Lund og Heskestadlund.kirken.no/Portals/457/Bilder/MBL 4-16 nett.pdfLund menighetsråd (inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos): 3030.36.05521 Givertjenesten

Lund og HeskestadMenighetsblad

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 20162 3Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 3

Pos

tadr

esse

: Kirk

ekon

tore

t, 44

60 M

oiE

-pos

t: st

einr

ette

dal@

gmai

l.com

Ban

kkon

tonu

mm

er: 3

030.

36.0

5521

Red

aksj

on

og L

ayou

t:

Fors

idef

oto:

Bis

kop

Erlin

g Pe

tters

en, S

RB

aksi

defo

to: J

ørn

And

re S

ands

mar

k m

fl . S

R

Tryk

k: H

egla

nds

A/S

Kjø

repl

an:

Arn

e Li

ndla

ndS

tein

Ret

teda

l

Link

til n

ettu

tgav

en: w

ww

.lund

.kirk

en.n

o

<< In

nhol

d

Knut SvenningSokneprestTlf. 51409052 / 906 93 [email protected]

KIRKEKONTORET Åpningstider: tirs. ons. og tors. kl. 10:00 – 13:00ellers etter avtaleTlf. [email protected] Sindland

KirkevergeTlf. 51409055 / 907 69 [email protected]

Solvor Kvåle KonstaliOrganist/kantor

Tlf. 51409054 / 416 24 626 [email protected]

Elisabeth TønnessenSekretær og Trosopplærer

Tlf. 51409050 Mob. 481 91 549

[email protected]

Vanlian OkeKirketjener LundTlf. privat: 401 66 147

Tommy EikKirkegårdsarbeider /PNM

Tlf. 992 52 633

Tone S. SkjærpeKirketjener HeskestadTlf. privat: 51400821

DEN NORSKE KIRKELund Prestegjeld

www.lund.kirken.noBesøksadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi

Postadresse: Stasjonsveien 7, 4460 MoiE-post: [email protected]

AKTUELLE KONTONUMMER: Lund kirkelige fellesråd: 2801.44.47530 Heskestad menighetsråd (inklusiv misjonsprosjektet til Heskestad menighet): 3030.36.05513Lund menighetsråd (inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos): 3030.36.05521Givertjenesten (Trosopplæring i Lund og Heskestad, samt Lund Menighetssenter): 3030.36.05602Husk å merke innbetalingen med hva det gjelder.

LUND KIRKELIGE FELLESRÅDLeder: Kjell Erfjordtlf. 913 55 077

LUND SOKNMenighetsrådsleder: Elise Eidemtlf. 418 40 937

HESKESTAD SOKNKlokker: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26

Menighetsrådsleder: Jofrid Stene, tlf. 994 26 325

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE:

De som ønsker skyss til en gudsteneste må melde fra til Lund kirkekontor, tlf. 51 40 90 50, innen torsdagen før gudstjenesten.

KIRKESKYSSEN ER GRATIS! << A

ndre

sak

er

Edith Sandsmark Klokker, HeskestadTlf. privat: 51400926

8

10

14151724

27282932

33

1316181920223034

St. Paul’s School, IndiaFamiliegudstj. i HeskestadDompappeneIntervju m/ Oddvar Søvik, taler på fellesmøteneJula - barnas høytid - eller?SambolaboFra Laos til EnglandLund Menighetskor 40 år, tur til BerlinGod gammeldags basar v/ Prestegårdsforeningen.

FASTE SIDER:Bentes matbloggBarnasMøterSlekters gangGudstjenestelistenAnnonserFra kamerabrikkenFra kamerabrikken

Hjemmeside:www.lund.kirken.no

Lu

nd

og H

eskesta

dM

en

igh

etsbla

dN

r.1 2 3 4

Fris

t for

sto

ff9.

febr

uar

26. a

pril

6. s

epte

mbe

r25

. okt

ober

Ut c

a.

Uke

10

Uke

21

Uke

40

Uke

47

Når eg nå skriv mi åttande advents- og julehelsing til kyrkjelydane i Stavanger bispedømme, blir det samtidig mi av-skjedshelsing etter ein rik og spanande periode.Eg kjem til å avslutte tenesta med same ønske som eg starta med i mi fyrste preik i Stavanger domkyrkje, der eg også feirar siste gudsteneste den 4. desember: «Gud skapar nådefulle fellesskap». Han vil at vi skal leve med ansikta vende mot kvaran-dre – opne, lyttande, med rom for undring og tvil, men også med ønske om å vere kyrkje for alle som treng ein stad å høyre til: ein stad å leve i nåde.Eg har møtt frivillige og tilsette, som ar-beider for at kyrkjelydane skal vera nåde-fulle fellesskap. Dei ønsker å ta på alvor det som visjonsdokumentet for Den nor-ske kyrkja har som overskrift: «Meir him-mel på jorda».De første orda i visjonsdokumentet lyder: «Kyrkja vitnar i ord og gjerning om frel-se, fridom og håp i Jesus Kristus». Det er mitt program som biskop: å vitna i ord og gjerning om frelse, fridom og håp i Jesus Kristus.Eg satt i komiteen i Kyrkjemøtet som for-mulerte desse orda i 2014, men eg skulle gjerne hatt med meg i den komiteen kon-fi rmanten frå Hinna menighet som svarte dette på spørsmålet «kva er kyrkja for meg?»

«Kyrkja er ein plass kor du kan vere fri, tenke og refl ektere over Gud, nyte livet, vera stolt over at du er ein del av kyrkjely-den og at du blir sett.»Det er som om konfi rmanten kjenner grunnfortellinga om Gud i Bibelen si første bok, der slavekvinna Hagar set dette nam-net på Gud «Du er ein gud som ser meg.» For ho sa: «Har eg her verkeleg sett han som ser meg?» (1. Mosebok 16,13)Desse orda frå Bibelen si fyrste bok er mi julehelsing og avskjedshelsing. Julebod-skapen er dette enkle: Gud ser meg med eit blikk av kjærleik og nåde, det blikket vi møter kvar gong velsigninga lyder: «Her-ren velsigne deg og vare deg! Herren late sitt andlet lyse over deg og vere deg nådig! Herren lyfte sitt åsyn på deg og gjeve deg fred!». Gud fekk andlet då Jesus kom til verda, slik at frelse, fridom og von skulle bli meir enn ord. Kjære alle i Stavanger bispedømme: fort-sett arbeidet med å fortelje i ord og hand-ling - om nådens blikk.Velsigna adventstid! Og takk for eit nåde-fullt fellesskap i den tida eg har fått dele med dykk.

Erling J. PettersenStavanger biskop

4

Biskopens tanker etter visitas i menighetene

Tore & Barbro Thomassen om å leve et enklere liv

Speideren på Moi - 20 år

Foto

: S.R

.

Foto

: S.R

.

Foto

: Priv

at

Nådens fellesskap

Biskopens julehilsen til menighetene

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 20164 5

- Bispevisitas høres veldig høytidelig ut. Hva er egentlig en bispevisitas?-Det er et slags dypdykk i livet til den lokale menighet. Hensikten er at biskopen og min stab skal gjøre en bedre jobb sammen med menigheten. Vi skal sammen legge opp en strategi for menighetene og inspirere hver-andre i arbeidet. Noen tror kanskje at visitas er at biskopen og hans stab skal kontrollere menigheten, men det

er veldig lite kontroll i visitasen. Det er mer et tilsyn og for å se hva vi har lykkes med og for å finne veien vi-dere på en god måte.

- Etter disse dagene i Lund kom-mune – hvilket inntrykk har du fått av Lund kommune og menighetene i Heskestad og Lund?-Vi har hatt gode medvandrere i disse dagene med sokneprest, kirkeverge

og leder av fellesrådet Kjell Erfjord. Jeg har opplevd menigheter som spil-ler på lag med kommunen og som spiller hverandre gode. Vi hadde et fint frokostmøte med ordfører, råd-mann og formannskap hvor det ble satt ord på gleder og utfordringer for kommunen. Gledene er at det er et veldig godt samspill mellom kom-munen og menighetene og kommu-nen setter pris på den forebyggende

kvaliteten trosopplæringen har for oppvekstmiljøet i kommunen for barn og unge. Vi snakket mye om de flerkulturelle utfordringene og det gledet meg å se så mange av våre nye landsmenn som fant sin plass på kul-turkvelden på Lundetun.

LIVSGLEDEUnge og eldre var også tema og på omsorgssenteret møtte jeg en tenk-

ning rundt arbeidet blant eldre som kan oppsummeres i ordet livsglede. Omsorgssenteret er sertifisert som et livsgledesenter og det betyr at de an-satte tar den enkelte på alvor og gir kvalitet i den siste delen av livet. Nå må vi jobbe med å få ansatt en diako-nal stilling i menighetene som kan or-ganisere frivilligheten. Jeg har møtt menigheter og en kommune som be-tyr mye for hverandre. Kommunen

har imidlertid en vei å gå før den øko-nomiske støtten til menighetene er på det nivået jeg ønsker.

- Har du opplevd noe disse dagene som du vil framheve?

SONJA SANG SEG INN I HJERTENE-Samtalene med menighetsrådene har vært flotte, hvor trosopplæringen har

- Biskop Erling Pettersen - tanker etter bispevisitas

i Heskestad og Lund menighet.

Biskopen har vært flere dager på bispevisitas i kom-munen og i dette intervjuet deler han noen av sine inntrykk med oss.

Foto

: S.R

.

Tekst: A.L.

>>

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 6 7

vært sentral. Nå har stillingen som trosopplærer kommet på plass og jeg er imponert over alle de engasjerte frivillige som skaper et godt opp-vekstmiljø, som for eksempel man-dagsskolen i Heskestad som har vart i mange år. Det andre er det fantas-tiske kulturarbeidet som kantor Sol-vor Konstali står for. Dette så vi da 11 årige Sonja på kulturkvelden sang seg inn i hjertene våre og det at hun har orgelelever og dermed tenker re-kruttering framover. Gudstjenestene er også preget av en høy musikalsk kvalitet gjennom musikk og salmer. Salmene våre er noe av det beste vi har som kan formidle troen inn i hjer-tene våre.Kommunen har gjort en god jobb når det gjelder renovering av kirkene og kirkegårdene bærer preg av at folk er stolte av dem. Jeg er imponert av at på tvers av partiene er det en forstå-else for hva kirken betyr og et ønske om å spille på lag med kirka. Kom-munen er en foregangskommune når det gjelder fl yktninger og asylsøker og den har vist en stor åpenhet i å ta imot disse nye landsmenn. Skolene har også vist stor vilje sammen med menighetene i å ta integreringen på alvor.

- Er det noe positivt i menighetene du vil trekke fram og er det noe me-nighetene bør arbeide med fram-over?

IMPONERT OVER FRIVILLIGHETEN-For det første er jeg imponert over den store frivilligheten som gjør at menighetene som har begrensede personellressurser får gjort et stort arbeide på mange felt. Satsingen på barn og unge er også nøkkel til å utvikle menigheten videre. Tros-opplæringen er kanskje det viktigste verktøyet for å drive menighetsut-vikling. Der menigheter lykkes med dette vokser også menighetene. Ut-fordringen er å gi folk lyst til å være med i kirka og øke gudstjenestedelta-kelsen og vise at den står med åpne dører. Kirka må være gjestfrihetens rom og være åpen for de som faller utenfor slik at alle føler seg hjemme her. Dette er nok den største utfor-dringen. Lund menigheten har slag-ordet «Fra hjerte – til hjerte» som ut-trykker nettopp dette. Det er viktig at den enkelte opplever å bli sett. Det vil også være viktig å få en diakonal stilling på plass som kan organisere frivilligheten.

- Hva bør menighetene prioritere framover?-Jeg har møtt en sunn realisme i me-nighetsrådene. De enkelte medlem-mene er opptatt av ulike sider ved ar-beidet, men samlet sett er det en god balanse mellom de ulike feltene. Det er viktig å prioritere åpenhet mellom barn og unge. Antall eldre vil øke i kommunen og da er det viktig å se på de eldre som en resurs. Det kan også være viktig å se på mindre og varme fellesskap for de eldre.

- Hva betyr kirka for deg?

KIRKA SKAL VÆRE EN ÅPEN FAVN-For meg er kirka en åpen favn, et sted der vi kan bli tatt imot slik vi er og der vi blir sett slik vi er. Som 15 åring hadde vi en ungdomsprest i

Laksevåg menighet som så meg, og jeg opplevde meg også som sett. Jeg fi kk oppgaver og dette har ført til at jeg har fått et langt liv i kirka. Jeg ser også på kirka som gjestfrihetens rom, men kanskje først og fremst som kjærlighetens rom. Da mener jeg kjærligheten fra Gud til oss mennes-ker, men også kjærligheten mellom oss mennesker. Der nestekjærlighe-ten har masse rom, blir kjærligheten større enn alle uenigheter og stridig-heter. «Kirken er kun kirke, bare når den er til for andre». (Dietrich Bon-hoeffer – martyr fra 2. verdenskrig)

- Hva betyr Jesus for deg?-Jesus er bestevennen min. Med Je-sus har jeg et perspektiv som holder utover dette livet. Uten Jesus vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg i hverdagen med så mye vondskap. Je-sus gir meg håp om at det fi nnes noe som er bedre. Jesus har gitt oss så mang sterke fortellinger om det gjen-nom hans møter med mennesker. Je-sus gjør at mennesker kan gå oppreist gjennom livet. Han ser oss og gir oss verdi som mennesker. Det er lett å si at Jesus er frelseren min. Frelse betyr å bli satt fri til å være menneske i tje-neste for andre mennesker.Jeg tror på Jesus som Guds sønn, ikke bare en rollemodellJeg tror på Jesus som Guds sønn og ikke bare som en modell for livet, men som en som en gang skal bære meg over de siste kneikene i livet – inn i et evig liv. Når jeg en gang skal dø, håper jeg at jeg skal bevare bar-netroen på Han som står og venter på meg.

- For de fl este menneskene i dag er dagene veldig hektiske og det kan være vanskelig å prioritere egen bibellesing og bønn. Hvordan fun-gerer dette hos biskopen og har du noen gode råd til travle mennesker?-Det har gått i faser i livet. Da barna

var små pleiet vi det åndelige livet hjemme gjennom mye sang med bar-na. Vi leste også mye fra barnebibel. Vi ga også rom for undring sammen med barna gjennom lesing og sang.Gudstjenesten har blitt mye mer vik-tig for meg, både når jeg deltar aktivt eller når jeg er tilhører. Jeg bruker gudstjenesten som stedet der jeg kan senke skuldrene og lytte etter Guds ord eller forkynne det. Jeg får også mye gjennom feiringen av nattver-den. Jeg forsøker å motivere min ge-nerasjon, som ofte har et slapt forhold til gudstjenesten, til å gå til gudstje-nesten og sammen med menigheten skape de gode opplevelsene.Jeg er A-menneske og liker å ha en stille stund om morgenen der jeg ten-ner et lite lys og leser og refl ekterer over dagens bibeltekst. Jeg forsøker å lytte etter Guds stemme. Når kona er hjemme har vi en felles bønne-stund der vi legger fram for Gud det vi tenker for dagen. På kvelden har jeg alltid en liten refl eksjon over hva jeg har opplevd gjennom dagen.

- Du har hatt et langt liv i ulike tje-nester. Hva har gjort størst inntrykk på deg?

ARBEID BLANT GATEBARN, RUSMISBRUKERE OG PROSTITUERTE I BRASIL-Det er uten tvil de 5 årene vi som fa-milie var prestefolk i slummen i Bra-sil. Vi var med å bygge opp en me-nighet rundt arbeidet med gatebarn. Det å leve så tett på gatebarn, rusmis-brukere, prostituerte og vanlige men-nesker som sammen var Guds kirke

på Guds jord, har gjort størst inntrykk på meg.

- Nå er det snart jul. Har du et spe-sielt juleminne du vil dele med oss?Første søndag i advent i 1985, som var vårt første år som misjonærer i Brasil, kom alle til gudstjenesten med gaver som de la på treplattingen foran alteret. De som hadde best råd, kom med ris, kaffe, såpe, og de med minst råd la en bananklase eller noe de had-de dyrket selv. Alle ga etter evne, og etter gudstjenesten fi kk folk i lokal-miljøet etter behov. Da dro vi rundt til de fattigste i treskurene og delte ga-vene som var lagt foran alteret. Dette gjentok seg hver søndag i advent, og står for meg som et eksempel på det Martin Luther mente da han sa ”om enhver tjener sin neste, blir hele ver-den full av gudstjeneste!”

- Hvilke planer har du for pensjo-nisttilværelsen?-Jeg ønsker å være frivillig i menig-heten og det blir sannsynligvis noe med barn og trosopplæring. Jeg har hele livet arbeidet med barn i søn-dagsskole, konfi rmantarbeid og i IKO. (Institutt for kristen oppseding). Jeg er også tiltrukket til gata og det kan også bli arbeid i bymisjonen. Jeg opplever glede ved å være nær de som er svakest i samfunnet vårt. Jeg liker å lese og vil nok bruke noe tid til dette. Jeg har også barnebarn som jeg gleder meg til å stille litt mer opp for så det blir nok lite tid til å sitte i gyngestolen, avslutter han med et stort smil.

>>

Foto

: S.R

.

¤

om enhver tjener sin neste, blir hele verden full av gudstjeneste!”


Speiderlederne Arne Sverre Rafoss, Arne Børge Mydland og Jostein Bakklund har kommet fram til gapa-huken ved Lundheim sammen med åtte gutter fra andre til fjerde klasse. Det er høst, og mørkt ute og litt regn i lufta. Guttene er delt inn i to lag og de har fått utdelt hver sin fyrstikk-eske. De konkurrerer om å få ild på et bål bare ved bruk av det de har funnet i skogen. Og etter litt prøving og feiling blir det fyr på bålet. Ild er nesten å regne som en speiders urak-tivitet. De får også informasjon om hvordan reglene for båltenning er ute i naturen.

Skogen er en perfekt lekeplass og før lederne har organisert troppen sin var

ungene i full gang med lek i skogen. Arne Sverre forteller hvordan det startet i 1996.

- Jeg satte inn en annonse om at en speiderleder trengte leilighet på Moi. Anne Brit Fjelland Moi tok kontakt. Hun fortalte at hun ikke hadde leilig-het å tilby, men siden jeg var speider-leder lurte hun på om jeg ville være med å starte opp speidergruppe på Moi. Det var jo litt av grunnen til annonsen og vi møttes hjemme hos Anne Brit. Arne Børge som var en kapasitet og hadde tidligere erfaring fra speiderarbeid og Røde Kors ble hanket inn. Kurt Kjellesvik og Alf Tore Gundersen var også med i be-gynnelsen.

Speideren på Moi 20 år

Seinere har det skiftet litt på lederne, men Arne Sverre og Arne Børge har vært trofaste i alle år. Denne kvelden var det åtte gutter, men antallet har variert fra fem til ca. 30 stk. Noen ganger har det også vært flertall av jenter så det er mer tilfeldig at det bare er gutter denne kvelden.

LAVTERSKEL-TILBUD

- Hva slags aktiviteter driver dere med?Det er først og fremst friluftsliv i uli-ke former. Vi samles annenhver tirs-dag i oddetallsuker kl. 18 og er nesten alltid ute. Vi tar ofte utgangspunkt ved Lundheim og går til gapahuken eller til Heiavannet. Vi tenner nesten

Hvis du går i 2. klasse og oppover og liker friluftsliv og uteaktiviteter, da er speideren plassen for deg.

Tekst: A.L.

alltid bål og griller ofte pølser. Det er hard konkurranse fra andre aktivite-ter, men speideren er et lavterskeltil-bud hvor alle kan være med.Tidligere arrangerte vi et par turer på høsten og et par på våren i helgene, hvor vi inviterte foreldre og oppslut-ningen var stor. I seinere år har det vært liten interesse for slike turer, både fra barna og foreldrene så det har blitt lite av dette de siste årene.Vi forsøker også å ha litt undervis-ning på samlingene. Da tar vi for oss emner som førstehjelp, knuter eller hvordan de skal klare seg på egen-hånd i naturen.Vi er heldige som har friluftsbanken hvor vi kan få tilgang til forskjellig friluftsutstyr som kanoer og lavoer.

En av oss lederne er alltid med i styret i friluftsbanken.Barna betaler kontingent og når de blir eldre får de muligheten til å reise på lederkurs hvor vi dekker utgiftene. Noen reiser også på leirer. Vi er til-sluttet KFUM / KFUK bevegelsen og de arrangerer ulike ledersamlinger når ungdommene blir eldre.

AKTIVITET TIRSDAGER I ODDELTALLSUKER FRA KL. 18 - 1930

- Hvordan er oppslutningen om speiderbevegelsen?Det varierer noe, men det siste året har oppslutningen steget på landsba-sis. I år har vi lokalt vært ca. 10 – 12

stk, men vi har plass til flere. Så hvis noen har lyst till å være med er det bare å ta kontakt. På kveldene møtes vi kl. 18 og er ferdige ca. kl. 1930.

- Hvordan blir jubileumsfeiringen?Vi har ikke konkrete planer, men det er mulig vi må ha en feiring, kanskje i gapahuken når det nærmere seg jule-tider. Pølsene har kommet fram og da er ikke veien lang før de er på plass på spiddepinnene på bål de selv har fun-net ved til og tent opp.

Første juleavslutning med opptakelse i desember 1996. Ledere: Arne Børge Mydland, Kurt Kjellesvik, Arne Sverre Rafoss og Alf Tore Gundersen. Foto Privat

Første møte for Harespeider-gruppa den 14. september 2006. Leder Arne Sverre Rafoss. Foto: Privat

Barbro er visuell kunstner og forfat-ter. Tore er musiker og har gitt ut flere plater. Han er forfatter av musikalen ”Å bygge et land” som Nygård barne-skole framførte i Lund kirke for noen år siden. Ca. 70 frammøtte på menig-hetssenteret i fikk ord og toner høre om gledene og frihetene ved en grøn-nere og enklere hverdag. Etter besø-ket har vi fått et intervju med dem.

Hva er bakgrunnen for at dere har en-gasjert dere for «et enklere liv»?

-Vi ser ikke på det som et «prosjekt»,

men som en livsorientering for å kom-me tettere på kjernen, skrelle bort det som hindrer oss i å finne perlene. Det har lagt seg så mange lag rundt hver-dagen, det er så mye som skal reali-seres, og folk blir slitne og desillusjo-nerte. Vi trenger å rendyrke relasjonen til Skaperen og skapningen.

Daglig hører vi om klimautfordringe-ne på jorda som fører til ekstremvær, naturkatastrofer og fare for at dyr og planter vil dø ut som følge av dette. Samtidig trenger verden arbeidsplas-ser og for å få det, må forbruket øke. Hvordan skal vi løse denne utfordrin-gen?

VEKSTTANKEN SKAPER IKKE SUNN ØKONOMI

-Det er en myte at forbruket må øke for at alle skal få det bedre. Veksttan-ken skaper ikke sunn økonomi, siden den er motivert av behovet for profitt. Vi tror på en organisk økonomi, et-

ter modell av naturens eget kretsløp. Årstidene forteller oss at det må være både vekst og hvile, død og nytt liv. Høst og vinter er like viktige årstider som sommer og vår. I en periode i middelalderen hvor velstand og trygg-het økte, tok man overskuddet ut i fle-re fridager, festdager og helligdager. Det er et uttrykk som heter NOK ER NOK, dette passer ikke inn i vekstø-konomien. Ressursene har en begrens-ning, det bør også forbruket ha.

Hvordan lever dere konkret i hverda-gen for å minske forbruket?

-Vi dyrker mesteparten av det vi spi-ser, kaster ikke mat, jobber fysisk hver dag - da trenger vi ikke gå på trenings-studio, benytter gratisgleder som å gå tur, sitte på en fjelltopp og prate med venner, og takker for livet - takknem-lighet er den beste motkraft mot ma-terialismens ideologiske overbygning; illusjonenen om at det er hva du eier som er livet.

Hva kan den enkelte av oss gjøre i det daglige for å leve et enklere liv? På hvilke områder har vi størst forbe-dringspotensial?

HVA STJELER TIDA DI?

I hodet er det stort et forbedringspo-tensial, bevisstgjøring og ettertanke. Hva gjør deg sliten, hva er for mye, hva stjeler tiden din? Et lite steg mot frihet er viktigere enn store, kanskje

tyngende forsetter. Det er egentlig ikke sikkert at tiden foran data- og TV-skjerm gjør deg til et friere og sunnere menneske. Vaner etableres fort og kan etter kort tid framstå som selvsagte og nødvendige. Folk hadde et liv før sosiale medier også. Flertallet av ver-dens befolkning har ikke datamaskin.

-Det handler om å synliggjøre de sun-ne alternativene. Mange unge men-nesker er mye flinkere enn mange godt etablerte mennesker, som ikke vil gi slipp på «godene» sine. Makelighet er ikke alltid sunt. Vi bor midt i sko-gen, og har bare en bil, så det blir en del spaserturer til bussen - tre kilome-ter hver vei; heldigvis er det sunt å gå! Vi må planlegge og ikke bare velge det mest lettvinte. Det handler om å se hverdagsvalgene i en større sammen-

heng - hva er summen av mine hver-dagsvaner?

Som artister har dere mange reise-døgn i jobben. Hvordan forener dere dette med en grønn hverdag?

En skjerm kan ha samme effekt som en magnet, den suger til seg fokus og slipper deg ikke før du kjenner beho-vet for å hente en kaffekopp, eller må et annet nødvendig ærend. Noe kalles for «I-pad-nærsynthet»; unge mennes-ker får problemer med å fokusere på det som er lenger unna. Vi tror det er sunt å begrense tiden med skjermene, og utvide tiden i friluft, la kroppen få større rom.

Hvordan kan vi få våre barn og etter-kommere til å leve et enklere liv? En god del mennesker i Norge bor for-holdsvis spredt og er derfor avhengig av ulike transportmidler som er en av våre største klimautfordringer. Hvor-dan kan vi løse dette og hvordan har dere taklet denne utfordringen?

Gleden og friheten ved å leve - et enklere livOnsdag 5. oktober besøkte ekteparet Barbro Raen og Tore Thomassen Lund menighetssenter. Her fortalte de om deres grønne grunnmur i tilværels-en gjennom sang og fortelling.

Takknemlighet er den beste motkraft mot materialismens ideologiske overbygning; illusjonenen om at det er hva du eier som er livet.“

Tekst: A.L.

Foto

: S.R

.

Foto

: S.R

.

>>

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 10 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 11


HVERDAGEN ER DEN HOLDNINGEN DU MØTER LIVET MED

Hverdagen er den holdningen du mø-ter livet med, uansett om du er hjem-me eller ute. Vi forsøker for eksempel å reise mest mulig med tog framfor fly. Og vi reiser såpass mye i jobbsam-menheng at vi ikke har behov for å reise avsted på ferie, med unntak av en uke hver sensommer hvor vi går i fjel-let, for å lufte hodet og utfordre beina - og kanskje finne noen kilo multer.

Lund menighet er sertifisert som en grønn menighet og dere er engasjert i dette prosjektet. Hvilken betydning har dette arbeidet?

-En økende bevissthet gir flere kon-krete utslag. Livet kan endres steg for steg, små forandringer som gjentas, etablerer nye mønster. Livet handler ikke om å gi hverandre en oppskrift, men å lære å gå, gjennom å snuble og reise seg igjen. Det er så flott at menigheten er medvandrer her. Kir-ken har et stort ansvar i å snakke sant om livet. Vi bekjenner jo at vi tror på «himmelens og jordens Skaper», og dermed blir det gudsfornektelse ikke å ta vare på det Gud har skapt.

Norsk jul har blitt en stor forbruksfest. Har dere noen gode råd for hvordan vi kan snu denne trenden og hvordan feirer dere julen hjemme hos dere?

ADVENTSTID SOM FASTETID

Igjen er det å trenge inn til kjernen. Gud ble et lite menneske for at vi skul-le finne veien hjem, og leve i kjærlig-het til Ham og hverandre. Derfor er det viktigere hva vi skaper og opp-lever sammen, enn hvilke ting vi gir hverandre. Adventstida har blitt mer og mer julefeiring, vi spiser og drik-ker og koser oss helt opp på høyeste toppen, og dermed blir jula ikke noe klimaks. Vi forsøker å la adventstida være fastetid. Det blir noen konserter, men vi fyker ikke rundt på all verdens julearrangement, men vender blikket innover og nedover, og venter på Ham som skal komme. Vi leser mye i ad-ventstida, og hører mye musikk. Det er også fint å sitte rundt et bål sammen med venner og fabulere over det fan-tastiske at Gud ble menneske.

Dere har en lang artistkarriere bak dere. Hva gir dere inspirasjon til det-te arbeidet?

>>

¤

Hei du som blir 6 år i 2017!

Velkommen til Tårnagenthelg

2017!

Utdeling av 6-årsbok

blir disse dagene:Heskestad Kyrkje 19.mars

kl.11.00.Lund Kirke 2.april kl.11.00.

Ta med deg venner, familie og faddere!

Håper vi ses!

Oppskrifter/tekst/foto:Bente H. Brogeland

Bentes matblogg

Livet selv! Det handler om å være til-stede, og fordype og forplikte seg i det som framstår som vesentlig. Kunst og kultur er ikke underholdning og kos, men en mulighet til å finne flere dører innover i tilværelsen.

Hvilken betydning har det kristne bud-skapet i arbeidet deres?

Den nederlanske kunsthistorikeren Rookmaaker har sagt : «- Jesus kom ikke for å gjøre oss «kristelige», men for at vi skulle bli hele mennesker.»

Hvorfor er dere kristne og hva betyr Jesus for dere i hverdagen?

-Vi vil svare med Paulus i Apostel-gjerningene: - For det er i Ham vi le-ver, beveger oss og er til! Vi har kjent det riktig å leve med Korsveis fire vei-visere: Søke Jesus Kristus. Bygge fel-lesskap. Fremme rettferdighet. Leve enklere.

Alle 8- og 9-åringer i Lund og Heskestad inviteres til

Tårnagenthelg 21. og 22.januar.

Lørdagen blir vi i Heskestad Kyrkje og på søndag deltar vi på familiegudstjeneste i

Lund Kirke.Bli med å løse agentoppdrag rundt i kirka

og oppe i tårnet! Vi skal også lage noe fint, spise god mat og høre fortellinger.

Invitasjon kommer i posten, følg med!

Trosopplærer Elisabeth Tønnessen inviterer

600 g laks500 g søtpotet2 gulrøtter2 poteter 3 ss smør½ sitron ½ dl lett matfløtesaltpepper

- Skrell søtpoteter, gulrøtter og poteter.- Del opp i biter og kok dem møre i usaltet vann. - Bruk lite vann så beholder du vitami-nene.- Mos det hele mens de er varme til en jevn purè.- Tilsett sitron og matfløte- Smak til med salt og pepper.- Pynt med tilgjengelige urter.

Visste du at: søtpoteten ikke er i slekt med vanlig po-tet. Den kan bli opp til 5 kg og er svært rik på betakaroten som man også finner i gulrot. Kroppen omdanner betakaroten til vitamin A som blandt annet er viktig for synet , huden og slimhinnene.

2 dl byggryn (kan bytte ut 1 dl byggryn m/risgryn:))3 dl vann4 dl helmelk¼ ts salt4 dl kremfløte1 ss vaniljesukker3 ss sukker2 dl seterrømme

- Legg byggryn i vann natten over.- Skyll og kok grynene i 3 dl vann til van-net er innkokt.- Spe med 4 dl helmelk og kok på svak varme i ca 40 min. til grøtet konsistens.- Pisk kremfløte, sukker og vaniljesukker.- Bland inn seterrømme i kremen.- Tilsett den avkjølte byggrøten til ønsket konsistens.- Denne oppskriften har lite sukker, men det er lov å ha litt mer til fest. I juletiden bruker jeg bygg/risgryn veldig godt:)) Pynt m/mynteblad.

Hva har du gjort mot en av disse minste?Kom i hu den arme når du ser over din åker, din gode ku som gresser.Kom i hu den arme når du ser inn i din låve på overfloden fra din høst.Kom i hu den arme når vinden uler, regnet faller og du sitter lunt i din stue.Den arme har ikke annen mat enn den du gir ham, intet annet skjul enn ditt hus når du ønsker ham velkommen.Ingen varme uten den fra ditt ildsted...

Det lakker og lir mot jul i vårt lille land. Her er et visdomsord fra kelterne som intro til oppskriftene.Vi trenger alle en påminnelse!!!

Laks og søtpotetmos Byggrynskrem med blåbær/bringebærsaus

Jordskokk

Har vært så heldig å få masse jordskok-ker fra gode venner. De kan brukes til så mangt!Jordskokk chips er deilig lørdagskos/ eller oppå søtpotetpurè

- Skrell jordskokken og høvl de med en ostehøvel/mandolin- Vend dem i olivenolje salt, pepper, paprika og stek dem på bakepapir v/100 grader midt i ovnen til de er gyldne og sprø.- NB. Bruker du for høy varme blir de fort svidde.

Bon appètit!!!

4 porsjoner 4 porsjoner

Bringebær/blåbærsaus!300 g bringebær100 g blåbær2 ss sukker4 dl eplejuice- Mos det hele m/stavmikser

Visst du at: Byggryn er med på å senke kolestero-let fordi det er rik på kostfiber betaglu-kan, demper opptaket av raske karbo-hydrater, noe som resulterer i et mer stabilt blodsukker. Byggryn styrker immunforsvaret, fordøyelsen, og er rik på vitamin B.

>>

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 14

Gjennom Sions fadderordning bidrar enkeltpersoner og familier fra Lund og andre steder til at om lag 140 barn får gå på skolen. Elevene får skole-uniformer, bøker og et daglig måltid. Skolens busser kjører barna trygt frem og tilbake. Hver dag er alle, både elever og lærere med på skole-andakt, noe som medfører at mange velger å bli kristne.

St. Paul’s School har eksamensrett for 1.-8.kl. Bare de aller flinkeste får et tilbud om å ta eksamen ved en an-nen skole i 9. og 10. kl. St. Paul’s gir all undervisning, men må betale høye skolepenger til den andre skolen. Må-let er at alle i det minste får fullføre 10. klasse.

ESTHEREsthers foreldre kom til Kurukshetra fra en fattig stat i Øst-India i år 2000. De var arbeidsledige og hadde store økonomiske problemer. De var tro-ende og kom til menigheten vår. De hadde litt utdannelse, så de fikk jobbe litt hos oss. Esthers mor fikk hjelp til gjøre ferdig lærerutdanningen sin. Gud gjorde et mirakel i deres liv. Hun kunne ikke få barn av medisinske år-saker. Etter forbønn i menigheten fikk de Esther i 2002.

Esther begynte på skolen vår. Hun er svært intelligent og flink. Hun har vunnet mange premier og medaljer både på vår skole og andre steder. Hun liker å skrive og danse. Hennes favorittfag er fysikk, kjemi og matte. Hun elsker å gå på skolen og ønsker å studere og få seg en høyere utdan-ning. Esther er en av dem som får fortsette videre etter 8.kl.

SWARAJSwaraj begynte på skolen vår gjen-nom et program som heter ”Gi ditt barn utdanning”.Han kommer fra en fattig familie. Hele familien bor i et ett-roms hus som er laget av leire. De har ikke vinduer, men foran åpningen henger de et stykke plast til å skjer-me for kald vind om vinteren. I dette rommet sover, spiser og oppholder de seg. Swaraj har to små søsken på 1 og 3 år. Faren arbeider med å rense kloakken. Det er et fryktelig arbeid. Mora jobber som hushjelp for andre.Det er ikke innlagt vann og strøm i dette området, og kloakken renner åpen i gatene. Det er ingen parker el-ler lekeplasser.

Vi møtte Swarajs familie og fikk høre om hans store ønske om

å få gå på skolen. Han viste seg å være en smart og intelligent gutt. Han er veldig flink til å fortelle historier og elsker å imitere andre selv om han bare går i første klasse. Han elsker å gå på skolen og liker ikke ferier for da har han ingen ting å gjøre, ingen leker og ingen lekeplasser. Favorittfagene hans er engelsk, matte og data. Han elsker å spille fotball med vennene sine på skolen.

Representanter fra Sion har besøkt Kurukshetra og sett sko-len på nært hold. Skolens leder Paul Bhutt har også vært på Moi. Han for-teller: - På St. Paul’s School har vi en vel-utdannet og kvalifisert stab som ikke bare underviser, men også oppfordrer elevene til forståelse og utvikling av sin egen atferd og tankegang. Siden elevene kommer fra den forsømte og svakere delen av samfunnet, prøver vi å gi deres hjerte og sinn en følelse av at de er verdifulle mennesker. Skolens ledelse forventer at våre lærere er selvstendige, tålmodige, dyktige, forståelsesfulle og gode til å planlegge, og at de kan videreføre disse egenskapene til elevene. Vi prøver alltid å sørge for de beste forhold, det være seg i undervisning eller grunnleggende fasiliteter som vann, strøm osv. Men i årenes løp står vi overfor problemer med å opprett-holde kvaliteten. Vedlikehold av lo-kaler medfører også kostnader slik at budsjettet øker for hvert år. Likevel, med hjelp av dere alle kjære er vi i stand til å møte utfordringer. Elevene

og vårt team er veldig takknemlig for alt.

Sions Misjonsråd prøver å opprettholde hjelpen til St Paul’s School. På sikt er håpet å bygge ut skolen for 1. - 12. klasse. Ei flott skoletomt og tegninger ligger klar, men midler mangler. Byggepro-sjektet har en ramme på 1.3 mill nor-ske kroner.For øyeblikket trenger vi flere fad-dere som kan bidra med kr 150 pr måned, som det koster å underholde ett barn. Dersom DU som leser dette er interessert, ta gjerne kontakt med Sion. Bidrag kan gis til Sions fadderkonto v/ Unni K. Mydland: 3213 20 01706.

Pinsemenigheten Sion Moi har hatt denne skolen som ett av sine misjonsprosjekter siden 1998. Skolen drives av menigheten Temple of Christ Fellowship (TCF) og har nå 500 elever fra 1. – 8.kl. Barna kommer fra svært fattige familier, og det blir spesielt vektlagt nødvendigheten av at jenter får utdanning. Religionen i landet er hovedsakelig hinduisme.

St. Paul’s School

Utdeling av 4-årsbok i Heskestad Kyrkje

Kurukshetra, India

St. Paul’s School >

Tekst og bilder: Evelyn Sirevåg

>>

Søndag 23.oktober var det familiegudstjeneste i Heskestad Kyrkje. Da fikk menighetene møte gutten som hadde to fis-ker og fem brød. Jesus gjorde sånn at det ble nok til å mette tusener av mennesker!4-åringene fikk utdelt boka «Min Kirkebok 4». Barna tok stolt imot boka fra trosopplærer Elisabeth. Vi fikk også fin sang av Soul Children, og så sang alle noen sanger med be-vegelser sammen.En kjempefin dag for både barn og voksne!

Foto

: S.R

.

15Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016

Misjon og utdanning

¤


-Du gubben min, når er det jul igjen? Hvorfor spør du om det min gode kone? Jo, for da husker men-neskene litt mer på oss. De hen-ger ut kornband og gir oss frø på fuglebrettet. Og på den tida kan det både være snø og svært kaldt. Uff, ja. Det er jammen godt vi har gode fjær som vi kan bruske oss opp med når det blir kaldt så vi kan holde varmen. Og så er det godt at vi får mat av menneskene slik at vi ikke trenger å streve så mye med å fi nne mat.Dompappdama smilte lurt i nebbet sitt. Og så er det noe annet jeg også liker i jula. Nå ble dompapp-mannen nyssjerig. -Hva er det? Det er noe av det fi neste jeg vet. Dom-pappdama så hemmelighetsfull ut i lufta. –Det er å se på deg når du sitter i et fuglenek med snø og spi-ser og så er det knallblå himmel og sol. –Å, du bare smisker. – Nei, det gjør jeg ikke. Dompappmannen følte han også ble rød i kinnene og han ble enda mer forelsket i dama si. Hun var ikke så fi n i fargen som han, men sammen var de et fi nt par. Tenk at vi sikkert er de fuglene og dyrene som er malt mest på julemo-tiv!

-Men hvorfor heter vi dompapp. Er det fordi vi er dumme? dompapp-mannen så spørrende på dama si. –Jo, det skal jeg fortelle deg. Det kommer av et tysk ord, dompfaff, som er en slags prest som gikk i rød kappe i domen som er en slags kirke. Du ligner på en slik mann. Å, ja, derfor.-Nå ble mannen ivrig. Men vet du hvorfor jeg er rød? Det visste ikke dama. –Jo det sies at da Jesus ble tatt ned fra korset hjalp noen av mine forfedre til og de fi kk da blod fra Jesus på seg og etter dette ble de røde. Var ikke det fi nt at våre slektninger kunne hjelpe til når Je-sus døde?Jo, det var en fi n historie. Men det beste var jo at Jesus stod opp fra døden og ble levende og at han le-ver i Himmelen og passer på oss hver dag. I Bibelen står det at ingen spurver er glemt av Gud. Det betyr nok at vi heller ikke er glemt av Gud selv om vi er fi nkefugler.Dompappmannen så på sin kloke kone og spurte: Hvorfor gir men-neskene hverandre så mange ga-ver i jula og det virker som om de er spesielt snille med hverandre da?

Jo, du husker sikkert at menneske-ne feirer jula til minne om da Jesus ble født på jorda som et menneske. Han var jo Guds sønn, men var vil-lig til å være menneske på jorda. Det var Guds store gave til mennes-kene. Han levde hele livet sitt uten å gjøre noe galt – han syndet aldri som det står i Bibelen. Men noen mennesker tålte ikke at han sa han var Guds sønn, og de hang han på et kors, slik at han døde. Men siden han var Guds sønn, ble han levende den tredje dagen han var død. Han sa at alle dem som tror på han og ber om tilgivelse, skal få leve evig sammen med han. Det er verdens største julegave og derfor gir men-neskene hverandre gaver. Men det er litt trist at mange glemmer dette og at jula bare handler om å gi hver-andre gaver og spise god mat. -Dompappmannen så på kona si og var stolt over den store visdommen hennes. –Vi skal vertfall ikke glem-me at Jesus ble født på jorda. Jeg håper menneskene husker på det hver gang de ser oss på fuglebret-tet eller i fugleneket!

DompappeneTekst og foto: A. L.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 17Lund og Heskestad Menighetsblad

SIDE

Finn 5 feilDet var ikke ledig rom i Betlehem for Josef og Maria. De to bildene er nesten like. Finn du de fem feilene på bildet under?

Finn veien til Jesusbarnet i krybben!

Tegninger: Karoline Andersen

Prikk til prikk

Laby

rint

14

1 15

2

16

3

17

4

18

5

6

7 8

9 1011

1213

19

2021

22

23

2425 2627

28

29

30

31

3233

34

35

36

3738

39

4041

42

434445

46

47

4849

50

5152

53

54

5556

5758

59 60

6162

63 646566

67 68697071

SupersetningSalme 9,3

10.-17. januar

Stol på ham, så griper han inn.

SupersetningSalme 37,5

24.-31. januar

Peters fiskefangst

21.–28. februar

7.–14. februar

som ble borte

Gruppeabonnement kun 239,- per barn

(privatabonnement hjem i posten)

Gruppeabonnement kun 239,- per barnGruppeabonnement kun 239,- per barn

(privatabonnement 16 blader + 1 CD = kun 399,-

Bestill på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00

Abonnér på barnebladet

gjeteren

Den gode

gjeteren

En -DVD

20 tegnefilmfortellinger

fra Jesu liv.

Forteller:

Harald Stoltenberg

Tegnere:

Asbjørn Tønnesen,

Chris Murphy,

Vera Tataro,

Rikke Fjeld Jansen,

Raymond Gaustadnes,

Erik Ødegaard

Animasjon:

Christoffer Alve, CirkA Film

Produsent innlesing:

Merete Føyen Arnevåg

DVD-trykking:

Dicentia

Tegneseriemanus/produsent:

Runar Bang

og © Norsk Søndagsskoleforbund 2011

PB 6552 Etterstad, 0606 OSLO

Bestilling av DVD:

[email protected] En-DVD fra

Bli abonnent på

Søndagsskolens barneblad

14 blader + DVD + bok rett hjem i posten.

Bestill på [email protected]

gjeteren

En

Bibeltegneserier og gøyale aktiviteter!

Perfekt som faddergave!

Foto

: S.R

.

Møter på Moi Bedehus

Onsdagsmøter på Lund Menighetssenter

DesemberTorsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 4, kl. 11.00: Søndagsmøte. Holger KjølvikOnsdag 7, kl. 11.00: Formiddagstreff. Borghild TonstadTorsdag 8, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 11, kl. 11.00: Søndagsmøte.Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 18, kl. 11.00: Søndagsmøte. Ove SandvikTorsdag 29, kl. 18.00: Julefest

JanuarTorsdag 5, kl. 19.30: Nattverdmøte.Torsdag 12, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 15, kl. 11.00: Søndagsmøte. Torsdag 19, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 22, kl. 11.00: Søndagsmøte. Torsdag 26, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 29, kl. 11.00: SøndagsmøteTirsdag 31 Møter NLMSøndag 5.2: v/Per Tveten

FebruarOnsdag 1, kl. 11.00: Formiddagstreff. Per Tveten.Torsdag 9, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 12, kl. 11.00: Søndagsmøte.Onsdag 22 -Søndag 26: Møter indremisjonen.

MarsOnsdag 1, kl. 11.00: Formiddagstreff.Torsdag 2, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 5, kl. 11.00: Søndagsmøte.Torsdag 9, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 12, kl. 11.00: Søndagsmøte.

Desember: 07.12 Adventsamgling v/ Misjonsringen14.12 Flerkulturelll adventsamling.

Januar: 04.01 Hjerte til hjertemøte11.01 Bibeltime v/ Emmanuel Siraj. Tema: Den Hellige Ånd18.01 Møte v/ Israelsmisjonen25.01 Møte v/ Normisjonen. Andakt v/ Bernt Ove Bjørgsvik

Februar: 01.02 Temamøte v/ Knut Svenning. Tema: Reformasjonen 201708.02 Bønn for Fellesmøtene på Sion (Fellesmøtene er 16.-19. febr.)15.02 Hjerte til hjertemøte22.02 Møte v/ Misjonsselskapet. + Årsmøte

Mars:01.03 Askeonsdags gudtjeneste i Lund Kirke08.03 Møte v/ Diakoniutvalget15.03 Årsmøte Lund Menighet22.03 Sangkveld i Lund Kirke v/ John Nikolaisen29.03 Møte med Tema Laos

April:05.04 Sang og musikk på vei mot påske. Sangkveld kirken v/ Solvor Kvåle Konstali

18 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016

Døpte

Slekters gang

Jordfestet

Heskestad:

18.10.16 Arvid Hammersmark

Lund:

04.09.16 Ada Kvinen Røiland18.09.16 Maren Helleren Petersen06.11.16 Kristine Mydland06.11.16 Lilly Eike

Lund:

16.09.16 Harry Birger Stuhaug22.09.16 Eva Haugan


Kantor Solvor Kvåle Konstali informerer

I desember blir det anledning til mange fine musikkopplevelser i Heskestad kyrkje, Lund kirke og på Sion. Konsertene har forskjellig preg, så her er noe for

alle!

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

Møtene begynner kl. 19.00

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. klasseHobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasseUngdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasseBibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 16 år

Heskestad:

11.09.16 Elin Høyland

Familiekonsert på Sion Søndag 4. des. kl. 17.00

Julekonsert Heskestad Kyrkje Søndag 18. des. kl. 19.00

Julekonsert Lund Kirke Søndag 11.desember kl. 18.00

Vår representant Tommy Eik Tlf. 99252633

Julekonserter i Lund

6 lokale barnekor vil denne ettermiddagen synge sammen med Seven-jen-tene. Seven-jentene er godt kjent i kirker og menigheter i Norge. De har gitt

ut flere cd-er, og er stadig på turné rundt i Norges land og har øvingsdager og konserter sammen med lokale barnekor.

InngangspengerHjertelig velkommen!!

Den tradisjonelle julekonserten, arrangert av Moi Musikkorps. Denne kvelden er en flott mønstring av Mois sang- og musikkliv. Kor og korps og kulturskole-

elever synger og spiller sine fineste advents- og julesanger.Ved utgangen blir det anledning til å gi en kollekt til et godt formål.

Hjertelig velkommen!!

Denne kvelden kan du finne julefreden, bare få dager før høytiden ringes inn. Heskestadkoret med gjester synger og spiller, og kirken er stemnings-

fullt pyntet med lys og blomster.Inngangspenger

Hjertelig velkommen!!

Seven-jentene og 6 lokale barnekor.

Arr.: Moi Musikkorps

Heskestad koret med gjester

Torsdag 29. desember kl. 18.00-19.30

Julespillet begynner klokken 18.15

JulespillDyr i stallen

Sang rundt juletreetGod mat og drikke

Gode venner

Velkommen!

Jul i preste-gårdstunet

Søndag er kirkedag

1.S i ADVENTSTIDEN 27.NOV. HESKESTAD KYRKJE KL 19.00. Lysmesse. Matt 21,1-11 Inntoget i Jerusalem. Takkoffer til Himal Partner.

2.S i ADVENTSTIDEN 04.DES. LUND KIRKE KL 11.00. Gudstjeneste. Joh 14,1-4 Jeg vil ta dere til meg. Takkoffer til menighetsarbeidet. BÆLUBA

3.S i ADVENTSTIDEN 11.DES. STALLEN I HESKESTAD KL 11.00. Friluftsgudstjeneste. Jes 35,1-10 Den hellige vei. Takkoffer til menighetsarbeidet.

4.S i ADVENTSTIDEN 18.DES. EIK BEDEHUS KL 11.00. Familiegudstjeneste Luk 1,46–55 Marias lovsang. Takkoffer til Eik Søndagsskole JULAFTEN 24.DES. HEKSESTAD KYRKJE KL 14.00 Luk 2,1–20 Jesus blir født. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp.

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL 14.30 og 16.00 Luk 2,1–20 Jesus blir født. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. JULEDAG 25.DES. LUND KIRKE KL 12.00. Gudstjeneste. Joh 1,1–14 Ordet ble menneske. Takkoffer til Laos-prosjektet

STEFANUSDAG 26.DES. HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Gudstjeneste. Matt 2,16–23 Barnemordet og veien til Nasaret. Takkoffer til menighetsarbeidet. NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL 23.00. Kveldsgudstjeneste. Luk 13,6–9 Fikentreet som ikke bar frukt. Takkoffer til Kirkens SOS.

NYTTÅRSDAG/ 01.JAN. LUND KIRKE KL 11.00. Gudstjeneste.JESU NAVNEDAG Luk 2,21 Han fikk navnet Jesus. Takkoffer til menighetsarbeidet

KRISTI ÅPENBARINGSDAG 08.JAN. HESKESTAD KYRKJE KL 11.00. Gudstjeneste. Matt 2, 1-12 Vismennene hyller Jesus. Takkoffer til menighetsarbeidet.

2.S i ÅPENBARINGSTIDEN 15.JAN. LUND KIRKE KL 11.00. Gudstjeneste. Matt 3, 13-17. Jesus blir døpt. Takkoffer til Den Norske Israelsmisjon

3.S i ÅPENBARINGSTIDEN 22.JAN. LUND KIRKE KL 11.00. Familiegudstjeneste. Joh 2, 1-11 Bryllupet i Kana. Takkoffer til Norsk Søndagsskoleforbund

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016

Søndag er kirkedag

4.S i ÅPENBARINGSTIDEN 29.JAN. HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Gudstjeneste. Luk 18, 35-43 Den blinde ved Jeriko. Takkoffer til menighetsarbeidet

5.S i ÅPENBARINGSTIDEN 05.FEB. LUND KIRKE KL 11.00. Misjonsgudstjeneste. Mark 2, 1-12 Jesus og den lamme mannen. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap.

SÅMANNSSØNDAG 12.FEB. LUND KIRKE KL 11.00. Gudstjeneste. Luk 8, 4-15 Såmannen og jordsmonnet. Takkoffer til Laos-prosjektet.

KRISTI FORKLARELSESDAG 19.FEB. LUND KIRKE KL 17.00. Tomasmesse. Matt 17, 1-9 Disiplene får se Jesu herlighet. Takkoffer til Det Norske Bibelselskap.

FASTELAVNSSØNDAG 26.FEB. HESKESTAD SAMFUNNSHUS KL 11.00 Familiegudstjeneste.1.Kor 13, 1-7 Kjærlighetens vei Takkoffer til Himal Partner

ASKEONSDAG 01.MARS LUND KIRKE KL 19.00. Fastegudstjeneste. Matt 6, 1-6.16-18. Gaver, bønn og faste 1 S. i FASTETIDEN 05.MARS LUND KIRKE KL 11.00. Gudstjeneste. Matt 4, 1-11 Jesus blir fristet. Takkoffer til menighetsarbeidet. 2.S. i FASTETIDEN 12.MARS LUND KIRKE KL 18.00 Flerkulturell gudstjeneste. Matt 15, 21-28 Den kanaaneiske kvinnen. Takkoffer til KIA.

3.S. i FASTETIDEN 19.MARS HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Familiegudstjeneste. Luk 11, 14-28 Jesu makt over urene ånder. Takkoffer til Norsk Søndagsskoleforb.

MARIA BUDSKAPSDAG 26.MARS EIK BEDEHUS KL 11.00. Gudstjeneste. Luk 1, 26-38 Budskapet til Maria. Takkoffer til Eik Søndagsskole.

4.S. i FASTETIDEN 02.APRIL LUND KIRKE KL 11.00. Familiegudstjeneste. Joh 11,45-53 Ett menneske dør for folket. Takkoffer til Norsk Søndagsskoleforbund.

Velkommen til kirken!


Obs: Endringer kan forekomme.


Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 25Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2016 24

Søvik er utdannet teolog og har arbeidet som prest, pas-tor og leder i fl ere menigheter og organisasjoner. Han har skrevet fl ere bøker om blant annet bønn, Den Hellige Ånd og evangelisering. Søvik vokste opp i Bjerkreim og har bodd for det meste på Vest- og Sør-landet. Han har fi re sønner og ni barnebarn. Han mistet sin kone for syv år siden etter lengre tids sykdom, men ble i fjor gift igjen. Nå er han pensjonist og bor i Vågsbygd, men han er fortsatt aktiv som forkynner, forfatter og foredragsholder, både i inn- og utland.

På fellesmøtene på Moi blir hovedte-maet den tredje trosartikkel: Jeg tror på Den Hellige Ånd. Hva er bak-grunnen for at du ønsker å snakke om dette emnet?-Jeg tror det blir for lite forkynt hvem Den Hellige Ånd er og hva han gjør. Jeg ønsker derfor å løfte det fram i forkynnelsen. Den Hellige Ånd ska-per liv og vekst og utruster oss med kraft.

OPPLEVER HELBREDELSER, MEN KONA BLE IKKE FRISK

Du er også opptatt av helbredelse og forbønn for syke. Hva slags erfaring har du med det?-Jeg har egentlig to slags erfaringer. For det første har jeg opplevd at men-nesker vi har bedt for har blitt friske, også mennesker som har vært oppgitt av leger. Den andre erfaringen er at jeg var gift med en kone som ikke ble helbredet og døde. Men vi har ingen dekning i Bibelen for å si at alle vi ber for skal bli helbredet. Helbredelse er et tegn på at Guds rike har kommet

nær. Guds rike skal en dag opprettes i herlighet der ingen skal være syke. Helbredelse er en forsmak på dette. Hvorfor noen blir helbredet og noen ikke, har jeg gitt opp å forstå. Min teologi om helbredelse er derfor en-kel: Jo fl ere vi ber for, jo fl ere blir helbredet.

Kan alle bli helbredet hvis de bare har sterk nok tro?-Det blir veldig galt hvis vi legger re-sultatet på den sykes tro. Det eneste kravet til den syke er at han kommer og ber om forbønn. En far kom med gutten sin til Jesus og sa: ”Jeg tror, hjelp min vantro”. Han kom med tvil, men fi kk hjelp.Av og til kan den som ber få spesi-ell tro for helbredelse, og det har jeg opplevd noen få ganger. Men det er ikke min tro som helbreder, men Guds kraft. Det er ikke troen til den som ber, det kommer an på, men ham vi tror på. Jesus kan gi tro for hva han vil gjøre, og da behøver ikke tro-en være større enn et sennepskorn for å kunne fl ytte fjell.

Hvordan står forbønn for syke og hel-bredelse i kristne menigheter i dag?-Jeg tror det forkynnes for lite og derfor praktiseres det for lite. Jesus forkynte og helbredet. Hvis vi tar bort lidelsesfortellingen i Markus evangelium, så handler halvparten av evangeliet om helbredelse. Jesus sier i Markus 16,17 at disse tegn skal følge dem som tror. Gud frelser og helbreder. Troen kommer av forkyn-nelsen. Jeg talte om helbredelse på et bedehus for en tid siden, og da kom en mann og sa at han hadde gått der i 35 år, men det var første gang han hadde opplevd forkynnelse om hel-bredelse. Det er for dårlig.

Du har opplevd å miste din kone på tross av mange års forbønn. Hvor-

dan opplevde du dette? Hvordan på-virket det eventuelt din tro og tro på helbredelse?-Det var en periode det var vanske-lig å forkynne og praktisere forbønn for jeg opplevde det stikk motsatte på hjemmebane. Men så sa en «broder» til meg: ”Du må forkynne som det står, praktisere som det står så vil du erfare som det står.” Videre sa han at jeg ikke måtte la mine manglende erfaringer begrense Guds mulighe-ter. Rett etterpå fi kk jeg invitasjon til å tale om helbredelse og 2 av 3 som vi ba for, ble helbredet, den ene øy-eblikkelig. Gud stadfestet sitt ansvar.Selv om min kone ikke ble frisk, opp-levde vi at hun ble fri for bekymrin-ger, smerte og depresjon og vi fi kk legge hele saken over på Gud .

DEN HELLIGE ÅND TEMA PÅ MØTENE

Siden emnet er om Den Hellige Ånd, blir fellesmøtene da spesielt beregnet for de som allerede er kristne eller vil andre også ha et utbytte av dem?Den Hellige Ånd gir oss et nytt liv. På det første møtet vil jeg derfor snakke om å bli født av Ånden. Det er dette som skiller kristendommen fra alle andre religioner. De setter krav til levemåten for at menneskene skal kunne ha håp om salighet. Kris-tendommen sier at det kommer ikke an på hva vi gjør, men hva Jesus har gjort. Jesus gir oss et nytt liv og det budskapet trenger også ufrelste å høre. Alt for mange strever for å få til å leve som Gud vil, men ingen klarer det. Derfor måtte Jesus komme og frelse oss.På det neste møtet vil jeg snakke om at Ånden virker vekst i våre liv. Vek-sten består i at vi blir mer lik Jesus og bærer Åndens frukt. I Galaterne 5, 22 – 23 er det en beskrivelse av disse fruktene som egentlig er en beskri-

Oddvar Søvik- Årets taler på FellesmøteneTekst: A.L.

Foto: A.L.


velse av Jesus. Poenget med å være kristen er ikke å ta seg sammen, men å leve sammen med Jesus. Da vil det nye livet gi seg utslag i en ny leve-måte. Dette budskapet trenger også kristne å høre, for det er altfor mye strev i egen kraft.På gudstjenesten vil jeg snakke om at Ånden utruster oss med kraft til å vitne om Jesus og virke med de ulike nådegavene han gir oss, slik at vi blir i stand til å tjene Han.

INGEN VITENSKAP KAN FORKLARE TORINOKLEDET

Du er også svært opptatt av Torino-kledet. Hva er bakgrunnen for dette og hvilken betydning har Torinokle-det for vår tro? Jeg hørte første gang om Torinokle-det i 1980 da jeg leste en artikkel i National Geographic. Bakgrunnen var en større vitenskapelig undersø-kelse av kledet, og siden da har jeg vært hektet. Jeg ble overbevist om at det er ekte og at det virkelig er Jesus som var svøpt i dette kledet da han døde. Jeg så det i 2010 og det var en gripende opplevelse. For meg er all forskning på kledet en bekreftelse på at alt som står i evangeliene om Jesu død, er 100 % korrekt. Ca. 400 personer fra 46 ulike vitneskapsbak-grunner arbeidet i tre år med kledet. Det var personer med ulik bakgrunn og religioner. De ble spurt på en stor pressekonferanse om de hadde funnet noe som stred mot det evangeliet for-talte. Samtlige svarte: ingenting. Det finnes ingen vitenskapelige for-klaringer på avtrykket på kledet og for meg bekrefter det også Jesu opp-standelse. Mannen i Kledet har nem-lig forlatt det uten å ta det av seg! Jeg har opplevd at flere har kommet til

tro på Jesus etter at jeg har fortalt om dette. Det stadfester evangeliet, men er en utfordring for ikke kristne.

Hvilke forventninger har du til felles-møtene?-Det viktigste er at forsamlingen har forventninger og det får man ved å be. Der forsamlingen har forventnin-ger, skjer det noe. Derfor håper jeg at menighetene ber mye for møtene og har forventninger til dem. Jeg trenger også forbønn.

SEKS HUMORBØKER

Etter de foregående spørsmålene vil kanskje de som ikke kjenner deg, bli overrasket over at du er ansvarlig for humorbøker også. Fortell om dette.-Jeg har skrevet til sammen ca. 15 bø-ker og seks av disse er humorbøker. Jeg vokste opp i et hjem der vi tok i mot predikanter som kom for å holde møter. Etter møtene fortalte predi-kantene mange artige historier og dette var veldig kjekt. Det var ingen motsetning mot å le og å være alvor-lig. Jeg oppdaget også at det å fortelle noen morsomme historier kunne åpne opp for forkynnelse. En god historie er verdifull i seg selv. Vi slutter ikke å le selv om vi blir gamle, men vi blir gamle hvis vi slutter å le. I den siste boka har jeg også laget mange mor-somme karikaturtegninger til vitsene og historiene.

ET GODT JULEMINNE

Har du et godt juleminne?-Da jeg var ca. 10 år hadde far bestilt et juletre. Men da vi fikk det, var toppen brukket. Storesøster ville at jeg skulle få tak i et nytt juletre mens far var på jobb. Jeg fikk kjøpt et tre, men på hjemveien begynte det å snø og blåse skikkelig. Jeg skulle gå ca. 2 km og måtte gå baklengs og slepe juletreet etter meg for vinden var i mot. Men etter hvert blåste det så kraftig at jeg innså at jeg aldri ville klare å komme hjem. Akkurat da jeg skulle til å slippe taket i treet og la det

bli tatt av vinden, kom det en mørk skygge mot meg i snødrevet. Det var far som hadde fått anelse om at jeg var i vanskeligheter. Jeg ble utrolig glad da. Han dro både meg og treet hjem. Det kan også trekkes en paral-lell til vår himmelske Far. Han ser oss i vår nød og kommer oss til hjelp.

Hvorfor tror du på Gud og hva betyr han for deg i dagliglivet?-Jeg vokste opp i et kristent hjem og det jeg lærte der, ble jeg aldri fri fra. Jeg var borte fra Jesus en periode, men han begynte å kalle på meg. Da prøvde jeg først å leve så kriste-lig som jeg kunne, og håpet jeg var god nok. Men jo mer jeg strevde, jo verre ble det.Til slutt ga jeg opp, og i min fortvilel-se åpnet jeg Bibelen på måfå. Mine øyne falt på 2 Kor 5,21: Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud. Da forstod jeg at jeg kunne bli dekket av Jesu rettferdighet. Jeg sa da til Jesus at han måtte skjule meg i seg. Da ble jeg fylt av en ufattelig fred og glede. Siden har jeg opplevd at Jesus er en god venn i hverdagen som jeg kan komme til med alt. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten Jesus.Min dag begynner med en stille stund der jeg leser i Bibelen og gjer-ne en kristen bok. Jeg ber for dagen og konkrete gjøremål og ber om vis-dom, kjærlighet, kraft og veiledning. Så er jeg gjerne litt stille og prøver å lytte til om det er noe som ligger på Herrens hjerte for meg. Da har jeg opplevd mange spennende ting. El-lers småsnakker jeg også med Jesus gjennom dagen. Jeg opplever at han gjennomsyrer hverdagen.Undersøkelser viser at åtte av ti krist-ne ikke leser i Bibelen. Jeg tror det er viktig med en fast tid på dagen og et fast sted. Den ytre rammen betyr mye for den indre samling. Jeg har derfor alltid hatt et bønnerom alle ste-der jeg har bodd.

Kristendommen sier at det kommer ikke an på hva vi gjør, men hva Jesus har gjort. “

Foto: A.L.

Torsdag 16. februar

Fredag 17. februar

Lørdag 18. februar

Søndag 19. februar

Sang- og musikkmøte i Heskestad kyrkje kl. 19.00. Felleskor. Andakt ved Knut Svenning. Kaffe og kjeks etter møtet.

1) Team Skjærgårds har et felles undervisningsopplegg for alle våre konfirmanter (Lund, Heskestad, Sion) på ettermiddagen på Lund Menighetssenter. Kl. 20.00 blir det konsert med vitnesbyrd for konfirmanter og annen ungdom ved Team Skjærgårds og i samarbeid med Ungdomsklubben.

2) Seminar/møte på Sion kl. 19.00. Tale ved Oddvar Søvik. Tema: Ånden gir liv (Joh 3,1-16). Menighetsmusikken deltar. Enkel bevertning

1) Familie-KRIK i Nordanhallen kl. 11.00.2) Møte kl. 17.00 på Lund menighetssenter. Tale ved Oddvar Søvik. Tema: Ånden virker vekst (Joh 15,1-8). Kaffe og kjeks3) Ungdomsmøte (med mulighet for godt voksne å møte opp) kl. 20.00 på Sion. Tale ved Oddvar Søvik. Tema: Torinokledet - der tro og vitenskap møtes.

Tomasmesse kl. 17.00 i Lund kirke. Felleskoret deltar. Tale: Oddvar Søvik. Tema: Ånden utruster med kraft (Apg 1,8).

Oversikt over møtene:

Velkommen til møtene!

Fellesmøter 2017Tema: Jeg tror på Den hellige Ånd

Det blir tatt opp kollekt til fellesmøtene og til et prosjekt i Bibelselskapet.

Bønnemøter i forkant av samlingene.

Arr.: Sion, Heskestad og Lund menigheterDet tas forbehold om mindre endringer i programmet.

Vi kaller ofte jula for barnas høytid, men tar vi alle konsekvensen av det? Hvilke holdninger overfører vi til barna når det gjelder materialisme og bruk av alkohol?Undersøkelser viser at barn og ung-dom bruker mindre alkohol og andre rusmidler, mens vi som er voksne har et økende alkoholkonsum. I følge undersøkelser er Norge verdens beste land å bo i, men vi har mange land foran oss på statistikken over leve-alder. En viktig årsak til dette er vår livsstil hvor alkoholforbruket er en del av dette.Foreldre er barnas viktigste oppdra-gere. I perioder har også barnehage, skole, venner og andre mennesker rundt oss en viss påvirkningsgrad, men det er foreldrene som er viktigst og har hovedansvaret.Hvordan er så våre holdninger til al-

koholbruk – ikke minst i juletida? Beregninger tilsier at kanskje opp mot 200 000 barn gruer seg til jula på grunn av voksnes forhold til alkohol. Gjelder det noen av oss eller er det bare andre som er en del av statistik-ken på dette?Noen sier ”Ingen fest uten alkohol” kanskje litt på spøk, men for en del er dette en realitet. Vi ser det i forbin-delse med idrettsarrangementer – flere ønsker at alkohol skal være tilgjenge-lig også der barna er med. Når noen vinner skal det feires med champagne. Gjelder dette også julefesten? Våre holdninger overføres på barna. Øn-sker vi at glede må feires med alkohol eller kan vi vise barna at glede faktisk ikke er avhengig av alkohol?Helsevesenet bruker ca. ¼ av sine re-surser på behandling av sykdommer og skader som følge av alkoholbruk.

I tillegg kommer alle ”skadene” som ikke vises igjen i statistikken: Ting som er gjort og sagt som en angrer på i ettertid eller som har ført til sår hos andre mennesker.Jula er ”høytid” for ulike krisetelefo-ner, noe sikkert på grunn av at mange har fri og kommer tett på hverandre. Men mye skyldes stort alkoholforbruk.Er du villig til å la hensynet til barna komme først denne jula?

Jula - Barnas høytid - eller?Tekst: A.L.


¤


SAMBOLABO

Heskestad og Lund me-nighet har årlige offer til dette prosjektet. Her er litt informasjon om prosjektet.

I 1962 startet Bjørn Bue opp dette prosjektet kalt Roga-landsgarden. Landbruket i Ro-galand sitt eget prosjekt lever videre i samarbeid med Bygde-kvinnelagene, NMS og kirken i Kamerun

Sambolabo er en landsby med to tusen innbyggere nordvest i Kamerun, ved grensen til Ni-geria i Afrika. Det bor mange flere i distriktene rundt.

Arbeidet går ut på å bekjempe fattigdom ved å hjelpe de lo-kale innbyggerne med tilrette-legging for bygging av broer, brønner og utdanning. Sam-bolabo er isolert i store deler av regntiden på grunn av mangel på broer over de mange elvene. Bygging av broer er derfor noe befolkningen har priori-tert høyt. I dette tilfellet var mer enn fem hundre personer fra elleve landsbyer samlet til dugnad. Alle landsbysjefene og mange av de eldste fulgte arbeidet. Med god organisering og planlegging ble dekket lagt på en dag.

Bygdekvinnelagets bistandsprosjekt

Fra Laos til EnglandKvinnene kommer med kornet sitt som skal males. Ei mølle gjør hverdagen mye lettere for kvinnene og barna.

Her er den andre brua som ble bygd. 3,5 meter høg, 4meter bred og 11 meter lang.

Her bygges et nytt vadested (ei lav bru hvor vannet flyter over brua når det er flom). Alt manuelt arbeid utføres av landsbybefolkningen i området der brua er. Prosjektet betaler jern, se-ment og en byggeleder. Resten gjøres/betales av landsbybefolkningen og lokale myndigheter.

Det bygges en ny brønn hvert år. Årets brønn ligger i en liten landsby som heter Mbamti-Nyalegie. Endelig får de en brønn som gir vann hele året.

I 2015 er det installert ny mølle i en landsby som heter Ndippele. Landsbyen har oppretta et eget styre for mølla som drifter og har ansvar for mølla. De har fått lån gjennom prosjektet til innkjøp av mølla.

Det skal bygges ny bru. Planlegging er viktig for å mobilisere til dugnad. Her er varaordføreren i området ute i en landsby for å forklare og mo-tivere om hva som skal skje. Prosjektet har et nært samarbeid med de offisielle myndigheter.

Tekst: Are Hauge Braaten

Siden 2006 har NMS sendt ungdom-mer til England, nærmere bestemt Carlisle bispedømme i Nordvest-England. I tillegg til to misjonærfa-milier er det hvert år 8-10 ungdom-mer fra Norge, Brasil, Taiwan og Laos.

UCREW FRA LAOSSkoleåret 2016/17 er det første året at NMS også sender ungdommer fra Laos til England. Det er Uthen Pho-nekhampan (23) og Pasa Mitpasa (22). Etter et to-ukers introduksjons-kurs på Hald i Mandal, kom de begge til Barrow in Furness i Carlisle i be-gynnelsen av september.De er veldig godt fornøyd med verts-familien, og synes det er spennende å være i England. - Jeg sa ja til utfordringen om å kom-me til England fordi jeg ville følge Jesus som mitt forbilde. I landsbyen min i Nordøst-Laos har jeg vært med og ledet lovsangsteamet i flere år, helt siden vi fikk lov til å samles til guds-tjeneste. Nå samles vi i et privat hjem

og det er stadig nye som kommer og vil høre om Jesus, forteller Khamp-honekam.

HVORFOR ENGLANDCarlisle bispedømme er et av de mest sekulariserte områdene i England. Kirker stenges og det er veldig få som kommer til gudstjeneste. Blant unge er det få som har hørt om Jesus. Men kirken har et sterkt ønske om nå ut til den yngre generasjonen med evange-liet. NMS ønsker spesielt å bidra i arbei-det med å plante student- og ung-domsmenigheter. Kirken i Carlisle er kreative og prøver ut nye metoder for å nå de unge.

NETWORK YOUTH CHURCHEt spennende tiltar er en nettverkskir-ke for ungdom i Barrow-området. De få unge som er kristne er ofte alene i byen eller i de mange omkringlig-gende landsbyene. En gang i måne-den samles de til en større samling for å knytte kontakt og bygge fellesskap.

Ellers er begge med på ulike klubber for barn og unge og med på «food-banken» et tiltak for å nå fattige med mat.Prest og teamleder Gasry Cregeen i Barrow uttrykte veldig glede over samarbeidet med NMS, og sa vel-dig tydelig at ungdommene gjorde en svært god jobb og at de betydde mye for muligheten til å nå ut til kir-kefremmede ungdommer i området. NMS OG ENGLAND- Gjennom at ungdommer fra flere nasjoner og kulturer får møte hveran-dre, får de lære nye ting og utveksle erfaringer. I Norge har vi et godt ut-viklet ungdomsarbeid, men vi har likevel mye å lære gjennom en slik utveksling. Misjonærene og ungdom-mene vil ha mye å tilføre menighe-tene i byen, samtidig som de også vil høste nye erfaringer som kan være en ressurs inn i norsk menighetssam-menheng, sa NMS U lederen John Martin Bore, da programmet startet i 2006.

Jeg håper at jeg vokser som kristen, blir sterkere i troen og at jeg kan være til hjelp i ungdomsarbeidet, sier Uthen fra Laos.

Tekst og foto: Eivind Hauglid, NMS


Biskop Erling Pettersen intervjues av Kjell Erfjord

Kjekt å være med i Barnegospel

Flott duettsang ved Live Helleren og Emilie Larsen Eike

Sonja Kjørmo Såkvitne framførte Pie Jesu på en fantastisk måte. ... og får behørlig takk fra Kjell Erfjord

John Nikolaisen og Bente H. Brogeland avsluttet det hele på solid måteKvartetten med flott framføring av flere sanger. Fra galleriet lød flott korsang fra Lund Menighetskor

Soul children og Barnegospel i Lund Kirke under visitasgudstjenestenLund bygdekor under ledelse av Margunn Risa

Korpset kan mere enn å spille, de sang også flott!

Barnegospel og Soul children

Biskopen fenget med sang og gitar.

Biskopen talte både til store og små.

Alle

Fot

o: S

.R.

Alle

Fot

o: S

.R.

I uke 39 var det bispevisitas og biskop Erling Pettersen deltok aktivt på diverse arrangementer. Her bringer vi glimt fra besøket.

Motsatt side: Onsdag 28. sept var det stort kulturarrangement i Lundetun med mye fin sang og musikk og andre flotte innslag. Denne siden:Søndag 2. oktober var det visitasgudstjeneste i Lund Kirke. Etterpå var det visitasforedrag på Lundetun.


17.september 2016 kl 13.32, hovedsalen i Riksdagen: «Mellom bakkar og berg utmed havet, heve Nord-mannen fengje sin heim…» klinger utover Riksdagssalen i Berlin. Lund Menighetskor feirer 40 års jubileum.

Det er i denne salen Angela Merkel holder sine taler og viktige avstem-ninger og beslutninger både for Tysk-land og Europa blir gjort. Over 600 delegater fra hele Tyskland (Europas nest største parlament) har sitt dag-lige virke her, men denne lørdagset-termiddagen i september er det Lund Menighetskor fra Moi, Norge, som lar sine røster klinge ut i salen. Og får applaus. En annen gruppe turister er nettopp ferdige med orienteringen fra sin guide, og de applauderer entusias-tisk korets lille konsert.

Dette var et av mange høydepunkt på Lund Menighetskor sin tur til Berlin 15.-18.september 2016. Koret har sitt 40-årsjubileum denne høsten, og feirer det blant annet med denne turen. Store deler av koret var med, og i tillegg hadde vi med oss sangere fra Lund Bygdekor, Heskestadko-ret, Spillum Damekor og Moi Mu-sikkorps. Kjellaug Berrefjord med Lundheimsbussen og Jostein Skåland med «Skålandsekspressen» fraktet

oss trygt mellom Moi og Sola.

Da vi hadde landet på flyplassen Schönefeld i Berlin, ble vi tatt imot av en svensk guide, og fikk en guidet busstur gjennom hele Berlin. Noe av det vi fikk se var rester av muren, Brandenburger Tor, elva Spree, kir-ker, museer og mye annet.

Fredag morgen tok vi drosjer til den norske sjømannskirken i Berlin. Kir-ken er felles med den svenske Vikto-riaförsamlingen, og her fikk vi ha vår morgensamling, med Nils Otto og Elise Eidem i spissen. Med bakgrunn i historien til Keiser Wilhelms Min-nekirke, som flere av oss hadde vært inne i kvelden før, og som vi skulle synge i senere samme dag, ble vi min-net om budskapet om forsoning, tilgi-velse og fred. Etter samlingen hadde vi en god økt med korøvelse, sammen med vår gjestefiolinist og sanger Liv Solveig Wagner. Hun er søskenbarnet til dirigent Solvor Kvåle Konstali, har vokst opp i sørtyskland, men bor nå i Berlin, hvor hun er utøvende fiolinist og sanger. Koret lot seg inspirere av Livs nydelige fiolinspill og sang, og Liv satte stor pris på å få være med å synge og spille sammen med koret.

Etter noen timer fri, med elvebåttur for noen, og avslapning for andre, var vi på plass i minnekirken, hvor vi sang i to andakter og etterpå en halv times konsert. Liv var fortsatt med oss, både med fiolinspill og sang. Vi

Reisebrev fra Berlin

Tekst: Solvor Kvåle KonstaliFoto: Privat

opplevde oss godt tatt imot, og satte stor pris på å få synge i denne spe-sielle kirken. Kirken var blitt bombet under siste krig, og var blitt bygd opp igjen, blant annet som et min-nesmerke over krigens hendelser. Under konserten kom det inn et par noe forsofne herremenn som satte seg på første rad. De så ut til å virkelig ta imot det vi formidlet, i blant med tårer på kinn, og iblant med entusias-tiske tilrop og applaudering. Kirken var ellers forholdsvis godt fylt opp med tilhørere, som alle så ut til å sette pris på korsang fra Norge.

Via en tysk kollega til en av turdel-takerene, hadde vi fått en spesialav-tale for omvisning i Riksdagen (til-svarende det norske Stortinget), noe som viste seg å være svært interessant og spennende. Vi fikk høre deler av Berlins og Tysklands dramatiske his-torie, og fikk blant annet se russiske soldaters skriblerier på veggene, fra maidagene 1945. Å få synge både i riksdagssalen og i kapellet/»stille rom» var en stor opplevelse.

Alle kveldene hadde vi felles målti-der, med god mat, godt fellesskap og gode vitser og historier. Vi var inn-kvartert på hotell sentralt i Berlin, nærme minnekirken, butikker og spi-sesteder, og nøt hver morgen en god frokost i hotellets spisesal. Turledere og dirigent takker deltaker-ne for en minnerik og fin tur.

Lund Menighetskor i Den norske sjømannskirken i Berlin

Den tyske Riksdagen

Berit Erfjord ledet trygd og godt.

Tormod Jorud med sitt kjære trekkspill

John Nikolaisen kjøper lodd av Henny Medby og Marie Melkeråen

Alle ønsket årer av Kjell Erfjord

Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche, Berlin. (Kei-ser Wilhelms Minnekirke) Lund Menighetskor sang ved to andakter og holdt konsert her.

Lund Menighetskor i Den tyske Riksdagen. Her sang koret. «Mellom bakkar og berg utmed havet heve Nordmannen fengje sin heim….»

Lund Menighetskor40 år

Prestegårdsforeningen til NMS har vært aktiv i 143 år. Onsdag 19.oktober var det tradisjonsrik basar på Me-nighetssenteret.Uten kvinner ville sannsynligvis norsk misjon hatt svært trange øko-nomiske kår. Kvinneforeninger har sydd, strikket og heklet gjenstander og loddet disse ut på basarer og skaf-fet misjonene viktige midler for mi-sjonsarbeidet. Prestegårdsforeningen består av godt voksne kvinner som har stått på i årevis og lagt ned et vik-tig arbeid.Sverre Jakobsen holdt andakt og framhevet kvinnenes plass i Luka-sevangeliet. I et mannsdominert samfunn løftet Jesus fram kvinnene og Lukas har navngitt mange kvin-ner. Prestegårdsforeningen og andre misjonsforeninger har fortsatt denne tradisjonen gjennom å være engasjert for misjonen og bidra aktivt med å samle inn økonomiske midler. Ja-kobsen avsluttet med å fortelle his-torier hvor NMS i sitt misjonsarbeid aktivt hjelper undertrykte kvinner i ulike land, til et bedre liv.På basaren var det også kaffe og god mat som i gode gamle dager. Tormod Jorud gledet forsamlingen med sang og trekkspillmusikk. Det ble også åresalg før gevinstene på hovedlot-teriet ble trukket.Kvinnene i Prestegårdsforeningen har vært trofaste i misjonens arbeide i mange år og gjennomsnittsalderen har blitt forholdsvis høy og forenin-gen trenger sterkt yngre krefter. Kan-skje det er tid for yngre kvinner til å videreføre tradisjonen???

God gammeldags

basar

Tekst og foto: A.L.


¤


Prost Kåre Mjølhus og rådgiver på bispekontoret Geir Skårland.

Kjell Erfjord ledet og talte på høsttakkefesten i Lund kirke 18.sept.

Heskestadkoret under trygg ledelse av Solvor Kvåle Konstali

Visitasforedrag

Biskopen takker menighetsrådslederene og fellerådslederen til slutt. Kirkekaffe på på kirkebakken etter gudstjenesten

Biskopen snakket om frivillig arbeide m.m.

Lund Menighestkor i aksjon

Tekstlesing på flere språk.

Chin church søndagskolekor under flerkulturell gudstjeneste 25. september

Spill og lek etter høsttakkefesten

Alle

Fot

o: S

.R.

Alle

Fot

o: S

.R.

Over:I forbindelse med bispevisitasen ble det også holdt et inspirasjonsmøte på Lund Menighetsenter for alle frivil-lege medarbeidere i menighetene.

Nederst: Fra visitasforedraget på Lund Menighetsenter rett etter gudstjenesten.

Retur: Kirkekontoret,Stasjonsveien 74460 MOI

Revygruppa med innslag på kulturkvelden i Lundetun under bispevisitasen i høst. Jørn An-dre Sandsmark konkurrerte med biskopen, og Tor Eivind Øksendal og Ole Pe� er Hansson

� kk e� er mye om og men delt ut en utmerkelse til Prost Kåre Mjølhus.

Documents

Lund og Heskestadlund.kirken.no/Portals/457/Bilder/MBL 4-16 nett.pdfLund menighetsråd (inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos): 3030.36.05521 Givertjenesten