Lia barnehage...2 HER FINNER DU OSS Styret i Lia barnehage Kommunikasjon og informasjon er viktig for oss, og vi vil være tilgjengelige og åpne for foreldre, foresatte og andre som

Lia barnehage

Årsplan for barnehageåret 2020-2021

Hver dag et eventyr!

2

HER FINNER DU OSS

Kommunikasjon og informasjon er viktig for oss, og vi vil være tilgjengelige og åpne for foreldre, foresatte og andre som

ønsker kontakt med oss. Vi er aktive på sosiale medier, har vår egen hjemmeside og kommuniserer daglig med foreldrene

gjennom MyKid, en kommunikasjonsplattform designet spesifikt for barnehager og foreldre. I tillegg kan vi også nås både via

telefon og epost – og du er selvsagt alltid velkommen til å komme innom!

Hjemmeside

På hjemmesidene våre finner du oppdatert informasjon om alt som har med Lia

barnehage å gjøre, fra kontaktinformasjon, våre verdier og satsningsområder. Gå til

www.liabarnehage.no for å lese mer!

Facebook

Vi er opptatt av å være der foreldrene er, slik

at vi på best mulig måte kan nå ut til dem om

alt vi holder på med her i Lia barnehage. Til

det formål har vi opprettet en egen Facebook-side som du kan like for å få et enda

nærmere innblikk i hva som rører seg her i Lia barnehage. Lik oss på Facebook!

MyKid

Vi er aktive brukere av MyKid, en digital kommunikasjonsplattform designet spesifikt

for barnehager. Alle foreldre og foresatte får tilgang til en egen MyKid-konto på nett

hvor de kan følge sitt barns hverdag i ord og bilder, enten via nettleser på datamaskin

eller via en app til mobiltelefon. Du kan lese mer på www.mykid.no!

Telefon sentralbord: 62 81 14 20 Adresse: Bæreiaveien 116

E-post kontor: [email protected] 2208 Kongsvinger

Styret i Lia barnehage

Lia barnehage SA er eiet og drevet av

foreldrene som et samvirkeforetak. Styret blir

valgt på barnehagens årsmøte og er Lia

barnehages øverste organ. Sammen skaper vi

den beste barnehagen for barn, foreldre og

ansatte.

Etter årsmøte i 2020 består styret i

barnehagen av:

Rune O. Steihaug Styreleder

Jacqueline

Scott-Ross Edwards Styremedlem

Terje Øverby Styremedlem

Marius Biagi Ansattes representant

Linda Langfoss Styremedlem

Denice Hoffer

Styremedlem

Bjørn Paulsrud Ansattes representant

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

DEL 1: VELKOMMEN Velkommen til nytt barnehageår! 4 Veslefrikk 6 Askeladden 9 Tyrihans 12

DEL 2: SATSNINGSOMRÅDER 2.1 Relasjoner og inkludering 15 2.2 Eventyr 16 2.3 Livsmestring 17 2.3.1 Oppmerksomt nærvær og arbeid med følelser 17 2.3.2 Stillestund 17 2.3.3 Sanserommet 18 2.3.4 Yogalek 18 2.3.5 Bevegelseslek og dans 19 2.3.6 Humor og glede 19 2.4 Frisk luft og sunn mat 19 2.5 Digitale verktøy 19

DEL 3: FORELDREVEILEDNING OG SAMARBEID 20

3.1 Marte Meo 21 3.2 Circle of security - Trygghetssirkelen 21 3.2 ASQ: Ages and Stages Questionnaire 21

DEL 4: FASTE ARBEIDSGRUPPER FOR Å IVARETA LIAKVALITET

22

DEL 5: EVENTYR, SANGER OG KALENDER 23→

4

VELKOMMEN TIL ET NYTT EVENTYR !

Hver dag et eventyr er vår visjon i Lia barnehage. Et nytt barnehageår gir rom for mange små og store, korte og lange eventyr. Vi gleder oss til å dele alle disse eventyrene med barna i året som kommer. Vårt mål er at; «Barn i Lia barnehage skal kjenne at det er godt å være meg, ha med seg gode barnehage minner og være godt rustet for resten av livet». Vi håper at dere som kommer til oss opplever at verdiene Kvalitet, Raushet og Glede/arbeidsglede er merkbare i barnehagehverdagen, for dette er kjernen i arbeidet vårt. Vi har lært mye av Koronatiden som vi vil ta med oss videre til det nye barnehageåret, spesielt rundt organisering og inndeling av barnegruppene. Våre satsingsområder fysisk og psykisk helse vil fremdeles stå sentralt. Vi skal fortsette å være mye ute, spise sunt og ha stillestund hver dag. Stillestunden er en del av arbeidet med Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær vi har praktisert siden 2006. Da øver vi på å «lytte innover», kjenne etter og sette ord på følelser og bli venn med oss selv. Stillestunden kan taes i en hengekøye, en saccosekk, liggende på madrass på gulvet, eller sittende rundt bordet. Sanserommet står sentralt i dette arbeidet, der har vi god tid til å utforske, erfare og reflektere rundt ulike sanseopplevelser. Å skape gode relasjoner til barn, mellom barn og til foreldrene står sentralt i arbeidet vårt, det er basis for utvikling og læring. Hverdagen vår er fylt av omsorg, lek og læring, å fylle disse begrepene gjør vår hverdag hektisk, magisk, intens og variert. Vi er heldige som får dele hverdagen med det kjæreste dere foreldre har. Vi er takknemlige og ydmyke for å bli tilgodesett den tilliten. Med barnehagen som en del av utdanningsløpet opplever vi økt fokus på barnehagens innhold og kvalitet, det er vi glad for. Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehageår og vi skal gjøre vårt beste! Eventyrlig hilsen Hilde Sjef

Her kommer vi! (Tekst og melodi: Ole Bekkelund)

Kom bli med meg til Lia, der hvor trollet bor

Se på alt det som finnes mellom himmel og jord

Kjenne vinden i håret mens vi løper av sted

Ta meg i hånda og bli med!

Som et åpent hav ligger verden klar

Hold deg fast

Nå tar vi på oss sekken og drar

REFR.:

Her kommer vi!

Her kommer store og små

Vi seiler mot drømmene på bøljan blå

Her kommer vi

Nå er vi sammen igjen

I Lia barnehage har du alltid en venn!

Vi har leken i hjertet, vi går aldri lei

For hver dag er et eventyr jeg deler med deg

Vil du være prinsesse eller troll eller prins

Eller kanskje en ting som ikke fins?

Med et smil om munnen er vi alltid blid

Jeg går ingen steder

Til deg vil jeg alltid ha tid

REFR.:

Her kommer vi!

Her kommer store og små

Vi seiler mot drømmene på bøljan blå

Her kommer vi

Nå er vi sammen igjen

I Lia barnehage har du alltid en venn!

5

EVENTYRLAND

Hilde Vrangsagen

Daglig leder

Randi Åserud Sørensen

Nestleder, Oppmuntringsminister, spesialpedagog Anne Nesheim Egeberg Kontorleder med ansvar for HMS Mona Johansen

Institusjonskokk og ansvarlig for renhold

Solome Kugonza

Kanya Chiraksa

Renholdere

Rune Radford Evy Nystuen Vaktmestere

Organisering

Avdelingsledere:

Reidun Juvkam Tyrihans

Dyveke Münster Troll

Camilla Sørlie Tusser

Kari Anne Øiungen Dverger

Bente B. Sagen Nisser

6

VESLEFRIKK Nisser og Dverger

Vi er opptatt av at barnehagetiden skal være en periode fylt

med utvikling. Når barna begynner i Lia barnehage kommer de

fleste som 1-åringer til Veslefrikk. Den er delt i 2 avdelinger,

Nisser og Dverger. På småbarnsavdelingene legger vi vekt på

nærhet, omsorg, trygghet og en forutsigbar hverdag med

tydelige og nærværende voksne. For småbarna er dagens

opplevelser et eventyr i seg selv. Vi ”skynder oss langsomt”.

Barnehagens område både

ute og inne er stort og

spennende. Det er mye å

utforske. De daglige gjøremål er en verden i seg selv fylt av å sanse, undre seg, le og

lære. Nærværende voksne som ser og følger barna, og som gir dem tid til å undre seg

over det de møter på sin vei er viktig. Med felles oppmerksomhetsfokus vil vi gi de

minste gode opplevelser, kroppslig utprøving, lek og latter, kunnskap om seg selv og

hverandre.

Rammeplanens fagområder følger

småbarna gjennom dagen, med det de

opplever og erfarer på alle områder.

Eksempelvis kan vi nevne finger regler, rim,

sang og bevegelseslek der barna får utfolde

seg. Gjennom dette lærer barna om antall,

rom og form, kroppsbeherskelse, språk og samspill. Ved at vi sammen med

barna undrer oss over hva vi ser rundt oss, bak oss og foran oss, fremmer vi

refleksjon og læring. Stell og måltider har også en stor plass i hverdagen, ved

bruk av gode samtaler, omsorg, lek og læring ivaretar vi barnets fysiske og

psykiske helse. Småbarna bruker sanserommet en dag i uken, sammen med

yogalek er dette viktige verktøy for at barna skal anerkjenne seg selv og bli kjent

med egne følelser og egen kropp.

Jeg lar bare tankene gå en tur for seg selv, og så går jeg ved siden av. Anne Cath Vestly

7

Vi har fokus på å gi barna positive tilbakemeldinger og gjennom dette gir vi barna et godt selvbilde.

Små turer gir rom for mange erfaringer. Inntrykk som kan få uttrykk gjennom lek, bevegelse og ulike

formingsmaterialer.

Vi deler barna inn i grupper i forhold til alder og interesser. Ulike aktiviteter og innredning av rom

gir inspirasjon til lek og utfoldelse. Ved å samarbeide, møter barna ulike voksne som kan ulike ting..

Barna blir kjent med store og små på begge gruppene. De opplever trygghet selv om de ikke blir

møtt av «sin voksen» ved bringing og henting.

Vi har en utesoveplass til Veslefrikkerne, slik at alle kan sove ute i frisk luft, men trygt under tak. Vi

tar hensyn til barnas individuelle behov, slik at alle får en god barnehagehverdag. Vi vekker ikke

barn som sover.

Å knytte vennskap og skape gode relasjoner er en forutsetning for god læring sammen med

opplevelse av glede og mestring. Vi ønsker å gi barna utviklingsstøtte tilpasset barnas alder og

individuell modenhet. På Veslefrikk velger vi å ta utgangspunkt i 3 eventyr som vi bruker gjennom året: Bukkene Bruse, Gullhår og

Skinnvotten. Vi benytter også gestaltpedagogikk som metode.

Trygghet, nærhet, lekekamerater, tilstedeværende voksne, spennende eventyr, humor og latter – det er småbarnstiden hos oss.

God morgen, alle sammen

God morgen, far og mor

God morgen, lillesøster

God morgen, storebror

God morgen, trær og blomster

God morgen, fugler små

God morgen, kjære lyse sol

på himmelen klar og blå

Hei hå!

BYTTE BLEIE

Bærsje i buksa, plutt, plutt, plutt

Nå skal vi bytte lille plutt

Bytte, bytte lille venn

Ren og fin du blir igjen

Ikke gråte, bleier våte

De var lekk, så de må vekk

8

Markus Andrè Pedersen Barne- og ungdomsarbeider

Personalet på Dverger

Personalet på Nisser

Kari Anne Øiungen Avdelingsleder

Ann Kristin Berger

Pedagogisk leder

Vivi Hammer

Fagarbeider

Bente Sagen Avdelingsleder

Bjørn Paulsrud Pedagogisk leder

Ole Bekkelund

Barnehagelærer

Carina Ann Hide Barne- og ungdomsarbeider

Kate Stadsvik Assistent

Alexander Leonardo Moreira Sørli

Barne- og ungdomsarbeider lærling

Kjersti Aa Lerdahl Fagarbeider

Rolf Oskar Rønhovde

Assistent

Tove Kvernmoen Barne- og

ungdomsarbeider

Mobiltelefon: 47 45 01 80

E-postadresse: [email protected]





9

ASKELADDEN Tusser og Troll

Behovet for utfordringer gjennom lek og samspill

med andre barn blir større når barnet nærmer seg 3

år. Barnet vil bevege seg: klatre, krype, hoppe,

danse, LEKE og mye mer. All læring skje best

gjennom leken for denne aldersgruppen. En hel

verden som skal utforskes og mye å undre seg over!

Hvor kommer alt fra? Hvordan henger ting

sammen? Leken er i sentrum på Askeladden. Det vil

være frilek, rollelek, byggelek, konstruksjonslek,

formingsaktiviteter, skogsturer, gym, massasje og yoga lek, blant annet. Vi ønsker

dessuten å gi rom for boltreleken, den «voldsomme, støyende» leken barna trenger sårt; noen mer enn andre. Å bli kjent med

og glad i naturen og å få bruke kroppen sin aktivt ute, er gode aktiviteter for å ivareta barnas fysiske og psykisk helse.

Vi ser på leken som en viktig byggestein for barna og samspillet som oppstår i lek er avgjørende for deres utvikling og læring.

Omsorg, danning, lek og læring i barnehagen former barnas holdninger, verdier og tillit til seg sjøl og andre mennesker. Dette

gir motivasjon for læring. Barna får grunnleggende og relevant kunnskap, samt innsikt gjennom dagliglivets hendelser i

samvær, lek og styrte aktiviteter.

Askeladden er for barn i alderen 2.5 – 5 år.

Gruppen deles i 2 likeverdige avdelinger: Tusser og

Troll. På disse avdelingene vil det være tilnærmet

like mange barn og voksne, og tilnærmet lik

fordeling av kjønn og alder på barna. I ulike

aktiviteter vil disse gruppene igjen ofte deles i 2,

slik at det blir mindre grupper. Vi vil arbeide både

aldersblandede og alders rene barnegrupper og

avdelingsvis og på tvers av de to avdelingene.

Samarbeidet mellom Tusser og Troll vil være stort

og tilbudet til barna vil være tilnærmet likt på de to

avdelingene.

Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske Anne Cath Vestly

10

På Askeladden blir verden større – og mindre! Større fordi vi har store lokaler inne, samt at vi beveger oss stadig lengre bort fra barnehagen når vi går på tur. Verden blir mindre – fordi vi

også legger vekt på å vende blikket innover i oss selv. Vi blir kjent med egen pust og egen kropp og tilrettelegger for god balanse mellom aktivitet og hvile/stillhet.

Yogaleken utvikles videre. Utvalgte formiddager åpnes døren til sanserommet hvor noen inviteres inn. Hver for- eller ettermiddag deltar alle i stillestund. Mange av barna har sluttet å sove

siden de forlot Veslefrikk, men en liten stille stund hver for -eller ettermiddag gjør godt for både små og store kropper.

Trollene var på tur og

lyttet etter lyder.

Voksen: Hysj, nå hører

jeg trollet som

kommer.. hører dere

det?

Barnet: Nei, jeg hører

bare fugler jeg..

Lang, lang rekke,

Nina ut av rekka går.

Lang, lang rekke,

Simen ut av rekka

går. Lang, lang rekke

Anne ut av rekka går.

Et barn på Tusser spør en

voksen:

Vil du har solbær?

Voksne: Ja takk, og tar imot.

Barnet: den er litt sur da..

Voksne: Å ja, men du er vel

ikke sur håper jeg.

Barnet: Nei, jeg er god jeg!

11

Personalet på Tusser Personalet på Troll

Camilla Sørlie Avdelingsleder

Eva Sander Pedagogisk leder

Ann Evy Finnseter Barne- og ungdomsarbeider

Dyveke Münster Avdelingsleder

Heidi-Anita

Slettbakken Pedagogisk leder

Marit Nilsrud Barne- og

ungdomsarbeider

Lina Skauby Assistent

Julie Benedicte Olsen

Ekstrahjelp

Tommy Møllhaug Ekstrahjelp

Heidi O. Kårstad Barne – og ungdomsarbeider





12

TYRIHANS Alle fem - og seksåringer, de som har sitt siste år i barnehagen før skolestart, skal gå på Tyrihans. For å gi barna det beste

grunnlaget for skolestart, legger vi vekt på friluftsliv, aktivitet og opplevelser. Barna vil være ute i skogen, eller på ulike

aktiviteter store deler av dagen, 5 dager i uka. Mye bevegelse og sansemotorikk fremmer læreevnen og barn i 5- 6 års

alderen vokser mye og har behov for å bevege seg og strekke seg. Vi tror at naturen er verdens beste læringsarena. Her kan

barna bli kjent med og glad i mangfoldet. Vi er opptatt av at barna i større grad skal ha medvirkning og på Tyrihans vil barna

påvirke hva vi skal gjøre i løpet av dagen. Vi arbeider aktivt med psykisk helse. Barna skal bli kjent med og anerkjenne seg

selv.

Fredagene vil vi være med på fellessamlingene her i barnehagen. Vi vil være på mange turer bl.a. til skøytehallen, i skiløypa,

på sykkeltur, i gymsalen, festningen og på biblioteket. Tradisjonelle førskoleaktiviteter blir det også, slik som å jobbe med

antall, rom og form, lekeskriving, lydlytting og høytlesing. Å stå på scenen, opptre for hverandre og hevde sin mening i en

gruppe er også en viktig del av skoleforberedelsene.

I skogen nedenfor barnehagen har vi en plass som vi bruker året igjennom. Vi har egen lavvo og utedo. Det er mulighet for

allsidig og variert lek. Vi kommer til å ha ulike opplegg gjennom året. F. eks. lære om skogen, om planter og dyr som bor i

skogen. Vi har med naturhåndbøker vi kan slå opp i. Vi går på oppdagelsesferd, setter opp fuglekasser, ser på rumpetroll, og

mye annet. Vi kommer stort sett til å ha den samme maten som de i barnehagen, men kommer og til å lage mat på bålet

sammen med ungene. Vi har en plass oppe ved Bjønnmyra. Der ligger Tyristua, vår egen hytte. Dit kommer vi til å ta turer,

flere ganger i uken.

Barn fra Lia barnehage:

• Har en venn

• Har stått på en scene og snakket i en

forsamling

• Kan ”tørke seg sjøl”, er selvhjulpen

• Kan sykle, gå på skøyter, ski, klatre

og svømme på sin egen måte

• Kan skrive navnet sitt og synes realfag er

spennende

• Har hatt stillestund, yoga, massasje og fått

hjelp til å sette ord på følelser

• Har fått uttrykke seg gjennom bevegelse,

musikk og forming

• Har folkeskikk og er rause mot hverandre

• Har deltatt på en kulinarisk reise hver dag

• Har barnehageminner fylt med glede og latter

13

Vi leker med språket! Å kunne rime, fortelle vitser og gjenkjenne

ordbilder er nyttig i forbindelse med den forestående lese– og

skriveopplæringen. Sentralt er også telling og tallforståelse, vi

spiller spill for å øve på konsentrasjon og turtaking.

Barna lærer seg samspill og samarbeid, å kunne løse konflikter,

jobbe sammen om ulike arbeidsoppgaver, bli uvenner og venner

igjen. Å leke ute i skogen gir bedre koordinasjon, bedre balanse

og bedre orienteringsevne. Av erfaring er det mindre konflikter i

skogen, de lager sin egen lek og legger lista der den passer for

hver enkelt. Skogen stimulerer til større aktivitet siden barna selv

finner sitt mestringsnivå. Barna blir mer kreative når de ikke har

med leker, men lager egne leker ut fra det de finner i skogen.

Vi følger barnehagens årsplan, men legger i større grad vekt på å følge årstider og bruke skogen

som læringsarena. Skolen ønsker at ungene skal kunne kle på seg og gå på toalettet alene.

Gjennom det siste året øver vi på å samarbeide, selvstendighet og selvregulering. Det er viktig

at ungene har godt med klær når vi skal

være ute hele dagen.

ALT JEG EGENTLIG TRENGER Å

VITE LÆRTE JEG I BARNEHAGEN

Alt jeg egentlig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og

hvordan jeg skal være, lærte jeg i barnehagen.

Visdommen var ikke å finne på universitetet, men i

sandkassa i barnehagen.

Dette var det jeg lærte:

Dele med andre.

Opptre realt. Ikke slå.

Legg tingene tilbake der du fant dem.

Rydd opp i ditt eget rot. Ikke ta noe som ikke er ditt.

Be om unnskyldning når du sårer noen.

Vask hendene før du spiser.

Skyll ned etter deg på toalettet.

Du har godt av småkaker og kald melk.

Lev et avbalansert liv - lær litt og tenk litt.

Og tegn og mal og syng og dans og lek og arbeid litt hver

dag.

Ta en liten lur hver ettermiddag.

Når du går ut i verden, se opp for trafikken, hold

hverandre i hendene og hold sammen.

Vær oppmerksom på under. Husk det lille frøet som

plantes: røttene vokser nedover og planten vokser

oppover, og egentlig er det ingen som vet hvordan eller

hvorfor, men slik er vi alle sammen.

Gullfisk og hamstere og hvite mus og til og med det lille

frøet i boksen med skumplast - alle dør. Det gjør vi også.

Alt du trenger å vite er der et sted.

Og husk de første barnebøkene og det første ordet du

lærte - det største av alle ord:

– SE.

- Robert Fulghum

Den voksne hadde på en genser med

lepper som pynt.

Barnet: når skal du kysse på oss igjen?

Voksne: når korona er over skal jeg kose og

kysse på dere igjen. Barnet nikker og

smiler.

14

Personalet på Tyrihans

Reidun Juvkam Avdelingsleder

Ida Hvaal Amundsen

Pedagogisk leder

Marius Biagi Assistent

Tim Hide Assistent

Mina Karoline Martinsen

Barne- og ungdomsarbeider lærling

Kenneth Eriksen Vikar



15

2.0 Satsningsområder

Våre satsingsområder bygger på Barnehageloven og rammeplanen og FNs erklæring om barns rettigheter. • Barns rett til vern mot diskriminering (artikkel 2) • Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3) • Retten til liv og plikten til å sikre utvikling (artikkel 6) • Barns rett til å bli hørt (artikkel 12).

Alle barn er like verdifulle, og alle barn har rettigheter. Barns beste er alltid vårt hovedfokus.

Gjennom vårt arbeid ønsker vi å styrke barns livsglede, livsvilje og pågangsmot. Vi legger vekt på å gi barna rom for opplevelse,

undring, ettertanke og gode samtaler. Slik gir vi dem respekt og tillit til seg selv, noe som er viktig ved dannelsen av et positivt

selvbilde.

Gjennom ulike aktiviteter, og erfaringer skal barnet bli fysisk og mentalt sterkt nok til å kunne mestre livet. Voksne har fått

opplæring i Trygghetssirkelen «Circle of security», trening i oppmerksomt nærvær og bruk av sanserom. De voksne i barnehagen

er vår viktigste kvalitet og de skal hele tiden utvikle seg slik at kvaliteten i barnehagen økes. Dette gjøres gjennom

kompetanseheving og veiledning. Vi velger ut noen områder hvert år som vi ønsker å gi ekstra fokus gjennom barnehageåret.

2.1 Relasjoner og inkludering Det er viktig for alle mennesker å føle seg sett og anerkjent. Det er viktig for oss alle å føle oss inkludert i et fellesskap, det

forutsetter et godt psykososialt miljø hvor vi forebygger mobbing og krenkelser. Vi vil møte barna med tillit og respekt, og

bidra til trivsel og glede i lek og læring. Personalet i barnehagen har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i

gruppen er betydningsfulle personer i fellesskapet.

Gode relasjoner er grunnlaget i alt arbeidet som gjøres

i barnehagen, vi må bli kjent med hverandre for å bli

venner! Vår satsing på gode relasjoner og å forbygge

utestenging er forankret i Lov om barnehager og i

Kultur for læring et forbedrings og utviklingsarbeid

hvor alle barnehager i Hedmark deltar. Det er en

målsetting i Hedmark at alle barn og unge skal vokse

opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning

og deltagelse i samfunns – og arbeidsliv.

Barnehageloven og forskriftene, kalt

Rammeplanen, gir barnehagene i Norge

klare føringer for hvordan innholdet i

barnehagen skal være. Den presenterer

blant annet syv fagområder som er sentrale

for opplevelse, utforskning og læring. Alle

barnehagebarn skal hvert år møte innhold

fra de syv områdene. Vil du vite mer kan du

gå inn på vår hjemmeside på

www.liabarnehage.no. Rammeplanen

finner du i sin helhet her:

https://www.udir.no/rammeplan

De syv fagområdene i rammeplanen:

1. Kommunikasjon, språk og tekst

2. Kropp, bevegelse, mat og helse

3. Kunst, kultur og kreativitet

4. Natur, miljø og teknologi

5. Antall, rom og form

6. Etikk, religion og filosofi

7. Nærmiljø og samfunn

https://www.udir.no/rammeplan

16

En samordnet innsats for barn og unges oppvekst og læring skal bidra til at:

- faglige resultater i grunnskolen heves

- gjennomstrømning i videregående opplæring øker

- viktige aktører i oppvekstfeltet har et forpliktende samarbeid.

2.2 Eventyr For oss i Lia barnehage er eventyr en viktig del av barnehagens innhold.

Eventyrene gjør at barna får leve seg inn i en annen og fantastisk verden og bidrar til at barna utvikler sin egen fantasi.

Rammeplanen framhever viktigheten av at barn får erfare fortellinger fra samtid og fortid gjennom ulike fortellingsmåter. Eventyr har blitt og blir fortsatt overlevert fra generasjon til

generasjon. Eventyret står støtt ved at dets grunnform er felles og global, men med nasjonale særtrekk eller variasjoner. Eventyrsjangeren er en av de opprinnelige formene for fortellinger vi

har, og i kjernen av sjangeren står samværet mellom fortelleren og tilhøreren. Eventyrene formidler kultur og tradisjoner, etikk og moral fantasi og fantasteri. Hele rammeplanen kan

rommes i eventyrene. Eventyret er en sjanger som åpner opp for å bli lekt med og som inspirerer til lek.

Eventyr er rammen for vår virksomhet og gjennom eventyrene tilegner barna seg ulike kunnskaper, holdninger og ferdigheter – etisk, matematisk, språklig og motorisk. Gjennom eventyr og

andre pedagogiske metoder dekker vi alle fagområdene i rammeplanen. Hver fredag er det fellessamling i Lia barnehagen. I Soria og Moria er Tyrihans, Tusser og Troll samlet, Nisser og Dverger

har sin fellessamling på Veslefrikk, med dramatisering av månedens eventyr. Både små og store deltar i dramatiseringen og vi bruker mange ulike teknikker som; skuespill, dukketeater,

skyggeteater, mime, musikk og fortelling. Vi bruker eventyrene i samlingsstund, på tur og til inspirasjon til leken. Fortelling er noe vi øver oss på, barna er interessert i å høre fra vi voksne var

små, som opplevelser vi har hatt og kanskje lager vi en fantasifortelling i øyeblikket.

«Dette er min fortelling, jeg har fortalt den, og nå legger jeg den i dine hender»

Alfabetsangen

A B C så lett som bare. D E

F, G og H og I og J og K, L M

N og O og P og så en liten

Q, mø! R S T og U, V og W,

X Y Z så lett, og til slutt hva

kommer så: Æ Ø Å.

Den voksne peker opp mot den mørke

himmelen og sier til barnet (4,11 år):

Åh, kan du ta bort de mørke skyene på

himmelen, vi vil jo ikke ha regn?»

Barnet: «Ja da, jeg må bare ha en

skyskraper først».

17

2.3 Livsmestring I Lia barnehage har vi hatt fysisk og psykisk helse som satsingsområder. Vi er veldig

glade for begrepet Livsmestring som er i den nye Rammeplanen, det er helt i tråd

med vårt arbeid rundt følelser, oppmerksomt nærvær, stillestund, uteliv og

vennskap, og ikke minst et godt kosthold. I Rammeplanen står det;

«Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike

sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang,

håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av

barnehagedagen.

Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider

og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.

2.3.1 Oppmerksomt nærvær og arbeid med følelser Vi lever i en kultur hvor det er blitt mindre tradisjon for langsomhet, for å stoppe opp, lytte innad og hente oss inn igjen.

Mange av dagens barn er overstimulerte og ser ofte seg selv med andres blikk. Vi ønsker å gi barna et pusterom i en aktiv

hverdag, en balanse mellom aktivitet og ro, hvor barna kan få indre styrke og ro til å fordøye alle inntrykk gjennom dagen.

I en hektisk hverdag med mye ytre stimuli ser vi det som svært viktig at de voksne styrker sin evne til tilstedeværelse, og at

de fremstår som autentiske voksne. Vi vet at barn og voksne som er i stand til å kjenne, vise og uttrykke følelser er mer

motstandsdyktige mot stress og utbrenthet, de voksne skal være en god rollemodell for barna ved å vise ro og at de er til

stede akkurat her - akkurat nå, samt aktivt vise evne til både å anerkjenne og uttrykke følelser. Vi har en ressursgruppe som

ivareta satsningsområdet på alle avdelinger og som har faste dager på sanserommet. I løpet av tiden etter gjenåpning ved

covid-19 pandemien, har vi mange positive erfaringer med å dele inn i smågrupper, vi har opplevd en større ro blant barn og

voksne, relasjonen til barna er forsterket og voksne er enda mer til stede i øyeblikkene.

2.3.2 Stillestund Vi har stillestund på samtlige avdelinger. Dette organiseres noe forskjellig på de ulike avdelingene, men vi ønsker å gi alle

barn en mulighet til å hvile i seg selv. Målet er ikke å sove, men igjen å rette blikket litt innover i seg selv og erfare seg selv i

roen og stillheten. Dette skaper en bedre balanse mellom aktivitet og ro - tempo og stillhet gjennom dagen. De voksne kan

stryker lett over barnas hoder, rygger eller i hendene deres for å skape kontakt med kroppen og frembringe en følelse av

tilstedeværelse i egen kropp, egne opplevelser og eget liv. Vi har investert i hengekøyer til hver avdeling, som benyttes på tur

og ved lavvoen. Dette er populært, og vi ser at barna trives med å ha stillestund og finne roen også der.

God og mett – hver dag!

Vi i Lia barnehage legger stor vekt på at

barna skal få et variert og sunt kosthold. Vi

tilbyr derfor 3 daglige måltider: frokost,

varmmat og frukt/grønnsaker. Vi har egen

kokke som lager og serverer sunn mat til

barn og voksne.

18

Vi har ulike oppmerksomhetsøvelser og fantasireiser med barna. Gå gjerne inn her for å høre en oppmerksomhetsøvelse ledet av

Mona Teresa: https://www.youtube.com/watch?v=xVG35OMvZrA

2.3.3 Sanserommet Sanserommet er en helt egen verden i vår barnehage. Rommet er lite og intimt, og med dempet belysning og levende lys blir det

en helt spesiell atmosfære. Du kan ane lyden av rennende vann, fuglekvitter eller dempet musikk med beroligende effekt. Her skal

det være godt å være.

Vi lever i en kultur hvor det er blitt mindre tradisjon for langsomhet, for å stoppe opp, lytte innad og hente oss inn igjen. På

sanserommet får barna et pusterom i en aktiv hverdag, en balanse mellom aktivitet og ro, hvor de får mulighet til å erfare seg

selv, til å få indre styrke og ro til å fordøye alle inntrykk. Når vi lukker øynene kan vi lettere ane stemningen som finnes inni

kroppen vår. Vi kan se og høre litt på tankene våre, kjenne på følelser og legge merke til hjertet som slår og pusten som beveger

kroppen vår. Selvfølelse kan defineres som evnen til å føle seg selv (Michael de Vibe). På sanserommet øver vi på å gjenkjenne

denne evnen og ta den i bruk. God selvfølelse gjør oss bedre rustet til å delta i det hektiske livet som møter oss ellers gjennom

dagen og videre i livet.

På sanserommet har vi ulike rekvisitter som madrasser, hengekøye, massasjebenk, varme steiner og magiske egg som bidrar til

en stund der vi ikke skal gjøre – bare være. Være og erfare oss selv. Vi avslutter stunden med sansesjampanje mens vi snakker om

alt vi har opplevd.

2.3.4 Yoga lek Yoga lek for småbarna og de større barn handler om å være i seg selv og kjenne roen og mestring. Være her og nå. Fokuset vendes

innover, de lærer om seg selv og sin egen pust. Gjennom yoga lek lærer barna å kjenne sine egne grenser, til å lytte til seg selv og

finne indre styrke. Det skal være frivillig og på barnas premisser.

Målet er at barna skal bli venn med seg selv. At de får en opplevelse av egen kropp og pust. God stemning, tilstedeværende voksne,

felles fokus, undring, ro og forventninger. Vi har samtale om pusten vår, pusten kan være vanskelig å se, men ved å konkretisere

ved bruk av ballonger, sugerør i vann, kosedyr som ligger på barnas mage under pusting, økes bevisstgjøringen. Yogaøvelser vi blant

annet bruker; Treet – vi står i en ring og kroppen vår er et tre. Beina er røtter og armene grener. Vinden gjør at treet vaier, kanskje

setter det seg en fugl i en av grenene. Barna lærer om sammenhengen og avhengighetsforholdet mellom mennesker og natur. De

ulike øvelsene gir både utfordringer og mestringsglede. Vi benytter oss også av yogaeventyr, og noen ganger drar vi på

oppdagelsestur og er ulike dyr. Vi leker og har det gøy! Som avslutning av yoga lek har vi en rolig stund med avslapping og barna

får tilbud om massasje mens de slapper av på yogamattene.

Snakk med ungene. Si hva det er. Ikke

vær redd for at det er trist og leit. For

det verste er å bli holdt utenfor.

Anne Cath Vestly

Hverdager er de flotteste. De er fulle

av eventyr.

Anne Cath Vestly

https://www.youtube.com/watch?v=xVG35OMvZrA

19

2.3.5 Bevegelsesglede og dans Rammeplanen sier at vi skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi

dem mulighet til å uttrykke seg i varierte skapende uttrykksformer. I Lia får alle barna være med på scenen. Vi er tre som har deltatt

på kurs i «Groove facilitator for kids», fri og uttrykksfull dans med barn, stappet med bevegelsesglede! Dette er et flott tillegg til

yoga, drama og dans.

2.3.6 Humor og glede Glede er et av tre ben barnehagen står på. Å bli møtt av blide og tilstedeværende voksne, er viktig for oss. Voksne som er bevisste

på at humor er et av våre viktigste arbeidsredskap. Tull og tøys er viktig. Humor er bra for helsa, det hjelper oss i å se en sak fra

flere sider, bringe inn lekenhet i hverdagen og ikke minst, tørre noe nytt. Humor bringer med seg raushet en annen av våre

verdier.

2.4 Frisk luft og sunn mat Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær, og på barnas egne premisser. Naturen

er en unik mestringsarena hvor ikke bare mestring av kropp er sentralt, men også mestring av lek og sosialt samspill.

Vi ønsker å bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær, og den bærekraftige

utviklingen. En bærekraftig utvikling er de holdninger og handlinger som fører til opprettholdelse av økosystemet. I dette inngår

kjærlighet til naturen og forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen.

Vi ønsker å gi barna positive og minnerike opplevelser ved å være ute i naturen. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden

utenfor med undring og nysgjerrighet. Vi legger vekt på å styrke barnas kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur og

kultur. I Lia barnehage har vi to leirplasser; en lavvo nedenfor barnehagen og Tyristua ovenfor Bjønnmyra. Disse benyttes av alle

avdelinger, og er hovedbasene til Tyrihans.

Godt kosthold er viktig for barns trivsel utvikling og velvære. Vi er heldige som har en institusjonskokk som lager god og næringsrik

mat fra bunnen av hver dag. Vi får friske grønnsaker og frukt hver dag, og spiser fisk to dager i uken. Fredag e grøt dag!

Bærekraftig utvikling. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise

solidaritet.

2.5 Digitale verktøy

Barna våre vokser opp og lever i en tid der digitale medier og verktøy er i rask utvikling og får stadig større innpass og innflytelse

på hverdagen vår. Vi i Lia barnehage ønsker å være til stede i denne utviklingen og sammen med barna skape mening i og

ET BARN HAR 100 SPRÅK

Et barn har 100 språk

Et barn er skapt i og av hundre

barnet har hundre språk,

hundre hender,

hundre tanker,

hundre måter å tenke på,

å leke på, å snakke på,

hundre – alltid hundre,

måter å lytte på,

å overraske på og elske på,

hundre gleder,

for å synge og forstå,

hundre verdener,

å oppdage,

hundre å finne opp,

hundre verdener,

å drømme.

Barnet har hundre språk,

Men har blitt frarøvet nittini.

Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen.

Og barnet blir fortalt;

å tenke uten hender,

å handle uten hode,

å lytte uten å snakke,

å forstå uten glede,

og elske å fortrylles,

bare til jul og påske,

de blir fortalt;

å oppdage en verden som allerede finnes

og av hundre blir de frarøvet nittini.

De blir fortalt at

glede og arbeide,

vitenskap og forestillingsevne,

himmel og jord,

fornuft og drøm

ikke passer sammen.

Kort sagt blir de fortalt

at hundre ikke finnes.

Men barnet sier;

Visst finnes hundre.

- Loris Malaguzzi

20

forståelse for de digitale verktøy. Vi lar barna få førstehåndserfaring med både kameraer og læringsbrett, og deltar aktivt sammen

med dem i oppdagelsen, undringen og læringen som skjer underveis. Vi søker etter informasjon på nettet og samarbeider om å

løse oppgaver gjennom et utvalg spennende og lærerike apper på læringsbrettet. For å sikre kvaliteten og progresjonen i arbeidet

har vi en egen IKT-gruppe innad i personalet. Denne gruppa vil jobbe aktivt for å finne gode, hensiktsmessige og spennende måter

å bruke de ulike verktøyene sammen med barna på.

3.0 Foreldreveiledning og samarbeid Vi har et mål om at alle barn og foreldre i Lia barnehage skal føle seg velkommen og ivaretatt i barnehagen.

Dette jobber vi for gjennom felles ansvar for å skape gode relasjoner og gode barnehagedager. For å skape en slik opplevelse av

felles ansvar er det nødvendig med en forventningsavklaring mellom foreldre og barnehagen; Hva forventer barnehagen av

foreldrene? Hva forventer foreldrene av barnehagen? En slik forventningsavklaring gjøres i oppstartsamtaler eller i andre

foreldresamtaler gjennom året og avklarer forventninger om bl.a.

• Hvordan forholder vi oss til hverandre ved levering/henting.

• Hvilke regler og grenser har vi for barna

• Hva skal barnet ha av klær og utstyr

• Hvordan deler vi informasjon om barnets psykiske og fysiske tilstand

• Hvem har ansvar for hva, når.

En viktig del av samarbeidet er foreldremedvirkning. Medvirkning skjer gjennom foreldresamtaler, daglig kontakt, deltagelse på

foreldremøter, deltagelse i barnehagens ulike utvalg, barnehagens styre, foreldreråd, deltakelse i brukerundersøkelser og

årsmøtet. I Lia barnehage er vi heldige som har engasjerte og interesserte foreldre, det gjør at vi får til mye positivt sammen - til

glede for barna og for oss!

En viktig komponent i samarbeidet er kommunikasjon og informasjon. All informasjon legges ut på vår MyKid-webside, inkludert

uke- og månedsplaner, dagsrapporter, nyhetsbrev og bilder. Vi legger også ut saker på barnehagens hjemmesider

www.liabarnehage.no og har egen profil på Facebook. Vi har mange samarbeidspartnere utenfor barnehagen slik som

Kongsvinger kommune, PPT, helsesøster, fysioterapeuter, barneverntjenesten og de andre barnehagene.

Vi tar imot skoleelever, studenter, lærlinger og praktikanter.

Et godt personalsamarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle et godt samarbeid med foreldrene og et godt

følelsesmessig klima i barnehagen. For å styrke personalsamarbeidet og faglig utvikling i barnehagen har vi faste fagmøter og

Dokumentasjon

I Lia barnehage arbeider vi aktivt med å

dokumentere jobben vi gjør.

Dokumentasjon har en synlig plass i vår

barnehage, slik kan mange kan ta del i

det som skjer. Dette vil vi synliggjøre

hovedsakelig på MyKid, gjennom

avdelingens månedsbrev og Lia

barnehages side på Facebook.

Dokumentasjon synliggjør og kobler

sammen verdier, praksis, barnehagens

mandat, pedagogiske og filosofiske

teorier i Lia barnehage.

Fotografier, refleksjoner og planer kan

ses og leses på MyKid.

Barnas uttrykk gjennom arbeider som

kunst, tegninger og fotografier blir

synliggjort på vår årlige kunstutstilling.

Her dokumenteres både produkt og

prosessen. Barnas daglige tegninger,

byggverk og pinner som de har tatt med

seg fra skogen er dokumentasjon fra

aktiv lek og relasjoner. Denne type

dokumentasjon synliggjør hva som skjer

i det pedagogiske arbeidet her og nå.

Mauren

Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerup

http://www.liabarnehage.no/

21

veiledningsgrupper. Hver vår avholdes obligatoriske foreldresamtaler med utgangspunkt i screeningverktøyet ASQ. I tillegg til den

ordinære foreldreveiledningen som finner sted i de formelle og uformelle møtene, har Lia Barnehage ansatte med sertifisering i

og kompetanse innen Trygghetssirkelen og foreldreveiledningsprogrammet Marte Meo.

3.1 Marte Meo Strever du/dere som foreldre i hverdagen med velkjente problemer som f.eks. soving, spising og grensesetting? Vi har et tilbud som

kan bidra til å snu problemene og gi mer inspirasjon og glede i samvær med barnet. Som hjelpemiddel brukes videofilming og når

vi ser filmene er vi ikke ute etter å dvele ved problemene, men å se det som fungerer bra for barnet og bygge videre på det. Vi ser

også hva foreldre/fagpersoner kan gjøre for å støtte barnet videre i sin utvikling. Marte Meo-metoden er utviklet i Nederland av

Maria Aarts. Marte Meo betyr ”av egen kraft”. Metoden bygger på en oppfatning om at alle har i seg en kraft til utvikling. Dette er

en veiledningsmetode som har til hensikt å bedre samspillet med barn og gi barn best mulig utviklingsstøtte. Gjennom Marte Meo

ser vi hva barnet mestrer, og hva det trenger å mestre. Ta gjerne kontakt med oss!

3.2 Circle of security parenting – Trygghetssirkelen

Circle of security, Trygghetssirkelen, er en modell for å se barnet

innenfra; analysere og tolke barns handlinger, følelser og behov.

Alle barn kommer med en egen bruksanvisning, vi trenger bare

å lese den! COS er en flott modell for å kunne veilede foreldre

i utviklingsstøttende omsorg. Modellen har som mål at barnet

utvikler en trygg tilknytning til sine foreldre og andre

omsorgspersoner hvor de voksne ser og anerkjenner barnet.

Vi har to som har tatt etterutdanning i COS Parenting,

veiledningskompetanse. 3.3 ASQ: Ages & Stages Questionnaire Dette er et spørreskjema vi bruker i samarbeid med foreldrene

hvor vi finner ut av hvor hvert enkelt barn er, på de ulike

utviklingsområdene. Foreldrene fyller ut skjemaet før

foreldresamtalen på våren, hvor de noterer hva barnet

mestrer her og nå. Dette gir oss et felles utgangspunkt for foreldresamtalen i barnehagen. Sammen med foreldrene får vi felles

enighet og fokus hvor vi legger til rette for best mulig utvikling og trivsel hos barnet. Foreldrene har selv observert sitt barn og er

aktivt deltagende i foreldresamtalene. Det er slik vi ønsker oss foreldresamarbeid!

Spesialpedagog Lia barnehage har en egen

spesialpedagog som kan observere

barn og barnegrupper.

Spesialpedagogen kan veilede

medarbeidere og foreldre, og ved

behov sette inn ulike tiltak for å

styrke barns utvikling i tett

samarbeid med foreldrene.

Spesialpedagogen har kontakt med

blant annet PPT og andre instanser i

kommunen for veiledning og

oppfølging av enkeltbarn og/eller

barnegrupper.

Alltid vær

STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD

22

4.0 Faste arbeidsgrupper for å ivareta Liakvalitet

Dokumentasjonsgruppa. Denne gruppa skal sørge forskriftlig dokumentasjon av barnehagens pedagogiske arbeid. Det gjøres så utrolig mye bra arbeid hver dag, dette må vi ta vare

på ved dokumentasjon og bruke til videre utvikling, refleksjon og informasjon.

Sanseromsgruppa. Medlemmene av denne gruppa har ansvar for Sanserommet. De har fokus på Oppmerksomt nærvær, stillestund og for at alle barna skal være venn med seg selv.

IKT gruppa Holder oversikt over teknisk utstyr og bruke av dette, utveksler erfaringer om ulike digitale verktøy, apper og programmer,

Veiledningsgruppene «Skolelysene» og «Glupingene». Alle assistenter og fagarbeidere har tilbud om en times veiledning hver annen uke. Veiledningstimene blir brukt til

Kultur for læring, observasjon og dokumentasjon, vi har tatt Helsekompetanse sitt nettbasert kurs om «Vold og seksuelle overgrep mot barn». Vi jobber med Circle of security og Kultur for

læring. Det er alltid tid til å reflektere over egne problemstillinger i form av praksisfortellinger, logger eller observasjoner.

Pedagogisk forum. Her samles alle pedagogene til felles samtaler, diskusjoner, planlegging og refleksjon. Pedagogisk forum har vi for å løfte faget og inspirere og utvikle oss sammen.

Vi har pedagogisk forum en eller flere ettermiddager i måneden. Alle møter forberedt, og vi bruker ofte modellen GDPR slik at alle kommer til orde og blir hørt.

MINISTERPOSTER I LIA

1. FORUNDRINGSMINISTER/ MAGIMINISTER; DYVEKE, REIDUN

Dette er ministeren som skal hjelpe oss å stoppe opp og undre oss. Stille spørsmål, skape engasjement og kreativitet, hjelpe oss ut av komfortsonen, inspirere på personalmøter, løfte oss litt opp og ut av hverdagen slik at vi kan tenke nytt og utvikle oss.

2. BEGEISTRINGSMINISTER / OPPMUNTRINGSMINISTER: RANDI Har som oppgave å rose, oppmuntre og inspirere. Begeistringsministeren slår hardt ned på Snurperi, da må en sitte på Snurpetaburetten og tenke seg nøye om. Begeistringsministeren skal minne oss om takknemlighet, ivareta Raushet og gi positive tilbakemeldinger. Verne om Arbeidsgleden.

3. HILSEMINISTER/ RELASJONSMINISTER; ANNE, ROLF OSKAR

Tidligere kalt Hilseminister, denne ministeren skal passe på at alle hilser på hverandre. Relasjonsministeren skal minne om folkeskikken, danning. Relasjonsministeren skal hjelpe oss til å skape relasjoner, vennskap, sørge for inkludering. Relasjonsministeren tar kontakt med alle nye voksne i barnehagen.

4. SANSEMINISTER - EVA Skal hjelpe oss til å holde fokus på arbeidet med «Oppmerksomt nærvær», være sjef på sanserommet, verne om stillestund og veilede de som har behov for det. Sanseministeren har kvartalsvise møter med Sansegruppa og kan holde foredrag om dette arbeidet sammen med Hilde.

5. SKRYTEMINISTER, ikke oppnevnt enda Skryteministeren skal ta initiativ til å skape god PR for barnehagen, gjerne sammen med andre. Skryteministeren prøver å få oppslag i avis, radio, fb, Instagram. Skryteministeren skal jevnlig minne om om vikitigheten av lojalitet til Lia barnehage. Vi er stolte av jobben vår, kollegene våre og av å ha Lia bhg som arbeidsgiver.

23

5.0 Eventyr, sanger og kalender

August Månedens eventyr: Bukkene bruse August er barnehagens ”bli kjent”-måned. Barna blir kjent med barnehagen og livet her. Personalet, foreldrene og barna blir kjent med

hverandre. Alle barna skal føle trygghet, nærhet og bli møtt med omsorg. Omsorg skal gå som en ”rød tråd” gjennom alle situasjoner i

barnehagens hverdagsliv og gjenspeile seg i barnas lek og læring.

Leken har en betydningsfull plass i barnas liv i barnehagen. Den er barnas viktigste virksomhet og barnehagens viktigste aktivitet. Leken

gir spontan glede og eventyrlige hverdager i barnas liv. Her lærer og utvikler de en sammensatt kompetanse, og skaffer seg kunnskap om

seg selv og andre. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform. Å se omsorg, oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i

sammenheng, er et særtrekk i norsk barnehagetradisjon.

Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder på ulike arenaer gjennom hele livet. Barnehagen skal støtte barnas

vitebegjær, nysgjerrighet og lærelyst. Og for små barn kan den minste oppdagelse være et eventyr i seg selv, og det er alltid verdt å dvele

ved det fabelaktige i livets mysterier.

Matsanger

Kua mi, jeg takker deg

Deilig melk du gir til meg

Hver en dag jeg til mitt brød

Drikker melka di så søt!

Gutter og jenter sitter og venter

Magen er sulten og halsen er tørst

Nå skal vi spise, men vi må vise

At vi kan vente på turen vår først!

Ormen lange

Krøp som en slange

Under et gjerde

Tok seg ei pære!

Delte den i to

- vær-så-god!

Pulverheksa Abelone

Spiser uten takt og tone

Sim sum sim sum - velbekomme

Hump, hump, hump!

***

Åpnings- og avslutningssanger til

samlinger

Dingle dangle rose

Søte aprikose

Blåfiol, forglemmegei

Og [NAVN PÅ BARNA] kan gå sin vei!

Tak over skapet, barnet inni skapet

Sullan lullan loppan lei, gå din vei.

24

Målesangen Mel: Vi lister oss..

Ti desimeter, det er like mye som en meter.

Og skal vi måle mindre ting, så brukes

centimeter.

Med meterstav og målebånd

Så måler vi fra topp til bånn

Her måler vi alt i vår Tyrihansflokk, både

lengde og bredde på tømmerstokk.

Når du i løypa går på ski og går en

kilometer,

Da har du faktisk gått en hundretusen

centimeter.

Og kilometer passer bra,

For tallet blir litt mindre da.



Når vi skal ut med buss og bil,

Og det er langt å kjøre,

Så er det lett å telle mil og telle må vi gjøre.

Vi legger oss i høyre fil

Og teller mil med bile-smil.



De tre bukkene bruse (sang)

Lille bukken Bruse

trippet over trollebru

”Nå tar jeg deg” sa trollet,

og var så grum i hu.

”Nei og nei, ta ikke meg,

jeg er tynn og liten, jeg.

Men den som kommer etter,

Mye mer deg metter”.

Mellomste bukken Bruse

vandret over trollebru

”Nå tar jeg deg”, sa trollet

og var så grum i hu

”Nei og nei, ta ikke meg,

jeg er tynn og liten, jeg.

Men den som kommer etter,

mye mer deg metter”.

Store bukken Bruse

trampet over trollebru

”Nå tar jeg deg” sa trollet

og var så grum i hu.

”Bare kom, jeg stanger deg,

jeg er ikke redd av meg!”

Bang-bang-bang, det skramler,

store trollet ramler.

Store Bukken Bruse

stanget trollet ned i vann.

Alle bukker Bruse

går til sætervang.

Nå er denne visa slutt

bukkene går ofte ut

vandrer over brua

hjem fra sæterstua.

Eventyrvisa (sang)

Ja kom alle sammen bli med Vi flakser og bakser av sted

Til eventyrland for å se På jut'ler og nøkker og nisser og troll

og dverger i tusende foll Vi danser og flyr gjennom eventyr

Vi flakser og rir, vi synger og ler

Til Askeladden, til Pål og Per

og Mumle Gåsegg og tvi, tvi, tvi, tvi,

og Tyrihans leker med gullhøna si

Mens Smørbukken sitter fornøyd og blid

og gomler så lat på sin skolemat

og Veslefrikk spiller for

Tommetommetommeliten på fela si

Jeg har sett huldra nå jeg

hu satt' seg på purka og rei

Tjo heisan hvor det bar i vei

Hu skreik og hu bar seg med hylhøye hvin

Men hu fløy til værs som en flygemaskin

Vi danser og flyr gjennom eventyr

Vi flakser og rir vi synger og ler

Til Askeladden til Pål og Per

og Mumle Gåsegg og tvi, tvi, tvi,

og Tyrihans leker med gullhøna si

Mens smørbukken sitter fornøyd og blid

og gomler så lat på sin skolemat

og Veslefrikk spiller for

Tommetommetommeliten på fela si

25

August 2020 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

31

27

28 29 30 31 1 2

32

3 4 5 6 7 8 9

33

10 11 12 13

14 Planleggingsdag

Barnehagen stengt

15 16

34

17 18 19 20 21

22 23

35

24

25 26 27

28 29 30

36

31 1 2 3 4 5 6

26

September

Månedens eventyr: Den lille røde høna Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, en gris og en and og en katt og en liten høne som bodde

sammen i et koselig lite hus. Hver dag og hele dagen lang ville grisen bare velte seg i den gjørmete

sølepytten sin, anda ville bare svømme i andedammen, og katten ville bare sitte i sola og vaske seg

med den lyserøde tunga si. Den lille høna måtte gjøre alt arbeidet i huset.

En dag hun trippet og vippet omkring ute på tunet og lette etter en feit meitemark til middag, kom

hun over et hvetekorn.

Da fikk hun en idé.

- Hvem vil plante dette hvetekornet? ropte hun.

- Ikke jeg, gryntet grisen fra sølepytten sin.

- Ikke jeg, kvekket anda fra andedammen.

- Ikke jeg, malte katten, og kvalte en diger gjesp.

- Da gjør jeg det, sa den lille røde høna.

Og så gjorde hun det.

Hvetekornet begynte å spire, og vokste og vokste til det var høyt og gyllent og modent.

- Hvem vil skjære hveten? ropte den lille røde høna.



- Ikke jeg, malte katten og vasket seg på tunga.

- Da gjør jeg det, sa den lille røde høna.

Også det gjorde hun.

Snart var hveten ferdig til å males til mel- Hvem vil bære hveten til mølla? ropte den lille røde høna.



- Ikke jeg, malte katten og snudde dovent på hodet.

- Nei vel, da gjør jeg det, sa den lille røde høna.

Og så gjorde hun.

Da hveten kom tilbake fra mølla, var det en liten sekk med fint mel.

- Hvem vil bake brød av melet? ropte den lille røde høna.

- Ikke jeg, gryntet grisen fra sølepytten..


- Ikke jeg, malte katten, og strøk seg over bartene.

*- Da gjør jeg det, sa den lille røde høna.

Og så gjorde hun.

Snart kunne den lille røde høna ta det herligste, sprøeste hvetebrødet ut av ovnen. Og så ropte hun:

- Hvem vil spise hvetebrødet jeg har laget?

- Det vil jeg, gryntet grisen, og veltet seg opp av sølepytten.

- Det vil jeg, kvekket anda, og padlet ut

av andedammen.

- Det vil jeg, malte katten, og tok siste

slikk på potene sine.

- Å nei, det vil dere ikke, sa den lille røde

høna.

- Jeg fant hvetekornet. Jeg plantet det.

Jeg høstet det modne kornet.

Jeg bar det til mølla. Jeg bakte brødet.

Og nå vil jeg jammen spise det også.

Og en – to – tre, Så gjorde hun det.

Og snipp, snapp og snute – så

var eventyret ute!

Alle på avdelingen var ferdig med å

spise.

Voksen: ..men må jeg sitte og spise

ferdig alene jeg da.

Barnet: Ja, det må du klare, du er

jo voksen.

27

September 2020 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


36

31

1 2 3 4 5 6

37

7

8 9 10 11 12 13

38

14

15 16 17 18 19 20

39

21 22

23 24 25 26 27

40

28 29 30 1 2 3 4

28

Oktober Månedens eventyr: Gullhår og de tre bjørnene

Slå på ring

Slå på ring, slå på ring, slå på hvem du vil,

slå på kjæresten din om du vil.

Den jeg slår, den slår jeg så hardt, så hardt, så

hardt...

Ta den ring og la den vandre

Ta den ring og la den vandre

Fra den ene til den andre

Ringen er skjult, den sees ei.

Nettopp nå er ringen hos deg

Jeg gikk meg ut på den grønne eng

Der gjetta jeg på

Hvem ringen skulle få

Ser du jeg har fått den

Ser du jeg har fått den

Tra - la - la - la- la- la- la- la - la- la- la

Hvem-har-ringen-som-sitter-på-den-

pene-ringfingeren? (sies, synges ikke)

Svar ja eller nei, uten å betenke deg.

Hvis menneskene gikk barbeint

selv, så husket de kanskje på at de

ikke skulle hive fra seg flasker alle

steder

Anne Cath Vestly

29

Oktober 2020 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


40

28

29 30 1 2 3 4

41

5

6 7 8 9 10 11

42

12

13 14 15 16 17 18

43

19

20 21 22 23 24 25

44

26

27 28 29 30 31 1

30

November Månedens eventyr: Skomakeren og smånisseneDet var en gang en flink og ærlig skomaker. Han arbeidet svært hardt, men likevel tjente han knapt nok til livets opphold for seg og konen sin. Skomakeren ble fattigere og fattigere, og en dag hadde han bare lær igjen til et eneste par sko. Skomakeren skar ut to sko av læret om kvelden og lot dem ligge på arbeidsbenken sin. Han ville gjøre skoene ferdig neste dag. Skomakeren gikk sliten opp trappene til soverommet sitt. Så sa han god natt til konen sin og sovnet straks. Tidlig neste morgen gikk skomakeren ned på verkstedet sitt igjen. Til sin store forbauselse så han at det stod et par ferdige sko på arbeidsbenken. Han løftet dem opp og så nøye på dem. Det var de vakreste skoene han noen gang hadde sett. Stingene var små og helt fullkomne, og læret var blitt pusset så det skinte som glass! Skomakeren ropte på konen sin. Hun måtte komme og se de vidunderlige skoene. Hun ble like forbløffet.

«Hvem kan ha laget dem?» undret hun. «Jeg aner ikke» svarte skomakeren. I det samme kom det en kunde inn på verkstedet. Da han så skoene, sperret han opp øynene. «For noen vakre sko!» sa han.

Kunden kjøpte skoene og betalte dobbelt så mye som vanlige sko. Med disse pengene kjøpte

skomakeren lær til to nye par sko. Om kvelden la skomakeren forsiktig læret utover arbeidsbenken

sin og skar ut to par sko. Så gikk han ovenpå og krøp til sengs; han ville gjøre skoene ferdig neste

morgen. Neste dag da skomakeren gikk nedenunder, fant han to par ferdige sko på benken.

Skomakeren ropte enda en gang på sin kone, og begge stirret forvirret på skoene. De hadde aldri før

sett noen sko som bar sydd med slike fine, ørsmå sting. Det gikk ikke lenge før begge skoparene var

solgt. Og igjen betalte kundene dobbel pris for dem. Skomakeren brukte pengene til å kjøpe nytt lær

til fire par sko. Enda en gang skar skomakeren ut læret og lot delene ligge på arbeidsbenken. Da han

kom ned på verkstedet neste morgens, fant han fire par ferdige sko. Og slik fortsatte det, dag etter

dag. Snart tjente skomakeren så mye penger at han og konen kunne leve godt, men ingen av dem

ante hvem det var som hjalp dem. En kveld like før jul, sa skomakeren til konen sin: «Vi må finne ut

hvem som lager disse vakre skoene for oss!» «Det er lett nok» sa konen. «Vi kan holde oss våkne i

natt og se hvem som kommer inn på verkstedet». Konen og mannen gjemte seg i et stort skap i et

hjørne av verkstedet. Da klokken slo midnatt, sprang døren til verkstedet opp, og to ørsmå menn

kom dansende inn.

De hadde lystige fjes og skinnende øyne, men klærne deres var slitte og fillete. Skomakeren og

konen hans visste straks at dette var smånisser. Fra gjemmestedet sitt så skomakeren og konen hans

hvordan de to smånissene danset bortover arbeidsbenken, satte seg ned og begynte å arbeide. Så

raskt de vesle fingrene deres arbeidet! Smånissene jobbet så fort at skomakeren og konen hans

knapt kunne tro sine egne øyne. På en, to, tre hadde de laget ørsmå huller langs kanten på læret og

med de netteste små sting sydde de skodelene sammen. Deretter

ble hælene stiftet på, og skolene fikk en siste finpuss. Smånissene

la så redskapen på plass og hele tiden hoppet og danset de. Til slutt

gikk de ut døren og lukket den igjen etter seg.

Da de var borte, sa skomakerens kone til sin mann:

«De snille smånissene har arbeidet hardt for oss, de har gjort oss

rike. Jeg skulle ønske vi kunne gjøre noe til gjengjeld». «Ja» sa

skomakeren. «Nå vet jeg det!» sa konen. «Jeg vil lage nye klær til dem. Klærne deres er jo bare filler.

De stakkars smånissene fryser sikkert veldig. Jeg skal sy en skjorte til hver av dem, vest, jakke og

bukser. Så skal jeg strikke dem noen varme strømper. Du kan lage små sko til dem». «For en

strålende ide!» sa skomakeren, og de satte i gang med det samme. Hele uken sydde skomakerens

kone. Hun var nøyaktig og sydde med ørsmå sting. I mellomtiden hadde skomakeren skåret ut lær til

de små skoene. Så sydde han dem, sammen så fint han bare kunne. På julaften var klærne og skoene

ferdige. I stedet for å legge de vanlige lærbitene på arbeidsbenken denne kvelden, la skomakeren og

konen hans gavene sine der. Så gjemte de seg i skapet og ventet spent på at smånissene skulle

komme. De gledet seg til å se hva de ville gjøre. Da klokken slo midnatt, åpnet døren seg, og inn kom

de to smånissene. De danset bortover arbeidsbenken som tidligere, og gjorde seg klar til å arbeide.

Men det lå ikke noe lær der og ventet dem. I stedet fant de to ørsmå dresser og to små par sko. Til å

begynne med var alvene helt forvirret. Men etter en stund prøvde de klærne, først den ene

smånissen og så den andre. De så på hverandre og smilte. Så knappet de igjen vestene sine, dro opp

strømpene og knyttet skoene. Deretter tok de på seg hver sin vesle jakke og begynte å danse. Og

mens de danset, sang de denne sangen:

Fine bukser, strømper og sko. Nå ble vi herremenn, begge to!

Skjorte og vest og ytterjakke. Herremenn vil seg betakke! Vi vil ikke lage flere sko!

Dermed hoppet de to smånissene i været og slo hælene sammen. Skomakeren og konen så på at

smånissene danset omkring i verkstedet. Og det var det siste de så til de muntre små mennene. Nå

måtte skomakeren ikke bare skjære ut læret, men også sy skoene selv. Men han syntes det var helt

greit. Det virket som om litt av smånissenes magi hadde arbeidet seg inn i skomakerens fingre. For

siden den dagen hadde alle skoene han laget helt perfekte små sting, og de var finere pusset enn

skoene andre skomakere laget. Skomakeren og konen levde lykkelig i mange, lange år. Snipp, snapp,

snute, så var eventyret ute.

31

November 2020 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


44

26

27 28 29 30 31 1

45

2

3 4 5 6 7 8

46

9

10 11 Høstvandring

Veslefrikk kl 17.30 Tyrihans og

Askeladden kl 18.00

12 13 14 15

47

16

17 18 19 20

21 22

48

23

24 25 26

27 Planleggingsdag

Barnehagen stengt

28 29

49

30 1 2 3 4 5 6

32

Desember

I Lia barnehage er adventstiden en måned der vi forbereder oss til jul.

Denne tiden bærer preg av tradisjoner, forventninger og hyggelig stemning

i barnehagen.

Dette er en måned full av sanseinntrykk. Vi har aktiviteter sammen med

barna som for eksempel baking, formingsaktiviteter, lesing av

julefortellinger, tenne lys, lytte til musikk, og sang av julesanger.

Adventstiden i barnehagen skal være preget av ro og kos i en ellers så

hektisk førjulstid.

Adventsvers

Så tenner vi et lys i kveld

Vi tenner det for glede.

Det står og skinner for seg selv

og oss som er til stede.

Så tenner vi et lys i kveld.

Vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys

for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og

oss som er til stede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys

for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for

lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv og

oss som er til stede.

Så tenner vi tre lys i kveld for

lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld og lar

dem brenne ned,

For lengsel, glede, håp og fred,

men mest allikevel for fred

på denne lille jord,

hvor menneskene bor.

På låven sitter nissen (sang)

På låven sitter nissen med sin julegrøt,

så god og søt, så god og søt. Han nikker og han spiser og han er så

glad, for julegrøten vil han gjerne ha.

Men rundt omkring står alle de små

rotter, og de skotter, og de skotter.

De vil så gjerne ha litt julegodter, og de danser, danser rundt i ring.

Men nissefar han truer med sin store

skje Nei, bare se og kom avsted.

For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,

og ingen, ingen vil jeg dele med.

Men rottene de hopper, og de danser,

og de svinser, og de svanser. De klorer etter grøten og de stanser,

og de står om nissen tett i ring.

Men nissen, ja han er en liten hissigpropp,

og med sin kropp han gjør et hopp. Jeg henter katten hvis dere ikke

holder opp Når katten kommer, skal det nok bli

stopp.

Da springer alle rottene så bange, å, så bange, å, så bange,

og de vender seg og danser noen ganger,

og på en-to-tre så er de vekk.

33

Desember 2020 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


49

30

1

2 3 Lysfrokost

Askeladden

4

5 6

50

7

8

9 Nissefest Veslefrikk

10 11 Tyrihans går Lucia

12 13

51

14

15

16

17

18

19 20

52

21

22

23 24 God jul!

25 1. juledag

26 2. juledag

27

53

28 Barnehagen stengt



31 Godt nytt år!

Barnehagen stengt

1

2 3

34

Januar

Månedens eventyr:

Skinnvotten

En vott er grønn

En vott er grønn og en vott er

grønn,

Grønne votter. Varme votter,


grønn

Og begge votter er grønne.

Godt nyttår! Du det samme!

Se på henda når jeg har dem

framme!


grønn

Og begge votter er grønne.

Alf Prøysen

Fem små apekatter (vers)

Fem små apekatter lekte i noen trær. De ertet krokodillen: ”Du kan ikke ta oss her!” Men så kom krokodillen, så diger og så svær. GLEFS!!! Så var det bare fire der! Fire små apekatter… Tre små apekatter… To små apekatter… En liten apekatt lekte i noen trær. Han ertet krokodillen: ”Du kan ikke ta meg her!”

Men så kom krokodillen, så diger og svær.

Glefs!!! så var det ingen aper der!

Så begynte krokodillens nese å kile som bare

det «Atsjooo, atsjooo, atsjooo, atsjooo,

atsjooo!»

Ut kom fem apekatter, så glade som bare det.

SVUSJ!! Så hoppet de opp i trærne!

En – to – tre – tre – fire – fem!

35

Januar 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


53

28

29

30

31 1 1. nyttårsdag

2 3

1

4

5 6 7 8 9 10

2

11

12 13 14 15 16 17

3

18

19

20 21 22

23 24

4

25

26

27 28

29 Planleggingsdag

Barnehagen stengt

30 31

36

Februar Månedens eventyr: Snøjenta

For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans het Maria i Russland, like

ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre, hadde gode naboer og mange

venner, var de ikke lykkelige, for de savnet barn. De pleide å se ut av vinduet på nabobarna som

lekte, og av hele sitt hjerte ønsket de at de at de også hadde et eget lite barn de kunne kalle sitt

eget.

En vinterdag stod de i vinduet i den vesle stua og så på nabobarna som ellers. De hadde det moro i

snøen, hoppet og baste, kastet snøball og laget en stor snømann.

Ivan snudde seg til kona og sa - Se kone, så moro barna har det mens de lager snømann. Nå går vi ut

i hagen og lager en, vi også.

- Ja, la oss det, sa kona, og det skikkelige ekteparet gikk ut.

Der snudde Maria seg til mannen. –Jeg kom til å tenke på noe, mannen min, sa hun. –Vi har ikke

egne barn, la oss lage en liten snø jente istedenfor en snømann.

- Ja la oss det, sa Ivan, og så begynte de å lage en liten jente av snø. I

mange år hadde de ønsket seg en liten jente, nå laget de en av snø med all sin kjærlighet og all sin

lengsel – den vakreste vesle jenta en kunne se.

Først rullet de snøballer, og Ivan laget en liten kropp med nydelige små hender og føtter. Maria

formet et vakkert hode med øyne og nese og munn og hår – av snø alt sammen. Så satte de forsiktig

hodet på skuldrene til den vesle kroppen og så på snødatteren sin. Aldri hadde de sett noe så

vakkert, og aldri hadde de ønsket mer brennende hett å ha en virkelig datter.

- Vesle snø jente, sa Ivan,

- Snakk til meg!

- Ja, gullet mitt, sa Maria.

- Våkne til liv, så du kan leke og bråke og le som andre barn.

I samme øyeblikk merket de at øynene til snøjenta begynte å blunke. Det kom litt farge i kinnene.

Først trodde de bare det var innbilning, men med ett så de en virkelig jente stå foran seg der

snøfiguren hadde stått for et øyeblikk siden, hun hadde blå øyne og gullgult hår og roser i kinnene.

Først ble de forbauset at de ikke kunne få fram et ord, de stirret bare på jenta. Til slutt sa Ivan: -

Hvor kommer du ifra? Og hvem er du?

- Jeg er Snølandet og Kuldelandet, svarte barnet, -og jeg er datterens deres.

Hun løp bort til Maria og Ivan og

kysset dem, og alle tre gråt av glede.

Men snart snakket de og lo igjen, for

dette var det beste de hadde

opplevd. De ropte på naboene i

stuene like ved, at de måtte komme

og se det som hadde hendt.

Snart spredte ryktet seg om hvor

heldige Ivan og Maria hadde vært,

og alle småjentene i landsbyen kom

for å treffe den vakre datteren til

Ivan og Maria. Og folk ble i stua hos

dem til sent på kveld, de lo og sang

og danset for å feire den glade

hendelsen. Hele vinteren lekte den

vesle jenta i snøen med de andre

barna, mens Ivan og Maria stod i

vinduet i stua og så på.

Nå var de glade, for et av de barna

som lekte i snøen var deres eget, og de syntes hun var den vakreste av dem alle. – Ingen er så søt

som små jenta vår, kunne Ivan si.

- Og ingensteds fins det vel et snillere barn, la Maria til.

Ivan var enig.

Hun er den snilleste av dem alle, sa han, - så blid, så fornøyd, så søt. Og sant var det. Alle ble glade i

den vesle snøjenta. Alle likte å høre henne tralle og synge dagen lang, alle likte å se henne løpe og

danse med de andre barna. Men da de første vårtegnene kom, da ble det varmere i lufta og snøen

begynte å smelte, var det som om den vesle jenta ikke var like munter som før. En dag kom hun inn

til Ivan og Maria og sang en trist liten sang: - Nå kommer våren, jeg må dra til kalde Snøland, langt

herfra. Ja, det sang hun, og mens hun sang, fikk hun tårer i øynene. Faren og moren begynte å gråte

da de hørte den sangen, og Maria ropte: - bli hos oss datteren min! Ikke dra fra oss! Ivan fòr opp og

37

trakk slåen for døra, så hun ikke kunne komme ut, og Maria slo armene rundt den vesle jenta og

klemte henne inn til seg. Men ennå mens hun gjorde det, begynte den vesle snøjenta å smelte bort,

og snart var det ikke annet igjen av henne enn den hvite skinnlua og den hvite pelsen og de hvite

støvlene og en liten dam på gulvet.

Ivan og Maria gråt bitre tårer, men Maria la de små klærne vekk og sa:

- Kanskje kommer hun tilbake til oss en dag.

- Hele sommeren ble ensom og trist, de tenkte på den kjære, vesle datteren som var forsvunnet.

Men så stundet det til vinter, og en kveld hørte de lystig latter utenfor stua og en glad stemme som

sang:

- Far og Mor! Lukk opp for meg! Med snø og kulde kommer jeg!

Ivan fikk døra opp i en fart, og snøjenta løp rett i armene på foreldrene sine. Hele vinteren ble hun

hos dem og lekte med de andre barna i landsbyen. Men da våren kom, måtte hun dra til snøens og

kuldas land i nord. Denne gangen var ikke Ivan og Maria lei seg for at hun ble borte, de skjønte hun

ville komme igjen til vinteren. Når det ble kaldt og snøen tok til å drysse, ville den vesle snøjenta

komme hjem igjen til Russland og bo hos dem til neste vår.

Og snipp, snapp, snute – så var eventyret ute!

38

Snøgubber (sang)

Snøgubber, snøgubber, bom fallera


Vi har det best når vi fryser og fryser

Rett som det er kan det hende vi nyser

- ATSJO!



Vi har det verst når vi smelter og smelter

Rett som det er kan det hende vi velter

- boms!

Nisse rød og nisse grå (fingerlek)

Her er nisse rød, her er nisse grå

De har begge røde nisseluer på.

Nisserød kan nikke,

Nissegrå kan vrikke.

Nisserød kan gjemme seg

Og nissegrå kan legge seg

Her er nisse rød

Her er nisse grå –

Nå må begge skynde seg å gå!

Finbeck og Fia (vers)

Finbeck og Fia på landeveien dro,

Finbeck hadde støvler, og Fia hadde sko.

Rett som det var måtte Fia på do,

mens Finbeck sto utenfor og gliste og lo

Ho-ho-ho!

39

Februar 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


5

1

2 3 4 5 6 7

6

8

9 10 11 12 Karneval i

barnehagen!

13 14

7

15

16 17 18 19

20 21

8

22

23 24 25 26 27 28

40

Mars

Månedens eventyr: Fiskeren og kona hans

Et gammelt ektepar lever i en fattigslig liten jordhytte ved sjøen.

En dag drar mannen til havs for å fiske og får der en merkelig fisk som snakker til ham. Fisken ber for sitt liv og lover mannen gull og grønne skoger hvis han blir

sluppet ut i havet igjen. Mannen er imidlertid fornøyd med livet og slipper den derfor ut igjen uten noen gjenytelser. Men når mannen forteller det hele til sin

kravstore hustru blir hun sint og sender ham tilbake for å finne fisken på ny, slik at de kan få sine ønskedrømmer oppfylt. Mannen finner fisken og forteller at kona

ønsker seg et nytt vaskebrett. Ønsket blir oppfylt, men kona er fremdeles ikke fornøyd og ønsker nå et nytt hus. Mannen tar atter kontakt med fisken og med ett blir

også dette ønsket oppfylt. Når mannen kommer tilbake til sitt nye hus er kona fremdeles misfornøyd. Etter det ønsker hun seg i tur og orden et palass, dronningtittel

– og til slutt å bli herskerinne over havet slik at hun kan få sin vilje over den magiske fisken. Når mannen går tilbake til fisken for å be om konas siste ønske oppstår det

en storm på havet. Når mannen kommer hjem oppdager han at alle av konas ønsker er blitt fratatt dem og at de har blitt hensatt til den fattigslige tilværelsen de

hadde tidligere.


Fisk du snille

Fisk du god

Stig nå opp

Fra havets flod

For min kone Liselill

Ønsker seg mye mer

Enn hva jeg vil

Reven og rotta og grisen.

Det var reven og rotta og grisen som tok seg en tur utpå isen

så kom det fram en gammel mann

med stav i hand og jaga dei på land

det var reven og rotta og grise

41

Mars 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


9

1

2

3

4 5

6 7

10

8

9

10 11 12 13 14

11

15

16

17 18 19 20 21

12

22

23

24 25 Påskefrokost

Askeladden

26

27 28 Palmesøndag

13




1

2

3 4

42

April Månedens eventyr: Stjernedalerne Det var en gang en liten pike som hadde verken far eller mor, begge to var døde. Hun var så fattig at hun ikke hadde noe rom å bo i, ingen seng å sove i og ikke

annet enn de klær hun hadde på kroppen og et lite stykke brød i hånden som en vennlig sjel hadde gitt henne. Men hun var både god og snill. Helt alene gikk

hun ut på veien og stolte på Vårherre. Der møtte hun en fattig mann som ba: «Vær så snill og gi meg noe å spise, jeg er så sulten.» Da ga hun han hel

brødstykket sitt og sa: «Gud signe maten din.» og hun gikk videre. Så kom et lite barn som jamret seg og sa: «Jeg fryser på hodet, kan du ikke gi meg noe å ha

på hodet?» Da tok hun luen sin og ga den til barnet. Etter at hun hadde gått et lite stykke til, møtte hun igjen et barn som frøs fordi det ikke hadde noen jakke;

da ga hun det son. Så kom ett som ba om skjørtet hennes, og hun ga bort det også.

Nå holdt det på å bli mørkt og hun var kommet inn i skogen. Der møtte hun enda et barn, som ba om å få hennes trøye. Den fromme lille piken tenkte: det er

jo mørkt, og da kan ingen se meg. Da kan jeg vel og bort trøyen også. Hun tok den av seg og ga den til barnet. Som hun sto der uten noen ting, begynte

plutselig stjernene og dale fra himmelen ned på jorden og ble til harde, blanke dager. Og enda hun hadde gitt bort trøyen sin, hadde hun gått en ny, og den var

av aller fineste lin. Nå samlet hun dalerne i den nye trøyen, og var rik for hele livet.

De små, de skjønner allting, de.

De skjønner til og med det som

står mellom linjene.

Anne Cath Vestly

En liten kylling i egget lå

En liten kylling i egget lå

Den banket og banket og banket på

Her er så trangt jeg vil ut å gå

Pep den og ynket seg der den lå

Hakk, hakke-hakk

Egget det sprakk

Og en liten kylling ut av det sprakk

Kyllingen Det var engang en hønemor med åtte

gule små som spankulerte buret rundt

og lærte seg å gå. Den minste av de

åtte, en liten vilter fyr, han ville ut i

verden og gå på eventyr.

Men hønsemamma'n kaklet: "Nei, nå

må du være snill, for verden den er

farlig, det er lett å gå seg vill." Og

kyllingen han tidde, men da det var

blitt kveld og mamma'n hadde sovnet

så gikk han likevel.

Han smøg seg gjennom nettingen og

vips; så var han vekk. Og natten var så

blekksvart, men han var like kjekk. Han

løp så fort han kunne igjennom mange

land, men så var han uheldig og

plumpa i et vann.

Ved stranda lå et rødmalt hus, der

listet han seg inn, og satte seg

forsiktig ned og tørket vingen sin. Så

fløy han inn i skauen imellom høye

trær og ramlet i no' kaldt no' som lå

og lurte der.

De fant han dagen etterpå da lå han

helt forskremt i en av fars kalosjer

som Passopp hadde gjemt. Og sjøen

der han bakset det var en skål med

vann. og huset der han hvilte var

Karis lekespann.

Og skauen var en grøftekant og

veien va'kke lang; den strakte seg fra

buret, bort til mammas tørkestang.

Det synes du er lite fordi du er så

svær men det er mer enn langt nok

for den som liten er.

43

April 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


13

29

30 31 1 Skjærtorsdag

2 Langfredag

3 4 1. påskedag

14

5 2. påskedag

6

7

8

9

10 11

15

12

13

14

15

16

17 18

16

19

20 21 22 23 24 25

17

26

27 28 29 30 Planleggingsdag

Barnehagen stengt

1 2

44

Mai

Månedens eventyr: Geitekillingen som kunne telle til ti Det var en gang en liten geitekilling som hadde lært å telle til ti. Da han kom til en vannpytt, sto han

lenge og så på speilbildet sitt i vannet, og nå skal du høre hvordan det gikk: «En,» sa geitekillingen.

Dette hørte en kalv som gikk i nærheten og åt gras. «Hva gjør du for noe?» sa kalven. «Jeg teller

meg,» sa geitekillingen. «Skal jeg telle deg også?» «Hvis det ikke gjør vondt så,» sa kalven. «Det gjør

det vel ikke, stå stille så skal jeg telle deg.» «Nei, jeg tør ikke, kanskje jeg ikke får lov av mora mi

engang,» sa kalven og trakk seg unna. Men geitekillingen fulgte etter, og så sa han: «Jeg er en, og du

er to, 1 - 2.»

«Mo¬oor!» rautet kalven og begynte å gråte, og så kom mora til kalven, og det var sjølveste

bjellekua på garden. «Hva er det du rauter for?» sa bjellekua. «Geitekillingen teller meg!» rautet

kalven. «Hva er det for noe?» sa bjellekua. «Jeg teller,» sa geitekillingen. «Jeg har lært å telle til ti,

jeg gjør bare sånn: Jeg er en og kalven er to og kua er tre, 1 - 2 - 3.» «Å, nå telte han deg også!»

rautet kalven. Og da bjellekua skjønte det, ble den fryktelig sint. «Jeg skal lære deg å gjøre narr av

kalven min og meg! Kom, kalven min, så tar vi'n.» Og så satte bjellekua og kalven rett på

geitekillingen, og han ble så redd at han spratt høyt opp i lufta og pilte av gårde bortover enga, og

kua og kalven etter.

Borti utmarka sto oksen og grov løs store grastuer med hornene da geitekillingen og kalven og kua

kom settende. «Hvorfor jager dere den vesle geitekillingen?» spurte oksen. «Han teller oss,» rautet

kalven. «Men vi skal ta'n,» sa bjellekua. «Jeg er en og kalven to og kua tre og oksen fire, 1 - 2 - 3 - 4,»

sa geitekillingen. «Å, nå telte han deg også,» rautet kalven. «Han kan bare prøve,» brølte oksen og

ble med de andre for å ta geitekillingen.

Etter vegkanten gikk det en hest og åt da alle dyrene kom farende forbi. «Det var da svært til fart,»

sa hesten. «Vi skal ta geitekillingen,» sa kua. «Han teller oss,» rautet kalven. «Og det får'n ikke lov

til,» brølte oksen. «Åssen gjør han det da?» sa hesten. «Jeg gjør bare sånn,» sa geitekillingen. «En for

meg og to for kalven og tre for kua og fire for oksen og fem for hesten, 1 - 2 - 3 - 4 - 5.» «Å, nå telte

han deg også!» rautet kalven. «Bare vent du, raggetassen!» vrinsket hesten og galopperte bortover

vegen sammen med de andre for å ta geitekillingen.

I grisebingen lå det ei stor purke og sov da følget for forbi. «Svært til hastverk med dere da,» sa

purka. «Vi skal ta geitekillingen,» sa kua. «Han teller oss,» rautet kalven. «Og det får'n ikke lov til,»

brølte oksen. «Han kan bare vente,» vrinsket hesten. «Åssen gjør'n når'n teller da?» spurte purka.

«Jeg gjør bare sånn,» sa geitekillingen. «En for meg og to for kalven og tre for kua og fire for oksen

og fem for hesten og seks for purka. 1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6.» «Å, nå telte han deg også,» rautet kalven.

«Det skal bli verst for'n sjøl,» sa purka og brakk løs en planke i gjerdet med trynet sitt og satte etter

de andre.

Det gikk over stokk og stein og gjennom mo og myr, og så kom de til ei elv, og ved brygga lå det ei

lita skute, og ombord i skuta var det ei katte og ei bikkje og en sau og en hane.

Katta var kokke, sauen var byssegutt, hanen var skipper og bikkja var los. «Stopp en halv!» gol hanen

da han så alle dyrene som kom hulter til bulter bortover vegen. Men det var for seint. Geitekillingen

tok spenntak i bryggekanten og spratt ombord med alle de andre dyrene etter seg, og så røk

ankerkjettingen, og så begynte skuta å seile utover dit elva var djupest. Men da ble hanen redd.

«Kom og hjelp,» gol hanen. «Skuta synker!» Da ble alle dyrene redde, men så skreik hanen igjen: «Er

det noen av dere som kan telle?»

«Jeg kan!» sa geitekillingen. «Da får du skynde deg å telle hvor mange vi er ombord. Skuta kan bare

ta ti passasjerer.» «Skynd deg å telle!» sa de andre dyrene.

Og så telte geitekillingen:

«En for meg,

to for kalven,

tre for kua,

fire for oksen,

fem for hesten,

seks for purka,

sju for katta,

åtte for bikkja,

ni for sauen

og ti for hanen.

1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7 - 8 - 9 - 10.»

«Hurra for geitekillingen!» ropte alle dyrene, og så seilte de over til den andre bredden og gikk i

land. Men geitekillingen ble igjen ombord som tellemester og hver gang hanen skulle frakte noen

over elva, sto geitekillingen ved landgangen og telte til ti.


45

Mai 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


17

26

27

28

29 30

1 Offentlig høytidsdag

2

18

3

4 5 6

7

8 9

19

10

11 12 13 Kristi

Himmelfartsdag

14 Planleggingsdag

Barnehagen stengt

15 16

20

17 Grunnlovsdag

18 19 20

21

22 23 1. pinsedag

21

24 2. pinsedag

25

26

27

28

29 30

22

31 Toddler-dag

Veslefrikk

1 2 3 4 5 6

46

Juni

Månedens eventyr: Reveenka

Hvis du ser en krokodille

i ditt badekar,

skal du ikke være redd

selv om den er litt rar,

bare gi den en kopp kaffe

og en god sigar.

Hvis det sitter en gorilla

i ditt sykkelskur,

skal du bare ta det rolig,

den blir ikke sur.

når den får et par bananer

og en sykkeltur.

Hvis det ligger en løve

på ditt skrivebord,

skal du ikke løpe ut

og si det til din mor.

Når du klapper den på ryggen,

gjør den ikke det spor.

Vennesangen

Alle trenger en liten venn,

Og hvis du ikke har no'n

bør du skaffe deg en

For gode venner er godt å ha

om du er lei deg eller du er glad.

Venner finner du overalt,

om det er sol og varme eller om det er kaldt

En venn er en du kan leke med,

å være sammen, ha det gøy og le

Alle trenger en liten venn...

Tenk deg om du var trist og lei

Du blødde neseblod og ingenting var okei

Men husk, da er jeg din venn som før,

og jeg vil trøste deg mens du blør

Alle trenger en liten venn...

Som barn var jeg litt i tvil om

hvem jeg skulle være.

Anne Cath Vestly

47

Juni 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


22

31

1 2 Sommerfest Tyrihans og Askeladden

3 4 5 6

23

7

8 9 10 11

12 13

24

14

15 16 17 18 19 20

25

21

22 23 24 25 26 27

26

28 29 30 1 2 3 4

48

Juli

Soltrall Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før. Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør. Heisan! Og dudliattentei! For sola og deg og meg. I karmen står det ei flittig Lise med raue blomster så slank og fin. Det er så moro å stå og vise seg fram for sola i stasen sin. Heisan! Og dudliattentei! For sola og deg og meg. Han Filiokus i kalvebingen, han danser ringdans med stor kommers. Nå greier´n takta i innersvingen og setter halen sin rett til værs! Heisan! Og dudliattentei! For sola og deg og meg.

Ja, sola skinner på hønsetrammen, så snøen bråner ved hver en vegg. Og høna kjenner seg rau i kammen og går mot reiret og legger egg. Heisan! Og dudliattentei! For sola og deg og meg. Hu Kari traller og ler mot sola, da kommer noen i tunge sko. og opp går døra og inn han Ola, så tar de springdansen begge to. Heisan! Og dudliattentei! For sola og deg og meg.

Sol, sol, kom til meg

Regn, regn, gå din vei

Vekk med skyer, paraplyer

Hold nå opp å regne!

Sol, sol, kom igjen

Sola er min beste venn

Varm meg her og varm meg der

Og varm meg alle steder

Formatert tabell

49

Juli 2021 Alle planleggingsdager og tilstelninger i kalenderen vil være med forbehold om endringer.


26

29

30 31 1 2 3 4

27

5

6 7 8 9 10 11

28

12

13 14 15 16 17 18

29

19

20 21 22 23 24 25

30

26 27 28 29 30 31 1

50

Takk for et fint år – god sommer!

Fra alle oss i Lia barnehage

Documents

Lia barnehage...2 HER FINNER DU OSS Styret i Lia barnehage Kommunikasjon og informasjon er viktig for oss, og vi vil være tilgjengelige og åpne for foreldre, foresatte og andre som