Les mer side 14-15 humanitærdoc.mediaplanet.com/all_projects/2409.pdf · trANSpOrtpLANLEggEr, NOrturA. 2 September 2008 T ... glende kapasitet på jernbane har forsterket bildet

8. UTGAVE - SEPTEMBER 2008

traNsPort & LogistiKKDenne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

ANNONSEANNONSE

LOGISTIKKOSTNADER: SMIDIGERE REISE: GRENSEFLYT:

Finn kostnads-driverne, spar 10%

Forhåndsvarselunngås

Les mer side 26 Les mer side 10 Les mer side 12

Bagasjeløsning reduserer kø

Les mer side 5

Imperialisme i humanitær logistikk

Les mer side 14-15

Økte send-ingsstørrelser

skal redusere Co2 utslipp med en fjerdedel innen 2011. samtidig

sparer vi 6 millioner.

Regjer-ingen svekker sjøfrakt

Les mer side 18

Mer frakt skal over fra vei til sjø og jernbane. samtidig svekker politiske tiltak sjøtransporten.

VEDLIKEHOLD:

Les mer side 22

Miljøkrav reduserer kostnader

INTERNASJONAL MILJØFOKUS: USIKKERHET: : Respekt for motta-

kerlandet som selvstendig stat med ansvar for egen utvikling – og med kompetanse innen humanitær lo-gistikk hindrer passivisering og av-hengighet.

FOtO: Bård MAriuS BArStEiN

FOtO: Bård LøkEN/dEStiNASjON trOMSø

tOrE gEBHArdt, trANSpOrtpLANLEggEr, NOrturA

2 September 2008

TF og LTL arbeider begge for at de totale rammene i NTP bør økes vesentlig for kommende planperiode. I de uli-ke utredningene ser vi at lønnsomme og opplagt vik-

tige prosjekt blir lagt på is dersom dagens rammer blir lagt til grunn. Det forventes at Norges oljeinntekter økes vesentlig de neste årene. Selv med nøkterne anslag for oljeprisen vil det bli et betydelig større rom for offentlige investeringer i henhold til handlingsregelen

Transport som en kritisk innsatsfaktor Sjåførmangel og man-glende kapasitet på jernbane har forsterket bildet av transport som en kritisk innsatsfaktor for næringslivet. Næringslivet har klare synspunkter på hva som trengs, og det er viktig for å styrke verdiskapingen at transportpolitikken gjenspeiler be-hovene til ”de som har skoen på”.

Fremtidens konkurranseevne vil i stor grad avgjøres av ef-fektiviteten i leveringskjeden. Med lang avstand til markedene har norsk næringsliv en utfordring med tanke på miljø, pris, punktlighet og tilstanden til godset ved levering. Alle disse parameterne er avhengige av gode transportårer.

Slik norsk økonomi ser ut i dag kan vi vanskelig komme utenom det faktum at vi fi nansierer et høyt forbruk med en ikke-fornybar ressurs. Vi mener at en betydelig del av oljeres-sursene må investeres i infrastruktur. Dette vil være i tråd med intensjonen i handlingsregelen om å styrke konkurranseevnene til norsk næringsliv foran en tid uten rause oljeinntekter. Inves-teringene vil også gi oss en mer miljøvennlig godstransport.

Målet må da være at infrastrukturen er med å kompensere for det norske avstandshandicap, og slik bidrar til et konkur-ransedyktig norsk næringsliv også på lang sikt.

Rom for økte rammer Det forventes at Norges oljeinntekter økes vesentlig de neste årene. Selv med nøkterne anslag for oljeprisen vil den demografi ske sammensetningen gi et be-tydelig større rom for offentlige investeringer i henhold til handlingsregelen. Satsingen på samferdsel må sees i et vide-re perspektiv. Økte rammer til investering vil gi et vesentlig

bidrag til en mer miljøvennlig og effektiv næringstransport. Dette vil knytte distriktene tettere sammen, og bidra til lønn-somheten for næringslivet.

Næringslivet er avhengig av et pålitelig transportnett, og vi ser derfor nødvendigheten av prioriteringen av drift og ved-likehold. Trafi kkvekst, klimaendringer og fl ere tunneler øker også drifts- og vedlikeholdsbehovet.

Prioriteringen synliggjør imidlertid at det trengs en vesent-lig økning i rammene for å nå målene om å utvikle et stam-vegnett med god standard og å få en dobling i godstrafi kken på jernbane. I de ulike utredningene ser vi at lønnsomme og opplagt viktige prosjekt blir lagt på is dersom dagens rammer blir lagt til grunn. I tillegg viser vi til at Statens vegvesen i en fersk rapport kommer til at veiprosjekt de har undersøkt viser seg å bli mer lønnsomme enn forutsatt.

Miljøperspektivet Næringslivet har et betydelig ansvar for ut-slipp av klimagasser. Det viktigste er at aktørene gjennomfører egne utslippsreduksjoner. Dette kan suppleres med investerin-ger i kompenserende utslippsreduksjoner/klimakutt andre ste-der. Større krav til rapportering av alle virksomheters klimag-assutslipp, inkludert reiser og godstransport, kan oppmuntre bedriftene til reduserte utslipp i egen virksomhet og investe-ringer i kompenserende utslippsreduksjoner/klimakutt andre steder.

Miljøkostnadene belastes i ulik grad ulike deler av trans-portsystemet. Prinsipielt bør det arbeides for en ”fair and ef-fi cient pricing” innen og mellom transportmidler, i tillegg til stabile rammevilkår. I denne sammenheng imøteser vi en total gjennomgang av avgiftsregimet for sjøtransporten. Vi vil også fremheve behovet for stabilt avgiftsregime på drivstoffsiden. Signaler om dette vil være avgjørende for at transportnærin-gen for eksempel tar i bruk biodrivstoff. For i tilstrekkelig grad å ta hensyn til norsk næringsliv er det viktig at man ikke utfor-mer særnorske løsninger som stort sett bare vil svekke norske bedrifters og transportnæringers konkurranseevne uten å gi vesentlige gevinster for det globale miljøet.

Avhengig av et pålitelig transportnettNæringslivet er avhengig av et pålitelig transportnett. God infrastruktur er en forutsetning for verdiskapning, og det trengs en vesentlig økning i rammene for å nå målene, sier Jo Ei-rik Frøise, direktør i Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) og administrerende direktør Tom Rune Nilsen i Logistikk og transportindustriens Landsforening (LTL), som den 15. og 16. oktober arrangerer Norges største transport og logistikk konferanse.

utfordringerutfordringer ” I dag er derimot miljøhensyn godt integrert som prem- iss i de fl este tekniske fagfelt, på samme måte som økonomi.

TRANSPORT& LOGISTIKK 8. utgave september 2008

Adm. dir: Ståle HusbyRedaksjonssjef:

Petter T. Stocke-Nicolaisen

Salgssjef: Sigurd GranProduksjonssjef: Bjarne S. BrokkeDesign: Tonja Ingrid Sødal

Prosjektleder for utgivelsen: Magdalena FredlundTelefon: 22 59 30 26e-post: [email protected]

Distribuert med Dagens Næringsliv, september 2008Trykk: Dagblad-Trykk

Mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.Vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

Telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]/no

Vil du vise hva du er god for?

Sjekk karriéremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Vi hjelper våre lesere til å lykkes

Direktør i Transport-brukernes Fellesor-ganisasjon (TF)

Jo Eirik Frøise

Logistikk og trans-portindustriens Landsforening (LTL)

Tom R. Nilsen

Fender Marine AS kan tilby fullsortiment skreddersydde Transportforsikringsløsninger som:

Flyttegodsforsendelser for bedrifter og privatpersoner -Enkle engangsforsendelser, - alle varesalg, alle transportstrekninger -Årsforsikringer for medbrakt utstyr. Ingen verdibegrensning -Omsetningsbaserte forsikringsavtaler for bedrifters inn- og utgående -forsendelser og nasjonalt og world wide.

Kontakt oss for gjennomgang av dine transporter, leveringsbetingelser (Incoterms) og Transportforsikringsbehov:

Christian J. Lien, Tlf: 5533 2800/5533 2851, [email protected]

Transportforsikring

Fender Marine ASC.Sundsgt 29 - Postboks 1741- Nordnes - 5816 Bergen

We succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 3September 2008

Dyktige og engasjerte medarbeidere fra Jobzone

Vi har kvalifi sert personell innen transport, lager og logistikk som

kan gå rett på jobb for deg!

Kontaktinformasjon fi nner du påwww.jobzone.no

eller ring 21 52 64 00

transport, lager og logistikk som kan gå rett på jobb for deg!kan gå rett på jobb for deg!

Jobzone er landsdekkende og er idag det største norskeide bemanningsselskapet.

Andreas Thorkildsen og Christina Vukicevic er sponset av Jobzone. Jobzone er hovedsponsor og DnB NOR Generalsponsor for Norges Fri-idrettsforbund.

ANNONSEANNONSE

4 September 2008

Kjører uten last– tross mangel på sjåfører

NiNa Kraft [email protected]

Årsaken er at de frakter last frem til en oppdragsgiver, men ikke tar med seg noe

tilbake. Finn T. Lien, bedriftsråd-giver med transport, samferdsel og logistikk som spesialfelt, mener at det er tilnærmet umulig med 100 prosents utnyttelse ved lokal distri-busjon, men at det allikevel er for mye sløsing.

– Ett selskap kjører varer til en be-drift fra sentrum og et annet selskap kjører varer fra bedriften til sentrum, og begge bilene går tomme på retu-ren. En avdeling av et internasjonalt transportfirma sender en lastebil fra Nederland til Norge med last. Bilen kjører tom tilbake. Samtidig sen-der den norske avdelingen i samme konsern last fra Norge til Nederland. Også den bilen går tom tilbake. Slikt er ikke uvanlig, sier Lien.

per bil, selv på lange turer. To sjåfø-rer per bil kan være billigere totalt sett. Sjåførene kan ifølge loven i snitt bare kjøre i ni timer fem dager i uken. Det er strenge bøter for brudd på kjøre- og hvilebestemmelsene.

Dessuten oppfordrer Lien trans-portselskapene til å lære av hvordan busselskapene skifter sjåfører på lange strekninger.

– Når en buss er kommet halvveis, møter den motgående buss på sam-me strekning. De to sjåførene bytter plass – og begge kommer hjem og kan sove i egen seng.

Bil, tog og båt Fremfor alt er det både miljøvennlig og kostnadsbe-sparende å kjøre mer last over på tog og båt. 73,6 prosent av all god-

lere samt forhandle, og blir derfor prisgitt sine oppdragsgivere. Å ta førerkort for lastebil er dyrt og det er dyrt å drifte en lastebil, så det er små marginer. Mange slutter fordi de tjener for dårlig. Man trenger 2500–3000 nye sjåfører hvert år pga. naturlig avgang, mens det of-fentlige skoleverket utdanner min-dre enn 500 årlig, sier Lien.

Samtidig som transportbransjen driver urasjonelt, er det stadig større bruk for den. Transportarbeidet har økt de siste fem årene med 30–40 prosent, ifølge Logistikkbaromete-ret 2007.

Samarbeid over selskaper Liens oppskrift på bedre ressursutnyttelse er følgende: Transportselskaper må benytte seg mer av moderne IKT og dataverktøy. De må planlegge bedre i eget selskap og på tvers av selska-per når dette er mulig.

– Transportselskapene hevder ofte at de har mange ad hoc-turer som ikke kan planlegges. Men hvis man analyserer reisemønstret deres, ser man at det er mye regelmessighet. Jeg hørte en gang om en kunde at ”han der kommer og bestiller en ad hoc-tur hver fredag”, forteller Lien.

Det kan også være mer hensikts-messig, mener Lien, om de store transportselskapene kjøper egne biler og ansetter sjåfører. Slik kan bilene bli bedre utnyttet og sjåfø-rene få større trygghet slik at de blir i yrket. I dag brukes oftest én sjåfør

Han påpeker også at statistikken ikke sier hvor fulle bilene er når de per definisjon går med last. Mange biler går halvtomme.

Lastebileierne skvises I Norge do-minerer noen få transportselskaper markedet: DHL, Tollpost, Posten og Schenker. Dels med unntak av Posten, eier de ikke biler selv, men benytter lastebilselskaper – ofte bil-eiere med en til tre biler – som un-derleverandører.

Lastebileierne tar ifølge Lien i stor grad risikoen ved tomtransport og for liten fyllingsgrad. Ofte blir de betalt av transportselskapene som hyrer dem inn i form av provisjon av oppnådde fraktinntekter. Inntek-tene dekker ikke alltid bilens selv-kost inkludert lønn. Dessuten er det lastebileierne som i første instans betaler når drivstoffet blir dyrere.

– I andre bransjer blir ekstra kost-nader raskt belastet kunden og i siste instans forbrukerne. Lastebil-eierne er ikke flinke nok til å kalku-

Samtidig som det er mangel på lastebilsjåfø-rer, forteller statistikken at en fjerdedel av bilene går tomme. Transport-bransjens planleggings-problem er sløsing med knappe ressurser.

Finn T. Lien, bedriftsråd-giver med transport, samferdsel og logistikk som spesialfelt.

– Ett selskap kjører varer til en bedrift fra sentrum og et annet selskap kjører varer fra bedriften til sentrum, og begge bilene går tomme på returen., forklarer Finn Lien. Dette gjelder også internasjonalt og distansen bildene kjører uten last blir da enda lenger.

Et nettverk for deg!

www.logistikkforeningen.no

Medlemsfordeler:

FOtO: HENNiNg ivArSON / LOgiStikk & LEdELSE


[email protected] - tlf: 22 12 97 70 - www.ksdsoftware.com

Besøk vår stand på Transport og Logistikk 2008 - eller kontakt oss direkte for å høre mer om hvordan vi kan hjelpe din bedrift.

Effektiviser og automatiser dine logistikk rutiner!- Inklusiv full kontroll over fraktkostnader

• Effektivisere og kvalitetsikre arbeidet Samtidig vil du oppnå å: - ha full kontroll over transportkostnader - ha trygghet for at man betaler riktig pris til transportøren - korrekt videre fakturering av transportkostnader til sluttkunde

• Minimere arbeidet med å kontrollere alle frakt- fakturaer• Elektronisk booke mot dine transportører • Skrive ut relevante labels, dokumenter og strekkoder

KSD Softwares løsninger er en vital del av bedriftens daglige logistikk drift. Våre løsninger kan integreres mot alle ERP systemer for å:

TransportMemo er først ute med nyhetene!Er du godt informert, har du et konkurransefortrinn!Du mottar bl.a. annet verdifull bakgrunnsinformasjon

som kan være viktig i beslutningsprosessen.

Du oppdateres hver 14. dagmed 22 utgaver i året.

Velkommen til bransjens ledende nyhets- oginformasjonskilde.

Ta kontakt i dag: [email protected]

BEST PÅ INFORMASJON

transport går ifølge SSB på vei, og bare 2 prosent på jernbane. Resten går med båt. Dette er målt i tonn; dersom man måler distanse, går omtrent like mye på båt som på las-tebil.

– Politikerne har sagt i årevis at mer transport må over på sjø og bane, men de gjør ikke noe. Frem-deles er jernbanenettet for dårlig ut-

bygd, og det er enkeltspor på mange strekninger. Og Kystverket får ikke nok til å bygge ut infrastrukturen langs kysten slik det trengs, sier Lien.

– Det som har ødelagt for båten som transportmiddel, er at vi har så mange havner og at båtene går inn-om alle på sin vei. Det tar tid og gir dårlig forutsigbarhet, noe som også

utelukker båt for en rekke varer, sier Lien, og anbefaler færre nasjonale havner.

Han vet at han pirker i et dis-triktspolitisk vepsebol. – De norske stykkgodshavnene er ofte kommu-nale, og drives av lokale havnesjefer som anser egen havn som regionens viktigste. Det blir smått med nasjo-nal planlegging, mener Lien. Å

Skal spare seks millioner

Flere paller per forsendelse ¢Skjelne mellom ferskvarer ¢og varer med lengre hold-barhetBedre IKT-planlegging ¢

Slik ble de grønnere

Nortura – tidligere Gilde og Prior – har lagt om transport-planleggingssystemet sitt,

og venter store innsparinger. – Målet vårt er å øke antall paller per forsen-delse. Vi har inngått prisavtaler med transportørene som premierer større forsendelser. Økes f.eks. gjennom-snittlig sendingsstørrelse fra 13 til 20 paller per sending til mellom 21 og 30 paller, oppnår vi en innsparing på mellom 5 og 6 millioner kroner årlig. Det skal vi klare innen 2010, sier Tore Gebhardt, transportplanlegger for Område Øst.

Økte sendingsstørrelser innebærer mindre utslipp av CO2. Nortura har som mål å redusere de totale CO2-ut-slippene med en fjerdedel innen 2011.

Sentralisering Endringen er dels øko-nomisk motivert, dels miljømessig, men også fremtvunget av nye pro-duksjonsmønstre. Tidligere ble sam-

me type vare produsert på flere steder i landet. Matprodusenten har siden 2002 i økende grad sentralisert sin produksjon. For eksempel blir karbo-nadekaker og kjøttkaker samt mange bacon- og biffprodukter nå produsert på Rushøgda ved Hamar, mens en rekke kjøttpåleggtyper kun blir pro-dusert i Sarpsborg og Haugesund.

Mange av varene har kort hold-barhetstid. Det setter særlige krav til rask og effektiv transport. Og det er særlig på ”mellomtransport” – fra varelager der varen er produsert og til en ekspedisjon som videretran-sporterer den til de enkelte utsalg – at innsparingene er størst.

Samtidig kan man spare inn kjøre-kostnader ved å la for eksempel frosne varer og spekemat vente lengre. Å

En omlegging av trans-portsystemet for Nortura vil kunne medføre en innsparing på mellom fem og seks millioner kroner.

– Ett selskap kjører varer til en bedrift fra sentrum og et annet selskap kjører varer fra bedriften til sentrum, og begge bilene går tomme på returen., forklarer Finn Lien. Dette gjelder også internasjonalt og distansen bildene kjører uten last blir da enda lenger.

Tore Gebhardt, transportplanlegger for Område Øst.

FOtO: dtOucH1/iStOck

FOtO: gEir OLSEN

6 September 2008


–Moderne logistikk legger ekstremt stor vekt på kostnadsef-

fektivitet og på å tilfredsstille kresne kunder. Helst skal varer leveres med én gang, og det er meget høye krav til at de skal være feilfrie. Det første med-fører at mange lastebiler går halvfulle frem og tomme tilbake – det er ingen tid å miste. Og det andre medfører at det blir stadig mer emballasje. Unødig transport medfører mer utslipp og mer emballasje betyr mer forbruk, ofte av ikke-fornybare ressurser. Dette er ikke miljøvennlig, påpeker forsker Andre-as Brekke ved Østfoldforskning.

Emballasje representerer ca. en tredjedel av alt avfall i Norge. Sam-

tidig er mulighetene for effektiv transport og håndtering avhengig av hvordan varene er pakket. For å sikre nullfeil og for å få fulle lastebiler, er varene godt innpakket.

Allikevel tror ikke Brekke at grønne hensyn nødvendigvis utkonkurreres av økonomiske hensyn. De to hensy-nene kan til en stor grad forenes ved bedre planlegging. Dessuten krever i økende grad både leverandører og kunder at man er miljøvennlig.

Grønt massemarked Brekkes defini-sjon av grønn logistikk er at alle funk-sjoner – innkjøp, produktdesign, pro-duksjon, transport, markedsføring og strategi – skal inkludere miljøhensyn i sine aktiviteter og sine beslutninger. I tillegg omfatter grønn logistikk an-svar for det som skjer fra produktet er forbrukt, via ombruk og gjenvinning og til endelig deponering.

Selv om ”alle” vil være grønne, er det vanskelig både for oppkjøpere og kunder å ha oversikt over alle disse leddene.

Brekke mener at vi går fra nisjeo-rienterte markeder hvor kun idealis-ter foretrakk ”grønne” bedrifter, til massemarkeder hvor store deler av kundene foretrekker mindre miljøs-

Kravene til grønn logistikk kan stå i motsetning til andre krav i moderne logistikk, som ”just in time”, ”null-lager” og ”null feil”.

Grønnere kan bety langsommere

kadelige varer og tjenester. Men den tilsynelatende store miljøinteressen har en bakside. For i ethvert mas-semarked er det mindre vilje til å be-tale ekstra for en spesiell kvalitet ved varen, i dette tilfelle at den er ”grønt” fremstilt og transportert.

Lite etterprøvbar standard En måte å overbevise kunder om at man er miljøvennlig, er ved merking. Mange bedrifter er i ferd med å innføre ISO

14000, som betyr at bedriften har innført systemer for utslipp, forbruk av ressurser, håndtering av avfall, osv. Sertifikatet tallfester ikke ut-slippsmål og gjenvinningsprosenter, men garanterer at det er satt mål og at bedriften har systemer for å følge opp om målene blir nådd. – Det med-fører allikevel at merkingen er lite et-terprøvbar, påpeker Brekke.

All produksjon og transport inne-bærer miljøkostnader. Noe av det

mest miljøvennlige man kan gjøre er å unngå unødige anskaffelser. Frem-tidens produkter bør ifølge forskeren være konstruert for lengre levetid og for å kunne plukkes fra hverandre på en enkel og kostnadseffektiv måte slik at komponentene kan brukes om igjen.

– Bilprodusentene ligger langt fremme. De beholder karosseriet og bytter ut slitedelene etter hvert som behovet melder seg, sier Brekke. Å

Alle funksjoner – innkjøp, ¢produktdesign, produk-sjon, transport, markeds-føring og strategi – skal ta miljøhensyn.Omfatter alt som skjer ¢med produktet fra vugge til grav, inkludert ombruk, gjenvinning og deponering.Eksempler: Merking med ¢ISO 14000-standard, krav til underleverandører om miljøvennlig produksjon, krav til miljøvennlig trans-port og emballasje.

Grønn logistikkModerne logistikk legger ekstremt stor vekt på kostnadseffektivitet, det fører til at lastebiler går tomme og økt embalasje.

FOtO: iStOck

Andreas Brekke, forsker ved Øst-foldforskning.


Standard for transport gir

gevinster for alle

GS1 ConsultingRådgivning innen en rekke bransjer knyttet til Sporbarhet, EPC/RFID, Elektronisk forretningsdrift og Supply Chain Management/Logistikk.Ta kontakt: [email protected]

GS1 eComBruk av standarder som muliggjør rask, e� ektiv og presis kommunikasjon uten spesielle krav til respektive system. GS1 eCom meldingene er basert på globalt forankrede GS1 identi� katorer.

GS1 LearnNy satsing innen opplæring. Alt fra nybegynnerkurs med en første introduksjon til kjerneproduktene, mer videregående- og ekspertkurs for fagspesialister, samt temarettede kurs.

GS1 Norway tilbyr også blant annet:

En ny internasjonal standard for transportmerking blir nå lansert. Den nye standarden betyr høyere transportkvalitet og økt e� ektivisering. Forenklede transportprosedyrer vil redusere terminal- og leveringstider og forbedre forretningsprosessene hos leverandører og kunder. Dette fører også til raskere sporing av varer på tvers av landegrenser. Les mer på www.gs1.no/transport

Standard for transport girStandard for transport gir

23. oktober 2008Kl. 08.30 -17.00 på Telenor ExpoPåmeldingsfrist: 9. oktober 2008Deltakeravgift: kr. 2500,-

Mer informasjon og påmelding: www.r� dlab.no

Seminaret gjennomføres av RFID Innovasjonssenter i samarbeid med partnerne

RFID HøstseminarGS1 har dannet selskapet EPCglobal Inc., og har tatt grep om standardiseringen av RFID under navnet Electronic Product Code™ (EPC). Visjonen er at alle enheter i verdikjeden fram til hvert enkelt utsalgssted vil bli identi� sert med sitt eget unike nummer (EPC) programmert i en RFID brikke. EPCglobals Transportation and Logistics Services (TLS) Industry Action Group (IAG) er en av mange bransjegrupperinger som jobber med RFID-standardisering innenfor EPCglobals rammeverk. TLS IAGs � re arbeidsgrupper skal løse de tekniske utfordringene og utvikle standarder som møter kravene i bransjen. Målet er å enes om standarder for implementering hos transport- og logistikkaktører og deres kunder. Les mer på www.gs1.no/epc

GS1 Norway, Tlf: 22 97 13 20, Faks: 22 97 13 48, E-post: � [email protected], www.gs1.no

8 September 2008

Visste du at våre logistikkløsninger er like gode som våre ekspressløsninger?

Med Jetpak får du en skreddersydd løsning tilpasset dine behov. Vi garanterer at alle dine forsendelser blir levert til avtalt tidsplan, og du får full kontroll over din logistikk. Vi kan også integrere ditt system med vårt unike logistikksystem for enda bedre effektivitet.

Med Jetpak får du raskt ett konkurransefortrinn!

Tlf 09899, eller gå inn på www.jetpak.no

thor LyNNeberg [email protected]

–IT-systemet bør integrere ulike bedriftsinterne systemer (ERP), og sam-

tidig åpne for kommunikasjon via grensesnitt som ikke er knyttet til et spesifikt system. Alle de store IT-leverandørene reklamerer med at de støtter dette, men i praksis er det nok forskjell på hvor langt de er kommet og hvor mye kundetilpas-ning som må til for å få det ope-rativt.

Førsteamanuensis på avdeling for økonomi-, informatikk- og samfunnsfag ved Høgskolen i Molde, Bjørn Jæger, mener at veien fortsatt er lang før vi virkelig kan snakke om at IT-systemene kutter svingene i transportnæringen. Skal det bli virkelig fart på sakene, må alle systemer fra produsent til mot-taker snakke samme språk, og ikke

Farten kan ennå økes mye i transportnæringen, dersom de riktige IT-løsningene er på plass. Unngå lukkede systemer.

Hold systemene åpne

minst må informasjonen flyte fritt mellom de ulike leddene i verdikje-den.

– Det har alltid eksistert ulike former for samarbeid, men trenden er at dette automatiseres ved at de bedriftsinterne datasystemene åp-ner opp for tilgang fra datasyste-mene til partnere eller tredjeparter som transportmeglere.

Store gevinster Eksempelvis kan transportører som samarbeider seg imellom på områder de ikke er kon-kurrenter, hente mye på IT-basert tilgang til hverandres ordrer eller kontrakter på transportoppdrag, mener Jæger.

– En bruker av for eksempel godstransport, la oss si en varehus-kjede, kan få store effektiviserings-gevinster ved å la leverandører få innsyn i lager og salgstall. Sam-

IT-systemer implementert som Supply Chain Management-verktøy gir ¢besparelser både i produksjonskostnader og leveringstid, og reduserte lagerkostnader. Bjørn Jæger viser til The ROI Challenge-undersøkelsen: – Vinnerne i målbare effektiviseringsgevinster for bedriftsinterne ERP-systemer er lager, lønns- og personalkostnader, samt produktivitetsfor-bedringer, som alle er redusert med cirka 30 prosent.

Kutter kostnader

– En bruker av for eksempel godstransport, la oss si en varehuskjede, kan få store effektivise-ringsgevinster ved å la leverandører få innsyn i lager og salgstall, forteller Førsteamanuensis på avdeling for økonomi-, informatikk- og samfunnsfag ved Høgskolen i Molde, Bjørn Jæger

FOtO: ANtON MArLOt/iStOck

handling mellom aktører krever i første rekke et strategisk samarbeid på ledelsesnivå, og dernest et fun-gerende operasjonelt samarbeid innen både prosess og teknologi.

En viktig hindring i dette arbei-det har historisk sett vært lukkede IT-løsninger. Her er det viktig å få garantier fra IT-systemleverandø-rene, understreker Bjørn Jæger. Å

En viktig hindring i dette arbeidet har historisk sett vært lukkede IT-løsninger.

BjørN jægEr, FørStEAMANuENSiS på AvdELiNg FOr økONOMi-, iNFOrMAtikk- Og SAMFuNNSFAg

vEd HøgSkOLEN i MOLdE


Port of GrenlandA wide variety of opportunities

� Effective terminals for all types of goods� RoRo, LoLo, RoPax, dry bulk, wet bulk, unit loads� Operating 24 hours a day, 365 days a year� We offer fl oating derricks, escort-class tugs, barges, VTS, pilots, guest moorings� Frequent liner services to the UK, Germany, the Netherlands and daily to Denmark� Multimodal junction for transport by sea, air, rail and road� The port for Norway’s largest industry cluster

� Port of Grenland has been designated national harbour� Excellent conditions for living, working, research and education� Proximity to idyllic and user-friendly coastline with numerous islands� Grenland Havn IKS; a facilitator for users of seagoing transport� Port of Grenland can offer importers real property close to the sea, with access to good transport-infrastructure

Strømtangen, Postbox 20,N-3991 Brevik, NorwayPhone: +47 35 93 10 00Fax: +47 35 93 10 11e-mail: [email protected]

www.port.of.grenland.com

Undersøkelsen ble gjennom- ¢ført i oktober 2007 i 395 selskaper fra 20 land. IT-sjefen i selskaper fra 8 næ-ringer ble spurt: offentlig, produksjon, detaljhandel, tjenesteorientert virksom-het, energi, telekom, finans samt transport og logistikk. Norden utgjør det nest stør-ste området med 86 selska-per. 27 norske selskaper er inkludert. Totalt 47 selska-per opererer innen transport og logistikk i undersøkelsen, hvorav 9 norske.

Global CIO survey 2008


–Det er grunn til å si at aktørene innen transport og lo-

gistikk er på rett vei når det gjelder å tenke nytt og benytte IT-systemer effektivt. Som en hovedkonklusjon vil jeg si at transport- og logistikk-selskapene ligger blant de bedre næringene – blant de to–tre beste, forteller prinsipal i strategisk IT-anvendelse hos Capgemini, Bjørn-Reidar Solstad.

Konsulentselskapet står bak undersøkelsen Global CIO survey 2008, der IT-sjefene i selskaper fra 20 land ble spurt om hvor innova-tive de synes deres egne virksom-heter er og i hvilken grad de selv mener de er med på å påvirke ut-viklingen i selskapet.

– Vi ser helt klart at transport- og logistikkselskapene setter vekst som den høyeste busines-sdriver, etterfulgt av kostreduk-sjon. Ellers bruker denne sektoren cirka 2 prosent av omsetningen på IT, mens de norske faktisk lig-ger litt høyere.

God IT-partner Av de 395 selskapene, er 18 regnet som særlig innovative. Disse har noen spesielle egenskaper, opplyser Solstad. – Relasjonen mel-lom IT og resten av organisasjonen er mye bedre. De rapporterer sjeld-nere til økonomidirektøren, og de er veldig gode i det som kalles IT fun-damentals, altså normal utvikling, forvaltning og drift. Transport og logistikk er nummer to i den gruppen som gjelder i hvilken grad IT funge-rer som en partner i virksomheten, altså blant de beste der.

Innen outsourcing er transport- og logistikknæringen også kommet lengst av alle næringer. 45 prosent av IT-budsjettet er outsourcet, for-teller Solstad.

Transport- og logistik-knæringen scorer høyt på en internasjonal under-søkelse om hvor inno-vative IT-sjefene mener deres egne bedrifter er.

På god vei mot nye løsningerGlobal CIO survey 2008:

Litt tafatt – 70 prosent av alle de spurte er enig i at informasjonstek-nologi (IT) er kritisk, men bare en fjerdedel mener at IT-funksjonen er hoveddriveren. IT-direktørene er dermed ganske forsiktige, egentlig litt tafatte. Vi mener jo at IT abso-lutt har forutsetninger for å kunne drive innovasjon mer enn det gjør i dag. De ser nok potensialet, men de er kanskje litt for forsiktige.

Capgemini mener at dette skjer primært ut av tre grunner: IT-funksjonene utgjør i dag, sammen med personal, den delen av sel-skapet som ser hele virksomheten. De andre funksjonene ser primært bare sin egen del. IT-sjefene sitter også med oversikt over virksomhe-

tens data- og informasjonsressurs, samt de verktøy som brukes der. Og per definisjon bør de kjenne til nye teknologier.

– De har ramset opp noen bar-rierer. En av disse er kortsiktige driftsoppgaver. De har dessuten ikke tilstrekkelig kompetanse, og det er vanskelig å rekruttere dyktige folk. Å

Innen outsourcing er transport- og logis-tikknæringen også kommet lengst av alle næringer.

BjørN-rEidAr SOLStAd,. cApgEMiNi.

Bjørn-Reidar Solstad, prinsi-pal i strategisk IT-anvendelse hos Capgemini.

70 prosent av alle de spurte i undersøkelsen er enig i at informasjonsteknologi (IT) er kritisk, men bare en fjerdedel mener at IT-funksjonen er hoveddriveren.

FOtO: iStOck

10 September 2008

Med neste generasjon Internett, trådløse nett-verk og RFID-teknologi, ligger alt klart for en helt ny grad av auto-matisering og tjenes-ter innen transport og logistikk.


–Mange objekter vil i fremtiden være tag-get med identifika-

sjon med og uten sensorer som av-leses med enkelt radioutstyr (Radio Frequency IDentifiction – RFID). Da kan du for eksempel over Internett søke etter en ID tilhørende en bil, og umiddelbart få vite merke, produsent og hvor den befinner seg, sier SIN-TEF-forsker Ovidiu Vermesan.

– Sporing av varer tilhører det såkalte ”Internet of Things”, fortel-ler Vermesan videre. Dette er neste generasjon Internett, basert på den såkalte IPv6-teknologien. Den til-byr milliarder av IP-adresser, slik at også enkelte varer og objekter vil få sitt unike nummer. Vermesan bygger opp RFID-ressursnettverk både na-sjonalt og ute i Europa.

– EU satser betydelig på RFID og trådløse teknologier, fordi de ser store potensialer i dette. Vermesan tror at denne nye infrastrukturen vil endre mye. Årsaken er blant annet at du eliminerer mange mellomledd, el-ler at disse blir mer usynlige. Du kan vite hva som skjer i detalj – selv fra et høyt nivå. – Du har mer kontroll, kortere vei og ikke minst bedre virtu-ell, usynlig kontroll.

Eksempelvis vil en lastebil med innhold bli avlest flere ganger fra opplasting til avlevering. Denne in-formasjonen får du usynlig og auto-matisk overført fra trådløst nettverk til Internett.

– Trenger du for eksempel en kon-stant temperatur på din last, vil du kunne reagere hurtig dersom tempe-raturen endrer seg. Du kan iverksette tiltak mye tidligere. Eller hvis du vur-derer å kjøpe en vare, så kan du finne ut helt nøyaktig hvor den kommer fra og hvilken temperatur den har vært utsatt for og hvor lenge. Å


–Vi mener at du skal kunne føle deg trygg på at når du kommer

frem, skal du vite hvor bagasjen din er. Og ikke bare det: Dersom den ikke skulle være der, skal du få beskjed om det lenge før du lander. Du skal ikke behøve å stå der og vente til du står igjen alene. Vi skal kommunisere med deg på forhånd, sier produktutviklingssjef Jose Guillen i SAS Norge.

SAS Norge arbeider med nye og smartere løsninger for bagasje-håndtering, blant annet ved hjelp

Bedre vareflyt med ny teknologi

rFid-teknologi:

På sporet av bedre bagasjeløsningerNy teknologi skal gi rei-sende en bedre opplevelse på flyplassen. På sikt kan det bli slutt på køer, mener produktutviklings-sjefen i SAS Norge.

av RFID-teknologi. Pilotprosjektet gjennomføres i samarbeid med SIN-TEF og Aeroport Innovation Norge fra september, og skal gjøre det let-tere å spore kolli i flykroppen.

– Det vi ønsker å oppnå med dette, er å kunne tømme et fly kjap-pere. Et av problemene våre i dag er at folk ikke dukker opp i flyet etter at de har sjekket inn. Da må baga-sjen fjernes manuelt fra flykrop-pen. Dette gjelder to store lasterom som er delt i fire deler. Da må vi be-regne en forsinkelse på mellom 30 og 40 minutter, om det er 100 kolli eller mer.

Tid og penger For SAS koster det 600 kroner minuttet å stå på bak-ken etter avgangstid. Dette handler altså i høyeste grad om både tid og penger, men også om hensyn til de som sitter om bord.

– Vi har ikke råd til denne type forsinkelser, og våre reisende får ikke en så god opplevelse som den skulle vært.

Løsningen på problemet er in-stallasjon av fire lesere – to på for-siden og to i lasterommet. All ba-gasje som går om bord blir logget. Hvis en kunde som har sendt inn bagasje ikke dukker opp, blir kun 25 prosent av det aktuelle laste-rommet gjennomsøkt – i stedet for hele flyet.

– Den lille beregningen jeg har gjort, viser at vi kan levere den aktuelle bagasjen på 5 minutter i

stedet for dagens 40 minutter, sier Guillen.

Fungerer teknologien, mener Guil-len at det snart vil se veldig annerle-des ut på flyplasser.

– Jeg mener at vi kan avskaffe køer, men uansett bør vi kunne legge til rette for at kundene opplever reisen som en smidigere prosess enn i dag. Vi må optimalisere de løsningene vi har. Derfor bruker vi RFID som en del av optimaliseringsprosessen. Å

– Jeg mener at vi kan avskaffe køer, men uansett bør vi kunne legge til rette for at kundene opplever reisen som en smidigere prosess enn i dag, sier Jose Guillen i SAS Norge.

Smarte løsninger for bagasjehåndtering med RFID: – Vi kan levere den aktuelle bagasjen på 5 minutter i stedet for dagens 40 minutter, sier Guillen.


EU satser betydelig på RFID og trådløse teknologier, fordi de ser store potensialer i dette.

Ovidiu vErMESAN,FOrSkEr, SiNtEF.


Fartskriver AS, Persveien 32, 0581 Oslo Tlf: 23 37 84 00 Fax: 22 65 83 50 www.fartskriver.no

Nye muligheter til økt lønnsomhet!Fartskriverprodukter:✓ Fartskriver – VDO✓ Tilbehør til fartskrivere✓ Nedlastingsutstyr for digitale fartskrivere✓ Programvare for digital fartskriver✓ Flåtestyring og flåteadministrasjon

✓ Alkolås✓ Navigasjon✓ Ryggekamera✓ Multimedia✓ Temperatur overvåkning✓ Petrotekniske produkter

Co-Driver flåtestyringssystem er markeds- ledende i Sverige med over 160 transport-selskaper som kunder! Co-Driver mobilkommunikasjon gir:• Redusert drivstoff forbruk med 6 – 12% • Bedre oversikt på bilflåten med posisjonering og sporing• Mer effektiv godshåndtering og bedre ordrekommunikasjon mellom kontoret og sjåførene• Redusert miljøpåvirkning• Øket trafikksikkerhet

revirD-oC revirDoC MTMT

Fartskriver AS er markedsledene på sine områder og tilbyr ulike tekniske løsninger og produkter primært til transportbransjen. Forretningsområdene er; bilinstrumenter som fartskrivere, ryggekamera, alkolås og mobil-kommunikasjonssystemer samt petrotekniske produkter som håndterer drivstoff og smøremidler.Fartskriver AS har i dag 25 ansatte og en budsjettert omsetning på over 50 millioner NOK for 2008

12 September 2008

Velkommen til Borg Havn!

Havnen er derfor et naturlig alternativ for transport-næringen, og vi er en foretrukket partner innen sjø-transport og logistikk.

Fra Borg Havn er det kort vei videre til E6, hvor du når Oslo på en knapp time og det tar deg 20 minutter til Sverige over Svinesund.

Velkommen i havn!

DypvannskaiTopp moderne utstyr Gunstig klima

Stor lagerkapasitet 24 timers service Nærhet til E6

Borg Havn i Fredrikstad og Sarpsborg tilbyr deg enkel tilgang til alle fasiliteter. Vi har stor kapasitet og effektiv logistikk, det gir en enkel godshåndtering og korte liggetider for båtene.

[email protected] - tlf: 22 12 97 70 - www.ksdsoftware.com

Besøk vår stand på Transport og Logistikk 2008 - eller kontakt oss for å høre når våre seminarer fi nner sted og hvordan vi best kan hjelpe din bedrift.

Er din bedrift forberedt på endringene ved AEO?Behov for assistanse - KSD har systemer og kompetanse!

AEO (Authorized Economic Operator) vil ha store konsekvenser for norsk eksport/import industri. Blant annet skal bedrifter forhåndsvarsle ALLE sine forsendelser til og fra EU området. Dette vil medføre endringer i bedriftenes nåværende arbeidsrutiner.

KSD Software har, som den største leverandør av tollsystemer i Skandinavia - og via våre løsninger i EU ellers, allerede erfaring i de endringer som vil komme, da både Sverige og Danmark har innført løsninger i henhold til disse krav.

I løpet av høsten vil KSD Software avholde en rekke seminarer og kurs der problematikk og effektive løsninger gjennomgås.


–Arbeidet fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har vært me-

get godt. De har vært svært dyktige på kommunikasjon, og har samar-beidet tett med næringslivsorgani-sasjonene det siste kvartalet. Dette er den beste samarbeidsformen vi har opplevd med TAD noensinne i

noen større sak. Kritikken jeg vet de ble utsatt for tidligere i år er definitivt stilnet, forteller politisk rådgiver hos Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF), Lars Erik Marcussen.

TAD vil gjennomføre EU-til-pasningen med så lite negative konsekvenser for norsk nærings-liv som mulig. Det er Marcussen svært godt fornøyd med. – Det er et meget sterkt signal. Dette skal gjøres på en forsvarlig og skikkelig

Aktørene i norsk næringsliv er godt fornøyd med informasjo-nen om de nye tollreg-lene fra EU, som trer i kraft 1. juli neste år.

På god vei over grensenNye tollregler neste sommer:

måte, men de har full forståelse for at dette ikke bør gå ut over norsk næringsliv.

Kommunikasjon og samarbeid Hos TAD bekrefter de at de har priori-tert kommunikasjon og samarbeid med næringslivet. – Vi har invitert en rekke næringslivsorganisasjoner til det vi kaller næringslivsforumet, der vi omtrent hver måned opply-ser om status i forhandlingene med EU og de prosjektene vi arbeider med. Vi har videre bedt om inn-spill. Vi vil vite hvilke bekymringer næringslivet måtte ha, og vil følge opp dette så godt som mulig innen-for de rammer vi må forholde oss til, forteller underdirektør i Toll- og avgiftsdirektoratet, Anita Graff.

– Norske bedrifter frykter ennå at det kan bli ekstraarbeid som en følge av de nye reglene. Det er også


–I forhandlingene med nor-ske myndigheter i juni, åpnet EU-kommisjonen

opp for at Norge kan slippe denne forhåndsvarslingen av varer, for-teller underdirektør i Toll- og av-giftsdirektoratet, Anita Graff.

EU-kommisjonen la opprin-nelig opp til at alle aktører som importerte eller eksporterte varer til EU måtte forhåndsvarsle all transport over grensen. Nå kan det se ut som om bedrifter som importerer og eksporterer varer mellom Norge og EU kan unngå dette.

– Men EU krever at Norge må innføre forhåndsvarsling mellom Norge og tredjeland, etter EUs krav til systemer og løsninger. Videre er det et krav at konsep-tet om autoriserte økonomiske operatører (AEO) innføres i Norge etter EUs retningslinjer. Dessuten må vi innføre en risikoanalyse som tilsvarer EUs egen modell.

EU innfører 1. juli 2009 elek-tronisk forhåndsvarsling til og fra tredjeland. Det blir også introdu-sert en ny, standardisert risikoa-nalyse. I samme vending kommer altså AEO-sertifiseringen. Den er allerede innført i flere land i EU, med den vil først gi utslag når krav om forhåndsvarsling blir innført. Å

Mye tyder på at norske bedrifter unngår for-håndsvarsling av gods mellom Norge og EU, selv etter at EU skjer-per tollreglene 1. juli neste år.

Kan unngå forhånds- varsling

for tidlig å si noe konkret om kost-nadene, mener Marcussen hos TF. – Det er jo ennå ingen som vet om vi vil få en sjekkliste på 4 eller 400 spørsmål. Men det er klart at en-hver form for sertifisering og inn-føring av nye dokumentutstedelser vil medføre mer tidsbruk. Det vi hå-per på, er at sertifiseringen i praksis fungerer som en forenkling.

TAD bekrefter at målet er en for-enkling for sertifiserte bedrifter. Innføringen av AEO skal innebære at sertifiserte aktører får redusert omfanget av kontroller. Tollvese-net vil konsentrere seg om aktører som ikke er sertifisert.

– Sertifiserte aktører forventes å få redusert omfang av kontroller, prioritering ved eventuell kontroll samt redusert informasjonskrav ved forhåndsvarsling. De vil også kunne velge plass for kontroll. Å

1. juli 2009 innfører EU nye ¢regler for import og eksport av varer, inkludert elektro-nisk forhåndsvarsling til og fra tredjeland. Det blir også introdusert en ny, standar-disert risikoanalyse og ser-tifisering av virksomheter (AEO). De nye tollreglene har skapt bekymring i Nor-ge, fordi tilpasningen kunne bety merarbeid og økte av-gifter. AEO-sertifisering er imidlertid en frivillig ord-ning. Les mer på toll.no.

AEO -sertifiseringen


Lars Erik Mar-cussen, politisk rådgiver hos Transportbru-kernes Fellesor-ganisasjon (TF).

TAD bekrefter at målet med de nye reglene er en forenkling for sertifiserte bedrifter. Innføringen av AEO skal innebære at sertifiserte aktører får redusert omfanget av kontroller. Tollvesenet vil konsentrere seg om aktører som ikke er sertifisert.


14 September 2008

Autodieselavgiften økte med 10 øre fra 1. juli, som en følge av klimaforliket. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er ikke imponert.

Avgiftsøkningen gjør at nyttetransporten og varer blir dyrere, mener Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF.

– Dette er en meningsløs økning som ikke har noen virkning på kjøreatferd eller miljø. Det burde i stedet innføres en ”profesjonell diesel” for nyttetran-sport, samtidig som de generelle drivstoffavgiftene økes kraftig.

Irina Gribkovskaia er ved Høgskolen i Molde utnevnt til Norges første kvinnelige professor i kvantitativ logistikk. Forskningsarbeidet hen-nes har tilstrekkelig variasjon med fire ulike forskningsdisipliner, og oppfyller kravet til et omfang på tre PhD-avhandlinger, ifølge den internasjonale vurderingskomiteen. Irina Gribkovskaia kom til Molde i 1999 fra Minsk i Hviterussland, og ble den gang tilsatt som førstea-manuensis i matematiske fag, melder LOGMA.

¢ Kraftig kritikk av dieselavgiften ¢ Bryter ny mark i logistikk

Bedre katastrofehjelp med bedre logistikk


Det sier førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og påtroppende professor

ved Universitetet i Lund, Marian-ne Jahre. Hun forsker på logistikk i forbindelse med bistand. Hvordan skal man planlegge slik at man har så mye som mulig på plass med en gang det kommer en tsunami, et jordskjelv eller en flom?

Transport av varer ute i katas-trofeområdet og bygging av veier er bare en del av nødhjelpslo-gistikken. Like viktig er transport av personell, systematisk bered-skapsplanlegging, kompetanse-utvikling, utvikling og bruk av IT- og kvalitetsstyringssystemer, kontrakter med underleveran-dører og etablering av lagre med riktig utstyr på rett plass. Blant utstyret som forhåndslagres er telt, tepper, myggnett og jer-rykanner samt hygieneartikler. Forhåndsavtaler med underleve-randører som garanterer å levere nødvendige varer under en frem-tidig krise, er også en del av lo-gistikken.

– Inntil 80 prosent av kostna-dene i nødhjelpsoperasjoner er knyttet til logistikk, sier Jahre.

En myte står for fall Både nord-menn og andre vestlige givere har i mange år klaget over påstått høye administrasjonskostnader. All hjelp må frem til de trengende, har vært kravet. Jahre benekter ikke at det finnes forbedringspo-tensial, men påpeker at begrepet ”administrasjonskostnader” rom-

rettet et fond hvor han satte en del av pengene slik at de kunne komme andre katastrofeofre til gode på et senere tidspunkt. Også Røde Kors har et slikt fond. Slikt vil vi se mer av i fremtiden, sier Jahre. Hun mener at det sitter

en viss kulturell motstand mot å planlegge mer langsiktig, også i organisasjonene selv.

– Hjelpeorganisasjonene kan ikke lenger ha en intern kultur som går på at alt egentlig skulle vært gjort i går.

blitt stadig mer fokus på behovet for bedre planlegging og systemer. Dette har fått målbare resultater.

Da det oppsto et stort jordskjelv i Yogyakarta på Java i 2006, grei-de Røde Kors å få hjelpen tre gan-ger raskere frem enn til Pakistan året før og seks ganger raskere enn til tsunamiofrene to år tid-ligere. Ifølge Røde Kors var bare kostnadene 83 prosent lavere i Yogyakarta i 2006 sammenlignet med Pakistan noen måneder før.

– Røde Kors har beregnet at dersom man hadde organisert lo-gistikken på samme måte i Yogy-akarta som i Pakistan, hadde det kostet rundt 90 millioner i stedet for 45 millioner kroner. Og allike-vel hadde man bare kunnet hjelpe halvparten så mange familier, opplyser Jahre.

Endre tankesett Vi som gir til or-ganisasjonene bør ifølge Jahre tenke mer langsiktig, og ikke la det være utslagsgivende for gi-verlysten om vi er opprørt over noe vi nettopp har sett på TV. Vi må venne oss til at organisasjo-nene har behov for mer langsiktig og forutsigbar støtte. Vi må slutte å se på administrasjon som en unødig kostnad. Og vi må i min-dre grad øremerke hjelpen til spe-sielle formål.

– Folk viste særlig hjertelag under tsunamien. De ga og ga – til slutt så mye at FNs nødhjelps-koordinater Jan Egeland opp-

mer så mangt – inkludert helt nødvendig planlegging.

Det internasjonale Røde Kors, som Jahre samarbeider med, samt FNs matvareprogram og andre store organisasjoner innser i sta-dig større utstrekning at bedre beredskap også krever annen lo-gistikk-kunnskap, og at de tren-ger forskning for å lage de beste systemene.

Lagre nær nødlidende – Det inter-nasjonale Røde Kors har opprettet tre store lagre i strategiske områ-der, som hver skal dekke umid-delbare behov for 20 000 hus-holdninger og kan bidra med det mest nødvendige til 5000 familier innen 48 timer etter at katastro-fen har inntruffet. Det foreligger planer om å legge mindre lagre enda nærmere befolkningsgrup-per som står i fare for å bli ram-met, opplyser Jahre.

– Tidligere ble lagre av utstyr stort sett lagt til vestlige land. De var heller ikke så godt organisert – man visste ikke hva man hadde og hadde lite systematisk kunn-skap om behovene. Man hadde kanskje for mye av noe det var lite behov for og for lite av noe som ville vært helt nødvendig under en katastrofe, sier Jahre.

Nå legger de store organisasjo-nene lagrene nærmere områder der det er størst risiko for at store ulykker og katastrofer vil oppstå. De lager systemer hvor aktørene mer systematisk trekker på sin kunnskap om hvilke områder som er mest utsatt og hvilke konse-kvenser det gir.

Seks ganger raskere. Tsunamien i 2004, orkanen Katrina i 2005 og jordskjelvet i Pakistan samme år ble en lærepenge for internasjo-nale hjelpeorganisasjoner. Etter de tre kjempekatastrofene er det

– Bedre beredskap gir nødhjelp som redder flere liv og samtidig er billigere. Hjelpeorga-nisasjoner, og vi som gir penger til organis-asjonene, må akseptere at logistikk og adminis-trasjon er nødvendig.

Humanitær logistikk blir mer effektiv, billigere og redder flere liv dersom vi som er givere

tenker mer langsiktig, bidrar ¢til hjelpeorganisasjoner før katastrofen er et faktumforstår at organisasjonene har ¢behov for langsiktig og forut-sigbar støtteslutter å se på administrasjon ¢som en unødig kostnadikke øremerker vår støtte, men ¢lar organisasjonen få planleg-ge mer effektivt

Jarhres råd til givereMarianne Jahre. ved Handels-høyskolen BI, påtroppende professor ved Universitetet i Lund.

Et av de store problemene i bistandsarbeidet er ifølge Terje Vigtel, avdelingsdirektør i Norad og tidligere ambassadør i Zambia, er at det ofte er for mange som vil støtte de samme aktiviteter, uten en skikkelig vurdering av hva landet selv kan håndtere.

FOtO: MicHAEL kriNgLE/iStOck


Har vi egentlig noe å bidra med?


Det er budskapet til Terje Vig-tel, som nå er avdelingsdi-rektør i Norad, men som i

tre år var ambassadør i Zambia.– I Zambia var ikke problemet at

myndighetene i landet hadde liten greie på logistikk. De hadde tvert imot en egen avdeling i forvalt-ningen, rett under visepresidenten, som bare styrte med logistikk. Pro-blemet var at alle de internasjonale hjelperne stadig forsøkte å over-styre landets myndigheter, fortel-ler han, og understreker at han nå snakker om ”vanlige”, sykliske tørke- og flomkriser, ikke om store nødhjelpsaksjoner.

Nedverdigende – Hvordan stilte zambiske myndigheter seg til de internasjonale ”bedreviterne”? Følte de seg ydmyket?

– Ja! Jeg husker godt hvordan finansministeren under en tørkepe-riode ble opprørt over at FN og in-ternasjonale hjelpeorganisasjoner insisterte på at han skulle erklære nasjonal katastrofe, noe som ville utløse tilgang på katastrofemidler. Men dette er noe landet stadig opp-lever, så der regnet de det ikke for en krisesituasjon. Det ble oppfattet som veldig nedverdigende, sier Vigtel.

Han oppfordrer alle interna-sjonale hjelpere til å ta til seg fire grunnpremisser: – Man må respek-

Fotobokser og lavere fartsgrenser skal hindre nye trafikkulykker på E18.

– Dette skjer første halvår 2009. Vi prio-riterer dette i Telemark først, og deretter vil dette bli en realitet på E6 i Gudbrandsdalen, forteller samferdselsminister Liv Signe Na-varsete til VG.

– Jeg tror at disse endringene vil bidra til større trygghet gjennom å sikre at vi har uthvilte sjåfører, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete i forbindelse med at det 1. juli ble igangsatt tre endringer i kjøre- og hviletidsforskriftene. – Jeg håper tiltakene også vil med-virke til ytterligere å bedre sjåførenes arbeidsvilkår.Den første end-ringen innebærer at politiet og Statens vegvesen vil kunne pålegge tungtransportsjåfører som har brutt kjøre- og hviletidsreglene nød-

vendig hvile dersom videre kjøring kan utgjøre en fare for trafikksik-kerheten.

Videre blir også andre aktører i transportbransjen pålagt ansvar for at avtalte transporttidsplaner er i samsvar med kjøre- og hviletidsre-gelverket. Til sist legger endringen til rette for at brudd på kjøre- og hviletiden som har skjedd i en annen EU/EØS-stat kan straffes her i Norge, uavhengig av statsborgerskap eller bostedsland.

¢ Vil presse ned farten ¢ Hardere tiltak mot brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Bedre katastrofehjelp med bedre logistikk

Fra 1000 til spesialisering – Økt fo-kus på logistikk tvinger også frem en erkjennelse av at alle ikke kan gjøre det samme samtidig på sam-me sted. Hjelpeorganisasjonene må lære seg å samarbeide og dele ar-beidsoppgavene seg imellom, fort-

setter Jahre.– Under tsunamien var det 1000

hjelpeorganisasjoner ute i felten. Det medførte kamp om steder å slå seg ned, kamp om fly- og mottakska-pasitet på flyplassene og kamp om å få tak i det nødvendige utstyret. I

FN foregår det nå et arbeid for å få kartlagt hva de ulike organisasjo-nene er spesielt dyktig på. Noen er eksperter på å sette opp teltleire når folk er hjemløse etter en katastrofe, andre på helse, telekommunikasjon eller vann og sanitære forhold. Å

– Spør først hva et utviklingsland trenger; ta ikke for gitt at vi i nord vet best. Mange land har gode planer for logistikk, men mangler penger.

Internasjonale hjelpeorganisa-sjoner bør:

respektere at mottakerlandet ¢er en selvstendig statrespektere at landet er ansvar- ¢lig for sin egen utviklingregne med at landet har mye ¢kompetanse og beredskap, blant annet innen humanitær logistikktilpasse seg landets politikk og ¢kultur

Vigtels råd til hjelperne

tere at landet er en selvstendig stat. Man må respektere at landet er an-svarlig for sin egen utvikling. Man må regne med at landet har mye kompetanse og beredskap, blant annet innen humanitær logistikk. Og man må som utenlandsk giver-stat eller -organisasjon tilpasse seg landets politikk og kultur.

Gir for mye Et av de store proble-mene i bistandsarbeidet er ifølge eks-ambassadøren at det ofte er for mange som vil støtte de samme ak-tiviteter, uten en skikkelig vurde-ring av hva landet selv kan hånd-tere.

– Det så vi for noen år siden, da Røde Kors sendte lastebiler ned til Afrika for å frakte nødhjelpsutstyr. Det viste seg å være god tilgang på lastebiler i området. Organisasjo-ner fra nord sender stadig klær til Afrika. Det blir sendt ned så mye at flere tekstilfabrikker i Zambia har gått konkurs.

Initiativ og selvrespekt Vigtel hilser all forskning på bedre humanitær logistikk velkommen. Men det er viktig at resultatene av forsknin-gen blir formidlet og gjort anvend-bar, slik at land i sør får glede av denne forskningen.

– Bør man etablere egne fora hvor mottaker og giverland ut-veksler kunnskaper om kompe-tanse og behov, for eksempel innen logistikk?

– Dersom det blir mer enn ”talk-shop” er det bra. Spørsmålet er i hvor stor grad vi lytter. Vi må unn-gå å gå så langt i vår iver etter å hjelpe, at vi fratar land i sør initia-tivet og selvrespekten. Vi må ikke drive en type bistand som fører til passivitet og takknemlighet. Vi må alltid være observante på hvordan situasjonen fortoner seg sett fra mottakerlandene, sier Vigtel. Å

Et av de store problemene i bistandsarbeidet er ifølge Terje Vigtel, avdelingsdirektør i Norad og tidligere ambassadør i Zambia, er at det ofte er for mange som vil støtte de samme aktiviteter, uten en skikkelig vurdering av hva landet selv kan håndtere.

FOtO: BAArd MAriuS BArStEiN

Terje Vigtel, avdelingsdirektør i Norad.

16 September 2008

Norsk Synergi AS er et konsulent- og programvarehus som tilbyr løsninger for:

• Varemottak

• Utekspedering

• Elektronisk datautveksling

• Produksjonsstyring

• CRM

• Sporing fra varemottak og kunde

• Integrerte løsninger for skannere og printere

• Standard programvare som tilpasses den enkeltes behov

• Komplette ERP løsninger for den enkelte bedrift

• ASP løsninger

• Prosjektledelse

• Rådgivning

• Webbasert prognosesystem

Vi bruker Microsoft produkter med skalerbare løsninger for små og større bedrifter.

Vi har lang erfaring med tverrfaglige IT prosjekter gjennom en hel verdikjede.

Ring oss for en uformell prat og spør etter Sverre Fremsæter.

Boks 95 Vinderen • 0319 Oslo • Tlf: +47 22 13 67 00 • Mob: +47 92 06 82 70 • email: [email protected]

Norsk Synergi

geir hÅvard ØyuLvstad Logistikksjef, Bladcentralen ANS

Det siste året har vi jobbet med et presset transportmarked med store prisjusteringer. Idet vi håper på at

tingenes tilstand har stabilisert seg, skyter oljeprisen fart mot nye høyder. ”Don’t panic” virker ikke som det mest naturlige å si for ti-den. Norge er et høykostland med en utfor-drende og langstrakt geografi . Leverandører av varer og tjenester presser på for hele tiden å bedre både leveransehastighet og -kvali-tet. Samtidig stilles det krav til miljøvennlig transport og lavest mulig pris. I tillegg har vi en spredt befolkning med stadig høyere krav til leveringen av varer.

Jeg tror at dagens økte kostnader og kapa-sitetsproblemer sammen med økt miljøfokus og økte kundekrav vil lede til noe positivt tross alt! Vi utfordres til å tenke nytt! Vi ut-fordres til å samarbeide! Vi – på sett og vis – tvinges til å jobbe sammen for en mer opti-mal totallogistikk for bedriften Norge.

Tidlig ute Allerede for nøyaktig 75 år siden møtte syv konkurrerende forlag hverandre for å løse noen av disse utfordringene. De forsto at et samarbeid innenfor transporttje-nester ville være fordelaktig for alle parter, og grunnla dermed Bladcentralen. Siden 3. ok-

tober 1933 har forlagene sam-arbeidet om transport av blader ut til i dag ca. 7000 forhandlere i hele Norge. Regner man en dis-tribusjonsrunde per uke som et snitt for disse 75 årene, kjøres det hver uke 105 533 kilometer (jordens omkrets er 40 075 ki-lometer) for å distribuere uke-bladene. Dvs. at samarbeidet Bladcentralen sparer Norge for 633 200 kjørte kilometer hver uke, som over 75 år tilsvarer 958 158 119 kg CO2 (tett oppunder 1 million tonn CO2). Gevinsten i dette samarbeidet vil bli enda bli større fremover, siden vi i praksis besøker alle butikker 2,5 ganger per uke!

I et forum som Transport og Logistikk 2008 vil vi treffe li-kesinnede som hver dag jobber med de samme utfordringer som oss selv. Det er en utrolig kompetansekonsentrasjon, der alle ville hatt noe å bidra med som foredragsholdere! Dette er det beste stedet for å stå på sto-len og rope ut sin utfordring. Et sted i salen kan sannsynlig-vis en person reise seg og rolig fremføre de fantastiske ordene ”Don’t panic”, og kanskje legge til ”I fi x …”.

Noen innslag under konferansen (kanskje omhandlende ”nye regler”, ”plikter” og ”miljøkrav”) vil kanskje provosere noen av oss som allerede synes at vi strever med å få ting til å gå rundt. Andre innslag handler om vår opplevelse av hverdagen mht. ”tid”, og fl ere bedrifter vil fortelle om gode løs-

For transportkjøpere i Norge i dag, er disse ordene sannsynligvis like virkelighetsfjerne som de var for Arthur Dent da han for første gang haiket bort fra jorden som ble tilintetgjort sekunder etter av skapninger fra en fjern galakse (Hitchhiker’s Guide to The Galaxy, Douglas Adams).

Ikke få panikk

ninger på deres logistikkutfordringer. Hvert eneste innslag er relevant for vår egen be-drift, så dette må jo bli bra! Vi har minst en gang i året behov for å lokke frem den innerste kreativiteten i oss selv! Vi trenger å bli litt provosert for å tenke annerledes, og vi trenger kanskje støtte fra andre for å

tørre å tenke annerledes!Transport og Logistikk 2008 er en ypperlig

arena for nettopp dette!Jeg gleder meg til å få et strålende påfyll

av nye impulser fra varierte bransjer og til å treffe likesinnede med både de samme og andre utfordringer som vi har i vår bedrift! Å


insideinside ” How to fl y? – Miss the ground …dOugLAS AdAMS

Bilde fra Transport og Logistikk 2007.


Hands har gjennom en årrekke utviklet optimale løsninger for logistikkbedrifter, basert på ERP-systemet Microsoft Dynamics AX. Vi er i dag alene om å tilby løsning for 3.parts logistikkleverandører. Hands har også utviklet �ere moduler integrert i Dynamics AX, f.eks:

Hands kan tilby løsning for hele verdikjeden innen transport, logistikk og retail. Les mer om våre løsninger på www.hands.no

HANDSLOGISTIKK

Vi gjør deg sterkere!Våre løsninger gjør ditt selskap mer lønnsomt og konkurransedyktig innen logistikk. Consafe Logistics er en ledende europeisk leverandør av transport- og logistikkløsninger. Vi tilbyr det beste produktspekteret innen Manufacturing, Warehouse & Distribution, Mobile Solutions og Supply Chain Consulting. Posten Norge, COOP, Nor-Cargo, Reitan Servicehandel, Jøtul, Elprice og Carlsberg er alle brukere av våre innovative og godt kjente IT-løsninger. Vår lange erfaring innenfor logistikkoperasjoner betyr at vi vet hva som fungerer, hva som ikke gjør det og hvorfor. Med Consafe Logistics blir du en del av denne kunnskapen.

www.consafelogistics.noTlf.: 02143

Mobile Solutions

Innovative IT-løsninger som kobler den mobile arbeidsstyrken til bedriftenes forretningssystemer.

Supply Chain Consulting

Optimalisering av materialfl yt, innredning og prosesser på lageret ved hjelp av simulering og dataanalyse.

Manufacturing

Integrasjon av mobilitet, datafangst og rapportering til ERP.

Warehouse & Distribution

Warehouse Management System (WMS) til manuelle og automatiske lager.

How to fly? – Miss the ground …

18 September 2008

ET SIKKERT VALG FOR

SJØ OG FLY TRANSPORTER

Med en kontaktperson tilbyr vi kundetilpassede logistikkløsninger

www.greencarrier.com

GC_Felles_annons2008version2_97-1 1 2008-03-03 16:12:07

- KNUTEPUNKT I NORD!

WWW.TROMSO.HAVN.NO

Vi ses på “Transport og Logistikk 2008”


At mer frakt skal over fra vei til sjø og jernbane hersker det full politisk enighet

om. Frakt på båt er mer miljøvenn-lig og samfunnsøkonomisk lønn-somt.

Men de politiske realitetene er noe helt annet, ifølge leder for Norsk Havneforening, Halvar Pettersen. – De eneste politiske tiltakene vi har fått under den rød-grønne regjerin-gen, svekker sjøtransporten. Mens Nasjonal transportplan styrket både vei og bane, kom det bare smuler til sjøtransporten. I tillegg ble sjøveien belastet med nye avgifter. Havnene må finansiere Kystverkets økte kost-nader i forbindelse med ISPS-koden, og rederiene må betale NOx-avgift, sier han.

Skjeve avgifter ISPS-koden ble gjort gjeldende for alle havner som betjener skip i utenriksfart i 2004. Den kom som en følge av økte in-ternasjonale krav til sikkerhet et-

ter 11. september-angrepet i USA i 2001. Dette medførte investeringer på mellom 10 000 og 30 000 kroner for flere havner.

I 2007 bestemte Stortinget i til-legg at havnene måtte betale for at Kystverket skulle kontrollere at hav-nene tilfredsstilte kravene til ISPS-koden. Dette medfører at havnene må punge ut med 25 000 kroner per terminal i årlige utgifter, og for flere havner kan dette beløpe seg til opp mot 200 000 kroner i året.

– De samlede kostnadene knyttet til ISPS-regimet blir derfor formi-dable, og når landets sikkerhet er et

Soria Moria-erklæringen er full av fine ord om hvordan man skal styrke transport til sjøs. Alt som har skjedd siden, svekker sjøtransporten.

Har glemt havnene

nasjonalt ansvar, er det uforståelig at sjøtransporten skal bære disse kostnadene, mener Pettersen.

NOx-avgiften er en avgift på ut-slipp, som kan beløpe seg til millio-ner av kroner per skip. – NOx-avgif-ten rammer verken veitransporten eller jernbanen, og som sådan er den med på å svekke sjøtransportens konkurranseevne. NOx-avgiften gjelder heller ikke for fergene som går mellom Norge og utlandet, noe som igjen styrker veitransporten som benytter fergene i forbindelse med transporten mot utlandet. Det er åpenbart at politikerne har mer

fokus på hvem som skal ha fritak enn på den samlede miljøbelast-ningen som følge av utslippet av NOx. At dette er en særnorsk avgift gjør ikke saken bedre. Her bør po-litikerne ta grep for å harmonisere avgiften med resten av Europa, sier Pettersen.

Undergraver Pettersen er ikke sikker på om politikerne er uvitende eller udugelige – sannsynligvis begge deler. – I sum har innføringen av de ulike økonomiske belastningene resultert i en svekkelse av sjøtran-sportens konkurranseevne i forhold


politikk:

til vei og bane. Havnene og sjøtran-sporten er opptatt av miljøvennlige og effektive transportformer, og tilstreber å svare på nasjonale og internasjonale utfordringer. Det er imidlertid et unisont krav fra alle som er involvert i sjøtransporten at det må være like konkurranse-vilkår, og man må kunne forlange en helhetlig politisk tenking, sier Halvar Pettersen.

– De rød-grønne undergraver sjøtransporten. Det er et klart mis-forhold mellom intensjon og hand-ling – både en manglende politisk evne og politisk vilje. Å

Halvar Pettersen leder for Norsk Havneforening .

– I sum har innføringen av de ulike økonomiske belastningene resultert i en svekkelse av sjøtransportens konkurranseevne i forhold til vei og bane, forklarer ifølge leder for Norsk Havneforening, Halvar Pettersen.

FOtO: trOMSø HAvN



Det mener Rolf Aarland, som er prosjektleder for pro-sjektet ”Hvordan lykkes

med sjøtransporten i et utvidet per-spektiv?” og markedssjef i Trond-heim havn.

Aarland synes det er for mye fokus på økte avgifter og for mye syting. – Det er riktig at det er for mange avgifter på sjøen, men det er ikke avgiftene som avgjør om man velger sjøveien eller annen transport. Vi kan ikke vente på en fi skeriminister som ikke ser ut til å holde det hun har lovet om å tilpas-se avgiftene på sjø, sier han.

Ikke bare til Oslo Aarland etterspør følgende:

Bedre utbygging av havner • som effektive knutepunkter – det

Det er ikke det offentlige vi må vente på. Rederier og havner må ta ansvar i forhold til sin egen rolle i den totale logistikkjeden.

Må også ta eget ansvar

vil si steder langs kysten hvor last til og fra kontinentet kan komme inn og bli fordelt til endelig be-stemmelsessted. I dag kommer svært mye transport via Oslo. Seks til åtte omlastningshavner hadde vært bedre.

Bedre samarbeid mellom rede-• rier og havner, tilrettelegging for transport til og fra havner med bil. Havnene må ha god veitilknyt-ning slik at lasten kommer frem til sitt endelige bestemmelsessted. Det kreves samspill med rederier, samlastere, speditører og vareeiere. Havnene og rederiene har vært for lite fl inke til ta ansvar for hele lo-gistikkjeden.

Representanter for vei og bane • er stadig i mediene. Hvor er de en-gasjerte innleggene fra havnesjefer og kystdirektør?

Det skaper forvirring at det ope-• reres med to organisasjonsledd.

Bruke tilgengelig informasjon – Prognosene fremover tilsier at det vil bli en økning av volumet i næ-ringstransporter på mellom 6 og 10 prosent årlig i de nærmeste årene. Jernbane vil ikke ha kapasitet til å

ta denne volumøkningen, hvis ikke Stortinget bevilger veldig store beløp. Men det vil kreve at rede-rier og havner legger strategier for hvordan sjøtransport skal kunne ta over store mengder gods, mener

Aarland. – Flere havner er i gang, og Oslo,

Kristiansand, Larvik, Risavika, Kristiansund og Trondheim er blir mye mer aktive og utadrettet enn for få år siden, tilføyer han. Å

Arbeide for effektive knute- ¢punkter hvor last til og fra kontinentet kan komme inn og bli fordelt til endelig be-stemmelsessted. Samarbeide med rederier, ¢samlastere, speditører og va-reeiere for en mer effektiv lo-gistikkjede.Skrive innlegg i avisene og ¢delta i samfunnsdebatten om logistikk.

Havnene kan:

Rolf Aarland, prosjektleder for prosjektet ”Hvordan lykkes med sjøtranspor-ten i et utvidet perspektiv?” og markedssjef i Trondheim havn.

Prognosene fremover tilsier at det vil bli en økning av volumet i næringstransporter på mellom 6 og 10 prosent årlig i de nærmeste årene. Men det vil kreve at rederier og havner legger strategier for hvordan sjøtransport skal kunne ta over store mengder gods, mener Rolf Aarland.

FOtO: trONdHEiM HAvN

20 September 2008

2008 blir et rekordår for antall cruisepassasjerer til Oslo, ifølge Oslo Havn.

Drøyt 210 000 turister ankommer den norske hovedstaden med cruiseskip i lø-pet av året. 150 cruiseskip – mange av de aller største – anløper Oslo fra april til oktober. Erfaringen tilsier at om bord i disse skipene er det gjester fra mer enn 130 nasjoner.

Venter rekordbesøk

Rederiene venter økt cruisetrafikk i Baltikum, og Oslo er et naturlig utgangspunkt. Det øker behovet for flere kaime-ter, advarer Oslo Havn.


–Oslo er en del av Norge i cruisesammenheng, men vi er også en del

av Baltikum. Over 60 prosent av ski-pene som kommer hit drar senere til Baltikum – uten å besøke andre nor-ske havner. Når vi markedsfører Oslo som en cruisedestinasjon, jobber vi derfor både med Cruise Norway og Cruise Baltic, forteller informasjons-sjef Margrethe Austad i Oslo Havn.

Cruisetrafikken til Oslo øker drøyt 8 prosent årlig, og i Oslo Havn ven-ter de videre vekst i samme størrelse. Frem til 2010 ligger 43 nye cruiseskip i bestilling på verdensbasis. Dette vil få følger, også for Oslo.

– Disse skipene skal gå et sted. Vi vet at det begynner å bli fullt i Karibia, selv om det selvsagt alltid vil gå skip der. Også Middelhavet er nå så popu-lært at aktørene der nede er utsatt for kapasitetsbegrensninger. Rederiene sier at Europa er det neste vekstområ-det, og da kanskje spesielt Baltikum.

Kan miste cruisetrafikk Dette betyr ikke bare at det kommer flere cruise-skip til Oslo, men også at det vil kom-me flere på samme dag. Det krever flere kaimeter til å legge cruiseskip på. Dagens to og en halv cruisekai er for lite om kort tid, mener Austad. – Vi må nok ha kaier som tar opp-til 120 000–130 000-tonnere. Det hadde vært fint å ha i hvert fall tre av dem som kan ta større skip.

Som ansvarlig for cruisemarkeds-føringen for Oslo, brenner Austad for utbygging av anlegget på Vip-petangen, en forlengelse av Søndre Akershus kai. – Det hadde jo vært den kremkaien. Da er vi midt i sen-trum, og vi har nok plass på land til bussoppstillinger når vi har bruk for det. Likevel er området tilgjenge-lig for byens befolkning når vi ikke har cruiseskip inne. Portene åpnes jo med en gang de legger fra kai. Å


Det mener maritim direktør i Oslo Havn, Rune Haukland.

Bystyrets vedtak om Fjordbyen 27. februar vil gjøre de samlede havnearealene mindre både i antall kaimeter og arealer på land. Sørenga er solgt, og kan bare brukes til havn i et visst antall år fremover, mens Filipstad vil bli brukt til byut-vikling.

Det har vært foreslått å legge cruiseskipene til mindre sentrale havner litt utenfor byen. Ifølge Haukland er det ingen god idé. – Det er viktig at cruisebåtene fort-satt får legge til kai sentralt. Rede-riene forventer det. Dersom de må finne seg en plass lenger utenfor byen, blir det dyrere for dem. De må frakte passasjerene i busser inn til sentrum, og det er mindre at-traktivt. Passasjerene ønsker det lettvint og behagelig. Rederiene kan da velge andre destinasjoner,

Ufordringer for cruisetrafikken i Oslo

– Oslo trenger kaiplasser

– Dersom man ender med å legge kaiene til cru-iseskipene langt utenfor sentrum, vil hovedstaden miste mye turisttrafikk.

og Oslo vil miste en masse verdifull turisme, sier han.

Flerbrukskaier I dag legger cruise-skip til kai ved Vippetangen, Søn-dre Akershus og Revierkaia. Dette er egne cruisekaier – de to siste for de største båtene. I tillegg går en del skip inn ved flerbrukskaiene Sørenga og Filipstad – enn så lenge.

Haukland mener at vi må satse mer på slike flerbrukskaier i fremti-den. Fjordbyen, med dens minskede havneareal, medfører en intensivert konkurranse mellom godstrafikk, cruisetrafikk og ferger. Av disse er cruisetrafikken mest sesongbetont. Derfor er det mest kostnadssvarende å satse på kaier som tar flere typer trafikk.

Større båter Flerbrukskaier kan også delvis løse en annen utfordring i åre-ne som kommer: Cruiseskipene blir stadig større. For øyeblikket er om-trent 42 nye skip som kan ta omtrent 3000 passasjerer under bygging. Slike skip trenger plass på sjøen – det er ikke det største problemet i Oslo – men også større plass på land til pro-viantering og transport, og bredere kaier.

Samtidig kommer flere skip inn samtidig til byen. – Vi kan ikke løse disse utfordringene 100 prosent ved flerbrukskaier. Men hittil er ikke et eneste cruiseskip nektet adgang til Oslo havn, og slik vil vi at det fortsatt skal være, sier Haukland. Å

Margrethe Austad, informasjonssjef i Oslo Havn.

Det er viktig at cruisebåtene fortsatt får legge til kai sentralt. Rederiene forventer det. Dersom de må finne seg en plass lenger utenfor byen, blir det dyrere for dem. De må frakte passasjerene i busser inn til sentrum, og det er mindre attraktivt, forteller Rune Haukland, maritim direktør i Oslo Havn.

Rune Haukland, maritim direktør i Oslo Havn.


© 2008 KPMG Law Advokatfirma DA, a Norwegian member firm of KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved.

KPMG Law Advokatfirma DAs rådgivere har lang erfaring innenfor skatte-, avgifts- og tollspørsmål knyttet til grense-overskridende handel med varer og tjenester. Vi tilbyr bistand i forbindelse med AEO-sertifisering til transportører, logistikk-selskaper og deres kunder, samt skreddersydde kurs.

www.kpmg.no

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale:Advokat Oddgeir Kjørsvik, telefon 4063 9157Partner/rådgiver Torbjørn Amundsen, telefon 4063 9012Partner Ragnar Torland, telefon 4063 9853

Vi kan grenseoverskridende handel

Spør oss om AEO-sertifisering!

Logit SystemsIntermodal supply chain execution, freight and ship management solutions

Logit Systems o�ers unique management systems and expertise to increase competitiveness in transport & logistics. Logit Systems aims to make intermodal supply chains involving shipping, truck and rail more competitive by improving supply chain performance, attractiveness of ports and e�cient use of assets in shipping. Target customers are manufacturers, shippers, logistics integrators & 4PLs, transport operators (sea, rail, barge) as well as logistics hubs that want to increase cargo throughput and improve hinterland accessibility.

Intercontinental transport of freight is, by de�nition, multi-modal and requires close cooperation between the involved parties. Combining waterborne and/or rail transport with pre-and on-carriage transport services, modern transport business requires full overview of transport demands and available transport resources. Acknowledging this, the Transport Chain Management Systems Logit D2D and Logit SEA handle communication, o�er transparency & visibility and distribute up-to-date information to all stakeholders.

suppliers

costs and schedules

providers for booking, transport documents, status reporting and invoicing

and service providers continuously informed about transport status

operations, accessible throughout the company

customers

ReferencesLogit D2D and Logit SEA have been developed through commercial contracts, large EU projects and internal funding the last 8 years. Customer references include Posten Logistics, NorCargo O�shore, Bro-ström Tankers, major LNG Operators, Marintek and the Polish Institute of Logistics (ILIM).

Logit Systems is currently involved as an ICT provider for demonstration of logistics solutions in the EU projects Freightwise, MOSES, MarNIS and StratMOS. Our major share holder is Andreas K.L. Ugland.

Logit Systems AS * Televeien 3 * NO-4879 Grimstad

Web: www.logit-systems.com * Email: [email protected]

Ufordringer for cruisetrafi kken i Oslo

22 September 2008

Mo i Rana Havn KFTransportalternativ for bil båt og bane.

Modulvogntog 25,25 meter på E12 Sverige – Mo i Rana

Telefon: 75134700Telefaks: 75134701

[email protected] www.portofmoirana.no

Inter- nasjonalt oppmøte

geir h. ØyuLvstad GJESTEARTIKKEL, BLADCENTRALEN

–Når vi i år møtes på konferansen på Clarion Hotel Oslo

Airport på Gardermoen 15.–16. oktober, er det den 49. gangen Transportbrukerkonferansen blir arrangert. Nå er det på tide å melde seg på konferansen om man skal sikre seg plass, sier en enga-sjert TF-direktør, som lover mange påmeldte.

JaN oLa straNdhageN GJESTEARTIKKEL, SINTEF

Vi har gjennom flere årtier sett en utvikling innenfor datateknologi som åpner for

utveksling av mengder informasjon gjennom mobile nettverk. Gjennom kompliserte systemer kan vi få infor-masjon om hva som helst når, som helst og hvor som helst. Det finns vel neppe et fagområde hvor infor-

Informasjonsutveksling – et verktøy for optimal logistikk og kundepleie

transportbrukerkonferansen transport og Logistikk 2008:

for at både nye og tidligere del-takere skal få en god konferanse i oktober. Suksessen i 2007, med over 600 konferansedeltakere, var et klart tegn på at vi har lykkes, forteller Frøise.

Internasjonalt på årets Transport-brukerkonferanse Årets Transport-brukerkonferanse bryter en barri-ere. For første gang skal European Shipper Council holde sitt møte i et land som ikke har formannskapet i EU. På årets konferanse 15.–16. oktober skal det også arrangeres Shipper Forum på Clarion Hotel på Gardermoen, som har vært til-holdssted de siste årene.

– Vi venter opp mot 100 delega-ter fra hele Europa til dette foru-met, sier Frøise. TF er Norwegian Shipper Council, og har vært det siden slutten av 1980-tallet. I hele denne perioden har altså forumet fulgt EUs formannskap, så det er litt av et brudd med tradisjonen at Norge i år skal holde dette foru-met. Delegatene er gjerne fra store europeiske bedrifter eller organi-sasjoner. Å

– Årets program er snart ferdig, og vi har 80 bekreftede foredrags-holdere fra inn- og utland. Pro-fessor McKinnons foredrag ”How to implement Green Logistics” er blant de mange innleggene på årets Transport og Logistikk-kon-feranse. Konferansen vil i år ha et spesielt fokus på miljø. Miljø-vernminister Erik Solheim åpner konferansen, og vi vil ha en rekke sesjoner med ulike vinklinger for reduksjon av utslipp fra nærings-transport.

– Stadig flere bedrifter setter miljøkrav til sine leverandører og/eller opplever at kundene og/eller myndighetene stiller miljøkrav. Vi vil i løpet av konferansen vise at en positiv tilnærming til kravene kan gi reduserte kostnader for be-driftene.

Innspillene fra fjorårets kon-feranse vil gi oss et nytt løft. TF og LTL har slått sine konferanser sammen for å danne en møteplass for alle som er interessert i betin-gelsene for næringslivets trans-porter og som ønsker både et fag-lig og sosialt påfyll. – Vi arbeider

– Transportbrukerkon-feransen satser på et spennende program som tiltrekker seg både nye og gamle konferansedeltake-re. Med dette er konferan-sen den viktigste møte-plassen for næringen, sier direktør i Transportbru-kernes Fellesorganisasjon, Jo Eirik Frøise.

Hvordan kan vi gjen-nom målrettet utveks-ling av informasjon optimalisere logistikk-prosessene og samtidig være proaktive, slik at våre kunder oppfatter oss som en leverandør de kan stole på?

Vi arbeider for at både nye og tidligere deltakere skal få en god konferanse Suksessen i 2007, med over 600 konferansedeltakere, var et klart tegn på at vi har lykkes, sier direktør i Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Jo Eirik Frøise. Bilde fra komferansen Transport og Logistikk 2007.


www.logipro.notlf: 67 17 27 90mobil: 90 780 780mail: [email protected]

Referanser:BAMA Robert Bosch, OsloBohus, OsloBryggerigruppen FAXE, DanmarkEngrospartner, tidl Narvesen EngrosEUROPRIS, FredrikstadFMC Kongsberg SubseaForlagsentralen, OsloForsvarsbygg, Bodø FlystasjonFreia, OsloGilde/(Nortura), OsloGøtaverken, Arendalsvärvet, GøteborgHafnor, Kristiansand SHoltung, SkiIdun IndustriInterpress, tidl Narvesen DistribusjonJordan, OsloJotun, SandefjordJysk, Vejle, DanmarkKongsberg Våpenfabrikk

Korsnäs Marma AB, GävleKverneland, Kvernaland Kværner Eureka (Thune Eureka), LierLEGO System, BillundLilleborg, OsloLøvenskiold Handel AB Marabou, StockholmMidelfart, DrammenNasjonalbiblioteket i Mo i RanaNorsk Medisinaldepot, OsloNorzink, OddaOptimera, OsloResirk, TrondhjemSTATOIL GASS Transport, KårstøSTATSBYGGKnut Syversen AS, FredrikstadTINE BAToro, BergenVinmonopolet, Oslo, Bergen og TrondhjemVoice of Europe, Oslo

INTERNLOGISTIKK LOGIPRO prosjekterer sammensatte systemer der automatisering av vare yt som f.eks. automatlager og bruk av IT-løsninger i styringsfunksjonene er vesentlige elementer. Vi bistår våre kunder med følgende:• Lagring• Ordrebehandling• Plukking• Interntransport• Layout• Lagerstyringssystemer

Vi har i tillegg bred erfaring innenfor:• Utarbeidelse av funksjonsbeskrivelser• Kravspesi kasjoner• Kontraktsutforming

Logipro AS er et uavhengig rådgivnings rma som er medlem av Rådgivende ingeniørers Forening. Selskapet ble stiftet i 1992 og bygger på erfaring våre medarbeidere har opparbeidet som råd-givere siden 1973.

Får ikke skikke-lig sving på ting

Informasjonsutveksling – et verktøy for optimal logistikk og kundepleie


–De kan fortsatt bli mer effektive på områdene transport og logistikk,

forteller seniorrådgiver Rygvold i Idea Consulting, som driver med for-retningsrådgivning innen styring og verdikjedeledelse.

Hun viser til den tredje undersø-kelsen gjort mot logistikkintensive bedrifter i Norge. Potensialet for bedre effektivitet i logistikken er stort, og kan ha en sammenheng med at det er vanskelig å styre mot en virkelig ef-fektiv forsyningskjede, mener Ryg-vold.

– For når du snakker om integra-sjon mellom de ulike leddene i en ver-dikjede, har du en hel rekke hindringer som sperrer for målet om en virkelig integrert verdikjede.

Skal logistikken være virkelig ef-

fektiv, må aktørene løfte blikket ut over egen virksomhet og dele infor-masjon og jobbe mot en optimal løs-ning for den totale verdikjeden. Tillit, samarbeid og deling av informasjon er viktig, men dette kan være en ut-fordring fordi mange opplever en ve-sentlig maktubalanse i kjeden.

– 30 prosent av de spurte sier at dette utgjør en reell hindring, og at det finnes en skjevhet i maktbalan-sen som hindrer en optimal løsning. Et ledd har ofte kjøpt seg opp og tatt styringen i verdikjeden. Eksempelvis i dagligvarebransjen, med grossister som både har eierskap på leverandør-siden og som styrer butikkleddene. Eller produsenter i kraft av å være store aktører med mulighet til å defi-nere hva de ønsker. Å

Kun 8 prosent av logis-tikkintensive bedrifter mener at de er gode på styring av forsy-ningskjeden, viser Norsk logistikkbarometer.

masjon er viktigere for å synliggjøre og minske flaskehalser i verdikjeden enn logistikk og hvor bruk av pro-aktiv informasjon kan øke gjenkjøp hos våre kunder. Optimal logistikk er fullstendig avhengig av rett infor-masjon på rett sted til rett tid.

Hvor mye informasjon vi ønsker å få eller formidle begrenses kun av vår investering. Den største utfor-dring i dag er å synliggjøre hvilken

informasjon som er viktig for å ef-fektivisere våre prosesser og mar-kedsinnsats.

For å kunne effektivisere våre prosesser må vi vite hva kunden vil ha og når han vil ha det. Det er kun-dens krav som styrer informasjons-flyten i hele verdikjeden og det er kundens krav som bestemmer hvor-dan vår logistikk kan optimaliseres. Gjennom bruk av informasjons-

verktøy kan vi identifisere hvordan kundens krav påvirker innkjøp, lagerhold, distribusjon og adminis-trative prosesser. Vi kan samtidig bruke informasjon som et proaktivt verktøy mot kunden, slik at vi ligger i forkant og derved øker kundens tilfredsstillelse med vår leveranse eller tjeneste. I dagens samfunn øn-sker de fleste heller mer informasjon enn for lite informasjon. Å

Norsk logistikkbarometer er:

En undersøkelse som måler ¢norske virksomheters evne og mulighet til å styre sin forsy-ningskjede effektivtVed siste runde basert på svar ¢fra 224 norske bedrifterGjennomført tre ganger siden ¢2003

Barometer

Vi arbeider for at både nye og tidligere deltakere skal få en god konferanse Suksessen i 2007, med over 600 konferansedeltakere, var et klart tegn på at vi har lykkes, sier direktør i Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Jo Eirik Frøise. Bilde fra komferansen Transport og Logistikk 2007.

Marianne Rygvold, seniorrådgiver, Idea Consulting

24 September 2008

OBS! med farget bakgrunn, brukes det hvit innenfor den gra�ske elemen-ten. spørsmål: ring julian 976 08 905

Containere og Vekselbeholdere

www.bns.no22 90 92 50



Nestlé legger mer vekt på sikring av deres produkter overfor forbrukeren enn

hva de har gjort noen gang tidli-gere. – Verden endrer seg. Vi ser en generell utvikling innen terrorisme og internasjonal kriminalitet. Vi er derfor nødt til å være i forkant når det gjelder sikkerhet. Problemet med matvarer er at det ikke skal så mye til før panikken brer seg i befolkningen. Det skal vi selvsagt forsøke å unngå. Folk skal ha tillit til oss. De skal trygt kunne spise våre produkter og gi dem til sine barn, forteller regiondirektør for sikkerhet i Nord-Europa, John Arnoldus.

Sikkerhetsarbeidet går først og fremst ut på å eliminere muligheten for at matvareproduktene er påvir-ket av noe annet, at de ikke er blitt forgiftet. – Dette er jo det dette pri-mært går på. Vi har selvsagt også andre sikkerhetsspørsmål: Det kal-les counterfeat, noe de fleste innen internasjonal appliance er bekymret

for. Vi har parallellimport, og vi har også tyveri og hijacking fra tid til an-nen. Men dette er småting, og det er ikke disse tingene vi legger de store kreftene i.

Sikker transport Alt sikkerhetsarbeid i Nestlé handler om å hindre uvedkom-mende adgang til råvarer og ferdige produkter. Konsernet arbeider for at råvarene som kommer til produksjon er sikret under hele transporten, fra produsent til de når fabrikken. Videre må det eksistere en sikkerhet i produk-sjonen, samt i opplæringen av dette. – Dette gjelder alt fra varehus til i våre transportledd, herunder lastebiltran-

I kjølvannet av 11. sep-tember 2001, er risiko-styring blitt en stadig større del av hverdagen – også for matvarepro-dusenten Nestlé.

Målet er å hindre panikkrisikostyring:

sport, skipstransport, togtransport og så videre. Det er dette vi ser som vår viktigste sikkerhetsmessige oppgave, sier Arnoldus.

Nestlé samarbeider tett med un-derleverandørene om implemente-ring av sikkerhetsforanstaltninger. Noen av disse bygger på eksisterende lovgiving, blant annet for å møte standarder fra amerikanske tollmyn-digheter og den kommende AEO-sertifiseringen i EU, samt at det ek-sisterer noen ISO-sertifiseringer som også berører sikkerhetsgraden.

Egne konsepter – På toppen av alt dette har vi utviklet noen egne sik-

kerhetskonsepter. Dette er noe vi nå introduserer for våre samarbeids-partnere. Ennå er vi ikke kommet så langt, men vi regner med at vi alle-rede i år vil ha hatt kontakt med alle våre nordiske underleverandører for å få dem til å implementere alle de sikkerhetskrav som vi nå stiller.

Målet er å sikre at også alle under-leverandører og samarbeidspartnere skal være like sikre og strenge som Nestlé ønsker å være.

– Det er både i vår og i deres inter-esse at varene er sikret. Vi vil imid-lertid ikke forsøke å tvinge noen til å akseptere våre krav. I stedet går vi i dialog med dem, og hjelper dem til å

tenke sikkerhet. Mange av dem har jo ikke ansatte som har kompetanse på sikkerhet. I disse tilfellene går vi inn og gir dem råd, avslutter John Arnol-dus. Å

Sett av tiltak for å identifisere, estimere og kontrollere kost-nader og inntekter knyttet til risiko. Hensikten er å minimere tap og maksimere inntjening.

kiLdE: WikipEdiA

Risikostyring

John Arnoldus,regiondirektør for sikkerhet i Nord-Europa.

Det er viktig å hindre uvedkommendes tilgang til råvarer og ferdige produkter slik at en sikker vare kan leveres til kunden.


Varehotell en voksende trendSatsningen på Mastemyr sammenfaller med en økende interesse i

markedet for å sette bort varehåndtering. Skanlog er en av Nordens største tilbydere av 3. parts logistikk-tjenester, og har lignende anlegg flere steder i både Danmark og Sverige.

- Vi tar ansvar for hele varehåndteringen, slik at bedriftene kan konsen-trere seg om sin kjernevirksomhet, sier daglig leder i Skanlog Arnfinn Sven-sli. - I praksis betyr det at vi utfører alt fra varemottak og returbehandling, lagring, plukking og pakking, bestilling av transport, samt ompakk m.m.

Fornuftig logistikk krever plass- Vår primære virksomhet er og blir logistikk, og derfor har vi lagt inn

byggesøknad om utvidelse av lageret med til sammen 6000 m2 i opptil 15 meters høyde. Med helautomatisk kranlager, står vi bedre rustet når våre nåværende kunder ekspanderer, fortsetter Svensli. - Flere og flere ledere av små og mellomstore bedrifter har skjønt at eget lager både er ulønnsomt og tidskrevende, og vi ønsker også å kunne ta imot flere utfordringer fra nye kunder. Små som store er velkommen, smiler Svensli.

Målet er at Skanlogs nye fasiliteter på Mastemyr skal stå klare i løpet av 2009.

Fri til å inngå optimale avtaler- Siden Skanlog ikke er tilknyttet noe transportselskap, kan vi ha fullt

fokus på lagertjenester. Dette kommer våre kunder til gode gjennom egne kundekontakter, og gode lagerstyringsrutiner, påpeker Svensli.

Skanlog AS het tidligere Logspeed AS, og ble dannet allerede i 1990. Fra 1997 har selskapet vært kjent under merkevaren Skanlog, og samlet har derfor bedriften en for bransjen uvanlig solid fartstid som 3.parts tilbyder av

Varehotelltjenester. - Det faktum at vi har lagre over hele Skandinavia tilfører oss gode trans-

portavtaler, som kundene nyter godt av dersom de ikke vil bruke sine egne transportører, opplyser Svensli.

Arbeidsplass med flyt- Enten det gjelder mennesker eller varer, så handler det om å legge til

rette for god flyt. I tillegg til lager på ca 8500 m2, leier vi ut ca 5000 m2 til kontorer. Alt samlet på ett område. For våre kunder betyr det selvsagt økt effektivitet rundt all logistikk, fordi vi til enhver tid har full oversikt, fortsetter Svensli.

- Summen av alt dette fører til motiverte medarbeidere, der vi faktisk kan vise til en kvalitetshitrate på 99,8 %. Vi vektlegger korte beslutningsveier, gode sikkerhetsrutiner og tilbyr alltid egne kundekontakter. Eierskap er viktig for god flyt, og det skal vi legge til rette for i alt vi foretar oss, avslutter Svensli.

Varehotellet der kunden bestemmerFor å sikre optimal flyt og lagring av gods for sine kunder, kjøpte Skanlog i 2005 et 70 000 kvm2 industriområde på Mastemyr like utenfor Oslo. Fra første dag har det vært høyt tempo, og i løpet av 2009 kan ytterligere tilbygg på 6000 m2 stå klart.

FAKTA om SKANLOGGrunnlagt 1990 (tidligere Logspeed AS)Eier et 70 000 m2 industrifelt på Mastemyr, med kontorutleie og lager

er 200 000 m2 fordelt på 10 lagre i Danmark, Sverige og Norge

20 i Norge 2007 ca 330 mill., hvorav 33 mill i Norge

For mer informasjon om selskapet se: http://www.skanlog.no

SKANLOG AS (SKANDINAVISK LOGISTIK AS)Besøksadresse: Trollåsvn. 8, 1414 TrollåsenPostadresse: Postboks 574, 1411 KolbotnTelefon: 66 82 10 20 • Faks: 66 82 10 21E-post: [email protected]

ANNONSEANNONSE

26 September 2008

Høgskolen i Molde tilbyr masterstudier som gjør våre studenter svært ettertraktet i næringslivet og offentlig forvaltning.

Master i logistikk og supply chain managementMaster i samfunnsendring, organisasjon og ledelseErfaringsbasert master i anvendt informatikkErfaringsbasert master i samferdselsplanlegging

I tillegg tilbyr vi doktorgrad i logistikk

Du finner mer informasjon om disse og andre studier på www.himolde.no/studier

Aktuelle masterstudier fra HiMolde

www.HiMolde.no

Bodø– Det komplette knutepunkt i nord!

Nordnorges største containerhavnNasjonalhavn Stamnettshavn Fiskerihavn EØS havn

E-post: [email protected] 138, N-8001 Bodø

Telefon: 75 55 10 80Telefaks: 75 55 10 90

www.bodohavn.no


Nina Kraft [email protected]

Det er erfaringen til bedrifts-rådgiver Geir Berg i SITMA, et selskap som spesialiserer

seg på tjenester innen logistikk. – Vi har tilfeller hvor bedrifter har spart inn ti ganger vårt honorar bare i løpet av det første året. Vi har ennå ikke hatt et eneste oppdrag der virk-somheten allerede har utnyttet sitt potensial fullt ut, sier Berg.

Logistikkostnadene i en bedrift utgjør vanligvis mellom 10 og 25 prosent av de samlede utgiftene. Ved hjelp av ekstern kompetanse, kan de fleste ifølge Berg spare inntil 10 pro-sent uten vesentlige investeringer. – Årsaken er at det er for liten bevisst-gjøring rundt de viktigste kostnads-driverne for hele forsyningskjeden. Manglende samarbeid mellom funk-sjonene i bedriften og belønningskri-terier som øker logistikkostnadene er heller ikke uvanlig, mener han.

Ikke bare for større forandringer Ek-sterne logistikkrådgivere får van-

ligvis to typer oppdrag. Det ene går ut på å vurdere investeringer eller endringer i logistikkens tradisjonelle fagområder, som funksjonelle IT-løsninger og distribusjonsnett. Her er det gjerne logistikksjefen som ønsker ekstern bistand.

– Bedrifter har lett for å overlate logistikkfunksjonene til seg selv. De typiske driftsoppgavene får liten oppmerksomhet i ledelsen, så sant alt går som normalt, forteller Berg.

Den andre typen rådgivnings-oppdrag er å vurdere hele logistik-kjeden. Det gjøres i første rekke ved eierskifte, oppkjøp, outsourcing eller innfasing av nye ERP-løsninger der nye og høyere virksomhetsmål skal nås. Her vil bedriftene ifølge Berg dra særlig nytte av ekstern rådgivning.

Ikke bare kostnadsfokus Selv om Berg gjerne retter fokus mot god kostnadseffektivitet, er han også snar til å påpeke at man kan spare seg til fant. – Vi får ofte kunder som sier at de vil ha billigst mulig logistikk. Det vil vi ikke ubetinget anbefale. God logistikk kan også være et konkurransefortrinn. Kun-dene setter pris på selskaper som leverer i tide, som leverer raskt, som alltid leverer. Det betaler man for, som man betaler for all kvali-tet. Merverdien må imidlertid ty-deliggjøres for å bli verdsatt, sier han.

Berg mener at norsk nærings-liv generelt er for opptatt av å kutte kostnader – og ikke like opptatt av å analysere hvilke kostnader som er nødvendige fordi de fører til resulta-ter, og hvilke som er sløsing fordi de ikke fører til resultater.

Ofte sparer bedrifter mil-lioner dersom de leier inn ekstern ekspertise til å revurdere logistikken.

Innleid kompetanse lønner seg

– Når ting blir liggende, når oppgaver hoper seg opp, er lo-gistikken dårlig. Det er ofte store gevinster ved å analysere logistik-ken bedre, for eksempel for å få en lengre tidshorisont. Dersom mor-gendagens leverandører befinner seg i Asia i stedet for i Skandina-via, må hele logistikken revideres. Dersom en bedrift har for lite eller intet sentrallager, kan dette byg-ges opp på ulike måter, eksempli-fiserer Berg. Å

Ved å leie inn logistikkompetanse, kan du spare inn

Ti ganger honoraret til konsulentselskapet bare i løpet av det første ¢året10 prosent av dine samlede logistikkutgifter. Logistikkostnadene i en be- ¢drift utgjør vanligvis mellom 10 og 25 prosent av de samlede utgiftene, så det kan bli betraktelige beløp.Men tenk ikke bare utgifter som noe negativt: Husk at logistikk kan være ¢et konkurransefortrinn.Kunder vil ha selskaper som leverer i tide.

Dette sparer du

Geir Berg, bedriftsrådgiver, SITMA.

Logistikkostnadene i en bedrift utgjør vanligvis mellom 10 og 25 prosent av de samlede utgiftene. Ved hjelp av ekstern kompetanse, kan de fleste ifølge Berg spare inntil 10 prosent uten vesentlige investeringer.

FOtO: drEAMStiME.cOM


28 September 2008

For mer informasjon og søknadsskjema: www.bi.no/mmBI LEDERUTDANNINGtelefon 46 41 00 [email protected]

TYNGDEN DU TRENGER

IKKE BLI EN LETTVEKTERMaster of Management programmene styrker dine lederegenskaper og gir deg kompetansedu får nytte av i arbeidslivet. Du kan ta programmene enkeltvis eller sette sammen treprogrammer til en erfaringsbasert mastergrad samtidig som du er i jobb.

SUPPLY CHAIN MANAGEMENTProgrammet går i dybden på sammenhengen mellom organisasjon, strategi, effektivitet,ledelse og utvikling av langsiktige interorganisatoriske relasjoner i forsyningskjeden. Videre ser programmet på hvordan ulike data ved hjelp av hensiktsmessige analyser kan omformes til beslutningsrelevant informasjon og optimaliseringsmetoder. Oppstart 07. oktober 2008.

STRATEGISK LEDELSE I BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGENEt nytt Master of Management program rettet mot ledere i næringen. Typiske trekk vednæringen blir knyttet opp mot ulike ledelsesutfordringer som deltagerne får kompetanse tilå løse i praksis. Programmet ser også på hvor morgendagens muligheter for verdiskaping ibransjen ligger. Oppstart 21.oktober 2008.

Documents

Les mer side 14-15 humanitærdoc.mediaplanet.com/all_projects/2409.pdf · trANSpOrtpLANLEggEr, NOrturA. 2 September 2008 T ... glende kapasitet på jernbane har forsterket bildet