Leseforståelse BLærerveiledning med fasit

InnholdMålgrupper og hensikt 3Bokas innhold 3Arbeidsmetoder 4Mål 5Om fasiten 5Fasit 6

© 2004 GAN Forlag, Oslo© 2004 Görel Hydén, Magdalena Schubert, Cecilia Svidén og Adastra Läromedel AB

ISBN 978-82-492-0633-9 Bokmål1. utgave/6. opplag 2011

Trykk: webergs printshop

Alle kommentarer til utgivelser fra forlaget kan rettes til:GAN AschehougPostboks 363 Sentrum0102 OsloE-post: forlag@gan.aschehoug.nowww.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er en-hver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2

Målgrupper og hensiktLeseforståelse B henvender seg i første rekke til elever på 5. og 6. klassetrinn.Hensikten med Leseforståelse B er å trene bar-net til å bli en aktiv leser – en leser som både kan lese mellom linjene, og som kan trekke rimelige slutninger. Leseforståelse innebærer i dette materiellet alt fra å forstå hva teksten handler om, til å forstå budskapet i den. En aktiv leser har utbytte av den leste teksten, enten det dreier seg om faktatekster eller skjønnlitterære tekster. En aktiv leser forstår det han eller hun leser, og når man forstår det som leses, blir det også gøy å lese. Øvelse i og testing av hvor mye den en-kelte eleven har forstått av en lest tekst, krever at spørsmålene virkelig er knyttet til teksten. Derfor stilles det ingen spørsmål av typen «Har du også vært ved havet noen gang?». Dette er spørsmål man kan besvare uten å ha forstått noe av teksten. I Leseforståelse B er spørsmålene i stedet gjennomgående konstru-ert slik at svarene må søkes etter i teksten og begrunnes ut fra den, noen ganger kombinert med egne erfaringer. For å stimulere og utvikle elevene i de-res leseforståelse er det viktig å stille mange spørsmål der det kreves at barnet trekker egne konklusjoner. Etter hvert begynner de da selv å reflektere over innholdet i de tekstene de leser, uten at andre behøver å stille spesielle spørsmål.

Bokas innholdLeseforståelse B inneholder 22 tekster, både faktatekster og skjønnlitterære tekster.

Kapittel, teksttype og «tenk-over-spørsmål»Hvert oppslag i boka er ett kapittel. Helt øverst på oppslagets venstre side finner eleven kapit-telets navn. På venstre oppslagsside finnes også selve

teksten med illustrasjon, samt et «tenk-over- spørsmål». Hensikten med dette spørsmålet er å sette eleven på sporet av hva teksten kommer til å handle om, og å anspore til leselyst på den gjeldende teksten. «Tenk-over-spørsmålet» kan brukes av læreren som introduksjon til kapit-telet, eller det kan diskuteres av elever i mindre grupper. Gjennom «tenk-over-spørsmålene» skaffer elevene seg forkunnskaper om tekstinn-holdet.

LesetekstenLeseteksten er den skjønnlitterære teksten eller faktateksten som høyresidens spørsmål bygger på. Lesetekstene er illustrerte. Tegnin-gene er viktige i arbeid med oppgavene fordi leseren ofte må søke informasjon både i tekst og bilde for å finne svar på spørsmålene.

Oppgaver På høyre side av oppslaget følger oppgavene, ordnet i fire vanskelighetsgrader. Spørsmålene i tilknytning til hver tekst er konstruert slik at de viser om eleven har forståelse av den leste teksten. Det vil si• at eleven forstår i hovedtrekk hva teksten handler om• at eleven oppfatter spesifikke detaljer i teksten• at eleven kan dra rimelige slutninger ved hjelp av ledetråder i teksten, kombinert med egne erfaringer• at eleven forstår hva forfatteren ønsker å formidle• at eleven forstår hensikten med teksten• at eleven forstår at ulike tekster skal leses på forskjellige måter (sjangerkunnskap)• at eleven har evne til å leve seg inn i teksten• at eleven kan ta stilling til det teksten formidler• at eleven kan bruke eksempler fra teksten og egne erfaringer som støtte for et standpunkt

3

Nivådelte oppgaverNivå 1 Velg overskriftOppgaven her er å velge ut den overskriften som best beskriver hva leseteksten handler om. Av tre alternativer er ett det beste, eller det mest treffende. De to øvrige alternativene er enten for omfattende eller for avgrensede. Oppgaven trener oversiktslesning og viser om eleven har oppfattet hovedtrekkene i teksten.

Nivå 2 Hva står det i teksten?Svaret på spørsmålene på dette nivået står uttrykkelig i teksten. Spørsmålene er hoved-saklig formulert slik at svaret finnes igjen ordrett i teksten. Oppgavene trener eleven også å søke i en tekst og viser om barnet for-står informasjon som klart og tydelig blir gitt i teksten.

Nivå 3 Hva forteller teksten?Svaret på spørsmålene på dette nivået finnes i teksten, men ikke like tydelig uttrykt som i nivå 2. Her blir det gitt spørsmål som er formulert med andre ord enn tekstens, og spørsmål der en finner svaret ved hjelp av informasjon eller ledetråder på forskjellige steder i teksten. Spørs-målene krever en viss evne til å kunne trekke egne slutninger.

Nivå 4 Les mellom linjeneHer dreier oppgavene seg om å forstå inn-holdet selv om det ikke er direkte uttalt i teksten. Eleven forutsettes her å kunne lese mellom linjene. Elevene skal vise at de forstår hensikten med og budskapet i teksten. De skal trekke slutninger som støtter seg på egne erfaringer og på tilegnet kunnskap fra tek-sten. Spørsmålene viser om elevene oppfatter konteksten og dermed kan bruke informasjo-nen teksten gir, på en selvstendig måte.

SkriveoppgaveTil hver tekst er det laget en skriveoppgave. Du finner skriveoppgavene i denne fasiten. Skriveoppgaven er en ekstraoppgave og er en oppfølging av arbeidet med leseteksten.

ArbeidsmetoderLeseforståelse kan brukes i hel klasse, i grup-per eller som individuelt arbeid.Forslag til arbeidsmetode:• Arbeid med en tekst per uke eller annenhver uke.• Diskuter typiske kjennetegn ved den teksttypen som overskriften presenterer. Les gjerne andre tekster fra samme sjanger, eller tekster som har samme tema som leseteksten. Dersom man arbeider med teksten i samlet klasse, vil diskusjonen være til støtte for alle elevene.• «Tenk-over-spørsmålet»: Vurder om elevene skal få tid individuelt til å skrive ned sine egne tanker før spørsmålet tas opp i felleskap. Les og diskuter «tenk-over-spørsmålet» i fellesskap. Det viktige er at hver elev får en forforståelse av den kommende leseteksten.• Hvert barn leser teksten på egen hånd.• Arbeid med oppgavene. Elevene arbeider individuelt etter at læreren har introdusert oppgavene og sikret seg at alle elevene forstår spørsmålenes nivåinndeling.

I elevboka er det en instruksjon til leseren før hvert nivå: Velg overskrift. Hva står det i teksten? Hva forteller teksten? Les mellom linjene. Instruksjonene antyder for leseren hva slags strategi han eller hun må bruke for å finne svar på spørsmålene. Leseren settes på sporet av om dette er et spørsmål med et svar som klart og tydelig finnes i teksten, eller om det kreves at eleven må lese mellom linjene. Det er verdt å merke seg at selv om det

4

legges opp til tydelige instruksjoner i elev-boka, er det viktig med felles gjennomgang av nivådelingen av oppgavene. Elevene bør få hjelp til å finne ut hvordan de skal resonnere seg fram, ved at læreren tydelig viser- akkurat hvor i teksten svaret finnes- hvordan ledetråder i teksten skal anspore til å finne riktig svar- hvilke erfaringer som skal til for å trekke slutninger som fører til riktige svar Læreren må tilpasse undervisningen for hver enkelt elev og ta stilling til om enkelte elever ikke bør få oppgaver på nivå 4, men heller fokusere på nivåene 1, 2 og 3. Det er ikke noe poeng å la elevene arbei-de med tekst etter tekst for å bli først ferdige! Her gjelder det å ta seg tid på hvert nivå for å sikre progresjon hos den enkelte eleven. Kan-skje vil enkelte elever konsekvent holde seg på nivå 1 over en lang periode. Det anbefales også at eleven oppfordres til å lese teksten på nytt før han eller hun går over til nytt nivå.

Å besvare spørsmåleneElevene besvarer spørsmål i egen skrivebok. Ettersom spørsmålene i Leseforståelse B er direkte knyttet til de respektive lesetekstene, skal svarene alltid begrunnes ut fra teksten, enkelte ganger i kombinasjon med egne erfa-ringer. Noen ganger kan spørsmålene ha ulike svar, avhengig av hvordan leseren tenker og tolker teksten. En bra og rimelig begrunnelse kan da gjøre et uventet svar rimelig. Vær nøye med å kreve at elevene formulerer hele setnin-ger, og at de alltid begrunner svarene sine. Spørsmålenes karakter gjør at en be-grunnelse naturligvis er viktigere jo høyere spørsmålsnivå eleven arbeider på. Elever som har besvart spørsmålene på nivå 4 med et godt resultat, kan eventuelt gjøre skrive-oppgavene som finnes i fasiten. Skriveoppgavene følger opp de kunnskapene som eleven har skaf-fet seg under arbeidet med leseteksten, enten det er sjangerkunnskap eller innsikt i tekstinnholdet.

MålVed å arbeide med Leseforståelse B blir elevene- flinkere til å forstå det de leser, på egen hånd- vant til å begrunne sine hensikter og svar- bevisste på forskjeller mellom teksttyper, for eksempel hva som kjennetegner et brev, et dikt eller et referat- bevisste på at bilder også forteller noe

Om fasitenFordi spørsmålene i Leseforståelse B er direkte koblet til leseteksten, innebærer det at enkelte svar er mer korrekte eller sannsynlige enn andre. På spørsmålet om hvorfor jeg-perso-nen lukker øynene den siste biten under den fartsfylte turen i olabil (se sidene 38–39), er svaret «Han var trøtt», ikke sannsynlig. Mer sannsynlig er det at han lukket øynene fordi han syntes det var skummelt. I fasiten som følger, formulerer vi svært kortfattet svaret på hvert spørsmål, og fasit-svarene er ikke alltid formulert slik eleven bør svare. Svarene viser bare kjernen i svaret, ikke hele setninger. Fasiten kan være en hjelp til læreren for å kontrollere barnets leseforståelse, uten at man som lærer må se seg blind på fasitsvarene. Dette gjelder spesielt tekster som tolkes av elevene. Her spiller deres forkunnskaper og bakgrunn inn. Et svar som ikke stemmer med fasiten, kan likevel være relevant. Noen spørsmål kan åpenbart ha flere svar, i fasiten er svar på den typen spørsmål markert som rimelig forslag. Til enkelte spørs-mål er det ikke oppgitt svar i det hele tatt, ettersom svarene vil kunne variere fra leser til leser. Dette er markert i fasiten som eget.

5

Fasit

En fabelsidene 4–5

Velg overskriftb) Sola og nordavinden krangler

Hva står det i teksten?1 De kjempet om hvem som var sterkest.2 En mann som gikk på veien.3 Han stakk hendene i lommene.4 Han kneppet opp knappene.

Hva forteller teksten?1 Den som først fikk frakken av mannen, var den sterkeste.2 Ved å blåse så kraftig at mannens frakk blåste av.3 Ved å skinne på mannen slik at han ble så varm at han måtte ta av seg frakken.4 Han frøs.

Les mellom linjene1 Når sola bare trengte å skinne lett på man-nen, som begynte å svette med en gang (ri-melig forslag).2 Nordavinden var så sikker på å vinne at han ikke tok i alt han kunne fra begynnelsen (rimelig forslag).3 b) Den som er sterkest, er ikke alltid best. 4 Svaret bør ha en tilknytning til moralen i fabelen, for eksempel at man i stedet for å slåss og forsøke å vise hvor sterk man er, kan nå målet sitt på andre måter (eget).

SkriveoppgaveTenk deg at ilden og vannet kjempet om hvem av dem som skulle være menneskenes beste venn. Hvordan skulle de bevise hvem av dem som hadde rett?

En invitasjonsidene 6–7

Velg overskriftc) Rødhette blir bedt i selskap

Hva står det i teksten?1 Ulf Gråbein inviterer, frøken Rødhette er gjest.2 I Skogspaviljongen.3 Lørdag den 23. august, klokken 16.00.4 Kurvfest.

Hva forteller teksten?1 «Har æren av å invitere», «hjertelig vel-kommen», «frøken».2 Kurvfest innebærer at alle gjestene tar med seg mat som man deler på.3 Svar utbes. Den som inviterer, vil, innen en viss dato, ha svar på om gjestene kommer.4 Før den 20. august.5 Veibeskrivelse, røde bånd som viser veien til Skogspaviljongen.

Les mellom linjene1 For at gjestene skal vite hvordan de skal kle seg (rimelig forslag). 2 Innbydelseskortene er trykt, bortsett fra gjestens navn, som må føyes til for hånd. At kortet er trykket antyder også at det er mange gjester som er invitert, noe Ulf Gråbein sik-kert ønsker at Rødhette skal tro.3 Løse og ledige klær, ettersom selskapet kommer til å ha både femkamp, natursti og dans.4 Hvis man vet hvor mange og hvem som kommer, kan man lettere planlegge for ek-sempel mat og aktiviteter.5 Skogbrynet.5 Ulven, «Rødhette og ulven» er et kjent eventyr, Ulf og Gråbein er andre ord for ulv.

SkriveoppgaveSkriv et innbydelseskort fra en eventyrfigur til en annen eventyrfigur. Tenk på å få med alt som gjesten bør få vite for å kunne komme på festen.

6

En oppskriftsidene 8–9

Velg overskriftb) Spagetti og kjøttdeig

Hva står det i teksten?1 2 liter.2 8–10 minutter.3 2 personer.4 200 g.5 Kjøttdeig.

Hva forteller teksten?1 Man salter og peprer så mye som man syns er godt.2 a) Småkoke.3 Kjøttsausen, den skal stå og småkoke mens spagettien koker.4 Den er kornete og er blitt brun.5 100 g.

Les mellom linjene1 Stekepanne, måleskjeer, litermål, kasserolle (rimelig forslag).2 1 ss (en spiseskje) er mest.3 Handle: Kjøttdeig, eventuelt spagetti. Har hjemme: Olje, tomatpuré, vann, salt, pepper(rimelig forslag).4 Smør eller margarin.5 Den blir løsere.6 Det er best å salte og pepre etter smak, så det blir slik man selv syns er best. Målene som er oppgitt, gir en idé om hvor mye salt og pepper man skal ha i. De som ikke er vant til å lage mat, følger kanskje de oppgitte må-lene mer nøyaktig (rimelig forslag).7 b) Ca. 20 minutter.8 Kjøttsaus: 1 Hell matoljen i stekepannen.2 Ha i kjøttdeigen og hakk og rør i den så den blir kornete. 3 Når kjøttdeigen er gjennomstekt, salte og pepre etter smak. 4 Hell i tomatpureen og vannet når kjøttdei-gen er blitt brun. 5 La kjøttsausen stå og putre mens spagettien

koker.Spagetti:1 Kok opp vann og salt.2 Ha i spagettien og la den koke i 8–10 mi-nutter.3 Følg anvisningen på pakken.

SkriveoppgaveSkriv en oppskrift, eller en annen instruksjon, slik at andre uten problemer kan følge den.

En mytesidene 10–11

Velg overskrifta) Odin og brødrene hans skapte jorden

Hva står det i teksten?1 Vilje og Ve.2 Jotnen Yme.3 b) Jotnen Bergelmer svømte gjennom blod-strømmen.4 Odin, Vilje og Ve.

Hva forteller teksten?1 Jotnen Bergelmers hustru.2 Håret klippet de til trær og busker.3 Fordi det fløt så mye blod fra Ymer.4 De løftet opp Ymers hodeskalle over jorden som de hadde skapt.5 b) Brødrene formet åser og sletter av Ymers kjøtt og muskler.

Les mellom linjene1 Å ta vare på, å ta seg av.2 Jotnenes slekt forsatte å eksistere gjennom Bergelmer og hans hustru, som ikke druknet.3 b) En myte om skapelsen.4 Hvordan jorden ble skapt.

SkriveoppgaveFinn skapelsesberetninger fra andre kulturer og gjenfortell en av dem.

7

Fra en saga sidene 12–13

Velg overskrift1 c) Snorre Sturlason

Hva står det i teksten?1 Olav Digre.2 Fra 995 til 1030.3 Bue.4 Fra 1178 til 1241.5 Fra Olav den helliges saga.6 Høvding og skald.

Hva forteller teksten? 1 a) Familie og venner.2 Å være god i idretter. 3 a) En historisk fortelling. 4 Om Olav Haraldsson.

Les mellom linjene1 Fordi han var stor og sterk. Det står at han «talte djervt og kvikt, var tidlig voksen i all ting, både i styrke og vett». 2 Det betyr at han var flink til å snakke, og at han var klok. 3 Et hovedverk er det viktigste verket en for-fatter har skrevet.4 For å fortelle at han kunne mange ting og for å skryte av ham (rimelig forslag). 5 c) En klok og trygg konge. Alternativ a) kan også være et rimelig svar.

SkriveoppgaveTenk deg at du er konge i vikingtiden. Fortell om en dag i livet ditt.

En fabel IIsidene 14–15

Velg overskriftc) Reven lurte kråka

Hva står det i teksten?1 I et tre.2 For å vise at han kunne synge.3 «Reven fikk øye på osten i kråkas nebb og ble straks sulten.»

4 Fuglenes konge.

Hva forteller teksten?1 Han ble sulten.2 At man var vakker og klok, og at man kunne synge.3 «Du er den vakreste og klokeste av alle fu-gler.» «Du har mange gode egenskaper.»4 For at kråka skulle miste ostebiten.5 b) Lurt.6 a) Dum.

Les mellom linjene1 Han utnytter at kråka liker å få ros. Han smigrer kråka fordi han selv ønsker å tjene på det. Han er egoistisk og tyvaktig.2 b) Ironisk, men man kan også tenke seg alternativ a) Hyggelig, for reven myker opp kritikken sin ved å kalle kråka «min venn».3 Kråka hadde spist opp ostebiten først og etterpå vist at han kunne synge, eller så hadde han gitt blaffen i å vise reven at han kunne synge (rimelig forslag).4 b) Lytt ikke til smiger.

SkriveoppgaveSkriv en fortelling om noen som finner på noe slemt eller en rampestrek mot noen, og som selv til slutt blir rammet av rampestre-ken.

Et skuespillsidene 16–17

Velg overskriftc) Et litt fleipete skuespill om steinalderen

Hva står det i teksten?1 Stein bodde i c) et telt. Stein var lei av å b) flytte.Jegerne brukte a) spyd og steinøkser.Stein ville fange b) reinsdyr.2 Fortelleren.3 Bein.4 Et hus.

Hva forteller teksten?1 Om de skal fortsette å flytte etter reinsdyra

8

eller ikke.2 Reinsdyrkjøtt, fordi det er det de jakter på.3 De bodde der reinsdyrene oppholdt seg.4 Bedre bosteder som gjør at han kan ha dyra inngjerdet i stedet for å alltid måtte ut og jakte.5 d) Oppfinnsom

Les mellom linjene1 Steins forslag høres urimelig og sprøtt ut i deres ører, fordi de aldri har hørt det før.2 Reinsdyra, som kan slaktes og spises, kan holdes inngjerdet.3 «Men vi har jo alltid flyttet!» Det man alltid har gjort, behøver ikke være det beste.4 Nei, det fantes for eksempel ikke hager, og det var nok ingen som var oppatt av mosjon. Det er skrevet litt fleipete.5 Fortelleren forklarer det som ikke blir sagt i replikkene. 6 For å vise skuespilleren hvordan han eller hun skal gjøre.7 «Det er bare bra med mosjon.» Mennes-kene var tvunget til å bevege seg hele tiden, og trengte altså ikke tenke på mosjon.«Jeg skal bygge et hus og lage en hage.» På den tiden var hage et ukjent fenomen.

SkriveoppgaveSkriv en fortsettelse av teaterstykket der Bein lykkes med å overbevise Stein om at det er et herlig liv de lever.

En annonse I sidene 18–19

Velg overskrifta) Annonse for ballongferd

Hva står det i teksten?1 c) Varm luft er lettere enn kald. 1 d) Jo varmere luft ballongen fylles med, desto mer stiger den.2 1500 kroner.3 Tolv.4 Brenneren varmer lufta i ballongen.

Hva forteller teksten?

1 At den fylles med varm luft.2 Ballongferd, piknik, retur fra landingsplas-sen.3 Ballongen er laget av tynt tøy, kurven er flettet.4 Hos Ballongflygerne i sentrum, telefon 99 12 34 56.5 Lett vind, skyfritt og god sikt, passe varmt (rimelig forslag).

Les mellom linjene1 For at man skal vite hvor ballongen kom-mer til å blåse.2 Vinden styrer retningen på ferden, derfor går det ikke an å fly tilbake med luftballon-gen.3 Man kan ikke se om man for eksempel må stige med ballongen for å ikke fly rett på en bygning, det blir vanskelig å lande trygt, man kan fly seg vill.4 Luftballongen syns godt, mange stopper og ser når det kommer en luftballong5 Bl.a. rådhuset og Slottet (rimelig forslag).6 Saklig: Ballongen er laget av tynt stoff, kur-ven har plass til 12 passasjerer osv. Lokkende: Følelsen er ubeskrivelig.

SkriveoppgaveLag en annonse som vil lokke mennesker til å besøke et spesielt reisemål i Norge eller i ut-landet. Hva koster reisen? Utform annonsen med tekst og bilder.

Utdrag fra en bok I sidene 20–21

Velg overskriftc) Billy blir sjalu

Hva står det i teksten?1 Ha apparatøvelser.2 Benker, kasser, bukker, matter, bommer og tau.3 Man må klatre opp til den fra ribbeveggen.4 Først.5 Balansen.6 At hun skal snuble.

9

Hva forteller teksten?1 Morsomt, «læreren skinner som en forvent-ningsfull sol når de går inn».2 Masse apparater er dratt fram.3 Simen og Veronica.4 Et skadeskutt fly.5 At Veronica er nesten like god som guttene.6 Simen, Veronica kommer opp på bommen bak ham.7 Etter, Billy håper at Veronica skal snuble på bommen slik at hun ikke kommer over kassen.

Les mellom linjene1 Veronica svever lett over kassen, som om hun ikke veide et gram.2 Han blir sjalu når han ser Veronica og Si-men gå så tett inntil hverandre, fordi han selv er forelsket i Veronica.3 Simen og Veronica går så tett inntil hveran-dre som om de hang sammen.4 At Simen skryter og er urettferdig og ikke kan godta at andre mennesker er bedre enn ham (rimelig forslag).5 (eget) 6 Stupe kråke (rimelig forslag).

SkriveoppgaveForsøk å finne ut hva som er forskjellen på å være sjalu og misunnelig.

En forklaring sidene 22–23

Velg overskrifta) Forklaring av en lek

Hva står det i teksten?1 Skreddersaksen.2 En saks.3 b) Sitte med beina i kors (syns på tegnin-gen).4 «Slik gir skredderen saksen til deg.»

Hva forteller teksten?1 Når skreddersaksen har gått en runde

rundt, er en spilleomgang slutt.2 b) Oppfinnsom.3 c) Konsentrere seg.4 Når den som overleverer saksen til neste, gjør det på samme måte som skredderen gjorde.5 Krysser høyre pekefinger og langfinger.6 Den første som rekker over saksen på rik-tig måte, får være skredder neste gang. Hvis ingen har klart å gjøre det på riktig måte, får skredderen være skredder en gang til.

Les mellom linjene1 Flere personer leker sammen.2 Ubegrenset – til noen overleverer saksen på riktig måte.3 Fordi man sitter i skredderstilling og sender rundt en saks.4 For eksempel en hammer, for eksempel en sleiv.5 Den er lett fordi reglene er enkle, men den er også vanskelig, fordi man må være opp-merksom og oppfinnsom (rimelig forslag).6 (eget)7 1 Alle deltakerne setter seg i en ring.2 Bestem hvem som skal være skredderen.3 Skredderen tenker ut en liten bevegelse han eller hun skal gjøre.4 Skredderen rekker en saks mot en person i ringen og sier: «Slik gir skredderen saksen til deg.» Samtidig gjør han eller hun en spesiell bevegelse som han eller hun selv velger.5 Alle i ringen følger nøye med, og prøver å forstå hvilken bevegelse skredderen gjorde.6 Den som har fått saksen, gir den videre til den som sitter til venstre for seg, og sier: «Slik gir skredderen saksen til deg.» 7 Skredderen ser nøye på hvordan saksen blir levert fra den ene til den andre, og sier «riktig» eller «galt» etter hvert som saksen blir gitt videre.8 Den som ser hvordan skredderen holder i saksen, for eksempel om det er i høyre hånd mens han klør seg på haken med den andre hånden, forsøker å gjøre på samme måte. Da

10

sier skredderen «riktig». Den første som rek-ker over saksen på riktig måte, får være skred-der i neste omgang.9 Når saksen har gått rundt en gang, avslører skredderen hva som var den riktige måten å levere fra seg saksen på.

SkriveoppgaveSkriv en lignende instruksjon til en selskaps-lek som du kan. Vær nøye med å beskrive alt i riktig rekkefølge.

Et handlingsreferat sidene 24–25

Velg overskrift b) Heksene av Roald Dahl

Hva står det i teksten?1 Heksene.2 I England.3 Mus.4 Det godes kamp mot det onde.5 En mus.6 I 1916.

Hva forteller teksten?1 De døde i en bilulykke.2 I Norge og i England.3 Han havner tilfeldigvis midt i det årlige møtet for alle Englands hekser.4 At i eventyrene er heksene alltid tåpelige, med svarte hatter, og at de rir på kosteskaft. Dette er en bok om virkelige hekser.5 c) Heksene er en bok om det godes kamp mot det onde.

Les mellom linjene1 Fordi han kjente Norge gjennom foreldrene sine, som begge var norske (rimelig forslag).2 Fordi han selv ofte var på ferie i Norge da han var barn (rimelig forslag). 3 Det kan være norske folkeeventyr, som han kjente fra da han var liten. Disse eventyrene handler ofte om kampen mellom det gode og det onde (rimelig forslag).4 Fordi den lille gutten alltid ønsker å gjøre

noe godt, mens heksene bare har onde tanker og hensikter. Selv om gutten er minst, både mens han er gutt, og mens han er mus, så er det han som seirer over heksene til tross for at de er større enn ham, og at de er mange flere enn ham (rimelig forslag).5 (eget)

SkriveoppgaveSkriv et handlingsreferat fra en bok du har lest.

En fabel IIIsidene 26–27

Velg overskrifta) Hunden som ville ha mer

Hva står det i teksten?1 a) Kjøttbein.b) Elv.c) Planke.d) Sank.2 For å se seg omkring.3 a) «Oi, det beinet er større enn mitt!»

Hva forteller teksten?1 Fordi han har funnet et kjøttbein.2 Rolig og fredelig.3 Seg selv. (Sitt eget speilbilde.)4 For å kunne glefse i seg det beinet som han ser i vannet.5 Grådig. Han nøyer seg ikke med det han har, men forsøker å stjele det større beinet som han tror den andre hunden har. «Jeg skal stjele det og løpe min vei.»

Les mellom linjene1 Fordi kjøttbeinet nettopp har sunket ned i vannet.2 Det er en kort fortelling, handler om dyr, har en tydelig moral.3 c) Vær fornøyd med det du har.4 a) Den som gaper etter for mye, mister ofte det hele.

SkriveoppgaveFinn ut hva ordspråket «liten tue kan velte

11

stort lass» betyr. Skriv så en fortelling som passer til dette ordspråket.

Regler sidene 28–29

Velg overskriftc) Hva man har lov til, og hva man ikke har lov til i naturen

Hva står det i teksten?1 Alle.2 To netter.3 Mellom 1. april og 20. august.4 Hvor du vil, men ikke fra noen annens brygge eller strand.5 Allemannsretten.

Hva forteller teksten?1 Alle.2 b) Du kan gå over annens innmark, men du må lukke grinder etter deg dersom det er dyr som beiter der.3 Du må være varsom med ild og respektere forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september.4 De må passe seg for å ikke forstyrre dyrenes unger. De må ha hunden sin i bånd.5 (eget)

Les mellom linjene1 Mange dyr har unger i denne perioden, som hundene ikke må forstyrre.2 Det kan være forstyrrende for dem som bor i huset, dersom noen setter opp telt veldig nært.3 Det er meningen at dyrene ikke skal være andre steder enn innenfor gjerdet.4 De kan skade vekstene.5 Det er ikke lov å bade fra privat brygge eller strand, båndtvang (eget).6 En rett er noe du har lov å gjøre uten at noen kan hindre deg, en plikt er noe du må gjøre.

SkriveoppgaveDere er ute i naturen og skal overnatte ute

i telt. Det er en varm sommerdag. Det er mange hytter i området. Dere har lyst til å ta et bad i sjøen før dere slår opp teltet. Hunden Snoopy er med. Hva må dere tenke på? Skriv ned en liste.

Utdrag fra en bok II sidene 30–31

Velg overskrift1 c) Skoleminner

Hva står det i teksten?1 Læreren.2 Døde menn.3 Anton.4 Øynene.5 Bråkete.

Hva forteller teksten?1 c) Sommerferien (en del var brune).2 Hun husker ikke flere akkurat nå.3 Han sa ingenting.4 Skolen var spennende, det var et gammelt slott. Det var herlig med parken utenfor, der det beitet sauer.5 Han tør å gjøre det andre ikke våger, han har gammeldagse klær og veldig pene øyne.

Les mellom linjene1 b) Anton tør å være seg selv.2 Det virker som om han likte det, han ville være morsom (rimelig forslag).3 De var redde for å dumme seg ut og stikke seg ut fra mengden (rimelig forslag).4 Med glede, hun forteller bare om positive hendelser.

SkriveoppgaveFortell om en hendelse som du tror at du aldri vil glemme. Hva var det som var spesielt med den personen eller hendelsen?

En artikkel I sidene 32–33

Velg overskrifta) Viktig å tenke over når du skal omgås an-

12

dre mennesker

Hva står det i teksten?1 Regler for god oppførsel.2 Å rape eller prompe i andres selskap.3 Du skal legge kniv og gaffel pent samlet på tallerkenen.4 a) Hvisk aldri når du er sammen med an-dre.

Hva forteller teksten?1 De ser hverandre i øynene og hilser med høyre hånd med et godt, fast tak.2 Du bør tenke på om det kommer noen bak, og i så fall holde opp døren til den andre har kommet fram.3 a) Holde deg for munnen.4 De hilste med høyre hånd.5 Da vet ikke den som ringer, om han eller hun har kommet til riktig person.

Les mellom linjene1 Det virker som du ikke syns personen er viktig.2 (eget)3 Tre personer sitter sammen, to av dem snakker om en fest bare de to var med på (rimelig forslag).4 De som ikke hører det som blir sagt, føler seg utenfor og tror at det prates om dem.5 Ved å tenke over hvordan man vil at andre skal være mot en selv.6 Det er råd for hvordan man bør omgås an-dre mennesker, det fins ikke lovfestede regler for «skikk og bruk» (rimelig forslag).

SkriveoppgaveDen gangen jeg brøt alle regler for «skikk og bruk». Fortell hva du gjorde, og hvordan an-dre reagerte på det.

En annonse IIsidene 34–35

Velg overskriftc) Reklame for Ulvestads ryggsekk

Hva står det i teksten?1 c) To store rom og én mindre lomme.2 Rød, svart, blå og grønn.3 Nøkler.4 Fire.

Hva forteller teksten?1 Til barn som går på skolen. «For motebevis-ste skoleelever»,«Et ’must’ før skolestart!».2 Ulvestads nye ryggsekk.3 Ulvestad.4 a) Ryggsekken tåler regn.5 Smidig, perfekt, fin, god kvalitet, ekte.6 Myk, spesialimpregnert bomullsmateriale; glidelåser i god kvalitet, trygg plass for mobil-telefonen, sterk krok til å feste nøkkelknippet i.7 Nyhetsposten.

Les mellom linjene1 (eget)2 Prisen, bytterett (rimelig forslag).3 (eget)4 Dumt å ha den i ytterste lomme, kan bli stjålet (rimelig forslag).5 Usaklig.Årets hit!Et «must» før skolestart.For motebevisste skoleelever.Fakta:Sydd i spesialimpregnert bomullsmateriale.Fins i fargene rød, grønn, sort, blå og grønn.To store rom og én mindre lomme, fire på-sydde lommer.

SkriveoppgaveUlvestad lager også ryggsekker for voksne. Lag en reklametekst som henvender seg til den moderne yrkeskvinnen.

En tabell sidene 36–37

Velg overskrifta) Fakta om de nordiske landene

13

Hva står det i teksten?1 Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.2 a) Danmark og Sverige har monarki.c) Sverige og Norge har monarki.d) Finland og Island har ikke monarki.3 Danmark, Island og Sverige.

Hva forteller teksten?1 Finland og Island (det er de to landene i Norden som ikke har monarki).2 For eksempel er de med i EU, de har som-mertid.3 De aller fleste kan snakke engelsk. Engelsk er et internasjonalt språk (rimelig forslag).4 Finland, Island, Sverige og Norge, bare Danmark ligger sør for polarsirkelen.5 Svensk, fordi Sverige har størst befolkning.6 Sverige.

Les mellom linjene1 Island.2 Danmark ligger sør for polarsirkelen.3 Island.4 b) Den som leser, får lett overblikk og kan sammenligne informasjon.5 Danmark er et monarki. I Danmark er det kun tillatt å snakke i mobiltelefon dersom man bruker håndfri. Danmark er med i EU osv. (rimelig forslag).

SkriveoppgaveLag en tabell der du sammenligner fakta mellom deg selv og en annen elev i klassen. Forsøk å komme på så mange punkter som mulig: alder, antall søsken, bursdag …

Utdrag fra en bok IIIsidene 38–39

Velg overskriftc) Da jeg lånte bort det fineste jeg eide

Hva står det i teksten?1 Min venn Percys magiske gymnastikksko.2 Ulf Stark, oversatt av Ulf Rodge.3 En olabil.

4 En bekjent.5 «SISTEMANN NED ER EN BÆSJEK-LADD!»

Hva forteller teksten?1 For å slippe å hjelpe sønnen med å bygge en olabil.2 Uffe og Klas-Görans biler var lettere.3 «Foran oss lå den herlige bratte bakken med en svak bøy mot høyre og en skarp venstre-sving under T-banen!»4 b) Nå vinner vi over dem!5 Percys bil, den økte farten hele tiden og lå likt med de andre ved høyresvingen.6 Percys hyl når han setter fart, Percy bøyer seg over rattet og myser med øynene. Han bruker ikke fotbremsen. Jeg-personen blir ør i skallen når alt flimrer forbi, og han lukker øynene.

Les mellom linjene1 Han vil kjøre så fort som mulig.2 Med vilje, Percy behøver ikke snurre så mye på rattet i den myke høyresvingen.3 Han likte ikke at det gikk så fort.4 (eget)5 Nei, det er fare for at bilen vil gå i stykker (rimelig forslag).6 At Percy ikke forstår hvor glad han er i ola-bilen sin (rimelig forslag).

SkriveoppgaveDen gangen jeg lånte bort det fineste jeg hadde.

En artikkel II sidene 40–41

Velg overskrifta) Mennesker og hus i gamle dager

Hva står det i teksten?1 Husmannsplasser.2 Landsbygd.3 Navn som Sanderstua, Halvorsrud og Maristua forteller oss at det kan ha ligget en husmannsplass i området (det betyr at det var

14

stua der Sander eller Mari bodde).4 d) En liten gård som tilhørte en stor gård.

Hva forteller teksten?1 Godseieren var den bonden som eide stor-gården som husmannsplassen hørte til.2 De dyrket den jorden de leide.3 Bonden eide sin gård eller sitt gods, men husmennene leide plassen av en bonde eller godseier.4 a) Det arbeidet man gjør på en dag.5 Noen brukes som feriehus.

Les mellom linjene1 b) 1800-tallet.2 Huset ligger i ly for vinden, men likevel slik at sola kan varme det opp. Passe avstand til vannet (de måtte kanskje bære vann til huset).3 Vi har for eksempel elektrisitet som vi var-mer opp husene med. Vi har dessuten bedre isolasjon når vi bygger hus (rimelig forslag).4 De bodde trangt, husmannen var tvunget til å dyrke sin egen åker, samtidig som han måtte hjelpe til på storgården. Ofte hadde de mange barn, og det kunne bli vanskelig å skaffe nok mat til alle (rimelig forslag).

SkriveoppgaveTenk deg at du er barn av en husmann og må utføre et dagsverk på en storgård en dag. Fortell fra den dagen. (Husk at du lever for rundt 200 år siden.)

Informasjon sidene 42–43

Velg overskriftb) Informasjon om båtturer med M/S Magda-lena

Hva står det i teksten?1 Storsjø.2 Storkvik.3 Fra Storkvik til Nordsund tur/retur.4 Sykler og hjelmer kan lånes i kiosken i Storkvik havn og ved kaia i Nordsund.5 Tlf. 12 34 56 78.

Hva forteller teksten?1 Voksen kr 125,- Barn 7–15 år kr 75,- .2 a) Båtturen går fra Storkvik til Nordsund.3 I slutten av mai, samt juni, juli og nesten hele august.4 Fem.5 Storkviks båttrafikk.

Les mellom linjene1 Båtselskapet som kjører turene, låner ut sykler som må tas vare på og repareres, noe som koster penger. Selv om noen sykler den ene veien, så må båten kjøre begge veiene (rimelig forslag).2 Vanlige sykler for voksne.3 Man kommer tilbake sent om kvelden (ri-melig forslag).4 Hvis det ikke er mange nok passasjerer, innstilles nok turene. Men det er en populær tur, derfor er det lurt å ha forhåndspåmeldt seg, slik at det er sikkert at man får plass. Med hensyn til reke- og musikkcruise må man vite hvor mange som kommer, for å kunne beregne nok mat (rimelig forslag).5 Fordi de har begrenset antall sykler til ut-lån.6 M/S, motorbåt.7 (Storkvik–Nordsund) I havnen i Storkvik er det mange mennesker, men det blir snart folketomt når jeg kommer inn i skogen … (eget).

SkriveoppgavePlanlegg at hele klassen skal reise en tur med M/S Magdalena og sykle den ene veien. Hvil-ken dato skal dere reise? Hvor mye kommer turen til å koste? Hva må dere tenke på før dere reiser?

Et dikt sidene 44–45

Velg overskriftb) Fra blomsterknopp til vissen blomst

Hva står det i teksten?1 I bakken på et åkerland.

15

2 Den var knopp i går og er blitt blomst i kveld.3 Gul. «Den har slått ut sitt gule hår».4 En eldre bror (en avblomstret løvetann).

Hva forteller teksten?1 «Den blomstrer så det brenner.»2 Den har utviklet seg fra knopp til blomst.3 «Strekker kry sin lille ild.»4 a) En eldre bror.5 b) Livsløpet til løvetannen.

Les mellom linjene1 På grunn av fargen til løvetannen, den er gul.2 «Sterk og stri og vill», «kry», «stolt» 3 Fordi den er avblomstret og «gammel».4 (eget) 5 Diktet forteller om et livsløp som kan sam-menlignes med menneskenes. Ord i teksten: liten, gule hår, eldre bror, gamle menner.

SkriveoppgaveLøvetannens historie.

En fortellingsidene 46–47

Velg overskriftc) Bjørneper

Hva står det i teksten?1 Per.2 Et bjørnehi.3 «Nå skal du få!»4 b) Da de skjøt, falt bjørnen over tusen fot og døde.

Hva forteller teksten?1 To skyttere.2 Bjørnen og Per tok ryggtak på hverandre.3 Han kan ha vært keivhendt (rimelig for-slag).4 De trodde hele hodet til Per forsvant inn i bjørnekjeften.

5 Fordi han fikk tak med begge hendene om en busk.6 Per mistet bevisstheten, han lå syk hele sommeren.

Les mellom linjene1 b) Han hadde skadeskutt den (rimelig for-slag).2 Fordi han mente det var den beste måten å finne igjen bjørnen på (rimelig forslag).3 «Per ble slengt hit og dit som om han bare skulle være en fille.»4 Det var snøløsning, og skavlen brast.5 Å være skadet for livstid, uten å kunne bli frisk igjen.6 Fordi han hadde vært så modig i kampen mot bjørnen (rimelig forslag).

Skriveoppgave Da jeg møtte bjørnen.