Lenvik Rapport barnevern ENDELIG mistrivsel, utviklingsavvik og antisosial atferd. PPT er i opplæringslova gitt et særlig ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å tilrettelegge

Rapport 2010 NORDK O M R E V

Vi skaper trygghet

Forebyggende arbeid og saksbehandling

i barneverntjenesten

Lenvik kommune

FORVALTNINGSREVISJON

Forord

Kontrollutvalget i Lenvik kommune besluttet i møte den 12.2.2010, sak 04/10, å få utført forvaltningsrevisjon av kommunens barneverntjeneste. Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til kommunelovens § 77 nr 4 og § 78 nr 2, samt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. § 7. Forvaltningsrevisjon er ifølge nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Revisjonen har etter kommunelovens § 79 samt forskrift om revisjon i kommune og fylkeskommuner kapittel 6 § 13, vurdert vår uavhengighet i forhold til forvaltningsrevisjonen av barneverntjenesten i Lenvik kommune, og har ikke funnet noe som kan svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden mars til mai 2010, og revisjonen opplevde kontakten med kommunen som positiv og konstruktiv. Revisjonen takker kontaktpersonen og alle andre som har vært involvert i prosjektet for et godt samarbeid.

Sammendrag

Samlet sett vurderer revisjonen at Lenvik kommune gjennom arbeidet som gjøres av barnevern-tjenesten, helsesøstertjenesten, PPT, barnehager og skoler med flere, og gjennom det arbeidet som er planlagt, følger nøye med i de forhold barn lever under, og samarbeider for å forebygge omsorgssvikt og andre problemer blant barn og unge. Det vurderes som positivt at arbeidet med forebyggende barnevern har fått økt fokus og er satt mer i system gjennom prosjektene ”Unik i Lenvik” og ”Sjumilssteget”. Revisjonen vil anbefale at arbeidet med forebyggende barnevern forankres i en overordnet plan. Kommunen bør videre sikre at barnehagene og skolene har tilfredsstillende rutiner, herunder skriftlige retningslinjer, for hvordan de skal håndtere en bekymring, og barneverntjenesten bør sikre at den som melder en bekymring til barneverntjenesten får nødvendig tilbakemelding. Det fremkom gjennom revisjonens spørreundersøkelse at flere av barnehagene og skolene ønsker mer informasjon/veiledning fra barneverntjenesten. Det vurderes som positivt at barneverntjenesten umiddelbart etter at de ble gjort kjent med dette, har henvendt seg til barnehagene og skolene for å imøtekomme dette behovet. Barneverntjenestens behandling av bekymringsmeldinger viser at de delvis følger de pålagte frister for meldingsavklaring og gjennomføring av undersøkelse. Vedtak om hjelpetiltak er utarbeidet i tråd med kravene i regelverket, og det foreligger tiltaksplaner i alle undersøkte saker. Revisjonen fant at det manglet utarbeidelsesdato i tiltaksplanen, og barneverntjenesten har gjort endringer i malen for å utbedre dette. Med unntak av enkelte mindre mangler, følger tiltaksplanene i hovedsak krav og anbefalinger i regelverk og veileder. Revisjonens undersøkelse viser at barneverntjenesten har et internkontrollsysten, som oppfyller kravene i regelverket. Finnsnes, 27.8.2010 Lars-Andrè Hanssen Elsa-Leony Larsen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Prosjektleder, forvaltningsrevisor Truls Siri Prosjektmedarbeider, forvaltningsrevisor

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING........................................................................................................................2

2 PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING ................... ................................................2 2.1 Problemstillinger ...................................................................................................................2 2.2 Avgrensing............................................................................................................................2

3 REVISJONSKRITERIER................................. .....................................................................3

4 METODE OG DATAMATERIALE............................ ............................................................5

5 OM BARNEVERNTJENESTEN I LENVIK KOMMUNE ............. .........................................6 5.1 Organisering .........................................................................................................................6 5.2 Utvalgte nøkkeltall ................................................................................................................7

6 FOREBYGGENDE ARBEID OG SAMARBEID ................... ...............................................8 6.1 Revisors funn........................................................................................................................8 6.2 Revisors vurderinger...........................................................................................................15

7 BEHANDLING AV MELDINGER............................ ...........................................................16 7.1 Revisors funn......................................................................................................................16 7.2 Revisors vurderinger...........................................................................................................18

8 VEDTAK OM HJELPETILTAK OG TILTAKSPLANER ............ ........................................19 8.1 Revisors funn......................................................................................................................19 8.2 Revisors vurderinger...........................................................................................................21

9 BARNEVERNTJENESTENS INTERNKONTROLL ................. .........................................21 9.1 Revisors funn......................................................................................................................22 9.2 Revisors vurdering..............................................................................................................23

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON......................... ....................................................23

12 HØRING..............................................................................................................................24

13 ANBEFALINGER ....................................... ........................................................................26

14 REFERANSER ...................................................................................................................27

KomRev NORD IKS Lenvik kommune Forebyggende arbeid og saksbehandling i barneverntjenesten

Side:

2

1 INNLEDNING

Kontrollutvalget i Lenvik kommune har med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon, bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor barnevern. Tema for undersøkelsen er forebyggende arbeid og saksbehandling i barneverntjenesten. Forebyggende barnevern har vært i fokus i tilrådinger og retningslinjer fra sentralt hold, blant annet ved at Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund inngikk en avtale i 2005 om videreutvikling av barnevernet i Norge. Forebyggende barnevern er et vidt begrep, hvor det sentrale er at arbeidet skal hindre eller reversere uønsket utvikling for barn og unge. Det legges vekt på at de kommunale hjelpetjenestene må mobiliseres så tidlig som mulig i forhold til barn og unge i risikogrupper. Forebyggende arbeid kan gjøres både på individ- og på gruppenivå. Generelt forebyggende arbeid (primærforebygging) kan være å skape trygge og gode oppvekstmuligheter for barn og unge i samfunnet. Dette er tiltak som er rettet mot alle barn og unge, for å hindre at problemer eller negativ utvikling oppstår. Parallelt må det settes inn tiltak som skal forebygge at barn og unge som tilhører risikogrupper utvikler alvorlige problemer (sekundærforebygging). På individnivå vil forebyggende tiltak være frivillige hjelpetiltak som skal forsøke å hindre, snu eller begrense et etablert problem eller en etablert negativ utvikling, herunder hjelpe familier slik at omsorgsovertakelse ikke blir nødvendig (tertiærforebygging). Formålet med prosjektet er å bidra til å sikre at Lenvik kommune oppfyller sentrale krav om forebyggende barnevern som følger av lov om barneverntjenester, herunder at barneverntjenesten har samarbeid med andre relevante instanser, at barn med hjelpetiltak følges opp i henhold til regelverket, og at frister for gjennomgang av bekymringsmeldinger og gjennomføring av undersøkelser overholdes. Videre er barneverntjenesten pålagt å ha internkontroll for å sikre at den utfører sine oppgaver i samsvar med regelverket. Revisjonen har derfor også sett nærmere på barneverntjenestens internkontrollsystem.

2 PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING

2.1 Problemstillinger På bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling sammenholdt med gjeldende regelverk, har revisjonen utledet følgende problemstillinger for undersøkelsen:

o Har kommunen et tilfredsstillende system for foreby ggende arbeid innenfor barnevern?

o Er behandlingen av innkomne meldinger i tråd med kr avene i regelverket?

o Er vedtak om hjelpetiltak og tiltaksplaner utarbeid et i tråd med kravene i regelverket?

o Har barneverntjenesten internkontroll i henhold til kravene i regelverket?

2.2 Avgrensing Revisjonens undersøkelser og vurderinger er avgrenset til de konkrete problemstillingene som er formulert for dette forvaltningsrevisjonsprosjektet. Prosjektet vil med andre ord ikke være en fullstendig gjennomgang av alle de oppgaver som ligger til den kommunale barneverntjenesten. Undersøkelsen gjelder barneverntjenestens forebyggende arbeid, og oppfølging av barn under frivillige hjelpetiltak. Dette omfatter ikke omsorgsovertakelser, men tiltak som kan anses som


Side:

3

forebyggende innsats. Iverksetting av frivillige hjelpetiltak er en plikt kommunene har dersom vilkårene for slike tiltak er til stede. Kommunen har ingen tilsvarende plikt til å sette inn tvangstiltak. Barneverntjenesten samarbeider med flere instanser, og i denne undersøkelsen er det først og fremst lagt vekt på å belyse samarbeidet med de sentrale offentlige samarbeidspartene og med frivillige organisasjoner. Revisjonsprosjektet har konsentrert seg om det forebyggende arbeidet som har vært gjort i løpet av det siste året og som gjøres i dag. Revisjonen har undersøkt dokumentasjonen i et tilfeldig utvalg av mapper i aktive hjelpetiltakssaker hos barneverntjenesten i Lenvik. I tilfeller med lang historikk, med flere vedtak og tidligere tiltaksplaner, er det tatt utgangspunkt i nyeste vedtak og gjeldende tiltaksplan. Av de 24 utvalgte sakene, fremgikk det av dokumentasjonen at ti var opprettet i tidsrommet 2004-2008, mens 14 var opprettet i 2009. I undersøkelsen har vi fokusert på behandlingen av innkomne meldinger, samt formalia rundt vedtak om hjelpetiltak og tiltaksplaner. Når det gjelder internkontroll, har revisjonen vurdert om barneverntjenesten har et system som oppfyller kravene i regelverket. Vi har ikke gått nærmere inn på den enkelte ansattes kunnskap om og bruk av internkontrollen. Barneverntjenesten i Lenvik inngår i et vertskommunesamarbeid med Berg og Tranøy. Det presiseres at det i denne undersøkelsen kun er saker som omhandler Lenvik, som er gjenstand for revisjonens undersøkelse.

3 REVISJONSKRITERIER

Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på de krav og forventninger som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjon for å vurdere praksisen i den reviderte virksomhet. Kriteriene holdes opp mot faktagrunnlaget, og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra:

• Lov av 17.7.1992 om barneverntjenester (barnevernloven, bvl)

• Lov av 10.2.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl)

• Forskrift av 14.12.2005 om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester, internkontrollforskriften. (Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet)

• NOU 2000:12 Barnevernet i Norge (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet)

• Rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge (Barne- og likestillingsdepartementet m.fl.)

• Rundskriv Q-25 /2005 Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier (Barne- og familiedepartementet)

• Q-1104 B Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder (Barne- og likestillingsdepartementet)

Barnevernloven regulerer barnevernets virksomhet. Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Den forebyggende virksomheten er i all hovedsak nedfelt i barnevernloven kapittel 3. Det fremgår av bvl § 3-1 at kommunen skal følge nøye med i de forhold som barn lever under. Videre pålegges kommunen å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds -, sosiale - og emosjonelle problemer så tidlig som mulig, og sette inn tiltak for å rette på dette. Barneverntjenesten plikter å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som tjenesten er pålagt etter loven, jf. bvl § 3-2.


Side:

4

I NOU 2000:12 blir fast og forpliktende tverretatlig/tverrfaglig samarbeid flere ganger (bl.a. s. 318) trukket fram som viktig for å kunne lykkes med forebyggende arbeid, og barneverntjenesten, PPT, skole, barnehage, samt skolehelse- og helsestasjonstjenestene pekes ut som viktige aktører. Og i rundskriv Q-25/2005 presiseres følgende:

Det legges vekt på at de kommunale hjelpetjenestene må mobiliseres så tidlig som mulig i forhold til barn og unge i risikogrupper. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT og andre aktuelle tjenester bør rette spesiell oppmerksomhet mot grupper med særlige behov. Det forebyggende arbeidet kan rettes mot å styrke barn og unges evne og kompetanse til å mestre belastninger. I tillegg dreier forebygging seg om å øke kunnskap og beredskap i barnehage, skole, i hjelpetjenestene og i arbeids- og samfunnsliv for å fange opp mulig problemutvikling tidlig og gi eller formidle kyndig hjelp. (s. 6).

Barneverntjenesten er avhengig av at det meldes bekymringer for å kunne avdekke og iverksette tiltak i forhold til omsorgssvikt eller andre problemer. I dette arbeidet har den mest sentrale samfunnsarenaen for barn og unge - barnehagen og skolen – en viktig rolle. Også helsesøstertjenesten har en viktig rolle i forebyggende arbeid, og skal fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel, utviklingsavvik og antisosial atferd. PPT er i opplæringslova gitt et særlig ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å tilrettelegge for barn med spesielle behov. Ifølge bvl § 3-2 skal barneverntjenesten være aktiv som rådgivende instans og delta i planleggings-virksomhet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I rundskriv Q-16/2007 understrekes dessuten viktigheten av at det forebyggende arbeidet forankres på øverste politiske og administrative nivå, i kommunens overordnede planverk:

For å sikre at det forebyggende arbeidet får nødvendig status og prioritet, må arbeidet forankres på øverste politiske og administrative nivå. De kommuner som har lykkes best i sitt forebyggende arbeid, har som regel et sterkt engasjement fra ledelsen i kommunen. Arbeidet bør også forankres i kommunens overordnede planverk. Derfor må kommunene ha en helhetlig tilnærming og ikke nøye seg med én strategi for rusmidler, en annen for ungdom som begår kriminalitet osv (s. 4).

Og videre i rundskriv Q-25/2005:

For å unngå at forebyggende innsats blir tilfeldig og fragmentert, er det nødvendig at virksomheten inngår i en formalisert struktur slik at den setter varige spor. Mange kommuner har erfart at uformelle samarbeidsrelasjoner kan føre til at mye godt arbeid blir utført, men faren ligger i at det blir sårbart og lett faller bort dersom en av hovedaktørene foresvinner. Forebyggende tiltak bør derfor inngå i et program eller en virksomhetsplan (f.eks har mange kommune allerede en rusmiddelpolitisk handlingsplan). Det er av stor betydning at både administrativ og politisk ledelse er forpliktende engasjert i arbeidet. (s. 8).

Barneverntjenesten oppfordres også til å samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge, jf. bvl § 3-3. Barnevernloven gir klare saksbehandlingsfrister å forholde seg til. Det fremgår av § 4-2 at barnevern-tjenesten snarest og senest innen én uke skal gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse etter § 4-3. I § 4-3 pålegges barneverntjenesten å snarest undersøke forholdet, dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak. Det følger av bvl § 6-9 at undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. I januar 2009 fikk barneverntjenesten en lovfestet plikt til å til å gi tilbakemelding til den som har meldt en bekymring, jf. bvl § 6-7 a. Når barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak, skal det lages et enkeltvedtak. Forvaltningsloven §§ 24, 25 og 27 gir regler om begrunnelse av og underretning om vedtak til sakens parter. Barneverntjenesten skal utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når hjelpetiltak vedtas, jf. bvl § 4-5. Veilederen ”Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten” (Q-1104 B) har vært sentral i revisjonens gjennomgang. Ifølge veilederen skal tiltaksplanen foreligge samtidig som vedtaket, det


Side:

5

skal foreligge kun én tiltaksplan pr. barn, og tiltaksplanen bør inneholde situasjonsbeskrivelse, målbeskrivelse, tiltaksbeskrivelse, tidsperspektiv og evaluering. Barneverntjenesten skal også følge nøye med på hvordan det går med barn og foreldre, samt evaluere tiltaket regelmessig, jf. bvl § 4-5. I januar 2006 ble det innført spesifikt krav om internkontroll i barneverntjenesten. Det fremgår av barnevernloven § 2-1 at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov, og kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Videre gir ”Forskrift om internkontroll for kommunenes oppgaver etter lov om barneverntjenester” nærmere retningslinjer for både omfang av og innholdet i internkontrollen. § 5 i forskriften sier at internkontrollen må kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av barneverntjenestens størrelse, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. Underveis i rapporten gjengis de konkrete revisjonskriteriene i tilknytning til tilhørende problemstilling.

4 METODE OG DATAMATERIALE

Revisjonen har fått tilgang til ulike skriftlige dokumenter. Dokumentasjonen er formidlet av virksomhetsleder for barneverntjenesten, som var revisjonens kontaktperson for prosjektet. Denne dokumentasjonen er lagt til grunn for de funnene som rapporten presenterer. For å utdype og nyansere funnene i dokumentanalysen, er det gjennomført kvalitative intervju med virksomhetsleder for barneverntjenesten og virksomhetsleder for helsesøstertjenesten. Revisjonen har videre avholdt et møte med tjenesteleder for PPT og en av tjenestens pedagogisk-psykologiske rådgivere. Vi har også innhentet opplysninger pr. telefon og e-post. Revisjonen sendte også ut en spørreundersøkelse pr. e-post til alle styrerne i barnehagene i kommunen (inklusive de tre private barnehagene) og rektorene i grunnskolene i Lenvik, i alt 28 mulige respondenter. Etter en utvidet svarfrist, endte svarprosenten på 93 (15 barnehagestyrere og 11 rektorer), noe som vurderes som svært bra. I spørreundersøkelsen har revisjonen valgt å ikke skille mellom kommunale og private barnehager, for å ivareta anonymiteten til de tre private barnehagene. Revisjonen plukket ut et tilfeldig utvalg på 24 saksmapper tilhørende barn med aktive hjelpetiltak. På tidspunktet for revisjonens gjennomgang hadde barneverntjenesten totalt ca 90 slike saker. Revisjonen har i tillegg brukt statistikk fra barneverntjenesten i Lenvik som omhandler fristbrudd, samt nøkkeltall om status i det kommunale barnevernet fra Barne- og likestillingsdepartementets nettsider. Opplysninger fra intervju som er tatt med i rapporten, er verifisert. Prosjektet er for øvrig utført i henhold til gjeldende standard for forvaltningsrevisjon1.

1 Norges kommunerevisorforbund: RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon.


Side:

6

5 OM BARNEVERNTJENESTEN I LENVIK KOMMUNE

5.1 Organisering

Lenvik kommune som organisasjon er bygd opp rundt de to nivåene 1) strategisk ledelse (rådmann, to kommunalsjefer og økonomisjef) og 2) virksomheter og støtte-/stabsfunksjoner. Barneverntjenesten er én av 29 virksomheter i Lenvik kommune. Figur 1. Organisasjonskart for Lenvik kommune

Barneverntjenesten er organisert som vertskommunesamarbeid mellom kommunene Lenvik, Berg og Tranøy, med Lenvik som vertskommune2. Barneverntjenesten har pr. i dag elleve stillinger i vertskommunesamarbeidet; virksomhetsleder og ti fagstillinger fordelt på følgende tre team: undersøkelsesteam (tre stillinger á 100 %), hjelpetiltaksteamet (tre stillinger á 100 %) og omsorgsteamet (fire stillinger á 100 %). Virksomhetsleder rapporterer skriftlig til rådmannen fire ganger i året på økonomi, saksmengde og HMS. Samtlige virksomhetsledere samles i ledermøte med strategisk ledelse, samt deler av staben, dagen etter hvert kommunestyremøte. I tillegg til informasjonsutveksling, fungerer disse møtene som et samarbeidsforum for virksomhetslederne. Hvert kvartal rapporterer barneverntjenesten til fylkesmannen på frister i forhold til alle bekymringsmeldinger, samt undersøkelser som har fått konklusjonsdato det aktuelle kvartalet. Barneverntjenestens arbeidsoppgaver består hovedsakelig av å foreta undersøkelser i forhold til bekymringsmeldinger, og iverksette hjelpe- og omsorgstiltak. Virksomhetsleder har møte med hvert av teamene hver uke, der funn blir notert og oppgaver fordelt på saksbehandlerne. Hovedfokuset i teammøtene er på kontroll og oppfølging av ulike myndighetskrav, herunder undersøkelsesfrister, oppfølging av hjelpetiltak, tiltaksplaner, oppfølging av plasseringer utenfor hjemmet og omsorgsplaner. Teammøtene er også et forum for faglige drøftinger. Hvert team har i tillegg ca seks

2 Vertskommunesamarbeid jf. kommuneloven § 28 mellom Lenvik og Berg fra 1. mars 2008. Tranøy gikk inn i samarbeidet fra 1. mars 2010.


Side:

7

teamdager pr. år, der fokuset ofte er på gjennomgang/opprydding i saker, oppdatering av rutinebeskrivelser eller utvikling av nye planer. Det gjennomføres også internkurs f.eks i forhold til barnevernloven, med spesielt fokus på lovendringer og utvikling av nye rutinebeskrivelser som en følge av disse.

5.2 Utvalgte nøkkeltall

Som tabellen under viser, mottok barneverntjenesten i Lenvik 208 nye bekymringsmeldinger i 2009. Dette var en økning på 32,5 % (51 meldinger) sammenlignet med 2008.

Tabell 1. Nøkkeltall, barneverntjenesten i Lenvik

Årstall 2007 pr. 31.12

2008 pr. 31.12

2009 pr. 31.12

2010 pr. 02.06

Antall meldinger i løpet av året 171 157 208 84 * Antall barn i hjelpetiltak 55 58 87 113 * Antall barn under omsorg 23 29 27 30 *

* Hittil i år, pr. 02.06 Av de 208 bekymringsmeldingenene som ble mottatt i 2009, ble 46 (22 %) henlagt uten undersøkelse. Videre ble det i 2009 gjennomført og avsluttet 155 undersøkelser. 93 av undersøkelsene (60 %) ble henlagt uten tiltak, mens det i 62 av undersøkelsene (40 %) ble konkludert med vedtak om tiltak. Pr. 31.12.09 mottok 118 barn tiltak etter lov om barneverntjenester, hvorav 87 var i hjelpetiltak. Politiet sto for 28 % av bekymringsmeldingene (59 meldinger) til barneverntjenesten i Lenvik i 20093. Deretter fulgte foreldre med 13 % (27 meldinger) og andre private med 11 % (24 meldinger). Det er videre interessant å merke seg at NAV sto for 9 % av meldingene (19 meldinger). Av instansene som kan regnes som sentrale for barneverntjenesten å samarbeide med i forhold til forebyggende barnevern, sto skolene for 8 % (16 meldinger) og helsesøster for 5 % (elleve meldinger). Barnehagene og PPT meldte henholdsvis to og èn bekymring hver i 2009 (under 1 % hver). Når det gjelder saksmengden, viser tall fra BLD4 at medarbeiderne i barneverntjenesten i Lenvik i 2009 har flere meldinger pr. stilling (12,4) enn både fylkes- (8,9) og landsgjennomsnittet (7,4). Tallene viser videre at Lenvik kommune i 2009 også hadde flere undersøkelser pr. stilling (9,7) enn fylkes- (7,5) og landsgjennomsnittet (6,1).

3 Politiet melder alle barn/unge under 18 år som begår straffbare handlinger til barneverntjenesten. 4 Barne- og likestillingsdepartementet, oversikt med nøkkeltall for barneverntjenestene i kommunene for 2009: www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2009/status-i-det-kommunale-barnevernet.


Side:

8

6 FOREBYGGENDE ARBEID OG SAMARBEID

6.1 Revisors funn

Barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og PPT Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak etter enkeltvedtak når forholdene i hjemmet, eller andre forhold, gjør at et barn har behov for særlig støtte og hjelp. Bekymringsmeldingene er utgangspunktet for barneverntjenestens involvering i enkeltsaker. Det betyr at barneverntjenesten er avhengig av at det meldes bekymringer for å kunne avdekke og iverksette tiltak i forhold til omsorgssvikt eller andre problemer. Når det gjelder barneverntjenestens generelle plikt til utvikling av forebyggende tiltak, har denne over lengre tid blitt skadelidende fordi myndighetskrav i forhold til saksbehandling i enkeltsaker har tatt all tid. Ifølge virksomhetsleder har imidlertid prosjektene ”Unik i Lenvik” og ”Sjumilssteget” som ble igangsatt i 2009, bidratt sterkt til økt fokus og satsing på utvikling av forebyggende tiltak. Prosjektene, som omtales nærmere under, avsluttes høsten 2010 og våren 2011. Helsesøstertjenesten (helsestasjons- og skolehelsetjenesten) har en sentral rolle i kommunens forebyggende barnevern. I henhold til sentrale retningslinjer gjennomfører helsesøster helsekonsultasjoner. I dette arbeidet følges blant annet detaljerte sjekkpunkter i forhold til barnets utvikling. Helsesøster har ikke noen tilsvarende sjekkliste for å avdekke omsorgssvikt, fordi signalene kan være veldig varierte, og vurderingene i større grad må bero på skjønn. Helsesøstertjenesten i

Barnevernloven § 3-1: Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

Barnevernloven § 3-2: Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet.

Barnevernloven § 3-3: Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge.

Rundskriv Q-25/2005 – Barnevernet og det forebyggen de arbeidet for barn og unge og deres familier, s. 6: Det legges vekt på at de kommunale hjelpetjenestene må mobiliseres så tidlig som mulig i forhold til barn og unge i risikogrupper. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT og andre aktuelle tjenester bør rette spesiell oppmerksomhet mot grupper med særlige behov. Det forebyggende arbeidet kan rettes mot å styrke barn og unges evne og kompetanse til å mestre belastninger. I tillegg dreier forebygging seg om å øke kunnskap og beredskap i barnehage, skole, i hjelpetjenestene og i arbeids- og samfunnsliv for å fange opp mulig problemutvikling tidlig og gi eller formidle kyndig hjelp.

og s. 8: For å unngå at forebyggende innsats blir tilfeldig og fragmentert, er det nødvendig at virksomheten inngår i en formalisert struktur slik at den setter varige spor. Mange kommuner har erfart at uformelle samarbeidsrelasjoner kan føre til at mye godt arbeid blir utført, men faren ligger i at det blir sårbart og lett faller bort dersom en av hovedaktørene foresvinner. Forebyggende tiltak bør derfor inngå i et program eller en virksomhetsplan (f.eks har mange kommuner allerede en rusmiddelpolitisk handlingsplan). Det er av stor betydning at både administrativ og politisk ledelse er forpliktende engasjert i arbeidet.

Rundskriv Q-16/2007 – Forebyggende innsats for barn og unge, s. 4: For å sikre at det forebyggende arbeidet får nødvendig status og prioritet, må arbeidet forankres på øverste politiske og administrative nivå. De kommuner som har lykkes best i sitt forebyggende arbeid, har som regel et sterkt engasjement fra ledelsen i kommunen. Arbeidet bør også forankres i kommunens overordnede planverk. Derfor må kommunene ha en helhetlig tilnærming og ikke nøye seg med én strategi for rusmidler, en annen for ungdom som begår kriminalitet osv.


Side:

9

Lenvik er imidlertid veldig på vakt i forhold til denne problematikken, og virksomhetsleder påpeker gevinsten ved at helsesøstertjenesten har et fagmiljø, der de kan dra nytte av hverandres kompetanse. Dette kan være til stor hjelp, f.eks ved å diskutere gråsonesaker anonymt med kolleger. Videre poengteres den positive ringvirkningen ved å være samlokalisert med barneverntjenesten. Dette gjør det enkelt å ta kontakt, f.eks for å diskutere en sak anonymt for en rask avklaring om man skal melde en bekymring i en gråsonesak5. Helsesøstertjenesten opplever det også om positivt at barneverntjenesten har blitt mye mer åpne for å diskutere tiltak med helsesøster enn tidligere. Dette gjøres i saker der samtykke til innhenting av opplysninger er gitt. Gjennom skolehelsetjenesten er helsesøster til stede på skolene én gang i uka. Alle elever kalles inn til samtale sammen med foreldrene i 1. og 3. klasse, samt uten foreldre i 7. klasse. Elever kan møte opp hos helsesøster ved behov, og helsesøster tar også på eget initiativ kontakt med enkeltelever som det er behov for å følge ekstra opp. Helsesøstertjenesten har tilbud om ungdommens helsestasjon to ganger i uka, og er til stede på UHU (Ungdommens hus) én gang i uka. Sammen med barneverntjenesten og ungdomsleder på UHU, har skolehelsetjenesten hatt en presentasjonsrunde i alle 8. klasser i Lenvik for å synliggjøre/ufarliggjøre tjenestene. Det vurderes å gjøre dette også i yngre klassetrinn. Ut over dette har det frem til nå vært lite tid til håndtering av annet enn enkeltsaker, og helsesøstertjenesten har ikke etablert noe samarbeid med skolene om generell forebygging. Dette ønsker skolehelsetjenesten å gjøre noe med, og har bedt om å få delta på rektorenes planleggingsmøter til høsten. Én gang i året avholdes et møte mellom barneverntjenesten, helsesøster og skolefaglig rådgiver der formålet er å få fanget opp barn med behov for ekstra oppfølging som skal begynne på skolen påfølgende år, men som ikke går i barnehage. Disse instansene deltar også i et nettverk sammen med PPT, barnehagekonsulent og koordinator for rehabilitering, der fokuset er på informasjon og bevisstgjøring i forhold til barn med spesielle behov ved skolestart. PPT har et særlig ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å tilrettelegge for barn med spesielle behov. Arbeidet omhandler for det meste enkeltsaker, herunder utarbeidelse av sakkyndige vurderinger av barn som tilmeldes PPT. Vurderingen avklarer om et barn har behov for spesialpedagogisk bistand, og gir forslag til tiltak. I arbeidet med oppfølgingen av enkeltsaker, deltar PPT i ansvarsgruppemøter. På den enkelte skole inngår PPT i et ressursteam sammen med ledelsen på skolen og lærer(e) med spesialpedagogisk kompetanse/ansvar. Ressursteamet jobber også med forebygging på generelt nivå (systemnivå), f.eks styrking av sosial kompetanse eller antimobbeprogram. Andre instanser - som barneverntjenesten - kalles inn til ansvarsgruppemøter eller ressursteam ved behov. Samarbeidet mellom barneverntjenesten og PPT har frem til nå vært på individnivå, og har vært preget av ren informasjonsutveksling, noe PPT tror kan skyldes at barneverntjenesten praktiserer taushetsplikten strengt. Barneverntjenesten opplyser at det har vært avholdt møter med PPT for å klargjøre forhold rundt taushetsplikten, men erkjenner samtidig at kontakten var bedre før da tjenestene var samlokalisert. Det forventes imidlertid at de tverrfaglige møtene vil bidra til mer samarbeid og et bedre samarbeid. I den nye modellen er det blant annet utarbeidet et samtykkeskjema, som vil gjøre arbeidet med informasjonsdeling og diskusjoner i enkeltsaker ryddig å håndtere med tanke på taushetsplikten.

Barnehager og skoler – hovedfunn fra spørreundersøkelsen Både barnehager og skoler driver forebyggende arbeid uten at barneverntjenesten eller andre instanser nødvendigvis er involvert i dette. I spørreundersøkelsen opplyser de fleste barnehagene og skolene at de har program for arbeid med sosial kompetanse. De fleste skolene viser i tillegg til at de kjører antimobbeprogram. Enkelte respondenter poengterer at de har et nært samarbeid med helsesøster og/eller PPT. Ut over dette blir det gitt enkelteksempler på forebyggende tiltak, og enkelte respondenter påpeker også at prosjektene ”Unik i Lenvik” og/eller ”Sjumilssteget” har gitt et økt fokus på forebyggende barnevern.

5 Gråsonesak forstås her som en sak der det ikke er helt tydelig om barnet har behov for bistand fra barneverntjenesten; det er usikkerhet om man skal melde en bekymring eller ikke.


Side:

10

Som tabell 2 viser, svarer 31 % av respondentene i spørreundersøkelsen at det er etablert et samarbeid om forebyggende barnevern mellom egen virksomhet og barneverntjenesten, mens 54 % svarer at det ikke er etablert slikt samarbeid. Kommentarer til spørsmålet viser at noen av respondentene har valgt å forstå ”samarbeid” også som informasjon fra barneverntjenesten, samt meldeplikt/innsending av bekymringsmeldinger. Tabell 2: Om det er etablert samarbeid med barneverntjenesten. Barnehager og skoler. Lenvik.

Svaralternativ Totalt Barnehager Skoler

Ja 30,8 % (8 av 26) 33,3 % (5 av 15) 27,3 % (3 av 11)

Nei 53,8 % (14 av 26) 40 % (6 av 15) 72,7 % (8 av 11)

Vet ikke 15,4 % (4 av 26) 26,7 % (4 av 15) 0

Spørsmål: Er det etablert et samarbeid om forebyggende barnevern mellom din virksomhet og barneverntjenesten?6

En oppsummering av avkrysningssvar og tilbakemeldinger i form av fritekstkommentarer som omhandler samarbeid med barneverntjenesten om forebyggende barnevern, viser følgende:

• Det er lite samarbeid om generell forebygging. Det samarbeides først og fremst i enkeltsaker, og i den grad dette arbeidet er formalisert, er dette i form av oppfølgings-/ansvarsgruppemøter.

• Samarbeidet er ikke formalisert gjennom skriftlige rutiner eller lignende.

• Barnehagene og skolene har generelt sett gode erfaringer med barneverntjenesten. Flere understreker at de kan ta kontakt med barneverntjenesten ved behov, og at dette fungerer greit. Svarene viser imidlertid også at det er variasjoner i hvordan respondentene opplever samarbeidet, og i hvilken grad de har behov for informasjon eller støtte fra barneverntjenesten.

I spørreundersøkelsen kunne barnehagestyrerne og rektorene peke på forbedringsområder i arbeidet med forebyggende barnevern7: Diagram 1: Forbedringsområder, samarbeid forebyggende barnevern Lenvik. Barnehager og skoler. N=26 (Barnehage N=15, skole N=11).

61,557,7 57,7

53,8

42,338,5

34,6

23,1

7,7

73,3

46,7 46,7 46,7

53,3

33,3

40 40

6,7

45,5

72,7 72,7

63,6

27,3

45,5

27,3

0

9,1

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Bed

re r

utin

er fo

rhv

a so

m s

kal

mel

des

og h

vord

ande

t ska

l mel

des

Bed

re s

amar

beid

med

barn

ever

ntje

nest

enift

fore

bygg

ing

Mer

info

rmas

jon

fra

barn

ever

ntje

nest

enom

bar

n so

m e

run

der

hjel

petil

tak

Øns

ker

tilba

kem

eldi

ng fr

aba

rnev

ernt

jene

sten

på m

eldt

ebe

kym

ringe

r

Mer

info

rmas

jon

om h

vilk

en r

olle

min

virk

som

het h

arift

fore

bygg

ing

Beh

ov fo

r m

erfo

rmal

iser

t kon

takt

med

barn

ever

ntje

nest

en

Bed

re s

amar

beid

med

barn

ever

ntje

nest

enift

bar

n so

m e

run

der

hjel

petil

tak

Øns

ker

gene

relt

mer

kun

nska

p om

barn

ever

ntje

nest

en

Inge

n om

råde

rtr

enge

r fo

rbed

ring

Forbedringsområde

And

el i

pros

ent

Totalt Barnehager Skoler

6 Hjelpetekst til spørsmålet: Med forebyggende barnevern mener vi tiltak som kan trygge oppvekstmiljøet blant barn og unge, og som kan avdekke problemer så tidlig som mulig for å forebygge omsorgsvikt og atferdsproblemer. 7 Til dette spørsmålet var det også mulig å oppgi ”Andre områder for forbedring” i fritekst. Ingen andre områder ble nevnt.


Side:

11

Som det fremgår av diagram 1, ble følgende forbedringsområder påpekt av mer enn halvparten av barnehagestyrerne og rektorene:

• 73 % av rektorene (8 av 11): Bedre samarbeid med barneverntjenesten ift forebygging

• 73 % av rektorene (8 av 11): Mer informasjon fra barneverntjenesten om barn som er under hjelpetiltak

• 73 % av styrerne i barnehagene (11 av 15): Bedre rutiner for hva som skal meldes og hvordan det skal meldes

• 64 % av rektorene (7 av 11): Ønsker tilbakemelding fra barneverntjenesten på meldte bekymringer

• 53 % av styrerne i barnehagene (8 av 15): Mer informasjon om hvilken rolle min virksomhet har ift forebygging

Som diagram 1 viser, ønsker 73 % av rektorene (8 av 11) mer informasjon om barn som er under hjelpetiltak. Tilsvarende andel for barnehagestyrerne er 47 % (7 av 15). Barneverntjenesten bruker malen ”Tilbakemelding til offentlig melder etter endt undersøkelse” ved tilbakemelding til offentlig melder om at undersøkelsen er avsluttet, og hvorvidt saken er henlagt eller om det er fattet hjelpetiltak. Barneverntjenesten gir kun informasjon til offentlig melder om hvilke tiltak som er satt inn, hvis dette anses som nødvendig for melder i forhold til egen oppfølging av barnet. I saker der f.eks politiet står som melder, men det anses som nødvendig at f.eks barnehagen får informasjon om iverksatt tiltak, avklarer barneverntjenesten med de foresatte om hvem av dem som skal informere barnehagen. 73 % av barnehagestyrerne (11 av 15) ønsker bedre rutiner for hva som skal meldes og hvordan det skal meldes. Tilsvarende andel for rektorene er 46 % (5 av 11), jf. diagram 1. På spørsmål om virksomheten har rutiner for hvordan de skal gå frem for å melde bekymringer til barneverntjenesten, svarer 39 % (10 av 26) at de har skriftliggjorte rutiner for dette, mens 46 % (12 av 26) svarer at de har rutiner, men at disse ikke er skriftliggjorte. De siste fire respondentene har ikke rutiner/vet ikke om de har rutiner for dette:

Tabell 8: Rutiner for å melde bekymring til barneverntjenesten. Barnehager og skoler.


Ja, skriftliggjorte rutiner 38,5 % (10 av 26) 40 % (6 av 15) 36,4 % (4 av 11)

Ja, men ikke skriftliggjorte 46,2 % (12 av 26) 40 % (6 av 15) 54,5 % (6 av 11)

Nei, har ikke rutiner for dette 3,8 % (1 av 26) 0 9,1 % (1 av 11)

Vet ikke 11,5 % (3 av 26) 20 % (3 av 15) 0

Spørsmål: Har dere rutiner for hvordan dere skal gå frem for å melde bekymringer til barneverntjenesten?

Når det gjelder rutiner, oppsummeres funnene slik8:

• Flere av respondentene opplyser at de tar kontakt med barneverntjenesten pr. telefon for å drøfte en sak anonymt hvis de er usikre og trenger veiledning, eventuelt for å avklare om det skal meldes en bekymring, eller for å forhåndsvarsle at de sender en bekymringsmelding

• Flere opplyser også at de diskuterer saken i ledergruppa, lærerkollegiet eller med styrer/rektor før en bekymring eventuelt meldes

• Avhengig av type sak/alvorlighetsgrad, opplyses det også at de har en samtale med foreldrene før en bekymring eventuelt meldes, eller for å informere dem om at de har sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten

• En bekymringsmelding sendes skriftlig, men virksomhetene har ikke nødvendigvis utarbeidet en mal for dette

8 I spørreundersøkelsen: Beskriv hvordan din virksomhet går frem for å melde en bekymring til barneverntjenesten: [Svarmulighet i fritekst]


Side:

12

På spørsmål om hvordan rutinene for å melde bekymring til barneverntjenesten fungerer, mener 60 % av rektorene (6 av 10) at rutinene fungerer bra, mens 40 % (4 av 10) mener at de bør forbedres/ revideres. 33 % av barnehagestyrerne (4 av 12) mener at rutinene fungerer bra, mens 67 % (8 av 12) mener at rutinene for å melde bekymring til barneverntjenesten bør forbedres/revideres. Det fremkommer også gjennom spørreundersøkelsen at tre av 26 det siste året har vurdert å sende, men ikke sendt bekymringsmelding:

Tabell 9: Sendt eller vurdert å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten. Barnehager og skoler.


Ja 30,8 % (8 av 26) 20 % (3 av 15) 45,5 % (5 av 11)

Nei 57,7 % (15 av 26) 66,7 % (10 av 15) 45,5 % (5 av 11)

Har vurdert, men ikke sendt 11,5 % (3 av 26) 13,3 % (2 av 15) 9,1 % (1 av 11)

Vet ikke 0 0 0

Spørsmål: Har dere det siste året sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten?

De som hadde valgt svaralternativet ”Har vurdert, men ikke sendt”, ble bedt om å kommentere årsaken til at det ikke ble sendt bekymringsmelding: I ett av tilfellene løste det seg via innmelding til PPT, i ett annet ved å ta en samtale med foreldrene etter råd fra barneverntjenesten. I det tredje tilfellet var kommentaren fra respondenten noe uklar9, men revisor forstår det slik at usikkerhet og manglende reaksjoner fra samarbeidspartnere gjorde at vedkommende lot være å melde fra. Revisjonen stilte også spørsmål om virksomhetene har behov for verktøy, rutiner eller lignende som kan være til hjelp for å kartlegge/avdekke barn som kan ha behov for kontakt med barneverntjenesten. Revisjonen er inneforstått med at det ikke nødvendigvis finnes slike verktøy, men svarene vil likevel gi en indikasjon på hvorvidt barnehagene og skolene ønsker mer støtte i dette arbeidet. Svarene på spørsmålet fordeler seg slik:

Tabell 10: Behov for verktøy/rutiner e.l. for kartlegging/avdekking av behov for kontakt med barneverntjenesten. Barnehager og skoler. Lenvik.


Ja 73,1 % (19 av 26) 73,3 % (11 av 15) 72,7 % (8 av 11)

Nei 15,4 % (4 av 26) 6,7 % (1 av 15) 27,3 % (3 av 11)

Vet ikke 11,5 % (3 av 26) 20 % (3 av 15) 0

Spørsmål: Har dere behov for verktøy/rutiner e.l. som kan hjelpe dere med å kartlegge/avdekke barn som kan ha behov for kontakt med barneverntjenesten?

Svarfordelingen indikerer at det er behov for mer kunnskap/støtte i arbeidet med å kartlegge/avdekke barn som kan ha behov for kontakt med barneverntjenesten. Av kommentarer gitt i fritekst, peker en av respondentene på at det burde være enklere å diskutere saker anonymt med barneverntjenesten ved usikkerhet om en skal melde bekymring. En annen skriver at de stadig får tilbakemelding om at de tar for lite kontakt, og en tredje respondent poengterer at også en selv bør ta litt ansvar for å få bedre kontakt med barneverntjenesten. Videre peker 64 % av rektorene (7 av 11) og 53 % av barnehagestyrerne (8 av 15) på tilbakemelding fra barneverntjenesten på meldte bekymringer som et forbedringsområde jf. diagram 1. Fritekstkommentarer som omhandler bekymringsmeldinger, indikerer at ønsket om tilbakemelding fra barneverntjenesten er todelt: Man ønsker å vite om meldingen er forstått, og man ønsker å vite hva som skjer videre i saken (om saken henlegges eller jobbes videre med). Barneverntjenesten har maler som benyttes for å gi tilbakemelding til den som har meldt en bekymring. Dette omtales nærmere i kapittel 7.1.

9 Følgende tilbakemelding ble gitt i spørreundersøkelsen: Usikkerheten om informasjonen som ble gitt. Manglende reaksjoner fra andre samarbeidspartnere.


Side:

13

Ifølge barneverntjenesten kan det være vanskelig å finne en balansegang når det gjelder hvilke råd man skal gi i forhold til å avdekke problemer som omsorgssvikt. Det finnes ikke kartleggingsverktøy e.l. til dette formålet, og det finnes mange unntak fra reglene. Barneverntjenesten oppgir at de har hatt møter med både barnehager og skoler for å informere om blant annet meldeplikt og muligheten til å drøfte saker anonymt for å få avklart om det skal meldes bekymring. Til tross for dette opplever virksomhetsleder at barnehagene og skolene i svært liten grad benytter seg av denne muligheten. Virksomhetsleder stiller spørsmål om informasjonen, samarbeidet eller engasjementet som respondenter på spørreundersøkelsen etterlyser fra barneverntjenesten, også kan være et uttrykk for urealistiske forventninger eller forskjellig syn på barneverntjenesten rolle. Barneverntjenesten deltar f.eks ikke i ansvarsgruppemøter hvis det ikke er innhentet samtykke fra foresatte, og oppgaven med å gi informasjon om f.eks et barn i hjelpetiltak, påligger først og fremst de foresatte. Barneverntjenesten har imidlertid tro på at ”det tverrfaglige møtet” også vil bedre samarbeidet med barnehagene og skolene. Etter at revisjonen presenterte funnene fra spørreundersøkelsen for barneverntjenesten, fulgte virksomhetsleder dette umiddelbart opp med en henvendelse til alle barnehager og skoler, der de oppfordres til å gi nærmere tilbakemelding om hva de har behov for av informasjon, slik at barneverntjenesten kan imøtekomme dette ved oppstart at nytt barnehage-/skoleår10.

Om prosjektene ”Unik i Lenvik” og ”Sjumilssteget”

Prosjektet ”Unik i Lenvik” ble igangsatt av Lenvik kommune. Formålet var å få et økt fokus på barn og unges oppvekstvilkår, herunder skape bevissthet omkring hvilke faktorer som utgjør en risiko for å utvikle et negativt ungdomsmiljø, og gjennom dette forsøke å snu en negativ utvikling. I prosjektet er eksisterende forebyggende tiltak kartlagt, og nye tiltak er foreslått eller igangsatt. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med offentlige og/eller frivillige aktører. ”Sjumilssteget” er initiert av Fylkesmannen i Troms, og er ment som et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden. Lenvik er pilotkommune i dette prosjektet, og har også en fylkeskoordinerende funksjon. En av hovedmålsetningene for ”Sjumilssteget” er at kommunen skal bli bedre på tverrfaglig (/tverretatlig) samarbeid, for derigjennom å blant annet kunne fange opp barn som trenger forebyggende tiltak så tidlig som mulig. Prosjektet skal etablere en modell for systematisk tverrfaglig samhandling i kommunen, og i dette arbeidet er blant annet eksisterende samarbeidsfora kartlagt. Modellen ”det tverrfaglige møtet”, med deltakere fra a) hjelpetjenestene11, b) representanter fra den enkelte enhet12 og c) personer knyttet til enkeltsaker13, skal nå prøves ut. Virksomhetsleder for barneverntjenesten har stor tro på de tverrfaglige møtene, og mener disse er et svar på det manglende samarbeidet om forebyggende arbeid, både på generelt nivå og i enkeltsaker som enten kan drøftes anonymt, eller åpent når samtykke til dette er innhentet. Hun viser videre til den overordnede tanken om at et tverrfaglig samarbeid vil kunne bidra til tidlig forebygging før problematferd utvikles:

Det er et mål at de tverrfaglige møtene vil bidra til å fange opp barn som trenger forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt, før bekymringsmeldingene kommer. I et langtidsperspektiv ønsker vi å få ned antall enkeltsaker med forebygging.

Virksomhetsleder for helsesøstertjenesten er også positiv til de tverrfaglige møtene. Hun understreker at den politiske forankringen som prosjektet og de tverrfaglige møtene har, samt at det er innført møteplikt for de involverte instansene, vil øke sjansen for å lykkes. Også PPT stiller seg positiv til det økte fokuset som forebyggende barnevern og tverrfaglig samarbeid har fått gjennom ”Sjumilssteget”, men påpeker samtidig at det kan bli en utfordring for de involverte å finne tid til alle møtene. Virksomhetsleder for barneverntjenesten ser at man i en overgangsperiode vil bruke mer tid på møter, men poengterer samtidig at det vil gi gevinster på sikt å få ned antall bekymringsmeldinger og 10 Jf. høringsuttalelse og kopi av e-post fra barneverntjenesten til alle barnehager og skoler, 8.6.2010. 11 Barneverntjenesten, PPT, psykiatritjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten i møter som foregår på helsestasjonene. 12 Barnehage, skole eller helsestasjon. 13 Foresatte, lege, psykolog, logoped med mer.


Side:

14

påfølgende undersøkelser m.v. Det er viktig og riktig å bruke tid på de tverrfaglige møtene i forebyggingsøyemed. De tverrfaglige møtene skal ikke erstatte ansvarsgruppemøter, men det er et mål at disse skal erstatte de mer overordna drøftingsforaene.

Eksempler på andre tiltak og samarbeidspartnere i arbeidet med forebyggende barnevern i Lenvik

I intervju og dokumentasjon fremkommer det også andre eksempler på samarbeid som omhandler forebyggende barnevern. Innholdet i samarbeidet er først og fremst knyttet til enkeltsaker, men det blir også gitt eksempler på generell forebygging. Når det gjelder graden av involvering fra barneverntjenestens side, spenner dette fra å være fast deltaker i arbeidsgrupper eller styringsgrupper, til økonomisk støttespiller, eller til å delta i møter ved behov:

• Temakvelder for foreldre for å bevisstgjøre/styrke foreldre i deres rolle som omsorgspersoner, i regi av tverrfaglig arbeidsgruppe

• ”Jentesnakkgruppe”. Dette er grupper som ble etablert i fjor for jenter som sliter på ungdomsskolen. Erfaringene med disse gruppene har vært veldig gode, og det er ønsker om å utvide dette tilbudet til alle skoler, samt å starte opp ”guttesnakkgruppe” til høsten

• Tverrfaglig psykiatrigruppe

• Møter med asylmottaket ift samarbeid for å ivareta barn og unge som er bosatt der

• Tilbud om positive fritidsaktiviteter

• Leksehjelp til fremmedspråklige i regi av Lenvik menighet, med økonomisk støtte fra barneverntjenesten

• ”Inn på tunet”-tilbud (tilrettelagt tilbud på gårdsbruk) Til høsten skal helsesøstertjenesten i samarbeid med psykiatritjenesten gå i gang med mestringsgrupper for barn av foreldre med problematikk innenfor rus og/eller psykiatri. Dette vil være et tilbud for barn i aldersgruppen åtte til tolv år. Til høsten skal også ansatte i helsesøstertjenesten få opplæring i foreldreveiledning, som etter hvert skal tilbys alle småbarnsforeldre. I tillegg til instansene nevnt tidligere, viser tilbakemeldingene fra undersøkelsen at mange andre er involvert – direkte eller indirekte og i ulik grad - i arbeidet med forebyggende barnevern, som fødestua, psykiatritjenesten, PU-tjenesten, kultur og idrett, skolefaglig rådgiver, barnehagekonsulent, koordinator for rehabilitering, fagkonsulent for sosiale tjenester, NAV, kommunelege, utekontakten, asylmottak, Bufetat14, politi og familievernkontoret. Av samarbeid med frivillige organisasjoner, gir revisjonens informanter eksempler på samarbeid med Falken skytterlag, Finnsnes Røde Kors, og Speider’n. Samarbeidet kan for eksempel innebære avtale om at barneverntjenesten betaler for eventuelle utgifter eller har reserverte plasser til disposisjon.

Barnevernet i kommuneplanlegging og samarbeidsorganer

Forebygging som kan relateres til barnevern omtales i kommuneplanens samfunnsdel15, i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan16 og i kommunens handlingsplan for psykisk helse17. Det finnes imidlertid ikke en overordnet plan eller overordnede retningslinjer for forebyggende arbeid innenfor barnevern i Lenvik kommune. Virksomhetsleder opplyser at barneverntjenesten deltar i kommunal planleggingsvirksomhet og samarbeidsorganer. Barneverntjenesten blir bedt om uttalelser, eller er aktivt med i dette arbeidet gjennom arbeidsgrupper eller lignende. 14 Barne-, ungdoms- og familieetaten (underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). 15 Kommuneplan for Lenvik 2007-2019, ”Sammen skaper vi tiltak og trivsel”. 16 Lenvik kommune; Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2014. 17 Lenvik kommune; Handlingsplan for psykisk helse – rullering, gjeldende for perioden 2009 – 2012.


Side:

15

6.2 Revisors vurderinger Det fremkommer både gjennom dokumentasjon og intervju flere konkrete eksempler på forebyggende tiltak innenfor barnevern i Lenvik, som viser at dette arbeidet også skjer som et samarbeid mellom flere instanser. Samtidig viser resultatene fra spørreundersøkelsen at samarbeidet har et forbedringspotensiale; det er et sprik i hvordan barnehagene/skolene opplever samarbeidet med barneverntjenesten om forebyggende barnevern, noe som indikerer at det er varierende behov for informasjon og/eller støtte i arbeidet. Det er også knyttet en del usikkerhet til melding av bekymringer, samtidig som flere av respondentene viser til at de har gode rutiner for dette. Det vurderes som positivt at barneverntjenesten har henvendt seg til barnehagene og skolene for å imøtekomme informasjons-/veiledningsbehovet som fremkom gjennom spørreundersøkelsen. Gjennom prosjektene ”Unik i Lenvik” og ”Sjumilssteget” har kommunen fått økt fokus på tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for trygging av oppvekstvilkår og forebyggende barnevern, og ”det tverrfaglige møtet” vil bidra til å bedre samarbeidet om forebygging både på individnivå og generelt nivå. Samlet sett vurderer revisjonen at Lenvik kommune gjennom arbeidet som gjøres av barnevern-tjenesten, helsesøstertjenesten, PPT, barnehager og skoler med flere, og gjennom det arbeidet som er planlagt, følger nøye med i de forhold barn lever under, og samarbeider for å forebygge omsorgssvikt og andre problemer blant barn og unge. Gjennom dette oppfyller barneverntjenesten og kommunen etter revisjonens vurdering kravene i barnevernloven §§ 3-1 og 3-2 og anbefalingene om forebyggende virksomhet i rundskriv Q-25/2005. Barneverntjenestens samarbeid med frivillige organisasjoner, som Falken skytterlag, Røde Kors og Speider’n vurderes som etterlevelse av barnevernlovens anbefaling i § 3-3 om samarbeid med frivillige organisasjoner. Det faktum at barneverntjenesten gir uttalelser og deltar aktivt i den kommunale planleggings-virksomheten og i samarbeidsorganer, viser at kommunen oppfyller kravene på området i bvl § 3-2. Dersom kommunen i tillegg utarbeider en overordnet plan for arbeidet med forebyggende barnevern, vil det innebære etterlevelse av anbefalingene i de sentrale rundskrivene Q-16/2007 og Q-25/2005.


Side:

16

7 BEHANDLING AV MELDINGER

7.1 Revisors funn

Behandling av innkomne meldinger

Barneverntjenesten har utarbeidet en rutinehåndbok for meldinger og undersøkelser18. Håndboka beskriver grundig hvordan meldinger skal mottas, registreres og behandles. Innkomne meldinger registreres av undersøkelsesteamet i det elektroniske saksbehandlings- og fagsystemet Familia den dagen de mottas. I ukentlige teammøter gjennomgås alle innkomne meldinger for en avklaring om nærmere undersøkelse. Det forelå én eller flere bekymringsmeldinger i 19 av 24 saksmapper. Det var meldinger både fra 2009 i mappene og meldinger av eldre dato. Revisjonen har merket seg at det i enkelte tilfeller ikke fremgikk tydelig av dokumentasjonen hvorvidt en henvendelse til barneverntjenesten var behandlet som en melding eller som en saksopplysning. Revisjonen har også notert at konklusjonen på en gjennomgang/vurdering av en bekymringsmelding i liten grad er dokumentert (om den skal følges opp med undersøkelser eller ikke). Virksomhetsleder la frem en mal som ble tatt i bruk i januar 2009; ”Beslutning om iverksettelse av undersøkelse på grunnlag av melding/innkalling til samtale”, som skal ivareta dette aspektet. I tillegg ble det opplyst at det skal fremkomme av alle innkallinger av foreldre og/eller barn til første samtale at barneverntjenesten har besluttet å gjennomføre undersøkelse. Det fremgår i de fleste tilfeller ikke tydelig av dokumentasjonen i saksmappa hvor lang tid barnevern-tjenesten har brukt på å behandle bekymringsmeldingene. Barneverntjenesten fører imidlertid statistikk for kvartalsvis rapportering til fylkesmannen på dette punktet. Som tabell 3 viser, hadde barneverntjenesten i Lenvik kommune i 2009 en vesentlig høyere andel fristbrudd for gjennomgang av bekymringsmeldinger (8,2 %) enn fylket (4,4 %) og hele landet (3 %):

Tabell 3: Fristbrudd. Gjennomgang meldinger. Barneverntjenesten. Lenvik 19

Lenvik Troms fylke Hele landet 2007 2008 2009 2009 2009 Fristbrudd meldinger (1 uke) 3,5 % 11,5 % 8,2 % 4,4 % 3 %

Hittil i år (pr. 10. juni) har andelen fristbrudd ved gjennomgang av meldinger vært på 8,2 % (8 av 97 saker) i Lenvik kommune. Når det gjelder varigheten på fristbruddene hittil i år, er fordelingen slik:

18 Revisjonen fikk opplyst at denne ikke var helt oppdatert på tidspunkt for revisjonens gjennomgang. Virksomhetsleder for barneverntjenesten har i etterkant av gjennomgangen oppdatert denne. 19 Barne- og likestillingsdepartementet, oversikt med nøkkeltall for barneverntjenestene i kommunene for 2009: www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2009/status-i-det-kommunale-barnevernet. Når det gjelder gjennomgang av meldinger, har revisor korrigert tallene for Lenvik for 2009 etter informasjon fra virksomhetsleder.

Barnevernloven § 4- 2: Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Barnevernloven § 4-3: Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Barnevernloven § 6-9 : En undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfellekan fristen være seks måneder.

Barnevernloven § 6-7 a: Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. § 4-2, tilbakemelding.


Side:

17

Tabell 4: Varighet på fristbrudd. Gjennomgang meldinger. Barneverntjenesten. Lenvik Varighet fristbrudd hittil i år (pr. 10.6.10) 1-5 dager 6-10 dager 11-20 dager Fristbrudd i antall saker 5 1 2

Revisjonen presenterer barneverntjenestens forklaringer på fristbruddene i neste kapittel.

Gjennomføring av undersøkelser

Alle saksmappene som var plukket ut til revisjonens undersøkelse, inneholdt vedtak om hjelpetiltak. Ifølge barneverntjenestens rutinehåndbok skal den samlede informasjonen som fremkommer gjennom undersøkelsen, nedtegnes i en undersøkelsesrapport. Gjennomgangen av dokumentasjonen viste at det ikke alltid utarbeides undersøkelsesrapport. Ifølge virksomhetsleder bør det aller helst utarbeides undersøkelsesrapport i alle saker, men at barneverntjenesten på grunn av tidspress har prioritert å gjøre dette først og fremst i saker hvor de fattes vedtak om tiltak. Barneverntjenesten prioriterer også å utarbeide undersøkelsesrapport i saker som henlegges fordi foreldrene ikke ønsker tiltak, men der barneverntjenesten egentlig har tilbudt eller ment at det foreligger et behov for tiltak20. Det fremgår i de fleste tilfeller ikke tydelig av dokumentasjonen hvor lang tid barneverntjenesten har brukt på å behandle en undersøkelsessak. Barneverntjenesten rapporterer også på dette punktet hvert kvartal til fylkesmannen. Som tabellen under viser, hadde barneverntjenesten i Lenvik kommune i 2009 en vesentlig høyere andel fristbrudd for gjennomføring av undersøkelser: fristbrudd i 28,4 % av sakene, mot 12,2 % i fylket og 17,5 % i landet. Andelen fristbrudd i 2009 var også vesentlig høyere enn i 2007 og 2008 i Lenvik:

Tabell 5: Fristbrudd. Gjennomføring undersøkelser. Barneverntjenesten. Lenvik 21

Lenvik Troms fylke Hele landet 2007 2008 2009 2009 2009 Fristbrudd undersøkelser (3 mnd) 18,8 % 18,4 % 28,4 % 12,2 % 17,5 %

Hittil i år (pr. 10. juni) har andelen fristbrudd ved gjennomføring av undersøkelser vært på 12,4 % (12 av 97 saker) i Lenvik kommune. Når det gjelder varigheten på fristbruddene, fordeler de seg slik:

Tabell 6: Varighet på fristbrudd. Gjennomføring undersøkelser. Barneverntjenesten. Lenvik Varighet fristbrudd hittil i år (pr. 10.6.10) 1-5 dager 6-15 dager 16-30 31-60 dager Fristbrudd i antall saker 6 1 4 1

Virksomhetsleder opplyser at fristbruddene hovedsakelig skyldes sykemelding på meldings-/ undersøkelsesteamet. I 2009 økte dessuten antallet meldinger med 32 % sammenliknet med 2008 (51 flere meldinger i 2009 enn i 2008). Barneverntjenesten er sårbar for sykemeldinger, da det er vanskelig å få noen som kan stille som vikar. Stort arbeidspress på de andre teamene, og hensynet til myndighetskrav også på deres områder, gjør det vanskelig å foreta overflyttinger mellom teamene ved sykemeldinger. I tillegg til sykemelding, er det også andre faktorer som kan medføre fristbrudd. Etter at en bekymring er meldt, skal det gjennomføres en samtale med de foresatte, og i enkelte tilfeller kan det være vanskelig å få disse til å stille. Dette kan slå spesielt ut på statistikken i en sak med stort barneantall, fordi hvert enkelt barn i en familie teller som èn (noe som innebærer at tallene på fristbrudd ikke sier noe om hvor mange familier som berøres av fristbruddet). I andre tilfeller kan det oppstå fristbrudd som en følge av at det kan det ta tid å få innhentet informasjon fra samarbeidsinstansene.

20 I de saker som barneverntjenesten henlegger, og hvor verken denne eller foreldrene opplever at det er behov for tiltak, brukes det ikke tid på undersøkelsesrapport, men forsøker heller i henleggelsesbrevet å gjøre en oppsummering på at det ikke foreligger behov for/ønske om tiltak. 21 Som fotnote 19


Side:

18

For å få ned saksbehandlingstiden, ble det i 2009 gjort organisatoriske grep i barneverntjenesten, med en endring fra to til tre team. I tillegg er det stort fokus på gjennomgang av saker og overholdelse av frister i teammøtene. Det er våren 2010 satt inn en vikar for å avhjelpe situasjonen, samt kommet en ny medarbeider som følge av utvidelsen av vertskommunesamarbeidet. Man kan imidlertid ikke stille like store krav til effektivitet i opplæringsperioden. Virksomhetsleder understreker at barneverntjenesten har svært mange arbeidsoppgaver og myndighetskrav som skal følges opp, og at tjenesten til tross for stor saksmengde har et system som stort sett sikrer at lovkrav følges. Målet er å ikke ha noen fristbrudd, men ifølge virksomhetsleder kan det diskuteres hvor realistisk det er å nå dette målet. Som nevnt i kapittel 5.2 har medarbeiderne i barneverntjenesten i Lenvik i 2009 flere meldinger pr. stilling (12,4) enn både fylkes- (8,9) og landsgjennomsnittet (7,4). Tallene viser videre at Lenvik i 2009 også hadde flere undersøkelser pr. stilling (9,7) enn fylkes- (7,5) og landsgjennomsnittet (6,1). Virksomhetsleder understreker at de får det til å gå rundt fordi tjenesten drives veldig effektivt, takket være et stabilt personale med god rutine og erfaring. Hun uttaler videre at tjenesten imidlertid ikke vil tåle en eventuell ny runde med nedskjæringer, fordi den i dag drives på et minimum.

Tilbakemelding til melder

Virksomhetsleder opplyser at barneverntjenesten har rutiner på at det skal gis tilbakemelding til offentlig melder både ved mottak av melding og avslutning av undersøkelse, og det er utarbeidet maler til dette formålet; ”Tilbakemelding til offentlig melder” og ”Tilbakemelding til offentlig melder etter endt undersøkelse […]”. Malene ble oppdatert i 2009 etter en lovendring som medførte at offentlige meldere skal ha mer informasjon i tilbakemeldingen. I tillegg finnes malen ”Tilbakemelding til privat melder”. Gjennomgangen av dokumentasjonen, samt tilbakemeldinger i spørreundersøkelsen, indikerer imidlertid at det ikke alltid gis skriftlig tilbakemelding til melder.

7.2 Revisors vurderinger

Dokumentasjonen i saksmappa er utydelig mht om en henvendelse er registrert og behandlet som en melding eller som en saksopplysning, og mht til tidspunktet for behandling av de fleste innkomne bekymringsmeldingene som inngår i revisjonens undersøkelse. Dette gir et usikkert grunnlag for vurdering av om behandlingsfristen på èn uke i henhold til bvl § 4-2 er overholdt. Imidlertid legger revisjonen til grunn barneverntjenestens statistikk på fristbrudd som innrapporteres til fylkesmannen, og vurderer at barneverntjenesten i Lenvik delvis oppfyller kravet om at innkomne meldinger skal gjennomgås og vurderes senest innen èn uke, jf. bvl § 4-2. Også for gjennomføring av undersøkelser og vurdering av behov for tiltak, er dokumentasjonen i de fleste saksmappene utydelig mht ferdigbehandlingstidspunkt. Til tross for denne usikkerheten, men på grunnlag av barneverntjenestens statistikk på fristbrudd som innrapporteres til fylkesmannen, vurderer revisjonen at barneverntjenesten i Lenvik delvis oppfyller kravet om å gjennomføre undersøkelser innen tre måneder, jf. bvl § 4-3 jf. § 6-9. Også kravet om tilbakemelding til melder etter bvl § 6-7 a vurderes som delvis oppfylt, da det i flere tilfeller ikke foreligger dokumentasjon som viser at slik tilbakemelding er gitt.


Side:

19

8 VEDTAK OM HJELPETILTAK OG TILTAKSPLANER

8.1 Revisors funn

Vedtak om hjelpetiltak

Barneverntjenesten i Lenvik har egne vedtaksmaler som er lagret i saksbehandlings- og fagsystemet Familia. Når et vedtak om hjelpetiltak fattes, utarbeides også underretningen ”Melding om enkeltvedtak”, som sendes til de foresatte. Revisjonens gjennomgang av mappene viste at samtlige av de undersøkte vedtakene (24 av 24) inneholder en begrunnelse, og begrunnelsen er gitt samtidig som vedtaket er fattet. Begrunnelsen viser til de regler som vedtaket bygger på, samt til de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Samtlige meldinger om vedtak inneholder også informasjon om klageadgang, og med ett unntak der det er brukt annen vedtaksmal, inneholder disse også informasjon om klagefrist og klageinstans. Alle viser imidlertid til ”siste side” (vedlegg) for nærmere informasjon22. Vedlegget inneholder blant annet informasjon om nærmere fremgangsmåte ved klage, og retten etter fvl § 18, jfr. § 19 til å se sakens dokumenter23. Virksomhetsleder opplyser at barneverntjenesten i Lenvik har et system for å sikre nødvendig oppfølging og dokumentasjon. I forbindelse med teammøter for hjelpetiltaksteamet, sjekker virksomhetsleder blant annet at adresse stemmer i hver enkelt sak, at det foreligger gyldig vedtak og tiltaksplan, samt at tiltakslisten er korrekt.

22 Tittel på vedlegget: ”Framgangsmåte ved klage over administrativt vedtak fattet i henhold til lov om barneverntjenester §***” 23 Vedlegget lå ikke ved i alle saksmappene, men ifølge virksomhetsleder skrives dette ut sammen med originalt vedtak, og er av praktiske hensyn ikke kopiert opp og lagt i saksmappa.

Forvaltningsloven

• § 24: Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelse samtidig med at vedtaket treffes.

• § 25: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre partene kjenner reglene og i begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på.

• § 27: Begrunnelsen gjengis i underretningen. I underretningen skal videre opplyses om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter § 18, jfr § 19 til å se sakens dokumenter.

Barnevernsloven § 4-5: Når hjelpetiltak vedtas, skal barnevernstjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barnevernstjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Q-1104 B – Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneve rntjenesten – en veileder

• Tiltaksplan skal foreligge samtidig med vedtaket

• Det skal kun være èn tiltaksplan pr. barn

• Tiltaksplanen bør inneholde situasjonsbeskrivelse, målbeskrivelse, tiltaksbeskrivelse, tidsperspektiv og evaluering


Side:

20

Tiltaksplaner

Det er utarbeidet tiltaksplan for samtlige barn (24 av 24). Det foreligger én tiltaksplan pr. barn, også i saker der det er fattet flere vedtak om ulike hjelpetiltak. Samtlige tiltaksplaner mangler datering for når planen er utarbeidet24. Samtlige tiltaksplaner er tidsavgrenset. I noen tilfeller er det noe overlapp mellom tiltaksplaner når det gjelder tidsavgrensning, fordi ny plan er utarbeidet før den foregående har gått ut. Enkelte av disse planene er merket ”utgått”, slik at det er enkelt å se hvilken plan som er gjeldende. I ca 1/3 av tilfellene fremgår det at vedtaket er fattet senere enn aktuell tiltaksperiode; f.eks var et vedtak fattet 20.9.2009, mens tiltaket er avgrenset til å gjelde i perioden 1.9.2009 - 3.7.2010 i tiltaksplanen. Ifølge virksomhetsleder iverksettes tiltak i enkelte tilfeller før vedtaket er fattet, fordi man ikke har fått tid til å gjøre ferdig det skriftlige arbeidet. Selv om det ikke bør være slik, understreker virksomhetsleder at det samtidig blir feil hvis et barn skal måtte vente på et tiltak som kan startes opp mens saksbehandler finner tid til skrivearbeidet. I tre tilfeller er ikke tiltaksplanen helt oppdatert; det fremgår f.eks av ett vedtak at tiltaket var utvidet fra 50 % til 100 %, uten at dette gjenspeiles i tiltaksplanen. Revisjonen fant at 21 av 24 tiltaksplaner inneholder en beskrivelse av barnets situasjon og behov. I de tre resterende planene er det vist til vedtakene for en situasjonsbeskrivelse, og de aktuelle vedtakene inneholder en slik beskrivelse. Samtlige tiltaksplaner inneholder en målbeskrivelse og en tiltaksbeskrivelse. Når det gjelder sistnevnte, er beskrivelsen i enkelte tilfeller noe kortfattet eller upresis, f.eks beskrives tiltaket ”besøkshjem”, mens det ikke er angitt hvor ofte barnet skal i besøkshjem.

Oppfølging og evaluering

Generelt inneholder mappene dokumentasjon på at det jevnlig avholdes møter/telefonmøter25 (dato planlagt i tiltaksplan, møteinnkallinger, referat). Underveisevaluering av tiltak er ofte listet opp som tema i møtene. Ifølge virksomhetsleder vil hyppigheten av evalueringene avhenge av type sak, da noen saker krever mer oppfølging enn andre. Virksomhetsleder opplyser videre at hun holder kontroll på om det gjennomføres evalueringer hyppig nok i forhold til problematikken i den enkelte sak. Revisjonen fant ett brev fra et besøkshjem som etterlyser bedre oppfølging fra barneverntjenesten, og det foreligger dokumentasjon som viser at barneverntjenesten har fulgt dette opp umiddelbart etter at brevet ble mottatt. Revisor har undersøkt om det er tidfestet i tiltaksplanene når evalueringen er planlagt gjennomført, og om det eventuelt har vært gjennomført tidligere evalueringer. Fem av 24 tilfeller var så nye at det ikke hadde vært aktuelt å gjennomføre noen evaluering på tidspunktet for revisjonens undersøkelse. I fire av disse fem var det satt dato for planlagt evaluering. I de resterende 19 tilfellene fant revisjonen følgende:

• Det var gjort evalueringer i 15 tilfeller. I fem av disse var det ikke satt noen dato for planlagt evaluering i tiltaksplanen.

• I fire tilfeller var det ikke gjennomført noen evaluering til nå, og det var heller ikke tidfestet i tiltaksplanen når evalueringen er planlagt gjennomført26.

Når det gjelder en vurdering av om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er behov for nye tiltak, fremgår det av dokumentasjonen at det er gjort slik vurdering i 13 av 15 saker. Selv om det er foretatt en slik vurdering, fremgår ikke konklusjonen eksplisitt i alle tilfellene.

24 I ett tilfelle hadde en av de foresatte påført dato ved sin underskrift, men denne stemmer ikke nødvendigvis med utarbeidelsesdato. 25 Møter ifm at det er opprettet en sak, evalueringsmøter, ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter. 26 Virksomhetsleder opplyser i høringssvaret at det pga saksbehandlingskapasitet har vært satt en tidsramme i tiltaksplanen, og ikke en dato for evalueringstidspunkt. Revisjonen vil presisere at det i de aktuelle tilfellene det vises til, verken var angitt dato eller tidsramme.


Side:

21

8.2 Revisors vurderinger

Vedtakene om hjelpetiltak er utarbeidet i henhold til kravene i regelverket, jf. fvl §§ 24, 25 og 27. Barneverntjenesten oppfyller kravene til at det kun skal foreligge én tiltaksplan pr. barn, og at planen skal være tidsavgrenset, jf. bvl § 4-5 og anbefalingene i departementets veileder Q-1104 B. Manglende datering av tiltaksplanene gir en viss usikkerhet om når de er skrevet, og dermed en usikkerhet om tiltaksplanen faktisk foreligger samtidig med vedtaket. Tiltaksplanene viser imidlertid til vedtakene, og har et tidsperspektiv med startdato som i hovedsak er likelydende med vedtaksdato. Revisjonen vurderer det slik at tiltaksplanen oppfyller kravene til innhold i Q-1104 B også på dette punktet. Det vurderes imidlertid som en mangel når tiltaksplaner ikke oppdateres i tråd med nytt vedtak, bl.a. ved justeringer (f.eks utvidelser) av eksisterende hjelpetiltak. Når det gjelder tiltaksbeskrivelsen, vurderer revisor det som en mindre mangel at hyppigheten på tiltaket ikke er beskrevet i alle sakene der dette er aktuelt. Det vurderes også som et mindre avvik i tre av de undersøkte sakene at tiltaksplanen mangler særskilt beskrivelse av barnets situasjon og behov, men viser til vedtaket når det gjelder situasjonsbeskrivelse, jf. veilederen Q-1104 B s. 14 og 16. Revisor har i liten grad forutsetninger for å kunne vurdere kvalitet og omfang på oppfølgingen eller hyppigheten på evalueringen, men når barneverntjenesten i Lenvik har et system som skal sikre at evalueringene gjennomføres hyppig nok (ved at virksomhetsleder er inne og kontrollerer dette i den enkelte sak) bidrar dette til etterlevelse av kravet i bvl § 4-5 om oppfølging av barnet og evaluering av tiltaksplanen. Dokumentasjonen i de undersøkte mappene bekrefter etter revisjonens vurdering, at tiltaksplanene faktisk evalueres slik bvl § 4-5 krever. Det vurderes imidlertid som en mangel at det i flere saker framkommer lite eksplisitt av dokumentasjonen hvilke vurderinger som gjøres av barnets situasjon og hvorvidt tiltaket fungerer etter hensikten, eventuelt om det er behov for nye tiltak.

9 BARNEVERNTJENESTENS INTERNKONTROLL

Barnevernloven § 2-1, andre ledd: Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Forskrift om internkontroll for kommunenes oppgaver etter lov om barneverntjenester

• § 4 Innholdet i internkontrollen: Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barnverntjenester.

I forskriften er det listet opp flere konkrete punkter (a – h) om hva internkontroll innebærer for kommunen. Disse gjengis i tabellen under (kapittel 9.1).

• § 5 Dokumentasjon: Internkontrollen må kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av barneverntjenestens størrelse, aktiviteter og risikoforhold.


Side:

22

9.1 Revisors funn Barneverntjenesten i Lenvik har gjennom barnevernsforumet i Midt-Troms27, utarbeidet en egen internkontrollhåndbok. Denne er bygd opp etter veilederen ”Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene”, samt forskrift om internkontroll etter barnevernloven. Håndboka inneholder rutinebeskrivelser og andre vedlegg etter anbefaling fra veilederen. Tabell 7 gjengir kravene i forskriftens § 4, dokumentasjon i internkontrollhåndboka som er relevant i forhold til forskriftskravene, samt noen kommentarer. Tabell 7: Gjennomgang av internkontrollhåndbok. Barneverntjenesten Lenvik.

Revisjonskriterier: Internkontroll innebærer at kommunen bl.a skal:

Dokumentert i IK-håndboka/kommentarer Krav oppfylt

a) beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt

- Organisasjonskart, oversikt over ansatte - Delegasjonsmyndighet, årsrapport - Handlingsprogram, handlingsprogram arbeidsmiljø,

handlingsprogram faglige satsingsområder - Manglet noe oppdatering, virksomhetsleder hadde i forkant

av gjennomgangen informert revisjonen om dette

JA

b) sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten

- Beskrivelser av hvordan man skal sikre tilgang, oppdatering og opplæring til aktuelt lovverk - Oversikt over relevante lover og forskrifter - Informasjon om tilgang til rettskildebasen Barnevernsrett

JA

c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestens internkontroll

- Kompetanse og kompetansebehov kartlegges i skjema, tema i medarbeidersamtaler som gjennomføres 2 ganger pr. år, finnes mal for medarbeidersamtaler - Ansatte har vært med på å utarbeide internkontrollhåndboka,

og tas med på revidering av denne 1 gang pr. år - Nytilsatte får en innføring i håndboka jf. opplæringsplan - Håndboka foreligger i perm, og er tilgjengelig for alle ansatte - Stillingsbeskrivelser

JA

d) sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes

- Oversikt over faste møter/planleggingsdager/ medarbeider-samtaler, som ukentlige teammøter, månedlige personalmøter - Spørreskjema for tilbakemelding fra oppdragstakere - Jevnlig gjennomgang av tilbakemelding/innkomne skjema

JA

e) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten

- Systematisering av tilbakemeldinger fra barn og foreldre gjennom tilbakemeldingsskjema - Årlig innkalling av aktuelle samarbeidspartnere - Brukerundersøkelser hvert 5. år

JA

f) skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav

Oversikt over myndighetskrav, fokus på tidsfrister og fremdrift i ukentlige teammøter, møte med alle ansatte ifm halvårsrapportering til fylkesmannen for å kartlegge og registrere eventuelle avvik

JA

g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen

Det er utarbeidet avviksskjema for å kartlegge brudd på myndighetskrav, hvilke tiltak som skal iverksettes for å hindre nye brudd, og tidspunkt for evaluering av effekt av iverksatte tiltak

JA

h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten

- Barneverntjenesten skal foreta en årlig evaluering/revidering av håndboka. Det er laget en oversikt over tidspunkt for oppfølging og kontroll for § 4, 2. ledd, bokstav a-g, samt eget kontrollskjema/ avviksskjema for § 4, 2. ledd, bokstav h - Det er registrert noen avvik i kontrollskjemaet

JA

27 Barnevernfaglig samarbeidsforum for kommunene i Midt-Troms.


Side:

23

I håndboka er det for øvrig angitt hvem som er ansvarlig for hvert ”sjekkpunkt” i tabell 7, bokstav a-h. Det fremgår av dokumentasjonen at deler av håndboka er oppdatert i juni 2009, og at hele håndboka skal revideres innen 31.3.2010. Virksomhetsleder opplyser at barnevernsforumet i fellesskap skal ha et større arbeid med internkontrollen og gjennomføre en felles evaluering av den, i tillegg til den oppfølgingen som hun selv står for. Revisjonen har i etterkant av gjennomgangen fått opplyst at internkontrollhåndboka forelå i ferdig oppdatert versjon i mai 2010.

9.2 Revisors vurdering

Internkontrollen skal sikre at kommunen utfører oppgavene i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Arbeidet med internkontrollen skal være et pågående arbeid hele tiden. Revisjonen ser det som positivt at barneverntjenesten i Lenvik kommune gjennom barnevernsforumet har hatt et ekstra fokus på arbeidet med internkontroll. Dette har medvirket til at kommunens internkontroll i barneverntjenesten oppfyller kravene i barnevernloven § 2-1, annet ledd. Innholdet i internkontrollsystemet vurderes å være i tråd med internkontrollforskriften § 4, bokstav a til h. Barneverntjenestens bruk av avviksskjema for å holde oversikt over hvilke deler av internkontroll-håndboka som må oppdateres, viser at internkontrollen er et arbeid som pågår hele tiden. Revisjonen vurderer også at internkontrollen er godt dokumentert, at den i hovedsak holdes oppdatert, er tilgjengelig og samlet oppfyller kravene i internkontrollforskriften § 5.

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

o Har kommunen et tilfredsstillende system for foreby ggende arbeid innenfor barnevern? Revisjonen vurderer det slik at Lenvik kommune i hovedsak har et tilfredsstillende system for forebyggende barnevern. Dette begrunnes i følgende:

• Gjennom arbeidet som gjøres av barneverntjenesten, helsesøstertjenesten, PPT, barnehager og skoler, frivillige organisasjoner med flere, og gjennom det arbeidet som er planlagt gjennom blant annet de tverrfaglige møtene, forebygger kommunen omsorgssvikt og andre problemer blant barn og unge.

• Barneverntjenesten deltar i kommunal planleggingsvirksomhet og samarbeidsorganer.

Forbedringsmuligheter ser primært ut til å knytte seg til at skoler og barnehager ønsker mer støtte/informasjon om samarbeid med barneverntjenesten om forebyggende arbeid, samt mer informasjon om barn i hjelpetiltak og om meldte bekymringer. Rutinene for hva som skal meldes av bekymringer til barneverntjenesten, og hvordan dette skal gjøres, kan også forbedres. Et annet forbedringsområde er forankring av arbeidet med forebyggende barnevern i et overordnet planverk. Selv om det tverrfaglige samarbeidet om forebyggende arbeid gjennom prosjektene ”Unik i Lenvik” og ”Sjumilssteget” er satt mer i system, og Lenvik kommunes forebyggende arbeid omtales i noe av det eksisterende planverket, er ikke det forebyggende arbeidet forankret i én overordnet plan, slik det anbefales i rundskriv Q-16/2007 og rundskriv Q-25/2005. En overordnet plan for forebyggende barnevern vil kunne bidra til økt fokus på og bevissthet om betydningen av tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, også etter at prosjektene ”Unik i Lenvik” og ”Sjumilssteget” avsluttes. Dette vil videre kunne bidra til å sikre at det settes av ressurser til dette arbeidet, samt forplikte instansene til å delta. I tillegg vil en slik plan være nyttig med tanke på å koordinere innsatsen, noe som er spesielt viktig når det er så mange instanser som er direkte eller indirekte involvert i arbeidet med forebyggende barnevern. Gjennom dette kan tiltakene innrettes slik at man når så mange som mulig, samtidig som ressursinnsatsen utnyttes bedre.


Side:

24

o Er behandlingen av innkomne meldinger i tråd med kr av i regelverket? Behandlingen av innkomne meldinger er delvis i tråd med kravene i regelverket. I 2009 var imidlertid andelen fristbrudd for gjennomgang av bekymringsmeldinger og gjennomføring av undersøkelser betydelig høyere i Lenvik kommune enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til tross for utarbeidede rutiner og fokus på overholdelse av myndighetskrav, har barneverntjenesten fortsatt en utfordring knyttet til overholdelse av frister. Antall bekymringsmeldinger har steget betraktelig i Lenvik den siste tiden, og det vurderes som positivt at det er satt i verk tiltak for å få ned fristbruddene. Hvis andelen fristbrudd vedvarer, kan det være hensiktsmessig å vurdere barneverntjenestens bemanningssituasjon, sett i lys av at barneverntjenesten i Lenvik både hadde flere meldinger og flere undersøkelser pr. stilling enn både fylkes- og landsgjennomsnittet, jf. BLD’s oversikt for 2009. Det kan også være hensiktsmessig for barneverntjenesten å vurdere om den nye teamorganiseringen fungerer optimalt, eller om eventuelle justeringer kan bidra til å gjøre tjenesten mindre sårbar ved sykemeldinger.

Det fremgår ikke av dokumentasjonen i alle aktuelle tilfeller at det er gitt tilbakemelding til den som har meldt en bekymring.

Det foreligger ikke undersøkelsesrapporter i alle saker der barneverntjenesten beslutter å følge opp en melding med en undersøkelse. Dette innebærer at funn, vurderinger og konklusjon i forbindelse med undersøkelser ikke er tilstrekkelig dokumentert.

o Er vedtak om hjelpetiltak og tiltaksplaner utarbeid et i tråd med kravene i regelverket? Vedtakene om hjelpetiltak er utarbeidet i tråd med krav i regelverket. Tiltaksplanene er i hovedsak utarbeidet i tråd med krav i regelverk og veileder, med følgende forbedringsmuligheter: For det første mangler planene dato for ferdigstillelse, noe som gir en viss usikkerhet mht hvilken plan som er gjeldende. En annen forbedringsmulighet er tiltaksplanens beskrivelse av barnets situasjon og behov, som er viktig for å tydeliggjøre hvilke forhold tiltakene skal rettes mot, og om det er sammenheng mellom mål og situasjonsbeskrivelse28. I tillegg kan tiltaksplanene forbedres med oppdatering i samsvar med nye vedtak og justeringer av eksisterende hjelpetiltak. Et siste forbedringsområde er tidfesting av planlagt evaluering, og dokumentasjon av evalueringen for å synliggjøre mer eksplisitt hvorvidt tiltaket vurderes å fungere etter hensikten, eventuelt om det er behov for nye tiltak.

o Har barneverntjenesten internkontroll i henhold til kravene i regelverket? Revisjonens undersøkelse viser at barneverntjenesten har et internkontrollsystem som oppfyller kravene i regelverket.

12 HØRING

Rapport ble sendt på høring til Lenvik kommune, v/rådmann Margrethe Hagerupsen, 13. juli med høringsfrist 9. august. På grunn av ferieavvikling ble høringsfristen forlenget til 23. august. Revisjonen mottok høringssvar 16. august. Forord, sammendrag og revisjonens anbefalinger er innarbeidet etter høringen. Faktafeil i høringsutkastet er rettet opp. Enkelte andre kommentarer fra høringssvaret er også innarbeidet i selve rapporten der dette har vært naturlig, og da med henvisning i fotnote. Hele høringssvaret gjengis her:

28 Jf. veilederen Q-1104 B, s. 14 og s. 16.


Side:

25

Kommentarer fra rådmannen:

Det vises til tilsendt høringsutkast til rapport fra forvaltningsrevisjonsprosjektet forebygging og saksbehandling

i barnevernstjenesten.

Jeg vil først benytte anledningen til å takke for utsettelsen på tilbakemelding som jeg ble innvilget.

Jeg har, i tillegg til meg selv, bedt leder av barnevernstjenesten Bente Johnsen Karlsen lese gjennom

høringsutkastet. Hun har gitt noen kommentarer som følger vedlagt denne e-posten.

Ut fra mitt ståsted finner jeg ingen feil i deres beskrivelse av sakens faktum og når det gjelder kommentarer til

revisors vurderinger og rapporten i sin helhet viser jeg til barnevernsleders kommentarer.

Jeg takker igjen for ryddig og godt samarbeid med revisjonen.

Kommentarer fra virksomhetsleder for barneverntjenesten:

Virksomhetsleder for barneverntjenesten har følgende kommentarer til punkt. 11, oppsummering og

konklusjon” .

Informasjon til barnehager og skoler:

Barneverntjenesten samarbeider med barnehager og skoler i forbindelse med undersøkelser, oppfølging av

hjelpetiltak som f.eks dekning barnehage, leksehjelp og/eller deltakelse i ansvarsgrupper. I tillegg har

barneverntjenesten v/virksomhetsleder med jevne mellomrom gitt tilbud om å komme på personalmøter i

barnehager og på skoler for å informere om barneverntjenestens arbeidsområde, med spesielt fokus på

meldeplikt, krav til bekymringsmeldinger etc. I denne kontakten er både skoler og barnehager blitt oppfordret

til å kontakte barneverntjenestens for råd og veiledning, gjerne med anonyme saker, for å få en tilbakemelding

på om bekymringen er av en slik art at den bør meldes, event. om det er flere grep skolen/barnehagen burde

gjøre før en går til det skritt å melde. Barneverntjenesten opplever at barnehager og skoler i liten grad benytter

seg av denne muligheten. En del barnehager og skoler har benyttet seg av tilbudet om informasjon på

personalmøter, og da er det fulgt opp fra barneverntjenestens side. I tillegg har barneverntjenesten

v/virksomhetsleder vært i nettverksmøtene til både skoler og barnehager i forhold til tema for samarbeid.

Virksomhetsleder ved barneverntjenesten er noe overrasket over tilbakemelding om mangelfull informasjon

som fremkommer i spørreundersøkelse for skole og barnehager, men har tatt dette til etterretning. Det er i juni

2010 sendt ut tilbud til alle skoler og barnehager om ny informasjonsrunde på personalmøter høsten 2010.

Foreløpig har 1 skole gitt tilbakemelding om at de ønsker et slikt tilbud.

Barneverntjenesten vil videre forutsette at skolene og barnehagene selv utarbeider rutinebeskrivelser for

håndtering av bekymringer som oppstår, men vil kunne gi informasjon og råd/veiledning i den forbindelse.

Barneverntjenesten har videre tro på at systemet for tverrfaglige møter vil gi økt kunnskap og skape større

trygghet hos samarbeidspartnere i forhold til barneverntjenestens arbeidsområde og hvordan

barneverntjenesten jobber.

Tilbakemelding til offentlig melder:

Barneverntjenesten har alltid hatt en plikt til å gi tilbakemelding til offentlige meldere om mottak av meldinger,

og dette vurderes også tidligere å være fulgt opp. Ny lovendring har imidlertid medført at offentlige meldere nå

skal ha mer informasjon i tilbakemelding, og det er maler i h.h.t denne lovendringen som er oppdatert i 2009.

Det er innfelt i rutiner at det skal gis tilbakemelding til offentlig melder både ved mottak av melding og

avslutning av undersøkelse.

Barneverntjenesten har i saksbehandlingssystemet en god oversikt over dato for mottak av melding, konklusjon

melding, start undersøkelse, avslutning undersøkelse og iverksetting og avslutning av hjelpetiltak. Dette skal

også fremkomme i undersøkelsesrapportene. På grunn av stor saksmengde har barneverntjenesten i noen

saker valgt å ikke skrive undersøkelsesrapport etter avsluttet undersøkelse, men i stedet gitt en kort

oppsummering av vurdering og konklusjon i brev til parter hvor det fremkommer at undersøkelsen er henlagt.


Side:

26

Barneverntjenesten ser at den informasjonen som da ligger i saksbehandlingssystemet på data ikke

nødvendigvis fremkommer like tydelig i barnets saksmappe. Det vil nå bli innført rutine om at det skal lages

undersøkelsesrapport i alle saker slik at denne dokumentasjonen blir tydeligere.

Tiltaksplaner:

Barneverntjenesten har etter revisjon av saksmappene foretatt endringer i mal for tiltaksplan. Det fremkommer

nå hvilken dato planen er utarbeidet, samt dato for når partene har underskrevet avtalen. Dette kommer i

tillegg til at det er et eget punkt i forhold til tiltaksplanens varighet ( fra-til).

Mangelfull beskrivelse av barnets situasjon og behov i tiltaksplanen anses som oppfylt fra 01.01.09 da

kommunen tok i bruk nytt saksbehandlingssystem. Tiltaksplanen skal oppdateres i tråd med nye vedtak, samt

endring i eksisterende tiltak. Eventuelle avvik fra dette skyldes at man ikke har hatt kapasitet til å få utført

endringene. Det er ukentlig oppfølging av alle myndighetskrav på dette området også, og behov for endringer

blir registrert og tatt tak i så snart som det lar seg gjøre.

Barneverntjenesten har ikke kunne sette dato for evaluering i tiltaksplanen, da det grunnet

saksbehandlingskapasitet har vært vanskelig å forutsi om evaluering den aktuelle datoen har latt seg

gjennomføre. Det har derfor vært satt en tidsramme for evaluering, dvs. at tiltaket skal evalueres innen en gitt

dato. Det som fremkommer i evalueringsmøtene er dokumentert gjennom referat fra disse møtene. Dersom det

fremkommer endringer i tiltaket som følge av evalueringen skal det følges opp gjennom endret vedtak og ny

tiltaksplan. I den grad tiltaket fortsetter uendret fremkommer dette i referatet, og det gjeldende vedtak og

tiltaksplan blir fortsatt gjeldende.

13 ANBEFALINGER

I høringssvaret fremgår det at barneverntjenesten allerede har innført endringer som en følge av revisjonens gjennomgang: Mal for tiltaksplan har fått utarbeidelsesdato, og det er innført rutine om at det skal lages undersøkelsesrapport i alle saker. I tillegg har barneverntjenesten henvendt seg til barnehagene og skolene for å imøtekomme deres informasjonsbehov. På bakgrunn av forvaltningsrevisjon av barneverntjenesten i Lenvik kommune, hvor det også er forutsatt at endringene som er beskrevet i høringssvaret er gjennomført, gir revisjonen følgende anbefalinger: • Lenvik kommune bør forankre arbeidet med forebyggende barnevern i et overordnet planverk. • Lenvik kommune bør sikre at barnehagene og skolene har tilfredsstillende rutiner, herunder

skriftlige retningslinjer, for hvordan de skal håndtere bekymringer. • Barneverntjenesten i Lenvik kommune bør sikre at det gis tilbakemelding til den som har meldt en

bekymring. • Barneverntjenesten i Lenvik kommune bør sikre at det fremgår tydelig av dokumentasjonen at det

er gjort en vurdering av om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak. • Som det fremgår av høringssvaret, er kapasitetsproblemer hos barneverntjenesten årsaken til

flere av manglene som revisjonen har påpekt. Dette gjelder manglende oppdateringer av tiltaksplanen, samt manglene angivelse av planlagt dato (ev. tidsramme) for evaluering. I tillegg oppgis det at barneverntjenesten i noen saker har valgt å ikke skrive undersøkelsesrapport på grunn av stor saksmengde. På bakgrunn av dette - sett i lys av at barneverntjenesten i Lenvik ligger over snittet i fylket og landet når det gjelder antall meldinger og antall undersøkelser pr. stilling - samt økningen i antall bekymringsmeldinger og antall fristbrudd, bør Lenvik kommune vurdere om kommunens barneverntjeneste er tilstrekkelig bemannet.


Side:

27

14 REFERANSER

• Lov av 17.7.1992 om barneverntjenester (barnevernloven)

• Lov av 10.2.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

• Forskrift av 14.12.2005 om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester (internkontrollforskriften). Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet

• NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge, rundskriv. Barne- og likestillingsdepartementet m.fl.

• Q-25 /2005 Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier, rundskriv. Barne- og familiedepartementet

• Q-11/2005 Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene – en veileder. Barne- og likestillings-departementet

• Q-11/2004 B Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder. Barne- og likestillingsdepartementet

• Barneverntjenestens interne rutinebeskrivelser, Lenvik kommune

• Statistikk fra barneverntjenesten i Lenvik; fristbrudd ved gjennomgang av meldinger, fristbrudd ved gjennomføring av undersøkelser

• Kommuneplan for Lenvik 2007-2019, ”Sammen skaper vi tiltak og trivsel”

• Lenvik kommune; Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2014

• Lenvik kommune; Handlingsplan for psykisk helse – rullering, gjeldende for perioden 2009 – 2012 • Status i det kommunale barnevernet 2009,

www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2009/status-i-det-kommunale-barnevernet

Documents

Lenvik Rapport barnevern ENDELIG mistrivsel, utviklingsavvik og antisosial atferd. PPT er i opplæringslova gitt et særlig ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å tilrettelegge