1

Kvalitetsplan for barnehage

2018-2021

2

Innhald Forord ..................................................................................................... 3

Samandrag ............................................................................................. 4

Kvalitet i barnehagen .............................................................................. 6

Barnehagen sitt samfunnsmandat ........................................................... 8

Omsorg ................................................................................................................... 8

Leik .......................................................................................................................... 8

Læring ..................................................................................................................... 8

Tidleg innsats .......................................................................................................... 9

Samarbeidet mellom heim og barnehage ................................................................ 9

Samanheng- heim-barnehage-skule ....................................................................... 9

Fokusområder 2018-2021 ..................................................................... 11

Godt språkmiljø for alle barn ................................................................................. 11

Trygt og inkluderande barnehagemiljø .................................................................. 12

Barn og psykisk helse ........................................................................................... 14

Leiing i alle ledd ..................................................................................................... 14

Vurdering og dokumentasjon ................................................................ 16

System rundt barnehagen ..................................................................... 17

Vedlegg ................................................................................................. 18

Kompetanse og utdanning .................................................................................... 18

Praksisbarnehage for UiS ..................................................................................... 19

Utvikling- og forskningsprosjekt ............................................................................. 19

Foto er tatt av Anne Lise Norheim og Tord Paulesen.

3

Forord Kommuneplanen 2014-2028 legg til grunn følgjande hovudmål for barnehagane:

• I samarbeid med heimen vil kommunen arbeide aktivt med å gi barna ein god barndom.

• Alle barn i barnehagen i Hå opplever læring og meistring kvar dag.

Kommunen skal gje eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med rom for oppleving og utvikling i barnehage og fritid. Barna skal oppleve barnehagen som ein naturlig og spennande del av eit samla oppvekstmiljø, der lek, læring og sosial utvikling står i fokus.

Det er eit mål at alle barn skal få tilbod om barnehageplass med høg kvalitet. Barnehagebruksplan 2016-2019 er eit verktøy som sikrar at bygningsmessige kvalitetskrav blir teke vare på. Planen skal reviderast haust 2018.

Kvalitetsplan for barnehage 2018-2021 er ei revidering av gjeldande kvalitetsplan. Planen er eit overordna styringsverktøy for det pedagogiske innhaldet i barnehagane.

Kvalitetsplan for barnehage 2018-2021 er:

• Eit verktøy for å gje retning og setje mål for det pedagogiske arbeidet.

• Eit grunnlag for utvikling og kompetanseheving.

• Ei informasjon til politikarar og andre interesserte.

Hå kommune si deltaking i den nasjonale satsinga «Sjumilssteget for ein god oppvekst» bidreg til eit auka fokus på FN sin barnekonvensjon. Barnekonvensjonen vart ein del av norsk lovgiving 2003, og er dermed førande for kommunal verksemd.

Med utgangspunkt i «Kompetanse for framtidas barnehage 2018-2022», frå Utdanningsdirektoratet, er det utarbeida fire fokusområder for barnehagane i Hå. Under kvart fokusområde er det utabeida prosessmål som går over ein fireårsperiode. Måla er retta mot barn si læring og utvikling, og er avhengig av personalet sin kompetanse i møte med barna.

Kvalitetsplan for barnehage tar utgangspunkt i fylgjande lovverk og retningslinjer:

Barnehagelova

Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver

Nasjonal kompetansestrategi -"Kompetanse for framtidens barnehage"(2018-2022)

Kommuneplanen for Hå kommune 2014 – 2028

FN sin barnekonvensjonen

4

Samandrag Kvalitetsplan for barnehage 2018-2021, er ein plan for kvalitetsutvikling i barnehagane i Hå. Barnehagen sitt samfunnsmandat er å gje barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheiter i nær forståing og samarbeid med heimen (Barnehageloven § 1).

Kvalitetsplan for barnehage 2018-2021, er ei revidering av planen frå 2016-2019. Planen skal gje retning for arbeidet som dreier seg om kvalitet og innhald i det pedagogiske arbeidet. Planen skal bidra til å synleggjere kommunen si målsetjing om:

• Å gje barna ein god barndom • At alle barn i barnehagen opplever læring og meistring kvar dag.

Kvalitetsplanen er lagt opp til å være kort og tydeleg. Den legg føringar for felles rammer og skal gje retning for felles satsing i barnehagane. Gjennomgåande i planen er fokuset på personalet i barnehagen. Kompetanse, haldningar og verdiar må vise igjen i dei tilsette sine handlingar i møte med barn. Planen er ikkje utfyllande for all verksemd som skjer i kvar barnehage.

Gjeldande fokusområde i Kvalitetsplan for barnehage er:

• Godt språkmiljø for alle barn

• Trygt og inkluderande barnehagemiljø

• Barn og psykisk helse

• Leiing i alle ledd

Til kvart fokusområde er det prosessmål som barnehagane forpliktar seg til å arbeide mot. Prosessmåla skal i vere eit verkemiddel i evalueringsprosessar.

Endringar i barnehagesektoren Barnehagesektoren er i endring og utvikling både nasjonalt og lokalt. Barnehagebruksplanen viser til nokre av desse endringane, til dømes utvida rett til barnehageplass, gratis kjernetid og endringar i foreldrebetalinga. Den store veksten og utbygginga barnehagane har hatt dei siste åra jamnar seg nå ut.

Ny rammeplan trådde i kraft august 2017. Den bygger på den norske barnehagetradisjonen der omsorg, leik, læring og danning er sentrale element. Ny rammeplan er tydelegare på barnehagen sine forpliktelsar til eit systematisk og pedagogisk arbeid.

5

Kompetanse

Kompetanse for fremtidens barnehage 2018-2022 legg vekt på målretta kompetansebygging i barnehagesektoren. Kompetansestrategien skal støtte opp om arbeidet med rekruttering og kompetansebygging.

Kompetanse for framtidas barnehage har fylgjande overordna satsingar:

• Barnehagen som pedagogisk verksemd • Kommunikasjon og språk • Eit inkluderande miljø for omsorg, leik, læring og danning • Barnehagen sitt verdigrunnlag

I Kvalitetsplan for barnehagen 2016-2019, blei det innført fokusområder for kompetanseheving i barnehagen. Dette har vore ei systematisk hjelp i målretta arbeid kring kompetanseheving. Dei årelege fokusområda er i tråd med nasjonale satsingar.

Frå august 2018 blir det forskriftsendring på pedagognorma. Den aukar til 43 prosent. I Kvalitetsplan for barnehagen 2016-2019 vart det gjort vedtak om at femti prosent av personale skal vere barnehagelærarar eller ha anna godkjent pedagogisk utdanning.

Det har i fleire år vore satsa på rekruttering av barnehagelærarar. Fire assistentar blir ferdige utdanna i vår, og tolv nye avsluttar vår 2019. Vi har framleis behov for fleire barnehagelærarar. Kompetanse og utdanning blir nærare omtala under vedlegg i planen.

Frå hausten 2016 har barnehagane nytta utdanningsdirektoratet si ståstadsanalyse i kvalitetsvurderingar av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Ståstadsanalysen er eit verktøy for å finne frem til mål og tiltak i det pedagogiske utviklingsarbeidet.

Brukarundersøking frå KS- betre kommune har årleg vore gjennomført. Frå haust 2018 går vi over til utdanningsdirektoratet si brukarundersøking. Bakgrunnen er at vi ønsker å samle ulike styringsverktøy som «snakkar saman», og som gir ein betre oversikt.

Høyringar Gjennom prosessen med revidering av Kvalitetsplan for barnehage 2018-2021 har styrarane saman med barnehageadministrasjonen hatt ei aktiv rolle. I tillegg har leiargruppene i alle barnehagar, og oppvekstkoordinator hatt planen på høyring. Kommunalt FAU har og kome med innspel.

Kommunestyret rår til: Kommunestyret rår til at følgjande prinsipp blir gjeldande i Kvalitetsplan for barnehage 2018-2021, og er retningsgivande for barnehagepolitikken i Hå kommune:

1. Reviderte fokusområder er føringar for den overordna kompetansehevinga i barnehagesektoren.

2. Årleg gjennomføring av brukarundersøking frå utanningsdirektoratet, frå haust 2018.

3. Kvalitetsplan for barnehagen blir evaluert og revidert vår 2020.

6

7

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagar blir drøfta både nasjonalt og internasjonalt. Ein konkret og presis definisjon er vanskeleg å vise til. Rammeplanen, kulturelle føresetnader og verdiar er faktorar av betyding for kvalitet. Utdanningsdirektoratet viser til dansk forsking (DCU) der ein er kome fram til at barnehagen må innehalde fire typar kvalitet: strukturell-, prosess-, innhalds- og resultatkvalitet.

Figuren under viser ulike kvalitetstypar, bygd opp for å imøtekome gjeldande krav og forskrifter.

Figur 1. Kvalitetstypar

Dei strukturelle komponentane er i stor grad styrt av rammer utanfor barnehagen, til dømes økonomi og politiske avgjersler. Barnehagebruksplanen omtaler kva og korleis barnehagane i Hå kommune bør byggast. Innhaldskvalitet viser til korleis barnehagen omset rammeplanen sine mål og intensjonar til pedagogisk praksis. Gjennom kontinuerlig arbeid i eigen praksis viser barnehagen til prosesskvalitet. For å oppnå resultat - gje eit godt barnehagetilbod av høg kvalitet til alle barn - er det viktig med kvalitet i alle ledd.

Ser ein til norsk og internasjonal forsking er dei tilsette si betyding avgjerande for å gje god kvalitet i barnehagen. Dei tilsette sin kompetanse og evne til å skape gode relasjonar med barn er ein føresetnad for å få ein kvalitativ god barnehage.

8

Barnehagen sitt samfunnsmandat Barnehagen sitt samfunnsmandat er, i samarbeid og forståing med heimen, å ivareta barn sitt behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal ha ein helsefremmande og førebyggande funksjon og bidra til å utjamne sosiale forskjellar. Det pedagogiske arbeidet skal legge til rette for at alle barn blir inkludert i det ordinære tilbodet. Dette gjeld uavhengig av kva barn treng av ekstra støtte og tilrettelegging.

Barnehagen har ei samfunnsoppgåve i tidleg førebygging av diskriminering og mobbeåtferd.

Omsorg Profesjonell omsorg handlar om relasjonar der fagarbeidarar og pedagogar er i stand til å sjå barnet, og ha tilstrekkeleg kompetanse til å møte det enkelte barn. Personalet skal arbeide for eit miljø som sikrar alle barn god omsorg og som verdsetter barna sine eigne omsorgshandlingar.

Leik Leiken skal ha ein framtredande plass i barnehagen, og er den viktigaste arenaen for sosialisering. Leik er ei viktig side ved barnekulturen og har ein eigenverdi. Gjennom leik skaffar barn seg kunnskap, innsikt og skaparglede. Leiken legg grunnlag for vennskap mellom barn. Personalet skal ha kunnskap, ha ei aktiv rolle og gje inspirasjon til god og variert leik.

Læring For barn er leiken den viktigaste kjelda til læring. Barn søker etter meining i alt dei held på med, og lærer gjennom å oppdage og utforske. Gjennom tilrettelagt leik vil barn sine ferdigheter bli stimulert både sosialt, emosjonelt og kognitivt. Personalet skal legge til rette for gode læringsmiljø der alle barn blir inkludert i fellesskapet.

«Det man hører, glemmer man Det man ser, husker man

Det man gjør, forstår man» Loris Malaguzzi

9

Tidleg innsats Tidleg innsats handlar om å gje barnet hjelp så tidleg som mogleg. Personalet skal ha kompetanse på å fange opp, avdekke og legge til rette for det barn treng av hjelp og støtte. Barnehagelæraren vil ha ei sentral rolle i vurdering av barnegruppa og det enkelte barn si utvikling og tilrettelegging. Dei tilsette sin handlingskompetanse er av stor betyding, og ulike fagprofesjonar bidreg til at ulike behov blir ivaretatt.

For å ha eit heilhetsperspektiv, skal kvar barnehage ha ei aktiv tverrfagleg ressursgruppe. Målsettinga for gruppa er tidleg innsats og førebyggjande arbeid, samordna og gi råd omkring ulike tiltak. Tidleg innsats kan vere ei avgjerande investering i barnet sitt liv.

Samarbeidet mellom heim og barnehage Foreldre og personalet i barnehagen har eit felles ansvar for barn si trivsel og utvikling. Det daglege samarbeidet mellom heim og barnehage må bygge på gjensidig openheit og tillit.

Personalet skal legge til rette for at foreldre/føresette får muligheit til å medverke. Kvar barnehage skal ha eit foreldreråd (FAU) og eit samarbeidsutval (SU) for å sikre samarbeidet med heimen. Anna kvart år blir det arrangert felles temakveldar for foreldre, gjerne med tema som er i tråd med fokusområdet.

Barnehagane har forventningsdokument som årleg blir utarbeidd/revidert i samarbeid SU.

Samanheng- heim-barnehage-skule Det er ein stor overgang for barn å begynne i barnehagen. For barnet er det heilt nødvendig at det får ein trygg og god tilknyting til personalet på avdelinga i barnehagen. Trygge relasjonar påverkar barn si psykiske helse og legg grunnlag for vidare emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. Personalet må mestre å etablere gode og trygge relasjonar til barna.

Barnehage, skule og føresette skal samarbeide om samanheng mellom barnehage, skule og SFO. Målet er ein forutsigbar og trygg overgang for barnet. Det er viktig at barnet kjenner til kva som skjer i skulen og i skulefritidsordninga. Rammeplan legg vekt på at barnet skal få avslutte barnehagetida på ein god måte, og få muligheit til å glede seg til skulestart.

Hå er det utarbeida ein felles plan for samanheng mellom barnehage og skule. Planen, Frå barnehagebarn til skuleelev, skal reviderast haust 2018.

10

11

Fokusområder 2018-2021 For å sikre god kvalitet i barnehagen er personalet den viktigaste ressursen. Vi har fokus på å auke dei tilsette sin kompetanse. Kompetanseheving skjer ut ifrå årlege forkusområde i kvalitetsplanen og blir konkretisert i eit felles årshjul for barnehagane.

Fokusområda skal være med å:

• Gje retning for årlege planar som årsplan og kompetanseplanar.

• Evaluere gjeldande planar og rutinar for å vidareutvikle praksis og vere ein lærande barnehage.

Figuren under viser dei overordna fokusområda for kommunale barnehagar i Hå, i perioden 2018-2021.

Figur 2. Fokusområda

Fokusområda skal ikkje være isolert frå kvarandre, men ha samanheng frå år til år. Dei ulike områda må implementerast i kompetanseplanane til den enkelte barnehage. Leiar og leiargruppa må sørgje for at kunnskapen blir omsett til praktisk handling.

Godt språkmiljø for alle barn Barnehagen er ein sentral arena for utvikling av språk, kultur og identitet. Språket er ein føresetnad for utvikling av vennskap og deltaking i fellesskapet. Barn si språkutvikling heng nøye saman med kvaliteten av det språkmiljøet dei er ein del av. Eit rikt språkmiljø byggjer på kompetente tilsette som forstår barna sine ulike utrykksmønster, som kan gje støtte og utfordre barna til vidare utvikling.

12

Språket som kommunikasjonsmiddel er eit reiskap for tenking og uttrykk for eigne tankar og følelsar. Barnehagen skal ha kompetanse på å observere, dokumentere og vurdere språkmiljøet til det enkelte barn og til barnegruppa.

Prosessmål

• Ha kompetanse på ikkje-verbal kommunikasjon i møte med dei yngste barna.

• Ha kompetanse på barn si kommunikasjons- og språkutvikling

• Systemisk bruk av observasjonsmateriellet og kartleggingsverktøyet TRAS (Pedagogisk kartleggingsverktøy for observasjon av språkutvikling hos barn i alderen 2-5 år)

• Fange opp språkvanskar og kjenne til alternative kommunikasjonsformer

Trygt og inkluderande barnehagemiljø Alle barn skal oppleve å høyre til og vere ein del av fellesskapet i barnehagen. Personalet kan gjere ein forskjell ved å støtte barn i å etablere gode relasjonar og vennskap. For å stoppe negative handlingar er det ein føresetnad at personalet er aktivt tilstade for å hindre negativ og ekskluderande åtferd.

Barnehagane i dei fire jærkommunane, saman med Jærskulen, er i gang med utarbeiding av ei felles satsing på trygt psykososialt barnehage- og skulemiljø. Arbeidet skal digitaliserast og være lett tilgjengelig for alle parter. Dei same fire kommunane har utarbeida ein felles mobbeportal som ligg på kommunen si heimeside.

Prosessmål

• Ha kompetanse på god kommunikasjon som inkluderer alle barn, uavhengig av alder, utvikling, funksjonsnivå og etnisitet.

• Ha leikekompetanse og gi barna felles leikereferanser som reiskap for vennskap og inkludering

• Plan for førebyggande arbeid mot sosial utestenging/mobbeåtferd

13

14

Barn og psykisk helse Barnehagen er ein arena der pedagogikk og psykologi møtast. Når barnehagen er god, bidrar den til at alle barn får oppleve omsorg, meistring, trivsel og læring. Gode relasjonar til barna legg grunnlaget for at dei mestrer, lærer og utviklar seg. Dette fremmer god psykisk helse og dannar grunnlaget til å få et godt liv.

Barn si evne til å utvikle og regulere eigne følelsar skjer i relasjonar. Barn uttrykker korleis dei har det, både kroppsleg og språkleg. Korleis barn opplever møte med andre, vil påverke korleis dei ser på seg sjølve. For at barn skal utvikle eit positivt sjølvbilde, må dei tilsette være rollemodellar og ha fokus på at barn får utvike gode sosiale ferdigheter i samspel med andre. Grunnlaget for barn si psykiske helse blir i stor grad lagt i barnehagen.

Prosessmål:

• Tilby alle barn ein god relasjon

• Tilrettelegging og tidleg hjelp for at alle barn skal få delta i fellesskapet

• Ha kunnskap om trygghetssirkelen(COS)

• Personalet må ha kompetanse på å førebygge og beskytte barn i ulike risikogrupper

Leiing i alle ledd Fokus på leiing i barnehagen er eit kontinuerleg arbeid og har betyding for barn sin trivsel, utvikling og læring. Personalet i barnehagen har ansvar for å legge til rette for struktur, forutsigbarhet og tydelige rammer. Barn treng å kjenne at den vaksne er fast og tydeleg, men samtidig god. Dei treng vaksne som er større og sterkare.

Gjennom leiing må vi ha fokus på å skape ein positiv og støttande relasjon i alle ledd. Leiar, saman med sitt personale, må være motiverte og ha tydelege forventningar til kvarandre og til det enkelte barn.

Prosessmål:

• Styrke leiing ved å vere ein autoritativ omsorgsperson

• Legge til rette for at alle barn får medverke å kjenne seg betydningsfulle

• Å lede ein lærande barnehage der tilsette stadig er i endring og utvikling

• Å synliggjøre, trygge og anerkjenne barn • Å hjelpe barn med å regulere følelser • Å hjelpe barn med sorg og skuffelse • Å hjelpe barn til å leke og mestre Kari Killèn om relasjonsarbeid

Ein god barnehage varer livet ut!

-Ukjent-

15

16

Vurdering og dokumentasjon Vurdering og dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal gje foreldre, lokalmiljø og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om korleis barnehagen oppfyller krava i barnehagelova og rammeplanen.

Det pedagogiske arbeidet skal jamt vurderast. Heile personalet skal delta i refleksjonsprosessar som legg grunnlag for vidare praksis. Observasjon av barn si trivsel og utvikling skal fortløpande vurderast, og barn si stemme skal høyrast.

Dokumentasjon og vurdering er viktig for ein lærande barnehage. Det gir grunnlag for å vidareutvikle det pedagogiske arbeidet knyta til det enkelte barn og til barnegruppa.

Ståstadsanalysen er eit refleksjons- og prosessverktøy frå Utdanningsdirektoratet og skal brukast for å gjennomføre kvalitetsvurdering i barnehagen. Målet med Ståstadsanalysen er å ha eit system for å skape felles refleksjon om barnehagen sin praksis blant dei tilsette i barnehagen. Analysen viser kva for område barnehagen skal prioritere i sitt endrings- og utviklingsarbeid.

Barnehagane gjennomfører årleg foreldreundersøking. Foreldre/føresette får høve til å gje tilbakemelding på barnehagetilbodet. Kommunen går frå haust 2018 over til utdanningsdirektoratet si brukarundersøking. Denne undersøkinga har tema som handlar om barnet si trivsel og utvikling, samarbeid mellom barnehage og heim, informasjon og fysiske forhold som lokalar og utearealer.

«Not everything that counts can be counted and not everything that can be counted counts»

Sitat på kontoret til Albert Einstein

17

System rundt barnehagen Tabell 1. Kommunen som lokal tilsyns- og barnehagemyndighet

Tilsyn og rapportering Kommentar Eigenrapportering Årleg frist: 15. november

Innhald - Formålsbestemmelse, årsplan, barns medverknad, samarbeid med foreldre og foreldremedverknad, samarbeid med andre, kompetanseutvikling, kvalitetssikringssystem

Planlagt tilsyn

Val av tilsynstema baseras på en risikovurdering basert på kjennskap til barnehagane

Hendelsesbasert tilsyn På bakgrunn av meldte hendelser eller bekymringer

Årsmelding 15.12 til Utdanningsdirektoratet

Årleg rapportering

Møter og anna oppfølging - Styrarmøter, profesjonsmøter, kompetanseplaner, veiledning.

Brukarndersøking (Udir) 1.- 30. november

Brukarundersøking for foreldre/føresette

Ståstedsanalyse (Udir) Kvalitetssystem for barnehagen sitt samfunnsmandat, innhald, planlegging og vurdering.

Oppfølging - lovendringar Oppdatert på lovendringar og statlege føringar innanfor tenesteområdet. Foreta justeringar i tråd med lovkrav.

18

Vedlegg Kompetanse og utdanning Hå kommune nyttar Strategiplanen, Kompetanse for fremtidens barnehage (2018-2022) frå Kunnskapsdepartementet, som utgangspunkt for kompetanseheving i barnehagesektoren. Regjeringas mål er å oppfylle pedagognorma, som frå fyrste august 2018, er på 43 prosent. Det er og eit mål å auke andelen tilsette med relevant utdanning.

Dei siste åra har det vore eit sterkt fokus på å rekruttere fleire barnehagelærarar og utdanne barne- og ungdomsarbeidarar i kommunen. Stadig fleire av personale i barnehagen søker meir utdanning.

Styrarutdanning God leiing er sentralt for å utvikle og sikre høg kvalitet i barnehagen. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen til ei kvar tid være i endring og utvikling. Styrarutdanninga styrker den formelle, faglege og administrative kompetansen. Leiarutdanninga for styrarar er viktig for den vidare utviklinga av barnehagen. Fleire styrarar vil bli oppfordra til å ta styrarutdanning. Leiarutdanninga er for styrar og assisterande styrar.

Barnehagelærarutdanning I arbeidet med å rekruttere fleire barnehagelærarar har det vore eit mål å rekruttere assistentar til å ta desentralisert barnehagelærarutdanning ved UiS, eller arbeidsbasert barnehagelærarutdanning (ABLU), tilknytt Dronning Mauds minne i Trondheim. Utdanninga går over fire år. Det er tjue fast tilsette assistentar i kommunale barnehagar som er undervegs i utdanningsløpet for å bli barnehagelærar. Studentane har fått innvilga kommunalt stipend for å gjennomføre utdanninga.

Barne og ungdomsarbeidarutdanning Hå kommune har, saman med Klepp, Time, Gjesdal og Sola eit kursopplegg som legg til rette for at assistentar skal få ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. Privatistordninga er til nå finansiert av Fylkesmannen og KS.

Kursprogrammet har gått over ein femårsperiode, med årleg plass til åtte assistentar frå kvar kommune. Vi er nå inne i siste runde og har dette året 16 kandidatar. Det har vore stor interesse for kurset.

Hausten 2017 hadde Hå sju ordinære lærlingar i barne og ungdomsarbeidarfaget. Desse har læretida i barnehage og skule. Det er årleg rom for å ta inn seks nye lærlingar.

19

Tabell 3. Kompetanse og etterutdanning Utdanning og etterutdanning Barnehagelærer desentralisert 14 Barnehagelærer ABLU 6 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 16+7 Veileding for nyutdanna del 1 og 2 14 Spesial pedagogikk 3 Språkutvikling og læring 5 Veilederutdanning for praksislærere 3 Nasjonal styrerutdanning

Praksisbarnehage for UiS Som praksisbarnehage for Universitetet i Stavanger tek barnehagen del i utdanning av nye barnehagelærar. Praksis er ein viktig del av utdanninga. Studentar kjem inn i ein etablert kvardag og stiller spørsmål til organisering og pedagogikk. Dette skapar refleksjon rundt eigen praksis, noko som er verdifullt og viktig for å vere ein lærande organisasjon. Ved å ha kontakt med utdanningsinstitusjonar får vi god tilgang på oppdatert forsking, og anledning til å vere med å forme innhaldet i utdanninga. Vi vil oppfordre fleire barnehagar til å søke om å bli praksisbarnehage.

Praksisopplæringa har eiga styringsgruppe, her har Hå to styrarar med.

Utvikling- og forskningsprosjekt

Barnehagane i Hå er for tida med i følgjande utvikling- og forskningsprosjekt:

• Lekbasert læring Prosjektet Lekbasert læring (tidligare RogaBarn) skal undersøke om eit førskoleopplegg for femåringar i barnehagen kan bidra til at barna får eit jamnare og betre læringsgrunnlag ved skulestart

• Inkluderande barnehage – og skulemiljø For barnehagar og skular som er piloter i arbeidet med trygge og gode barnehage- og skulemiljø. Dei som deltar er med på felles nasjonale og fylkesvise samlingar, utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass, lærande nettverk og får støtte til ein lokal ressursperson.

• Starting Strong Undersøkelse frå udir, som bygger på ein felles internasjonal erkjennelse av at tilsette i barnehagen og deira kompetanse er nøkkelen til ein god barnehage.

• Tilhørighet i barnehagen Tilhørighet i barnehagen er eit tverr-kulturelt og tverrfalig prosjekt som ønsker å støtte barn si inkludering i barnehagen og i småskule i fleire land. Prosjektet skal utviklast i samarbeid mellom utdannigsinstitusjonar, tilsette og barn i barnehage, småskule og føresette.

20