Levanger kommune Møteinnkalling · 2014. 3. 13. · Etter kommunelovens §59 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ

OBS!!!!!

Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

http://www.levanger.kommune.no/

Levanger kommune

Møteinnkalling

Utvalg: Levanger kommunestyre

Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus

Dato: 19.03.2014

Tid: 17:00

Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post:

[email protected] eller tlf. 74 05 27 16.

Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Saksnr Innhold

PS 10/14 Institusjonsbruksplan - anmodning om lovlighetskontroll

PS 11/14 Generell offentlig adressering i Levanger kommune - ny behandling

PS 12/14 Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til kommunalt

avløpsnett i Levanger kommune - 2. gangs behandling

PS 13/14 1719/1/255 - Detaljregulering Byborgvegen 10 - Levangernesset

PS 14/14 Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt

barnevern

PS 15/14 Ønske om overtakelse av aksjer i Innherred Produkter AS

PS 16/14 Årsrapport 2013 Levanger kommune

FO 4/14 Spørsmål fra Vegard Austmo (SP) - Rapport om kommunestyre og demokrati

FO 5/14 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - vedrørende de private

barnehagene i kommunen

FO 6/14 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Skoletomta på Røstad

Kulturelt innslag:

Kulturskolen – innslag fra «Fame».

Levanger, den 12. mars 2014

Robert Svarva

ordfører

mailto:[email protected]

http://www.levanger.kommune.no/PageFiles/2235/fame_plakat.jpg

Levanger kommune – Kommunestyret 19.03.14 - Sakliste

Side 2 av 47

Innhold

Institusjonsbruksplan - anmodning om lovlighetskontroll ....................................................... 3

Generell offentlig adressering i Levanger kommune – ny behandling ...................................... 6

Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett i Levanger kommune - 2. gangs behandling ............................................................................... 8

1719/1/255 - Detaljregulering Byborgvegen 10 - Levangernesset .......................................... 12

Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern ......... 36

Ønske om overtakelse av aksjer i Innherred Produkter AS .................................................... 39

Årsrapport 2013 Levanger kommune ..................................................................................... 43

FO 4/14 Spørsmål fra Vegard Austmo (SP) - Rapport om kommunestyre og demokrati ........ 45

FO 5/14 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - vedrørende de private barnehagene i kommunen ............................................................................................................................. 46

FO 6/14 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Skoletomta på Røstad ............................... 47


Side 3 av 47

Levanger kommune Sakspapir

Institusjonsbruksplan - anmodning om lovlighetskontroll

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Ola Stene

[email protected]

74052714

Arkivref:

2012/1563 - /

Utvalg Møtedato Saksnr.

Levanger kommunestyre 19.03.2014 10/14

Rådmannens forslag til vedtak:

1. Vedtak i sak 4/14 stadfestes.

2. Saken går til fylkesmannen for lovlighetskontroll.

Hjemmel/bakgrunn for saken:

E-post av 4. mars 2013 fra Jostein Trøite på vegne av kommunestyremedlemmene

Hanne Ihler Toldnes, Annikken Kjær Haraldsen og Jostein Trøite.

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Dokumentene i kommunestyresak 4/14 fra 26.2.2014

Kommunelovens bestemmelse om lovlighetskontroll.

Veileder H-2133 fra kommunal-og regionaldepartementet

Saksopplysninger:

Kommunestyremedlemmene Hanne Ihler Toldnes, Annikken Kjær Haraldsen og Jostein

Trøite skriver slik i e-post av 4.mars 2013 til Levanger kommune:

Til Levanger kommune

v/ordfører Robert Svarva

Krav om legalitetskontroll, kommunestyresak 4/14

I sak 62/13,årsbudsjett for 2014, var det lagt til grunn en rekke tiltak innen helse

og omsorg som er skissert i institusjonsbruksplanen. Disse ble vedtatt utsatt til

politisk behandling av insitusjonsbruksplanen i januar 2014. I innstilinga til

kommunestyret fra formannskapet står det "Framlagte forslag til

institusjonsbruksplan vedtas". I kommunestyret ble innstillinga endret til

"Framlagte forslag til instusjonsbruksplan tas til orientering". Dette endrer ikke

realitetene i saken i det hele tatt i og med at pkt 2 i saken ble opprettholdt. Der

står det :"Det vedtatte budsjettet for 2014 og økonomiplanen 2014-2017 med de

foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes"

Institusjonsbruksplanen er en delrapport til kommunedelplan Helse og

omsorgstjenesten. Det blir da feil saksbehandling å ta ut og behandle


http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/260214/PS-414-Institusjonsbruksplan/

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/260214/PS-414-Institusjonsbruksplan/

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107#KAPITTEL_13

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/KOMM/Lovlighetskontroll_etter_kommuneloven_paragraf_59.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/KOMM/Lovlighetskontroll_etter_kommuneloven_paragraf_59.pdf


Side 4 av 47

delrapporten mens kommunedelplanen er under utarbeidelse, og før denne er lagt

ut til høring. Det er også i saksopplysningene i sak 4/14 understreket at "Det gir

ikke grunnlag for å vedta konkrete utbygginger og ombygginger framover, men

det skal gi trygghet for at de tiltakene som ligger i økonomiplanen går i riktig

retning". Det blir da en inkonsekvens når det i vedtaket i sak 4/14 står at "de

foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning oppretthodes".

I og med at politisk behandling av institusjonsbruksplanen, jmfr. vedtak i sak

62/13, må betraktes som behandling av delplan til kommuneplan helse og omsorg,

må reglene i plan og bygningsloven §§11-12 til 11-15 følges. Det er også

understreket i fylkesmannens høring til sak 6/14, Planprogram for

kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner. Fylkesmannen uttaler "Det

er beskrevet planer om invitasjon til medvirkning fra innbyggerne og dette er

viktig". "Fylkesmannen tar til etterretning at kommunen utarbeider en egen

planprosess og planprogram for kommunedelplan helse og omsorg"

På dette grunnlag ber vi om en legalitetskontroll av vedtak i kommunestyresak

4/14.»

Etter kommunelovens §59 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret bringe

en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen, inn

for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet.

Det ble laget en ny veileder for lovlighetskontroll i 2013. Denne gir en god oversikt over

behandlingsmåten og hvilke vurderinger som skal gjøres i forbindelse med behandlingen

av lovlighetskontrollen.

Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for «det organ som har truffet den aktuelle

avgjørelse.» Det heter videre at «Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken

til departementet.» I praksis betyr dette fylkesmannen som har fått delegert myndighet til

å avgjøre slike saker.

Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen

er innholdsmessig lovlig,

er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og

er blitt til på lovlig måte.

Vurdering:

De tre kommunestyremedlemmene som har krevd lovlighetskontroll på vedtaket i sak

4/14 har oppfattet det slik som om kommunelovens bestemmelser for utarbeidelse av

kommuneplan skulle vært lagt til grunn for behandlingen av saken.

De skriver bl.a følgende:

I og med at politisk behandling av institusjonsbruksplanen, jmfr. vedtak i sak

62/13, må betraktes som behandling av delplan til kommuneplan helse og omsorg,

må reglene i plan og bygningsloven §§11-12 til 11-15 følges.

En institusjonsbruksplan er et av mange hjelpedokumenter til kommunedelplanen for

helse og omsorg. Det er ikke noe krav om at alle underliggende dokumenter skal

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107#KAPITTEL_13

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rundskriv/2011/veileder-om-lovlighetskontroll-etter-kom.html?id=742405


Side 5 av 47

undergis samme behandling som kommunedelplanen selv. Her kan for øvrig vises til

kommunens eget plan- og styringssystem, sist revidert 07.06.2012.

Kommunen er i ferd med å rullere kommuneplanens samfunnsdel og utarbeide en

kommunedelplan for helse og omsorg. Disse planene handteres etter plan og

bygningslovens bestemmelser for kommuneplaner.

Bakgrunnen for den saken det er krav lovlighetskontroll på er en helt annen og er i

utgangspunktet ingen plansak, men en økonomisak. Pga for stor aktivitet i forhold til de

økonomiske rammene i 2012 og 2013 var det behov for å gjennomføre tiltak for å

redusere aktivitetsnivået i forbindelse med økonomiplan 2014-2017 og budsjett for 2014.

Innenfor helse og omsorg ble det i budsjettet presentert en omfattende tiltaksliste med

årlig effekt på ca 14 mill kr bare på helse og omsorgsfeltet.

Kommunens budsjett for 2014 ble behandlet av kommunestyret som sak 62/13 den

18.12.2013. Flertallet i kommunestyret vedtok innstillingen til budsjettet, men ønsket å

avvente standpunkt til tiltakslista til en «institusjonsbruksplan» var utarbeidet. Frist på

dette arbeidet ble satt til januar 2014. Rådmannen har gått ut fra at grunnen til at en ville

avvente dette arbeidet før en endelig realitetsbehandlet tiltakene i budsjettet var at en

ønsket en kvalitetssikring og sikre seg at tiltakene var i riktig retning strategisk.

I møtet den 26.2.2014 vedtok flertallet i kommunestyret å ta institusjonsbruksplanen til

orientering og stadfestet sitt budsjettvedtak.

Hele vedtaket har følende ordlyd:

1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan tas til orientering. Konsekvenser innarbeides

i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot

2025.

2. Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for 2014-2017 med de foreslåtte

tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes.

3. Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21

som er beskrevet i «Mulighetsstudie».

4. En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad.

5. Rådmannen bes om å beregne eventuell merkostnad ved å bygge om Åsen sykeheim i 2

etapper.Det forutsettes da omhjemling fra sykeheim til omsorgsbolig så fort dette er

mulig. Beboere som ikke må flyttes til en sykeheim og som det er plass for, kan i så fall

flyttes midlertidig til den delen som ikke bygges om, eventuelt til en bedre egnet

institusjon.

6. Det forventes at eventuelle andre nødvendige justeringer og presiseringer, for eksempel

knyttet til LBAS – Staup og eventuelle budsjettjusteringer kommer til politisk behandling.

7. Det er en forutsetning at brukernes rettigheter blir ivaretatt i hht Pasient- og

brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgsloven.

8. Intensjonene framlagt i «Notat datert 19.02.14 vedr. nedlegging av Dagsverket (jfr.

Tiltak i budsjett 2014)» videreføres.

Om en ikke hadde opprettholdt budsjettvedtaket og sluttet seg til tiltakslisten eller vedtatt

andre tilsvarende tiltak, ville budsjettet for 2014 manglet ca 14 mill kr på å være i

balanse og ville således ikke tilfredsstilt kommunelovens krav om at budsjettet skal være

i balanse.

Rådmannen tilrår at vedtaket i sak 4/14 stadfestes og sendes fylkesmannen.

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/plan_styringssystem.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/181213/PS-6213-Budsjett-2014---2017/


Side 6 av 47


Generell offentlig adressering i Levanger kommune – ny behandling

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Per Arne Kolberg [email protected]

74048550

Arkivref: 2006/3657 - /L32

Saksordfører: (Ingen)




Saken legges fram uten forslag til vedtak


Brev fra beboere i Skogn vedr. vegnavn Gruslina.

Vedlegg:

Ingen


Kommunestyresak 44/13

Brev fra Asbjørn Granhus m.fl.

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok navn på en rekke veger i kommunen sak44/13 Generell offentlig

adressering i Levanger kommune- vegnavn i Levanger den 16.10.2013. Blant disse

navnet på fylkesvegen mellom jernbaneovergangen på Skogn til Markabygda.

Rådmannens opprinnelige forslag og innstillingen fra Plan- og utviklingskomiteen var at

vegen skulle benevnes Gruslina fra Skogn til grustaket ved Hynne, Bygdavegen videre

til Langåsmyran og Markabygdvegen videre til Markabygda.

Det kom under møtet benkeforslag på at hele fra jernbaneovergangen på Skogn til

Markabygda skulle benevnes Markabygdvegen. Dette ble vedtatt.

51 oppsittere langs den delen av vegen skriver i brev av 24.11.13 slik til kommunen:

I kommunestyremøtet i Levanger kommune 16.10.13 ble sak 44/13 Generell

offentlig adressering i Levanger kommune - Vegnavn i Levanger behandlet.

Denne saken lå ute til offentlig høring i tredve dager fra 15.12.12-15.01.13. Det

hadde ved fristens utløp kommet inn ca 50 uttalelser, hvorav ingen går mot

forslaget om Gruslina.

Gruslina er en ca 4 km lang strekning, som går fra jernbaneovergangen i Skogn


http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/161013/#44

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/161013/PS-4413-Vegnavn-i-Levanger/

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/161013/PS-4413-Vegnavn-i-Levanger/


Side 7 av 47

sentrum og opp til Hynnesgruva. Navnet har veien fått etter jernbanelinja som ble

anlagt her rundt år 1900. Grusen ble hentet i gruva og benyttet til bygging av

jernbanens hovedspor. Grusen ble benyttet til undergrusing fra Skogn til Verdal,

samt til grusning i full høyde av strekningen Langstein-Levanger stasjon.

Sommeren 1901 og sommeren 1902 ble 2 lokomotiver og 40 grusvogner anvendt.

Ellers ble det benyttet 1 lokomotiv og 24 grusvogner (Skogn historie XII-Øvre

Skogn, 2007). Av dette kan vi forstå at arbeidet i store perioder sysselsatte mange

av bygdas innbyggere. Etter at jernbanebygginga var slutt, ble sporet nedlagt og

traseen omgjort til fylkesvei. Veien fikk etter dette navnet Gruslina, et navn som

lever muntlig den dag i dag. Vi mener at dette er en av veistrekningene som kunne

ha fått et navn av stor historisk betydning. I og med at navnet lever kun på

folkemunne, var dette en gylden mulighet til å få navnet skriftliggjort. På den

måten ville navnet blitt holdt i hevd, og nye generasjoner kunne fått muligheten til

å bli kjent med denne viktige forhistorien, som er en viktig del av Skogns historie.

I forarbeidet i prosessen med å utarbeide vegnavn ble det opprettet en

navnekomite. I denne komiteen var historielaget representert. Forslaget på

vegnavn fra historielaget/navnekomiteen ble Gruslina. Tilrådinga fra

navnekonsulenten var ingen merknader. Forslaget fra fagansvarlig oppmåling var

også Gruslina.

Vi som bor i de ca 25 husstandene langs Gruslina, kunne med glede konstantere

at Gruslina med stor sannsynlighet nå ville bli vår faste postadresse. I og med at

dette var forslaget i høringen, var det ingen grunn til å kommentere

høringsforslaget. Overraskelsen var derfor stor da ordfører Robert Svarva foreslo

et nytt felles navn på hele strekningen opp til Markabygda sentrum. Vi vil vise

politikerne at dette er vi uenige i, og at vi føler stor tilknytning til navnet

Gruslina, et navn vi ønsker at vi kan få beholde. Vi har hatt en

underskriftskampanje i nabolaget, og 100% av husstandene har skrevet under, i

tillegg til at noen utenforstående også har skrevet under. Alle som står som

avsendere på dette brevet ønsker at denne saken føres videre. Vårt ønske er at

denne saken tas opp på nytt av kommunestyret.

På bakgrunn av denne henvendelsen har ordføreren bedt om at spørsmålet om navn på

denne del av fylkesvegen behandles på nytt.

Vurdering:

Kommunestyret bør vurdere om ønsket fra oppsitterne langs «gruslina» skal

imøtekommes. Dersom en ønsker å komme oppsitterne i møte kan det vedtas at vedtaket

i sak 44/13 endres for så vidt gjelder Markabygdvegen ved at den del av vegen som går

fra jernbaneovergangen i Skogn til grustaket ved Hynne benevnes Gruslina, mens resten

av vegen til Markabygda benevnes Markabygdvegen. Saken legges fram uten innstilling

fra rådmannen.


Side 8 av 47


Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett i

Levanger kommune - 2. gangs behandling

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Geir Jostein Larsen [email protected]

74052808

Arkivref: 2013/5105 - /



Levanger formannskap 13.11.2013 91/13



Saksprotokoll i Levanger formannskap - 05.03.2014

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

INNSTILLING:

Lokal forskrift om olje- og fettholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett i Levanger

kommune vedtas.

Rådmannens forslag til innstilling:


kommune vedtas.

Vedlegg:

Ingen.


Ingen.

Saksopplysninger:


kommune ble vedtatt lagt ut for høring og offentlig ettersyn av formannskapet i møte 13.

november 2013. I løpet av høringsperioden har det ikke kommet inn innspill.

Saksopplysninger:

Rådmannen vil tilrå at forskriften vedtas som framlagt.




Side 9 av 47

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK:


Kommune med vedlegg legges ut til offentlig ettersyn som forskrift i henhold til

Forvaltningslovens § 37.



Kommune med vedlegg legges ut til offentlig ettersyn som forskrift i henhold til

Forvaltningslovens § 37.


Forskrift om begrensning av forurensning(Forurensingsforskriften).

Vedlegg:

1 Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til kommunalt

avløpsnett i Levanger kommune.


NORVAR prosjektrapport 65/1996.

Saksopplysninger:

Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensingsforskriften) med endringer av 1.

Juni 2004, inneholder nytt regelverk som gir en helhetlig regulering av avløpsområdet.

Kommunen er forurensningsmyndighet for påslipp fra virksomheter, og industri til

kommunalt nett og plikter å føre tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 15 og 15 A

følges. Alle tidligere lokale forskrifter ble samtidig opphevet pr. 01.01.2007.

Kommunen kan med hjemmel i §§ 15-6 og 15A-4 i forskriften fastsette lokal forskrift

dersom dette er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser.

Forurensningsforskriften setter en del betingelser til påslipp, men disse betingelsene

anses ikke å være spesifikke eller omfattende nok. I praksis vil lokal forskrift virke

sammen med de sentrale, da lokal forskrift erstatter og supplerer kravene i den sentrale.

Kommunale avløpsanlegg er bygget for å ta hånd om kommunalt avløpsvann, dvs.

blanding av sanitært avløpsvann, overvann og avløp fra næringsvirksomheter.

Avløpsvann fra enkelte virksomheter kan ha en avvikende sammensetning i forhold til

det som avløpsanlegget er bygget for å ta hånd om. Kjemikalier, tungmetaller, olje, fett

m.m. i avløpsvannet vil kunne føre til problemer både på avløpsnettet, i renseanlegg og

for slamkvaliteten. Slamkvaliteten er av mindre betydning når slammet leveres til

Ecopro. Utover dette kan avløpsvannets innhold føre til helseskader hos personellet som

har sitt daglige virke knyttet til transport og rensing av avløpsvann.


Side 10 av 47

Levanger kommune har i dag ikke etablert et regelverk for å håndtere og forvalte påslipp

av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra industri og næringsvirksomheter. For å sikre

personell, tekniske anlegg og optimal drift av anlegg, er det nødvendig å etablere et

system som stiller krav til påslipp fra slike virksomheter.

Avløpsvannets beskaffenhet:

Renseprosesser for avløpsvann er svært ømfintlig mht. avløpsvannets sammensetning.

Optimal renseeffekt oppnås ved behandling i flere rensetrinn. Faktorer som pH-verdi,

næringssalter, sulfat og klorid, vanntemperatur og forskjellige giftstoffer kan ødelegge

dette miljøet og kan i verste fall føre til at rensekravene ikke kan oppfylles.

Påslipp av olje, organiske løsemidler og bensin kan medføre eksplosjonsfare ved

gnistdannelse i elektriske komponenter i pumpestasjoner og renseanlegg. Store mengder

av lett nedbrytbart organisk stoff i avløpsvannet fører til dannelse av hydrogensulfid.

Denne gassen er svært giftig og utgjør en fare for driftspersonalet på både ledningsnettet

og ved renseanleggene.

I tillegg må det tas hensyn til sårbarheten av maskiner og utstyr som er i kontakt med

avløpsvannet. Høy temperatur og korrosive stoffer i avløpsvannet kan føre til

materialskader på anleggsdeler. Lett sedimenterbare stoffer som fett, olje og partikulære

stoffer, fører til avleiringer og gjentettinger av avløpsnettet og øker drifts- og

vedlikeholdskostnadene betydelig.

I enkelte tilfeller påføres kommunen også regresskrav fra forsikringsselskaper.

Hvorfor lokal forskrift:

Bestemmelser i lokal forskrift er ment å tydeliggjøre kommunens krav og hva som

vektlegges i søknadsbehandlingen. Disse kravene vil også være til hjelp for tiltakshaver

ved planlegging av avløpsanlegg.

Formålet ved å vedta en lokal forskrift er å kunne sikre en enhetlig saksbehandling og å

sette nødvendige krav til den enkelte bedrift mht. avløpsvannets sammensetning og

kontroll av pålagte krav.

Enhet Kommunalteknikk registrerer at det kommunale avløpsnettet tilstoppes nedstrøms

enkelte fettutskillere med påfølgende tilbakeslag til andre abonnenter. Dette medfører

unødvendige kostnader på avløpsbudsjettet.

Kontroll av pålagte krav:

Ved gitt påslippstillatelse til kommunal avløpsledning vil den enkelte bedrift bli pålagt

utslippskontroll og rapportering. Rapporteringskravet gir kommunen som forvalter

mulighet til å følge opp gitte tillatelser og kontrollere om påslippskravene er innfridd.

Det skal utarbeides egne rapporteringsskjemaer som skal følge forskriften. I forskriften

settes det krav om at bedrifter skal levere disse inn årlig til Levanger kommune.

Samarbeid:

Utarbeidelsen av forskriften har skjedd i regi av Driftsassistansen for Nord Trøndelag,

hvor kommunene Steinkjer, Levanger og Stjørdal har vært toneangivende. I sluttfasen

kom også Inderøy kommune på banen som deltager i prosjektet. Sekretær for arbeidet

har vært konsulentfirmaet Rambøll AS v/Jostein Andersen som også ivaretar


Side 11 av 47

sekretærfunksjonen for Driftsassistansen for NT.

Vurdering:

Lokal forskrift er en presisering av forurensningsforskriftens kapittel 15 og 15A, og vil

sikre nødvendige kontroll og rapportering om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann

som slippes inn på det kommunale avløpsnettet. Likeledes vil lokal forskrift fastsette

krav til etablering av nye anlegg. Rapportering vil også avdekke om tømmehyppighet og

kapasitet er tilfredsstillende i forhold til funksjonskrav. Lokal forskrift vil være et viktig

hjelpemiddel for Enhet Kommunalteknikk i arbeidet med å sikre en best mulig

håndtering og rensing av det kommunale avløpsvannet, herunder både transportsystemet

og renseprosessene.

Konklusjon:

Rådmannen tilrår at forslaget til lokal forskrift om påslipp av olje-, og fettholdig

avløpsvann til offentlig avløpsnett med vedlegg, legges ut til offentlig ettersyn som

forskrift iht. Forvaltningslovens § 37.


Side 12 av 47

Levanger kommune

Sakspapir

1719/1/255 - Detaljregulering Byborgvegen 10 - Levangernesset

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Kirstine Karlsaune

[email protected]

74 04 82 73

Arkivref:

2012/8119 - /L12

Saksordfører: Svein Erik Veie, AP


Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 12.03.2014 22/14


Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 12.03.2014

Forslag i møte:

Forslag til innstilling fra Geir Tore Persøy, FrP: Alternativ 1 vedtas.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling med at Rådmann erstattes med PUK tiltrådt mot 3

stemmer som ble avgitt for Persøy sitt forslag.

INNSTILLING:

PUK tilrår at ett av følgende alternativer vedtas:

Alternativ 1 (siste/vedlagte planforslag – ett bygg med saltak)

Detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 06.10.2013, med plankart sist rev. iht.

PUK-vedtak 04.12.2013, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Alternativ 2 (forrige planforslag – oppdelt bygg med flatt tak)

Plankartet suppleres med tegnforklaring for bebyggelse som forutsettes fjernet.

I bestemmelsen § 3.4 endres gesimshøyden til maks. kote + 16.00.

Forslag til detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 05.01.13, rev. 26.04.13, og

med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.


Rådmannen tilrår at ett av følgende alternativer vedtas:

Alternativ 1 (siste/vedlagte planforslag – ett bygg med saltak)

Detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 06.10.2013, med plankart sist rev. iht. PUK-

vedtak 04.12.2013, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.




Forslag til detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 05.01.13, rev. 26.04.13, og med

overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.



Side 13 av 47


Kommunestyret avviste i mai 2013 et tidligere planforslag og ba om revideringer.

Levanger kommunestyres vedtak 22.05.2013, sak 23/13:

1. Forslag til vedtak (innstilling sak 36/13 fra PUK) avvises.

2. Saken sendes tilbake til tiltakshaver. Kommunestyret ber om at byggeprosjektet

revideres i forhold til:

- Utnyttingsgrad av tomta

- Byggestil i forhold til områdets egenart

- Adkomst, parkering og uteområder

Nytt planforslag har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i

Levanger sitt vedtak i møte den 4. desember 2013, sak 79/13.

Det planlegges 4 boenheter, fordelt på ett boligbygg i 2 etasjer, med tilhørende

garasje/parkering og boder. Nytt planforslag er med saltak, og gir noe større byggehøyde

enn forrige planforslag med flatt tak. Utnyttingsgrad, adkomst, parkering og uteområder

er ikke endret. I nytt planforslag framstår bolighuset som ett stort volum, mens det i

forrige planforslag var to separate bygningskropper bundet sammen av

veranda/gangareal.

Vedlegg:

1 Planbeskrivelse 061013

2 Plankart revidert iht. PUK-vedtak 04.12.2013

3 Reguleringsbestemmelser061013

4 Situasjonsplan 30.07.13

5 Fotomontasje sett fra baksiden

6 Fotomontasje sett fra sjøen

7 Fotomontasje 2 sett fra sjøen

8 Snitt 30.07.13


Sjekkliste for planlegging, utfylt 16.01.2013

Stiklestad Eiendom, 30.10.13 – om nytt planforslag + tidl. eiers erklæring om veg

Forhåndsuttalelser (4 stk. + 2 nye ifb. nytt varsel)

Sakspapir PUK-sak 13/13, møtedato 13.02.13 (vedtak om offentlig ettersyn)

Høringsuttalelser (9 stk.)

Sakspapir kommunestyresak 23/13, møtedato 22.05.2013 (planforslag avvist)


Høringsuttalelser (9 stk.) + Stiklestad Eiendom AS´ vurdering av utnyttingsgrad

(oppsummert og kommentert i saken)

Saksopplysninger:

Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i

Levanger sitt vedtak i møte den 4. desember 2013, sak 79/13.

Plan- og utviklingskomiteen ba samtidig om følgende:

«Utbygger bes vurdere utnyttingsgrad opp mot kommunedelplan Levanger sentrum.

Dette ut fra kommunestyrets vedtak 22.05.13.»


Side 14 av 47

Utbygger har vurdert dette etter høring, se uttalelse nr. 10.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 21.12.2013 og berørte parter ble tilskrevet med brev

av 11.12.2013. Høringsfristen var 1. februar 2014.

Det er mottatt følgende uttalelser:

01 NVE, 06.01.14

02 Ketil Vidar Iversen, 20.01.14

03 Steen, Skauge og Hallan (naboer), 23.01.14

04 Eldres Råd, 28.01.2014

05 Jann Frode Pettersen (nabo), 30.01.24

06 Annar J. Johansen, 29.01.14

07 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 31.01.14

08 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 03.02.14

09 Innherred Renovasjon, 17.02.14

10 Stiklestad Eiendom AS (utbygger) – Vurdering av utnyttingsgrad

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert:

01 NVE, 06.01.14

NVE har tidligere uttalt at de anser planforslaget som trygt ift. naturfaren skred da det er

berg i dagen i planområdet. NVE har ingen kommentarer til foreslåtte endringer.

Kommentar:

Uttalelsen tas til orientering.


Nye planer med saltak og kledning i tre forandrer ikke på noe når det gjelder estetikk.

Utbygger må erkjenne at det ikke er plass til fire leiligheter på tomta. De bør legge

økonomi og prestisje til side og bygge en/to leiligheter som passer til områdets byggestil

og som passer inn i terrenget.

Kommentar:

I utbyggers vurdering av utnyttingsgrad (uttalelse nr. 10) forsvares planen.

Det er uklart hva Iversen legger i dette. Det vises til kommunens tidligere vurdering.

03 Steen, Skauge og Hallan (naboer), 23.01.14

Anne Margrethe Amundsen Steen og Arne Norum Steen i Byborgvegen 6,

Randi og Steinar Skauge i Byborgvegen 8, Einar Arnt Hallan i Byborgvegen 12

Feil i saksdokument

Naboene påpeker at det som står på side 15 Adkomst, parkering og uteområde er feil:

«…privat adkomstveg er ca. 3,5 m bred på det smaleste...» Det riktige er ca. 1,9 m.

Adkomst til Byborgvegen 10

I 1976 ble eiendommen i Byborgvegen 8 målt opp. Det ble gitt en parsell av

eiendommen til kommunen for å få veg til Byborgvegen 10. Vegen er på sitt smaleste

1,9 m. Kommunalteknikk har også sagt at adkomsten, det vil si den delen av vegen som


Side 15 av 47

ligger på kommunal grunn, ikke er tilfredsstillende jf. situasjonskart, datert 03.01.2014.

I 2013 fikk eiere av Byborgvegen 8 målt opp tomta på nytt av kommunen.

Naboene opplever at besøkende biler til Byborgvegen, eneboliger samt studentblokka

også sliter med å finne parkeringsplass. Det parkeres ofte langs eiendommen til

Byborgvegen 8, noe som skaper farlige trafikksituasjoner spesielt med tanke på barn som

leker ute. Det er mange barn i blokka. Byborgvegen 12 sliter med å få kjørt inn i egen

garasje. Naboene må ofte be om at biler parkere andre steder da søppelkjøring og post

må kunne komme til søppeldunker i Byborgvegen 6 og 8 og poststed for flere boliger i

Byborgvegen ved muren til Byborgvegen 8.

Naboene antyder at 1,5 p-plass pr. boenhet (totalt 6) er lite når hver enhet ofte har 2 biler

og en må regne med besøk. Trafikksituasjonen i Byborgvegen er allerede presset med

tanke på parkering, og de frykter mer parkering langs muren i Byborgvegen 8 og 12. De

mener vegen ikke tåler den belastning 4 leiligheter medfører.

Utnyttingsgrad av Byborgvegen 10 og forringelse

Det er planlagt høyere utnyttingsgrad enn i kommunedelplanens hovedregler ved

fortetting, som sier BYA på inntil 35 % av netto tomtegrunn, inkl. 15 m2 for

parkeringsplasser på terreng. Foreslått utnyttingsgrad på 45 % (ift. netto tomt) medfører

en betydelig forringelse av Byborgvegen 6, 8, 12 samt Fergemannsvegen 5. Byborg-

vegen 8 mister også all utsikt mot byen, Sjøparken og Sundet. Dette er også et verditap.

Forringelse av eiendommene Byborgvegen 6, 8, 12 og Fergemannsvegen 5

Den planlagte bebyggelsen trekkes vesentlig lengre ned mot Sundet enn huset som står

der i dag. Dette blir som et signalbygg både sett fra ferga, Sundbrua, Byborg- og

Fergemannsvegen og fra Sjøparken. Dette er trist, og signalbygget vil skille seg kraftig

ut i forhold til eksisterende boligfelt. Det nye bygget blir veldig stort og for høyt. Ved å

endre til saltak, uten å senke bygget, kommer bygget til å ruve i omgivelsene. Naboene

synes det er påfallende og krenkende at utbygger foreslår et høyere bygg når

kommunestyret har bedt om at utnyttingsgraden minkes.

Kommentar:

Ang. feil i saksdokument og adkomst

Kommunen viste til bredde på det som i kartet er registrert som veg, uavhengig av om

dette berører private eiendommer. Det er opparbeidet vegbredde som er interessant.

Hvis bredden ikke er større enn 1,9 m er dette noe knapt, da de fleste personbiler er ca. 2

m brede inkl. speil. Vegen har imidlertid fungert for eksisterende bolig. Vegen bør kunne

fungere også for 3 boenheter til, selv om det da er større sannsynlighet for møtende

trafikk. Adkomstveger med ett kjørefelt er ikke uvanlig for så få boenheter.

En forutsetning for fradeling av eiendommen har sannsynligvis vært at den har adkomst.

Når det gjelder bruk av adkomstvegen er det sannsynligvis ikke snakk om hevd, men om

tålt bruk (tidligere grunneier var bl.a. kjent med at veggrunnen var eid av kommunen).

Det er uklart om grunneier/bruker har visst at vegen delvis berørte private eiendommer.

Kommunen går ut fra at eiendommen har lovlig adkomst og innvendinger til utvidet bruk

av vegen anses å bli av privatrettslig karakter. Vegen ligger utenfor planområdet og har

ifølge tidligere eier vært i bruk siden eiendommen ble bebygd i 1952. (Ifølge matrikkel er

eiendommen 1/255 etablert i 1977). Problematiske parkeringsforhold for øvrig bør ikke


Side 16 av 47

gå ut over tredjepart, som altså viser parkeringsdekning iht. kommunens minstekrav.

Situasjonen i Byborgvegen fram til planområdet bør kunne tåle tre ekstra boenheter.

Utnyttingsgrad og forringelse av naboeiendommer

Prosenttallet for bebygd areal (BYA) er oppgitt ift. netto tomt i kommunedelplanen og ift.

felt B1 i planforslaget. Ved første gangs behandling fant kommunen at planforslaget gir

mulighet for 45 %-BYA av netto tomt. Utbygger har etter høring grovt regnet på bebygd

areal (BYA) for Byborgvegen 2, 4 og 8 samt eget prosjekt, i forhold til netto tomt.

Beregnet BYA ble på hhv. ca. 42, 38, 32 og 42 %. Med utgangspunkt i dette finner

kommunen at hvis kommunedelplanens føring om 35 %-BYA av netto tomt skal legges til

grunn måtte aktuelt prosjekt inkl. parkering reduseres med 72 m2. Andre eiendommer i

området har muligens like høy utnyttingsgrad, men kommunen har ikke kontrollert dette.

Kommunen kan ikke se at utnyttingsgrad (bebygd areal) i seg selv medfører spesiell

forringelse av naboeiendommer. Kommunen har forståelse for at tap av utsikt fra

Byborgvegen 8 kan oppleves som et verditap, men kan ikke se at de mister all utsikt mot

byen, Sjøparken og Sundet. Planlagt bygg kan være ca. 25 cm høyere enn huset som skal

rives og opptar noe mer av tomta nordover, se plankart og illustrasjonsplan. Muligens

var forrige planforslag et bedre alternativ mht. utsikt for Byborgvegen 8, men da opptok

planlagt bygg ennå mer av tomta nordover. I det første planforslaget (med flatt tak) var

to separate bygg bundet sammen av en veranda/gangareal, mens vedlagte plan viser

bygget i ett volum, og med noe mindre utstrekning nordover. Det er vanskelig å anbefale

det ene planforslaget foran det andre. I begge forslagene taper naboene i Byborgvegen 8

noe utsikt vestover mot Sjøparken, se illustrasjoner under. Foto av dagens utsikt er vist i

planbeskrivelse vedlagt forrige planforslag.

Plassering, høyde og volum ble vurdert ved første gangs behandling.

Kommunestyret ba om at utnyttingsgrad «revideres». Byggehøyde har ikke noe med

utnyttingsgrad (bebygd areal) å gjøre.

Opprinnelig forslag sett fra Byborgvegen 8 med største gesimshøyde c+16,6 m. Bestemmelsene sa maks c+17 m.

Fotoet til høyre, med høydestang/pilspiss på planlagt byggs østre punkt, viser hvor mye utsikten da endres.

(PUK innstilte på å redusere gesimshøyden til c+16 m, sak 36/13).

Siste forslag m/mønehøyde c+17,75 m. Bestemmelse sier maks mønehøyde

c+18,2 m.


Side 17 av 47

Siste/vedlagte forslag med saltak Opprinnelig forslag med flatt tak Flatt tak med lavere gesimshøyde

Illustrasjonen over viser en sammenligning av tre alternativer.

04 Eldres Råd, 28.01.2014 (administrativ uttalelse med forbehold om

godkjenning i møte 12.02.14):

Forslaget er nytt og endret i forhold til opprinnelig forslag, som ble behandlet i Eldres

Råd 10.04.13. I hovedsak fikk dette forslaget anmerkninger i forhold til avvikende

byggestil. Det nye forslaget medfører mye av den samme kritikken, uten at Eldres Råd

ser at dette er noe de spesielt skal ta standpunkt til. De viser til sin tidligere uttalelse,

hvor de ikke hadde spesielle merknader.

Kommentar:


05 Jann Frode Pettersen (nabo), 30.01.14

Pettersen er ikke enig i at utbygger har endret «byggestil i forhold til områdets egenart» i

akseptabel grad. Ikke et eneste hus på strandlinjen til Sundet har en slik ruvende og

dominerende form. Dette forsterkes av at tomta ligger på det høyeste punktet på

strandlinja. Foreslått høyere hus vil forsterke inntrykket av et signalbygg.

Pettersen stiller spørsmål ved manglende oppfølging av kommunestyrets vedtak og

mener saken burde vært sendt i retur til utbygger, med pålegg om å revidere prosjektet i

henhold til kommunestyrets vedtak av 22.05.13.

Pettersen minner om føringer ved bygging i 100-meters beltet langs sjø og vassdrag:

Ferdselshensyn, landskapstilpasning, nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som

mulig og alternative plasseringsmuligheter skal vurderes. Bygningen er plassert ytterst ut

på kanten ned mot Sundet, med en stupbratt skråning ned mot flomålet. Dette for å få

presset inn 4 boenheter med tilhørende fellesarealer på en tomt på ca. 1 daa. Det

dominerende bygget harmonerer slettes ikke med uttalelsen fra fylkeskommunen, som

bl.a. påpeker at ny bebyggelse må ta hensyn til omgivelsene, både med tanke på volum,

høyde og terrengtilpasning.

Rådmannens uttalelse om at planen ikke får negative konsekvenser for allmennhetens

evt. bruk av friområdet langs Sundet er uforståelig. Den stupbratte skråningen fra

husveggen og ned mot Sundet er en 10 m høy skrent.

I dag er det en bil som trafikkerer tomten. Utbyggingen kan gi en 6-dobling av trafikken.

Ved besøk kan det bli behov for 8-10 p-plasser. Frykter villparkering på nabotomter.

Området har mye biltrafikk fra før, og hvor mange barn fra Elevheimen ferdes.

Som nærmeste nabo er det spesielt to forhold Pettersen reagerer sterkest på:

1) Utnyttelsesgraden (volum) og høyde, samt plassering på tomta.

2) Plasseringen av et leilighetsbygg i et vel etablert strøk med eneboliger.

Levanger profileres i dag som «Trehusbyen Levanger» og «Citta Slow-by», og sentrum

har fått vernestatus av Riksantikvaren, samt at byen har blitt tildelt Olavsrosa.

Pettersen viser til at de på Røros har greid å skape en atmosfære og harmoni hva angår

byggeskikk, tradisjon og estetikk, en reiselivsnæring og handelsstand som går godt,


Side 18 av 47

trivsel med vakre trehus og kulturarrangement som skaper en levende/attraktiv by.

Levanger har også sine kvaliteter, med mange vakre trehus i sentrum, Sundet med

Sjøparken, Levangerelva, Sjeteen, Eidsbotn, Brusve, Marsimartnan med Fakkelnatta,

Raud Vinter og et aktivt kulturliv. Levanger har på mange måter mye av det folk

strømmer til Røros for å oppleve. Planlagt utbygging av Byborgvegen 10 kan endre

helheten i et ellers harmonisk boligstrøk, som grenser til den verneverdige trehusdelen i

sentrum. Husene langs Sundet fremstår som enhetlig, i den forstand at de er jamnstore,

trukket litt tilbake fra sjøkanten og har litt preg av «Sørlandsidyll». Planlagt

leilighetsbygg vil bryte med dette ensartede bildet, og det vil bli lettere for utbygger nr. 2

å gjøre tilsvarende. Ett bygg kan ødelegge et helt boligfelt. Dette dreier seg om

innseilingen til Levanger, og blir det første møtet med byen for båtfolket. Pettersen er

innforstått med at det vil komme et nytt hus på tomta, men ønsker en enebolig i harmoni

med områdets egenart, og at huset ikke plasseres helt ute på kanten mot Sundet.

Kommentar:

Flere av forholdene som tas opp er vurdert ved første gangs behandling. Kommunen er

enig i at planlagt bebyggelse, dels på grunn av tomtas beliggenhet og terrengforhold og

dels pga. bygningens plassering blir noe ruvende/dominerende, men dette kan dempes

med farger og materialbruk. Lyse farger og blanke overflater er minst gunstig i så

henseende.

Et leilighetsbygg med kun fire boenheter, plassert i et strøk med eneboliger, kan fungere

når volumet ikke bryter drastisk med nabobebyggelsen. Planlagt bygg har ifølge

utbygger et bebygd areal på 273 m2 og er i 2 etasjer, noe som gir et litt større volum enn

vanlige eneboliger. Eksisterende bebyggelse i området varierer også noe i volum, se foto

og 3D under.

Foto av området, mottatt fra utbygger. Byborgvegen 10 omtrent midt i bildet (gult hus).


Side 19 av 47

3D som viser bygningsvolumer i området, med planlagt bygg til venstre.

Grunnen til at Rådmannen mente at planen ikke får negative konsekvenser for

allmennhetens eventuelle bruk av framtidig friområde langs Sundet var fordi terrenget

her er svært bratt - og dermed lite egnet for ferdsel. Bebyggelse nært friområder kan

oppleves som sjenerende for brukere av friområder, og her er planlagt bebyggelse lagt

inntil nabogrense/friområde. Nordover er det flere private anlegg / stengsler i

strandsonen. En kunne vurdert en gangforbindelse opp til adkomstvegen, men

stigningsforholdene er lite egnet for alle.

Økning fra 1 til 4 boenheter medfører normalt 4 ganger så mye trafikk, men dette er

også personavhengig. I gjennomsnitt medfører hver boenhet 3,5 kjøreturer pr. dag. 1,5

p-plass pr. leilighet er iht. gjeldende kommuneplanbestemmelser og vedtekter.

Planlagt utbygging grenser ikke direkte til den verneverdige trebebyggelsen i sentrum,

men vil bli godt synlig på den andre siden av Sundet.

06 Annar J. Johansen, 29.01.14

Johansen er ikke nabo til byggeprosjektet, men mener dette er et bygg som krever

fornuftig utnytting av hensyn til strandsonen ved Sundet. Tomta har en iøynefallende

beliggenhet med store implikasjoner for synsinntrykket fra Sjøparken/Dampskipsbrygga.

Arbeidet med «Trehusbyen Levanger» har gitt forbausende gode resultater på kort tid –

både for huseiere og felles opplevelse av det offentlige rom. Fastboende og tilreisende

roser Levanger for det som til nå er oppnådd gjennom å vekke sansen for det offentlige

rom og vektlegge estetiske kvaliteter ved gammel byggeskikk.

Et enkeltstående bygg kan skape presedens for andre potensielle utbyggere i nabolaget.

Johansen minner om at riksantikvaren betegner trehusbebyggelsen som «unik og

særpreget», og freder byen «for å ta vare på sammenhengen og helheten i

miljøet.» Dette resonnementet mener han også bør gjelde i denne saken.

Føre-var-tenkning tilsier varsom utnyttingsgrad og skjønnsom utforming av arealet. I

slike saker er det ingen revers. Sundet er en perle mange byer misunner oss. Aktuell

byggesak angår mange fordi det berører estetiske sider ved nærmiljøet. Han oppfordrer

til å tenke helhetlig og vise klokskap for å finne en løsning som alle parter kan leve med

i overskuelig framtid. Da kan et nytt bygg bli en forskjønnelse for strandsonen.


Side 20 av 47

Kommentar:

Kommunen minner om at det ikke foreligger noe fredningsvedtak ift. trehusbyen ennå.

Det er naturlig å sammenligne saker, men hver sak er unik, så evt. presedensfare er ikke

overhengende. Innspillet er ellers lite konkret, så øvrige forhold tas til orientering. Det

vises til kommunens vurdering ved første gangs behandling.


Foreslåtte formål er i tråd med gjeldende kommunedelplan. Fylkeskommunen støtter

administrasjonens vurdering om at en fortetting fra en til fire boenheter i dette

sentrumsnære området er i tråd med føringene fra regional plan for arealbruk.

I høringsuttalelse til det første planforslaget etterspurte fylkeskommunen bestemmelser

om arealkrav til lekeplass og rekkefølgebestemmelser for å sikre at lekeplassen blir

opparbeidet parallelt med boligene. Det er positivt at dette nå er fulgt opp i § 3.6.

Det minnes om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2.

Kommentar:



Kommunalavdelingen viser til at det er gjennomført en enkel ROS-analyse som ikke

avdekker noe særskilt risiko i området. Fylkesmannen har ingen øvrige merknader.

Kommentar:


09 Innherred Renovasjon, 17.02.14

Ifølge renovatører må dunker stå oppe ved vegen der de andre abonnentene setter sine

dunker. Avstanden fra veg og ned til hus blir for lang til en «ekstraservice», og veg

/snuplass er ikke godkjent for «kjøring på privat veg».

Kommentar:

Forholdet er tatt opp med Kommunalteknikk, som først svarte at det ser greit ut, men

dunkene må plasseres slik at de ikke er til hinder for trafikk og drifting av vegen som

eksempelvis brøyting. Saksbehandler påpekte at her er det ikke mye plass utenom

kommunal veggrunn og naboeiendommer. Kommunalteknikk foreslo da at utbyggerne

kommer med en løsning på hvordan de har tenkt dette.

Utbygger har svart følgende:

«Eksisterende hus har hatt offentlig søppelordning siden 1956. Vår plan er at beboerne

vil fortsette med dagens løsning med at dunker blir kjørt frem til vegkant. Alternativt så

bestilles det «ekstraservice» fra Innherred Renovasjon. Da vil renovasjonsdunker bli

hentet fra der hvor terrenget skråner ned på vegen.»

Kommunen tar innspillet til orientering, men å trille frem dunker på hentedag er ikke en

gunstig løsning for tilgjengelige boenheter. Stigningsforholdene på adkomstvegen er

sannsynligvis brattere enn 1:20. Planen er ikke endret mht. plass for avfall/miljøtorg, da

dette kun er en mulighet. Endelig løsning avklares dermed ikke i planen, da dette bl.a.


Side 21 av 47

fordrer dialog med renovatør og evt. naboer.

10 Stiklestad Eiendom AS - Vurdering av utnyttingsgrad

Utnyttingsgrad opp mot kommunedelplan for Levanger sentrum er vurdert, iht.

anmodning fra Plan- og utviklingskomiteen. Kommunedelplanen sier følgende:

«Det tillates oppført bebyggelse med bebygd areal (BYA) på inntil 35% av netto

tomtegrunn. Parkeringsplasser på terreng skal regnes med i BYA med 15 m2 pr. plass i

samsvar med kommunens parkeringsnorm.»

Det er regnet på utnyttingsgrad for hele byggeprosjektet, ift. netto tomt (eiendommens

areal på 1024 m2). Bebygd areal (BYA) er beregnet til 273 m2 (boligbygg) + 31 m2

(boder) + 89 m2 (garasjene) + 8 m2 (avfallshus) + 30 m2 (2 gjesteparkeringsplasser) =

431 m2. Dvs. 42 %-BYA av totalt tomteareal.

Utbygger mener dette ikke er spesielt høyt ift. lignende fortettingssaker. På grunn av at

tomten grenser til friområdet ned mot sjøen, og bare er omgitt av naboer på tre sider,

mener de at tomten har potensial for høg utnytting. I byutviklingssammenheng er det

viktig at det legges opp til en høg utnytting av egnede sentrumsnære arealer. I en tid med

stadig større press på sentrumsnære områder er fortetting av slike tomter et positivt

bidrag til at det kan bygges sentralt uten at ny bebyggelse må legges på dyrket mark.

Bebygd areal for Byborgvegen 2, 4 og 8 er grovt regnet til hhv. 42, 38 og 32 %-BYA.

For fortettingen i Nyenget/Staupslia, vedtatt 03.03.2004, er BYA satt til 43-45 %.

Minner om at fylkeskommunen og fylkesmannen er positive til prosjektet.

Når det gjelder parkering mener utbygger at normen for nye detaljreguleringer er 1,2

plass pr. leilighet. De viser til at det i områdereguleringen for havneområdet er kravet

0,75 pr leilighet. Med denne sentrale beliggenheten virker 1,5 plass pr. leilighet mye.

Kommentar:

Utbyggers vurdering tas til orientering.

Vurdering:

Det er mottatt 9 høringsuttalelser, hvorav to fra naboer og to fra andre privatpersoner.

NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ingen

innvendinger. Eldres Råd tar ikke spesielt standpunkt. Innherred renovasjon uttaler at

dunker må stå oppe ved vegen der de andre abonnentene setter sine dunker. Dvs. der

naboene påpeker at det foregår villparkering og følgelig er en uoversiktlig

trafikksituasjon. Estetikkutvalget har ikke uttalt seg denne gang.

Naboer og private har innvendinger til planforslaget. Naboene har innvendinger ift.

utnyttingsgrad, volum, høyde, plassering av bygg, antall boenheter, utsikt, adkomst,

parkering samt plassering av et leilighetsbygg i et strøk med eneboliger. Nabo i

Fergemannsvegen 5 ber om en enebolig i harmoni med områdets egenart, og at huset

ikke plasseres helt ute på kanten mot Sundet. Iversen mener saltak og trekledning ikke

endrer på noe ift. estetikk, at fire leiligheter er for mye og at det heller bør bygges en/to

leiligheter som passer til områdets byggestil og som passer inn i terrenget. Johansen

anmoder om å tenke mer helhetlig.


Side 22 av 47

Ved første gangs behandling ba Plan- og utviklingskomiteen utbygger vurdere

utnyttingsgrad opp mot kommunedelplan Levanger sentrum. Dette ut fra

kommunestyrets vedtak 22.05.13. Utbygger har i sin vurdering forsvart planforslaget.

Kommunen finner at dersom kommunedelplanens føring skal følges opp måtte bebygd

areal inkl. parkering reduseres med 72 m2. Planforslaget er ikke endret etter høring.

Fortetting er utfordrende. I denne saken har to planforslag vært på høring, slik at det er

mulig å gå tilbake og innstille på det første planforslaget, men med redusert høyde slik

Plan- og utviklingskomiteen innstilte på i sak 36/13. Kommunestyret har riktignok avvist

det første planforslaget, men til vedlagte planforslag er det mottatt innvendinger fra nabo

blant annet ift. byggehøyde og utsiktsforhold. Det første planforslaget antas bedre med

hensyn til dette. I det første planforslaget var det foreslått to separate bygg med flatt tak,

bundet sammen av en veranda/gangareal. Siste planforslag er et mer volumiøst bygg med

saltak, men med mindre utstrekning nordover. Flere synes å være av den oppfatning at

estetikken er lite endret. Rådmannen foreslår at begge planforslagene tas i betraktning

ved sluttbehandling. Rådmannen har ingen prioritering av alternativene.

Alternative forslag til vedtak

Alternativ 1 (siste/vedlagte planforslag – bygg med saltak)

Detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 06.10.2013, med plankart sist rev. iht. PUK-

vedtak 04.12.2013, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.




Forslag til detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 05.01.13, rev. 26.04.13, og med

overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

FØRSTE GANGS BEHANDLING


Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 04.12.2013 79/13


Det gjøres følgende endringer i plankartet:


Tegnforklaring for felles lekeplass tas ut.

Detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 06.10.2013, med overnevnte endring,

sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 04.12.2013

Forslag i møte:

Forslag til vedtak fra Gunnar Morten Løvås, SV:

Saken sendes tilbake til tiltakshaver og PUK ber samtidig tiltakshaver revidere

byggeprosjektet i henhold til vedtak i kommunestyret 22.05.13. Dette gjennom å

redusere BYA til 35%, og høyde settes til maksimalt 15 meter.


Side 23 av 47

Forslag til endring fra Lars Petter Holan, Ap på vegne av AP, Sp og Krf:

Nytt kulepunkt (først):

Utbygger bes vurdere utnyttingsgrad opp mot kommunedelplan Levanger

sentrum. Dette ut fra kommunestyrets vedtak 22.05.13

Forslag til vedtak fra Svein Erik Musum, Frp:

Saken sendes tilbake til tiltakshaver. Andre etasje i framlagte forslag fjernes, og saltaket

beholdes.

Avstemning:

Forslag fra Løvås avvist med 9 not 2 stemmer.

Forslag fra Musum avvist med 9 mot 2 stemmer.

Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og fellesforslag fra Ap, SP og Krf,

kulepunkt:

Fellesforslag vedtatt med 7 mot 4 stemmer.

Rådmannens forslag til vedtak med endring i møtet vedtatt med 9 mot 2 stemmer.

VEDTAK:

Utbygger bes vurdere utnyttingsgrad opp mot kommunedelplan Levanger sentrum.

Dette ut fra kommunestyrets vedtak 22.05.13.

Det gjøres følgende endringer i plankartet:


Tegnforklaring for felles lekeplass tas ut.

Detaljregulering for Byborgvegen 10, datert 06.10.2013, med overnevnte endring,

sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.


Det er utarbeidet et nytt planforslag, da kommunestyret i mai 2013 avviste et tidligere

planforslag og ba om revideringer.

Levanger kommunestyres vedtak 22.05.2013, sak 23/13:

1. Forslag til vedtak (innstilling sak 36/13 fra PUK) avvises.

2. Saken sendes tilbake til tiltakshaver. Kommunestyret ber om at byggeprosjektet

revideres i forhold til:

- Utnyttingsgrad av tomta

- Byggestil i forhold til områdets egenart

- Adkomst, parkering og uteområder

Nytt planforslag

Når det gjelder byggestil, så skal boligene nå ha saltak med takvinkel mellom 22 - 40

grader (§ 3.4). Det er også opplyst at dette er en bygning i tre, som vil bli malt hvit.

Saltak gir større byggehøyde enn forrige planforslag med flatt tak.

Utnyttelsesgraden på tomta er som ved forrige forslag bebygd med 4 enheter.

Arealet av felt B1 og %-BYA i felt B1 er som i forrige planforslag.

Omriss av planlagt bolighus er imidlertid noe annerledes.


Side 24 av 47

Avvist planforslag Nytt planforslag

Adkomst, uteområder og parkering er også beholdt i forhold til forrige forslag.

Adkomst er ikke endret da dette ikke er mulig.

Forslag om 1,5 parkeringsplass pr. boenhet opprettholdes.

Uteområdene er ikke endret vesentlig, da forslagsstiller mener dette er en optimal

løsning for eiendommen hvis de skal være tilgjengelige for alle (universelt utformet).

Vedlegg:

1 Planbeskrivelse 061013

2 Plankart 06.10.13v2

3 Reguleringsbestemmelser061013

4 Situasjonsplan 30.07.13

6 Fotomontasje sett fra baksiden

7 Fotomontasje sett fra sjøen

7 Fotomontasje 2 sett fra sjøen

8 Snitt 30.07.13


Sjekkliste for planlegging, utfylt 16.01.2013

Stiklestad Eiendom, 30.10.13 – om nytt planforslag + tidl. eiers erklæring om veg

Forhåndsuttalelser (4 stk. + 2 nye ifb. nytt varsel)


Høringsuttalelser (9 stk.)

Sakspapir kommunestyresak 23/13, møtedato 22.05.2013 (planforslag avvist)

Saksopplysninger:

Bakgrunn

Hensikten med planen er å legge til rette for bebyggelse med 4 boenheter med tilhørende

parkering, garasjer og boder. Eksisterende bebyggelse forutsettes fjernet.

Forslagsstiller er Stiklestad eiendom AS.

Området er i gjeldende kommunedelplan avsatt som eksisterende byggeområde, og

kommunen har vurdert at detaljreguleringen ikke anses å komme i konflikt med

kriteriene i KU-forskriftens § 4.


Side 25 av 47

Planområdet

Planområdet er på ca. 1 daa og ligger ved Levangersundet nedenfor Staupshaugen, på

Nessetsiden av Levanger sentrum. Eiendommen er i dag bebygd med en eldre enebolig

og ligger i et område med omliggende småhusbebyggelse. Tomta/planområdet grenser

ikke helt ned til Sundet, da kommunen eier arealet nærmest Sundet.

Planstatus

I gjeldende kommunedelplan for Levanger sentrum, vedtatt 27.09 2000, er aktuell

eiendom avsatt som eksisterende byggeområde. Det er ikke fastsatt byggegrense mot sjø,

så plan- og bygningslovens «byggeforbud» i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag må

anses å gjelde. Det samme gjelder statlige planretningslinjer.

I kommunedelplanen er det krav om reguleringsplan for alle vesentlige fortettingssaker.

I kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011, er det gitt generelle bestemmelser om

bl.a. uteareal og parkering, og disse er ment å erstatte kommunale vedtekter.

Planforslaget

Generelt

Området foreslås regulert til:

Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse (B)

Garasjeanlegg for bolig, felles (f_G)

Avfall, miljøtorg (M)

Gårdsplass, felles (f_GP)

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Parkeringsplass (P)

Utomhusplan: Ved bygge-/rammesøknad skal det vedlegges utomhusplan som viser

bebyggelse, adkomst, parkering, gangforbindelser og uteoppholdsareal.

I tillegg til vedlagte illustrasjoner er det mottatt en

3D av planlagt bebyggelse, som er tilgjengelig her:

http://tema.webatlas.no/innherred/Web3D

Illustrasjonen til høyre er fra denne fila.

Bebyggelsen

Det planlegges 4 boenheter, fordelt på ett

boligbygg i 2 etasjer. I tillegg planlegges det

garasjer og boder. Boligbygget er planlagt med

store sørvendte terrasser for å få best mulig

solforhold. Omriss av planlagt bebyggelse i felt B1

er vist på plankartet med en nøyaktighet på +/- 2

meter.

Bolighuset foreslås oppført med saltak med takvinkel mellom 22 - 40 grader. Det

foreslås gesims- og mønehøyde på hhv. kote +15,5 og +18,2 m. Ifølge vedlagte snitt er

dette nesten like høyt som eksisterende bygg.

Boder kan oppføres med maks gesimshøyde 2,5 m og maks mønehøyde 4,0 m. Bodene

tillates oppført med saltak eller pulttak. Ved pulttak er maks gesimshøyde 3 m.

http://tema.webatlas.no/innherred/Web3D


Side 26 av 47

Garasjeanlegg for bolig (G) kan benyttes til garasjer eller biloppstillingsplasser.

Garasjene tillates oppført med pulttak eller saltak.

For garasjer med saltak er maks gesimshøyde 3 m og maks mønehøyde 5,5 m.

Maksimal takvinkel 25 grader. Mønehøyden skal ikke overstige kotehøyde +14,0 m.

For garasjer med pulttak er maks gesimshøyde 5 m. Maksimal takvinkel 10 grader.

Lagringshus for søppeldunker med sortering av avfall

Bygg kan oppføres med maks gesimshøyde på 2,5 m og maks mønehøyde på 4 m.

Bygget tillates oppført med saltak eller pulttak. Ved pulttak er maks gesimshøyde 3 m.

Grad av utnytting

I planforslaget er tillatt utnyttingsgrad knyttet til hvert enkelt formålsområde.

Felt for garasjer og avfall/miljøtorg er regulert til egne formål hvor hele arealet kan

bebygges. Maks prosent bebygd areal for felt B1 er 55 %-BYA.

Planområdet er på ca. 1 daa, og boligtettheten 4 boenheter pr. daa

Biladkomst og gang-/sykkelveg

Adkomst til området blir fra kommunal veg, Byborgvegen. Vegen inn til tomten har liten

trafikk og er uten gjennomgangstrafikk. Byborgvegen har ikke fortau, men det er fortau

langs fylkesveg 119 Staupslia.

I Levanger sentrum, som ligger i umiddelbar nærhet, er det god tilgang på offentlige

transportmidler. Gangavstand til Levanger stasjon er ca. 800 meter.

Skoleveg: Avstanden til evt. framtidig barneskole på Nesset og evt. framtidig

ungdomsskole på Røstad er ca. 1,5 km. Nåværende skoler er Nesheim og Nesset, og

barneskolen Nesheim ligger ca. 2,5 km unna.

Parkering

Det foreslås minst 1,5 parkeringsplass pr. boenhet (§ 1.4).

Det er planlagt 2 biloppstillingsplasser og ett garasjeanlegg med 4 garasjer.

Lek og uteopphold

Ifølge vedtekter for Levanger kommune skal det i boligområdene avsettes minimum 50

m2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra

boligbebyggelsen skal det sikres småbarnslekeplass på min. 100 m2 (min. 150 m2 ifølge

ny arealdel). Det skal sikres kvartalslekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250

m fra bebyggelsen. I arealdelen gjelder kravet om småbarnslekeplass for boligområder

med 5 eller flere enheter. Vedtektene er ment å erstattes av generelle bestemmelser i

arealdelen.

Overnevnte tilsier at det for 4 boenheter kreves 200 m2 felles eller offentlig uteareal.

Det er ikke foreslått noen felles lekeplass med eget formål, men det er gitt bestemmelse

om min. 100 m2 småbarnslekeplass med opparbeidelse og utstyr (§ 3.6). Maks %-

BYA=55 % sikrer ubebygd areal, og byggegrense i felt B1 sikrer et ubebygd område i


Side 27 av 47

nordøst. Dette er vist som lekeareal / felles uteareal i vedlagte situasjonsplan. Ifølge

planbeskrivelsen vil arealene rundt byggene være felles uteoppholdsareal for alle

beboerne.

Planområdet ligger nært regulert friområde Staupshaugen, som eies av kommunen.

Det samme gjelder strandsonen langs Sundet, som i kommunedelplan Levanger sentrum

(og Sundet-Havna) er avsatt som framtidig friområde. Strandsonen eies av kommunen.

Universell utforming og tilgjengelige boenheter

Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles uteareal

for boligene (fellesbestemmelse § 1.2).

Det er foreslått krav om minst 50 % tilgjengelige boenheter (§ 1.3). Hvis leilighetene

fordeles med to i første etasje og to i andre etasje, vil dette være iht. Byggteknisk

forskrift TEK10 – og kravet gjelder leilighetene i første etasje.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for

sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Utgangspunktet for

analysen har vært å synliggjøre og forebygge mulige uønskede hendelser. Uønskede

hendelser kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot

samfunnsviktige funksjoner.

Forslagsstiller har vurdert de farer som kan være reelle:

Grunnforhold

Planområdet ligger i et område hvor det er stabile grunnforhold. Her er det berg i dagen

noe som indikerer at det ikke forekommer skred- eller rasfare på området.

Brann

Det forutsettes at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse.

Området anses som lite utsatt for skog-, gress- eller andre naturbaserte brannfarer.

Havnivåstigning og stormflonivå

Som svar på innspill i forrige høringsperiode gjør vi oppmerksom på at dette er lite

relevant i denne saken. Golvnivå i første etasje er ifølge snitt planlagt på ca. kote +9,50.

Dette anses tilfredsstillende, da minstekravet på havneområdet i Levanger er fastsatt til

kote +3,8, og planlegges 40 cm lavere ifb. detaljregulering av Sjøsiden Levanger havn.

Kulturminner

Kommunen kjenner ikke til kulturminner innenfor planområdet, og fylkeskommunen har

i sin høringsuttalelse vist til kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt.

Biologisk mangfold

Eiendommen ligger ved Levangersundet som er et viktig område for det biologiske

mangfoldet i området. Mange av fuglene som oppholder seg i Eidsbotn bruker sundet

som beiteområde. I perioder kan en finne store mengder med ærfugl her. «Foran» tomten

er det i kommunedelplanen avsatt areal til framtidig friområde for å sikre strandsonen.

Forslagsstiller mener tiltaket ikke vil være til fare for de naturverdier som finnes i


Side 28 av 47

sundet. Tiltaket vil etter deres vurdering ikke komme i konflikt med NML § 8-12.

Ifølge Naturbasen omfattes nærområdet/Sundet av følgende faktaark:

BN00011316 Levangersundet, naturtype grunne strømmer, viktig

BA00023807 Levangersundet, arter, beiteområde for ærfugl, verdi A

BN00052844 Innløpet til Eidsbotn, ved fuglefredningsområdet, naturtype,

bløtbunnsområde i strandsonen med ande- og vadefugl, svært viktig.

Vann-, avløp-, energiløsninger

Området tenkes tilknyttet bestående kommunalt vann- og avløpsnett i området.

Utbyggingsavtale

Det er ikke signalisert behov for utbyggingsavtale i denne saken.

Planprosess

Medvirkning

Det er gjennomført forhåndskonferanse/oppstartsmøte med kommunen den 08.11.12.

Kunngjøring om igangsatt regulering ble annonsert i Trønder-Avisa 13.11. 2012. Berørte

parter ble skriftlig varslet om planoppstart, men naboer har gjort oppmerksom på at de

ikke har fått slikt varsel. Det ble registrert 4 forhåndsuttalelser:

Fylkesmannens landbruksavdeling vurderer det som positivt at det planlegges fortetting

av sentrumsnære områder. Fylkesmannens miljøvernavdeling poengterer at planforslaget

bør ta hensyn til miljøkvalitetene i området og verdiene for biologisk mangfold og

friluftsliv. Det vises også til tilgjengelighet og barns synspunkter i planleggingen.

Nord-Trøndelag fylkeskommune er positiv til at det fortettes i sentrumsnære områder.

De påpeker at ny bebyggelse må ta hensyn til omgivelsene, både med tanke på volum,

høyde og terrengtilpasning. Tomta grenser ned til Sundet og det blir viktig å sikre at det

planlagte friområdet langs Levangersundet kan realiseres.

NTE og NVE har ingen vesentlige merknader.

Nytt varsel om planoppstart: Etter at kommunestyret i sak 23/13 avviste planforslaget ble

naboer og regionale myndigheter varslet på nytt om planoppstart, med brev av

09.06.2013. Kommunen har mottatt kopi av 2 nye forhåndsuttalelser:

Fylkesmannens landbruksavdeling uttaler at når et så vidt sentrumsnært og attraktivt

beliggende område planlegges, mener de fortsatt at området bør søkes fortettet og gitt en

arealeffektiv utnytting.

Fylkeskommunen minner om aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminnelovens § 8.2.

Intern høring av tidligere planforslag

Tidligere planforslag er forelagt barnerepresentant, kommunalteknikk, miljøforvaltning

og fagperson for universell utforming.

Barnerepresentanten etterlyste område for lek, som nå er sikret i § 3.6.


Side 29 av 47

Kommunalteknikk kom med en tilleggsopplysning etter at saken var utsendt til

sluttbehandling. Dette gikk på at den delen av adkomsten som ligger på kommunal grunn

ikke er tilfredsstillende (for smal).

Kommentar: Ifølge kartgrunnlag er vegen på det smaleste ca. 3,5 m bred, men veggrunn

som eies av kommunen er smalere. Det er ikke uvanlig at veger berører tilliggende

eiendommer.

Intern høring av nytt planforslag

Planforslaget er forelagt barnerepresentant, kommunalteknikk og estetikkutvalget.

Kommunalteknikk gjentar sin betenkelighet mht. adkomstvegen.

Høring / offentlig ettersyn av tidligere planforslag:

Et tidligere planforslag har vært på høring / offentlig ettersyn i samsvar med Plan- og

Utviklingskomiteen (PUK) i Levanger sitt vedtak i møte den 13. februar 2013, sak

13/13. Før høring ble bestemmelsene revidert iht. PUKs vedtak.

Offentlig ettersyn ble kunngjort den 16.02.13 og berørte parter ble tilskrevet med brev av

14.02.2013. Høringsfristen var 30. mars 2013.

Det er mottatt følgende uttalelser:

01 Jann Frode Pettersen, 24.02.13

02 Naboer og beboere i Byborgvegen og Fergemannsvegen 03.03.13 og 21.03.13

03 Estetikkutvalget, 20.02.13, rev. 25.04.13

04 NVE, 06.03.13



07 Per Anker Johansen, 01.04.13


09 Eldres råd, 11.04.13

Høringsuttalelsene er oppsummert og kommentert i kommunestyresak 23/13.

Disse gjelder som sagt et tidligere planforslag med bl.a. flatt tak.

NVE hadde ingen innvendinger. Fylkesmannen minnet om at hensyn til fremtidig

havnivåstigning og stormflonivå må hensyntas og at det var en mangel i plankartets

tegnforklaring. Eldres råd så utfordringer med å oppfylle alle hensyn. Fylkeskommunen

savnet bestemmelser om lek/uteopphold, og støttet ellers kommunens vurdering i saken.

De øvrige uttalelsene gjaldt særlig estetikk.

Naboer hadde skaffet 23 underskrifter på sin uttalelse. De gikk sterkt imot bygging av

leilighetshuset pga. estetiske hensyn og da de mener det vil medføre trafikk- og

parkeringsproblemer. De ønsker seg helst en enebolig i tre på tomta.

Estetikkutvalget ba om terrengtilpassing / senking eller tilbaketrekking av det nordligste

huset for å bryte opp i dimensjonene og skape rytme i takhøydene. De ønsket også

fotomontasje med andre fargealternativer samt utomhusplan med fokus på

terrengtilpasning. Johansen anbefalte fokus på områdets egenart og etablerte byggeskikk,

og anbefalte trehus med saltak samt høyde og utforming som sikrer en helhet i området.


Side 30 av 47

Iversen anbefalte trøndersk byggeskikk, dvs. villaer med saltak og trekledning.

Hverken fylkeskommunen eller Estetikkutvalget kommenterte den flate takformen, men

naboer og andre innbyggere syntes å mene at det passer bedre med saltak.

Vurdering:

Bygging i 100-meters beltet langs sjø og vassdrag

Gjennom detaljregulering kan det åpnes for tiltak i strandsonen, forutsatt at det tas

spesielle hensyn. Ifølge plan- og bygningsloven skal det tas særlig hensyn til natur- og

kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer

for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen påpeker lignende hensyn.

Punkt 6.2 i statlig planretningslinje har noen poeng som er relevant i denne saken:

… Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på

arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt

vektlegges.

Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende

bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon

vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal

skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at

inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet

sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold

til landskap og allmenn tilgang til sjøen.

Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates.

Eventuell fortetting i eksisterende områder forutsettes å være godkjent i oppdatert

kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene.

Status i dag er at byggeforbudet gjelder for aktuell tomt, fordi kommunedelplanen

mangler byggegrense mot sjø. At det står et hus der i dag endrer ikke på dette. Gjennom

detaljreguleringen kan det tillates bygging i 100-metersbeltet, og i statlige

planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen går det fram at

i by- og tettstedsområder skal behovet for fortetting tillegges vekt. Utbyggingen bør

konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Planforslaget er en slik fortetting, men

bygget er altså plassert nærmere sjøen enn eksisterende bygg.

Rådmannen kan ikke se at planforslaget vil få negative virkninger for allmennhetens evt.

bruk av området nærmest Sundet, som i kommunedelplan er avsatt som framtidig

friområde. Arealet nærmest foreslått bebyggelse er også svært bratt, se vedlagte

fotomontasjer. Plassering av bygg m.m. er vurdert senere i saken.

Kommunedelplanens fortettingsregler

Gjeldende kommunedelplan har noen hovedregler ved fortetting; Fortettingen skal

underordnes strøkets særpreg når det gjelder byggeskikk. Det skal også være en estetisk

vurdering knyttet til landskapsstruktur, utbyggingsmønster, bygninger og samspillet

mellom disse.

Begrepet byggeskikk brukes, grovt sett, på to forskjellige måter;

1) beskrivende, for å angi hva som faktisk bygges, både estetisk gode og dårlige

byggverk


Side 31 av 47

2) normgivende, for å angi hva som utgjør kvalitativt gode byggverk

Estetikk og byggestil i forhold til områdets egenart

Planområdet omfatter en bebygd boligeiendom, i et etablert boligområde.

Rådmannen er i utgangspunktet positiv til fortetting og fornyelse av boligmassen på

sentrumsnære tomter, forutsatt at det tas hensyn til overnevnte føringer.

Nytt planforslag legger til rette for en mer kompakt bebyggelse enn forrige gang, men

med mer normale romhøyder. Saltak gir imidlertid større byggehøyde.

Byggestil, byggeskikk, estetikk og arkitektur er det gjerne mange meninger om.

Kommunestyret har brukt begrepet byggestil. Området nedenfor Staupshaugen har noe

variasjon mht. hustyper og stilarter, og dermed også takform. Her finnes bl.a. flatt tak,

saltak og valmtak. Møneretninger følger i stor grad terrengkoter. De 4 nabohusene i

Byborgvegen 5, 6, 8 og 12 har saltak, men møneretningen varierer.

God estetikk er ikke nødvendigvis kopiering av eksisterende bebyggelse og byggeskikk.

Det er imidlertid den tryggeste og enkleste måten å oppnå et godt samspill på, der

eksisterende bebyggelse framstår enhetlig. Virkemidler for å oppnå godt samspill på kan

være likhet i bygningsvolum, plassering, takform, materialbruk, farger, detaljer osv.

Tomtas størrelse, form, beliggenhet og topografi gir rammer for organisering og

utforming av bebyggelse og utearealer. Tomta er lita, har variert topografi og adkomst i

nordvest. Deler av tomta skrår ned mot Sundet.

I tillegg til bygningens plassering på tomta, bestemmer volumoppbyggingen i stor grad

både det visuelle samspillet med omgivelsene og bygningens egen estetiske verdi.

Utover dette har takform og løsning av utearealer betydning i plansammenheng.

Plassering av bebyggelsen

Ny bebyggelse er foreslått nærmere strandsonen enn eksisterende bygg. Alternative

plasseringer er tydeligvis vurdert som lite hensiktsmessig av hensyn til tilgjengelighet.

TEK10 § 12-2 nr. 2 sier følgende:

«Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens

inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i

forskriften, med mindre det i § 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst.»

TEK10 § 8-6 nr. 1 gjelder stigningsforhold for gangatkomsten, men det går også fram at:

«Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke

kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.»

Rådmannen har inntrykk av at det er mulig å oppnå 2 tilgjengelige boenheter i første

etasje, slik planen nå foreligger. Samtidig blir tilpasningen til eksisterende terreng og

dermed også estetikken noe dårligere. Bebyggelsen er ikke trappet ift. terrenget, men har

et golvnivå som gir relativt høy fasade (stor «grunnmurshøyde») i nordøst. Dvs. at

tilgjengelighet synes prioritert foran tilpasning til landskap/terreng – i tråd med

overnevnte føring. Rådmannen har følgelig forståelse for foreslåtte interne løsninger på

tomta.


Side 32 av 47

Ifølge statlige planretningslinjer skal byggegrense angis i plan, jf. plan- og

bygningsloven § 1-8 tredje ledd. Rådmannen anser at vist omriss (med gitt

slingringsmonn) hjemler foreslått utbygging på lik linje med en byggegrense.

Volum

Planlagt bolighus har omtrent dobbelt så stort volum som eksisterende bolighus og er

plassert nærmere Sundet. Bebyggelsen blir liggende på et platå, rett overfor en bratt

skråning ned mot fjæra. Sett fra sjøsiden ruver følgelig bebyggelsen. Med Staupshaugen

som bakgrunn vil bebyggelsen imidlertid ikke framstå i silhuett, med mindre enn

kommer svært nær fra sjøsiden. To etasjer er ikke urimelig i boligfelt, men noen av

nabohusene er sokkelhus, som glir noe bedre inn i terrenget. På grunn av tomtas

beliggenhet og topografi vil bebyggelsen uansett bli godt synlig fra omgivelsene.

Eksisterende bolighus i 2 etasjer har allerede en framtredende plassering, og synes godt

både fra Sundbrua, sjøparken og havneområdet.

Tomta Byborgvegen 10, med det gule huset, ligger eksponert til sett fra flere sider.

Byggehøyde og takform

Ved å endre takform blir bygningsuttrykket mer likt nabobebyggelsen, men saltak gir

større byggehøyde. Bebyggelsen er også noe mer kompakt enn forrige gang, hvor 2 bygg

var koblet sammen med mellomliggende veranda/gangareal. Tidligere løsning med flatt

tak forelå forøvrig i to alternativer med ulik byggehøyde. Illustrasjonene under viser

opprinnelig forslag med stor romhøyde, sammenlignet med nytt forslag.

Illustrasjon av tidligere planforslag i to fargealternativer, samt illustrasjon av nytt planforslag.

Saltak gir altså større byggehøyde enn forrige planforslag med flatt tak. Det foreslås nå

gesims- og mønehøyde på hhv. kote +15,5 og +18,2 m sammenlignet med gesimshøyde

på kote +17,0 m i avvist planforslag. (Plan- og utviklingskomiteen innstilte på å senke

gesimshøyden til +16,0 m ved andre gangs behandling). Eksisterende bygg har

mønehøyde på ca. kote +18,45 m.

Spørsmålet er om tidligere planforslag med oppdelt bygg og flatt tak med lavere


Side 33 av 47

byggehøyde var en bedre løsning. Rådmannen er noe i tvil, men takformen svarer bedre

til kommunestyrets anmodning mht. byggestil samt flere tidligere innspill fra private.

Fasadeutforming, materialbruk og farger

Rådmannen ser ikke behov for å gi bestemmelser om utforming av fasader på bolighuset,

da bruken legger føringer for dette. I bestemmelsenes § 3.3 gis det mulighet for heishus,

men illustrasjoner viser løsning med utvendig trapp. Bestemmelsen kan likevel stå.

Forslagsstiller antyder løsninger ift. materialbruk og farger, men det er ikke gitt juridisk

bindende bestemmelser ift. dette. Som forrige gang ser Rådmannen ikke behov for å gi

bestemmelser om materialbruk og farge. Ved hjelp av materialer kan fasaden få et tungt

og solid utrykk eller en lettere, mer gjennomsiktig karakter. Farger innvirker på

byggverkets visuelle letthet eller tyngde. Bruk av farger kan bidra til å variere eller binde

sammen bebyggelsen. Lyse farger og blanke overflater virker gjerne forstørrende, mens

mørke farger og matte overflater virker motsatt. Estetikkparagrafen i PBL kan evt.

benyttes ifb. byggesaksbehandlingen.

Grad av utnytting

Kommunedelplanens hovedregler ved fortetting sier følgende:

«Det tillates oppført bebyggelse med bebygd areal (BYA) på inntil 35 % av netto

tomtegrunn. Parkeringsplasser på terreng skal regnes med i BYA med 15 m2 pr. plass i

samsvar med kommunens parkeringsnorm.»

I detaljreguleringen gis det %-BYA for hvert formål. Dette er ikke sammenlignbart med

overnevnte hovedregel. Tomta er på 1024 m2. Planen gir mulighet for 327,5 m2 bebygd

areal i felt B1 + 92 m2 i felt med garasjer + 36 m2 parkering (2 plasser á 18 m2, jf.

veileder for grad av utnytting) + bod for søppel (8 m2), til sammen 463,5 m2 bebygd

areal. Av hele tomta utgjør dette ca. 45 %, som er høyere enn nevnte hovedregel.

Kommunestyret har bedt om at utnyttingsgrad av tomta revurderes.

Fylkesmannens landbruksavdeling anbefaler en arealeffektiv utnytting.

Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt 25.04.2013, har bl.a. følgende

retningslinje for byene:

«Ved utbygging i sentrum og ved kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting

og transformasjon. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i

omkringliggende boligområder. Ved utbygging i sentrumskjernen bør minimum 6

boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i

tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt.»

Byborgvegen 10 ligger innenfor kommunedelplanen for Levanger sentrum, men ikke

innenfor det som er definert som sentrum og bykjerne. Jernbanestasjonen som

kollektivknutepunkt ligger ca. 800 m unna, målt i gangavstand.

Det synes ikke urimelig at en så sentrumsnær tomt fortettes med 4 boenheter og her er

overordna krav til både uteopphold og parkering oppfylt. Det er uklart hva

kommunestyret har ment med revidert utnyttingsgrad. Rådmannen har her ikke

innvendinger til at det gis en noe høyere utnyttingsgrad enn hovedregelen i

http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/plan/Documents/Regional%20planlegging/Regional%20plan%20for%20arealbruk%20vedtatt.pdf


Side 34 av 47

kommunedelplanen. Omriss av planlagt bebyggelse er imidlertid endret samtidig med

endring av takformen.

Plankartet bør suppleres med tegnforklaring for bebyggelse som forutsettes fjernet.

Adkomst, parkering og uteområder

Kommunalteknikk har antydet at adkomsten, dvs. den delen av vegen som ligger på

kommunal grunn, ikke er tilfredsstillende. Kartgrunnlaget viser imidlertid at eksisterende

privat adkomstveg er ca. 3,5 m bred på det smaleste, og dette er iht. Statens vegvesens

håndbok 017 veileder for veg- og gateutforming. Adkomsten er imidlertid noe

uoversiktlig i svingen øverst i stikkvegen. Dette fordrer lav hastighet.

Bilder fra Google Earth - Byborgvegen med aktuell privat avkjørsel til høyre i bildet.

Bilde fra Google Earth. Flyfoto – Adkomst til Byborgvegen 10.

Uteopphold/lek: Foreslått byggegrense sikrer et ubebygd areal i nordøst, som kan

benyttes til lek/uteopphold. Dette skal vises i utomhusplan. Krav om småbarnslekeplass

på min. 100 m2 er gitt i § 3.6. Sammen med tilgjengelig friområde i Staupshaugen anses

kommunens krav til uteopphold/lek oppfylt. Terrengmessig er området som tenkes til

lek/uteopphold lite egnet, men ifølge bestemmelsenes § 1.2 skal prinsippene for

universell utforming legges til grunn for utforming av felles uteareal for boligene.

Foreslått parkeringsdekning er iht. kommunale vedtekter og generelle retningslinjer.

Forholdet til naturmangfoldlovens § 8-12

Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i

Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til

hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er

kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter


Side 35 av 47

2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper

2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det

eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og

Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift.

sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger

kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre

miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

Konklusjon

Plankartet bør suppleres med tegnforklaring for bebyggelse som forutsettes fjernet.

Tegnforklaring for felles lekeplass bør tas ut.

Ett av tre kulepunkt i kommunestyrets vedtak (byggestil) anses hensyntatt, men saltak gir

større byggehøyde når 2 etasjer beholdes og golvnivå som forrige gang legges ca. 1 m

lavere enn første etasje i eksisterende bygg. Bebyggelsen er også noe mer kompakt enn

forrige gang, hvor 2 bygg var koblet sammen med mellomliggende veranda/gangareal.

Det er uklart hva kommunestyret mente med revidert utnyttingsgrad, men hverken %-

BYA eller antall boenheter er endret. Adkomst, parkering og uteområder er ikke endret.

Spørsmålet er om tidligere planforslag med oppdelt bygg og flatt tak med lavere

byggehøyde var en bedre løsning, men av hensyn til føringer i kommunestyrets vedtak

tilrår Rådmannen likevel at vedlagte planforslag legges ut til offentlig ettersyn.


Side 36 av 47


Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Eli Bjøraas Weiseth

[email protected]

Arkivref:

2013/2401 - /233






Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:


INNSTILLING:


utarbeides i henhold til prioritering i vedtak i kommunedelplan oppvekst; 1 stilling

saksbehandler ved barneverntjenesten og 1 stilling som hjemmekonsulent/miljøterapeut.

Følgende prioriteringer legges til grunn i søknaden:

1. Stilling som saksbehandler, 100 %.

2. Stilling som hjemmekonsulent/miljøterapeut 100 % stilling.



utarbeides i henhold til prioritering i vedtak i kommunedelplan oppvekst; 1 stilling

saksbehandler ved barneverntjenesten og 1 stilling som hjemmekonsulent/miljøterapeut.

Følgende prioriteringer legges til grunn i søknaden:

1. Stilling som saksbehandler, 100 %.

2. Stilling som hjemmekonsulent/miljøterapeut 100 % stilling. Hjemmel/bakgrunn for saken:

Siden 2011 er det kommunale barnevernet styrket med øremerkede midler fra staten. I

statsbudsjettet for 2014 er det satt av 85 millioner, tilsvarende 150 nye stillinger, samt

midler til ett-årige kompetansetiltak.

Barnevernet i Levanger fikk i 2011midler til 125 % saksbehandlerstilling og 100 000 i

kompetansemidler. I 2012 ble stillingene fra 2011 videreført, i tillegg til 154 000 kr,



Side 37 av 47

øremerket for utdanningsvikar i 20 % stilling og kompetansemidler til gjennomføring av

en fagsamling. I 2013 ble tjenesten ytterligere styrket med 100 % stilling som

saksbehandler og 10 000 kr i kompetansemidler øremerket barnevernlederutdanning.

Midlene fordeles av Fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Det er utarbeidet egne

kriterier og retningslinjer:

Søknaden fra kommunen skal være behandlet av kommunestyret eller av det

organ som kommunestyret har delegert til.

Det kan søkes om fagstillinger (kostra 2440) og stillinger knyttet til tiltak (kostra

2510)

Stillingene skal komme i tillegg til budsjetterte stillinger i 2014 og som tillegg til

allerede planlagte nyopprettelser av i stillinger i 2014, vedtatt i

handlingsprogrammet/budsjettet for 2014.

Det kan også søkes om midler til kompetanse- og samhandlingstiltak.

Søknadsfrist for kommunen er 18. februar 2014, og søknad fra Levanger er sendt innen

fristen. Vedtak fra politisk behandling av søknaden ettersendes når det foreligger.

Vedlegg:

Ingen


Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014

Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet

NOU 2012:5

Endringer i barnevernloven Prop 106 L 2012-2013)

Saksopplysninger:

De siste ti år har det vært en stor økning i antall barn og unge som mottar hjelp fra

barnevernet i Norge. I 2012 hadde 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak fra

barnevernet, dette er en svak vekst på 2 prosent fra 2011, og den laveste veksten de siste

10 år. Av disse mottok 83 prosent hjelpetiltak og 17 prosent mottok omsorgstiltak

utenfor opprinnelige familie. Veksten i delen barn og unge under omsorg var på hele 6

prosent, som er mer enn 500 flere barn enn året før. Dette er den kraftigeste oppgangen

på 5 år.

Ved utgangen av 2003 var det 20,2 barn med tiltak pr. 1000 barn (0-22 år), mens

tilsvarende tall i 2012 var 26,6. Denne utviklingen ser ut til å fortsette.

Levanger har hatt den samme utviklingen som landet for øvrig mht økning av saker, og

barneverntjenesten er blitt betydelig prioritert og styrket som følge av dette. De

kommunale kostandene har hatt en formidabel økning over år, noe som både skyldes

mange saker og en betydelig prisvekst på lønn, varer og tjenester. Barnevernet i Barne-

og familietjenesten har pr dags dato 17 meldinger på vent. Det er stort press på

undersøkelser, og det er viktig å komme inn tidlig med tiltak, for å forhindre videre

negativ utvikling og behov for mer omfattende tiltak. Barnevernet vil i 2014

gjennomføre en omorganisering av strukturen i tjenesten. I den forbindelse vil det bli

innført teamledelse for å sikre best mulig kvalitet i alle deler av barneverntjenesten i tråd

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rundskriv/2014/Rundskriv_Q-31-2014.pdf

http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/BarnevernStat.aspx

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5.html?id=671400

http://www.regjeringen.no/dep/bld/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-106-l-20122013.html?id=720934


Side 38 av 47

med lovkrav og anbefalt praksis.

Ut fra kriteriene over er det kommet frem til følgende prioritering i søknad til

fylkesmannen for 2014:

1. Stilling som saksbehandler 100 %.

2. Stilling som hjemmekonsulent/miljøterapeut 100 % spesielt med tanke på

individuell veiledning til fosterforeldre.

Frist for å søke om øremerkede midler kompetanse- og samhandlingstiltak hos

fylkesmannen er 11. april, og søknad vil bli sendt innen fristen.

Vurdering:

Det er stort behov for flere saksbehandlere i barneverntjenesten. I dag har

saksbehandlerne for mange saker og for stort ansvar. For å avhjelpe dette, er det viktig å

utnytte saksbehandlerkapasiteten maksimalt, samt å sørge for god og tydelig ledelse. I

forbindelse med en intern omorganisering av barneverntjenesten våren 2014, vil det

derfor bli innført teamlederfunksjoner som skal styrke barnevernledelsen for enda bedre

kvalitetssikring av forsvarlig praksis, og for å unngå lovbrudd (fristoverskridelser,

oppfølging av barn i fosterhjem).

Det er bred enighet om at det er nødvendig å styrke fokuset på ledelse i barnevernet

(Riksrevisjonen 3:15, 2011-2012, NOU 2012:59 og Prop 106 L 2012-2013).

Det er behov for å styrke tiltaksarbeidet i barnevernet. Endringer i bufetat gjør at

kommunene alene har ansvaret for veiledning/oppfølging av fosterforeldre og

hjelpetiltak til utsatte familier. Det er et økende behov for individuell veiledning til

fosterforeldre. Kommunen er ikke tilstrekkelig rustet til å dekke denne etterspørselen

uten at dette vil gå på bekostning av de ressurser som benyttes til endringsbaserte

hjelpetiltak i hjemmet.

Kommunedelplan oppvekst legger vekt på tidlig innsats og forebyggende aktivitet. Det

er tverrfaglig enighet om at det er viktig å sette inn tiltak tidlig for å oppnå best

forebyggende effekt. Dette gjelder både tidlig i barnets alder, men også i en tidlig fase

sendere i livet når vansker oppstår, som hos ungdom.


Side 39 av 47


Ønske om overtakelse av aksjer i Innherred Produkter AS

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Ola Stene

[email protected]

74052714

Arkivref:

2014/859 - /






Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:


INNSTILLING:

Levanger kommune er villig til å overdra sine aksjer i Innherred Produkter til Fides as til

pålydende verdi.

Eventuell salgsinntekt avsettes til ubundet investeringsfond.


Levanger kommune er villig til å overdra sine aksjer i Innherred Produkter til Fides as til

pålydende verdi.

Eventuell salgsinntekt avsettes til ubundet investeringsfond.


Brev av 31.1.2014 fra Fides as

Vedlegg:

Ingen


Ingen

Saksopplysninger:

Innherred Produkter as ble stiftet i 1970 med formål «å drive fabrikasjon og annen

virksomhet som kan øke mulighetene for sysselsetting av yrkeshemmede og mindre

arbeidsføre, fortrinnsvis fra Nord-Trøndelag fylke» I dag har virksomheten status som

attføringsbedrift som i hovedsak gjennom samarbeid med NAV arbeider for å kvalifisere

mennesker tilbake til ordinært arbeid.


http://www.ipas.no/


Side 40 av 47

Etter fusjon med det tidligere sykehusvaskeriet ble fylkeskommunen største aksjonær

(50,5 % i 2011) i selskapet. Det var de fram til Fides as i 2012 kjøpte fylkeskommunens

aksjer og dermed i dag er hovedaksjonær i Innherred Produkter as. (56,2 %). Levanger

kommune eier 30, 3% av aksjene og Verdal kommune 12,4%, mens øvige mindre

aksjonærer eier 1% . Styreleder er Asbjørn Nilssen som også er daglig leder i Fides as.

Fides er en attføringsbedrift som eies av Stjørdal kommune (85 %) og Meråker

kommune (15 %).

Det er kjent at Innherred Produkter har hatt store utfordringer med driften de siste årene.

Datterselskapet Nord-Trøndelag Vaskeri ble solgt i 2011 og ytterligere nedskalering har

skjedd i 2013.

Ordfører og rådmann hadde et møte med styreleder/fungerende daglig leder Asbjørn

Nilssen i Innherred Produkter og adm.leder Torstein Skulbørstad i Fides den 30.1.2014.

På møtet orienterte bedriften om sine planer. Bedriften sitter på en stor bygningsmasse

på Levanger havn som de ser for seg å utvikle i samarbeid med profesjonelle

eiendomsutviklere. Rådmannen oppfattet det slik som at intensjonen er å gjennomføre en

rettet emisjon mot samarbeidspartnere og «nye Innherred Produkter» gjennomfører en

utbygging i tråd med vedtatt reguleringsplan for havna. Tanken er å etablere et

driftsselskap som viderefører attføringsarbeidet i mindre målestokk enn tidligere i leide

lokaler av eiendomsselskapet.

I brev av 31.1. skriver Fides slik til Levanger kommune:

http://www.fides.as/


Side 41 av 47

Vurdering:

Rådmannen har forståelse for den omstillingsprosessen som er startet opp i Innherred

Produkter as, og ser at det er nødvendig å kvitte seg med uhensiktsmessige lokaler.

Samtidig er det gledelig at en ønsker å drive attføringsarbeid videre i vår region.

Levanger kommune er grunneier på det område bedriften holder til på. Det er inngått


Side 42 av 47

festekontrakt fram til 2029. Før det kan bli aktuelt med utbygging i henhold til ny

reguleringsplan må det forhandles på nytt om nye festekontrakt, evt salg av grunn. Det

vil være komplisert om kommunen også skulle være involvert i et utbyggingsselskap på

området i tillegg til å være grunneier og reguleringsmyndighet. Dessuten vil bygging av

næringsarealer og boliger ligge utenfor kommunens primæroppgaver. Rådmannen vil

derfor tilrå at Fides får overta kommunens aksjer.

Når det gjelder prisen for aksjene kan det opplyses at Fides i 2012 overtok

fylkeskommunens aksjer til pålydende verdi, som er 1000 kr pr aksje. Kommunen har

734 aksjer. Etter rådmannens vurdering kan ikke kommunen selge til en interessent til en

annen pris enn det som ble akseptert i handelen mellom fylkeskommunen og Fides så

sent som i 2012. En vederlagsfri overdragelse vil måtte kostnadsføres som en gave til ny

eier og vil være vanskelig å forsvare både økonomisk og i hensyn til lovverk knyttet til

offentlig anskaffelser/avhendinger.

Dersom bedriften ikke ønsker å overta aksjene til den prisen kommunen kan tenke seg å

selge for, må andre muligheter vurderes. Herunder kan en se for seg en mulig løsning

med fusjon mellom Fides og Innherred Produkter og en ordning med at dagens eiere av

Innherred Produkter blir eiere av Fides. En mulig slik løsning er ikke drøftet med

bedriften.

En mulig salgsinntekt på 734 000 vil måtte inntektsføres i investeringsregnskapet, og

rådmannen tilrår at det evt avsattes til investreingsfond.


Side 43 av 47


Årsrapport 2013 Levanger kommune

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Berit Hakkebo

[email protected]

74048222

Arkivref:

2013/1366 - /






Utlagt i møte:

Notat fra rådmannen, datert 5.3.14 – «Barnehageøkonomi»

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:


INNSTILLING:

Årsrapport 2013 for Levanger kommune tas til orientering.


Årsrapport 2013 for Levanger kommune tas til orientering.

Vedlegg:

1. Årsrapport 2013 Levanger kommune


Ingen

Saksopplysninger:

Årsrapporten for 2013, med fokus på utvikling og måloppnåelse, inngår i kommunenes

plan- og styringssystem som ble vedtatt i Levanger og Verdal i henholdsvis

kommunestyresak 89/08 og 139/08, og revidert i samkommunestyrets sak 18/12.

Årsrapporten er et tillegg til regnskap med årsberetning som i hovedsak har fokus på

økonomi.

Hensikten med årsrapporten fremgår i plan- og styringssystemets del 4.2.3:

Årsrapportens fokus er utviklingen av kommunene. Det skal her vurderes om utviklingen

går i retning måloppnåelse ut fra gitte politiske styringssignaler i planstrategien, føringer


http://www.verdal.kommune.no/Dokumenter/Plan--og-styringssystem/

http://www.verdal.kommune.no/Dokumenter/Plan--og-styringssystem/


Side 44 av 47

i kommuneplanens samfunnsdel, delmål og målindikatorer i kommunedelplanene og

økonomiske forutsetninger i økonomiplanen. Det skal også vurderes om det er

tilstrekkelig kvalitet på kommunale tjenester ut fra gjeldende forutsetninger.

Ved avvik fra planlagt utvikling og vedtatte mål, skal det vurderes om innsatsen skal

endres eller om målene skal justeres, gjennom justering eller rullering kommunens

planer.

Av del 5 fremgår det at årsrapporten skal utarbeides i januar hvert år.

Framover er ambisjonen å ha kontinuerlig fokus på å bedre kvaliteten på plan- og

styringssystemet og på styringsdokumentene i det. Derfor ble årsrapportene evaluert

politisk høsten 2013, både i Levanger og Verdal.

I Levanger ble evaluering av årsrapporten behandlet i formannskapet i sak 84/13 den

30.10.13. Tilbakemeldingen fra formannskapet var ønske om større fokus på

måloppnåelse. Dette legges til grunn for årsrapportene i årene framover. I 2014 skal det

utarbeides kommunedelplaner med bla effektmål og målindikatorer som skal benyttes

som grunnlag for vurderinger i årsrapporten.

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Formannskapet-2011-2015/301013/PS-8413-Arsrapporter-evaluer/


Side 45 av 47

FO 4/14 Spørsmål fra Vegard Austmo (SP) - Rapport om kommunestyre og demokrati

I en rapport datert 13 februar 2014 fra Hint om kommunestyre og demokrati så kommer

det frem en del funn som er grunn til en nærmere analyse om hvordan vi rigger vårt

nærdemokratiske system. Levanger er ikke nevnt spesifikt, men rapporten som baserer

seg på intervju/spørreskjema blant lokale politikere etterlater seg en del spørsmål og

konklusjoner som vi i feiringen av 200 års jubileet må tenker mer i rundt. I tillegg så er

det naturlig å se på vårt eget kommunestyre, kvinneandelen er lav og skjev mellom

partiene-, og det er per i dag kun en representant som betraktes som ungdom. Vi har hatt

ulike organiseringer, og det finnes mange måter å gjøre dette på. Men endringer vil skje,

og vi følger motene der som i alt annet. Ingenting tyde på at den ene organiseringen er

bedre enn den annen, det vil være avhengig av målet som ligger til grunn for

organiseringen.

Ingen av disse problemstillingene er nye, men både rapporten og aktiviteten i

kommunestyret gir rom for en bekymring av forankringen vi har som folkevalgte. Som

byråkrat i det sivile liv så er det lett for meg å ty til den gamle floskelen om at

administrasjonen blir så sterk som det politikerne tillater oss å bli. Men jeg er må

innrømme at rapporten reiser et spørsmål om vi er blitt så sterke at det bryter med

grunnleggende demokratiske prinsipper.

Som politiker ser jeg behovet for at vi i mellomvalgår bruker tid til en vurdering om

hvordan vi rigger oss til neste valg. Hva skal til for å øke bevisstheten om egen rolle, hva

skal til for å sikre en bredere representasjon, og hvordan kan vi som politikere bedre vårt

eget omdømme er spørsmål partiene nå må ta en prosess på.

Mitt spørsmål til ordføreren er: Hvordan vil ordføreren bidra til å snu denne rapporten til

noe positivt, og hvilke tiltak ser ordføreren for seg at vi kan gjøre lokalt for at Levanger

skal bli en kommune der vi politikere faktisk mener at det er vi som bestemmer?

Vegard Austmo

Senterpartiet


Side 46 av 47

FO 5/14 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - vedrørende de private barnehagene i

kommunen

"At kommunen får en slik ekstraregning kommer nemlig ikke som lyn fra klar himmel

på de som driver private barnehager og deres organisasjon. De har med erfaring fra andre

steder skjønt at de gjennom i flere år har fått for lite i tilskudd fra Levanger kommune.

Dette er det gjorde rede for og forsøkt dokumentert både overfor kommunens

administrasjon og ledende politikere. Fram til i dag har de talt for døve ører." Sitat fra

lederen i LA 11.mars 2014

1) På hvilket tidspunkt fikk kommunen ved politisk og administrativ ledelse for første

gang beskjed om at de private barnehagene stilte spørsmål vedrørende kommunens

utregningsmåte og regnskapspraksis?

2)Hvordan ble det håndtert?

3)Hvilke konsekvenser, ut over det økonomiske, får denne "avsløringen"?

Hanne Ihler Toldnes

Levanger SV


Side 47 av 47

FO 6/14 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Skoletomta på Røstad

1) Hvor mye vil skoletomta på Røstad koste for Levanger kommune?

Råtomt + ferdigstilling m/ påling. (+ evt andre forespeilte kostnader)

2) Hvor stort areal skal kommunen kjøpe av Statsbygg?

Hanne Ihler Toldnes

Levanger SV