Lærerveiledning

Innholdsliste1 Målet med SPOR .............................................................................................................................................3

2 Forarbeid ..........................................................................................................................................................5

3 Etterarbeid........................................................................................................................................................7

4 Eksperimenter ................................................................................................................................................11

5 Forslag til videre arbeid.................................................................................................................................15

6 Forslag til relevante nettressurser ................................................................................................................16

7 SciencePub ......................................................................................................................................................17

8 Naturlige klimaendringer .............................................................................................................................18

9 Oseanografi, paleoseanografi og klima ........................................................................................................21

1 Målet med SPOR Vi har i dag mange instrumenter for å registrere været, og meteorologiske instrumenter har systematisk blitt

brukt til værmåling i 300 år. Vi vet derfor mye om klimaet på jorden i denne perioden. Hva vet vi imidlertid om

klimaet på jorden før denne tiden? Kan en finne spor i naturen fra tidligere klima? Ja, klimaet legger igjen

spor i naturen og disse sporene viser at klimaet på jorden har endret seg og er i stadig endring. Klimaet på

jorden har endret seg gjennom hele jordens historie, også før vi mennesker bidro til menneskeskapte

klimaendringer. Det er viktig å kartlegge jordens naturlige klimaendringer og hvorfor disse opptrer, fordi det er

nødvendig i arbeidet med å forutsi framtidens klima. Undervisningsopplegget SPOR – På sporet av fortidens

klima har som mål å vise elevene at klimaet endrer seg naturlig og hvorfor det gjør det, og elevene skal

gjennom praktiske oppgaver se hvilke metoder geologer bruker for å finne spor av jordens tidligere klima.

Det er utarbeidet både et for- og etterarbeid til elevene, lærerkurs og denne lærerveiledningen, for at lærer og

elev skal ha best mulig forutsetninger til å delta på undervisningopplegget SPOR. Etter deltagelsen skal

elevene kunne jakte på spor av klimaet i sitt eget nærmiljø og forstå hvordan landskapet der har blitt formet.

1.2 Mål fra Kunnskapsløftet

• forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og

grunnlaget for disse teoriene (naturfag, kompetansemål etter 10.årstrinn)

• gjør greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklar

sammenhengen mellom faktorene (naturfag, kompetansemål etter 10.årstrinn)

• forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor

argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen (Forskerspiren, naturfag,

kompetansemål etter 10.trinn)

• fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene,

vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon, og drøfte sammenhengen mellom natur og samfunn

(samfunnsfag, kompetansemål etter 10.trinn)

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet (samfunnsfag, kompetansemål etter

10.trinn)

1.3 Praktiske opplysninger om undervisningsopplegget SPOR

Undervisningsopplegget SPOR er utarbeidet i forbindelse med forskningsprosjektet SciencePub og laget av

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Vitensenteret i Bergen, Tromsø og Trondheim, Universitetet i

Tromsø og Universitetsmuseet i Bergen. Vitensenteret i Trondheim er produksjonsansvarlige.

Denne lærerveiledningen er utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Vitensenteret i

Trondheim, Universitet i Tromsø, Nordnorsk Vitensenter, Vil Vite og Bergen Museum.

1.4 Praktiske opplysninger om lærerveiledningen til SPOR

Første del av denne lærerveiledningen er en gjennomgang av for- og etterarbeidet til SPOR, samt eksempler

på eksperimenter og forslag til videre arbeid omkring geologi og klima etter SPOR. Andre del er en faglig

gjennomgang av temaet naturlige klimaendringer og spor av disse, temaet undervisningopplegget SPOR vil

omhandle. Denne delen er skrevet av geologer ved NGU og av maringeologer fra Universitetet i Tromsø.

1.4.1 Tilgjengelige dokumenter

− Elevark til hele forarbeidet, eksperimentene og den geologisk forskningsrapporten i etterarbeidet.

− Lærerveiledning med mye informasjon og en egen bildepresentasjon av ulike geologisk spor etter

klimaendringer.

1.4.2 Forarbeid

Ut over å gjennomføre forarbeidet er det ingen andre praktiske forberedelser. Det er viktig at elevene kommer

forberedt til SPOR. Elevene må ha kjennskap til begreper som jordbane, jordens helling, klima og

klimaindikator. Disse blir kort beskrevet i lærerveiledningen. Det er lagt ved forslag på oppgaver som du fritt

kan benytte deg av.

1.4.3 Etterarbeid

Etterarbeidet er tredelt hvor den ene delen er en feltekskursjon, den andre delen består av eksperimenter,

mens sistedelen fungerer som et idégrunnlag til andre vinklinger på geologi og klima. Ettersom et av målene

er å sette elevene i stand til å finne spor av klimaendringer, anbefales en ekskursjon i nærmiljøet med den

tilhørende geologiske forskningsrapporten.

Enkelte av oppgavene krever at elevene har nettilgang da de trenger tilgang til geologiske kart og andre

læringsressurser som ligger tilgjengelig på internett.

2 Forarbeid

2.1 Begreper

2.1.1 Jorden vår • Tegn jordens bane rundt sola. Hvordan påvirker jordens bane rundt sola jordens klima?

Jordens bane rundt solen er elliptisk, men vil over en om lag

hundreårsperiode variere mellom ellipseformet til tilnærmet

sirkelformet. Banens variasjon har stor betydning for jordens

solinnstråling. Følgende er dette en medvirkende årsak til naturlige

klimaendringer.

(Illustrasjonen er hentet fra: http://www.global-klima.org/Kap%201/Illustrationer/illu4a.jpg)

• Hvilken helling har jordaksen? Tilnærmet 23,5°

• Beskriv effekten av aksens helling på jordens klima

Jordens helning på baneplanet fører til variasjoner i mengde sollinnstråling på ulike breddegrader. Ettersom

jorden roterer rundt sin egen akse, vil solens høyde over horisonten endre seg med året. Dette er grunnlaget

for årstider, mørketid og midnattssol på høyere breddegrader der tilført energimengde vil variere. Lavere

breddegrader tilføres en høyere og jevnere solinnstråling året rundt.

(Illustrasjonen er hentet fra: http://www.lpi.usra.edu/education/skytellers/seasons/images/fig2.jpg)

2.1.2 Klima

• Hva er forskjellen mellom vær og klima?

Enkelt sagt; klima er vær over lang tid. Internasjonalt er klima definert som en trettiårsperiode med klimatiske

data. Vær er derimot atmosfærens tilstand på et gitt punkt, oftest over svært korte tidsintervall.

• Hva er en klimaendring?

Klimaendring er en endring i klimaet der konsekvensen er at det blir enten kaldere, varmere, tørrere eller

våtere. I vår tid snakkes det om storskala klimaendring i form av global oppvarming. En oppvarming av

jorden globalt sett, trenger ikke bety at alle steder kun blir varmere. Effektene av klimaendringene er mer

kompliserte enn som så, og vil også gi svært lokale effekter som for eksempel økt nedbør i noen områder.

• Klimaendringene kan deles inn i naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Hva er naturlige

klimaendringer?

Variasjoner i solflekkaktivitet, jordens akse og jordens bane rundt solen fører til naturlige endringer i klimaet.

Dette er påvirkninger som over lengre tid er periodiske. Plutselige hendelser på jorden kan også forårsake

klimaendringer, slik som vulkanutbrudd og meteorittnedslag.

• Nevn noen eksempler på SPOR etter klimaendringer (klimaindikator)?

Klimaendringer kan for eksempel spores i form av prøver av pollen, iskjerner, sedimentprøver fra havbunn

eller myr og fossiler av planter og dyr.

• Hva er et fossil og hvordan kan fossiler være klimaindikatorer?

Et fossil er en utdødd organisme (f.eks. dyr eller plante) som er bevart helt, i deler eller som spor eller

avtrykk. Fossiler kan være bevart på mange ulike måter. Det mest vanlige er forsteininger av organismer.

Mange forsteininger er egentlig negativavtrykk etter organismer som for lengst har forråtnet, men siden de lå

nedgravd i sediment berggrunn, er formen bevart som hulrom. Hulrommet har som oftest senere bli fylt med

mineraler, som gjenskaper organismens form. Fossiler er en god klimaindikator. Ved hjelp av den

kunnskapen forskere har i dag om planter og dyrs levebetingelser, om hvilket klima organismene trenger for

å kunne overleve, vil de, for eksempel, kunne resonere seg frem til at siden det finnes fossiler etter

storbladete planter på Svalbard, som i dag ligger et sted hvor det er for kaldt til at slike planter kan leve, så

kan de av det lese at det har vært varmere på Svalbard for mange millioner år siden – da Svalbard lå der

Spania ligger i dag (Teksten er hentet fra: www.wikipedia.no )

2.1.3 Havstrømmer

Til denne oppgaven trengs tilgang til internett. Følgende nettside blir benyttet:

http://intern.forskning.no/arnfinn/polaraaret/currents.html

• Hva er Golfstrømmen?

Golfstrømmen er en havstrøm som fører varmt vann fra Det Karibiske hav, over Atlanterhavet og mot

vestkysten av Europa. Golfstrømmen forgreiner seg ved Irland, men hovedstrømmen fortsetter oppover

langs Norskekysten. Varmen Golfstrømmen tilfører er med på å skape det relative varme og fuktige klimaet

langs kysten vår.

• Beskriv hvordan Golfstrømmen oppstår

Vinden blåser langs overflaten av verdenshavene og setter havet i bevegelse. De øverste to til fire hundre

meterne av havvannet er sterkest drevet av vinden. Slik oppstår overflate-havstrømmene. Vinder og

havstrømmer går i virvelkretsløp fordi jorda snurrer rundt. Golfstrømmen oppstår ved at vinden blåser det

varme vannet i Golfstrømmen nordover, vannet blir avkjølt og blir til Den nordatlantiske strømmen. Lufta tar

opp varmen fra vannet. Derfor er det mildere langs våre kyster

(Teksten er hentet fra http://intern.forskning.no/arnfinn/polaraaret/currents.html).

• Hvor og hvordan dannes dyphavsstrømmer?

I det varme vannet vibrerer vannmolekyler mer, dermed tar de mer plass, og det blir større avstand mellom

dem. I det kalde vannet står molekylene mer stille, og ligger dermed tettere. Det kalde vannet veier altså mer.

Derfor synker det ned i dypet og danner en dyphavsstrøm som ”renner” motsatt vei. I Atlanterhavet renner

dyphavsstrømmen i dyphavsbassenget sørover langs Sør-Amerika, østover sør for Afrika og deler seg i en

strøm som kommer til overflaten i Det indiske hav og en annen kommer opp i Stillehavet. Da kan vannet ha

vært undervei i opp til 1600 år. Dette er et svært forenklet bilde av situasjonen (Teksten er hentet fra

http://intern.forskning.no/arnfinn/polaraaret/currents.html ).

3 Etterarbeid

3.1 Geologisk forskningsrapport

Under siste istid var blant annet hele Skandinavia dekket av is. Isdekkets størrelse var på sitt høyeste nivå for

23 000 år siden. Under istiden ble svært mye av vannet på jorda "holdt igjen" som is på land. Det førte til at

nivået i verdenshavene var 130 meter lavere enn i dag. Men samtidig var vekten av den svære innlandsisen

så stor at jordskorpa ble presset ned. Isen i Skandinavia var tykkest over sentrale deler av Bottenviken i

Sverige, der istykkelsen var ca. 3 000 m. Det vil si at jordskorpen var trykket ned ca 1 000 m i forhold til i dag.

Da isen smeltet bort, og vekten forsvant, begynte landet etter hvert å heve seg. Smeltingen av innlandsisen

fikk havnivået til å stige. På slutten av siste istid gikk smeltingen av isen raskere enn landhevingen. Etter

hvert som innlandsisen smeltet og brefronten trakk seg innover, fulgte derfor havet etter og store,

lavtliggende områder ble oversvømt (Teksten er hentet fra: http://www-

bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1999-03/rapp199903-03.html ).

3.1.1 Utstyr du kan trenge

• Tilgang til Internett og/eller bibliotek

• Papirkart eller tilgang til Internett.

• Blyant

• Forskningsskjema

• Kompass

• Spade

• Målebånd

• Hammer

3.1.2 Framgangsmåte

Hvilke spor man kan finne etter klimaendringen er avhengig av hvilke landskapstype skolen befinner seg i.

Målet er at elevene skal være forskere som skal ut å dokumentere spor etter klimaendringer. I tillegg til denne

lærerveiledningen finnes en powerpoint-presentasjon som illustrerer spor etter tidligere klimaendringer og et

forskningsskjema som kan brukes av elevene når de undersøker nærmiljøet sitt.

3.1.3 I klasserommet

Gjenkjennelse av bergarter og løsmasser

Dette kan gjerne gjøres i fellesskap med elevene. Dersom du vil lære mer om de ulike bergartene og

mineralene, gå inn på http://bergenmuseum.uib.no/geoom.php som er en digital læringsressurs.

• Noter svarene på følgende spørsmål på forskningsrapporten.

• Plassering av skolen:

• Gå til de geologiske kartene: http://www.ngu.no/no/hm/Kart-og-data/Kart/

o Gå inn på Berggrunn. Finn kommune. Plasser skolen på det geologiske kartet, trykk på

Tegnforklaring kartblad og finn ut hvilken bergart som er i området.

o Gå inn på Løsmasser. Finn kommune. Plasser skolen på det geologiske kartet, trykk på

Tegnforklaring kartblad og finn ut hvilke Løsmasser som er i området.

Marin grenseEt steds marine grense (MG) er havets høyeste nivå etter siste istid. MG bestemmes ved høyden av

strandhakk, strandlinjer og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr. Den beste jorden for landbruk i

Norge ligger under MG, gjerne på sand og leire som ble dannet da området var oversvømt. MG har også

betydning innen arkeologi. De eldste spor etter mennesker som bodde i strandkanten finner man i dag

omkring MG (Bilde 1 og 2).

• Hvor høyt over havet ligger skolen? Lese av antall høydemeter på et vanlig papirkart eller bruk

kartdatabasene til www.gulesider.no eller www.maps.google.com.

• Hvor ligger den tidligere marine grensa? Ligger skolen over eller under det tidligere havnivået?

3.2 I felt: Hvilke SPOR kan du finne?

Elevene skal ut i felt utstyrt med forskningsrapporten og annet nødvendig utstyr. De kan finne følgende spor:

Bildene det henvises til er lagt ved som en powerpoint presentasjon.

U-dal og V-dalU-dal er en dal med bratte, parallelle sider, samt at den er jevnbred og kan ha en profil som minner om

bokstaven U. Dalen har som oftest flat bunn. U-dalen utformes ved erosjon av en strømmende isbre. U-

dalene i Norge stammer fra isbreenes framrykk og tilbaketrekkning i nedisingsperiodene under kvartærtida

som startet for ca. to millioner år siden og varte fram til ca 6500 f.kr (Bilde 3). V-dal er en dal med V-formet

profil. Dalen dannes ved elveerosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løs stein som glir ned mot elven

hvor de males i stykker og fjernes med vannstrømmen (Bilde 4).

Løsmasse/moreneIsen er en sakte, tung og seig masse. Isen bryter løs stykker av berget og transporterer bitene med seg.

Disse løsmassene avsettes på ulike steder av isbreen og kan deles inn i endemorene, midtmorene,

sidemorene og bunnmorene (Bilde 5 og 6). Generelt er morenematerialet usortert; fra leire til store

steinblokker. Steinene og blokkene er ikke runde som strandstein, men mer ujevne og kantete. Det er lite

eller ingen lagdeling i materialet. Jo mer rundet en stein er, jo lenger har den blitt fraktet av isbreen. Dersom

steinen er kantete, vil det tyde på at den ikke har blitt fraktet så langt, men at den kommer fra nærmiljøet. Alt

materialet som isbreene fører med seg blir liggende igjen når isen smelter. Løsmassene kalles morene eller

morenejord. Siden morenejorda er tynnere i områder med harde bergarter, er et tynt morenedekke vanligst i

Norge (Kilde: http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1999-03/rapp199903-03.html).

Flyttblokk og rasblokkEn flyttblokk (Bilde 7) er betegnelsen på en stor stein som har blitt fraktet med isbreen, men som har blitt

liggende igjen da isbreen smeltet. Ofte er bergarten i blokken ikke den samme som bergarten i området den

befinner seg i, dette betyr at steinen kommer langveis fra. Rasblokker (Bilde 8) har rast ut fra fjell i

nærområdet. Disse steinene har ikke blitt fraktet med isbre og har derfor skarpe kanter (Kilde:

http://origo.no/-/bulletin/show/29377_flyttblokk-og-rasblokk).

BreelvavsetningerBreelvavsetninger er det materialet som breelvene har fraktet med seg og avsatt under, langs kanten eller

foran breen. I store grustak eller sandtak består materialet av vekslende lag med sand, grus eller stein (Bilde

2 og 9). Selve avsetningen kan ha form som en langstrakt rygg, en terrasse langs dalsida eller en flat furumo.

Materialets sortering, rundingsgrad på steinene og lagdeling viser at det er vanntransportert materiale.

Breelvene har store eroderende evner på grunn av vannets høye hastighet og at det er mettet med

steinpartikler (Bilde 10). Tørre dype gjel og jettegryter (Bilde 11) er spor etter breelver som har gravd ut

berggrunnen (Kilde: http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1999-03/rapp199903-03.html).

Utstyr:

• Spade

Aktuelle spørsmål:

Noen ganger kan isbreen frakte med seg løsmasser over lange avstander. Gå ut i nærområdet og finn

løsmasser eller morener. Grav i massene og se hvilke bergarter breen har ført med seg i form av steiner og

grus.

• Kommer løsmassene fra berggrunn i nærheten, eller har breen fraktet dem med seg over lange

avstander.

• Hvorfor vil man ikke finne mange rester etter myke bergarter i morenene? Myke bergarter har erodert

vekk. Kun harde bergarter har overlevd erosjonen.

HvalskrottfjellHvalskrottfjell (Bilde 12) har en form som kan ligne på en hval. Kalles også rundsva. Der isbreen støtte på

harde bergarter som gabbro, granitt og gneis, formet og slipte breen fjellet slik at det fikk en avrundet og glatt

overflate. På lesiden vil istrykket bli lavere enn på enn på støtsiden av rundsvaen. Denne trykkforskjellen at

noe av isen smelter på støtsiden, men fryser igjen på lesiden. Vannet trekker ned i sprekker i knausen hvor

det fryser til is og sprenger løs stein og blokker. Mye av dette materiale vil bli transportert bort av isen, men

noe løsmasser vil bli liggende igjen.

SkuringsstriperSkuringsstriper er spor etter isbreen (Bilde 13). Det er slipte spor, furer eller riper risset inn i bergoverflaten

fra steiner som har vært frosset fast i bunnen av isbren. Ved å studere retningen på skuringsstripene, kan vi

se bevegelsesretningen isbreen hadde da merkene ble avsatt. Det kan forekomme at et sted kan ha

skuringsstriper av ulik alder og med ulik retning, fordi isbevegelsene skiftet retning mot slutten av istiden.

Skuringsstriper er lettest å se i harde bergarter som granitt og gneis. I løse bergarter kan de ha forsvunnet på

grunn av forvitringen i tiden etter at isen forsvant.

Utstyr:

• Kompass

Aktuelle spørsmål:

• Skuringstripens retning viser isbreens bevegelsesretning. Bruk kompasset og finn ut hvilken vei breen

sist beveget seg.

SigdbruddSigdbrudd ser ut som sigd- eller halvmåneformete hakk i berggrunnen (Bilde 14). De oppsto da en løs stein

frosset fast på isbreens underside ble trykket så hardt mot underlaget at steinsplintre har løsnet langs en bue

(pressbue) på bergoverflata. På samme vis som ved skuringsstriper, kan vi se hvilken bevegelsesretning

isbreen hadde ved å studere sigdbruddene. Sigdbruddene går på tvers av isretningen.

Aktuelle spørsmål:

• Vanligvis vil skuringsstripene være parallelle med hvalskottfjell, men noen ganger kan dette avvike.

Kan du tenke deg hvorfor? Det skyldes en annen isbevegelse etter at rundsvaet ble formet.

Kvartsårer og erosjon Da isen smeltet, var landet blankskurt. I løpet av årene siden sist istid, har berggrunnen blitt utsatt for erosjon

og fjellet har forvitret. En måte å se hvor mye fjellet har forvitret siden siste istid, er ved å finne kvartsårer som

kan se ut som hvite eller grå striper i fjellet (Bilde 15). Kvarts er et hardt mineral, som vitrer lite, og dersom

man finner en åre, i for eksempel gneis, vil man ofte se at kvartsåren stikker noen cm opp over berggrunnen.

Dette kan vi bruke til å måle hvor mange cm fjellet har erodert siden siste istid.

Utstyr:

• Målebånd

• Hammer

Fremgangsmåte:

• Mål hvor mange cm har berggrunnen erodert siden sist istid.

• Mål kvartsårens høgde over berggrunnen.

• Kvarts er et hardt materiale. Test dette ved å skrape i kvartsåren og berggrunnen. Du vil se at det ikke

er like lett å lage riper i kvartsåren som i berggrunnen.

4 Eksperimenter

Til eksperimentene trengs det fem isklumper. Bruk gjerne melkekartonger til å lage de. Noen av isklumpene

skal også inneholde småstein. Om ønskelig, la elevene lage til isklumpene. Du som lærer kan etter eget

ønske la elevene gjøre eksperimentene i fellesskap, enkeltvis eller som gruppearbeid hvor de ulike gruppene

presenterer funnene sine for resten av klassen.

Om ikke annet er gitt, kan svar på spørsmålene hentes ut fra begrepsforklaring under Geologisk

forskningsrapport.

4.1 Eksperiment 1 - Dannelsen av U-daler og V-daler

4.1.1 Utstyr • To bokser, iskremboks eller større

• Steiner

• Sand

• Mugge med vann

• Melkekartong

4.1.2 Fremgangsmåte

• Lag en isbre ved å fryse vann og steiner i en melkekartong. Når vannet er frosset til is, tas isklumpen

ut av kartongen.

• Finn frem to bokser med sand og lag en sandhaug i hver boks.

• Dytt isklumpen gjennom sanden i den ene boksen

• Hell vannet ned over sandtoppen i den andre boksen.

• Tegn og beskriv forskjellene

4.1.3 Besvar følgende spørsmål

• Angi hvilken dal som er U-dal og hvilken dal som er V-dal?

• Hvorfor danner vann og breis forskjellige daler?

4.2 Eksperiment 2 - Landheving

4.2.1 Utstyr

• En bøtte

• En tykk plate av isopor.

• En vannfast tusj

• Vann

• En isklump

4.2.2 Fremgangsmåte

• Lag en isbre ved å fryse vann og steiner i en melkekartong. Når vannet er frosset til is, tas isklumpen

ut av kartongen.

• Fyll bøtta halvfull med vann.

• Legg isoporplata på vannet og plasser isklumpen på toppen.

• Merk av hvor høyt vannet, altså havnivået, er på isoporplaten.

4.2.3 Besvar følgende spørsmål

• Hva skjer når isen smelter?

4.3 Eksperiment 3 - Løsmasser og flyttblokker

4.3.1 Utstyr • En melkekartong

• Vann

• Bøtte

4.3.2 Framgangsmåte

• Lag en isbre ved å fryse vann og steiner i en melkekartong. Når vannet er frosset til is, tas isklumpen

ut av kartongen.

• Finn frem en boks med sand.

• Skubb isklumpen fremmover gjennom sanden.

• La isklumpen smelte der den ligger.

4.3.3 Besvar følgende spørsmål

• Hva skjer foran isklumpen, altså ved brefronten når breen rykker fremmover?

• Legges det noe igjen eller dannes det et spor etter isklumpen, altså hvilke spor kan vi se når breen

trekker seg tilbake?

4.4 Eksperiment 4 - Skuringsstriper

4.4.1 Utstyr • To eller flere melkekartonger

• Vann

• Steiner

4.4.2 Fremgangsmåte

• Støp to isklumper:

o En med kun vann

o En med vann og steiner. Bruk gjerne steiner av ulik størrelse.

• Når vannet er frosset til is, tas isklumpen ut av kartongen.

• Finn og bruk store steiner som ligger i skolens nærområde eller berg.

• Skubb isklumpen frem og tilbake over steinen gjentatte ganger.

4.4.3 Besvar følgende spørsmål

• Hva skjer med berget når du bruker kun ren is? I forhold til stein er is mykt. Når is uten partikler

skures mot fjell, blir det ingen merker i underlaget.

• Hva skjer med berget når isen inneholder steiner? Når isen inneholder stein og partikler, fungerer

den som sandpapir. Se begrepsforklaring på Geologisk forskningsrapport.

4.5 Eksperiment 5 - Hva kan vi lære av klimahistorien?

Dette forsøket tar for seg effektene fra nedsmelting av innlandsis (store isdekker som Antarktis og Grønland)

og sjøis (Nordpolen). Eksperimentet er også tilgjengelig som animert eksperiment på programmet Global

oppvarming fra www.viten.no.

4.5.1 Utstyr

• To begerglas

• To isbiter gjerne med konditorfarge

• En stein

• Vann (bruk gjerne saltvann)

• Sprittusj

4.5.2 Framgangsmåte

• Legg steinen i det ene glasset. Dette symboliserer landmassene som finnes under den antarktiske

innlandsisen.

• Fyll vann i begge glassene; steinen skal stikke opp over overflaten og vannstanden skal være lik i

glassene.

• Merk av vannstanden med sprittusj.

• Legg isen i vannet i det ene glasset (Arktis) og på steinen i det andre glasset (Antarktis).

• La isen smelte.

4.5.3 Faglig forklaring

Det er to hovedgrunner til at havnivået kan stige i fremtiden. Vannet utvider seg ved økt temperatur,

samtidig fører nedsmelting av snø og landis til stor tilførsel av vann til havet. I tillegg til å føre til økt

havnivå, har forskere også vist bekymring for at nedsmelting av store islagre kan få konsekvenser

for dagens havstrømmønster. Økte mengder ferskvann rundt polene kan for eksempel endre

dypvannsdannelsen som vi finner i tilknytning til isen i Arktis. Noen forskere hevder denne

dypvannsdannelsen er motoren som driver alle havstrømmer. Endringer i dette kan dermed få konsekvenser

for dagens havsirkulasjon. Selv om nedsmelting av isen på nordpolen ikke påvirker havnivået, kan den

reduserte mengden snø og is forsterkes den globale oppvarmingen. Dette gir en selvforsterkende effekt som

igjen gir økt tempertur i havet og redusert snødekke.

5 Forslag til videre arbeid

5.1 Gruppearbeid: Her vil jeg bo

Som en avsluttende oppgave kan elevene gjerne gjennomføre gruppearbeidet: Her vil jeg bo. Med

utgangspunkt i sine geologiske kunnskaper om nærområdet skal elevene beskrive hvorfor de tror

menneskene slo seg ned akkurat på deres hjemsted. Oppgaven kan selvsagt gjennomføres på andre måter,

f. eks ved å skrive stil, diskusjon, samtale og presentasjon.

5.1.1 Oppgavetekst

Tenk deg; ikke et eneste hus i sikte. En dag kommer det noen forbi som tenker, her vil jeg bo!

Hvorfor slo de første menneskene seg ned akkurat på ditt hjemsted? Hva var det som gjorde denne plassen

til et attraktivt sted å slå seg ned? Sett nærområdet ditt inn i et geologisk perspektiv, hvilke geologiske

fordeler gjorde det så bra å bosette seg akkurat her? Kan andre ikke-geologiske faktorer også ha spilt en

rolle?

5.2 Viten.no: Global oppvarming

Prøv en klimamodell og anslå hvordan klimaet blir om 100 år! Følg bevegelsene til en radiomerket isbjørn!

Gjør forsøk med isbitmodeller av Arktis og Antarktis, og se hvordan havnivået øker når verden blir varmere.

Menneskelige utslipp av drivhusgasser gir en forsterket drivhuseffekt som øker middeltemperaturen på

kloden. I nyhetsbildet er det mange oppslag om global oppvarming og utslipp av drivhusgasser. Det har vært

spesielt stor oppmerksomhet på Arktis, fordi dette er et område som er sårbart for klimaendringer. Elevene

kan ved hjelp av animasjoner og interaktive oppgaver lære om drivhuseffekten og hvordan forskere bruker

klimamodeller for å forutsi hvordan klimaet kan bli i framtiden. De får også mulighet til å prøve ut en enkel

klimamodell og på bakgrunn av dette se hvordan klimaet i Arktis kan bli fram til år 2100 (Beskrivelsen av

programmet er hentet fra www.viten.no).

5.3 Viten.no: Norge blir til

Norge blir til er et nettbasert undervisningsopplegg med animasjoner og interaktive oppgaver om platedrift,

landformer, istid og jordarter. Elevene skal sette seg inn i observasjoner som ligger til grunn for teorien om

platedrift. De får ved hjelp av animasjoner se hvordan jorda har forandret seg over millioner av år og hvordan

platedriften, istid og forvitring påvirker landformene (Beskrivelsen av programmet er hentet fra www.viten.no).

6 Forslag til relevante nettressurser

• Klimaendringer i fortiden, pdf-fil fra Bjerknessenteret:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/1168.pdf

• Breen som klimaindikator, pdf-fil fra Bjerknessenteret:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/1118.pdf

• Om istider og isbreer. Artikkel skrevet av Jon Mangerud og Haakon Fossen, pdf-fil:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/804.pdf

• Brear og klima i Nordland attende til istida. Artikkel skrevet av Jostein Bakke, Anne Bjune og Svein

Olaf Dahl, pdf-fil:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/789.pdf

• Planter og fortidens klima. Artikkel skrevet av Anne Bjune, John Birks og Hilary Birks, pdf-fil:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/790.pdf

• Undervisning om løsmasser. Artikkel skrevet av Olav Prestvik og Dagfinn Trømborg:

http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1999-03/rapp199903-03.html

• Golfstrømmen og vårt milde klima, pdf-fil fra Bjerknessenteret:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/797.pdf

• Is og snø smelter, pdf-fil fra Bjeknessenteret:

http://www.bjerknes.uib.no/filer/798.pdf

7 SciencePub

SPOR – På sporet av fortidens klima er en del av forskningsprosjektet SciencePub. Et av hovedmålene til

SciencePub er å øke allmennhetens interesse for miljø og klima og de ønsker å formidle sin forskning til

elever i norsk grunnskole.

7.1 Hva er SciencePub?

Hva karakteriserer de naturlige klimaendringene i Arktis og hvordan har de fysiske miljøbetingelsene endret

seg? Hvordan har de første menneskene tilpasset seg disse endringene? Prosjektet SciencePub skal finne

svaret ved å studere naturlige klimaarkiver i sedimenter avsatt henholdsvis på land og i vann, fra Svalbard,

Nord-Norge, Nordvest-Russland og tilgrensede havområder – og slik rekonstruere fortidens klima.

SciencePub har som mål å øke kunnskapen om prosessene som skjer i mellomistider (interglasiale -

tilsvarende dagens situasjon) og i istider (glasiale perioder). Basert på dette skal vi rekonstruere variasjonene

som har vært i fortidens klima, og endringene i det fysiske miljøet den siste interglasiale - glasiale periode,

det vil si de siste ca. 130.000 år. Resultatene skal brukes for å gi ny innsikt i hvordan menneskene immigrerte

og inntok nye tilpasningsstrategier ved slutten av siste istid.

Forskergruppen i SciencePub er multidisiplinær innen geofag, arkeologi og formidling, og består av forskere

og fagpersoner fra flere institusjoner. Gruppen skal bruke både nye og veletablerte metoder for å

rekonstruere klima- og miljøvariasjoner for å forstå samspillet mellom land, hav og isdekker i Arktis gjennom

de siste 130.000 år. Samtidig er målet å forstå hvordan dette har påvirket innvandringen og bosetningen av

de første menneskene i regionen.

SciencePub skal studere både nåtidens og fortidens land- og havmiljø ved å se nærmere på: 1) Variabiliteten

i innstrømningen av varmt atlantisk vann (Golfstrømmen) og hva det betyr for vekst og nedsmeltning av

isdekker, 2) Endringer av ferskvannstilførselen ut i havområdene ved hurtig tapning av store isdemte innsjøer

i Nordvest-Russland, 3) De første menneskenes immigrasjon, bosetning og tilpasning til raske endringer i det

fysiske miljø ved slutten av siste istid.

Prosjektet tar også sikte på å øke allmennhetens interesse for og oppmerksomhet i forhold til miljø og klima i

polare strøk – og har høye ambisjoner når det gjelder undervisning av barn og unge, journalister,

doktorgradsstudenter og yngre forskere, så vel som allmennrettet formidling gjennom mediene og

internasjonal nettverksbygging.

Den ansvarlige institusjonen for Science Pub er Norges geologiske undersøkelser (NGU) og prosjektleder og

kontaktperson er Professor Eiliv Larsen, NGU.

Norske samarbeidsinstitusjoner er: Universitet i Tromsø, Universitet i Bergen, Norsk Polarinstitutt, Universitet

for Miljø- og Biovitenskap, Vitensentrene i Trondheim, Tromsø og Bergen, Høgskolen i Oslo, Avdeling for

journalistikk, bibliotek og informasjonsfag.

(Informasjonen er hentet fra http://www.ngu.no/sciencepub/norsk/)

8 Naturlige klimaendringer

Forfattere:

Lena Rubensdotter, geolog ved NGU

Eiliv Larsen, geolog ved NGU og leder for SciencePub

Jordens klima har i løpet av millioner av år gjennomgått tildels store forandringer. De siste ca. 2,5 millioner år

har vært preget av forholdsvis lange istider avløst av relativt korte mellomistider. Vi er for tiden inne i en

mellomistid. Siste istid, som varte fra ca. 115.000 år til ca. 10.000 år før vår tid, er bare den siste i en rekke av

omtrent 40 istider. Disse klimasvingningene skyldes tre nesten-periodiske endringer i jordens bane rundt

solen og i jordens rotasjonsbevegelse som gir endringer i mengde og fordelning av energi som treffer jorden.

8.1 Jordbanens form

Som kjent er jordens bane rundt solen ikke en perfekt sirkel, men en ellipse. Jordbanens form varierer med

perioder på 100.000 og 400.000 år slik at den i enkelte perioder er mer langstrakt enn i andre perioder. Dette

gir en forskjell i solinnstrålingen til jorda på mindre enn 0,1%, noe som er nærmest neglisjerbart. Den

virkelige drivkraften til istider og mellomistider er forårsaket av en omfordeling av innstrålingen mellom

årstider og breddegrader, noe vi skal se på nedenfor.

8.2 Jordaksens helning

Jordaksen står på skrå i forhold til jordens bane rundt solen. Det er dette som gir opphav til årstidene.

Vinkelen mellom jordaksen og jordbanen er ikke konstant, men varierer med en periode på 41.000 år. Idag er

den 23,5°, men den varierer mellom 22,1 og 24,5°. Dette medfører at polarsirkelen beveger seg frem og

tilbake mellom Moskenesøy (67,9°N) og Brønnøysund (65,5°N) i løpet av en periode på 41.000 år. Den

beveger seg med en hastighet på ca. 14 meter hvert år. Jo mer jordaksen står på skrå jo større blir forskjellen

på solinnstrålingen mellom sommer og vinter.

8.3 Jordaksens presesjon

Den tredje periodiske endringen kalles presesjon. Denne består i at jordaksens retning i verdensrommet

endres over tid. En kan sammenligne dette med sirkelbevegelsen til aksen av en snurrebass som mister fart.

Presesjonen varierer med frekvenser på 19.000 og 24.000 år. Den klimatiske betydningen av presesjonen

avhenger av hvor elliptisk jordbanen er. Hvis jordbanen er en perfekt sirkel spiller det ingen rolle hvor i

jordbanen sommer og vinter faller. Jo mer elliptisk banen er, jo mer betyr presesjonen.

Idag er jorda nærmest sola den 3. januar, dvs. like etter vintersolhverv. Dette betyr at vi på den nordlige

halvkule har forholdsvis milde vintre og kjølige somre. På den sydlige halvkule er det motsatt; de har sommer

i januar når jorda er nærmest sola. For 11.000 år siden var det motsatt; da kom vintersolhverv (21. desember)

mens jorda var lengst unna sola, og vi fikk kalde vintre og varme somre på vår halvkule.

I tillegg til disse ytre drivkreftene, som ligger bak de store klimasvingningene, finnes også en rekke andre

faktorer som påvirker den indre responsen på jordens klimasystem. Disse omtales gjerne som forsterknings-

og koblingsmekanismer, men mekanismene for disse er ikke fullt ut forstått. Av viktige faktorer kan nevnes

havstrømmer, albedo, nedbør, vindsystemer og vulkanutbrudd.

9 Oseanografi, paleoseanografi og klima

Forfatterne ønsker å takke:

For hjelp med forbedring og fornorskning av manuskript: Kari Skirbekk og Morten Hald (Avdeling for geologi,

Universitetet i Tromsø), Lene Nautstdal (Vitensenteret i Trondheim), Kristine Tjåland Braut (Senter for

samiske studier, Universitetet i Tromsø) og Nikoline Rasmussen (Kongsbakken videregående skole,

Tromsø).

For fotografier til manuskript og utstillingen: Katrine Husum (Avdeling for geologi, Universitetet i Tromsø),

Patrycja Jernas, (Norsk Polarinstitutt / Avdeling for geologi, Universitetet i Tromsø), Jenny Maccali (CRPG,

Frankrig og GEOTOP, Canada).

9.1 Oseanografi og klima

Oseanografi omhandler vannmasser, deres bevegelse og generelt studier av havet. Studier fra de siste 150

år har ført til at vi kjenner dagens vannmasser og deres bevegelse ganske bra. De siste 40 år har satellitter

målt temperaturen ved havoverflaten (fig. 1). En viktig detalj på figur 1 er forskjellen mellom temperaturen i

overflaten utenfor Norge og utenfor Grønland. Utenfor Norskekysten er vannet relativt varmt, også om

vinteren, mens Grønlands østkyst hele året er dekket med sjøis.

9.1.1 Konstant masse: Et viktig prinsipp i oseanografi

Et viktig prinsipp i oseanografien er prinsippet om konstant masse. Det må være ballanse mellom den

mengden vann som strømmer inn og ut av et basseng. Dersom det ikke er det, vil vannstanden enten øke

eller synke konstant. Det må altså strømme like mye vann ut av et hav som det strømmer inn.

9.1.2 Inn- og utstrømning fra og til Grønlands- Islands- og Norske havet (GIN-havet)

Store mengder vann utveksles mellom GIN-havet og Nord-atlanteren. Hele 8 millioner kubikkmeter vann

strømmer inn i GIN-havet hvert sekund. Til sammenlikning løper det i alle verdens elver til sammen ca 1,5

millioner kubikkmeter pr. sekund, som ender i havet. Denne innstrømmingen skjer i de øverste ca 400 meter

av havet. Innstrømningen til GIN-havet ballanseres av en utstrømming ved bunnen på 6 millioner

kubikkmeter pr. sekund samt 3 millioner kubikkmeter pr. sekund i overflaten. Utstrømningen foregår i stor

grad via Danmarksstredet og mellom Grønland og Canada. Den siste millionen strømmer via Polhavet fra

Stillehavet gjennom Beringstredet (fig. 2).

Om utstrømmingen av bunnvann fra GIN-havet til Atlanteren stopper opp, kan ikke innstrømmingen ved

overflaten fra Atlanteren til GIN-havet opprettholdes i samme grad.

9.1.3 Utveksling av vann mellom GIN-havet, Nord-Atlanteren og resten av verdenshavene

Den viktigste drivkraften for utveksling av vann mellom de to havene er dannelsen av tungt bunnvann i GIN-

havet, særlig mellom Grønland og Svalbard. Her nedkjøles overflatevannet effektivt. Når overflatevannet blir

kaldere økes tettheten, noe som gjør at vannet etter hvert synker til bunnen (se boks 1). Det kalde

bunnvannet strømmer til Nord-Atlanteren over en undersjøisk fjellrygg mellom Skottland og Grønland, kalt

Grønland-Skottland-ryggen. Denne er 900 meter dyp på sitt dypeste, mens områdene på hver side av ryggen

er over 3000 meter dype. Utstrømningen av bunnvann danner et undersjøisk fossefall (fig. 3). Bunnvannet

strømmer mot sør langs kontinentalskråningen øst for Grønland og Nord-Amerika. Etter å ha krysset ekvator

fortsetter strømmen sørover forbi Sør-Amerika og Afrika, og videre inn i Det indiske hav og Stillehavet. Fra

disse havene trekkes overflatevannet mot nord til Den Meksikanske Golfen, og videre gjennom Nord-

Atlanteren over Grønland-Skottland-ryggen og inn i GIN-havet. På denne måten er utstrømningen av vann fra

GIN-havet med i et stort globalt kretsløp hvor varmt overflatevann strømmer mot nord og kaldt bunnvann mot

sør. Dette kretsløpet kalles populært for ”the Conveyor belt” - ”transportbåndet” - etter oseanografen Wallace

Broecker (fig. 4).

9.1.4 Havstrømmenes betydning for klimaet

Denne utbytningen av vann er av stor viktighet for Nord-Europas klima, og kanskje også for hele klodens

klima. Den vesentligste forskjellen på det vannet som strømmer inn i GIN-havet og det som strømmer ut

derfra er vannets temperatur. Det vannet som kommer fra Nord-Atlanteren er ca 9 grader varmere enn det

vannet som strømmer tilbake. Varmen i det Atlantiske vannet bidrar til å varme opp atmosfæren over Nord-

Europa samt å smelte sjøis i GIN-havet, Barentshavet og Polhavet. Det er denne varmen fra havet som er

ansvarlig for at Klimaet i Nord-Europa er mildt sett i forhold til våre høye breddegrader. Nord-Norges klima

over 10 grader varmere enn det globale gjennomsnittet ved disse breddegrader (fig. 5). Nord-Norges

gjennomsnittstemperatur er ca. 0 °C i dag. Uten hjelp fra havet ville Nord-Norges klima ha vært ca som på

Svalbard, og kanskje enda kaldere.

9.2 Paleoseanografi: Å gjenskape fortidens hav

9.2.1 Hvorfor gjenskape fortidens hav?

Det er en stigende bekymring for stabiliteten til dagens havsirkulasjon. Siden drivkraften er nedkjøling av

vann, vil et varmere klima muligens medføre en svekket sirkulasjon på grunn av mindre nedkjøling. I tillegg vil

økt tilførsel av ferskvann til GIN-havet i stor grad kunne svekke bunnvannsdannelsen (se boks 1). For å

kunne forutsi fremtidens havsirkulasjon brukes kompliserte datamodeller. Om disse modellene skal være

pålitelige må modellenes likninger være tro mot den virkelige verden. Den beste måten å sikre dette på, er å

bruke data fra den virkelige verden for å teste modellene, f. eks. i forhold til vannets saltholdighet og

temperatur. Dessverre har ikke temperaturer og saltholdighet blitt målt instrumentelt i lengre tid enn ca. 150

år. Dette er svært kort tid i et klima- og havstrømsperspektiv. Til sammenligning tar det over 500 år for vann å

bevege seg fra GIN-havet til Stillehavet. For å skaffe data fra lengre tid tilbake forsøker man å rekonstruere

tidligere tiders oseanografi, det vil si fortidens hav.

9.2.2 Hvordan gjenskapes fortidens hav?

Vi som jobber med fortidens hav kalles paleoseanografer. ”Paleo” kommer av latin og betyr ”gammel”. Vi er

ikke dermed gamle oseanografer. I stedet jobber vi med den gamle oseanografien, fortidens hav.

Kort fortalt studerer vi kjerneprøver av sedimentene fra havbunnen. Vi tar meter-lange kjerner fra

havbunnens øverste del (Boks 2a). En ideell kjerne inneholder dagens avsetning av leire og sand øverst. Jo

lengre ned i bunnen kjernen når, desto lengre tilbake i tid kommer den. Dersom det er avsatt for eksempel

1/2 mm med leire og sand hvert år vil en kjerne på 10 meter inneholde avsetninger fra de siste 20.000 år. Når

en kjerne er hentet opp, tar vi ut prøver og vasker dem (Boks 2 b,c,d). Disse prøvene blir så studert for deres

innhold av sand og smådyr med blant annet mikroskop og kjemiske analyser. Det vi søker er spor av

fortidens hav.

Metodene vi bruker kan på mange måter sammenliknes med ”nåtids”-oseanografens metoder. For eksempel

måler oseanografen vannets strømretning og -hastighet ved å sette ut bøyer og måle hvor og hvor fort de

beveger seg. Vi kan gjøre et tilsvarende eksperiment for å gjenskape strømretningen i fortidens hav.

9.2.3 Å gjenskape havstrømme ved hjelp av sand

Da istiden var på sitt høyeste nådde mange breer og iskapper helt ut i havet. Da isfjellene kalvet fra breene

førte de sand og grus fra landområdene til havet. Etter hvert som isfjellene smeltet i havet falt sanden og

grusen ned på havbunnen. Slik etterlater isfjell spor etter seg på havbunnen (fig. 6). Ved å studere

utbredelsen av sand og grus på havbunnen kan vi derfor fastslå at isfjell passerte vår kjerneposisjon på et

tidspunkt i fortiden (fig. 7a). Og dersom vi i tillegg kan bestemme hvor den sanden og grusen kom i fra, kan vi

også bestemme strømretningen for overflatevannet tilbake i tid. Et eksempel er at bergarter fra Danmark er

funnet i 18.000 år gammel havbunn vest for Svalbard. Dette viser at det var en overflatestrøm fra sør mot

nord utenfor Norge for 18.000 år siden, akkurat som i dag.

Et eksempel på en rekonstruksjon av havsirkulasjon fra tidligere tider er gitt i fig. 7. Denne rekonstruksjonen

er bygget på studier av sand i en rekke kjerner fra GIN-havet, og viser at siste istids havstrømmer i overflaten

var ganske lik nåtidens (fig. 7b,c).

9.2.4 Rekonstruksjon av vannmasser ved hjelp av foraminifererEn annen måte oseanografen jobber på er å måle vannets temperatur og saltholdighet. Vi kan naturligvis ikke

måle på vann som ikke lengre er til stede, men vi kan imidlertid studere fossiler av de dyr som levde i vannet,

og med ganske stor presisjon gjenskape temperaturen og saltholdigheten. I vannet lever dyreplankton, blant

annet små encellete dyr kalt foraminiferer. Foraminiferer er mikroskopiske (0.05-0.5mm) encellete dyr som

lever i havet. Mens de lever bygger de fleste foraminiferer et skall av kalk - kalsiumkarbonat - og det er dette

skall som blir tilbake i bunnsedimentet når dyret dør. Når vi finner slike skall i sedimentene kan vi finne ut

hvilke arter som levde før.

Hvilke arter vi finner er avhengig av flere forhold i vannet, hvor temperaturen, saltinnholdet, tilgang på

næring og strømstyrken er de viktigste. Fordelen med å bruke foraminiferer er at de er lite tolerante overfor

skiftende levevilkår. Skifter miljøet - f. eks. ved at vanntemperaturen endres - vil noen arter foraminiferer dø

og forsvinne fra faunaen, mens andre arter, som trives under de nye levevilkårene, kommer til. Endringer i

oseanografien avspeiles direkte i sammensetningen av fossile foraminiferer. Foraminiferene kan altså fortelle

oss noe om forholdene i havet de levde i, og gir oss derfor nyttige spor å jobbe ut i fra når vi skal gjenskape

fortidens hav

Omkring 250.000 ulike arter av foraminiferer er identifisert gjennom jordens historie. De eldste

registrerte artene stammer fra den geologiske tidsperioden Kambrium, for ca. 550 millioner år siden. I dag

lever det ca. 4000 arter foraminiferer i verdenshavene. De fleste lever på havbunnen og kalles benthoniske

foraminiferer. Rundt 40 arter lever i de øvre ca. 200 meter av vannmassene og kalles planktoniske

foraminiferer. Prøver fra kjerner studeres under mikroskop og i disse prøvene vil det typisk være hundrevis av

foraminiferer. Fire planktoniske arter som ofte finnes i sedimentkjerner fra Norskehavet og Barentshavet er

vist i Boks 3.

Vi kan også utføre ulike kjemiske analyser på foraminiferenes skall. Foraminiferenes skall består av

kalsiumkarbonat, som har den kjemiske formelen CaCO3. Karbon-atomet (C) bruker vi blant annet til karbon-

14 datering, slik at vi kan vite når de levde. Andre kjemiske analyser kan brukes til å gjenskape temperatur og

saltinnhold i havet fra den tiden de levde.

9.3 Kilder

Figur 1: http://www.osdpd.noaa.gov/PSB/EPS/SST/data/global50.ice.gif. Nedlastet 14/11 2008.

Figur 2: Østerhus, S., Turell, W.R., Hansen, B., Lundberg, P., Buch, E. (2001) Observed transport estimates between the North Atlantic and the Arctic Mediterranean in the Iceland-Scotland region. Polar Research 20(1), side 169-175 (figur 6)

Figur 3b: Hansen, B., Turrell, W.R., Østerhus, S. (2001) Decreasing overflow from the Nordic seas into the Atlantic Ocean through the Faroe Bank channel since 1950. Nature 411, side 927-930 (figur 1c)

Figur 4a: http://sam.ucsd.edu/sio210/jpgimages/schmitz_broecker.jpgFigur 4b: Broecker, W.S. (1997) Thermohaline Circulation, the Achilles Heel of Our Climate System: Will Man-Made CO2 Upset the Current Balance?

Figur 5: Rahmstorf, S., Ganopolski, A. (1999) Long-term global warming scenarios computed with an effi-cient coupled climate model. Climatic Change 43, side 353-367, (figur 1), ogRahmstorf (2006) Thermohaline Ocean Circulation. I Encyclopedia of Quaternary Sciences, Edited by S. A. Elias. Elsevier, Amsterdam 2006 (figur 11).

Figur 7b: Bischof, J. (2000). Ice Drift, Ocean Circulation and Climate Change. Springer. 215 sider. ISBN: 1-85233 648-X (figur 5.25)Figur 7c: http://www.mindfully.org/Water/2005/Fresh-Water-N-Atlantic16jun05.htm

Boks 2a: Bilde av F/F Jan Mayen: http://www.nfh.uit.no/hmenyvis.aspx?id=194Boks 2c: Bilde av sikte: www.retsch.com/products/sieving/test-sieves/

Nyttige lenker på internett:

http://www.ig.uit.no/Forskerskolen/index.htm

http://npweb.npolar.no/

http://www.ngu.no/sciencepub/norsk/

http://www.ngu.no/no/hm/Klima-og-miljo/

http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Book_chapters/rahmstorf_eqs_2006.pdf

http://www.atmosphere.mpg.de/enid/9bdebe6a8776a38902860a5cb796172d,0/innf_ring/1__Havet_og_klimaet_3oc.html

http://web.gfi.uib.no/forskning/RegClim/Local.html

http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn18/marintzooplankton.php

http://nordnorsk.vitensenter.no/