Den viktige samtalen

Linda R. Kvalvik

Inge Nordhaug

RVTS Vest

1

• http://www.rvts.no/

www.rvts.no

https://dinutvei.no/

Snakk med meg/RVTS Film.mov

Medikalisering; diagnosar som kamuflasje

• Reaksjonar på hendingar i livet kan «likne» symptom

• Krenka barn vert sjuke vaksne

• “What causes most Illness in Adulthood is poisoning Stress in Childhood”/

• http://developingchild.harvard.edu/key_concepts/toxic_stress_response/

• Reigstad B, Jørgensen K, Wichstrøm L. Diagnosed and self-reported

childhood abuse innatinal and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: prevalences and correlates. Nordic J Psychiatry 2006;60:58-66

Både og

• Tabuisering er ei sterk kraft

• Helsestyresmaktene i Norge har tendert til å være med på tabuisering

• Det er justis og barnefagfeltet som :

• Kommunale handlingsplanar mot vald

• Nasjonal nettportal om vald (114.no)

Vold og seksuelle overgrep er

skadelig for barn!

inge@nordhaug.no

10

Sårbarhet x stress

Beskyttelse

(landsbyen)

ACE

Poisoning

stress

Urban stress

Ofte kalla

resilience

coping

Omsorg

trygghet

fortsigbarhet

bli sett og hørt

få sett ord og meining

Mestring

Integrering

Antonovskij og Brunfenbrenner

Gener

Opne

Lukka

Miljø åpner eller

lukker gener

23.05.2016 inge@nordhaug.no

ACE study (acestudy.org)

9 punkt vekse opp (før 18) i hushold med:

• Fysisk mishandling

• Psykisk mishandling (emosjonell)

• Seksuelle overgrep

• Alkohol eller narkotika misbruk

• Et familiemedlem i fengsel

• Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert

• eller psykisk sjuk

• Mor utsett for vold

• En eller ingen biologisk forelder

• Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt

http://www.youtube.com/watch?v=apzXGEbZht0

Som med hjernen, så med kroppen

• Epigenetikk nytt fagområde

• http://theforum.sph.harvard.edu/events/the-toxic-stress-early-childhood-adversity/

• Kirkengen: http://tidsskriftet.no/article/2090676

• Schrødingers katt, NRK

• http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73001813/03-10-2013

• http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73002113/10-10-2013

Skademekanismer

God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter

Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem

Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene

Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer

Typiske vansker etter vold og overgrep

a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander

Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned

Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring

Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander

Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker

b) Regulering av oppmerksomhet og adferd

Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre

Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd

Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading

c) Sosio-emosjonell regulering

Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv

Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning

For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre

Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

Oppsummert

• Ved kompleks traumatisering blir hjernen utvikla for å overleve, ikkje utforske.

• Fører til trugsmålsorientert merksemdsfokus, mistenksamheit, mistillit til andre sine intensjonar, sosial utryggleik.

• Sidan regulering er det tidlege samspelet sin kanskje viktigaste funksjon så er det særskild der me ser utslaga.

Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss?

Den nødvendige samtalen

17

ottemodell

a)

§§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357,

b)

militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller c) sikkerhetsloven § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd. a)

handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, eller

b)

plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.

0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65.

§ 196. Plikt til å avverg§ 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen

måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er

mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.

Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i

a) §§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194,

223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357,

b) militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller

c) sikkerhetsloven § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd.

Ved overtredelse av §§ 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er

under 16 år.

Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når

a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. §

16, eller

b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for

siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.

0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65.

e et straffbart forhold

«Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i

medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget

tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til

kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å

tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det

foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt».

Lov om barneverntjenester, §6.4, 2.-3.

Melding til barneverntjenesten

§ 33. Opplysninger til barneverntjenesten

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som

kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi

opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir

mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt,

jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når

et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24

.

Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av

lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for

utleveringen av slike opplysninger.

Lov om helsepersonell

For å få mot til å se og trygghet til å handle trengs:

• Kunnskap og handlingskompetanse

(innebærer å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det om de signalene man ser).

DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET

Det er behov for avdekkende samtaler

• når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig

• når signalene gjør oss bekymret

• når vi har fått annen informasjon som gjør oss bekymret for barnet

23 23.05.2016

Signal kan være på bakgrunn av:

• noe barnet har sagt

• noe barnet har vist

• utagering

• tilbaketrekning

• seksualisert atferd

• Noe barnet har skrevet

24 23.05.2016

Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting?

• Synet på barns troverdighet

• Etiske begrunnelser

• Voksne beskytter seg selv

• Voksne tror de beskytter barna

• Kulturens tabu

• Redsel for å ta feil

• Redsel for foreldres reaksjoner

• Ødelegge for eventuell etterforskning

25 23.05.2016

Hvorfor forteller ikke barn om overgrep?

• Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig

• Barnet frykter den voksnes reaksjon

• Barnet frykter konsekvensene av å fortelle

• De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått

• De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne

• Barnet er truet

• Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle

• Overgrepene er tabubelagt

• Det har ikke skjedd noe

26 23.05.2016

Hva skal til for at barn kan fortelle

• Det må skapes en anledning

• Det må ha en hensikt

• Det må skapes en tematisk forbindelse

(Tine Jensen et al. 2005)

Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle

27 23.05.2016

28 23.05.2016

Generelle prinsipper i samtalesituasjoner

• Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet

• Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler

• Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet

• Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle

• Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne

Følelser og kroppsspråk

• Du ser så sint/trist/lei deg ut.

Hva har skjedd?

Fortell det til meg

29 23.05.2016

Tegninger og andre produkter

• Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige:

- hva er det du har tegnet her?

- fortell meg om den tegningen

- hva er dette?

- hvem er det du har tegnet?

- hva gjør og tenker den og den (på

tegningen)?

30 23.05.2016

Innledning til samtale om vanskelige tema

• Ta utgangspunkt i barnets signaler

• Generaliser: ”jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si….?

• Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle.

31 23.05.2016

Hemmeligheter og redsler

• Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter

• at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter

• at barn er redde for ikke å bli trodd

• at barn er redde for trusler

• at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller

• Gode og onde hemmeligheter

32 23.05.2016

Kommunikasjon som åpner – aktiv lytting

• Bydende form: «Fortell…»

• Gjentagelse

• Bekreftelse

• Bruke barnets egne ord

• Oppsummering underveis

• Lytt mer enn du snakker

• Unngå for mange spørsmål

• Tåle pauser

• Åpen kommunikasjon 33 23.05.2016

Kommunikasjon som lukker – passiv lytting

• Hvorfor-spørsmål

• Ja/nei-spørsmål

• Valgspørsmål

• Vide og generelle spørsmål

• Ledende spørsmål

• Projisere

• Overhøre

• Tvil og benekting

• Skifte av tema

• Utspørring

Lukkende kommunikasjon 34 23.05.2016

Faser i samtalen (Gamst & Langballe)

• Forberede samtalen

• Etablere kontakt, påpeke noe positivt ved barnet

• Si hvorfor samtalen finner sted (Introduksjon til tema)

• Fri fortelling

• Utdyping av opplevelser og følelser

• Avslutning

35 23.05.2016

Forberedelse til samtalen

• Hva trengs av informasjon

• Hva kan barnet komme til å fortelle

• Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller

• Hvem kan du få støtte av

• Sørg for at barnet får noe å drikke.

• Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne).

• Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte.

• Alene eller sammen med kollega.

36 23.05.2016

Kontaktetablering

• Skape tillit og trygghet

• Påpek noe positivt ved barnet

• Gi barnet tid til å studere deg

• Involver barnet – hjelpe til med å lage klart

• Kort presentasjon

• Jeg husker,,,,,,

37 23.05.2016

Introduksjon til tema

Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler:

• Jeg vil snakke med deg om……

• I går sa/gjorde du… Hva skjedde?... Fortell…… • Det vil jeg vite mer om…………

• Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg

• Er det noe du vil snakke/spørre om?

38 23.05.2016

Fri fortelling

• Fortell……

• Hva skjedde…….

• Aktiv lytting:«Mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer…..»

• Gjenta barnets ord/ deler av setningen

• Tåle pauser… «Nå ble det jammen stille her. Jeg lurer på hva du tenker på……»

• Benevne det som skjer

39 23.05.2016

Dersom barnet ikke forteller

• Generaliser: ”jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si….?

• Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»

40 23.05.2016

Utdype følelser og opplevelser:

• «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»

41 23.05.2016

Oppsummering

• Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype.

• Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling.

• Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema.

42 23.05.2016

Avslutning

• Grov oppsummering

• Fortelle barnet hva som skal skje videre

• Rose barnet for å ha snakket med deg

• Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen

43 23.05.2016

44 23.05.2016

ØVELSE GJØR MESTER

45 23.05.2016

Litteratur

46 23.05.2016

•Emilie Klinge; Barnesamtaler

•ISBN 9788205361164

•Haldor Øvreide, Samtaler med barn ISBN:9788276345834

•Kari Gamst; Profesjonelle barnesamtaler

•ISBN:9788215018515

•Anne Kirsti Ruud: Hvorfor spurte ingen meg?

•ISBN:9788205391338

•Sven Åke Christensson

•Traumatiske minnen, Brott och minne, Avancerad avhørs och intervjuteknik (alle Natur och Kultur)

•Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag 93 –Poppies on the Rubish Heap- ISBN 0862412943 91

Foreldresamtale

• https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Ostfold/Ungpolitikk/2013/Den%20vanskelige%20foreldresamtalen%20-%20May%20Britt%20Drugli.pdf

• Ein pdf med presentasjon av innhaldet i boka

• VANSKELIGE FORELDRESAMTALER -GODE DIALOGER

• Drugli / Onsøen Cappellen 2010