Like hjelper like€¦ · hverdagen med egen sykdom. Dette har ført til bedret ... må ikke fastlåses i et altfor bestemt mønster. ... like forskjellige som mennesker flest. Det

Like hjelper likeLikemannsarbeid i NRF

Håndbok i likemannsarbeidUtarbeidet av: Elin Endresen Ytreberg, Ingebjørg Sandberg, Karin Honne Ansvarlig redaktør: Karin HonneLay-out: Line H. KamhaugTrykket: Papermill AS

Norsk RevmatikerforbundOslo, august 2009

Publikasjonen er finansiert med støtte fra Helsedirektoratet

Forord

Likemannsarbeidet i Norsk Revmatikerforbund

Behovet for hjelp og støtte er stort hos mange som rammes av en kronisk sykdom. Norsk Revmatikerforbund er overbevist om at den beste hjelpen og støtten vi kan gi til mennesker som har fått en revmatisk sykdom, er den som bygger på medlemmenes egne erfaringer. Vi har vært igjennom noe av det samme - vi er likemenn.

Gjennom likemannsarbeidet ønsker vi å gi råd og støtte til alle som søker vår hjelp. Det er derfor viktig at vi har et godt utbygget nett av likemenn ute i organisasjonen vår, og at tjenesten er av god kvalitet. Vi legger vekt på at arbeidet skal være i organiserte former, og i tråd med organisasjonens målsetting.

Vårt ønske er at hjelp og støtte fra likemenn i Norsk Revmatikerforbund skal gjøre veien lettere å gå for den som rammes av en revmatisk sykdom.

Likemannshåndboken fra 1999 er nå omarbeidet. I tillegg til generell orientering om likemannsarbeid, forut-setninger og former, er det utarbeidet en ny del som omhandler de lover, regler, rettigheter og muligheter som særlig berører revmatikere. Vi håper at ”Like hjelper like - Likemannsarbeid i NRF” i sin nåværende form vil fungere som et godt verktøy for alle likemenn og samtidig være en inspirasjon til videre innsats.

Vi takker for stor frivillig innsats i arbeidet med den nye likemannshåndboken!

Oslo, juni 2009Norsk Revmatikerforbund

Svein DåvøyForbundsleder

1Likemannsarbeid i NRF

Innhold

Forord................................................................................................................................. 1Innhold............................................................................................................................... 2Innledning...........................................................................................................................4Likemannshåndboken.........................................................................................................5

DEL 1: Om likemannsarbeid........................................................................ 7

Hva er likemannsarbeid? Organisert tilbud - organisert medmenneskelighet..................... 8Hvorfor likemannsarbeid?................................................................................................ 11Forskjellige former for likemannarbeid............................................................................ 12Organisering og finansiering av likemannsarbeidet .........................................................17Hvem kan bli likemann?....................................................................................................19Viktige egenskaper hos likemannen................................................................................. 20Roller og situasjoner likemannen ikke må gå inn i........................................................... 22Etikk - respekt for brukeren.............................................................................................. 23Det å få en kronisk sykdom - opplevelsen av krise............................................................. 24Kommunikasjon................................................................................................................ 26Et bedre liv med kronisk sykdom - hjelp til mestring.......................................................... 28

DEL 2: Rettigheter og muligheter............................................................... 31

Egenandelstak 1 og 2....................................................................................................... 32Helsetjenester................................................................................................................... 34Fritt sykehusvalg............................................................................................................... 37Læring og mestring.......................................................................................................... 38Rehabiliteringsopphold.................................................................................................... 40Klimabehandling............................................................................................................... 42

Like hjelper like2

Langtidsopphold i utlandet.............................................................................................. 45Fysikalsk behandling og andre manuelle behandlingsformer.......................................... 47Alternativ behandling....................................................................................................... 50Behandlingsdager............................................................................................................. 52Unntak fra arbeidsgiverperioden..................................................................................... 52Medisiner.......................................................................................................................... 54Svangerskap, fødsel og småbarnsforeldre........................................................................ 56Revmatisme og kosthold.................................................................................................. 59Tannbehandling og revmatisme....................................................................................... 61Skatt og særfradrag.......................................................................................................... 62Juridisk bistand................................................................................................................. 65Hjelpemidler..................................................................................................................... 67Ortopediske hjelpemidler................................................................................................. 69Bilstønad........................................................................................................................... 70Parkeringsbevis................................................................................................................ 72TT-kort.............................................................................................................................. 73Tilskudd til oppføring eller utbedring av bolig................................................................. 74Fond og legater................................................................................................................. 76

VEDLEGG.................................................................................................. 80

Retningslinjer for fylkesveiledere i NRF............................................................................ 80Retningslinjer for lokale likemenn i NRF........................................................................... 81Taushetsløfte for NRFs likemenn...................................................................................... 82Retningslinjer for fordeling og rapportering av likemannsmidler..................................... 83Oversikt over pasientombudene...................................................................................... 84Fylkesvis oversikt over advokatvaktene........................................................................... 86


Innledning

Likemannsarbeidet ble formelt organisert i NRF fra 1990, den gang som veiledningstjeneste. Senere er betegnelsen endret til ”likemannsarbeid/-tjeneste”, i samsvar med det offentlige og øvrige organisasjoners praksis.

Tjenesten er antakelig like gammel som organisasjonen selv. Å hjelpe hverandre, øse av sine erfaringer og dra nytte av andres kunnskaper, har hele tiden vært en bærebjelke i NRFs arbeid. Tjenesten er gradvis bygget opp til dagens nivå, med likemannstjeneste i nær sagt samtlige lokale lag og grupper.

NRF har hatt likemannsarbeidet som et av sine sats-ingsområder siden starten i 1990. Det har vist seg at innsatsen i likemannsarbeidet i NRF har gitt positive resultater for hele organisasjonen. Det har bidratt til

Likemannsarbeid handler om kontakt og samhandling mellom mennesker som er i noenlunde samme livssituasjon. Dette kan gjelde både pårørende og rev-matikere. Likemannsarbeidet i Norsk Revmatikerforbund skal gi revmatikere og pårørende et annet tilbud og dekke et annet behov enn det helsepersonell og offentlige instanser bidrar med.

å synliggjøre og dermed styrke den i enda større grad enn tidligere.

Opplæring av likemenn og organisering av like-mannsarbeidet både lokalt og fylkesvis, innebærer god hjelp og støtte for den enkelte revmatiker. Kontakten med likemenn og deltakelsen i lokale likemannsaktiviteter har bidratt til økt mestring av hverdagen med egen sykdom. Dette har ført til bedret livskvalitet for personer med en revmatisk sykdom og deres pårørende.

Vi benytter følgende forkortelserLikemannsarbeid = LMA Norsk Revmatikerforbund = NRFFunksjonshemmedes Studieforbund = FSFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon = FFO

Like hjelper like4

Håndboken vil være et nyttig verktøy for våre like-menn, både nye og erfarne. Boken består av to deler: � Del 1: Om likemannsarbeid � Del 2: Om rettigheter og muligheter som spesielt

vedrører revmatikere

Fylkes- og lokallaget har det overordnede ansvaret for likemannsarbeidet innen sitt geografiske område. Likemannshåndboka vil derfor være et viktig og nyt-tig redskap for hjelp til planlegging, organisering og gjennomføring av likemannsarbeidet i lokallagene / fylkeslagene.

I 1998 utarbeidet medlemmer av daværende Fagutvalg for likemannsarbeid “Håndbok for like-menn i NRF”. Håndboken er revidert og omarbeidet i 2008/2009, bl.a. fordi det har vært stor utvikling av likemannsområdet de siste år. Gjennom erfaringer med likemannsarbeidet, ser en hvor viktig det er å fokusere på hva likemannens bearbeidete erfaringer går ut på, gi god plass til likemannssamtalen og til det å kommunisere med brukeren.

Vi har også registrert at likemenn ønsker et enkelt oppslagsverk som rommer de lover, regler, rettigheter og muligheter som særlig er aktuelle for revmatikere.

Likemannshåndboken

En håndbok i likemannsarbeid skal gi felles forståelse og være retningsgivende for likemannsarbeidet i NRF.

Nye arenaer for likemannsarbeidet har kommet for å bliDen landsdekkende rådgivingstelefonen ”NRF hjelper deg” inngår som en viktig del av likemannsarbeidet i NRF.

Sykehusstrukturen er under utvikling, dvs. at også likemannstilbudet der vil måtte forandres, og at likemenn i større grad må være aktiv på opptrenings-sentrene.

Noen likemenn blir etter hvert benyttet som bruker-medvirkere av forskjellige offentlige instanser som for eksempel NAV og helsetjenesten.

Disse forhold ligger til grunn for dagens utgave av Likemannshåndboken – en bok vi håper vil bli et godt verktøy for våre likemenn.

Boken vil bl.a. gi en beskrivelse av forskjellige former for likemannsarbeid, likemannens ulike roller, det regelverk som ligger til grunn for likemannsarbeidet og organiseringen av dette.

Vi ønsker dere lykke til idette viktige arbeidet!


Den vise veileder fører meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klok-skaps dørterskel

Søren Kierkegaard

Like hjelper like6

DEL 1: Om likemannsarbeid

DEL 1

Om likemannsarbeid


Likemannsarbeid (LMA) er en arena for erfaringsutveksling, hvor egenbasert erfaring er grunnlaget for organisert støtte og hjelp til andre revmatikere og deres pårørende.

Tilbudet bygger ikke på slump og tilfeldigheter. Den enkelte likemann kan ikke utføre LMA slik som han eller hun ønsker det, men må sørge for at arbeidet er i tråd med organisasjonens formål. Organisert LMA er ikke det vi utfører i døren på kjøpesenteret, på venteværelset eller mellom medpasienter på opp-treningsopphold.

Det LMA som NRF satser på, må ta utgangspunkt i medlemmenes behov for hjelp og støtte.

LikemannenLikemannen har egen erfaring med sin sykdom eller med det å være pårørende, og har kommet lengre i å bearbeide sine erfaringer enn brukeren. Likemannen har lagt den første delen med sykdom bak seg, har akseptert sykdommen, situasjonen sin og funnet fram til sin livskvalitet med den. Likemannen er ”ekspert” på å leve livet med sin revmatiske sykdom. Alle tanker, følelser og erfaringer en har hatt ved å måtte mestre livet sitt som kronisk syk, kan brukes til å hjelpe og støtte andre som er i noe av den samme situasjo-nen. Likemannen vet hvor i hjelpeapparatet man kan henvende seg, og har også mange ”nyttige tips” på mestringsstrategier.

Likemannen som rollemodellMange revmatikere er engstelige for livet med en revmatisk sykdom og er redd for at de må gi opp mye av det positive og vante i livet sitt. Møtet med en like-mann vil vise at det går an å leve et godt liv med en kronisk, revmatisk sykdom. Likemannen vil fungere som

rollemodell, synliggjøre at det finnes en vei videre, at det finnes muligheter, at en kan finne sin livskvalitet og inspireres til ikke å gi opp.

Er likemannsrollen livsvarig?Det kan være mange grunner til at det kan være naturlig med hel eller delvis pause fra likemanns-arbeidet. Endringer i sykdomsbilde eller livssituasjon kan medføre at en selv har behov for å være bruker av likemannstjenesten. Noen kan også oppleve å føle seg ”utbrent” eller lite motivert etter å ha fungert som likemann i lang tid.

Hva er likemannsarbeid? Organisert tilbud - organisert medmenneskelighet

Like hjelper like8

Likemannsarbeidet kjennetegnes ved at det er frivillig og ulønnet og kommer i tillegg til den omsorgen den enkelte får fra familie, venner, kollegaer og omgivelsene for øvrig. Likemannstiltak skal ikke erstatte profesjonsomsorgens behandlings- og rehabiliteringstiltak eller fagkunnskapen i resten av hjelpe-apparatet.

LHL, Veiviser i likemannsarbeid

Lokallagets styre og fylkesveileder har et felles ansvar for å vurdere om likemannsarbeidet fungerer i samsvar med vedtatte planer, retningslinjer og taushetsløftet. Selv om det kan oppleves vanskelig, er det viktig å ta tak i problemene, samtale med likemannen og om nødvendig frita denne fra oppgaven.

Et organisert tilbud som bygger på NRFs formålsparagraf og retningslinjerDette er utgangspunktet for NRFs likemannsarbeid. Dette må likemannen slutte seg til, og det er en selvfølge at likemannen er medlem av NRF. Virksom-heten skal være systematisert, og ikke preget av tilfeldigheter.

Styret i lokallaget og likemannen skal i fellesskap ha tenkt igjennom tilbudet og ha en plan for dette. I tillegg må det også være mulighet for både spontan-itet og bruk av den enkeltes intuisjon i arbeidet. LMA må ikke fastlåses i et altfor bestemt mønster.

”Like hjelper like” - “Å være i samme båt”Disse uttrykkene er utgangspunkt for LMA og viser nettopp det at mennesker med lik diagnose eller livs-situasjon hjelper hverandre. Man kan bidra med mye selv for å løse både egne og andres problemer.

Man må skille mellom likemannsarbeidet, dvs den organiserte samhandlingen, og mellom det ”tilfel-dige” møtet mellom revmatikere på kjøpesenteret, venteværelset, opptreningssenteret osv. Selv om disse kan være til god hjelp og støtte for hverandre, og samtalene kan ha elementer av likemannsarbeid i seg, er det likevel stor forskjell på disse samhandlingene.

I det organiserte likemannsarbeidet er NRFs likemann plukket ut, har gjennomgått vårt eget grunnkurs i LMA, blitt godkjent som likemann og har skrevet un-der på taushetsløftet.

Brukerens behov er alltid utgangspunktet Likemannsarbeidet er særlig ment å være til hjelp og støtte for personer med revmatiske lidelser og for pårørende, som trenger hjelp til å bearbeide sin situasjon.

Likemannen vil være opptatt av respekten for brukeren og bevisst på at brukeren er i sentrum og selv velger hva likemannssamtalen skal dreie som om.


Sykdomsbilde og funksjonshemninger vil være forskjelligeDe fleste personer med revmatiske lidelser, og de som står dem nær, opplever det å få en kronisk sykdom som en krise. Mange føler seg svært alene i sin nye situasjon. De får dermed et sterkt behov for kontakt med noen som “har gått veien før”, og som forstår dem og situasjonen deres. Det felles behovet er å finne trøst og trygghet og dessuten oppleve nærhet, forståelse og kunnskap om sykdommen.

Diagnosene kan være like, tilværelsen kan allikevel være svært forskjellig. Som mennesker er revmatikere like forskjellige som mennesker flest. Det er viktig at likemannen respekterer måten brukeren velger å leve sitt liv på. Definisjonen på det gode liv og livskvalitet kan være helt forskjellig fra person til person. Dermed vil det være ulike problemstillinger og behov.

Likemannsarbeid er utveksling av egenba-serte erfaringer Erfaringer er summen av opplevelser, blandet med tvil og tro. Opplevelsen av den erfaringen en høstet en gang, kan endres ettersom tida går. En og samme hending kan føre til flere erfaringer, den umiddelbare og den som er filtrert gjennom flere erfaringer. Erfaringene våre tar andre former etter hvert som de blir bearbeidet og etter hvert som de blir forstått. Erfaringer er mer eller mindre tydelige, men hvis de skal brukes i LMA må de kunne vise tilbake til noe spesifikt, til ting og hendelser i ens eget liv. Erfaringer kan også være vage. Minnet, dvs. hukommelsen, kan bli kort og rustent. Etter hvert blander vi kortene, vi glemmer rett og slett.

Den som går inn som likemann må ha gått gjennom sine erfaringer, for å bearbeide sin situasjon og sine tidligere reaksjoner. “Den vet best hvor skoen trykker, som har den på”En type eksperthjelp kan ikke fagpersonene makte å gi, nemlig det å vite, ha erfart, hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

De som har erfaringene vet at det er mange frustra-sjoner knyttet til dette. Viktige spørsmål som kan reises i denne sammenheng: Hva har man krav på fra samfunnets side? Hvordan innordner man seg sykdommen? Ønsket om å få snakke ut om reaks-jonene og frustrasjonene sine. Det å treffe andre, utveksle erfaringer med andre i lignende situasjoner. Mange tror de er alene om disse problemene, og det er en god opplevelse å få vite at mange har opplevd mye av det samme, og har arbeidet seg gjennom problemene. De tanker, følelser og erfaringer en har hatt ved å skulle leve et liv som kronisk syk, kan være til stor hjelp for andre i samme situasjon.

Like hjelper like10

Bare ved å gi seg selv tid og mulighet til å reflektere over sin situasjon, blir en skikket til å være likemann. Som like-mann må vi kunne skille mellom det vi kan og bør uttale oss om og det vi ikke bør innlate oss på.

Bennedichte C. R. Olsen, Å være i samme båt

Likemannsarbeidet kan ha stor betydning for en revmatiker i en ny livssituasjon eller i en ny fase av sykdommen: � behov for kunnskap for å legge om til sitt nye liv � ønske om støtte � føler ensomhet i sin nye situasjon

Mange kronisk syke føler at de møter uforstand og mangel på gehørMange personer med revmatiske lidelser vil føle at de møter et samfunn som ikke forstår hva det inne-bærer å leve med en kronisk sykdom. Mange møter uforstand og mangel på gehør både i det offentlige hjelpeapparatet og blant de som står en nærmest. Mange savner en å snakke med som har opplevd noe av det samme Ofte vil en savne å snakke med en annen som har opplevd noe av det samme som en selv. Vi vet at den gode samtalen, basert på gjensidig respekt, tillit og trygghet gir en mulighet til å komme videre i det å tilpasse seg et liv som kronisk syk. LMA er et godt tilbud for den enkelte og kan bringe med seg ny mening for den som har fått en revmatisk sykdom.

Vi opplever oss ofte sterkere når vi står sammen med andre.

Forskning på likemannsområdet konstaterer følgendeDet gir stort utbytte, gevinst og mening for brukeren å få kontakt med andre i samme situasjon gjennom likemannstjenesten. Viktige livskvaliteterNoen å søke støtte hos, noen å føle seg trygg sammen med, noen å få omsorg av, og det å oppleve sosial tilhørighet.

Målsettingen med likemannsarbeidetDet er viktig å vise at det går an å ha et både godt og rikt liv med en revmatisk sykdom og at det finnes veivalg og muligheter. Brukeren skal få oppleve at egne problemer og egen situasjon blir tatt på alvor. Hun/han vil lære nye måter å mestre livet på, se nye muligheter til å søke videre hjelp. Dermed vil bruker-en oppleve økt livskvalitet og se meningen med livet igjen. Selvbildet vil bli styrket!

Hvorfor likemannsarbeid?

Hva vil vi oppnå?

� Gi økt kunnskap om muligheter til å fungere med en revmatisk sykdom. Vise at det finnes rettigheter og at det går an å tilrettelegge på mange områder. Dette gjelder både tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og planlegging i jobb og hverdag.

� Bidra til at brukeren gjenoppretter et ønsket sosialt nettverk etter lengre tids fravær. Være behjelpelig med at personer ikke havner i en isolert tilværelse. Bedre sine kontakter med venner, familie osv.

� Kunne være til hjelp, støtte og oppmuntring for andre som er i noe av den samme situ-asjon som en selv en gang var i. Gi praktisk støtte.

� Økt kunnskap om egen sykdom. Forskning påviser at det gir trygghet til å se muligheter.

Et problem som er gjort felles er halvveis løst

Ulla Habermann


Ordinært likemannsarbeid i regi av lokale lag og foreningerLikemannstjenesten tilbys alle med revmatisk sykdom og i hovedsak ved: � eget likemannskontor, flerbrukshuset, osv. � fast kontortid/trefftid � fast telefontid � en time før medlemsmøtene � en time før/etter trening/stavgang osv.

Det er ikke alle foreninger som har eget kontor, men det kan være mange tilbud i kommunen som fler-brukshus osv.

Telefontjeneste hjemme hos likemannenLokale likemenn tilbyr ofte kontakt på sin egen private telefon. Dette skjer som regel til fastsatt tid og ut i fra behov og kapasitet.

Besøkstjeneste hjemme hos brukeren“Du ringer, vi bringer (oss til deg)”. Er brukeren i en situasjon hvor det kan være vanskelig å forlate hjemmet, er det naturlig at likemannen drar hjem til brukeren.

Likemannskafé el.Likemenn og brukere møtes på et fast sted til faste tidspunkt. Her tar en opp problemstillinger om det å leve med en kronisk sykdom. Det legges også vekt på sosialt samvær. Dette kan også være et samarbeid mellom flere lokale organisasjoner. Møtested kan være: Kontoret, flerbrukshuset, en egnet kafé osv.

Forskjellige former for likemannarbeid

Samtalegrupper med likemann (se nærmere omtale av samtalegrupper senere i dette kapitlet) � mødregrupper � arbeid- og helsegrupper � andre selvhjelpsgrupper

Gruppene fungerer best med 5-7 deltakere.

LedsagertjenesteMange har erfaring for at brukeren blir tatt langt mer på alvor og blir behandlet med mer respekt når en likemann er med brukeren på viktige møter med eks. NAV og helsetjenesten: � Likemannen kan bistå brukeren med forbere-

delser og under selve møtet. � Likemannen er kun med som “moralsk støtte”. � Det er brukeren som fører ordet og som tar

avgjørelsene. Likemannen skal ikke overta ansvaret.

Fleksibilitet i organiseringen og gjennomføringen av likemannsarbeidetSamarbeid mellom små lokalforeninger om likemanns-arbeidet, hvor de til eksempel har felles likemenn. En felles avtale mellom flere lokalforeninger om at med-lemmene kan bruke naboforeningens likemenn: � hvis brukerne synes det blir for “tett” å bruke de

helt lokale likemennene. � hvis hver forening har få likemenn, er dette en

god løsning på å få større kapasitet i likemanns-arbeidet. � Dhette samarbeidet kan være en fin støtte til

likemennene.

Like hjelper like12

NB: Likemannen bruker ikke sitt eget hjem, det blir for privat

”NRF hjelper deg”NRFs landsdekkende rådgivningstelefonHøsten 2007 opprettet NRF en landsomfattende rådgivingstelefon, ”NRF hjelper deg”, som betjenes av likemenn over hele landet. Tiltaket er i regi av for-bundskontoret og administreres derfra.Ved opprettelsen av rådgivingstelefonen får likemenn over det ganske land flere henvendelser fra personer som trenger bistand. Ofte formidles det kontakt med en mer nær likemann, både diagnosemessig og geografisk. På denne måten styrkes tilbudet om like-mannsarbeid, også lokalt.

Rådgivingstelefonen � Betjenes av spesielt kursete likemenn fra hele

landet � Alle med behov for å snakke med likemenn kan

ringe dette nummeret på faste dager og tidspunkt. � Ved behov får brukeren navn og telefonnumre til

lokale likemenn, som dermed også kan dras inn i denne typen likemannsarbeid.

”Spørsmål og svar”- likemannsarbeid på nettOppbyggingen av nettbasert likemannsarbeid er resultatet av et prosjekt støttet av Stiftelsen Helse- og rehabilitering, initiert og ledet fra forbundskontoret.Gjennom NRFs hjemmesider, gis brukeren anledning til å søke svar på sine spørsmål gjennom database med spørsmål og svar, utarbeidet på grunnlag av erfaringene fra rådgivingstelefonen og innsendte spørsmål.

Finner ikke brukeren svar på sitt spørsmål, kan vedkommende rette dette til en ”stab” av likemenn samt forbundets fagkonsulenter. Erfarne likemenn fra lokale lag og diagnosegruppene deltar i arbeidet.

Likemannsarbeid i sykehus og rehabiliterings-institusjonerDet gis et tilbud om likemannstjeneste ved sykehus med revmatologisk avdeling og på rehabiliteringsin-stitusjoner. Tilbakemeldingen på at det finnes en slik tjeneste er udelt positiv fra både pasientenes og avde-lingenes side. Også likemennene ser at det er et stort behov og at dette er en tjeneste av stor betydning: � Pasienter ved sykehus eller rehabiliteringsinstitu-

sjoner har behov for å prate med en som skjønner hva de sliter med, møte en god lytter.

� Nye faser av sykdommen: Mange har hatt en revmatisk sykdom over lengre tid og har et stort behov for å møte andre i noe av den samme situ-asjonen, for ”den gode samtalen”. � Nydiagnostiserte: De har nylig fått beskjed om

at de har fått en kronisk sykdom. Viktig å treffe andre, få stille spørsmål, få prate, møte en god lytter.

Pasientene uttrykker at de får mye viktig informasjon, mange nyttige tips og at det er av stor verdi å få prate med noen som har opplevd noe av det samme.

Det viktigste er å gi hjelp og råd etter beste evne og være bevisst på at det som er riktig for meg, ikke nødvendigvis er riktig for andre.

Mennesker har forskjellig utgangspunkt og sykdom-men kan utvikle seg forskjellig.

Likemannstjeneste innebærer alltid et nært samarbeid med avdelingenDe ansvarlige på avdelingen sier selv at de har alle slags eksperter for å hjelpe pasienten videre, utenom en, nemlig den personen som har blitt ekspert på å leve med sin sykdom, og som har funnet sin livskval-itet, nemlig likemannen.

NB: Likemannstjenesten i sykehus og på rehabili-teringsinstitusjoner er alltid på avdelingens premisserTidspunkt, bruk av lokaler og lignende til likemanns-virksomhet, samt besøk på rommene, må avtales med ansvarshavende på avdelingen. � Ha et godt samarbeid - en god dialog med per-

sonalet på avdelingen. Samarbeid om å informere pasientene om hva likemannstjenesten er. � Tilpass deg avdelingens rutiner. � Viktig at alle nyansatte på de ulike postene er

informert om hva likemannstjenesten er.

Be om anledning til å informere om likemannsarbei-det på internopplæringen eller personalmøter.


Vær oppmerksom på at likemanns-tjenestens tilbud vil variere ut i fra avdelingen/institusjonens oppbygging og muligheter og ut i fra vekslende pasientgrupper

Ulike måter å organisere og gjennomføre LMA i sykehus og rehabiliterinsinstitusjoner � En liste over likemenn, godt sammensatt både

diagnosemessig og aldersmessig � Et likemannsteam på to til tre personer med for-

skjellige diagnoser møter til et fastsatt tidspunkt. De utfyller hverandre og gir hverandre trygghet og gir et bedre tilbud til de oppmøtte. Avtal et skjermet sted for pasienter med behov for person-lige samtaler med en likemann. � Besøk på avdelingen en til flere ganger pr måned,

ca to timer hver gang, ut fra kapasitet, ettermid-dag/kveld. (På noen avdelinger følte likemennene konkurranse fra TV-program når de var der om kvelden, det gikk bedre om ettermiddagen.) � Tilgang på diverse brosjyrer og informasjons-

materiell om likemannstjenesten og om NRF. Samle gjerne informasjon i mapper. Noen steder får pasienten tildelt en likemannsmappe ved innleggelsen, andre steder ligger mappen i kor-ridor eller på dagligstue. � Avdelingen holder ofte kaffevogn med kjeks eller

frukt, noen steder steker likemennene eller avde-lingens personale vafler. � Kaffevognen: Et godt virkemiddel for å få

samtalen i gang.

De siste år har innleggelsene på mange revmatologiske avdelinger forandret seg � færre innleggelser - økt bruk av poliklinisk virk-

somhet � revmatologisk avdeling slås sammen med andre

avdelinger � ”dag-enheter” for pasienter som skal ha biolog-

iske medisiner � noen avdelinger bruker pasienthotell eller and-

re hotell ved gjennomføringen av for eksempel mestringskurs

Endringene tilsier at likemannstjenesten ved revma-tologiske avdelinger må videreutvikles og tilpasses de tilbudene som avdelingen gir pasientene. Hvordan bør tjenesten være i forhold til at det polikliniske tilbudet øker eller at pasientene blir spredd til andre avdelin-ger? Pasienter som tidligere ble innlagt ved revma-tologisk avdeling for et rehabiliteringsopphold, må nå oftere søke om plass på rehabiliteringsinstitusjoner.

Like hjelper like14

Likemannsarbeid ved pasientopplæring/mestringskursLikemenn deltar ofte ved den lovpålagte pasientopp-læringen på sykehus og lærings- og mestringssentrene. Dette kan skje ved at � likemennene deltar i forberedelsen av ”pasient-

skolen” � likemennene deltar på hele ”pasientskolen”, både

under foredragene og i samtalegruppene eller deler dagene mellom seg � en likemann holder innlegg om likemannsarbeid

og om NRF � likemennene er med på evalueringen av pasien-

topplæringen sammen med de ansatte

Dette er både viktig og givende arbeid. Med sin bear-beidete erfaring og ekspertise fra det å leve med sin kroniske sykdom, har likemannen mye å bidra med.

SelvhjelpsgrupperArbeid og helseTilbudet retter seg mot revmatikere som pga sykdom-men står i fare for å bli satt utenfor arbeidslivet, men som ønsker å fortsette som yrkesaktive.

Målet er å gi deltakerne økt kunnskap om det of-fentlige hjelpeapparatet, om rettigheter i arbeidslivet og gi dem økt selvtillit. Derigjennom styrke til å møte problemene i arbeidslivet og til å løse dem. For noen deltakere kan tiden som yrkesaktiv være over. Like-mennenes oppgave blir da å bidra til å bearbeide og akseptere de endringer i livet sykdommen fører med seg.

Metoden som brukes er erfaringsutveksling, gjensidig støtte og oppmuntring for å kunne ta ansvar for egen livssituasjon.

Likemannsarbeid i forbindelse med arbeidsliv blir stadig mer aktuelt. Mange er opptatt av arbeids-situasjonen sin og trenger avklaring og hjelp for å få dette til. Det kan være: � behov for tilrettelegging av arbeidsplassen � endring av arbeidsoppgaver � behov for veiledning når det gjelder hjelpe-

apparat som NAV

Det er ikke selvsagt at alle likemenn også skal være likemenn når problemstillingene er knyttet til en att-føringsprosess eller arbeidssituasjon. Selvhjelpsgrupper for mødre med en revmatisk sykdomLMA kan også innbefatte mødregrupper. Det vil si samtalegrupper mellom: � kvinner som ønsker å bli mor � gravide kvinner � mødre med små barn

Felles for disse er at de har en revmatisk sykdom. Del-takerne i en slik selvhjelpsgruppe hjelper hverandre gjennom samtaler med å løse problemer og å takle hverdagen som mor med en revmatisk sykdom.

Målet for gruppene er: � å få til en trygg gruppeprosess slik at deltakerne

tør å ta opp temaene som kan være vanskelige følelsesmessig � nettverksbygging

Sentrale problemstillinger: � Morsrollen og det å leve med kronisk sykdom. � Møtet med helsevesenet. Skolemedisin og alter-

nativ behandling � Samliv � Det sosiale � Det praktiske - som diverse tilrettelegging,

stønader osv.

Det som kan være av følelsesmessig karakter: � Mange strever med å finne sin morsrolle � Skyldfølelse fordi de føler at de ikke strekker til

som mor, eller er redd for å oppfattes som en dårlig mor � Sorg- og krisereaksjoner

En ”mødregruppe” blir ledet av erfarne likemenn som selv er mødre og har en revmatisk sykdom, og har gjennomgått gruppelederkurs.


Notater

Andre selvhjelpsgrupper”Kan du – kan jeg”NRF har utviklet et selvhjelpskurs for personer med en revmatisk sykdom: ”Kan du – kan jeg”Kurset har som mål å hjelpe enkeltmennesker til en bedre hverdag gjennom: � å skape en bedre livskvalitet � å øke og bedre innholdet i hverdagen

Selvhjelpskurset vil bidra til at deltakerne får et verktøy som vil være med på å legge grunnlag for å mestre problemer på en mer realistisk måte: � lærer å ta ansvar for egen sykdom � får en bedre forståelse for egen sykdom � bedrer evnen til å lære og ta aktiv del ved behand-

lingen av egen sykdom.

Erfarne likemenn kan fungere som gruppeledere for kurset.

”Å leve et friskere liv”Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) tilbyr kurset ”Å leve et friskere liv” som har som mål å gi deltak-erne et redskap til bedre å kunne mestre problemer i hverdagen som følge av lidelsen/funksjonshemmin-gen, og gjennom dette øke sin livskvalitet. Kursene, som går over 8 uker, legger vekt på at deltakerne er sammensatt med ulike funksjonshemminger og er lagt opp som et tillegg til vanlig behandling og sykdomsspesifikk opplæring. Kursene ledes alltid av minst to personer som har gjennomført lederopp-læring, og som har god brukererfaring. Flere av NRFs likemenn har gjennomført nevnte opplæring og fun-gerer som gruppeledere.

Flere lærings- og mestringssentre tilbyr kurset i sam-arbeid med pasientorganisasjonene.

Oversikt over kurstilbudene ”Leve et friskere liv” ligger på web.adressen www.funkis.no

Like hjelper like16

OrganiseringNRFs styre har det overordnede ansvar for alt like-mannsarbeid i organisasjonen. I det daglige forvaltes ansvaret av forbundets fagkonsulenter.

Fylkeslagets styre har det overordnede ansvar for likemannsarbeidet i sitt fylke, og har i samarbeid med fylkesveileder ansvar for planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av likemannsarbeidet innenfor sitt geografiske område.

Fylkeslagets styre oppnevner fylkesveileder som har det faglige ansvaret for likemannsarbeidet i sitt fylke og er kontaktledd til NRF sentralt vedrørende likemannsarbeidet. Fylkesveilederen er rådgiver for lokale likemenn, både i spørsmål vedrørende gjennom-føringen av likemannsarbeidet og i aktuelle likemanns-saker.

Fylkeslagets styre har ansvar for at alt likemannsar-beid skjer i samsvar med ”Retningslinjer for fylkes-veiledere i NRF” som er inntatt som vedlegg 1 til Likemannshåndboken.

Lokallaget har ansvar for planlegging og gjennom-føring av likemannstjenesten innen sitt geografiske område. Lokallagets styre oppnevner likemenn, som ivaretar det faglige og praktiske ansvar for like-mannstjenesten.

Lokallagets styre har ansvar for at alt likemannsarbeid skjer i samsvar med ”Retningslinjer for lokale like-menn i NRF” som er inntatt som vedlegg 2 til Likemannshåndboken.

FinansieringLikemannsarbeidet finansieres over Statsbudsjettet og tildeling av midlene skjer i eget oppnevnt organ under Helsedirektoratet: Fordelingsnemnda.NRF sentralt utarbeider årlig søknad til Helsedirek-toratet om likemannsmidler, basert på de samlede aktiviteter sentralt, i fylkene og lokalt.Helsedirektoratet stiller strenge krav til bruk av midlene og krever årlig detaljert og revisorattestert rapport.

Likemannsmidlene tildeles i to beløp � Ordinært likemannsarbeid � Likemannsarbeid og attføring

NRFs styre behandler og vedtar budsjett for bruken av tildelte midler. Bevilgningen til ordinært likemannsar-beid fordeles på fylkes- og lokallag, samt til aktiviteter i NRF sentralt, som til rådgivingstelefonen ”NRF hjelp-er deg”, til revisjon og vedlikehold av Likemannshånd-boka, kurs og andre løpende likemannsaktiviteter.

Fylkeslagene tildeles et beløp til likemannsarbeid på fylkesplan, bl.a. til dekning av kostnader knyttet opp mot fylkesveilederen. Likemannsmidlene til lokalla-gene i fylket tildeles i en samlet pott og utbetales gjennom fylkeslaget.

Fylkesveileder er delegert ansvaret for fordelin-gen av tildelte likemannsmidler til lokallagene i sitt fylke. Fordelingen skal ikke underlegges behandling i fylkeslagets styre. Retningslinjer for fordeling og rap-portering av likemannsmidler finner du i vedlegg 4 til Likemannshåndboken.

Organisering og finansiering av likemannsarbeidet


Det er svært viktig at fylkesveileder holder seg orientert om lokale aktiviteter. Når lokale lag ikke kommer i gang med planlagte likemannsaktiviteter og likemannsmidler står ubenyttet, skal disse videre-fordeles til andre lokale lag i fylket.

Blir likemannsmidler stående ubenyttet, krever Fordelingsnemnda beløpet tilbakebetalt gjennom NRF sentralt. Dette er svært uheldig ut i fra flere forhold: � Midlene kunne vært omfordelt til lag med stor

aktivitet og store kostnader. � NRFs seriøsitet og omtale av likemannsaktiviteten

ved søknad om midler trekkes i tvil. � Bevilgningen fra Fordelingsnemnda påfølgende år

blir dessuten redusert tilsvarende.

Det er et felles ansvar for fylkesveileder og for lokale lag å påse at midlene brukes i samsvar med regelver-ket og at tildelte midler ikke blir stående ubenyttet!

Tildelte likemannsmidler over posten ”Likemannsar-beid og attføring” forvaltes i sin helhet av NRF sentralt.

Notater

Like hjelper like18

Det er en forutsetning at den håndplukkede likemannen selv har en kronisk sykdom. ”Pårørende-likemann” har rimelig god kjennskap til kronisk sykdom gjennom å være pårørende. Pårørende kan være likemenn for andre pårørende.

Det er en selvfølge at alle likemenn er medlem av NRF, har god kjennskap til organisasjonen og kjen-ner dens oppbygging. De bør kjenne til NRFs tilbud utenom likemannsarbeidet og vite hva som foregår i lokalforeningen. Likemenn representerer NRF og kan være brukerens første møte med organisasjonen, det er derfor viktig at likemannen framtrer som en god ambassadør.

Viktige vurderinger når en skal ”håndplukke” en likemannErfaring i likemannsarbeidet viser at kompetansen til å fungere godt som likemann utvikles over tid. Gjennom å praktisere som likemann utvikler en både erfaring og trygghet. Likevel er det noen sider ved den ”håndplukkete” likemannen som må være fram-tredende: � Likemannen er først og fremst et medmenneske,

”ekspert” på å leve med egen sykdom. Likeman-nen må være motivert for oppgaven, og ha tro på at det en har å gi er av betydning for andre og være villig til å bruke av sin fritid. Likeman-nen må anerkjenne egne erfaringer vunnet i livet som kronisk syk og erkjenne at det hjelper å dele erfaringer med andre. � Likemannen må ha evnen til innlevelse i andres

situasjon (vise empati), vise omsorg og være villig til å gi av seg selv.

� Likemannen må være en god lytter, være interes-sert i å fokusere på andres situasjon og akseptere at det er den andre som er hovedpersonen. � Likemannen må vise respekt for den andre, forstå

at det er snakk om nye muligheter for brukeren, som skal kunne komme med egne tanker og følelser. � Likemannen må være normalt orientert om

hjelpeapparatet. Likemannen må ikke kjenne inn-holdet i alle lover og regler, men vite hvor man kan søke hjelp og henvende seg i hjelpeapparatet.

HUSK!Det er først når erfaringene er bearbeidet - at de kan formidles til andre i samme situasjon, på en god og hensiktsmessig måte.

Hvem kan bli likemann?

Å være likemann skal være lystbetont og inspirerende, det skal aldri være en plikt. Det er en meningsfull aktivitet som skaper trivsel og glede, styrker selvtil-liten og gir økt livskvalitet. Man lærer å ta i bruk nye sider av seg selv, modnes og utvikler seg som medmenneske.


“Mange vil omforme sin energi til noe positivt ved å bli likemann. Sykdommen kan bety noe positivt, et fortrinn, ikke bare en ulempe og en barriere”.

Bennedichte C. R. Olsen, Å være i samme båt

Vær deg selv, bruk dine erfaringer, vis respekt ved å

lytte!

Mange av de brukerne likemenn møter vil gjerne be-finne seg på ulike stadier i en sorgprosess. Derfor vil de møte forskjellige følelsesmessige reaksjoner som frustrasjoner, sinne, gråt og latter. Disse reaksjonene må likemenn lære å takle og ta i mot. De vil måtte fungere som en ”container” som tar i mot andres følelser. Dette kan til tider føles utmattende, samti-dig vet en at dette er en del av ”den gode samtalen” og er nødvendig for at brukeren skal kunne komme seg videre. Likemenn lærer seg å sette grenser for å beskytte seg, de må reflektere over hvor langt de kan strekke seg og involvere seg. Respekten for brukeren Likemannen skal ha: � evnen til å involvere seg - uten å være den som

tar avgjørelser � evnen til å se helhet og drøfte alternativ - uten å

ta avgjørelser for andre � evnen til å overlate til bruker å ta sine egne,

selvstendige valg og avgjørelser. Likemannen må anerkjenne disse selv om de ikke nødvendigvis er de valg en selv ville tatt � evnen til å snakke om vanskelige situasjoner -

uten å bli moraliserende, respektere og akseptere den andres valg, selv om en måtte være uenig - en likemann fordømmer ikke � evnen til å skjerme seg selv, kunne sette grenser

for hvor langt en vil være med• ha evnen til å si nei, uten å virke avvisende• kjenne sin egen begrensning – kunne si

”dette kan jeg ikke svare på”

Viktige egenskaper hos likemannen

Likemannens bearbeidede erfaringerLikemenn har helt andre forutsetninger for å forstå brukeren enn for eksempel helsepersonell, som har skoleutdanning i yrket sitt. Likemannen har selv opp-levd å få livet snudd på hodet ved å få sin sykdom, eller komme i nye faser av den.

Likemannen vet selv hva det vil si å leve med sykdom-men og måtte takle sine egne og omgivelsenes reak-sjoner på den. Likemannen har selv kjent smerten, tapet, sorgen, sinnet, fortvilelsen og usikkerheten, og har selv ønsket å ha en annen å snakke med som har vært igjennom noe av det samme. Likemannen har måttet akseptere at sykdommen har satt sine begrens-ninger, og har måttet lære seg å leve med dem. Dette kan være med på å skape ekstra tillit og troverdighet i møtet med brukeren.

Likemannen har lengre og mer bearbeidet erfaringLikemannen må ha fått sin sykdom på avstand og blir derfor ikke overveldet av følelser i møte med den andre. Dermed kan en skille mellom egne og andres følelser og kan vurdere situasjonen mer helhetlig enn den med mindre erfaring. Likemannen har erfart at god kunnskap om egen sykdom gir økt trygghet og livskvalitet. Likemannen har erfart at å leve med en kronisk sykdom innebærer en forandring fra livet som frisk. Likemannen har følt både fysisk og psykisk tapet av viktig innhold i livet sitt. Likemannen vet hva det in-nebærer å være knyttet til sin tidligere livssituasjon, at en bærer med seg følelser, tanker og bånd til det som var. Dermed vet likemannen at det kan være vanskelig å gi slipp på disse for å se framover til et nytt liv med nye muligheter, veivalg og livskvalitet.

Grunnlaget for likemannsarbeidet bygger på likemannens egen erfaring.

Like hjelper like20

En likemann skal aldri stille diagnose eller gå inn på medisinske spørsmål!

Likemannens bearbeidete erfaringerLikemannen vet at noen spørsmål er helt avgjørende for å komme seg videre i det å akseptere sykdommen og leve godt med den: � Hva slags liv ønsker jeg? � Hva skaper mening i mitt liv? � Hva er livskvalitet for meg? � Hva gir meg muligheten til å ha det bedre – til å

kjenne tilfredshet?

Likemannen har selv hatt opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringer og gradvis få igjen følelsen av å få kontrollen, styringen over eget liv. Dette medfører en bedring av livssituasjonen og livskvaliteten.

Likemannens viktigste redskap i likemannsarbeidet er erfaringene og prosessen hun/han måtte igjennom for å akseptere sykdommen og finne sin livskvalitet med den.

Med sin erfaringsbakgrunn vil likemannen skjønne hvor utrolig viktig rollen som aktiv lytter er. Hun/han vil vite å verdsette muligheten og nødvendigheten for den gode samtalen og hvor viktig det er med en ”medgåer” i en fase, som hjelp til å bli bevisst på mestringsstrategier, til å se veivalg og muligheter. Det er gjennom egne behov likemannen har skaf-fet seg kunnskap om sykdommen og har bygd opp kunnskap om hvor en skal henvende seg i hjelpe-apparatet.

Ut fra alt dette forstår likemannen betydningen og viktigheten av de problemstillingene brukeren tar opp.

Notater


Gjøre seg uunnværligUtgangspunktet i LMA er respekten for at brukeren har sine egne ressurser, og skal klare seg selv. Ta ikke avgjørelser for brukeren, men ha tillit til at hun / han kan ta selv-stendige valg.

Sett egne grenserMange av dem som arbeider som likemenn møter mennesker i krise. De har ofte bruk for noen som gir dem litt av sin tid. Likemannen må lære seg til å være nær brukeren, men samtidig holde en avstand.

Det kan oppstå situasjoner hvor likemannen føler seg overkjørt, og må derfor lære seg å sette grenser for å beskytte seg selv. Det kan dreie seg om å avtale bestemte tidspunkt man kan ringes osv.

Behandler- og terapeutrollenDette trenger brukeren en spesialist / fagmann til!Likemannstilbudet er ikke et behandlingstilbud! Er krisen betinget av andre problem enn det som går på å ha en revmatisk sykdom, må en fagperson kobles inn og overta. Likemannen må da anbefale at bruk-eren tar kontakt med en fagperson.

Likemannen skal aldri stille diagnose eller være terapeut, kun være et medmenneske. En likemann er en amatør som ikke skal fylle en ekspertrolle. Fysio-terapeuten, sosionomen, NAV-funksjonæren og legen er ekspertene for brukeren på sine områder. Dette er ikke oppgaver for en likemann!

Roller og situasjoner likemannen ikke må gå inn i

Like hjelper like22

Vær kun en medgåer i

en begrenset periode.

Likemannen skal være et medmenneske, ikke terapeut.

Respekt og toleranse i likemannsarbeidetDet er en selvfølge at likemenn viser respekt og toleranse for alle de møter, uansett hvilket livssyn og politisk standpunkt de har. Dette gjelder selvsagt også i forhold til etnisk opprinnelse, kjønn, seksuell legn-ing, språk og kulturelle forskjeller.

Likemannsmøtet er på brukerens premisser, og ut-fallet av det vil være avhengig av likemannens hold-ninger.

Likemannen er først og fremst et medmen-neske og en medgåer som: � ser på brukeren som en ressurs � lar brukeren få presentere sine behov � har respekt for brukerens egne selvstendig valg � ikke involverer seg slik at en overtar styringen og

tar avgjørelsene � bruker evnen til å lytte og gi råd ut i fra brukerens

ståsted � unngår å bli moraliserende � unngår å være bedrevitende

TaushetspliktenLikemenn har taushetsplikt og har avgitt taushets-løfte. Se vedlegg 3 i Likemannshåndboken. Det som samtales mellom bruker og likemann er konfidensielt, også etter at likemannen har gått ut av likemanns-tjenesten.

Etikk - respekt for brukeren

Etikk går som en rød tråd gjennom alt likemannsarbeid. Det har med respekten for brukeren å gjøre, og er utgangspunktet for å kunne drive likemannsarbeid. Likemenn vil ofte komme i kontakt med mennesker som opplever at de er i vanskelige livssituasjoner. Måten likemenn oppfører seg og behandler andre på, vil være helt avgjørende for utfallet av likemannsmøtet. Likemenn må der-for være bevisst på hvordan de møter og behandler sine medmennesker.


Å få en revmatisk sykdom kan vanligvis oppleves som en krise, både av den som rammes og av de pårørende. Mange bærer på både sorg og fortvilelse, og har problemer med å finne utløp for alt som etter hvert demmes opp i dem. Det å leve med en kronisk sykdom, eller nært innpå en som har den, kan sette sine spor. For mange vil det være problematisk å gi uttrykk for den fortvilelsen de kan føle over situasjonen de har kommet opp i, og angsten for framtida. Vi har tradisjoner i vårt samfunn på å holde egne problemer for oss selv.

Opplevelse av krise Kriser oppleves forskjellig av den enkelte person med en revmatisk sykdom. Hvordan krisen oppleves og hvordan en takler den, avhenger mye av om sykdom-men har utviklet seg over lang tid eller om en har blitt akutt syk.

Situasjonskriser Når sykdommen kommer brått og uventet, som lyn fra klar himmel, kan det være lett å miste fotfestet. Man har lett for å se alle problemene på en gang, og ikke mulighetene. Hvordan blir framtida? Blir jeg rullestolbruker? Hva med jobben min? Hvordan skal jeg klare å ta meg av barna? Hvordan kan jeg være en fullverdig ektefelle?

SorgreaksjonerMange forteller om sorgreaksjoner de har hatt i forbindelse med at de selv, eller en av deres nærm-este, er rammet av en kronisk sykdom. Det er lett å tenke seg en framtid med mange slags plager, både når det gjelder smerter og funksjonsproblemer. De fleste reagerer stort sett likt i denne situasjonen.

UtviklingskriserVed utviklingskriser har en fått tid til å avreagere noe underveis, til å lure på forandringene i kroppen, til å kjenne at sykdommen blir verre etter hvert. Mange

Det å få en kronisk sykdom - opplevelsen av krise

Like hjelper like24

har opplevd lang tid med usikkerhet og lite hjelp. Det å få en diagnose vil ofte bli oppfattet som en lettelse, en slipper å lure på hva som feiler en lenger. Samtidig har en behov for å bli forstått av omgivelsene, både hjemme, i vennekretsen og på arbeidsplassen. Hvilke rettigheter og plikter har jeg i forhold til arbeidsgiver - og hvilke rettigheter og plikter har arbeidsgiver i forhold til meg? Hva slags tilrettelegging trenger jeg og hva har jeg krav på? Hvor kan jeg få svar på dette?

SjokkfasenNår en nettopp har fått vite at en har fått en kronisk sykdom, kan fremtiden virke svært så usikker og skremmende. Alt er kaos og virkelighetsfjernt. En orker ikke å ta imot informasjon om hvordan sykdom-men vil arte seg, men tenker aller mest på å bli frisk igjen. Helst vil man fortsette å leve akkurat som før.

ReaksjonsfasenDet går opp for en hva som har hendt. Alle spørsmålene om sykdommen og behandlingsmåtene kommer nå. Man føler sinne, sorg og avmakt. Man opplever en overveldende flom av tanker og følelser: Hvordan vil familie og venner reagere? Man tenker på planer som kanskje ikke kan gjennomføres, mu-ligheter man må la gå fra seg. Hvordan vil livet bli? Mange tør ikke, vil ikke, gi uttrykk for den sorgen de føler og vil ikke belaste familie og venner med sine egne vanskeligheter.

Bearbeidelsesfasen Man begynner å godta sykdommen/situasjonen og følgene av den. Man føler fortsatt til tider skuffelse, sorg og sinne, men ikke så sterkt og så ofte som før. Sakte men sikkert vil avmakt og kaotiske følelser bli bearbeidet, og man går inn for å “stå på” på nytt. Man kan begynne å ta opp gamle hobbyer og interesser, og kan eventuelt begynne med nye. Denne fasen varer mye lengre enn de to foregående.

NyorienteringsfasenPersonen finner tilbake til seg selv, fatter nytt mot, får tilbake selvfølelsen. En har gradvis vennet seg til og har akseptert å leve med den nye situasjonen. Det finnes skuffelser som alltid vil komme, men det hind-rer en ikke lenger i å leve et liv med innhold, glede og mening. En vanskelig situasjon har blitt en del av livet, og ikke noe som skal glemmes eller forties. Mange vil oppleve å ha vokst på den krisen hun/han har vært igjennom.

Disse fasene er “veiledende”, og slett ikke alle følger alle fasene. Likevel blir det av uvurderlig betydning at likemannen har disse fasene i “bakhodet” når hun/han møter en bruker. Lytt til brukeren for å finne ut hvilken fase vedkommende befinner seg i. Det er lett å glemme og fortrenge de vanskelige situasjonene en selv har vært igjennom. Men som likemann blir det viktig å huske og være bevisst på de forskjellige vanske-lige og problematiske situasjonene en har opplevd med en revmatisk sykdom.

Notater


Hva er kommunikasjon? � Å spørre - å få svar � Å samtale � Å lytte - å gi / få informasjon � Kroppsspråk - Forstå hverandre - Gjensidighet

Verbal - Ikke-verbal kommunikasjonKroppsspråket sier ofte minst like mye som ordene, og skal i likemannssamtalen signalisere trygghet. � Verbale signaler brukes for å innhente informasjon:

Vi snakker 35% av en samtale � Ikke-verbale signaler uttrykker holdninger:

En smiler, rynker pannen, nikker, rister på hodet, trekker på skuldrene osv. 65% av en samtale er ikke-verbal

Lytteferdigheter - viktig å viteÅ lytte er en viktig del av kommunikasjonen. De fleste av oss er bedre snakkere enn lyttere. Vi bruker bare 25% av vårt lyttepotensial. Hva skjer med 75% av det vi hører? Vi ignorerer, forvrenger, misforstår og glemmer.

Dårlige lyttevanerUoppmerksom, uengasjert, tenker på noe annet, ser andre steder, gjør noe annet, hører ikke den andre ferdig... Hører litt, tenker på hva en selv skal si.Kjenner du deg igjen?

Aktiv lytting som fører til god kommunikasjonSjekk ut at du har oppfattet det den andre forteller deg. Har du oppfattet budskapet slik det var ment? � Mener du at… � Er det slik at… � Du synes altså at… � Slik jeg forstår deg… � Det høres ut for meg…

Kommunikasjon

Å være likemann på telefonEn likemannssamtale på telefon stiller helt andre krav til likemannen enn møte med brukeren ansikt til ansikt. En må være bevisst både på stemmebruk og ordvalg, og hvordan en uttrykker seg. Fordi likemann og bruker ikke oppfatter hverandres kroppsspråk, er de helt avhengige av ordene som blir valgt, tonefallet og stemmeleiet. Snakk tydelig, sikre at brukeren har forstått deg, og at du har oppfattet brukeren riktig.

Bruk ”den gode samtalen” med ”å stille riktige spørsmål” til å finne ut hvorfor brukeren egentlig ringer. Mange begynner med et veldig konkret spørsmål, men etter å ha spurt og ”lirket” litt, opp-dager likemannen at brukeren egentlig vil snakke om mer alvorlige ting. Dermed får en hjulpet og støttet brukeren i enda større grad enn om en bare hadde svart på det innledende spørsmålet.

TelefonkulturPresenter deg med fullt navnHa smil i stemmen. Husk stemmevolumHvordan bruker du ”kroppsspråk” i en telefonsamtale

I samtalen med en likemann kan man være åpen og ærlig, en trenger ikke å skjerme noen: En snakker med en som forstår hva en sier, som kan se situasjonen fra den andres perspektiv, som selv har vært i noe av den samme situasjonen. Det gir en egen trygghet. � En ”får snakket ut” alt det som har samlet seg

og ”satt seg fast” av tanker og engstelse når det gjelder sykdom og framtid. � En får hørt, følt og kjent på det en selv sier og får

dermed sortert tankene sine. � En hører lettere hva en vil og hva en kan gjøre.

Dermed kommer en seg lettere videre med å akseptere situasjonen, tenke over hvordan en vil ha det – finne egne løsninger.

Like hjelper like26

Aktivt, positivt kroppsspråk. Før du spør - tenk deg om!

Konsentrer deg om telefonsamtalen. Rydd vekk alt uvedkommende

God samtaleEn god samtale kan bestå av en som prater og en som lytter godt. Lytteren kan komme med innspill, stille ”riktige” spørsmål når det er på sin plass. Disse kan bidra til at brukeren finner løsningen selv.

I en god samtale � er brukeren hovedpersonen og fortjener respekt

og toleranse. Likemannen må ikke (mis)bruke samtalen til å fokusere på sine egne historier eller følelser. � avbryter en ikke unødvendig � er det brukeren som bestemmer innholdet � bygger en tillit og bidrar til at den andre øker sin

bevissthet ved å lytte og være positivt innstilt. En skal støtte, oppmuntre og gi håp. � bidrar en med egne erfaringer for å vise den an-

dre at det finnes både veivalg og muligheter. � observerer en ved å se og lytte! Spør brukeren

om du har oppfattet han/henne riktig. � stiller en riktige spørsmål ved å bruke sin erfarings-

kompetanse. En kan bruke ord som ”hva, hvordan, hvorfor, hvem, når, osv” for at den andre skal komme seg videre. En slipper den andre til - og lar den andre få bestemme den videre samtalen.

Innhold i samtalenLyttedelen: Vær tålmodig, lytt og finn ut når / om det passer at du kommer med innspill. Tål stillhet, alle pauser må ikke fylles med ord. La brukeren få ta den tid hun/han trenger på å komme videre. Kroppsspråk: Vis at du lytter og ønsker å ta del i det den andre sier – vis empati, at du ønsker å forstå.

Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sikre at du virkelig har forstått og ikke tolker.

Likemannen skal gi hjelp til å rydde i tankene og følelsene. Gi heller innspill enn råd, dine spørsmål kan bidra til at brukeren finner løsningen selv.

Let etter lyspunktene – gi gjerne ros!

Vektlegg det den andre alt har fått til, det gir styrke. God kommunikasjon: Gi brukeren opplevelsen av å bli sett! Forsøk å se verden med den andres øyne!

Notater


Jeg kan ikke lære deg noe.Alt jeg kan gjøre Er å stille deg spørsmål,Og la deg selv finne svaret.

Sokrates

Å leve med kronisk sykdom innebærer forandring fra det livet en har levd som ”frisk”: � Den fører med seg tap av noe – både fysisk og

psykisk � En bærer med seg følelser, tanker og bånd til en

tidligere livssituasjonSkuffelse og tapsfølelse kan bli resultatet! Nøkkelen til mestring: Tenk positivt! Likemannen kan hjelpe brukeren til å se hva en kan klare å gjøre, få til med en kronisk sykdom! Den erfar-ingen det å leve med sykdommen har gitt deg som likemann, kan bidra til å hjelpe andre videre.

Mestring innebærer opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringerFølelsen av å ha kontroll over eget liv - fra avhen-gighet til selvstendighet. Aktiv og god mestring hjelper en til å tilpasse seg den nye virkeligheten, og til å se forskjellen på: � det en må leve med � det en selv kan være med på å endre

Utgangspunktet for mestringEn er selv eksperten på eget liv – og vet hva som er til eget beste. Likemannen kan hjelpe brukeren til å: � Ta ansvar for livet sitt og styre det i ønsket retning � Selv trekke i trådene, men gjerne motta hjelp og

støtte � Gå fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i

eget liv � Sette ord på behovene

Det handler om å sortere og ha lov til å tenke på seg selv. Likemannen kan være en støtte i arbeidet med å akseptere sykdommen og til å finne frem til brukerens egne ressurser.

Mestring må læres! Det medfører endring av tidligere handlingsmønster. Følelser gir mestring, og er energien/drivkraften i prosessen. Mestring handler om å klare den følelses-messige prosessen, og styre den mot forventninger og mål som passer den nye livssituasjonen. MestringsstrategierDe problemorienterte strategieneLikemannen kan hjelpe brukeren til å gjennomføre noe for å løse de konkrete problemer som sykdommen gir: � Gi nyttige tips basert på egen erfaring � Fortell hvor hjelpen finnes � Orientere om muligheter og rettigheter � Motiver til deltakelse i samtale/selvhjelpsgrupper

der dette finnes

De følelsesmessige strategieneDe følelsesmessige strategiene er som regel ubevisste: � Psykologiske mekanismer forandrer våre følelser

og erkjennelser � Når en er klar over dem, gir de hjelp til å mestre

de vanskelige følelsene som følger en kronisk sykdom og til å leve bedre med dem � Gjennom den ”gode samtalen” kan likemannen

bidra brukeren til å bli klar over egne følelsesmes-sige reaksjoner

Hjelp brukeren til å bearbeide sine følelses-messige reaksjoner � Hjelp brukeren til å ta seg tid til å kjenne på

reaksjoner og følelser og til å stoppe opp ved problemene � Det er en forutsetning for å komme videre at

sorg, krise bearbeides. Det er lov å være sint, trist, frustrert! � Den gode samtalen - god hjelp til mestring. Setter

ord på tanker og følelser. Bidrar til klargjøring av situasjonen og gir hjelp til å komme videre.

Et bedre liv med kronisk sykdom - hjelp til mestring

Like hjelper like28

Hjelp brukeren til å se en ny virkelighet med mestring, til å forme et nytt liv � Det jeg kunne gjøre før, kan jeg ikke gjøre lenger � Det blir viktig å finne noe jeg kan klare

Sett i gang en prosess hos brukeren Hva slags liv ønsker han/hun?

Mobiliser alle positive krefter - la ikke sykdommen styre livet � Ta tak i mulighetene og ikke begrensningene. � Hva kan tilrettelegges – hva slags hjelpemidler?

Tenk utradisjonelt, det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre ting på. Den viktige problemstill-ingen her er: Hva kan fungere godt for meg? � Økonomisk bistand. Offentlige instanser.

Hva er livskvalitet for brukeren? Hva skaper mening i livet � Hva er verdifullt? � Hva får deg til å kjenne tilfredshet? � Hva gir deg muligheten til å ha det bedre?

Hjelp brukeren til å ta tak i det som skal til for at livssituasjonen skal bli så bra som mulig - til å se valgmuligheter � Til å ta tak i eget liv - lage sin egen plan. � Til å ha mål som er gjennomførbare. Langsiktige

mål og realistiske delmål

Likemannen kan lære brukeren til å ta bevisste valg, og til å innse at vi ikke klarer alt. Viktig å ha mål som er gjennomførbare - ellers vil vi lett føle nederlag. Lystbetonte ting øker livskvaliteten! � Hva er mulig for meg i dag? Vær bevisst på egne

grenser. � Kan aktiviteter, livsmønster forandres? � Hvordan unngår jeg å føle meg utslitt og lei?

Det er viktig å oppmuntre brukeren til å delta aktivt sammen med andre � Til å engasjer seg - se framover. � Til å gi livet mening, glede, stolthet, håp…!

Likemannen kan oppmuntre brukere til å informere og kommunisere, til å være åpen om sykdommen overfor pårørende/venner, kolleger/arbeidsgiver.


Notater

Trening frigjør kroppens egne endorfiner og gir mer pågangsmotMotiver brukeren til å delta i treningsaktiviteter: � Trening bidrar til at en klarer å utrette flere ting

en ønsker å gjøre – når flere mål. � Den styrker muskulaturen, kan bidra til mindre

tilstivning og forsinke sykdomsutviklingen. � I tillegg oppnås et sosialt fellesskap og hygge med

andre.

Bruk av humor er et nyttig redskap � Galgenhumor er viktig som ”overlevelsesvåpen” � Humoren slipper til de positive følelsene:• Den løser ting opp - det blir lettere å se de

positive sidene ved tilværelsen - og en kom-mer seg videre.

Fortell brukeren om kursvirksomhet om mestringsstrategier.

(Se eget kapittel om dette i håndbokens del 2)

Hjelp brukeren til å bygge et nettverk - et kontaktnettMotiver til kontakt med lokalforeningen og tilbudene der. Motiver til å skaffe seg oversikt over aktivitetstil-budene som finnes ellers i nærområdet. Et aktivt liv resulterer i et bedre liv.Bruk NRFs hjemmesider: www.revmatiker.no

Forskning viser at god kunnskap om egen sykdom gir positive resultater � Bedre helse - færre sykehusopphold � Mindre fravær fra skole / jobb � Økt livskvalitet - økt tilfredshet � Ansvarliggjøring - motivasjon

Like hjelper like30

DEL 2: Rettigheter og muligheter

DEL 2

Rettigheter og muligheter


Tak 1 Egenandelstak 1 gjeldende fra 2009 er 1 780 kroner.

Egenandelstak 1 gjelder for følgende utgifter � Lege � Psykolog � Poliklinikk � Legemidler � Utstyr på blå resept � Reise

Egenandelstak 1 og 2

Når man har betalt godkjente egenandeler opp til en bestemt sum, får man frikort. Summen kalles egenandelstak.

Foreldre kan legge ved barnas egenandeler på en av foreldrenes kort dersom barna er under 16 år.

Er foreldrene separert eller skilt, kan den av foreldrene som har omsorgen for barnet legge barnets egenan-deler sammen med sine egne. Ved delt omsorg må foreldrene avtale hvem som skal føre barnets egenan-deler på sitt kort. Egenandelskortet er et kvitterings-kort hvor behandleren skal kvittere for hvor mye som er betalt i egenandel. En må selv passe på at det blir kvittert på kortet.

Har man ikke egenandelskort, må man ta vare på alle kvitteringene og sende disse i ettertid til NAV lokalt for vurdering og innfylling i kortet.

Når egenandelstaket er nådd, sendes egenandels-kortet eller kvitteringene til NAV lokalt og en søker om frikort og refusjon av egenandeler.

Like hjelper like32

Tak 2Egenandelstak 2 gjeldende fra januar 2009 er 2 560 kroner.

Egenandelstak 2 gjelder for følgende utgifter � Fysioterapi � Tannbehandling � Rehabiliteringsopphold � Behandlingsreiser til utlandet

Fysioterapi gjelder godkjente egenandeler ved un-dersøkelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen.

Tannbehandling ved sykdommer og tilstander som på-virker tannhelsen (se eget kapittel ”Tannbehandling”). Tannlegene er ikke bundet av de fastsatte takstene som folketrygden gir refusjon for. Selv om man har frikort, må en derfor betale mellomlegget mellom det tannlegen krever og det beløp folketrygden dekker.

Rehabiliteringsopphold gjelder egenandeler ved opphold i godkjente institusjoner (se eget kapittel ”Rehabiliteringsopphold”).

Ved behandlingsreiser til utlandet betaler voksne pasienter egenandel, mens barn og unge får tilbudet gratis. Selv om man har behov for ledsager på reisen, kan man ikke føre opp ledsagerutgiftene på egenan-delskortet. Send kvitteringer til ditt lokale NAV-kontor, og du vil få dekket utgiftene som overstiger egen-andelstak 2.

Egenandeler for reise til alle tjenestene nevnt ovenfor kan føres på egenandelskortet for egenandelstak 1.

Når egenandelstaket er nådd, sendes kvitteringene snarest til NAV lokalt. Frikortet kommer i posten.

Notater


Revmatologisk utredning Det er primærlegen som henviser til time på rev-matologisk avdeling/poliklinikk. Enkelte opplever at legen ikke vil henvise videre. Dette har han ikke anledning til, men revmatologisk avdeling kan avslå å innvilge time dersom de mener at det ikke er grunnlag for ytterligere utredning.

PrioriteringsveilederDet foreligger nå Prioriteringsveileder for de forskjel-lige områder innen spesialisthelsetjenesten. Veileder-en skal være en beslutningsstøtte for de som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksi-mumsfrist for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp». Veilederen er en del av prosjektet ”Riktigere prioriter-inger i spesialisthelsetjenesten”, et samarbeid mellom Helsedirektoratet og de fire regionale helseforetak-ene. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av fagspesialister, brukerrepresentanter og en fastlege. Veilederen ligger på Helsedirektoratets side www.helsedirektoratet.no. Gå til Publikasjoner/Veiledere/Spesialisthelsetjenesten/Revmatologi.

Revmatologiske avdelingerNedenfor er listet revmatologiske avdelinger knyttet til helseforetakene. De fleste avdelingene har både sen-gepost, dagavdeling og poliklinikk, mens andre kun har poliklinisk tilbud og dagavdeling. Noen avdelinger har tilbud om pasientopplæring knyttet til enkelte diagnoser, eller felles for flere diagnoser samtidig.

Helse Sør-Øst:Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmets sykehus, Oslo, www.diakonsyk.noNasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompe-tansesenter (NRRK) er tilknyttet avdelingen.

Revmatologisk avdeling, Martine Hansens Hospital, Bærum, www.mhh.no

Revmatologisk avdeling, Sykehuset Innlandet div. Kongsvinger, www.sykehuset-innlandet.no

Revmatismesykehuset, Lillehammer www.revmatismesykehuset.no

Revmatologisk avdeling, Sykehuset Buskerud, Drammen, www.sykehuset-buskerud.no

Revmatologisk avdeling, Betanien Hospital, Skien www.betanien-hospital.no

Revmatologisk avdeling, Sykehuset Sørlandet, Kristiansand, www.sshf.no

Helse Vest:Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Haugesund, www.hsr.as

Revmatologisk avdeling, Haukeland Universitets- sykehus, Bergen, www.helse-bergen.no

Revmatologisk avdeling, Helse Førde, Førde www.helse-forde.no

Helsetjenester

Like hjelper like34

Revmatolog Adresse Sted Avtale

Frithof J. Bjerkhoel Majorstuehuset, Kirkeveien 64 B Oslo x

Hans Martin Høyeraal Kommunenes Hus Oslo

Hans Petter Vatne Økern Legesenter, Boks 49 Økern Oslo x

Bente Minet Sandvika Reumatologisenter, Rådmann Halmrastvei 9 Sandvika x

Liv Kjustad InVivo Medisinske Senter Sandvika x

Jørn Thoen Rådmann Halmrastvei 18, 5. etg. Sandvika x

Øystein Førre Torvet Legesenter Lillestrøm x

Bjørn Finnanger Idrettsklinikken, H.N. Haugesgt. 7 Fredrikstad x

Henning Jensen Liavegen 7 Beitostølen

Kjell Haavig Nilsen Vikersund Kurbad Vikersund

Ole Gard Knudsrød Skiringssalsgt. 1 A Tønsberg x

Per Blickfeldt Tønsberg med.senter, Kilengt. 18 Tønsberg x

Sturla Svendsen Kongensgt. 30 Kristiansand

Kjell Brekken Tollbodgt. 4 Kristiansand

Halvard Dovland Tollbodgt. 4 Kristiansand x

Kjell Finsnes Haakon VIIs gt. 7 Stavanger x

Roald Omdal Jens Zetlitzgt. 21 Stavanger x

Arild Johannessen Strandgt. 200 Bergen x

Gunnar Wiig Lars Hillesgt. 20 A Bergen x

Tore Rygh Volvat Medisinske senter, Laguneveien 9, Rådal Bergen

Jan Arne Lund Torget Legesenter, Dronningensgt. 45 Narvik x

Helse Midt:Revmatologisk avdeling, Helse-Sunnmøre Ålesund sykehus, www.helse-sunnmore.no

Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim www.stolav.no

Revmatologisk avdeling, Helse-Nord Trøndelag, Levanger, www.hnt.no

Helse Nord:Revmatologisk avdeling, Nordlandssykehuset, Bodø www.nordlandssykehuset.no

Revmatologisk avdeling, UNN, Tromsø www.unn.no(Revmatolog er i tillegg tilknyttet avdelingen ved Har-stad sykehus)

Privatpraktiserende revmatologerMange ønsker time hos privatpraktiserende revma-tolog. Enten fordi henvisning til time på revmatologisk avdeling ikke er imøtekommet, eller fordi ventetiden på slik time oppleves for lang.

Helseforetakene inngår driftsavtale med private spesialister, herunder revmatologer. I tillegg er det noen få revmatologer som driver privatpraksis uten slik avtale.

Hos avtalespesialistene betales egenandel i samsvar med offentlige satser for dette og beløpet føres på kortet for egenandel I. Hos spesialister uten avtale må pasienten betale for konsultasjonen fullt ut og det er ikke anledning til å føre utgiftene på egenandels-kortet. Av nedenstående oversikt over privatprak-tiserende revmatologer fremgår det hvem som har driftsavtale med helseforetaket.

Juli 2009


Notater

PasientreiserFra 1. januar 2010 overtar de regionale helseforetak-ene ansvaret for reiseplanlegging, tilbakebetaling av reiseutgifter og informasjon om pasientreiser fra NAV.

Brukernes rettigheter forblir uendret. Endringene vil kun ha praktiske konsekvenser, og innebærer i hovedsak at kvitteringer og reiseregningsskjema ikke lenger leveres på ditt lokale NAV-kontor, men sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser.

Nødvendige reiseutgifter til og fra offentlig godkjent behandling dekkes som hovedregel etter rimeligste reisemåte . Reiser en uten rekvisisjon må en selv ordne reisen og legge ut for kostnadene. Reiser en

med rekvisisjon tilsier dette at helsemessige årsaker gjør at rutegående transport ikke kan benyttes, og at en derfor trenger rekvisisjon til annen transport. For bestilling av slike reiser er det opprettet et nasjonalt nummer: Pasientreiser telefon 05515.

Nettadressen www.pasientreiser.no gir omfattende informasjon om alle forhold vedr. pasienters reise til/fra offentlige helsetjenester.

Like hjelper like36

Fritt sykehusvalg

PaientrettighetslovenPasientrettighetsloven kom i 2001. Med den fikk pasienter rett til fritt sykehusvalg i Norge. For at det skulle bli mulig for den enkelte pasient å vurdere de ulike behandlingsstedene og sykehusene, opprettet myndighetene en informasjonstjeneste. Denne infor-masjonstjenesten heter Fritt Sykehusvalg Norge. Den består av en internettside www.frittsykehusvalg.no og en pasientrådgivertelefon 800 41 004. Tilgjengelig informasjon for brukerne av tjenesten øker stadig.

Informasjon som gis av www.frittsykehusvalg.no og pasientrådgivertelefonenTjenesten formidler informasjon om ventetid for ulike tjenester eller behandlinger innen blant annet fysisk helse over hele landet. Det vil si hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til å måtte vente på utredning eller undersøkelse, dag-behandling/ poliklinisk behandling eller innleggelse. Forventet ventetid oppgis i uker.

Videre gis informasjon om pasientrettigheter og annen relevant informasjon for pasientenes valg av behandlingssted.

Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke rehabiliterings-opphold utenfor egen helseregion.

Fritt sykehusvalg Norge sin telefontjeneste betjenes av pasientrådgivere i regi av de regionale helsefore-takene.

Pasientrådgiverne tilbyr informasjon om fritt syke-husvalg alle ukedager kl. 08.00 - 15.00. Tjenesten er gratis om du ringer fra fasttelefon, men du må betale mobiltakst når du ringer fra mobiltelefon.

EgenandelerHvis en pasient velger et helseforetak innen egen helseregion, må han betale egenandeler av reiseko-stnaden med inntil 125 kroner hver vei. Egenandelen kan påføres egenadelskortet (tak 1). Velger pasienten et helseforetak utenfor egen helseregion, må han betale 400 kroner hver vei. Egenandelen kan ikke påføres egenadelskortet.

Dersom en pasient derimot henvises til et helsefore-tak utenfor egen helseregion på grunn av manglende behandlingskompetanse i egen helseregion, vil den maksimale egenadelen være 125 kroner hver vei. Egenandelen kan påføres egenandelskortet.

Oppgitte egenandeler gjelder 2009.


Fritt Sykehusvalg Norgewww.frittsykehusvalg.no

800 41 004

Læring og mestring

Medisinsk behandling kan ikke avhjelpe alle helseproblemer. Ved kronisk eller langvarig sykdom er opplæring og mestring av sykdommen minst like viktig! Lov om spesialisthelsetjenesten fastslår at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusenes fire viktigste oppgaver.

Lærings- og mestringssentrePersoner som har fått en kronisk sykdom har behov for å lære mer enn teori for å mestre hverdagen. Erfarne brukere, dvs. pasienter og pårørende som vet hvordan det er å mestre sykdommen i hverdagen, sitter inne med kunnskaper som er viktige for andre som senere har kommet i noe av den samme situasjon. Mulighetene er store for å legge til rette egnete lærings-opplegg når fagfolk og erfarne brukere samarbeider likeverdig om å planlegge og gjennomføre tilbudene.

Dette er ideologien og bakgrunnen for opprettelsen av Lærings- og mestringssentre tilknyttet helsefore-takene rundt om i landet. Dette har ført til et nett-verk av lærings- og mestringssentre som alle bygger på den grunntanke at brukerorganisasjonene og helsepersonell i samarbeid planlegger, gjennomfører og evaluerer ulike læringstilbud for personer som har kronisk sykdom/funksjonshemming, deres familie og venner.

Hva er et lærings- og mestringssenter?Et lærings- og mestringssenter er en tilgjengelig møteplass for personer med kronisk sykdom og/eller funksjonshemming, familie, venner og fagpersonell som jobber med dette.

Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.Læring må ikke forveksles med undervisning. Under-visning gis av andre og kan ikke bli annet enn ett av mange bidrag i læringsprosessen.

Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring er hjelp til å tilpasse seg til den nye virkeligheten, og bli i stand til å se forskjellen på � det du må leve med � og det du selv kan være med på å endre.

Lenker til regionale Lærings- og mestrings-sentreHelse Sør-Øst: www.helse-sorost.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=20&I=34&mids=a23a50a

Helse Vest: Det foreligger ingen samlet oversikt over lærings- og mestringssentrene i regionen.

Helse Midt:www.helse-midt.no/templates/StandardMas-ter____84231.aspx (OBS! 4 stk understreker)

Helse Nord:www.helse-nord.no/laering-og-mestring/catego-ry6704.html

LivsstyrketreningLivsstyrketrening er en type mestringskurs som gis til ulike pasientgrupper med kroniske lidelser, enten i sammensatte grupper, eller i grupper med spesifikke diagnoser, for eksempel revmatikere. Kursene vekt-legger betydningen av å fokusere på ulike livstema (for eksempel glede, sorg, dårlig samvittighet) og res-surser og muligheter som bidrar til at pasienten aktivt kan delta i egen rehabiliteringsprosess.

Like hjelper like38

Kursene ledes av helsepersonell med særskilt kompe-tanse og tilbys ved flere revmatologiske avdelinger og ved lærings- og mestringssentre.

Å leve et friskere liv“Å leve et friskere liv” bygger på en studie ved Stan-ford University. Kursdeltakerne som gjennomgikk programmet, i motsetning til de som ikke deltok, fikk en bedre helseatferd (trening, psykologiske symp-tomer, mestring og kommunikasjon med leger), bedre helsestatus (selvrapportert helse, tretthet, uførhet, sosialt/rolleaktiviteter og helsebekymringer) og hadde færre dager på sykehus.

Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) tilbyr kurset, som har som mål å gi deltakerne et redskap til bedre å kunne mestre problemer i hverdagen som følge av lidelsen/ funksjonshemmingen, og gjennom dette øke sin livskvalitet. Kursene legger vekt på at deltak-erne er sammensatt med ulike funksjonshemminger og er lagt opp som et tillegg til vanlig behandling og sykdomsspesifikk opplæring. Kursene ledes alltid av minst to personer som har gjennomført lederopp-læring - og som har god brukererfaring. Kursene går over 8 uker.

Flere lærings- og mestringssentre tilbyr kurset i sam-arbeid med pasientorganisasjonene. Oversikt over kurstilbudene ”Levet et friskere liv” ligger på web-adressen www.funkis.no.

”Å leve et friskere liv” - nettbasert kursMestringskurset ”Å leve et friskere liv” tilbys også som nettbasert opplæring. Kurset går over 8 uker og deltakere arbeider hjemme hos seg selv. Første uka lærer du hvordan jobbe på nett. Deretter 6 uker med nytt kursmateriell hver mandag. 1 uke ”fri” med tid til ettertanke. Kursets innhold er ellers det samme som ved det ordinære kurset.Nettbasert opplæring er et godt alternativ der andre tilbud ikke er tilgjengelige.

“Kan du - kan jeg”“Kan du - kan jeg” er et mestringskurs utarbeidet av NRF til bruk i organisasjonen. Kurset er en variant av ”Å leve et friskere liv”. Mens sistnevnte retter seg mot kronisk syke uavhengig av diagnose, retter NRFs mestringskurs seg mot revmatikere.


Rehabiliteringsopphold

Regionale helseforetakDe regionale helseforetakene har overtatt driftsan-svaret for rehabiliteringsinstitusjonene.

Rehabiliteringsinstitusjonene er etter omleggingen mer spesialisert og kan gi et mer tverrfaglig tilbud til pasienter med omfattende rehabiliteringsbehov. Dette innebærer at flere rehabiliteringsinstitusjoner som ofte ble benyttet av revmatikere, ikke lenger har tilbud til denne gruppen.

Den nye ordningen medfører at henvisninger til opphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner skal vurderes av legespesialist på lik linje med andre henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Dessverre har dette medført at revmatikere som tidligere har hatt regelmessige rehabiliteringsopp-hold, nå får avslag på søknad om opphold.

EgenandelDet er sentralt vedtatt satser for opphold i rehabiliter-ingsinstitusjon. For tiden (2009) er denne 123 kroner pr. døgn. Kostnaden føres på egenandelskort 2.

ReiseutgifterReise dekkes til alle institusjoner innenfor egen helseregion, med unntak av egenandel - for tiden (2009) 125 kroner. Egenandelen føres på egenandels-kort 1. Utgifter til ledsager dekkes når det er nød-vendig på grunn av pasientens helsetilstand. Hvis du ikke kan få tilbud om rehabilitering innenfor din helseregion, kan du få dekket reise til rehabili-teringsinstitusjon med relevant tilbud i annen helse-region og betale vanlig egenandel.

Hvis du selv velger å reise til en rehabiliteringsinsti-tusjon som din helseregion ikke har avtale med, må du selv organisere transporten og betale kostnadene. Du kan i etterkant henvende deg til ditt lokale NAV-kontor og få refundert beløpet det ville kostet å reise til nærmeste institusjon i egen helseregion.

Hvordan søke rehabiliteringsoppholdDet er fastlege eller legespesialist som søker om behandlingsopphold. Det er viktig at behovet for re-habilitering kommer frem av søknaden, sammen med pasientens målsetting for oppholdet.

Valg av institusjon er avhengig av diagnose eller problemstilling, men det er allikevel anledning til å fremme spesielle ønsker om behandlingssted.

Fritt sykehusvalg gjelder også for opphold i rehabili-teringsinstitusjon.

Med unntak av tidligere Helse Øst, hvor det er opp-rettet en sentral enhet for rehabilitering, skal søknad om rehabiliteringsopphold rettes direkte til aktuell institusjon.

Nedenstående nettsteder gir oversikt over behan-dlingssteder og tilbud/pasientkategorier.

Helse Sør-Øst: For tidligere Helse Øst: Sentral enhet Rehabilitering (SER) www.rehabinfo.no For tidligere Helse Sør: www.rehabs.no

Helse Vest:www.helse-vest.no ellerwww.helse-vest.no/sw9215.asp

Helse Midt:www.helse-midt.no ellerwww.helse-midt.no/templates/StandardMas-ter____84220.aspx (OBS! 4 stk understrek)

Helse Nord:www.helse-nord.no ellerwww.helse-nord.no/rehabilitering/category18272.html

Like hjelper like40

Notater

Landsdekkende rehabiliteringsinstitusjonerBeitostølen Helsesportssenter www.bhss.no og Valnesfjord Helsesportssenter www.vhss.noer landsdekkende institusjoner for spesialisert rehabilitering. Begge gir tilbud til revmatikere.

Valnesfjord har et spesielt ansvar for pasienter fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, Beitostølen for den resterende del av landet. Dette er allikevel ikke til hinder for at pasienter kan søke den institusjon de helst ønsker opphold ved.

Det er legen som søker om opphold på vegne av pasientene.

Opphold ved nevnte institusjoner dekkes som ved vanlig sykehusopphold og det er ingen egenandel for brukerne forbundet med oppholdet eller reisen.


Klimabehandling

Statlige behandlingsreiserHelsedirektoratet gir tilbud om statlige behandlingsrei-ser til utlandet for revmatikere. Rikshospitalet admin-istrerer ordningen. Tilbudet gjelder for revmatikere med betennelsesaktige revmatiske leddsykdommer, de mest vanlige er leddgikt, Bekhterevs og psoriasis artritt. Kun pasienter med sikre diagnoser vil komme i betraktning. I tillegg må det dokumenteres at man har et reelt medisinsk behov for fysikalsk behandling.

Søkere til voksenprogrammet må være fylt 20 år i ønsket behandlingsår. Yngre søkere henvises til ung-domsgruppene.

Det er ingen øvre aldersgrense for å søke på behand-lingsreise, men ved høy alder vil det bli lagt ekstra stor vekt på hjertestatus, egnethet etc. Tilbudet krever at man er selvhjulpen. Dette innebærer at man ikke har behov for assistanse til personlig hygiene, forflytning eller ved måltider. Man må også ha fysiske forutset-ninger til å gjennomføre daglig trening og behandling i varmt klima.

Søknad og fristerMan søker gjennom sin fastlege, eventuelt gjennom revmatolog. Søknadsskjemaet er todelt. Den ene delen fylles ut av søker. Den andre delen fylles ut av lege. Med søknaden må det følge legeerklæring fra revmatolog. Erklæringen må ikke være eldre enn fem år. Legeerklæring vedrørende Bekhterevpasienter kan være eldre.

Ved eventuell annen sykdom som har krevd sykehus-innleggelse de senere år, er det ønskelig med vedlagt epikrise.

Søknadsfristen er 1. februar for behandlingsreiser i andre halvår og 1. oktober for reiser i første halvår.Reisene har en varighet på 4 uker og behandlings-steder for revmatikere som staten nå (2009) har avtale med er bl.a. Balcova i Tyrkia og Igalo i Monte-negro. I tillegg sendes grupper av revmatikere med større behov for tilrettelegging til Reuma Sol i Spania.

Kostnader/egenandelerEgenandelen i 2009 er kr 102,- pr dag (dvs kr 2 856,- for fire uker) og betales i etterkant av behandlingsrei-sen. Reiseutgifter innenlands til/fra nærmeste fly-plass, togstasjon og lignende, samt eventuelle utgifter til overnatting skal påføres egenandelskort 1.

Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer for betalte egenandeler, samt innvilget reisebrev. Dette er doku-mentasjonen som gis/sendes til NAV for påføring på egenandelskortene. Egenandelen for behandlingsreis-en skal på egenandelskort 2, mens de øvrige utgiftene føres på egenandelskort 1.

Like hjelper like42

Tilslutningsreise med flyRikshospitalet samarbeider med et reisebyrå som er ansvarlig for flytransporten til bestemmelsesstedet. Reisebyrået har avtale med alle flyselskap i Norge om tilslutningsreise og bagasjevekt 30 kg. Ved innsjek-king vil skrankepersonalet se dette og derved fravike bestemmelsen om maks. 20 kilo bagasje på innen-landsreiser.

Egenfinansierte behandlingsreiser til utlandet med rekvisisjon hos norsk fysioterapeutFolketrygden gir støtte til fysioterapi i utlandet, men kun ved godkjente institusjoner, dvs. at instituttet skal være eiet og drevet av norske organisasjoner eller fysioterapeuter.

Navn Adresse Telefon

Baan Sabaijai Pattaya, Thailand (+66) 38 36 46 06

Canaria Rehab Puerto Rico, Gran CanariaE-post: [email protected]

(+34) 928 360 868

Canaria Tour-Mogan Gran Canaria 901 10 403

Casas Heddy Lanzarote 33 39 88 88

Dagny Mahlers klinikk, Puerto del Carmen, Lanzarote (+34) 609 065 199

Dead Sea Cinic/Vito Helse Dødehavet 51 51 69 84

Det Norske Helsesenter Valle Marina, Gran Canaria Helsereiser 22 79 92 00

Det Skandinaviske Fysikalske Institutt Puerto Rico, Gran CanariaE-post: [email protected]

69 83 64 80

FysioAkos Kristiansen Spania (+34) 966 865 686

Fysioterapeut Maya Barr Tiaz, Lanzarote

Gran Fysio Terapisenter Arguineguin, Gran Canaria (+34) 6592 483 69951 37 345

Jordal fysioterapi Costa Blanca, Spania (+34) 620 660 884

Physiotherapy and osteopathy clinic S.L. v/Klaus Hefte

Torrevieja, Spania (+34) 966 730 153

Reuma-Sol Costa Blanca, Spania Helsereiser 22 79 72 00

Salute e Benessere a la Cavetta Trevignano Romano, Italiae-post: [email protected]

35 96 02 41971 78 514

Scandinavian Rehab Center AS Antalya, Tyrkia 22 71 36 91

Skandinavisk fysioterapi Fuengirola, Spania (+34) 952 476 504

Solgården Costa Blanca, Spania 22 42 78 60

Vargas fysikalske ved Institutt Igalo, Montenegro (+38) 188 658 111

Aas fysikalske Institutt Alicante, Spania

Her er de instituttene som omfattes av ordningen pr. august 2009


For å få dekket kostnadene til fysikalsk behandling i utlandet, er det en forutsetning at rekvisisjonen fra lege er godkjent i forkant av NAV Helse-forvaltnings-kontor i det fylket der pasienten er hjemmehørende. Rekvisisjonen må sendes NAV Helseforvaltning i god tid før avreise, da det må påregnes en behandlingstid på opptil 4 uker.

Det gis maksimalt støtte til 24 behandlinger pr. opp-hold. Institusjonene står fritt til å kreve eventuell egenandel fra brukerne i tillegg til den offentlige støt-ten. Vanligvis betales et engangsbeløp på 40-50 euro til drift og administrasjon.

Folketrygden gir refusjon på fysikalsk behandling i utlandet ved opphold av inntil 6 måneders varighet. Reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med fysio-terapi i utlandet, dekkes ikke. Det er mulig å føre opp slike utgifter som særfradrag i forbindelse med

Notater

selvangivelsen, men erfaringsmessig er det vanskelig å få godkjent slike utgifter (se kapitlet om skatt og særfradrag). Administrasjonsgebyret kan føres opp som særfradrag.

Egenfinansierte behandlingsreiser til utlandet uten rekvisisjonMange revmatikere har funnet gode behandlings- alternativer/kursteder ulike steder i utlandet, blant annet i Østerrike, Romania, Polen, Tyrkia og i de baltiske statene. Behandlingssteder som ikke er drevet/eiet av norske fysioterapeuter, gir ikke rett til gratis fysikalsk behandling. Reise- og oppholdsutgifter dekkes følgelig heller ikke av NAV. Også slike utgifter kan en forsøke å føre opp som særfradrag på selvangi-velsen, selv om muligheten for å få dette innvilget, er tvilsom.

Like hjelper like44

Langtidsopphold i utlandet

I dette kapittelet gis det kun en kort omtale. For ytter-ligere informasjon henvises det til NAVs nettsider som har svært god informasjon om temaet:http://www.nav.no/page?id=805312605

RettigheterVed opphold i utlandet har en ikke automatisk de samme rettighetene i folketrygden som når en er i Norge. Det er derfor viktig at hver enkelt undersøker hva som gjelder i sitt tilfelle. Mange skatter av sin pensjon og eventuelt andre inntekter til Norge. Selv om det betales trygdeavgift sammen med skatten, innebærer ikke det automatisk medlemskap i folke-trygden.

Rettighetene endrer seg under opphold i utlandet. Er oppholdet av mer enn 12 måneders varighet, opp-hører medlemskapet i folketrygden og rettighetene som er knyttet opp mot dette. Hvis du blir syk og er medlem i folketrygden har du rett til dekning etter reglene i oppholdslandet når du er i et EØS-land eller Sveits. Retten dokumenterer du med helsetrygdkortet.

HelsetrygdekortEt Europeisk Helsetrygdekort dokumenterer rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere. Behandling hos privat lege eller privat sykehus får du bare dekket hvis trygdeordningen i det landet du er i betaler for slik behandling.Det betales egenandeler ut i fra reglene i landet en oppholder seg. Vær oppmerksom på at egenandelene ikke kan føres på egenandelskortet.

Opphold i varmere strøk er til god hjelp for de fleste revmatikere. Mange tar konsekvensen av dette og oppholder seg over lengre tid i land hvor de føler klima har god effekt på sykdommen. Noen velger å reise ut som alders- eller uførepensjonister, yngre revmatikere legger sine studier til varmere land og noen tar et ”friår” i varmen. I slik sammenheng er det viktig å være oppmerksom på regelverket som styrer retten til helsetjenester og til ytelser fra folketrygden.


Helsetrygdekort kan bestilles på følgende måter: � På Nav.no � På HELFO Servicesenter tlf. 815 70 030 � Send en sms til 26626 med tekst: kort

(mellomrom) fødselsnummer (mellomrom)

Biologiske medisiner for nordmenn i utlandetDet er også viktig å være oppmerksom på at ikke alle medikamenter eller behandlingsmetoder som foreskrives i Norge, er tilgjengelige i alle andre land.Nordmenn som har fått innvilget biologisk medisin fra sitt helseforetak og deretter flytter til utlandet for en lengre periode, må være oppmerksomme på at de sannsynligvis vil stå overfor et problem. HELFO (Helseøkonomiforvaltningen i NAV) anbefaler at pasienten på forhånd undersøker om det er mulig å få aktuell medisin på det offentlige sykehuset der vedkommende skal bo. I så tilfelle kan pasienten benytte det europeiske helsetrygdkortet. Egenandel må pasienten dekke selv.

Noen pasienter har fått med seg medisindoser fra eget helseforetak når de skal ha opphold på eksem-pelvis Reuma-Sol, men dette må også avklares på forhånd.

Vi kjenner også til et konkret tilfelle hvor fastlegen, i samarbeid med sykehuset, kontaktet et sykehus i ut-landet for å få bekreftet om behandlende lege der var tilstrekkelig godt kjent med et navngitt biologisk

medikament og infusjonsbehandling. Da legens undersøkelser ga positivt svar, fikk pasienten med seg medisindoser og nødvendig utstyr fra sykehuset i Norge, slik at hun kunne få behandling under opphol-det i utlandet. Pasienten slapp derved den lange og dyre reisen hjem for å få behandling.

Vår erfaring er dessverre at helseforetakene vegrer seg for å sende medisindoser med pasienten til utlandet, og at alternativet for pasienten da er å reise hjem jevnlig for å få sin medisindose.

Norsk Revmatikerforbund arbeider med saken. Vi råder derfor revmatikere i denne situasjonen til å kontakte oss for informasjon om hvor saken står på aktuelt tidspunkt.

StudenterFor studenter i utlandet er det eget regelverk, avhengig av om studiet er finansiert med støtte fra Lånekassen, heltid eller deltid, grunnskole eller høyere studier, osv. Når deg gjelder videreføring av igangsatt behandling med biologiske medisiner, vil også studenter møte problemene som er omtalt i eget avsnitt ovenfor.

Notater

Like hjelper like46

FolketrygdenFolketrygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. En forutsetning er at fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen. Pasientene betaler egenandel, varierende ut i fra type behandling. Egenandel for fysioterapi går inn under egenandel tak 2. Se eget kapittel ”Egenandeler”.

Hovedregelen er at pasienten må være henvist fra lege. En henvisning gjelder for 24 behandlinger. Er det behov for flere behandlinger, må man ha ny henvis-ning fra lege.

Fritak for egenandelPasienter med visse diagnoser er fritatt for egenan-deler. Følgende revmatiske diagnoser gir rett til fysikalsk behandling uten egenandel og uten begrens-ning i antall behandlinger:

1. Kronisk artritt i flere ledd � Rheumatoid artritt � Bekhterevs sykdom (Lidelsen med være påvist

ved røntgen eller av spesialist) � Reiters sykdom � Psoriasisartritt � Yersinaartritt � Annen kronisk inflammatorisk/infektiøs eller im-

munologisk artritt

2. Degenerative leddlidelser(Må være klinisk eller røntgenologisk påvist) � Artrose i større vektbærende ledd (hofte, kne, ankel) � Artrose i skulderledd

Fysikalsk behandling og andre manuelle behandlingsformer

3. Bindevevslidelser � SLE/LED (Lupus) � Sklerodermi � Polymyositt/Dermatomyositt � Polyartritis nodosa og andre utbredte nekrotiser-

ende vaskulitter � Marfans syndrom � Ehler-Danlos syndrom

For at pasienten skal får de rettigheter han/hun har krav på er det viktig at diagnoser og funn fylles ut fullstendig og korrekt på henvisningen fra legen. Dersom dette ikke er tilfelle vil pasienten måtte betale egenandel for behandlingen.

EksempelArtrose: her skal det påføres henvisning fra legen at artrosen er klinisk eller røntgenologisk påvist.

Vær oppmerksom på at en ved behandling hos fysio-terapeut uten driftsavtale med kommunen må betale behandlingen fullt ut.

Ved opphold i utlandet kan en få dekket fysikalsk behandling fullt ut. Mer om dette kan du lese under kapittelet ”Klimabehandling”.

Manuell terapiManuell terapi utøves av fysioterapeuter med tilleggsutdanning og utøverne kalles manuelltera-peuter. Manuellterapeuter har eksamen fra klinisk masterstudium i manuellterapi eller tilsvarende.

Det er offentlig fastsatte takster for behandling hos manuellterapeut. De aller fleste har offentlig avtale og pasientene betaler ordinær egenandel. Egenandelen føres på Egenandelskort 2.


Manuellterapeut kan henvise til røntgen/CT/MR og fysioterapi. Manuellterapeuten kan sykemelde i inntil 12 uker.

Det kreves ikke henvisning fra lege, og pasienten kan henvende seg direkte til manuellterapeut og avtale time.

KiropraktikkKiropraktikk betyr å utføre med hånd. En kiropraktor forebygger, diagnostiserer og behandler feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Metoden har som hovedmål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Kiropraktoren har et flerårig studium i utlandet bak seg og offentlig autorisasjon som helsepersonell.

Det gis offentlig stønad til undersøkelse og behandling hos kiropraktor med kr. 110 for første behandling og kr. 55 pr. behandling for inntil fjorten behandlinger pr. år. Stønaden gis uavhengig om pasienten oppsøker kiropraktor direkte eller etter henvisning fra lege.

Kiropraktorene fastsetter selv pris på sine tjenester og stønaden vil normalt bare dekke en mindre del av kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes ikke av frikortordningen, men reiseutgiftene kan føres på Egenandelskort I.

Kiropraktor kan henvise til røntgen/CT/MR og fysio-terapi. Kiropraktor kan sykemelde i inntil 12 uker.

OsteopatiOsteopati er et relativt nytt behandlingstilbud i Norge, med røtter i USA. Osteopati øker kroppens evne til å helbrede seg selv gjennom fysisk behandling av hele kroppen ved smerter og plager. Osteopati er forebyggende og virker som akutt og rehabiliterende behandling.

Osteopati fokuserer på sammenhenger i hele kroppen for å finne årsaken til smerten, som ofte kan være et annet sted enn der smerten oppleves.

Tidligere bygget osteopati på grunnutdanning som fysioterapeut, noe som gjelder de fleste av dagens (2009) osteopater. Det er nå opprettet et 5-årig full-tidsstudium i osteopati.

Osteopaten har ennå ikke oppnådd offentlig autor-isasjon som helsepersonell og det er ingen refusjon for behandlingskostnaden eller anledning til å føre denne eller reiseutgiftene på egenandelskortet.Osteopaten fastsetter sitt eget honorar.

Like hjelper like48

NaprapatiNaprapaten benytter manuelle metoder ved behand-ling av muskler og ledd for å oppnå bedre funksjon og bevegelighet for hele kroppen. Denne helhetstenk-ningen, hvor ortopedisk manuell medisin kombineres med en spesifikk kunnskap om kroppens oppbygging via muskler, skjelett, ledd og nervesystem ligger til grunn for naprapatien.

Naprapati omfatter å forebygge, utrede og behandle funksjonsforstyrrelser og smertetilstand i bevegelses- og støtteapparatet.

Naprapaten har gjennomgått et 4-årig fulltidsstudium.Naprapaten har ennå ikke oppnådd offentlig autori-sasjon som helsepersonell og det er ingen refusjon for behandlingskostnaden eller anledning til å føre denne eller reiseutgiftene på egenandelskortet.

Naprapaten fastsetter sitt eget honorar.

Notater


NIFABNIFAB, (Norsk informasjonssenter for alternativ behandling) er et offentlig informasjonssenter for den som søker informasjon om alternativ behandling. NIFABs mål er å beskrive området alternativ behand-ling og gi kvalitetssikret, forsknings- og erfaringsbasert informasjon. Målgrupper er brukere av alternativ be-handling, helsepersonell og andre som søker infor-masjon om fagfeltet.

NIFABs oppgave er å gi nøytral informasjon om alternativ behandling. De ulike behandlingsformene beskrives uten å ta stilling til hva som er ”rett” eller ”galt” og de verken anbefaler eller fraråder folk å bruke ulike former for alternativ behandling. I stedet gis informasjon som beskriver mange ulike aspekter ved alternativ behandling som kan være viktige for brukerne. Momenter som omhandler pasientsikker-het og mulige bivirkninger blir vektlagt.

Privatpersoner kan henvende seg direkte til NIFAB, for å få hjelp til å ta gode valg i forhold til egen helse. Formålet er å gi et verktøy for å stille kritiske spørsmål når en vurderer bruk av alternativ behandling.

Postadresse:Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)NAFKAM, Det Medisinske FakultetUniversitetet i Tromsø9037 Tromsø

Alternativ behandling

En likemann får mange henvendelser og spørsmål om alternativ behandling. Det er svært vanskelig å gi råd i slik sammenheng. Det finnes rundt 200 ulike former for alternativ behandling i Norge og det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av behandlingstilbud. Vi anbefaler derfor at likemannen ikke går inn i rådgivingsvirksomhet om alternative behandlingsformer, men i stedet gir orientering om NIFAB og tilbudene de kan gi.

Besøksadresse:Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behand-ling (NIFAB)Forskningsparken 1, Sykehusveien 23, 9037 Tromsø

Telefon: 77 64 91 90Faks: 77 64 91 91E-post: [email protected]

NIFAB har svært gode hjemmesider med bred infor-masjon om alternativ behandling www.nifab.no

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fullfinan-sierer NIFAB som er tilknyttet Nasjonalt forsknings-senter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø.

NAFKAMNAFKAM (Nasjonalt forskningssenter for alternativ og komplementær medisin) stimulerer til, utfører og koordinerer norsk forskning innen komplementær og alternativ medisin. Senteret skal vektlegge fler-faglig forskning. I tillegg jobber senteret innen feltene undervisning, rådgivning, internasjonalt/nasjonalt samarbeid og informasjon.

Register for eksepsjonelle sykdomsforløpNAFKAM driver et register for eksepsjonelle sykdoms-forløp (RESF) der historier fra personer som har opp-levd et uvanlig sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling blir registrert.

Like hjelper like50

Kommer du som likemann i kontakt med personer som mener de selv eller nære pårørende har oppnådd uvanlige behandlingsresultater etter bruk av alternativ behandling, vil vi be om at du oppfordrer vedkom-mende til å ta kontakt med NAFKAM. Det samme gjelder dersom vedkommende har opplevd forverring av sykdomstilstanden etter alternativ behandling.Det forutsettes at vedkommende hadde en medisinsk diagnose før oppstart av den alternative behandlingen.

Notater


Har du en historie som kan være aktuell for registeret?Kontakt NAFKAM på: Telefon 77 64 66 50E-post: [email protected]

Eller du kan gå til RESF’s nettregistrering via hjemmesiden www.nafkam.no

Behandlingsdager

I 2008 ble det innført adgang til sykemelding for behandlingsdager. Når en person er under behandling og behandlingen er årsaken til at han ikke kan arbeide den dagen, kan han ha rett til sykepenger for enkelt-stående behandlingsdager.

Behandlingsdagene teller enkeltvis og belaster ikke sykepengeåret i samme grad som ved gradert sykemelding. Ved gradert sykemelding regnes det en fraværsuke, enten sykemeldingen er 100 % eller 10 %.

For å unngå at sykepengeperioden løper som ved en gradert sykmelding, kan personen sykmeldes 100 % på de enkeltdagene behandlingen gis.

Hvis for eksempel en pasient skal ha behandling en dag per uke i 14 uker, og sykmeldes 20 % = 1 dag i tiden behandlingen pågår, forbrukes 14 uker av sykepengeåret. Hvis vedkommende derimot sykmeldes på enkeltdager, forbrukes kun 14 dager.

Den som sykemelder fyller ut antall behandlingsdager og behandlingsperiode i sykemeldingsskjemaet.

Vær oppmerksom på at kiropraktorer og manuelltera-peuter har rett til å sykemelde i inntil 8 til 12 uker.

Unntak fra arbeidsgiverperioden

Unntak fra arbeidsgiverperiodenved langvarig eller kronisk sykdomDersom en arbeidstakers helsetilstand medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidsgiver få unntak for dekning av sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ordningen gjelder arbeidstakere med langvarige eller kroniske sykdommer, eller sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær. Ingen spesielle diag-noser gir rett til unntaksordningen, men dokumenta-sjon som viser at det er risiko for spesielt stort samlet sykefravær.

Hvis NAV ikke allerede har tilstrekkelige opplysninger om arbeidstakerens helsetilstand, kan det være aktuelt

med ny legeundersøkelse. Utgiftene til undersøkelse vil i så fall bli dekket av NAV. Hensikten med ordningen er å redusere arbeidsgivers utgifter slik at personer med slike helseproblemer ikke skal møte unødig store problemer på arbeidsmarkedet.

Søknad og igangsettingArbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren kan søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeids-giverperioden. Det er utarbeidet egen søknadsblan-kett. Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dagen søknaden ble mottatt. Arbeidsgiveren skal fortsatt utbetale sykepengene i arbeidsgiverperi-oden, men vil få refusjon fra NAV.

Like hjelper like52

Notater


Medisiner

Som likemann er det ikke din oppgave å gi informasjon om medisiner eller om medisinbruk! Dette er en oppgave som skal ivaretas av fagpersonell og ikke av likemenn. En viktig oppgave for likemannen kan likevel være å gi opplys-ning og råd om hvor tilgang til slik informasjon kan finnes.

Pasientinformasjon om legemidlerNorsk Revmatikerforbund er med i et nasjonalt sam-arbeid med Norsk Revmatologisk forening, Norske Sykehusfarmasøyters foreninger og Norsk Psoriasis-forbund vedr. utvikling av pasientinformasjon om legemidler som benyttes ved behandlingen av revma-tiske sykdommer.

Informasjonen er utarbeidet for ”pasienter” og skre-vet på en måte som er forståelig for den som ikke har medisinsk bakgrunn. Informasjonen er tilgjengelig på nett, via nettsiden til Norsk Revmatologisk forening.

Du kommer enklest til siden ved å gå via våre nett-sider www.revmatiker.no. Gå inn på Plager i muskler og ledd/Behandling/Medisiner/Norsk Revmatologisk Forening. Legemidlene er listet alfabetisk i søkefeltet til venstre på siden. Ved å klikke på aktuelt medika-ment, kommer informasjonsarket om medikamentet opp. Utskriftsvennlig versjon får du opp ved å klikke tegnet for dette øverst til høyre.

Det er også mulig å be lege eller apotek om å skrive ut informasjonsark. Det anbefales at informasjonsarket gjennomgås sammen med behandlende lege.

Apotekenes rådgivingstjenesteAlle apotek gir informasjon og råd om medisiner og bruken av disse. Det er anledning til å avtale tid for en personlig samtale med apotekets farmasøyt, hvor de spørsmål den enkelte måtte ha, kan drøftes.

Medisiner på ”blå resept”I 2008 ble det innført en ny ”blåreseptforskrift”. Det gamle regelverket var vanskelig for legen å finne frem i. Dette førte til at ikke alle pasienter fikk medisin på blå resept når de hadde rett til det, mens andre fikk urettmessig utskrevet medisin på blå resept. Nyord-ningen innebærer at det er laget en refusjonsliste - en oversikt over medisiner som er på blå resept, og om sykdommen gir dekning av medisinutgiftene.

Legemidler som benyttes ved behandling av kroniske, sterke smerter og som tidligere ble søkt dekket gjen-nom den såkalte ”bidragsordningen” (§10A), er etter nyordningen overført til refusjonslisten.

Nyordningen kan medføre at enkelte ikke lenger får medisin på blå resept. I slike tilfelle er det viktig at legen vurderer om det finnes en annen medisin på blå resept som kan brukes. Dersom det ikke er aktuelt å

Like hjelper like54

bytte medisin, er det mulig for legen å søke individu-elt om blå resept.

OppbevaringEnkelte legemidler – eks. biologiske – krever kald oppbevaring, noe som kan være vanskelig på reise. Vi anbefaler at den enkelte tar opp spørsmålet med behandlende lege eller med apoteket ved behov og forholder seg til de anbefalinger som blir gitt.

På reisePå reise anbefales det å ha med en oversikt over alle medikamenter en benytter, reseptbelagte og ikke-reseptbelagte. Når man har med seg reseptpliktige legemidler til sitt personlige bruk på reiser til utlandet, bør en alltid være forberedt på å kunne dokumen-tere at man er den rettmessige eier av legemidlene. Ved passering av den norske grense vil for eksempel legeerklæring, kopi av resept eller originalemballasjen fra det norske apoteket kunne tjene som dokumenta-sjon på eierskapet. Legemidler bør som hovedregel oppbevares i originalemballasjen fra produsenten.

På flyEr det behov for å ha med flytende medisiner om bord i flyet, må det medbringes dokumentasjon fra lege. Disse kommer i tillegg til begrensningene på 100 ml (1 dl) flytende væske.

AttestasjonAlle bør ha med Schengen-attest som dokumentasjon på nødvendig bruk av legemiddel på reise/opphold i utlandet. Alle landets apotek utsteder Schengen-attester og kan gi informasjon om hvilke medikamenter som krever attest. Attesten utstedes med inntil 30 dagers gyldighet. Dette innebærer at du kan ha med deg nødvendige narkotikaklassifiserte legemidler i en mengde tilsvarende inntil 30 dagers forbruk.

World Medical CardWorld Medical Card er et trygghetskonsept som gjør det mulig for deg å ha personlig og medisinsk infor-masjon tilgjengelig uansett hvor du er. Kortet er per-sonlig og gir informasjon om diagnoser og medisiner på et internasjonalt, medisinsk språk.

Pasientkort fra World Medical Center kan være nyt-tig såvel i hverdagen som på reiser i inn- og utland. I mange tilfeller kan riktig og rask tilgjengelig informa-sjon være avgjørende for at helsepersonell kan gi deg best og raskest mulig behandling. Hva skjer hvis du er bevisstløs? Hvem er dine pårørende? Bruker du medikamenter? Hva heter dine allergier på et fremmed språk?

All medisinsk informasjon blir kodet i henhold til internasjonal standard fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

NRFs medlemmer får kortet til rabattert pris kr. 250,- for 2 år.

Bruk av naturpreparater og alternative medisinerDet kan være forbundet med alvorlige konsekvenser å slutte med legemidler uten at dette skjer i samråd med behandlende lege. Det er også viktig å være oppmerksomme på at kombinasjonen legemidler/naturpreparater kan gi uønskede og til dels alvorlige resultater.

Den som velger/ønsker å bruke medikamenter som ikke er foreskrevet av lege, bør alltid informere be-handlende lege om dette.


Revmatiske sykdommer rammer langt flere kvinner enn menn. Ofte blir kvinner rammet i den alderen de kan få barn. Unge kvinner med revmatisk sykdom føler seg ofte usikre på hvordan svangerskapet vil virke inn på sykdommen, om sykdommen vil vanskeliggjøre fødselen og ikke minst stellet av barnet. Fedre med en revmatisk sykdom kan også ha mange spørsmål og tanker om hvordan de kan fylle farsrollen med de begrensninger sykdommen setter.

InformasjonOfte er det vanskelig å få tilstrekkelig informasjon fra vanlig helsepersonell. Få eksperter har spe-sialkunnskap om hvordan svangerskap og fødsel virker på revmatisk sykdom og om hvordan kvinnelige kjønnshormoner virker inn på slike sykdommer. Enda mindre vet helsepersonell flest om hvordan revma-tiske mødre og fedre skal klare å ta seg av spedbarn og småbarn.

Senter for mødre med revmatisk sykdomSenter for mødre med revmatisk sykdom er tilknyttet St. Olavs hospital i Trondheim og er et kompetanse-senter med fokus på revmatisk sykdom, svangerskap og småbarnstid. Hit kan pasienter, pårørende og helsepersonell henvende seg for råd og veiledning.

Hva gir senteret informasjon om?Informasjon og veiledning som senteret gir er i hoved-sak knyttet til følgende: � Hva bør kvinner med revmatisk sykdom vite før/

etter svangerskap? � Bruk av medikamenter ved behandling av rev-

matiske sykdommer under svangerskap og ved amming. � Praktiske løsninger for den revmatiske småbarns-

moren eller faren. � Råd med henblikk på familieplanlegging.

Hvem kan henvende seg til senteret?Senteret er først og fremst beregnet for pasienter. Kvinner med revmatisk sykdom, som enten planlegger et svangerskap eller er blitt gravide, kan henvende seg til senteret med sine spørsmål per telefon, skriftlig eller per e-post. Fedre kan også henvende seg om utfordringer og spørsmål knyttet til det å bli far med revmatisk sykdom. Videre tar senteret i mot hen-vendelser fra alle kategorier helsepersonell fra hele landet.

Senter for mødre med revmatisk sykdomSt. Olavs Hospital HF7006 Trondheim Telefon: 73 86 79 90Telefaks: 73 86 76 98E-post til sykepleier: [email protected]

NRFs tilbud om samtalegrupperFlere fylkeslag har tilbud om samtalegrupper for kvinner med en revmatisk sykdom som planlegger svangerskap, er gravide eller i småbarnsfasen.

Gruppene er en del av likemannstilbudet og ledes av en erfaren likemann som selv har gjennomgått svangerskap og fødsel. Fylkeskontorene/fylkesveiled-erne vil kunne gi informasjon om tilbudene i det enkelte fylke.

Svangerskap, fødsel og småbarnsforeldre

Like hjelper like56

Notater


Like hjelper like58

Revmatisme og kosthold

Mange likemenn får spørsmål om kosthold og dietter. Det beste råd en kan gi er at den enkelte lærer å kjenne på egen kropp den eventuelle virkning enkelte matvarer kan ha!

Mange revmatikere har forsøkt å endre kosthold, noen med godt resultat, andre uten å oppleve virkning. Det er vanskelig for oss å gi tilrådinger ut over hva fagper-soner på området (dietetikere/ernæringsfysiologer) har formidlet.

Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold, og det er ikke så vanskelig som mange tror.

Utgangspunktet for revmatikere er et godt sammen-satt kosthold. Revmatikere har økt behov for visse næringsstoffer på grunn av en kronisk betennelses-tilstand i kroppen. Betennelse gjør nemlig at en bruker mer av noen næringsstoffer. Det anbefales derfor ekstra vekt på omega 3 fettsyrer (fiskeoljer) og anti-oksidanter (frukt og grønnsaker).

Revmatikere bør prøve å opprettholde en normal kroppsvekt. Ved overvekt blir leddene overbelastet, og man opplever mer smerte. Er man for tynn vil kroppen ha mindre motstandskraft mot infeksjoner, og man blir lettere syk.

Mange pasienter rapporterer mindre smerter når de kutter ut visse matvarer, og forsøk med diett, vegetar-kost og faste har vist seg å være effektfullt. Det er likevel viktig å understreke at ikke alle merker bedring, og at dietterapi i de fleste tilfeller bør kombineres med tradisjonell medisinering.

Det er viktig at behandlende lege blir orientert før om-legging/endring av kosthold, slik at han kan følge med på den eventuelle effekt - positiv eller negativ - dette kan medføre.

Pasienter med en betennelsesaktig revmatisk sykdom har et aktivert immunsystem med betennelsesceller. Et av stoffene disse cellene produserer er histamin. Noen pasienter kan derfor merke at symptomene forverres når de spiser matvarer med histaminfremkallende stoffer (bioaktive aminer), som:

� svinekjøtt � rødvin � røkt kjøtt � appelsiner � tomater � rød paprika � jordbær � kakao

Spesielle matvarer


Urinsyregikt/podagraPasienter med urinsyregikt kan gjøre mye selv for å forebygge anfall ved å unngå mat som inneholder mye puriner.

Matvarer med høyt purin-innhold � Alle typer kjøtt inklusive innmat og sjømat � Kjøttekstrakter og sauser (også alkoholfritt) � Gjær og gjærekstrakter � Øl og alkoholholdige drikker � Bønner, erter, linser, havregryn, spinat, asparges,

blomkål og sopp

Dette er matvarer som er viktige i et godt sam-mensatt kosthold. Det anbefales derfor å forsøke og reduseres inntaket, fremfor å utelukke dette totalt.

Matvarer med lavt purin-innhold � Raffinert korn og kornprodukter, cornflakes, lyse

brødsorter, pasta, mel, sagogryn, kaker � Melk, melkeprodukter og egg � Sukker, godteri og gelatin � Smør, flere-umettet margarin og andre fett-

produkter � Frukt, nøtter, peanøttsmør � Salathode, tomater, grønnsaker (unntatt de

typene nevnt under høyt purin innhold) � Supper laget av grønnsaker med lavt purin-

innhold, men uten kjøtt eller kjøttkraft � Vann, fruktjuice, saft og brus

Notater

Like hjelper like60

Obs! Spiser en store porsjoner matvarer med lavt purin-innhold kan det gi større inntak av purin enn små porsjoner matvarer med høyt purin-innhold.

Fri tannbehandlingDet finnes en liste over ”sjelden medisinsk tilstand” som gir rett til full dekning av utgifter til nødvendig tannbehandling. På denne listen står Sklerodermi. Forutsetningen fra det offentlige er at diagnosen er varig, og at den har en negativ påvirk-ning på tan-nhelsen.

De som får svekket tannhelse på grunn av munntørr-het som følge av Sjøgrens syndrom, kan få støtte til å dekke kostnader ved tannreparasjoner.

Likeens står det i forskriftene at personer som har en betydelig nedsatt evne til å opprettholde tilfreds-stillende munnhygiene, f.eks. på grunn av revmatisme, kan få tilsvarende støtte. I begge disse tilfellene må behandlende lege eller tannlege bekrefte at det er en klar årsakssammenheng mellom sykdomsdiagnosen og den svekkede tannhelsen.

Det er tannlegen som bestemmer hvilken tannbehan-dling pasienten har behov for. NAV overprøver ikke tannlegens vurdering. Godkjenning fra NAV kreves ikke før behandlingen påbegynnes.

Tannbehandling og revmatisme

Hovedregelen i folketrygdloven er at pasienter over 20 år selv betaler for den tannbehandlingen de trenger. Det er gitt unntaksbestemmelser som kan gi hel eller delvis refusjon blant annet til personer med revmatiske sykdommer. Det stilles krav om klar medisinsk forbindelse mellom diagnose, tannhelseproblemer og nødvendig behandling.

RefusjonUtgiftene dekkes etter faste refusjonstakster fastsatt av det offentlige. Tannlegen søker om refusjon direkte fra NAV.

Det er likevel slik at kostnadsdekningen er begrenset oppad til standardtakstene som til enhver tid gjelder i den offentlige tannhelsetjenesten. Tannlegens hono-rartakst er ofte høyere enn standardtaksten. Dersom honorarkostnadene er høyere enn det trygden refund-erer, må pasienten selv betale mellomlegget.


Fradrag i inntektenEr du skattebetaler og kan sannsynliggjøre at du har hatt utgifter som overstiger et minstebeløp og at disse utgiftene skyldes sykdommen, kan du trekke beløpet fra inntekten når du fyller ut selvangivelsen. Minste-beløpet for særfradrag i ligningen for 2009 var kr 9 180 (beløpet reguleres jevnlig). Fradraget føres opp særskilt på posten som heter Særfradrag for ekstra store sykdomsutgifter (punkt 3.5.4). Det betyr ikke at du får igjen 9 180 kroner, men at inntekten din blir redusert med 9 180 kroner, eller med det faktiske beløpet du kommer fram til når du summerer opp utgiftene. Du kan regne ut hvor mye du skal få igjen på skatten ved å regne 28 % av de faktiske utgiftene du summerte opp.

Særfradrag for sykdomsutgifter kan du føre opp selv om du i tillegg har krav på fradrag på inntekten ved uførhet eller alder.

Vær oppmerksom på at dersom dere er to ektefeller som begge fyller vilkårene, må hver av dere ha ut-gifter som minimum utgjorde 9 180 kroner i fjoråret.

Varig sykdomFor å kunne benytte deg av særfradrag for store sykdomsutgifter, må du ha en legeerklæring som bekrefter din diagnose og at tilstanden er varig. Legeerklæringen sender du inn første året du krever særfradrag, og viser senere til den. Om skatteetaten ber om det, sender du en ny attest. Det kan være lurt å be legen si noe om hvilke behov du har som følge av din sykdom, og hva som kan føre til de ekstra utgiftene, for eksempel at du trenger ekstra oppvarm-ing av bolig, hjelp i hjemmet, hjelp til plenklipping/snømåking, at du har stort behov for trening, spesielt skotøy eller annet.

MerutgifterDet er veldig viktig at det du krever fradrag for i inntekten, er merutgifter du har hatt som følge av sykdommen. Det gis altså ikke fradrag for utgifter som

Skatt og særfradrag

du ville hatt også som frisk. Om du har behov for dyre sko med demping, for ikke å slite på hofter og knær når du trener, så kan du trekke fra mellomlegget mel-lom vanlige sko og skoene med demping.

Dersom du trener mye i klorvann og sliter badedrak-ter oftere enn andre, kan du trekke fra utgiftene til f.eks. annenhver badedrakt. Dersom du som frisk ikke ville benyttet deg av klorbasseng, kan du trekke fra samtlige utgifter til badedrakter. Om du må ha en snøfreser, og du normalt ville ha klart deg med en snøskuffe, så kan du trekke fra mellomlegget mellom snøskuffen og freseren. Hvis du har behov for en reg-ulerbar seng, og ikke har fått dekket dette via folke-trygden, så kan du føre opp mellomlegget mellom en vanlig seng og den hev-/senkbare sengen.

Nødvendige utgifterDu kan ikke forvente at saksbehandleren i Skatte-etaten kjenner til alle diagnoser og hvilke utgifter som vil være nødvendige for deg. Derfor er det viktig å beskrive dette nærmere. Utgifter til medlemskap i Norsk Revmatikerforbund er nødvendig utgift for deg, på grunn av at du ellers ikke ville kunne delta i bas-sengtreningen. Treningsutgiftene kan du trekke fra og forklare at du ikke ville hatt behov for denne trening-en dersom du ikke hadde revmatisme. Du kan også forklare hvorfor du ikke er i stand til å benytte deg av snøskuffen, men trenger snøfreser. Dersom det er hindringer i veien for at din ektefelle ikke kan utføre snømåkearbeidet, så forklarer du dette i vedlegget ditt.

Høye strømutgifterMange revmatikere har behov for høyere romtemp-eratur og hyppigere varme karbad enn det som er ”normalt”. Det vil derfor påløpe større strømutgifter som merutgift på grunn av sykdom. Mange revma-tikere fører opp en merutgift til strøm og oppvarming med 10-30 %. Det kan være vanskelig å vite hvor store merutgifter du har i forhold til andre. Du kan gjerne ta kontakt med din strømleverandør og spørre hva

Like hjelper like62

som er et vanlig forbruk for gjennomsnittsbrukeren der du bor, med samme bolig- og husstandsstørrelse. Men utgiftene til strømforbruk, inkludert nettleie, kan være fradragsberettiget.

BehandlingsutgifterDet er et krav om at behandlingsutgifter som føres opp til fradrag, skal gjelde behandling foretatt innenfor norsk offentlig helsevesen. Dette gjelder for eksempel fastleger og behandlere som mottar driftstilskudd fra kommunen. Det er egenandelene på egenandelskortene 1 og 2 og utgifter til blod-prøver og materiell som kan føres opp. Private leger og behandlere, som for eksempel kiropraktorer, har normalt ikke avtale med kommunen, og utgiftene kan derfor ikke føres til fradrag. Her finnes det noen unntak, blant annet at det ikke finnes tilsvarende of-fentlige tilbud, eller at ventetiden i det offentlige vil være urimelig lang og vil føre til betydelig forverring av sykdommen. Ved tvil skal skatteetaten oversende saken til fylkesmannen for avgjørelse.

Behandlingsopphold i utlandetUtgifter til egenfinansierte behandlingsreiser er ikke en fradragsberettiget utgift. Med dette mener vi egenfinansierte reiser til varmere strøk på grunn av sykdommen. Hvis man skulle få behandling hos norsk-eiet og norskdrevet fysioterapeut i utlandet og har utgifter til behandlingen, så kan man føre opp dette som fradrag. Reisen og oppholdet kan man normalt ikke kreve fradrag for. Hvis man likevel fører opp en slik utgift, er det viktig å poengtere at du anser dette som et behandlingsopphold med intensiv fysio-tera-pibehandling og at tilsvarende behandling ikke fås i Norge. Dette kan være spesielt aktuelt dersom man har fått avslag på rehabiliteringsopphold i Norge.

Man kan også legge ved et eventuelt avslag på søknad om behandlingsreise og si at man er avhengig av opphold og intensiv behandling i varmere strøk for å opprettholde/bedre helsefunksjonen.


Ved de statlige behandlingsreisene til utlandet vil man måtte betale en egenandel. Egenandelen på tak 2 er for tiden 2 560 kroner. Dette vil man kunne føre til fradrag på selvangivelsen. Beløpet man har betalt til Rikshospitalet og som overstiger egenandelen (tak 2) refunderes av NAV. Eventuelle egenandeler i forbind-else med behandlingsreisen som man ikke får dekket av NAV, fører man til fradrag på selvangivelsen.

Andre eksempler på fradragsberettigede utgifter � Utgifter til naturmedisin vil være fradragsberet-

tiget dersom disse er en del av behandling innen-for det offentlige helsevesenet � Reiser til behandling, trening, legebesøk, sykehus,

samt parkeringsutgifter og bompengeutgifter i slik forbindelse

� Bilvask, polering og hjulskift � Merutgifter til bil med automatgir (differanse i

pris ved kjøp av bil med automatgir og bil uten) � Hjelpemidler som ikke dekkes over folketrygden � Egenandel for opphold på opptreningsinstitusjon

i Norge � Hjelp i hjemmet som f.eks renhold, plenklipping

og hagearbeid dersom du bor alene eller ektefelle ikke kan utføre dette arbeidet

Når du sender inn selvangivelsen, skal du ikke legge ved kvitteringer og dokumentasjon, men du bør spare på kvitteringer til utgifter du vil føre til fradrag, slik at du kan legge dem fram for skatteetaten dersom de skulle be om det.

Notater

Like hjelper like64

§§§Juridisk bistandRevmatikere som har spørsmål om rettigheter, bør i første omgang kontakte den instansen det gjelder for å forsøke å få svar på sine spørsmål. Det vil si at NAV vil være rette adressat i spørsmål som gjelder arbeid, trygd, pensjon og trygderettigheter generelt. På samme måte vil Skatteetaten være riktig adressat i spørsmål som blant annet gjelder særfradrag. Eget forsikringsselskap vil kunne gi svar på spørsmål som gjelder ulike forsikringsordninger.

Skulle man føle at man likevel ikke når fram med sine spørsmål, eller at man ikke får nødvendig hjelp og bistand til å klage dersom man har fått avslag på søknader eller lignende, så finnes det muligheter for juridisk bistand.

FFOs rettighetssenter FFOs rettighetssenter vil kunne gi råd og veiledning i spørsmål som gjelder funksjonshemmedes rettigheter på nettstedet www.rettighetssenteret.no, eller e-post: [email protected] telefon: 22 79 90 60 mandag-torsdag kl. 10:00-14:00

Pasientombudet Pasientombudet skal ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet innenfor spesialisthelse-tjenesten. (Det er vedtatt en lovendring som utvider Pasient- og rettighetsombudet sine oppgaver til også å gjelde kommunehelsetjenesten. Loven er imidlertid ikke trådt i kraft i skrivende stund (juli 2009).

Pasientombudet kan gi informasjon om hvilke ret-tigheter pasient eller pårørende har, og kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans. Oversikt og kontaktinformasjon til Pasientombudene følger som vedlegg 5. Se også nettstedet www.helsedirektoratet.no/pasientombu-det/finn_ditt_pasientombud/

Juridisk bistand

Gratis rettshjelp - Advokatvakten Advokatvakten kan bistå med gratis advokathjelp i alle typer juridiske spørsmål. Tilbudet er satt i sys-tem og er organisert i regi av Advokatforeningen og innebærer gratis konsultasjon hos advokat i inntil en halv time. Advokatvakten finnes i de fleste fylker, som oftest kun ett sted og har begrenset åpningstid. Over-sikt og kontaktinformasjon til Advokatvakten følger som vedlegg 6.

Se også nettstedet www.advokatenhjelperdeg.no/Rad_og_tips/30916. Det er også mulig å henvende seg pr e-post til adressen [email protected].

Gratis rettshjelp for øvrigDet gis gratis tilbud om rettshjelp av mange instanser, blant annet av studenter ved de juridiske fakultetene ved universitetene.

Oversikt over tilbudene følger som vedlegg 6.Se også oversikt i linken www.advokatenhjelperdeg.no/JusLenker/29800


Like hjelper like66

Hvem kan få hjelpemidler?Har du varig (over to år) og vesentlig innskrenket funk-sjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Har du et kortvarig behov for hjelpemidler (eks: krykker etter en operasjon), må du be om hjelp fra kommunen.

Hjelpemidlet må være nødvendig og hensikts-messig for at du skal � få løst praktiske problemer i dagliglivet � kunne bli pleid i hjemmet � fungere i barnehage, grunnskole, videregående

skole og som lærling � bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, el-

ler gjennomføre utdanning eller arbeidstrening

Hjelpemidler for voksneFolketrygden gir vanligvis støtte til det rimeligste av de hjelpemidlene som avhjelper problemet. Hjelpe-middelsentralene låner ut både nytt og gjenbrukt utstyr.

Det Folketrygden ikke dekker � Sportsutstyr og konkurranseutstyr � Hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr � Vanlige møbler

Det gis altså ikke støtte til hjelpemidler som er vanlig for alle. Du kan imidlertid få støtte til ekstrautstyr el-ler tilpasning som er nødvendig for å kunne ta vanlige ting i bruk.

Koster det noe?Du får vanligvis hjelpemidlet som et utlån fra hjelpe-middelsentralen, i noen tilfeller som et tilskudd slik at du kan kjøpe det selv (gjelder særlig datautstyr til bruk i daglige gjøremål). Bortsett fra noen få unntakstilfeller betaler du ingen ting for lån av hjelpemidlene.

Når kan du få utlevert hjelpemidlet?Hvis hjelpemidlet finnes på lager, tar det normalt to uker fra søknaden er behandlet til hjelpemidlet kom-mer til mottaksstedet i kommunen. Dersom hjelpe-midlet må bestilles, kan det ta opptil fem uker.

Hva kan du få?Det finnes en rekke små-hjelpemidler for å lage mat, spise og drikke. På den måten kan du klare å åpne, vri, holde og skjære selv. Til innredning og tilpasning av boligen finnes blant annet: � Stoler med løftefunksjon, arbeidsstoler og

regulerbare senger � Døråpnere og trappeheiser � Toalett med spyle- og lufttørkefunksjon � Heve- og senkemekanisme til kjøkkeninnredning

og bad � Det kan på visse vilkår gis tilskudd til kjøp av

datamaskin.

Folketrygden kan også dekke � Montering � Demontering � Enkel utbedring etter demontering av hjelpemidler � Fremføring av strøm til hjelpemidlet

Kommunehelsetjenesten kan hjelpe deg med å finne ut hva som kan være aktuelle hjelpemidler for deg.

Hjelpemidler

Et hjelpemiddel skal bidra til å redusere praktiske problemer. Det kan være både personlig assistanse, et tiltak eller tekniske løsninger. Formidling skjer via kontaktperson i kommunen (ergoterapeuten i kommunen) eller direkte fra Hjelpemiddelsentralen.


Hva kan du ikke få?Hjelpemidler som er vanlige også for funksjonsfriske, kan ikke dekkes selv om det er funksjonsnedsettelsen som gjør at du trenger dem, for eksempel: � Oppvaskmaskin � Todelt komfyr � Kjøkkenmaskin

Folketrygden dekker ikke bygningsmessige endringer som � Grunnarbeider i forbindelse med utvendig heis � Legging av nytt gulv på bad � Fjerning av terskler � Utvidelse av døråpninger

Du kan likevel søke kommunen om tilskudd til bygn-ingsmessige endringer. Kommunen (boligkontoret) har kjennskap til de spesielle reglene som gjelder for dette. Ta kontakt med kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen for mer informasjon.

BrukerpassMed brukerpass får du økt innflytelse på valget av hjelpemiddel. Du får enklere tilgang til utprøving, utskifting og reparasjon, og behandlingstiden blir kortere.

Et brukerpass er en fullmakt som gir deg større innfly-telse på valg av hjelpemidler. Passet gir deg tilgang til � Utprøving � Utskifting � Service � Reparasjon

Du kan ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddel-sentral i forbindelse med valg av nytt hjelpemiddel, og du kan også bestille produkter fra bestillingsord-ningen selv. Du får også velge hvilke samarbeids-partnere (kommunen, leverandør eller NAV Hjelpe-middelsentral) du ønsker bistand fra i prosessen fra hjelpemiddelbehovet oppstår og til du har fått et hjelpemiddel du er fornøyd med.

Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemid-del fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f.eks. fra manuell til elektrisk rullestol. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og formidler må involveres. Bruker-passet inneholder blant annet informasjon om � Navn, adresse, telefon � Regler for bruk av passet � Hvilke leverandører du kan kontakte

Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsen-tralen i ditt fylke.

Hvem kan få brukerpass?Både voksne hjelpemiddelbrukere og barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte kan være aktuelle for ordningen.I tillegg forutsetter det at du har god kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Du må også være motivert for å være aktiv både når det gjelder � Anskaffelse � Utprøving � Reparasjon av hjelpemidler

Hvordan får man brukerpass?Det er du og NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke som sammen kommer fram til om du er aktuell for ordnin-gen med brukerpass. Ta kontakt og gjør avtale om en samtale. Denne samtalen vil klargjøre om brukerpass er noe for deg og vil også gjøre hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler. Samtalen vil også danne grunnlaget for hvilke områ-der brukerpasset skal gjelde for.

Like hjelper like68

Ved de fleste sykehus finnes det avdelinger med leger som kan søke om ortopediske hjelpemidler. Også flere spesialister kan søke for deg. Det gjelder blant annet spesialister i ortopedisk kirurgi, fysikalsk medisin og rehabilitering og revmatologi. Allmennpraktiserende leger kan ikke søke om ortopediske hjelpemidler.Søknaden sendes til NAV lokalt.

Det finnes flere typer ortopediske hjelpemi-dler for revmatikere � Ortoser: Kan være korsett, fotseng eller skinne (for

eksempel håndleddsortose som er en skinne som brukes for å støtte eller korrigere et håndledd, eller tommelortose som skal støtte tommelleddet. Disse kan lages i forskjellige materialer). � Ortopedisk fottøy (for eksempel revmatikersko)

EgenandelDu må betale egenandel for ortopediske sko og myke fotsenger. For tiden utgjør egenandelen 400 kroner for et par myke skosenger og 600 kroner for et par sko. Du kan få ett par skosenger pr år. Ved førstegangs anskaffelse av skotøy, kan du få inntil fire alminnelige bruksområder ( innesko/ tøfler, pene innesko, utesko til sommer- og til vinterbruk). I de påfølgende årene kan du maksimalt få to par sko pr år. Hvis forskjellen på høyre og venstre fot utgjør to hele skonummer, har du rett til ytterligere 2 par sko pr. år. Egenandelen kan ikke føres på egenandelskortet.

NAV dekker utgiftene til de øvrige ortopediske hjelpe-midlene fullt ut. Nødvendige reiseutgifter blir dekket.

Ortopediske hjelpemidler

Du kan få dekket utgifter over folketrygden til proteser, korsetter, støtteskinner av ulike slag og ortopediske sko. For at du skal få støtte til ortopediske hjelpemidler, må du ha en varig (over to år) nedsatt funksjonsevne i armer, ben eller rygg.

Endring i forskrifteneDet er kommet en endring i forskriftene om Stønad til ortopediske hjelpemidler fra 1. juni 2009. Denne bestemmelsen gjelder spesielt for personer med revmatoid artritt, og omhandler ”nødvendig anskaff-else, fornyelse og vedlikehold av prefabrikkert overekstremitetsortose”, der ortosen er tilpasset av ergoterapeut, fysioterapeut eller lege som er ansatt i spesialisthelsetjenesten. Overekstremitetsortose vil si skinner/støtter for skulder-, albu- eller håndledd.

NAV innvilger stønad til slike ortoser når en spesialist i revmatologi har gitt deg rekvisisjon og ortosen er innkjøpt av helseforetaket.


Hvem kan få bilstønad?Du kan ha rett til bilstønad hvis du har en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke kan bruke offentlige transportmidler, eller hvis bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg. I tillegg må du ha et behov for bil for å kunne � Reise til og fra arbeids- eller utdanningssted � Utføre din funksjon som hjemmearbeidende � Forhindre eller bryte en isolert tilværelse � Avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedset-

telsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon.

Dersom transportbehovet kan dekkes på annen måte enn egen bil, gis det ikke stønad. Det gis ikke stønad til bil hvis funksjonsnedsettelsen er oppstått etter fylte 70 år.

Riktig søknad gir raskere svarDu kan få raskere svar hvis du selv innhenter den informasjonen NAV trenger for å behandle søknaden. Du kan inngå en serviceavtale med NAV lokalt om dette.

I søknaden må det komme fram � at du har et reelt og betydelig behov for transport

som ikke kan dekkes på annen måte enn ved hjelp av egen bil � hvorfor du ikke kan benytte andre ordninger, for

eksempel grunnstønad eller TT-ordning � legeerklæring (skrives rett inn i skjemaet) � søknaden sendes NAV lokalt

Hva kan du få?Personbil (gruppe 1)Ordinær personbil gis som behovsprøvd tilskudd. Ved behovsprøving tas det hensyn til begge ektefellers

Bilstønad

Når bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg, kan du ha rett til bilstønad.

inntekt. Dersom alminnelig inntekt før særfradrag overstiger 6 G, gis det ikke tilskudd til gruppe 1 bil.Siste års godkjente likning legges til grunn ved bereg-ningen.

Du kan selv velge hvilken bil du anskaffer. Du har ansvaret for å sørge for at bilen er hensiktsmessig for deg, og at den kan tilpasses dine behov. Du kan be om hjelp fra kommunehelsetjenesten eller hjelpemid-delsentralen. Velger du en bil som koster mindre enn du har fått tilskudd til, blir tilskuddet begrenset til bilprisen. Du kan i tillegg få stønad til nødvendige tilpasninger av bilen.

Du kan fritt bytte bil så mange ganger du vil. Etter 11 år kan du søke om ny stønad. I løpet av disse 11 årene råder du over bilen som du vil. Dersom du i løpet av denne tiden får forandringer i helsetilstanden som fører til behov for en gruppe 2 bil, kan du få stønad til dette uavhengig av hvor lenge det er siden forrige stønad.

Tilskuddet var pr. 1.1.2009 på kr. 144 140,-

Spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen, gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving. Det er ingen øvre grense for hvor mye det koster.Reparasjoner på spesialtustyret dekkes av NAV.Fabrikkmontert standardutstyr, som for eksempel automatgir og servostyring, regnes ikke som spesial-utstyr.

Fyller du vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd og beregnes på samme måte som til bil.

Like hjelper like70

Drift av bilenDet er mulig å få grunnstønad til drift av bilen dersom dette er kostnader du normalt ikke ville hatt. Med-fører bevegelseshemmingen behov for kjøring utover ”normalt”, vil også ekstra kostnader her (eks. økt forsikring, vedlikehold, bensinkostnader og lignende) kunne gå inn i grunnstønaden.

EierforholdDet er du som blir stående som eier av bilen. Dersom du tilstås gruppe 2 bil får du ansvar for fullforsikring (kasko) og vedlikehold i samsvar med fastsatt service-plan fra bilfabrikanten.

Spesialutstyr som er installert i kjøretøyet er folketrygd-ens eiendom og skal leveres tilbake til folketrygden, dersom det egner seg for gjenbruk.

Kassebil (gruppe 2)Kassebil brukes når du skal inn i bilen sittende i rullestol ved hjelp av heis eller rampe. Stønaden gis som rente- og avdragsfritt lån. Du får dekket den del av bilprisen som overstiger 150 000 kroner. De første 150 000 kronene behovsprøves mot din og eventuelt ektefellens inntekt.

Du får stønad til den rimeligste bilen som er hensikts-messig for deg. I utgangspunktet gis det stønad til gjenbrukbar bil fra hjelpemiddelsentralen. Hvis dette ikke er mulig, kan du få stønad til en ny bil.

NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet har innkjøps-avtale med bilforhandlere om enkelte bilmerker.

Ønsker du å kjøpe en dyrere bil enn du har fått stønad til, kan du velge en dyrere modell fra samme leveran-dør som hjelpemiddelsentralen anbefaler bil fra. Du må selv betale prisdifferansen både når det gjelder selve bilen, avgifter og eventuell tilpasning av bilen. Det er hjelpemiddelsentralen som bestiller bilen; du må derfor ikke gå til innkjøp av bil selv.

Du råder ikke over denne bilen som du vil. Når du får stønad, undertegner du på et gjeldsbrev og en salgs-panterklæring som innebærer store begrensninger i råderetten over bilen. Bilen må være minst 11 år før du kan få ny stønad.

Notater


Vegtrafikkloven inneholder bestemmelser om rett til fri bruk av offentlige parkeringsplasser for bilfører el-ler passasjer med forflytningsvansker.Det er bostedskommunen som forvalter ordningen. Henvend deg dit for søknadsskjema og nærmere informasjon.

Forutsetningen for å bli tildelt parkeringsbevis, er at vedkommende ikke kan gå, eller har store vansker med å bevege seg, over noen lengde og av den grunn er avhengig av tilgang til parkering nær bolig, ar-beidsplass og/eller andre steder.

Det kan søkes om parkeringsbevis både for den som selv kjører bil og for den som er avhengig av å bli kjørt av andre.

Parkeringsbeviset er personlig - følger personen og ikke bilen - og påføres navn og fotografi av vedkom-mende det er utstedt til.

Parkeringsbevis

Parkeringstillatelse gis for minimum 2 og maksimum 5 år. Tillatelsen må deretter søkes fornyet.Parkeringstillatelsen gir rett til fri passering i bomring ved bruk av AutoPASSbrikke og fritak for piggdekkavgift der dette er innført. I frittstående bomstasjoner gis det ofte fri passering ved fremvisning av parkeringsbeviser.

NB!Vær oppmerksom på at parkeringstillatelsen ikke gjelder på plasser drevet at et privat parkeringssel-skap.

Ordningen med parkeringsbevis reguleres av forskrift gitt av Samferdselsdepartementet:http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19940315-0222.html

Like hjelper like72

TT = tilrettelagt transportForflytningshemmet = En person som ikke er i stand til å forflytte seg over kortere eller lengre avstander uten store problemer.

TT-kort er et tilbud til forflytningshemmede og skal supplere det ordinære transporttilbudet.

Ordningen forvaltes av fylkeskommunene, men det er hjemkommunen som ”godkjenner” den enkelte som bruker av denne og utsteder såkalt ”TT-kort”.

TT-kort

Kriterier for å bli godkjent som bruker av ordningen � Funksjonshemmede som ikke kan benytte vanlige

kollektive transportmidler � Funksjonshemmede som ikke kan benytte vanlige

kollektive transportmidler uten store vanske-ligheter � Funksjonshemmede som har behov for hjelp til

transport til/fra kollektive transportmidler � Tilbudets innhold � Bruker skal selv kunne bestemme formålet med

TT-tilbudet � Brukeren betaler vanlig kollektivtakst for reisene

de foretar � Ledsager reiser fritt

Kontakt kommunen for nærmere informasjon om tjenesten, søknadsskjema og frister.

Notater


BoligtilskuddBoligtilskudd skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet og sikre at vanskelig-stilte kan bli boende i egen bolig. Boligtilskudd kan utgjøre en viktig del av toppfinansieringen i et bolig-prosjekt. Som grunnfinansiering kan det søkes om grunnlån eller startlån.

Boligtilskudd er strengt behovprøvd, og det legges vekt på om husstandens vanskelige boligsituasjon er av varig karakter. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte.

Etablering i egen boligDu kan søke om tilskudd ved kjøp av ny eller brukt bolig. Alle eieformer, som eneboliger, selveier, boretts-lag og lignende inngår i ordningen. Du kan også søke tilskudd til oppføring av egen bolig.

Utbedring eller tilpasning av egen boligEr du allerede etablert i egen bolig, kan du få boligtil-skudd for å tilpasse eller utbedre boligen slik at du kan bli boende. Det kan gjelde tilpasning til eget eller et husstandsmedlems handikap eller til utbedring, for eksempel etterisolering.

Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader på opptil kr 40.000. I særskilte tilfelle kan en få høyere tilskott.

Tilskudd til oppføring eller utbedring av bolig

ProsjekteringI forbindelse med tilpasning/utbedring av boligen kan du også få tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med prosjektering av nødvendige endringer av boligen. Tilskuddet til faglig bistand, for eksempel fra arkitekt, er beløpsbegrenset. Tilskuddet skal normalt ikke tilbakebetales. Søknad om boligtilskudd skal sendes kommunen boligen ligger i.

GrunnlånGrunnlån kan gis til oppføring eller tilpasning av bolig.Ordningen er ikke behovsprøvd og det er ingen øvre inntekts- eller formuesgrense. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre opp til 100% av de utbedringskost-nadene Husbanken godkjenner.

Ved bygging av ny bolig kan grunnlånet utgjøre inntil 80 % av kostnaden. Personer med nedsatt funksjons-evne som kan dokumentere behov for bil, kan få grunnlån til å bygge garasje.

StartlånStartlån er en behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en egnet bolig eller som hjelp til å bli boende i boligen. Funksjonshemmede kommer inn under ordningen.

Startlån kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Det kan også gis til utbedring av nåværende bolig eller til refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig.

Kommunene forvalter ordningen på vegne av Hus-banken. Retningslinjer og praksis vil kunne variere noe fra kommune til kommune.

Husbanken har forskjellige tilskuddsordninger for personer med spesielle bolig-behov på grunn av nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom

Like hjelper like74

Notater


Fond og legater

Solidaritetsfondet for behandlingsopphold på Reuma-Sol

Følgende søknadskriterier gjelder for Solidaritetsfondet: 1. Medlemmer over 18 år med en revmatisk syk-

dom/muskel- og skjelettplager kan søke om midler til behandlingsopphold ved Reuma-Sol på skjema utarbeidet av NRF. Behov for ledsager(e) skal dokumenteres av lege. Søkere under 18 år henvises til å søke NRFs Barnefond. Les mer om Barnefondet nedenfor.

2. Utgangspunkt for vurdering av støtte fra Solidari-tetsfondet er kostnadene (reise/opphold) for 2 ukers opphold. Tillegg for enkeltrom kan dekkes helt eller delvis dersom spesielle forhold tilsier dette.

3. Det tas hensyn til søkerens økonomi, bosted, sykdom og andre forhold som kan påvirke tilde-lingen.

4. Søknadsfrister: 1. april og 1. oktober Søknaden må være behandlet før behandlings-oppholdet finner sted.

5. NRFs styre er fondsforvaltere og kan delegere fullmakt når det gjelder forvaltning av midlene.

6. Stønadsbeløpet må være benyttet til behandlings-opphold ved Reuma-Sol innen 1 år fra tildeling. Foreligger særskilte omstendigheter kan fristen etter søknad forlenges.

Ubenyttet beløp går tilbake til fondet.

Medlemmer av Norsk Revmatikerforbund har tilgang til flere fond og legater. Noen er åpne for alle, mens andre er geografisk avgrenset. Nedenfor gis en kort orientering om de forskjellige fondene, søknadskriterier, frister m.m.

Følgende dokumentasjon MÅ vedlegges søknaden for at den skal behandles:1. Utskrift fra ligningen for søker og ektefelle/sam-

boer (ligningsattest er ikke nok).2. Hvis ledsager er nødvendig, kreves dokumenta-

sjon fra lege.3. Legeerklæring på sykdom/plager og behandlings-

behov.

Nærmere opplysninger og søknadsskjema kan fås ved henvendelse til Norsk Revmatikerforbund tlf. 22547600 eller på våre nettsider www.revmatiker.no

NRFs barnefondNorsk Revmatikerforbund har et eget fond som hvert år deler ut midler for å hjelpe barn og ungdom med revmatisk sykdom til behandlings-/ferieturer til Syden.Søknadsfrist er 15. februar og 15. september hvert år.Søkeren må være under 18 år. Søkeren/foresatte bestemmer selv hvor og når turen skal gå. Det søkes om støtte til barnet/ungdommen, eventuelt også til ledsager. Det bevilges ikke støtte til dekning av ledsagers egenandel for statlige behandlingsreiser til utlandet. De bevilgede midler må benyttes innen 1 år etter tildeling.

Det må søkes på eget skjema. Vær oppmerksom på at søknaden har 2 deler - en del for barnet/foresatte og en del for legeerklæring (fylles ut av lege). Begge deler av søknaden må fylles ut - ufullstendige søknad-er kan ikke behandles.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til BURG Norge eller Norsk Revmatikerforbund.

Like hjelper like76

Holmsens legatRevmatikere kan søke om økonomisk støtte til formål som kan bedre funksjonsevnen. Man kan søke om støtte til nødvendige ting som folketrygden eller andre offentlige instanser ikke dekker og som ikke allerede er betalt av søkeren. Mange søker om støtte til helsereiser til Syden, opphold på opptreningsinsti-tusjoner i Norge eller bedre madrass, for å nevne noe.Det er begrensede midler i legatet, og tildelingsum-men blir mellom 1000 - 2000 kroner. Tildelingen er behovsprøvd.

Det er en forutsetning for å søke at man har en revmatisk sykdom, og det må bekreftes ved legeer-klæring. Utskrift av siste års likning for søker og eventuelle ektefelle/samboer må vedlegges. Søknads-fristen er normalt 1. april.

Nærmere opplysninger og søknadsskjema kan fås ved henvendelse til Norsk Revmatikerforbund.

Solveig og Leif Hærums legatTilskudd og hjelp til revmatikere hjemmehørende i Rogaland, Vest-Agder eller Aust-Agder.

Revmatikere og foresatte for barn som har revmatiske lidelser, og som er bosatt i Rogaland, Vest-Agder el-ler Aust-Agder, kan søke fra stiftelsen. Det kreves at

søker/barn har en revmatisk lidelse som er diagnosti-sert av spesialist i revmatologi, og dette må bekreftes ved egen legeerklæring som skal følge søknaden. Tildelingen skjer etter sosiale kriterier med spesiell vekt på økonomisk behovsprøving.

Dersom foresatt for barn med revmatisk lidelse søker, er det den/de foresattes inntektsforhold med mer som skal oppgis på søknadsskjemaet. I tillegg oppgis barnets navn, fødselsdato og diagnose.

Søknader med vedlegg sendes Solveig og Leif Hærums Legat, Postboks 122, 3791 Kragerø.

Søknadsskjema kan hentes på nett www.haerumlegat.no eller ved henvendelse til ovennevnte adresse. Søknadsfrist: 1. november.

Frank Laugens reisefond For medlemmer av Norsk Revmatikerforbund i Sør-Trøndelag.

Krav til søknad:Det forutsettes at søkeren er registrert i Folkeregister-et med boligadresse i Sør-Trøndelag. Styret har rett til å sjekke dette i tvilstilfeller. Videre forutsettes det betalt medlemskap i Norsk Revmatikerforbund for foregående år, samt det år det søkes for.


Notater

Søknad om tilskudd må sendes skriftlig. Søknaden må inneholde skriftlig bekreftelse fra lege om at du vil ha utbytte av behandlingsreisen eller det vedlegges kopi av rekvisisjon på behandling.

Behandlingssted må være godkjent (ha refusjonsord-ning med staten). Er du i tvil, ta kontakt med Trygde-kontoret.

Størrelse på tilskuddTilskuddet kan dekke inntil 35 % av pasientenes utgifter, opp til en øvre grense på kr 3 000,- pr. år. Ved dokumentert behov for ledsager er øvre grense kr 6 000,-. Hvor mye som tildeles er avhengig av antall søkere, samt fondets avkastning det enkelte år.

Tilsagn og utbetalingTilsagn om tilskudd gis i forkant av reise- og behand-lingsoppholdet. Utbetaling skjer etter dokumentasjon av gjennomført reise og behandling, samt fremleggelse av relevante utgiftsbilag.

Som utgiftsbilag regnes reise og opphold (ikke mat), rimeligste transport til og fra flyplass, samt evt. leie av rullestol og evt. egenandeler ved behandling. Tilsagnet er gyldig i 1 - ett år. Det ytes ikke tilskudd til Statlige behandlingsreiser.

For nærmere informasjon kontakt:NRF Sør-TrøndelagHans Baucksvei 1 (Nardosenteret), TrondheimTlf: 73 95 40 44

Tilskudd fra fylkes- og lokallagFlere fylkes- og lokallag har øremerkede avsetninger beregnet på tilskudd til medlemmer for rehabiliterings-opphold i Norge eller i utlandet.

Kontakt eget fylkes-/lokallag for informasjon om eventuelle tilskudd det kan være aktuelt å søke.

Like hjelper like78

VEDLEGG


1. FormålSikre at NRFs likemannsarbeid blir gjennomført i sam-svar med departementets retningslinjer, NRFs formål og vedtatte planer sentralt og i fylket.

2. Oppnevning/tilknytningFylkeslagets styre oppnevner fylkesveileder. Fylkeslagets styre kan oppnevne likemannsutvalg i samarbeid med fylkesveilederFylkeslaget kan innkalle fylkesveileder til styremøter. Fylkeveileder har møte-, tale- og forslagsrett på fylkeslagets styremøter og årsmøte vedrørende saker som gjelder likemannsarbeidet.

3. AnsvarFylkeslagets styre har det overordnede og fylkes-veileder det faglige ansvar for likemannsarbeidet i sitt fylke. Fylkeslaget har i samarbeid med fylkesveileder ansvar for planlegging, tilrettelegging og gjennom-føring av likemannsarbeidet innenfor sitt geografiske område.

Fylkeslaget sørger for at fylkesveileder får nødvendig faglig oppdatering.

4. OppgaverFylkesveileder er kontaktledd til forbundskontoret vedrørende likemannsarbeidet.

Fylkesveileder er rådgiver for lokale likemenn, både i spørsmål vedrørende gjennomføringen av like-mannsarbeidet og i aktuelle likemannssaker.Fylkesveileder kan avholde samlinger for lokale like-menn.

Retningslinjer for fylkesveiledere i NRF

VEDLEGG 1

Fylkesveileder gjennomfører likemannskurs i fylket i samarbeid med fylkesstudieleder/fylkeskontor og har det faglige ansvaret for kursene.

Fylkesveileder etablerer kontakt med offentlige instanser i den grad dette er nødvendig for gjennom-føringen av likemannsarbeidet i fylket.

Fylkesveileder gir fylkeslagets styre regelmessig in-formasjon og rapport om likemannsarbeidet i fylket, blant annet om: � Likemannsarbeidets omfang � Avholdte aktiviteter � Aktuelle spørsmål knyttet til virksomheten, men

ikke om personlige forhold knyttet til likemanns-saker

Fylkesveileder utarbeider informasjon til lokallagene om likemannsarbeidet, oppfordrer til og bistår med etablering av likemannsarbeid i lokallagene.

For øvrig vises det til håndboken“Like hjelper like - Likemannsarbeid i NRF”.

5. Utgifter knyttet til fylkesveilederens oppgaver Dekkes av sentralt tildelte likemannsmidler. Bruken av midlene skal skje i samsvar med departementets retningslinjer og fylkeslagets handlingsplan for like-mannsarbeidet.

6. TaushetspliktFylkesveileder har taushetsplikt om alle personlige forhold som arbeidet gir kjennskap til. Dette gjelder også etter at arbeidet er avsluttet.

Like hjelper like80

1. FormålSikre at NRFs likemannsarbeid blir gjennomført i sam-svar med departementets retningslinjer, NRFs formål og handlingsprogram

2. Ansvar � Lokallagets styre har ansvar for planlegging og

gjennomføring av likemannstjenesten innen sitt geografiske område. � Lokallagets styre oppnevner likemenn, som

ivaretar det faglige og praktiske ansvar for like-mannstjenesten. � Lokallagets styre sørger for at likemannen får

nødvendig faglig oppdatering. � Lokallagets styre har, i samarbeid med likeman-

nen, ansvar for å utarbeide informasjon om likemannstjenesten til medlemmer, offentlige instanser og media.

3. OppgaverLokal likemann arbeider innenfor de økonomiske, praktiske og etiske rammer som lokallagets styre har gitt.

Lokal likemann gir styret regelmessig informasjon og rapport om likemannstjenesten, slik som � Utbytte/innhold i faglig oppdatering av likemenn � Likemannstjenestens omfang � Aktuelle spørsmål knyttet til tjenesten med unn-

tak av informasjon om personlige forhold knyttet til likemannssaker

Der det er flere likemenn, skal en person være kontaktperson overfor styre og fylkesveileder.

Retningslinjer for lokale likemenn i NRF

VEDLEGG 2

Den lokale likemann � Etablerer kontakt med aktuelle instanser i den

grad det er nødvendig for gjennomføring av like-mannstjenesten � Gir råd og veiledning om tilbud og muligheter i

det offentlig hjelpeapparat � Bistår, eventuelt ledsager, i kontakt med hjelpe-

apparatet � Har et visst kjennskap til lover og rettigheter og

vet hvor en kan hente detaljkunnskapen � Har god kunnskap om NRF og organisasjonens

tilbud

For øvrig vises det til håndboken“Like hjelper like - Likemannsarbeid i NRF”.

4. ØkonomiUtgifter knyttet til likemannens oppgaver, dekkes av sentralt tildelte likemannsmidler. Bruken av midlene skal skje i samsvar med departementets retningslinjer og lokallagets handlingsplan for likemannsarbeidet.

5. TaushetspliktLikemenn har taushetsplikt om alle personlige forhold som arbeidet gir kjennskap til. Dette gjelder også et-ter at arbeidet er avsluttet.


VEDLEGG 3

Taushetsløftet bygger på gjensidig tillit mellom NRFs likemann og den som søker hjelp

Undertegnede gir med dette løfte om taushet vedrørende personlige forhold som jeg får kjennskap til gjennom mitt verv som likemann.

Relevante opplysninger kan bare videreformidles dersom bruker har gitt samtykke til dette.

Undertegnede er inneforstått med at det ved behov for å søke råd hos andre vedrørende brukers problem, skal all informasjon gis på en slik måte at brukers identitet ikke blir kjent.

Jeg er kjent med at taushetsplikten også gjelder etter at jeg har fratrådt mitt verv.

Jeg er inneforstått med at mitt navn og kontakttelefon offentliggjøres i oversikt over likemenn på NRFs nettsider.

Sted/dato Underskrift

Utstedes i 2 eksemplarer: 1 til fylkesveileder og 1 til likemannen

Taushetsløfte for NRFs likemenn

Like hjelper like82

1. NRF sentralt har overordnet ansvar for fordeling av likemannsmidler til fylkes- og lokallag.

2. Fylkesveileder er delegert ansvaret for fordelin-gen av likemannsmidler til lokallagene i sitt fylke. Fordelingen skal ikke underlegges behandling i fylkeslagets styre.

3. Fylkesveileder, med nødvendig bistand fra fylkes-kontoret, sørger for at søknad om likemannsmidler sendes inn på fastsatt skjema. Skjemaet gir en samlet og summarisk oppstilling over planlagte likemannsaktiviteter i regi av fylkeslaget og lokal-lagene.

4. Likemannsmidler tildeles ut i fra aktivitetene, med et beløp til fylkeslaget og et samlet beløp til lokallagenes likemannsaktiviteter.

5. Fylkesveileder, med bistand fra fylkeskontoret og eventuelt 1-2 representanter utpekt av fylkessty-ret, viderefordeler beløpet øremerket lokale ak-tiviteter til lagene innen sitt geografiske område.

Retningslinjer for fordeling og rapportering av likemannsmidler

6. Fylkesveileder skal i løpet av året holde seg orien-tert om lokale aktiviteter. Kommer lokale lag ikke i gang med planlagte likemannsaktiviteter og likemannsmidler står ubenyttet, skal disse videre-fordeles til andre lokale lag i fylket.

7. Etter årets utløp rapporteres bruk av likemanns-midlene i et fastsatt skjema sammenfattende all likemannsaktivitet i fylket.

8. Spesifisert oppstilling på fastsatt skjema for fylkeslaget og det enkelte lokallag skal følge som vedlegg til rapporten.

9. For sin deltakelse i søknads- og rapporterings-prosessen tilstås fylkeslaget et administrasjons-honorar på 2 000 kroner som inngår i de tildelte likemannsmidlene.

VEDLEGG 4


Pasientombudet i FinnmarkPostadresse: Postboks 285, 9600 HammerfestBesøksadresse: Hamnegata 3, 9600 HammerfestTlf. 78 41 72 40 Fax. 78 41 72 [email protected]

Pasientombudet i TromsPostadresse: Postboks 6603, 9296 TromsøTlf. 77 64 24 33 Fax. 77 64 24 [email protected] hjemmeside: www.pasientombudettroms.net/

Pasientombudet i NordlandPostadresse: Postboks 116, 8401 SortlandBesøksadresse: Futuragården, Søndre Frydenlund Alle, 8400 SortlandTlf. 76 11 38 80 Fax. 76 11 38 [email protected]

Pasientombudet i Nord-TrøndelagPostadresse: Fylkets hus, 7735 SteinkjerBesøksadresse: Fylkets hus, 7735 Steinkjer. Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger etter avtaleTlf. 74 11 14 60 Fax. 74 11 14 [email protected]

Pasientombudet i Sør-TrøndelagPost- og besøksadresse: Kjøpmannsgaten 61, 7011 TrondheimTlf. 73 51 12 99 Fax. 73 52 50 99mailto:[email protected]

Pasientombudet i Møre og RomsdalPostadresse: Postboks 739, Postsenteret, 6501 KristiansundBesøksadresse: Kongensplass 5, 6509 KristiansundTlf. 71 57 33 [email protected]

Pasientombudet i Sogn- og FjordanePostadresse: Boks 265, 6801 FørdeBesøksadresse: Prestebøen 8, 6800 FørdeTlf: 57 82 50 60 Fax: 57 82 50 [email protected] hjemmeside: http://pasientombodet.blogspot.com/

Pasientombudet i HordalandPost- og besøksadresse: Lars Hillesgt. 19, 5008 BergenTlf. 55 21 80 90 Fax. 55 21 80 [email protected]

Pasientombudet i RogalandPostadresse: Postboks 8100, 4068 StavangerBesøksadresse: Rogalandsgata 49, 4011 StavangerTlf. 51 51 86 66 Fax. 51 51 99 [email protected]

Pasientombudet i Hedmark/OpplandPostadresse: Statens Hus, Postboks 4326, 2308 [email protected] hjemmeside: www.pasientombud.hm.no/

HedmarkBesøksadresse: Statens Hus, Parkgata 36, 2308 HamarTlf: 62 55 14 90 Fax: 62 55 14 81

OpplandBesøksadresse: Storgata 8, 2815 GjøvikTlf. 61 13 29 44 Fax. 61 17 03 95

Pasientombudet i BuskerudPostadresse: Postboks 1637, 3007 DrammenBesøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, 3045 DrammenTlf. 32 26 66 00 Fax. 32 26 69 [email protected]

VEDLEGG 5

Oversikt over pasientombudene

Her finner du adresse, telefonnummer og andre nødvendige opplysninger for å komme i kontakt med pasientombudet i ditt fylke.

Like hjelper like84

Pasientombudet i TelemarkPostadresse: Postboks 2632, 3702 SkienBesøksadresse: Gjerpensgate 14, 3716 SkienTlf. 35 58 65 [email protected]

Pasientombudet i Vest-AgderPostadresse: Serviceboks 522, 4605 KristiansandBesøksadresse: Tordenskjoldsgate 65, 4614 KristiansandTlf. 38 17 69 20 Fax. 38 17 60 [email protected]

Pasientombudet i Aust-AgderPostadresse: Serviceboks 606, 4809 ArendalBesøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1, 4838 ArendalTlf. 37 01 74 91 Fax. 37 01 73 [email protected]

Pasientombudet i VestfoldPostadresse: Postboks 2104, 3103 TønsbergBesøksadresse: Statens Park Bygg BTlf. 33 34 77 90 Fax: 33 31 53 [email protected]

Pasientombudet i ØstfoldPostadresse: Postboks 75, 1501 MossBesøksadresse: Welhavensgate 2c, 1530 MossTlf. 69 20 75 40 Fax. 69 20 75 [email protected]

Pasientombudet i AkershusPost- og besøksadresse: Schweigaardsgate 10, 0185 OsloTlf. 22 17 04 91 Fax. 22 17 52 [email protected]

Helse- og sosialombudet i OsloPost- og besøksadresse: Lille Grensen 7, 0159 OsloTlf. 22 33 05 15 Fax. 22 33 40 [email protected]

Oversikten er pr. august 2009


Internettside for pasientombudenewww.pasientombudet.noKontakt: [email protected]

Advokatvaktene i OsloAdvokatvakten har lokaler i Kr. Augustsgt. 9, 1.etg.Vakten er åpen hver torsdag fra kl. 16:00 - 19:00. kølapper deles ut ved fremmøte fra kl 15:30. Det an-befales å møte i god tid. Vakten avsluttes kl. 19:00.Kun personelig fremmøte. Ta eventuelt med relevante dokumenter.

Advokatvaktene i ØstfoldMossMoss bibliotek, Chrysties gt. 1, 1530 Moss, hver torsdag fra kl. 16:30 - 19:00. Kontaktperson: Advokat Elisabeth von Ubisch, tlf: 69251234

SarpsborgSarpsborg bibliotek (Eventyrsalen), hver onsdag kl. 17:00 - 19:00. Kontaktperson: Advokathuset i Sarpsborg v/Sekr. Inger-Johanne Grandal, tlf: 69133400

FredrikstadServicetorget, Fredrikstad kommune, hver torsdag kl. 16:00 - 18:00Kontaktperson: Advokat Torgeir Røinås Pedersen, tlf: 69 30 19 00

AskimBiblioteket i Askim, annenhver tirsdag fra kl. 18:00 - 20:00.Kontaktperson: Advokat Eva Frivold, tlf: 69 88 62 19

HaldenServicesenteret, Halden kommune, mandager fra kl. 14:30 - 15:30.Kontaktperson: Advokat Pål Jensen, tlf: 69 19 36 10

Fylkesvis oversikt over advokatvaktene

VEDLEGG 6

Advokatvaktene i AkershusBærumAdresse: Elias Smiths vei 1, 1338 Sandvika (Løkkegården) hver torsdag fra kl. 16:30 - 18:30. Personlig fremmøte. Ved spørsmål kontakt: Advokatkontoret Swan tlf. 66 77 97 50.

KolbotnKulturhus Kolben, Strandliveien 1, rom 2253. Første onsdag i mnd., kl. 16:00 - 18:00, unntatt i juli måned. "Påmelding" til Frivillighetssentralen, tlf. 66812905.Kontaktperson: Advokat Bernt D. Hagtvedt, tlf. 66 82 30 30.

VestbyBiblioteket i Vestby, Rådhusgata 14, 1540 Vestby. Annenhver onsdag fra kl. 17:00 - 19:00. Tlf: 64 98 01 91. Må reservere seg på liste på biblio-teket, hvis ingen setter seg opp, blir det ingen vakt.Kontaktperson: Advokat Lill Grimstad, tlf: 69 20 26 20

LillestrømTinghuset, Jonas Liesgt. 20, den første onsdag i måneden, oppmøte fra kl. 18:00 - 19:00. Varighet ca. 18:00 - 20:00/21:00. Det er ingen advokatvakt i juli og august. Personlig fremmøte, ingen påmelding. (Møt opp og trekk kølapp)

EidsvollBadet kulturtun, Badebakken i Eidsvoll, 2. etg. Den første onsdag i måneden, oppmøte fra kl. 18.00 - 19.00. Varighet ca. 18:00 - 20:00/21:00. Det er ingen advokatvakt i juli og august. Personlig frem-møte, ingen påmelding. (Møt opp og trekk kølapp)

Like hjelper like86

UllensakerRådhuset i Ullensaker på Jessheim, den første onsdag i måneden, oppmøte fra kl. 18:00 - 19:00. Varighet ca. 18:00 - 20:00/21:00. Det er ingen advokatvakt i juli og august. Personlig fremmøte, ingen påmelding. (Møt opp og trekk kølapp)

SkiSki bibliotek, Ski Storsenter v/kinoen. Hver torsdag mellom kl. 17:00 - 19:00. Ingen vakt i juni, juli og august. Personlig fremmøte. Timebestilling i skranken på biblioteket samme dag. Kontaktperson: Advokat Thomas Nortvedt, tlf: 64 91 13 09.

ÅsBiblioteket Ås hver torsdag fra kl. 17:00 - 19:00.Kontaktperson: Torkil Heggelund, tlf: 69 20 26 20Advokatvaktene i Østfold

Advokatvaktene i HedmarkHamarFrivillighetssentralen, Skappelsgt. 2, Hamar. De to første mandagene i måneden (unntatt januar og april pga. påsken) kl. 17.00 - 19.00. Kun personlig fremmøte.Kontaktperson: Advokat Hanne Sverdrup Dahl, Postboks 19, 2301 Hamar, tlf: 62 51 74 00 (praktiske spørsmål om advokatvakten).

ElverumKonfliktrådet, Storgt. 15, Elverum. Den første mandag i måneden kl.17:00 - 19:00. Kun personlig fremmøte.Kontaktperson: Advokat Jostein Løken, Postboks 111, 2401 Elverum, tlf: 62 40 92 00/986 37 372

Advokatvaktene i OpplandGjøvikAdvokatvakt er annenhver onsdag fra kl. 18:00 - 20:00. Innenfor hver vakt er det satt av tid til 4 konsulta-sjoner av maks ½ time. Kommunen ved Gjøvik kommune- sentralbord tar opp bestilling og sender liste med data på bestillere til vakthavende advokat samme dag som vakten skal gjennomføres. Advokatvakten benytter frivillighets-sentralens lokaler i Gjøvik - Furubakken.

HadelandAdvokatvakt er annenhver tirsdag fra 17:00 - 19:00. Innenfor hver vakt er det satt av tid for 4 samtaler, maksimalt med ½ times varighet hver.Lunner kommune v/sentralbordet tar imot bestilling og oversender vaktliste til advokaten som har vakt. Advokatvakten benytter lokalene til Lunner bibliotek.

Advokatvaktene i BuskerudDrammenDrammensbiblioteket (Papirbredden 3.etg) Grønland 40 b, hver torsdag kl. 17:30 - 19:30. Personlig fremmøte, ingen timebestilling. Eventuelle spørsmål vedrørende vaktordningen i Drammen kan rettes til advokat Johan Mølbach-Thellefsen, tlf: 32 25 55 00.

HønefossFrivillighetssentralen, Arnemannsveien 3, hver torsdag kl. 18:00 - 20:00. Personlig fremmøte, in-gen timebestilling. Eventuelle spørsmål vedrørende vaktordningen i Hønefoss kan rettes til advokat Willy Ruud, tlf: 32 12 10 85.

Advokatvaktene i VestfoldHorten og HolmestrandNordre Vestfold Tingrett, Sollistrandvn. 12, 3187 Horten. Første torsdag i måneden kl. 18.00 - 20.00.Kontaktperson: Advokat Per Kr. Hansen, tlf: 33 07 15 30

TønsbergTønsberg bibliotek, Storgt. 16, annenhver torsdag kl. 17:00 - 19.00. Opplysninger fås på biblioteket, tlf. 33 35 49 00

SandefjordSandefjord bibliotek, Sandefjordvn. 3, en gang pr. mnd., kl. 17:30 - 19:30. Opplysninger fås på biblio-teket, tlf. 33 41 67 40.

LarvikServicesenter, Feyersgt. 7, 3256 Larvik. Første torsdag i måneden kl. 18:00 - 20:00.Kontaktperson: Advokat Kåre Jølberg, tlf: 33 18 52 00


Advokatvaktene i TelemarkGrenlandDe offentlige biblioteker i Skien og Porsgrunn.Begge er åpne hver tredje onsdag i måneden kl. 17:00 - 19:00. Kontaktperson: Advokat Asgeir Skarholt, tlf: 35 93 00 80.

Advokatvakten i Aust-AgderArendalArendal bibliotek, hver onsdag fra kl. 16:00 - 18:00. Personlig fremmøte. For praktiske spørsmål og timebestilling kontakt biblioteket, tlf: 37 01 39 16.

Advokatvaktene i RogalandStavangerKulturhuset, møterom nr. 3, underetasjen, Sølvberget i Stavanger, hver torsdag utenom skoleferien kl. 17:00 - 19:00. Personlig fremmøte.Kontaktperson: Advokat Stein Nygaard, Kvitsøygt. 95, 4014 Stavanger, tlf: 51 89 86 00.

HaugesundHaugesund Folkebibliotek, første torsdag i mnd., kl. 17:00 - 19:00. Det er ikke advokatvakt i juli og august.Kontaktperson: Advokat Odd Eirik Osmundsen, tlf: 52 70 03 90.

Advokatvaktene i HordalandBergenAdvokatvakten har nå startet opp igjen. Sted: Bergen Tinghus, Advokatrommet, Tårnplass 2, handicappinngangen.Tid: Hver torsdag kl. 17:00 - 20:00. Kun personlig fremmøte. Vakten er stengt i skoleferier.

Advokatvakten i Møre og RomsdalÅlesundAdvokatvakten i Ålesund har for tiden ikke lokaler til vakten. Ny informasjon vil legges ut på nettsidene så snart dette spørsmålet er avklart.

Advokatvaktene i Sør-TrøndelagTrondheimAdvokatforeningen i Trondheim tilbyr juridisk veiled-ning i hovedbiblioteket hver tirsdag kl. 17:00 - 19:00. Det tilbys gratis veiledning i 20 minutter.

TimebestillingDe som ønsker å benytte seg av tilbudet må henvende seg i skranken i hovedbiblioteket, skranken i 1. etasje eller på telefon 72 54 75 00.

Når du har bestilt time, ta med deg relevante doku-menter og møt opp på hovedbiblioteket, studiecel-ler ved lesesalen i 3. etasje. Adressen er Peter Egges plass 1, 7011 Trondheim.

Advokatvakten holder stengt i sommerferien og i påsken.

Advokatvaktene i NordlandRana kommuneRådhuset, Mo i Rana, 1. torsdag i måneden fra kl. 16:00 - 18:00. Kun personlig fremmøte, det er ikke mulighet for påmelding.Besøkende kan kontakte Rana kommunes servistorg, tlf: 75 14 50 00.

Advokatvaktene i TromsTromsøTromsø bibliotek og byarkiv, Grønneata 94. Tlf: 77 79 09 00. Advokatvakten holdes annenhver torsdag fra 16:00 - 18:00. For publikum gjelder fort-satt personlig fremmøte innen kl. 17:00.

FinnsnesLenvik folkebibliotek, Kulturhuset, Rådhusveien 8, 9300 Finnsnes. Annenhver torsdag fra 17.00 - 20.00. Personlig fremmøte innen kl. 17.00. Timer tildeles mellom kl 16.og 17. Kontakt Lenvik folkebibliotek på telefon 77 87 11 60 for opplysninger.

Advokatvakten i FinnmarkHammerfestDen første onsdag i måneden på Biblioteket fra kl. 17:00 - 19:00. Alle bes møte opp kl. 17:00 for å få kønummer.

Oversikten er pr. august 2009

Like hjelper like88

Notater


Notater

Like hjelper like90

Notater


Notater

Like hjelper like92

Notater


Notater

Like hjelper like94

Notater


Notater

Like hjelper like96

Publikasjonen er finansiert med støtte fra Helsedirektoratet

Documents

Like hjelper like€¦ · hverdagen med egen sykdom. Dette har ført til bedret ... må ikke fastlåses i et altfor bestemt mønster. ... like forskjellige som mennesker flest. Det