38
LJODAHÅTT ℗ & © 2012 Ljodahott. Distributed by Musikkoperatørene AS EG STEND EG, SEDDU Olav H. Hauge |1908 - 1994 2’44 KVINNA I HUSET Tarjei Vesaas |1897 - 1970 3’09 TORD FOLESON Per Sivle |1857 - 1904 1’19 DU SKA ITTE TRØ I GRASET Einar Skjæraasen |1900 - 1966 2’48 DET TRENGST SO LITA MINNING Olav Nygard |1884 - 1924 4’06 TO FJERNSYN Tor Ulven |1953 - 1995 2’19 LODDFÅVNE Edda- Håvamål |950 4’16 SVEVN Olav H. Hauge |1908 - 1994 3’09 BORTE Henrik Ibsen |1828 - 1906 3’12 GODNAT HERINDE Knut Hamsun |1859 - 1952 3’28 SÅ STIG DA I MEG, EINSEMD Tor Jonsson |1916 - 1951 2’43 DRØM Hans Børli |1918 - 1989 4’01 TIL SON MIN Olav Nygard |1884 - 1924 3’53 L J O D A H Å T T E G S T E N D E G S E D D U Ljo 01

LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

L j o d a h Å t t ℗ & © 2012 Ljodahott. Distributed by Musikkoperatørene AS

EG StENd EG, SEddU Olav H. Hauge |1908 - 1994 2’44

KVINNa I hUSEt Tarjei Vesaas |1897 - 1970 3’09

toRd FoLESoN Per Sivle |1857 - 1904 1’19

dU SKa IttE tRØ I GRaSEt Einar Skjæraasen |1900 - 1966 2’48

dEt tRENGSt So LIta MINNING Olav Nygard |1884 - 1924 4’06

to FjERNSYN Tor Ulven |1953 - 1995 2’19

LoddFÅVNE Edda-Håvamål |950 4’16

SVEVN Olav H. Hauge |1908 - 1994 3’09

BoRtE Henrik Ibsen |1828 - 1906 3’12

GodNat hERINdE Knut Hamsun |1859 - 1952 3’28

SÅ StIG da I MEG, EINSEMd Tor Jonsson |1916 - 1951 2’43

dRØM Hans Børli |1918 - 1989 4’01

tIL SoN MIN Olav Nygard |1884 - 1924 3’53

LjodahÅtt

EGSt E NdEGS E d d U

Ljo 01

Page 2: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

L j o d a h Å t t EG StENd EG, SEddU

EG STEND EG, SEDDUL J O D A H Å T T

www.musikkoperatorene.no All rights reserved. Unauthorized copying, reproduction, hiring,

lending, public performance and broadcasting prohibited. NCB.

Page 3: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

EG StENd EG, SEddU Olav H. Hauge |1908 - 1994 2’44

KVINNa I hUSEt Tarjei Vesaas |1897 - 1970 3’09

toRd FoLESoN Per Sivle |1857 - 1904 1’19

dU SKa IttE tRØ I GRaSEt Einar Skjæraasen |1900 - 1966 2’48

dEt tRENGSt So LIta MINNING Olav Nygard |1884 - 1924 4’06

to FjERNSYN Tor Ulven |1953 - 1995 2’19

LoddFÅVNE Edda-Håvamål |950 4’16

SVEVN Olav H. Hauge |1908 - 1994 3’09

BoRtE Henrik Ibsen |1828 - 1906 3’12

GodNat hERINdE Knut Hamsun |1859 - 1952 3’28

SÅ StIG da I MEG, EINSEMd Tor Jonsson |1916 - 1951 2’43

dRØM Hans Børli |1918 - 1989 4’01

tIL SoN MIN Olav Nygard |1884 - 1924 3’53

Page 4: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

EG StENd EG, SEddU

Eg stend eg, seddu. Eg stod her i fjor òg eg, seddu. Eg kjem til å stå her eg, seddu. Eg tek det eg, seddu. Du veit ikkje noko du, seddu. Du er nyss komen du, seddu. Kor lenge skal me stå her ? Me fær vel eta, seddu. Eg stend når eg et òg eg, seddu. Og kastar fatet i veggen. Me fær vel kvila, seddu. Me fær vel sova, seddu. Me fær vel pissa og skita òg, seddu. Kor lenge skal me stå her ? Eg stend eg, seddu. Eg tek det eg, seddu. Eg kjem til å stå her, eg, seddu.

olaf h. hauge | 1908 - 1994

Page 5: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Og ho ville og ville ikkje, men ikkje vart ho spurd. Vegen bakover var alt avklipt.

Då den store stjerna nådde fram og sprengde grenser og mål, brast òg kvinna i sin svimre lengselsgrad, og løystest frå huset for alltid.

All bere-evne vart oppbrukt i ein sæl sekund. Hennar andre halve levealder vart eit glimt, eit hav av ljos.

tarjei vesaas | 1897 - 1970

KVINNa I hUSEt

Etter eit halvt livs førebuing syntest kvinna at ho visste mangt om stjerner, fjerne stjerner over eit einsamt hus. Så kom varslet om storstjerna.

Etter eit halvt livs vonbrot var det no verkeleg : Ei stjerne av utenkt styrke var i koming og for henne, for å sprenge grenser og mål.

Kvinna i huset vaska seg og batt opp håret i vill hast og spaning kvifor kvifor framfor den stumme spegelen. Spegelen viste henne fram i sanning som ho var, medteken og merkt etter eit halvt livslaup i vent.

Page 6: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

toRd FoLESoN

Dai sto pao Stiklasta, fylka te Stri, dan gamla og so dan nya Ti, da, so hadde vo, imot da, so skulde vetta, da, so skulde stiga, mot da, so skulde detta.

So drogo dai Sværæ, i sama Stund, dan ljose Kong Olav aa dan graoe Tore Hund. Aa Herrope dunde, so Joræ ho dirra, aa Spjotæ dai susa, aa Pilane svirra.

Page 7: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Men so æ da sagt, at ain gasta Kar, Tord Foleson, Merkje hans Olav bar. Aa dennen Tord Merkjesmann skulja me minnast, so lengje ain Merkjesmann i Norje kann finnast.

Dao Tord han kjende, han Banasaor fekk, dar fram i Striden mæ Merkje han gjekk, dao støyrde han Stongjæ so hart han kunde, i Bakkjen ne, før han seig inn unde.

Aa gamla Sogo, ho saie so, at Tord han stupa, men Merkje da sto. Aa solais mao endaone dan kunne gjera, so Merkje fy Framgang i Norje skal bera.

Um Mannen han sig’u Merkje da mao i Norje si Jor, so pao Stiklasta stao. Og da æ da stora, og da æ da glupa, at Merkje da staor, um Beraren stupa.

per sivle | 1857 - 1904

Page 8: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

dU SKa IttE tRØ I GRaSEt

Du ska itte trø i graset, spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og ei mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå.

Du ska itte røre reiret, reiret er ei lita seng. Over tynne bån brer erla ut sin vare varme veng. Pipet i den minste strupe ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snurru når du ser et hara-spor. Du ska sjå deg for og akte alt som flyr og spring og gror. Du er sjøl en liten vek en, du treng sjøl en storebror.

einar skjæraasen | 1900 - 1966

Page 9: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

dEt tRENGSt So LIta MINNING

Det trengst so lita minning ; berre skuggen av einkvan verdlaus slumpehøves ting, ein tuvetopp som lyfter grasstrå-luggen, eit fly som svirrar tankelaust ikring ber løyndarbod igjenom kvardagsgruggen, skyv sanseportann upp med runering, og sjæla vaknar brureglad or blunder i morgonsol og dåm av skapnings-under.

Ein liten ljod som kjapt fyr live kavar i dagsens tungdur, knapt til øyra vinn med solbod. – Sjæla, lik ein skattegravar som heitt i ventom gullanskatten finn og støkk av vissa, sjæleslegen ravar og kjennest veik den stunda styrken spinn sitt senestål ikringum led og lender – å høgste lyst som Gud sin erving sender !

På tronge vegar stig det store tankar or dulda, og d’er høgtid, høgtid stor når sjæla livsøtt kjenner at det bankar eit skaparhjarte, mildt som hjå ei mor, bak kalde grjotberg-brynja, at det sankar ei sæleniste åt den ætt som gror på gravsens kantar. Stur er stundom dagen ; men nær til vegs ligg hesperide-hagen.

olav nygard | 1884 - 1924

Page 10: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

to FjERNSYN

To fjernsyn som snør mot hverandre i en nattestille stue kunne vi være,

og det skulle snø utenfor også, ned over huset, et svimlende snøfall som kosmisk støy,

og endelig skulle vi ikke forstå hverandre.

tor ulven | 1853 - 1995

Page 11: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

LoddFÅVNE

Eg råd gjev deg, Loddfåvne, råd du take, nyttig om du nem, god om du gaumar : Ofte veit dei som inne sit lite kva folk som kan fara. D’er ingen så god at gall han vantar, eller så arm at til inkje han duger.

Page 12: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Eg råd gjev deg, Loddfåvne, råd du take, nyttig om du nem, god om du gaumar : med gråhærd tul gantast du aldri ; d’er ofte godt som dei gamle talar. Tidt or skrukkut skinn kjem skillege ord, om kledi dei heng, og hudskorne sleng, og han studrar som ein stakkar.

edda-håvamål | 950

Eg råd gjev deg, Loddfåvne, råd du take, nyttig om du nem, god om du gaumar : gjer ikkje sko eller skaft åt andre ; ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er ulukka ute.

Ris ikkje om natt, utan på njosn du er, eller ut for deg sjølv du skal. Hovudet misse ein mann eg såg ved ord av ilt kvende. Svikfull tunge tok honom livet, og ikkje for sann sak.

Page 13: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

SVEVN

Lat oss glida inn i svevnen, i den logne draumen, glida inn – tvo deigemne i den gode bakaromnen som heiter natt. Og so vakna um morgonen tvo gylne kveitekakor !

olav h. hauge | 1908 - 1994

Page 14: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

BoRtE

De siste gjester vi fulgte til grinden ; farvellets rester tok nattevinden.

I tifoll øde lå haven og huset ; hvor toner søde meg nyss beruset.

Det var en fest kun, – før natten den sorte ; hun var en gjest kun, – og nu er hun borte.

henrik ibsen | 1828 - 1906

Page 15: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

GodNat hERINdE

Nu ruger Nat over Enge og alt i Mørke forgaar. Jeg lytter her fra min Rude, det tier saa tomt derude, det er som naar Klokken staar.

Da hører jeg Røster kalde som op fra en Huldreby. Jeg ved det er mig de vil finde. Godnat da I to herinde ! Jeg kommer igjen ved Gry !

Saa gik jeg mig ud i Natten og droges saa sælsomt hen. Gud naade hver Far og Mage som vel fandt sin Vej tilbage, men aldrig kom helt igjen !

knut hamsun | 1859 - 1952

Page 16: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

SÅ StIG da I MEG, EINSEMd

Så stig da i meg, einsemd, storm mitt jordlivs siste skanse og øyd min tæringsdraum om lykke her. Du avgrunnssvimre jord, ver du ei onnor verd, gjev all din løyndom i denne gjennomlyste morgonstund, i denne timen føre dødsens store dag når einsemdrøyster ropar meg attende til atterføding or ein annan grunn.

No stormar all mi einsemd mot si grense. Mitt liv var draum forutan dagklår visse og difor eig eg ikkje jorda meir – Men livet skal eg aldri, aldri misse –

tor jonsson | 1916 - 1951

Page 17: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

dRØM

Men drøm din drøm. Dét er det eneste som kan verge dine øyne mot altfor nakne syner : Drømmen er blømmende lyng som skjuler dødens helleristning på grunnfjellet i ditt sinn.

hans børli | 1918 - 1989

Page 18: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

tIL SoN MIN

Du blunda lagnadlaus i æveblånardit inga tid og ingen tanke skautsi braglebraut ; frå sælt fordrøymde månareit blidøygd sylvskin ut i rømda flaut. Det var kje natta, tyngd av livsens minne,men meir den fyrste tind av morgonglòn ;i alt ein æves fred som sveipte linneog svale lakan kring deg, ynskjeson.

Det steig ei susing, som eit fluttfugl-fylgjesveiv rundt og ut um alle ævehav,med du låg liljelett på iblå bylgjesom draumediser leidde inn og av,lik tjørnblom, svævd av blundøygd nattetime,og la di alvekinn i blidan roi bylgjefange, med ei strålestrimeav himels vyrksemd ved ditt lægje stod.

Page 19: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Men eg gjekk dag-fordrøymd i mine dalarder foss og flogberg bygde meg til mann.Å ungdoms himmel ! Solvarmt, solvarmt spralardet mønelangs av bringeeld som brann.Og elskhugsvåren løyste alle lindar,det kjendest som eg sumde upp i songog soldis, upp langs lange fjell og tindarmed tida rulla inn i ævegong.

I elskhug djup låg lengt som blåe næterog gøymde sæleådrar i sin barm ;eg kjende at i draumstill upphavs-æterlåg løynde liv som gjorde lengten varm. –Min ungdomsvår skreid fram um mange blånari livsens underlege skiftegong ;men under vendesoler, kvervemånar,drakk lengten liv av dulram ætersong.

Og lengten rodde ut or sine fjordarog lærde seg dei lange byljeslagog auka måle, som når dult det torar,til dine draumeheimar kom i ag.Då brast dei åndelette æterkringar,og jorda med si dragmagt nådde inn.Då seig du kvar den stund i mindre svingartil du i vogga låg med varme kinn. olav nygard | 1884 - 1924

Page 20: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Ich StEhE Ich, SIEhStE

Ich stehe, ich, siehste. Ich stand hier voriges Jahr auch, ich, siehste. Ich werde hier stehen, ich, siehste. Ich nehm’s, ich, siehste. Du weißt nichts, du, siehste. Du bist gerade gekommen, du, siehste. Wie lange wir hier stehen sollen ? Wir sollten wohl essen, siehste. Ich stehe wenn ich esse auch, ich, siehste. Und werf die Schüssel an die wand. Wir sollten wohl ausruhen, siehste. Wir sollten wohl schlafen, siehste. Wir sollten wohl pissen und scheißen auch, siehste. Wie lange wir hier stehen sollen ? Ich stehe, ich, siehste. Ich nehm’s, ich, siehste. Ich werde hier stehen, ich, siehste.

olav h. hauge

jE SUIS dEBoUt MoI, coMpRIS

Je suis debout moi, compris. J’étais debout ici l’année dernière aussi moi, compris. Je serai debout ici moi, compris. Je le prends moi, compris. Tu ne sais rien toi, compris. Tu viens d’arriver toi, compris. Combien de temps devons nous rester debout ici ? Nous ferions mieux de manger, compris. Je reste debout aussi quand je mange, moi, compris. Et jette le plateau contre le mur. Nous ferions mieux de nous reposer, compris. Nous ferions mieux de dormir, compris. Nous ferions mieux de pisser et de chier aussi, compris. Combien de temps devons-nous rester debout ici ? Je suis debout moi, compris. Je le prends moi, compris. Je serai debout ici moi, compris.

olav h. hauge

I’M StaNdING ME, Got It

I’m standing me, got it. I was standing here last year too me, got it. I’m going to stay standing here me, got it. I take it me, got it. You don’t know anything you, got it. You’ve only just got here you, got it. How long shall we stand here for ? We might as well eat, got it. I even stand when I eat me, got it. And throw the tray against the wall. We might as well rest, got it. We might as well sleep, got it. We might as well piss and shit too, got it. How long shall we stand here for ? I’m standing me, got it. I take it me, got it. I’m going to stay standing here me, got it.

olav h. hauge

Page 21: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

dIE FRaU IN dEM haUS

Nach einem halben Leben sich vorbereiten fand die Frau, sie weiß nun fast alles über die Sterne, die weit entfernten Sterne über dem alleinstehenden Haus. Da kam Nachrichten von dem Großstern.

Nach einem halben Leben, ohne Erfüllung passiert es : ein Stern von Kräften, bis dahin nicht gekannt, näherte sich, kam auf sie zu, zu implodieren, das, wo es bei ihr nicht weiterging, das, worauf es ihr bisher ankam.

Die Frau im Haus wusch sich band sich das Haar hektisch und mehr als neugierig warum warum vor dem Spiegel, der auch jetzt schwieg. Der Spiegel log nicht, zeigte ihr wie er sie sieht, erschöpft und gekennzeichnet von einem halben Leben in Wartestellung. Sie wollte und wollte nicht doch sie fragte keiner. Der Weg zurück war schon abgeschnitten.

Als der Großstern ankam und Grenzen und Ziele implodierten verging auch die Frau in ihrer Sehnsucht von schwindelerregender Höhe frei war sie nun vom Haus und für immer.

Vorbei war es mit diesem Auch-das-werd-ich-ertragen in einer himmlischen Sekunde. Wurde aus der anderen Hälfte ihres Lebens ein Blitz, ein Meer aus Licht.

tarjei vesaas

La FEMME daNS La MaISoN

Après une moitié de vie à se préparer la femme trouva qu’elle en savait sur les étoiles, étoiles lointaines, au dessus d’une maison esseulée. Alors vint le signe de la grande étoile.

Après une moitié de vie inassouvie c’était maintenant vrai : Une étoile aux forces insoupçonnées était en route et pour elle, pour éclater les frontières et les destinées.

La femme dans la maison se lava et noua sa chevelure avec impatience et excitation pourquoi pourquoi devant le miroir muet. Le miroir la montra dans sa vérité telle qu’elle était épuisée et marquée après une moitié de vie à attendre. Et elle voulait et ne voulait pas mais on ne lui demanda pas. Le chemin du retour était déjà coupé.

Quand la grande étoile arriva et éclata les frontières et les destinées, la femme aussi se brisa dans le vertige de son désir et se détacha de la maison à jamais.

Toute sa force se vida en une seconde de ravissement. Sa deuxième moitié de vie un éclair, une mer de lumière.

tarjei vesaas

Page 22: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

thE woMaN IN thE hoUSE

After half a life of preparation the woman thought she knew a lot about stars, distant stars above a lonely house. Then came the signal of the big star.

After half a life of disappointment it now became real : A star of unsuspected strength was on its way, was coming for her, to blow apart limits and aims.

The woman in the house washed herself and tied up her hair in frantic haste and expectation why why before the mute mirror. The mirror showed her in truth as she was, worn out and marked after half a lifetime of waiting. And she did and did not want to but she was not asked. The way back was already cut off.

When the big star got there and blew apart limits and aims, the woman burst too in her dizzy longing and was released from the house forever.

All her perseverance was spent in one ecstatic second. The second half of her life was a glimpse, an ocean of light.

tarjei vesaas

toRd FoLESoN

Sie standen in Stiklasta, bereit zum Kampf, die alte und dann die neue Zeit, das was es nicht mehr gibt, und das, was es einmal geben soll, das, was steigen soll, gegen das, was fallen soll.

Also zogen sie die Schwerter, im selben Augenblick, der strahlende König Olav und der ergraute Tore Hund. Und das Heergeschrei erdröhnte, und die Erde bebte, und die Speere sausten, und die Pfeile flirrten.

Aber wird erzählt, ein toller Kerl, Tord Foleson, das Zeichen Olav’s trug. Und diesen Tord Standartenträger behaltet in Erinnerung, solange man noch in Norwegen der Standartenträger gedenkt.

Dieser Tord, als er spürte, er hatte die tödliche Wunde empfangen, im Kampf um die Standarte, pflanzte er den Stab so tief er konnte, in den Boden, und sank danach danieder.

Und die alte Saga, sie erzählt es so, Tord, er stürzte, die Fahne aber stand. Und so tue es jeder, der die Fahne des Neuen in Norwegen trägt.

Und wenn der Mann auch fällt die Fahne muß auf Norwegens Boden, wie damals in Stiklasta stehenbleiben. Und das ist das Grandiose, und das ist das Kühne, daß die Fahne steht, auch wenn ihr Träger stürzt.

per sivle

Page 23: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

toRd FoLESoN

Ils étaient à Stiklasta, rassemblés pour la bataille, le vieux et puis le nouveau temps, ce qui a été, contre ce qui sera, ce qui montera, contre ce qui tombera.

Alors ils tirèrent les épées, au même instant, le clair roi Olav et le gris Tore Hund. Et les cris de l’armée retentissaient, qui faisaient trembler la terre, et les lances sifflaient, et les flèches scintillaient.

Mais il était dit, qu’un gars téméraire, Tord Foleson, l’étendard d’Olav portait. Et ce Tord, le porte-étendard nous devrions nous en souvenir, aussi longtemps qu’un porte-étendard en Norvège se pourra trouver.

Quand Tord sentit, qu’il était blessé à mort, quand il alla au combat l’étendard en avant, il planta la hampe aussi profond qu’il pût, dans la terre, avant de s’effondrer dessous.

Et la vieille Saga, raconte ainsi, que Tord tomba, mais l’étendard resta. Et ainsi doit agir celui qui portera, le drapeau pour l’avenir en Norvège.

Même si l’homme s’effondre l’étendard doit rester planté dans la terre de Norvège, comme à Stiklasta. Et ça, c’est grand, et ça, c’est audacieux, l’étendard reste debout, si le porteur tombe.

per sivle

toRd FoLESoN

They stood in Stiklasta drawn up for battle, the old and then the new time, that, which had been, against that, yet to come, that, which will rise, against that, which will fall.

Then they drew their swords, in the same instant, the bright King Olav and the grey Tore Hund. And the war cry thundered, and made the earth shake, and the spears hummed, and the arrows whistled.

But then it is told, that an outstanding man, Tord Foleson, the standard of Olav bore. And this Tord the standard-bearer we should remember, as long as a standard-bearer can be found in Norway.

When Tord felt, he was mortally wounded, going forth in battle while carrying the standard, he planted the pole as deeply as he could, down in the ground, before crumpling beneath it.

And the ancient Saga, tells it thus, that Tord he fell, but the standard it stood. And even so must he behave, who the standard of the future in Norway shall bear.

If the man he falls the standard must remain planted in Norway’s earth, as it did at Stiklasta. And this is what’s great, and this is what’s brilliant, the standard stays upright, if the bearer falls.

per sivle

Page 24: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

ZERtRItt NIcht daS GRaS

Zertritt nicht das Gras, stehenbleiben sollte der zarte Keim. Sinn hat auch das Leben, das nicht reden kann auf das schaue und denke nach. Auf Gottes Erde und in seinem Garten bist auch du ein kleiner Halm.

Hände weg von dem Nest, es ist eine kleine Wiege. Über nackte Neugeborene breitet die Bachstelze ihre zarten, wärmenden Flügel aus. Aus der kleinsten Kehle das Piepen werde zum Gezwitscher über der Wiese.

Stell keine Falle auf entdeckst du eine Hasenspur. Paß auf dich selber auf und gib acht auf alles was fliegt und springt und wächst. Du bist auch ein kleiner Dünnhäutiger, brauchst ja selber einen älteren Bruder, der dir beisteht.

einar skjæraasen

tU NE doIS paS pIEtINER L’hERBE

Tu ne dois pas piétiner l’herbe, la tendre pousse doit rester debout. La vie sans paroles a aussi un sens tu devrais le regarder et y réfléchir. Sur la terre de Dieu et dans son jardin tu es toi aussi un petit brin.

Tu ne dois pas déranger le nid, le nid est un petit lit. Sur les fluets oisillons la bergeronnette déploie ses tendres ailes chaudes. Le pépiement dans la petite gorge deviendra un gazouillis sur le pré.

Tu ne dois pas poser un piège quand tu vois une trace de lièvre. Tu dois veiller et faire attention à tout ce qui vole et bondit et pousse. Tu es toi-même un petit fragile tu as toi aussi besoin d’un grand frère.

einar skjæraasen

YoU ShoULdN’t tREad oN thE GRaSS

You shouldn’t tread on the grass, let the fragile seedling stand. Speechless life has meaning too, you should look at it and think. On God’s earth and in his garden you yourself are a little straw.

You shouldn’t disturb the nest, the nest is a little bed. Over the slender fledglings the wagtail spreads its warm and tender wings. The squeaking in the tiniest throat becomes a twittering over the field.

You shouldn’t set a snare when you see a hare track. Watch out and care for all that flies and springs and grows. You are yourself a little weak thing, you need yourself an older brother too.

einar skjæraasen

Page 25: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

ES BRaUcht NIcht MEhR aLS EIN KURZES ERINNERN

Es braucht nicht mehr als ein kurzes Erinnern ; bereits der Schatten von etwas Wertlosem, Zufälligem, ein kleiner Grashügel, der seinen Haarschopf sträubt, etwas oben in der Luft, das da so mir-nichts-dir-nichts umherschwirrt, senden geheimnisvolle Botschaften in den Alltagsschlamassel, öffnen die Türen unsere fünf Sinne, mit dem Runen-ring, und die Seele wacht von ihrem Dahindämmern auf gut gelaunt wie eine Braut in der Morgensonne und dem Duft von dem, was um uns passiert.

Ein leiser Ton der ums Überleben kämpft, im Lärm des Tages, kaum das Ohr erreicht mit seinem Gruß von der Sonne. – Die Seele, wie der Schatzsucher der auf die heiß ersehnte Goldader stößt erschreckt in ihrer Grundfeste erschüttert über diese Erkenntnis und wird, wo Kräfte wirken, sanft gestählt an allen Gliedern – freut euch, Gott überlässt uns sein Erbe !

Auf schmalen Pfaden steigen große Gedanken von dort auf, wo sie sich verborgen hielten, und es ist ein Feiertag, der höchste Feiertag, wenn die Seele lebenstrunken erkennt, es schlägt das Schöpferherz, schlägt sanft wie das Herz einer Mutter, hinter der eisigen Haut der Felsen, es trägt zusammen was das Volk einmal fühlen soll, das sich gerade findet im Land der Gräber. Düster ist zuweilen der Tag ; aber gleich neben dem Weg liegt der Garten der Hesperiden.

olav nygard

IL SUFFIt d’UN SI pEtIt SoUVENIR

Il suffit d’un si petit souvenir ; déjà l’ombre d’une chose sans valeur, au hasard, une petite colline d’herbe qui lève son toupet, un corps volant qui bourdonne autour sans pensée, apportent des messages secrets à travers la vase du quotidien, ouvrent les portes des sens, avec l’anneau de rune, et avec la bonne humeur du fiancé l’âme s’éveille d’un somme au soleil du matin et à la senteur des miracles de la création.

Un petit son furtif qui lutte, pour la vie dans le lourd bruit du jour, qui parvient à peine à l’oreille avec le message du soleil. – L’âme, comme un chercheur de trésor trouve le trésor tant désiré et sursaute de certitude, chancelant sous le coup et se sent faible quand les forces tissent des tendons d’acier autour des articulations et des reins – Ô joie suprême, que Dieu envoie son héritier !

Sur des chemins étroits montent de grandes pensées de l’obscurité et c’est jour de fête, le plus grand jour de fête, quand l’âme sent par la douceur de vivre que bat un coeur de créateur, tendre comme chez une mère, derrière la chemise froide du rocher, qu’il rassemble une provision d’âme pour le peuple qui pousse dans les régions des tombes. Rude est parfois le jour ; mais près du chemin se trouve le jardin des Hespérides.

olav nygard

Page 26: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

It NEEdS jUSt a LIttLE MEMoRY

It needs just a little memory ; the merest shadow of a worthless, chanced upon thing, a tussock which lifts its fringe of grass, a flying thing which buzzes absent-mindedly, bring secret messages through the daily drudgery, open the gates of the senses with the rune-ring, and the soul wakes bride-happy from slumber to the morning sun and the smell of creation’s miracle.

A little sound that struggles fast for life among the heavy din of day, which barely reaches the ear with the sun-message. – The soul, like a treasure hunter hot with expectation, finds the golden treasure and, startled by certainty, soul-knocked staggers and feels weak while its forces spin steel tendons around joints and loins – O utmost Joy that God sends his heir !

On narrow roads great thoughts rise up from obscurity, and it is a holy day, the holiest of days when the soul feels, life-sweet, that there beats a heart of creation, tender as a mother’s, behind the cold stony breastplate, and gathers soul-rations for the tribe who grow in the region of graves. Harsh at times the day ; but near the road lies the Garden of the Hesperides.

olav nygard

dEUx téLéVISEURS

Deux téléviseurs qui neigent l’un contre l’autre dans un salon calme la nuit nous pourrions être,

et il neigerait aussi dehors, sur la maison, une chute de neige vertigineuse comme un fracas cosmique,

et enfin nous ne devions pas nous comprendre.

tor ulven

two tELEVISIoNS

Two televisions snowing one against the other in a quiet living room at night could be us,

and it will snow outside too, down over the house, a dizzying snowfall like cosmic static,

and in the end we need not understand each other.

tor ulven

ZwEI FERNSEhER

Zwei Fehrnseher schneien sich gegenseitig zu in der nachtstillen Stube könnten wir sein,

und schneien sollte es auch draußen, ûber dem Haus, ein verrücktmachender Schneefall wie kosmischer Lärm,

und wir sollten uns endlich gründlich mißverstehen.

tor ulven

Page 27: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

LoddFÅVNE

Ich rate dir, Loddfåvne, hör zu, was ich dir rate, gut, wenn du mich verstehst, noch besser, wenn du dich danach richtest : Oft wissen die die drinnen sitzen wenig davon, was für Leute draußen unterwegs sind. Keiner ist so gut das er keine Galle hat, oder so arm daß er völlig überflüssig ist.

Ich rate dir, Loddfåvne, hör zu, was ich dir rate, gut, wenn du mich verstehst, noch besser, wenn du dich danach richtest : mach keine Schuhe oder Stiele für andere ; sei froh, daß du aleine klarkommst. Wenn der Schuh nicht gefällt, oder der Stiel ist nicht griffig, ist das Unglück da.

Steh des nachts nicht auf, es sei denn du mußt Ausschau halten, oder mußt deiner selbst raus. Seinen Kopf verlor ein Mann, ich habe es gesehen durch das Gerede eines bösartigen Weibes. Eine schlechte Zunge nahm ihm das Leben, es war nichts Wahres daran.

Ich rate dir, Loddfåvne, hör zu, was ich dir rate, gut, wenn du mich verstehst, noch besser, wenn du dich danach richtest : über grauhaarige Kerle mach dich nicht lustig ; oft nicht so schlecht was die Alten sagen. Aus faltigen Gesichtern kommen oft brauchbare Worte, auch wenn die Kleider hängen, die verschlissenen Schuhe schlappern, und er sabbert wie ein armer Schlucker.

edda-håvamål

LoddFÅVNE

Je te donne conseil, Loddfåvne, conseil tu prends, utile si tu comprends, bien si tu le suis : Souvent ceux qui restent a l’intérieur savent peu des gens qui sont sur la route. Personne n’est si bien qu’il n’a pas de bile, ou si pauvre qu’il ne sert à rien.

Je te donne conseil, Loddfåvne, conseil tu prends, utile si tu comprends, bien si tu le suis : ne fais pas des chaussures ou des manches pour les autres ; sois content de te débrouiller seul. Si la chaussure devient laide ou si le manche est à l’envers, alors là c’est le malheur.

Ne te lève pas la nuit, si tu n’es pas de garde, ou alors si tu dois t’absenter pour toi. Il perdait la tête l’homme que je vis à cause des mots d’une mauvaise femme. Langue de vipère lui prit la vie, et pas pour une vraie cause.

Je te donne conseil, Loddfåvne, conseil tu prends, utile si tu comprends, bien si tu le suis : Du gars aux cheveux grisonnants ne te moque pas ; c’est souvent bien ce que les vieux disent. Souvent des peaux ridées viennent les mots habiles, même si les vêtements pendent, et les chaussures sont éculées, et qu’il bavent comme de pauvres gâteux.

edda-håvamål

Page 28: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

LoddFÅVNE

I give you counsel, Loddfåvne, counsel you take, good if understood, useful if followed : Often they know who sit indoors but little of those on the road. Nobody is so good as to be without bile, or so poor as to be good for nothing.

I give you counsel, Loddfåvne, counsel you take, good if understood, useful if followed : don’t make shoes or shafts for others ; be glad to get by on your own. If the shoe turns out ugly or the shaft unwieldy, then trouble appears.

Don’t get up in the night, unless you’re on duty, or need to relieve yourself. He lost his head a man I saw because of a wicked woman’s words. Treacherous tongue took his life, and not for the sake of truth.

I give you counsel, Loddfåvne, counsel you take, good if understood, useful if followed : don’t mock the old greybeard ; often the old speak well. From wrinkled skin come skilful words, though his clothes hang, and his shoes are worn through, and he drools like a wretch.

edda-håvamål

SchLaF

Lass uns hinübergleiten in den Schlaf, in den Traum, der ein Schütz ist hinübergleiten – twei Teigmassen in den guten Backofen der Nacht heißt. Und dann aufwachen frühmorgens zwei goldene Brote !

olav h. hauge

SoMMEIL

Glissons dans le sommeil, dans le rêve paisible glissons – deux boules de pâtes dans le bon four à pain qu’on appelle nuit. Et le matin s’éveillent deux gâteaux de blé doré !

olav h. hauge

SLEEp

Let us slide into sleep, the shelter of dreams, slide in – two lumps of dough in the good oven that we call night. And then wake in the morning two golden buns !

olav h. hauge

Page 29: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

FoRt

Die letzten Gäste wir begleiteten sie zum Tor ; vom Abschied die Reste nahm sich der Nachtwind mit.

In zehnfacher Öde Garten und Haus ; wo süße Töne mich eben noch bezirzten.

Es war eine Fete, mehr nicht, – vor der Schwärze der Nacht ; sie war nur ein Besucher, – und jetzt ist sie fort.

henrik ibsen

paRtIE

Les derniers hôtes nous avons raccompagnés ; les bribes d’adieu emporta le vent de la nuit.

Dans le désert immense jardin et maison ; là de jolis sons viennent de m’enivrer.

Ce n’était qu’une fête, – avant la nuit noire ; elle n’était qu’un hôte, – maintenant elle est partie.

henrik ibsen

GoNE

The last guests, we have seen them to the gate ; the night breeze stolen the snatches of farewell.

In tenfold emptiness garden and house ; where beautiful sounds just bewitched me.

It was only a party, – before the black night ; she was only a guest, – and now she is gone.

henrik ibsen

Page 30: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

GUtE Nacht hIER dRIN

Jetzt gluckt die Nacht über den Feldern und alles vergeht in Dunklem. Ich lausche hier an meinem Fenster, da draußen schweigt es so leer, es ist wie stehengeblieben die Uhr.

Da hör ich Stimmen rufen wie aus einer Feenwelt. Ich weiß, es bin ich, den sie jetzt finden. Ihr Beiden hier drin, Gute Nacht ! Wenn der Morgen graut, komm ich zurück !

So ging ich hinaus in die Nacht es zog mich so seltsam fort. Gnade Gott jedem Vater, jedem Ehemann der den Weg schon zurückfand, aber nie wieder ganz ankam !

knut hamsun

BoNNE NUIt IcI dEdaNS

Maintenant la nuit couve les champs et tout disparaît dans l’obscurité. J’écoute ici de ma fenêtre, le silence si vide là dehors, c’est comme si l’horloge s’était arrêtée.

Là j’entends des voix appeler comme venant de la cité des nymphes. Je sais que c’est moi qu’ils vont trouver. Bonne nuit alors vous deux ici ! Je reviendrai à l’aube !

Puis je m’en suis allé dans la nuit et fut emporté si étrangement. Dieu pardonne au père et au mari qui a retrouvé son chemin, mais n’est jamais vraiment revenu !

knut hamsun

Good NIGht IN hERE

Now night broods over the fields and everything fades into darkness. I’m listening here at my window, it is such empty silence out there, it is as if the clock stands still.

Then I hear voices calling as if up from the land of the Faeries. I know it is me they will find. Good night then both of you in here ! I’ll be back again at dawn !

So I went off into the night and was so strangely carried away. God forgive each father and husband who has found his way back, but never really came home !

knut hamsun

Page 31: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

aLoRS MoNtE EN MoI, SoLItUdE

Alors monte en moi, solitude, arrache le dernier bastion de ma vie sur terre et brise mon rêve de phtisie du bonheur ici-bas. Toi terre sans fond, sois toi un autre monde, donne tout ton secret à cette heure lumineuse du matin, à cette heure avant le grand jour de la mort quand les voix de la solitude me rappellent pour une renaissance d’un autre sol.

Maintenant toute ma solitude fonce vers ses confins. Ma vie était rêve sans certitude claire et pour ça je ne possède plus la terre – Mais la vie jamais, jamais je ne la perdrai –

tor jonsson

RISE Up wIthIN ME, SoLItUdE

So rise up within me, solitude, storm the last stronghold of my earthly life and destroy my feverish dream of happiness here. You, unfathomable earth, be another world, reveal all your secret in this illuminated morning-time, in this hour before death’s large day when voices of solitude call me back to be reborn in another land.

Now all my solitude pushes at its limits. My life was a dream without day’s clear knowledge and therefore I no longer own the earth – but life I shall never, never lose –

tor jonsson

So KoMM IN MIR VoN GaNZ UNtEN, EINSaMKEIt

So komm in mir von ganz unten, Einsamkeit, stürm die letzte Bastion meines Erdendaseins entrümpele diesen schwindsüchtigen Traum -hier ist Glück möglich-. Du, ihrem Ende sich hingebende Erde, sei du nun etwas anderes, all das, was du bisher für dich behielst überlaß dieser glasklaren Morgenstunde, in dieser Stunde vor dem großen Tag des Todes, wenn mich Stimmen der Einsamkeit zurückrufen zur Wiedergeburt anderswohin.

Nun stürmt all das was in mir ist, seinen Grenzen zu. Mein Leben war Traum, nichts war sonnenklar und gewiß so kam mir die Erde abhanden – Aber nie, nie werd ich das Leben verlieren –

tor jonsson

Page 32: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

tRaUM

Aber träum deinen Traum. Das ist das Einzige was deine Augen schützt vor allzu nackten Wahrheiten : Der Traum ist blühendes Heidekraut das über die Felszeichnungen des Todes auf dem Ur-Gestein deiner Seele wächst.

hans børli

RêVE

Mais rêve ton rêve. Il n’y a que lui qui peut protéger tes yeux des visions trop crues : Le rêve est bruyère en fleur qui cache les gravures de la mort sur la roche de ton esprit.

hans børli

dREaM

But dream your dream. It’s all there is to shield your eyes from all too naked sights : The dream is flowering heather that covers death’s carvings on the bedrock of your mind.

hans børli

Page 33: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Im Liebesverlangen tief, lag Sehnen, wie blaue Nächteund versteckte Seelenadern in seinem Schoß ;ich spürte daß in traumstillen Ursprungs-äthern,lagen verborgene Leben, die machten das Sehnen warm. –Mein Jugendfrühling schreitete durch viele blauschimmernde Horizontein des Lebens wunderlichen Änderungsgang ;aber unter Sonnenwenden, Mondphasen,trank das Sehnen, Leben, von geheimnissvollem Äthergesang.

Und das Sehnen ruderte raus aus seinen Fjordenund lernte die langen Wellenschläge nehmenund erweiterte den Raum, wie wenn in der Ferne es donnert,bis deine Heimat der Träume in Schwingungen geriet.Da brachen die geistleichten Ätherringe,und die Erde mit ihrer Ziehkraft reichte hinein. Da sanktest du, mit jedem Moment, in kleineren Kreisenbis du in der Wiege lagst, mit warmen Wangen.

olav nygard

AN MEINEN SOHN

Du schlummertest schicksaalslos im ewigen Blauwohin keine Zeit und kein Gedanke schoßsein Schweif ; von seelig verträumten Mondenein sanftäugiger Silberschein in die Weite floß.Es war nicht die Nacht, schwer von des Lebens Errinnerungen,sondern mehr der erste Gipfel des Morgenschein’s ;in Allem ein ewiger Frieden, der dich umhüllte mit sanft kühlenden Tuch, Wunschsohn.

Es stieg ein Rauschen, wie von einem Zugvogelschwarmder umherschwebte und rausflog, durch alle Ewigkeitsmeere,während du lagst lilienleicht auf bläulicher Wellewelche die Traumdünste hin und her führten, wie Seerosen, schwebend von der schlummeräugigen Nachtstunde,und legte deine Engelswangen in sanftfreundlicher Ruhin den Wellenschoß, während ein Lichtstrahlvon himmlischer Behutsamkeit an deinem Lager stand.

Aber ich, ging tag-verträumt in meine Tälerwo Wasserfälle und Steilwände, bauten mich zum Mann. Oh jugendlicher Himmel ! Sonnenwarm, sonnenwarm strotztes am Rückenmark entlang, vom Brustfeuer, daß brennt.Und der liebesverlangende Frühling löste alle Bänder, es fühlte sich an, als wenn ich auftauchte im Gesangund Sonnendunst, hinauf entlang den steilen Bergen und Gipfelnwährend die Zeit einherrollte, im Ewigkeitsgang.

Page 34: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

À MoN FILS

Tu sommeillais sans destin dans le bleu éternel où ni le temps ni la pensée n’a tiréson sillage ; venu de bienheureuse lunes de rêveun souriant éclat d’argent coulait au lointain.Ce n’était pas la nuit, lourde des souvenirs de la vie,mais plutôt le premier pic de lueur du matin ;dans tout, une paix éternelle qui t’enveloppaitd’un doux drap frais, fils espéré.

Il s’est levé un bruissement, comme des oiseaux migrateursplanant tout autour et au-delà des mers éternelles,pendant que tu étais couché léger lys sur une vague bleueque les vapeurs du rêve menaient, en berçant,comme les nénuphars flottant dans les heures de la nuit apaisée,et mettaient tes joues d’ange dans un calme souriantau sein des vagues, et un rayon de précaution céleste veillait sur toi.

Mais moi j’allais, rêveur éveillé dans mes valléesoù chutes d’eau et murs escarpés faisaient de moi un homme.Oh ciel de la jeunesse ! Chaleur du soleil, chaleur partout dans le dos du feu qui brûlait dans la poitrine.Et le printemps du désir d’amour libéra tous les liens,et c’était comme si je surgissais dans un chantet la vapeur du soleil, le long des grandes montagnes et des sommetspendant que le temps roulait dans les pas de l’éternité.

Dans le désir d’amour profond il y avait une envie comme des nuits bleueset les veines de l’âme s’étaient blotties dans son sein ;je sentais que dans les rêves silencieux de l’éther de l’origine, il y avait des vies secrètes qui chauffaient le désir. –Mon printemps de jeunesse avançait à travers les bleus horizons dans les étranges variations de la vie ;mais sous les solstices, phases de lune,le désir buvait la vie du chant secret de l’éther.

Et le désir rama loin de ses fjordset il apprit les grandes vagueset amplifia ses perceptions, comme quand le tonnerre gronde au lointain,jusqu’à ce que le monde de tes rêves se mette à vaciller.Là se brisèrent les fins anneaux d’éther de l’esprit,et avec sa force d’attraction la terre apparut. Là tu t’enfonças, peu à peu, dans des cercles plus petitspour te coucher dans le berceau, les joues chaudes.

olav nygard

Page 35: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

TO MY SON

You aimlessly dozed in the endless bluewhere neither time nor thought can leavea trace ; from blessed moons of dreama glint of silver flew into the universe. It was not the night, heavy with life’s memories,but rather the first peak glowing in the morning ;in everything, an endless peace which envelopedyou with a soft cool cloth, desired son.

A noise arose, like a flight of migrant birdsgliding all around and beyond the endless seas,while you lay lily-light on a blue wavewhich the mists of dream led in and out,like water lilies gliding in peaceful night,and bathed your angelic cheeks in smiling calm amidst the waves, and a streaming rayof heavenly care watched over you.

But I went daydreaming in my valleyswhere waterfalls and steep walls made of me a man.Oh sky of youth ! Sunwarmth, sunwarmth sprawlingdown my spine, from the fire that burns in the breast.And the Spring of love-want loosened all bounds,it was as if I emerged into songand the sun’s mist, up along steep mountains and peakswhile time rolled into the everlasting.

In deep love-want lay desire like blue nightsand it hid soul-veins in its bosom ;I sensed that in the silent dreams of the ether of originslay secret lives which made desire warm. –My youth’s springtime advanced through many a blue horizonin the strange transformations of life ;but under the solstices, the phases of the moon,desire drank the life of the ether’s mysterious song.

And desire rowed out from its fjordsand taught itself of the great wavesand grew in learning, as when thunder rolls from afar,until your region of dreams began to shake.Then the fine spirit of the ether rings broke,and the pull of the earth reached up.Then you sank in ever smaller circlestill you lay in the cradle with warm cheeks.

olav nygard

Page 36: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

EG StENd EG, SEddU — Composer : Laurent Petitgand. Arrangement : Laurent Petitgand and Magne

Håvard Brekke. Vocal : Magne Håvard Brekke. Piano, drums and bass program : Laurent Petitgand. Cello : Eirik Roald.

Hurdy-Gurdy : Matthias Loibner. Breath : Jürg Kienberger. Double bass : Arthur Holøien. Drums : Per Eriksen.

Guitar : Vidar Osmundsen. Congas and shaker : Steven Forward.

KVINNa I hUSEt — Composer : Laurent Petitgand (à Magalie). Arrangement : Laurent Petitgand

and Magne Håvard Brekke. Vocal, guitar, accordion, piano and organ : Laurent Petitgand. Hurdy-Gurdy : Matthias Loibner.

Electric bass : Arthur Holøien. Drums : Per Eriksen. Cello : Eirik Roald. Electric guitar : Vidar Osmundsen.

toRd FoLESoN — Composer : Ståle Caspersen. Arrangement : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke.

Vocal : Magne Håvard Brekke. Glasses : Jürg Kienberger. Pump organ : Joakim Kroon. Diatonic accordion : Ståle Caspersen.

Cello : Eirik Roald. Hardingfele : Snorre Kopperud. Double bass : Arthur Holøien. Drums and percussion : Per Eriksen.

Guitar : Vidar Osmundsen. Hurdy-Gurdy : Matthias Loibner.

dU SKa IttE tRØ I GRaSEt — Composer : Laurent Petitgand. Arrangement : Laurent Petitgand

and Magne Håvard Brekke. Vocal : Magne Håvard Brekke. Spanish guitar, piano, vibraphone : Laurent Petitgand.

Cello : Eirik Roald. Violin : Snorre Kopperud. Double bass : Arthur Holøien. Drums and percussion : Per Eriksen.

dEt tRENGSt So LIta MINNING — Composer : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke.

Arrangement : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke. Vocal : Ståle Caspersen. Violin : Snorre Kopperud.

Double bass : Arthur Holøien. Drums and percussion : Per Eriksen. Concertina : Rainer Süßmilch.

Electric guitar : Tom Pettersen. Cello : Eirik Roald. Acoustic guitar : Ståle Caspersen. Claves and shaker : Steven Forward.

to FjERNSYN — Composer : Ståle Caspersen. Arrangement : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke.

Vocal : Hildegun Riise. Double bass : Arthur Holøien. Drums and waterphone : Per Eriksen. Alto horn : Rainer Süßmilch.

Saxophone : Sebastien Souchois. Guitar : Vidar Osmundsen. Programed percussion : Steven Forward.

LoddFÅVNE — Composer : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke. Arrangement : Ståle Caspersen

and Magne Håvard Brekke. Vocal : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke. Special vocal : Jürg Kienberger.

Voices : Lothar Baumgarte, Magne Håvard Brekke, Ståle Caspersen, Per Eriksen, Arthur Holøien, Snorre Kopperud,

Joakim Kroon, Philippe Moyen, Vidar Osmundsen, Laurent Petitgand, Eirik Roald, Sebastien Souchois

and Rainer Süßmilch. tDouble bass : Arthur Holøien. Drums and percussion : Per Eriksen. Hurdy-Gurdy : Matthias Loibner.

Glass organ : Jürg Kienberger. Electric guitar : Vidar Osmundsen. Cello : Eirik Roald.

SVEVN — Composer : Jürg Kienberger. Arrangement : Jürg Kienberger and Magne Håvard Brekke.

Vocal : Jürg Kienberger. Keyboard : Jürg Kienberger.

BoRtE — Composer : Sébastien Souchois. Arrangement : Sebastien Souchois and Magne Håvard Brekke.

Vocal : Magne Håvard Brekke. Piano: Nicolas Noêl. Double bass: Bernard Cochin. Cello : Anaël Rousseau.

Alto : Cédric Rousseau. Violon : Pascale Thiébaux.

GodNat hERINdE — Composer : Laurent Petitgand. Arrangement : Laurent Petitgand and Magne Håvard Brekke.

Vocal : Magne Håvard Brekke. Piano, organ and synth : Laurent Petitgand. Hurdy-Gurdy : Matthias Loibner.

Electric bass : Arthur Holøien. Drums : Per Eriksen. Concertina : Rainer Süßmilch. Percussion : Steven Forward.

SÅ StIG da I MEG, EINSEMd — Composer : Ståle Caspersen. Arrangement : Ståle Caspersen

and Magne Håvard Brekke. Vocal : Magne Håvard Brekke. Piano : Vidar Osmundsen and Ståle Caspersen.

Double bass : Arthur Holøien. Drums and percussion : Per Eriksen. Trumpet and alto horn : Rainer Süßmilch.

Saxophone : Sebastien Souchois. Electric guitar : Vidar Osmundsen. Percussion : Steven Forward.

dRØM — Composer : Sebastien Souchois. Arrangement : Sebastien Souchois and Magne Håvard Brekke.

Vocal : Magne Håvard Brekke. Guitars : Csaba Palotai. Drums : Franck Enouf. Double bass : Bernard Cochin.

tIL SoN MIN — Composer : Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke. Arrangement : Ståle Caspersen

and Magne Håvard Brekke. Vocal : Magne Håvard Brekke. Piano and vibraphone : Ståle Caspersen.

Page 37: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er

Recording in Norway : Mabel Label Studio in Sandefjord by Joakim Kroon & Thomas Wicklund-Larsen.

Recording in France : François Casays, Laurent Petitgand and Sebastien Souchois.

Postproduction : Thomas Wicklund-Larsen & Joakim Kroon at Firefly Studio in Tønsberg.

Producers : Thomas Wicklund-Larsen, Joakim Kroon, Per Eriksen, Laurent Petitgand, Ståle Caspersen,

Arthur Holøien, Vidar Osmundsen and Magne Håvard Brekke.

Perfect mix : Steven Forward at Human Worldwide in Paris.

Producers : Laurent Petitgand, Steven Forward, Sebastien Sochouis and Magne Håvard Brekke.

Mastering : Audun Strype at Strype Audio in Oslo.

Producers : Steven Forward, Ståle Caspersen and Magne Håvard Brekke.

Illustrations : Jérôme Meyer-Bisch.

Book design : Philippe Moyen and Fleur Guerin.

Translation of the poems :

Into german : Lothar Trolle, Lothar Baumgarte and Magne Håvard Brekke.

Into french : Louis-Charles Sirjacq and Magne Håvard Brekke.

Into english : Rufo Quintavalle and Magne Håvard Brekke..

People that have given Ljodahått heartbreaking support :

Rena Dumas, Philippe Moyen and am/pm, Jasques Bonnaffé, Steinar Buholm, Rolf Engelsen, Truls Agnar Skjørholm,

Astrid Nordang, Ola Laskemoen, Eystein Hopland, Marius Gengenbach, Fred from «La maison du Piano» in Rouen,

Anne Margrete Caspersen og Ingborg Caspersen for love, care and wonderful food, The woman in her cellobowhouse,

Magnhild og Herfinn Brekke, Lars Storhaug, Harald Lyche, Astrid Beutel, Andreas Schimmelbusch, Christian Ebbesen,

Ketil Aamot, Matthias Schellenberg, Marie Brink, Wilfred Vuillaume, Vemund Brekke, Camilla Grønnerød, Katharina

Jakhelln Semb, Gunnar Skar, Christopher Haanes, Harald Are Lund, Lars Storhaug, Herjulf Arnkværn, Martin Lund

Reinsnes, Therese Bjørneboe, John Christan Rosenlund, Ola Austad, Jan Storehaug, Harald Vallgårda,

Simon Cloquet-Lafollye, Sandrine Brekke and many many more... and hopefully a lot more to come !

And for using these poems a special thanks to :

Bodil Cappelen, Guri and Olav Vesaas, Magne Skjæraasen, Beathe Børli Karterud, Gyldendal Litteratur and Samlaget.

Funding provided by :

Rena Dumas, am-pm, Fond for lyd og bilde.

Page 38: LjodahÅ t t - Matthias Loibnermatthias.loibner.net/dox/ljodahatt_booklet.pdf · 2012-02-15 · ver glad du greier deg sjølv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, då er