LEVEKÅRSPLAN - Ulstein · stein 34,1 stillingsheimlar som peda-gog, av desse er det gitt mellombels dispensasjon til 7 stillingar. I tillegg har vi ein varig dispensasjon for 0,36

LEVEKÅRSPLAN 2013 - 2020

SAK NR 2010/224, DOK NR 113/2014VEDTEKEN I K-SAK 13/88

2

DEL 1

DEL 2

DEL 3

CONTENTS

1. Innleiing & faktadel ..............................................................................................4

1.1. Bakgrunn ..................................................................................................4

1.2. Arbeidet med planen .................................................................................5

1.3. Definisjon og avgrensingar ........................................................................6

1.4. Status for områda ved oppstart av planarbeidet .........................................6

2. Hovudprinsipp for arbeidet ...............................................................................12

2.1. Samarbeid ...............................................................................................12

2.2. Ramme for utvikling ...............................................................................14

2.3. Gode levekår og folkehelsearbeid .............................................................16

2.4. Kultur .....................................................................................................20

2.5. Born og unge ..........................................................................................20

2.6. Helse og omsorg .....................................................................................23

2. Handlingsplan - tiltak ........................................................................................24

U L S T E I N K O M M U N E - L e v e k å r s p l a n 2 0 1 3 3

Ålesund

Flø

Fosnavåg

Eiksund

ØrstaLarsnes

Fiskå

Volda

RundeHareid

Ulsteinvik

Ulstein - ein god stad for

menneske i alle livsfaser“

4

Vedtak om oppstart av arbeidet med levekårsplanen vart gjort av Ulstein formannskap 06.04.2010, sak 30/10. Levekårsutvalet fekk rolle som styringsgruppe. Til administrativ pro-sjektgruppe vart Marit Botnen, Leif Ringstad, Ottar Grimstad og Verner Larsen utpeika. Ottar Grimstad var med i gruppa fram til han slutta i Ulstein kommune i september 2011. Inger Lise Kaldhol vart tilsett som ny kommuneoverlege og gjekk då inn i prosjektgruppa.

Levekårsplanen har status som kom-munedelplan. Den er utarbeidd etter planprogram vedteke i levekårsutvalet 27.06.2012, sak 12/72 og omfattar oppgåver som organisatorisk ligg til helse- og omsorgsetaten og oppvekst- og kulturetaten. Arbeidet med planen skal knytast opp til dei overordna målsetjingane i Samfunnsdelen av kommuneplanen, jf. kommunestyre-sakene 19/09 og 51/09.

I utforming av Levekårsplanen tek vi med oss visjon, verdigrunnlag og hovudmålsetjingar frå Samfunnsdelen av kommuneplanen:

} Kap. 3 - Ulstein i regionen: delta aktivt i regionalt samarbeid.

} Kap. 5 - Samferdsel – ut-bygging av gang-, sykkel- og turvegar og tilrettelegging for ferdsel utan bruk av bil.

} Kap. 6 - Kultur: I Ulstein skal vi saman utvikle eit att-raktivt, inkluderande og mangfaldig kulturliv for å styrke identitet, omdøme, næringsliv, trivsel og bulyst.

} Kap. 7 - Befolkning og levekår: Ulstein kommune skal legge til rette for langsiktig folkevekst, godt oppvekstmiljø og høg livskvalitet for sine innbyggarar. Ulstein kommune skal innarbeide folkehelseperspektivet og univer-

sell utforming i all planlegging. Førebyggande tiltak skal vekt- leggast i planlegginga. Sam- ordning mellom tenestene og brukarfokus skal vere viktige element.

} Kap. 8 - Kompetanse: Ulstein-samfunnet må sikre at befolk-ninga har eit utdanningsnivå og ein yrkeskompetanse som kan møte framtida sine utfordringar og næringslivet sin etterspørsel.

} Kap. 9 - Langsiktig strategi for tettstad- og arealutvikling ligg utanfor rammene for denne planen, men undervegs i planarbeidet ser vi tydeleg at dette området er svært viktig for leve- kåra i kommunen og at tett samarbeid med teknisk etat er nødvendig.

1. INNLEIING & FAKTADEL

1.1. BAKGRUNN

I Samfunnsdelen av kommuneplanen er det gitt ei prioritering av overordna planar

for perioden 2009-2012. På prioriteringslista står plan for områda oppvekst, omsorg

og kultur; - alternativt at det vert laga ein felles plan for desse tre områda. Dette gjer

vi no ved å lage ein levekårsplan.


Det vart gjennomført tre arbeids-møter våren 2012 med brei deltak-ing; politikarar, tilsette, brukar- representantar, interessegrupper, frivillige lag og organisasjonar. I første møtet fekk deltakarane infor-masjon om overordna planverk og målsetjingane i Samfunnsdelen av kommuneplanen. Deltakarane vart deretter delt inn i grupper og

arbeidde med å peike ut sterke og svake sider for dei ulike områda. I andre arbeidsmøte fekk deltakarane kome med framlegg til tiltak dei vurderte som viktige for utviklinga av lokalsamfunnet. Alle fekk så stemme på kva tiltak dei meinte var viktigast. I tredje arbeidsgruppemøte fekk alle deltakarane presentere eit tema som dei personleg brenn for.

Kartlegginga av status i driftsområda og informasjonen som kom fram i arbeidsmøta dannar saman med lovgrunnlag og sentrale styrings-dokument grunnlaget for utarbeiding av Levekårsplanen.

1.2. ARBEIDET MED PLANEN

Planarbeidet starta med kartlegging av driftsområda. Arbeidsgrupper gjennomførte

SWOT-analyser1 og samla faktaopplysningar for sine område.

1 Kartlegging av området sine sterke og svake sider.

} NYSKAPING

} OMSORG

} RAUSHEIT

} MANGFALD

} VERDIGRUNNLAG Ulsteinsamfunnet støttar og motiverer innbyggarar, organisasjonar og næringsliv som viser visjonar, vilje og pågangsmot til beste for eiga utvikling, med-menneske og samfunn.

6

I Nou 1993:13 vert levekår defin-ert som ”inntekt, formue, helse og kunnskap som kan brukes til å styre egne liv”. I tillegg vil tilgangen til ein del andre ressursar i samfunnet vere vesentleg:

} Familie og sosiale relasjonar } Bustadmiljø og tilgang til

tenester i nærmiljøet } Rekreasjon og kultur } Kompetanse og utdannings-

mulegheiter } Sysselsetting og arbeidsvilkår

} Tilgang til medisinsk behandling } Økonomiske ressursar } Tryggheit for liv og eigedom } Politiske ressursar og

demokratiske rettigheiter

Definisjonen og opplistinga kan nyt-tast i planarbeidet dersom vi avgren-sar oss til område som kommunen har innverknad på gjennom eigen aktivitet eller i direkte samarbeid.

Levekårsplanen vert også avgrensa mot anna planarbeid, i hovudsak

innanfor teknisk sektor. Dette gjeld arealdelen av kommuneplanen, med risiko- og sårbarheitsanalyse og hovudplanar for vatn, avløp og trafikktrygging. Saman med bered-skapsplanar er dette det viktigaste kommunale planverket for nest siste strekpunktet ovanfor; ”Tryggheit for liv og eigedom”.

Ut frå gjeldande regelverk vert det også utarbeidd ein separat Kom-munedelplan for Idrett og Fysisk aktivitet (KIF-planen).

1.4.1. Skule

Ulstein har fem grunnskular; barneskulane Haddal, Hasund, Ulstein og Ulsteinvik og ein ung-domsskule, Ulstein ungdomsskule. Det går 1175 elevar i skulane skuleåret 2012-2013.

Ulstein driv rasjonelt med ein gjen-nomsnittleg kostnad pr grunnskule-

elev i 2012 om lag på landsgjen-nomsnittet. Samanliknar vi med nabokommunane ligg kostnaden noko lavare.

Nasjonale prøver vurderer elevane sin kompetanse i rekning og lesing på norsk og engelsk. Etter fjerde steget har elevane i Ulstein om lag same resultatet som landsgjennomsnittet. Etter sjuande steget er resultatet ein

god del betre enn landsgjennom-snittet i rekning og engelsk, medan leseresultatet er på gjennomsnittet. Eksamensresultat etter grunnsku-len har også eit resultat godt over landsgjennomsnittet i fleire fag, i nokre fag om lag som landsgjennom-snittet.

Til saman 230 born går på skule-fritidsordning (SFO). Av desse er

1.3. DEFINISJON OG AVGRENSINGAR

Kva er levekår? Innhaldet i omgrepet levekår endrar seg i takt med velferdsutviklinga.

Vi legg ikkje same innhaldet i gode levekår i dag som for 30 og 40 år sidan.

1.4. STATUS FOR OMRÅDA VED OPPSTART AV PLANARBEIDET

Lenke til SWOT-analyse ligg på Ulstein kommune si webside

www.ulstein.kommune.no

8

100 førsteklassingar, 82 frå andre årssteget, 41 frå tredje årssteget og sju frå fjerde årssteget. 262 elevar på 1.- 4. steget er påmelde eit tilbod om gratis, lovpålagt leksehjelp. Også elevane på ungdomssteget har tilbod om leksehjelp måndag-fredag.

Opplæring knytt til spesialpeda-gogisk hjelp i førskulealder, spesial-undervisning for vaksne og norsk-opplæring for vaksne innvandrarar/flyktningar/asylsøkjarar er lagt til Ulstein kompetansesenter. Her finn vi også kommunen sitt tilbod knytt til logopedi.

Den einaste Snoezelen-avdelinga på Søre Sunnmøre er lagt til Ulstein kompetansesenter. Dette tilbodet om Snoezelen er under vurdering i økonomiplanen, og vert ikkje inn-arbeidd dersom tiltaket vert avslutta.

Ulstein kompetansesenter og flykt-ningkontoret i Ulstein er to av fleire tenester som er samlokalisert på Reiten.

Flyktningkontoret administrerer mottak av flyktningar til Ulstein. Kommunen tek imot 20 flyktningar årleg og i tillegg kjem familiesamein-ing. Flyktningkontoret sine intro-duksjonsrådgivarar har i samarbeid med kompetansesenteret ansvar for Introduksjonsprogrammet til dei nye flyktningane.

1.4.2. Barnehage

I Ulstein er det ni barnehagar, åtte av desse er private. I tillegg har Ulstein sokn ein open barnehage, «Byggeklossen open barnehage» som har ope fire timar to dagar i veka. Om lag 50 born nyttar seg av dette tilbodet.

Barnehageåret 2011/2012 har vi pr. 18.04.2012 i alt 507 born i barne-hagane. Av desse er 20 born frå andre kommunar. Av dei 507 borna er 302 over tre år og 205 under tre år. Ulstein har full barnehagedekning pr. definisjon (2012/2013).

Pr. 15.12.2011 har barnehagane i Ul-

stein 34,1 stillingsheimlar som peda-gog, av desse er det gitt mellombels dispensasjon til 7 stillingar. I tillegg har vi ein varig dispensasjon for 0,36 stilling. Barnehageåret 2011/2012 har vi 42 minoritetsspråklege born i barnehagane. Tal på born i førskule-alder har vore relativt stabilt på om lag 100 pr. årskull dei siste åra.

1.4.3. Pedagogisk Psykologisk Teneste (PPT)

Alle kommunar skal ha ei PP-teneste. Ulstein er vertskommune for Ulstein og Hareid PPT.

PPT sine hovudoppgåver er å:

} hjelpe skulane i det systemretta arbeidet slik at opplæringa vert best muleg tilrettelagt for elevane

} utarbeide sakkunnig tilråding der lova krev det

PPT-kontoret har veksande saks-mengd og ventetid på sakshand- saming. Det er på gang eit system-atisk utviklingsarbeid av tenesta.


1.4.4. Kultur

Sjøborg kulturhus og kino er eit vik-tig kulturtilbod i Ulstein kommune. Sjøborg kulturhus tilbyr framsynin-gar/konsertar/teater av god kvalitet, med lokale, regionale og nasjonale aktørar/artistar. Sjøborg kino har eit godt og attraktivt kinotilbod for born, ungdom og vaksne. I tillegg til dei kommersielle publikumsfilmane, er også smalare kvalitetsfilm ein del av kulturtilbodet ved Sjøborg. I 2012 hadde kinoen 30 000 besøkande, medan arrangementa i kultursalen hadde om lag 15 000 besøkande.

Kulturskulen i Ulstein er ein av dei største og mest aktive kulturskulane i fylket med om lag 450 elevar. Kultur-skulen har eit attraktivt tilbod innan musikk, dans, drama og forming. Kultursalen på Reiten er ein arena for det lokale musikk- og kulturlivet, både som øvingsstad og til mindre framsyningar/konsertar.

Ungdomsklubben Bell er ein viktig møteplass, ikkje minst for den uor-ganiserte ungdomen. Bell er ein aktiv og engasjerande ungdomsklubb som tek dei unge på alvor ved å la dei få vere med å utvikle og drive tilbodet saman med ungdomsleiar.

Ungdommens kulturmønstring er ein viktig arena for den lokale barne- og ungdomskulturen, og femner om alle uttrykk frå song og musikk til film og bildekunst.

Ulstein bibliotek er ein møtestad og ein lærings- og kulturarena for born, ungdom og vaksne. Biblioteket held til i gamle lokale i Bjørndals minne. Nye biblioteklokale knytt til Arena Ulstein er under planlegging.

1.4.5. Helse og omsorg

Helse- og omsorgsetaten legg stor vekt på å organisere tenestene slik at vi ressursmessig og kompetansemes-sig er best muleg i stand til å møte utfordringane som Samhandlings-reforma inneber. Vi ser at dette er utfordringar som inspirerer, og som vil gjere helse- og omsorgstenestene i kommunen til ein endå meir ut-viklande arbeidsplass.

Helse- og omsorgsetaten satsar sterkt på aktiv omsorg.

Legetenesta i Ulstein har åtte fastlegeheimlar med til saman 8300 listepasientar. Sjølv om vi har fått to nye fastlegeheimlar siste fire åra er det likevel ikkje ledig kapasitet på fastlegelistene.

Fleire av fastlegane har kommunale bistillingar, to er sjukeheimslegar, to arbeider på helsestasjonen og ein er kommuneoverlege.

Helsestasjonen har 5,1 helsesøster-heimlar fordelt på seks helsesøstre. Helsestasjonen held til i Reitenbyg-get og er samlokalisert med jordmor, familievernkontor og foreldrerettleiar. Om lag halvparten av helsesøsterres-sursane vert i dag brukt i skulehelse-

tenesta. På helsestasjonen er det høgt prioritert å arbeide tverrfagleg og det er etablert faste samarbeids-møte med mellom anna barnevern, legar, PPT, skular og barnehagar.

Kommunen har 5,5 driftsavtalar med fysioterapeutar. Sju fysiotera-peutar dekker desse, herav fem ved Ulstein fysikalske institutt og to med arbeidsplass ved Alvehaugen. I 2011 hadde vi i tillegg to kommunalt lønna fysioterapeutar ved Alvehaugen (to halve stillingar). Eine stillinga er no omdisponert til oppstart av frisklivssentral. Utover behandling av enkeltpasientar, driv fleire av fysio-terapeutane med gruppetreningar/behandlingar.

Sjukeheimen er organisert i fem grupper à åtte personar. Tre grupper er langtidsplassar for demente og to grupper er reservert til avlastning, rehabilitering og pleie og omsorg ved avansert kreftsjukdom. Grunna man-gel på langtidsplassar/bueiningar, har ein del av korttidsplassane i periodar vore nytta til langtidsopphald. Eitt rom på korttidsavdelinga er avsett til Øyeblikkeleg hjelp – Døgnfunksjon som vart starta opp i 2012. Det er no oppretta stilling for sjukeheimsover-lege, og legetilbodet på sjukeheimen er styrka. I 2012 klarte vi å ta imot alle utskrivingsklare pasientar. Vi har også vidareført satsinga på kvardags-rehabilitering, dvs. rehabilitering i brukaren sin eigen heim.

10

Heimetenestene omfattar, i tillegg til heimesjukepleia, omsorgsbasane på Alvehaugen og Ulshaugen og fire samlokaliserte bustader for men-neske med utviklingshemming. For begge omsorgsbasane for eldre ser vi at ein større andel av dei som no flytter inn, har større omsorgsbehov enn kva fleirtalet av bebuarane i desse omsorgsbustadane hadde for nokre år tilbake.

Som følgje av Samhandlingsreforma har talet på brukarar auka grunna kortare liggetid på sjukehus. I heimesjukepleia hadde vi til saman 156 brukarar i 2012, mot 113 brukarar i 2011. Den største andelen av brukarar er no mellom 18 og 67 år. Fleire av brukarane har alvorlege somatiske helseproblem. Ein del har funksjonshemmingar som krev store ressursar frå omsorgsetaten si side. Det har også vore store utfordringar knytt til omsorg og pleie ved livets

slutt og smertebehandling. Heime-tenestene har hatt stor nytte av kreftkoordinatorstillinga. Denne vert nytta i alle avdelingar som har kreft-pasientar, og har ført til stor kvalitets- heving i høve til kreftsjuke og deira pårørande.

Ulstein kommune satsa tidleg på omsorgsbustadar og tilpassa alders-bustadar. Dei første bueiningane vart bygt på 1960-talet. Fleire av buein-ingane på Ulshaugen oppfyller ikkje lenger krava til ein omsorgsbustad. Det er så høge kostnader knytt til oppgradering av desse leilegheitene til dagens standard at det vil vere ei betre løysing å nytte dei til andre føremål. Mellom anna vert åtte av dei eldste bueiningane ved Ulshaugen no omgjort til kontor og fellesareal. I alt 24 bueiningar må erstattast gjennom nybygging.

Vi har i fleire år hatt stor etter-

spurnad etter omsorgsbustadar.

Ved årsskiftet 2012/2013 hadde vi om lag 3o personar på venteliste til plass i omsorgsbustad/tilrettelagt bustad. I 2012 starta vi planlegging og prosjektering av nye omsorgs-bustadar i Holsekerdalen og Sjøsida. Oppstart på begge prosjekta er i 2013. Prosjektet i Holsekerdalen gir oss 39 nye bueiningar og Sjøsida 14 nye bueiningar.

Statistikk viser at auken i brukarar av heimetenestene i hovudsak er knytt til aldersgruppa under 67 år. Helseproblemet som har auka mest er psykiske helseproblem og rus-problem. Dette viser seg også i at psykiatritenesta har registrert ein stor auke i antal saker. Psykiatritenesta har Skollebakken aktivitetshus som base for mange av sine aktivitetar og tiltak. Skollebakken aktivitetshus har vore ein stor suksess etter at det vart opna i 2011.


Koordinerande eining har som hovud- oppgåve å sikre at brukarar med behov for koordinerte tenester får eit samordna, tverrfagleg og heil-skapleg tilbod. Eininga har ei viktig rolle i arbeidet med iverksetting av Samhandlingsreforma. Dei viktigaste oppgåvene er å registrere rehabiliter-ingsbehov, sikre brukarperspektivet og felles forståing for kva habili-tering/rehabilitering er. Den koordi-nerande eininga skal ha oversikt over ansvarsgrupper i kommunen og sjå til at medlemmane der har nødvendig kompetanse, og elles vere pådrivar for kompetanseheving innan rehabiliter-ing/habilitering. Eininga har nært sa-marbeid med brukarorganisasjonane.

Ved dagplassavdelinga på Alvehaugen vert det gitt aktivitetstilbod til bruka-rar som bur heime, på sjukeheimen og i omsorgsbustadane. Avdelinga har siste åra satsa stort på aktiv omsorg, mellom anna gjennom den årlege

kulturveka på Alvehaugen. Denne satsinga inneber nært samarbeid med andre etatar og organisasjonar. Interessa for dagplassar aukar, og kapasiteten på Alvehaugen er i dag maksimalt utnytta med dei person-alressursar og lokale vi har til dispo-sisjon. Tilbodet omfattar i dag 18 plassar. For å auke kapasiteten har vi fått tilsagn om tilskot til utviding av tilbodet, og arbeid med planlegging og prosjektering er sett i gong. Vi har også starta eit dagplasstilbod på Ulshaugen som omfattar aktivitets-tilbod tre dagar i veka til 15 personar. Bygdastova vert mykje brukt til møter av ulike lag og organisasjonar og i samband med minnestunder. Der er også open kafé fem dagar i veka. Mange nyttar også trimromet og fysioterapitilbodet på Ulshaugen. Ulstein sanse- og aktivitetssenter gir tilbod på dagtid for funksjonshemma.

Her er det 19 faste brukarar. Senteret gir dagtilbod til brukarar som ikkje lenger har eit arbeidstilbod ved Ulshav AS. Vi tilbyr også tenester til personar som har behov for eit tilrettelagt tilbod på Snoezelen. Kjøkkenet på Alvehaugen har ansvar for produksjon av varmmat til heime-buande, kafeen på Alvehaugen og matproduksjon til Bygdastova. Ambulerande serviceteneste har ansvar for matombringing, hente medisin frå apotek, transport til og frå dagplasstilbod, vedlikehald av hjelpemiddel og ein del førefallande vaktmeistertenester. Vaskeriet har ansvar for vask og stell av alt utstyr på sjukeheimen, herunder arbeids-klær for tilsette ved omsorgsetaten, samt vask av pasienttøy for brukarar i omsorgsbustadane.

12

Barnevernet har siste åra handsama eit rimeleg stort antal saker kvart år (100-110 saker). Barnevernet har også mange born som dei har ansvar for grunna omsorgsovertaking. Mange av sakene er kompliserte og tidkrevjande og tek mykje av ressur-sane som barnevernet rår over. Sam-stundes legg barnevernet stor vekt på å vere eit førebyggande tilbod til born og foreldre som har det vanskel-eg. Slik bistand kan vere rettleiing og avlastande tiltak. Det er mellom anna starta eit prosjekt (VIT) knytt til born med atferdsproblem, og der problema får negative konsekvensar for samspelet i familien og på skulen.

Tiltaket er ikkje vidareført ut over 2013-budsjettet.

Vi avsluttar i desse dagar eit inter-kommunalt samarbeidsprosjekt der det er gjort greie for fordelar og ulemper med eit interkommunalt barnevern. Resultatet viser at Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta no vil satse på ei slik organisasjonsform. Dato for oppstart av det interkommu-nale barnevernet er førebels sett til 01.01.14.

NAV Ulstein har fem kommunale og seks statlege stillingar. Hovud-målet for NAV lokal er oppfølgjing for arbeid og aktivitet. Kommunale

tenester ved NAV Ulstein er opplys-ning, råd og rettleiing for å løyse eller førebygge sosiale problem, stønad til livsopphald, stønad i særlege tilfelle, mellombelse butilbod og Kvalifiser-ingsprogrammet.

NAV Ulstein har også desse tenes-tene: Støttekontakttilbodet, av-lastningstiltak, særlege tiltak for rusmiddelmisbrukarar, utekontakt/interkommunalt samarbeid, sakshan-dsaming av skjenkesaker, transport-støtteordninga, bustøtteordninga og parkeringsbevis for funksjonshemma.

Gjennom planarbeidet ser vi at utvikling av gode levekår krev god kommunal samhandling, men også at heile lokalsamfunnet må ta medansvar for dette. Ein enkelt etat eller eit område kan ikkje få til dette åleine. Samhandling og tverrsek-

torielt samarbeid vert avgjerande dersom vi skal klare å skape gode løysingar for utviklinga av lokalsam-funnet. Målet er å finne utviklings-mulegheiter og skape nye løysingar på felles utfordringar. Kor vidt vi har lukkast med dette, får framtida

vise. Vi ser i alle fall at vi har felles utfordringar i etatane når det kjem til avdekking og oppfølgjing av innbyggjarar som har behov for til-rettelagde tenester. Vi ser også at vi har fleire felles målsetjingar som til dømes gode fysiske og psykososiale

2.1. SAMARBEID

Målsetjinga med planarbeidet er å sjå levekårsområdet samla. Planarbeidet

skal danne grunnlag for nytt og utviklande samarbeid og nye løysingar for

felles problemstillingar og oppgåver.

2. HOVUDPRINSIPP FOR ARBEIDET


miljø, tidleg intervensjon og tilpassa tenester.

Kommunen har i dag har fleire aren-aer for samhandling mellom etatane som er med i planarbeidet på ulike nivå, f.eks torsdagsmøtet, tverrfaglege møter i barnehagar og skular og ans-varsgruppemøter. Ulstein har dei siste tiåra utvikla seg til å bli eit fleirkul-turelt samfunn. Frå slutten av åttitalet og fram til i dag har Ulstein hatt eit flyktningmottak på mellom 10 og 25 flyktningar årleg. Det siste tiåret har vi også fått ei stor arbeidsinnvandring hovudsakleg frå austeuropeiske land.

Mykje tyder på at Ulsteinsamfun-net så langt har teke mot våre nye landsmenn på ein god måte. Deltak-ing i arbeids- og samfunnsliv ser ut til å vere god, og andregenerasjons innvandrarar tek del i barne- og ungdomsaktivitetane. Når det er sagt ser vi også at stadig fleire av dei med flyktningbakgrunn, treng tettare opp-følging og er avhengig av kommunale tenester over lengre tid.

På generelt grunnlag kan ein nok hevde at stor tilflytting, folketalsauke og eit større mangfald gir eit auka press på dei kommunale tenestene i heile organisasjonen. Vi vert utfordra både på kvantitet og kvalitet.

Utan at vi har teke til orde for det i økonomiplansamanheng eller i levekårsplanen, bør vi vurdere å starte eit «forskings» -/utviklingsprosjekt knytt til det fleirkulturelle Ulstein. Rett nok er vi med i eit Bulystpro-sjekt saman med Herøy kommune, men dette prosjektet tek ikkje føre seg kartlegging av flyktningar og innvandrar sine levekår, samfunnsdel-taking i arbeid, kultur og fritid m.m.

I framtidige prosjekt/planar bør vi arbeide vidare med det store potensi-alet som også ligg til eit fleirkulturelt og mangfaldig samfunn. I tillegg til arbeidskraft og kompetanse, får vi eit mangfald av språk, kunst og kultur, i tråd med verdiane til Ulstein kommune; Nyskaping, Omsorg, Rausheit og Mangfald.

Levekårsplanen er avgrensa til områda i kommunen som ligg innafor etat-ane Helse og omsorg og Oppvekst og kultur. Gjennom planarbeidet ser vi at dersom kommunen skal kunne utvikle gode levekår er det viktig å også trekke inn dei som arbeider med arealplanlegging og tekniske saker; mellom anna gjeld dette utforming av turstiar, sykkelvegar og friområde i sentrum. For å betre kunne ivareta arbeidet på tvers av etatar har kom-munestyret vedteke å tilsetje folke-helsekoordinator i 50% stilling.

Levekåra i kommunen blir påverka av andre enn kommunen som organis-asjon. Frivillige organisasjonar, bygdelaga og næringslivet er svært viktige bidragsytarar til lokalsam-funnet. Ulstein kommune har eit godt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Dette samarbeidet må vidareutviklast til beste for lokalsam-funnet.

14

Framskrivinga av folketalsutviklinga er publisert i juni 2012 og viser alter-nativ for lav, middels og høg vekst.

Alternativet for høg vekst gir ein auke i innbyggjartalet på 90% for Ulstein kommune fram til 2040.

Tradisjonelt har Ulstein kommune lagt over vekstprognosane for det høgste alternativet til SSB. No er den store auken i folketalet frå 2009 og 2010 med i prognosane og gjer at framskrivinga ligg svært høgt. Dersom vi får ei utvikling i nærleiken av høgt alternativ vil det være svært krevjande å handtere veksten over tid. Tidsperspektivet til levekårs-planen er fram til 2020. Skilnaden i folketalet for middels og høgt alternativ fram til 2020 er på ca 300 personar og difor ikkje så stor.

Med erfaringane frå tidlegare har vi valt å legge til grunn prognosane for høg vekst.

Den første utfordringa kjem i aldersgruppa 0 til 5 år som vil auke med om lag 200 born fram til 2020. Dette er ei endring i høve til trenden vi har sett siste åra der denne alders-gruppa er stabil eller i forsiktig ned-

gang. Dette vil gi store utfordringar i høve til kapasiteten i barnehagane. I aldersgruppa 6-13 år får vi ein liten nedgang fram mot 2015, deretter ein liten auke fram mot 2020. Den store auken i dette området kjem etter 2020. For aldersgruppa 13-15 år er det ein jamn auke fram mot 2015, størst i første del av perioden. Det er grunn til å følgje denne utviklinga nøye mellom anna på grunn av kapa-siteten på ungdomsskulen.

I følgje prognosen for høg vekst får vi 1200 fleire innbyggjarar i Ulstein i aldersgruppa 20-67 år fram mot 2020. Dette er ei aldersgruppe som i hovudsak skal vere friske folk i arbeid, men erfaringar så langt viser ein aukande ressursbruk kommunalt i denne gruppa innanfor omsorgs-tenestene. Ein slik auke i folketalet krev også auka tilgang til helsetenest-er som legar og fysioterapeutar. Aldersgruppene 80+ og 90+ aukar også, men ikkje så mykje fram til 2020. Ulstein kommune har ein lavare andel eldre over 80 år enn landsnivået. Erfaringane så langt frå omsorgsområdet tyder på at dei eldre held seg friskare lenger. Det er sjølv-sagt rett at den sterke veksten i talet

på eldre om nokre år kan gi dei kommunale omsorgstenestene fleire og meir krevjande oppgåver. Men det er også slik at den nye eldregenerasjonen lever lenger fordi dei har betre helse og kan møte alderdommen med heilt andre ressursar enn tidlegare genera-sjonar. Dei nye eldre har både høgare utdanning, betre økonomi, bedre butilhøve og betre funksjonsevne enn nokon tidlegare eldregenerasjon. Dei er også meir teknologivante og vil bestemme meir på eiga hand. Det er difor usikkert om veksten vi ser i denne gruppa fører til meir behov for tenester.

Ein stor del av folkeauken i Ulstein kommune kjem frå arbeidsinnvan-drarar. Denne gruppa, saman med flyktningar og familiegjenforeinte gjer at Ulstein kommune har hatt ein stor auke av andelen med inn-vandrarbakgrunn i befolkninga. Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre utgjer pr 1. januar 2013 14,8%, medan denne befolkningsgruppa i 2007 utgjorde berre 5,5%. Dei største innvandrings-gruppene er frå andre europeiske land som Polen, Romania, Latvia og Tyskland. Ulsteinsamfunnet har også

2.2. RAMME FOR UTVIKLING

Samfunnsdelen av kommuneplanen la til grunn ein gjennomsnittleg årleg vekst på

1% i planperioden. Frå 2010 til 2012 var den reelle folkeveksten på 4,9%.


mange menneske frå land som Sri Lanka, Eritrea, Thailand og Filip-pinene. I innvandrarbefolkninga i Ulstein er dei ei sterk overvekt av menn (65,5%). Denne utviklinga gjer at godt integreringsarbeid vert svært viktig og utfordrande. Innvan-drarbefolkninga er ikkje ei einsarta gruppe, men mange enkeltmenneske frå svært mange ulike kulturar med særeigne behov og ressursar.

Det er førebels ikkje utarbeidd over-sikt over folkehelsa i Ulstein kom-mune, og dette bør difor verte eit av tiltaka i planperioden. Vi har likevel ei viss oversikt via folkehelseprofilen utgitt av folkehelseinstituttet (http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx? Nr=1516&sp=1&PDFAar=2013). Det er mykje bra som kjem fram når Ulstein kommune vert samanlikna

med landsgjennomsnittet. Forventa levealder for kvinner er høgare enn landsnivået og andelen husstandar med ein person, lav inntekt eller ein-slege forsørgjarar er lavare enn land-snivået. Andelen med vidaregåande eller høgare utdanning er høgre enn landsnivået. Arbeidsløysa og andelen uføretrygda er også lav.

Trivsel og meistring i skulen er om lag som på landsnivået, og fråfal-let i vidaregåande skule er lavare. Dette betyr likevel ikkje at vi man-glar utfordringar. Ein elev som vert mobba eller ein elev som fell ut av vidaregåande skule er ei utfordring, sjølv om vi reint statistisk er betre enn landsgjennomsnittet. Vi har tru på at tidleg innsats kan redusere problemet, men samstundes er det viktig å utvikle tilbod om oppfølgjing

og alternative tilbod for dei det gjeld. Her er samarbeid med fylkeskom-munen viktig.

Dei nasjonale trendane med færre daglegrøykarar enn tidlegare og aukande mengde personar med overvekt ser ut til å stemme også for Ulstein kommune. Andelen med psykiske symptom og lidingar er lavare enn landsnivået, medan muskel- og skjelettplager er høgare enn landsnivået vurdert etter data frå fastlege og legevakt. Om dette er reelt eller eit utrykk for at fastlegane her heller gir ei somatisk enn psykisk diagnose er usikkert.

16

Påverknaden av folkehelsa kjem i hovudsak ikkje frå helsetenesta, men frå samfunnet elles i følgje 10-90 regelen til Aron Wildavsky: “Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med. De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livssvilkårene.”

Denne 10-90 regelen og definisjonen (sjå over) av levekår viser at desse to uttrykka har mange fellesnemnarar. Ulstein kommune utarbeider difor ikkje ein eigen folkehelseplan, men ein levekårsplan med avgrensingane som er omtalt over.

Folkehelsearbeid er den samla inn-satsen samfunnet gjer for å påverke faktorar som direkte eller indirekte

fremjar trivsel og helse hjå innbyg-gjarane, og som førebygg psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding.

Eit sentralt tema i diskusjonen rundt folkehelsearbeid er relasjonen mellom samfunn og individ. Skal individet sjølv bere ansvaret for si helse? Skal samfunnet gripe inn i enkelt- menneska sine liv, val og levevanar? Gjer vi levevanar utelukkande til enkeltindividet sitt ansvar, gløymer vi at individa tek val innanfor struk-turar og rammer som ein sjølv ikkje har full kontroll over. Arne Garborg sa det slik: ”Det einaste me kan gjera er å skapa rimeleg vilkår for liv. Livet sjølv må kvar for sin part skapa”.

Dei tydelege sosioøkonomiske skilnadene i levevanar er ei påmin-ning om at levevanar ikkje berre vert

styrt av individuelle val, men vert påverka av levekår, samfunnsstruktur og ulikheiter i ressursar. Vi vil difor ta omsyn til dette i planarbeidet i Ulstein kommune, og legge til rette for at den enkelte kan ta ansvar for eige helse.

I 2012 fekk vi folkehelselova. ”Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder ut-jevner sosiale helseforskjeller. Folke-helsearbeidet skal fremme befolk-ningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.”

I folkehelsemeldinga - Meld. St 34 (2012-2013) har regjeringa sett tre nasjonale mål: Norge skal vere eitt

2.3. GODE LEVEKÅR OG FOLKEHELSEARBEID

I Samfunnsdelen av kommuneplanen er det sagt at vi skal innarbeide

folkehelseperspektivet og universell utforming i all planlegging.


av dei tre landa i verda med høgst forventa levealder. Innbyggjarane skal oppleve fleire gode leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar. Vi skal skape eit sam-funn som fremjar helse hjå alle.

Dei store folkehelseutfordringane i Norge kjem ikkje lenger frå smitt-same sjukdomar, men frå livsstilsjuk-domar. Overvekt, fedme, hjarte- og karlidingar, kreft, kols og psykiske lidingar er dei viktigaste utfordrin-gane på nasjonalt nivå, og vi har ikkje grunnlag for å tru at dette er annleis i Ulstein kommune.

Ut frå det vi veit i dag har vi ein del moment som er viktige for at innbyg-gjarane skal ha godt grunnlag for å ha god helse:

} Høg sysselsetting

Arbeidsløyse er ein sterk risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblem. Ulstein kommune har lenge hatt høg sysselsetting, og det er viktig å legge til rette for at dette kan vere situas-jonen også framover. Dette må gjerast i samarbeid med det sterke nærings-livet i kommunen. Vi må også syte for god oppfølgjing av dei som av ulike årsaker fell utanfor arbeidslivet. Her spelar NAV og attføringsbedrift-ene i regionen ei viktig rolle.

} Tilrettelegging for

fysisk aktivtet

Fysisk aktivitet gjer godt for både kropp og sjel og gir fleire friske leveår. Eit mål må difor vere å byggje ut turstiar, sykkelvegar og ha lavterskel idrettstilbod til alle innbyggjarane.

Utbygging av Ulsteinhallen og nye Høddvoll stadion gir eit løft for idretten i kommunen med gode treningsmulegheiter for mange. Ved utbygging av turstiar legg vi til rette for fysisk aktivitet og gir muleg-heiter for å knyte dei ulike delane av kommunen saman på ein betre måte. Kommunen er ikkje større enn at vi kan ha som mål at det skal vere muleg å kome seg rundt i heile kom-munen som mjuk trafikkant på ein trygg måte.

Ei viktig utfordring med å få alle ut i fysisk aktivitet er å få med born og unge som ikkje finn seg til rette i dei godt etablerte aktivitetane som fot-ball, handball, turn og friidrett. Kom-munen må samarbeide med frivillige for å sikre eit breitt og variert tilbod om fysisk aktivitet, til dømes sykling,

18

symjing, idrettskule, cheerleading og skating. Enkelte individ vil trenge meir hjelp enn kun tilrettelegging i ein startfase, og då kan tilbod ved ein frisklivssentral vere nyttig.

} Sosiale møtestadar

Manglande opplevingar av fellesskap, lite samhandling og einsemd er risikofaktorar for utvikling av både psykisk og somatisk sjukdom. I planarbeidet kom det fram at sosiale møtestader er svært viktige, og kanskje særleg for alle tilflyttarane i kommunen. Det er viktig at tilbodet er variert og at også krinsane i kom-munen vert aktivisert slik at alle kan finne møteplassar i nærleiken der dei bur.

Arena Ulstein er under planlegging og vil verte eit viktig tiltak både i form av sosial møteplass og til-

rettelegging for fysisk aktivitet sidan den skal innehalde både klatrevegg, symjehall og bibliotek. Symjetrening er viktig både som ein fysisk aktivitet og som ulykkesførebyggande tiltak. Vi bør satse på at det blir rimeleg å bruke Arena Ulstein, slik at dette kan vere eit tilbod for alle i Ulstein kommune.

} Helsefremjande skular

og barnehagar

Ein helsefremjande skule og barne-hage er kjenneteikna med eit miljø der born ikkje vert mobba og at borna opplever meistring i kvar-dagen. Vi må vidare syte for at det fysiske miljøet til borna har så gode kvalitetar at det fremjar helsa gjennom til dømes tilrettelegging for fysisk aktivitet og at vi unngår skadeleg påverknad.

} Styrking av foreldreferdigheiter

Utfordrande foreldreoppgåver er ein risikofaktor for seinare problem for born og unge som veks opp. Alle foreldre som har behov for det bør få tilbod om rettleiing igjennom foreldrerettleiingsprogram. Dei siste åra har vi gjennom eit interkommun-alt samarbeid gitt tilbod om dette via PMTO og Marte Meo i Ulstein kommune.

} Førebyggjande tiltak for eldre

Sosiale møteplassar og tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig også for eldre innbyggjarar. Vi må legge til rette for at eldre kan nytte seg av or-dinære tilbod som til dømes ved ein symjehall, men for å nå fleire eldre bør vi ha eigne gruppetilbod knytt til dagsenterdrifta og frivilligsentralen.


} Utjamning av sosial skilnader

Dette er eit av dei overordna måla i samhandlingsreforma. I planar-beidet vart det peika på at det kan vere utfordrande å kome til Ulstein kommune for familiar som ikkje har like store økonomiske ressursar som gjennomsnittet. Ein FAFO-rapport frå 2009 slo fast at antal born under fattigdomsgrensa i Ulstein var aukande. Tala frå 2011 indikerer at dette framleis er eit aukande prob-lem. Barnefattigdom er definert som familieinntekt under 50% eller 60% av median inntekt i Norge. Dette er eit uttrykk for at deler av befolkn-inga ikkje får ta del i den generelle velstandsutviklinga. Det har ikkje vore avsett resursar til å sjå meir på kven desse borna i Ulstein er, men det vart under planarbeidet påpeika at dette er ei utfordring som vi må

vere merksame på. Fattigdoms-omgrepet for born er ikkje enkelt, det er ikkje berre inntekta til foreldra som avgjer opplevd fattigdom for born. Godt utbygde velferdstilbod som er tilgjengelege for alle verkar førebyggande på barnefattigdom. Eit tiltak som kan redusere dei sosiale skilnadene, er å arbeide for å halde kostnader ved deltaking i fritids- og kulturtilbod lave.

} Universell utforming

Samfunnsdelen av kommuneplanen slår fast at universiell utforming skal vere ein del av all planlegging i kommunen. Den fysiske utforminga av Ulstein-vik legg eit godt grunnlag for å få til universiell utforming i det sentrale sentrumsområdet fordi det er så flatt.

Dette er noko vi bør vidareutvikle. Det er under utbygging omsorgs-bustader i sentrum som gjer det muleg for alle menneske å delta i samfunnslivet.

Kommunen har så langt ingen tursti-ar som er universelt utforma. Dette er noko vi må få til. Kommunen har i dag ikkje fullstendig oversikt over dette området, og eitt av tiltaka i planen er å gjennomføre ei kartlegging.

20

For å få eit inkluderande og mang-faldig kulturliv er det viktig med tilgjengelege og gode anlegg og lokale for idrett og fysisk aktivitet, kor, korps og kulturlivet elles, både til øvingar, trening og framsyningar. Gjensidig samarbeid med frivillige organisasjonar er avgjerande for å nå målet. Frivillige lag og organisasjonar er berebjelken i det lokale kulturlivet. Det er viktig at vi legg til rette for dette og samarbeider med frivillig sektor.

Idrettslaga i Ulstein driv eit om-

fattande arbeid, særleg mellom barn og unge. Den allsidige idretten i dei mange idrettslaga er viktig både med tanke på folkehelsa og den sosiale fellesskapen i heile kommunen. I fleire tiår har Høddvoll vore arena for toppfotball og Hødd har stått for mange magiske augneblink og vore ein identitetsskapar for Ulstein-samfunnet.

Sjøborg kulturhus og kino har vore og skal framleis vere eit levande og attraktivt kulturhus for lokalsam-funnet og regionen. Festivalar og

kulturdagar som Smak av Ulstein, Trebåtfestivalen og Kunstivalen på Flø er viktige for trivselen til loka-linnbyggjarane og er med å byggje identitet og lokalt engasjement. Det same gjeld til dømes Dimnarevyen og Bandcamp i Eiksund.

Eit kommunalt økonomisk engasje-ment må bygge på felles forståing av ønskja profil på arrangementa. Det er viktig med god dialog melom ulike partar, frivillige, næringsliv og kommune.

2.4. KULTUR

Hovudmålet er at Ulstein skal ha eit attraktivt, inkluderande og mangfaldig kulturliv

som styrkjer identitet, omdøme, trivsel og bulyst. Eit rikt kulturliv er å sjå på som godt

folkehelsearbeid, og fleire av faktorane som er nemnt i førre avsnitt viser dette.

2.5. BORN OG UNGE

Sentrale førande dokument for arbeid i barnehage og skule

er Barnehagelova og Opplæringslova.

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling…”

I Ulstein har vi siste åra hatt full barnehagedekning. Folkevekstprog-nosar for Ulstein kommune viser

at vi kan vente oss ein stor vekst i aldersgruppa 0-5 år fram mot 2020. Vi må difor planlegge utviding av barnehagetilbodet for å møte be-hovet. Samstundes må vi også forsøke å utvikle kvaliteten i barnehagane. Barnehagane skal vere pedagogiske verksemder og skal gi born muleg-heiter for leik og livsutfalding. Born

har lovfesta rett til barnehageplass, og alle har rett til eit tilbod tilpassa eigne forutsetningar og bakgrunn, samstundes som barnehagen skal for-midle verdiar og kultur. Barnehagane skal ha ein helsefremjande og føre-byggande funksjon og såleis støtte opp om folkehelsearbeidet og vere med på å utjamne sosiale skilnader.

22

} Formålet i opplærings-

lova byggjer på mykje av

det som barnehagane skal

legge grunnlaget for:

”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring

Opplæringa skal byggje på grunn-leggjande verdiar i kristen og human- istisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i mennesker-ettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasje-ment og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til med-verknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og

krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.”

Stortingsmeldingane ” Tidlig innsats i barnehage og skole – St.meld. nr. 16 (2006–2007)” og Læring og fellesskap St.meld nr 18 (2010–2011) peikar på at skulen og barnehagane har ei viktig rolle i utjamninga av forskjellar i samfunnet. Alle skal ha like mulegheiter til å utvikle seg sjølv og sine evner. Utgangspunktet er at alle har eit læringspotensiale, og for å kunne hjelpe på best muleg måte er det viktig at eventuelle problem vert oppdaga tidleg og at tiltak vert sett i gong. I Ulstein kommune vil vi difor satse på tidleg innsats for dei borna som treng tilrettelegging, noko som krev god kartleggingskompetanse hjå førskulelærarane og lærarane og tett samarbeid med helsestasjon, barne-vern og PPT. Å få tidleg og rett hjelp aukar sjansane til den enkelte for å kome seg igjennom skuleåra på ein slik måte at ein kan delta aktivt i sam-funnet og kome seg ut i arbeid.

Born og unge har rett til godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (jf. Opp-læringslova kap 9a).

Barnehagane og skulane arbeider dagleg for å vere med å skape gode oppveksttilhøve for born og ungdom. I det daglege har ein mange tiltak for at alle elevar skal inkluderast i gode oppvekstmiljø. Skulane har over tid

arbeidd med utvikling av klassemiljø, noko som er viktig for å førebygge mobbing og anna krenkande åtferd. I det førebyggande arbeidet vert det også brukt metodar frå programma «Det er mitt val» på barnesteget og MOT på ungdomssteget. MOT er haldningsskapande arbeid retta mot ungdom som vert brukt i ung-domsskulen, men rettar seg også mot fritidsmiljøa og til føresette.

I arbeidet med å utforme eit lokalt manifest mot mobbing, inviterte opp-vekst- og kulturetaten alle aktørar i ulsteinsamfunnet som har arbeid retta mot barn og unge til å rette merk-semda på vårt felles ansvar for å skape gode oppvekstvilkår. Mange frivillige lag, foreldrerepresentantar, barne-hagar, skular og ungdomsklubben tok del i satsinga. Det vart også utarbeidd ein plakat som heng der born og unge ferdast, som ei synleg påminning om kva haldningar vi har til mobbing. Plakaten skal vere synleg der born og unge ferdast. Det kommunale foreldreutvalet har også teke initiativ til eit foredrag for elevar, føresette og tilsette om bevisstgjering knytt til skjult mobbing.

Dersom tilsette i skulen får mistanke eller kunnskap om krenkande ord eller handlingar, har vedkomande ansvar for å gripe inn, undersøke saka og varsle skuleleiinga. Skulane i Ulstein har utarbeidd felles retnings-linjer for korleis ein skal reagere på mobbing, diskriminering, vald og


Omsorgsplan 2015 – Meld. St. 25 (2005-2006) – oppsummerer strategien til regjeringa for å møte utfordringane i omsorgssektoren. Gjennom levekårsplanen vil vi legge til rette for at kommunen tek omsyn til dette i si drift, og legge til rette for kvalitetsutvikling, kapasitetsvekst og tverrfagleg kompetanseheving i omsorgssektoren.

Morgendagens omsorg – Meld. St. 29 (2012-2013) – er den nyaste stortingsmeldinga innan omsorgssek-toren og skal peike ut vegen vidare og følgje opp Omsorgsplan 2015. Meldinga set seg mål om at i staden for å la bekymringane for framtida

ta overhand, skal vi heller utforske mulegheitene og leite etter nye måtar å løyse framtida sine omsorgsopp-gåver på.

Morgendagens omsorgsteneste skal legge til rette for at brukarane i større grad vert ein ressurs i eige liv, og for at innbyggjarane i lokalsamfunnet mobiliserer på nye måtar og vert ressursar for kvarandre. Målet er at velferdsteknologi vert ein ressurs for brukarane slik at dei får betre mulegheiter til å meistre kvardagen og for at ressursane hos ideelle og frivillige organisasjonar vert vidareut-vikla og tekne i bruk på nye måtar.

Innovasjon er ikkje å leite etter beste praksis, men kva som kan bli ein betre neste praksis. Den kommunale helse- og omsorgstenesta har mange samarbeidspartar: spesialisthelse-tenesta, og ikkje minst andre i eiga kommune (skule, barnehage, kultur, teknisk, mm.), familiar, lokalsam-funnet, organisasjonar og nærings-livet. Hagenutvalget peikar på at det er i mellomroma vi bør leite etter nye løysingar: «Det er i disse mellom-rommene mye av det nye vil skje, det er her innovasjonene vil komme.» Mange ser på dette som ein del 2 i samhandlingsreforma, eit samarbeid horisontalt (NOU 2011–11 Innovasjon i omsorg).

2.6. HELSE OG OMSORG

Samhandlingsreforma er ei retningsreform som har som prinsipp at vi skal auke fokus

på førebyggjande arbeid og satse på tidleg innsats framfor behandling av allereie opp-

stått skade og sjukdom. Vi skal få dei ulike ledda i helsetenesta til å samarbeide betre

og yte best muleg helsehjelp på lavast muleg nivå. Etter stortingsmeldinga har det

kome nye lover; helse og omsorgstenestelova og folkehelselova. Ulstein kommune har

inngått avtalar med helseføretaket om samarbeid, og har som nemnt tidlegare i planen

allereie gjort fleire endringar og omstillingar for å løyse dei nye utfordringane.

rasisme. Det er også viktig å under-streke at elevar og føresette som vert kjende med at det førekjem mobbing må informere skulane. Under planarbeidet har det kome forslag om at vi bør ha sommarskule

i Ulstein etter modell frå mellom anna Bergen og Oslo. Tanken er at elevane skal få tilbod om å ta del i sommaraktivitetar som stimulerer til læring i skulefaga. I Ulstein kom-mune har det siste åra vore arrangert

sommarskule mellom anna på Hødd-voll og ved Ulstein Verft i samarbeid med forskarfabrikken. Eit gratis kommunalt tilbod kan kanskje vere eit utjamnande tiltak sidan dei pri-vate tilboda har eigenandelar.

24

ETAT / EINING AKTIVITET / STRATEGI

FELLES >> SAMARBEID

} Prinsippet tidleg og rett innsats skal være førande for arbeidet i Ulstein kommune.

} Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid, samordne kompetanse og ressursar, og utvikle rutinar for samarbeid mellom tenestene. Samarbeida skal evaluerast årleg.

} Ulstein kommune skal ha eit aktivt samarbeid med andre utanfor kommuneorganisasjonen, mellom anna frivillig sektor og næringslivet.

} Gi tilbod om ansvarsgrupper i tillegg til individuell plan til alle som har behov for det.

} Vidareutvikle arbeidet med gode overgangar mellom barnehage/skule, barneskule/ungdomsskule og ungdomsskule/vidaregåande skule. Etablere oppdaterte rutinar og faste ordningar for evaluering.

} Det skal vere lav terskel for varsling dersom vi ser eit barn som ikkje har det bra. Dette skal betrast ved å gjennomføre internopplæring og kompetansebygging om lovverk og prosedyrar for varsling.

} Vurdere/greie ut etablering av alternativ opplæring/omsorg, til dømes etablere eit tilbod innan «grøn omsorg».

2. HANDLINGSPLAN - TILTAK



FELLES >> KARTLEGGINGAR

} Utarbeide oversikt over utfordringar innanfor folkehelse i kommunen.

} Etablere og gjennomføre regelmessig kartlegging av tryggleiken ved leikeapparat og uteområda elles ved skulane og barnehagar.

} Kartlegging av universell utforming i uteområda i sentrum og i nærliggande turområde.

} Gjennomføre barnetrakkregistreringar i samband med arbeidet med trafikktryggingsplan.

} Ulstein kommune skal legge til rette for brukarmedverknad gjennom spørjeundersøkingar.

FYSISK MILJØ

} Gjennomføre rullering av Kommunedelplan for Idrett og Fysisk aktivitet (KIF-plan).

} Realisering av «Arena Ulstein», som aktivitetsarena, møtestad og kulturelt tyngdepunkt i sentrum.

} Arbeide for utbygging av turvegar og gang- og sykkelvegar slik at samfunnet legg best muleg til rette for fysisk aktivitet.

} Gjennomføre skilting av turstiar.

} Etablere anlegg og område for fysisk aktivitet, leik og moro skal prioriterast, som til dømes skatepark med overbygg, klatreveggar, sykkelvelodrom, motorklubb, turnhall og parkar.

} Utvikle kreative og stimulerande uteområde ved skulane våre som innbyr til leik og aktivitet.

} Utarbeide bustadsosial handlingsplan.

} Ut frå si plassering og «den grøne korridor» skal vi ha fokus på tilrettelegging av rekreasjonsområde ved sjøen.

26


FELLES >> PSYKOSOSIALT MILJØ

} Etablere idrettsskule i Ulstein for 1. til 4. klasse.

} Delta i kommunale førebyggjande tiltak som til dømes MOT.

} Frivilligsentralen skal stimulere til auka frivillig innsats i heile kommunen, gjennom å vere pådrivar for frivillige initiativ, stimulere til nettverks- byggjande tiltak og vere eit samlingspunkt i eit fleirkulturelt samfunn.

} Stimulere lag og organisasjonar og andre som driv med kulturarbeid til å leggje til rette for at fleirkulturelle skal kunne ta del på lik linje med etnisk norske. Integrering skal ha fokus i det lokale kulturliv, og kulturkontoret må vere ein pådrivar i dette arbeidet.

} Vurdere oppstart av støttegrupper/sjølvhjelpsgrupper for vaksne og born som har opplevd livskriser som til dømes dødsfall, skilsmisser.

} Deltaking i interkommunalt ungdomsteam eller utvikle eit eige tilbod.

INFORMASJON

} Oppdatert informasjon på servicetorg/turistinformasjon. Få ut informasjon om aktuelle turar og aktivitetar til innbyggjarane.

} Utvikle kommunen sine nettsider som informasjonskanal.

MANGFALD

} Opne for nyetablering gjennom gründerkurs og stipend. } Opne for språkpraksis og arbeidsplassar for framandspråklege i ulike verksemder.

} Utvikle ein velkomstpakke for tilflyttarar frå inn- og utland.



FELLES >> KVALITETSARBEID

GRUNNSKULE >>

} Betre kommunen sitt internkontrollsystem

REKRUTTERING

} Gjere arbeidsplassar i Ulstein synlege for studentar og andre, til dømes gjennom informasjonsmateriell, studierettleiarar, deltaking på «Ut i jobb» dagar. Viktig for mellom anna helsepersonell, lærarar, førskulelærarar og ingeniørar.

TILPASSA OPPLÆRING/TIDLEG INNSATS I SKULEN

} Utvikle gode system for tilpassa opplæring i skulane.

ARBEIDE FOR EIT GODT PSYKOSOSIALT MILJØ

} Skulane har klassemiljøarbeid som tema kvart skuleår, og alle kontakt- lærarar arbeider jamnt med temaet i klassane.

} Ved kunnskap eller mistanke om mobbing, vald, rasisme eller diskriminering har alle tilsette ved skulane eit ansvar for å gripe inn.

KOMPETANSE OG KVALITET

} Arbeide målretta for rekruttering og utvikling av kandidatar til leiar-stillingar i skulen. Nye leiarar får tilbod om mentorordning.

} Stimulere til nettverk på tvers av skulane (spesialpedagogisk nettverk, nettverk mellom lærarar som underviser på same steget).

} Halde fram godt interkommunalt samarbeid med Sjustjerna og Høg-skulen i Volda om leiarutvikling og etterutdanning av lærarar.

30


GRUNNSKULE >> IKT

BARNEHAGE >>

} Det skal utarbeidast ein plan for IKT i skulesektoren, og vi skal vidareutvikle pedagogisk bruk av dei pedagogiske læreplattformene.

SOMMARSKULE

} Vurdere oppstart av kommunalt sommarskuletilbod i samarbeid med bedrifter/frivillige.

BARNEHAGETILBOD TIL ALLE SOM YNSKJER DET

} Utbygging/oppgradering av Sundgotmarka barnehage. } Utbygging av to nye barnehagar i sentrumskrinsen innan 2020.

BARNEHAGEPERSONALE MED KOMPETANSE TIL Å SIKRE HØG KVALITET I BARNEHAGETILBODET

} Vidareutvikle nettverkssamarbeid på barnehageområdet på søre Sunnmøre. } Kvalifiserte barnehagelærarar i alle barnehagane i kommunen.

BARNEHAGAR SOM SIKRAR TRYGG OG FLEKSIBEL DRIFT

} Gjennomføre tilsyn etter barnehagelova etter oppsett plan. } Barnehagane er fleksible og kan tilpasse seg ulike behov (til dømes

søkjarmasse, aldersgruppe, enkeltbarn, born med spesielle behov).

} Eit godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø.



FLYKTNING >> BUSETJING

KULTUR >>

} Busetje flyktningar i samarbeid med IMDI og i samsvar med vedtak i Ulstein kommunestyre.

} Rettleie flyktningane til å verte sjølvstendige i møte med lokalsamfunnet.

AKTIV TILRETTELEGGING FOR DET FRIVILLIGE KULTURLIVET OG FOR EIGENAKTIVITET

} Utleigesatsane til kulturføremål må haldast på eit rimeleg nivå.

} Kulturmidlar til enkeltarrangement og tiltak vert vidareført, som viktige «stimuleringstiltak» for lokale initiativ.

} Treningstider til idrettslag, grendalag og andre som driv fysisk aktivitet skal haldast på eit rimeleg nivå. Innandørsidrettane skal prioriterast, med born og unge som hovudprioritet.

ALLSIDIGE KULTURTILBOD OG MØTESTADAR FOR ALLE, SOM FREMJAR AKTIVITET, TRIVSEL OG LOKAL IDENTITET

} Utbygging av Ulsteinhallen, nye Høddvoll og Arena Ulstein.

} Ulstein bibliotek skal vidareutviklast som møtestad, lærings- og kulturarena for born, ungdom og vaksne.

} Kinoen skal vise smalare kvalitetsfilm, i tillegg til å vise dei kommersielle publikumsfilmane som ein del av kulturtilbodet ved Sjøborg.

} Utvikle samarbeidet mellom frivillige lag og organisasjonar, næringsliv og kommunen som kan gi festivalar og større arrangement spelerom og slagkraft.

} Vidareutvikle kulturtilbodet på Sjøborg.

} Ulstein kommune skal stø opp om aktivitet og tilskipingar i krinsane.

LIVSSYN

} Etablere ny arbeidskyrkje.

32


KULTUR >>BORN OG UNGDOM SKAL HA EIT ATTRAKTIVT FRITIDS- OG KULTURTILBOD, OG GODE MULEGHEITER FOR EIGENAKTIVITET

HELSE & OMSORG >>

} Ungdomsklubben Bell skal vere eit attraktivt kultur- og fritidstilbod for ungdom.

} Kulturskulen skal vere synleg og aktiv i lokalsamfunnet, og elevane skal få høve til å ta del på konsertar og ulike prosjekt.

} Born og ungdom skal få høve til å vise fram sin kulturaktivitet på ulike arenaer, som Sjøborg kulturhus, på festivalar/kulturdagar osv.

} Ungdommens kulturmønstring skal vere ein viktig arena for den lokale barne- og ungdomskulturen.

KULTURVERN SOM SIKRAR KULTURARVEN OG FREMJAR LOKAL IDENTITET

} Ferdigstille kulturminneatlas.

} Legge til rette for skilting og informasjon om kulturminna i Ulstein.

} Ny organisering og drift av kulturområdet i kommunen.

BISTAND SKAL VERE HJELP TIL SJØLVHJELP

} Utbygging av heimetenestene slik at også avansert behandling kan skje i eigen heim.

} Utbygging av omsorgsbustadar i Holsekerdalen og i Sjøgata med livsløpstandard og universell utforming.



HELSE & OMSORG >>BORN SKAL SIKRAST GODE OG TRYGGE OPPVEKSTVILKÅR

} Tidleg oppdaging og oppfølgjing av helseproblem hjå born

} Styrka innsats i høve skulehelseteneste – fokus på førebyggjande arbeid og satsing i tråd med folkehelsemeldinga 2013.

} Få på plass ei ordning for interkommunal barnevernsvakt.

} Bidra til at miljøet i barnehagane og skulane fremjar helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og førebygg sjukdom og skade gjennom å gjennomføre tilsyn etter forskrift i kommunal eller interkommunal regi.

FLEST MULEG BORN SKAL VEKSE OPP HEIME

} Gi alle tilbod om barnekontrollar i samsvar med nasjonal rettleiar og gi tilbod om undervisning/samlingar i barselgrupper.

} Satse på tiltak som verkar styrkande og støttande for foreldrerolla, som til dømes VIT, PMTO, Marthe Meo.

} Gi tilbod om avlastning i eigna bustad for familier som har behov for dette.

} Auka kapasitet og kompetanse i barnevernet gjennom deltaking i interkommunalt samarbeid.

RETT STØNAD TIL RETT TID

} Auka kompetanse på helserett/saksbehandling.

FLEIRE I ARBEID OG AKTIVITET OG FÆRRE PÅ STØNAD

} Bidra til at fleire vert avklara for arbeid gjennom deltaking i arbeidsretta tiltak og Kvalifiseringsprogrammet.

} Gi helsetenestetilbod for å motverke livsstilsjukdomar gjennom til dømes ein Frisklivssentral.

34


HELSE & OMSORG >>GOD SERVICE TILPASSA BRUKARANE SINE FØRESETNADER OG BEHOV

} Brukarane skal kunne bu lengst muleg i eigen heim eller i tilpassa bustad.

} Heimetenestene skal gi nødvendig helsehjelp til alle aldersgrupper og alle typar av helseproblem.

} Koordinerande eining skal sikre at brukarar med behov for koordinerte tenester får eit samordna, tverrfagleg og heilskapleg tilbod, med vekt på brukarperspektiv.

} Sjukeheimen skal halde fram med å gi tilbod om butilbod/langtids-plassar for demente, samt avlasting, rehabilitering og øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald for dei som er for sjuke til å klare seg i eigen heim.

} Dagplasstilbodet skal vere aktiviserande og vere ein sosial møtestad for eldre.

} Tenester innan rus og psykiatri skal bli gjennomgått, evaluert og planlagt gjennom å delta i Dugnad – eit tverrfagleg samarbeid for rusområdet i kommunen.



HELSE & OMSORG >>GI TILBOD TIL INNBYGGJARANE OM STABIL OG GOD FASTLEGEORDNING MED TILSTREKKELEG KAPSITET

} Utviding av Ulstein legesenter eller etablere nytt legesenter.

} Halvårleg evaluering av situasjonen i høve til fastlegekapisitet i samarbeidsutvalet.

} Deltaking i eksisterande interkommunale legevakter og vere med på utviklinga av nye samarbeid.

GI TILBOD OM BEHANDLING OG REHABILITERING HJÅ FYSIOTERAPEUTAR UTAN LANG VENTETID

} Årleg evaluering av kapasitet og ventetid.

} Gruppebehandlingar der det er mest tenleg.

} Prioritering av pasientar med akutte behov til dømes etter operasjonar.

ANNA RELEVANT KOMMUNALT PLANVERK FOR OMRÅDET:

} Kulturdelplan for idrett og fysisk aktivitet.

} Rutinehandbok for busetjing av flyktningar.

} Beredskapsplan og smittevernplan for helsetenesta.

} Plan for sorg og omsorgsarbeid i Ulstein kommune.

} Plan for Ulstein helsestasjon.

} Verksemdsplanar for barnehagar og skular.

6065 Ulsteinvik, NorwayTel.: +47 70 01 75 00Fax.: +47 70 01 75 11 www.ulstein.kommune.no

Des

ign

: Fan

tast

iske

Osb

erg

etFo

to: P

er E

ide

Documents

LEVEKÅRSPLAN - Ulstein · stein 34,1 stillingsheimlar som peda-gog, av desse er det gitt mellombels dispensasjon til 7 stillingar. I tillegg har vi ein varig dispensasjon for 0,36