DRANGEDAL KOMMUNE

RUTINER I FORBINDELSE MED

Opplæringsloven

kapittel 9a

"Det psykososiale miljøet"

1

DRANGEDAL KOMMUNE

Innholdsfortegnelse

Nulltoleranse ...........................................................................................................................................3

Aktivitetsplikt ved kunnskap eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø ..............3

Skolens ledelse sin håndtering av varsling om krenkende ord og handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd.....................................................................4

Aktivitetsplikten i korte trekk....................................................................................................................5

§9 A-4 og 9A-5 aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø..............6

Håndtering av henstilling fra elev eller foreldre om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet.................7

Informasjonsrutiner til elever og foresatte.....................................................................................................8

Meldeskjema ved enkeltepisoder...........................................................................................................11

Henstilling om aktivitet knyttet til elevens psykososiale miljø (jfr. Opplæringsloven § 9A-4 og 9A-5)....12

Kontaktperson i kampen mot mobbing og krenkelser............................................................................14

Plan for brukermedvirkning....................................................................................................................22

2

DRANGEDAL KOMMUNE

NulltoleranseSkolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, jf. opplæringsloven. § 9 A-3. Eksemplene som nevnes i loven er mobbing, vold, diskriminering og trakassering, men skolene skal ha nulltoleranse også for mindre alvorlige krenkelser. Verken direkte handlinger som for eksempel hatytringer, eller mer indirekte krenkelser, som utestenging, isolering og baksnakking skal tolereres. Hva som er en krenkelse skal tolkes vidt, men ikke slik at alle kritiske utsagn eller uenigheter er krenkelser. Skolens oppgave er også å lære elever å tenke kritisk og å respektere andres meninger og overbevisninger, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 14.

PROSEDYRE

Tema: Aktivitetsplikt ved kunnskap eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Hvem: Alle ansatte ved skolene og SFO i DK.

Hva: Ansatte har handlingsplikt hvis man får kunnskap eller mistanke om at en elevblir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme.

Handling: Alle ansatte som får kunnskap eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal:

1. Snarest skal undersøke saken og gripe inn og stoppe pågående aktivitet.

2. Varsle ledelsen ved å informere rektor eller den ansvarlige i rektors sted om hendelsen, og registrere denne på eget skjema som leveres rektor eller den ansvarlige i rektors sted.

Vedlegg 1: Skolens skjema ved enkeltepisoder knyttet til elvens psykososiale miljø (jfr. Opplæringsloven § 9A- 2)

Vedlegg nr. 1: Meldeskjema til rektor ved enkeltepisoder

Dokumenter i saken:

· Opplæringsloven § 9A-1, 9A- 2, 9A-3 og 9A- 4 og 9A-5.

· Rundskriv: Skolemiljø Udir- 3- 2017

PROSEDYRE3

DRANGEDAL KOMMUNE

Tema: Skolens ledelse sin håndtering av varsling om krenkende ord oghandlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd.

Hvem: Rektor eller den som er satt til å være i rektors sted.

Hva: Skolens ansatte skal følgje prosedyren " Aktivitetsplikt ved kunnskap eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø» og varsle ledelsen ved å informere rektor eller den ansvarlige i rektors sted om hendelsen.

Handling:

1. Ansatte varsler rektor om hendelse2. Rektor registrerer varslingen og drøfter den med varsleren.3. Rektor informerer berørte parter; foresatte, elev/elever og

kontaktlærer om videre saksgang.4. Dersom det avdekkes at elevens rett til et godt psykososialt miljø

ikke oppfylles (jf 9a-2), skal skolens ledelse sørge for at skolen følger aktivitetsplikten slik at elevens rett til et godt psykososialt miljø oppfylles (jf § 9a- 4 og 9A-5).

5. Rektor følger opp aktivitetsplikten.

Vedlegg 2: Henstilling om aktivitet knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø

Dokumenter i saken:

- Opplæringsloven § 9 A-1, 9 A-2, 9 A-3, 9 A- 4, 9A-5

- Rundskriv: Skolemiljø Udir- 3- 2017

Aktivitetsplikten i korte trekk4

DRANGEDAL KOMMUNEAlle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevene denne retten, har skolen en aktivitetsplikt etter oppll. § 9 A-4. Formålet med denne aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Elevenes rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og elevenes beste som et grunnleggende hensyn i alle skolens vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten, er lovfestet i opplæringsloven § 9 A- femte ledd.

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem handlingsplikter. Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Aktivitetsplikten innebærer at skolen skal sørge for elevenes medvirkning. Dette gjøres ved at involverte elever blir hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid. Skolen må ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten.

Skolen har også et todelt dokumentasjonskrav. Det stilles både krav om at skolen lager en skriftlig plan når det settes inn tiltak i en sak og at skolen mer overordnet dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Kravene til dokumentasjon gjør at skolen senere kan vise hva de har gjort, og det kan blant annet bidra til en faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene.

Det er en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. oppll. § 9 A-5. Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkingen.

Utdrag fra rundskriv, Udir- 3- 2017

5

DRANGEDAL KOMMUNE§9 A-4 og 9A-5 aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø

1. Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig.

2. Alle som arbeider på skolen skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller.

3. Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.

4. Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnet tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøking viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

5. Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.

6. Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. (se eget skjema)

7. Skolen skal dokumentere hva som har blitt gjort for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 9 A-4, 9A-5

6

DRANGEDAL KOMMUNE

PROSEDYRETema: Håndtering av henstilling fra elev eller foreldre om tiltak

knyttet til det psykososiale miljøet.

Hvem: Henstilling rettes til rektor ved skolen, eller den som er satt til å fungere iRektors sted.Dersom henstillingen rettes til andre enn rektor, skal vedkommende straks melde saken videre til rektor.

Hva: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka og aktivitetsplikten.

Henstilling kan rettes muntlig eller skriftlig fra elever, foresatte eller råd og utvalgder elevene/foreldrene er representert. Henstillingen bør være mest mulig konkret; klargjøre hva problemet er og - om mulig- hvilke tiltak som ønskes. Henstillingen skal normalt rettes til rektor.

Dersom en elev eller foreldrene mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten og saken er tatt opp med skolen, har de rett til å få saken prøvd av Fylkesmannen, jfr. Opplæringsloven § 9 A-4 og 9A-5.

7

DRANGEDAL KOMMUNE

PROSEDYRETema: Informasjonsrutiner til elever og foresatte.

Hvem: Alle ansatte i skole og SFO

Hensikt: Sikre gode informasjonsrutiner til foresatte og elever iarbeidet med å utvikle et godt skolemiljø.

Hva Skolen har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter opplæringsloven § 9A, og om skolens aktivitetsplikt og muligheten til å melde saken til fylkesmannen, jf. Oppll. § 9 A- 10. Skolen forutsettes å gi informasjonen til elever og foreldre i egnet form og på egnede tidspunkter. Det kan for eksempel være riktig å gi informasjonen flere ganger i året, ved konkrete situasjoner og henvendelser om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

§ 9a-1 og 9A-2 Generelle kravAlle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette gjelder også for elever som deltar i leksehjelpordninger og i skolefritidsordninger.

§ 9a-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking, vold, diskriminering og trakassering.

Skolen skal kontinuerlig og systematisk arbeide for å fremme et trygt og godt skolemiljø.

§9A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljøAlle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inne mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig.

Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.

Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.

Skolen skal ha en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå:a) hvilket problem tiltaket skal løseb) hvilket tiltak skolen har planlagt

8

DRANGEDAL KOMMUNE

c) når tiltaket skal gjennomføresd) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakete) når tiltaket skal evalueres(se vedlegg 1)

§ 9 A- 5 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker en elev.

Dersom en som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeieren. Dersom en i ledelsen ved skolen står bak krenkingen, skal skoleeieren varsles direkte av den som fikk kjennskap til krenkingen. Undersøkelse og tiltak etter § 9A-4 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

§9 A- 6 Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikt i enkeltsaker

Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor.

Fylkesmannen kan avgjøre om aktivitetsplikten etter § 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom Fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten etter § 9 A- 4 og 9 A- 5, kan Fylkesmannen vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det skal settes en frist for gjennomføringa og Fylkesmannen skal følge opp saken.

9

DRANGEDAL KOMMUNE

· Skolens plan mot mobbing gjennomgås ved skolestart på alle trinn.· Elever og foresatte informeres av kontaktlærer i starten av hvert skoleår i

klasse/foreldremøte om retten til aktivitetsplikt dersom de tar kontakt med skolen og ber om tiltak i forhold til § 9a.

· SU/SMU/elevråd og foreldreråd skal holdes løpende orientert om arbeidet med skolens psykososiale og fysiske miljø.Skolen skal sørge for nødvendig opplæring og informasjon for elever som er representerte i råd og utvalg. (se plan for brukermedvirkning.)

Alle hjem-foresatte og elever får fyldig info om kontaktperson i mobbesaker.(Se vedlegg 3.)

10

DRANGEDAL KOMMUNE

Vedlegg 1

Meldeskjema ved enkeltepisoderTil rektor med kopi til kontaktlærer ved…………………………………….skole.

Varsling ved kunnskap om, eller mistanke om, krenkende ord og handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme, annen krenkende atferd eller at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.(jfr oppl.lovens §§ 9a-1, 9a-3, 9a-4 og 9a-5)

Unntatt offentlighetOffentlighetsloven § 13, Forvaltningsloven § 13.

Hvem gjelder saken Klasse

Hvem er for øvrig involvert? Klasse

Navn på person som rapporterer episode:

Dato:

Kl:

Episoden er meldt til skolens ledelse Dato:

Aktuelle medarbeidere som er informert om episoden:

Navn NavnNavn Navn

Det gjelder Sett kryss Bakgrunnsinformasjon Sett kryssVold Egen observasjonMobbing Den krenkende har selv

varsletRasisme Medelever har varsletUtestengning En foresatt har varsletDiskriminering Annen person har varsletAnnet

Beskrivelse av hendelsen: (Bruk evt. baksiden)

Underskrift: ________________________________

11

DRANGEDAL KOMMUNE

Vedlegg nr. 2

DRANGEDAL KOMMUNE

Unntatt offentlighet (Offentlighetsloven § 13, Forvaltningsloven § 13)

____________________________________________________ skole

Henstilling om aktivitet knyttet til elevens psykososiale miljø (jfr. Opplæringsloven § 9A-4 og 9A-5)

Hvem saken gjelder Navn: Klasse:Andre involverte Navn: Klasse:

Navn på person som rapporterer episode:

Dato: Kl.:

Saken er meldt til skolens ledelse Dato:Foresatte er informert Dato:

Andre medarbeidere som er informert om saken:

Navn: Navn:Navn: Navn:

Beskrivelse av hvilket problem som skal løses:

Hvilke tiltak skolen har planlagt:

12

DRANGEDAL KOMMUNE

Når tiltaket skal gjennomføres:

Hvem som er ansvarlig for gjennomføringa av tiltaket:

Når tiltaket skal evalueres:

Skolen skal dokumentere hva som har blitt gjort for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 9 A-4 og 9A-5.

Evaluering av tiltaket:

Må arkiveres rektors underskrift

Kopi til foresatte

13

DRANGEDAL KOMMUNE

Vedlegg 3

Kontaktperson i kampen mot mobbing og krenkelser

Informasjon til foreldreI kampen mot mobbing og krenkelser i skolene i Drangedal har vi fra inneværende skoleår opprettet en funksjon som kontaktperson i mobbesaker. Vi vil med dette at kontaktpersonen skal bistå elever og foreldre som mener de ikke blir tilstrekkelig ivaretatt eller hørt, når barnet ikke opplever at det har tilfredsstillende skolemiljø på grunn av krenkelser eller mobbing. Målet er at alle elever i skolene våre skal ha et godt, trygt skole- og læringsmiljø.

Skolen har et lovpålagt ansvar til å gripe inn i saker der det er eller er mistanke om mobbing. Om du som forelder opplever at ditt barn krenkes/mobbes uten at skolen tar det på alvor, har du klageadgang til fylkesmannen. Drangedal kommune ønsker via kontaktperson i mobbesaker å sikre at foreldre og barn ivaretas og høres, mobbing og krenkelser kommer til opphør og at trygghet, trivsel og godt skole- og læringsmiljø gjenopprettes.

Mobbing og krenkelser er noe som altfor mange barn og ungdom rammes av. Det anslås at mobbing/krenkelser kan være et problem for hver fjerde elev, og at hver tjuende elev – grovt anslått en pr. klasse – mobbes eller krenkes daglig i flere år. Dette er derfor et omfattende problem. Ingen foreldre kan være sikre på at deres barn aldri vil mobbe eller bli mobbet.

Likevel – vi har som tydelig mål: ingen barn eller ungdom i våre skoler skal utsettes for mobbing eller krenkelser! Alle har rett til godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring!

Hva kan mobbing være?· Verbal (for eksempel bruk av uønsket kallenavn)

· Sosial (for eksempel å bli holdt utenfor)

· Materiell (for eksempel å få ødelagt klær og eiendeler)

· Psykisk (for eksempel å bli truet eller tvunget til å gjøre noe)

· Fysisk (for eksempel å bli slått eller sparket)14

DRANGEDAL KOMMUNE

· Digital (for eksempel å bli hengt ut på eller holdt utenfor på nett)

Hvilken skade gjør mobbing?Mobbing og krenkelser gjør barn og ungdom ulykkelige; de kan komme til å skamme seg og føle seg ensomme. De mister selvtillit, blir innadvendte og kanskje syke. De prøver å fortrenge at de mobbes og krenkes. Noen føler på at en selv er skyldig, og kanskje avreagerer de på søsken og foreldre.

Sannsynligheten for at de blir ukonsentrerte og anspente på skolen er stor. Kanskje vil de ikke eller orker ikke gå på skolen i det hele tatt. Mobbing og krenkelser påvirker læringen og kan ødelegge skolegangen. Det kan utløse alvorlige problemer, dårlig oppførsel, spiseforstyrrelser, kriminelle handlinger og depresjoner.

Barn og ungdom som mobber, får selv ofte problemer – med skolen, foreldrene eller kameratene. Selv om de fleste mobbere i begynnelsen kan være populære, kan de ende opp med å bli upopulære selv.

Si fra om andres barn mobbes, foreldre!

Barn og ungdom observerer og får raskt med seg hva som skjer på skolen. Ofte kan barn som ikke selv er involvert i mobbing, observere og si fra hjemme. Dette kan skje lenge før den som selv blir mobbet forteller om det hjemme.

Derfor må voksne ta ansvar også for andres barn. Om vi får høre at andre barn ikke har det greit, så må skolen og foreldrene få beskjed om det. Skolen har et ansvar for å gripe fatt i mobbing og sette inn tiltak for å stoppe det.

Hvordan oppdage mobbing, foreldre?Mobbing kan være et «hemmelig mareritt». Selv om det normalt skjer rett foran øynene på andre barn, lider mange i stillhet. Mobbing og krenkelser lever høyt på hemmeligheter og angst.

Hvorfor forteller de ikke om mobbingen, foreldre?Det er mange årsaker til at barn og ungdom synes det er vanskelig å fortelle voksne om mobbing. De mest vanlige er

· De er redde for å bli mobbet enda mer

· De vil ikke være sladrehanker

· De vil ikke bekymre sine foreldre

· De skammer seg over ikke å kunne klare seg selv

Hva skal man gjøre, foreldre?· Finn fram til sannheten, men unngå lange forhør; følg barnets tempo. Skaff deg informasjon

fra andre også.

· La barnet få foreslå tiltak og løsninger.

· Kontakt skolen – i første omgang kontaktlærer. Ikke vent til neste foreldresamtale eller foreldremøte. Snakk med lærerne! De kan ikke gjøre noe før de kjenner problemet. Kanskje vet de ikke engang hva som foregår.

· Undersøk hvordan barnet ditt er på skolen og hva lærerne opplever.

15

DRANGEDAL KOMMUNE

· Hvis du er usikker når det gjelder å ta kontakt med skolen, kan du be om bistand fra klassekontakt eller ta direkte kontakt med rektor. Hvis du ikke når fram, ta kontakt med kontaktperson i mobbesaker i Drangedal kommune.

Som foreldre kan du hjelpe barnet med å:· Uttrykke sine følelser, også sinne.

· Komme med positive og realistiske forslag.

· Innse at sikkerhet er viktigere enn gjenstander (ikke bli sint over tapte eller ødelagte eiendeler).

· Vær taktfull; hent for eksempel barn på en diskret måte dersom mobbingen skjer på skoleveien. Hvis mobbingen har vært voldsom og langvarig, så ikke la være å snakke om det – selv om du er redd for å rippe opp i fortiden. Barnet har behov for å snakke om det og å bearbeide det over tid.

Som foreldre kan dere: · Oppmuntre barnet til en ny hobby/interesse/aktivitet, det kan gi økt selvtillit.

· Ikke skaffe barnet nye venner, men skape muligheter for at barnet får nye venner.

· Stimulere barnet til å bli med i en organisert fritidsaktivitet der det gjerne er struktur og tilsyn.

Hva kan du som foreldre selv gjøre?· Kontakte andre foreldre i klassen: har de lignende opplevelser?

· Undersøke om barnet provoserer til mobbing?

· Føre dagbok over episodene; hvem, hvor, når, hvordan.

· Kontakte kontaktlærer om problemet – hva kan læreren gjøre med saken – hva kan dere gjøre sammen?

· Gi beskjed til mobberens foresatte – gjerne gjennom skolen.

· Ta opp temaet på klasseforeldremøte.

· Når du ikke fram på noen av disse måtene, må du ta kontakt med rektor for videre håndtering av saken.

· Når du ikke fram via rektor, tar du kontakt med kommunens kontaktperson i mobbesaker.

Er løsningen å gjøre gjengjeld?Mange foreldre forteller barna sine at de skal gjøre gjengjeld, svare eller slå igjen. Men tenk litt over dette:

· Er barnet i stand til å slå igjen?

· Vil barnet gjøre det?

· Er det kanskje nettopp det mobberen venter på?

· Går du selv inn for vold?

16

DRANGEDAL KOMMUNE

· Kommer barnet ditt til å tro at det er i orden å slå først?

· Vil det gi barnet ditt nye problemer?

· Kan barnet også klare å takle alle mobberens venner?

Husk at verbal, sosial og psykisk mobbing er mye mer utbredt enn fysisk mobbing. Hvis barnet ditt blir fysisk mobbet, er det nok ikke typen til å slå igjen. Ikke gjør problemene verre ved å oppfordre det til å gjøre noe det ikke kan.

Nye problemer kan oppstå når barn slår igjen og forteller at foreldrene har sagt de skal gjøre det. Finn heller – sammen med barnet – andre måter å takle episoder på. Aksepter barnet ditt for hva det er, ikke for hva du forventer det skal være.

Dersom du som forelder ikke har nådd fram og situasjonen for ditt barn ikke er ivaretatt på skolen, må du ta kontakt med kommunens kontaktperson i mobbesaker.

Hvordan håndteres mobbing på skolene i Drangedal?Det foreligger konkrete planer og handlingsplaner på hvordan mobbing og krenkelser skal håndteres på skolene i kommunen vår.

Disse planene og handlingsplanene er det rektor som har ansvar for å gjøre kjent blant de ansatte, elever og foreldre. I planene går det klart fram hvilket ansvar skolens ansatte og ledelse har når krenkelser eller mobbing finner sted. Alle ansatte har en handlingsplikt, det vil si en plikt til å gripe inn når det er mistanke om krenkelser eller mobbing.

Som foreldre er dere representert i skolens organer – samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, foreldrerådet og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) i tillegg til klasseforeldremøtene. Her kan dere være med å sette dagsorden – ikke minst ha fokus på alt som dreier seg om elevenes trivsel, trygghet og læringsmiljø.

Dersom du opplever at dette er mangelfullt eller lite prioritert fra skolens side, må du melde fra til kommunens kontaktperson i mobbesaker, slik at du får nødvendig bistand til å få dette temaet i fokus.

Når barnet ditt blir mobbet..

Hvordan kan du vite om barnet ditt mobbes? Nedenfor er det listet opp mulige tegn på at noe er galt. Plutselige store endringer i atferden er viktige tegn. Hvis du selv tror noe er galt, er det stor sjanse for at du har rett.

- Når det gjelder skolen:

Barnet ditt vil ikke gå på skolen, enten hele tiden, bestemte dager eller timer.Barnet er redd for å gå til og fra skolen, eller ber om å få skyss.Barnet går omveier til og fra skolen.Barnet kommer for sent på skolen eller hjem fra skolen.Barnet kommer sulten hjem.Barnet kommer hjem med ødelagte bøker, gjenstander eller klær.

17

DRANGEDAL KOMMUNE

Barnet mister lommepengene gang på gang.- Når det gjelder venner:

Barnet unngår venner og andre barn.Barnet blir innelukket og slutter med fritidsinteresser.

- Når det gjelder atferd:

Barnet ber om ekstra penger eller begynner å stjele.Barnet nekter å fortelle hva som har hendt.Barnet begynner å mobbe søsken eller foreldre.Barnet blir lett oppfarende, irritabel, aggressiv og har raseriutbrudd.Barnet mister selvtillit.Barnet gråter seg i søvn eller har mareritt.

- Når det gjelder helse:

Barnet har uforklarlige sykdommer.Barnet endrer sove- eller spisevaner.Barnet har uforklarlige skrammer og blåmerker.

Når barnet ditt mobber..Hva hvis barnet ditt mobber andre? Unngå trusler som bare vil få barnet til å tie. Målet ditt skal være å samarbeide med barnet uten å bygge opp motstand. Unngå å påføre barnet ditt skyldfølelse, men få barnet til å føle seg ansvarlig. Fokuser på mobbingen – ikke på barnet, løsninger framfor problemer. Ikke mobb barnet ditt!

- Du skal handle!

Hold hodet kaldt – unngå å overreagere.Få barnet til å fortelle, og finn ut hva barnet oppfatter av det som skjer.Beskriv hvordan du ser situasjonen og hva du mener om den.Forklar klart og tydelig at det er i orden å forsvare seg selv, men ikke å mobbe.Forklar hvordan det mobbede barnet har det.Kontakt straks skolen og finn ut hvordan barnet oppfører seg på skolen.

Ikke vent til neste foreldresamtale eller klasseforeldremøte. Be skolen følge opp, be om samarbeid mellom deg og skolen og mellom deg og andre foreldre. Hold hverandre løpende orientert om utviklingen.

- På lengre sikt.

Vurder hva barnet gjør, og hva det får ut av det.Prøv å se episoden fra det mobbede barnets side.

Få barnet til å gjøre det godt igjen på en eller annen måte.Prøv å oppmuntre barnet til aktivitet der det kan trives.La barnet være sammen med større og mer rolige barn.Ros god oppførsel når andre barn er til stede.Gi tid og oppmerksomhet.Vær bestemt, men rettferdig. Straff gjør problemet verre, du kan heller vurdere å inndra noen av barnets privilegier.Hjelp barnet ditt til å finne bedre måter å løse problemer på.

18

DRANGEDAL KOMMUNE

- Se på deg selv!

Kan det være at du, uten selv å ville det, har oppmuntret til mobbing?Kanskje vedUnnlate å ta mobbing alvorlig?Si «slutt med å sladre» eller «forsvar deg selv»?Legge skylden på barnet som mobbes?Gjøre forskjell?Delta med erting og kallenavn for gøy?Være sarkastisk?Være urettferdig?Henge ut barnet i andres påhør?Gi barnet skylden for alt mulig?

Digital mobbing.Alle typer erting og mobbing er vondt, men digital mobbing kan være ekstra ødeleggende og oppleves ekstra vanskelig fordi du ofte ikke kan se hvem som mobber. Bilder, video og tekst kan bli spredt raskt og forsvinner ikke.Dagens barn og ungdom er i stor grad født inn i den digitale hverdagen og de behersker teknologien med letthet. SMS, MMS og chat via en rekke sosiale medieplattformer er den måte de fleste barn og ungdom kommuniserer med hverandre på. Her oppdaterer de seg om hva som har skjedd siden sist og deler oppturer og nedturer. Men med de nye kommunikasjonsformene følger også de uheldige sidene, som uthengning og mobbing.

- Anonym mobber.

Et kjennetegn er at mobberen kan være anonym. Tidligere inneholdt mobbing ofte fysisk kontakt mellom mobber og offer, eller verbal mobbing ansikt til ansikt. Ny teknologi har endret dette, slik at mobberen ikke lenger trenger «vise ansiktet sitt» for offeret, og derfor fremstår som anonym. Det kan være vanskelig å stoppe mobbingen fordi offeret ikke vet hvem mobberen er.

- Vanskelig å slette digital mobbing.

Digital mobbing kan være å sende stygge eller truende meldinger, bilder eller video som oppleves nedverdigende for den som er utsatt. Dette har dessverre altfor mange barn og ungdommer opplevd. Disse ordene, bildene eller filmene kan ikke bare slettes eller fjernes; tvert om blir de ofte videresendt, slik at offeret mister kontroll over hvor materialet befinner seg.

- Store konsekvenser.

Mange barn og unge forstår ikke at konsekvensene av slik mobbing kan bli langvarige, og følge offeret gjennom lang tid; kanskje år. Mange tenker at siden foreldre og andre voksne ikke ser hva som foregår på nettet, vil det ikke føre til konsekvenser. Andre tenker nok at ting som skjer på nettet ikke er like alvorlig som det som skjer i virkeligheten.

19

DRANGEDAL KOMMUNE

- Politianmeldes.

Det er derfor viktig å snakke om at erting og mobbing som kanskje virket uskyldig i starten, kan gi langt større konsekvenser når det skjer digitalt. Er innholdet graverende nok, både kan og bør dette politianmeldes.

Kontaktperson i kampen mot mobbing og krenkelser:Navn: Jorunn Howatson.Tlf: 35 99 70 46.E-post: Jorunn.Howatson@drangedal.kommune.no

20

DRANGEDAL KOMMUNE

21

DRANGEDAL KOMMUNE

Plan for brukermedvirkning.

INNLEDNING.Skolen skal være en viktig demokratisk arena for barn og unge i Drangedal kommune. Elevene skal oppleve medbestemmelse, elevmedvirkning er nedfelt i gjeldende lovverk og læreplaner. (Opplæringslover og Kunnskapsløftet.)

Formålet med elevmedvirkning er at elevene skal bli rustet til å gjøre bevisste valg, som valg av utdanning, fremtidig yrke og andre verdivalg.

I Drangedal kommune legges det vekt på å ha og videreutvikle et godt hjem-skolesamarbeid. Skolene drives best når brukere, det vil si elever og foresatte, når frem med sine meninger og er med på å ta viktige avgjørelser. Skolen er et «samfunn i miniatyr» som blant annet skal brukes aktivt for å lære sosialt samvær og medbestemmelse. Alle mennesker trenger å få erfaringer med å treffe avgjørelser som gir direkte og synlige konsekvenser (for seg selv og andre).

Elevmedvirkning kan ha en unik pedagogisk effekt, ved at den involverer elevene og gir bevissthet om egen læring. Gjennom for eksempel metodikken «Vurdering for læring» blir elevene bevisste på egen læring og får anledning til å påvirke denne.

SAMARBEIDSORGANENE I SKOLEN.Skolen har flere samarbeidsorganer som har som mål å sikre at elevene til enhver tid har et best mulig læringsmiljø. Det er skoleeiers ansvar at rådsorganene blir opprettet og fungerer i samsvar med retningslinjene i opplæringsloven. Rektor, eller skoleledelsen på den enkelte skole, oppretter utvalgene og er ansvarlig for å samarbeide med, underrette og ta med på råd alle samarbeidsorganene.

Den enkelte skole i Drangedal kommune har følgende samarbeidsorganer:

· Elevråd· Foreldrekontaktene· Foreldrerådet· Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)· Samarbeidsutvalg (SU)· Skolemiljøutvalg (SMU)

22

DRANGEDAL KOMMUNE

ElevrådLovgrunnlag

§ 11-2. Elevråd ved grunnskolarVed kvar grunnskole skal det for årstrinna 5-7 og for årstrinna 8-10 vere eit elevråd med representantar for elevane. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.

Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.

Leiaren for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal i alle høve kallast inn når ein tredel av medlemmene i rådet eller rektor krev det.

Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.

Elevrådet er elevenes demokratiske organ og derved det viktigste demokratiske organet ved

skolen. Rådet er elevenes verktøy for å bli hørt som gruppe. Elevene har rett til å være med å påvirke skolehverdagen med hensyn til både planlegging, gjennomføring og evaluering. Alle

elever skal ha mulighet til å bli valgt inn i elevrådet og skolemiljøutvalget som har en reell påvirkning på skoleledelsen.

· Elevrådet skal fremme elevenes fellesinteresser og arbeide for et godt miljø med hensyn til både faglig og sosial læring.

· Alle elevrådsaker skal legges frem for, og drøftes med alle elevene.· Elevrådet skal uttale seg og/eller komme med forslag i alle saker som gjelder

nærmiljøet til elevene.· Det ligger i prinsippet ingen avgrensing i hvilke typer saker elevrådet kan ta opp, men

i hovedsak skal det dreie seg om forhold dom angår skole, lærings- og arbeidsmiljø samt velferdsinteresser.

· Elevrådet kan uttale seg i alle saker som angår skolen, men loven gir ikke elevrådet anledning til å fatte bindende avgjørelser.

· Elevrådet representerer alle elevene ved en skole, og vedtak gjort av elevrådet må ses på som utrykk for elevens vilje. Slik har elevene innflytelse på det som skjer i skolen, og rektor vil, så langt det lar seg gjøre, ta hensyn til vedtak gjort i elevrådet.

23

DRANGEDAL KOMMUNE

Elevrådet består av elever fra 5.-10. klasse. En av de tilsatte ved skolen (lærer) deltar i elevrådsmøtene med møte- og talerett.

Hver klasse velger to representanter til elevrådet. Disse velges ved skolestart for ett skoleår av gangen.

Sjekkliste for elevmedvirkning:Årshjul/møteplan for elevrådet.

1. Tid til klasseråd der synspunkta til alle elevene kommer frem og bringes videre til elevrådet.

2. Skolen sørger for at elevene får en gjennomgang og drøfting av resultater fra elevundersøkelser og trivselsundersøkelser. Elevrådet skal være med i utforming av nye tiltak til forbedring.

3. Offentlige dokumenter fra kommunen eller skolen som gjelder elevene skal være utformet eller forklares av elevrådskontakt på en slik måte at elevene forstår innholdet.

4. Ledelsen, elevrådslærer og lærere kjenner til "Læreplan i elevrådsarbeid" samt årshjulet for elevrådsarbeidet ved skolen. (www.udir.no/læreplaner)

ForeldrekontakteneForeldrekontaktene er kontaktleddet mellom foreldrene i klassen og foreldrearbeidsutvalget (FAU). Det velges to kontakter i hver klasse, som også er klassens representanter. Foreldrekontaktene representerer slik bindeleddet mellom foreldrene i den enkelte klasse og skolen.

Foreldrerådet og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Lovgrunnlag

§ 1 1 -4. Foreldreråd ved grunnskolarPå kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har

barn i skolen, er medlemmer.Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at

elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skulemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane.

Alle foresatte med barn i skolen er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger klassevis sine foreldrekontakter, og disse er klassens medlemmer i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). FAU er de foresattes talerør overfor skolen. FAU skal blant annet sikre reell medvirkning fra foresatte og ha medansvar for at elevens læringsmiljø er trygt og godt. Foreldrerådets

24

DRANGEDAL KOMMUNE

arbeidsutvalg skal arbeide for å skape godt samhold mellom hjem og skole. Det skal legges til rette for trivsel og positiv utvikling hos alle elever, og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. FAU velger to representanter, med personlige vararepresentanter, til skolens samarbeidsutvalg (SU).

· Hver enkelt skole lager vedtekter for sitt FAU. I forbindelse med dette skal de påses at alle foresatte er godt informert om de tillitsvalgtes oppgaver og mandat, og at det blir lagt vekt på kontinuitet i foreldrerådets arbeidsutvalg. FAU er hjemlet i opplæringslovens § 1 1 -4.

· FAU skal representere alle foresatte ved skolen og bidra til at samarbeidet mellom hjem og skole er godt.

· FAU bør samarbeide med både elevråd, skoleledelse og lokalsamfunn.

Samarbeidsutvalget (SU):Lovgrunnlag

§ 11-1. Samarbeidsutval ved grunnskolarVed kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for

undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet.

Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan

kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunalbarnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skule. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer.

25

Samarbeidsutvalget er skolens øverste rådgivende organ og har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Alle parter i skolen er representert i SU. Utvalget skal ha følgende sammensetning: to elever, to foresatte, to fra undervisningspersonalet, en fra andre tilsatte ved skolen, og to fra kommunen, hvorav rektor ved skolen skal være den ene, den andre er politisk valgt. Det er ønskelig og vanlig at den politisk valgte personen leder SU, og at rektor innehar sekretærfunksjonen.

Elevrådet velger elevrepresentantene og FAU velger foreldrerepresentantene til utvalget. Lærerne og de tilsatte velger lærerrepresentantene og den andre tilsatte representanten fra personalet ved skolen. Rektor ved skolen er ansvarlig for at valgene blir gjort. Valg av representanter til SU gjøres ved skolestart om høsten, og alle velges for to år av gangen slik at halvparten av representantene er på valg hvert år. Kommunestyret velger den politiske representanten for fireårsperioden, men fast vararepresentant.

SU kan blant annet uttale seg om:

· Forslag til budsjett· Virksomhets- og utviklingsplaner for skolen· Plan for hjem-skole-samarbeid· Skolevurdering· Skolemiljø· Planer for ombygging og vedlikehold av skoleanlegg· Skolens informasjonsvirksomhet· Skolefritidsordning (SFO)· Skoleskyss· Ordensreglement

Skolemiljøutvalget (SMU):

Lovgrunnlag

§ 11-1a. Skulemiljøutval ved grunnskularVed kvar grunnskole skal det vere eit skulemiljøutval. I skulemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skuleleiinga og kommunen vere representerte. Skulemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.

Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skulemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skulemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.

Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skulemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet

DRANGEDAL KOMMUNE

av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.

Skulemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skulemiljø. Skulemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skulemiljøet, jf. kapittel 9a.

Et godt skolemiljø eksisterer på en skole hvor ALLE elevene og ALLE tilsatte trives og stimuleres til utvikling. Elevene skal skape, oppleve og søke ny læring. Lærerne skal få tilbakemelding på arbeidet sitt og kontinuerlig jobbe med å utvikle seg som pedagoger og klasseledere.

Det er lovfestet at alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Samarbeidsutvalget (SU) kan selv være skolemiljøutvalg (SMU), men det skal avholdes separate møter. Når SU fungerer som SMU, må det oppnevnes tilleggsrepresentanter for elever og foreldre, slik at de samlet får flertall. SMU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet jf. Kapittel 9a. Utvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte i skolen, elever og foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. FAU og de andre rådsorganene ved skolen kan også be om at saker blir tatt opp i SU eller SMU.

Formålet med skolemiljøutvalget er å sikre at skolen har et systematisk arbeid for et godt skolemiljø. SMU skal være et rådgivende organ for skolen i saker knyttet til dette. Rektor har ansvar for at valg gjøres og at dette blir gjort ved skolestart hvert år.

NB! Det er elevrådet som har ansvar for å rekruttere elevrepresentanter til SMU så vel som til SU. De som velges kan være elevrådsrepresentanter eller andre elever med spesiell interesse for skolemiljøet. Dersom det lar seg gjøre velges elevrepresentantene for to år av gangen.

Elevrepresentantene skal ikke delta ved behandling av saker som pålegger taushetsplikt. I slike tilfelle skal foreldrerepresentantene ha dobbeltstemme.

Skoleledelsen skal legge til rette for årlige kartlegginger skolemiljøet, og systematisk gjennomgang av resultatene fra disse. Konkrete tiltak etter kartleggingsresultatene drøftes i SMU. Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser og veileder for skolemiljøutvalg er verktøyene som skoleledelse og SMU skal bruke å følge. I tillegg foretar kommunen egne undersøkelser blant elever og foresatte.

Rektor har ansvar for at SMU avholder møter, og at representantene møter likestilt. Det understrekes at det ikke skal gjøre noen forskjell at elevene ofte er mindre møtevante enn skoleledelsen og andre voksne.

27

DRANGEDAL KOMMUNE

Utvalget skal gi rektor råd om hvordan miljøproblem på skolen kan løses. Det kan for eksempel være å sette fokus på innemiljø eller sørge for at skolen har en antimobbestrategi.

UTVALGENE SKAL HOLDES LØPENDE ORIENTERTSkoleledelsen har ansvar for å holde utvalgene løpende orientert om alle forhold som er viktige for skolemiljøet.

I Drangedalskolene gjør vi dette gjennom blant annet:

· Publisere års, - halvårs, - og ukeplaner på It’s learning.· Rektor lager møteplan for alle rådsorganene for et halvt eller helt skoleår av gangen.

Dette gjøres i samarbeid med lederne i utvalgene og sektorkontoret, blant annet for å sikre at politiske saker blir behandlet av utvalgene før de går til politisk behandling.

· Rektor har kontakt med lederne av råd og utvalg og sender ut informasjon om planlagte, og pågående, arbeider ved skolen, slik at utvalgene kan uttale seg i ulike saker på et tidlig tidspunkt.

PLAN FOR HJEM — SKOLE — SAMARBEID

Godt samarbeid mellom hjem og skole bedrer motivasjon og læring hos elevene. Alle foreldre ønsker en positiv utvikling for sine barn og skolen er en av de viktigste samarbeidspartene for å oppnå dette. Foreldre er viktige for barns læring, og barn som får hjelp og støtte hjemme har større mulighet for å gjøre det bra på skolen.

For å få til et godt hjem- skole- samarbeid må foresatte ha reell medvirkning og medbestemmelse, og hjem og skole må sammen ta felles forpliktende avgjørelser.

«Handlingsveileder og tjenestebeskrivelse for Drangedal kommune» er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom Kunnskap, mangfold og kultur, barnevern, helsesøstertjenesten og NAV. Handlingsveilederen er tatt i bruk både i skolenes ressursteam og forum for barnehage.

Foreldres betydning for skolens læringsmiljø· Foreldreråd· Klassekontakter· FAU· § 9HandlingsveiA- skolemiljøet· Nettverk· Foreldremøter· Halvårsvurdering· Videregående opplæring· Utdanningsvalg· Foreldrenettverk

28

DRANGEDAL KOMMUNE

· Nasjonale prøver· Brukerundersøkelser i skolen.

BRUKERUNDERSØKELSE OG KARTLEGGING AV SKOLEMIUØ

Skolene, ledet av rektor, skal aktivt drive systematisk og kontinuerlig arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet hos elevene, slik at aktuelle lover og forskrifter overholdes. Skoleledelsen har ansvar for den daglige gjennomføringen av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

Elevundersøkelsen, som er laget og publisert av Utdanningsdirektoratet, benyttes i Drangedalskolene. Denne skal gi elevene mulighet til å si sine meninger om trivsel og læring. Videre skal skoleledere og skoleeier håndtere og forvalte resultatene fra undersøkelsene i tråd med retningslinjer gitt av Utdanningsdirektoratet.

Følgende undersøkelser benyttes årlig i alle skolene i Drangedal:

· Elevundersøkelser· Trivselsundersøkelse (for elevene)· Medarbeiderundersøkelser· Brukerundersøkelser (for foreldrene)

I Drangedal gjennomfører vi de obligatoriske undersøkelsene. I tillegg kan rektor ved hver enkelt skole gjennomføre flere undersøkelser hvis det er nødvendig eller hensiktsmessig.

Det er viktig ved gjennomføring av undersøkelsene at alle er godt forberedt. Det viktigste er likevel hvordan resultatene av undersøkelsene blir fulgt opp.

Begge disse faktorene er delegert til rektor for å sikre god ivaretakelse, både gjennomføring og oppfølging.

19.04.2018

29

DRANGEDAL KOMMUNE

30