underveis, selv om personen eventuelt ikke kunne bevege seg. Dersom bevisstheten er redusert under en del av anfallet, klassifiseres det som anfall med redusert bevissthet (det som før kaltes «komplekse partielle anfall»). Dersom graden av bevissthet er ukjent, utelates slik subklassifisering og man nøyer seg eventuelt med å klassifisere anfallet som fokalt. Motorisk og ikke-motorisk anfallsstart Fokale anfall er videre inndelt i anfall med motoriske eller ikke-motoriske symptomer. Hvis det forekommer både motoriske og ikke-motoriske symptomer, vil de første anfallssymptomene være avgjørende. For eksempel, dersom anfallet starter i form av epigastrisk aura, og så etterfølges av automatismer, klassifiseres det som et fokalt anfall med ikke-motoriske symptomer. Begrepene «motorisk» og «ikke-motorisk» kan utelates dersom det dreier seg om en veldefinert anfallstype som for eksempel et fokalt klonisk anfall. Anfall med kognitive symptomer Begrepet «psykisk» er nå erstattet av «kognitiv» og refererer til spesifikke kognitive fenomener under anfall, for eksempel afasi, apraksi eller neglekt. Kognitive anfall kan også omfatte fenomener som déjà vu, jamais vu, illusjoner eller hallusinasjoner. Anfall med emosjonelle symptomer Et fokalt ikke-motorisk anfall kan ha emosjonelle symptomer som frykt eller glede, men også affektive symptomer som mangler subjektiv emosjonalitet, som gelastiske eller dakrystiske anfall – dvs. med henholdsvis latter eller gråt. Bilaterale tonisk-kloniske anfall med fokal start «Fokalt anfall med utvikling til bilateralt tonisk-klonisk anfall» beskriver et spredningsmønster. Det erstatter det tidligere begrepet «sekundært generalisert tonisk-klonisk anfall». I den nye klassifiseringen er begrepet «generalisert» reservert for anfall med generalisert start, dvs. det som tidligere ble kalt «primært generalisert anfall». Begrepet «bilateral» brukes følgelig om tonisk-kloniske anfall som starter fokalt i den ene hemisfæren, og «generalisert» for anfall som tilsynelatende oppstår samtidig i begge hemisfærer. Uklassifiserte anfall Kategoriseringen «uklassifisert» bør kun brukes unntaksvis når klinikeren er overbevist om at det var et epileptisk anfall, men opplysningene er for sparsomme til å kunne klassifisere nærmere. Klassifiseringsdiagrammet er gruppert, men ikke hierarkisk oppbygd. Det betyr at enkelte nivåer kan utelates når man beskriver anfallet.

Forkortelser


FB: fokalt anfall med bevart bevissthet (tidligere EPA) FR: fokalt anfall med redusert bevissthet (tidligere KPA) FTK: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall (tidligere sekundær generalisert tonisk-klonisk anfall) GTK: generalisert tonisk-klonisk anfall (tidligere primær generalisert tonisk-klonisk anfall)

Presenter

Presentation Notes

Hvordan klassifisere et anfall? 1 Avgjør først om anfallsstarten er fokal eller generalisert, eventuelt ukjent 2 Hvis det er et fokalt anfall, vurder om grad av bevissthet kan bestemmes. Det kan eventuelt utelates 3 Avgjør om anfallet har motoriske elementer eller ikke. Et fokalt anfall med bevart eller redusert bevissthet kan videre klassifiseres etter motoriske eller ikke-motoriske symptomer 4 Anfall som har opphør av aktivitet eller atferd som det mest fremtredende trekk, klassifiseres som anfall med atferdsstans 5 Begreper som «motorisk» eller «ikke-motorisk» kan utelates dersom anfallstypen ellers er entydig definert. Eksempel: fokalt hypermotorisk anfall 6 I tillegg til anfallsklassifikasjonen oppfordres det til å beskrive anfallssemiologien så godt som mulig. Eksempel: fokalt emosjonelt anfall med tilstivning i høyre arm og takykardi 7 Bruk begrepet «bilateralt tonisk-klonisk anfall» dersom krampeanfallet starter fokalt, og «generalisert tonisk-klonisk anfall» dersom krampeanfallet tilsynelatende oppstår samtidig i begge hemisfærer

Anfallsklassifisering


Klassifikasjonen bygger hovedsakelig på hvordan anfallene ytrer seg klinisk. 1) Først, avgjør om anfallsstart er fokal eller generalisert, ev. ukjent 2) Hvis fokalt anfall, vurdér om bevisstheten er redusert eller ikke. Det kan ev. utelates 3) Avgjør om anfallet har motoriske elementer eller ikke

Undervisningsfilm om anfall

film om anfall


Presenter

Presentation Notes

Denne filmen kan vises i sin helhet eller man plukke ut enkelte filmsnutter og kun vise et utvalg av anfall

https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/undervisningsfilm-om-anfall




Fokale anfall • Den epileptiske aktiviteten oppstår i den ene hjernehalvdelen

• Utformingen av anfallet avhenger av hvilke område i

hjernehalvdelen anfallet går ut fra, og hvilke funksjoner dette området ivaretar

• Anfallet varer som regel 1-2 minutter

Presenter

Presentation Notes

Alle anfall kan gå over i andre typer. Et fokalt anfall kan for eksempel gå over i et generalisert anfall, det vil si at den epileptiske aktiviteten sprer seg til begge hjernehalvdelene.

Hjernens funksjoner



Fokale anfall

• Fokale anfall starter i et nettverk

av hjerneceller i et avgrenset område av den ene hjernehalvdelen

• Ved fokale anfall kan den epileptiske aktiviteten spre seg til den andre hjernehalvdelen og utvikle seg til et tonisk-klonisk anfall (FTK)

Presenter

Presentation Notes

Hvordan anfallene ytrer seg klinisk avhenger av hvilke funksjoner det epileptiske nettverket ivaretar. Den enkelte pasient har et temmelig stereotypt anfallsmønster.

Fokale anfall med bevart bevissthet


Fokale anfall med bevart bevissthet (FB) kan ha følgende symptomer: • Motoriske • Autonome • Sensoriske • Psykiske/kognitive

Presenter

Presentation Notes

Fokale anfall med bevart bevissthet (FB) tidligere kalt enkle partielle anfall.


Fokale anfall med bevart bevissthet

• Rykninger, kribling i en kroppsdel

• Rar smak, lukt • Brekninger, ubehag • Taleforstyrrelser • Kvalme

• Blekhet, rødme, svette • Synsopplevelser • Dejà-vu • Sug i magen • Angst • Hallusinasjoner (syn,

hørsel)

Presenter

Presentation Notes

Fokale anfall uten påvirket bevissthet kan ytre seg med motoriske, sensoriske, psykiske og/eller autonome symptomer. Man kan ha et eller flere av de nevnte symptomene. Personen har bevart bevissthet under hele anfallet, og svarer adekvat på tiltale, med mindre anfallet har språklig utforming. Aktiviteten kan spre seg i hjernen og gå over i andre typer anfall. Dèjà-vu vil si en opplevelse av å ha vært et sted, eller å ha opplevd noe før.


Anfallshåndtering Når personen har bevart bevissthet :

• Ta tiden • Vær hos personen til anfallet er over • Skjerm personen • Ikke hindre bevegelse eller handlinger • Kan anfallet brytes?

Personer som har manglende kognitive forutsetninger til å kommunisere er avhengige av at omsorgspersoner fanger opp anfallet

Presenter

Presentation Notes

Et fokalt anfall med bevart bevissthet kan ytre seg ved sensoriske eller motoriske komponenter. personen er helt bevisst under hele anfallet, og kan fortelle om hva som skjer. Personen kan føle tap av kontroll og redsel. Mange trenger å trygges gjennom hele anfallet av en omsorgsperson. Det er kun unntaksvis man må bryte slike anfall med akutt medisin. Ved slike anfall er hensikten med å ta tiden under anfallet som regel å kartlegge anfallssituasjonen.

Fokale anfall med redusert bevissthet


Slike anfall (FR) har ofte ledsagende automatismer, dvs. automatiske, formålsløse handlinger som f.eks. • Smatting • Tygging • Formålsløs vandring

Presenter

Presentation Notes

Man kan ha et eller flere av de nevnte symptomene. Personen har nedsatt bevissthet under anfallet, og svarer ikke adekvat på spørsmål. Bevisstheten kan være fra lett til kraftig redusert, men personen er ikke bevisstløs. Automatismer er underlig og formålsløs atferd (for eksempel plukking med fingrene, av- og påkledning, smatting eller grimasering), ofte med automatiske, gjentatte bevegelser.


Fokalt anfall med redusert bevissthet

• Automatismer:

- Plukker på klærne - Lager grimaser, lyder,

smatter, svelger, sikler - Vandrer planløst rundt - Gjentar ord, handlinger

• Svarer ikke adekvat på tiltale

• Rykninger, tilstivning i deler av kroppen

• Øye- hodedreining • Blekhet, rødme, svette • Pupilleforandring • Irritabilitet, glede, frykt,

latter

Presenter

Presentation Notes

Man kan ha et eller flere av de nevnte symptomene. Personen har nedsatt bevissthet under anfallet, og svarer ikke adekvat på spørsmål. Bevisstheten kan være fra lett til kraftig redusert, men personen er ikke bevisstløs. Anfallet kan gå over i andre anfallstyper. Automatismer er underlig og formålsløs atferd, ofte med automatiske, gjentatte bevegelser.


Anfallshåndtering Når personen har redusert bevissthet : • Ta tiden • Beskytt mot skader • Vær hos personen til anfallet er over • Skjerm personen • Ikke hindre bevegelse eller handlinger (med

mindre pas. for eks. går rett ut i trafikken) • Kan anfallet brytes? • Stopp anfallet med akuttmedisin hvis

nødvendig

Presenter

Presentation Notes

Skjerm personen, det holder vanligvis at to personer hjelper til. La anfallet ”gå sin gang”. Ikke hindre bevegelser dersom dette ikke er nødvendig for å unngå skade. Personen har nedsatt bevissthet og kan reagere med aggressivitet. Husk at mange forbinder epilepsi med krampeanfall (GTK), og vil ikke kjenne igjen et fokalt anfall mednedsatt bevissthet som et epileptisk anfall. Et fokalt anfall med bevart bevissthet kan derfor skape misforståelser og reaksjoner fra omverdenen. Det er viktig å ikke bare tenke håndtering i fysisk forstand, men at man også bidrar til at anfallet får minimalt med sosiale konsekvenser. Håndter anfallet med minst mulig oppstyr, gjør bare det som er helt nødvendig for å beskytter personen fysisk og sosialt under selve anfallet. Noen ganger kan anfallet brytes ved for eksempel at en klemmer personen i hendene, snakker til ham, eller liknende.


• Når anfallet er over har mange behov for

å snakke om hva som skjedde under anfallet

• Etter et fokalt anfall med redusert bevissthet eller lengre generaliserte anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase

Etter anfallet

Presenter

Presentation Notes

Noen har behov for å snakke om anfallet etterpå, og trygges på at de ble tatt godt vare på underveis. Dette gjelder særlig etter anfall med påvirket bevissthet, hvor personen ikke har hatt kontroll over hva som skjedde under anfallet.


Reorienteringsfase

• Tretthetsfølelse/hvilebehov • Problemer med å snakke • Forvirring • Følelsesmessig påvirkning • Varighet fra minutter til timer

Presenter

Presentation Notes

Man kan ha et eller flere av disse symptomene. Det kan være vanskelig å skille reoriteringsfasen fra et fokalt anfall med redusert bevissthet. Spesielt gjelder dette utviklingshemmede, de som ikke har verbalt språk eller har problemer med å kommunisere hvordan de har det. Ofte krever det god kjennskap til personen for å kunne skille de to tilstandene.


Epileptisk aktivitet under dyp søvn

• Epileptisk aktivitet i EEG under søvn

• Oppdages som oftest hos barn i skolealder

• Noen har epileptiske anfall, andre har det ikke

• Som regel finner man ingen årsak


Epileptisk aktivitet under dyp søvn

Symptomer som kan ses hos barn med nattlig epileptisk aktivitet:

• Atferdsforstyrrelser • Konsentrasjonsproblemer • Urolig søvn, uopplagt om morgenen • Epileptiske anfall (ofte fokale) • EEG viser stor variasjon mellom dag og natt

Presenter

Presentation Notes

Hovedsymptomet er lærevansker, språkproblemer og atferdsproblemer. Mange blir hyperaktive og får konsentrasjonsproblemer. Vi snakker her om at den nattlige epileptiske aktiviteten utgjør mellom 30-85 % av den dype søvnen. Denne aktiviteten kan forekomme med og uten synlige anfall. Ved nattlig aktivitet over 60 - 85 % kalles fenomenet CSWS-syndrom (Continous Spike Wave during slow Sleep). Epileptisk aktivitet under dyp søvn kan påvirke læring og utvikling på flere måter. For eksempel: Hemme kognitiv/mental utvikling Føre til oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker Redusere utholdenhet Påvirke språket Forringe søvnkvaliteten (men i EEG er søvnstrukturen som regel bevart), redusere mulighet til full avkobling og føre til tretthet og uopplagthet Påvirke hukommelsen. Det du erfarer og lærer om dagen bearbeides og lagres i områder i hjernen om natten, slik at det kan hentes frem på dagen. Denne prosessen kan bli forstyrret ved epileptisk aktivitet under søvn, og føre til hukommelsesproblemer. Påvirke atferd Gi humørsvingninger EEG viser et mønster med øket, hos noen få nærmest kontinuerlig, epileptisk aktivitet under dyp søvn. �Hos noen er EEG helt normalt på dagtid. Dette gjør at mange ikke får stilt diagnosen før det tas et 24 timers EEG. � Økt epileptisk aktivitet under søvn kan også forekomme hos personer (særlig barn), med ADHD og Autismespekterforstyrrelse.


Generaliserte anfall Ved de generaliserte anfallene er begge hjernehalvdeler involvert i den epileptiske aktiviteten


Absenser

• Stopper opp, stirrende blikk • Svarer ikke på tiltale • Varighet 5-15 sekunder • Debuterer ofte i barnealder • Ofte mange anfall daglig • Plutselig start og slutt • Noen ganger kombinert med

rykninger i øyelokkene eller øyedreining oppover

Presenter

Presentation Notes

Absenser debuterer i barneårene, og hos mange blir anfallene borte når de når voksenalder. Anfallene varer 5-15 sekunder og ytrer seg ved forskjellige grader av bevissthetssvekkelse. Enkelte av barna kan også ha diskrete motoriske symptomer, for eksempel små rykninger i ansiktsmuskulatur og øyelokk, smatting eller redusert muskeltonus i nakken. Anfallsfrekvensen er ofte høy, opp til flere hundre per dag. (www.epilepsibehandling.no)


Atypiske absenser

• Absenser med mer fremtredende

tilleggssymptomer (for eks. smatting, svelging, grimaser, endring i muskeltonus, øyedreining)

• Starter og slutter mer gradvis enn typiske absenser

• Varighet over 15 sekunder

Presenter

Presentation Notes

Atypiske absenser varer som regel lenger og starter og slutter ikke like brått som typiske absenser. De er ledsaget av mer uttalte tonusendringer og har et litt annet EEG-bilde. (www.epilepsibehandling.no)


Myoklonier

• Rykk i hele kroppen eller bare i overkroppen og armene

• Varighet under 1 sekund • Kan komme i serier • Noen ganger kombinert med kortvarig

tap av muskeltonus

Presenter

Presentation Notes

Myoklonier ytrer seg ved gjentatte korte symmetriske muskelrykninger, ofte bare i armer og /eller overkroppen. Personen kan miste det han/hun har i hendene. Bevisstheten er upåvirket. Myoklonier ses ved flere epilepsisyndromer og er obligat ved juvenil myoklon epilepsi. Dette er en epilepsiform som debuterer i tenårene og ytrer seg ved morgenmyoklonier og enkelte sjeldne tonisk-kloniske anfall. (www.epilepsibehandling.no)


Atoniske anfall

• Plutselig tap av

muskeltonus • Personen faller og kan

skade seg, særlig ansikt/hode

• Sekunders varighet • Full bevissthet

umiddelbart etter anfallet

Presenter

Presentation Notes

Atoniske anfall ytrer seg ved et plutselig kortvarig tap av muskeltonus i deler av eller hele kroppen. I stående stilling opptrer gjerne fall. Slike anfall er derfor ofte ledsaget av skader, særlig av hode eller ansikt. (www.epilepsibehandling.no)


Toniske anfall

• Plutselig tilstivning av muskulatur • Opptrer ofte om nettene • På dagtid kan personen falle og skade

seg • Kort pustestopp, noen ganger

kombinert med en strupelyd • Varighet oftest 5-10 sekunder

Presenter

Presentation Notes

Toniske anfall opptrer ofte om nettene, særlig hos pasienter med Lennox-Gastaut syndromet. De ytrer seg ved tilstivning av deler av eller hele kroppen og gir økt risiko for skader. (www.epilepsibehandling.no)

Håndtering av atoniske og toniske anfall

Skadeforebyggende tiltak • f. eks. hjelm, polstret caps

eller vest/sele i stol • tilpasse omgivelser og rutiner



Generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK)

Tonisk fase • Mister bevisstheten • Tilstivning i kroppen • Slutter å puste, kan bli

blek eller blå • Vanligvis 10 - 15

sekunders varighet

Klonisk fase • Rytmiske rykninger i armer

og ben, gradvis avtakende styrke og frekvens

• Voldsom hikstende pust • Spytt/fråde fra munn og ev

urinavgang • Rød og varm i huden • Vanligvis 1-2 minutters

varighet

Presenter

Presentation Notes

Noen ganger har personen en strupelyd og/eller biter seg i tungen i den toniske fasen. I den kloniske fasen har noen avgang av urin- eller avføring. Noen går rett over i søvn når anfallet er over


Hva skal man gjøre ved et GTK?

• Ta tiden • Hindre skade, ev. pute

under hodet • Vær hos personen til

anfallet er over • Skjerm personen • Stopp anfallet med

anfallskuperende medisin hvis nødvendig, ev. ring 113

Presenter

Presentation Notes

Pass på at personen ikke skader seg, og legg gjerne noe mykt under hodet. Prøv å forhold deg så rolig som mulig mens anfallet pågår for å skape minst mulig redsel hos andre som er vitne til anfallet.


Etter anfallet

• Sørg for frie luftveier • Legg personen i stabilt

sideleie • Det er vanlig å ha behov

for hvile eller søvn etter et GTK

• Se til personen med jevne mellomrom dersom han sovner etter anfallet


Å ta tiden ved et GTK

• Ta tiden fra tilstivningen starter og

til de regelmessige rykningene er over

• Sporadiske små rykk eller korte anfall i forkant og etterkant av et GTK skal ikke regnes med

Presenter

Presentation Notes

Det er normalt med tung pust etter anfallet Dersom man tar tiden på feil måte, kan det medføre et overforbruk av akuttmedisin som igjen kan føre til toleranseutvikling eller tap av effekt. Generelt kan man si at akuttmedisinen ikke bør gis mer enn èn gang per uke, men dette vil kunne variere fra person til person. Dersom det er behov for å sette akuttmedisin ofte, kan det være aktuelt for behandlende lege å justere medisinene for å oppnå bedre anfallskontroll. Det er også en fare for å utvikle avhengighet av akuttmedisinen. Personer som er eller har vært avhengige av alkohol, narkotika eller andre medikamenter bør vanligvis ikke gis diazepam eller midazolam. En slik avhengighet må diskuteres med legen. For mer informasjon, se kapittel 3 om akutt behandling av epilepsi.


Anfallsobservasjon

Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret?

Presenter

Presentation Notes

Hvorfor:�Hva er målet med anfallsobservasjonen? Diskuter med behandlende lege hva målet med anfallsobservasjonen er. Som regel er målet å registrere endringer i anfallsutforming for å dokumentere effekt av medisinsk behandling og andre tiltak. Et annet mål er å kartlegge anfallsutløsende faktorer (se kapittel 4) og når på døgnet man er mest sårbar for å få anfall. Dette er viktige opplysninger for å kunne forebygge anfall ved hjelp av tiltak i miljøet. Husk at det viktigste er å registrere hvordan man har det generelt. Viktige opplysninger kan være hvordan anfallene påvirker allmenntilstanden, hukommelsen og oppmerksomheten. Noen kan i perioder ha mange mindre anfall uten at det ser ut til å påvirke allmenntilstanden i særlig grad. Hvordan: For barn med daglige anfall: Finn arenaer hvor det faller naturlig å observere. Sett for eksempel av en fast tid hver dag, helst på tidspunkter der barnet har flest anfall. Hvis barnet har mange daglige anfall er det som regel er det ikke hensiktsmessig å dokumentere alle anfall bortsett fra i spesielle perioder ( se lysbilde 32). Dokumenter i anfallskalender (se lysbilde 31, 33, 34). Ungdom/voksne: Bli enig med omsorgspersonene dine hvordan og når du ønsker at de skal observere anfallene. For hvem: I hovedsak er det for personen med epilepsi man observerer anfall. Hvem har ansvaret: Bli enig med omsorgspersoner om hvem som skal observere anfall og når. Ungdom og voksne som bor alene vil selv måtte registrere anfall.


Anfallsobservasjon Deles i tre faser: • Før anfallet • Under anfallet • Etter anfallet

For å gjøre gode observasjoner bør man kjenne til personens vanlige anfallsutforming

Presenter

Presentation Notes

For å kunne registrere endringer som følge av behandling og tiltak, må man kjenne til hva som er den vanlige anfallsutformingen.


Før anfallet

Forvarsel - Prodromer - Aura

Presenter

Presentation Notes

Prodromer Prodromer er symptomer timer eller dager før et anfall. De kan ytre seg ved endring i humør eller adferd. Personer med epilepsi kan beskrive symptomer som følelsen av at anfall «bygger seg opp». Aura (fokale anfall) Aura, ofte kalt forvarsel, er en subjektiv opplevelse, for eksempel smak, lukt, fornemmelser. Dette er egentlig et fokalt anfall uten nedsatt bevissthet som går over i et fokalt anfall med påvirket bevissthet eller et generalisert anfall.


Før anfallet

Situasjon før anfallet: - Aktivitet/hvile? - Søvn - oppvåkning/innsovning? - Anfallsutløsende faktorer?

Presenter

Presentation Notes

Situasjonen før anfallet Legg merke til om du/personen var i aktivitet eller hvile da anfallet startet. Sov du/han eller var det under innsovning eller oppvåkning? Det finnes en rekke faktorer som kan virke anfallsutløsende, for eksempel stress, uregelmessig inntak av medisiner eller uregelmessig livsførsel (se del 4).


Under anfallet

• Hvordan starter anfallet? • Bevissthetsnivå? • Kramper/rykninger, hvor? • Øye- hodedreining - til

hvilken side? • Automatismer?

• Lyder? • Forandringer i

ansiktsfarge? • Respirasjon? • Urin/fæcesavgang? • Tunge/kinnbitt? • Sikling, fråde? • Varighet, behov for

medikasjon?

Presenter

Presentation Notes

Hva skal man se etter under anfallet? Bevissthetsnivået bør registreres ved å se om personen reagerer adekvat på tiltale eller andre stimuli. Muskelforandringer kan ytre seg som sitring, skjelving, eller endringer i muskeltonus. Ved vridning av hodet eller hele kroppen mot en side, registrer hvilken side personen vrir seg mot. Er rykningene/krampene i hele kroppen, ensidig eller bare en kroppsdel? I hvilken retning har personen øyedreining? (Oppad/høyre/venstre?). Er det endring av pupillestørrelsen? Automatismer er formålsløse bevegelser og kan være plukking, tygging, svelging, smatting, blunking, eller vandring. Lyder kan ytre seg for eksempel i form av skrik, surkling, ”babling”. Forandringer i ansiktsfargen kan ytre seg som cyanose, blekhet eller rødme. Respirasjonen kan være påvirket, for eksempel snorkende, uregelmessig. Man kan hyperventilere, surkle, ha fråde rundt munnen, eller sikle. Har personen avgang av urin eller avføring under anfallet? Ta tiden på anfallet og ha kjennskap til personens individuelle instruks for når anfallet skal brytes med akuttmedisin.


Etter anfallet

Hvor raskt kommer personen til seg selv? - Bevissthet, våkenhet? - Smerter? - Ordfinningsvansker, taleproblemer? - Bevegelsesevne, lammelser? - Utilpasshet? - Psykiske symptomer? - Skader?

Presenter

Presentation Notes

Noen kommer seg med en gang etter anfallet, og fortsetter med det de holdt på med før de fikk anfall. Etter kortvarige anfall er det vanlig at man kommer seg raskt. Etter mer langvarige anfall er mange svært trette, og noen ganger kognitivt påvirket selv lenge etter at anfallet er over. Vi kaller fasen etter anfallet for reorienteringsfasen. En viktig observasjon i denne fasen er personens bevissthetsnivå. Kan han svare adekvat på tiltale, eller virker han forvirret? Noen kan ha taleproblemer eller i sjeldne tilfeller lammelser i en kroppsdel. Andre kan være følelsesmessig påvirket, ha hodepine, stølhet i muskulatur eller kjenne seg generelt utilpass. Det er vanlig å ha behov for hvile. Personer med utviklingshemning eller språkproblemer kan ha vansker med å formidle hvordan de har det i reorienteringsfasen. Dersom personen ikke selv kan gjøre rede for hvordan han har det, er det viktig at omsorgspersonene har god kjennskap til ham, og fanger opp nonverbale signaler om ubehag eller behov for hvile.


Anfallsdokumentasjon

• Anfallskalender

• Kun symboler for anfall

• Perioder med økt fokus på anfallsdokumentasjon

Presenter

Presentation Notes

Observasjonene dokumenteres i en anfallskalender. Norsk Epilepsiforbund tilbyr en nettbasert anfallskalender for alle sin medlemmer. Dette kan være et godt alternativ til en fysisk kalender. Anfallskalender Man bør bare ha en anfallskalender som tas med på alle arenaer man oppholder seg (hjem, skole, jobb, avlastning og liknende) for å unngå dobbelt- og feilføringer. Kalenderen tas med til behandlende lege, og brukes som utgangspunkt for å diskutere effekten av behandlingen. Kun symboler for anfall Det kan være lurt å ha et eget symbol for hvert anfall. Istedenfor å skrive en detaljert beskrivelse av anfallet hver gang, noteres bare symbolet for anfallet på riktig dato og tid på døgnet i kalenderen. Se et eksempel på anfallskalender fra SSE/AKE (lysbilde nr. 31, 33, 34). Tips: Ved hyppig anfallsfrekvens: - Velg ut 1-2 timer pr dag hvor alle anfall føres Ved mange anfallstyper: - Ta stilling til hva som skal føres og noter anfall som gir de største konsekvensene.


• En kalender bør avspeile anfallstyper og –frekvens, bruk av medisiner, dagsform og trivsel

• Det er viktig at alle fører kalenderen på samme måte

Hvordan skal anfall dokumenteres?

Presenter

Presentation Notes

Å dokumentere anfall Anfallene bør dokumenteres for eksempel i en anfallskalender. Notér de ulike anfallstypene på siden med anfallsoversikt i starten av boken. Notér hvilke medisiner du står på og doseringen av disse, samt legens instruks for akuttmedisinering når anfall må stoppes. Noter også eventuelle anfallsutløsende årsaker, prodromer, og hva slags tilstand du pleier å være i rett etter anfallet. Behovet for anfallsobservasjon og dokumentasjon varierer fra person til person. Anfallsdokumentasjon kan begrenses dersom du har få anfall, eller dersom anfallene ikke oppleves spesielt hemmende. Har du hyppige anfall bør du vurdere i samråd med behandlende legen hvilke anfall som skal registreres. For eksempel kan man velge ut de anfallene som får størst konsekvenser for deg i hverdagen. Det er viktig å ha en oversikt over anfallene, men som regel er det enda viktigere å ha fokus på det som gir deg en best mulig livskvalitet. Ta med anfallskalenderen til behandlende lege for å dokumentere effekt av behandlingen. Det er viktig å ha oppmerksomhet på opplevelse av velvære ved siden av anfallshyppighet, og bivirkninger av medisiner. Behandlingen kan ikke regnes som vellykket selv om man blir anfallsfri, dersom bivirkningene av AEDs er så store at det gir nedsatt livskvalitet. Kalenderen sier også noe om miljøtiltakene man iverksetter for å forebygge anfall fungerer.


Perioder da det er særlig viktig med anfallsobservasjon

Presenter

Presentation Notes

Perioder man bør være ekstra oppmerksom på anfallsobservasjon og -dokumentasjon I perioder med medisinomlegging I perioder med anfalls økning, eller hvor anfallene endrer karakter I situasjoner der man ikke opplever å ha anfallskontroll I perioder man prøver ut anfallsreduserende tiltak i miljøet Dersom man vurderer graviditet I perioder med store miljømessige forandringer


Presenter

Presentation Notes

Et eksempel på en anfallskalender


Presenter

Presentation Notes

Et eksempel på hvordan man kan føre anfallskalender (AKE/SSEs anfallskalender).


Ved legebesøk

Ved legebesøk, bruk

anfallskalenderen som dokumentasjon på anfallstype og –frekvens – og effekt av behandlingstiltak

Presenter

Presentation Notes

Husk at en vellykket behandling er mer enn anfallsfrihet. Vei opp positive og negative effekter av medisiner og ta stilling til om noen anfall er å foretrekke fremfor bivirkninger av medisiner. Både medisiner og miljøtiltak kan forebygge anfall.


Faktorer som kan påvirke anfallstendensen

Mange faktorer kan ha

innvirkning på anfallstendensen

Det er store individuelle

forskjeller når det gjelder anfallsutløsende faktorer

Presenter

Presentation Notes

Anfallsutløsende faktorer På tross av at epileptiske anfall er spontane og tilsynelatende uprovoserte, viser klinisk erfaring at det er mange forhold som kan påvirke anfallstendensen. Disse kaller vi anfallsutløsende faktorer. Det er individuelt hva som virker anfallsutløsende, og hos noen finner man ingen slike faktorer.


Kartlegging

Ved først å kartlegge, og så

redusere anfallsutløsende faktorer, kan mange anfall forebygges

Presenter

Presentation Notes

Ved å kartlegge eventuelle anfallsutløsende faktorer og redusere disse, kan noen anfall forebygges.


Verktøy for kartlegging av anfall og anfallsutløsende faktorer

Funksjonell analyse Døgnklokke Strukturert samtale

Presenter

Presentation Notes

For beskrivelse av funksjonell analyse og døgnklokke, se neste lysbilder.


Døgnklokke & funksjonell analyse

Døgnklokken kan danne grunnlag for å endre dagsplan og tilrettelegge situasjonen

Mål: Finne relevante assosiasjoner mellom utløsende stimuli og atferd


Døgnklokke Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall

2400 1200

0600

1800

Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil

SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som

markering på ytterste felt.

HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng

Vis med egne individuelle symboler type aktivitet.

Eks. Fysisk aktivitet

Skole/arbeid

Hobby

Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo


Funksjonell analyse av anfall Dato:___________

Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet?

Anfallsbeskrivelse Gitt eventuell medikasjon?

Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?

Presenter

Presentation Notes

Veileder til funksjonell analyse: Hensikt: Registreringen kan gi oss en pekepinn på om anfallene kommer under spesielle betingelser. Skjemaet skal følge personen på alle arenaer hele døgnet, over et begrenset tidsrom. FORANLEDNINGER Kommer anfallet i spesielle situasjoner, og er det noe som utløser anfallene? (for eksempel ved oppvåkning, innsovning, tannpuss, plutselige sansestimuli, dyp konsentrasjon, eller kravsituasjoner?) Dersom det er vanskelig å se noen mulig grunn umiddelbart før anfallet, tenk på om det kan være noe lengre bak i tid som har påvirket vedkommende. For eksempel dårlig søvn, at man gleder/gruer seg til noe, smerte, obstipasjon, menstruasjon eller lignende. ANFALLSBESKRIVELSE Gi en mest mulig konkret beskrivelse av anfallet. Husk å ta tiden! KONSEKVENSER Hvilke konsekvenser har anfallet for personen? Hvilke reaksjoner har han etter anfallet? Blir han for eksempel sløv, sint, forvirret, eller fortsetter han med påbegynt aktivitet? Hvilke reaksjoner får han fra omgivelsene? Slipper han krav, får han mer oppmerksomhet eller lignende?

Strukturert samtale


En strukturert samtale er en samtale mellom en fagperson og pasienten, ev. med pårørende, hvor man blant annet reflekterer sammen over mulige anfallsutløsende faktorer.


• Stress • Uregelmessig medikamentinntak • Uregelmessig livsførsel • Mangel på søvn • Feber • Hormoner • Obstipasjon • Alkohol • Spesifikke sansestimuli

Faktorer som kan påvirke anfallstendensen

Presenter

Presentation Notes

Den enkelte må finne ut hva som kan virke anfallsutløsende. Anfallsutløsende faktorer kalles også stressorer. Noen er mer sårbare for enkelte stressorer enn andre. Noen ganger finner man ingen anfallsutløsende faktorer. Flere anfallsutløsende faktorer blir kommentert i de neste bildene. Feber Feber kan virke anfallsutløsende, men i enkelttilfeller også anfallsreduserende. Obstipasjon Treg mage kan gi ubehag og kvalme, noe som kan påvirke anfallstendensen. Personer med funksjonshemning og lav motorisk aktivitet er utsatt for å få treg mage. Utredning og behandling av obstipasjon er viktig for å forebygge anfall. Alkohol De fleste personer med epilepsi kan drikke 1-2 glass øl eller vin til maten uten å få anfallsøkning. Alkohol virker de første timene mildt anfallsdempende, men kan virke anfallsutløsende dagen etterpå, særlig hvis man i tillegg sover lite eller tar AEDs for sent. Spesifikke sansestimuli Noen typer epileptiske anfall utløses av bestemte sansestimuli som for eksempel blinkende lys eller en plutselig lyd. Vi kaller det refleksutløste anfall.


Stress

Både positivt og negativt

stress kan utløse anfall

Presenter

Presentation Notes

Stress Eksempler på positivt stress kan være at man gleder seg til julaften eller en annen hyggelig begivenhet. Negativt stress kan være krav man ikke klarer å innfri, familieproblemer eller skoleproblemer. Frykt for å få anfall kan i seg selv utløse anfall. Stress er den vanligste anfallsutløsende faktoren. Noen, særlig barn, eldre og utviklingshemmede, kan reagere på endringer i miljøet rundt dem. De kan føle seg utrygge (negativt stress), noe som igjen kan gi anfall. Forutsigbarhet med daglig oversikt over aktiviteter i hverdagen kan gjøre hverdagen enklere og tryggere. Utrygghet gir negativt stress Dersom man føler seg trygg, ivaretatt og akseptert av sine nærmeste omsorgspersoner, kan det virke anfallsreduserende. Omvendt, dersom omsorgspersonene er svært utrygge på hvordan de skal håndtere anfall, kan det smitte over på personen og føre til negativt stress. Ved å sørge for at sentrale voksne rundt personen har fått opplæring i anfallshåndtering, kan man forebygge slik utrygghet. Frykt for å få anfall på offentlig sted kan føre til at man isolerer seg sosialt. Tilgang på ledsagere som kan bistå ved eventuelle anfall, vil for noen være tilstrekkelig til å unngå tilbaketrekning og isolasjon.


Et regelmessig liv

Å utføre daglige

aktiviteter til omtrent samme tid hver dag, kan forebygge anfall

Presenter

Presentation Notes

Uregelmessig livsførsel Et regelmessig liv, gjerne med en plan for daglige aktiviteter og regelmessig medisininntak, kan gi følelse av oversikt og mestring, virke avstressende og anfallsforebyggende. En generell regel for å forebygge anfall er å leve mest mulig regelmessig. Det vil si at man spiser, tar medisiner, sover og utfører daglige aktiviteter til omtrent samme tid hver dag. En svært oppstykket og uregelmessig livsførsel kan framprovosere epileptiske anfall.


Søvn og hvile

Mangel på søvn kan

fremprovosere anfall Samtidig kan epileptisk

aktivitet forstyrre søvnen Ond sirkel

Presenter

Presentation Notes

Mangel på søvn Personer med epilepsi er sårbare for søvnmangel. Mangel på, eller svært oppstykket søvn kan virke anfallsutløsende. Dessverre er det ikke uvanlig at personer med epilepsi har søvnproblemer som følge av sin epilepsi. Mange får søvnen forstyrret av epileptiske anfall, eller de har epileptisk aktivitet under søvn. En EEG -undersøkelser vil kunne avsløre om man har dette problemet. Noen har økt anfallshyppighet ved innsovning eller oppvåkning. Anfall som kommer rett etter oppvåkning kan noen ganger forebygges ved gradvis oppvåkning, med dempet belysning, og /eller rolig musikk i oppvåkningsfasen. Har man dette problemet bør man starte dagen langsomt, og ta det med ro i morgenstellet. Noen får færre anfall dersom de får sove noe lengre på morgenen. Søvnen deles inn i flere søvnstadier med ulik søvndybde. Disse går i sykluser på 1-2 timer. Anfall forstyrrer syklusen og forstyrrer den normale, gode søvnen. Søvn rett etter for eksempel et GTK er ikke normal søvn siden EEG-bølgene er avflatet. Når man sover hviler hjernen, bearbeider og lagrer inntrykk og opplevelser fra dagen i forveien. Man kan si at lærdom fester seg i strukturer i hjernen som har med hukommelse å gjøre. Dersom søvnen forstyrres av epileptisk aktivitet, kan dette svekke personens hukommelse og evne til å lære. Personen vil heller ikke være like uthvilt om morgenen. Dette kan medføre tretthet, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. Bruk av medisiner kan også gi et økt søvnbehov.


Menstruasjon og hormoner

Kvinner med epilepsi kan få anfallsøkning i forbindelse med menstruasjon, eggløsning, graviditet eller ved overgangsalder

Dvs. ved endringer i

hormonstatus

Presenter

Presentation Notes

Hormonelle faktorer Mange kvinner med epilepsi kan fortelle at de er mer anfallsutsatte like før eller under menstruasjonstiden. Årsakssammenhengen er ikke kartlagt, men man vet at østrogen har en mild anfallsfremmende effekt, og progesteron en mild anfallshemmende effekt. Man tror også at premenstruell væskeopphopning, stress og fall i serumkonsentrasjonen av AEDs, kan påvirke anfallstendensen i denne perioden. Aktuelle anfallsdempende tiltak kan være: Ta progesteron Ta p-piller (kombinasjonspillen) Ta vanndrivende midler (diuretika) i perioden før menstruasjon Ta acetazolamid (Diamox) i perioden før menstruasjon Ta klobazam (Frisium) i perioden før menstruasjon Diskuter problemet med behandlingsansvarlig lege. Ved overgangsalder får noen færre anfall. Andre kan debutere med epilepsi i eller etter overgangsalderen. Årsakssammenhengen er ikke kjent.


Fysisk aktivitet

En god balanse mellom aktivitet og hvile kan forebygge anfall

De aller fleste personer

med epilepsi tåler fysisk aktivitet godt – uten å få flere anfall

http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/fe

rdige/epilepsi-og-fysisk-aktivitet-pavirkning-av-anfallstendens

Presenter

Presentation Notes

Anbefalinger om fysisk aktivitet for personer med epilepsi Personer med epilepsi er en svært forskjelligartet pasientgruppe, derfor bør veiledning om fysisk aktivitet individualiseres. Klinisk erfaring tilsier at vurderingen bør gjøres av kvalifisert helsepersonell ut fra anfallssituasjonen (forvarsler, anfallstype, ‐frekvens og ‐varighet, døgnvariasjon, anfallsutløsende faktorer), legemidler, tilleggsutfordringer og erfaringer. * Personer med epilepsi bør motiveres til å være fysisk aktive. * Personer som er anfallsfrie eller som sjelden har anfall bør være fysisk aktive i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. * Personer med stadig tilbakevendende anfall bør prøve seg frem når det gjelder fysisk aktivitet i samråd med helsepersonell. Behov for tilsyn og hjelpemidler bør vurderes. * I tilfeller der det er stor risiko for anfallsrelaterte skader under fysisk aktivitet foreslås tilrettelegging av omgivelsene og aktivitetene. Aktivitetene kan for eksempel gjennomføres på mykt underlag. * Det foreslås å tilstrebe en gradvis opp‐ og nedtrapping av den fysiske aktiviteten. * Ved aktiviteter i vann bør personer med anfall der bevisstheten er påvirket ha med seg en følgeperson i vannet. * Når elever med epilepsi deltar på obligatorisk svømmeopplæring i grunnskolen, skal tilsynet styrkes. * Helsepersonell som behandler og følger opp personer med epilepsi bør inkludere anbefalinger om fysisk aktivitet i pasient‐ og pårørendeopplæringen. Ved rådgivning om fysisk aktivitet er det av betydning å kjenne til den enkelte person situasjon. * Det bør utvises forsiktighet ved aktiviteter som kan være livstruende i forbindelse med anfall. Her må man også foreta en individuell vurdering. (www.fagprosedyrer.no)

http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/epilepsi-og-fysisk-aktivitet-pavirkning-av-anfallstendens















Anbefalinger om fysisk aktivitet for befolkningen Helsedirektoratet har utarbeidet norske anbefalinger om fysisk aktivitet for befolkningen: • Barn og unge anbefales å være i fysisk aktivitet i minimum

60 minutter per dag. Intensiteten bør være moderat til høy. Det vil si aktiviteter som medfører raskere pusting enn vanlig, som for eksempel hurtig gange

• Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minimum 150 minutter per uke, med moderat intensitet. Eller 75 minutter per uke med høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp i bolker på minimum 10 minutter

(Helsedirektoratet. Anbefaling om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet; 2014.)


Presenter

Presentation Notes

Fysisk aktivitet er et virkemiddel i forebygging av over 30 ulike tilstander. Variert fysisk aktivitet gir mulighet for å utvikle fin‐ og grovmotoriske ferdigheter. Videre har fysisk aktivitet positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring


Skadeforebygging og trygghetstiltak

Noen anfall medfører økt skaderisiko. Skade kan forebygges ved hjelp av: - Beskyttelsesutstyr - Tilrettelegging av fysiske omgivelser - Etablere nye rutiner

Anfallsvarsling kan gi økt trygghet og frihet i hverdagen.

Presenter

Presentation Notes

Skadeforebyggende tiltak og trygghetstiltak Anfall varierer i stor grad, og det er viktig å vurdere den enkeltes anfallssituasjon og livssituasjon. Noen anfall gjør personen mer utsatt for skader enn andre. Spesielt kan anfall uten forvarsel, med bevissthetstap og fall, gi økt risiko for skader. Ved anfall med fall er hodet ofte utsatt for skade. Det finnes forskjellige typer hodebeskyttelse avhengig av behov og ønsker. Dette kan være spesialsydde eller private hodeplagg med innlagt polstringsmateriale, alternativt ulike harde hodeplagg eller hjelmer. Andre beskyttelser kan være knebeskyttere, albuebeskyttere eller spesialtilpasninger etter behov. Vær oppmerksom på at slikt beskyttelsesutstyr kan være sosialt stigmatiserende. Det er derfor viktig å vurdere fysisk risiko mot sosial trivsel. De færreste anfall fører til skader, og undersøkelser viser at engstelse og overbeskyttelse er en vanligere problemstilling enn manglende beskyttelse. De fysiske omgivelsene bør gjennomgås med tanke på å forebygge skader og øke trygghet. Eksempler på tiltak: støtdempende matter på f. eks baderomsgulv, hjørnebeskyttere på utsatte steder og brannforebyggende hjelpemidler. En kan etablere nye rutiner for å minske risiko for skade, eksempelvis: å dusje på kvelden i stedet for om morgenen dersom en har morgenanfall, sitte framfor å stå i utsatte situasjoner, unngå å bære breddfulle kopper med varm drikke m.m. Anfallsvarsling kan gi økt trygghet og frihet i hverdagen. Det finnes alarmer som utløses automatisk av ulike symptomer på anfall, derav fall, kramper, vandring, fukt og lyd. Viderevarsling kan gå til pårørende/omsorgspersoner i eller utenfor hjemmet, alternativt til kommunalt hjelpeapparat via trygghetsalarm. Per i dag er det kun fallalarm med GPS som kan benyttes utendørs. Ved stort behov for tilsyn finnes observasjonsutstyr med overføring av bilde og lyd innad i hjemmet. Noen hjelpemidler kan man søke om gjennom NAV Hjelpemiddelsentral i fylkene. Ergoterapeuter i kommunene kan kartlegge behov og bistå med søknadsprosessen. Ergoterapeutene på AKE-SSE kan kontaktes ved behov for ytterligere informasjon.


Epilepsi og vannaktiviteter

Det må tas spesielle

hensyn når det gjelder personer med epilepsi og aktivitet i vann

Presenter

Presentation Notes

Epilepsi og vann Ved aktiviteter i vann bør personer med anfall der bevisstheten er påvirket ha med seg en følgeperson i vannet. Når elever med epilepsi deltar på obligatorisk svømmeopplæring i grunnskolen, skal tilsynet styrkes. Dette bekreftes av Utdanningsdirektoratet; Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen 2008. I et land omgrenset av hav og med en mengde vann og vassdrag - som er arbeidsplass for voksne og lekeplass for barn - er det viktig at man allerede som barn lærer seg å leve i en nær omgang med sjø og vann, slik at man kan klare seg dersom man kommer opp i en kritisk situasjon i vannet. Dette gjelder selvsagt også for personer med epilepsi. I likhet med andre, bør også personer med epilepsi leve et aktivt liv og delta i vannaktiviteter hvis de ønsker det. De fleste personer med epilepsi tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Faktisk viser forskning utført på området at de fleste får færre anfall av å drive fysisk aktivitet.��Når det gjelder svømming er det imidlertid viktig å ta visse forholdsregler. Barn med epilepsi skal aldri svømme alene, og under obligatorisk svømmeopplæring i grunnskolen skal det være en assistent tilstede med ansvar for eleven med epilepsi, i tillegg til de andre voksne som skal være tilstede under opplæringen.��I forskrift for svømmeopplæring i grunnskolen heter det at det under svømmeopplæringen må være kontinuerlig tilsyn med overflaten og bunnen i bassenget. Ved begynneropplæring skal det alltid være minst to voksne tilstede, i tillegg til eventuelle assistenter. Disse må alle være over 18 år og ha gjennomført livredningskurs. Svømmeinstruktøren må kunne undervise i svømming og livredning og utføre livredning i praksis.� Vær oppmerksom på drukningsrisikoen dersom man skulle få et epileptisk anfall i vann, og sørg for tilstrekkelig sikkerhet. Barn med epilepsi må ha en person i nærheten som kan gripe inn umiddelbart ved et epileptisk anfall. Voksne med epilepsi bør ha på seg en redningsvest når de oppholder seg i vannet, og unngå å bade alene. Personer med epilepsi bør heller ikke bade i badekar uten tilsyn.


Overbeskyttelse Personer med epilepsi har

økt risiko for å bli overbeskyttet av sine omsorgspersoner

Dette medfører ofte

unødvendige begrensninger i livsutfoldelsen

Bruk sunn fornuft

Presenter

Presentation Notes

Overbeskyttelse Undersøkelser viser at det er økt risiko for at personer med epilepsi blir overbeskyttet av sine nærmeste. Overbeskyttelse kan skyldes redsel for at personen skal skade seg under anfall. Det er viktig for utvikling og selvtillit at man får delta på de samme arenaer som jevnaldrende. Noen ganger kan foreldre og andre omsorgspersoner trenge veiledning av helsepersonell når det gjelder til hvilke hensyn som kan være riktig å ta, og hvilke hensyn man ikke trenger å ta.


Poliklinikk

Er du over 18 år og har spørsmål? Sykepleierpoliklinikken ved SSE tilbyr samtaler og rådgivning knyttet opp mot epilepsi. Ta kontakt med: Sykepleierpoliklinikken lokalisert på SSE, bygg B Tlf: 67 50 12 60 torsdager fra kl. 8 – 14

Alle e-læringer for pasienter og pårørende : www.oslo-universitetssykehus.no/elæringepilepsi

Epilepsi og mestring: Kurset kan bidra til bedre livskvalitet gjennom økt forståelse, egenmestring og sikkerhet. Du får også informasjon om hva epilepsi er og om behandling. English version: Living with epilepsy

Epilepsimedisiner: Et kurs med informasjon og praktiske råd om epilepsimedisiner for deg som bruker eller kjenner noen som bruker epilepsimedisiner. English version: Antiepileptic drugs

Anfall og trygghetstiltak Kurset handler om hvordan du med enkle grep kan gjøre noen endringer for en tryggere hverdag med anfall.

Epilepsi og fysisk aktivitet Noen må leve med tilbakevendende anfall og kan trenge råd, veiledning og støtte for å lære å leve best mulig med anfall. Dette kurset handler om hvordan du som har epilepsi kan være i fysisk aktivitet.

Epilepsi- sosiale konsekvenser, tjenester og ytelser For noen kan epilepsi medføre sosiale konsekvenser på ulike områder. For eksempel det å mestre hverdagen, utdanning, arbeid og økonomi. Er du blant dem som kan ha behov for tjenester og ytelser fra hjelpeapparatet? E-læringskurset gir deg oversikt over tilbudene.

SSE har mange tilbud til deg som vil vite mer om epilepsi! Hva med å prøve våre gratis e-læringskurs? Eller se filmserien: Hva er epilepsi? Eller våre anfallsfilmer? Du kan også besøke våre internettsider og følge oss på Facebook.

Hva har SSE av kurs og undervisning om epilepsi?

Hva er epilepsi? Se filmserien som svarer på de vanligste spørsmål om epilepsi https://oslo-universitetssykehus.no/hvaerepilepsifilm

Følg SSE på Facebook • https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/

http://www.oslo-universitetssykehus.no/elæringepilepsi

https://oslo-universitetssykehus.no/hvaerepilepsifilm

https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/

Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi Les om utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering ved epilepsi: • https://www.epilepsibehandling.no Du kan laste opp retningslinjen som App via App store/Play Store. Velg «MyMedicalBooks» (MBB), deretter «Administrere bøker» og «kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi»

Kurs og undervisning om epilepsi På undervisningssiden vår finner du alle tilbud fra undervisningsenheten ved SSE. Blant annet kurs- og undervisning, film om ulike typer anfall – spilt inn med skuespillere, videokonferanser og undervisningsmateriell • Besøk oss på: www.oslo-universitetssykehus.no/sseundervisning

Vil du vite mer om SSE? Besøk vår informasjonsside: • www.oslo-universitetssykehus.no/sse


https://www.epilepsibehandling.no/

http://www.oslo-universitetssykehus.no/sseundervisning

http://www.oslo-universitetssykehus.no/sse

Documents

Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av … okt 2018. Spesialsykehuset for epilepsi, SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av fagpersoner ved Spesialsykehuset